Fra «uro i magen» til handling og tiltak.

Transkript

1 Fra «uro i magen» til handling og tiltak. Plan for samarbeid mellom barnehagene og barneverntjenesten i Eidsvoll kommune Veiledningshefte for samarbeid mellom barnevern, kommunale barnehager og ikke-kommunale barnehager. Utarbeidet

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning side Overordnet mål side Målgruppe side Begrepsavklaringer side Barnehagens og barnevernstjenestens mål/ oppgaver side Foreldresamarbeid side Taushetsplikt og samtykke side Opplysningsrett side Opplysningsplikt og meldeplikt side Hva utløser bekymring side Faser i samarbeidet side Tiltaksplan side Barnevernsvakten side Vedlegg til planen side Lovverk side Lov om barnehager side Barnevernlova side Forvaltningslova side Relevante dokumenter side 11 Litteratur og referanselister side 12 2

3 Innledning Bakgrunn for denne kommunale planen er Barne- og likestillingsdepartementet og kunnskapsdepartementets utgivelse av veilederen Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten. Kommunen har de senere årene hatt en rutinebeskrivelse for samarbeidet mellom barnehager og barnevernstjenesten, men det er nå ønskelig å videreutvikle den og få til forpliktende samarbeidsrutiner. I Eidsvoll er de forskjellige planverkene for barnehagene laget gjennom et samarbeid mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager. Prosjektgruppen har denne gangen bestått av to styrere fra ikke-kommunale barnehager, en styrer fra kommunal barnehage, rådgiver i barnehageadministrasjonen og en representant fra barnevernet. De fleste barn går i barnehage en kortere eller lengre periode før de begynner på skolen og tilbringer dermed et stort antall hverdager i barnehagen. Dette setter de barnehageansatte i en særstilling når det gjelder å kunne observere og få opplysninger om barnas omsorgs- og livssituasjon. Barnevernstjenesten hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og bidra til at barn får trygge oppvekstvilkår. For at utsatte barn skal få nødvendig hjelp og oppfølging i dagliglivet, er barnevernet avhengig av at andre instanser sender bekymringsmelding. Det samarbeides både på generelt grunnlag og i oppfølgingen av enkeltbarn. Kontakten mellom de to instansene vil som regel også inkludere foreldresamarbeid. Foreldre og barn skal medvirke i sin egen sak så langt det er mulig. Barnets medvirkning vurderes ut fra alder og modenhet og ut fra hvorvidt barnet er i stand til å ha egne synspunkter og formidle disse. Planen skal være et redskap som gjør det lettere for barnehageansatte å vite hvordan de skal gå fram ved bekymring for et barn. På den måten kan barnevernet og barnehagen sammen bidra til at barnet får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid. Barn som får tidlig hjelp av barnevernet, klarer seg bedre enn de som får hjelp på et senere tidspunkt og kan ofte være avgjørende for senere hjelpetiltak. Planen skal bidra til å heve kompetansen og øke nysgjerrigheten på mulighetene som ligger i et godt samarbeide mellom barnehager og barneverntjenesten. Det skal etableres tverrfaglige rutiner for samarbeidet. Disse rutinene er en del av det ordinære arbeidet og en del av kommunens arbeid med strategi og virksomhetsplaner. Det er spesielt tre tema som er viktige: Barnehagens plikt til å melde ved alvorlig bekymring for et barn. Barnevernstjenestens plikt til å gi tilbakemelding når barnehagen har meldt bekymring. Samarbeid og kommunikasjon mellom barnevernet, barnehagen og foreldre. 1.0 Overordnet mål for planen er å bidra til: At barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg Tidlig innsats for å gi barn stabile og trygge rammer for vekst og utvikling. At helhetlig og koordinert hjelp gis til rett tid og at tiltaket ligger på laveste nivå. At planen skal ha konkrete mål og tiltak som skal følges opp i det daglige arbeidet i virksomhetene. Å tydeliggjøre barnehagens opplysningsplikt til barnevernstjenesten og barnevernets tilbakemeldingsplikt. Planen skal avklare nærmere ansvarsforhold mellom de to instansene og tydeliggjøre oppgavefordelingen. 3

4 2.1 Målgruppe Barn i barnehager. Ansatte som arbeider og er i kontakt med barna. 2.2 Begrepsavklaringer Vold, f eks fysiske overgrep, kan være slag, spark, lugging, klyping, å dra i ørene mm Mishandling, kan være psykisk eller fysisk Overgrep, kan være seksuelle overgrep eller grenseoverskridende atferd Alvorlig omsorgssvikt kan være: * mangler i forhold til barnets behov for materiell og praktisk omsorg, situasjoner der foreldre ikke klarer å dekke barnets behov for psykisk eller følelsesmessig omsorg * barn som lider av livstruende eller alvorlig sykdom eller skade, og hvor foreldre ikke sørger for behandling * at foreldre ikke sørger for at barn med nedsatt funksjonsevne får den oppfølgingen det trenger 2.3 Barnehagens og barnevernstjenestens mål og oppgaver Kommunen har et helhetlig ansvar for det lokale barnehagetilbudet. De har ansvar for at det utarbeides tverrfaglig informasjon, samarbeidsrutiner, kompetansetiltak og møtearenaer som involverer alle barnehagene i kommunen. I det ligger også kommunens oppgaver å gjøre forholdet mellom barnehager og barnevernstjenesten kjent, slik at det fremstår som forpliktende for alle ansatte i barnehagene. Barnehagen skal i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem ivareta barnas behov for omsorg, oppdragelse og læring. Barnehagen skal gi barna mulighet for lek, livsutfoldelse og meningsfylte aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnevernstjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette innebærer at barnevernstjenesten har et sentralt ansvar for å sikre at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. 2.4 Foreldresamarbeid Foreldrene har omsorgsansvaret for barnet og bestemmelsesrett på barnets vegne. Det er foreldrene som har hovedansvaret for barnets oppdragelse. Foreldrene har rett til medvirkning når det gjelder barnehagens innhold og arbeidsmåter. Et godt samarbeid vil kunne virke gjensidig berikende og opplysende, og vil være til støtte for både barnehagen og foreldrene. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Foreldrene må gjøres kjent med personalets generelle taushetsplikt og spesielle opplysningsplikt i forhold til barneverntjenesten. Barnehagen må være lydhør for foreldrenes forventninger og ønsker. Det er særs viktig at det skapes gjensidig forståelse og trygghet mellom barnehagen og hjemmene på dette området. Barnehagen har en viktig oppgave som møtested for barn og småbarnsforeldre som kulturformidlere. Å møte foreldre fra ulike kulturer, både innen det norske samfunnet og fra andre land, krever respekt, lydhørhet og innsikt. Dette forutsetter at personalet er bevisste og tydelige i egen yrkesrolle - og trygge på egen kompetanse. Når barnehagen ser forhold som gir grunnlag for en bekymringsmelding, bør barnehagen orientere foreldrene om at de sender en melding til barneverntjenesten. I de tilfeller der bekymringen er knyttet til at barnet blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep, informeres ikke foreldrene om at det blir sendt melding. Årsaken til at barnehagen i visse 4

5 tilfeller bør unnlate å orientere foreldrene, er dels at dette kan hindre barneverntjenesten å gi nødvendig beskyttelse når forholdet blir gjort kjent for foreldrene, dels at det kan svekke viktige bevis i politiets etterforskning. 3.0 Taushetsplikt og samtykke Alle som arbeider i barnehage eller i barnevernstjenesten er omfattet av regler om taushetsplikt jf. barnehageloven 20 og barnevernloven 6-7 første ledd. Taushetsplikten innebærer et forbud mot å formidle opplysninger til andre, med mindre det finnes unntak som gir plikt eller adgang til likevel å gi opplysningene. Noen forhold opphever taushetsplikten: Samtykke lovbestemt taushetsplikt kan oppheves ved samtykke fra den som har krav på taushet jf forvaltningslovens 13a nr 1. Et slikt samtykke bør være skriftlig og nedfelt i en samtykke- erklæring. Informert samtykke et samtykke gitt med forståelse for hvem som skal få opplysningene og hva opplysningene skal brukes til. Et slikt samtykke opphever taushetsplikten så langt som samtykke rekker. En kan ikke gi flere opplysninger enn det er gitt samtykke til. Et samtykke kan når som helst trekkes helt eller delvis tilbake. Anonymiserte opplysninger lovbestemt taushetsplikt oppheves når personopplysningene er tilstrekkelig anonymisert, jf forvaltningsloven 13a nr 2. Lovbestemte unntak opplysningsplikten til barnevernet er et slikt unntak når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for mishandling i hjemmet eller det befinner seg i en slik alvorlig situasjon som barnevernloven beskriver. Opplysningsrett i visse situasjoner har man rett til å gi opplysninger til andre instanser. Opplysninger til barnevernstjenesten kan bare gis når det er nødvendig for å fremme barnevernstjenestens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. Barnevernstjenesten har også adgang til å gi opplysninger til andre når opplysningene skal brukes til det formål det er innhentet for, blant annet i forbindelse med saksforberedelse, gjennomføring av avgjørelser, oppfølging og kontroll (i en bestemt sak). Andre skole, barnehage m m som er underlagt forvaltningslovens taushetspliktregler kan gi opplysninger til andre forvaltningsorgan dersom slik formidling er nødvendig for at skole, barnehage m m skal kunne løse sine oppgaver. 3.1 Opplysningsrett mulighet for kommunikasjon og samarbeid Barnehagepersonalet har en lovfestet plikt til å være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barneverstjenestens side. Denne oppmerksomhetsplikten gir i seg selv verken rett eller plikt for barnehagen til å gi opplysninger til barnevernstjenesten. Ved å oppfylle sin oppmerksomhetsplikt, kan barnehagen imidlertid bli kjent med forhold som gjør at den må vurdere meldeplikten til barnevernstjenesten inntreffer. 3.2 Opplysningsplikt og meldeplikt mål og hensikt Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For å ivareta denne oppgaven er barnevernet avhengig av at andre som kjenner til barnets situasjon, melder fra til barnevernstjenesten. Opplysningsplikt/meldeplikt er lovpålagt. Når barnevernet mottar en bekymringsmelding som gjelder barn, plikter den å vurdere saken innen en uke og eventuelt følge opp med videre undersøkelser. Hvem har opplysningsplikt til barnevernet? Opplysningsplikten er lovpålagt og gjelder alle som arbeider i offentlig eller private instanser og tjenester der de har omsorg for barn og unge. Dette gjelder også for organisasjoner som utfører tjenester og arbeid for stat, fylkeskommune eller kommune. Opplysningsplikten gjelder også for en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, uavhengig om de arbeider innefor offentlig eller privat sektor. 5

6 Opplysningsplikten er et selvstendig og personlig ansvar og er særlig aktuelt for de som arbeider ved helsestasjoner, sykehus, legekontorer, politiet, barnehager, skoler, sosialkontor, familievernkontor og krisesentre. Når har du meldeplikt? Du har meldeplikt til barnevernstjenesten når du har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsavvik. Dette følger av barnevernloven 6-4. meldeplikten følger også av tilsvarende bestemmelser i andre lover. Meldeplikten innebærer en plikt til å melde fra til den kommunale barnevernstjenesten av eget initiativ ved bekymring eller mistanke om at et barn lever under forhold som nevnt ovenfor. Plikten gjelder også ved pålegg om opplysninger fra barnevernstjenesten eller fylkesnemnda. Når det dreier seg om en plikt innebærer den at enkelte ikke selv kan velge mellom å gi opplysninger eller ikke, dersom vilkårene for meldeplikt er oppfylt. Når vilkårene for meldeplikten er oppfylt skal opplysningene gis videre til barnevernstjenesten umiddelbart. Det er den enkelte ansattes eget ansvar. Barnevernets taushetsplikt og gi tilbake opplysninger til melder Barnevernstjenesten har taushetsplikt etter barnevernloven. Dette gjelder også i forhold til andre offentlige ansatte og andre med meldeplikt til barnevernstjenesten. Det innebærer at barnevernstjenesten ikke uten videre kan gi melderen opplysninger tilbake om saken og om eventuelle tiltak som blir iverksatt for å hjelpe barnet. Barnevernstjenesten skal likevel gi beskjed om at bekymringsmeldingen er mottatt og at den vil bli fulgt opp i henhold til barnevernslovens bestemmelser. Barnevernstjenesten har ellers adgang til å gi opplysninger til andre offentlige myndigheter når dette er nødvendig for å fremme barnevernstjenestens oppgaver overfor barnet. I visse tilfeller kan barnevernstjenesten gi opplysninger til barnets barnehage dersom dette er nødvendig for å gi barnet en tilfresstillende omsorgssituasjon. 3.4 Hva utløser bekymring? Bekymring for at et barn er utsatt for omsorgssvikt fra sine foresatte kan komme fra andre barns foreldre, ansatte eller andre. Bekymringen kan oppstå ut fra: - manglende oppfølging av hygiene, klær, mat, sykdom, oppmøte mm - barnets atferd eller uttalelser - omsorgspersonens atferd eller uttalelser - samspillet mellom omsorgspersonen og barnet - mistanke om rusbruk hos foreldre Hvordan fanger vi opp signaler fra barn med behov for særlig støtte og hvilke prosedyrer følger vi når barnet er oppdaget? Føler du uro i magen? - Når du føler en uro eller en bekymring for et barn i barnehagen, skal du drøfte dette med nærmeste leder og alltid sjekke ut bekymringen før du utelukker den. Barnet vil få det bedre om du gjør noe med bekymringen og uroen i magen. - Så fort du føler bekymring eller uro for et barn, skriv det ned med dato. Ved gjentatte bekymringer, skriv ned hva som gjør deg urolig og i hvor sterk grad og dater nedtegnelsene. - Ta opp bekymringen med pedagogisk leder/styrer. De vurderer om og når og hvem som skal ta kontakt med foreldrene og vurder deretter om barnet skal observeres systematisk over tid. - Evaluer observasjonene og sett inn tiltak. (Det sies ikke mer enn tre måneder til dette arbeidet). - Hvis uroen/bekymringen fremdeles er til stede, be om å få foreldrenes samtykke til å varsle barnevernet. 6

7 - Hvis foresatte ikke samtykker, skal barnehagens personale alltid si fra til foreldrene om at de kommer til å varsle barnevernet (unntatt er mistanke om vold og seksuelle overgrep). Observasjoner og vurdering av barnet gjøres ut fra barnets - følelsesmessige tilstand - evnen til å inngå sosiale relasjoner - intellektuelt nivå - fysiske tilstand - barnets selvfølelse og selvtillit - utviklingsstatus - relasjon til foreldre, personale og andre voksne - omsorgsituasjon (daglig stell, sikkerhet osv) - følelsesmessig kontakt med de andre barna er barnets situasjon i orden fra begge sider? Er barnet i en truet situasjon? - Er det tilgjengelig ressurser i nettverk som kan støtte familien i denne situasjonen? Brukes ressursene? - Hvordan fungerer de foresattes samarbeid med barnet? Ut fra en gjennomgang av bl a disse stikkordene og andre punkter barnehagen setter opp, skal man nå fram til en konklusjon på: god relativt god mindre god dårlig svært dårlig situasjon. Det fine med et slikt verktøy er å kunne arbeide systematisk og fjerne usikkerheten som den enkelte ansatte kan føle overfor et barn de føler uro eller er bekymret for. 3.5 Faser i samarbeidet Meldingsfasen Barnevernstjenesten skal gi den som har sendt melding til barnevernstjenesten tilbakemelding senest 3 uker etter at meldingen er mottatt. Tilbakemelding kan unnlates i tilfeller der meldingen er åpenbart grunnløs, eller andre særlige hensyn taler mot å gi tilbakemelding (bvl. 6-7a). Dersom melder omfattes av bvl. 6-4: barn som blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt skal barnevernet opplyse hvorvidt det er åpnet undersøkelsessak. Barnevernstjenesten skal snarest, og senest innen en uke, gjennomgå meldingen og vurdere om meldingen skal følges opp. Utredningsfasen Barnevernstjenesten har rett og plikt til å åpne en undersøkelsessak dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven. Barnevernstjenestens taushetsplikt er noe strengere en taushetsplikten som gjelder for barnehage og andre tjenester med forvaltningsmessig taushetsplikt (bvl. 6-7). Når barnevernstjenesten har plikt på seg til å innhente opplysninger fra barnehagene, vil barnevernstjenesten måtte gi barnehagen noen konkrete opplysninger om hvorfor. Når barnevernstjenesten har sluttført en undersøkelsessak skal barnehagen få tilbakemelding om dette innen tre uker. Tilbakemeldingen skal inneholde opplysninger om hvorvidt saken er henlagt eller om barnevernstjenesten følger opp saken videre. Tiltaksfasen Dersom undersøkelsen gir grunnlag for å iverksette barnevernstiltak, kan det være nødvendig for barnevernstjenesten å gi opplysninger til og å samarbeide med barnehagen. Hvilke opplysninger det er aktuelt å formidle, vil blant annet avhenge av hvilke tiltak som er eller skal bli iverksatt etter barnevernloven. Barnehagen skal ha relevante opplysninger slik at en sikrer at barnet får et likeverdig barnehagetilbud og en tilfredsstillende omsorgssituasjon. 7

8 4.0 TILTAKSPLAN Er et forpliktende samarbeid mellom barnehage og barnevern. HVA ANSVAR/ HVEM NÅR Tiltak Alle skoler og barnehager har en navngitt saksbehandler som kontaktperson i barneverntjenesten Styrkes med ansatt fra FOT som har kompetanse fra bvt Konsultasjonsteam i Familiens hus Fagleder/ leder av barneverntjenesten Avdelingsleder FOT Avdelingsledere i familiens hus Så fort fordelingen er klar mellom de ansatte i barneverntjenesten September 2012 September 2012 Sende ut oversikt over kontaktpersonene til skoler og barnehager. Sikre info ut til ytre enheter om barnevernstjenestens arbeids- og avsvarsområde. Gi barnehagene/skolene en person de kan drøfte saker anonymt med, eventuelt gi melding til, og /evt avtale møter, være bindeledd, og ha løpende samarbeid. Ved uro / ha en følelse av at noe ikke stemmer Alle ansatte har en selvstendig meldeplikt uavhengig av tjenesteveg Den enkelte ansatte har et ansvar for å ta opp sin bekymring med styrer, men den enkelte ansatte har en egen lovpålagt meldeplikt Snarest. Skrive ned og datere bekymringene hver gang de dukker opp Systematiske observasjoner Samtale mellom pedagogisk leder/ styrer og vurdere bekymring for barnets omsorgssituasjon. Vurdere innholdet i opplysningene, om det er grunnlag for en umiddelbar bekymringsmelding eller om det trengs mer informasjon og avklaring. Dialog bekymringssamtale med foreldrene Pedagogisk leder/styrer Når alvorlig bekymring oppstår Barnehagen og foreldrene blir enige om hvilke tiltak som skal settes inn og når disse skal evalueres. Anonym drøfting med barnevernstjenesten ved behov. Styrer / pedagogisk leder Etter en observasjonsperiode Sette opp tidspunkt for observasjonsperiode. Tilbakemelding til foreldrene etter evaluering av nye tiltak. Samtale med foresatte Styrer/ pedagogisk leder Når en er sikker på at en vil melde / ikke vil melde Referere samtalen. Fylle ut samtykke- erklæringen 8

9 Kontakte barnevernstjenesten skriftlig Styrer eventuelt pedagogisk leder, men det er viktig at den som jobber nærmest barnet og har observert bekymringene er deltaker i utformingen av meldingen Etter avtale med foresatte Bruk meldingsskjema fra barnevernstjenesten Samarbeid i enkeltsaker mellom barnevernstjenesten og barnehager Barnehage, foresatte, barnevernstjenesten Barnevernstjenesten gir tilbakemelding til barnehagen innen 1 mnd etter at saken er meldt Innkaller til møte hvor det opprettes samarbeidsavtale med tiltak etter gitte retningslinjer Løpende samarbeid i enkeltsaker Både barnehage, barnevernstjenesten og foresatte kan ta initiativ til dette Gjennom hele tiltaksperioden Det skrives under på samarbeidsavtale, ha møter, telefonsamtaler, rapporter for å sikre god nok informasjon til at tiltakene kan fungere godt. Årlige oppfølgingsmøter Barnevernstjenesten eller barnehagen innkaller På ettervinteren eller våren Evaluere tiltaket. Se barnets videre behov og eventuelt sette opp nye tiltak for neste barnehageår jf barnevernstjenestens samarbeidsavtaler/ rutine for evaluering av tiltak. Når barn med barnevernstiltak flytter i løpet av året Barnehagen v/ styrer Når oppsigelse av barnehageplass foreligger eller barnehagen får info om flytting Ved bekymring vil styrer gi informasjon om flytting til barnevernet selv om foreldrene sier nei til dette. Det vurderes om det skal holdes avslutningsmøte i de tilfellene samarbeidet med foreldrene er godt. Felles møte for styrere, pedagogiske ledere i kommunale og ikke-kommunale barnehager og barnevernet. Barnehagemyndigheten i samarbeid med barneverntjenesten Hver høst Felles møte med informasjon om barnevernstjenestens arbeidsoppgaver, rutinebeskrivelser og gjennomgang av plan for samarbeidet.. 9

10 Kompetansetiltak for ansatte i barnehagene og barnevernstjenesten. FOT og barnevernstjenesten gir tilbud om informasjon/undervisning til de ansatte: Sårbarhetsfaktorer Melderutiner Råd og veiledning i enkeltsaker Rus Saksgang i barnevernssak, melding og undersøkelse Lov om bv.tj 4-2 Leder / fagansvarlig i barnevernstjenesten En uke etter mottak av melding Avklarer meldingen som skal munne ut i en konklusjon om meldingen skal undersøkes eller henlegges. Lov om bv.tj 6-7, 2.0. Barnevernstjenesten Innen 1 mnd Sender ut brev om at meldingen er mottatt og om den vil bli undersøkt. Ved behov be om utfyllende opplysninger fra melder. Det åpnes en undersøkelsessak Saksbehandler ved barnevernstjenesten Innen 3 mnd I særlige tilfeller kan det brukes 6 måneder Barnevernstjenesten tar først kontakt med foreldre og barn. Senere innhentes det opplysninger hos andre instanser. Saken konkluderes med henleggelse uten tiltak eller det opprettes tiltak etter Lov om barnevernstjenester. Ved mistanke om vold eller incest Den som får mistanken/ styrer i barnehagen Øyeblikkelig Melder barnevernstjenesten uten foreldrenes samtykke for ikke å forverre barnets situasjon, forspille politiets rolle og bevis i saken og barnevernstjenestens tiltak. Barnehagene bør i tillegg utarbeide lokalt tilpassede rutinebeskrivelser av situasjoner knyttet til barnevernet, eks * Hva gjør vi når rusa foreldre henter barnet * Når barn ikke blir hentet * Når barnet blir hentet av personer uten avtale * Når det er mistanke om seksuelle overgrep * Når ansatte blir bedt om å vitne i barnefordelingssaker 10

11 4.2 Barnevernsvakten Øvre Romerike tlf nr Barnevernsvakten er en akutt beredskap på kvelder og helger for kommunene. De skal yte øyeblikkelig hjelp til barn og unge i alderen 0-18 år og deres familier ved: - Omsorgssvikt - Atferdsvansker - Rusproblemer - Kriminalitet - Innbringelse til politiet - Familiekonflikter - Familievold - Mobbing og vold Barnevernsvakten kan bistå med: - Råd og veiledning - Konflikthåndtering ved familiekonflikter - Oppfølging og akuttiltak ved innbringelse til politiet - Tiltak når barn og unge er uten omsorg 5.0 Vedlegg til planen - Skjema: Melding til barnevernstjenesten i Eidsvoll fra annen offentlig instans. - Samarbeidsavtale mellom barnevernstjenesten i Eidsvoll kommune og...barnehage med samtykke- erklæring fra foreldrene. - Rutiner for evaluering av tiltak i barnehager og SFO - Samtykke- erklæring fra foresatte om informasjon fra barnehage til skole 6.0 Lovverk 6.1 Lov om barnehager med forskrifter, deriblant Rammeplan. 1 og 2 omhandler formål og barnehagens innhold. 20 Viser til taushetsplikten i forvaltningsloven 22 første ledd presiserer at barnehagepersonalet i sitt arbeid skal være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernets side. Videre har barnehagen opplysningsplikt til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for omsorgssvikt, eller når et barn har vist alvorlige atferdsvansker. Meldeplikten følger også av 6-4 i barnevernloven. 6.2 Barnevernlova: 1-1: hovedoppgaven er å sikre barn en god oppvekst. 4-1: det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for det enkelte barn 4-2: melding vurderes snarest og innen en uke 4-3: rett og plikt til å undersøke barnets omsorgssituasjon når det er rimelig grunn til å anta at det er foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak 4-4: aktuelle tiltak vurderes opp mot det enkelte barns behov 4-6: i akutte saker kan omsorgsovertakelse skje uten foreldrenes samtykke. 4-12: Fylkesnemda for barnevern og sosiale saker har myndighet til å foreta omsorgsovertakelse uten foreldrenes samtykke. 6-4: Innhenting av opplysninger og andre myndigheters plikt til å gi opplysninger 6-7a:Tilbakemelding til melder etter meldingsgjennomgang og etter endt undersøkelse 6.3 Forvaltningsloven 13b: Taushetsplikt er ikke til hinder for.. Regulering av saksbehandlingen 11

12 6.4 Artikkel 39 i barnekonvensjonen Partene (statene) skal treffe alle egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for enhver form for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet. 7.0 Relevante dokumenter: - Barne- og likestillingsdepartementet, kunnskapsdepartementet: Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barnevernstjenesten - NOU: Det du gjør, gjør det helt. Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge. - Det kongelige barne- og familiedepartement, rundskriv Q-24, mars 2005: Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten. - Barne- og likestillingsdepartementet: En veileder om å snakke med barn i barnevernet. Snakk med meg. - Stortingsmelding 16 Tidlig innsats - Stortingsmelding nr 41, Kvalitet i barnehagen - KS veileder Taushetsplikt og samhandling 12

13 13