Fra «uro i magen» til handling og tiltak.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra «uro i magen» til handling og tiltak."

Transkript

1 Fra «uro i magen» til handling og tiltak. Plan for samarbeid mellom barnehagene og barneverntjenesten i Eidsvoll kommune Veiledningshefte for samarbeid mellom barnevern, kommunale barnehager og ikke-kommunale barnehager. Utarbeidet

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning side Overordnet mål side Målgruppe side Begrepsavklaringer side Barnehagens og barnevernstjenestens mål/ oppgaver side Foreldresamarbeid side Taushetsplikt og samtykke side Opplysningsrett side Opplysningsplikt og meldeplikt side Hva utløser bekymring side Faser i samarbeidet side Tiltaksplan side Barnevernsvakten side Vedlegg til planen side Lovverk side Lov om barnehager side Barnevernlova side Forvaltningslova side Relevante dokumenter side 11 Litteratur og referanselister side 12 2

3 Innledning Bakgrunn for denne kommunale planen er Barne- og likestillingsdepartementet og kunnskapsdepartementets utgivelse av veilederen Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten. Kommunen har de senere årene hatt en rutinebeskrivelse for samarbeidet mellom barnehager og barnevernstjenesten, men det er nå ønskelig å videreutvikle den og få til forpliktende samarbeidsrutiner. I Eidsvoll er de forskjellige planverkene for barnehagene laget gjennom et samarbeid mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager. Prosjektgruppen har denne gangen bestått av to styrere fra ikke-kommunale barnehager, en styrer fra kommunal barnehage, rådgiver i barnehageadministrasjonen og en representant fra barnevernet. De fleste barn går i barnehage en kortere eller lengre periode før de begynner på skolen og tilbringer dermed et stort antall hverdager i barnehagen. Dette setter de barnehageansatte i en særstilling når det gjelder å kunne observere og få opplysninger om barnas omsorgs- og livssituasjon. Barnevernstjenesten hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og bidra til at barn får trygge oppvekstvilkår. For at utsatte barn skal få nødvendig hjelp og oppfølging i dagliglivet, er barnevernet avhengig av at andre instanser sender bekymringsmelding. Det samarbeides både på generelt grunnlag og i oppfølgingen av enkeltbarn. Kontakten mellom de to instansene vil som regel også inkludere foreldresamarbeid. Foreldre og barn skal medvirke i sin egen sak så langt det er mulig. Barnets medvirkning vurderes ut fra alder og modenhet og ut fra hvorvidt barnet er i stand til å ha egne synspunkter og formidle disse. Planen skal være et redskap som gjør det lettere for barnehageansatte å vite hvordan de skal gå fram ved bekymring for et barn. På den måten kan barnevernet og barnehagen sammen bidra til at barnet får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid. Barn som får tidlig hjelp av barnevernet, klarer seg bedre enn de som får hjelp på et senere tidspunkt og kan ofte være avgjørende for senere hjelpetiltak. Planen skal bidra til å heve kompetansen og øke nysgjerrigheten på mulighetene som ligger i et godt samarbeide mellom barnehager og barneverntjenesten. Det skal etableres tverrfaglige rutiner for samarbeidet. Disse rutinene er en del av det ordinære arbeidet og en del av kommunens arbeid med strategi og virksomhetsplaner. Det er spesielt tre tema som er viktige: Barnehagens plikt til å melde ved alvorlig bekymring for et barn. Barnevernstjenestens plikt til å gi tilbakemelding når barnehagen har meldt bekymring. Samarbeid og kommunikasjon mellom barnevernet, barnehagen og foreldre. 1.0 Overordnet mål for planen er å bidra til: At barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg Tidlig innsats for å gi barn stabile og trygge rammer for vekst og utvikling. At helhetlig og koordinert hjelp gis til rett tid og at tiltaket ligger på laveste nivå. At planen skal ha konkrete mål og tiltak som skal følges opp i det daglige arbeidet i virksomhetene. Å tydeliggjøre barnehagens opplysningsplikt til barnevernstjenesten og barnevernets tilbakemeldingsplikt. Planen skal avklare nærmere ansvarsforhold mellom de to instansene og tydeliggjøre oppgavefordelingen. 3

4 2.1 Målgruppe Barn i barnehager. Ansatte som arbeider og er i kontakt med barna. 2.2 Begrepsavklaringer Vold, f eks fysiske overgrep, kan være slag, spark, lugging, klyping, å dra i ørene mm Mishandling, kan være psykisk eller fysisk Overgrep, kan være seksuelle overgrep eller grenseoverskridende atferd Alvorlig omsorgssvikt kan være: * mangler i forhold til barnets behov for materiell og praktisk omsorg, situasjoner der foreldre ikke klarer å dekke barnets behov for psykisk eller følelsesmessig omsorg * barn som lider av livstruende eller alvorlig sykdom eller skade, og hvor foreldre ikke sørger for behandling * at foreldre ikke sørger for at barn med nedsatt funksjonsevne får den oppfølgingen det trenger 2.3 Barnehagens og barnevernstjenestens mål og oppgaver Kommunen har et helhetlig ansvar for det lokale barnehagetilbudet. De har ansvar for at det utarbeides tverrfaglig informasjon, samarbeidsrutiner, kompetansetiltak og møtearenaer som involverer alle barnehagene i kommunen. I det ligger også kommunens oppgaver å gjøre forholdet mellom barnehager og barnevernstjenesten kjent, slik at det fremstår som forpliktende for alle ansatte i barnehagene. Barnehagen skal i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem ivareta barnas behov for omsorg, oppdragelse og læring. Barnehagen skal gi barna mulighet for lek, livsutfoldelse og meningsfylte aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnevernstjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette innebærer at barnevernstjenesten har et sentralt ansvar for å sikre at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. 2.4 Foreldresamarbeid Foreldrene har omsorgsansvaret for barnet og bestemmelsesrett på barnets vegne. Det er foreldrene som har hovedansvaret for barnets oppdragelse. Foreldrene har rett til medvirkning når det gjelder barnehagens innhold og arbeidsmåter. Et godt samarbeid vil kunne virke gjensidig berikende og opplysende, og vil være til støtte for både barnehagen og foreldrene. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Foreldrene må gjøres kjent med personalets generelle taushetsplikt og spesielle opplysningsplikt i forhold til barneverntjenesten. Barnehagen må være lydhør for foreldrenes forventninger og ønsker. Det er særs viktig at det skapes gjensidig forståelse og trygghet mellom barnehagen og hjemmene på dette området. Barnehagen har en viktig oppgave som møtested for barn og småbarnsforeldre som kulturformidlere. Å møte foreldre fra ulike kulturer, både innen det norske samfunnet og fra andre land, krever respekt, lydhørhet og innsikt. Dette forutsetter at personalet er bevisste og tydelige i egen yrkesrolle - og trygge på egen kompetanse. Når barnehagen ser forhold som gir grunnlag for en bekymringsmelding, bør barnehagen orientere foreldrene om at de sender en melding til barneverntjenesten. I de tilfeller der bekymringen er knyttet til at barnet blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep, informeres ikke foreldrene om at det blir sendt melding. Årsaken til at barnehagen i visse 4

5 tilfeller bør unnlate å orientere foreldrene, er dels at dette kan hindre barneverntjenesten å gi nødvendig beskyttelse når forholdet blir gjort kjent for foreldrene, dels at det kan svekke viktige bevis i politiets etterforskning. 3.0 Taushetsplikt og samtykke Alle som arbeider i barnehage eller i barnevernstjenesten er omfattet av regler om taushetsplikt jf. barnehageloven 20 og barnevernloven 6-7 første ledd. Taushetsplikten innebærer et forbud mot å formidle opplysninger til andre, med mindre det finnes unntak som gir plikt eller adgang til likevel å gi opplysningene. Noen forhold opphever taushetsplikten: Samtykke lovbestemt taushetsplikt kan oppheves ved samtykke fra den som har krav på taushet jf forvaltningslovens 13a nr 1. Et slikt samtykke bør være skriftlig og nedfelt i en samtykke- erklæring. Informert samtykke et samtykke gitt med forståelse for hvem som skal få opplysningene og hva opplysningene skal brukes til. Et slikt samtykke opphever taushetsplikten så langt som samtykke rekker. En kan ikke gi flere opplysninger enn det er gitt samtykke til. Et samtykke kan når som helst trekkes helt eller delvis tilbake. Anonymiserte opplysninger lovbestemt taushetsplikt oppheves når personopplysningene er tilstrekkelig anonymisert, jf forvaltningsloven 13a nr 2. Lovbestemte unntak opplysningsplikten til barnevernet er et slikt unntak når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for mishandling i hjemmet eller det befinner seg i en slik alvorlig situasjon som barnevernloven beskriver. Opplysningsrett i visse situasjoner har man rett til å gi opplysninger til andre instanser. Opplysninger til barnevernstjenesten kan bare gis når det er nødvendig for å fremme barnevernstjenestens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. Barnevernstjenesten har også adgang til å gi opplysninger til andre når opplysningene skal brukes til det formål det er innhentet for, blant annet i forbindelse med saksforberedelse, gjennomføring av avgjørelser, oppfølging og kontroll (i en bestemt sak). Andre skole, barnehage m m som er underlagt forvaltningslovens taushetspliktregler kan gi opplysninger til andre forvaltningsorgan dersom slik formidling er nødvendig for at skole, barnehage m m skal kunne løse sine oppgaver. 3.1 Opplysningsrett mulighet for kommunikasjon og samarbeid Barnehagepersonalet har en lovfestet plikt til å være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barneverstjenestens side. Denne oppmerksomhetsplikten gir i seg selv verken rett eller plikt for barnehagen til å gi opplysninger til barnevernstjenesten. Ved å oppfylle sin oppmerksomhetsplikt, kan barnehagen imidlertid bli kjent med forhold som gjør at den må vurdere meldeplikten til barnevernstjenesten inntreffer. 3.2 Opplysningsplikt og meldeplikt mål og hensikt Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For å ivareta denne oppgaven er barnevernet avhengig av at andre som kjenner til barnets situasjon, melder fra til barnevernstjenesten. Opplysningsplikt/meldeplikt er lovpålagt. Når barnevernet mottar en bekymringsmelding som gjelder barn, plikter den å vurdere saken innen en uke og eventuelt følge opp med videre undersøkelser. Hvem har opplysningsplikt til barnevernet? Opplysningsplikten er lovpålagt og gjelder alle som arbeider i offentlig eller private instanser og tjenester der de har omsorg for barn og unge. Dette gjelder også for organisasjoner som utfører tjenester og arbeid for stat, fylkeskommune eller kommune. Opplysningsplikten gjelder også for en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, uavhengig om de arbeider innefor offentlig eller privat sektor. 5

6 Opplysningsplikten er et selvstendig og personlig ansvar og er særlig aktuelt for de som arbeider ved helsestasjoner, sykehus, legekontorer, politiet, barnehager, skoler, sosialkontor, familievernkontor og krisesentre. Når har du meldeplikt? Du har meldeplikt til barnevernstjenesten når du har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsavvik. Dette følger av barnevernloven 6-4. meldeplikten følger også av tilsvarende bestemmelser i andre lover. Meldeplikten innebærer en plikt til å melde fra til den kommunale barnevernstjenesten av eget initiativ ved bekymring eller mistanke om at et barn lever under forhold som nevnt ovenfor. Plikten gjelder også ved pålegg om opplysninger fra barnevernstjenesten eller fylkesnemnda. Når det dreier seg om en plikt innebærer den at enkelte ikke selv kan velge mellom å gi opplysninger eller ikke, dersom vilkårene for meldeplikt er oppfylt. Når vilkårene for meldeplikten er oppfylt skal opplysningene gis videre til barnevernstjenesten umiddelbart. Det er den enkelte ansattes eget ansvar. Barnevernets taushetsplikt og gi tilbake opplysninger til melder Barnevernstjenesten har taushetsplikt etter barnevernloven. Dette gjelder også i forhold til andre offentlige ansatte og andre med meldeplikt til barnevernstjenesten. Det innebærer at barnevernstjenesten ikke uten videre kan gi melderen opplysninger tilbake om saken og om eventuelle tiltak som blir iverksatt for å hjelpe barnet. Barnevernstjenesten skal likevel gi beskjed om at bekymringsmeldingen er mottatt og at den vil bli fulgt opp i henhold til barnevernslovens bestemmelser. Barnevernstjenesten har ellers adgang til å gi opplysninger til andre offentlige myndigheter når dette er nødvendig for å fremme barnevernstjenestens oppgaver overfor barnet. I visse tilfeller kan barnevernstjenesten gi opplysninger til barnets barnehage dersom dette er nødvendig for å gi barnet en tilfresstillende omsorgssituasjon. 3.4 Hva utløser bekymring? Bekymring for at et barn er utsatt for omsorgssvikt fra sine foresatte kan komme fra andre barns foreldre, ansatte eller andre. Bekymringen kan oppstå ut fra: - manglende oppfølging av hygiene, klær, mat, sykdom, oppmøte mm - barnets atferd eller uttalelser - omsorgspersonens atferd eller uttalelser - samspillet mellom omsorgspersonen og barnet - mistanke om rusbruk hos foreldre Hvordan fanger vi opp signaler fra barn med behov for særlig støtte og hvilke prosedyrer følger vi når barnet er oppdaget? Føler du uro i magen? - Når du føler en uro eller en bekymring for et barn i barnehagen, skal du drøfte dette med nærmeste leder og alltid sjekke ut bekymringen før du utelukker den. Barnet vil få det bedre om du gjør noe med bekymringen og uroen i magen. - Så fort du føler bekymring eller uro for et barn, skriv det ned med dato. Ved gjentatte bekymringer, skriv ned hva som gjør deg urolig og i hvor sterk grad og dater nedtegnelsene. - Ta opp bekymringen med pedagogisk leder/styrer. De vurderer om og når og hvem som skal ta kontakt med foreldrene og vurder deretter om barnet skal observeres systematisk over tid. - Evaluer observasjonene og sett inn tiltak. (Det sies ikke mer enn tre måneder til dette arbeidet). - Hvis uroen/bekymringen fremdeles er til stede, be om å få foreldrenes samtykke til å varsle barnevernet. 6

7 - Hvis foresatte ikke samtykker, skal barnehagens personale alltid si fra til foreldrene om at de kommer til å varsle barnevernet (unntatt er mistanke om vold og seksuelle overgrep). Observasjoner og vurdering av barnet gjøres ut fra barnets - følelsesmessige tilstand - evnen til å inngå sosiale relasjoner - intellektuelt nivå - fysiske tilstand - barnets selvfølelse og selvtillit - utviklingsstatus - relasjon til foreldre, personale og andre voksne - omsorgsituasjon (daglig stell, sikkerhet osv) - følelsesmessig kontakt med de andre barna er barnets situasjon i orden fra begge sider? Er barnet i en truet situasjon? - Er det tilgjengelig ressurser i nettverk som kan støtte familien i denne situasjonen? Brukes ressursene? - Hvordan fungerer de foresattes samarbeid med barnet? Ut fra en gjennomgang av bl a disse stikkordene og andre punkter barnehagen setter opp, skal man nå fram til en konklusjon på: god relativt god mindre god dårlig svært dårlig situasjon. Det fine med et slikt verktøy er å kunne arbeide systematisk og fjerne usikkerheten som den enkelte ansatte kan føle overfor et barn de føler uro eller er bekymret for. 3.5 Faser i samarbeidet Meldingsfasen Barnevernstjenesten skal gi den som har sendt melding til barnevernstjenesten tilbakemelding senest 3 uker etter at meldingen er mottatt. Tilbakemelding kan unnlates i tilfeller der meldingen er åpenbart grunnløs, eller andre særlige hensyn taler mot å gi tilbakemelding (bvl. 6-7a). Dersom melder omfattes av bvl. 6-4: barn som blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt skal barnevernet opplyse hvorvidt det er åpnet undersøkelsessak. Barnevernstjenesten skal snarest, og senest innen en uke, gjennomgå meldingen og vurdere om meldingen skal følges opp. Utredningsfasen Barnevernstjenesten har rett og plikt til å åpne en undersøkelsessak dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven. Barnevernstjenestens taushetsplikt er noe strengere en taushetsplikten som gjelder for barnehage og andre tjenester med forvaltningsmessig taushetsplikt (bvl. 6-7). Når barnevernstjenesten har plikt på seg til å innhente opplysninger fra barnehagene, vil barnevernstjenesten måtte gi barnehagen noen konkrete opplysninger om hvorfor. Når barnevernstjenesten har sluttført en undersøkelsessak skal barnehagen få tilbakemelding om dette innen tre uker. Tilbakemeldingen skal inneholde opplysninger om hvorvidt saken er henlagt eller om barnevernstjenesten følger opp saken videre. Tiltaksfasen Dersom undersøkelsen gir grunnlag for å iverksette barnevernstiltak, kan det være nødvendig for barnevernstjenesten å gi opplysninger til og å samarbeide med barnehagen. Hvilke opplysninger det er aktuelt å formidle, vil blant annet avhenge av hvilke tiltak som er eller skal bli iverksatt etter barnevernloven. Barnehagen skal ha relevante opplysninger slik at en sikrer at barnet får et likeverdig barnehagetilbud og en tilfredsstillende omsorgssituasjon. 7

8 4.0 TILTAKSPLAN Er et forpliktende samarbeid mellom barnehage og barnevern. HVA ANSVAR/ HVEM NÅR Tiltak Alle skoler og barnehager har en navngitt saksbehandler som kontaktperson i barneverntjenesten Styrkes med ansatt fra FOT som har kompetanse fra bvt Konsultasjonsteam i Familiens hus Fagleder/ leder av barneverntjenesten Avdelingsleder FOT Avdelingsledere i familiens hus Så fort fordelingen er klar mellom de ansatte i barneverntjenesten September 2012 September 2012 Sende ut oversikt over kontaktpersonene til skoler og barnehager. Sikre info ut til ytre enheter om barnevernstjenestens arbeids- og avsvarsområde. Gi barnehagene/skolene en person de kan drøfte saker anonymt med, eventuelt gi melding til, og /evt avtale møter, være bindeledd, og ha løpende samarbeid. Ved uro / ha en følelse av at noe ikke stemmer Alle ansatte har en selvstendig meldeplikt uavhengig av tjenesteveg Den enkelte ansatte har et ansvar for å ta opp sin bekymring med styrer, men den enkelte ansatte har en egen lovpålagt meldeplikt Snarest. Skrive ned og datere bekymringene hver gang de dukker opp Systematiske observasjoner Samtale mellom pedagogisk leder/ styrer og vurdere bekymring for barnets omsorgssituasjon. Vurdere innholdet i opplysningene, om det er grunnlag for en umiddelbar bekymringsmelding eller om det trengs mer informasjon og avklaring. Dialog bekymringssamtale med foreldrene Pedagogisk leder/styrer Når alvorlig bekymring oppstår Barnehagen og foreldrene blir enige om hvilke tiltak som skal settes inn og når disse skal evalueres. Anonym drøfting med barnevernstjenesten ved behov. Styrer / pedagogisk leder Etter en observasjonsperiode Sette opp tidspunkt for observasjonsperiode. Tilbakemelding til foreldrene etter evaluering av nye tiltak. Samtale med foresatte Styrer/ pedagogisk leder Når en er sikker på at en vil melde / ikke vil melde Referere samtalen. Fylle ut samtykke- erklæringen 8

9 Kontakte barnevernstjenesten skriftlig Styrer eventuelt pedagogisk leder, men det er viktig at den som jobber nærmest barnet og har observert bekymringene er deltaker i utformingen av meldingen Etter avtale med foresatte Bruk meldingsskjema fra barnevernstjenesten Samarbeid i enkeltsaker mellom barnevernstjenesten og barnehager Barnehage, foresatte, barnevernstjenesten Barnevernstjenesten gir tilbakemelding til barnehagen innen 1 mnd etter at saken er meldt Innkaller til møte hvor det opprettes samarbeidsavtale med tiltak etter gitte retningslinjer Løpende samarbeid i enkeltsaker Både barnehage, barnevernstjenesten og foresatte kan ta initiativ til dette Gjennom hele tiltaksperioden Det skrives under på samarbeidsavtale, ha møter, telefonsamtaler, rapporter for å sikre god nok informasjon til at tiltakene kan fungere godt. Årlige oppfølgingsmøter Barnevernstjenesten eller barnehagen innkaller På ettervinteren eller våren Evaluere tiltaket. Se barnets videre behov og eventuelt sette opp nye tiltak for neste barnehageår jf barnevernstjenestens samarbeidsavtaler/ rutine for evaluering av tiltak. Når barn med barnevernstiltak flytter i løpet av året Barnehagen v/ styrer Når oppsigelse av barnehageplass foreligger eller barnehagen får info om flytting Ved bekymring vil styrer gi informasjon om flytting til barnevernet selv om foreldrene sier nei til dette. Det vurderes om det skal holdes avslutningsmøte i de tilfellene samarbeidet med foreldrene er godt. Felles møte for styrere, pedagogiske ledere i kommunale og ikke-kommunale barnehager og barnevernet. Barnehagemyndigheten i samarbeid med barneverntjenesten Hver høst Felles møte med informasjon om barnevernstjenestens arbeidsoppgaver, rutinebeskrivelser og gjennomgang av plan for samarbeidet.. 9

10 Kompetansetiltak for ansatte i barnehagene og barnevernstjenesten. FOT og barnevernstjenesten gir tilbud om informasjon/undervisning til de ansatte: Sårbarhetsfaktorer Melderutiner Råd og veiledning i enkeltsaker Rus Saksgang i barnevernssak, melding og undersøkelse Lov om bv.tj 4-2 Leder / fagansvarlig i barnevernstjenesten En uke etter mottak av melding Avklarer meldingen som skal munne ut i en konklusjon om meldingen skal undersøkes eller henlegges. Lov om bv.tj 6-7, 2.0. Barnevernstjenesten Innen 1 mnd Sender ut brev om at meldingen er mottatt og om den vil bli undersøkt. Ved behov be om utfyllende opplysninger fra melder. Det åpnes en undersøkelsessak Saksbehandler ved barnevernstjenesten Innen 3 mnd I særlige tilfeller kan det brukes 6 måneder Barnevernstjenesten tar først kontakt med foreldre og barn. Senere innhentes det opplysninger hos andre instanser. Saken konkluderes med henleggelse uten tiltak eller det opprettes tiltak etter Lov om barnevernstjenester. Ved mistanke om vold eller incest Den som får mistanken/ styrer i barnehagen Øyeblikkelig Melder barnevernstjenesten uten foreldrenes samtykke for ikke å forverre barnets situasjon, forspille politiets rolle og bevis i saken og barnevernstjenestens tiltak. Barnehagene bør i tillegg utarbeide lokalt tilpassede rutinebeskrivelser av situasjoner knyttet til barnevernet, eks * Hva gjør vi når rusa foreldre henter barnet * Når barn ikke blir hentet * Når barnet blir hentet av personer uten avtale * Når det er mistanke om seksuelle overgrep * Når ansatte blir bedt om å vitne i barnefordelingssaker 10

11 4.2 Barnevernsvakten Øvre Romerike tlf nr Barnevernsvakten er en akutt beredskap på kvelder og helger for kommunene. De skal yte øyeblikkelig hjelp til barn og unge i alderen 0-18 år og deres familier ved: - Omsorgssvikt - Atferdsvansker - Rusproblemer - Kriminalitet - Innbringelse til politiet - Familiekonflikter - Familievold - Mobbing og vold Barnevernsvakten kan bistå med: - Råd og veiledning - Konflikthåndtering ved familiekonflikter - Oppfølging og akuttiltak ved innbringelse til politiet - Tiltak når barn og unge er uten omsorg 5.0 Vedlegg til planen - Skjema: Melding til barnevernstjenesten i Eidsvoll fra annen offentlig instans. - Samarbeidsavtale mellom barnevernstjenesten i Eidsvoll kommune og...barnehage med samtykke- erklæring fra foreldrene. - Rutiner for evaluering av tiltak i barnehager og SFO - Samtykke- erklæring fra foresatte om informasjon fra barnehage til skole 6.0 Lovverk 6.1 Lov om barnehager med forskrifter, deriblant Rammeplan. 1 og 2 omhandler formål og barnehagens innhold. 20 Viser til taushetsplikten i forvaltningsloven 22 første ledd presiserer at barnehagepersonalet i sitt arbeid skal være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernets side. Videre har barnehagen opplysningsplikt til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for omsorgssvikt, eller når et barn har vist alvorlige atferdsvansker. Meldeplikten følger også av 6-4 i barnevernloven. 6.2 Barnevernlova: 1-1: hovedoppgaven er å sikre barn en god oppvekst. 4-1: det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for det enkelte barn 4-2: melding vurderes snarest og innen en uke 4-3: rett og plikt til å undersøke barnets omsorgssituasjon når det er rimelig grunn til å anta at det er foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak 4-4: aktuelle tiltak vurderes opp mot det enkelte barns behov 4-6: i akutte saker kan omsorgsovertakelse skje uten foreldrenes samtykke. 4-12: Fylkesnemda for barnevern og sosiale saker har myndighet til å foreta omsorgsovertakelse uten foreldrenes samtykke. 6-4: Innhenting av opplysninger og andre myndigheters plikt til å gi opplysninger 6-7a:Tilbakemelding til melder etter meldingsgjennomgang og etter endt undersøkelse 6.3 Forvaltningsloven 13b: Taushetsplikt er ikke til hinder for.. Regulering av saksbehandlingen 11

12 6.4 Artikkel 39 i barnekonvensjonen Partene (statene) skal treffe alle egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for enhver form for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet. 7.0 Relevante dokumenter: - Barne- og likestillingsdepartementet, kunnskapsdepartementet: Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barnevernstjenesten - NOU: Det du gjør, gjør det helt. Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge. - Det kongelige barne- og familiedepartement, rundskriv Q-24, mars 2005: Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten. - Barne- og likestillingsdepartementet: En veileder om å snakke med barn i barnevernet. Snakk med meg. - Stortingsmelding 16 Tidlig innsats - Stortingsmelding nr 41, Kvalitet i barnehagen - KS veileder Taushetsplikt og samhandling 12

13 13

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.INNLEDNING Veilederen finnes på departementenes

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.Innledning Veilederen finnes på departementenes

Detaljer

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Vår saksbehandler: Marianne Føyn Berge Fylkeskommuner Fylkesmenn Kommuner Statlige skoler Private grunnskoler Private skoler med rett til statstilskudd Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten... RINGERIKE KOMMUNE Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern 2013 Samarbeidsavtalen evalueres en gang i året. Ansvarlig for innholdet er leder for barneverntjenesten og kommunalsjef for oppvekst i

Detaljer

Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune

Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune Godkjent av enhetsleder i barneverntjenesten og enhetslederne for barnehagene i Tromsø kommune. April 2010 INNHOLD:

Detaljer

Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet

Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet Malin Bruun rådgiver oppvekst- og utdanningsavdelinga Ingunn Aronsen Brenna rådgiver sosial- og vergemålsavdelinga «jeg tenker nok du skjønner

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Hva gjør barnevernet når en mottar en bekymringsmelding?

Hva gjør barnevernet når en mottar en bekymringsmelding? Hva gjør barnevernet når en mottar en bekymringsmelding? Meldeplikt! Alle offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt gi opplysning til kommunens barneverntjeneste når det

Detaljer

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt Taushetsplikt:

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet

Opplysningsplikt til barnevernet Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En

Detaljer

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD STOPP VOLD MOT BARN FESTIVITETEN TORSDAG 25 SEPTEMBER 2008 Torill Moe, Barnevernleder Levanger, BaFa, 2008 Disposisjon Barnevernets arbeid med

Detaljer

BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER

BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER I denne oppgaven har vi valgt barn i vanskelige livssituasjoner som tema, og innenfor dette vil vi fokusere på barn som opplever omsorgssvikt. "Omsorgssvikt innebærer

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder

Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder Børge Tomter, seksjonssjef Bufdir Side 1 Barne-, ungdoms og familiedirektoratet Et fagorgan for barnevern, familievern, adopsjon, likestilling og ikke diskriminering,

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Rådmannen Vår dato Vår referanse 17.09.2013 2012/1302-9860/2013 Arkivkode: F40/&00 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Karin Friborg Berger, tlf 77722050 13.05.13

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Barnevernstjenesten - Barnehage

Barnevernstjenesten - Barnehage Barnevernstjenesten - Barnehage Retningslinjer for samarbeid mellom barnevernstjenesten og barnehagene Aure kommune Utarbeidet av barnevernstjenesten og barnehagene i Aure høsten 2015 Innhold 1. MÅLSETTING

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Versjon 30.10.2015 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND

BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND Barneverntjenesten Skal bidra til at barn og unge har trygge oppvekstvilkår, og sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

MELDEPLIKT TIL BARNEVERNET. V/juridisk rådgiver Merete Jenssen, Fylkesmannen i Troms

MELDEPLIKT TIL BARNEVERNET. V/juridisk rådgiver Merete Jenssen, Fylkesmannen i Troms MELDEPLIKT TIL BARNEVERNET V/juridisk rådgiver Merete Jenssen, Fylkesmannen i Troms Christoffer Et nasjonalt symbol på systemsvikt og vold mot barn. Opplysningsplikt etter barnehageloven 22.Opplysningsplikt

Detaljer

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet Barnevern i barnehager. Delrapport I BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til

Detaljer

Barn i vanskelige livssituasjoner omsorgssvikt.

Barn i vanskelige livssituasjoner omsorgssvikt. Barn i vanskelige livssituasjoner omsorgssvikt. Innledning: Omsorgssvikt innebærer at foreldre eller de som har omsorgen for barnet, påfører det fysisk eller psykisk skade, eller forsømmer det så alvorlig

Detaljer

Samarbeidsrutiner skole og barnevern

Samarbeidsrutiner skole og barnevern Ringeriksskolen 1.2.2014 Magnar Ågotnes Samarbeidsrutiner skole og barnevern 01.01.2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 1 SKOLENS HÅNDTERING AV BARNEVERNSAKER... 2 1.1 Bekymringsmelding fra skole til barneverntjenesten...

Detaljer

BTI Handlingsveileder Barnehage

BTI Handlingsveileder Barnehage BTI Handlingsveileder Saken slutter Lokal innsats fortsetter eller avsluttes Koordinert innsats fortsetter (flere/andre deltakere?), saken avsluttes eller settes tilbake til nivå 1. Vurder alltid om bekymringen

Detaljer

Barnevernets målsetting og oppgaver

Barnevernets målsetting og oppgaver Barnevernets målsetting og oppgaver Levanger barneverntjeneste 2008 1. Målsettingen med barnevernet Barnevernets formålsparagraf 1-1: Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse

Detaljer

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Kapittel I. Barnehagens formål og innhold 1. Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

MELDEPLIKT TIL BARNEVERNET mot til å se trygghet til å handle

MELDEPLIKT TIL BARNEVERNET mot til å se trygghet til å handle MELDEPLIKT TIL BARNEVERNET mot til å se trygghet til å handle V/juridisk rådgiver Merete Jenssen og ass. fylkeslege Knut-Ivar Berglund, Fylkesmannen i Troms Omfang Befolkningsundersøkelser Norge og Sverige

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt Kurs i Samfunnsmedisin Oslo 25. oktober 2012 Linda Endrestad Taushetsplikt hovedregel Helsepersonelloven 21: Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller

Detaljer

BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune

BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune 24.01.14 FORORD Høsten 2011 ble Sauherad kommune med i prosjektet Barn i rusfamilier tidlig intervensjon, i regi av Kompetansesenter rus region

Detaljer

Barnevernets rolle og samarbeid med andre instanser i forhold til barn av psykisk syke og /eller rusmisbrukende foreldre. Sonja Aspmo, Fagteam Bodø

Barnevernets rolle og samarbeid med andre instanser i forhold til barn av psykisk syke og /eller rusmisbrukende foreldre. Sonja Aspmo, Fagteam Bodø Barnevernets rolle og samarbeid med andre instanser i forhold til barn av psykisk syke og /eller rusmisbrukende foreldre Sonja Aspmo, Fagteam Bodø Side 1 Fra bekymring til handling - gjør noe med det /

Detaljer

BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE

BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE RUTINER VED BEHOV FOR SPESIALPEDAGOGISK HJELP I BARNEHAGENE I GRIMSTAD KOMMUNE Jmf. plan for spesialpedagogiske tjenester i Grimstad kommune pkt. 3.1-3.2 Utarbeidet

Detaljer

PROSEDYRE VED BEKYMRING

PROSEDYRE VED BEKYMRING PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,

Detaljer

15 LOVUTKASTET Ny barnehagelov 200

15 LOVUTKASTET Ny barnehagelov 200 15 LOVUTKASTET Ny barnehagelov 200 Kapittel I. Barnehagens formål og innhold 1. Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og

Detaljer

Tidlig inn 13.04.16. Barneverntjenesten ETS

Tidlig inn 13.04.16. Barneverntjenesten ETS Tidlig inn 13.04.16 Barneverntjenesten ETS Ansatte i ETS Leder 8 stillinger barnevernkuratorer fordelt på 9 hoder. 7 Kvinner og 2 menn. ½ stilling merkantil, fordelt på to hoder Personalansvar ligger hos

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden

Sammen skaper vi fremtiden Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress

Detaljer

INNHOLD. Lov om barnehager (barnehageloven). Kapittel I. Barnehagens formål og innhold

INNHOLD. Lov om barnehager (barnehageloven). Kapittel I. Barnehagens formål og innhold INNHOLD Lov om barnehager (barnehageloven). Kapittel I. Barnehagens formål og innhold 1. Formål 2. Barnehagens innhold Kapittel II. Barns og foreldres medvirkning 3. Barns rett til medvirkning 4. Foreldreråd

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Analysemodellen til Claussen: Samlet beskrivelse/sammenfatning. Vurdering. Konklusjon: Grunn til bekymring * Ikke grunn til bekymring

Analysemodellen til Claussen: Samlet beskrivelse/sammenfatning. Vurdering. Konklusjon: Grunn til bekymring * Ikke grunn til bekymring Fra mage til hode Som førskolelærer har vi et etisk ansvar i vårt samspill med barn, og det kan komme dager hvor man kan få en magefølelse av at det er et barn som ikke får den omsorgen det trenger, dette

Detaljer

Den viktige og vanskelige meldeplikten. Sjumilsstegkonferansen 2014 Kari Evensen

Den viktige og vanskelige meldeplikten. Sjumilsstegkonferansen 2014 Kari Evensen Den viktige og vanskelige meldeplikten Sjumilsstegkonferansen 2014 Kari Evensen Barnekonvensjonen-artikkel 19 Staten skal beskytte barn mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse, seksuelt misbruk

Detaljer

Handlingsplan mot Mobbing

Handlingsplan mot Mobbing Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Taushetsplikten, muligheter og utfordringer for tverrfaglig samarbeid

Taushetsplikten, muligheter og utfordringer for tverrfaglig samarbeid Taushetsplikten, muligheter og utfordringer for tverrfaglig samarbeid Advokat (H) Stig Åkenes Johnsen Taushetsplikt; aktiv plikt til å hindre Opplysningsrett; adgang til å informere Opplysningsplikt; plikt

Detaljer

Tidlig innsats felles ansvar, samarbeid barnevern, barnehage og skole. Meldeplikt, tiltak og samarbeid Notodden og Hjartdal barneverntjeneste

Tidlig innsats felles ansvar, samarbeid barnevern, barnehage og skole. Meldeplikt, tiltak og samarbeid Notodden og Hjartdal barneverntjeneste Tidlig innsats felles ansvar, samarbeid barnevern, barnehage og skole Meldeplikt, tiltak og samarbeid Notodden og Hjartdal barneverntjeneste 1 Barnevernets målgruppe - Svært god omsorg. - Alminnelig god

Detaljer

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Juridiske aspekter TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Definisjoner Generell lov contra særlov Generell taushetsplikt Profesjonsbestemt taushetsplikt Hva er taushetsplikt? Lovforbud

Detaljer

FOR ANSATTE I MALVIK KOMMUNE BEKYMRINGSSAKER BARN OG UNGE

FOR ANSATTE I MALVIK KOMMUNE BEKYMRINGSSAKER BARN OG UNGE VEILEDER FOR ANSATTE I MALVIK KOMMUNE BEKYMRINGSSAKER BARN OG UNGE 25.03.11 Veileder for ansatte i Malvik kommune bekymringssaker barnevern 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord 3 2. Formålet 4 3. Aktuelle lover

Detaljer

BTI Handlingsveileder Skole

BTI Handlingsveileder Skole BTI Handlingsveileder Skole Saken slutter Lokal innsats fortsetter eller avsluttes Koordinert innsats fortsetter (flere/andre deltakere?), saken avsluttes eller settes tilbake til nivå 1. Vurder alltid

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

BTI Bedre tverrfaglig innsats - Skien kommune

BTI Bedre tverrfaglig innsats - Skien kommune BTI Bedre tverrfaglig innsats - Skien kommune Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

MISTANKE OM ANSATTES SEKSUELLE OVERGREP MOT BARN

MISTANKE OM ANSATTES SEKSUELLE OVERGREP MOT BARN MISTANKE OM ANSATTES SEKSUELLE OVERGREP MOT BARN PLAN FOR MANDAL KOMMUNE 2003 Utarbeidet av: Tore Kleven, Torill Hinna Arve Lerum og Siren Vetnes Johannessen I På bakgrunn av Utdanning og Forskningsdepartementet

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

Handlingsveileder Helsestasjon

Handlingsveileder Helsestasjon Handlingsveileder Helsestasjon Saken slutter Lokal innsats fortsetter eller avsluttes Koordinert innsats fortsetter (flere/andre deltakere?), saken avsluttes eller settes tilbake til nivå 1. Vurder alltid

Detaljer

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER»

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» «SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» Benedicte Frøystad Jonassen (barnevernspedagog) Bente Lovise Løvdal (spesialsykepleier barn) BAKGRUNN FOR TILTAKSKJEDEN

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM

Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM Rundskriv Alle landets kommuner Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Statens helsetilsyn Fylkesmennene Nr. Vår ref Dato Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN

Detaljer

Bekymringsmelding. Du ser det ikke før du kan tro det

Bekymringsmelding. Du ser det ikke før du kan tro det Bekymringsmelding Du ser det ikke før du kan tro det Høy terskel?? Hvorfor?? Manglende kunnskap: Ser det ikke fordi du ikke kan tro det Saksgang Barnevernets muligheter og begrensninger TO HOVEDOPPGAVER

Detaljer

VEDTEKTER FOR RAKKERUNGAN BARNEHAGEDRIFT AS

VEDTEKTER FOR RAKKERUNGAN BARNEHAGEDRIFT AS VEDTEKTER FOR RAKKERUNGAN BARNEHAGEDRIFT AS 1.BARNEHAGENS FORM OG EIERFORM Rakkerungan barnehage på Hånes er en 1.avd.barnehage for barn i alder 0-6 år Rakkerungan Gårdsbarnehage på Frikstad er en 1.avd.barnehage

Detaljer

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

- mishandling av barn i hjemmet - andre former for alvorlig omsorgssvikt av barn - misbruk av rusmidler under graviditet

- mishandling av barn i hjemmet - andre former for alvorlig omsorgssvikt av barn - misbruk av rusmidler under graviditet Helsepersonells plikt og rett til å gi opplysninger til barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten ved mistanke om: IS-17/2006 - mishandling av barn i hjemmet - andre former for alvorlig omsorgssvikt

Detaljer

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole Kommunalsjef Jan Einar Bruun Tjenesteområde Barnehager Tjenesteområde Skoler Tjenesteområde Barn og Familie Hanne Bakke Jan Einar Bruun Birgit Eggen ORGANISASJONSKART

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

1. EIERFORHOLD Vedtektene gjelder for barnehager som eies og drives av Dønna kommune.

1. EIERFORHOLD Vedtektene gjelder for barnehager som eies og drives av Dønna kommune. Vedtekter for kommunale barnehager VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I DØNNA KOMMUNE. Vedtatt i Dønna kommunestyre sak 026/97 den 30.04.97 med revidering i sak 041/97 den 02.07.97, og sak 002/02 den 21.02.02 DEFINISJON:

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2009/7251 Klassering: F40 Saksbehandler: Gunlaug Rønsberg NY STRATEGI FOR FOREBYGGENDE

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Foto: Bård Gudim Innhold: 1 Formål side 3 2 Innledning side 3 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid side 4 4 Avdekking side 5 5 Håndtering

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE - TJØME OG HVASSER SOGN.

DEN NORSKE KIRKE - TJØME OG HVASSER SOGN. DEN NORSKE KIRKE - TJØME OG HVASSER SOGN. Beredskapsplan ved mistanke om seksuelle overgrep i Tjøme og Hvasser sogn. Innledning Målsettingen med en beredskapsplan for Tjøme og Hvasser sogn er å bidra til

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT

PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT I forbindelse med henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste vedrørende:

Detaljer