Hvor skal presten stå, hvor skal prosesjonen gå? Liturgiske utfordringer i en moderne sentralkirke i forhold til den tradisjonelle langkirken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvor skal presten stå, hvor skal prosesjonen gå? Liturgiske utfordringer i en moderne sentralkirke i forhold til den tradisjonelle langkirken"

Transkript

1 Hvor skal presten stå, hvor skal prosesjonen gå? Liturgiske utfordringer i en moderne sentralkirke i forhold til den tradisjonelle langkirken Av Astrid Sætrang Morvik Innledning Fra 1960-tallet ble det moderne å bygge kirker hvor fokuspunktet hadde skiftet: Fra den tradisjonelle langkirkens fokuspunkt, alteret helt innerst i koret, til den moderne sentralkirkes fokuspunkt som var menighetens fellesskap. Både formen på kirkerommet, stolenes plassering og mulighetene til å ommøblere rommet alt etter behov, er virkemidler som underbygger dette fokuset. I denne tradisjonen finner vi Østenstad kirke som ble vigslet i Menigheten har gjennom de siste 30 år vært vitne til mange ulike forsøk på å få liturgi og gudstjeneste til å fungere, og interiøret og stoler har vært gjenstand for flere ommøbleringer. I dette essayet skal vi se på hva det er ved sentralkirker generelt og ved denne kirken spesielt som gjør at bruk av ulike liturgiske virkemidler ikke er fullt så opplagte som de kan være i tradisjonelle langkirker. Vi skal særlig vie oppmerksomhet til prosesjonen som liturgisk element, fordi den pågående gudstjenestereformen i Den norske kirke er i ferd med å gi prosesjonen en renessanse. Vi skal også se på prekenen og hvordan en god dialog med menigheten er avhengig av prestens plassering i kirkerommet. Vår erfaring fra Østenstad kirke er at en moderne sentralkirke gir andre liturgiske utfordringer enn en langkirke, men gir den også andre muligheter? Det skal vi se på i det følgende.

2 Østenstad kirke arkitektur og bruk Før vi går inn i problemstillingene skissert over, kan det være nyttig å vite litt om kirkerommets arkitektur og møblering. Det var arkitekt Harald Hille 1 som tegnet kirken, og da den sto ferdig i 1980, var denne kirken den største arbeidskirken 2 i Norden med plass til 530 mennesker når også menighetssalen ble tatt i bruk. Når skyvedørene bak i kirken er lukket, er kirkerommet åttekantet, men fremstår som kvadratisk med plass til ca 250 mennesker. Blikkfanget i kirken er altersmykket som henger over det frittstående alteret. Gjennom altersmykkets symbolbruk med blant annet fisk og nattverdskalk, understrekes nattverdshandlingen som finner sted fra alteret. 3 Men det som gjør denne kirken til en moderne sentralkirke, er først og fremst stolenes plassering. De er stilt opp i seksjoner langs tre vegger, i til sammen fem retninger, slik at gudstjenestedeltakerne alltid sitter vendt mot alteret samtidig som de kan se hverandre. Mellom stolseksjonene og alteret er det en åpen plass. Når det er dåp, trilles den mobile døpefonten frem (den står ellers gjemt i en krok bak prekestolen!) og blir plassert midt på den åpne plassen. Når man skal inn i kirken, kommer man inn fra siden, fra syd. Over inngangen henger et kirkeskip som understreker at her starter reisen; dette er inngangen. Jeg finner grunn til å bemerke nettopp dette, fordi én av de liturgiske utfordringene i Østenstad kirke er hvor inngangsprosesjonen skal gå. Man har forsøkt ulike løsninger: Noen har ønsket en lang midtgang opp mot alteret som i en langkirke. Dermed har man valgt å la prosesjonen starte bak i menighetssalen som på vanlige søndager er tom, gjennom en åpning i skyvedøren og opp den korte midtgangen mot alteret. Velger man i stedet å la prosesjonen gå inn gjennom hovedinngangen, betyr det at man de første meterne går mot orgelet som er plassert mot nordveggen. Når man kommer til midten av kirken, snur man mot øst og fortsetter i retning alteret. For brudepar som ønsker en lang midtgang, er dermed Østenstad kirke diskvalifisert i utgangspunktet. Jeg kommer tilbake til prosesjon som liturgisk utfordring i denne kirken, men nevner først den andre liturgiske utfordringen for sentralkirken: Prekestolens plassering. Prekestolen er skjøvet ut til det nordøstre hjørnet av kirken. Kirkegjengernes iboende tendens til å plassere seg på bakerste benk, fører til at de fleste naturlig plasserer seg på plassene nær inngangsdøren og på seksjonene i vest og syd. Det kjennes ikke naturlig å gå gjennom hele kirken og forbi alteret for å sette seg på stolradene som står i nord (på samme side som orglet). Der må man dessuten sitte og vri hodet til venstre for å kunne se presten når hun eller han står på prekestolen. Når de fleste ønsker å plassere seg slik at man kan sitte og se rett mot alter/ prekestol, vil avstanden mellom folket i kirken og presten på prekestolen bli nokså stor. Hvis predikanten i tillegg har et ønske om å komme nærmere folket, og dermed velger å stå ved alteret eller midt på den åpne plassen, blir prekestolen stående som en tom og ubrukt tønne i bakre hjørne av kirken. Som vi forstår; sentralkirken byr på et visst hodebry i forhold til den mer forutsigbare langkirken. Men hvordan oppsto egentlig langkirken, og hva er langkirkens styrke? 1 Harald Hille (født 1921) er en norsk arkitekt, og partner i selskapet Hille Melbye Arkitekter. Hille etablerte eget arkitektkontor i Hille star bak flere arbeidskirker, blant annet Lambertseter, Stovner og Helgerud kirker. 2 Begrepet arbeidskirke brukes om bygg som har plass til flere aktiviteter enn de konvensjonelle. Dette er også tilfelle i Østenstad hvor kirken både har kontorfløy, kaféområde, storkjøkken, kirkestue, garderobefasiliteter, og i underetasjen, barnehage, klubblokaler med mer. 3 Jeg har skrevet mer utførlig om utsmykningen i Østenstad kirke i mitt refleksjonsnotat Hvilke impulser gir utsmykning og symbolbruk til forståelsen av den kristne tro - en refleksjon over utsmykning i Østenstad kirke i forhold til utsmykning i Romas barokke kirker. Merk at fisken i tillegg til å være det eldste symbolet brukt av kristne, også kan symbolisere nattverden. 2

3 Det er et tankekors at Østenstad kirke til tross for sin beliggenhet og fabelaktige utsikt over Oslofjorden, er bygget slik at man overhode ikke kan se ut. Borg er den mest nærliggende assosiasjonen man får både når den sees utenfra, og når man sitter inni. (Se figur 3). Kan hende ble arkitekten inspirert av at stedsnavnet Østenstad har sine røtter i det gammelnorske Eystadir (Eystein+stadir), og at han dermed har forestilt seg kirken som en middelalderborg med bjelkeverk i taket (takkonstruksjonen), gobeliner langs veggene (alterteppet) og fakkelholdere (lysholderne murt fast i veggene)? Slik kirken er utformet, virker den uinntakelig sett fra utsiden. Med omveltningene i samtiden hvor autoritetene og tradisjonene sto for fall, kan man lure på om arkitekten ville bygge en kirke som kunne stå imot ethvert angrep utenfra, slik at menigheten kunne finne ly bak murene, dyrke sitt eget fellesskap og stenge verden ute? En basilika presenterer sitt program Basilikaen, den rektangulære kongssalen med det halvsirkelformede koret, apsiden, i den ene enden, var opprinnelig det romerske keiserrikets konstruksjon: Her møtte folket keiseren eller keiserens utsending. Basilikaen var med andre ord en keiserlig audienssal. Da folkevandringene på 400- og 500-tallet omkalfatret den vestlige delen av romerriket og ledet til et gradvis sammenbrudd av keisermakten i Rom, sto kirken frem som den samlende autoriteten i samfunnet. 4 Kirken overtok på mange måter keiserrikets maktstrukturer og benyttet seg av de bygninger og den infrastruktur som allerede fantes. Basilikaen ble overtatt som kirkebygg. Keiseren, som hadde blitt dyrket som gud, ble erstattet av Kristus, representert ved alteret. Tronen hvor keiseren hadde sittet inne i apsiden, ble overtatt av biskopen, hvor han nå kunne sitte og holde sine prekener, ex kathedra. 5 Hvordan blir så gudstjenestefeiringen i et slikt kirkebygg? I sin bok Theology in Stone, siterer Richard Kiekhefer Thomas Mathews. 6 Hans syn er at den kristne basilikaen er et åpent hus for allmennheten, i motsetning til de hedenske templene hvor det primært var prestene som gikk inn for å gjennomføre ofringer: Den kristne kirkebygningen var et offentlig forsamlingssal hvor menneskemengder samlet seg, sang salmer og sa amen til predikantens ivrige forkynnelse. Det fantes ingen prekestol eller benker som begrenset folket, og mengden beveget seg i gjentatte bølger gjennom de romslige, søylebesatte korridorene i løpe av liturgien. Inngang og utgang, lesninger, ofringer og nattverd var liturgiske bevegelser som menigheten ble involvert i. Denne demokratiseringen av gudstjenesten krevde et helt annerledes bygg enn de hedenske templene. 7 4 Skarsaune, Oscar, Fra Jerusalem til Rom og Bysants, Oslo 1987, Hellig handling, hellig tid, hellig rom, En innføring i gudstjenesteforståelse - utarbeidet av Kirkerådets sekretariat 2011, Mathews, Thomas, The Clash of Gods, A Reinterpretation of Early Christian Art, rev. ed. (Princeton, NJ.: Princeton University Press, 1999), Kiekhefer, Richard, Theology in Stone, Church Architecture from Byzantium to Berkeley, (Oxford University Press, 2004), 23 3

4 Basilikaen egnet seg altså godt som kristent gudstjenestested hvor alle kunne delta. Prosesjonene ble et viktig liturgisk element. Når man kommer inn inngangsdøren i den ene enden, blir blikket naturlig dratt mot alteret i den andre enden, men tanken er ikke at man skal betrakte alteret på avstand, men at man skal bevege seg mot alteret, dvs. mot Gud. 8 Vi kan ikke si at tradisjonen med langkirker ble til som en respons på et bestemt liturgisk konsept hvor prosesjoner var viktige, hevder Kiekhefer, Det vi imidlertid kan si, er at dette forble den dominerende formen gjennom århundrer, mye på grunn av formens fleksibilitet, siden den ga rom for kreativ nyskapning gjennom prosesjonell liturgi av forskjellige slag. 9 Han hevder videre at det store, åpne rommet inviterer til bevegelse som lar presteskap og menighet relatere seg til hverandre i skiftende mønster gjennom gudstjenesten. De ulike måtene å bruke rommet på, kan markere overgangen fra ett trinn til det neste i liturgien. 10 Målet er nattverden som feires når menigheten kommer frem i prosesjon mot alteret. På vei gjennom basilikaen må vi også vie utsmykningen oppmerksomhet: Et eksempel på en spesielt rikt utsmykket kirke i Roma, er jesuittenes kirke Il Gesu fra Den er med sine fresker, skulpterer og helgenskrin et av de beste eksemplene på den romanske barokkens kunst. 11 Her er bibelhistoriens og kirkehistoriens persongalleri og situasjoner rikelig fremstilt. Det er nesten som om mennesker, demoner og engler sprenger seg ut av veggene og vil blande seg med oss som befinner oss i kirken. Når man vandrer gjennom en slik rikt utsmykket kirke, får man en sterk følelse av å være med i et pilegrimstog som starter med skapelsens første mennesker og ender i Jesu gjenkomst og det nye Jerusalem: Som kristen er man aldri alene, men deler historien med dem som har vandret før oss og Ham som kommer oss i møte. Denne påminnelsen er også en del av gudstjenesten! På 1960-tallet begynte man imidlertid å stille spørsmålstegn ved det meste som gjaldt samfunn og maktstrukturer, og også kirkebyggene ble stilt under et kritisk søkelys. Noen mente at de tradisjonelle langkirkene, og særlig de store katedralene, var maktsymboler som ikke hørte hjemme i en tid hvor man hadde begynt å redefinere kirken. Kirken som hierarki var blitt problematisert, og et populært alternativ var å betrakte kirken som Guds folk, en modell som fokuserer på kirken som et nettverk for mellommenneskelige forhold mellom kirken og samfunnet. 12 Mange mente at denne nye tenkningen om kirken også burde reflekteres i kirkearkitekturen, og dermed fikk man de moderne sentralkirkene hvor rommet, møbleringen og estetetikken ble designet for å skape et innbydende sted for feiring og gjestfrihet. 13 Men hvordan stemmer 1960-tallets idealer med dagens idealer? Fra basilika til sentralkirke til 70-tallet hadde andre liturgiske idealer enn i dag: Prekenen sto sterkt. Den var hovedsaken i gudstjenesten. Prosesjon ble vanligvis bare benyttet ved dåp, og da som et lite inntog mot slutten av gudstjenesten. Nattverden ble alltid mottatt knelende rundt alterringen. På 2000-tallet har det skjedd en liturgisk oppvåkning i Den norske kirke, ikke minst tilskyndet av den pågående gudstjenestereformen. Dette har medført et behov for å revurdere kirkeromme i forhold til hvordan det fungerer liturgisk. Prosesjoner, ulike former for nattverdutdeling og nye ideer om prekenens funksjon og rolle medvirker til dette. Rommets 8 Kiekhefer, 30 9 Kiekhefer, Kiekhefer, Kurt Nemes, 12 Dulles, Avery, Models of the Church, Doubleday New York1974, Kieckhefer, 17 4

5 form setter begrensninger, men skaper også muligheter, og interiør som alterring og prekestol spiller ikke samme selvsagte rolle som tidligere. Det skal vi se på i det følgende. Østenstad kirke et eksempel Arbeidskirkens idé var at menigheten skulle kunne bruke kirken gjennom hele uken og kirkerommet skulle passe inn i en bygningsmasse med kontorer, klubblokaler, møterom, kjøkken og garderobe. Aktiviteten i kirken gjennom ukedagene skulle kulminere i kirkens hovedsamling på søndagene. Fellesskapstanken var grunnleggende. Å kunne se hverandre og samles rundt alteret som grenene på vintreet var selve hovedpoenget når arkitekten satte seg ned ved tegnebordet. I denne tradisjonen står Østenstad kirke. Jeg har aldri sett noe skriftlig dokument som forteller hvordan arkitekt Harald Hille tenkte og hvilke prinsipper han la til grunn i utformingen av Østenstad kirke. Kirkerommet taler likevel sitt tydelige språk: Det som Richard Kieckhefer kaller Modern communal church 14 og som på norsk går under navnet sentralkirke, 15 har selve fellesskapet som hovedtanke gjennom stolenes plassering i seksjoner rundt et midtpunkt. Dette understrekes i Østenstad kirke av alteret, bordet hvor nattverden feires. Ved alterringen skal nattverdgjestene knele og kjenne fellesskap med hverandre og med Kristus. Men når alteret blir så dominerende og kirkerommet er kvadratisk, må nødvendigvis prekestolen plasseres ut til siden. Der den står, er den så langt borte fra hovedtyngden av forsamlingen som den kan komme. Kanskje opplevdes dette uproblematisk på 1970 og -80 tallet da prekenidealet var annerledes enn i dag. Dersom målet var å gi en grundig teologisk utlegning av teksten, kunne en opphøyet eller tilbaketrukket prekestol være et godt sted å stå. Da hadde man oversikten og var uangripelig. Kirken ble ubevisst omgjort til et auditorium i god, reformatorisk ånd. 16 Det skjedde ingen interaksjon mellom predikant og menighet, og det var heller ikke meningen. Men dermed fikk man to motstridende siktemål med gudstjenesten i den moderne sentralkirken, kanskje særlig tydelig i Østenstad kirke: På den ene siden skulle fellesskapet dyrkes gjennom stolenes plassering mot hverandre og gjennom samlingen rundt alteret, og på den annen side skulle prestens preken lyttes til i ærbødig passivitet. En rekke prester som har praktisert i Østenstad kirke har da også opplevd prekestolens plassering som litt vanskelig fordi man har hatt som ideal å være nærmest mulig tilhørerne, både fysisk og åndelig. En del av oss har derfor forlatt prekestolen mer eller mindre permanent og eksperimentert med andre ståsteder, bokstavelig talt. Å feire gudstjeneste i en sentralkirke Der basilikaen og langkirken urykker at menigheten er underveis på en pilegrimsvandring mot det evige mål, proklamerer sentralkirken at Gud allerede nå er nær oss i sitt hus. 17 Hvor to eller tre er samlet i mitt navn, er jeg midt iblant dere (Matt 18,20). Guds rike manifesterer seg gjennom fellesskapet som er selve fokuspunktet i kirkerommet. Det er dette som skal aktiveres gjennom gudstjenestefeiringen. Denne tanken passer jo som hånd i hanske med gudstjenestereformen som forutsetter bred delaktighet fra menighetens medlemmer under forberedelsen og gjennomføringen av gudstjenesten Kieckhefer, Hellig handling, hellig tid, hellig rom, Kieckhefer, Hellig handling, hellig tid, hellig rom, Alminnelige bestemmelser, Ordning for hovedgudstjenesten. Vedtatt av kirkemøtet punkt 12. 5

6 Som vi har sett, er det svært lang tradisjon for å bruke prosesjoner i gudstjenesten. Prosesjoner gir også en god mulighet til å involvere mange mennesker. Av disse grunnene har gudstjenestereformen løftet frem dette som et godt liturgisk grep. 19 Men som vi også har sett; en sentralkirke som Østenstad kirke er ikke særlig velegnet for prosesjoner, i alle fall ikke slik en langkirke er det. Når man entrer kirkerommet I Østenstad, er man allerede fremme. Alteret er bare noen meter unna, og man kan vel også si at det ikke er alteret som er målet i denne kirken, men forsamlingen. Når man går inn i kirkerommet, blir man umiddelbart en del av forsamlingen og finner raskt en plass i dens midte. Dette betyr at gudstjenestereformens fokus på prosesjoner, ikke kan bli noe viktig eller effektfullt virkemiddel i en sentralkirke som Østenstad. Jeg vil også hevde at forsøket med å skape effektfulle prosesjoner ved å la prosesjonen starte bak i menighetssalen og komme inn i kirkerommet bakfra, er en løsning som ikke gir fullgodt resultat: Prosesjonen som oftest består av dåpsfolk, blir da tatt med til en annen inngang enn de ser at alle andre går inn i. Deretter opplever de å komme inn i en tom menighetssal for så å bevege seg gjennom menigheten et kort stykke før de setter seg på sine reserverte plasser. Selv om man som dåpsfølge er noe for seg selv, så ønsker vi jo ikke at de skal oppleve seg som så forskjellige fra resten av menigheten? Tvert imot ønsker man jo å inkludere alle i det samme gudstjenestefeirende felleskap. Jeg vil derfor hevde at den mest opplagte ruten for prosesjonen er å komme inn hovedinngangen, bevege seg under kirkeskipet og videre frem mot døpefonten. Dermed er man utskilt som dåpsfølge, men inkludert som gudstjenestedeltaker. Annerledes blir det når kirken er klargjort for konfirmasjon: Da er hele menighetssalen tatt i bruk, og kirken er blitt til en langkirke hvor det blir helt naturlig for en prosesjon av kappekledde konfirmanter å bevege seg fra inngangen bakerst i kirken (menighetssalen) og frem mot alteret. Når et så viktig liturgisk element som prosesjoner ikke fungerer, må man finne andre liturgiske grep som spiller på lag med kirkerommets arkitektur. Sentralkirken har sin styrke ved at den samler menigheten rundt en åpen plass hvor det foregår forskjellige ting; dåp og nattverd og muligheten for andre innslag. Plassen mellom alterringen og døpefonten er på en måte en scene hvor flere aktører kan stå fram. I en gudstjeneste som skal involvere flere, gjør denne åpne plassen det enkelt for andre enn presten å delta. Vi ser det for eksempel ved dåp; her kan medlemmer av dåpsfølget lett komme frem og delta med tekstlesing og lystenning. I barnegudstjenester har vi opplevd grupper av barn som presenterer for eksempel pantomime. Drama som er avstemt til prekenen er løftet frem som en mulighet i den nye ordningen for hovedgudstjenesten. 20 Liturgisk dans er det også plass til. Og når søndagsskolen skal gå ut etter dåpen, åpner denne plassen opp for at prosesjonen av barn kommer frem til alteret eller til dåpslyset ved døpefonten og tenner sitt søndagsskolelys før de går videre ut til sine undervisningsrom. 21 I en sentralkirke hvor man ønsker at fellesskapet skal aktiveres og respondere på evangeliet, ligger det altså ekstra godt til rette for at den åpne plassen foran alteret tas i bruk som menighetens rom. Slik blir også en sentralkirke et forsamlingshus hvor menigheten møter Gud og hverandre, slik den gamle basilikaen var en audienshall hvor folket møtte sin keiser. 19 Alminnelige bestemmelser, punkt Ordning for hovedgudstjenesten. Vedtatt av Kirkemøtet 2011, En lokal skikk som ble innført i Østenstad Menighet i

7 Hvor skal så presten stå og holde prekenen? Veiledningen til gudstjenestens hoveddeler sier at prekenen normalt holdes fra prekestolen. 22 Dette spørsmålet fortjener imidlertid en grundigere drøfting, for også prekenstedet må vurderes i lys av kirkerommets arkitektur. Hva skal en preken gjøre? Jo, den skal si det samme som evangelieteksten. Som vi vet møtte Jesus mennesker på minst to måter; for det første proklamerte han Guds rike og for det andre gikk han i dialog med sine tilhørere og fortalte historier for å speile deres liv og vise dem en ny måte å leve på i lys av Guds rike. Så selv om en preken kan være formet etter ulike idealer, bør proklamasjonen av Guds rike og dialogen om hvordan vi lever våre liv, være sentrale former når vi ønsker å formidle Jesu budskap. 23 Hvordan kan kirkerommet og prestens posisjon i kirkerommet best underbygge dette budskapet? I Østenstad kirke har vi sett at prekestolens plassering skaper en uønsket stor avstand mellom predikanten og menigheten. Veiledning til gudstjenestens hoveddeler legger dessuten føringer for at prekendelen kan åpne for et vidt spekter av virkemidler hvor ulike grupper i menigheten kan involveres. 24 Dette taler for at predikanten i mange tilfeller bør finne et annet ståsted for forkynnelsen enn fra prekestolen. Dersom målet er å være i dialog med menigheten, vil jeg hevde at presten bør stå på den samme åpne plassen som menigheten gjør; mellom alter og døpefont. Den eneste innvendingen jeg kan se, er at presten ikke er lett synlig for alle når han eller hun står nede på gulvet. Dette kan løses ved å sette fram en skammel på gulvet eller å plassere seg rett foran alteret som står på en lav plattform. Noen vil imidlertid mene at det ikke er passende å blande altertjeneste med forkynnelse. Selv mener jeg at det prinsipielt ikke er noe i veien for at Ord og Sakrament formidles fra samme sted i kirkerommet, slik det ofte gjøres i de klassiske, katolske basilikaer hvor biskopens stol nettopp var plassert bak alteret. Siden Østenstad kirke alltid har hatt et tydelig bordalter, er det også naturlig å stå bak alteret vendt mot menigheten (lat. Versus populum) mens man forretter. 25 Når man så flytter seg frem foran alteret under prekenen, vil jeg mene at dette er en tilstrekkelig markering av at man har flyttet seg et skritt i liturgien; fra altertjenesten hvor man tiltaler Gud, til prekenen hvor man tiltaler menigheten. Konklusjon Å feire gudstjeneste i en sentralkirke byr på andre liturgiske utfordringer og muligheter enn i en langkirke. De av oss som hører til i en sentralkirke, kan nok til tider savne den forutsigbare strukturen i langkirken: Den skaper orden og fremdrift og det finnes ingen forvirring med hensyn til hvor de ulike aktørene skal befinne seg til enhver tid. Den liturgiske utviklingen i Den norske kirke gjennom det siste tiåret har imidlertid hatt som mål å involvere flere aktører i liturgien. Prosesjonen har da vært ett virkemiddel som det har vært nærliggende å gripe til. Langkirken har fungert godt i så måte, mens andre virkemidler som krever større plass, ikke så godt lar seg innføre i en kirke med et smalt korparti. I sentralkirken fungerer ikke prosesjoner like godt som i langkirker. Imidlertid har sentralkirken med sitt brede korparti 22 Veiledning til gudstjenestens hoveddeler, utarbeidet av Kirkerådets sekretariat 2011, Ledd 13. Preken punkt a.: Predikanten holder deretter prekenen (normalt på prekestolen). 23 Dette uttrykkes som følger i Veiledningen, Ledd 13. Preken: Predikantens oppgave er å formidle tekstens budskap inn i vår tid inn i virkeligheten til hver enkelt som sitter i kirkebenkene. Prekenens målsetting er dermed stedegengjøring av evangeliet. Prekenen er både tiltale og samtale. Et budskap bringes til den som hører, samtidig som det tales med den som hører. Slik kan Guds ord bli nærværende, til både ransakelse, kunnskap, styrke for troen og kall til tjeneste. 24 Veiledning til gudstjenestens hoveddeler, Hellig handling, hellig tid, hellig rom, 13: Det kan gis gode begrunnelser både for å velge bønneretning ad orientem og for å velge versus populum. I våre kirker er begge disse bønneretningene i bruk og betraktes som to likeverdige former som på ulik måte fremhever vesentlige sider ved den kristne tro. Ofte vil kirkerommets utforming være avgjørende for hvilket alternativ en velger. 7

8 eller åpne plass midt i kirken, et godt utgangspunkt for å involvere menigheten rundt kirkelige handlinger eller i form av drama, dans etc. Den åpne plassen blir folkets plass, en plass for samhandling og aktivering av fellesskapet. Men også presten er en del av menigheten og Guds folk, og for å komme menigheten i møte slik Jesus kom sine tilhørere i møte med proklamasjon av evangeliet og samtale om Guds rike, bør presten våge skrittet ut på den åpne plassen til en forkynnelse som skaper respons og trekker mennesker inn i møtet med Gud. Litteratur: Dulles, Avery, Models of the Church, Doubleday New York 1974 Kieckhefer, Richard, Theology in Stone, Church Architecture from Byzantium to Berkeley, (Oxford University Press, 2004) Skarsaune, Oscar, Fra Jerusalem til Rom og Bysants, Oslo 1987 Reisehåndbok for Romaturen april 2011 Taylor, Richard, How to read a church, London: Rider 2007 Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjenesten. Vedtatt av kirkemøtet Veiledning til gudstjenestens hoveddeler, utarbeidet av Kirkerådets sekretariat Hellig handling, hellig tid, hellig rom, En innføring i gudstjenesteforståelse - utarbeidet av Kirkerådets sekretariat Ordning for hovedgudstjenesten. Vedtatt av Kirkemøtet

Forslag til Regler om liturgisk inventar og utstyr

Forslag til Regler om liturgisk inventar og utstyr Vedlegg til høring om kirkebygg, kap 9 Forslag til Regler om liturgisk inventar og utstyr Kap. 1 Alminnelige bestemmelser 1 Formål Kirkerommet med sitt inventar og utstyr skal tjene til Guds ære og menighetens

Detaljer

Tekstbok (KM) Hva kommer senere?

Tekstbok (KM) Hva kommer senere? GUDSTJENESTE FOR DEN NORSKE KIRKE (Perm 1) 1. Innledning 2. Ordning for hovedgudstjeneste (KM) 3. Ordning for dåp to ordninger (KM) 4. Andre ordninger 5. Alminnelige bestemmelser (KM) 6. Gudstjeneste:

Detaljer

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Fastsatt av Kirkemøtet 1991 som Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II 1 Ordningen skal primært være til bruk ved katastrofer

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Vedtak om lokal grunnordning

Vedtak om lokal grunnordning Vedtak om lokal grunnordning STRUSSHAMN SOKN Forslag til ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Strusshamn menighetsråd; 26/06, 12/09 og 17/10-2012. Presentasjon og høring på Menighetsmøte onsdag

Detaljer

Forkynnelse for små og store (FoSS)

Forkynnelse for små og store (FoSS) Forkynnelse for små og store (FoSS) -med vekt på gudstjenester som inngår i trosopplæringstiltak TROSOPPLÆRINGSKONFERANSEN 2015 Tone Stangeland Kaufman og Hallvard Olavson Mosdøl Fireårsbok Lys Våken Dette

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

UKM 08/15. Søndag er gudstjenestedag!

UKM 08/15. Søndag er gudstjenestedag! UKM 08/15 Søndag er gudstjenestedag! Gudstjenesten er det viktigste møtestedet for kristne. Den er stedet der de kristne blir synlig som en menighet; et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud og

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

Gudstjeneste med dåp og nattverd

Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjenesten er menighetens hoved- samling om Guds ord og sakramentene (dåp og nattverd). I gudstjenesten gir vi uttrykk for vår tro, tilbedelse, takk og bønn. I gudstjenesten

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

EMNEREGISTER (Bokmål)

EMNEREGISTER (Bokmål) ESI 19062012 (sist oppdatert) GUDSTJENESTE FOR DEN NORSKE KIRKE 2011 EMNEREGISTER (Bokmål) Agnus Dei (Se Du Guds Lam) Alminnelige bestemmelser (for hovedgudstjeneste): Side 2.3 (Innføring); 5.3 5.15 (Bestemmelsene)

Detaljer

Opplegg for en samling i kirkerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang

Opplegg for en samling i kirkerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang Skattejakt for 8-åringer Opplegg for en samling i kirkerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang Kort sagt Dette opplegget bygger på boka Skatten i Liljedal hvor de tre hovedpersonene

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

Velfjord og Tosen menighetsråd - vedtak om lokal grunnordning

Velfjord og Tosen menighetsråd - vedtak om lokal grunnordning Velfjord og Tosen menighetsråd - vedtak om lokal grunnordning Velfjord og Tosen sokn Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt i Velfjord og Tosen_ menighetsråd 02.09 2015 A Hovedgudstjeneste

Detaljer

Innslag som kommer som tillegg til liturgien, kan for eksempel plasseres etter ledd 8 Forbønn.

Innslag som kommer som tillegg til liturgien, kan for eksempel plasseres etter ledd 8 Forbønn. ORDNING FOR Forbønn for borgerlig inngått ekteskap Den Evangelisk Lutherske Frikirke I løpet av handlingen kan det gis rom for medvirkning av ulike slag. Det kan være medvirkning fra festfølget ved enkelte

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

Lokal grunnordning - innledende kommentarer til høring i menighetsmøtet

Lokal grunnordning - innledende kommentarer til høring i menighetsmøtet Til: Menighetsmøtet Østenstad menighet 26. august 2012 Fra: Menighetsrådet Lokal grunnordning - innledende kommentarer til høring i menighetsmøtet Bakgrunn Den nasjonalt organiserte gudstjenestereformen

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

Gyrid Gunnes Stemmer 2 Å forkynne Guds ord klart og urent Utkast til en feministisk

Gyrid Gunnes Stemmer 2 Å forkynne Guds ord klart og urent Utkast til en feministisk Gyrid Gunnes Stemmer 2 Å forkynne Guds ord klart og urent Utkast til en feministisk prekenpraksis Om forfatteren: Gyrid Gunnes (f. 1978) er feministteolog og prest i Den norske kirke. I 2008 mottok hun

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken.

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken. ORDNING FOR Dåp Den Evangelisk Lutherske Frikirke Dåp 1. Dåpssamtale og dåp foretas i henhold til Forfatning for Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Reglement for dåp og menighetens kristendomsopplæring,

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

TIL MENIGHETSMØTET I FROGNER MENIGHET 26. AUGUST

TIL MENIGHETSMØTET I FROGNER MENIGHET 26. AUGUST TIL MENIGHETSMØTET I FROGNER MENIGHET 26. AUGUST 2012 Sak: Gudstjenestereformen forslag til foreløpig lokal grunnordning Dette dokumentet er utarbeidet av gudstjenesteutvalget i Frogner menighet og ble

Detaljer

FORBØNN. Innslag som kommer som tillegg til liturgien, kan plasseres etter ledd 8 Forbønn.

FORBØNN. Innslag som kommer som tillegg til liturgien, kan plasseres etter ledd 8 Forbønn. FORBØNN ORDNING FOR Forbønn for borgerlig inngått ekteskap I løpet av handlingen kan det gis rom for medvirkning av ulike slag. Det kan være medvirkning fra festfølget ved enkelte av de liturgiske ledd,

Detaljer

Ordning for Hovedgudstjeneste lokal grunnordning for Vardø sokn. Vedtatt i Vardø menighetsråd 16.september 2012

Ordning for Hovedgudstjeneste lokal grunnordning for Vardø sokn. Vedtatt i Vardø menighetsråd 16.september 2012 Ordning for Hovedgudstjeneste lokal grunnordning for Vardø sokn Vedtatt i Vardø menighetsråd 16.september 2012 A Hovedgudstjenesten 1 Ordning for hovedgudstjeneste er oppsatt etter kirkerådets retningslinjer

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

Fagplan RLE i 3. trinn

Fagplan RLE i 3. trinn FILOSOFI OG ETIKK Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og bruk av internett Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Lokal grunnordning Borge menighet (Borge og Kjølstad kirker)

Lokal grunnordning Borge menighet (Borge og Kjølstad kirker) 1 Lokal grunnordning Borge menighet (Borge og Kjølstad kirker) Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt i Borge menighetsråd 6.juni 2012 A Hovedgudstjeneste Ut fra struktureksemplene (gudstjenestepermen,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet KOMMENDE UKE Søndag 07. Desember kl.11.00: Uke: 50 Gudstjeneste med dåp og nattverd. (Zakariassen). Kor: Cantus Cordis Velkommen til Gudstjeneste! Nå har det nye kirkeåret

Detaljer

Saker til menighetsmøte i Fjell menighet 23. september 2012

Saker til menighetsmøte i Fjell menighet 23. september 2012 Saker til menighetsmøte i Fjell menighet 23. september 2012 Menighetsrådet inviterer menighetsmøtet til å uttale seg om tre saker, nemlig forordnede gudstjenester i Fjell, soknegrensene mot Strømsø og

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Hinna sokn, revidert lokal grunnordning 2015

Hinna sokn, revidert lokal grunnordning 2015 Hinna sokn, revidert lokal grunnordning 2015 Vedtatt i Hinna menighetsråd 03.06.2015. Godkjent av Stavanger biskop 24.10.2015 A Hovedgudstjeneste Vi har én grunnstruktur for hovedgudstjenestene, se vedlegg.

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Ny Hovedgudstjeneste i Lambertseter menighet

Ny Hovedgudstjeneste i Lambertseter menighet Ny Hovedgudstjeneste i Lambertseter menighet (L = Liturg, ML = Medliturg, A= Alle) I SAMLING 1. Forberedelse Det bør være stille i kirkerommet ca. 10 min. før gudstjenesten begynner, med mulighet for stille

Detaljer

Gudstjeneste uten dåp. Gudstjenester på med eller uten nattverd. med nattverd (Kneling rundt. alterringen) «Forenklet gudstjeneste. Høymesse nattverd»

Gudstjeneste uten dåp. Gudstjenester på med eller uten nattverd. med nattverd (Kneling rundt. alterringen) «Forenklet gudstjeneste. Høymesse nattverd» A Hovedgudstjeneste Menighetsrådet foreslår i alt fire ordninger: Gudstjeneste med dåp og Temagudstjeneste med med eller uten med (Kneling rundt eller uten dåp og med 1 eller uten (Inkl. gudstjenester

Detaljer

Intervju med Hans Eiler Hammer om:

Intervju med Hans Eiler Hammer om: 1 Intervju med Hans Eiler Hammer om: - Hans yrke som prest - Prestedrakten - Og de ulike symbolene han har valgt på stolaer. Her er korset Hans Eiler har valgt å bruke på alle stolaer. Laget av 6.trinn

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 16.1/15 Fra høringen om Regler for bruk av kirkene KM 16.2/15 Sammenstilling av gjeldende regelverk og forslag til nytt regelverk

Detaljer

GUDSTJENESTE I FROGNER KIRKE

GUDSTJENESTE I FROGNER KIRKE GUDSTJENESTE I FROGNER KIRKE (Forslag til foreløpig høymesseliturgi) Den norske kirke er inne i en gudstjenestereform, der deler av gudstjenesteordningen (liturgien) er under forandring. Rammene er bestemt

Detaljer

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PÅ SOLGUDSTJENESTE I HADSEL KIRKE SØNDAG 17. JANUAR 2016 BØNN: Jesus, gi oss ditt lys, gi oss din kraft, gi oss din glede! Amen. KRISTUS VÅR SOL På nedsiden av hovedveien

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn!

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn! Konfirmasjonsgudstjenester September 2009 Gudstjenesten er et tverrfaglig samarbeid i staben og med ungdomsledere der konfirmantene er hovedpersoner og medvirker også med sang. Ungdomsledere (20-25stk)

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle I. SAMLING 1 Forberedelse Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle Klokkeringing Informasjon om dagens

Detaljer

Hanne Zimmermann: Preken i Strusshamn kirke, askeonsdag 2011

Hanne Zimmermann: Preken i Strusshamn kirke, askeonsdag 2011 Hanne Zimmermann: Preken i Strusshamn kirke, askeonsdag 2011 Bibeltekster for askeonsdag. Matt 6. 16-18 Når dere faster, skal dere ikke gå med dyster mine, slik som hyklerne. De forsømmer sitt utseende

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

BØNN FOR SYKE MED SALVING

BØNN FOR SYKE MED SALVING BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Høring om kirkebygg Sammendrag Det er to grunner til at Kirkerådet ønsker å sende et dokument om kirkebygg på høring: 1) Kirkemøtet har

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Høringssvar - Alminnelige bestemmelser Ordning for hovedgudstjeneste og Alminnelige bestemmelser for dåp

Høringssvar - Alminnelige bestemmelser Ordning for hovedgudstjeneste og Alminnelige bestemmelser for dåp Høringssvar - Alminnelige bestemmelser Ordning for hovedgudstjeneste og Alminnelige bestemmelser for dåp Fra: Den norske kirkes presteforening Dato: 1. november 2010 A. Regelverk og definisjoner 1. Er

Detaljer

4. Før handlingen har den som skal forrette unntaksvis en annen på dennes vegne en samtale med brudeparet.

4. Før handlingen har den som skal forrette unntaksvis en annen på dennes vegne en samtale med brudeparet. ORDNING FOR Vigsel Den Evangelisk Lutherske Frikirke Alminnelige bestemmelser 1. Ekteskap inngås ved at kvinne og mann offentlig, i vitners nærvær og for godkjent (borgerlig eller kirkelig) myndighet avgir

Detaljer

Fagplan i RLE 1. trinn

Fagplan i RLE 1. trinn Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. Uttrykke tanker om godt og ondt og gi respons på andres tanker. Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis sentrale

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet Uke: 10 Lødag 28. februar kl. 11.00 15:00 Søndag 1.mars kl.11.00 Kreativ lørdag i menighetssalen. Bymisjonsgudstjeneste med nattverd. (Per Christian Skauen. B.A.Sneltorp)

Detaljer

Når jord og himmel møtes her,

Når jord og himmel møtes her, Når jord og himmel møtes Noen helhetsperspektiver på Kirkemøtets liturgisaker (2010) ved seksjonsleder for Gudstjenesteliv og kultur, Hans Arne Akerø 1. Et kosmisk perspektiv Når jord og himmel møtes her,

Detaljer

Bedehusbevegelsen i 2016 Fremtidsrettet og visjonær eller nostalgisk og forskanset?

Bedehusbevegelsen i 2016 Fremtidsrettet og visjonær eller nostalgisk og forskanset? Bedehusbevegelsen i 2016 Fremtidsrettet og visjonær eller nostalgisk og forskanset? Historiske utviklingslinjer Det kirkelige tyngdepunkt har historisk vært forholdet mellom statskirken og en lavkirkelig

Detaljer

Veiledning til gudstjenestens hoveddeler Utarbeidet av Kirkerådets sekretariat.

Veiledning til gudstjenestens hoveddeler Utarbeidet av Kirkerådets sekretariat. Fra Gudstjenesteboken 2011 Veiledning til gudstjenestens hoveddeler Utarbeidet av Kirkerådets sekretariat. I. SAMLING I.1 Strukturen i samlingsdelen s. 3 I.2 Samlingsdelen ledd for ledd s. 3 I.3 Særlige

Detaljer

NY GUDSTJENESTEORDNING I ØSTENSTAD KIRKE

NY GUDSTJENESTEORDNING I ØSTENSTAD KIRKE 1 NY GUDSTJENESTEORDNING I ØSTENSTAD KIRKE I SAMLING 1. Forberedelse Informasjon om dagens gudstjeneste v/ klokker. Inneholder: - Fullt navn på dåpsbarna - Om dagens offer og hvordan det samles inn - Om

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

NY GUDSTJENESTEORDNING I DEN NORSKE KIRKE EN PRESISERING AV DIAKONENS LITURGISKE ROLLE OG OPPGAVER

NY GUDSTJENESTEORDNING I DEN NORSKE KIRKE EN PRESISERING AV DIAKONENS LITURGISKE ROLLE OG OPPGAVER NY GUDSTJENESTEORDNING I DEN NORSKE KIRKE EN PRESISERING AV DIAKONENS LITURGISKE ROLLE OG OPPGAVER Januar 2012 2 SAMMENDRAG Målsettingen ved dette dokumentet er å vise hvilke liturgiske oppgaver diakonen

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Preken 1. juledag 2015 Fredrikstad Domkirke

Preken 1. juledag 2015 Fredrikstad Domkirke 1 Biskop Atle Sommerfeldt: Preken 1. juledag 2015 Fredrikstad Domkirke Vi lever i turbulente tider med stor usikkerhet. Krig og vold har rykket oss nærmere på flere måter. Mektige krefter i marked og politikk

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

KM 17/15 Trondheim, 09.-15. april 2015

KM 17/15 Trondheim, 09.-15. april 2015 DEN NORSKE KYRKJA Kyrkjemøtet KM 17/15 Trondheim, 09.-15. april 2015 Referanser: KR 15/14, NFG 15/14, KR 44.1/14, BM 34/14, SKR 26/14, KR 66/14 Saksdokumenter: KM 17.1/15 Høringssammendrag til Regler for

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

BEGRAVELSEN BEGRAVELSESRITUALET

BEGRAVELSEN BEGRAVELSESRITUALET BEGRAVELSEN Ved begravelsen overlater Kirken den døde i Skaperens hender og ber om at Jesu død og oppstandelse må fullbyrdes i det mennesket som Gud har skapt i sitt bilde og bestemt til evig liv. Gudstjenesten

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Bibelen Guds levende ord

Bibelen Guds levende ord Preken Stavanger baptistmenighet 12/2-2006 Bibeldagen Tekst: Matteus 13, 3-9 Antall ord: 1856 Bibelen Guds levende ord La meg begynne med en liten historie. Det hadde kommet ny pastor i baptistkirken på

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Vigsler i Sentrum. 2012 Domkirken Johanneskirken Nykirken

Vigsler i Sentrum. 2012 Domkirken Johanneskirken Nykirken Vigsler i Sentrum 2012 Domkirken Johanneskirken Nykirken Ekteskapsinngåelsen Et ekteskap blir inngått når en kvinne og en mann i vitners nærvær gir hverandre løfte om at de vil leve sammen i ekteskap og

Detaljer

Opplegg for Lysmesse i Røros kapell

Opplegg for Lysmesse i Røros kapell Opplegg for Lysmesse i Røros kapell Dato: 9. desember 2012 Klokkeslett: 11:00; oppmøte 10:00 (NB!) Husk å ta med konfirmantkappe! (Meld fra til Harald prest på forhånd dersom du ikke har fått kappe ennå!)

Detaljer

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2. G2 Høsten 2007 Bønnemøte i Lillesalen fra kl:16:30 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet 2. Nådehilsen Kjære menighet. Nåde være med dere

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Lokal grunnordning for Riska sokn

Lokal grunnordning for Riska sokn (forslag til) Lokal grunnordning for Riska sokn Ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt iriska menighetsråd / / for perioden 1. søndag i advent 2012 til 1. søndag i advent 2014. 1 A Hovedgudstjeneste Menighetsrådet

Detaljer

Rapport etter befaring i Voie og Flekkerøy menigheter forut for bispevisitas 19. 23. februar 2014

Rapport etter befaring i Voie og Flekkerøy menigheter forut for bispevisitas 19. 23. februar 2014 Rapport etter befaring i Voie og Flekkerøy menigheter forut for bispevisitas 19. 23. februar 2014 Altertavle i keramikk av Kari Christensen i Voie kirke 1 BEFARING VOIE OG FLEKKERØY Området ved Voie og

Detaljer

Hellig handling, hellig tid, hellig rom

Hellig handling, hellig tid, hellig rom Fra Gudstjenesteboken 2011 Hellig handling, hellig tid, hellig rom En innføring i gudstjenesteforståelse - utarbeidet av Kirkerådets sekretariat INNHOLD: Hellig handling Hver søndag er en påskedag Liv

Detaljer

Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»):

Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»): Lista sokn FORSLAG sept 2012 Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»): SAMLING Forberedelse Klokkeringing Informasjon/Kunngjøring (evt. på storskjerm)

Detaljer

LEKSE. Jesus leser i kirken. Innledning. TILBEDELSE Vi tilber Gud med det vi gjør. Vi tilber Gud når vi er med på sabbatsskolen og gudstjenesten.

LEKSE. Jesus leser i kirken. Innledning. TILBEDELSE Vi tilber Gud med det vi gjør. Vi tilber Gud når vi er med på sabbatsskolen og gudstjenesten. LEKSE Ar A 2. kvartal 6. lekse Jesus leser i kirken TILBEDELSE Vi tilber Gud med det vi gjør. Henvisninger Lukas 4,16-22; Alfa & Omega 4, side 194-201. Minnevers «Vi vil gå til Herrens hus» (Salme 122,1).

Detaljer

HVA INNEHOLDER EN MESSE (OG HVORFOR GJØR VI DET VI GJØR)?

HVA INNEHOLDER EN MESSE (OG HVORFOR GJØR VI DET VI GJØR)? HVA INNEHOLDER EN MESSE (OG HVORFOR GJØR VI DET VI GJØR)? p. Oddvar Moi Først litt generelt om SYMBOLER OG OPPFØRSEL I KIRKEN Når vi går inn og ut av kirken Når vi går inn i kirken, sørger vi for at vi

Detaljer

modell for vedtak om lokal grunnordning

modell for vedtak om lokal grunnordning modell for vedtak om lokal grunnordning elektronisk versjon: www.gudstjeneste.no Se forklaringen til de enkelte elementene i avsnittene A K nedenfor i kapitlet «Hvilke avgjørelser skal menighetsrådet ta?»,

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? (skrevet av Inge Flaat, Nedenes Bedehus, Normisjon; http://www.nedenesbedehus.no) Interessen for åndelige fenomener ser ut til å være betydelig. Det har blitt viktig å omgi seg

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer