5.1 Alarm; tyveri- og brann 5.1 Ansvar for bringing og henting 5.3 Ansvarsfordeling rom 5.4 Arkiveringsrutiner 5.5 Avfallshåndtering 5.

Transkript

1 5.1 Alarm; tyveri- og brann 5.1 Ansvar for bringing og henting 5.3 Ansvarsfordeling rom 5.4 Arkiveringsrutiner 5.5 Avfallshåndtering 5.6 Avspasering 5.7 Avvikshåndtering 5.8 Bading i barnehagen eller på strand 5.9. Barn som vekker bekymring 5.10 Beredskapsplaner 5.11 Beredskapsplan for tur 5.12 Bilder av barn på nett 5.13 Bilkjøring - Taxi 5.14 Brannvern og branninstruks 5.16 Bringe og henterutiner for barn 5.17 Buss 5.18 Daglig sjekkliste avdelinger 5.19 Daglig sjekkliste fellesareal 5.20 Datablad og oppbevaring av renholdsmidler 5.21 Dødsfall 5.22 Dødsfall blant barna 5.23 Dødsfall blant personalet 5.24 Dødsfall blant foreldre 5.25 Ferieavvikling barn 5.26 Ferieavvikling - voksne 5.27 For sent hentet barn- rutiner 5.28 Foreldresamtaler 5.29 Foto og video av barn og voksne 5.30 Frammøte i barnehagen 5.31 Fremmede i barnehagen 5.32 Førstehjelp 5.33 Heis 5.34 Hygiene håndvask 5.35 Kartotekkort barn- informasjon 5.36 Kildesortering 5.37 Kjøkken rutiner og sjekkliste 5.38 Klager 5.39 Kopimaskin 5.40 Kulde 5.41 Kulturdokumentet 5.42 Kontaktpersoner 5.43 Legemiddelhåndtering i barnehagen 5.44 Lekeplass daglig sjekkliste 5.45 Makuleringsmaskin 5.46 Matvarer håndtering 5.47 Mat og frukt bestilling 5.48 Media - kontakt 5.49 Mistanke om omskjæring 5.50 Mobbing og vold barn

2 5.51 Mobbing og vold voksne 5.52 Mottak av barn om morgenen 5.53 Møter i virksomheten 5.54 Måltid målsetting, organisering 5.55 Nyansatte sjekkliste 5.56 Nye barn rutiner for mottak 5.57 Nøkkelsystem og låseplan 5.58 Nødnummer 5.59 Når ansatte må gå hjem til foreldre 5.60 Når barn blir borte i barnehagen 5.61 Når barn blir borte på tur 5.62 Når barn ikke blir hentet 5.63 Når en alvorlig ulykke rammer i barnehage eller på tur 5.64 Når foreldre ikke bor sammen 5.65 Oppfølging av barn 5.66 Overgrep- Når en ansatt begår uønskede handlinger overfor et barn 5.67 Overgrep- mistanke om overgrep i hjem 5.68 Personalkjøkken- pauserom- rutine 5.69 Renhold 5.70 Ruset foreldre/foresatte 5.71 Røyking og snus 5.72 Senvakt rutine sjekkliste 5.73 Sikkerhet og helsemessig beredskap 5.74 Sikkerhets opplæring Fast ansatte 5.75 Sikkerhetsopplæring vikarer 5.76 Smittevern 5.77 Snø og is rutiner 5.78 Solvettregler 5.79 Sovevakt 5.80 Steamer 5.81 Stellerom rutine 5.82 Sykdom blant ansatte 5.83 Sykdom blant barna 5.84 Telefonnummer 5.85 Tur rom 5.86 Tyveri 5.87 Utelekeplass 5.88 Utvendig avfallsrom 5.90 Vernerundeskjema 5.91 Verktøy 5.92 Verv 5.93 Vold og trusler

3 Alarm Barnehagen har brann- og tyverialarm som er direkte tilknyttet brannvesenet. Tyverialarm: Personal med fast ansettelse og lengre vikariater skal ha kode for å skru av/på tyverialarmen. Tyverialarmen skrus av når førstemann kommer om morgenen og skrus på igjen ved arbeidsdagens slutt av den siste som forlater barnehagen. Personalet skal til enhver tid vite hva en skal gjøre dersom tyverialarmen utløses. Dette må gås gjennom ved oppstart av nytt barnehageår og ved nyansettelser i løpet av året. Når tyverialarmen blir utløst ved en feiltagelse, skal følgende prosedyre gjennomgås: 1) Slå koden for å slå av alarmen (4 første siffer i fødselsdato) 2) Ring brannvesenet på tlf ) Oppgi kodeordet vårt 4) Sjekk displayet på alarmen, og skriv ned koden som sår der i loggen. 5) Tilbakestill alarmen; slå koden din en gang til og trykk reset. Alle hendelser i forbindelse med tyverialarmen skal føres i en egen logg. Denne bør henge i nærheten av alarmen. Ved feilmeldinger på tyverialarmen skal en ringe vaktmesteren. Ved utrykking på kveldstid er det securitas som kommer og sjekker at alt er som det skal. Det vil da henge en lapp på døren der det står noe om hva som var årsaken til at alarmen gikk m.m. Denne lappen skal legges inn i hmspermen slik at vi kan gå gjennom dem i ettertid.

4 Brannalarm: Personalet skal til enhver tid vite hva en skal gjøre dersom brannalarmen går. Branninstruksen skal gjennomgås ved nytt barnehageår og etter nyttår. Nyansatte og vikarer i lengre vikariater skal gjennomgå branninstruksen, slik at de er forberedt på hva som skjer i tilfelle brann. Hvis brannalarmen går og vi slukker selv er det viktig å huske å ringe brannvesenet slik at vi slipper en utrykking. Tlf. nr Brannvesenet spør gjerne etter kodeordet vårt. Vaktmesteren sjekker brannalarmen ved jevne mellomrom før barna kommer i barnehagen (annenhver mnd?). Dette blir ført i loggboken som ligger i branntavla. Ved feilmelding på branntavla skal en ringe vaktmesteren. Han kan også tilbakestille alarmen. Alle feilmeldinger skal føres i loggboken som ligger i branntavla. Hvis vi tilbakestiller brannalarmen må vi alltid føre opp feilmeldingen først i loggen.

5 7.1. Ansvar ved bringing og henting rutiner Når barna kommer En avklarer med foreldre om de blir møtt i garderoben eller inne på avdelingen En ansatt tar imot barnet i garderoben eller på avdelingen Barna registreres på en avkrysningsliste for den enkelte avdeling. Spesielle beskjeder noteres på skjema Informasjon om hvem som kan hente barnet må være tilgjengelig og kjent for alle ansatte. Foreldre/foresatte henter informasjon om vaktfordeling, sykdom og annet på tavlen i avdelingens garderobe. Ansvar for å ta imot barna: tidligvakt eller som avtalt på avdelingen Ansvar for oppdatert avkrysningsliste: pedagogisk leder Ansvar for informasjon til foreldrene: personalet på avdelingen Ansvar for å ta imot informasjon: Tidligvakt/den som tar imot barna. Barnehagen har ansvaret for barnet fra det tidspunktet foresatte forlater barnet. Ved levering har personalet ansvar for barnet etter at foreldrene har tatt kontakt med personalet på avdelingen eller den som har ansvar for å ta imot barnet. Barn som blir levert i taxi blir møtt av en ansatt utenfor som følger barnet inn på avdelingen. Taxisjåføren ringer når taxi er framme ved barnehagen så henter personalet. Barnehagen har ansvar for barnet fra det tidspunktet taxisjåføren overleverer barnet til ansatt. Barnet blir registrert nå hun ankommer avdelingen. Ved henting Ved henting har foreldrene ansvar for barnet etter at de har vært i kontakt med ansatt på avdelingen, eller den ansatte som har ansvar for barnet. Foreldrene får informasjon om dagen på avdelingens oppslagstavle Aldri gi barnet til fremmede uten avtale! Ta kontakt med foreldrene pr. telefon Ansvar: den som har ansvaret på avdelingen. Barn som hentes i taxi følges ut til taxi med ansatt til fast avtalt tid. Det vises til folderen: Når foreldre ikke bor sammen og hvordan personalet skal forholde seg. Se hjemmeside/vedlegg.

6 7.2 Ansvarsfordeling på avdelingen Alle avdelinger skal ha utarbeidet en ansvarsfordeling som beskriver hvilke arbeidsoppgaver tidligvakt, mellomvakt og seinvakt har ansvar for gjennom barnehagedagen. Denne skal være tilgjengelig og synlig for de ansatte på avdelingen. Ansvar: pedagogisk leder.

7 7.3 Ansvarfordeling rom Rom Midtrommet m/ kjøkken Samtalerom Trollheimen Trollheimens garderobe Alvelandet m/garderobe Alvelandets garderobe Huldreheimen m/garderobe Huldreheimen sin garderobe Handicaptoalett Lekerom oppe Gang oppe Personalrom/kjøkken Bibliotek Hovedkontor +arkiv Kontor ansatte +arkiv Personalgarderobe Personaltoalett Lager Ventilasjonsrom Ansvarlig Innkjøpsbehov må meldes til virksomhetsleder.

8 7.3 Arkiveringsrutiner. Opprettelse av mappe Hvert ban skal ha egen mappe Mappen skal dokumentere barnets opphold, læring og utvikling i den enkelte barnehage Mapper skal ikke overføres mellom barnehager. Har barn gått i flere barnehager, skal det være mappe i hver barnehage. Mappen følger barnehagen ikke barnet Mappeidentifikasjon: navn og fødselsdato Mappens innhold Kartotekkort Korrespondanse mellom hjem og barnehage Bekreftelse på mottatt plass Helseopplysninger Endringer av oppholdstid Fullmakter fra foreldre Oppsigelse av plass Generelle pedagogiske tiltak Generelle pedagogiske tiltak Vurderinger, observasjoner, utvikling, læreplan Referater fra møter Spesialpedagogiske - og sosiale forhold Notater PPT, barnevern, sosial, portfolio Ekstraressurser, treningsopplegg, logg og film Særlige familieforhold, henting med mer Arkivering og oppbevaring Taushetsplikt Forvaltingeloven 13: taushetplikt om personlige forhold Fødeselsdato, personnummer, bopel, statsborgerskap er ikke personlig forhold Taushetsplikten gjelder i 60 år. (barnevernssak 80 år/adopsjon 100år) Tilgang personale Aktive mapper; virksomhetsleder, pedagogisk leder og arkivansvarlig. Ekstra ansatte for barn med spesielle behov kan gis tilgang til det enkelte barns mappe. Avsluttede mapper: tilgangen til bortsatte mapper gis av arkivansvarlig.

9 Tilgang foresatte Foresatte har innsyn i eget barns mappe etter reglene om partsinnsyn i forvaltningsloven 18 og bestemmelsen i personregisterloven 18 og 19 med begrensing av opplysninger i sak og dokumentinnhold og personopplysningsloven 23. Henvendelse om innsyn skal fremmes skriftlig Innsyn i mappe skal skje under oppsyn i den barnehagens lokaler. Ved utlån av mappe Kun hele mapper lånes ut Mappene lånes ikke ut av barnehagen Bruk utlånskort o Kvitter med initialer o Sett korte på mappens plass i arkivet o Fjern kortet etter bruk. Overføring av opplysninger Mappen følger barnehagen Mapper skal ikke overføres mellom barnehager Opplysninger som det er saklig behov for kan overføres i kopiform mellom barnehager til sosialkontor, PPT og barnevern. Foresatte skal bli informert om overføringer av opplysninger og kan nekte dette etter forvaltningsloven 13 a1 med begrensninger i 23 i barnehageloven Sensitive opplysninger sendes rekommandert i papirform, ikke på faks eller som epost. Bevaring Avsluttede mapper overføres Byarkivet 25 år etter at barnet har sluttet Egne regler ved overføring Periodiseringsregler skal være fulgt o Rensing, arkivbegrensing o Ettikkering o Arkivliste Arkivskap skal låses etter bruk. Arkivansvarlig: Virksomhetsleder/fungerende Ansvar for bortsettelse av mapper når barn slutter: Pedagogisk leder?

10 Avfallshåndtering Virksomheten skal håndtere avfall på en hygienisk og betryggende måte slik at smittefare unngås. Avfall skal oppbevares forsvarlig. Egnede beholdere skal finnes i tilstrekkelig antall og være hensiktsmessig og forsvarlig plassert. Avfall som skal sorteres; plast, papp/papir, bioavfall(matavfall) og restavfall Ansvar: ansatte på avdelingen Avfallet skal legges i containerne i avfallsboden på utsiden. Avfallet tømmes ukentlig Ansvar: Ansatte på avdelingen. Renholdere har ansvar for å tømme avfallskurver på avdelingene, garderobene og toalettene, men ikke bleieavfall. Det vises til renholdsrutiner i Stavanger byggdrift Personalet har ansvar for å tømme restavfall, bioavfall og skitne tekstiler. Bleieavfall kastes fortløpende i Ansvar: ansatte på avdelingene. Alle beholdere/bleiebeholdere skal være tømt ved arbeidsdags slutt. Ansvar: Seinvakt sjekker at alt er tømt. Beholderne vaskes hver fredag Ansvar: personalet på avdelingen.

11 7.4 Sjekkliste: Avfallshåndtering stellerom Dag tid Tømt navn Ryddet i henhold til rutiner Mandag dato Kl. Kl. Kl. Kl. Kl. Tirsdag dato Kl. Kl. Kl Kl Kl Onsdag dato Kl Kl Kl Kl Torsdag dato Kl Kl Kl Kl Fredag dato Kl Kl Kl Kl

12 7.5 Sjekkliste: Avfallshåndtering kjøkken små og store avdelinger Dag tid Tømt navn Ryddet i henhold til rutiner Mandag dato Kl. Kl. Kl. Kl. Kl. Tirsdag dato Kl. Kl. Kl Kl Kl Onsdag dato Kl Kl Kl Kl Torsdag dato Kl Kl Kl Kl Fredag dato Kl Kl Kl Kl

13 Avspasering Avspasering skal være opparbeidet I hovedtrekk skal avspasering legges til tider hvor det er mindre barn eller personalet har kapasitet til å ha mindre bemanning. Her er det viktig at vi er rause med hverandre. Alle har avspaseringstimer. Tar du et tak for en kollega så tar de et tak for deg en annen gang Avspasering avklares alltid med nærmeste leder. Det er leder sitt ansvar og sjekke ut om det lar seg gjennomføre i forhold til helheten etter dialog m de andre ped. lederne. Er du fortsatt i tvil konferer med virksomhetsleder. Ped. lederne avklarer egen avspasering med virksomhetsleder og da er det virksomhetsleder sitt ansvar og ivareta helheten.

14 Beredskapsplan for tur Turer må i utgangspunktet gjøres så trygge som mulig, med tilstrekkelig antall voksne i forhold til antall barn. Antall barn og voksen må vurderes etter hvilke barn som er med. Avdelingene lager turregler sammen med barna. Barnas kartotek kort skal til enhver tid være oppdatert både på avdelingen og kontoret. Foreldrenes/foresatte/kontaktpersoners nummer skal legges inn på avdelingens mobil som alltid skal være med på turer/utflukter Barnegruppene skal telles opp i henhold til sjekkliste/fremmøte Tursekken er alltid med på tur og skal inneholde førstehjelpsutstyr, mobil telefonlisten og beredskapsplanen til barnehagen Prosedyrene for utflukter skal oppbevares i tursekken til enkelte avdeling Vanlig spasertur i nærområdet. 1. Sjekke protokollen, hvor mange barn er kommet 2. Foreta risikoanalyse i forhold til antall barn pr voksen 3. Ha med førstehjelpsutstyr 4. En voksen har hovedansvar for turen 5. Opptelling ved porten før de går utenfor barnehagens område, repetere turreglene sammen med barna. 6. De voksen fordeler seg framme/bak og i midten 7. Telle opp flere ganger underveis 8. Telle opp når en kommer tilbake til barnehagen 9. Stoppe før fotgjengerfelt og vente på at alle er kommet 10. Tenk sikkerhet når en velger turmål. Unngå om mulig traffikerte veier. 11. Alle har på reflekvester som er merket med bhg. navn og mobilmummer Lengre utflukter 1. Sjekke protokollen 2. På turer med hele barnehagen utnevnes en hovedansvarlig for turen. 3. Hovedansvarlig gjennomgår en risikoanalyse av turen. 4. Ha med førstehjelpsutstyr. 5. Fordele barna på de voksne, barnas nevn skrives opp på lapper som hver avdelingsvoksen tar med seg. 6. Hver voksen tar ansvar for sine barn i løpet av turen 7. På tur der lunsj spises ute ryddes det etter barn og voksne, sjekke at alle har med deres klær, sekk og utsyr med når stedet forlates. 8. Alle har på refleksvester som er merket med bhg navn og telefonnummer

15 Antall barn pr. voksen på tur i nærmiljøet 1 voksen: 4-6 barn, men må vurderes etter hvilke barn som er med 2 voksne: barn, men må vurderes etter hvilke barn som er med. 3 voksne: alle barna kan være med.

16 Bilder av barn på nett. Prosedyre 1. Foreldre skal godkjenne at det blir lagt ut bilder av barnet deres på nettet. 2. Vi legger ut myldrebilder. 3. Det er virksomhetsleder/ass styrer som legger ut informasjon på hjemmesiden vår. Barneombudet har følgende råd om spørsmål en kan stille seg. Hva skal bilde fortelle? Hva er hensikten med det? Forteller bildet noe vi ønsker andre skal vite eller trenger å vite? Er dette et hyggelig bilde som vedkommende vil like om 10 år? Ville jeg lagt ut bilde av en voksen på samme situasjon? Ville jeg ha publisert bildet dersom om det mitt eget barn som var avbildet? Er dette en god presentasjon av barnehagen. Fremstår vi slik vi ønsker? Jmf I beste mening Et veiledningshefte om bilder av barn på nett.

17 Barn som vekker bekymring Som et generelt utgangspunkt bør barnehagen så tidlig som mulig informere og involvere foreldrene om sin bekymring for barnet. Eksempler på nyttige refleksjonsspørsmål kan være: Hva er det som gir grunn til bekymring? I hvilke situasjoner oppstår bekymringen? Hvordan opptrer barn og foreldre i disse situasjonene? Har det skjedd noe spesielt med barnet elle foreldrene, eller i samspillet mellom dem Når bør man bli bekymret? Viser til veileder Til barnets beste- samarbeid mellom barnehage og hjemmet Ved mistanke om at barnet utsettes for mishandling eller andre former for alvorlig omsorgsvikt, har barnehagen plikt til å melde fra til barnevernstjenesten. Dersom barnehagen er i tvil om grunnlaget for bekymringen og om hvordan de skal håndtere situasjonen videre, kan barnehagen ta kontakt med barneverntjenesten for å drøfte saken anonymt. I mange tilfeller vil dette være bedre enn å avvente situasjonen, Barneverntjenesten kan i slike tilfeller blant annet hjelpe barnehagens ansatte med å ta stilling til om bekymringen bør meldes til barneverntjenesten. Barne og likestillingsdepartementet har utgitt veilederen snakk med meg som gir råd om hvordan samtaler med barn i vanskelige situasjoner bør gjennomføres. Det kan være tilfeller hvor en ikke skal informere foreldrene om bekymringen en har. Tilfeller hvor det kan være med å hindre politiet og barnevernstjenesten å gi dem den nødvendige beskyttelse. Særlig aktuelle tilfeller kan være Ved mistanke om seksuelle overgrep Ved mistanke og at barnet, eller noen som står barnet nært er utsatt for andre former vold eller overgrep Dersom det å orientere foreldrene kan medføre fare for noen liv eller helse En kan drøfte med barnevernet hvem som skal informere foreldrene Prosedyre. Når en har barn som vekker bekymring i forhold til omsorgsvikt skal virksomhetsleder/ass styrer orienteres om dette. Sammen drøfter vi hvilke tiltak som settes i gang i forhold til barnets beste. Virksomhetsleder/ass styrer tar kontakt med barnevernet

18 7.8 Bilkjøring - Taxi Bilkjøring i private bilder med barn fra barnehagen skal ikke skje. Ved uønskede hendelser skal taxi benyttes Telefonnummer til taxisentralen legges inn på avdelingens mobil. Barn skal være sikret i henhold til regelverk.

19 Brannvern Haugtussa barnehage har Våland barnehage har Krabat barnehage har anlegg som utløses ved alarm anlegg anlegg Det er vannslanger for slukking. Alle nødutganger er markert med nødlys. Alle nødutganger skal være åpne i åpningstiden. Ved alarm utløses brannklokkene. Brannøvelser/klokketester Det skal gjennomføres brannøvelser to ganger i året. En meldt og en umeldt. Ansvar brannvernleder i samarbeid med vaktmester og virksomhetsleder/fung. Ettersyn av brannvernutstyr: Vaktmester gjennomfører månedlige klokketest. Bruk av åpen ild inne Hvilke rutiner skal vi ha for stearingbruk???? Forslag: Åpen ild som stearin lys skal ikke brukes i Haugtussa Krabat og Våland barnehage grunnet risiko for uønskede hendelser. Det gis dispensasjon fra dette ved felles adventssamlinger i desember der de voksne har ansvar for å ha tilsyn hele tiden og slukke lyset før rommet forlates. Branninstruks Se vedlegg

20 BRANNINSTRUKS VARSLE REDDE LUKKE SLUKKE Brannvernleder Virksomhetsleder eller den som blir utnevnt er virksomhetens brannvernleder. 1. Undersøk hvor det brenner, slukk om mulig 2. Ansvarlige på hver avdeling sørger for å få barna ut Du skal alltid vite hvor mange barn du har på din avdeling! Ta med dagboka for oversikt over barna Møteplass: Første evakueringssted: Nødkontaktliste: Den enkelte barnehage avtaler sin møteplass Som oppbevares et annet sted 3. Kontroller at alle er kommet ut 4. Varsle brannvesenet TLF Lukk om mulig dører og vinduer 6. Møt brannvesenet. Gi opplysninger om noen er inne og hvor det brenner 7. Hold barna på forsvarlig avstand 8. Ring også styrer som igjen informerer FAU leder og vaktmester og direktør

21 Buss Bestiller barnehagen buss bestiller vi buss som kan tilby sikring av barn i setene. 1. På utflukter der buss benyttes må personalet fordele barna mellom seg for å ivareta sikkerheten rundt av og påstigning. 2. Navn på barn en har ansvar for noteres på en egen liste. Det avtales på forhånd hvilken rekkefølge en går av og på i slike at barnas sikkerhet ivaretas ved oppstilling i rekke. 3. Av og påstigning skjer ved at en voksen har ansvar for å stige på først og sist. 4. De voksne sitter med sine barn på bussen og ser til at barna sitter forsvarlig sikret i setet. 5. Ved avstigning går følget i rekke, alltid en voksen først oog sist. 6. Vi følger trafikkregel angående fortau. Ansvar: personalet som er med på tur har ansvar for sin tildelte barn. Ref. Forskrift om helserettet miljøvern i barnehager og skoler, veiledning til 14 Sikkerhet og helsemessig beredskap

22 Datablad og oppbevaring av renholdsmidler Sjekk med Brita

23 Dødsfall Når et barn dør i barnehagen Den første fasen: 1. Personalet yter nødvendig førstehjelp 2. Lege/og ambulanse kontaktes umiddelbart 3. En i det faste personalet blir med til sykehuset 4. Klargjøring av ansvarsforhold i det noen forlater barnehagen 5. Personalet gjør alt for å få tak i barnets foreldre. Vet de at døden er inntrådt, kan prest kontaktes. Dødsbudskapet må formidles ansikt til ansikt. 6. Det er fortrinnsvis de ansatte på sykehuset som skal formidle barnets diagnose til foreldrene. 7. Det er foreldrene som først skal vite at barnet er død. Det skal ikke gis ut noen opplysninger om saken før foreldrene er informert. 8. Hvis ønskelig er virksomhetsleder/stedfortreder eller andre fra barnehagen sammen med foreldrene den første dagen. 9. Virksomhetsleder informerer direktøren om hendelsen, og det blir igangsatt nødvendige tiltak sammen med virksomhetsleder. I barnehagen samme dag Samling med barn: Pedagogisk leder/assistent orienterer om hva som har skjedd. Barna holdes sammen på avdelingen til eventuell stengning er avgjort. Gi anledning til spontan respons hos barna Den andre fasen: 1. Personalet i barnehagen får informasjon om situasjonen etter at foreldrene er informert. 2. Virksomhetsleder og kriseteam legger en plan for hvordan informasjonen skal gis til de ansatte (f. eks pr. telefon til alle ansatte) 3. Samme dag/kveld eller i et fellesmøte neste dag hvor virksomhetsleder, eventuelt direktør personalavdelingen og prest er tilstede) 4. Foreldrene til det døde barnet informeres om barnehagens håndtering av det som har skjedd. De bør få anledning til å utrykke sine ønsker. Det er viktig å nå ut med saklig informasjon raskest mulig. 5. Virksomhetsleder informerer resten av foreldregruppen på den aktuelle avdelingen om hendelsen. 6. Resten av foreldregruppen får i barnehagen får skriftlig informasjon om hendelsen. 7. Virksomhetslederne i bydelen informeres 8. Forsikringsselskapet informeres 9. Eventuelt å henvise foreldrene og ansatte videre i hjelpeapparatet.

24 10. Barnehagens eier og personalet tar kontakt med barnets familie, drar på besøk, ringer eller sender blomster. 11. Det bør være god bemanning i barnehagen for å ha tid til å møte reaksjoner fra både barn, ansatte og foreldre. Dagen etterpå: Felles samlingstund/minnestund 1. Vurder om dette skal skje avdelingsvis eller felles alt etter barnehagens størrelse, barnas alder, med mer. 2. Virksomhetsleder/stedfortreder tar kontakt med pårørende før denne samlingen for å få nye opplysninger. 3. NB Viktig å informer og innehente tillatelse til at samling finner sted. Programforslag: 1. Lederen av samlingen snakker om det som har hendt, og om vanlige reaksjoner på sorg og tap. 2. Høytlesning på sorg og tap 3. Høytlesning av bok eller dikt. 4. Avslutt med en sang. Etter samlingen- tilbake på avdelingen: - Være åpen for videre samtale om det som har skjedd - La barna fortelle om egne erfaringer omkring døden. - Prøv å ha rolige, samlende aktiviteter. - Vær tilgjengelig som voksen

25 MINNEMØTE 1. Eventuell minnestund kan holdes begravelsesdagen eller nær begravelsesdagen etter behov hvor barn, foreldre, personal og eier er tilstede. 2. Et opplegg for et minnemøte kan være 3. virksomhetsleder ønsker velkommen og orienterer om samlingen 4. sang (som barnet var spesielt glad i) 5. Minnetaler. Pedagogisk leder/assistent event. Noen som har hatt spesielt tilknytning til den avdøde holder tale- snakker om avdøde 6. Sang/dikt 7. Ev innslag fra barna, snakke om slik vi husket ham/henne(gjerne en sang) 8. Sang 9. Rommet kan pyntes med levende lys, blomster, bilde av avdøde. a. Samlingen må være kort 10. Bilde av barnet, lys, blomster, tegninger, dikt, protokoll m.m kan settes opp på en samlingsplass i barnehagen. BEGRAVELSESDAGEN 1. Avklare hvem som skal delta i begravelsen og om barnehagen skal stenges. 2. Ingen barn skal delta i begravelsen uten at foreldrene er med. 3. Snakk med barna om det hva som skjer i en begravelse 4. De eller den voksen fra barnehagen som er i begravelsen kan etter avtale med forrettende prest ta med en blomsterhilsen fra barna og personalet i barnehagen. TI PS TIL AVDELINGEN: 1. Bevar konkrete ting som tilhørte den døde 2. La barnets ting være, gi foreldrene anledning til selv å ordne opp 3. La plassen være ledig i rimelig tid etterpå 4. Planlegg godt når nytt barn tas inn på den ledige plassen. 5. La bilder, tegninger m.m henge så lenge det er naturlig 6. Ta eventuelt vare på ting med tanke på foreldrene, for eksmpel bilder som barnehagen har tatt. Gi tid og rom for samtale i barnegruppa om hva som har skjedd. 7. Svar ærlig på spørsmål fra barna 8. Besøk gravstedet og snakk med barna om den døde i tiden etterpå 9. Det er viktig med oppfølging av både barn og ansatte. 10. Sorgarbeid tar tid, og reaksjoner som bør bearbeides kan komme lenge etterpå. PEDAGOGISK LEDER HOLDER FORELDRENE /PÅRØRENDE ORIENTERT OM DET SOM FOREGÅR I BARNEHAGEN

26 Dødsfall blant de personalets nærmeste Den første fasen:. 1. Virksomhetsleder eller andre som stå den berørte nær tar kontakt. 2. Virksomhetsleder informerer de andre ansatte om dødsfallet. 3. Send blomst eller besøk hjemmet. Den andre fasen: 1. Hvis det er behov for det kan personalet snakke om hva som har skjedd, etter avtale med ansatte. 2. Sette av tid til samtale med den ansatte. 3. Den ansatt vil trenge tid til å bearbeide sorgen, eventuelt henvises til aktuelle hjelpeapparater.

27 Ferieavvikling barna

28 Ferieavvikling ansatte Ferieloven Ferietiden skal være godkjent av arbeidsgiver minimum 2 mdr før ferien. Ferietiden kan likevel endres av arbeidsgiver dersom det oppstår uforutsette hendinger som vil skape vesentlige problem, og det ikke kan skaffes stedfortreder. Den ansatte kan kreve dekning for dokumenterte merutgifter. Jf ferieloven 5 nr 3. Alle har rett på 5 ukers ferie (jf ferieloven). Vi tilstreber at ansatte får 3 uker sammenhengende ferie hvis det er ønskelig. Virksomhetsleder legger ut ferielister til personalet hvor ønskene om hovedferie må være satt opp innen. Barnas ferielister skal være klar Tidlige ferieønsker Vi erfarer at mange ber om å få avklart ferietidspunkt opp til et halvt år før. Da de gjerne er avhengige av å få bestilt fly og hotell. Mange steder blir det fort oppbestilt. Det er viktig med en åpen dialog innad på avdelingen for å å avklare om noen andre også ønsker dette. NB! Viktig at vi ikke bestiller før det er avklart med nærmeste leder, som igjen avklarer med virksomhetsleder. Det skal ikke være slik at de som alltid er tidlig ute får velge ferie først. Alle skal ferieønsker skal bli tatt hensyn til Fredet ferietid Mellom 15 august og 31.september avvikler vi ikke ferie da dette er en sårbar tid for avdelingen hvor mange barn er nye og gamle barn skal finne sin nye plass i gruppa Sommerferievurderinger Vi er opptatt av å se barnehagen som et hele men også om sommeren skal vi ha kvalitet på barnehagetilbudet. Vi tilstreber at hver avdeling skal ha en av grunnbemanningen på jobb slik at barna fra avdelingen har en omsorgsperson de er trygg på tilstede. Avvikling av ferie/avspasering i høsterie, vinterferie, påskeferie, jul. Når det gjelder jul tilstreber vi at ansatte som må reise for å feire jul med sine nærmeste får anledning til dette. De andre skoleferieukene må en ha en åpen dialog om slik at det eventuelt deles/ går på rundgang

29 Foreldresamtaler Prosedyre: 1. Foreldresamtaler skal bli tilbudt to ganger i året. Ved oppstart og om våren. 2. Kollegaer skal være informert om at samtalen gjennomføres og anslått varighet. 3. Gjennomføringen av disse samtalene skal være på samme etasje som andre ansatte er. 4. En skal ha mulighet til og lett komme i kontakt med kollegaer om det skulle være behov for det.

30 Fremmede i barnehagen Hensikt: 1. Vi skal til enhver tid vite hvem som befinner seg i barnehagen og hvorfor de er der. 2. Personalet tar kontakt med den fremmede som er kommet inn i barnehagens område for finne ut hvorfor den er der, og om mulig være til hjelp. 3. Har ikke den fremmede et ærend knyttet til barnehagen, bes den på en vennlig måte om å forlate område. 4. Virksomhetsleder eller stedfortreder skal alltid ha melding når det blir utført arbeid på barnehagens område. 5. Avvik rapporteres på avviksskjema (se vedlegg).

31 Førstehjelpsutstyr Førstehjelpsutstyr 1. Hver avdelings skal ha eget førstehjelputstyr i tursekken sin og denne skal tas med på alle utflukter ut av barnehagen. 2. Førstehjelpsutstyret skal oppdateres hver gang det er i bruk. Det er ansvarlig på hver avdeling som har ansvar for det. 3. Ansvarlig for førsthjelpkofferten melder behov for nytt utstyr til virksomhetsleder eller HMS ansvarlig. Førstehjelpsopplæring. 1. Alle ansatte skal gjennomgå kvalifisert opplæring årlig. 2. Ansvar for gjennomføring: Virksomhetleder. Gjennomføring av førstehjelp. En ansatt på hver avdeling har ansvaret i situasjoner der det kreves førstehjelp for å ta hånd om den skadde. Innhold førstehjelpsutstyr: Plaster Bandasje Enkeltmannspakke Lidoqain Saks

32 Foto og video av barn og voksne (sjekk Elisabeth)

33 Hygiene - generelt Spredning av smittsomme sykdommer i barnehagen forebygges best ved å ha gode generelle hygienerutiner som: 1. Ha såpedispenser og papirhåndklær ved alle håndvasker. Bruk alltid varmt vann og såpe ved håndvask. 2. Vask alltid hendene godt etter toalettbesøk eller bleieskift 3. Vask hendene når barna kommer inn fra lek og arbeid ut 4. Unngå å nyse og hoste på hverandre, vak hendene når barna har pusset nesen 5. Fellesleker av plast og tre bør vaskes regelmessig med rengjøringsmiddel og varmt vann, forslagsvis en gang pr uke. Tøyleker kan vaskes i vaskemaskinen. 6. Ved stell av blødende sår og neseblødninger bør engangshansker brukes. Skrubbsår og andre småsår som ikke blør stelles på vanlig måte 7. Stell og vanlig bleieskift kan foregå uten hansker 8. Rengjøring ved søl av blod eller avføring på gjenstander, gulv osv utføres med husholdningsklorin. Bruk vanlige rengjøringshansker. JMF faglige råd fra folkehelseinstituttet, barnehager og smittevern

34 Hygiene mat 1. Vaske hendene godt før matlaging og måltider 2. Skyll kniver og skjærebrett hver gang men skjærer opp nye matvarer 3. Hold kjøkkenbenken ryddig og ren og ha minst mulig stående fremme på kjøkkenbenken. 4. Skyll kjøkkenkluten godt etter bruk og heng den fritt opp slik at den tørker. Vak den på minst 60C, eller legg den i klor. Kjøkkenpapir et godt alternativ til kluten. 5. Sjekk jevnlig at kjøkkenskapstemperaturen er +4C 6. Rydd og vask kjøleskapet jevnlig 7. La det ikke gå for lang tid mellom tilberedning og servering av mat. Mat som blir stående lenge i romtemperatur, taper næringsstoffer og får en dårligere hygienisk kvalitet. Melk og melkeprodukter er særlig utsatt. 8. Mat som barna har med seg hjemmefra bør oppbevares kjølig 9. Sett pålegg og rester av varm mat raskt til kjøling etter måltidet. Jf Vedlegget om faglige råd fra Folkehelseinstituttet (barnehager og smittevern).

35 Hygiene håndvask Prosedyre for håndvask Barna skal lære god håndhygiene ved å vaske hendene etter toalettbesøk og før alle måltid. En ansatt hjelper barna for å gjennomføre dette og er en god modell for barna. Plakat om håndhygiene henges opp ved hver vaskeservant. Vi vasker hender: 1. Før vi håndterer rene ting 2. Etter bæring av urene ting 3. Husk vask etter hanskebruk 4. Skyll hendene godt 5. Bruk flytende såpe 6. Vask godt hele hånden min 30 sek, helst 1 min 7. Skyll godt 8. Tørk forsiktig og bruk papiret til å skru igjen kranen 9. Ved kjent smitte bruk desinfeksjon i tillegg 10. Bruk albue for å åpne dører.

36 Heis Av driftsmessige hensyn skal heisen tas hver dag. 1. Det tildeles en person som har ansvar for å benytte heisen når de kommer på jobb. 2. Heisen er tilkoblet brannvesenet. 3. Når en trykker på alarmknappen i heisen kommer vi til vaktsentralen hos brannvesenet. 4. De svarer i høytaleren i heisen og kommer og hjelper ved behov.

37 Kartotekkort barn informasjon Hver avdeling skal ha sin kartotekboks (A5 format) med kartotekkort for hvert barn Boksene skal oppbevares avdelingen, i skap, på fast plass og lett tilgjengelig til bruk. Kartotekkortet skal inneholde disse opplysningene. Navn Fødselsdato Adresse Navn foresatt/foresatte/ foreldre/kontaktperson Telefonnummer Eventuelt sykdom/allergier Prosedyre ved eventuell akutt anfall/sykdom Andre opplysninger som for eksempel mat, soving Tillatelse/reservasjon for foto/film av ulike typer Leder for avdelingen har ansvar for: Å oppdatere kartotekkort Legge kort i barnemappe Levere utfylt kartotekkort til kontoret.

38 Kildesortering Barnehagen kildesorterer glass, papir, metall, plast, restavfall

39 Kjøkken rutiner og sjekkliste Rutiner for aktiviteter på kjøkkenet knyttes til bestemmelser om sikkerhet, hygiene og avfallshåndtering. Skarpe kniver Skal vaskes og legges på plass i overskap etter bruk. Skape kniver benyttes av voksne. Når barn deltar i matlaging skal alltid en voksen være med. Maskiner/redskaper ryddes på plass etter bruk. Komfyr skal være sikret med kasserollevern og barnesikring til stekeovnen.

40 Klagebehandling: 1. Alle klager (både muntlige og skriftlige) til barnehagen skal tas alvorlig 2. Det skal bli satt av tid rakst til å kunne snakke med de som har en klage (helst innen en uke) 3. Klagen blir behandlet lavest mulig nivå. 4. Det er nivået klagen kommer på som skal lage et notat på klagen, og hvordan klagen blir fulgt opp. 5. Notatet blir aktivert i mappen til den det gjelder. 6. Den som klager skal bli informert om hva som blir gjort med klagen innen 2 uker. 7. Virksomhetsleder skal orienteres om vedvarende eller alvorlige klager.

41 Legemiddelhåndtering Dersom barn har behov for å ta medisiner i den tiden der oppolder seg i barnehagen, skal skjema om legemiddelhåndtering fylles ut. Med medisiner menes antibiotika. Dersom antibiotika skal gis, skal foreldre/foresatte sørge for at medisinen er trukket opp i sprøyte for å sikre at doseringen er riktig. Ansvar for legemiddelskjema: ped. Leder, eller ansatt på basen. Skjema finnes på barnehagens hjemmeside: http// Ansvar ansatte på avdelingen. Dersom barn har sykdommer der akutt behandling må til, skal legemidler oppbevares på kjent sikret sted. De ansatte på basen må ha kunnskap om hvordan behandling skal utføres. Ansvar: pedagogisk leder.

42 Matvarer håndtering Små barn er lettere utsatt for matsmitte Personer som ikke bør håndtere mat: Infiserte sår, væskende eksem eller andre hudinfeksjoner som ikke kan dekkes effektivt med plaster eller hanskebruk. Diare` Vondt i halsen Rutiner Mottak av varer Matleveranse til barnehagen(brød/melk/pålegg/frukt skjer tirsdagen (ellerdagen etter varene er bestilt) Matvarene trilles inn og settes i kjølerom/fryseboks Ansvar: se egen ansvarsliste Tilberedning: Når matvarene skal tilberedes er od håndhygiene med håndvask en forutsetning for barn og voksne Ansvar: den ansatte som forbereder lunsj. Brød som er til overs Brød som er igjen fra frokost/lunsj legges med brød som tas opp til neste dag. Dette er viktig for å unngå at mat blir kastet. Ansvar: seinvakt Renhold kjølerom Vaskes en gang i måneden Ansvar: se egen liste

43 Media kontakt Ved situasjoner der media kommer inn i bildet 1. Virksomhetsleder er presseansvarlig og skal i første rekke være den som har kontakt med media 2. Ikke gi ut informasjon, men si du kan komme tilbake til eventuelle kommentarer på et senere tidspunkt/ eller be dem ta kontakt med virksomhetsleder som er presseansvarlig. 3. Kontakt virksomhetsleder for vurdering av situasjonen og videre framdrift. Husk taushetsplikten og tillatelse for fotografering av barna!

44 Mobbing og vold- barn Dette punktet knyttes til 12 psykososiale forhold. Virksomheten skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold. Miljøforhold kan utløse mobbing av barn ved: Liten sosial støtte Svakt nettverk Lite forutsigbarhet Utestengelse i lek og aktiviteter Avvisning av ulike grunner Personalet skal arbeide med å fremme vennskap, se det enkelte barn, ta godt imot barna, arbeide med struktur, se de individuelle behov og arbeide for et trivelig fellesskap. Andre faktorer som kan fremme trivsel kan være: God struktur Forutsigbarhet Positiv belønning Samarbeid med foreldre/foresatte Personalet må være aktive og engasjerte i lek og aktiviteter for å kartlegge og fange opp det sosiale samspillet i gruppen i hele oppholdstiden til barna. Samarbeid med foreldrene om barnas trivsel skjer ved informasjonssamtaler når barna begynner i barnehage og oppfølgingssamtaler høst og vår. Barnas trivsel er et sentralt tema. Pedagogisk leder har ansvar for gjennomføring av disse. Dersom mobbing forekommer må personalet: Samle inn data og systematisere og bearbeide de samlede informasjoner barnas kommunikasjon og atferd gir. Samarbeid med foreldre Søke råd i tverrfaglig team ved helsestasjonen i bydelen. Pedagogisk leder har ansvaret for å systematisere dette gjerne i samarbeid med virksomhetsleder. Videre kan det samarbeides med eksterne instanser som PPT All informasjon må håndteres på en slik måte at bestemmelser om taushetsplikt, barnets rettsikkerhet og integritet ivaretas og respekteres. Ansvar alle ansatte har ansvar for å være aktive og engasjerte i lek for å ha oversikt og kartlegge miljøet og samspillet i gruppen.

45 Alle ansatte har ansvar for de faktorer som fremmer tivesel og et godt psykososial arbeidsmiljø. Se vedlegg Arbeidsmiljøloven 4-3 Måltid- målsetting og organisering. Se eget vedlegg Mat er gøy for barnehagene Haugtussa Krabat og Våland Godt organiserte måltid bidrar positivt til måltidenes naturlige plass i barnehagen.

46 I barnehagen Haugtussa krabat og Våland får barna alle måltider Det skal være ca 3 timer mellom måltidene som serveres i barnehagen Frokost serveres mellom kl og Lunsj serveres mellom kl og Fruktmåltidet serveres mellom kl og Det er lagt opp til at mattilbudet i barnehagen skal være næringsrikt og variert. Enkelte barn må av individuelle årsaker ha særskilt mat/drikke Før måltidene skal barn og voksne vaske hendene. Voksne skal i tillegg sprite hendene. Alle barn skal ha tilgang på vann hele dagen Organisering For å ivareta god hygiene brukes det tallerkner og kopper til frokost og lunsj. For å ivareta barns medvirkning skal barna delta i forberedelsene til lunsjmåltidet. Maten settes frem på bordet barna sitter ved, slik at barna kan forsyne seg selv. Det ivaretar begrepslæringene. Måltidene organiseres slik at barna har fast plass rundt småbord. Barna rydder av kopp og tallerken og setter det på trillebord/i oppvaskmaskin De voksne fordeler seg ved bordene for å skape en god ramme rundt måltidet. Måltidet bør ar i minimum 20 minutter. Når barna er ferdig med måltidet følger en voksen dem ut i garderoben. Mat /drikke vaner for ansatte: Voksne spiser sammen med barna Varm drikke Kaffe/te /kakao kan drikkes på pauserommet. Men ikke på avdelingen sammen med barna. Da det lett kan oppstå uhell med varm drikke.

47

48 Media Følgende praksis anvendes i barnehagene Haugtussa Krabat og Våland Ved situasjoner der media kommer inn i bildet 1. Virksomhetsleder er presseansvarlig og skal i første rekke være den som har kontakt med media 2. Ikke gi ut informasjon, men si du kan komme tilbake til eventuelle kommentarer på et senere tidspunkt/ eller be dem ta kontakt med virksomhetsleder som er presseansvarlig. 3. Kontakt virksomhetsleder for vurdering av situasjonen og videre framdrift. Husk taushetsplikten og tillatelse for fotografering av barna!

49 Møter I vår virksomhet har vi ulik møtevirksomhet hvor målet er å sikre det pedagogiske tilbudet til barna og arbeidsmiljøet til de ansatte. Vi har daglige morgenmøter hvor inneholdet skal være: Ukentlige Avdelingsmøter Pedagogmøter Stabsmøter Månedlige HMS møter Medbestemmelsesmøter SU møter

50 Nyansatte sjekkliste Nyansatte får informasjon om Taushetspliktens bestemmelser Årsplan, kulturdokument Stillingsinstruks Personalhåndbok Stavanger kommunes regelverk Prosedyrer ved sykdom, avspasering, ferier med og uten lønn, permisjoner Fadderordning Sikkerhetsopplæring: rutiner og sjekklister Ansvar: virksomhetsleder/ fungerende Utlevere følgende Nøkkel og kode (ved fast ansettelser) Den nyansatte skal få veiledning i løpet av den første måneden Ass styrer har ansvar for veiledning av pedagogisk leder Pedagogisk leder har ansvar for veiledning av medarbeidere på sin avdeling Vise rundt i barnehagen og vise: Rømningsveier Branninstruks Alarm i barnehage Hvordan forholde seg ved innbrudd Ansvar: Nærmeste leder Vise hvordan følgende virker Oppvaskmaskin Vaskemaskin Kaffetrakter Stimer Liten omvisning i barnehagen Ansvar: nærmeste leder Lager Kopimaskin Garderobeskap Pauserom Apotek

51 Ansvar: nærmeste leder på avdelingen. Aktivitetene på sjekklistene er gjennomført og sikkerhetsopplæring med gjennomgang av rutiner og sjekklister er gjennomgått. Dokumentet arkiveres i den ansatt sin personalmappe. Avklare forventninger til den nyansatte Det forventes at den nyansatte stiller med et åpent sinn Det forventes at den nyansatte spør og selv tar initiativ til å lære av barna, foreldre, personalet og barnehagen å kjenne Det forventes at det nyansatte setter seg inn i planer og mål for virksomheten og er lojal mot disse. Dato. Underskrift: Ansatt: Leder: Virksomhetsleder

52 Nye barn - rutiner for mottak Det opprettes barnemapper etter at plass er mottatt Ansvarlig: arkivansavrlig på huset I mappen oppbevares tilbudsbrev, helseskjema, samykkeskjema, vurderinger, observasjoner, særlige familieforhold, henting med mer. Alle barn som blir tatt opp ved hovedopptak tak får tilsendt velkomstbrev med oppstartdato og boka mi i juni måned Ansvarlig: pedagogisk leder Tilvenningen foregår over tre dager Ansvarlig: pedagogisk leder og kontaktperson Familien innkalles til oppstartsamtale (jmf skjema for oppstartsamtaler) Ansvarlig: pedagogisk leder Nye barn sjekkliste Navn Levert Levert inn Opprettet barnemappe Årsplan Helseskjema Foreldrebetaling Samtykkeskjema Sin bok Oppstartsamtale Oppstart tilvenning Dag Dato Dag Dato Dag Dato

53 Når barn blir borte i barnehagen En av de ansatte leter straks Poitiet kontaktes umiddelbart dersom barnet ikke blir funnet ine i barneahgen eller ute på lekeplassen Virksomhetsleder /ass. styrer/ped. leder utnevner koordinator. Koordinator informerer og informeres forløpende

54 BEREDSKAPSPLANER FOR TURER MED BARNEHAGEN Barnas kartotek kort skal til enhver tid være oppdatert både på avdelingen og kontoret (ansvar ped. leder/stedfortreder). Foreldrenes kontaktnummer skal legges inn på avdelingens mobil som alltid skal være med på turer/utflukter Barnegruppene skal telles opp hver 15 time (ansvar ped.leder/stedfortreder) Tursekken er alltid med på tur og skal inneholde førstehjelpsutstyr, mobil telefonlisten og beredskapsplanen til barnehagen Prosedyrene for utflukter skal oppbevares i tursekken til enkelte avdeling (ans. ped.leder/stedfortreder). Vanlig spasertur i nærområdet. 1. Sjekke protokollen, hvor mange barn er kommet 2. Opptelling ved porten før de går utenfor barnehagens område 3. De voksen fordeler seg framme/bak og i midten 4. Telle opp flere ganger underveis 5. Telle opp når en kommer tilbake til barnehagen 6. Stoppe før fotgjengerfelt og vente på at alle er kommet Lengre utflukter 1. Sjekke protokollen 2. Fordele barna på de voksne, barnas nevn skrives opp på lapper som hver avdelingsvoksen tar med seg. 3. Hver voksen tar ansvar for sine barn i løpet av turen Antall barn pr. voksen på tur i nærmiljøet 1 voksen: 4-6 barn, men må vurderes etter hvilke barn som er med 2 voksne: barn, men må vurderes etter hvilke barn som er med. 3 voksne: alle barna kan være med.

55 Når et barn blir borte på tur med barnehagen 1. Den som har ansvar for barnet varsler for barnet varsler de andre og starter leting etter savnet barn. 2. Spørre barn og personal om de så hvor barnet gikk. 3. Personalet som er igjen samler de andre barna 4. Informer virksomhetsleder/ass styrer umiddelbart og koordinator opprettes. Koordinator har ansvar for at det blitt ført logg som inneholder hvem, hva, hvordan og tidspunkter 5. Let på de mest risikofylte stedene først (eks. trafikk, vann) 6. Dersom barnet ikke er funnet innen ca. 10 minutt kontaktes politi og foreldre. Orienter om hendelsesforløpet og at vi leter. 7. Barnehagen frigjør flere ansatte til å være med å lete. 8. Be personalet lete i barnehagen. Barn velger ofte å gå tilbake hit 9. Sørg for transport eller ekstra personell kan følge resten av barnegruppen tilbake til barnehagen. 10. Kontakt foreldre etter maks 15 minutt. Orienter om hendelsesforløpet og at vi leter. 11. Kontakt andre barnehager i nærmiljøet og be om leteassistanse. 12. Ingen går fra jobb før barnet er funnet. Tilkall eventuelt personal som har fri. 13. Let til barnet er funnet eller politiet overtar leteaksjon. Hovedansvarlig skriver logg og avviksmelding. Rapport leveres til administrasjon/eier dersom politi er involvert Ved forsvinninger hvor politiet er involvert er det naturlig å ha en samling med barna etterpå for å snakke om hva som skjedde, om frykt og følelser.

56 Når et barn blir borte fra barnehagen 1. En av de ansatte leter straks etter barnet innenfor barnehagens område 2. Politiet kontaktes umiddelbart dersom ikke barnet blir funnet inne i barnehagen eller ute på lekeplassen. 3. Virksomhetsleder eller pedagogisk leder utnevner koordinator. Koordinator informerer og informeres fortløpende. Koordinator skriver logg over det som skjer. 4. Etter maks 10 minutt leter en person i nærmiljøet. Ta med mobiltelefon. Kontakt med koordinator skal finne sted med koordinator innen 15 minutt direkte eller pr.telefon. 5. Let på hjemplass(i hagen, garasjen, venner, tanter eller lignende) i nærmiljøet 6. Kontakt foreldre etter maks 15 minutt. Orienter om hendelsesforløpet og at vi leter. 7. Kontakt andre barnehager i nærmiljøet og be om leteassistanse. 8. Ingen går fra jobb før barnet er funnet. Tilkall eventuelt personal som har fri. 9. Let til barnet er funnet eller politiet overtar leteaksjon. Hovedansvarlig skriver logg og avviksmelding. Rapport leveres til administrasjon/eier dersom politi er involvert Ved forsvinninger hvor politiet er involvert er det naturlig å ha en samling med barna etterpå for å snakke om hva som skjedde, om frykt og følelser.

57 Når barn blir hentet av ukjente personer 1. Når en ukjent person kommer i barnehagen, tar vi umiddelbart kontakt med vedkommende for presentasjon 2. Deretter dobbeltsjekker vi dagboka og de andre voksne om informasjon er gitt om andre skulle hente 3. Dersom vi ikke har fått informasjon ringer vi en av foreldrene for å sjekke at riktig person henter barnet. Den som skal hente bes på en høflig måte vente til vi har fått ringt. 4. Dersom foreldrene gis tillatelse til henting, informerer vi personen om det. 5. Skulle det oppstå dra- kamp

58 Når et barn blir hentet av ruset foreldre/foresatte 1. I utgangspunktet har ikke barnehagen mulighet til å holde barn igjen mot foresattes vilje, jf juridiske problemstillinger i barnehage D Det er i en slik situasjon viktig å ringe barnevernsvakten tlf Det er lovlig å holde barnet igjen om det er en NØDRETTSITUASJON jfr. Straffeloven 48. Dette er aktuelt om situasjonen vurderes slik at barnets liv står i fare. 3. Ring Politiet dersom den som kjører bil er ruset. Ta først kontakt med den andre av barnets foreldre/foresatte eller kontaktperson. Hvis barnet holdes igjen - ring også barnevernsvakten.

59 Når et barn ikke blir hentet rutiner Prosedyre; 1. Det skal alltid være to ansatte igjen i slike situasjoner for å ivareta sikkerhet og eventuell oppfølging. 2. Ring foreldre /foresatte når barnehagen stenger hvis barnet ikke er hentet 3. Etter 10 minutter: ring kontaktperson til barnet. Navn på kontaktperson skal registreres på kartotekkortet. 4. Etter 30 minutter: ring og orienter virksomhetsleder/stedfortreder. Virksomhetsleder/stedfortreder vurderer tiltak om barnevernsvakten og politiet skal kontaktes. 5. De ansatte oppholder seg i barnehagen med barnet inntil andre overtar ansvaret(foresatte/foreldre/politi/ barnevernsvakten) 6. Sjekk med HMS: 2 ansatte på jobb. Politiet fatter nødvendig hastevedtak om midlertidig omplassering av barnet. Nummer til Barnevernsvakten hos politiet tlf NB! Ikke ta barnet med deg fra barnehagen!

60 Når en alvorlig ulykke rammer i barnehagen eller på tur 1. Den som ser/oppdager ulykken ivaretar den skadde og tilkaller hjelp fra andre 2. Barnet blir ivaretatt av sitt faste personal. 3. Undersøk skadens omfang og utfør nødvendig livreddende førstehjelp 4. Kontakt lege/ambulanse Barna samles og holdes på avstand. En voksen tar ansvar for barnegruppen 6. Kontakt virksomhetsleder/ass styrer 7. Virksomhetsleder varsler foresatte raskest mulig og avtal med dem hva som skal gjøres. Vær observant på at foreldre kan trenge hjelp til å komme til turstedet 8. Ved behov kan av personalet kan tilby å følge barnet på legevakten og så møte foreldrene der. Bestill taxi ikke kjør i egne privatbiler. 9. Virksomhetsleder/stedfortreder informerer personalet i barnehagen og sender ut ekstra hjelp til turstedet 10. For videre arbeid henvises til prosedyrer ved alvorlig ulykke i barnehagen. 11. Henvisning: plan for krisehåndtering i Stavanger kommune 12. Virksomhetsleder varsler barnehagesjef. 13. Foreldre skal ikke belastes hverken drosje eller legehonorar 2.fase 1. Forsikringsselskapet må varsles ved behov og alltid ved mistanke om senskader (bruddskader, tannskader o.l.) 2. Skadeskjema fylles ut 3. Personalet vurderer i etterkant årsaken til skaden. Det må sørges for eventuelle utbedringer av fysisk miljø eller endringer av rutiner blir foretatt.

61 0ppfølging av barn Barn som har vært utsatt for spesielle hendelser på det psykiske planet, trenger ekstra oppfølging. Det kan være atskillelse, flytting, skilsmisse. Personalet må sette seg inn i barnas behov både når det gjelder oppfølging og når det gjelder innholdet i barnehagen og det sosiale samspillet. Prosedyre: Gjennom systematiske observasjon Barnesamtaler Foreldresamarbeid Ansvar: pedagogisk leder

62 Overgrep Ved situasjoner der akutte overgrep kommer inn i bildet. Forebyggende arbeid 1. Det skal alltid være to voksne på huset, både om morgenen og ettermiddagen 2. Nye vikarer skal aldri være alene i barnehagen Når en ansatt begår uønskede handlinger overfor et barn skal følgende skje: 1. Pedagogisk leder/stedfortreder tar hånd om det innvolverte barnet og snakker om det som har skjedd. Å trygge barnet i denne situasjonen er svært viktig la barnet fortelle. Få fram at barnet har ingen skyld i det som har skjedd. Ansvar: pedagogisk leder. 2. Kontakt nærmeste leder og/ eller virksomhetsleder for nærmere informasjon om hva som skal skje videre. 3. Ringe foreldrene begge dersom de ikke bor sammen. Tilby dem å komme på møte i barnehagen. La foreldrene få snakke med den som har begått handlingen sammen med virksomhetsleder. Det er viktig med åpenhet om det som har skjedd. Ansvar: virksomhetsleder/stedfortreder 4. Virksomhetsleder/stedfortreder informerer personalavdelingen og fagsjef barnehage i stavanger kommune Ansvar: virksomhetsleder/stedfortreder 5. Den ansatte som har begått handlingen kalles inn til samtale umiddelbart Ansvar: virksomhetsleder/stedfortreder 6. I videre oppfølging av ansatt brukes personalhåndboken og de retningslinjer som finner for kommunalt ansatte i forhold til slike handlinger. Dersom de involverte ser det formålstjenelig, informeres de andre foreldrene i barnehagen om hva som har skjedd for eksempel ved å innkalle til et foreldremøte. 7. Den ansatte skal informeres slik at alle skal bli klar over hva som har skjedd og kan svare på spørsmål fra barn og voksne 8. Gi rom for samtaler ved eventuelt andre involverte barn Ansvar: pedagogisk leder 9. følge opp arbeid med barna etter behov Ansvar: pedagogisk leder 10. Ha oppfølgingssamtaler med foreldrene etter behov. Ansvar: Virksomhetsleder/stedfortreder