09ÅRSRAPPORT Troms Kraft Årsrapport 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "09ÅRSRAPPORT Troms Kraft Årsrapport 2009"

Transkript

1 09ÅRSRAPPORT Troms Kraft Årsrapport 2009

2 INNHOLD 9 Dette Redaksjonelt ansvar: Troms Kraft Design: Rød Tråd Trykk: Lundblad Media Bilder: Gaute Bruvik, Troms Kraft, Rød Tråd, Istockphoto.com og Tank En av landets største innen småkraft I januar 2009 kjøpte Troms Kraft 100% av aksjene i HydroPool Gruppen AS. Med dette ble konsernet Nord-Norges desidert største og en av landets største innen småkraftverk. Selskapet endret navn til Elvekraft AS. Pronea ledende i landet Gjennom oppkjøpet av selskapene Nittedalsnettet AS og Bredbåndservice AS fra Hafslund Telekom realiserer Pronea AS sin strategi om å være ledende i landet innen åpne fibernett. Oppkjøpet tilførte Pronea cirka nye kunder i privatmarkedet. 20 milliarder til vind- og bølgekraftverk I februar 2009 offentliggjorde Troms Kraft sine planer om et offshore vindkraftanlegg nær Vannøya i Karlsøy kommune. Investeringen vil være i størrelsesorden 20 milliarder kroner og anlegget vil være en forlengelse av Fakken vindpark på Vannøya. Prosjektet vil ha en strategisk beliggenhet til mulig olje- og gassutvinning i området. HØYDEPUNKTER Satser på energisparende tiltak Troms Kraft Entreprenør AS kjøpte i februar 2009 opp 100% av aksjene i Tromsøselskapet Energiservice AS en totalleverandør av systemer og tjenester innen kulde, varmepumper og ventilasjon. Selskapet skiftet senere navn til Troms Kraft Energiservice AS. Vindsamarbeid med Sydvaranger Gruve AS I mars 2009 lanserte Troms Kraft og Sydvaranger Gruve AS sine planer om en vindkraftpark ved Bjørnevatn utenfor Kirkenes. Sydvaranger Gruve er en storforbruker av elektrisk energi og vil i framtiden ha et betydelig kraftbehov. En vindpark vil kunne forsyne gruveselskapet med fornybar energi. Odd Roger Enoksen inn i konsernstyret Tidligere energiminister Odd Roger Enoksen ble i mai 2009 valgt inn i styret i Troms Kraft. I tillegg til kunnskap innenfor energisektoren har Enoksen god kjennskap til landsdelen og potensialet innenfor kraftsektoren. TELEFON Enova bevilger 346 millioner til Fakken 7.juli 2009 vedtok Enova å bevilge totalt 346 millioner kroner til utbygging av Fakken vindpark på Vannøya i Karlsøy kommune. Vindparken vil med inntil 20 vindturbiner gi en samlet produksjon på cirka 180 GWh, tilsvarerende forbruket til husstander. Samarbeid med Tekniska Verken i Kiruna AB I juli 2009 inngikk Troms Kraft og Tekniska Verken i Kiruna AB et nært samarbeid om kraftvarmeproduksjon. Målet er at selskapene i samarbeid skal utarbeide langsiktige og miljøvennlige løsninger for håndtering av brennbart avfall på Nordkalotten. Ny kraftlinje til Sommarøy I desember 2009 ble det besluttet å bygge en ny 132 kv kraftlinje fra Håkøybotn til Brensholmeneidet på Sommarøy. Kraftlinjen vil bidra til å skape et livskraftig lokalsamfunn og dekke det økende kraftbehovet til fiskeindustrien og innbyggerne i området. Investeringen er beregnet til 66 millioner kroner. er Troms Kraft 04 Samfunnsregnskap 06 Leder 08 Visjon og verdier 10 Fra dråpe til kraft 12 Samfunnets pulsårer 14 Gammel kunnskap nye muligheter 16 En eventyrlig reise 18 Mer enn energi 20 Styrets årsberetning 22 Regnskap med noter 30 Revisjonsberetning 45 Våre datterselskap 46 Våre kraftverk 62 English summary 64 2 Troms Kraft Årsrapport 2009

3 OM OSS DETTE ER LØNNSOM VEKST Energikonsernet Troms Kraft eies av Troms fylkeskommune med 60% og Tromsø kommune med 40%. Som netteier omfatter vårt konsesjonsområde 15 av Troms fylkes 25 kommuner. KONSERN HOVEDTALL 2009 Resultatregnskap (Beløp i hele tusen) Driftsinntekter Driftskostnader KUNDER OMDØMME STRATEGIFOKUS: OPERASJONELL SKIKKELIGHET KOSTNADS- REDUKSJON MEDARBEIDERE Troms Kraft er Nord-Norges ledende energikonsern. Vi er en betydelig kraftprodusent og entreprenør, en av landets største netteiere og sterkt engasjert innen utvikling og salg av ny fornybar energi, fiberoptisk kommunikasjon og energieffektivisering. Det siste tiåret har konsernet vært gjennom en rivende utvikling. Fra å være et tradisjonelt vertikalintegrert kraftselskap, med lokalt og regionalt fokus, har Troms Kraft vokst til å omfatte hele ni datterselskap med tilhørende heleide og delvis eide selskap. Vi har også gjennomført en suksessrik etablering i Sverige og Finland med selskapet Kraft&Kultur AB. I 2009 sto vår virksomhet utenfor Norge for mer enn 50% av konsernets samlede inntekter. Driftsresultat Netto finansposter Ordinært resultat før skatt Skattekostnad ordinært resultat Ekstraordinære poster Minoritetsinteresser Årsresultat Balanse 31.12: Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld BRANSJE- STRUKTUR Nordområdesatsingen gir energibransjen i nord mange muligheter og mange utfordringer. Nettutbygging står på trappene, og elektrifisering av petroleumsindustrien reiser mange nye spørsmål. Som landsdelens ledende energikonsern må vi hele tiden være klar for nye utfordringer. Med operasjonell skikkelighet skal vi styrke vår posisjon og finansielle løfteevne inn i en løfterik og spennende framtid. Totalkapital Investeringer: Investeringer Troms Kraft realiserte i 2009 et overskudd etter skatt på 176 millioner kroner, noe som er et av konsernets beste resultater gjennom tidene. Troms Kraft har hovedkontor i Tromsø og omkring 450 medarbeidere. Konsernkart Troms Kraft AS EIERE: TROMS FYLKESKOMMUNE og TROMSØ KOMMUNE AS ISHAVSKRAFT (50%) VENTELO AS (16,67%) BARENTS NATURGASS AS (23,5%) TROMS kraft MARKED AS KRAFT & KULTUR AB PRONEA AS NETT AS ENTREPRENØR AS PRODUKSJON AS VARME AS INVEST AS FIBER AS ECOHZ (11%) BREDBÅNDSSERVICE AS TECHNOR ENERGY ASA (21,85%) ELEKTRO-LINJE AS KVÆNANGEN KRAFTVERK (48,2%) STRANDKANTEN INFRASTRUKTUR AS ELVEKRAFT AS NITTEDALSNETT AS ENERGISERVICE AS NORD-NORSK VINDKRAFT AS (40%) NORD-NORSK HAVKRAFT AS (33,3%) Troms Kraft Årsrapport 2009

4 SAMFUNN Skarsfjord Bergsbotn Lysbotn Ostern Bergs Lys SAMFUNNS- REGNSKAP 2009 Verdiskaping (1.000 kr) Totale driftsinntekter Forbruk av innkjøpte varer og tjenester Brutto verdiskapning Kapitalslit Netto verdiskapning Finansinntekter Verdier til fordeling fra egen virksomhet Verdiene som skapes i Troms Kraft har betydning for lokalsamfunnene i fylket. Vi kjøper varer og tjenester for millioner av kroner hvert år i de kommunene vi har vårt virke, og disse får også inntekter fra oss i form av skatter og avgifter. For 112 år siden og i mange tiår framover var vår framste oppgave å bidra til utvikling av landsdelen. En viktig del av dette var at alle fikk tilgang på strøm. I dag tar vi alle strømmen for gitt, og Troms Kraft har fått flere ben å stå på. Vårt samfunnsengasjement strekker seg lengre enn til å gi lys i husene. Vi føler et ansvar for å bidra til å skape bolyst. Derfor engasjerer vi oss i lokal kultur, idrett og næringsutvikling. Samfunnsregnskapet viser hvordan verdiene som skapes i Troms Kraft gjennom innsats av arbeidskraft, kunnskap og teknologi har betydning for lokalsamfunn i vårt nærområde. SKATTER OG AVGIFTER FORDELT PÅ KOMMUNER, FYLKE OG STAT (Alle beløp i kr) Oster G oulas Lavka Verdiskapningen i konsernet tilføres ansatte, offentlig sektor, långivere, eiere og konsernet. Årets verdiskapning har slik fordeling: Balsfjord Bardu Berg Kåfjord Karlsøy 947 VARE- OG TJENESTEKJØP I TROMS Balsfjord Bardu 381 Berg 207 Dyrøy 125 Gratangen 13 Harstad Karlsøy 852 Kåfjord 926 Lenvik Lyngen Målselv Nordreisa 512 Salangen 853 Skjervøy Storfjord Sørreisa 216 Torsken 57 Tranøy 43 Tromsø Totalt Lenvik Lyngen 259 Troms Fylkeskommune Staten Troms Fylkeskommune Staten Utlandet Målselv Storfjord Torsken 103 Tranøy 314 VARE- OG TJENESTEKJØP TOTALT Finnmark Troms Troms Filialer Fakturaadresse utenfor Nord-Norge Nordland Tromsø Øvrig Norge Skibotrn Rotten bardu Dividale Sørfjod Tverr KK F in n T ro m s F illial N o rd lan d Ø vrig N o rg e U tlan d Ansatte (brutto lønn og sosiale kostnader) % % Långivere (netto finans) % % Skatt og avgift (fra selskapet) % % Eiere (utbytte) % % Tilbakeholdt overskudd (endring egenkapital) % % Sum fordelte verdier % % LITT DITT... Vi er eid av folket og vi er til for folket. Slik har det vært siden Troms fylkes kraftforsyning ble etablert i Tromsø kommune eier 40% av oss, og Troms fylkeskommune eier 60%. Overskuddet overføres tilbake til fellesskapet til deg og meg. De siste 10 årene har vi bidratt med nærmere 1,2 milliarder kroner til bygging av skoler, barnehager og sykehjem. Fordi Troms Kraft er litt ditt. Troms Kraft Årsrapport 2009

5 LEDER MULIGHETER I SIKTE Til tross for finanskrisen, åpnet 2009 nye muligheter for Nord-Norge. Da Nordområdestrategiens trinn to Nye byggesteiner i nord ble lagt fram i Tromsø i mars, troppet halve regjeringen opp. Det var et tydelig signal på regjeringens vekting av mulighetene her i nord. Mulighetene ligger i våre naturgitte ressurser. Mange nevner olje og gass, men vi har også store fornybare ressurser som vind, vann og bølger. Innenfor vindkraft finnes nærmere 80 % av Norges potensial i de tre nordligste fylkene. Potensialet er 1,5 ganger dagens totale vannkraftproduksjon. Disse store, naturgitte ressursene kan gjøre Norge til en av verdens ledende eksportører av fornybar energi. Like viktig er det at en slik satsing vil være et betydelig bidrag for miljøet og de miljøutfordringene verden står ovenfor. Noen viktige skritt, i retning ny fornybar energisatsing i nord, ble tatt i fjor. Troms Krafts første prosjekt innen vindkraft Fakken på Vannøya i Karlsøy kommune fikk tilsagn om hele 346 millioner kroner fra ENOVA. I tillegg fikk vi tilsagn om nær 50 millioner ENOVA-kroner til vår satsing på fjernvarme. For å få til vekst og utvikling i vår landsdel, må det imidlertid mer til. Nord-Norge må ha noen store industrielle lokomotiver med finansiell løfteevne som kan bidra i videreutviklingen av landsdelen. Per i dag har vi ikke det. Derfor var 2009 året da Troms Kraft rettet blikket utover og tok initiativ mot andre kraftselskap i nord. Gjennom forening av kunnskap, kapital og ressurser mener vi å være bedre rustet til å ta en aktiv posisjon til fordel for alle oss som bor her. Internt var 2009 preget av tiltak for å effektivisere og forbedre vår løpende drift og økonomiske resultat. Organisasjonen har vært gjennom en krevende og lærerik omstillingsprosess. Jeg er stolt og glad over den vilje og evne til omstilling og det engasjementet alle medarbeidere viser i sitt daglige virke. Takket være en solid innsats leverte Troms Kraft i 2009 et historisk godt resultat. Visste du at... Etter planen vil Troms Kraft starte utbygging av Fakken vindpark i Utbyggingen er beregnet å ta om lag to år og sysselsette ca 100 årsverk. Prosjektet vil gi positive ringvirkninger gjennom tjenestekjøp, økte skatteinntekter og 2-4 permanente arbeidsplasser i Karlsøy kommune. Vindparken vil med inntil 20 vindturbiner utgjøre et areal på 3,5 km2 og gi en samlet produksjon på cirka 180 GWh. Vi har mange grunner til å være fornøyd med året vi har lagt bak oss. En suksess jeg ønsker å trekke fram, er vår virksomhet i Sverige. Kraft & Kultur AB representerer nå over 50 % av konsernets samlede inntekter. Strømsalg utgjør hoveddelen av omsetningen, men salget av kulturprodukter og økologiske varer er i sterk vekst. Selskapet er Sveriges sjette største sluttbrukerselskap og har over privatkunder, mer enn halvparten av landets kommuner og bedriftskunder i sin portefølje. I fjor etablerte Kraft & Kultur seg også i Finland, og i løpet av ett år har de oppnådd en betydelig markedsandel. Ved utgangen av 2009 hadde de vel privatkunder, noen kommuner og over 500 bedrifter i sin kundeportefølje. Vi står også ovenfor noen utfordringer. Bardufoss Kraftverk er en av dem. I halvannet år har vi forhandlet med Statkraft i et forsøk på å få til en ny leieavtale om fallrettighetene til Bardufossen. Striden har krevd mye tid og ressurser, og mange har vært involverte også næringsminister Trond Giske. I skrivende stund har vi ikke kommet til enighet, men vi er optimistiske og har tro på å finne en løsning både vi og Statkraft kan være tilfreds med. Nå gjelder det for både Troms Kraft og landsdelen for øvrig å holde stø kurs og realisere det potensial som finnes. Derfor fortsetter vi der mulighetenes år slapp, og ser med optimisme på framtiden. Troms Kraft Årsrapport

6 VISJON OG VERDIER Troms Kraft har en bærekraftig virksomhetsmodell med fokus på lønnsomhet, miljø og samfunnsengasjement. Vi produserer fornybar energi, bygger infrastruktur og utfører entreprenørtjenester for å gi energi og bredbånd. Vi ønsker å innfri kundens forventninger og gi våre kunder den beste kundeopplevelsen. Vi skaper bolyst og vekst gjennom samarbeid og som støttespiller til idrett og kultur i vårt område. Vi ønsker å lykkes og nå våre målsettinger, samtidig som vi vil gi muligheter til befolkning og næringsliv i nord. Utbyttet til våre eiere kommer befolkningen og samfunnet til gode. Vi er i folkets og samfunnets tjeneste Power to the People 10 Troms Kraft Årsrapport

7 MAGASIN FRA DRÅPE TIL KRAFT I tusenvis av år har vi mennesker temmet naturens veldige krefter. Først ild til varme senere vind til seil og vann til kvern og sag. Naturkraft var en gang et fortrinn. Nå er det en forutsetning. Hele vårt moderne samfunn bæres av regndråpens ville ferd. Derfor hviler det et stort ansvar på oss som kraftselskap. Tilgang til ressurser har vært avgjørende for hvor folk har bosatt seg i vårt langstrakte land. Mange steder var disse ressursene strie elver, der elvas kraft ble overført til mekanisk energi via skovler. Disse møllene og fabrikkene ble hjørnesteiner, men var også sårbare for naturens svinginger. Dessuten utviklet bysamfunnene seg ofte langt fra fjordenes stupbratte fjellsider eller innlandets brede elver. Visste du at... Troms Kraft eier og drifter tolv vannkraftverk i Troms fylke. Til sammen produserte disse 1023 GWh i Løsningen kom med turbinen. Kraften kunne da omdannes til elektrisk energi og sendes flere kilometer gjennom kobbertråder. Den kunne utføre arbeid langt fra sin kilde. Elektrifiseringen av samfunnet skjedde ikke i sentrum, men der det lå til rette for det. Som på Senja, der landets første kraftverk sendte energi ut i et voksende nettverk av muligheter. Det elektriske nettet spredde seg og vevet by og land sammen. Den banet vei for nye næringer, slukket farlige talglamper, kvelte koksrøyken fra gamle kjøkkenovner og frigjorde arbeidskraft i hjemmet. Med elektrisiteten kom en ny tid. Vi lever fortsatt i den tiden. Prinsippet er uforandret. Vi temmer dråpen, omgjør kraften til elektrisitet og overfører den gjennom ledninger til steder der den trenges over alt. Som en leverandør til det moderne samfunnet, gjør vi jobben vår med stolthet. Året rundt. Til alle døgnets tider. 12 Troms Kraft Årsrapport

8 MAGASIN SAMFUNNETS PULSÅRER På samme måte som blodet frakter energi ut til cellene, frakter strømnettet energi ut til husstandene. En stans får fort store konsekvenser. Derfor er vi i konstant beredskap. Visste du at... Troms Kraft Nett AS leverer strøm til gjennomsnittskunden i 99,9 % av tiden. I et normalår er snittkunden uten strøm i bare 7 av årets 8760 timer. Vi ønsker å bli tatt for gitt. Vi ønsker å levere elektrisitet til tusenvis av husstander, kontorlokaler og industrianlegg uten at brukeren skal ofre oss en tanke. Fordi det er strøm i kontaktene. Alltid. Det er hele tiden vårt mål. Strømleveransene har ikke alltid vært stabile. For 30 år siden var det ikke uvanlig at tallene på klokkeradioen blinket når man kom hjem fra jobb. Som et lite vitne om strømbrudd. De fleste hus hadde en sekundær oppvarmingskilde i tilfelle strømbruddet ble langvarig. Og alle visste hvor lommelykta lå. Slik er det ikke lenger. Heldigvis. Strømstans forekommer nær sagt aldri, bortsett fra under ekstreme værforhold. Strømmen er som før, men vi er blitt flinkere til å frakte den dit den skal uavhengig av ytre omstendigheter. Titalls millioner kroner er de siste tiårene investert i strømnettet i Troms. Kapasiteten er økt. Materialet er mer bestandig mot vind og vær. Transformatorene tåler høyere belastning, og mange steder er kablene lagt godt beskyttet i bakken. Samtidig skal staten bruke enorme summer de neste årene for å øke forsyningssikkerheten i hele landsdelen. Lokalt gjør vi også store grep for å sikre at utsatte steder får stabil strømtilførsel. På Kvaløya planlegger vi en ny kraftlinje til Sommarøy, en investering på nærmere 66 millioner kroner. Vi sikrer ikke bare innbyggerne kraft. Den nye kabelen har også kapasitet til å forsyne øyas kraftkrevende industri med stabil elektrisitet. Slik blir våre strømkabler som pulsårer for næringsgrunnlaget i distriktene et ansvar vi tar på alvor. 14

9 MAGASIN GAMMEL KUNNSKAP NYE MULIGHETER Varmen fra sola holder elementene på jorda i en evig sirkulasjon. Det er fra denne loopen vi forsyner landsdelen vår med energi. Ved hjelp av ny teknologi kan vi i framtiden bruke langt mer av solas evige stråler. Visste du at... Troms Kraft AS planlegger å investere så mye som 720 millioner kroner i nye vannkraftprosjekter de neste tre årene. Estimert volumeffekt er 180 GWh. Prinsippet er ganske enkelt: Sola varmer opp hav og innsjøer. Vannet fordamper, kondenserer og faller ned igjen. Sola varmer opp landskapet og får lufta til å stige. Det skaper undertrykk og luft fra havet suges inn. Solstrålene treffer skogene. Energien omdannes til trevirke gjennom fotosyntese. Vi plasserer turbiner i elva og henter ut litt energi før vannet når ut til havet igjen. Vi plasserer vindmøller langs kysten og henter ut litt energi fra vinden før den når innlandet. Vi hugger trærne, lager biopellets og frigir solenergien i varmeovner. Alt går i en evig loop, takket være varmen fra sola. Produksjon av fornybar energi har vært vårt fokus i over hundre år og vil være det i overskuelig framtid. Fordi vi er så heldige å bo i en landsdel ideell for å hente ut energi fra kretsløpet. Dette er vårt fortrinn. Nærhet til vannfall og vind. Vårt krav til komfort og bruk av elektroniske hjelpemidler har skapt store utfordringer for samfunnet. Energiforbruket har økt dramatisk de siste ti årene. Samtidig er klimaendringene i ferd med å endre folks holdninger til bruk av fossilt brennstoff. Mange bytter ut oljefyren hjemme med elektrisk oppvarming. Vi kjører biler som bruker mindre drivstoff og på sikt elektrisitet. For å imøtekomme dette behovet har vi investert store summer for å oppgradere eksisterende kraftverk til å kunne levere mer energi blir året da vi bygger vår første vindmølle. De neste 10 årene vil både Vannøya og Rebbenesøy bli viktige leverandører av vindkraft. I Finnfjord planlegger vi produksjon av biopellets i samarbeid med Finnfjord smelteverk. Ny kunnskap, vilje til å investere og en felles tro på landsdelens ressurser vil gjøre oss i stand å møte morgendagens kraftbehov. Med kraft fra sola. 16 Troms Kraft Årsrapport

10 MAGASIN EN EVENTYRLIG REISE Kombinasjonen strøm og kultur høres kanskje ut som en vill idé. Sannheten er at miljøbevisste strømkunder ofte er opptatt av kultur og verdier i samfunnet rundt oss. Vår ville idé har markert starten på en eventyrlig reise. De aller fleste av oss her i nord tenker ikke særlig over at det finnes andre måter å produsere elektrisitet på enn fra vannfall. Drar man derimot over grensen til Sverige, står man overfor valget av energi produsert av atomkraft, vannkraft eller importert kullkraft fra kontinentet. Valget kundene der tar, reflekterer i hvilken grad de har et bevisst forhold til omgivelsene rundt seg. Det er de miljøbevisste kundene som har gjort Troms Krafts datterselskap Kraft & Kultur AB til Sveriges sjette største kraftomsetter og tredje største nettbokhandel. Gjennom å velge strøm fra Kraft & Kultur, har ikke kundene bare gjort et verdivalg som kommer miljøet til gode. De har gjort et valg som gir dem tilgang til et vell av kunnskap og kulturelle opplevelser. På den måten bidrar vi til nye impulser og til å utvide horisonten både i kontakten mellom mennesker og i forståelsen av hvordan menneskelig aktivitet påvirker naturen. Fra vårt ståsted handler Kraft & Kultur også om å se nye markedsmuligheter, ved å kombinere spennende og ulike elementer. Det handler om å få en vill idé og tro på den. Gjennom vilje til nytenkning, evne til å se mulighetene og mot til å satse, har vi lyktes med å skape et eventyr for Troms Kraft, i et marked som få trodde det var mulig å lykkes i. Dette er bare begynnelsen. Eventyret lever videre. Visste du at... Kraft & Kultur i Sverige også driver Nordens største økologiske varehus på nett; gemenskap:grön. Selskapet ble etablert i oktober 2008, som et nettverk for miljøvennlige foretak og organisasjoner. For mer informasjon anbefaler vi 18 Troms Kraft Årsrapport

11 MAGASIN MER ENN ENERGI Samfunnsengasjement er en av Troms Krafts bærebjelker. Gjennom solid drift er vi i stand til å delta i utviklingen av landsdelen ut over det å bringe strøm til stueveggen. For hundre år siden handlet vårt samfunnsengasjement om å bringe elektrisk kraft fram til områder som til da var fullstendig avhengig av enkel manuell kraft. Med elektrisk kraft åpnet vi mulighetene for næringsutvikling som var utenkelig med datidens enkle hjelpemidler. Den gang var vårt fokus annerledes enn i dag. Hensikten med vår eksistens var å bidra til å bygge landet, og knytte sammen bygd og by. Dette arbeidet er like viktig i dag, men vi har utvidet vårt samfunnsoppdrag til å omfatte mer samfunnet trenger mer enn elektrisitet. Vi vil bidra til å skape vekst og bolyst, fordi vi ønsker å gi både bygd og by de samme mulighetene til utvikling. Akkurat som for 100 år siden. Det handler om å skape attraktive steder det er godt å flytte tilbake til, når våre håpefulle har vært ute i verden og søkt ny kunnskap og nye impulser. Derfor støtter vi barn og unge, kultur og idrett. Gjennom å støtte smålag, støtter vi også elitelagene. Men det handler ikke bare om å gi unge talenter mulighet til å utvikle sine ferdigheter. Det handler også om å skape felles kulturopplevelser for de som står på sidelinja og heier. Dermed bidrar vi til å veve småsamfunnene sammen gjennom en felles identitet. Ikke fordi vi må, men fordi det er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag. Visste du at... Troms Kraft siden år 2000 har bidratt med mer enn 1 milliard kroner i utbytte til våre eiere; Tromsø kommune og Troms fylkeskommune. For mer om verdiene som skapes i Troms Kraft anbefaler vi side 6 og Troms Kraft Årsrapport

12 Styrets årsberetning 2009 KONSERNETS VIRKSOMHET Troms Kraft er et vertikalt integrert energikonsern, med hovedkontor i Tromsø og virksomhet i 15 av 25 kommuner i Troms fylke, samt i Sverige og Finland. Troms Kraft AS eies av Troms fylkeskommune (60%) og Tromsø kommune (40%). Konsernet har følgende forretningsområder: Vannkraftproduksjon Fjernvarme Nettvirksomhet Entreprenørvirksomhet Distribusjon/salg av elkraft Norge og Norden Telecom Investeringsaktivitet og kapitalforvaltning I tillegg har bedriften gjennom flere år arbeidet systematisk med utvikling av vindkraftprosjekter. Foretaket er organisert etter en konsernmodell, hvor morselskapet Troms Kraft AS eier og forvalter følgende heleide datterselskap: Troms Kraft Entreprenør AS Troms Kraft Produksjon AS Troms Kraft Varme AS Troms Kraft Nett AS Troms Kraft Fiber AS Troms Kraft Marked AS Kraft & Kultur AB Pronea AS Elvekraft AS Troms Kraft Invest AS Av eierinteresser av industriell karakter kan nevnes: Ishavskraft AS (50%) Kvænangen Kraftverk (48,2%) Nord-Norsk Vindkraft (39,7%) Nord-Norsk Havkraft AS (25,0%) Nord-Norsk Småkraft AS (16,7%) Technor Energy ASA (21,9%) Ventelo Holding AS (16,7%) Ecohz AS (11,0%) Videre kan det nevnes at Troms Kraft eier 43,1% av aksjene i Discover Petroleum ASA. Årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift, jfr. regnskapslovens 4-5, og styret bekrefter at vilkårene for dette er oppfylt. RESULTAT/VERDISKAPING Konsernets driftsinntekter ble mill. kr mot mill. kr samme periode i fjor. Reduksjonen skyldes i hovedsak at selskapet har foretatt en overføring av alle sluttbrukerkontrakter i Norge til Ishavskraft AS med økonomisk virkning fra Kraftkjøpskostnaden blir også lavere som en konsekvens av dette forholdet. Totale driftskostnader eks varekjøp utgjør 747 mill. kr sammenliknet med 625 mill. kr forrige år. Lønnsveksten har vært normal, og bedriften har (korrigert for strukturelle endringer) stabilitet i antall utførte årsverk. Driftskostnadene kan variere periodisk på grunn av mengden interne investeringsprosjekt innenfor virksomhetsområdene nett, produksjon og fiberteknologi. Det er i 2009 foretatt nedskrivning på varige driftsmidler med 41 mill. kr, i hovedsak aktiva knyttet til fjernvarme- og bredbåndsvirksomhet. Driftsresultat ble 294 mill. kr mot 318 mill. kr i Korrigert for posten nedskriving på i alt 41 mill. kr er med andre ord driftsresultatet noe forbedret. Hovedårsaken til dette er økt inntjening innenfor nett- og entreprenørvirksomheten. Fjorårets regnskap er belastet med forventede kostnader knyttet til frivillig avgang på om lag 20 mill. kr. Inngåtte avtaler om sluttvederlag og liknende ordninger omfatter ca. 50 årsverk. Denne bemanningsreduksjon har helårseffekt fra 2. halvår Resultat fra finansielle poster er 175 mill. kr høyere enn i 2008, til tross for nedskrivning av finansielle anleggsmidler på 76 mill. kr. Årsaken til dette er at regnskapsåret 2008 var preget av nedskrivning av selskapets investering i Hurtigruten ASA med nærmere 45 mill. kr, negativ avkastning på finansielle plassering (i hovedsak aksjefond/obligasjonsfond samt andre strukturerte produkter), økt rentenivå samt en viss økning av netto gjeld i konsernet. I 2009 har avkastningen på finansielle plasseringer blitt høyere enn hva som normalt sett kan forventes, og rentenivået har også i gjennomsnitt vært lavere enn i fjoråret. Skattekostnaden er 109 mill. kr mot 109 mill. kr i Grunnrentekomponenten i skatteposten er redusert som følge av lavere gjennomsnittlig spotpris enn hva som var tilfelle i En reduksjon i produksjonsvolum bidrar også til dette. Konsernets resultat etter skatt ble 176 mill. kr mot 95 mill. kr samme periode i fjor, noe som representerer en forbedring på 81 mill. kr. Årsresultatet må karakteriseres som forventet tatt i betraktning utviklingen i finansielle poster samt de resultatforbedrende tiltak som ble iverksatt. Likviditetssituasjonen har vært tilfredsstillende, og er i tråd med selskapets retningslinjer for størrelsen på likviditetsreserve. For øvrig er det foretatt planlagte investeringer i fysiske driftsmidler med i alt 178 mill. kr i hovedsak knyttet til nettinfrastruktur, kraftproduksjon, fjernvarme og fiberoptikk. Det har vært en økning på 5 mill. kr i langsiktig rentebærende gjeld i perioden KRAFTMARKEDET I 2009 Spotmarkedet Lavere kraftforbruk og lavere priser på energirelaterte råvarer bidro til prisnedgang i det nordiske kraftmarkedet i Gjennomsnittlig systempris ble 30,6 øre/kwh, noe som var en nedgang på 6,3 øre/kwh fra Dette var lavere enn forventet, da terminkontrakten for levering av kraft i 2009 stengte på 37,9 øre/kwh. Gjennomsnittlig spotpris i Nord-Norge ble 31,1 øre/kwh i 2009, noe som var 9,9 øre/kwh lavere enn i Finanskrisen og det nordiske kraftmarkedet Finanskrisen og den globale konjunkturnedgangen preget det nordiske kraftmarkedet i Kraftforbruket i Norden falt tilbake med 20 TWh til 371,9 TWh i 2009, noe som er det laveste kraftforbruket i Norden siden Forbruket viste en fallende trend gjennom 1. halvår, men utover høsten snudde utviklinga og forbruket hentet seg noe inn igjen mot slutten av året. Prisene i markedene for fossilt brensel og CO 2 falt kraftig tilbake i første del av Dette ga lavere produksjonskostnader for kullog gasskraftverkene i Norden, og sammen med lavere kraftforbruk, bidro dette til lavere kraftpriser i det nordiske kraftmarkedet utover vinteren og våren startet med kraftpriser i Norden på om lag 42 øre/kwh, mens prisene fra mars til midten av juli var ganske stabile på om lag 30 øre/kwh. Vær og kjernekraftproduksjon i Sverige Været har også vært med på å prege det nordiske kraftmarkedet i Vinteren og våren var betydelig tørrere enn normalt og vannkraftressursen var svak gjennom første halvår i Sammen med lavere kjernekraftproduksjon enn normalt i Sverige, bidro dette til å dempe prisnedgangen i kraftmarkedet noe. 3. kvartal var betydelig våtere enn normalt og vannkraftressursen styrket seg betraktelig fra utgangen av juni og fram til oktober. Dette medførte lavere kraftpriser utover sensommeren og høsten og prisene i månedsskiftet september/oktober var nede i om lag 23 øre/kwh. 4. kvartal var tørrere enn normalt, og i tråd med oppgang i forbruket, ga dette prisoppgang i kraftmarkedet utover høsten. Gjennomsnittlig systempris i november og desember ble henholdsvis 30,6 og 33,4 øre/kwh. Svært lav kjernekraftproduksjon i Sverige og kaldt vær bidro til ekstremt høye priser i spotmarkedet i midten av desember, der spotprisen i Nord-Norge 17. desember ble rekordhøy på 211,5 øre/kwh. Prisutvikling i terminmarkedet og forventninger framover Ved utgangen av 2008 ble terminkontraktene for levering av kraft i 2010 og 2011 omsatt på henholdsvis 37 og 38 øre/kwh. I begynnelsen av mars hadde prisene falt til henholdsvis 25 og 27 øre/kwh. Nedgangen skyldes prisfall i markedene for fossilt brensel og CO 2, samt forventninger om lavt kraftforbruk i årene framover. Markedet snudde i mars og i begynnelsen av juni var terminprisene for 2010 og 2011 tilbake på samme nivå som ved utgangen av Oppgangen skyldes at markedene for fossilt brensel og CO 2 hentet seg inn igjen. Fra juni og ut året var det mindre bevegelser i terminmarkedet og terminkontraktene for levering av kraft i 2010 og 2011 endte året på henholdsvis 34 og 36 øre/kwh, marginalt lavere enn ved utgangen av Hittil i 2010 har kraftprisene vært mye høyere enn forventet. Vinteren har så langt vært meget tørr og kald, og sammen med lav kjernekraftproduksjon i Sverige, har dette medført en kraftig oppgang i kraftprisene. Gjennomsnittlig systempris i januar og februar var henholdsvis 43,8 og 55,8 øre/kwh, mens gjennomsnittlig spotpris i Nord-Norge var på henholdsvis 53,8 og 76,1 øre/kwh. De høye prisene i Nord-Norge skyldes høye priser i Sverige og Midt-Norge. Forventet systempris for resten av 2010 har steget til om lag 43 øre/kwh (mars til desember pr. utgangen av februar 2010). BEGIVENHETER I LØPET AV ÅRET Investeringstilskudd Fakken Vindpark Troms Kraft fikk konsesjon for bygging av Fakken vindpark på Vannøya i Karlsøy kommune. Selskapet har videre i juli 2009 fått tildelt et investeringstilskudd fra Enovas program for støtte til vindkraft på om lag 350 mill. kr. Fakken Vindpark vil tidligst kunne stå ferdig i løpet av høsten 2012, og totalt er prosjektet kostnadsberegnet til i overkant av 750 mill. kr. Troms Kraft har ikke fattet en beslutning om realisering på tidspunktet for avleggelse av regnskapet, grunnet at prosjektet til tross for stønadsnivået må vurderes å befinne seg i et lønnsomhetsmessig grenseland. Fakken vindpark vil, med sine inntil 20 vindturbiner, utgjøre et areal på 3,5 km2. Vindturbinene vil ha en samlet produksjon på cirka 138 GWh. Dette tilsvarer forbruket til husstander eller ca. 15 prosent av Tromsø kommunes totale energiforbruk. Vindkraft er en av bærebjelkene i myndighetens satsing på fornybar energi. Fakken vindpark vil gi et vesentlig bidrag av fornybar energi som er med på å styrke forsyningssikkerheten både lokalt og regionalt. Konsernet har flere egne vindkraftprosjekt under utvikling, og er i tillegg medeier i selskapet Nordnorsk Vindkraft som har en betydelig prosjektportefølje i Nordland fylke. Elkem Energis salg av vannkraftverk Orkla ASA besluttet i løpet av 1. kvartal 2009 å legge ut flere av sine vannkraftverk ut for salg. Troms Kraft deltok i denne prosessen, og dannet i denne forbindelse en samarbeidskonstellasjon med Nordkraft AS og Kvænangen Kraftverk AS for å lettere å kunne løfte en investering av denne størrelsesorden. De nevnte partene valgte å konsentrere seg om kraftverksgruppen Siso/Lakshola i Nordland Fylke, som til sammen utgjorde en normal årsproduksjon på ca. 1,1 TWh. I august/september ble det imidlertid klart at selger foretrakk en annen kjøper enn vår gruppering. Salgssummen ble 4,3 mrd. Troms Kraft er likevel fornøyd med å ha vært med i finalen, og anser prosessen for å ha vært lærerik spesielt fordi dette synliggjør at det er mulig for nordnorske selskap å samarbeide tett om større prosjekter. Tvist med Statkraft om fallrettigheter i Bardufossvassdraget Selskapet har en avtale fra april 1960 om leie av fallrettigheter i et vassdrag i Bardufoss, som i sin tid ble inngått med den norske stat, men som senere er overført Statkraft. Leieavtalen utløper ved utgangen av april 2010, og inneholder blant annet visse bestemmelser om innløsning av produksjonsanlegget ved leieforholdets opphør mot å betale såkalt teknisk verdi. Partene har forhandlet om ulike løsninger i løpet av 2009 og 2010 uten å ha kommet til 22 Troms Kraft Årsrapport

13 STYRETS BERETNING enighet så langt. Alternativer som er diskutert er blant annet forlengelse av leieavtale eventuelt kjøp av fallrettighetene. Saken har fått en del lokal mediaoppmerksomhet, blant annet fordi begge selskap er offentlig eide. Resultatet etter skatt fra driften av anlegget er i området mill. kr, avhengig av kraftpris. Anlegget har en bokført verdi på ca. 145 mill. kr pr Teknisk verdi blir anslått å være langt høyere enn anleggets bokførte verdi. Gjennomsnittlig produsert mengde er om lag 220 GWh årlig. Anlegget er et såkalt elvekraftverk (uten nevneverdig magasinkapasitet). Partene er uenige om fortolkningen av leieavtalen. Statkraft har i brev datert meddelt Troms Kraft (formelt sett Troms Kraft Produksjon AS, som er et heleid datterselskap i konsernet) at Statkraft har besluttet å begjære innløsning av Bardufoss Kraftverk med alle nødvendige rettigheter for drift av kraftverket. Videre har Statkraft i samme brev gitt varsel om søksmål dersom partene ikke kommer til en minnelig ordning. Troms Kraft bestrider framdeles Statkrafts fortolkning av avtalen, og vil selvsagt ivareta konsernets interesser i saken med full tyngde. Etter styrets vurdering er det ikke behov for å reflektere det beskrevne forholdet særskilt i årsregnskapet for Resultatforbedringsprogram Med bakgrunn i relativ svak lønnsomhet besluttet Troms Kraft våren 2008 å sette i gang et omfattende resultatforbedringsprogram, som internt omtales som Navnet henspiller på ambisjonen om å identifisere og realisere varige resultatforbedringer i størrelsesorden 100 mill. kr årlig. Resultatforbedringsprogrammet har lagt beslag på betydelige ressurser, og har gitt konkrete resultater i tråd med selskapets forventninger. Som et ledd i en generell bemanningsreduksjon i konsernet, gjennomførte Troms Kraft høsten 2008 en frivillig reduksjon på om lag 50 årsverk gjennom å tilby ulike former for sluttvederlag. Denne delen av resultatforbedringsprogrammet fikk full effekt i løpet av 2. halvår Programmet er som planlagt avsluttet primo 2010, men er videreført i form av en prosjektorganisasjon som skal ivareta implementering av ny ERP-plattform for konsernet. Kraft & Kultur lansert i Finland Troms Krafts heleide datterselskap i Stockholm har i løpet av 10 år etablert seg på det på det svenske sluttbrukermarkedet, og er i dag et av landets mest lønnsomme og hurtigvoksende omsetningsselskap. Foretaket har en relativt høy markedsandel i offentlig sektor, og har vært langt forut sin tid med å tilby bare ren, fornybar energi til sine kunder. Kulturdimensjonen har også hele tiden vært et viktig element. Satsingen i Finland har vært vellykket, og Kraft & Kultur har i løpet av kort tid etablert seg som en synlig aktør i dette markedet, som i utgangspunktet ble vurdert som noe lukket og umodent når det gjelder konkurranse. Satsing på småskala vannkraft Troms foretok januar 2009 oppkjøp av samtlige aksjer i selskapet Elvekraft AS (tidligere HydroPool). Elvekraft AS kraft har en omfattende portefølje av småkraftprosjekter i ulike stadier av realisering. Prosjektene er lokalisert i hele landet, med hovedvekt i Nord-Norge. KONSERNETS FORRETNINGSOMRÅDER Konsernets virksomhet består av en rekke virksomhetsområder, som opererer innenfor flere ulike markeder under varierende rammebetingelser: Vannkraftproduksjon Driftsresultat fra virksomheten er 230 mill. kr. mot 200 mill. kr samme periode i fjor. Resultat etter skatt ble 142 mill. kr mot 114 mill. kr i Det er foretatt en justering av avskrivningsplan for produksjonsaktiva, noe som utgjør en positiv effekt på om lag 14 mill. kr sammenliknet med opprinnelig plan. Produksjonsvolum i 2009 ble GWh mot GWh i Grunnen til avviket er i hovedsak driftsstans ved Skibotn Kraftstasjon i en periode, samt generelt sett noe lavere tilsig. Konsesjonskraft utgjør 100 GWh i 2009 mot 95 GWh i Selskapet arbeider videre med å utvikle vindkraftkonsesjoner samt aktuelle vannkraftprosjekt. Antall ansatte innenfor forretningsområder er 41 ved årsskiftet, og det er utført 40,1 årsverk. Totale driftsinntekter i 2009 ble 401 mill. kr. Fjernvarme Driftsresultatet fra virksomheten ble 31,4 mill. kr mot 3,1 mill. kr samme periode i fjor. Resultat etter skatt fra virksomhetsområdet er 26,6 mill. kr mot 2,4 mill. kr i Hovedårsaken til resultatsvekkelsen er nedskrivning av bokført verdi på enkelte fjern- varmeanlegg med totalt 33,4 mill. kr. Troms Kraft deltar i et prosjekt sammen med Tromsø kommune med sikte på realisering av et energigjenvinningsanlegg og ytterligere fjernvarmeutbygging på Tromsøya. Antall ansatte innenfor forretningsområder er 7 ved årsskiftet, og det er utført 7,0 årsverk. Totale driftsinntekter i 2009 ble 40 mill. kr. Nettvirksomheten Driftsresultat fra virksomheten er 158 mill. kr mot 94 mill. kr samme periode i fjor. Gjennomsnittskunden opplevde 2,6 avbrudd i 2009, og var uten strøm totalt i 4,8 timer. Dette representerer en viss forbedring sammenliknet med Resultat etter skatt ble 103 mill. kr mot 58 mill. kr i Antall ansatte innenfor forretningsområder er 38 ved årsskiftet, og det er utført 37,2 årsverk i løpet av året. Totale driftsinntekter i 2009 ble 486 mill. kr. Entreprenørområdet Driftsresultatet fra forretningsområdet er 6 mill. kr mot 22 mill. kr i Resultat etter skatt ble 5 mill. kr mot 17 mill. kr i Enheten ble etablert gjennom overføring av personell og aktivitet fra Troms Kraft Nett. Reorganiseringen var et ledd i intern effektivisering og økt kapitalisering av markedspotensialet for entreprenørtjenester utført på elnett/telenett utenfor konsernet. Investering/vedlikehold på egne nettanlegg vil bli gradvis konkurranseutsatt som en del av dette, etter en predefinert plan. Hovedutfordringen for selskapet i kommende perioder vil være omstillingsprosessen, som skal gi økt lønnsomhet og sikre høy leveransekvalitet. Potensialet utenfor konsernet er betydelig, og resultatene fra markedsarbeidet virker lovende så langt. Selskapet har lykkes med satsingen mot andre kraftselskap i Nord- Norge, og har blant annet hatt oppdraget med å legge fiberoptisk kabel til alle husstander på Svalbard. Antall ansatte innenfor forretningsområder inklusiv datterselskaper er ved årsskiftet 185, og det er utført 182,7 årsverk i løpet av året. Totale driftsinntekter i 2009 ble 240 mill. kr, i hovedsak salg til Troms Kraft Nett. Sluttbrukersalg av kraft i Norden Troms Krafts aktivitet når det gjelder salg av kraft til norske konsumenter ble integrert med selskapet Ishavskraft med økonomisk virkning fra Troms Kraft har også en betydelig aktivitet i det svenske sluttbrukermarkedet for elkraft. Virksomheten utøves gjennom det 100% eide datterselskapet Kraft&Kutur AB som har hovedkontor i Stockholm. Selskapet satser i hovedsak på miljøbevisste og kulturinteresserte kunder, og utgir egne tidsskrift (Voltaire og Äventyrliga Familjer). Videre har selskapet foretatt oppkjøp av et foretak som distribuerer lydbøker og pocketbøker i løpet av Kraft&Kultur har om lag kunder hovedsakelig husholdninger, små og mellomstore bedrifter og kommuner. Leveransene til offentlig sektor dominerer volummessig, men selskapet ekspanderer i husholdningsmarkedet. Videre satser selskapet nå også i det finske markedet. Kraft & Kultur AB har i løpet av året levert GWh til kunder, hvorav 147 GWh i Finland. Tilsvarende tall for 2008 var GWh. Selskapet har en betydelig vekst i antall husholdningskunder gjennom målrettet salgsinnsats. Driftsresultat fra virksomheten utgjør 71 mill. kr, og resultat etter skatt 36 mill. kr. Antall ansatte innenfor den svenske/ finske delen av forretningsområdet er 69 ved årsskiftet, og det er utført et tilsvarende antall årsverk i løpet av året. Totale driftsinntekter i 2009 ble mill. kr. Telecom Selskapets lokale/regionale satsing i dette markedet består av 100% eierandel i det infrastruktureiende selskap Troms Kraft Fiber AS samt en eierandel på 100% i Pronea AS som har alle kunde/leverandøravtaler. Videre eier Troms Kraft 1/6 av aksjene i Ventelo Holding AS (tidligere Bredbåndsalliansen) - hvor det i 2009 ikke har skjedd transaksjoner som har gitt resultateffekt for oss som eiere. Driftsresultatet i Troms Kraft Fiber ble 11 mill. kr i 2009, og resultat etter skatt 6 mill. kr. Driftsresultatet i 2008 ble 8 mill. kr, og resultat etter skatt 2 mill. kr. Virksomheten sysselsetter 1 årsverk. Pronea har et driftsresultat på 42 mill. kr, og et resultat etter skatt (før minoritetsinteresser) på 34 mill. kr. i Det er foretatt nedskrivning av varige driftsmidler med i alt 8 mill. kr. I 2008 var driftsresultatet på 20 mill. kr, og resultat etter skatt (før minoritetsinteresser) 15 mill. kr. Resultatforbedrende tiltak er iverksatt. Troms Kraft fiber foretar investeringer i fiberoptisk infrastruktur, og leier denne ut på langsiktige avtaler med Pronea og enkelte andre telecomaktører. Investeringsaktivitet/kapitalforvaltning Troms Kraft deltok i siste emisjon i Hurtigruten ASA primo 2009, en investering som isolert sett har gitt betydelig realisert og urealisert avkastning så langt. Videre har konsernet deltatt i siste kapitalutvidelse i det lokale oljeletingsselskapet Discover Petroleum, hvor Troms Kraft for tiden har en eierandel på 43,1%. Det ble foretatt betydelige nedskrivninger av tidligere investeringer i dette selskapet i årsregnskapet for Den del av likviditetsporteføljen som vært plassert i obligasjoner har hatt svært høy avkastning i løpet av Profittmotivert trading i kraftderivater har grunnet svært volatile og uforutsigbare markedsforhold gitt svak avkastning i HR/HMS Overordnet målsetting Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) skal ha en kvalitet og status som gjør det til et aktivum og et konkurransefortrinn for bedriften gjennom å medvirke til større trygghet, bedre trivsel og utviklingsmuligheter for de ansatte. HMS-funksjonen skal være av både forebyggende og konsekvensreduserende karakter, og ivareta så vel kortsiktige som langsiktige målsettinger. Konsernet har etablert såkalt helhetlig risikostyring som verktøy og personsikkerhet er valgt som den sentrale målsettingen for dette arbeidet. Bedriftens arbeidsmiljø Konsernet hadde ved utgangen av året 483 ansatte inklusiv lærlinger og midlertidig stillinger. Det er i 2009 utført 476 årsverk i konsernet. I morselskapet var det 84 ansatte pr Totalt sykefravær er på 4,9% i noe som representerer en reduksjon i forhold til tidligere. Målet for 2010 er et samlet sykefravær på 4,0% - noe som utgjør en reduksjon på nesten 20% sammenliknet med I 2008 var det registrerte sykefraværet i konsernet 5,7%. Sykefraværet i NHO-bedrifter var til sammenligning 6,7 % i Fordeling mellom korttids- og langtidsfravær (2008 i parentes): Fravær 1 16 dager: 1,55% (1,72%) Fravær over 16 dager: 3,36% (3,95%) Troms Kraft har som målsetting å redusere sykefraværet med 10% pr. år i perioden Fravær over 16 dager (langtidsfravær) utgjør 2/3 av det totale fraværet, noe som tilsier at det er dette fraværet det i hovedsak bør fokuseres på. Høsten 2009 ble det gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse for hele konsernet med totalscore 4,32 av total oppnåelig 6. Undersøkelsen blir fulgt opp på konsern-, selskaps-, avdelings- og individnivå med handlingsplaner og konkrete tiltak. Mål for 2010 er en totalt score på 4,5. Antall arbeidsulykker i konsernet i 2009 var 10 mot 15 i Det er registrert 2 skader med fravær mot 5 i 2008, og antall fraværsdager grunnet arbeidsulykker har gått kraftig ned fra 123 i 2008 til 28 i Avvik opptrer pr. definisjon når faktiske forhold ikke stemmer overens med lover/ forskrifter, interne instrukser/prosedyrer, kvalitetskrav til arbeidet og andre mangelfulle/ uheldige forhold. Det er i 2009 registrert 43 avvik mot 16 i Kompetansebygging og rekruttering Som kunnskapsbedrift er Troms Kraft avhengig av å ha medarbeidere med en betydelig kompetanse innenfor flere fagfelt. Denne kompetansen må vedlikeholdes og fornyes i takt med den forretningsmessige utviklingen i konsernet. Nye forretningsområder og endringer i rammebetingelsene stiller stadig større krav til fleksibilitet og oppdatering av kunnskap. Troms Kraft er derfor opptatt av at medarbeiderne gis anledning til både å vedlikeholde, fornye og bygge på sin faglige kompetanse. Dette blir gjort gjennom å legge til rette for meningsfylte, utfordrende og utviklende arbeidsoppgaver både individuelt og gjennom samarbeid i større og mindre grupper. Etter hvert er team- og prosjektarbeid blitt en vanlig arbeidsform i bedriften hvor det daglig skjer læring i hverdagen. I tillegg legges det til rette for at ansatte får anledning til å delta på ulike kurs og opplæringstiltak eksternt. Alt dette bidrar til at de ansatte bygger opp sin kompetanse til beste for hver enkelt, og øker samtidig verdien av bedriftens samlede humankapital, noe som gir oss et betydelig konkurransefortrinn. Troms Kraft har over lang tid satset på å være en lærende organisasjon der kunnskap og erfaringer deles mellom ansatte. Vi ønsker å legge best mulig til rette for læring og utvikling. Med dette vil selskapet oppnå synergier på kompetanseområdet. Når det gjelder rekruttering, arbeides det målrettet både i grunnskolen, videregående skole, høgskole og på universiteter for å gjøre yrker/ oppgaver i Troms Kraft spesielt, og bransjen generelt, kjent. Vi har deltatt på yrkesutdanningsmessene i Tromsø. Det kan også nevnes at Troms Kraft var en av hoved-sponsorene for Ungt Entreprenørskap i Troms. >> 24 Troms Kraft Årsrapport

14 STYRETS BERETNING Kunnskapsløftet forutsetter at elever i videregående skole får innpass i bedriftene i såkalte Prosjekt til fordypning. Vi tar utfordringen, og elever i elektroklassene får ved dette innblikk i våre fagområder. Inntak av lærlinger i montør- og operatørfaget fortsetter, og i tillegg tilbyr konsernet læreplasser innen IT og automasjon. Gjennom samarbeid i Opplæringsringen for elverksfag i Troms får lærlingene en grundig teoretisk opplæring ved Troms Fagprøvesenter i tillegg til praktisk trening ute i bedriften. Troms Kraft har flere studenter som skriver sine bachelor- og masteroppgaver hos selskapet. Likestilling Det er en av de overordnede premisser for konsernets virksomhet at den skal være inkluderende og gi like muligheter til alle, basert på den enkeltes personlige interesser og talenter. Lønnspolitikken i konsernet er ikke-diskriminerende. Energibransjen har tradisjonelt sett vært mannsdominert. Kvinneandel av total arbeidsstyrke i konsernet er om lag 20%. Troms Krafts ambisjon er over tid å bidra til en mer balansert sammensetning mellom menn og kvinner i konsernets forretningsvirksomhet, også i ledende stillinger. Selskapets rekrutteringspolitikk vil være et egnet virkemiddel for å oppnå denne målsettingen. Styret i morselskapet består for tiden av 3 kvinner og 4 menn. Administrativ ledergruppe (konsernlederteam) består for tiden av 2 kvinner og 8 menn. Ytre miljø Troms Kraft har valgt å basere all energiproduksjon på fornybare energikilder. Vannkraftproduksjon kan imidlertid i enkelte tilfeller ha uønskede lokale miljøpåvirkninger i form av uregelmessig vannstand/vannføring eller ved utslipp fra tekniske installasjoner. Miljøhensyn i planlegging og drift av egne produksjons- og nettanlegg er et overordnet mål for vår virksomhet. Det blir lagt til grunn strenge krav og forsiktighet ved prosjektering av nye anlegg for å redusere risikoen for utslipp av miljøskadelige stoffer. Det samme gjelder ved rehabilitering av eksisterende anlegg. Stolpeimpregnering, SF6-gass og transformatorolje er produkter som kan påvirke miljøet. Det er innført gode rutiner for håndtering av slike produkter og forurensningsfaren anses å være svært liten. Selskapet bruker i svært liten grad produkter som er direkte miljøfarlige mot omgivelsene, og har blant annet valgt ikke å sprøyte kraftlinjetraséer. Internasjonale anbefalinger basert på en føre var -strategi vedrørende elektromagnetiske felt legges til grunn ved bygging av nyanlegg og ved rehabilitering av gamle anlegg. I 2007 fastsatte myndighetene krav om at selskapene skal dokumentere at internasjonale fastsatte magnetfeltverdier ikke overstiges. Troms Kraft praktiserer varsomhetsprinsippet, og denne type forurensning anses som nesten fraværende. Elektrisk kraft produsert i vannkraftverk er i utgangspunktet en miljøvennlig energiform som totalt belaster det ytre miljøet i beskjeden grad. Det samme gjelder for selskapets bruk av energi direkte i egenproduksjonen (i det alt vesentlige elkraft) og bruk av energi knyttet til transport. Ulykkesrisikoen knyttet til reguleringsanlegg er svært lav (nær 0), og grunnet svært store konsekvenser ved dambrudd følges forskriftsverket vedrørende bygging, vedlikehold og drift av slike anlegg meget strengt både hva gjelder tekniske og miljømessige aspekter. Vår daglige drift er i tillegg underlagt strenge offentlige reguleringer, blant annet i form av vassdrags- og konsesjonsbetingelser. Troms Kraft er opptatt av å forebygge og begrense negative miljøkonsekvenser av virksomheten, og vi bestreber oss på å holde nær kontakt med sentrale og lokale myndigheter samt lokale interesser. Troms Kraft er påpasselig med revegetering av sårskader i naturen etter nødvendige inngrep. All avfallshåndtering skjer i henhold til offentlig godkjent regelverk. Selskapet har ikke hatt uhell med vesentlige miljømessige konsekvenser, og har ikke vært involvert i kontroversielle saker knyttet til det ytre miljø i Selskapene i konsernet er Miljøfyrtårnsertifisert og kravene til energiforbruk, håndtering av avfall, fysiske arbeidsforhold etc. følges opp og rapporteres årlig. FINANSIELL RISIKO Troms Krafts virksomhet er eksponert for risikofaktorer, og selskapet har implementert ulike strategier for styring av risiko knyttet til kontantstrøm, resultat og verdien av konsernets aktiva. Følgende områder er etter styrets vurdering av betydning for å bedømme risiko knyttet foretakets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og framtidige resultater: Kraftprisrisiko Konsernet er utsatt for risiko knyttet til framtidig kraftpris gjennom rollen som produsent av vannkraft og (re)selger av kraft i det nordiske markedet. Selskapet følger et dynamisk terminsikringsprogram for egenprodusert kraft med en horisont på 4 år, med avtrappende sikringsgrad. Forventet grunnrenteskatt er reflektert i sikringsgraden for ikke å introdusere ny risiko knyttet til skattekostnadens størrelse. Når det gjelder omsetning av kraft i sluttbrukermarkedet, vil alle salgskontrakter som ikke er basert på spotpris eller variabel pris ha et prissikret innkjøpsvolum. Kontrakter vil likevel kunne ha risiko knyttet til uttak av kraft, i den grad volumrisikoen ikke er overflyttet på kunden. Selskapet foretar i tillegg handel med Nord Pools kraftderivater (i hovedsak forward/ futuresprodukter) med sikte på å oppnå fortjeneste ved å ta bestemte posisjoner i markedet. Denne type aktivitet, som innebærer bevisst risikotaking, styres gjennom avkastningskrav og rammer for maksimal eksponering. Volumrisiko Vannkraftproduksjonen avhenger av nedbørsog tilsigsforhold. Sammenliknet med et normalt (forventet) årskvantum kan faktisk produksjon variere med så mye som 20-25%. Denne volumrisikoen styres gjennom produksjonsplanlegging og simulering av utfall. I sluttbrukermarkedet er mange kontrakter om kraftleveranser en opsjon for kunden til å ta ut et volum, som kan varierer med temperatur og andre forhold. Dette introduserer volumrisiko i den grad kontrakten ikke er basert på overveltning av prisrisiko på den aktuelle kunde eller kundegruppe. Valutarisiko Konsernets valutarisiko er i første rekke knyttet til handel (kjøp og salg) av kraft i frammed valuta på den nordiske kraftbørsen, samt salg av elkraft til svenske forbrukere. Handel med kraftderivater og fysisk omsetning over Nord Pool har notering og oppgjør i euro. Kraftsalg i Sverige skjer i svenske kroner. Videre har konsernet en valutarisiko knyttet til bokført verdi (målt i nok) av selskapets investeringer i datterselskapet Kraft & Kultur AB. Det er ikke vurdert som hensiktsmessig å hedge denne posisjonen, blant annet grunnet at det på kort sikt forventes å være minimal kontantstrøm knyttet investeringen. Indirekte er aktører i kraftmarkedet også påvirket av at valutaforholdene kan influere på marginalkostnaden for termisk kraftproduksjon som i perioder er prisdannende i det nordiske markedet. Valutarisiko knyttet til krafthandel styres som en integrert del av strategien for håndtering av prisrisiko for øvrig. Det primære sikringsinstrumentet er terminforretninger i aktuell valuta. Renterisiko Konsernet har utarbeidet en finansieringsstrategi, hvor konklusjonen når det gjelder renterisiko er at flytende rente har attraktive risikoegenskaper for Troms Kraft. Årsaken til dette er i hovedsak at flytende rente har signifikant positiv korrelasjon mot inflasjon og nettinntekter/kraftpris. Strukturen på konsernets langsiktige gjeld er basert på en totalvurdering av finansiell risiko i konsernet inkl. usikkerhet knyttet til framtidig kraftpris. Refinansieringsrisiko knyttet til langsiktig rentebærende gjeld styres gjennom valg forfallsstruktur samt en diversifisert bruk av kredittmarkedet. Konsernets renterisiko uttrykkes som durasjonen i kroner av totale rentebærende papirer og gjeld sett i forhold til konsernets bokførte egenkapital. Den totale renterisiko skal ikke overstige 3 % av den bokførte egenkapitalen ved ett prosentpoeng renteendring. Sikringsinstrumenter kan benyttes for å redusere den totale risikoen som konsernet er eksponert for gjennom nett, produksjon av kraft og omsetning av kraft. Sikringsinstrumenter kan også benyttes i sikringsøyemed for å sikre framtidige kontantstrømmer. Kredittrisiko Det er etablert et internt kredittvurderingsregime som tar sikte på å begrense motpartsrisiko (sannsynligheten for at fordringer ikke blir betalt). Risikoutsatt fordringsmasse er i hovedsak knyttet til omsetning av kraft og nettleie til personkunder og næringsliv. Markedsrisiko Troms Kraft har som målsetting å oppnå en gjennomsnittlig avkastning lik 3M NIBOR + 1% på total likvid kapital. Rammene for allokering er fastsatt slik: Min 50 % av total likviditet skal plasseres i bank Maks 10 % av total likviditet kan plasseres i alternative investeringer Maks 20 % av total likviditet kan plasseres i kredittobligasjoner Maks 20 % av total likviditet kan plasseres i aksjer/aksjefond Troms Kraft skal ha en diversifisert portefølje bestående av investeringer fra flere aktivaklasser for å optimere avkastningen samt redusere risikoen til total porteføljen. Likviditetsrisiko 80% av konsernets totale likvide kapital skal normalt kunne realiseres i løpet av 3 dager. Troms Kraft skal minst ha en likviditetsreserve tilsvarende kr 500 millioner kroner for å dekke framtidige driftskostnader. Minimum 50% av likviditetsreserven skal bestå av midler som kan tilgjengeliggjøres innen 5 dager. IT-risiko Konsernets IT-funksjon har gjennom flere år fulgt en klart definert metodikk for risiko og sårbarhetsanalyse. Risikoanalysen for konsernets IKT oppdateres kontinuerlig og resulterer i en sikkerhetsplan med tilhørende sikkerhetstiltak ut fra kartlagte forretningsbehov og gjeldende lover/forskrifter. I 2009 har det vært fokusert på sikring av operative samband for driftskontrollsystemet, samt forbedringer og kvalitetssikring av interne arbeidsprosesser. Dette er gjort med basis i en samlet IT-funksjon bestående av drift, telekommunikasjon samt IT-strategi og forretningsstøtte. Troms Kraft har besluttet å innføre ny ERP-plattform i løpet av 2010, og dette prosjektet vil være ressurskrevende og stille store krav til styring av både kostnader samt risikofaktorer knyttet til implementering. Operativ risiko I tillegg til spesifikke risikofaktorer nevnt ovenfor, vil konsernets virksomhet være eksponert mot følgende operative/forretningsmessige risikofaktorer: Ugunstig utvikling i bransjens rammebetingelser Priskonkurranse og mulighet for tap av markedsandeler Kostnadsvekst og svekket omstillingsevne Tilgang på kompetent arbeidskraft rekrutteringsproblematikk Mangel på egenkapital, finansieringsrisiko, risiko for økt kredittspread Ny teknologi som kan gi verdireduksjon på infrastrukturinvesteringene Troms Kraft vil fra tid til annen være involvert i rettstvister. Utfallet av slike prosesser er i sin natur usikkert, og forventet kostnad vil normalt være reflektert i selskapets årsregnskap i den grad dette følger av god regnskapsskikk og gjeldende standarder. FramTIDSUTSIKTER Styrets totalperspektiv på bransjens framtid kan karakteriseres som nøktern optimisme. Finanskrisen og tendens til avmatning i internasjonale konjunkturer resulterte innledningsvis i redusert risikovilje hos investorene i løpet av høsten 2008 og store deler av Dette medførte generelt sett økt kredittspread samt nedprising av aktiva. Usikkerheten slår også inn i råvaremarkedet samt valutamarkedet. Troms Kraft er med andre ord ikke uberørt av nedgangstider. Selv om konsernet i hovedsak selger varer hvor etterspørselen i mindre grad er konjunkturfølsom, vil likevel reduserte priser på andre energibærere som olje, kull og gass kunne påvirke markedsprisen på elkraft. Forventningene om framtidig kraftpris har betydning for antatt lønnsomhet ved investeringer i energiproduksjon. Uroen i internasjonal økonomi er neppe over. Imidlertid kan det virke som om optimismen når det gjelder framtidig økonomisk vekst er i ferd med å vende tilbake, noe utviklingen i de toneangivende aksjemarkedene til en viss grad bekrefter. Kredittmarkedene er etter styrets vurdering i ferd med å normalisere seg, noe som gjør refinansiering og finansiering av nye investeringer mindre utfordrende. Det finnes vekstmuligheter innenfor sluttbrukermarkedet for elkraft og fjernvarme. Kraft & Kulturs vellykkede satsing i Finland er et godt eksempel på at potensialet er stort når både produkt, konsept og pris er riktig. Imidlertid har energibransjen utfordringer knyttet til både struktur og miljøspørsmål. Det er liten tvil om at muligheten for operativ synergi i hovedsak finnes i den horisontale dimensjonen. Det norske markedet er preget av at det finnes mange små energiforetak i alle ledd av verdikjeden, og flere av disse er også vertikalintegrerte. Innslaget av offentlig eierskap er også betydelig noe som kan være med på å bremse nødvendig strukturrasjonalisering. Troms Kraft er overbevisst om at selskapene i Nord-Norge bør samle kreftene i større grad enn tidligere. Bransjen står over store løft når det gjelder framtidige investeringer i fornybar energi og risikovillig kapital vil opplagt være en knapp faktor. Videre er det viktig at energibransjen evner å ta en rolle i utviklingen av kompetansekrevende industri i nordområdene. Dette er bare mulig å realisere dersom vi samarbeider og slår oss sammen i større enheter. Energibransjen har en vesentlig rolle å spille når det gjelder realisering av nasjonale og internasjonale målsettinger om redusert utslipp av klimagasser. Troms Krafts energiproduks- 26 Troms Kraft Årsrapport

15 STYRETS BERETNING årsberetning STYRETS BERETNING jon er basert på fornybare ressurser, og konsernstrategien vektlegger fortsatt investering i miljøriktig produksjonsteknologi basert på vann, vind og andre kilder som bidrar positivt i CO2-regnskapet. Konsernet har tillit til at norske myndigheter vil legge til rette for utbygging av miljøriktig kraftproduksjon gjennom å tilby rammebetingelser som er i tråd med det vi finner i andre europeiske land. Troms Kraft ser også betydelige muligheter innenfor telecom og entreprenørbransjen, og har tatt konsekvensen av dette gjennom å ta en tydelig posisjon i markedet for denne type tjenester. Markedsverdien av denne type virksomhet er imidlertid følsom for endringer i investorenes risikovilje samt vekstutsiktene i bransjen og økonomien generelt. Den økonomiske reguleringen av nettselskapene i Norge har siden midten av 90- tallet vært gjenstand for flere reformer var det første året i ny reguleringsmodell, hvor en blanding av egne historiske kostnader og normerte kostnader inngår i beregningen av tillatt inntektsramme. Reguleringsmodellen myndighetene streber etter skal premiere effektivitet og forsyningssikkerhet, vurdert opp mot samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Troms Kraft mener i likhet med flere av våre bransjekollegaer at dagens reguleringsmodell bør endres. Etter vår oppfatning er modellen lite forutsigbar. Investeringsincentivene er i tillegg nokså svake. Til tross for dette, er det tilfredsstillende å kunne registrere at offentlige myndigheter har tatt nødvendige grep for å øke størrelsen på den nasjonale nettramme i den senere tid. Troms Krafts nettselskap har høy effektivitet målt mot bransjenormen, og kommer derfor relativt gunstig ut av situasjonen. UTBYTTEPOLITIKK/KAPITAL- STRUKTUR/INVESTERINGER Selskapet legger vekt på å opprettholde god kontakt med aksjonærene gjennom en jevnlig dialog om konsernets strategiske utfordringer. Styret legger i tråd med eiernes ønsker opp til å føre en forutsigbar utbyttepolitikk, som er avstemt mot selskapets kapitalbehov når det gjelder finansiering av framtidig vekst. Konsernet har en tilfredsstillende finansiering av eksisterende balanse. Det er derimot større utfordringer når det gjelder finansiering av framtidige kapitalbehov. Troms Krafts forretningsstrategi er blant annet fundert på gjennomføring av investeringer i energiproduksjon (vannkraft, vindkraft, fjernvarme). Realiseringen av planlagte ekspansjonsinvesteringer må i stor grad skje gjennom låneopptak, siden en relativt betydelig andel av kontantoverskuddet fra virksomheten må forventes å bli kanalisert til eierne i form av utbyttebetalinger. Det er derfor vesentlig at spørsmålet om økt tilgang på risikovillig kapital blir satt på agendaen. Likeledes er det sentralt at de største energiforetakene i landsdelen tar initiativ til sammenslåingsprosesser, som kan gi enheter med større finansiell løfteevne. Selskapets eiere har ultimo 2009, etter forslag fra selskapets bedriftsforsamling, tatt initiativ til utarbeidelse av ny eierstrategimelding. Meldingen vil blant annet adressere behovene for egenkapital samt målsettinger når det gjelder restrukturering av energibransjen i landsdelen. Troms Kraft har gjennomført investeringer i varige driftsmidler for i alt 178 mill. kr i løpet av året, fordelt på følgende aktivakategorier: Nettanlegg Produksjonsanlegg Fiberoptiske nett Bygg/eiendom Transportmidler/IKT m.m. Σ 71 mill. kr 55 mill. kr 23 mill. kr 22 mill. kr 7 mill. kr 178 mill. kr Av totale realinvestering i løpet av 2009, kan om lag 30% karakteriseres som reinvestering på eksisterende driftsmidler. Konsernet har i løpet av 2009 foretatt langsiktige låneopptak med netto 5 mill. kr. Kortsiktig rentebærende gjeld er økt med 225 mill. kr noe som i sin helhet er knyttet til volumvekst i det svenske/finske sluttbrukermarkedet. På grunn av relativt høy egenkapital har Troms Kraft hatt tilfredsstillende tilgang på lånefinansiering i det urolige finansmarkedet som har hersket i deler av året. Kraftbransjen regnes ofte som en trygg havn i tider hvor långivernes risikovilje reduseres. Dette gjør refinansiering relativt uproblematisk. Refinansieringsrisiko knyttet til eksisterende gjeld er etter styrets oppfatning beskjeden. RESULTATDISPONERING Styret er av den oppfatning at stabilt årlig utbytte vil være fordelaktig både fra et aksjonærsynspunkt og ut fra hensynet til selskapets finansielle planlegging. Styret foreslår derfor et utbytte for regnskapsåret 2009 på 120 mill. kr, et nivå som er i tråd med den etablerte målsettingen. AVSLUTNING Etter styrets vurdering er resultatutviklingen for konsernet tilfredsstillende. Driftsresultatet er forbedret sammenliknet med fjoråret på samme tid. Konsernets finansnetto ble betydelig styrket sammenliknet med 2008, som riktignok var preget av ekstraordinære markedsforhold. Det er likevel et klart behov for forbedret kapitalavkastning, blant annet for å kunne realisere forventede ekspansjonsinvesteringer. Konsernstrategien legger til grunn at framtidig resultatvekst er et vesentlig suksesskriterium. Styret ønsker å benytte anledningen til å gi honnør til samtlige ansatte for positiv innsatsvilje i løpet av året, spesielt i forbindelse med flere krevende omstillingsprosser selskapet er inne i. Styret vil også takke eiere og forretningsforbindelser for et godt samarbeid i Innhold regnskap Resultatregnskap 30 Balanse 31 Kontantstrømoppstilling 32 Noter 33 1 Regnskapsprinsipper 33 2 Virksomhetsområder 35 3 Driftsinntekter 35 4 Kraftkjøp og overføringskostnader 35 5 Magasinbeholdning 35 6 Kraftproduksjon 35 7 Lønn, godtgjørelse og antall ansatte 36 8 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser 36 9 Andre driftskostnader Finansinntekter Kundefordringer Skatter Varige driftsmidler Investering i datterselskap Investering i tilknyttede selskap Investering i andre selskap Langsiktige fordringer og plasseringer 41 Robert Hermansen Styreleder Odd Roger Enoksen 18 Materiellbeholdning Mer-/mindreinntekt Likvide midler Egenkapital 43 Gerd Kristoffersen Elaine Enoksen 22 Aksjonærinformasjon Annen langsiktig gjeld Avsetning for forpliktelser Annen kortsiktig gjeld 44 John Lindrupsen Semming Semmingsen 26 Kortsiktige fordringer Fisjon og ekstraordinær post Garantiforpliktelser 44 Ann-Brith Jensen Oddbjørn Schei Adm. dir Revisjonsberetning Troms Kraft Årsrapport

16 Resultatregnskap Balanse KONSERN Beløp i 1000 kr AS KONSERN Beløp i 1000 kr AS Note EIENDELER Note DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER Kraftsalg 2, Nettinntekter 2, Andre driftsinntekter 2, Sum driftsinntekter Kraftkjøp, overføring- og innmatingskostnader Kjøp av varer og tjenester for videresalg Lønnskostnader 7, Ordinære avskrivninger Nedskriving på varige driftsmidler Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER Andel resultat i datterselskaper Andel resultat i tilknyttede selskaper Finansinntekter Netto verdiendr. markedsbaserte omløpsm Nedskriving finansielle anleggsmidler Finanskostnader Netto finansposter Årsresultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat før minoritet og ekstraordinære poster EKSTRAORDINÆRE POSTER Ekstraordinær inntekt Årsresultat før minoritet Herav til minoritetsinteresser ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Overført fra/til fond for vurderingsforskjeller Avsatt til utbytte Overført til annen egenkapital Sum overføringer og disponeringer Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Goodwill Andre immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper Investeringer i tilknyttede selskaper Investeringer i andre selskap Langsiktige fordringer og plasseringer 8, Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Materiellbeholdning Kundefordringer Konsernfordringer Kortsiktige fordringer Kortsiktige finansielle plasseringer Likvide midler Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital 21, Overkursfond Sum innskutt egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelse Utsatt skatt Andre avsetninger for for pliktelser Sum avsetning for forpliktelse Annen langsiktig gjeld Langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Skyldig utbytte Gjeld til kredittinstitusjoner Merinntekt monopol Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Tromsø, John Lindrupsen Semming Semmingsen Odd Roger Enoksen Robert Hermansen Styreleder Oddbjørn Schei Adm. dir Ann-Brith Jensen Elaine Enoksen Gerd Kristoffersen

17 Kontanstrømoppstilling Noter KONSERN Beløp i 1000 kr AS Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Ordinær resultat før ekstraordinære poster og skattekostnad Periodens betalte skatter Tap ved salg av driftsmidler Ordinære avskrivninger Nedskriving anleggsmidler Resultatandel tilknyttet selskap/datterselskap Mottatt utbytte fra tilknyttede selskap Økning/reduksjon i kundefordringer (-/+) Reduksjon/økning i leverandørgjeld (-/+) Økning i lagerbeholdning Forskjell kostn.ført pensj. og inn-/utbet. i p-ordn Verdiendring finansielle omløpsmidler Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter A Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Netto inn-/utbetalinger langsiktig fordringer/gjeld konsernselskap Ut-/innbetalinger ved kjøp/salg av aksjer, andeler og andre invest Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter B Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetaling av kortsiktig lån Inn- /utbetalinger ved opptak/nedbetaling av langsiktig gjeld Inn-/utbetaling av konsernbidrag Utbetaling av utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter C Netto endring i likvider A+B+C Likvidbeholdning Likvidbeholdning ) ) Pr har morselskapet Troms Kraft AS, et netto trekk på konsernkonto på totalt Beløpet inngår i annen kortsiktig gjeld, jf. note 25. Tilgang likvide midler i forbindelse med oppkjøp utgjør kr 0,7 mill. Note 1 Generelt Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Alle beløp i resultatregnskap, balanse og noter er oppgitt i tusen kroner dersom annet ikke er angitt. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet inkluderer Troms Kraft AS og selskaper som Troms Kraft AS har bestemmende innflytelse over. Bestemmende innflytelse oppnås normalt når konsernet eier mer enn 50 % av aksjene i selskapet, og konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Datterselskapene er innarbeidet i selskapsregnskapet etter egenkapitalmetoden. Minoritetsinteresser inngår i konsernets egenkapital. Transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet er eliminert. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper, ved at datterselskapet følger de samme regnskapsprinsipper som morselskapet. Oppkjøpsmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører. Identifiserbare oppkjøpte eierdeler og overtatt gjeld er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler, balanseføres som goodwill. Alle identifiserbare eiendeler og forpliktelser blir tatt opp i balansen til verdien på oppkjøpstidspunktet. Datterselskap Konsernregnskapet omfatter morselskapet Troms Kraft AS og datterselskapene: Troms Kraft Produksjon AS Troms Kraft Nett AS Troms Kraft Enterpenør AS Troms Kraft Marked AS Troms Kraft Varme AS Troms Kraft Invest AS Troms Kraft Fiber AS Pronea AS Kraft og Kultur AB I konsernet inngår også datterdatterselskapene Strandkanten Infrastruktur AS, Sørfjord Kraft AS, Elektrolinje AS, Nittedalsnett AS og Bredbåndsservice AS. Tilknyttede selskap Tilknyttede selskaper er enheter hvor konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer ved eierandel på mellom 20 % og 50 %. Investeringer i tilknyttede selskap regnskapsføres etter egenkapitalen i konsern- og selskapsregnskapet. Konsernregnskapet inkluderer konsernets andel av resultat fra tilknyttede selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås og inntil slik innflytelse opphører. Troms Kraft AS sin eierandel i Ishavskraft AS er 50%. Investeringen i Ishavskraft AS er regnskapsmessig behandlet som tilknyttet selskap, da det er vurdert at Troms Kraft AS ikke har bestemmende innflytelse i Ishavskraft AS. Aksjer og andeler i andre selskaper Aksjer og andeler i andre selskaper er presentert etter kostmetoden og er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Prinsipper for inntektsføring Driftsinntekter representerer opptjent verdi av levert kraft, nett- og andre varer og tjenester. Med grunnlag i måleravlesninger i desember 2008 faktureres kunden for det forbruk som er levert. Kunder som ikke har levert måleravlesning pr. desember 2008 periodiseres etter forbruksprofiler på kraft- og nettjenester. Klassifiseringsprinsipper Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til vare/ tjenestekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. I selskapsregnskapet er kortsiktige konsernfordringer og -gjeld nettoført. Kortsiktige plasseringer som kan omgjøres til kontanter i løpet av tre dager er klassifisert som likvide midler. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Mer-/mindreinntekt vedrørende nettvirksomheten Nettvirksomheten reguleres av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Inntektsrammen for 2008 er fastsatt på grunnlag av indeksregulerte kostnader, investeringer, bokførte anleggsmidler og effektivitetsmålinger basert på tallmateriale for året Dersom den faktiske inntekten overstiger inntektsrammene (merinntekt), skal denne merinntekten tilbakeføres kundene i sin helhet. Tilbakeføring av merinntekt skjer ved reduksjon i nett-tariffene. Dersom den faktiske inntekten er lavere enn inntektsrammene (mindreinntekt), kan denne mindreinntekten kreves innbetalt fra kundene gjennom økning av de framtidige overføringstariffene. Mer-/mindreinntekt i regnskapsåret skal renteberegnes ved et gjennomsnitt av saldo og med en rente som årlig fastsettes av NVE. Rente knyttet til mer-/mindreinntekt er klassifisert som rentekostnader/renteinntekter. Skatter og avgifter Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/ skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt er beregnet med 28 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til framføring ved utgangen av regnskapsåret. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort. Utsatt skatt beregnes etter gjeldsmetoden på midlertidige forskjeller mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi av eiendeler og gjeld, samt framførbare underskudd. Eiendeler som ble overdratt ved stiftelse er verdsatt til virkelig verdi (antatt markedsverdi) under hensyntagen til de underliggende skattemessige posisjoner. Det er ikke avsatt for utsatt skatt på midlertidige forskjeller mellom skattemessig verdi og virkelig verdi på overdragelsestidspunktet Forskjeller på overdragelsestidspunktet reverseres over eiendelenes gjenværende levetid. 32 Troms Kraft Årsrapport

18 Noter Note 1 Regnskapsprinsipper forts. Note 2 Virksomhetsområder Virksomheten med vannkraftproduksjon belastes grunnrenteskatt, naturressurskatt og eiendomsskatt. Grunnrenteskatten utgjør 30 % av kraftstasjonenes normerte resultat utover beregnet friinntekt og kommer i tillegg til den ordinære inntektsskatten på 28 %. Negativ grunnrenteinntekt i et kraftverk kan utlignes mot positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk. Utsatt skatt beregnes for kraftverk som har netto skatteøkende forskjeller. For kraftverk som har netto skattereduserende forskjeller beregnes utsatt skattefordel dersom det enkelte kraftverk i en scenarioperiode på 4 år genererer skattbar grunnrenteinntekt. Netto utsatt skattefordel knyttet til grunnrenteinntekt opptas ikke i selskapets balanse. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt som fastsettes for hvert enkelt kraftverk på bakgrunn av gjennomsnittlig produksjon de siste sju årene. Naturressursskatt kan kreves fratrukket i utlignet inntektsskatt til staten. Dersom naturressursskatten overstiger utlignet inntektsskatt til staten, kan det overskytende framføres til fradrag senere år, med en rente som er fastsatt av Finansdepartementet. Eiendomsskatt utgjør inntil 0,7% av beregnet takstverdi. Grunnrenteskatt og naturskatt resultatføres som ordinære skatter. Eiendomsskatt klassifiseres som driftskostnad. Reservedeler og driftsmateriell Reserverdeler og driftsmateriell er klassifisert som omløpsmiddel og vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Magasinbeholdning Det foreligger ingen kostpris på tilsig av vann. Oppmagasinert vannbeholdning opptas derfor ikke i balansen. Imidlertid vil vannbeholdning ved årets slutt ha betydning for framtidig inntekt og produksjon. Anleggsmidler Anleggsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Investering i varige driftsmidler blir aktivert og avskrevet lineært over antatt økonomisk levetid fra det tidspunkt driftsmidlet blir satt i ordinær drift. Aktivering av eget investeringsarbeid i konsernet er vurdert til tilvirkningskost og er ført som en kostnadsreduksjon mot varekjøp, lønn og andre driftskostnader. Vedlikehold og påkostning Nye anlegg og reinvesteringer av komponenter som utvider driftsmidlets levetid eller på annen måte øker den framtidige inntjeningsevnen aktiveres. Øvrige aktiviteter klassifiseres som drift/vedlikehold og kostnadsføres. Vedlikeholdskostnadene kostnadsføres ved gjennomføringen. Det er ikke foretatt avsetning for utsatt vedlikehold. Pensjonsforpliktelser Konsernselskapene dekker i hovedsak sine pensjonsforpliktelser via kollektive pensjonsordninger i livsforsikringsselskaper. I tillegg finansieres enkelte særordninger direkte over drift. Pensjonsordningene er behandlet som ytelsesplaner. Periodens netto pensjonskostnad klassifiseres som lønnskostnader. Pensjonsforpliktelser er vurdert til nåverdien av de framtidige pensjonsytelser som er opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsmidler er differansen mellom beregnede pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler og presenteres som langsiktig fordring. I pensjonsforpliktelsene inngår både sikrede og usikrede ordninger. Akkumulert virkning av estimatendringer og endringer i finansielle og aktuarielle forutsetninger (aktuarielle gevinster og tap) under 10 % av det som er størst av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene ved begynnelsen av året innregnes ikke. Når den akkumulerte virkningen er over 10 %-grensen ved årets begynnelse, resultatføres det overskytende over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer er ført opp til pålydende med fradrag for konstaterte og sannsynlige tap. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Børsnoterte aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer som inngår i en handelsportefølje vurderes til virkelig verdi (børskurs) på balansedagen. Vurderingsprinsippet innebærer at både urealiserte tap og gevinster resultatføres. Erstatninger og konsesjonskraftsforpliktelser Årlige erstatninger til grunneiere er svært begrenset og kostnadsføres løpende. Det er ikke foretatt avsetninger til dekning av disse framtidige forpliktelser. Konsesjonskraft skal sikre utbyggingskommunene tilstrekkelig kraft til alminnelig forsyning, og til en rimelig pris. Forpliktelser til levering av konsesjonskraft er ikke oppført i balansen. Forpliktelsen utgjør årlig ca 100 GWh til utbyggingskommuner. Valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Regnskapet til utenlandsk datterselskap, Kraft og Kultur AB, utarbeides i svenske kroner. Ved omregning av balansen fra utenlandsk valuta til norske kroner benyttes valutakurser per 31.12, mens resultatregnskapet omregnes til gjennomsnittlig kurs for året. Omregningsdifferansene føres direkte mot egenkapitalen og påvirker ikke resultatet. Forskning og utvikling Utgifter til forskning og utvikling resultatføres som lønn og andre driftskostnader. Kontraktsforpliktelser kraftomsetning I porteføljeinndelingen skilles det mellom sikring av henholdsvis produksjon og salg til sluttbrukere samt marginhandel (trading). Kontraktsforpliktelser består av salgskontrakter i sluttbrukermarkedet samt fysiske kraftkontrakter i engrosmarkedet. I tillegg omfatter kontraktsporteføljen finansielle instrumenter. Fysiske kontrakter handles bilateralt via megler eller direkte mot motpart, men utgjør i dag kun en mindre del av omsetningen. Finansielle instrumenter i krafthandelen omfattes av finansielle bilaterale kontrakter, terminkontrakter handlet direkte mot elbørs eller clearet via megler, samt opsjoner. Salgskontrakter Kontrakter i sluttbrukermarkedet inngås til fast pris eller spotpris med påslag. I porteføljen inngår kun volum der det er inngått kontrakter med avtalt pris og varighet. Finansielle kontrakter benyttes for sikring av innpris på inngåtte kontrakter til sluttbrukere. Produksjonsportefølje Porteføljens produksjonsvolum er basert på framtidig planlagt produksjon ut fra magasinsituasjon, forventet tilsig og prisutvikling. Finansielle kontrakter benyttes for å sikre den underliggende produksjonen basert på framtidig planlagt produksjon. Tap/gevinst på sikringskontrakter, beregnet som margin mellom kontraktspris og spotpris, bokføres ved realisering. Trading Porteføljen består av finansielle instrumenter (salgs-/kjøp på Nord Pool ASA) som inngås basert på kortsiktige svingninger i markedet. Tradingporteføljens verdi fastsettes til markedsverdi på balansetidspunktet. Kontantstrømsoppstilling Kontantstrømoppstillingen er innarbeidet etter den indirekte modellen. Konsern Nett- Energiomsetning Produksjons- Øvrig Eliminering Sum konsern Beløp i kroner virksomhet Sverige virksomhet Fjernvarme Entreprenør Fiber Morselskapet virksomhet konsern internt etter elim. Driftsinntekter Driftskostnader Avskrivninger Driftsresultat Eiendeler Invest. i anl.midl For å vise aktiviteten i de enkelte virksomhetsområdene inneholder tallene pr virksomhet også de konserninterne transaksjonene. Elimineringer vises i egen kolonne. Eiendeler i morselskapet består i all hovedsak av finansielle anleggsmidler, investering i datterselskaper, kortsiktige- og lansiktige fordringer konsern. Note 3 Driftsinntekter Spesifikasjon av driftsinntekter: Note 4 KONSERN AS Beløp i kroner Omsetning til sluttbruker Konsesjonskraft Fjernvarme Sum kraftsalg Nettinntekter Kultursalg Entreprenør Fiber Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter konsernselskap Sum andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kraftkjøp og overføringskostnader Spesifikasjon av kraftkjøp i konsernet: Beløp i kroner Kraftkjøp Overføringskostnader Innmatingsavgift Andre kraft-kostnader (Biobrensel og lettolje til varmeproduksjon) Sum Hovedtyngden av kjøps- og salgsforpliktelsene har forfall innenfor de tre nærmeste årene. For øvrig er det inngått langsiktige avtaler om salg av kraft som løper utover de tre nærmeste årene, der inntektene delvis er forskuddsbetalt. Opsjonspremier resultatføres ved levering. Note 5 Note 6 Magasinbeholdning Magasinbeholdning opptas ikke som en eiendel i konsernets balanse. Informasjon knyttet til magasinbeholdning i egne kraftverk vil være relevant for å vurdere hvor stor andel av leveringsforpliktelsene som kan dekkes av egen produksjon, samt estimere selskapets framtidige resultater. Magasinbeholdning GWh Magasinbeholdning GWh Normalprod.(siste 10 år) GWh Normal årsvariasjon 447 GWh Årets produksjon GWh * * I 2009 oppsto det et havari på et kraftverk som medførte produksjonstap på 60 GWh. Kraftproduksjon Selskapet Troms Kraft Produksjon AS har som et offentlig eiet kraftselskap evigvarende konsesjoner for sine kraftverk. Konsesjonsvilkårene fornyes vanligvis med 40 års intervaller. Selskapet har en avtale fra april 1960 om leie av fallrettigheter i et vassdrag i Bardufoss. Avtalen ble i sin tid inngått med den norske stat, som senere overførte den til Statkraft. Leieavtalen utløper ved utgangen av april 2010, og inneholder blant annet visse bestemmelser om innløsning av produksjonsanlegget ved leieforholdets opphør mot å betale såkalt teknisk verdi. Partene har forhandlet om ulike løsninger i løpet av 2009 og 2010 uten å ha kommet til enighet så langt. For øvrig vises det til omtale i årsberetningen. 34 Troms Kraft Årsrapport

19 Noter Note 7 Lønn, godtgjørelse og antall ansatte Note 8 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser forts. KONSERN AS Sammensetning av årets pensjonskostnad: Beløp i kroner Lønnskostnader og andre ytelser etter fradrag for aktivering av eget arb Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum Aktivering eget arbeid * Godtgjørelse til revisor (eksl.mva) Revisjon Attestasjon Skatterådgivning Andre tjenester Sum KONSERN AS Beløp i kroner Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelser Forventet avkastning pensjonsmidler Administrasjonskostnader Resultatført planendring Resultatført estimatavvik Resultatført forpliktelse sluttpakker Medlemsinnskudd Netto pensjonskostnad inkl. arb.giveravgift Arb.giveravgift inkludert i pensjonskostnad Pensjonsordningen i konsernet omfatter i alt 373 ansatte per 31. desember Antall ansatte omfattet av ordningen i morselskapet per 31. desember 2009 er 74. Antall årsverk i 2009 for konsernet Troms Kraft 476,1 Antall årsverk i 2009 for Troms Kraft AS 81,6 *Sum lønnskostnader er redusert med eget arbeid i forbindelse med egentilvirkning av anleggsmidler. Ytelser til ledende ansatte i konsernet Godtgj. fra andre Beløp i 1000 kr Styrehonorar Lønn foretak i konsernet Naturalytelser Sum godtgjørelse Ledende navn Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregningen: Ønsket størrelse på korridor i % 10,00 % Avkastning på pensjonsmidler 5,60 % Diskonteringsrente 5,30 % Årlig lønnsvekst 4,50 % Årlig G-regulering 4,25 % Årlig regulering av pensjoner under utbetaling 4,25 % Gjennomsnittlig arbeidsgiveravgiftsfaktor 7,90 % Oddbjørn Schei, konsernsjef Note 9 Andre driftskostnader Styret Robert Hermansen (styreleder) Gerd Kristoffersen (styrets nestleder) Ann-Brith Jensen (styremedlem) Semming Semmingsen (styremedlem) Bjørn Hersouq (styremedlem ) Odd Roger Enoksen (styremedlem ) Mona Andreassen (ans.repr ) Eliane Enoksen (ans.repr ) John Lindrupsen (ans.repr) Medlemmer i bedriftsforsamlingen Samlet godtgjørelse Selskapet har inngått førtidspensjonsavtale med konsernsjef med rett til å fratre ved fylte 62 år. Ved fratredelse er selskapet forpliktet til å yte pensjon tilsvarende 70 % av lønn fram til fylte 67 år. Fra 67 år er selskapet forpliktet til å yte pensjon tilsvarende 66 % av lønn. Det er resultatført pensjonskostnad med kr ,- i 2009 for konsernsjef. Konsernsjef har resultatbasert bonusavtale på samme måte som øvrig konsernledelse. Ved fratredelse har konsernsjef rett til 18 måneders etterlønn. Etterlønn skal reduseres med lønn fra eventuell ny arbeidsgiver i perioden. Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet for medlemmer av ledergruppen, styrets ansatte eller andre valgte selskapsorganer. Øvrig konsernledelse inngår i bonusordningen for konsernledelsen i Troms Kraft. Note 10 KONSERN Spesifikasjon andre driftskostnader: AS Beløp i kroner Personalkost. inkl styregodtgjørelse Anskaffelse materiell og utstyr Frammedytelser Reklame og markedsføring Reise- og overnattingskostnader Konsesjonsavgift Eiendomsskatt Tap på fordringer Konsernkostnader Øvrige kostnader Aktivering eget arbeid Sum Finansinntekter I posten finansinntekter i Troms Kraft AS inngår renteinntekter fra konsernselskaper med henholdsvis 29,9 mill. kr i 2009 og 46,7 mill kr i Note 8 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Troms Kraft er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Note 11 Kundefordringer KONSERN AS KONSERN AS Beløp i kroner Beløp i kroner Nåverdi av pensjonsforpliktelsene Verdi av pensjonsmidlene Ikke resultatført planendring Ikke resultatført aktuarielt tap (gevinst) Fordringer knyttet til omsetning av kraft Fordringer knyttet til nettleie og andre fordringer Avsetning til tap på fordringer Sum Netto pensjonsmidler i balansen Netto pensjonsmidler er oppført i balansen under posten langsiktige fordringer. 36 Troms Kraft Årsrapport

20 Noter Note 12 Skatter Note 13 Varige driftsmidler KONSERN AS Beløp i kroner Skattekostnad av ordinært resultat Årets betalbare skatt, alminnelig inntekt Skatt på grunnrenteinntekt Naturressursskatt Naturressursskatt som samordnes mot skatt på alminnelig inntekt Endring i utsatt skatt alminnelig inntekt Skatt på mottatt konsernbidrag Korreksjon av tidligere års avsetning Korreksjon av tidligere års avsetning Skattekostnad av ordinært resultat Beregning av skattegrunnlag alminnelig inntekt Resultat før skattekostnad Ekstraordinær inntekt Resultatandel DS/TS Permanente forskjeller Endring i midlertidige forskjeller Mottatt konsernbidrag Gitt konsernbidrag Fradrag for lign.messig underskudd tidl. år Grunnlag betalbar skatt, alminnelig inntekt Årets betalbare skatt av alminnelig inntekt Betalbar skatt i balansen består av Betalbar skatt av alminnelig inntekt Betalbar skatt på grunnrenteinntekt Naturresursskatt Samordnet årets naturresursskatt Betalbar skatt ikke utlignet tidligere år -35 For mye avsatt tidligere år Konsern Driftsløsøre/IKT/ Varme- og Bygninger Anlegg under 1) Immaterielle Beløp i kr transportmidler nettanlegg 2) Kraftverk og boliger utførelse Sum eiendeler Sum Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger Bokført verdi Årets ordinære avskrivning Årets nedskrivninger Økonomisk levetid 3-10 år år 8-40 år 50-evigvar. 10 år 1) Immaterielle eiendeler består i all hovedsak av goodwill. Øvrige immaterielle eiendeler utgjør rundt 6 mill og knytter seg til varmerker og lignende rettigheter. 2) Endring avskrivingsplan medfører årlig reduksjon i avskrivinger på 13,7 mill. Mor Driftsløsøre/IKT/ Bygninger Anlegg under Beløp i kr Transportmidler boliger utførelse Sum Anskaffelseskost Tilgang Anlegg under arb. ferdigstilt Anskaffelseskost Akk. avskrivninger Bokført verdi pr Årets ordinære avskrivninger Økonomisk levetid 3-10 år 50-evigvar Årets balanseførte betalbare skatt Note 14 Investering i datterselskap Ekstraordinær inntekt i 2008 er skattefri som følge av skattemessig kontinuitet, jfr. note 27, og trukket fra i skattegrunnlaget i posten permanene forskjeller. Skattekostnaden er derfor tilknyttet ordinært resultat. utsatt skatt, alminnelig inntekt Midlertidige forskjeller Omløpsmidler Kraftverk Sentralnett, regionalnett og fordelingsnett Øvrige driftsmidler Andre forskjeller Sum midlertidige forskjeller Midlertidige forskjeller som ikke gir grunnlag for utsatt skatt Grunnlag utsatt skatt utsatt skatt (fordel.-/forpl.+) knyttet til alm. inntekt, 28 % utsatt skatt, grunnrente: Midlertidig forskjell driftsmidler direkte relatert til kraftverk Framførbar negativ grunnrenteinntekt Grunnlag utsatt skatt (+)/skattefordel(-) 0 0 Balanseført skattefordel grunnrente For kraftverk som har netto skattereduserende forskjeller beregnes utsatt skattefordel dersom det enkelte kraftverk i en scenarioperiode på 4 år genererer skattbar grunnrenteinntekt. Netto utsatt skattefordel knyttet til grunnrenteinntekt balanseføres ikke. Aksjer i datterselskaper eiet av Troms Kraft AS: Anskaffelseskost Fond for Beløp i kroner Forretningskontor Eierandel i % Stemmeandel i % EK på ansk.tidspkt Bokført verdi vurderingsforskjeller Troms Kraft Nett AS Tromsø Troms Kraft Marked AS Tromsø Troms Kraft Produksjon AS Tromsø Troms Kraft Varme AS Tromsø Troms Kraft Fiber AS Tromsø Troms Kraft Entreprenør AS Tromsø Troms Kraft Invest AS Tromsø Kraft & Kultur AB, Sverige Stockholm Pronea AS Tromsø Troms Energi og Kraftfor. AS Tromsø Investering i datterselskap Beregning av balanseført verdi pr Beløp i kroner Verdi i balansen Kapitalinnskudd ved stiftelse/kjøp av nytt datterselskap Tingsinnskudd ved stiftelse/kjøp av nytt datterselskap Konvertering av gjeld Resultatandel Avskrivning merverdier Avgitt konsernbidrag Aksjer Pronea Omregningsdifferanser og andre korrigeringer direkte mot EK i datterselskaper Fisjon/fusjon TK Marked AS og Ishavskraft AS Avgitt utbytte Verdi i balansen Troms Kraft Årsrapport

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2014 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q3 2015

Energi Kvartalsrapport Q3 2015 Energi Kvartalsrapport Q3 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q3 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 30. SEPTEMBER (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Per Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen For ett år siden Utsikter for 2009: Lavere ressursbeholdning ved inngangen til 2009 enn til 2008 gjør

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q1 2016

Energi Kvartalsrapport Q1 2016 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Konsernselskapenes virksomhet er

Detaljer

Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling den 27.08.2010, hvor styret godkjente den framlagte konsernrapport for NTE for 1. halvår 2010.

Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling den 27.08.2010, hvor styret godkjente den framlagte konsernrapport for NTE for 1. halvår 2010. NORD-TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK HOLDING AS Vår ref.: 201000005-9/010 Steinkjer, den 15.09.2010 Sak 7/2010 Halvårsrapport Viser til vedlagte halvårsrapport. Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling

Detaljer

De bokførte eiendelene i konsernet utgjorde per 30. juni 8 077 millioner kroner. Av dette utgjorde anleggsmidler 6 807 millioner kroner.

De bokførte eiendelene i konsernet utgjorde per 30. juni 8 077 millioner kroner. Av dette utgjorde anleggsmidler 6 807 millioner kroner. NTE Holding konsern Første halvår 2009 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS er et konsern eid av Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Virksomheten omfatter produksjon, distribusjon og salg av energi- og

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune.

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune. NTE Holding konsern Første halvår 2015 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune. Konsernet har tre forretningsområder: NTE Energi, som

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 RAPPORT 1. KVARTAL 2008 (Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i 2007) KONSERNRESULTAT Konsernresultatet før skatt og minoritetsinteresser pr 31.03

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2015 Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Økonomiske resultater

Økonomiske resultater Økonomiske resultater * Sammenlignbare tall for 2010 vises i parentes. Regnskapsprinsipper og forutsetning om fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens 3-3a bekrefter styret at regnskapet er avlagt

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2014 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Periodens resultat ble 98 millioner kroner, noe som er 22 millioner kroner bedre enn 1. halvår 2012.

Periodens resultat ble 98 millioner kroner, noe som er 22 millioner kroner bedre enn 1. halvår 2012. NTE Holding konsern Første halvår 2013 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS er et energikonsern eid av Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Etter en omorganisering i 2013 har konsernet tre forretningsområder,

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Kvartalsrapport 1/99 Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Resultatregnskap Konsernet (Beløp i NOK mill.) 1999 1998* 1997 1998 1997 Driftsinntekt 811,8 576,3 576,0 3.027,3 2.377,5 Avskrivning 27,9 18,7 17,6

Detaljer

Q3KVARTALSRAPPORT10 E-CO ENERGI

Q3KVARTALSRAPPORT10 E-CO ENERGI Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q3KVARTALSRAPPORT10 E-CO ENERGI KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2010-30. SEPTEMBER 2010 (Tall for 2009 i parentes)

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD

Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD TAFJORD er et energi- og kommunikasjonskonsern på Nordvestlandet. Konsernet består av morselskapet Tafjord Kraft AS, de heleide datterselskapene

Detaljer

Resultat 3. kvartal Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011

Resultat 3. kvartal Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011 Resultat 3. kvartal 2011 Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011 Hovedtrekk 3. kvartal 2011 Driftsinntekter på 714 millioner (701 millioner) Driftsresultat i 3. kvartal på 48,8 millioner

Detaljer

Energi Norge Minikonferanse - nordområdene

Energi Norge Minikonferanse - nordområdene Energi Norge Minikonferanse - nordområdene Tromsø 8. september 2011 Kristian A. Johansen Handelssjef, Nordkraft Produksjon AS Nordkraft AS Kort om konsernet Aksjonærer: kommune 50,01 % Troms Kraftforsyning

Detaljer

Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport

Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1 Årsrapport 2006 Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 2 STYRETS ÅRSBERETNING INNLEDNING Skagerak Elektro AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2009

KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2009 KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 29 styrets kommentar hovedpunkter per 3. kvartal 29 Konsernets driftsresultat per tredje kvartal ble 2 369 mill. kr (95 mill. kr) 1 og resultat før skatt ble 2 344 mill. kr (749

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Q1 KVARTALSRAPPORT09 E-CO ENERGI

Q1 KVARTALSRAPPORT09 E-CO ENERGI Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q1 KVARTALSRAPPORT09 E-CO ENERGI KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2009-31. MARS 2009 (Tall for 2008 i parentes)

Detaljer

Høydepunkter 2008. Våren 2008 valgte bedriftsforsamlingen ny styreleder, Robert Hermansen, mangeårig direktør i Store Norske-konsernet på Svalbard.

Høydepunkter 2008. Våren 2008 valgte bedriftsforsamlingen ny styreleder, Robert Hermansen, mangeårig direktør i Store Norske-konsernet på Svalbard. årsrapport 2008 Høydepunkter 2008 n HAVBASERT KRAFTPRODUKSJON I januar 2008 stiftet Troms Kraft sammen med Salten Kraftsamband og Narvik Energi selskapet NordNorsk Havkraft AS, hvor de tre kraftselskapene

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Kvartalsrapport 2/00. Styrets rapport per 2. kvartal 2000

Kvartalsrapport 2/00. Styrets rapport per 2. kvartal 2000 Kvartalsrapport 2/00 Styrets rapport per 2. kvartal 2000 Resultatregnskap for konsernet (Beløp i NOK mill.) 2. kvartal 2000* 2000* Driftsinntekt 1.282,7 939,9 826,3 2.408,7 1.751,7 1.402,6 3.525,7 3.027,4

Detaljer

Energi. Kvartalsrapport 2012. 4. kvartal 2012. 3. kvartal 2012. 1. kvartal 2012

Energi. Kvartalsrapport 2012. 4. kvartal 2012. 3. kvartal 2012. 1. kvartal 2012 Energi Kvartalsrapport 01 4. kvartal 3. kvartal 2. kvartal 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR - 31. MARS (Tall for i parentes) E-CO Energi oppnådde

Detaljer

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Sterk utvikling i fallende marked Konsernets omsetning ble i andre kvartal NOK 1 098 millioner Dette er NOK 150 millioner høyere

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

http://zd2p00006:8085/ir/kvartrapport/3kv00/_content/index.html [12/4/2000 7:46:40 PM]

http://zd2p00006:8085/ir/kvartrapport/3kv00/_content/index.html [12/4/2000 7:46:40 PM] Innledning (Oslo, 26.10.2) Telenor konsernets driftsresultat for årets ni første måneder ble 3.217 millioner kroner. Dette er en økning på 393 millioner kroner, eller 13,9 prosent i forhold til samme periode

Detaljer

Fornybar Energi I AS. Kvartalsrapport desember 2014

Fornybar Energi I AS. Kvartalsrapport desember 2014 Fornybar Energi I AS Kvartalsrapport desember 2014 INNHOLD Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Generelt om selskapet 5 2 KVARTALSRAPPORT DESEMBER 2014 HOVEDPUNKTER Kursen per ordinære

Detaljer

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark -

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Anna Maria Aursund Administrerende direktør Troms Kraft Produksjon AS 1. juni 2012 Konsernet Troms Kraft Eies av Troms fylkeskommune (60%) og Tromsø

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport

Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 1 Årsrapport 2007 Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 2 STYRETS ÅRSBERETNING INNLEDNING Skagerak Elektro AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS.

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Analytisk informasjon Konsern

Analytisk informasjon Konsern Analytisk info Side 79 / 93 Analytisk informasjon Konsern Avkastning engasjert kapital, ekskl. REC Avkastning engasjert kapital, eksl. REC Avkastning egenkapital, ekskl. REC Avkastning egenkapital, eksl.

Detaljer

Tredje kvartal 2002. Naturen i arbeid

Tredje kvartal 2002. Naturen i arbeid Tredje kvartal Naturen i arbeid STATKRAFT TREDJE KVARTAL Sammendrag Statkraft oppnådde et konsernresultat på 1.940 mill. kr før skatt i årets tre første kvartaler. Det er 1.012 mill. kr mindre enn etter

Detaljer

Regnskap 4. kvartal og foreløpig årsresultat 2010

Regnskap 4. kvartal og foreløpig årsresultat 2010 Regnskap 4. kvartal og foreløpig årsresultat 2010 Tromsø, den 24. februar 2010 Oddbjørn Schei Konsernsjef Agenda Hovedpunkter i regnskapet 2010 Resultat 4. kvartal og foreløpig årsresultat Et tilbakeblikk

Detaljer

Foreløpig resultat 2014 Eiermøte 20. februar 2015. Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko

Foreløpig resultat 2014 Eiermøte 20. februar 2015. Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko Foreløpig resultat 2014 Eiermøte 20. februar 2015 Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko Resultat 2014 Hovedtall GRS IFRS 2014 2013 2014 2013 Driftsinntekter mill. kr 8 269 8

Detaljer

KVARTALSRAPPORT E-CO ENERGI

KVARTALSRAPPORT E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT E-CO ENERGI 2010 2011 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2011-31. MARS 2011 (Tall for 2010 i

Detaljer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Agenda Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Vår visjon Kraftfull og energisk Miljøvennlig energi og industriell utvikling for et bedre samfunn

Detaljer

PRESENTASJON 3. september 2009

PRESENTASJON 3. september 2009 PRESENTASJON 3. september 2009 Historikk Narvik kommunale elektrisitetsverk etablert i 1913 med mål om å dekke Narviks behov for elektrisk kraft. 1995: Narvik Energi AS dannet. 1998-2001: Ekspansiv strategi

Detaljer

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016 Eidsiva Energi AS Presentasjon til Hedmark fylkesting. april 6 Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Norges femte største energiselskap Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 3 millioner kroner i utbetaling

Detaljer

Naturen i arbeid. Første kvartal 2002

Naturen i arbeid. Første kvartal 2002 Naturen i arbeid Første kvartal 2002 STATKRAFT FØRSTE KVARTAL 2002 Sammendrag Statkraft viser samlet et konsernresultat på 1.432 mill. kr før skatt i første kvartal. Dette er 35 mill. kr mer enn i første

Detaljer

Resultater 2. kvartal 2002

Resultater 2. kvartal 2002 Resultater 2. kvartal 2002 Presentasjon for analytikere Konsernsjef Rune Bjerke Mandag 19. august 2002 Konsernets resultat 2. kvartal 2002 Forbedringer i driften innen Kraftomsetning: reduserte kostnader,

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Torghatten ASA. Halvårsrapport

Torghatten ASA. Halvårsrapport Torghatten ASA Halvårsrapport Første halvår 2013 Halvårsrapport Torghatten ASA 2013 04.09.2013 side 1/5 Hovedpunkter første halvår 2013 Torghatten ASA hadde første halvår en omsetning på 1.963 MNOK mot

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk. SOM NORGES NEST

Detaljer

Telenorkonsernet investerte i første halvår for 9.8 milliarder kroner, hvorav 3.1 milliarder var utenfor Norge.

Telenorkonsernet investerte i første halvår for 9.8 milliarder kroner, hvorav 3.1 milliarder var utenfor Norge. Innledning (Oslo, 16.08.2) Telenor-konsernets driftsresultat for første halvår i år ble 983 millioner kroner. Dette er en økning på 188 millioner kroner i forhold til samme periode i fjor. Veksten i driftsinntekter

Detaljer

SKS SKAPER MULIGHETER! Leif Finsveen, konsernsjef, Salten Kraftsamband (SKS)

SKS SKAPER MULIGHETER! Leif Finsveen, konsernsjef, Salten Kraftsamband (SKS) SKS SKAPER MULIGHETER! Leif Finsveen, konsernsjef, Salten Kraftsamband (SKS) Kraftkonsernet SKS SKS-konsernet er Nord-Norges største kraftprodusent med 17 kraftstasjoner i Salten-regionen og på Nord-Helgeland.

Detaljer

Foreløpig årsregnskap 2012

Foreløpig årsregnskap 2012 Foreløpig årsregnskap 2012 Akershus Energi Konsern www.akershusenergi.no Foreløpig årsregnskap 2012 Akershus Energi Konsern Hovedpunkter i 2012 Økt vannkraftproduksjon, 2 587 GWh i 2012 (2 440 GWh i 2011).

Detaljer

Alle grafer og diagrammer

Alle grafer og diagrammer Home / Dette er Hafslund / Alle grafer og diagrammer Alle grafer og diagrammer Barnas miljøfestival - besøkende Annonse Aftenposten om Øya-samarb. Andel av Venture portefølje inkl REC Andre steder Østfold

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2013. Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo

Rapport for 1. kvartal 2013. Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo Rapport for 1. kvartal 2013 Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo 1. KORT OM ZONCOLAN Zoncolan ASA er et norsk investeringsselskap notert på Oslo Axess. Selskapets formål er å tilføre kapital og kompetanse

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2015 Kvartalsrapport 3. kvartal 2015 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11 TAFJORD Presentasjon 13.09.11 Nordvestlandets største energiselskap 275 ansatte 29 000 strømkunder / 32 000 nettkunder Ti heleide kraftstasjoner Største netteier i Møre og Romsdal Produserer og leverer

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2001

Rapport for 3. kvartal 2001 01 3. kvartal Rapport for 3. kvartal 2001 Etter et svakt andre kvartal har utviklingen for Expert Eilag ASA vært positiv i tredje kvartal. Både for kvartalet og for årets ni første måneder samlet er konsernets

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 6. november 2012

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 6. november 2012 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 6. november 2012 Agenda Økonomisk status Status drift og investeringer Konsernstrategi / eierstrategi Framtidsutsikter Agenda Økonomisk status Status drift og investeringer

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Modum Kraftproduksjon KF

Modum Kraftproduksjon KF Modum Kraftproduksjon KF Org.nr: 971030674 Årsberetning Årsregnskap 2014 Vedtatt i styremøte 14.04.2015 Modum Kraftproduksjon KF Org.nr: 971030674 RESULTATREGNSKAP Resultatregnskap 01.01-31.12. Regnskap

Detaljer

Årsrapport 2013 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON

Årsrapport 2013 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON Årsrapport 2013 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON 30. april 2014 Agenda Selskapsoversikt Strategi og investeringer Finansiell info Finansiering og likviditet 2 Et ledende norsk konsern innen fornybar energi

Detaljer

Års- og kvartalsresultat Eiermøte 6. mai 2013. Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko

Års- og kvartalsresultat Eiermøte 6. mai 2013. Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko Års- og kvartalsresultat Eiermøte 6. mai 2013 Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko Årsresultat 2012 Samfunnsregnskap 2012 Kvartalsresultat 1. kvartal 2013 Resultat 2012 Årsresultat

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 SalMar ASA Andre kvartal 2007 1 Rekordvolum og solid resultat som følge av god biologisk produksjon SalMar fortsetter den gode biologiske og produksjonsmessige utviklingen.

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

KVARTALSRAPPORT HALVÅRSRAPPORT E-CO ENERGI 1. HALVÅR

KVARTALSRAPPORT HALVÅRSRAPPORT E-CO ENERGI 1. HALVÅR Q2 KVARTALSRAPPORT HALVÅRSRAPPORT E-CO ENERGI 2011 1. HALVÅR E-CO Energi Holding AS Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR

Detaljer

Resultatrapport 1. kvartal 2013

Resultatrapport 1. kvartal 2013 Resultatrapport 1. kvartal Namsos 23. mai 1 Hovedtrekk per 1. kvartal Samlede driftsinntekter for konsernet i 1. kvartal inkludert avhendet virksomhet (ambulanse) endte på kr 33,97 mill (kr 44,7 mill i

Detaljer

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Kommentarer til resultatet 4. Markedet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Kontantstrøm og egenkapitaloppstilling 8. Fremtidsutsikter Innledning Selskapet fikk

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

!"#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (.

!#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (. !"#$%&' ( &)& * %,$ (. / (. 0 ( * &1 ! "# $% & ' ( ) *,. / / 01.0, 2 Mens september måned var en tørr måned, ble oktober måned som normalt. For uke 43 lå fyllingsgraden på 76,1 %, mot medianverdien for

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Årsrapport. Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning. Fana Sparebank Boligkreditt AS Org.nr. 993 567 078

Årsrapport. Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning. Fana Sparebank Boligkreditt AS Org.nr. 993 567 078 Årsrapport 2009 Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Fana Sparebank Boligkreditt AS Org.nr. 993 567 078 ÅRSBERETNING 2009 FANA SPAREBANK BOLIGKREDITT AS Virksomhet i 2009 Fana Sparebank Boligkreditt

Detaljer

Hexagon-konsernet vil legge frem endelig resultat den 21. februar 2003.

Hexagon-konsernet vil legge frem endelig resultat den 21. februar 2003. HEX -FORELØPIG RESULTAT 2002 - FORTSATT VEKST Konsernet fikk i 4.kvartal en omsetning på 77,2 (73,4) MNOK og et driftsresultat før goodwillavskrivinger på 8,2 (11,6) MNOK. Total omsetning for 2002 ble

Detaljer

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap pr. 31.03.2014

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap pr. 31.03.2014 Energiselskapet Buskerud Konsern Regnskap pr. 31.03.2014 1 Innhold Hovedpunkter... 3 Økonomiske resultater... 3 Fremtidsutsikter... 4 Resultat og Balanse... 5 Kontantstrømanalyse... 7 Endringer i konsernets

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Kvartalsrapport 1/00. Styrets rapport per 1. kvartal 2000

Kvartalsrapport 1/00. Styrets rapport per 1. kvartal 2000 Kvartalsrapport 1/00 Styrets rapport per 1. kvartal 2000 Resultatregnskap (Beløp i NOK mill.) 2000 1999 1998 1999 1998* Driftsinntekt 923,3 811,8 576,3 3.525,7 3.027,4 Avskrivning 29,4 27,9 18,7 110,1

Detaljer

Finansiell delårsrapport for 1. kvartal 2006

Finansiell delårsrapport for 1. kvartal 2006 Finansiell delårsrapport for 1. kvartal 2006 Konsernet Avinor omfatter morselskapet Avinor AS og datterselskapene Oslo Lufthavn AS, Oslo Lufthavn Eiendom AS, Avinors Parkeringsanlegg AS, Flesland Eiendom

Detaljer

TREDJE KVARTAL 2007 1. NOVEMBER 2007

TREDJE KVARTAL 2007 1. NOVEMBER 2007 TREDJE KVARTAL 27 1. NOVEMBER 27 TRE KVARTALER KORT FORTALT EBITDA EBITDA 5 395 mkr (-2 75) Produksjon 29,1 TWh (-7,) Snitt spotpris 18,6 øre/kwh (-21,3) Økte inntekter sikringshandel Resultat etter skatt

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Delårsrapport pr. 4. kvartal 2002

Delårsrapport pr. 4. kvartal 2002 Delårsrapport pr. 4. kvartal Innholdet i delårsrapporten er i overensstemmelse med foreløpig standard om delårsrapportering. Regnskapsprinsippene som anvendes i årsoppgjør og delårsrapportene er de samme.

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 01-2014

KVARTALSRAPPORT 01-2014 KVARTALSRAPPORT 01-2014 HOVEDPUNKTER PR. 1. KVARTAL 2014 Konsernets driftsinntekter i 1. kvartal var på 2 650 mill. kr mot 2 725 mill. kr i samme periode i 2013 1). Nedgangen i inntektene skyldes i hovedsak

Detaljer

Hafslund ASA. Norges unike leverandør av strøm og sikkerhet. Generalforsamling. 5. mai 2003. Konsernsjef Rune Bjerke

Hafslund ASA. Norges unike leverandør av strøm og sikkerhet. Generalforsamling. 5. mai 2003. Konsernsjef Rune Bjerke Hafslund ASA Norges unike leverandør av strøm og sikkerhet Generalforsamling 5. mai 2003 Konsernsjef Rune Bjerke Hafslund på rett vei Gamle Hafslund - 100 års historie - Konsolidering & restrukturering

Detaljer

FORELØPIG REGNSKAP 2015

FORELØPIG REGNSKAP 2015 FORELØPIG REGNSKAP 2015 Styret i Sparebanken Narvik har behandlet foreløpig regnskap for 2015. Fullstendig regnskap vil foreligge etter beslutning i bankens forstanderskap 14.03.2016 og vil offentliggjøres

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

årsrapport 2011 Hathon Holding AS

årsrapport 2011 Hathon Holding AS årsrapport 2011 Hathon Holding AS -1- Hathon Holding AS eies av Halgrim Thon og hans sønn Olav Engebret Thon. Halgrim arbeidet i 31 år som eiendomsansvarlig i Olav Thon Gruppen, hvorav 18 år som administrerende

Detaljer

Stø kurs i urolig marked

Stø kurs i urolig marked Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer