KLUBBHÅNDBOK TERTNES IL ALLIANSE

Transkript

1 KLUBBHÅNDBOK TERTNES IL ALLIANSE Dato

2 KLUBBHÅNDBOK 2 av 62 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Velkommen til Tertnes IL Allianse side Tertnes Idrettslag blir startet 1.2. Virksomheten den første tiden 1.3. Tertnes Klubbhus/Grendahus 2. Policy og verdigrunnlag side Rent Idrettslag antidoping 3. Klubbens organisasjon presentasjon av gruppene side Håndball Elite 3.2.Håndball 3.3.Fotball herrer 3.4.Fotball damer 3.5.Turn 3.6.Idrettsskolen 3.7.Alpin 4. Ansvar, roller og oppgaver side Alliansestyret 4.2. Håndball elite 4.3. Håndball 4.4. Fotball herrer 4.5. Fotball damer 4.6. Turn 4.7. Idrettsskolen 4.8. Alpin 4.9. Klubbhuskomité Hederstegnkomité 5. Strategi - handlingsplan side Barneidrett 6. Aktiviteter og driftsrutiner side Idrettskafe 6.2.Regler for bruk av baner 6.3.Retningslinjer web 7. Økonomirutiner side Generelt 7.2. Regler for økonomisk kompensasjon til trenere og tillitsvalgte 7.3. Regnskapsregler for idrettslag 7.4. Skatteregler for idrettslag

3 KLUBBHÅNDBOK 3 av Arbeidsgiverforpliktelser 7.6. Merverdiavgift 7.7. Budsjettering 7.8. Kontoplan 7.9. Referanse til aktuell regnskapslitteratur 8. Reisehåndbok side Anskaffelser side Lover for Tertnes Idrettslag Allianse side 53

4 KLUBBHÅNDBOK 4 av Velkommen til Tertnes Idrettslag Allianse Adresse: Tertnesveien 24, 5113 Tertnes Telefon: Telefaks: Telefon klubbhus: Antall medlemmer pr er Tertnes Idrettslag Allianse Klubbhuset på Tertnes Tertnes Fotball Herrer Tertnes Fotball Damer Tertnes Håndball Elite Tertnes Håndball Tertnes Turn Tertnes Alpin Tertnes Idrettsskole Klubbhåndboken er et levende dokument som er under kontinuerlig revisjon. Dersom du har kommentarer og innspill håper vi at du tar kontakt med en av våre gruppeledere eller noen i Alliansestyret. Innspill og kommentarer tas opp til diskusjon i Alliansestyret. Klubbhåndboken skal revideres minst 1 gang pr år.

5 KLUBBHÅNDBOK 5 av Tertnes Idrettslag blir startet. Høsten 1952 tok Rolf Ruud Andersen initiativet til å stifte Tertnes Idrettslag. De som var med i interimsstyret var Sverre Bøen, Dankert Arntsen, Finn Røen og Conrad Gjesdal. Etter en del drøftelsesmøter ble det enighet om at laget skulle stiftes, og stiftelsesdagen ble fastsatt til 25. januar Medlemmer ble registrert, i alt ca 80 stykker og det ble innkalt til den første generalforsamlingen. Til styre ble valgt: Rolf Ruud Andersen, formann Fritz Carlsen, nestformann Dankert Arntsen, økonomiansvarlig Sverre Bøen, styremedlem og sekretær Finn Røen, styremedlem Conrad Gjesdal, styremedlem Det ble besluttet at laget skulle innmeldes i fotballkretsen, håndballkretsen og friidrettskretsen. Fotballgruppen ble ledet av Magnar Tertnes, Kåre Haukedal, John Stokke og Peder Haugen. Som oppmann i håndballgruppen ble valgt Rolf Ruud Andersen og som oppmann i friidrett Sverre Bøen. Laget fikk godkjent drakter i fotball og håndball. Hovedfargene var SVART, GULT OG GRØNT. Dette styret fungerte i 2 år med små endringer, og den neste som tok over som formann var Peder Haugen som lenge hadde vært aktiv i fotballgruppen både som trener og spiller.

6 KLUBBHÅNDBOK 6 av Virksomheten den første tiden Sportslig ble det ikke oppnådd store resultater den første tiden, men laget kom godt i gang med deltagelse i alle grupper. Idrettslaget fikk tillatelse til å bruke sløydsalen i kjelleren på den gamle Tertnes skole til instruksjon og gymnastikk. Her måtte man rydde vekk utstyr før man begynte og sette det på plass etter at man var ferdig og hadde vasket. Dette var eneste treningsmulighet i vinterhalvåret. Friidrettsgruppen trente ute i sommerhalvåret, det gamle grustaket ved elven nedenfor skolen ble brukt til trening i hopp og kast. All løpetrening foregikk på veiene og det hendte at trafikken ble stoppet når man satte i gang et 60m-felt. Fotball og håndball hadde ingen treningsmuligheter da det ikke fantes ballbane utenom skoleplassen. Disse elendige treningsforholdene gjorde at resultatene ble deretter. Det gikk dårlig både med fotball og håndball og disse idrettene ble lagt ned igjen etter et par år. Deretter var det stort sett bare friidrett og gymnastikk som ble drevet i beskjeden målestokk. En tid hadde laget også en meget aktiv orienteringsgruppe. Lokalt drev laget også noe vinteridrett når forholdene lå til rette for det. Skøyteløp ble arrangert på tjernet på Tertnes og skirenn ble også arrangert for gutter og jenter. Til tross for den store optimisme som rådet da laget ble startet, så dabbet virksomheten snart av og den første perioden ble derfor preget av avtagende virksomhet på alle kanter. I midten av 60-årene flyttet stadig flere folk til Tertnes, og nå begynte en ny og framgangsrik tid for laget. Turn/gym-gruppen ble en viktig del av laget. Treningsmulighetene ble bedre, først med innetrening på Eidsvåg Skole, og siden i den nye gymsalen på Tertnes Skole. Fotballgruppen ble systematisk bygd opp i alle ledd, og har i dag meget stor aktivitet etter at Åsane Stadion ble tatt i bruk. Håndballgruppen kom også i god gjenge på denne tiden. Ski og Badminton kom til i 1970/71. I disse grenene har laget oppnådd gode resultater i landsmålestokk. Samme år ble gymnastikksalen på Tertnes skole åpnet, og dette ga alle gruppene i laget gode treningsforhold. Skigruppen, som drev med alpint, var også startet opp. Under dyktig ledelse ble den en svært aktiv gruppe med gode resultater. Mye arbeid og dugnad ble også nedlagt i egen bakke på Gullbotn.

7 KLUBBHÅNDBOK 7 av 62 Fotballgruppen, som hadde ligget nede en tid, ble også startet opp igjen. Allerede i 1974 hadde gruppen åtte lag påmeldt i forskjellige serier og to lag med i Norway Cup. Åpningen av Åsane Stadion ga også inspirasjon. I 1971 ble badmintongruppen startet, og da Åstveithallen ble åpnet noe senere, fikk gruppen bedre treningsmuligheter. Dette førte til gode resultater under ivrige og dyktige ledere. Gruppen hadde opptil 60 medlemmer og måtte begrense medlemsopptaket. Håndballgruppen hadde en stor oppslutning på denne tiden, og stilte etter hvert lag i alle de aldersbestemte klassene, samt seniorlag. Damelaget rykket opp i eliteserien i 1992 og har senere beholdt plassen sin der. Friidrettsgruppen var og en aktiv gruppe, men kom nok noe i skyggen av Eidsvåg IL. I 1971 ble Midtbygda IL som i 1972 skiftet navn til Åsane IL stiftet, og ble ønsket velkommen av Tertnes IL. Tertnes IL måtte på denne tiden omorganiseres på grunn av stor økning i medlemsmassen. Gruppene ble oppdelt som selvstendige enheter med egne styrer og egne regnskap. Gruppene utarbeidet egne budsjett som ble samordnet av lagets hovedstyre. Det ble også dannet foreldrelag og støttegrupper, noe som var nødvendig for å ta hånd om den voksende aktiviteten. I 1996 ble Idrettsskolen stiftet med allsidighet for de minste som den viktigste målsettingen. TERT-TUTEN var en viktig informasjonskilde. I perioden kom TERT-TUTEN ut regelmessig og ble delt ut gratis til alle husstander i Tertnes/Morvik området. En ny milepæl for laget ble nådd da Klubbhuset ble innviet. Da fikk laget et samlingssted og gruppene sine egne kontorer. Laget hadde da 841 medlemmer. Vår egen fotballbane ble ferdig i 1995, takket være en iherdig innsats og stort engasjement. Høsten 1999 ble Tertnes IL omdannet til allianseidrettslag med navnet Tertnes IL Allianse. Høsten 2005 ble Åstveit Idrettspark åpnet med to flotte kunstgressbaner, takket være Bergens velgjører Trond Mohn. Rundt den ene fotballbanen er det også tilrettelagt for friidrettsaktiviteter med løpebaner, lengdegrop og kulestøtingsbane.

8 KLUBBHÅNDBOK 8 av Tertnes klubbhus/grendahus Idrettslaget var bare tre år gammelt da de som en av flere interessenter var med i L/L Tertnes Samfunnshus, som senere ble til L/L Tertnes Grendahus. Etter mange forsøk på å få reist et samfunnshus/grendahus i Tertnesområdet ble det til slutt oppgitt. I tillegg til Tertnes I.L s egne andeler fikk idrettslaget overført andeler fra andre interessenter som ikke helt hadde gitt opp at Tertnesområdet skulle få sitt eget forsamlingshus etter at tomten ved Storevarden ble solgt. Tidlig på åttitallet fikk Tertnes I.L tilsagn om å benytte en tomt like sør for Åsane stadion. Rydding og grovplanering ble straks satt i gang og byggetillatelse ble gitt i april Etter at byggetillatelse var gitt og grovplanering av tomten var kommet godt i gang så det ut som om prosjektet likevel skulle stoppe opp på grunn av at kapitalkostnadene ble for store og at idrettslaget ikke skulle greie å finansiere huset. Etter enda noen år med tilsynelatende stillstand begynte det å skje saker og ting. Man fikk nyss om at brakkene på Mongstad skulle selges etter at utbyggingen der var ferdig. I løpet av noen hektiske uker på tampen av 1988 og starten av 1989 var besiktigelse, forhandlinger og inngåelse av kontrakter unnagjort. Etter dette fikk de involverte i klubbhusorganisasjonen et travelt år med planlegging, tilpassing og oppføring av klubb/grendahus på Tertnes. Etter at klubb/grendahuset ble innviet var man selvfølgelig spent på om huset ville svare til forventningen og om laget ville greie å betjene gjeld og forpliktelser. Enhver bekymring er her blitt gjort til skamme. Huset er hele tiden blitt oppgradert slik at det i dag fungerer som et klubb/grendahus. Brukere av klubb/grendahuset spenner over et stort spekter både av organisasjoner og privatpersoner som stadig vender tilbake når man trenger et passende lokale til aktiviteter /arrangementer som skal gjennomføres. Av faste brukere kan nevnes: Drift av Tertnes IL Møtested for Åsane Humørklubb. Tilholdssted for Tertnes Husmorlags korttidsbarnehage. Møtested for Lions avd. Åsane Nord. Tertneskoret. Man kan også ta med beboerne i nærmiljøet som faste bruker da pågangen til private arrangement både i helgene og ellers i ukene til tider er ganske stor.

9 KLUBBHÅNDBOK 9 av 62 Når vi ser hva dette huset har tilført nærmiljøet på Tertnes må vi rette en takk til de personer både i og utenfor idrettslaget som har hatt befatning med realiseringen av klubb/grendahuset som lenge så ut til ikke å komme lenger enn til planleggingsstadiet. Våren 2007 ble tilbygget til klubbhuset med kontorer, møterom og idrettskafé ferdigstilt. Utleie uke: tlf Leiepris kr. 150,- pr time pluss vask Leiepris kr 2.700,- inkl. vask for medlemmer Leiepris kr 3.500,- inkl. vask for ikke-medlemmer Les mer om klubbhus og utleie i Klubbhushåndboken som du finner på.

10 KLUBBHÅNDBOK 10 av Policy og verdigrunnlag Tertnes Idrettslag Allianse er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Lagets formål er å organisere idrettslag som er medlem i Norges Idrettsforbund og/eller drive idrett organisert i Norges Idrettsforbund, samt fremme et godt kameratskap. Vi forholder oss til regler og retningslinjer utarbeidet av Norges Idrettsforbund og særforbund underlagt NIF. Det er viktig at alle har oppfattet og erklært seg lojal til en felles målsetting for aktiviteten, og at alle jobber etter de samme prinsipper. Først da er vi med på å utvikle glade, harmoniske unger som trives med lek og fysisk utfoldelse, utvikler selvtillit og kreativitet, og som opptrer som positive elementer i det sosiale miljøet. For oss i TILA skal det aldri være tvil om at de sosiale sidene ved idretten er viktigere enn det enkelte lag eller utøvers personlige resultat. Vi skal aldri sette noen utøvere eller lag i den situasjon at det kan stilles spørsmål om verdigheten og moralen er ivaretatt med god margin. Vi ser ingen konflikt mellom sportslige mål og sosiale mål, det stilles bare større krav til leder/foreldre og deres kunnskapsnivå Barneidretten skal drives på barnas premisser. Målsettingen er å stimulere den fysiske, psykiske og sosiale utviklingen positivt. Videre må vi sørge for at bevegelsestrangen og behovet for fri utfoldelse tilfredsstilles gjennom allsidige utfordringer. Leken skal dominere til langt oppover i årsklassene, ja selv på ungdomsnivå bør leken ha en bredere plass enn hva tilfellet er i mange miljøer i dag. Moro og latter skaper trivsel, som igjen skaper framgang. Alvoret kommer raskt nok, f.eks når barna begynner på ulike Idrettsgymnas eller satser på en karriere innen idrett. Selv på dette nivå er lek og humor veldig viktig. Konkurranseelementet er for mange barn en viktig motivasjonsfaktor, det er viktig å stimulere dette uten at dette går over i diskvalifisering av andre i klubben og laget. Hvilke mål har vi for vårt arbeid i TILA Vi som driver som frivillige i idrettslaget kan ha ulike mål for det vi driver med, men et felles utgangspunkt må være å gi et tilbud til barn og unge som bidrar til en god oppvekst. Et av hovedelementene må være å skape et sosialt rammeverk i vårt nærområde. Vi ønsker å være inkluderende ikke ekskluderende, uten at det betyr at det er fritt fram for alle til å gjøre som de selv vil. Vi ønsker å gi et tilbud i nærmiljøet, samtidig som det må stilles krav til alle som deltar i idrettslaget.

11 KLUBBHÅNDBOK 11 av 62 For oss som er ledere, trenere og lagledere må det stilles krav til at vi er bevisste på det vi driver med - og at vi kan sette oss felles mål å arbeide mot. For våre barn betyr det at vi som voksne stiller krav som gjør det mulig for den enkelte å utvikle seg avhengig av hvor man står. Derfor stiller vi som krav til oss selv som medlemmer og ledere i klubbene og gruppene, at vi ikke kan forvente noe mer av barna enn oss selv. Trenerne og foreldrene er forbildene til barna, dvs at på treninger og i konkurranse er det særdeles viktig at vi trenere og foreldre motiverer og oppfordrer til en positiv atmosfære selv om andre utøvere, foreldre, lag og dommere kan vise ikke-verdig oppførsel. Ved å vise stor takhøyde og tilgivelse i slike situasjoner vil vi se at våre utøvere løfter seg både sportslig og mentalt. Dette gjelder alt fra vårt forhold til alkohol og tobakk til oppførsel og ordbruk. Forholdet til andre klubber I TILA vil vi fremme og motivere til samarbeid mellom lag og klubber både innenfor og utenfor vår klubb og krets. Det er kun slik det sosiale og idrettslige nivå kan utvikles. Her skapes konkurranse og motivasjon i en større sammenheng og fokuset blir mer positivt. Forholdet til andre idretter Det er viktig for barn helt opp til 15 års alderen å ha en fleksibel og utfordrene trening. Fleksible idrettsutøvere har en egen evne til å bli god i alt. Ikke bare fremmer denne fleksibiliteten gode løpere/utøvere i den enkelte idrett, men også er dette meget forebyggende for å unngå skader. Ensartet og monoton trening er en av de største årsaker til idrettsskader. Utøvere i TILA skal aksepteres for at de driver med andre idretter, og vi skal motivere barna til å kombinere ulike former for idrett. Her er Tertnes Idrettsskole et ideelt startsted for barn. Rekruttering Rekruttering skal i hovedsak bestå av lokal, geografisk tilknytning, i noen idretter vil det geografisk være naturlig å rekruttere ikke bare fra TILA, men fra hele Stor Bergen. Rekruttering fra konkurrerende lag og klubber er totalt uakseptabelt i TILA. Vi har ingen tro på at barn som læres opp til triksing og unfair play vil ha noen langsiktig fremtid innen idretten. Korte resultater kan kanskje oppnås, laget ble gjerne kretsmester eller kom med på en landsdelsfinale. Dette blir oftest en kortsiktig gevinst, og er direkte ødeleggende for den treningsmoral som kreves når utøveren går fra barn til ungdom og vil videre innen idretten. En god rekruttering er viktig for økonomi, stabilitet og for å kunne nå de sportslige og sosiale målene vi setter oss.

12 KLUBBHÅNDBOK 12 av 62 Ved en god rekruttreing får klubbene frihet til å utikle og bygge opp ledere/trenere som har det samme felles høye utgangspunkt. Å ha godt motiverte trenere og ledere viser seg å være en av de viktigste og beste måter å sikre rekrutteringen på. De minste Ideelt sett ønsker TILA å gi de yngste barna muligheten til å prøve mange idretter og finne ut hva som passer både sosialt og fysisk. Å begynne med spesialisering inne en idrett er ikke en gunstig utvikling for en 6-åring. Her vil vi i TILA gjøre hva vi kan for å legge forholdene til rette for å la barna prøve ulike idretter. Her ser vi klart mange utfordringer i konkurranse med andre klubber. Men dette er viktig for selve grunnen i TILA. Foreldrevett Møt opp til trening og kamp så ofte du kan. Vær engasjert i det du opplever, gi ros og litt ris hvis det er nødvendig. Unger setter pris på ærlighet og rettferdighet. Vær positiv overfor ditt eget barn, og overfor alle de andre på laget husk at det er laget som vinner eller taper. Barn liker å snakke med voksne. Ta kontakt med alle, kanskje mest med de som ikke har hatt den største fremgangen i det siste, eller nettopp har gjort en eller annen tabbe. Å bli glemt eller oversett er den største straff et barn kan få. Og ikke minst; hvor vidt barna blir lenge i sin fritidsaktivitet avhenger svært ofte av foreldrenes interesse og engasjement. De aller fleste foreldre har ambisjoner på sine barns vegne. Alle ønsker vi vel at ungene skal lykkes i det de holder på med. Så langt er alt vel og bra, verre er det med de foreldrene som setter overambisiøse mål for sine poder. Vi har vel sett dem (og kanskje vært en av dem), de overivrige foreldrene på tribunen eller langs sidelinjen. Et positivt engasjement fra de voksne betyr hjelp til kjøring på trening og kamper, dugnadshjelp til klubben samt en sunn innstilling til barneidrett. Slike positive bidrag gjør også hverdagen til trenerne mye lettere, og heldigvis representerer denne gruppen flertallet av foreldregruppen. Et negativt engasjement derimot forsurer hverdagen til treneren mye. Unngå negative tilrop til dommere og spillere, selv om du er uenig i enkelte avgjørelser. Engasjement fra foreldrene er viktig, forutsatt at engasjementet styres i en positiv regning for hele laget. Først da blir det til glede for ungene, lederne, foreldrene og miljøet. Husk at det er ditt barn og ikke du som er utøveren. Gi oppmuntring til alle spillerne under kamp ikke bare din egen Oppmuntre både i medgang og motgang ikke gi kritikk Se på dommeren som en veileder ikke kritiser dommerens avgjørelser Respekter lagerleders bruk av spillerne ikke forsøk å påvirke laglederen Hjelp ditt barn til å tåle både seier og tap Dersom du ikke har anledning til å overvære kampen spør da om kampen var morsom og spennende ikke bare om resultatet

13 KLUBBHÅNDBOK 13 av Klubbens organisasjon presentasjon av gruppene 3.1. Håndball Elite Tertnes Håndball Elite har spilt i den norske eliteserien siden opprykket i De siste sesonger har klubben vært med og kjempet i toppen, men fortsatt mangler de siste stegene på å utfordre det som i øyeblikket er verdens beste klubblag, Larvik. Det har vi som mål kommende årene. Tertnes Håndball Elite er et bylag og har et stort potensiale med det grunnlaget som ligger i hele Bergen. Men den suksessen vi har hatt og vår fremtidige suksess bygger på at vi klarer å samle alle gode krefter og jobbe mot felles mål. Vårt fundament for den fremtidige satsingen finner vi nemlig i dagens talenter i hele bergensområdet. Sportslig utvikling: Tertnes sine serieplasseringer siden 1986: 1986/87: 1.plass 3.divisjon, opprykk via kvalik. 1987/88: 6.plass 2.divisjon 1988/89: 3.plass 2.divisjon 1989/90: 9.plass 2.divisjon 1990/91: 8.plass 2.divisjon 1991/92: 2.plass 2.divisjon, opprykk via kvalik 1992/93: 6.plass 1.divisjon (nåværende eliteserie) 1993/94: 10.plass Eliteserien 1994/95: 7.plass Eliteserien 1995/96: 5.plass Eliteserien 1996/97: 9.plass Eliteserien 1997/98: 4.plass Eliteserien, kvalifisert til E-cup 98/ /99: 2.plass Eliteserien, semifinale E-cupen, kvalifisert til E-cup 99/ /00: 4.plass Eliteserien, semi NM, finale E-cup, kvalifisert E-cup 00/ /01: 6.plass Eliteserien, kvartfinale NM, kvartfinale E-cup 2001/02: 3.plass Eliteserien, sølv i NM 2002/03: 4.plass Eliteserien, 2003/04: 2.plass Eliteserien, 2004/05: 3.plass Eliteserien, Champions League, semifinale i cupvinnercupen 2005/06: 3.plass Eliteserien, 3.runde EHF-cupen 2006/07: 6.plass Eliteserien, 3.runde EHF-cupen 2007/08: 8.plass Eliteserien, 2008/09: 3.plass Eliteserien, kvalifisert til E-cup 09/ /10: 4.plass Eliteserien, bronse i sluttspill, 3.runde EHF-cupen, kvalifisert til E-cup 10/11

14 KLUBBHÅNDBOK 14 av /11: 3.plass Eliteserien, sølv i sluttspillet, 4.runde Cupvinnercupen, kvalifisert til E-cup 11/12 Visjon: Hele Bergens favoritter Våre Grunnverdier: Vinnervilje Vi sier vi skal ha gull i blikket Modighet Vi skal være modige og nyskapende. Vi vil se etter muligheter snarere enn begrensninger, hele tiden være på jakt etter løsninger. Det er lov å feile, men det skal skapes en kultur hvor vi tar lærdom av våre feil. Vi skal vise modighet og utvikle oss til å gjøre nye ting. Lekenhet Leken skal fremme kreativiteten, treningslysten, motivasjonen og arbeidsgleden. Det skal være en lekenhet i spillet som utstråler positive assosiasjoner. Gjennom leken finner vi nye løsninger og er samtidig målbevisste. Misjon: Sportslig fremgang og spredning av spilleglede Kundeløfte: Vi skal gi deg opplevelser du vil ønske å dele med andre

15 KLUBBHÅNDBOK 15 av Håndball All håndballaktivitet i aldersgruppen mellom 9 og 16 år i Tertnes Idrettslag er organisert gjennom Tertnes Håndball. Vi har også håndballskole for de aller yngste fra 7-9 år. Dessuten sorterer Herrer 4. divisjon og Damer 34 under oss. Styret i Tertnes Håndball har 6 faste medlemmer. Dette er foreldre til aktive utøvere. Vår filosofi: Tertnes Håndball har som formål å legge forholdene til rette for yngre spillere i nærmiljøet på Tertnes og i Åsane. Vår idrett er en lagidrett. Hensynet til LAGET vil alltid være sentralt. Dette betyr at vi med lagspill i tankene bl.a. må passe på at hver utøver tilføres: God faglig instruksjon. God og riktig veiledning i samarbeidsrelasjoner. Gode relasjoner ift. egen mestring og fremgang. Gode og sunne holdninger ift. lagvenner og konkurrenter. Glede over tilhørighet i et godt og sunt miljø. Vårt motto: Håndball er gøyest i TERTNES Vår Målsetting: Vi ønsker å drive med breddeidrett, hvor satsing på bredde også skal gi oss topper. Dersom det er praktisk mulig, ønsker vi å ha lag av rene årsklasser blant de yngste. Vi må la venner og skolekamerater trene sammen og spille på samme lag. Vi bør forsøke å unngå topping av lagene, men det kan likevel forekomme på grunn av ulikt antall spillere i en og samme årsklasse.

16 KLUBBHÅNDBOK 16 av 62 I all lagidrett, også i håndball, står LAGET i sentrum. Dette betyr at: Kommunikasjon Samarbeid Felles innsats Oppmuntring fra lagvenner Glede over egen og lagvenners fremgang er viktig for at laget skal fungere godt. Disse stikkordene må prege laget både i samspillet på håndballbanen og i det sosiale samværet ellers. Hvordan nå våre mål: Håndball er en lagidrett på mer enn en måte, for like viktig som samarbeid spillerne imellom, er samspillet mellom laget og voksenpersonene rundt laget. Dette gjelder særlig samspillet mellom trenerne, lederne, foreldrene og spillerne. Hvis alle disse gruppene aktivt trekker i samme retning, til lagets beste, snakker vi virkelig om lagspill. Kommunikasjon er nøkkelordet for å få i gang slike samarbeidsnettverk. På spillermøter, foreldremøter og klubbkvelder kan trenere, ledere, foreldre og spillere, møtes til sosialt samvær og diskusjon. Her kan både laget og klubbens virksomhet, sportslige og sosiale mål drøftes, og alle grupperinger kan få fram sine meninger. Slik kan alle bidra til å utvikle lagspill og samarbeid både på og utenfor håndballbanen.

17 KLUBBHÅNDBOK 17 av Fotball herrer Fotball Herrer har et A-lag og ytterligere to seniorlag. Videre finnes to juniorlag, tre guttelag og tre småguttelag som spiller 11-er fotball. Videre finnes 14 lag som spiller 7-er og 5-er fotball. Alle lagene trener og spiller på Åstveit idrettsplass. Målsetting og virkemidler Tertnes Fotball Herrer har som målsetning å være en inkluderende og positiv faktor i nærmiljøet for fotballinteresserte barn og unge på Tertnes. Klubben skal i tillegg bidra til å sikre rammevilkår for en sunn og god oppvekst for medlemmene. Tertnes Fotball Herrer skal ha et tilfredsstillende sportslig opplegg slik at rollen som både bredde- og satsningsklubb kan oppfylles. For å ivareta den stadig økende medlemsmassen, samt utnytte det flotte anlegget på Åstveit, satser klubben på et bredt tilbud i alle aldersbestemte klasser. I 5-er og 7-er klassene baseres trener- og laglederfunksjoner på foreldreinitiativ, men det er ønskelig med minimum aktivitetslederkurs fra HFK. I 11-er klassene ønskes trenere som har erfaring og trenerutdanning tilpasset det laget man har ansvar for, minimum trener 1 utdannelse. For alle klasser gjelder prinsippet om at trenerutdanningen kan gjennomføres etter påbegynt periode som trener. Et hovedprinsipp i alle aldersbestemte klasser er at individuell spillerutvikling settes i høysetet. Tertnes Fotball Herrer utvikler først og fremst spillere, ikke lag. Tertnes Fotball Herrer skal legge til rette for et godt helhetlig treningstilbud for å sikre individuell utvikling så vel som lagets. Det er et mål for klubben at alle spillerne i aldersbestemte klasser skal bli så lenge som mulig i klubben, eller til klubben ikke lenger kan sikre tilfredsstillende sportslig utvikling for spilleren. Rekruttering Alle spillere som kommer til klubben skal få et tilbud. Det er ikke opp til den enkelte lagleder/trener å si ja eller nei. I utgangspunktet sier vi ja til alle, og så får eventuelt klubben ved styret/sportslig leder finne løsninger, som for eksempel å etablere nye lag. Hovedmålsettinger vil være at spillerne trives at spillerne utvikler seg fysisk, psykisk og sosialt at spillerne opplever at de kan utvikle sine fotballferdigheter både individuelt og som lag at spillerne opplever tilhørighet til vårt nærområde Tertnes

18 KLUBBHÅNDBOK 18 av Fotball damer Tertnes Fotball Damer har pr i dag (2011-sesongen) lag i alle aldersgrupper, inkludert dameklassen. et junior lag, Vi får stadig nye medlemmer. Dette ser vi på som meget positivt og det er en fin utvikling som vi skal jobbe videre med. Til trening og kamper disponerer laget Åstveit Idretsplass. Målsetting Laget har som målsetting å gi et fotballtilbud til jenter i alle aldre i vårt nærområde. Videre vektlegges et godt sosialt rammeverk rundt det enkelte lag bestående av spillere, foreldre og ledere. Dette er med på å skape trivsel, vennskap og utvikling. Det er også en klar målsetting å utvikle den enkelte spiller sosialt og sportslig. Det er viktig at den enkelte spiller opplever tilhørighet til idrettslaget og at hun er en del av en helhet. Dette betyr at vi alle er inkluderende og aktive på å dra jentene med i fellesskapet. Vi opplever at rammene rundt jentene er viktig. Vi ønsker oss aktive jenter med aktive foreldre, slik at vi over tid vil være et idrettslag hvor vi alle drar lasset sammen. Vi skal kjennetegnes ved: God fotball og godt kameratskap. Tertnes Fotball Damer skal: Ha sportlige ambisjoner om å gjøre det best mulig Spille rederlig fotball og skape gode sportslige holdninger Ivareta den enkelte spiller gjennom at alle får spille i kamper og bli en del av det sportslige resultat. Ha miljøskapende ambisjoner slik at trivsel for den enkelte kommer i fokus. Utvikle talenter innenfor egne rammer og i samarbeid med toppklubber i regionen. Bidra til den generelle folkehelseutviklingen ved å legge vekt på helsefremmende og skadeforebyggende arbeid. Rekruttering Det legges stor vekt på å kunne gi et tilbud til jenter i alle aktuelle aldersklasser. Styret har derfor en målsetting om at laget skal ha minst et lag i hver aldersklasse. Rekruttering er derfor et viktig arbeid i klubben vår. Rekruttering og utvikling av ledere Det er viktig å arbeide aktivt for å rekruttere trenere og lagledere fra de enkelte foreldregruppene. På de øverste nivåene vil det være naturlig å stille økende faglige krav til trenerne Styret vil arbeide aktivt for å stimulere til økt fotballfaglig kompetanse på alle nivåer. Klubben vil arbeide for at trenerutviklingskurs arangeres i nærmiljøet og at det avholdes regelmessige møter for trenere og lagledere. Klubben ser det som viktig at det enkelte lag har minimum to ledere. Trener og laglederutdannelse dekkes i sin helhet av klubben.

19 KLUBBHÅNDBOK 19 av Turn Tertnes Turn trener i all hovedsak i gymnastikksalen på Tertnes skole. I tillegg har vi noen treninger i Turnkassen, Åsanehallen og Sandslihallen. Vi har 8 hovedtrenere, samt 10 hjelpeinstruktører, og er fordelt på 10 ulike partier. Gymlek 3-4 år Lek, sang og grunnleggende bevegelsestrening med hovedvekt på samarbeid, samspill mellom barn og voksne. Både foresatte og barna må bruke treningstøy. Gymlek 5-6 år Lek, sang og grunnleggende bevegelsestrening. Tilvenning til apparater. Foreldre/foresatte må vente i garderoben eller utenfor. Idrettens grunnstige 7-8 år Tilvenning til troppsgymnastikk, styrke og grunnleggende bevegelsestrening. Salto 9-16 år Her legger vi til grunn Norges gymnastikk- og turnforbunds konsept SALTO, som er beregnet for barn /unge fra 9 år og oppover. Dette er en videreføring av Idrettens grunnstige, og følger barnets/ungdommens naturlige utvikling. SALTO er et konsept for lavterskel konkurranser, hvor det er lagkonkurranser. Der ikke mange konkurranser foreløpig, men 2-3 pr. år. I tillegg vil det bli lagt vekt på troppsgymnastikk mot oppvisinger og konkurranser. Opptak til konkurransepartiene i troppsgymnastikk blir gjort fra dette partiet.her er det ikke obligatorisk med konkurranser. Hvis man ikke har turnet før blir man plassert på dette partiet. KONKURRANSEPARTIER: Aspirant 9 10 år 2 treninger pr uke. Utøverne må regne med enkelte dager til frittstående trening. Gutteparti år 1-2 treninger pr.uke. Man kan kun gå på guttepartiet eller man kan gå på aspirant eller rekrutt(alt etter alder)i tillegg. Rekrutt år Her blir man delt inn i tropper etter ferdigheter. 2 treninger i uken + 1 trening med basistrening. Utøverne må regne med enkelte treninger i turnkassen på Landås, enkelte treninger i Åsanehallen + enkelte treninger til frittstående trening. Junior 1, år Her er det 2 treninger i uken, søndagstrening i turnkassen + basistrening. Utøverne må regne med enkelte dager til frittstående trening.

20 KLUBBHÅNDBOK 20 av 62 Team Gym Junior / Senior år Her er det 4 treninger i uken + basistrening. Utøverne må regne med enkelte dager til frittstående trening. Dette er et parti med høyt nivå, må regne med en del reising på konkurranser rundt om i landet. Idrettens grunnstige for barn og ungdom Våre instruktører følger Idrettens grunnstige. Den kan brukes på alle aldersgrupper. Den gir en allsidig grunntrening for alle idretter og legger grunnlaget for en livslang idrettsinteresse. Den er spennende med utfordrende øvelser og kombinerer lek og idrett. Bruk av apparatene sikrer god variasjon i treningen. Du får: Lære rytme Par-øvelser Spenst Hoppe på trampett Ringer/svingstang Innøve balanse mv Målsetting: Turn skal være gøy. Være en idrett for alle, i alle aldersgrupper og for alle deler av kroppen.

21 KLUBBHÅNDBOK 21 av Idrettsskolen Idrettsskolen er delt opp i 4 grupper (1. til 4. trinn) og samles hver fredag til ulike aktiviteter, f.eks klatring, orientering, hinderløype, dans, ulike ballaktiviteter, svømming, etc. I tillegg har vi en Juniorgruppe for 5., 6. og 7. trinn og en Ungdomsgruppe for 8., 9. og 10. trinn. Juniorgruppen og Ungdomsgruppen møtes ca en gang i måneden til f.eks orientering, skyting, kanotur, rafting, skiaktiviteter etc. Målsetting Det overordnede målet for Idrettsskolen er å gi barna mulighet til å mestre ulike ferdigheter slik at vi kan bidra til å legge grunnlaget for varig lyst til å drive idrett og fysisk aktivitet. Dette skal skje gjennom å tilrettelegge for at flest mulig aktiviteter kan foregå i et miljø som skaper trygghet, trivsel og glede. Det er en forutsetning at prestasjon til det enkelte individ ikke settes foran lek og læring. Idrettsskolen skal danne et godt grunnlag for framtidig idrettslig egenutvikling. Styret vil derfor vektlegge betydningen av at Tertnes Idrettslag tilrettelegger for at barna gis mulighet til å delta på ulike aktiviteter i regi av særidrettene. På den måten kan barna bli kjent med et rikt mangfold av ulike idrettslige aktiviteter. Hovedmålsettingene for Idrettsskolen vil alltid være; at barna trives at barna utvikler seg fysisk, psykisk og sosialt at opplæringen er tilpasset barnets alder og utvikling at barna opplever mestring og framgang at treningstilbudet gis i ulike miljøer at treningen er lekbetont

22 KLUBBHÅNDBOK 22 av Alpin Tertnes Alpin sine medlemmer driver sin aktivitet der snø finnes. Mottoet er Gøy på ski, god på ski, for alle. Målsettinger En kontinuerlig utvikling av klubben og den enkelte utøver. Breddetilbud i aldersbestemte klasser- 6 år til junior (18). Kvalitetstilbud til utøvere med talent og ambisjoner (toppidrettsutøvere). Gi barn og unge et sosialt tilbud som gir de utfordringer og spenning. Gruppene For å skape miljø er alder en viktig faktor. Derfor er gruppene delt opp med basis i alder. Vi er organisert i 3 grupper; Rekrutt, Gruppe 1 og Gruppe 2. Rekrutt 5+ til fylte 9 Gruppe 1 fra Gruppe 2 13 og til og med jr løpere samt; gubbe -laget som er for de litt eldre Treningsopplegg og utfordringer Samle utøvere på sosialt samme nivå, men med totalt ulik fysikk. Gi alle innen samme gruppe muligheten for personlig utvikling og å nå sine egne mål. Om du vil kjøre på WC nivå eller bruke dette som forbedring av din egen fysikk (handikap). Kombinere ulike utgangspunkt i familienes økonomi med nok dager på ski. Alle disse utfordringer og kombinasjoner prøver Tertnes Alpin å tilfredsstille. Trene der snøen finnes Dette er ikke bare en sport hvor vi avleverer de håpefulle og henter de noen timer senere, dette er en idrett som engasjerer hele familien. For mange, spesielt de nye, kan det oppleves som sjokk at vi reiser på sommerski i juni og bruker mange helger gjennom sommer og høst. Ja, det høres sprøtt ut, men er fantastisk gøy. Tenk å stå opp til sol, trene og kose seg på Norges tak i snø og sol, reise ned til fjorden, bade og grille og ha andre aktiviteter. Det gir et fantastisk samhold i klubben både mellom de aktive og mellom de foreldre som er med. Kanskje det som er viktigst av alt, den enkelte familie får en åpenhet og et samhold som er unikt og som vanskelig kan beskrives. Slalåm er noe mye mer enn bare en idrett. De som har vært med i dette en stund ser lett at dette er en investering i både barna og familien. Slalåm er en sport og aktivitet som er basert på snø, dette er det vanskelig å komme forbi. Om sommeren er vi fra vestlandet og Bergen spesielt heldige. Vi har Folgefonna som ligger der og venter på oss fra mai til ofte langt ut i oktober, den er bare 1,5 time i bil + ferge - så er vi

23 KLUBBHÅNDBOK 23 av 62 der. Om høsten og tidlig vinter er vi derimot litt mer uheldig. Fra november til ut i januar er det Geilo og Fartssamlinger på Ål som har vært aktuelle steder vi har reist til. Spesielt vil vi trekke frem Romjulssamlingen som er et samlingspunkt for hele klubben med familier. Her stiller vi med alt som kan krype og gå og alle er med og kjører på ski - fra de minste til de aktive. Resten av vinteren satser vi på kvelds- og helgetrening i Eikedalen, eller andre lokale steder som Furudalen og Mødalstrekket, eller Voss og Myrkdalen for kretsrenn. Valget av sted handler først om snø, så tilgjengelighet og så den sosiale faktor for medlemmene. På alle treninger og samlinger er det helt avgjørende at foreldrene er med. Det er en rekke oppgaver som skal gjøres alt fra å bære porter, å skli ut løypen, salte løypen, skrive tider eller rett og slett være der for ungene sin del. Kan love dere at det er som foreldre kjekt å komme ut og få frisk luft og være tilstede. Selv når snøen(regnet) pisker i ansiktet og det er surt og kalt så varmer det godt å se den innsats og iver ungene viser. Da får man skikkelig betaling for det slitet eller orket det kan virke og stå tidlig opp eller hive seg i bilen rett fra jobb i stedet for sofakroken. Tertnes Alpin har opp gjennom årene dyrket frem løpere som har nådd nasjonalt og internasjonalt nivå. Vi har medlemmer som rett og slett bruker dette som terapi og behandling i sykdommer handikap og medlemmer som bare vil lære seg å stå på ski. Det er plass til alle og alle skal ha et tilbud. Det er klart dette er en utfordring både for klubben, men ikke minst for trenerne. Tertnes har tilknyttet seg trenere på et meget høyt nivå som ikke bare er gode på ski, men har de resurser som skal til for å motivere og engasjere. Hver og en av disse gruppene har sin gruppeleder som organiserer gruppen. Gruppelederen sender ut en sesongplan som foreldrene må melde sine barn på. Denne planen skal være på et slikt nivå at det skal kunne tifredsstille den beste i den enkelte gruppe. Dvs. at gruppe 2 har kanskje 40 dager på ski fra juni til jul, mens gruppe 1 har 20 dager og rekrutt bare 6 dager. Nå er det viktig å ikke misforstå disse dagene, det er ingen plikt å melde seg på alle samlingene, det er opp til hver og en å bestemme sitt eget ambisjonsnivå som er justert i forhold til lyst, engasjement og økonomi. Husk det er plass til alle på sitt nivå og ingen blir diskvalifisert på grunn av manglende deltagelse på samlinger. Samlingen er alltid samlet på samme tidspunkt (helg) dvs om gruppe 2 er på en 5- dagersamling fra lørdag til onsdag, er gruppe 1 fra lørdag til mandag og rekrutt gjerne bare lørdag og søndag. Informasjon er viktig når vi driver med denne idretten. Her har vi bygget opp en hjemmeside som vi prøver å holde oppdatert. De enkelte gruppelederne har tilgang til hjemmesiden og kan gi informasjon time for time. Dvs. før du kjører på fjellet om kvelden, klikk inn på siden for å se om treningen blir avholdt eller ikke og evt. hvilken form for trening det blir.

24 KLUBBHÅNDBOK 24 av 62 Mange frykter sikkert denne sporten pga økonomi. Ja det er mulig å bruke enormt med penger om man vil, men vi i Tertnes Alpin har lagt oss på en meget moderat linje. Vi prøver å bo enkelt - gjerne i campinghytter eller pensjonat til meget moderate priser, fra ca kr 100 pr døgn til kr 340 pr døgn inklusiv mat. Videre er det gjennomført en matpakkekultur i klubben. Hamburger og pommes frites som lunsj er forbudt. Videre prøver vi å resirkulere brukbart utstyr internt i klubben. Det være seg ski, drakter hjelmer eller annet utstyr. Håper nye og gamle medlemmer vil finne seg til rette i klubben. Og velkommen til en spennende sport og aktivitet for hele familien. GØY PÅ SKI GOD PÅ SKI FOR ALLE

25 KLUBBHÅNDBOK 25 av Ansvar, roller og oppgaver 4.1 Alliansestyret Tertnes Idrettslag Allianse org.nr Alliansestyret har et overordnet ansvar for Tertnes Idrettslag Allianse, fellesaktiviteter og arrangement, samt Klubbhuset. Alliansestyret skal være et serviceorgan og bindeledd mellom gruppene, med ansvar for forvaltningen av felles interesser. Alliansestyret skal gi oppfølging, rettleding og hjelp til gruppene, slik at de kan/bør/må følge de regler som er gitt fra NIF Verv i Tertnes Idrettslag Allianse 2011 Verv Navn E-post Valgt for På valg Leder Svein Kåre Rygg svein.rygg@bluezone.no 2 år 2012 Økonomi Solveig Skram Guterud solveig@klover.no 2 år 2012 Styremedlem Bente Helland bentehelland2@hotmail.com 2 år 2012 Styremedlem Eirik Buanes ebuanes@hotmail.com 2 år 2012 Styremedlem Thomas Næss thomas@lyngson.no 2 år 2012 Styremedlem Arild Knutsen arild.knutsen@jfknudtzen.no 2 år 2013 Varamedlem Mariann Bjorøy mariann.bjoroy@sr-bank.no 2 år 2013 Varamedlem Alle lederne i de respektive grupper er også styremedlem i Alliansestyret Revisor Reidar Hansen reidar.hansen@nordea.no 1 år 2012 Anne Levy anne.levy@nordea.no 1 år 2012

26 KLUBBHÅNDBOK 26 av Tertnes Håndball Elite org.nr Verv i Tertnes Håndball Elite 2011 Verv Navn E-post Valgt for På valg Leder Kjell Fagna kjfa@odfjelldrilling.com 1 år 2012 Økonomi Trond Fosse trond.fosse@sandeauto.no 2 år 2013 Arrangement Harald Reksten harald.reksten@vital.no 2 år 2012 Styremedlem Bente Torstad bente@tertnes.no 2 år 2013 Styremedlem Solveig Guterud solveig@klover.no 2 år 2013 Administrasjon: Daglig leder Lars Riis Ellingsen lars@tertnes.no Koordinator Marit Brox marit@tertnes.no Marked Anne Petersen Waage anne@tertnes.no Revisor Revisor-Partner AS

27 KLUBBHÅNDBOK 27 av Tertnes Håndball org.nr Verv i Tertnes Håndball 2011 Valgt for På valg 2013 Verv Navn E-post Styreleder Tom-Ove Koteng tomove@boenheten.no Monsen 2 år Sportslig leder Inge Andersen inge.andersen@cramo.com 2 år 2013 Sekretær Gunn Merete Sævdal tertnes@rvn.handball.no 2 år 2013 Materialforvalter Janet Riise janet.riise@advokatene.net 1 år 2012 Økonomiansvarlig Gunn Merete Sævdal gunnmerete.savdal@getmail.no 2 år 2013 Arrangementansvarlig Reidunn Mårstig Røv reirov@online.no 2 år 2013

28 KLUBBHÅNDBOK 28 av Tertnes Fotball Herrer org.nr Verv i Tertnes Fotball Herrer 2011 Verv Navn E-post Valgt for Leder Pål Nielsen paalepost@hotmail.com 1 år 2012 Kasserer / Web Andreas H. Jørgensen andreashj84@hotmail.com 2 år 2013 Sportslig leder senior Freddy Larsen f.larsen@nordea.no 2 år 2013 Sportslig leder gutter/smågutter/junior Pål Morten Hjulstad hjulstad@online.no 2 år 2013 Sportslig leder barnefotball Materialforvalter På valg Jakob Breivik Grimstveit jakob@grimstveit.no 1 år 2012 Janne Marit Stang Stakset janne.marit.stakset@gmail.com 2 år 2012 Utdannelse Hege Hvidsten hege.hvidsten@nordea.no 2 år 2013 Revisor

29 KLUBBHÅNDBOK 29 av Tertnes Fotball damer org.nr Verv i Tertnes Fotball Damer 2011 Verv Navn E-post Valgt for På valg Leder Christian Redisch Carlsen Christian.redisch@getmail.no 1 år 2012 Materialforvalter/ banedisponering Einar Tvedt einar.tvedt@skatteetaten.no 2 år 2012 Fair play Eli Fosso eli.janette.fosso@fmho.no 2 år 2013 Sportslig leder Ove Volland ove.vollan@getmail.no 2 år 2012 utdanning/kurs/ kompetanse Bjørn Tore Rongstad bjoern.tore.rognstad@iss.no 2 år 2012 Økonomi Pål Hansen ph@wind.no 2 år 2012 Sekretær Agathe 2 år 2013 Revisor Christian Johnsen

30 KLUBBHÅNDBOK 30 av Tertnes Turn org.nr Verv i Tertnes Turn 2011 Valgt for På valg Verv Navn E-post Benedicte Krohn Leder Næss turn@tertnes.no 1 år 2012 Nestleder Lars Garen 2 år 2012 Økonomi Lena Jensen lena.jensen75@hotmail.com 1 år 2012 Sekretær Trym Myrseth trym.myrseth@bkkfiber.no 2 år 2013 Styremedlem Rita Kaland rita@kaland.org 2 år 2012 Styremedlem Caroline Jensen caroline_s_j@hotmail.com 2 år 2012 Styremedlem Cecilie Sæverud Cecilie.saeverud@bergen.kommune.no 2 år 2013 Styremedlem Irene Mathiassen hein-ma@online.no 2 år 2012 Styremedlem Eirik Buanes ebuanes@hotmail.com 2 år 2012 Revisor Regnskap utføres av BG Regnskap

31 KLUBBHÅNDBOK 31 av Tertnes Idrettsskole org.nr org.nr Verv i Tertnes Idrettsskole 2011 Verv Navn E-post Valgt for På valg Leder Bjørn Erik Jørgensen bjorn-erik@tertnesidrettsskole.no 1 år 2012 Økonomi Kari Anne Gabrielsen kari-anne@tertnesidrettsskole.no 2 år 2012 Sekretær Tone Hjulstad tone@tertnesidrettsskole.no 2 år 2013 Styremedlem Reidar Jakobsen reidar@tertnesidrettsskole.no 2 år 2012 Styremedlem Jakob Breivik Grimstveit jakob@tertnesidrettsskole.no 2 år 2013 Styremedlem Hilde Ågotnes hilde@tertnesidrettsskole.no 2 år 2013 Styremedlem Gerhard Gravdal gerhard@tertnesidrettsskole.no 2 år 2012 Styremedlem Liv-Hege Fitje liv-hege@tertnesidrettsskole.no 2 år 2012 Revisor Solveig Skram Guterud solveig@klover.no 1 år 2012 Revisor Janecke Pemmer janecke.pemmer@yahoo.com 1 år 2012

32 KLUBBHÅNDBOK 32 av Tertnes Alpin org.nr Verv i Tertnes Alpin 2011 Verv Navn E-post Valgt for På valg Leder Knut Herman Gjøvaag khg@frydenbo.no 1 år 2012 Nestleder Bård Seterås bard.seteras@gmail.com 1 år 2012 Styremedlem Martin Sylvester Davik msyl@statoil.com 1 år 2012 Styremedlem Svein Frotjold svein@comigjen.no 1 år 2012 Styremedlem Britt Hafstad britthaf@online.no 1 år 2012 Varamedlem Iris Erdmann iris@nordnesende.no 1 år 2012 Varamedlem Geir Hansen geir10@online.no 1 år 2012 Revisor Erik Trellevik erik.trellevik@bkk.no 1 år 2012 Revisor Ellen Presthus ekp@nui.no 1 år 2012

33 KLUBBHÅNDBOK 33 av Klubbhuskomiteen har drifts- og vedlikeholdsansvaret for Klubbhuset, samt koordinerer bruk/utleie av klubbhuset. Klubbhuskomitéen 2011 Verv Navn E-post Leder Arild Urdal Økonomi Solveig Skram Guterud Medlem May Britt Elvik Medlem Ørjan Strømmen Medlem Jan Haugland Medlem Carl A. Stiegler Medlem Thomas Næss Medlem Arne Haaland Medlem Endre Zweidorff For nærmere info om klubbhuset se klubbhushåndboken på.

34 KLUBBHÅNDBOK 34 av Hederstegn Hederstegnkomiteen består av gruppelederne, samt Thomas Næss fra Arbeidsutvalget På årsmøte ble statutter for hederstegn vedtatt: Hederstegn for Tertnes Idrettslag ble besluttet opprettet på årsmøte Hederstegn utdeles i 3 grader: Bronse, Sølv og Gull. Det er i første rekke innsats på det organisatoriske plan som kvalifiseres for hederstegn, men bemerkelsesverdig idrettslig innsats, kombinert med omtanke for lag og lagkammerater skal også tas med i vurderingen. Hederstegnkomiteen har i oppgave å tildele hederstegn til medlemmer etter statutter etter følgende lover, lovene ble revidert i 2010: 1. Hver gruppe i Tertnes IL Allianse kan tildele inntil 2 bronsetegn pr år til medlemmer som samlet gjennom minst 3 år ved sin innsats og interesse har bidradd til lagets fremgang og anseelse på idrettslig, organisatorisk og samfunnsmessig plan. I tillegg tildeles bronsetegnet alle medlemmer som samlet over minst 6 år ved sin innsats og interesse har bidradd til lagets fremgang og anseelse. Det er ingen begrensning i hvor mange bronsetegn som kan tildeles pr. år. Tegnet kan ikke utdeles før etter fylte 17 år. 2. Sølvtegnet kan tildeles medlemmer som etter å ha fått tildelt bronsetegnet fortsatt i minst 5 år, har gjort en betydelig innsats for laget og idretten. Blant aktuelle kriterier nevnes omfattende arbeid i ledende posisjon f.eks som gruppeformann, medlem i arbeidsutvalg, formann i viktige og arbeidskrevende utvalg eller komiteer innen laget eller idrettens organisasjoner. Tildeling av sølvtegn gjøres av hederstegnkomiteen etter innstilling fra gruppene eller arbeidsutvalget. Det kan utdeles 3 sølvtegn gjennomsnittlig pr. år i en fem års periode. 3. Gulltegnet kan tildeles medlemmer som etter tildeling av sølvtegnet fortsatt, samlet i minst 5 år har deltatt aktivt i lags- og idrettsarbeidet. Ved tildeling av gulltegnet skal det legges særlig vekt på kvaliteten av kandidatens innsats og de resultater den har ført til for laget eller idrettens organisasjoner. Blant aktuelle kriterier nevnes markert innsats som leder i lag eller gruppe. Tildeling av gulltegn gjøres av hederstegnkomiteen etter innstilling fra gruppene eller arbeidsutvalget. Det kan utdeles 1 gulltegn i gjennomsnittlig pr. år i en fem års periode. 4. Hederstegnet kan kun bæres i en grad.

35 KLUBBHÅNDBOK 35 av En hederstegnkomité på fem medlemmer oppnevnt av hovedstyret for en periode på 2 år har ansvaret for den endelige utvelgelse av kandidatene, basert på disse statutter, men arbeidsutvalget og gruppestyrer har rett og plikt hvert år, ovenfor hederstegnkomiteen å gi begrunnet innstilling på kandidater som kan være aktuelle eller som de mener komiteen må være oppmerksomme på. 6. Tildelingsspørsmål bør være enstemmig, men kan avgjøres av alminnelig flertall, og det føres protokoll over komiteens vedtak. Komiteen er kun beslutningsdyktig når den er fulltallig. I særlige tilfeller og under forutsetning av enstemmighet i komiteen, kan vilkårene i 1 3 fravikes. Vedtakene skal da begrunnes. 7. Tildeling av hederstegn legges fortrinnsvis til fest eller jubileumstilstelning i rammer som legges opp av hederstegnkomiteen. Navnene på kandidaten(e) skal i prinsippet ikke gjøres kjent for noen, utover komiteen før ved tildelingen. Forslag til Hederstegnkomitéen må sendes inn innen 30. november hvert år.

36 KLUBBHÅNDBOK 36 av Strategi handlingsplan 5.1 Barneidrett Det bør settes ned en gruppe for å gjennomgå Idrettslagets holdning til barneidrett. Denne gruppen bør bestå av en person fra hver særidrett tilsluttet Tertnes Idrettslag Allianse pluss en fra alliansestyret. Formålet for denne gruppen er å utarbeide en strategiplan for barneidrett som skal være felles for Tertnes Idrettslag Allianse og alle lagets avdelinger. Idrettsskolen kan påta seg å lede denne gruppen. Hvorfor utarbeide en strategiplan for barneidrett i Tertnes Idrettslag Allianse? Strategiplan for barneidrett i Tertnes Idrettslag Allianse skal omfatte barn opp til år. Idrettskolen mener at en felles strategiplan for barneidrett vil være med å styrke miljøet i klubben. Vi ønsker at medlemmene og deres foreldre skal føle seg trygge i Tertnes Idrettslag og ønsker å være medlem lenge. Vi ønsker å bedre kommunikasjonen mellom lagene slik at vi ikke konkurrerer om de samme medlemmene. Legge tilrette slik at barna kan delta i flere særidretter uten at treningstidene for disse kolliderer med hverandre. Vi mener også at det børe skilles mer på sommer/vinteridrett i Tertnes Idrettslag. Barn skal kunne være medlem i Tertnes Idrettslag og kunne få delta på de aktivitetene idrettslaget tilbyr til en kontingent. Gruppene skal kunne konsentrere seg fult og helt om aldersbestemt idrett, og vite at rekrutteringen til laget blir godt ivaretatt gjennom barneidretten i Tertnes Idrettslag. Barneidretten skal være rettet mot gruppene tilsluttet Tertnes Idrettslag Allianse og følger Norges Idrettsforbunds lover og forskrifter for barneidrett.

37 KLUBBHÅNDBOK 37 av Aktiviteter og driftsrutiner Aktiviteter som Alliansestyret er involvert i er: Klubbhuset Idrettskafe Anlegg / Baneprosjekt 17.mai arrangement Årsfest Jubileumsarrangement / fest

38 KLUBBHÅNDBOK 38 av Økonomirutiner 7.1 Generelt Tertnes Idrettslag Allianse (heretter kalt TILA) og alle grupper skal føre egne regnskap og fremlegge revidert årsregnskap for årsmøtet i TILA. Regnskapsåret følger kalenderåret. Regnskapsprinsippet benyttes i følge Norges Idrettsforbund sine retningslinjer. Det er de økonomiansvarlige sitt ansvar å håndtere regnskapsprinsippene slik de er fastlagt Oppfølgingsansvar i forhold til budsjett Det tillegger de økonomiansvarliges rolle å utarbeide budsjett i samarbeid med de enkelte gruppestyrer. Budsjett skal fremlegges årsmøtet i TILA. Oppfølging skal skje halvårlig (30. juni) og ved årets slutt overfor de enkelte gruppestyrene Løpende regnskapsføring ved hjelp av klubbens regnskapssystem De økonomiansvarlige har ansvar for å føre regnskapene og arkivere bilag i henhold til gjeldende regningslinjer. For tiden benyttes følgende konti: Alliansen, brukskonto Klubbhus, brukskonto Klubbhus, høyrentekonto Idrettsskolen, brukskonto Idrettsskolen, høyrentekonto Fotball Herrer, brukskonto Fotball Damer, Håndball, brukskonto Håndball, høyrentekonto Turn, brukskonto Turn, Gang- og turmarsj, høyrentekonto Alpin, brukskonto Håndball Elite, brukskonto Håndball Elite, reisekonto Håndball Elite, brukskonto Hver gruppe disponerer sine egne konti. Økonomiansvarlig, evt. sammen med leder for gruppen, disponerer kontoene. Nettbankavtale for betalingsformidling kan etableres for den enkelte økonomiansvarlige. Undergrupper og lag kan opprette egen konto hvis det er praktisk Informasjon mellom Alliansestyret og gruppene Økonomiansvarlig i Alliansestyret informerer Alliansestyret og årsmøtet. Økonomiansvarlig i gruppene informerer gruppestyrene og årsmøtet.

39 KLUBBHÅNDBOK 39 av 62 Regnskap og balanse rapporteres skriftlig pr 31. desember. Økonomisk status må kunne fremlegges alliansestyret/gruppestyret på 1 ukes varsel. Gruppelederne skal informere Alliansestyret på styremøtene om den økonomiske tilstanden i gruppene. For dette formålet benyttes felles mal Medlemsregister Vi arbeider for at vi skal få et samkjørt medlemsregister bl.a for å bedre kontrollen ved utsendelse av kontingent, innkreving av klubbhusavgift etc. Håndball krever inn kontingent en gang pr år, kr 550,- Håndball Elite krever inn kontingent en gang pr år, kr 800,-. Fotball herrer krever inn kontingent en gang pr år, kr 700,- til og med guttespillere, kr 800,- junior og senior, søskenmoderasjon kr 100,-. Fotball damer krever inn kontingent... Turn krever inn kontingent hvert halvår, kr 200,- pr sesong for medlemmer under 17 år, kr 350,- pr sesong for medlemmer over 17 år, kr 50,- i søskenmoderasjon pr sesong Idrettsskolen krever inn kontingent ved sesongstart om høsten, kr 300,- pr skoleår, kr 100,- i søskenmoderasjon Alpin krever inn kontingent 2 ganger pr år, kr 600,- pr halvår Kontingent kreves inn forskuddsvis ved utsending av giro Klubbhuskontingent I tillegg til årskontingent i den enkelte gruppen skal alle medlemmer betale klubbhuskontingent, p.t. kr 100,- pr år. Hvert medlem skal betale klubbhuskontingenten til kun en av gruppene selv om vedkommende er medlem i flere grupper, f.eks både håndball og fotball. Klubbhuskontingenten skal innbetales til hovedlagets klubbhuskonto senest 2 måneder etter at årskontingenten er forfalt og uansett før årets slutt Det enkelte lags økonomi Økonomiansvarlig i TILA eller økonomiansvarlig i gruppene har ikke ansvar for de enkelte lags lagskonti. Konto for lagets kasse etableres av lagleder/foreldrekontakt. Regnskap for lagskonto skal fremlegges på foreldremøte. Lagskonto skal ikke opprettes under org.nr til noen av gruppene i TILA, men på en av foreldrerepresentantene for laget. Når laget oppløses/gir seg skal konto avsluttes på følgende måte: Alt. 1 Pengene fordeles blant spillerne f.eks i form av en avslutningsfest/utflukt. Alt. 2 Tildeles gruppen for det videre arbeid i TILA. Alt. 3 Annet veldedig formål.

40 KLUBBHÅNDBOK 40 av 62 Foreldremøtet beslutter hva overskuddsmidlene skal brukes til Attestasjon av bilag Regnskapsreglene krever i utgangspunktet at bilag skal attesteres og anvises av to personer. For TILA vil vi utøve følgende fortolkning av reglene: Alle bilag skal være attestert av økonomiansvarlig og gruppens leder før revisjon. Faktura fra utstyrsleverandør skal være påført henvisning til den som har rekvirert varene. Utlevering av varer skal kun skje etter rekvisisjon av person med fullmakt. Ved avhenting av varen signeres for dette. Utbetalte utlegg til trenere o.l. skal etteranvises av leder i gruppen Revisjon Regnskapene leveres fra økonomiansvarlig til revisor med utskrifter, bilag, resultat og balanse en måned før årsmøtet. Alle balanseposter skal være dokumentert og avstemt. Regnskapet skal være ferdigstilt og tilgjengelig for medlemmene to uker før årsmøtet.

41 KLUBBHÅNDBOK 41 av Regler for økonomisk kompensasjon til trenere og tillitsvalgte Overordnede prinsipper Dette avsnittet beskriver en del overordnede prinsipper for fastsetting av kompensasjon til trenere og tillitsvalgte. Det forutsettes at beløpsstørrelser og andre detaljer rundt kompensasjonsordningene fastsettes av alliansestyret eller av gruppestyrene på årlig basis. For øvrig vil kompensasjonsreglene følge følgende prinsipper: TILA driver sin virksomhet på frivillig basis. For å kunne drive breddeidrett uten for store kostnader forutsetter dette at ledere og trenere involverer seg etter en dugnadsånd og uten at man kan forvente full kompensasjon for tiden som legges ned eller utgifter som man for øvrig pådrar seg. TILA vil, så langt økonomien tillater det, dekke trenere og tillitsvalgte sine direkte utgifter knyttet til idrettslagets aktiviteter. Størrelsen på økonomisk kompensasjon fastsettes hvert år i forbindelse med budsjettprosessen Økonomisk kompensasjon til styremedlemmer Styremedlemmer i alliansestyret eller gruppestyrene får ingen direkte økonomisk kompensasjon for det arbeidet som utføres. Tertnes Håndball Elite har et særskilt årsmøtevedtak som sier at det kan utbetales honorar til styremedlemmene, men for inneværende periode har styret sagt fra seg dette Økonomisk kompensasjon til foreldrekontakter Foreldrekontakter gis ingen direkte eller indirekte økonomisk kompensasjon for sitt arbeid. Følgende hovedregler gjelder ved turneringer: Ved turneringer som krever lengre reiser og opphold dekkes en eller to foreldrekontakters reiseutgifter og opphold på rimeligste måte. Kosthold dekkes i form av deltakerkort. Det forutsettes imidlertid at det enkelte lags reisebudsjett tar høyde for denne utgiften i sitt reiseopplegg Økonomisk kompensasjon til trenere Følgende hovedregler gjelder for trenere: Gruppene dekker reiseutgifter i forbindelse med kamper hvor avstand fra Tertnes er større enn 20 km og/eller reisekostnadene blir forholdsvis høye på grunn av bompenger, ferger el.l. Ved turneringer som krever lengre reiser og opphold dekkes treneres reiseutgifter og opphold på rimeligste måte. Kosthold dekkes i form av deltakerkort. Det forutsettes

42 KLUBBHÅNDBOK 42 av 62 imidlertid at det enkelte lags reisebudsjett tar høyde for denne utgiften i sitt reiseopplegg. Utgifter som ikke dekkes av laget: Kilometergodtgjørelse i forbindelse med trening og kamper i Bergen (inntil 20 km fra Tertnes) Tertnes Håndball Elite har ansatte, og følger de vanlige arbeidsgiverreglene Spesielle regler for trenere under 20 år TILA ønsker så langt det er mulig å legge til rette for å rekruttere unge trenere fra egen stall. For de ungdommene som tar på seg slike oppgaver betyr det gjerne at de må si nei til andre inntektsbringende jobber. Idrettslaget vil aldri kunne gi en full kompensasjon i form av timelønn tilsvarende andre jobber, men vil søke å kompensere denne typen innsats i form av årlige stipend el.l. Størrelsen på slike stipend fastsettes av alliansestyret hvert år Utgifter til kontorhold Portoutgifter, kopieringskostnader og annet kontorhold dekkes etter regning.

43 KLUBBHÅNDBOK 43 av Regnskapsregler for idrettslag Regnskaps- og revisjonsbestemmelser for alle organisasjonsledd tilsluttet Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité Regnskapet skal: gi et korrekt bilde av organisasjonens økonomi i regnskapsperioden vise økonomisk stilling ved regnskapsavslutningen dekke de ulike brukergruppers informasjonsbehov være spesifisert i henhold til Idrettens Standard Kontoplan være i samsvar med god regnskapsskikk Regnskapsåret skal være 12 måneder. Regnskapsprinsippet skal følges. Inntekter skal registreres når de er opptjent (med opptjent menes at Idrettslaget har skaffet seg en reell og dokumenterbar fordring) og utgifter skal registreres når de er påløpt. Fordringer og gjeld skal fremkomme av balansen. Forsiktighetsprinsippet skal følges, hvilket bl.a innebærer at inntekter ikke skal bokføres før de er endelig fastslått. Grunnlag for kostnadsføring skal være originalbilag. Bilagsnummer må påføres alle bilag, og arkiveres i nummerrekkefølge. Det skal være klare forbindelser mellom bilag og regnskap. Det må være regler for attestasjon av bilagene. Regnskapet skal være à jour. Årsregnskapet skal utarbeides for gruppene, og samlet for hele idrettslaget. Årsmøtet skal fastsette årsregnskapet med underregnskaper, og disponere årets resultat. Bilagene skal oppbevares i 10 år. Se for øvrig heftet Regnskaps- og revisjonsbestemmelser for alle organisasjonsledd tilsluttet Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité gjeldende fra vedtatt på Idrettsstyrets møte 17. februar Øvrige regnskapsføringsregler Avstemmingsrutiner Eventuelle kassabeholdninger må kunne dokumenteres med avstemming. Bankkonto avstemmes månedlig. Likeledes må øvrige poster i balansen i form av fordringer og gjeld gjennomgås kvartalsvis, og kontrolleres med hensyn til gyldighet og korrekt føring.

44 KLUBBHÅNDBOK 44 av 62 Bilagshåndtering Alle transaksjoner i regnskapet skal dokumenteres ved bilag. Bilag kan være mottatt faktura, kvitteringer og innbetalingskvitteringer. Eventuelle korreksjoner og andre føringer uten mottatt dokumentasjon skal det også lages bilag på som synliggjør beløp, føringer og årsaker til korreksjon. Bilagene skal påføres nummer gitt av regnskapssystemet og arkiveres fortløpende pr år. Det skal være mulig å følge alle regnskapsførte poster fra bilag til føring og motsatt. Årsavslutningsrutiner I forbindelse med årsavslutning av regnskapene disponeres resultatet mot egenkapitalen. Føres (ved overskudd) Debet 880 Kredit 205 (ved underskudd) Debet 205 Kredit 880 Eventuelle avsetninger til egne fond gjennomføres etter anvisning fra årsmøtet.

45 KLUBBHÅNDBOK 45 av Skatteregler for idrettslag Det er fritak for skatt på inntekter som følge av gjennomføring av ideelle formål. Disse inntektene er alltid skattefrie: medlemskontingent offentlige bidrag rene gaver og tilskudd billettinntekter ved arrangementer salg av supporterutstyr inntekt av medlemsmøter Andre aktiviteter som kan bli skattepliktige for idrettslaget: Økonomisk virksomhet som ikke går ut på å gjennomføre institusjonens ideelle formål har et visst omfang har en viss varighet eksempel: Loppemarked Offentlig bingo kafe/kiosk-drift ut over idrettsarrangementene. Dersom denne type aktiviteter kommer inn under de nevnte kriterier blir det skattepliktig inntekt dersom det overstiger kr ,- pr år. Grensebeløpet gjelder for hver gruppe.

46 KLUBBHÅNDBOK 46 av Arbeidsgiverforpliktelser Forutsetning; aktivitet blir ikke regnet som næringsvirksomhet Grunnlag Beskrivelse Konsekvens Utgangspunktet er at ytelser for utført arbeid er skattepliktig inntekt for mottaker. Enkelte unntak for skattefrie organisasjoner. Plikter ved utbetaling av skattepliktige ytelser Unntak; Lønnsutbetaling <= kr i løpet av et år Betaling for dugnadsinnsats <=kr pr år Utgiftsgodtgjørelser til dekning av merutgifter <= kr Naturalytelser i form av fri transport til arrangementer, kost/losji ved arrangementer, fritt utstyr i organisasjonens interesse. Disse beløpsgrensene/reglene gjelder for hver gruppe med eget regnskap Samlede lønnsutbetalinger <= kr Fritak for betaling av arbeidsgiveravgift når totale lønnsutgifter er under kr i inntektsåret. Gjelder kun for utbetaling <= kr pr mottaker Dersom man er innunder grensen på kr kan det brukes forenklet oppgjørsmetode. (inkl. alle arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser) Dersom grensen på kr overstiges må det betales avgift av hele beløpet Slipper utarbeidelse av lønns- og trekkoppgave ved årets slutt. Dette innebærer at skattetrekket innbetales ved lønnsutbetaling, og egen oppgjørsblankett for veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon benyttes RF 1062 (blanketten fåes på Trygdekontoret) Grensebeløpet på kr gjelder for hver selvstendig enhet som leverer eget regnskap (eget org.nr.) Slipper å opprette en bankkonto for oppbevaring av skattetrekksmidler. Ved utbetalinger som overstiger kr gjelder vanlige regler for arbeidsgivers plikter og ansvar; herunder: Sende melding som arbeidsgiver til Enhetsregisteret og Arbeidsgiverregisteret Gjennomføre forskuddstrekk i samsvar med skattekort for den enkelte. Oppbevare forskuddstrekket på egen bankkonto.

47 KLUBBHÅNDBOK 47 av 62 Utarbeide terminvise oppgaver og oppgjør av arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk. Utarbeide lønns- og trekkoppgave innen 20. januar året etter inntektsåret Om mulige trekkfrie godtgjørelser, slå opp i relevant litteratur. Mest vanlig er feriepenger, utgiftsgodtgjørelse etter regning, utgiftsgodtgjørelse etter statens satser, beløp <= kr i løpet av året Unnlatelse av trekk og innbetaling av forskuddstrekk Økonomiske konsekvenser for organisasjonen: Kan bli holdt ansvarlig for manglende foretatt trekk Blir holdt ansvarlig for manglende innbetalt trekk Økonomiske konsekvenser for organisasjonens ledelse dersom forsømmelse skyldes forsett eller uten tilbørlig aktsomhet. Uberettiget disponering av foretatt skattetrekk vil kunne rammes av straffeloven. Å gi eller medvirke til å gi uriktige eller ufullstendige opplysninger til kommunekassereren eller likningsmyndighetene kan medføre straffeansvar.

48 KLUBBHÅNDBOK 48 av Merverdiavgift Dersom en har omsetning som mva-pliktig i samsvar med mva-lovens bestemmelser. Omsetning: leveranse av ytelse mot krav om motytelse. annonser; pliktig dersom utgivelse mer enn 4 ganger i året deltakeravgifter; ikke pliktig dugnader med tilfeldig preg; ikke pliktig kafe/kiosk; ikke pliktig dersom åpen kun under organisasjonens arrangementer salg til deltakere på arrangementer begrenset utvalg varer kontingenter: ikke pliktig varesalg; uten fortjeneste er ikke pliktig, med fortjeneste må vurderes i forhold til omfang og varighet Registreringspliktig etter mva-lovens 28 når omsetning overstiger kr ,- i en periode på 12 måneder. Grensebeløpet beregnes for hver enkelt avdeling der avdelingene inndeles etter særforbund. Det må da søkes om oppsplitting overfor Fylkesskattekontoret.

49 KLUBBHÅNDBOK 49 av Budsjettering Budsjetteringsregler for gruppene: 1. Klargjør regneark etter kontoplan og fordel på måneder. 2. Summer på måneder og totalt. 3. Skaff oversikt over faste utgifter og når de skal betales, bruk gamle regnskap. 4. Skaff oversikt over noenlunde faste inntekter som medlemskontingent etc. 5. Fordel disse dataene i regnearket, både inntekter og utgifter. 6. Utarbeid øvrig budsjettplan, fortrinnsvis planlagte utgifter som innkjøp av materiell, utdanning, porto etc. Dette må gjøres sammen med resten av styret. Husk å innhente behov fra trenere og eventuelle andre. 7. Fullfør regnearket. 8. Sett opp balanse pr 1. januar angjeldende år (bank, kasse etc). 9. Koble dette opp mot regnearket og lag likviditetstabell. Budsjettet revideres 2-3 ganger i løpet av året og vesentlige avvik skal styrebehandles.

50 KLUBBHÅNDBOK 50 av Kontoplan for TILA Alle gruppene i TILA skal benytte samme regnskapssystem. Grunnet lisensreglene har Tertnes Håndball Elite sin egen kontoplan Følgende kontoplan skal benyttes for alle andre grupper. Generelt skal ikke gruppenummer eller tekst endres. Nye konti under gruppe kan oppretts ved behov. Felles kontoplan pr med utgangspunkt i Norsk Standard Kontoplan for alle organisasjonsledd tilsluttet Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité. Gruppe Konto 15 Kortsiktige fordringer 150 Medlemskontingenter 157 Andre kortsiktige fordringer 19 Kontanter og bank 190 Kasse 192 Brukskonto 193 Høyrentekonto 20 Egenkapital 205 Annen egenkapital 240 Leverandørgjeld 291 Skyldig klubbhusavgift 30 Inntekt 340 Offentlige tilskudd 360 Leieinntekter 392 Medlemskontingenter 396 Lotteriinntekter 397 Inntekt arrangement 40 Varekostnad 424 Arrangementkostnader 50 Lønn 500 Lønn trenere 550 Eksterne instruktører Driftskostnader 630 Leie lokaler 640 Leie utstyr 650 Innkjøp utstyr 680 Kontorrekvisita 686 Møter, kurs, oppdatering 694 Porto 714 Reisekostnader 742 Gaver/premier 745 Tilskudd 750 Forsikring 783 Tap på fordringer 80 Finansinntekter/kostnader 804 Renteinntekter 814 Rentekostnader 817 Andre finanskostnader og gebyr 880 Årsresultat

51 KLUBBHÅNDBOK 51 av Referanser til aktuell regnskapslitteratur Norsk Standard Kontoplan for alle organisasjonsledd tilsluttet Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, vedtatt på Idrettsstyrets møte 17. februar 1999 Regnskaps- og revisjonsbestemmelser for alle organisasjonsledd tilsluttet Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, vedtatt på Idrettsstyrets møte 17. februar 1999 Ragnar Pettersen og Dag Saltnes: Håndbok i Regnskap og Revisjon for Idretten, Ratio forlag 1994 Tormod Johannessen: Lønn og Idrett, Info tjenester 1999 Skatt for frivillige og ideelle organisasjoner, brosjyre utgitt av Skattedirektoratet, oppdatert juli

52 KLUBBHÅNDBOK 52 av 62 8 Reisehåndbok Det er en del enkle regler som skal følges når lagene er på reiser i regi av TILA. Reglene gjelder for alle utøvere, trenere, ledere og foreldre. Røyking er ikke tillatt verken for spillere, ledere eller foreldre i nærvær av spillerne. Ta hensyn til andre. Vi representerer TERTNES og oppfører oss deretter. Alle tider skal overholdes. 2 voksne ledere skal bo sammen med utøverne. Medisinsk utstyr skal alltid medbringes. Hovedleder skal ha oversikt over deltakerne, samt være tilgjengelig for foreldre som er hjemme.

53 KLUBBHÅNDBOK 53 av Anskaffelser

54 KLUBBHÅNDBOK 54 av Lover for Tertnes Idrettslag Allianse VEDTATT VED STIFTELSEN 01. SEPTEMBER 1999 ENDRET Lov for Tertnes Idrettslag Allianse stiftet 1. september (Tertnes Idrettslag stiftet 25. januar 1953) Vedtatt den 1. september 1999 med senere endring senest av 29. april Formål Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. 2 Organisatorisk tilknytning Idrettslaget er medlem av NIF gjennom Hordaland Idrettskrets. Idrettslaget er medlem av de særforbund som lagets årsmøte bestemmer. Idrettslaget hører hjemme i Bergen kommune, og er medlem av idrettsrådet i kommunen. Idrettslaget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer 1. Reglene i NIFs lov kapittel 1, 2, 10 11, 12, 13 og 14 gjelder idrettslaget uavhengig av hva som måtte stå i idrettslagets egen lov. 3 (Medlemmer) Alle som aksepterer idrettslagets og overordnede idrettsmyndigheters lover og bestemmelser kan bli tatt opp som medlem 2. Forøvrig plikter ethvert medlem å overholde NIFs, dets organisasjonsledds, samt idrettslagets lover og bestemmelser. En søker kan ikke tas opp som medlem uten at økonomiske forpliktelser til andre organisasjonsledd i NIF er gjort opp. Medlemskap i laget er først gyldig og regnes fra den dag første kontingent er betalt. Alle idrettslag plikter å føre elektroniske medlemslister i idrettens nasjonale medlemsregister i tråd med retningslinjer gitt av Idrettsstyret 3. 1 Personlige medlemmer betyr at idrettslaget ikke har anledning til å operere med andre typer medlemskap, som for eksempel familiemedlemskap og firmamedlemskap. Enten er man personlig medlem eller så er man ikke medlem. At det innføres familiekontingent er å anse som en rabattordning, og har ikke noe med selve medlemskapet å gjøre. 2 Når det står «kan bli tatt opp som medlem» innebærer dette at ingen har krav på å bli medlem. Lovutvalget har uttalt at på bakgrunn av bestemmelsens tilblivelse, har et idrettslag rett til å avslå en opptakssøknad i helt spesielle tilfeller. I tilfelle tvist avgjør idrettskretsen om søkeren kan tas opp. Kretsens avgjørelse kan påklages for Idrettsstyret innen 14 dager etter at rekommandert melding er sendt berørte parter. 3 Bestemmelsen trer først i kraft når Idrettsstyret bestemmer det.

55 KLUBBHÅNDBOK 55 av 62 Tertnes Idrettslag Allianse æresmedlemmer og mottakere av Tertnes Idrettslag Allianse hederstegn har fri adgang til lagets konkurranser der laget er arrangør. 4 Medlemskontingent og avgifter Kontingenten fastsettes av årsmøtet og betales forskuddsvis. Andre avgifter/egenandeler kan kreves for deltakelse i lagets aktivitetstilbud. 5 Stemmerett og valgbarhet For å ha stemmerett må man være fylt 15 år, og hatt gyldig medlemskap i minst 1 måned og ha oppfylt medlemsforpliktelsene, jf. NIFs lov 2-5. Ingen kan møte eller avgi stemme ved fullmakt, jf. NIFs lov 2-9. Alle medlemmer som har stemmerett er valgbare til tillitsverv i laget, og som representant til ting eller møte i overordnede organisasjonsledd. Tillitsvalgt kan imidlertid ikke samtidig være arbeidstaker i laget. Spiller/utøver med kontrakt og medlemskap i laget kan derimot velges som representant til ting eller møte i overordnede organisasjonsledd. Medlemmer som skylder kontingent har ikke stemmerett, er ikke valgbar og kan ikke være representant til ting eller møte i overordnet organisasjonsledd. Medlem som skylder kontingent for mer enn ett år, kan av styret strykes som medlem i idrettslaget 4. Hvis medlemmet, ved forfall skylder 2 års kontingent, skal medlemskapet bringes til opphør ved strykning fra idrettslagets side. Strykes et medlem, kan det ikke tas opp igjen før skyldig kontingent er betalt. De valgte medlemmer i styrene i Tertnes Idrettslag Allianse er medlemmer (i sitt lag/sin gruppe) i kraft av sin stilling. 6 Tillitsvalgtes godtgjørelse Tillitsvalgt kan motta refusjon for nødvendige, faktiske utgifter, inkludert tapt arbeidsfortjeneste, som påføres vedkommende i utførelsen av vervet. Tillitsvalgt kan motta en rimelig godtgjøring for sitt arbeid. Utgifter til tapt arbeidsfortjeneste og til godtgjøring skal fremgå av budsjett og regnskap. 7 Kjønnsfordeling Ved valg/oppnevning av representanter til årsmøte/ting, samt medlemmer til styre, råd og utvalg mv. i NIF og NIFs organisasjonsledd skal det velges kandidater/representanter fra begge kjønn. 4 Skyldig kontingent må forstås å være manglende innbetaling i forhold til den betalingsfrist som styret har satt ved utsending av kontingentkrav. Skyldig kontingent for mer enn ett år må forstås slik at det kan foretas strykning etter ordinært årsmøte og når det er vedtatt kontingent for nytt driftsår. Lagene oppfordres til å innarbeide gode rutiner i forhold til strykning

56 KLUBBHÅNDBOK 56 av 62 Sammensetningen skal være forholdsmessig i forhold til kjønnsfordelingen i medlemsmassen, dog slik at det skal være minst to representanter fra hvert kjønn i styre, råd og utvalg mv. med mer enn 3 medlemmer. I styre, råd og utvalg mv. som består av 2 eller 3 medlemmer skal begge kjønn være representert. Varamedlemmer teller ikke med ved beregningen av kjønnsfordelingen. Idrettsstyret kan når det foreligger særlige forhold gjøre unntak fra denne bestemmelsen. 8 Inhabilitet Tillitsvalgte, oppnevnte representanter og ansatte er inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse: a) når vedkommende selv er part i saken b) når vedkommende er i slekt eller svogerskap med en part i oppstigende eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken c) når vedkommende er gift med eller er forlovet eller samboer med en part d) når vedkommende er leder for eller har ledende stilling i eller er medlem av styret i et selskap som er part i saken Likeså er tillitsvalgte, oppnevnte representanter og ansatte inhabil når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet, blant annet skal det legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for vedkommende selv eller noen som vedkommende har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om inhabilitetsinnsigelse er reist av noen part. Inhabilitetsspørsmålet avgjøres av det aktuelle organ 5. Inhabilitetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at den tillitsvalgte eller ansattes tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke vedkommendes standpunkt og at idrettslige interesser ikke tilsier at vedkommende bør vike sete. Er en overordnet inhabil, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av direkte underordnet i samme organisasjonsledd. Med part menes i denne bestemmelsen tillitsvalgte, oppnevnte representanter og ansatte som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. 9 Straffesaker For alle straffesaker gjelder NIFs lov kapittel 11 og 12 (NIFs straffebestemmelser). 10 Årsmøte Lagets øverste organ er årsmøtet som holdes hvert år i april måned. Årsmøtet innkalles av styret med minst 1 måneds varsel, direkte til medlemmene og/eller ved kunngjøring i pressen eller på lagets internettside. Forslag som skal 5 Inhabilitetsreglene gjelder ikke på årsmøtet.

57 KLUBBHÅNDBOK 57 av 62 behandles på årsmøtet må være sendt til styret senest 2 uker før årsmøtet. Fullstendig saksliste og andre nødvendige saksdokumenter må være tilgjengelig for medlemmene senest en uke før årsmøtet. Alle lagets medlemmer har adgang til årsmøtet. Årsmøtet kan invitere andre personer og/eller media til å være tilstede, eventuelt vedta at årsmøtet kun er åpnet for medlemmer. På årsmøtet kan ikke behandles forslag om lovendring som ikke er oppført utsendt/kunngjort saksliste. Andre saker kan behandles og avgjøres når 2/3 av de stemmeberettigede på årsmøtet vedtar det, ved godkjenning av saksliste. 11 Ledelse av årsmøtet Årsmøtet ledes av valgt dirigent. Dirigenten behøver ikke å være medlem av laget. 12 Årsmøtets oppgaver Årsmøtet skal: 1. Godkjenne de stemmeberettigede. 2. Godkjenne innkallingen, sakliste og forretningsorden. 3. Velge dirigent, sekretær samt 2 representanter til å underskrive protokollen. 4. Behandle lagets årsmelding. 5. Behandle lagets regnskap i revidert stand. 6. Behandle innkomne forslag og saker. 7. Fastsette medlemskontingent. 8. Vedta lagets budsjett 9. Behandle idrettslagets organisasjonsplan Foreta følgende valg: a) Leder og nestleder b) 4 styremedlemmer og 2 varamedlemmer c) Øvrige valg i henhold til årsmøtevedtatt organisasjonsplan, jf. 12 pkt. 9. d) Revisor e) Representanter til ting og møter i de organisasjoner idrettslaget er tilsluttet. f) Valgkomité med leder og 2 medlemmer og 1 varamedlem for neste årsmøte. Leder og nestleder velges enkeltvis. De øvrige medlemmer til styret velges samlet. Deretter velges varamedlemmene samlet, og ved skriftlig valg avgjøres rekkefølgen i forhold til stemmetall. Leder velges for 1 år, de andre for 2 år. Styret kan omfordele funksjoner etter ett år. Valgene skjer etter bestemmelsene i NIFs lov Arbeidstaker innen et organisasjonsledd er ikke valgbar til verv i eget eller overordnede organisasjonsledd. En arbeidstaker i et allianseidrettslag eller lag organisert av allianseidrettslaget er ikke valgbar til verv i allianseidrettslag eller i lag 6 Organisasjonsplanen skal regulere idrettslagets interne organisering. Minimumsinnholdet i en organisasjonsplan er oversikt over tillitsvalgte i tillegg til styret og de andre lovfestede tillitsverv.

58 KLUBBHÅNDBOK 58 av 62 organisert av samme allianseidrettslag. Tillitsvalgt som får relevant ansettelse i perioden plikter å fratre tillitsvervet. Idrettsstyret kan gi dispensasjon. Person som selv har samarbeidsavtale med organisasjonsledd, eller er styremedlem, ansatt i ledende stilling eller er aksjonær med vesentlig innflytelse i en juridisk person som organisasjonsleddet samarbeider med, er ikke valgbar til verv innen organisasjonsleddet. Begrensningen gjelder dog ikke for styremedlem oppnevnt av organisasjonsledd. Tillitsvalgt som får en slik samarbeidsavtale, styreverv, ansettelse eller eierandel i juridisk person, plikter å fratre tillitsvervet. Idrettsstyret kan gi dispensasjon. 13 Stemmegivning på årsmøtet Med mindre annet er lovfestet skal et vedtak for å være gyldig være truffet med alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Valg foregår hemmelig hvis det foreligger mer enn ett forslag eller det fremmes krav om det. Hvis det skal være skriftlige valg, kan bare foreslåtte kandidater føres opp på stemmeseddelen. Stemmesedler som er blanke, eller som inneholder ikke foreslåtte kandidater, eller ikke inneholder det antall det skal stemmes over, teller ikke, og stemmene anses som ikke avgitt. Når et valg foregår enkeltvis og en kandidat ikke oppnår mer enn halvparten av de avgitte stemmer, foretas omvalg mellom de to kandidater som har oppnådd flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning. For å være gyldig må valg være gjennomført i henhold til NIFs lov 2-4 og 2-5. Når det ved valg skal velges flere ved en avstemming, må alle, for å anses valgt, ha mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Dette gjelder ikke ved valg av varamedlemmer. Hvis ikke tilstrekkelig mange kandidater har oppnådd dette i første omgang, anses de valgt som har fått mer enn halvparten av stemmene. Det foretas så bundet omvalg mellom de øvrige kandidater, og etter denne avstemmingen anses de valgt som har fått flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.. 14 Ekstraordinære årsmøter Ekstraordinært årsmøte i idrettslaget innkalles av idrettslagets styre med minst 14 dagers varsel etter: a) Vedtak på årsmøte i idrettslaget. b) Vedtak i styret i idrettslaget. c) Skriftlig krav fra 1/3 av idrettslagets medlemmer. d) Krav etter vedtak i overordna organisasjonsledd: NIF eller idrettskrets. Ekstraordinært årsmøte i idrettslaget skal bare behandle de saker som er angitt i vedtaket eller i kravet om innkalling av årsmøtet. Saksliste og nødvendige saksdokumenter skal følge innkallingen.

59 KLUBBHÅNDBOK 59 av Styret Laget ledes og forpliktes av styret, som er idrettslagets høyeste myndighet 7 mellom årsmøtene. Styret skal 8 : 1. Iverksette årsmøtets og overordnede idrettsmyndigheters vedtak og bestemmelser. 2. Påse at idrettslagets midler brukes og forvaltes på en forsiktig måte i samsvar med de vedtak som er fattet på årsmøte/ting eller av overordnet organisasjonsledd. Styret skal videre på se at laget har en tilfredsstillende organisering av regnskaps- og budsjettfunksjonen, og har en forsvarlig økonomistyring. 3. Oppnevne etter behov komiteer/utvalg/personer for spesielle oppgaver og utarbeide mandat/instruks for disse. 4. Representere idrettslaget utad. Styret skal holde møte når lederen bestemmer det eller et flertall av styremedlemmene forlanger det. Styret er vedtaksført når et flertall av styrets medlemmer er til stede. Vedtak fattes med flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. 16 Grupper/avdelinger Laget skal ha valgkomité som velges på fritt grunnlag på årsmøtet i idrettslaget, etter innstilling fra styret, og har som oppdrag å legge frem innstilling på kandidater til alle øvrige tillitsverv som skal velges på årsmøtet. Laget kan organiseres med grupper og/eller avdelinger. Lagets årsmøte bestemmer opprettelse av grupper/avdelinger, og hvordan disse skal organiseres og ledes. Dette vedtas i forbindelse med årlig behandling av idrettslagets organisasjonsplan, jf. 12 pkt. 9. For grupper/avdelingers økonomiske forpliktelser hefter hele laget, og grupper/avdelinger kan ikke inngå avtaler eller representere idrettslaget utad uten styrets godkjennelse 9. Tertnes Idrettslag Allianse organiserer følgende idrettslag: Tertnes Håndball Elite Tertnes Håndball Tertnes Fotball Herrer 7 Denne høyeste myndighet kan ikke, verken helt eller delvis, delegeres til andre organer/personer innen laget (det kan således ikke lovfestes at et «representantskap» eller lignende skal kunne overprøve styrets vedtak) 8 Dette er et minimum av hvilke oppgaver som skal tillegges styret. Det er ikke noe i veien for at det kan bestemmes at styret skal ha andre oppgaver i tillegg. 9 Dette innebærer bl.a. at det bare er idrettslagets styre (hovedstyre der laget har grupper/avdelinger med egne styrer) som kan foreta ansettelser, inngå sponsoravtaler, evt. andre avtaler som binder idrettslaget rent juridisk/økonomisk.

60 KLUBBHÅNDBOK 60 av 62 Tertnes Fotball Damer Tertnes Turn Tertnes Idrettsskole Tertnes Alpin Samtlige medlemmer i disse lagene blir automatisk medlem av laget ved innmeldingen. Tertnes Idrettslag Allianse kan ha medlemmer som ikke er tilsluttet et av disse lagene. De i første ledd nevnte lag er forpliktet til å følge lagets til enhver tid gjeldende lover og bestemmelser. Lagets styre er forpliktet til å påse at ingen av de i første ledd nevnte lag foretar seg noe som er egnet til å skade lagets navn eller rykte. Alle de i første ledd nevnte lag er forpliktet til å bruke lagets farger og merke som symbol. De i første ledd nevnte lag kan ikke skifte navn uten etter forutgående godkjennelse fra Tertnes Idrettslag Allianse. Grupper/avdelinger innen Tertnes Idrettslag Allianse Gruppestyret ( fleridrettslaget) a) Hver gruppe ledes av et gruppestyre på minst 3 tre medlemmer. Leder, sekretær og kasserer. Leder kaller inn til styremøter, minst 6 i året. Lederen har den daglige ledelse av gruppen. Ha/hun anviser alle utbetalinger eller gir skriftlig anvisningsfullmakt. Lederen sørger, sammen med styret i gruppen for ajourhold av regnskaper og medlemsfortegnelser. Prinsippspørsmål av økonomisk eller annen betydning, unntatt rent sportslige spørsmål, legges frem som sak til hovedstyret eller arbeidsutvalg så snart som mulig, til endelig avgjørelse. Eksempler på saker som skal avgjøres av hovedstyret eller arbeidsutvalget, er gjeldsstiftelse av betydning og større eller ekstraordinære avtaler. Styret kan gi gruppestyret fullmakt til kortsiktig gjeldsstiftelse når formålet klart faller inn under vedtatt budsjett, og inntektssiden i budsjettet holdes. I hastesaker kan leder og minst ett medlem av arbeidsutvalget, sammen med gruppestyret, fatte vedtak for hovedstyret. b) Gruppene skal ha egen kasse. Hovedstyret avgjør hvor stor del av kontingenten som skal gå til dekning av fellesutgifter. Gruppestyret er ansvarlig for at det finnes midler til dekning av de utgifter og forpliktelser som gruppen pådrar seg. Gruppen kan arrangere inntektsbringende tiltak for dekning av utgifter til idrettslige og administrative aktiviteter. Før hvert år, skal gruppestyret utarbeide et budsjett som viser planlagte aktiviteter og hvordan de påløpende utgiftene skal dekkes inn / finansieres. Budsjettet framlegges for lagets årsmøte til godkjenning. Hovedstyret skal etter budsjettvedtaket bestemme i hvilken grad gruppestyret kan forplikte laget, jfr. Bokstav a). Gruppestyret skal regelmessig rapportere den økonomiske situasjon til hovedstyret. Gruppestyret skal avlegge årsregnskap. Etter hver sesong skal gruppen levere hovedstyret liste over betalende medlemmer i henhold til skjema gruppene får utlevert av hovedstyret.

61 KLUBBHÅNDBOK 61 av 62 Støttegrupper og undergrupper skal avlegge regnskap for gruppestyret. Regnskapet skal godkjennes av gruppestyret og legges ved gruppens regnskap til lagets årsmøte. c) Gruppestyret skal behandle alle faglige saker som gjelder gruppens idrettsgren. Det skal gjøres framlegg for lagets styre om stevner, og stå for det tekniske arrangementet. I idrettstekniske saker som kun vedrører gruppen, handler gruppen selvstendig. Gruppestyret skal sørge for å få fram medlemmer til stevner, og hvis det er nødvendig fungere som uttaksnemd og sende rapport til lagstyret. Det skal sørge for at lover og disiplin holdes og sende rapport til lagstyret. Gruppestyret skal sørge for å få frem for årsmøtet idrettslig melding om gruppens virksomhet, deltakelse og plassering i stevner m.v. Gruppens årsmøte Gruppene skal avholde egne årsmøter innen Gruppestyret kaller inn til årsmøte med 1 måneds varsel. Innkallingen skal gjøres kjent for gruppens medlemmer på en forsvarlig måte. 1. Årsmelding for gruppen som viser sportslige og økonomiske resultater. 2. Regnskap, herunder for støttegrupper, undergrupper og samlet, revidert av lagets revisor. Regnskapet fastsettes endelig av årsmøtet i Tertnes Idrettslag Allianse. 3. Valg av leder, sekretær, kasserer og eventuelle styremedlemmer. Leder velges for ett år av gangen, de andre for 2 år av gangen. Hvis mer enn halve styret er valgt i samme år, fratrer noen av medlemmene etter loddtrekning, etter ett år, slik at en kommer i rute med valg av halve styret hvert år. 4. Fastsettelse av tilleggskontingent til dekning for utgifter ved trening eller konkurranser. 5. Innkomne forslag og andre saker, under forbehold om godkjenning av hovedstyret og eventuelt av årsmøtet i laget. Hovedstyret, gruppestyret eller 1/3 av gruppens stemmeføre medlemmer kan kreve Ekstraordinært årsmøte. 17 Lovendring Lovendring kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært årsmøte i idrettslaget etter å ha vært oppført på saklisten, og krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer. Lovendringer må godkjennes av Idrettsstyret 10, og trer ikke i kraft før de er godkjent. Idrettsstyret kan i forbindelse med godkjenning av underliggende organisasjonsledds lover, redigere disse slik at de ikke kommer i motstrid med bestemmelsene i NIFs lov. 18 kan ikke endres. Lovendringer gjort av Idrettstinget, som har konsekvenser for idrettslaget, trer i kraft umiddelbart. 10 Jf. NIFs lov Myndighet er delegert, jf. Delegasjonsreglement.

62 KLUBBHÅNDBOK 62 av (Oppløsning) Oppløsning av idrettslaget kan bare behandles på ordinært årsmøte. Blir oppløsning vedtatt med minst 2/3 flertall, innkalles ekstraordinært årsmøte 3 måneder senere. For at oppløsning skal skje må vedtaket her gjentas med 2/3 flertall. Dersom 5 medlemmer vil holde frem med arbeid for laget kan det ikke oppløses. Sammenslutning med andre lag anses ikke som oppløsning av laget 11. Vedtak om sammenslutning og nødvendige lovendringer i tilknytning til dette treffes i samsvar med bestemmelsene om lovendring, jf. 17. I tilfelle oppløsning eller annet opphør av laget tilfaller lagets eiendeler NIF eller formål godkjent av Idrettsstyret. Ved konkurs anses organisasjonsleddet som oppløst og mister således sitt medlemskap i NIF. Ved konkurs gjelder reglene i konkursloven og dekningsloven. 11 Ved sammenslåing skal eldste stiftelsesdato og klubbnummer for dette idrettslaget benyttes.