Levende opptatt av det

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Levende opptatt av det"

Transkript

1 Levende opptatt av det

2 Innhold Adm. direktør har ordet Styreleiar har ordet Green om grønt Holder seg til Felleskjøpets fôr.. 9 Valgte John Deere Produksjonsanlegg Heldig er den som har Mitt år som tillitsvalgt Å være ansatt i Felleskjøpet Miljø Norske Felleskjøp Felleskjøpet Fôrutvikling Datterselskaper Stormøllen GRØNT AgriPet Agri Eiendom Årsmelding Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Noter til regnskapet Revisors beretning Kontrollutvalgets beretning

3 Økt fokus på kjernevirksomhet positivt i datterselskapene 2010 ble totalt sett et godt år for Felleskjøpet Agri. Mange positive aktiviteter er iverksatt og konsernet oppnådde sitt beste økonomiske resultat noen gang. Like viktig er det at våre produkter, tjenester og betingelser gjennom året har styrket vår posisjon i markedet. Felleskjøpet har god fart inn i 2011, men vi er ydmyke for de utfordringer som ligger foran oss. Konsernresultatet ble 325 mill kroner før skatt, en forbedring på 74,5 mill fra Det gode resultatet skyldes både god drift i morselskapet og positiv utvikling i de fleste av datterselskapene. Resultatet er oppnådd til tross for at vi har tatt tap på avvikling av ulønnsomme selskaper. Inntektsføring av tidligere kostnadsførte pensjonskostnader bidrar imidlertid i positiv retning. Resultatet gir grunnlag for å avsette til sammen 100 mill kroner til etterbetaling, innskudd på medlemskapitalkonti og avkastning på innestående medlemskapital. I et bondeeid samvirke er det hele tiden en avveining mellom priser og betingelser, og behovet for å ha en økonomi som sikrer tilfredsstillende soliditet og som gjør det mulig å investere i framtidsrettet teknologi og kompetanse. Jeg føler vi i 2010 har funnet en fornuftig balanse mellom disse hensynene og i større grad oppfylt Felleskjøpets formål om å styrke bondens økonomi på kort og lang sikt. Morselskapet Selskapet hadde en positiv utvikling gjennom året, fra en litt treg start med sen vår til «all time high» i november og desember, da salget var 200 mill kr høyere enn i de samme månedene året før. Maskinvirksomheten har hatt positiv resultatutvikling. Ettermarked, innendørsmekanisering og traktor/redskap har alle vesentlig bedre resultater i 2010 enn i John Deere troner igjen på toppen av traktorstatistikken. Butikkene har hatt salgsvekst og oppnådd bedre resultater. Samlet kraftfôrsalg var nøyaktig det samme som året før. Vi har forbedret produksjonskvaliteten og profesjonalisert salgsapparatet, og reduserte priser ga økt salg mot slutten av året. Vi har imidlertid fortsatt en vei å gå på dette området. Markedet for gjødsel er blitt mindre forutsigbart og mer krevende både for Felleskjøpet og bøndene. Datterselskaper Av våre datterselskaper gjør Stormøllen det fortsatt svært bra. Særlig mølledriften, men også bakerisiden går godt. Det samme gjelder virksomhetene innenfor GRØnt. norgro har lykkes godt med settepotetvirksomheten som ble overtatt fra Gartnerhallen. Vår satsing mot det profesjonelle grøntmarkedet i Sverige gjennom Weibulls Horto har også vært vellykket. Det blir spennende å se om vår nye satsing i Sverige, salg av vårt Appetitt hundefôr gjennom datterselskapet AgriPet, blir like vellykket. Gjennom Agri Eiendom utvikler vi overskytende eiendommer og drifter de eiendommer vi selv trenger. Rundt halvparten av inntektene kommer fra eksterne leietakere, og selskapet gjør det meget bra. På samme måte skal nortransport dekke våre egne behov, men også utnytte sin kapasitet til å selge tjenester til eksterne kunder. Denne virksomheten går også godt. I løpet av året er anleggsmaskinselskapet Rishaug og småkraftselskapet Kvernkallen i all hovedsak blitt avviklet. Administrasjonen og styret har etter sommeren drøftet vår strategi knyttet til eierskap og det er foretatt en viss innstramming i tråd med gjeldende strategiplan for konsernet. God stemning Vi registrerer god stemning rundt Felleskjøpet, både i markedet og internt i selskapet. Vår store messenyhet Bedre Landbruk 2011 i januar ble et godt eksempel på det. Våre ansatte har gjort en fantastisk jobb også i Rollen som administrerende direktør har gitt meg mulighet til å møte Felleskjøpets eiere i nye fora og på nye arenaer. Det har vært svært positivt og lærerikt. Dialogen og responsen på tillitsvalgtsamlinger og i andre sammenhenger, er noe av det som har gitt meg mest i denne tiden. Terje Johansen 3

4 Vårt prosjekt nasjonalt og globalt Utviklinga på dei internasjonale matvaremarknadene har sett søkjelys på behovet for matproduksjon og sikker matforsyning. Kvart døgn blir det fleire munner å mette her på jorda. Frå før har allereie ein milliard menneske knapt med mat. Felleskjøpet Agri sine medlemmar og medarbeidarar har eit felles prosjekt i å medverke til eit stort omfang av landbruksproduksjon i noreg. Dette er òg ein del av det globale prosjektet å fø verda. Difor skal vi halde fram å produsere landbruksvarer alle stader der det er mogleg i dette steinete, langstrakte landet vårt. Vi bønder er faktisk i stand til å påverke denne situasjonen i betydeleg grad, og Felleskjøpet Agri er eit av dei viktige instrumenta vi har til rådvelde. Det er ei krevjande oppgåve å ha eit aktivt landbruk over alt i eit høgkostland med særs varierande naturgitte føresetnader. Felleskjøpet Agri skal halde fram med å vere den desidert viktigaste aktøren til å ta i mot norsk korn og vidareforedle og distribuere det som fôr med moderate prisforskjellar i heile landet. Vi skal selje og reparere maskinar i heile området vårt, og vi skal ha eit tilgjengeleg butikknett til alle våre eigarar og kundar. Dette er vårt bidrag til landbruk i heile landet. Gledeleg utvikling 2010 har vore eit krevjande år for styret. Vi har rekruttert ny dagleg leiar, sett over våre strategier og gått gjennom porteføljen av selskaper vi eig og driv. Vi føler likevel at 2010 var eit år der tilhøva kring aktivitetane i Felleskjøpet normaliserte seg etter finanskrisa. Det er særleg grunn til å vere tilfreds med prestasjonane i slutten av året og inngangen til Gjennom året har vi hatt auka oppslutnad på fleire sentrale område. Kundane ga oss ein omsetning i november og desember som var 200 mill kroner meir enn året før, og ein av våre ypperste merkevarer, John Deere, trona igjen på salstoppen. Dette viser at vi er på rett veg. Det er godt å kjenne at det er god stemning i organisasjonen, både hos tilsette og ute hos medlemmane. Bondenytte er Felleskjøpet sitt formål. Men i ei så stor verksemd, er det òg relevant å måle suksessen i omsetning og reknskapsmessig resultat. Då er det gledeleg å konstatere at 2010 har gitt det beste resultatet i Felleskjøpet si historie. Det er gjort ein formidabel jobb, og eg er stolt over kva våre medarbeidarar får til. Kjenneteiknet på ein FK-medarbeidar er at han eller ho er levende oppteken av Felleskjøpet, bøndene og verdiskaping i heile området vårt. Mange bryr seg langt ut over plikta til å utføre eit betalt arbeid. Kraftfullt verkty Felleskjøpet har utvikla seg mykje dei siste åra, både i struktur, volum og aktivitetsområde. Vi har gått frå eit reint innkjøpssamvirke og driftsmiddelselskap for bønder til å vere eit omsetningssamvirke og foredlingsselskap for korn og elles eit selskap med breidt aktivitetsområde. Felleskjøpet er i dag den desidert største matmjølprodusenten i noreg, og gjennom dei selskap vi har eigarinteresser i, er vi òg den største bakeridrivaren i landet. Mykje tyder på at det er minst like viktig for bøndene å halde saman i samvirke no som tidlegare. Dei vi skal måle krefter mot, er langt mektigare enn tidlegare, og det krevst sterk organisering for å skaffe primærprodusenten sin rettkomne del av verdiskapinga. Eg er overtydd om at Felleskjøpet Agri i dag er eit dramatisk mykje sterkare verkty for norske bønder enn det ville vore utan denne utviklinga. Felleskjøpet vil vere eit kraftfullt instrument for eigarane både i det nasjonale og det globale prosjektet. og for meg har desse åra vore ei fantastisk spennande reise. Steinar Dvergsdal Styreleiar 4

5 Green om grønt Arne Green og sønnen Steffen, Åmot i Buskerud, er store kunder hos Felleskjøpet på driftsmidler og tjenester. For produksjon av både korn og jordbær forventer de service, kvalitet og kompetanse fra Felleskjøpet. Det får vi. Bestilte varer kommer til rett tid, og kvaliteten skal man ikke klage på, hevder de. 16,5 tonn såkorn Drifta er på 100 dekar med jordbær og 650 dekar korn. I tillegg driver de med snøbrøyting med tre traktorer. Vi kjøper alle driftsmidlene hos Felleskjøpets avdeling på Modum. 16,5 tonn såkorn ble bestilt i august året før og levert oss i februar, forteller Green. Han sier videre at de aldri har opplevd innblanding av andre sorter i såkornet. God kvalitet og levering til rett tid har gjort at vi er fornøyd med de produktene vi har fått, påpeker Green. Felleskjøpets totale salg av såkorn ble på tonn. Små avlinger, og mange med dårlig kvalitet i 2009, gjorde at det ble rekordstor import av såkorn til havre og vårhvete. Selv med et synkende areal til kornproduksjon er det gledelig å se at salget av såkorn er konstant. Situasjonen for planteprodusentene ble varierende. I nord var det store utfordringer med overvintringsskader, spesielt i viktige grasområder og i sør ble det spesielt utfordrende med innhøsting og dermed kvalitet på kornet. Bestiller gjødsel i august Steffen og Arne Green brukte 45 tonn gjødsel. Felleskjøpets totale omsetning av gjødsel ble på tonn, tonn mindre enn året før. Vi bestiller gjødsla i august hvert år, og både såkorn og gjødsel kommer i storsekk. Vi opplever at smart bestilling av alle driftsmidlene til rett tid og levering til tidspunkt som passer for Felleskjøpet, gir positivt utslag på vår økonomi. Vi var godt fornøyd da Felleskjøpet som følge av høy gjødselpris tilbakeførte noen av gjødselutgiftene for en tid tilbake, sier Green. Varierende gjødselomsetning Felleskjøpet fikk noe mindre gjødselsalg enn forventet første halvår av Dette skyldes et redusert totalmarked gjennom bedre utnyttelse av husdyrgjødsel og bruk av mer nitrogenrike gjødseltyper. Gjødselomsetningen preges også av internasjonal markedsutvikling. Høge priser på bl.a. hvete og mais har ført til økt etterspørsel av gjødsel. Sammen med rekordlave gjødsellagre opplevde vi stram leveringssituasjon og økte priser. ordreinngang andre halvår ble i overkant av budsjett. Stram leveringssituasjon førte til høgere ordrereserve enn normalt. Usikkert med plantevern For jordbærprodusenter som Green er det vanskelig å forutsi mengde og type plantevernmidler det blir behov for. Været er en sterkt medvirkende faktor til bruk og mengde av midler hvert år. I fjor kjøpte vi midler for ca kroner, sier han. Væravhengig salg også for Felleskjøpet er det vær og vekst som avgjør hvilke midler som selges, uavhengig av bøndenes produksjon. Sesongen 2010 var preget av nedbør med sterkt smittepress av sopp i korn, noe som førte til økt salg av midler mot dette. Biologiske faktorer, kombinert med økende resistensproblematikk, stiller i større grad krav til individuelt tilpassede løsninger hos enkelte produsenter. Prisen på glyfosat ble lavere enn noen gang. Mer moderat bruk viser oss at bruken er behovstilpasset. I potet opplevde vi moderat bruk av midler. Middels kornavling Green karakteriserer kornavlingene som middels. I fjor leverte vi 18,1 tonn havre og 10,5 tonn hvete som var overlagret fra 2009-sesongen. På høsten leverte vi 49,8 tonn bygg, 107,9 tonn havre og 10,9 tonn hvete. Vi har overlagret noe bygg og hvete for levering i 2011, forteller Green. Kornareal og avling Kornavlingen sesongen 2010/11 ble på nær 1,2 millioner tonn. tilsåingen av høstkorn ble betydelig redusert på grunn av værforholdene høsten før. Høsthvetearealet var på dekar, 28 % lavere enn sesongen før. Redusert tilsåing av høsthvete ble ikke kompensert med økning i vårhvetearealet. Andelen mathvete ble 60 % av en prognose på ca tonn. Reduksjonen i samlet kornareal fortsetter med en nedgang fra forrige sesong på dekar. De siste seks årene er samlet nedgang ca dekar. I trøndelag ble det sein våronn og avlingene ble lavere enn forventet. På Østlandet var det noe vekslende forhold med til dels mye nedbør under innhøstingen. I sum ble avlingene omtrent på nivå som et normalår og ca 20 % høyere enn forrige sesong. Overlagring, kvalitet og økotillegg Som Green påpeker, overlagrer han noe korn til året etter vekstsesongen. Priskurven på levering på mottaket er jo også med å tvinge frem en slik løsning, hevder han. 5

6

7 Sesongen 2009/10 ga gjennomgående svært høye verdier av soppgifter i havre forårsaket av fusariumsopper tonn havre fra 2009 ble overlagret til Analysene av kornavlingene viste ikke like høye verdier av soppgifter som foregående sesong. Likevel ble det gjennomsnittlige nivået for høyt til å bruke opp hele det overlagrede havrekvantumet fram til ny sesong. Både på Østlandet og i trøndelag har Felleskjøpet kjøpt økokorn og tilbudt et ekstra øko-tillegg til produsentene. De siste sesongene er det dyrket for lite økologisk korn i forhold til behovet både til matmel og kraftfôr. omlag halvparten av behovet for økologisk korn må importeres. Isbrann gir utslag på såfrø I de siste årene har det vært stabile vintre uten ekstraordinær utgang av grasarealer på grunn av isbrann. Sist vinter var derimot vanskelig i deler av nord-norge og på Vestlandskysten. Dette førte til økt salg av såfrø. til grøntanlegg gikk derimot salget av såfrø ned, både til proffbrukere og privatmarked. Stabilt på ensilering Ensileringsmarkedet er relativt stabilt ble et normalår for ammoniakkbehandling. Det er en økende trend til bruk av mer ammoniakkbehandlet halm til ammekyr. Bruk av nettjenester Felleskjøpet lanserte i fjor Såkornservice. Dette er en nettside hvor produsentene kan se anbefalt såmengde for de såkornpartiene de har mottatt. Arne Green påpeker at han ikke er en ivrig bruker av Felleskjøpets nettjenester, men Steffen sier at han vil bruke disse mulighetene mer. Vi tenker grønt, og det er fordelaktig for oss å være totalkunde. Det gir oss bedre service og en enklere hverdag. Vi er avhengig av at Felleskjøpet opprettholder det servicenivået vi opplever på vår avdeling i dag. Jo mer proffe bøndene blir, jo mer kreves av Felleskjøpet. Den operatøren som kan hjelpe oss med service på traktorene vi bruker til snøbrøyting kl om natta, vil vi bruke i framtida, sier Steffen og Arne Green. Produsentpriser på korn (15 % vann) og oljefrø (8 % vann). Jordbruksavtalens målpriser kr /kg Kornår 2007/ / / /11 Mathvete 2,15 2,35 2,48 2,48 Matrug 1,99 2,19 2,32 2,32 Bygg 1,81 2,01 2,14 2,14 Havre 1,65 1,85 1,98 1,95 Oljefrø 4,39 4,59 4,87 4,87 Korn- og oljefrøareal, dekar (Kilde SLF) Kornår 2008/ / /11 Høsthvete Vårhvete Sum hvete Rug/Rughvete Bygg Havre Sum korn Oljefrø Erter Sum totalt Salg av såkorn, tonn År Sum

8

9 Holder seg til Felleskjøpets fôr Med konkurransedyktige betingelser og god kvalitet på fôret vil ingen slå Felleskjøpet i kraftfôrmarkedet, sier Steinkjer-bonden Johan Kristian Daling. Sammen med broren oddvar og samdriftskollega Stina Kolstad er han en stor kraftfôrkunde. Felleskjøpet har i 2010 lagt ned mye ressurser i arbeidet med fôrkvalitet, salg og oppfølging av kundene. I november ble det dessuten foretatt en generell prisreduksjon, og leveringsbetingelsene ble lagt om for å stimulere til mer rasjonell drift. Samtidig ble det ble gjort justeringer av soner og satser som senket fraktbelastningen på kraftfôr i de sentrale kornområdene. Det siste er Johan Kristian Daling sterkt opptatt av. I hans område har Felleskjøpets fraktpolitikk vært ivrig diskutert. Fraktomleggingen er et skritt i riktig retning, selv om det ikke er noen stor justering, sier Daling. Han mener prinsippielt at kundene skal betale det frakten koster. Etter min mening er det galt å la fraktutjevningen gå for langt. Det vil svekke Felleskjøpets konkurransekraft i sentrale områder. og taper Felleskjøpet markedsandeler i disse områdene, går det ut over alle, også utkantene, sier Daling. Samtidig med prisreduksjonene og omleggingen av rabatter og fraktbelastninger, senket Felleskjøpet sine egne marginer med 30 mill kroner, som skal hentes inn gjennom økt effektivisering og kostnadsreduksjoner. Dette er godt i samsvar med hovedbudskapet Johan Kristian Daling har som kraftfôrkunde og eier: Felleskjøpet må ha sterkt fokus på kraftfôrprisen. For oss er det det viktigste. Vi ønsker oss selvfølgelig bra og rimelig fôr. Alt annet Felleskjøpet driver med er ikke så viktig for oss, men det er selvfølgelig greit hvis det gir positive bidrag. Kraftfôret må i alle fall ikke subsidiere annen virksomhet. For samme hvordan en snur og vender på det, vil Felleskjøpet alltid være prisledende på kraftfôr. når Felleskjøpet presser ned prisen, må hele bransjen også gjøre det. Da blir det heller ikke så lett å konkurrere med Felleskjøpet, sier Daling. Store kunder Johan Kristian og oddvar Daling driver melkeproduksjon i samdrift med Stina Kolstad fra namdalseid. Fjøset, som ligger hos Johan Kristian på ner Velle i Beitstad et kvarter utenfor Steinkjer sentrum, ble bygd ut for knappe to år siden og har plass til 90 kyr. Produksjonen ligger på nesten 600 tonn melk. I forbindelse med utvidelsen installerte de DeLaval melkerobot fra Felleskjøpet, som ble tatt i bruk i mars Det har gått veldig bra. Vi forventet mye ekstra arbeid i starten, men det gikk langt bedre enn vi trodde, sier Daling. Med den avdråtten de har nå, er de opp mot det maksimale av hva de kan produsere med én robot. De har derfor ingen store planer om kvotekjøp. Med bedre avdrått kan vi presse produksjonen noe høyere, og det vil være interessant. Da er selvsagt riktig kraftfôr og kraftfôrbruk en sentral faktor, sier Daling. Samdrifta har full framfôring med kalver og kviger i samdriftsfjøset, og rundt hundre okser på gården til oddvar ikke langt unna. I tillegg driver Johan Kristian kyllingproduksjon med nesten dyr i året, og oddvar fôrer fram slaktegris. og som om ikke det var nok: også Stina Kolstad har kyllingproduksjon hjemme på gården på namdalseid. Slikt blir det mye kraftfôr av. I fjor kjøpte samdrifta og brødrene Daling 303 tonn FoRMEL, 314 tonn FoRMAt og 230 tonn KRoMAt. I tillegg gikk KRoMAt-bilene jevnt og trutt også til Kolstad. Utnytter rabattene Daling utnytter rabattsystemene i Felleskjøpet fullt ut. Vi bestiller aldri mindre enn 27 tonn, og får dermed full uttelling på lassrabatten. og vi har selvfølgelig nytt godt av kvantumsrabattene på årsbasis, sier Daling. Han bestiller også alltid kraftfôret på nettet. Det har jeg gjort helt siden muligheten kom. Jeg synes det er veldig greit. Jeg liker godt ordrebekreftelsen som kommer på e-post rett etter bestilling. Da har du en skriftlig bekreftelse på hva du faktisk har bestilt. Det hadde vi ikke den gang vi bare ringte inn bestillingene. Hvis det skulle komme feil kraftfôr eller oppstå andre uklarheter, er dette en veldig grei dokumentasjon, sier Daling. Fôr, dyr og miljø Felleskjøpet har en helhetlig tenkning rundt kraftfôr, fra kravspesifikasjon for de ulike typer kraftfôr til råvarekjøp, optimering, produksjon og oppfølging hos produsentene. Målet er å tilby husdyrbrukerne sortimenter, blandinger og rådgivning til priser og betingelser som gjør at den enkelte lykkes i sin produksjon. Hos Daling har de brukt fôr fra Felleskjøp til både drøvtyggere, griser og kylinger i lang tid. når det gjelder slaktekyllingen, der fôret er aller viktigst, har vi generelt vært fornøyd med kvaliteten. Selv om det kan oppstå variasjoner, har vi i det 9

10 store og hele følt at vi har fått bra fôr. Selv om en ikke skal skylde på fôret i ett og alt, har det veldig mye å si. Vi har hele tiden vært med i effektivitetskontrollen i Prior. Her har Felleskjøpfôret kommet bra ut, sier Johan Kristian Daling. Han legger til at kvaliteten på fôret selvsagt er viktig også for gris og drøvtyggere, men her har de ikke fulgt like tett opp. Vi har ikke vært så flinke til å bruke Felleskjøpets rådgivere, men de har vært her og drøftet de ulike produksjonene. Det er kanskje et tegn på at det egentlig har gått greit, smiler han. Produksjonsresultatene påvirkes av samspillet mellom fôr, dyr og miljø. Felleskjøpets fagkonsulenter legger derfor stor vekt på å kunne gi råd om hva slags fôrslag som bør benyttes og hvordan det bør fôres i ulike produksjoner. Det skjer også en stadig videreutvikling av Felleskjøpets modelleringsverktøy for fôrplanlegging i ulike produksjoner. I tillegg vil fagfolkene på kraftfôr og innendørsmekanisering samarbeide om bedre rådgivning og service knyttet til ventilasjon og drifting av husdyrrom. Kompetanse Felleskjøpet ønsker å drive kompetansebygging sammen med kundene. I 2010 er derfor antall fagmøter og kundebesøk økt betydelig. I november sto Felleskjøpet bak Fjør 2010 på Hamar et stort arrangement for fjørfefolket. Dette var en tverrfaglig kongress som samlet 300 deltagere. tilbakemeldingene tilsier at kongressen var svært nyttig både faglig og sosialt. Felleskjøpet tar derfor sikte på å gjenta suksessen i Samme måned var Felleskjøpet også aktiv deltaker på det tilsvarende arrangementet for svineprodusenter Grisen og je. Salg og sortiment Felleskjøpet hadde i 2010 totalt sett samme salgsvolum av kraftfôr som i Salget av drøvtyggerfôr (FoRMEL) har vært stabilt, svinefôr (FoRMAt) har hatt en liten nedgang, mens kyllingfôr (KRoMAt) viste en hyggelig økning. Sortimentene er under kontinuerlig utvikling. For FoRMEL ble det i 2010 lansert tre nye kraftfôrblandinger. Vi vil fortsette utviklingen av bedre kraftfôr, og ser fram til å lansere spennende nyheter også i Stadig flere ønsker høyere ytelse i melkeproduksjonen, og det vil gjenspeile seg både i konvensjonelt og økologisk kraftfôr framover. Svineprodusentene har naturlig nok sterkt fokus på pris, men dette bør ikke gå på bekostning av næringsprofil i sortimentene. Kombinert med god rådgivning er Felleskjøpet opptatt av å tilby svineprodusentene et sortiment som gir best mulig dekningsbidrag i produksjonen. For øvrig ble det i 2010 gjort en revidering av smågrisfôret. I 2010 snudde Felleskjøpet den noe negative salgstrenden for fjørfefôr fra året før. Minst like gledelig er den positive utviklingen i produksjonsresultatene hos våre kunder. Målrettet innsats på videreutvikling av eksisterende sortiment i tillegg til tilskudd av noen svært vellykkede nyskapninger, ga KRoMAt et betydelig kvalitetsløft i Forbedringene er et resultat av felles innsats på tvers av regioner og fabrikker sammen med kundene for å finne de beste løsningene for sortiment, resepter, struktur og management. Denne arbeidsformen vil fortsette i 2011 Kontroll med mykotoksiner også for kornåret 2010/2011 er det sterkt fokus på hygienisk kvalitet i råvarer og kraftfôr som følge av mye sopp og til dels høye mykotoksinnivåer i korn fra enkelte deler av vårt område. Dette er imidlertid en situasjon vi har lært oss å leve med. Vi klarer nå å produsere kraftfôr med en stor andel norsk korn uten større risiko for fall i produksjonsegenskaper og andre virkninger av mykotoksiner enn i normalår. Dette skyldes god kontroll og styring med kornet, god kunnskap om ulike kvaliteter ved optimering av kraftfôrblandinger og systematisk etterkontroll. Verdensmarkedet I første halvår 2010 opplevde vi stort sett reduksjon i råvareprisene på verdensmarkedet. Utover høsten økte imidlertid prisene kraftig og vi opplever også tendenser til vareknapphet på enkelte råvarer. Situasjonen ligner mye på situasjonen vinteren 2007/2008. Målprisene på norsk korn er høyere nå enn i 07/08, og effektene av prisøkningene på importerte råvarer vil derfor ikke slå like raskt inn i det norske markedet. 10

11 Valgte John Deere som «alle» andre Hver fjerde traktorkjøper i 2010 valgte John Deere. Jon Høvren Grothe i Øyer var en av dem ble et godt maskinår for Felleskjøpet. John Deeres suverene comeback på traktortoppen inspirerte hele maskinvirksomheten. Både traktor, tresker, redskap, innendørsmekanisering og ettermarked oppnådde bedre resultater enn året før. Det er forventet at den gode trenden fortsetter i Til seters Du har vel firehjulstrekk, sier Jon Høvren Grothe der han guider oss på telefonen de siste metrene fram til gards. oppigard Høvren ligger på 460 meter opp mot Øyerfjellet med fantastisk utsikt mot Hafjell i sør og resten av Gudbrandsdalen i nord. I de bratte liene har Høvren Grothe virkelig fått nyte ekstraeffekten som den nye motorteknologien i hans 2010-modell John Deere 6430 har å by på. nå går møkkakjøring, rundballetransport og annet daglig arbeid på melkebruket uten problemer. Det er en helt annen motoropplevelse enn den forrige, sier han. Det skulle bare mangle. Høvren Grothe gikk nemlig to hakk opp, fra en 6230 til en 6430, da han bestemte seg for ny traktor. Han ventet også til han fikk den nye teknologien som gir større makseffekt på «hjorten». Det kommer godt med, blant annet når rundt 200 tonn husdyrgjødsel skal kjøres seks km og nesten 300 høydemeter til hjemmesetra, der han høster mye av grovfôret. Høvren Grothe har også ei seter lengre inn på fjellet, der de driver aktiv seterdrift åtte uker om sommeren. traktoren har vært helt glimrende. De første 500 timene har gått problemfritt. Ja, det vil si, vi har visst skiftet dieselfilter, sier Høvren Grothe. Markedet tar seg opp Maskinmarkedet utviklet seg positivt utover i Markedet har tatt seg opp igjen etter finanskrisen, og Felleskjøpet har befestet sin posisjon i maskinmarkedet. Det ble gjennomført flere store markedsaktiviteter i Karavanen norge Rundt i mars/april samlet ca skuelystne. På forsommeren møtte et stort antall opp på gras-rally fra Drammen i sør til Finnsnes i nord. Utstillingen Planlegg 2011 i november fristet over besøkende, og Felleskjøpets nye markedsplass for inspirasjon og faglig påfyll, Bedre Landbruk, på Lillestrøm i januar 2011, samlet enda flere. Traktor, tresker og redskap Responsen på John Deere-kampanjen i 2010 har vært fantastisk. totalt ble det registrert 805 nye John Deeretraktorer, som gir en markedsandel på 25 %. John Deere 6430 Premium ble mestselgende modell i norge. John Deere har nå et bredere traktorprogram enn noen gang tidligere, med mange modeller som passer godt for norske forhold. Salget av treskere ble bra i 4. kvartal. Et VIP-kurs om treskere og tresking samlet 100 deltakere under maskinmessa i LetoHallen. ordreinngangen for redskaper er større enn året før. Salget av ploger er tredoblet og nye modeller har løftet salget av redskaper generelt. Vi har også løftet resultatet i bruktomsetningen. Innendørsmekanisering Det ble et godt år for I-mek, som økte salget med 7,5 %. Resultatet er også tilfredsstillende. Felleskjøpet har økt sine markedsandeler og er den ledende utstyrsleverandøren til husdyr- og kornprodusenter i norge. Det ble prosjektert og levert ca. 100 større I-mek-prosjekter i Det er vekst på storfesiden og det ble solgt 71 melkeroboter. Hos Høvren Grothe, som har 105 tonn melkekvote og en avdrått på hele kilo, er ikke robot aktuelt. Men fjøset har hatt behov for oppgraderinger. I 2010 la vi spalteplank og satte inn ny ungdyrinnredning fra Felleskjøpet. Vi kjøpte også ny DeLaval gjødselpumpe, som har fungert over all forventning. Den har klart omrøring i kjelleren utrolig bra. nå har jeg også bestilt ny rundballekutter, den nye tks K2-modellen, etter at den gamle havarerte, forteller Høvren Grothe. Felleskjøpets salg av korntørkeutstyr økte med hele 45 % i Ettermarked Høvren Grothe har valgt å tegne serviceavtale med Felleskjøpet på sin nye John Deere. Jeg synes det er greit at leverandøren har service på nye maskiner. nå får du jo også tre års garanti gjennom avtalen. Alternativt måtte jeg hatt maskinskadeforsikring, sier han. Han har imidlertid en klar oppfordring til selgere og ettermarked: Dere må huske på å følge opp kunden også etter at handelen er gjort! Felleskjøpets 47 verksteder økte omsetningen med 6 %. 11

12

13 Naturlig valg For Høvren Grothe har det vært naturlig å velge Felleskjøpet som leverandør. Jeg har en maskinselger som nærmeste nabo og en I-mek-selger som god kamerat, så jeg regner med at jeg kan stole på at de gir meg gode tilbud. Dessuten er det lettvint med Felleskjøpets butikk på Øyer. Der får vi det meste av det vi trenger, sier han. og så må du ikke glemme etableringsbonusen. Den er god å få, legger han til. Kompetansestigen Gjennom Felleskjøpets Kompetansestige og FK skolen arbeides det målbevisst for å utvikle og spesialisere våre mekanikere. sprøyta. Det lokale verkstedet hadde liten erfaring med slike sprøyter da det selges få av disse i dette området. I Østfold selges det mange slike sprøyter hvert år, og naturlig nok har da også verkstedet bred erfaring med dette utstyret. Dermed ble problemet i namsos koblet med mekanikeren på Mysen, og det var en enkel jobb å få problemet løst raskt og kostnadseffektivt. På Sortland oppstod noen utfordringer med programmering og nettbinding på 4-5 rundballepresser (Kverneland BIo). Sortland har kun en mekaniker med servicebil, som da hadde behov for hjelp. På Fannrem har FK en spesialist på nettopp denne type maskiner. Han reiste til Sortland, lånte servicebilen og dro rundt og løste problemene i løpet av et par dager. Alle Felleskjøpets verksteder har god kompetanse og klarer å løse ulike utfordringer. Kompetansestigen og spesialisering av mekanikere bidrar imidlertid til at enkelte utfordringer kan løses langt raskere. til beste for kundene og Felleskjøpet Felleskjøpet har 200 mekanikere. Alle verksteder har sin egen kompetanseplan og hver mekaniker sin individuelle utviklingsplan. Dette bidrar til at mekanikerne løser utfordringer på tvers av fylkes- og regiongrenser for kundene, ut fra hvilken kompetanse den enkelte innehar. Det tekniske supportteamet støtter opp om den enkelte verkstedleder og mekanikerne i deres arbeid lokalt og regionalt. Kompetansestigen innebærer også at Felleskjøpet har oversikt over hvor de spesialiserte mekanikerne finnes, slik at kundene raskt får tilgang på de beste landbruksmekanikerne i norge. Siden etableringen av Kompetansestigen, har vi mange gode eksempler på at dette gir merverdi både for kunden og Felleskjøpet. I namsos solgte Felleskjøpet en Kverneland Rau Spidamat D3. Under prøvekjøring klarte de ikke å få trykk på 13

14 Felleskjøpets produksjonsanlegg Felleskjøpet har i flere år hatt stort trykk på investeringer i produksjon, anlegg og eiendommer. Hensikten er å sikre at bedriften oppfyller sine målsettinger på kvalitet og leveringssikkerhet, samtidig som kostnader og priser skal være så lave som mulig. Det er investert betydelig både i Midt-norge og på Østlandet. På Vestlandet og i nord-norge er det gjort mindre endringer. Midt-Norge I Midt-norge er kraftfôrproduksjonen faset ut ved Hoff Sundnes (ved årsskiftet 2009) og Stjørdal (fra 1. juni 2009). Produksjon av økologisk kraftfôr er flyttet til Frosta, og produksjonsvolumet er noe redusert på namdal. Kraftfôranlegget på Steinkjer oppgraderes for å gi muligheter for produksjon av svinefor i tillegg til drøvtyggerfôr og en mer rasjonell produksjon. tørkekapasiteten ved trondheim Kornsilo er økt betydelig. Videre skal tørkeog lagerkapasiteten for korn ved Rindsem økes og stå ferdig til neste kornsesong. Såvareforedling er flyttet helt ut av tunga, og eiendommen er frigjort til andre formål. Grasfrøforedling foregår nå på Holstad, mens såkornforedlingen er overført til Steinkjer Kornsilo BA (SK). SK har i nært samarbeid med FKA investert i en ny sertifisert renselinje, og de vil stå for sertifisert såkornrensing for FKA i tillegg til å drive leierensing. konvensjonelt kraftfôr. På Stange rustes kraftfôranlegget opp. Det vil gi bedre lagerplass for bulkvare og lette utleveringen, samtidig som produksjonsfunksjonene forbedres. Det største prosjektet er imidlertid på Kambo der det er vedtatt en 5-års utbyggingsplan, som omfatter utbygging av bulkkapasiteten og en helt ny fjørfelinje og utskifting av gammelt utstyr. Parallelt med dette er kornmottaket på Grue opprustet, og lagerkapasiteten for korn er bygd ut på Lena. I forkant av dette ble det investert stort på kornanlegget på Stange for å bedre lagerforholdene og sette anlegget i stand til å ta i mot hvete. Som en følge av det ble anlegget på Romedal nedlagt. Andre investeringer Såvareanlegget på Holstad er oppgradert. Dette medfører at det som er igjen av såkornforedlingen på Hamar vil bli overført til Holstad i løpet av også innenfor gjødselpakking er det gjort tunge investeringer med blant annet en ny robotpakker for storsekk på Kambo. På Vestlandet er det ikke skjedd endringer i selve anleggsstrukturen, men kraftfôrvolum er flyttet fra Vestnes til Florø for å spare kostnader for FKA. Ved vårt anlegg i Balsfjord går drifta jevnt og trutt med vedlikehold etter behov. I selve produksjonsfunksjonene blir det løpende gjort oppgraderinger og forbedringer. Kraftfôranleggene oppgraderes med nytt utstyr for å overvåke prosessene enda bedre. Eksempler på dette er: online analyseutstyr for protein, fett og vann i ferdigvare. ny mølle på Stange. oppgradering av styringssystemer på Skansen. ny tappemaskin til kjæledyrfôr i Vaksdal. Korn Felleskjøpet kjøper i inneværende sesong korn ved 51 egne mottak og gjennom samarbeid med andre anlegg. Det foregår en stadig utbedring og effektivisering av kornmottaksapparatet. Produksjon foregår ved 13 anlegg, 11 egne og 2 leieproduksjoner ved namdal Kornsilo og mølle og Vestnes. Østlandet Det er foretatt store investeringer på kornmottaket på Årnes, mens kraftfôrvirksomheten er overført til andre anlegg. Den økologiske kraftfôrproduksjonen er lagt til Lena som ikke lenger produserer 14

15 1265 timebestillinger via nett Etter en pilotperiode i 2009 ble nettbasert timebestilling innført på sju kornmottak i tilbakemeldingene fra kornprodusentene har vært gode. Samtidig har Felleskjøpet mottatt konstruktive innspill på forbedringsmuligheter. Det er aktuelt å innføre løsningen ved flere mottak med forhåndsbestilling i om man ser alle de sju mottakene under ett kom det inn 2895 manuelle bestillinger i 2010, mens 1265 bestillinger skjedde via nett. Drøye 30 % av de som forhåndsbestilte time gjorde altså dette på nett. Mottakene som tok i bruk ny nettbasert timebestilling i 2010 var Eidsvoll, Sørum, Østre Romerike, Årnes kornsilo, Rindsem Mølle, Verdal kornsilo og Spydeberg. når man ser på andelen som bestiller time via web er det leverandørene til Rindsem Mølle som er de flinkeste nettbrukerne: 63 % av de som forhåndsbestilte time gjorde dette på nettet. Felleskjøpet har 11 egne kraftfôranlegg Ett av disse er fabrikken på Lena som ble bygd i I starten var det mølle og fôrblanderi, men etter en brann i 1966 ble fabrikken utvidet med maskiner for pelletering av kraftfôret. Anlegget fikk hullkortsystem for blanding av kraftfôr og var da det mest moderne anlegget i nord-europa. Kraftfôrfabrikken gjennomgikk en større ombygging i I 2006 ble Lena godkjent for produksjon av økologisk kraftfôr for ku, svin og fjørfe. Etter etableringen av Felleskjøpet Agri ble produksjon av økologisk kraftfôr flyttet til Årnes. I 2009 ble det besluttet å legge ned den konvensjonelle kraftfôrproduksjonen og flytte den økologiske kraftfôrproduksjonen for sørområdet til Lena. Dermed er Lena-fabrikken i dag produsent av ca tonn årlig fordelt på drøvtygger-, svin- og fjørfefôr. 15

16 Heldig er den som har... det positive. Volumøkningen innen butikkvarer ble på hele 5 %, og bare i desember måned var salget 25 % høyere sammenlignet med samme periode året før. Butikkene markedsføres aktivt gjennom kundeaviser, radio og tv, og dette bidrar til at vi stadig ser nye fjes i våre butikker. Vi mottar stadig tilbakemeldinger på at Felleskjøpets butikker oppleves som spennende og med et godt vareutvalg. Gunnar Handberg fra Melhus sier at de som har en Felleskjøp-butikk i nabolaget er heldige. Han har ikke lange turen hjemmefra når han skal besøke nærmeste felleskjøpbutikk. og det er han glad for. Du vet, som hytte, hus og hageeier, jeger og friluftsmann er det alltid behov for et eller annet, og da er ikke veien lang til butikken her på Klett, sier Gunnar. I mange år gikk jeg, og mange med meg, i den tro at butikken på Felleskjøpet, nei, den er da bare for bønder. og naturligvis er den fortsatt for bønder, men profesjonell markedsføring med kundebrev, tvreklame og avisannonsering har gjort oss vanlige forbrukere oppmerksomme på at også vi har behov for mange av produktene i Felleskjøpets sortiment! Hundeutstyr og fôr, gjødsel, frø, friluftsklær, grasklippere og snøfresere er jo alle eksempler på produkter som de fleste av oss bruker, sier Gunnar. Hvordan opplever du Felleskjøpets butikk? For meg er Felleskjøp-butikken en typisk faghandel. Kvalitetsprodukter, og ikke minst engasjerte og hjelpsomme ansatte med stor fagkunnskap, gjør at man som kunde kan føle seg trygg på at man tar de riktige valg når et eller annet skal anskaffes. Det er tydelig at i Felleskjøpet satser man på å utvikle ansattes produktkompetanse og kundebehandling, skulle ikke forbause meg om de har vært kurset ganske ofte, smiler Gunnar. Jeg har i alle fall ingen ting å utsette på noe slag, sier han, før han haster videre sammen med bretonen Prince, til vinterjakt på ryper. og med vinterlua fra Felleskjøpet trukket nedover ørene. Den beste lua jeg har, ifølge Gunnar selv! Felleskjøpets butikker fikk en krevende start på året, og en sen vår hjalp ikke på situasjonen. Men utover sommeren utviklet salget seg i riktig retning, og ved årets slutt var situasjonen snudd til Kompetanse er viktig for Felleskjøpet. Vi er en faghandel innenfor kategoriene landbruk, hage, friluftsliv og kjæledyr. Det er derfor viktig med gode medarbeidere som har kompetanse innenfor feltet. Derfor bruker vi også store ressurser på å sørge for at våre medarbeidere stadig utvikler sin kompetanse. Utvikling av våre butikker er et kontinuerlig arbeid. I 2010 åpnet Felleskjøpet ny butikk i Larvik, som ble en stor suksess. I tillegg er butikkene i Ålesund, Mo i Rana, Finnsnes og Holstad bygget om. Vårt vareutvalg inspirerer kundene. Snøfresere har hatt en kraftig økning, og gressklippere tilsvarende. Kategorien kjæledyr vinner stadig terreng. Friluftslivkategorien utvider stadig. I høst hadde vi en salgsdag der det i løpet av dagen ble solgt par superundertøy. Det er derfor mange som varmer seg godt, takket være Felleskjøpet. 16

17

18 Mitt år som tillitsvalgt Jorunn Bekkvik nordahl har de siste 20 årene drevet som bonde på Grytøya i Harstad kommune. Sammen med mannen driver hun melkeproduksjon på gården Lundenes med en kvote på 100 tonn. tillitsvalgt i Felleskjøpet ble hun for tre år siden, årsmøteutsending og også leder av distriktsrådet som omfatter området nordland nord for Saltfjellet og til de sørligste kommuner i troms fylke. Jorunn er også medlem av fylkesstyret i troms Bondelag, og har vært tillitsvalgt i lokalt produsentlag i tine. Å være tillitsvalgt i en så stor organisasjon som Felleskjøpet er utfordrende, samtidig som det er lærerikt og gir kompetanse som kan være viktig å ta med seg videre, sier Jorunn om hvordan arbeidet som tillitsvalgt er. Jeg ser på oppgaven som motivator og bindeledd mellom styre og medlemmer som min viktigste rolle som tillitsvalgt. Muligheten til å delta i ta grep-programmet, som hun var med på i 2010, vil hun også nevne som en fin mulighet til personlig utvikling som tillitsvalgt. Arbeidsåret for en tillitsvalgt i Felleskjøpet kan deles inn i ulike bolker, der kretsmøter og årsmøtet skjer i første halvdel av året. På høsten har vi de årlige tillitsvalgtsamlingene, og innimellom dette møter i distriktsråd og regionutvalg. Dette gir en bra arbeidsfordeling gjennom året, men naturligvis blir det litt hektisk i tida før og etter årsmøtet, det er nemlig flere organisasjoner som har møtevirksomhet på den tida, sier Jorunn. Interessant med saker lokalt Hun framhever at en tillitsvalgt bør engasjere seg og sette av tid dersom man lar seg velge til verv som representant for medlemmene. Det går en del tid dersom man skal forsøke å gjøre dette skikkelig, ikke minst krever det at man også selv er aktiv i forhold til å skaffe seg informasjon om det som skjer. Jeg synes informasjon fra ledelsen og til oss tillitsvalgte er meget bra, men det krever at vi både leser og nyttiggjør oss den informasjonen som kommer. Mest interessant er det nok å jobbe med saker lokalt og regionalt. Den viktigste prosessen i 2010 var å tilpasse vedtektene til Samvirkelovens bestemmelser. Et tema det var stor diskusjon rundt var om det skulle gis adgang til å kunne disponere deler av FKA sitt overskudd til individuell medlemskapital. Dette ble vedtatt i årsmøtet. Prosessen synes jeg var ryddig, grei og ikke minst grundig, problemstillingene var oppe til behandling i alle fora i medlemsorganisasjonen, mener Jorunn. Alle som hadde interesse for det ble gitt anledning til å si sin mening, etter mitt skjønn. Vi er på riktig vei Andre prosesser i løpet av året som du synes har vært viktige? Vedtaket i årsmøtet der styret ble bedt om å iverksette tiltak for å bedre konkurransekraften på kraftfôr var viktig. Som årsmøteutsending registreres det med stor tilfredshet at nødvendige grep ble tatt, og at vi nå har en positiv utvikling igjen. Det er også positivt at vi nå søker å etterleve strategiplanens innhold om satsing innen områder som støtter kjernevirksomheten i sterkere grad enn det som kanskje har vært tilfelle fram til nå, det har kanskje vært litt for mye satsing på usikre områder, ifølge Jorunn. Etter Jorunns mening bør flere medlemmer møte opp på kretsmøtene for å gi sine innspill, både til lokale og sentrale tillitsvalgte. Dette er jo den eneste arenaen medlemmer har for å kunne ytre sin mening og komme med innspill til drifta av sin egen bedrift. Men Jorunn skjønner samtidig at lange avstander enkelte steder gjør at folk ikke prioriterer møtene, også sett med bakgrunn i at mange medlemmer har jobb ved siden av gården. Hun vil også slå et slag for arbeidet i den lokale valgkomiteen. Dette er en svært viktig jobb og ikke minst må tillitsvalgte som innstilles og velges faktisk ha tid til å bekle vervet, i tillegg til å være engasjert og interessert i organisasjonsarbeid, fremholder Jorunn. Jorunn vil også framheve Samvirke som en viktig informasjonskanal overfor medlemmer og tillitsvalgte. Sammen med hjemmesiden utgjør dette et godt grunnlag for god kommunikasjon mellom organisasjonen sentralt og det enkelte medlem. FAKTA medlemmer per kretsmøter med oppmøte på ca medlemmer. Disse velger 142 årsmøteutsendinger. Årsmøte avholdt i Bærum 7. og 8. april. 100 mill. kroner ble utbetalt til etterbetaling og medlemskapitalkonti. 18

19 Å være ansatt i Felleskjøpet Kim Viggo Paulsen Weiby er over normalt interessert i ku. Da Felleskjøpet utlyste stilling som fagsjef drøvtygger grep han sjansen. Drømmen har alltid vært å jobbe med ku, men det var langt å flytte fra oslo til trondheim. Jeg ringte for å høre litt mer om jobben. Det var viktig for meg å vite hva jeg gikk til. Jeg likte nok det jeg hørte, for jeg bestemte meg for å søke. Prosessen var grei. to ganger intervju og en personlighetstest. Den nytilsatte fagsjefen sa opp jobben i en liten familiebedrift, der han hadde jobbet med mikroingredienser i kraftfôr, og flyttet halve landet. Ja, her er jeg og angrer ikke! Felleskjøpet har gitt meg mulighet til å være en del av et stort fagapparat, der jeg kan spille på mange dyktige folk. Samtidig har denne jobben gitt anledning til mer kontakt mot bonden. Det er viktig for meg. Kim Viggo har mastergrad i husdyrernæring fra Ås, Universitetet for miljø- og biovitenskap. også på Ås var jeg i kontakt med Felleskjøpet, både gjennom de forsøk som drives i samarbeid med Felleskjøpet Fôrutvikling og den årlige utdanningsmessa. Alt under studiene så jeg nok på Felleskjøpet som en potensiell arbeidsgiver. Kim Viggo føler seg veldig godt mottatt i Felleskjøpet. Han har møtt alle på avdelingen, besøkt kraftfôrfabrikken, deltatt på utkjøring av kraftfôr i bulkbil og møtt fôrutviklerne. Han har deltatt på nyansattesamling for fagkonsulenter, gått FoRMEL-skolen og skrivekurs for å kunne bidra med fagartikler til medlemsbladet Samvirke. Både for nyansatte og mer erfarne ansatte er det viktig med opplæring. Jeg har blitt kasta ut i det samtidig som jeg har fått god opplæring. når det er mye nytt å sette seg inn i, f.eks mange ulike datasystem, er det godt å ha muligheten for å søke hjelp. Jeg har nok vært en hyppig bruker av It support den første tiden. Intranettet og Samvirke har vært viktige informasjonskanaler for meg, sier Kim Viggo. Felleskjøpet har stort fokus på kvalitet, og SiFra! Felleskjøpets reklamasjonsverktøy er derfor viktig. Jeg har aldri vært borti denne type verktøy før, og synes det fungerer godt. Det er fin måte å følge opp kundene på. Kim Viggo er fersk i jobben, men tror han blir gammel i Felleskjøpet. Denne type stilling må man bli en stund i for å bli god, og det vil jeg bli, så jeg ser for meg mange år i Felleskjøpet. Mange ansatte har også vært her lenge. Det hadde de nok ikke om det ikke hadde vært en god og trygg arbeidsplass. Kim Viggo kjente godt til samvirke og de verdier som ligger til grunn for denne typen bedriftsform. Men, han hadde, som mange andre, en forestilling av hva Felleskjøpet var og er. Litt traust kanskje. nå synes jeg ikke det lenger. Jeg vil heller si at vi bruker myten om trausthet og spiller på den på en god måte. Felleskjøpet holder seg godt, og det er morsomt å jobbe i en bedrift som alle kjenner til. FAKTA REKRUTTERING Med en årlig total avgang i personell på ca 10 % (inkludert pensjonsavgang) har Felleskjøpet løpende behov for nyrekruttering. Vi oppfattes som en attraktiv og spennende bedrift å jobbe i, og ved de fleste ansettelser er det mange godt kvalifiserte søkere å velge mellom. FKA arbeider systematisk og målrettet med rekruttering i et fremtidig marked. PENSJON trådte den store pensjonsreformen i kraft. Medarbeidere som fylte 62 år innen utgangen av november 2010 hadde mulighet for å velge mellom gammel og ny pensjon. For å bistå ansatte i denne valgsituasjonen er det i løpet av året gjennomført mange informasjonsmøter i tillegg til samtaler med hver enkelt som har følt behov for det. En del medarbeidere har valgt å ta ut gammel pensjonsordning, mens andre valgte å fortsette i den nye. Dermed har FKA fremdeles et relativt stort antall medarbeidere som velger å fortsette i arbeid frem mot ordinær pensjonsalder og som sikrer at bedriften kan nyte godt av deres kompetanse enda en stund. 19

20 Aktivt miljøarbeid Felleskjøpet påvirker miljøet gjennom bruk av råvarer og energi, samt produksjon og transport av produkter og avfall. Aktivt miljøarbeid er derfor en viktig oppgave for Felleskjøpet. Gjennom å ta miljøhensyn i driften samt utvikle egen forretningsvirksomhet innen områder med stor viktighet for miljø og klima, arbeider vi med å videreutvikle selskapets miljøengasjement. Innenfor bioenergi skal det satses under forutsetning av framtidig lønnsomhet. Miljøprofilen stiller også krav til våre leverandører, vårt produkt- og tjenestetilbud og vår egen utforming av anlegg, produksjonsteknologi og logistikkløsninger. Som ledd i satsingen innenfor bioenergi/fornybar energi eier FKA 16 % i Moelven Industrier ASA og 15 % i Econova gjennom to av våre heleide datterselskap. Potensialet for å utnytte bioenergikilder i egen landbruksvirksomhet er stort. Beregnet utgjør dette en årlig brennverdi på GWh årlig fornybar energi. Utnyttelse av større deler av dette potensialet er avhengig av rådende rammevilkår. I dagens drift har vi biobrenselanlegg for fyring med kornavrens og/eller havreskall på åtte av våre anlegg. til sammen utgjør dette ca tonn biobrensel med en brennverdi på ca 16 GWh årlig fornybar energi. Følgende tiltak er gjennomført: Biokjele på Kambo reduserer Co2- utslipp med ca tonn årlig. Samtlige kornanlegg som tørker korn er underlagt funksjonskontroll, og arbeidet med å driftsoptimalisere tørkene for energiøkonomi og kapasitet ferdigstilles før sesongen. Vektlegging av klimaeffekt ved skifte av fyrkjeler. Implementering av AtEXdirektivets regler for sikring av personer og materiell mot støveksplosjoner. Det er utarbeidet eksplosjonsverndokumentasjon for alle fabrikker og kornanlegg. Fokus på gode renholdsrutiner i korn- og kraftfôranlegg for å redusere risiko for støveksplosjoner. Lokale stoffkartotek for samtlige fabrikker og landbruksverksteder. Sikkerhetsdatablad er elektronisk tilgjengelig. Det er gjennomført risikoanalyser. Det settes fokus på bruk av stoffer med lav helserisiko. Alle våre verksteder har avtale om utvidet kontroll og tømming av oljeutskillere. Egen sikkerhetsrådgiver som følger opp krav i forskrift om transport av farlig gods (ADR). Det er ikke innrapportert avvik eller uønskede hendelser i Felleskjøpet transporterer varer i hele landet. For å ivareta miljøaspektet arbeides det kontinuerlig med økt bilutnyttelse, mer returlass og økt effektivisering. Endringen i struktur på en del produksjonsanlegg har ført til bedre energiutnyttelse på fabrikkene, men også medført noe lengre kjøring enn tidligere. Samtidig er det oppnådd mer stabil retningsbalanse og bedre utnyttelse av bilparken. Felleskjøpet har en sentral avtale om helhetlige avfallsløsninger. Målet med avtalen er å sikre at alt avfall blir behandlet kostnadseffektivt, sortert riktig og transportert effektivt for å ivareta miljøet. Lokale avfallsplaner bidrar til å redusere restavfall som representerer de største kostnadene og belastninger for miljøet. Andelen sortert avfall for gjenvinning økte fra 58 % i 2009 til 70 % i Samtidig var det en liten reduksjon i totalavfall. Vårt medlemskap i Grønn Punkt er utvidet til garantimedlemskap. Herigjennom forplikter vi oss til å følge opp våre leverandører. Målet er å få alle norske bedrifter til å innbetale vederlag på forbruk av emballasje. Innen It er det tatt i bruk virtualiseringsteknologi for å konsolidere antall fysiske servere. Dette bidrar til å redusere investeringsbehov og strømforbruk. Det satses på bruk av utstyr med lavt energiforbruk og som er enklere/rimeligere å drifte og har lengre levetid. Videokonferanseutstyr er installert på en rekke lokasjoner. Dette sparer Felleskjøpet for store reisekostnader og den enkelte medarbeider for tid. Lovpålagt Internkontroll for HMS (helse, miljø og sikkerhet) er forankret i ledelsen og delegert i linjen. Hver avdeling gjennomfører årlig IK- og Vernerunder, og utarbeider handlingsplaner med sikte på å forbedre arbeidsmiljø og sikkerhetsnivå. opplæring og operativ gjennomføring av forbedringstiltak har hatt fokus i Det er blant annet gjennomført bedriftsinternt 40 timers kurs for nye verneombud også i HMS-avvik registreres fortløpende i avviksbehandlingssystemet SiFra. Alle hendelser diskuteres og følges opp i AMU gjennom året med fokus på forebyggende arbeid. Årlige handlingsplaner for bedriftshelsetjeneste forankres i AMU, og sikrer rett ressursinnsats på viktige risikoområder. 20

Dette er Felleskjøpet Agri. Hvem vi er og hva vi gjør

Dette er Felleskjøpet Agri. Hvem vi er og hva vi gjør Dette er Felleskjøpet Agri Hvem vi er og hva vi gjør Felleskjøpet Agri et samvirke Omsetning: 12.1 mrd Medlemmer: 45 000 Medarbeidere: 2 500 Hovedkontor: Lillestrøm Omsetning pr. divisjon Felleskjøpet

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Korn og kraftfôrpolitikken

Korn og kraftfôrpolitikken Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Handtering av årets avling

Handtering av årets avling Mykotoksinar i norsk fôrkorn Handtering av årets avling Tiltak for neste sesong Uformell prognose for tilgang Tilgang korn (tonn) Gjennomsnitt 2004-08 2008 Prognose 2009 Prognose ifht Prognose ifht siste

Detaljer

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Fakta Forbruk 1.800.000 t kraftfôr i norsk husdyrproduksjon -> verdi 6 milliarder/år 1% forbedring

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Dale sjekket årsveksten

Dale sjekket årsveksten Dale sjekket årsveksten Nyhet Dato: 16.08.2016 Landbruks- og matdepartementet I forbindelse med at landbruks- og matminister Jon Georg Dale var invitert til å åpne messa Markens Grøde i Rakkestad benyttet

Detaljer

Felleskjøpet Agri. Hvem vi er og hva vi gjør

Felleskjøpet Agri. Hvem vi er og hva vi gjør Felleskjøpet Agri Hvem vi er og hva vi gjør Åse Marte Langrud 6.April 2016 Felleskjøpet Agri et samvirke Medarbeidere: 2 500 Omsetning pr. divisjon Felleskjøpet Agri er en samvirkebedrift eid av 45 000

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON 20.10.2015 Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi FORMÅL Bakgrunn: - 2,3 prosent av kornarealet var økologisk i 2014 - Økologisk korn er etterspurt

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. tirsdag 12. august kl (Møte nr )

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. tirsdag 12. august kl (Møte nr ) P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg tirsdag 12. august kl. 09.00 (Møte nr. 8 2003) Møtet ble satt kl. 09.00 Til stede: Fra SLF: Forfall: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge,

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 pr. 12. mai 2015 Tilgangsprognose Prognosen har som formål å definere marknadsbalansen for sesongen inklusive grunnlaget for tilråding

Detaljer

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016 Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011 2013 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011-2013 1 Økologisk landbruk er en samlebetegnelse

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien Ønsker og behov Karin Røhne Optimeringssjef FKA Overordnet Vi lever av å selge varer i et marked enten vi er husdyrprodusenter eller planteprodusenter

Detaljer

Planbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017

Planbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017 Planbeskrivelse Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017 Generelle økologimål og utvikling i økologisk produksjon Landet De første produksjonstilskuddene til økologisk drift ble etablert

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn i sesongen 2015/2016

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn i sesongen 2015/2016 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn i sesongen 2015/2016 pr. 14. mars 2016 Prognosen er gitt som underlag for å vurdere tiltak for å balansere marknadane for matkorn og råvarer til kraftfôr.

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2016/2017

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2016/2017 Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2016/2017 20. september 2016 Tilgangsprognose Norske Felleskjøp har oppdatert prognosen for tilgang av korn til norsk matmjøl- og kraftfôrindustri for

Detaljer

Rapport 1. halvår 2014

Rapport 1. halvår 2014 Felleskjøpet Agri SA Rapport 1. halvår 2014 Gardermoen 13. august 2014 Halvårsberetning Konsernets resultat før skatt i første halvår 2014 er 296,4 mill. kroner, noe som er 47,8 mill. kroner høyere enn

Detaljer

KORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp

KORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp KORN 2017 Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp Ny jordbruksmelding, Meld.St. nr. 11 (2016-2017) I kapittel 10.10 Korn heter det: Regjeringen vil:

Detaljer

Satsning på økologisk. - Hva gjør Felleskjøpet Agri

Satsning på økologisk. - Hva gjør Felleskjøpet Agri Satsning på økologisk - Hva gjør Felleskjøpet Agri FKA gjennomfører løft på økologisk mottak i sesong Økologisk korn i sesong: Lena Larvik Askim Eidsvoll Fra 1. oktober også mottak av økologisk korn ved:

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Sterkt første halvår for TINE Gruppa

Sterkt første halvår for TINE Gruppa Sterkt første halvår for har i andre kvartal et resultat før skatt på 253 mill kr. Dette er en resultatframgang på 50 mill kr i forhold til andre kvartal. I andre kvartal øker omsetningen med 182 mill

Detaljer

Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger

Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger Magnar Forbord Norsk senter for bygdeforskning Seminar om strukturendringer i landbruket Norges forskningsråd,

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg tirsdag 19. august kl. 09:00 (Møte nr. 6-2008) Møtet ble satt kl. 09:00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Fredmund

Detaljer

Miljørapport - Haram vidaregåande skule

Miljørapport - Haram vidaregåande skule Miljørapport - Haram vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012 pr. 21. november 2011 Tilgangsprognose Prognosen byggjer på kvantum avrekna korn for landet til og med veke 46. Det er også gjort undersøkingar

Detaljer

Muligheter for norske bønder fram mot 2030

Muligheter for norske bønder fram mot 2030 ! Muligheter for norske bønder fram mot 2030 Korleis skal vi skaffe mat til 1 million fleire nordmenn? Agrovisjon, Stavanger, 21. oktober 2010 Dette notatet inneholder stikkord fra et foredrag Ole Christen

Detaljer

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Per Ove Leistad 25.10.2010 Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Metode...5 2.1 Kartlegging...5 2.2 Utvalg...5 2.3 Sortering av korn...5 2.4 Laboratorie utstyr...5

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

P R O T O K O L L fra. mandag 20. august 2012 kl Bjørn-Ole Juul-Hansen (varamedlemmet kunne heller ikke møte)

P R O T O K O L L fra. mandag 20. august 2012 kl Bjørn-Ole Juul-Hansen (varamedlemmet kunne heller ikke møte) P R O T O K O L L fra telefonmøte i Omsetningsrådet mandag 20. august 2012 kl. 09.00 Møtet ble satt kl. 09.00 og ble hevet kl 09.20 Til stede: Forfall: Fra SLF: Ottar Befring, Vibeke Andersen, Nils T.

Detaljer

P R O T O K O L L fra. Nina Strømnes Rodem og Øyvind Breen

P R O T O K O L L fra. Nina Strømnes Rodem og Øyvind Breen P R O T O K O L L fra møte i Arbeidsutvalget mandag 17. august 2009 kl. 10:00 (telefonmøte) (Møte nr. 7/2009) Møtet ble satt kl. 10.00 Til stede: Ottar Befring, Steinar Hauge, Nils T. Bjørke, Ole-Anton

Detaljer

Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden?

Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden? Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden? Hurtigruteseminaret 2016, 24.11.2016 Per Helge Haugdal Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter

Detaljer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - Teko print & kopi AS Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 6,25 Millioner kr 4,14

Detaljer

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013 Landbruksmarkedene ute og hjemme i 2012 25. februar 2013 Program 13:00 Første del Velkommen, Marit Jerven Utviklingen i verdens matproduksjon, Elin Røsnes Korn avlingssvikt og høye priser, Mona N. Østby

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Stormøte Korn Østfold/Akershus Bondelag. Askim, 01. mars 2017

Stormøte Korn Østfold/Akershus Bondelag. Askim, 01. mars 2017 Stormøte Korn Østfold/Akershus Bondelag Askim, 01. mars 2017 Markedsordningen for korn.. avgjørende for vekst og utnyttelse av kornarealene 2 Hvem er «kornkjøperen»? og hvem legger premissene for endring

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Regional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad

Regional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad Regional handlingsplan for økologisk landbruk Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad 16.10.2012 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk 2011 2013 Bakgrunn: Fylkesmannens

Detaljer

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD Status, utfordringer, virkemidler 08.10.2008 Anne Marie Glosli, LMD Dette vil jeg snakke om: Kort status Mål, strategi, handlingsplan Utfordringer Virkemidler over jordbruksavtalen Det offentlige bør gå

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Dagsorden og innkalling Dagsorden og innkalling ble godkjent uten merknader.

Dagsorden og innkalling Dagsorden og innkalling ble godkjent uten merknader. P R O T O K O L L fra møte i Omsetningsrådet fredag 20. august 2010 kl. 09:30 (Møte nr. 5/2010) Møtet ble satt kl. 09:30 Til stede: Forfall: Fra SLF: Ottar Befring, Vibeke Andersen, Nils T. Bjørke, Ole-Anton

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

I de siste 8 årene er 4 stk aktører i bransjen gått konkurs som følge av at utbygging av småkraftverk har stoppet helt opp.

I de siste 8 årene er 4 stk aktører i bransjen gått konkurs som følge av at utbygging av småkraftverk har stoppet helt opp. Fra: Hydrosafe [mailto:post@hydrosafe.net] Til: 'postmottak@oed.dep.no' Emne: Nye vilkår for mikro, mini og småkraftverk. Til Olje og energi minister Tord Lien. Vedlegger forslag til nye vedtekter for

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

«Årets Bedrift 2015» Slettvoll Møbler AS

«Årets Bedrift 2015» Slettvoll Møbler AS «Årets Bedrift 2015» Slettvoll Møbler AS I forbindelse med etablering av fylkesprisen for «Årets Bedrift» i 1991 uttalte Møre og Romsdal fylkesting: «Fylkestinget er av den oppfatning at næringslivet og

Detaljer

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016 Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016 13. august 2015 Tilgangsprognose Norske Felleskjøp gir følgjande prognose for tilgang av norsk korn til matmjøl- og kraftfôrindustrien for sesongen

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr

Detaljer

Øke matproduksjonen og verdiskapinga i Trøndelag

Øke matproduksjonen og verdiskapinga i Trøndelag Øke matproduksjonen og verdiskapinga i Trøndelag Lars Morten Rosmo Leder Sør-Trøndelag Bondelag Hovedstrategi - kompetanse Hovedstrategi - kompetanse Hvorfor Hvorfor øke øke norsk norsk matproduksjon?

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk. Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk. Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet er et

Detaljer

Teko print & kopi AS

Teko print & kopi AS 6.1.215 Statistikk Teko print & kopi AS Miljøfyrtårn Teko print & kopi AS Miljørapport for 214 Du har levert miljørapporter for årene: 29 21 211 212 213 214 Arbeidsmiljø Sykefravær i prosent 25 2 21 %

Detaljer

Lokaler. Bilde fra 2008

Lokaler. Bilde fra 2008 For 30 år siden startet vi opp som forhandler for Polaris Industries. Vi følger naturlignok et behov for å markere jubileet med å feire begivenheten ved å takke alle våre kunder som har fulgt oss lojalt

Detaljer

Miljørapport - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven

Miljørapport - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2017?

Kva kompetanse treng bonden i 2017? Kva kompetanse treng bonden i 2017? Spesialrettleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Bygd på kukontrolldata, rekneskap og samtalar med 186 mjølkebønder dei siste 8 åra, frå Østfold til Nordland Intervju

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2015/2016

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2015/2016 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2015/2016 pr. 19. november 2015 Tilgangsprognose Prognosen byggjer på kvantum korn som er avrekna for landet til og med oktober jamført med situasjonen

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Pensjonssparingen tar av

Pensjonssparingen tar av Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 30.01.2013 Pensjonssparingen tar av Folk flest sparer mer til egen pensjon. Hos Nordea Liv økte innbetalinger til typiske individuelle pensjonsspareprodukter

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Administrasjon. Region Sarpsborg. APS Sarpsborg

Administrasjon. Region Sarpsborg. APS Sarpsborg Administrasjon Salg & Service Region Sarpsborg AMB/AB/IO/Kurs APS Askim APS Sarpsborg APS Mysen 15.02.2009 RJ Visjon: Best på attføring og opplæring Formål: Flest mulig ut i arbeid Verdiord: Utvikling

Detaljer

negative belastningene på det ytre miljøet.

negative belastningene på det ytre miljøet. MILJØRAPPORT 2010 Innledning Glamox er et norsk industrikonsern som i over 60 år har utviklet, produsert og distribuert profesjonelle belysningsløsninger. Selskapet er blant de 6 største leverandører til

Detaljer

Landbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby

Landbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby Landbrukets Utredningskontor Korn og Klima Hanne Eldby RAPPORT 1 2012 Forord Prognoser for kornhøsten 2011 viser at årets høst er den dårligste siden 1994. Den viktigste enkeltårsaken var været. Sommeren

Detaljer

Vil du jobbe i Flytoget?

Vil du jobbe i Flytoget? Vil du jobbe i Flytoget? 1 Flytoget er en av Norges sterkeste merkevarer og tilbyr et produkt som våre kunder er svært fornøyd med. Selskapet er en attraktiv arbeidsplass og har årlig oppnådd svært gode

Detaljer

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Mai 2015 Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 1 Det

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Teko print & kopi AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 9 Handlingsplan for 1 Teko print & kopi AS Miljørapport 9 Generelt Omsetning 6, Millioner kr Arbeidsmiljø Sykefravær

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000

Detaljer

MILJØRAPPORTERING 2015

MILJØRAPPORTERING 2015 Skole/tannhelsedistrikt: Atlanten vgs Kontaktperson: Lene Hoel MILJØRAPPORTERING 2015 Epostadresse til den som er ansvarleg for skjemaet: lene.hoel@mrfylke.no ARBEIDSMILJØ Sjukefråver i prosent for eininga*

Detaljer

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-handelen er i stadig utvikling og utgjør for en del forbrukere en detaljhandelskanal som i økende grad erstatter den tradisjonelle butikkhandelen.

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( ) Oppland som foregangsfylke for korn 4 årig prosjekt (2014-2018) Prosjektleder: Torunn Riise Jackson «Det er et mål å stimulere til velfungerende verdikjeder for økologiske produkter som kan produseres

Detaljer

Vårt mål er å skape en markedsplass for næringseiendom

Vårt mål er å skape en markedsplass for næringseiendom Ser du det vi ser? Vårt mål er å skape en markedsplass for næringseiendom Nå er det komplette fagmiljøet for næringseiendom på plass Vi har samlet den beste fagkunnskapen i ett og samme hus. Forvaltere,

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer