Full gass fra EØS. Omstridte EØS-saker etter Av Dag Seierstad SKRIFTSERIEN 4-01

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Full gass fra EØS. Omstridte EØS-saker etter 1.1.2000 Av Dag Seierstad SKRIFTSERIEN 4-01"

Transkript

1 Full gass fra EØS Omstridte EØS-saker etter Av Dag Seierstad SKRIFTSERIEN 4-01

2

3 Full gass fra EØS Omstridte EØS-saker etter Av Dag Seierstad Nei til EU Skriftserien

4 2002 Nei til EU / Dag Seierstad Trykk: PDC Tangen Printed in Norway ISSN Opplag Flere hefter kan bestilles fra: Nei til EU Arbeidersamfunnets plass Oslo Telefon: Telefaks: E-post: 2 Skriftserien 4-01 Nei til EU Nei til EUs skriftserie vil kun bli sendt til de medlemmene som krysser av på medlemsgiroen for å få heftene. Hvis du er medlem og ikke får skriftserien, men ønsker å motta den, kan du ta kontakt med Nei til EU og få den gratis tilsendt. Ring Remi Moen på eller send epost:

5 Innhold 1. Omstridte direktiv og forordninger 5 Fritt fram for matsminke 5 Bare barnemat? 6 Kjemi i økologisk mat? 8 Patent på liv? 9 Milliardtap på gassmarkedsdirektivet 12 Havnedirektiv mot fagforeninger 14 All kollektivtrafi kk på anbud! 14 Økt konkurranse for Posten 15 Nye EU-regler for jakt Når ESA dikterer 16 Dommen over arbeidsgiveravgiften 16 Hvor mye kan du eie av en bank? 18 Ervervsloven må endres! 18 Oppdrett for lokale eiere? 18 Fiske for alle i Finnmark? 19 Bruksretten i statsalmenninger 19 Vekk med hjemfallsretten! 20 Fritak for el-avgift? 20 Fritak for avgift på svoveldioksid? 21 Flyavgift á la ESA 21 Momsfritak for NRK? 22 Kontantstøtte til foreldre i utlandet? 22 Skatt på tippegevinster? 22 Seier og tap for Corn Flakes 23 Salg av rusbrus overalt? 23 Ulovlig kjønnskvotering 23 Salget av Statoil-aksjer 24 Når skipskontrollen svikter EU mot Norge 26 Kampen om lakseeksporten 26 Transitt av fisk? 28 Salg av gass 28 EU vil styre oljeutvinningen 28 EU-kontroll med oljeressursene? Hvordan få støtte til studiearbeid? 30 Nei til EU Skriftserien

6 Forord Strømmen av EØS-saker blir stadig striere. Nye direktiv og forordninger kommer ikke like tett som før. Men EØS-avtalen slår inn på stadig flere områder, og det overvåkes stadig mer iherdig at EØS-reglene følges. I dette heftet legger vi fram en del eksempler på nye EØS-saker fra 2000, 2001 og første kvartal En systematisk oversikt over hva EØS-avtalen som helhet betyr for Norge, gis i heftet «Sju år med EØS», nr. 4/2000 i skriftserien til Nei til EU. Konsekvensene for kommuner og fylkeskommuner er diskutert i heftet «EØS og den lokale handlefriheten», nr. 2/1999 i samme skriftserie. Debatten om hva som kan gjøres med EØS-avtalen, er tema for et kommende hefte i skriftserien, nr. 2/ Skriftserien 4-01 Nei til EU

7 1. Omstridte direktiv og forordninger Fritt fram for matsminke I januar 2001 godtok Stortingsflertallet EUs regelverk for tilsettingsstoffer i matvarer. SV og Senterpartiet stemte for at Norge måtte reservere seg mot alle de tre matsminkedirektivene. Kristelig Folkeparti og Venstre stemte for å reservere seg mot to av dem. EU vedtok to av disse direktivene så tidlig som i 1994 og det tredje i Det har vært mulig å holde direktivene vekk fra det norske regelverket så lenge fordi Danmark og Sverige som medlemsland i EU også prøvde alle muligheter på å slippe unna disse direktivene. Som i Danmark og Sverige har også de norske fagmyndighetene, blant andre Statens næringsmiddeltilsyn, Forbrukerrådet og Statens ernæringsråd vært enige om at det er klare helsemessige grunner for å avvise de tre matsminkedirektivene og opprettholde dagens norske regelverk. I Jagland-regjeringas egen stortingsproposisjon, nr. 12 ( ), sammenfattes helsefaren slik: «Det er norske fagmyndigheters vurdering at noen spesifikke bestemmelser i EUs tre tilsetningsstoffdirektiver kan øke helserisikoen for hele eller deler av befolkningen, i forhold til den situasjonen vi har i dag, dersom de gjøres gjeldende i Norge. Problemer er knyttet til å tillate økt bruk av: Ω konserveringsmidlene nitritt og nitrat som kan omdannes til kreftfremkallende nitrosaminer i kjøttvarer; Ω de såkalte azofargene som kan gi overfølsomhetsreaksjoner hos utsatte personer; Ω søtstoffet cyklamat som i store mengder kan gi testikkelskade og nedsatt sædkvalitet». Det alvorligste helseproblemet ved matsminkedirektivene er reglene for bruk av nitrat og nitritt. Her er Jagland-regjeringas egen framstilling: «Problemet med tilsetning av nitritt og nitrat til kjøttvarer er imidlertid ikke først og fremst knyttet til forekomsten av disse stoffene i seg selv. Hovedbekymringen er at nitritt kan reagere med aminer i næringsmidlene og føre til dannelse av kreftfremkallende nitrosaminer. Mengde nitrosaminer som dannes, øker med mengde nitritt/nitrat tilsatt under produksjonen. Røyking Nei til EU Skriftserien

8 av kjøtt synes å fremme dannelsen, temperatur har betydning, og det synes som om steking har en viss innvirkning. For kreftfremkallende stoffer, som også kan skade arveanlegg, antas det generelt at det ikke finnes noen nedre grense der man kan være sikker på at det ikke skjer svulstutvikling.». (St.meld.nr. 12( )) Proposisjonen viste til at EU-kommisjonens vitenskapelige komite for matvarer var kommet til samme konklusjon: det fins ingen trygg nedre grense for tilsetting av nitritt. Det fantes ingen helseargument for å innføre de tre direktivene i norsk lov. Regjeringas argumenter for å godta direktivene, var av helt annet slag: frykten for hva EU kunne finne på hvis Norge brukte sin avtalefestede rett til å avvise direktivene. Bare barnemat? I februar 1995 ble to direktiv om barnemat vedtatt i EU. Direktivene 6 Skriftserien 4-01 Nei til EU Hvordan endres EØS-avtalen? EØS-avtalen endres ved at nye lover EU har vedtatt, enten som direktiv eller forordning, også blir gjort gjeldende for EØS. Formelt skjer denne overføringen av lover fra EU til EØS i den såkalte EØSkomiteen der Norge, Island og Liechtenstein møter EU til månedlige møter. I denne EØS-komiteen skal vedtak fattes med enstemmighet, samtidig som de tre EFTA-statene skal «tale med én stemme». I praksis betyr dette at hver av de tre EFTA-statene har vetorett mot enhver ny EU-lov siden EFTA bare kan fatte vedtak hvis alle er enige. EØS-komiteen møtes vanligvis hver måned unntatt august. Noen dager før møtet i EØS-komiteen behandler Stortingets «EØSutvalg» de sakene som skal opp i EØS-komiteen og gir regjeringen råd om hvordan den skal stille seg. Stortingets EØS-utvalg består av medlemmene i den utvidede utenrikskomiteen supplert med de seks norske medlemmene i parlamentarikerkomiteen til EØS. Hvis et direktiv krever endring av norsk lov, kommer den konkrete lovendringen til Stortinget etter møtet i EØS-komiteen. Da har regjeringen allerede tatt sitt standpunkt på vegne av Norge i møtet med EU i EØS-komiteen. EØS-tilhengerne på Stortinget oppfatter denne lovbehandlingen i Stortinget som ren sandpåstrøing og opptrer deretter. Møtene i EØS-utvalget skjer for lukkede dører. Saklista kommer en ukes tid før møtet. Sakspapirene gir på noen få linjer departementets vurdering av om direktivet eller forordningen krever endring i norsk lov eller forskrift, og om departementet vurderer eventuelle endringer som uproblematiske.

9 skulle etter forutsetningene inn i EØS-avtalen. I mars 2002 gikk det ut en pressemelding som fastslår at Bondevikregjeringa «ut fra en helhetsvurdering» vil gå inn for at de to barnematdirektivene skal inn i EØS-avtalen og dermed inn i det norske lovverket. Direktivene godtar at barnemat tilsettes større mengder av proteiner, jern, sukker og vitaminer enn vi gjør i dag. Regjeringa er fullt klar over at de to EU-direktivene gir et dårligere vern for utsatte grupper småbarn enn dagens norske regler gir. Det har norske fagmyndigheter slått fast i årevis. I januar 2000 la Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF) fram en rapport som gikk i gjennom de fleste faremomentene. (SEF inngår nå i det nye Sosial- og helsedirektoratet.) En føre-var-holdning tilsier at en ikke tilsetter mer vitaminer, mineraler og andre tilsettingsstoffer en det som er ernæringsmessig nødvendig. Overdoser gir ingen ekstra nytte, og kan være uheldig for barn med anlegg for å utvikle allergier. Problemet kan bli særlig stort for barn med allergi mot kumelk. De kan lettere komme til å utvikle også andre allergier fordi de oftere enn andre barn gis spesiallagd barnemat. Barn er ulikt disponert i forhold til overdoser av vitaminer og andre typer kosttilskudd. I uheldige tilfelle kan helseskadene være svært alvorlige. Det heter i rapporten fra SEF: Ω For mye protein kan belaste nyrene til små barn uforsvarlig mye. Ω For stort inntak av A-vitaminer kan skade både hud, slimhinner og sentralnervesystemet. Ω For stort inntak av D-vitaminer kan føre til kalkavleiringer i nyrer og blodkar. Skiftende norske regjeringer har i seks år forsøkt å slippe unna disse barnematdirektivene. Danmark og Sverige stemte mot direktivene, men kom i mindretall i EU og ba om fritak. Svaret fra Brussel var et kontant nei. Grunnen er at hvis noen land har strengere grenser enn de som direktivene setter, vil vareflyten rammes. Da vil noen typer barnemat som EU-direktivene godkjenner, ikke kunne flyte fritt overalt. For det er fortsatt slik i EU at vareflyt er et mer aktverdig hensyn enn hensynet til barns helse. Som EU-medlemmer må Danmark og Sverige bøye seg for alle slike EU-regler. Det må ikke Norge. EØS-avtalen gis oss en reservasjonsrett, ofte kalt vetoretten i EØS-avtalen, som gjør det mulig å avvise EU-regler som rammer viktige norske hensyn. Men i stedet for å holde fast på det regelverket som norske faginstanser anbefaler, satser regjeringa på det den kaller «kompenserende tiltak»: Ω det skal være meldeplikt for all barnemat, Ω barnematen skal overvåkes bedre, Ω ungene skal overvåkes bedre: hvordan går det når de spiser ferdigmat? Nei til EU Skriftserien

10 Ω helsesøstre og annet helsepersonell skal få vite mer om hva spebarn har godt av å spise, Ω kontakten med produsentene skal bedres, Ω og rosinen i pølsa: foreldre skal få vite mer om hva som er sunn og usunn mat for barn. Bondevik-regjeringa vil bruke 16 millioner kroner på å fortelle norske foreldre hvor farlig barnematen nå blir og at de sjøl må passe på at ungene ikke får for store doser av vitaminer og mineraler. Barnematen skal altså overvåkes bedre, loves det, men ingen kan reagere hvis produsentene holder seg innafor EU-reglene. Og det er trange grenser for hvor treffsikker informasjonen til foreldre kan være: hvis det advares mot produkter som EU-reglene godkjenner, vil de produsentene som rammes, ganske sikkert gå rettens vei for å hindre at slik informasjon blir gitt. Direktivenes skjebne vil bli avgjort av Stortinget før sommeren Så langt ser det ut til at bare SV og Senterpartiet vil stemme imot å ta direktivene inn i norsk lov. Kjemi i økologisk mat? EU-kommisjonen la i mars 2001 fram et forslag til regler for økologisk mat. Det har vakt oppsikt over hele Europa at den vil godkjenne så mye som 50 nye tilsettingsstoffer i matvarer som skal kunne merkes som økologisk mat. Alle stoffene er i dag godkjent i minst ett EU-land, men 8 Skriftserien 4-01 Nei til EU Vetoretten Grunnloven tillater ikke at Norge overfører beslutningsmyndighet til internasjonale organisasjoner vi ikke er medlem av. Norge er medlem av EØS, men ikke av EU. Samtidig er det slik at det er EU som fastlegger alt regelverk som skal gjelde i EØS. Hensikten med EØS er jo nettopp at EU og EØS skal ha samme regelverk for alt som har med fri flyt å gjøre. EØS-avtalen er det som kalles en «dynamisk» avtale. Innholdet i avtalen endrer seg hele tida. Disse endringene kommer fordi EU stadig utvider og endrer lovverket sitt. På de områdene som omfattes av EØS-avtalen, skal slike endringer automatisk gjelde også Norge. For at dette ikke skal være i strid med Grunnloven, er Norge gitt en reservasjonsrett (ofte kalt vetorett) i EØS-avtalen. Dette er en reservasjonsrett som EU-landene ikke har. Siden vedtaket av Enhetsakten i 1985 har EU-landene ikke lenger verken noen vetorett eller noen reservasjonsrett i saker som har å gjøre med det indre markedet, det vil si med alle saker som omfattes av EØS-avtalen.

11 mange av dem er forbudt i andre EU-land. Bare 12 av stoffene var for eksempel tillatt i Danmark. EU-kommisjonen legger til grunn et prinsipp om at det som er tillatt i ett EU-land, må være tillatt også i alle andre EU-land. EU-kommisjonen vil også godkjenne at noen typer antibiotika kan brukes. Bønder som driver økologisk jordbruk, frykter at forbrukerne skal miste tilliten til de varene de produserer. EU-kommisjonen vil for eksempel godkjenne at økologisk mat kan tilsettes nitritt. Under debatten om matsminkedirektivene var nitritt ett av de største stridspunktene både i Danmark og Norge. (se s.5) Godkjennes forslaget til EU-kommisjonen, forventer EU at det også skal gjelde EØS. (Klassekampen ) Godtas EU-direktivet om «patent på liv»? «Vi er helt klare på at vi ikke kan godta Patentdirektivet slik som det står i dag. Vi vil derfor reservere oss mot å gjennomføre dette patentregelverket i EØS-området». Det var Kjell Magne Bondeviks garanti til velgerne i valgkampen i (Nationen ) I tillegg svarte samtlige stortingskandidater for Kristelig Folkeparti, på skriftlig spørsmål fra Nei til EU, at de ville gå inn for et norsk veto mot EU-direktivet om «patent på liv». I regjeringsforhandlingene mellom Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre etter valget ble det likevel inngått en avtale om at Høyre skal få viljen sin i dette spørsmålet mot at statsminister Bondevik og statsrådene fra KrF og Venstre får anledning til å dissentere innad i regjeringa. Det virker underlig at det kunne gå slik siden det må ha betydd mye mindre for Høyre å få direktivet inn i norsk lov enn det har vært for Kristelig Folkeparti å hindre det. Det saken dreier seg om, er hvorvidt Norge skal la EU-direktivet erstatte den strenge norske patentlovgivningen for bioteknologiske oppfinnelser. Den største forskjellen er at EU tillater patent på planter og dyr, mens det ikke er mulig i Norge. EUs direktiv om «patentbeskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser» gjør det mulig å ta patent på Ω genmodifiserte planter og dyr og på framgangsmåtene for å framstille dem, Ω naturlig forekommende biologisk materiale, også på gener som fins ute i naturen, Ω genmodifiserte menneskegener når modifiseringen kan defineres som en «oppfinnelse» og ikke en «oppdagelse». I Stortinget var det siden 1991 tverrpolitisk enighet om at det Ω ikke må gis patent på genmodifiserte dyr og planter, Ω ikke må gis patent på framgangsmåter for å framstille genmodifiserte dyr og planter, Ω ikke må gis patent på naturlig forekommende biologisk materiale, Nei til EU Skriftserien

12 heller ikke på gener. Denne enigheten ble brutt da Høyre foran valget i 2001 gjorde det klart at partiet var innstilt på å godta EU-direktivet om «patent på liv». Høringsuttalelsene om «patent på liv» EU-direktivet om «patent på liv» ble i 1999 sendt ut på høring i Norge. Høringsuttalelsene faller i to klart atskilte grupper. De som kan tjene penger på direktivet, er for at det skal inn i EØS-avtalen. Alle andre advarer: Direktivet fremmer «et destruktivt natursyn» (Norsk Folkehjelp), rammer u-land (NORAD), «truer det biologiske mangfoldet» (miljøorganisasjonene), rammer norske pasienter (Legeforeningen). Mot direktivet går tunge instanser som Bioteknologinemnda, Direktoratet for naturforvaltning, Statens Forurensningstilsyn, Statens Helsetilsyn, Rikshospitalet, Haukeland sykehus, NORAD, Forum for utvikling og miljø og Naturvernforbundet. Både Kirkerådet og Humanetisk Forbund er mot direktivet. Det samme er Norske patentingeniørers forening, men ikke Norsk forening for Industriens Patentingeniører. For direktivet er NHO, Norsk Hydro, Kværner, Nycomed og en del instanser innen forskning, blant andre Norges forskningsråd og universitetene i Bergen og Trondheim. Ullevål sykehus har også anbefalt direktivet. NHO legger vekt på at norsk næringsliv bare vil satse på forskning og produktutvikling innen genteknologi hvis norske bedrifter kan ta patent på linje med bedrifter i EU. De vil ha samme sikkerhet til å tjene inn utgiftene til forskning og utviklingsarbeid. NORAD viser i sin høringsuttalelse til at Norge i WTO har gått inn for at u-land skal ha rett til å forby patent på planter og dyr, slik Norge gjør i dag. Godtar vi direktivet, undergraver vi det vi har stått for i WTOforhandlingene. Hvis u-land må godta patent på planter og dyr, vil bønder i u-land kunne oppleve at de ikke fritt kan bruke frø fra egen avling. Mange høringsuttalelser legger vekt på at patentdirektivet er i strid med FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Det mener blant andre Norsk Folkehjelp, Forum for miljø og utvikling og Norges Naturvern- Direktivet om «patentbeskyttelse av bioteknologiske oppfi nnelser» ble vedtatt av EUs Unionsråd i juli Nederland var eneste land som stemte imot, mens Italia og Belgia avholdt seg fra å stemme. Tyskland stemte for patentdirektivet i 1998, men sommeren 2000 gjorde den tyske regjeringen det klart at den ikke vil iverksette dette direktivet og at den i stedet vil arbeide for å endre direktivet. I februar 2002 fulgte Luxembourg opp og krevde at direktivet må endres. (Nationen ) 10 Skriftserien 4-01 Nei til EU

13 forbund. Forskere henter gener fra det store artsmangfoldet i u-land, får patent på genet og utnytter egenskapene kommersielt i samarbeid med store bioteknologi-konsern. Men artsmangfoldet i den tredje verden er sårbart. Skal det vernes, må lokalsamfunn og u-land ha noe igjen for å verne det. Det får de ikke i dag. Norsk Folkehjelp sier at patentdirektivet preges «av et påfallende fravær av tydelige etiske vurderinger, og det synes som om kommersielle og kortsiktige motiv har vært det vesentlige. Direktivet legitimerer et instrumentelt og på lang sikt destruktivt natursyn.» På vegne av Den norske lægeforening har utredningssjef Terje Vigen overfor media gitt uttrykk for at direktivet er «uetisk» og at det for eksempel kan hindre gentesting av pasienter fordi den som har et patent på en bestemt gentest kan nekte andre å bruke denne testmetoden. Haukeland sykehus skriver at direktivet kan få «store negative konsekvenser. Det vil bety økte kostnader og sannsynligvis mindre gentesting av pasienter og deres familiemedlemmer.» Et sammendrag av høringsuttalelsene ligger på nettstedet og kan også bestilles fra Nei til EU. Nederland tapte rettssaken I oktober 1998 bestemte regjeringen i Nederland seg for å klage direktivet om «patent på liv» inn for EF-domstolen. I januar 1999 slutta Italia seg til klagen fra Nederland. Det var et hovedpunkt i den nederlandske argumentasjonen at EUdirektivet er i strid med FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Denne FN-konvensjonen fra 1992 er ratifisert av alle 15 EU-land. Konvensjonen om biologisk mangfold fastslår en del prinsipp som er viktige i forhold til patent-på-liv-debatten: Ω Den enkelte stat har suveren rett til å råde over sine genetiske ressurser. (Artikkel 15.1) Ω Adgang til genetiske ressurser krever godkjennelse fra den staten der de fins. (Artikkel 15.5) Ω Inntektene fra kommersiell bruk av genetiske ressurser skal komme vedkommende stat og lokalsamfunnet til gode. (Artikkel 15.7) Derfor er det oppsiktsvekkende at EF-domstolen uten nærmere begrunnelse fastslår følgende: «Det er ingen ting i CBD (FN-konvensjonen om biologisk mangfold) som krever at vilkår for å innvilge et patent på en bioteknologisk oppfinnelse skal ta hensyn til interessene til det landet som de genetiske ressursene stammer fra» (Punkt 66 i dommen) Dette er så opplagt feil at en nekter å tro sine egne øyne. FN-konvensjonen sier nettopp det motsatte og krever uttrykkelig at «inntektene fra kommersiell bruk av genetiske ressurser skal komme vedkommende stat og lokalsamfunnet til gode». EF-domstolen går heller ikke inn på de etiske motforestillingene mot å ta patent på menneskelig arvemateriale. I stedet feier den til side Nei til EU Skriftserien

14 alle slike motforestillinger ved å late som om den ikke går inn for å godta patent på menneskelig arvemateriale når den samtidig konkluderer stikk motsatt: Du kan ta patent på deler av et menneskelig gen hvis du kan klare å finne fram til slike deler og hvis du i tillegg kan tjene penger på å utnytte dem industrielt. Noen ankeinstans over EF-domstolen fins ikke i EU. Siste ord er sagt hvis det ikke oppstår en proteststorm på tvers av alle EUs ytre og indre grenser. Milliarder å tape på gassmarkedsdirektivet EU presser på for at Norge skal godkjenne et gassmarkedsdirektiv som vil bety et milliardtap både for produsentene på norsk sokkel og for den norske staten. Forbrukerne i EU vil på kort sikt tjene på det, men ikke om den norske gassproduksjonen etter hvert blir langt lavere enn den ellers ville vært. Gassmarkedsdirektivet ble vedtatt i desember 1997 og trådte i kraft i EU i august Direktivet har som mål å øke konkurransen på gassmarkedet. Det skal skje på to måter: Ω Gasskjøperne skal stå fritt til å velge hvilken gassprodusent de vil «Når vi har bedt domstolen avgjøre saken» Den første Bondevik-regjeringen ga i 1998 sin offi sielle støtte til Nederland da regjeringen der gikk til rettssak mot patentdirektivet og skrev til EF-domstolen at «patentdirektivet er uforenlig med formålet for Konvensjonen om biologisk mangfold». Jagland- og Stoltenberg-regjeringene opprettholdt denne støtten til Nederland. Da vekker det oppsikt når Jagland kommenterer domstolsbeslutningen slik: «Når vi har bedt domstolen avgjøre saken, så føler vi at det blir ganske dramatisk likevel å nedlegge veto.» (Aftenposten For det første: Norge har ikke bedt EF-domstolen om å avgjøre saken. For det andre: EF-domstolen vurderte bare noen sider ved direktivet, de som Nederland rettet sin klage mot. For det tredje: EF-domstolen argumenterer så tvilsomt om forholdet til Konvensjonen om biologisk mangfold, at den på dette punktet ikke kan tas alvorlig. Det punktet var hovedpunktet både for Nederland og for den norske støtten til Nederland. 12 Skriftserien 4-01 Nei til EU

15 kjøpe fra. I første omgang gjelder det de store gasskjøperne. Ω Rørsystemet for frakt av gass skal stå til rådighet for dem som selger og kjøper gass på det nye gassmarkedet. Hensikten med direktivet er å styrke gasskjøperne slik at prisen på gass kan presses nedover. Norge vil derfor miste framtidige gassinntekter som følge av direktivet. I følge Dagens Næringsliv ( ) er Oljeog energidepartementet forberedt på et årlig tap på så mye som 9 milliarder kroner. Men prisvirkningen er vanskelig å anslå, så det kan fort bli mer. I regjeringens stortingsproposisjon, den som anbefaler å godkjenne gassmarkedsdirketivet (St.prp. nr. 42 ( )), står det ikke ett ord om hvor stort dette inntektstapet kan bli. Norske regjeringer har i 4-5 år arbeidd aktivt for at rørledningene i Nordsjøen ikke skal inn under direktivet, med andre ord at direktivet bare skal gjelde det rørsystemet som går fra ilandføringsterminalene og fram til gasskjøperne. Norges argument har vært at rørledningene i Nordsjøen er del av det samlede produksjonsapparatet på sokkelen sammen med plattformer og terminaler. Direktivet slik det nå foreligger, gjelder uttrykkelig hele rørsystemet i Nordsjøen fram til ilandføringsterminalene. Det eneste som unntas, er interne ledninger innen det enkelte gassfelt. Dette gjør det mulig for de store gasskjøperne på kontinentet å presse prisene nedover ved å spille de ulike gassprodusentene mer effektivt ut mot hverandre. Langsiktige gasskontrakter med innebygde prisavtaler har vært grunnlaget for de store investeringene i gassutvinning fra Nordsjøen. Hvis direktivet kommer inn i EØS-avtalen, skal slike kontrakter godkjennes av EU-kommisjonen. Det betyr at Kommisjonen etter hvert kan få stor innflytelse over norsk gasspolitikk. Når de store gasskjøperne kan skaffe seg gass på et åpent gassmarked, vil det bli færre slike langsiktige kontrakter, og kontraktene vil ikke gi gassprodusentene så gunstige prisavtaler. Direktivet kan derfor føre til at færre nye gassfelt åpnes, at gassproduksjonen ikke blir så høy som den ellers ville blitt og at mer gass blir liggende igjen på sokkelen. I så fall kan de norske gassinntektene gå kraftig ned. Men et slikt inntektstap går det naturligvis an å leve med for et land som tjener så mye på gass og olje at vi må plassere det meste av oljeinntektene utenlands. Det er mer grunn til å bekymre seg over at prisen på gass vil kunne gå kraftig ned. Det betyr billigere energi for de store energikjøperne. Billigere energi øker forbruket av energi og gjør det i tillegg mindre lønnsomt å satse på energisparing. Med andre ord: elendig miljø- og klimapolitikk Stoltenberg-regjeringa godtok i september 2001 formelt gassmarkedsdirektivet på vegne av Norge. Stortinget får direktivet til behandling i mai/juni Nei til EU Skriftserien

16 14 Skriftserien 4-01 Nei til EU Full gass fra EØS Havnedirektiv undergraver fagforeninger I slutten av august 2001 vedtok EU et direktiv som krever at det skal være konkurranse om lasting og lossing av skip i alle større havner. I hver havn skal det være minst «to fullstendig uavhengige leverandører». De skal ha «rett til å beskjeftige personale etter eget valg». I tillegg skal det være lov å bruke mannskapet ombord til å laste og losse. Dette vil undergrave den eneretten som fagorganiserte havnearbeidere har hatt i de fleste europeiske havnene, en enerett som har vært viktig for å verne om havnearbeidernes lønns- og arbeidsvilkår. Slik er det også i Norge. I de største havnene i Norge er havnearbeiderne ansatt ved et losse- og lastekontor som formidler eller leier dem ut til skipsekspeditører og andre havnebrukere. I mindre havner er det fagforeningen som tar seg av formidlingen. Fortrinnsretten til å utføre alt losse- og lastearbeid er fastsatt i tariffavtalene. I 1974 ratifiserte Norge en ILO-konvensjon som gjorde denne eneretten til norsk lov. Lasting og lossing med eget mannskap vil åpne for krass lønnsdumping. På skip med bekvemmelighetsflagg kan lønningene være en brøkdel av havnetariffen. Skip registrert i Det norske internasjonale skipsregistret (NIS) kan betale så lite som 28 kroner timen, i følge Per Østvold, leder i Norsk transportarbeiderforbund. Rederiforbundet støtter direktivforslaget. Denne oversikten over omstridte direktiv og forordninger avsluttes med tre rettsakter som er til diskusjon i EU, og som har vakt en viss oppsikt her i Norge: All kollektivtrafikk på anbud! EU-kommisjonen la i juli 2000 fram et forslag til en forordning som krever at kollektivtrafikken skal legges ut på anbud. Anbud må til for alle ruter eller områder der omsetningen er større enn euro (3,5 millioner kroner). Forordningen gjelder både jernbane, bussruter, ferjeruter og i Oslo naturligvis alt Oslo sporveier driver med. Bussruter har de siste åra blitt lagt ut på anbud mange steder i landet. Men det skyldes ikke EØS. Kollektivtransport har vært unntatt anbudskravet i EUs tjenestedirektiv. Økt bruk av anbud har sin bakgrunn i at de statlige overføringene til kollektivtransport har vært kutta år for år i snart et tiår begrunna med det er penger å spare for fylkeskommunene hvis de legger ut bussruter på anbud. Erfaringene både i Norge og Sverige er at anbud fører til uryddige arbeidsvilkår (blant annet dårligere skiftordninger) og at innarbeidede rettigheter svekkes eller forsvinner (for eksempel pensjonsordninger). Forslaget til EU-forordning har vakt sterke reaksjoner innen fagbevegelsen. Norsk Transportarbeiderforbund, Norsk Jernbaneforbund og Norsk Kommuneforbund har gått sammen om en høringsuttalelse som avviser forslaget. Påtroppende LO-leder, Gerd Liv Valla, krevde høsten

17 2000 norsk veto mot at forordningen skal inn i EØS-avtalen. Forordningen er omstridt også i EU, blant andre er Frankrike sterkt kritisk. Det er derfor ikke sikkert at den blir vedtatt i den form som EUkommisjonen har foreslått. Stoltenberg-regjeringa var innstilt på å godta forordningen, men ville arbeide for å endre innholdet slik at det kunne bli adgang til å bruke kvalitetskontrakter i stedet for anbud. (Klassekampen , ) Økt konkurranse for Posten EU-kommisjonen ville innen 1. januar 2003 ha full konkurranse på alle postsendinger over 50 gram, på all ekspresspost uansett vekt og for all post som krysser grenser både innad i EU og ut av EU. Så fort gikk det ikke. En del regjeringer holdt igjen slik at det fra blir full konkurranse på alle postsendinger over 100 gram. Neste skritt mot full konkurranse skal tas i Begrunnelsen for å slippe løs konkurranse om posttjenestene er at det vil gi «bedre og billigere service, noe som er til stor fordel for forbrukeren.» Men knapt for alle. Det har vært penger å tjene på å få fram post og pakker fra store avsendere som offentlige etater, store organisasjoner og store bedrifter til mottakere i tettbygde strøk. Det er her det vil bli kamp om «lønnsomme brev». Og her vil konkurranse presse prisene ned. Men dermed blir det også mindre overskudd til å dekke tapene ved å frakte brev og pakker til mottakere i spredtbygde områder. En stund vil statskassene dekke slike underskudd gjennom avtaler med offentlige postverk. Men slik statsstøtte vil komme under press, og presset vil undergrave den enhetsportoen som de fleste land har praktisert: det at det har kosta like mye å sende et brev innen en storby som til den andre enden av landet. Nye EU-regler for jakt EU-kommisjonen arbeider med en ny forordning om hvordan jakt skal foregå. Forordningen skal etter forutsetningene i EØS-avtalen gjelde også i Norge hvis den blir vedtatt i EU. Bakgrunnen for arbeidet med forordningen er de mange matskandalene knytta til kugalskap, svinepest og andre alvorlige dyresjukdommer som kan overføres til mennesker. Forordningen stiller en serie krav som er umulig å fylle hvis jakt skal foregå der jakt foregår, i skog og på fjellvidder, ofte langt fra vei. Ett av krava var at en særlig sakkyndig skal inspisere kjøttet umiddelbart etter at dyret er skutt, et annet at kjøttet skal kjøles ned rett etter at dyret er skutt, et tredje at storvilt som elg, hjort og rein helst bør slaktes på slakteri. (Aftenposten og Bergens Tidende ) Forordningen har utløst så mye motstand, blant annet i Sverige og Finland, at det er lite sannsynlig at det blir vedtatt med det innholdet EU-kommisjonen har foreslått. Nei til EU Skriftserien

18 2. Når ESA dikterer ESA (The EFTA Surveillance Authority) er det organet som skal passe på at EØS-avtalen overholdes i Norge, Island og Liechtenstein. Det siste året har ESA grepet så kraftig inn i norske samfunnsforhold at det har vakt uro også blant EØS-tilhengere. Overvåkinga fra ESA i Brussel blir stadig mer nærgående og tvinger norske myndigheter til retrett i sak etter sak der en trodde en kunne legge gode hensikter, sosiale hensyn og sunn fornuft til grunn i stedet for regelverket til EØS. Dommen over arbeidsgiveravgiften I Norge har vi hatt en ordning med gradert arbeidsgiveravgift for å lette kostnadene for arbeidsplasser i distriktene. Landets kommuner har vært delt i 5 soner med ulik prosentsats på arbeidsgiveravgiften. I sentrale strøk med over halvparten av folketallet er satsen 14,1 prosent. I andre deler av landet er den lavere. I Finnmark og fire kommuner i Nord-Troms er det ingen arbeidsgiveravgift. EFTA-domstolen avgjorde i mai 1999 at denne graderinga av arbeidsgiveravgiften var i strid med EØS-avtalen. Graderinga må bort for all næringsvirksomhet som er i konkurranse med virksomheter i andre 16 Skriftserien 4-01 Nei til EU Hvordan overvåkes EØS-avtalen? Det er to instanser som passer på at norske kommuner og fylkeskommuner følger EØS-reglene ved offentlige innkjøp og offentlig anleggsvirksomhet. Det overordnede overvåkingsansvaret ligger på EFTAs overvåkingsorgan ESA. I Norge er det departementene, særlig Nærings- og energidepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet, som passer på. For oss i Norge er EFTA-domstolen øverste domsinstans når det gjelder å avgjøre hvordan EØS-reglene skal følges i Norge, Island og Liechtenstein. EFTA-domstolen består av dommere fra disse tre landene og må legge til grunn hvordan EU-kommisjonen og EF-domstolen har praktisert EØS-regelverket (det vil si regelverket for det indre markedet) internt i EU.

19 EØS-land. Graderinga gjør det billigere å ha folk i arbeid i distriktene enn i pressområdene. Det var hensikten med ordningen. Men EFTA-domstolen mente at gradert arbeidsgiveravgift har samme virkning som driftsstøtte, og regelverket til EU forbyr i prinsippet all direkte eller indirekte driftsstøtte til bedrifter og firma. Norge kan likevel inntil videre beholde gradert arbeidsgiveravgift for den delen av næringslivet som ikke er i konkurranse med selskap i andre EØS-land. I tillegg har en del bedrifter i utkantene så store transportkostnader innen Norge at disse transportkostnadene overstiger den fordelen de har gjennom lav arbeidsgiveravgift. Slike bedrifter kan derfor også fortsatt betale lav sats. Dette gjelder likevel ikke bedrifter som etter sin karakter «ikke kan ligge andre steder» sjøl om de har store transportkostnader. Det dreier seg i første rekke om gruver, skipsbygging, kraftforsyning, olje- og gassvirksomhet og stålverk. De må betale full arbeidsgiveravgift på 14,1 prosent uansett hvor i landet de ligger. Det samme gjelder selskap innen telekommunikasjon, fraktvirksomheter med mer enn 50 ansatte og finansforetak med internasjonal virksomhet. I alt rammes 150 bedrifter som fikk merutgifter på nærmere 200 millioner kroner i året. Dette kompromisset, som EFTA-domstolen la til grunn i 1999, var ment å gjelde ut Da skulle hele ordningen opp til ny vurdering. Det betyr at den graderte arbeidsgiveravgiften nå lever på EUs nåde. Det kan bli dramatisk for distriktene våre siden den graderte arbeidsgiveravgiften er det tyngste virkemidlet i distriktspolitikken vår. Avgiftsfritaket betyr at næringslivet i distriktene får en avgiftslette på sju milliarder kroner. (Aftenposten ) I fjor ble det ny spenning omkring det som er igjen av den graderte arbeidsgiveravgiften. Som EU-medlem har Sverige mista retten til å opprettholde en ordning som var svært lik den norske. Det førte til at den svenske regjeringen klagde til EU-kommisjonen over at Norge har fått beholde så mye av vår gradering. EU-kommisjonen har derfor gitt ESA i oppdrag å finne fram til flere bransjer og sektorer som ikke skal nyte godt av gradert arbeidsgiveravgift, særlig blant de tjenesteytende næringene. Argumentet er at moderne informasjonsteknologi opphever mange av de ulempene som arbeidsplasser i utkantstrøk før har hatt. ESA har fått frist til juni 2002 med å foreslå de endringene som skal gjelde Norge. (Aftenposten ) Stoltenberg-regjeringen satte i juni 2001 ned et utvalg (Hervik-utvalget) til å vurdere situasjonen for den graderte arbeidsgiveravgiften og til å komme med forslag om hva som kunne være alternativene. Utvalget konkluderte i januar 2002 med at en gradert arbeidsgiveravgift er et svært godt og treffsikkert virkemiddel hvis målet er å skape økonomisk Nei til EU Skriftserien

20 18 Skriftserien 4-01 Nei til EU Full gass fra EØS vekst i områder med fraflytting. Utvalget mener at graderingen bare i ubetydelig grad har virkninger for konkurransen i EØS-området. Over to tredeler av støtten går til små, tjenesteytende bedrifter som retter seg mot lokale markeder. Hervik-utvalget diskuterer tre alternativ til en gradert arbeidsgiveravgift en gradert moms, lavere personskatt i de aktuelle distriktskommunene og direkte bostøtte til dem som bor i disse kommunene. Gradert moms kan ESA og EU reagere like skarpt mot som gradert arbeidsgiveravgift. Lavere skatt og direkte bostøtte vil bare sikre arbeidsplasser i distriktene dersom lønnstakerne til gjengjeld er villig til å ned i lønn. (Dag og Tid , Nationen ) Hvor mye kan du eie av en bank? Norsk lov har satt ei grense på 10 prosent når det gjelder eierskap i finansinstitusjoner (banker og forsikringsselskap). Ingen enkeltperson eller enkeltselskap kan eie mer enn 10 prosent hvis en ikke eier hele banken eller forsikringsselskapet. ESA mener at denne begrensningen er i strid med EØS-avtalen. Den hindrer fri bevegelse av kapital og den frie etableringsretten. Stoltenberg-regjeringa var ikke villig til å fire og hadde støtte fra et klart flertall på Stortinget. Hvis ikke Bondevik-regjeringa bøyer av, ender saken i EFTA-domstolen. Ervervsloven må endres! Før Norge ble medlem av EØS, hadde vi en industrikonsesjonslov som gjorde det mulig å stille krav til utlendinger og utenlandske selskap som ville kjøpe seg inn i norske selskap. Den loven var naturligvis ikke forenlig med EØS-avtalen, og Stortinget vedtok i stedet den såkalte ervervsloven. Denne loven gir også adgang til å stille krav til eiere som kjøper seg inn med store andeler i et selskap eller tar over kontrollen over et selskap. Men den kan ikke skille mellom utlendinger og norske borgere. Loven har aldri vært brukt til å stille slike krav. ESA har gjort det klart at ervervsloven må endres for å være forenlig med EØS-avtalen. ESA mener loven hemmer den frie etableringsretten. Under EØS-debatten i 1992 var det et vilkår fra LO at vi måtte få en effektiv ervervslov når industrikonsesjonsloven måtte gis opp. Det lovte Brundtland-regjeringa. Oppdrett for lokale eiere? Oppdrettsloven gir adgang til å prioritere lokale eiere når nye konsesjoner skal deles ut. ESA mener at det er i strid med EØS-avtalens regler om fri etableringsrett. Jagland-regjeringa var ikke enig og sendte i januar 2001 et brev til ESA der hovedargumentet var at oppdrett ligger utafor EØS-avtalen. (Aftenposten )

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet.

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. Torunn Kanutte Husvik Nestleder Nei til EU EUs helsepolitikk i støpeskjeen Helsetjenester lå opprinnelig i tjenestedirektivet Etter mye motstand

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Hjemfall. EnergiRikekonferansen 2006, Haugesund Advokat Kristine Ryssdal, Hydro 2006-08-08

Hjemfall. EnergiRikekonferansen 2006, Haugesund Advokat Kristine Ryssdal, Hydro 2006-08-08 Hjemfall EnergiRikekonferansen 2006, Haugesund Advokat Kristine Ryssdal, Hydro 2006-08-08 Dato: 2006-08-08 Side: 2 Hensyn bak hjemfallsinstituttet - Offentlig styring og kontroll over naturressursene -

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer EØS-guiden 1 EØS-guiden EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer 2 EØS-guiden EØS = Europeisk økonomisk samarbeidsområde EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked. Hovedformålet er å fjerne

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte

Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte Oslo 30. mai 2012 Advokatfirmaet Lund & Co v/ advokat Silje Aga Rogan sar@lundogco.no Bruk av konsesjonskraft Utgangspunktet

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300222-21 Arkivkode:---/N00 Samferdselsavdelinga Saksbehandler: Ann-Kristin Johnsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) 10.12.2014 Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? AdvArSEl! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene raseres?

Detaljer

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 -fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 Rundskriv om standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker (kraftfond og hjemfafisfond).

Detaljer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer EØS-guiden 1 EØS-guiden EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer 2 EØS-guiden EØS = Europeisk økonomisk samarbeidsområde EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked. Hovedformålet er å fjerne

Detaljer

Har du spørsmål om EØS og norsk politikk?

Har du spørsmål om EØS og norsk politikk? TEMA: EØS Har du spørsmål om EØS og norsk politikk? ET SKOLERINGSHEFTE FRA NEI TIL EU om EØS-avtalen og hvordan den påvirker norsk politikk, mars 2006 Redaktør Harriet Rudd INNHOLD Forord. Heming Olaussen

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse om arbeidsgiveravgift Svolvær, 02.juni 2014

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse om arbeidsgiveravgift Svolvær, 02.juni 2014 Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse om arbeidsgiveravgift Svolvær, 02.juni 2014 Fylkesordfører, EFTAs overvåkningsorgan, ESA, vedtok 29. oktober 2013 nye retningslinjer for regionalstøtte for perioden

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Foto: EU Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Av Mai 2008 Morten Harper, utredningsleder Hva er tjenestedirektivet? Omstridt: Tjenestedirektivet ble vedtatt av EU i desember 2006. Det har vært det mest

Detaljer

LOs krav til EØS - avtalen

LOs krav til EØS - avtalen LOs krav til EØS - avtalen Innledning Stein Stugu Nei til EU 13/4-2013 LOs krav til EØS Vedtatt på representantskapsmøte 28/8 1990 Vedtatt før forhandlingene om EØS startet Nei til EF, faglig utvalg, vurderte

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

M Ø T E. i EØS-utvalget. fredag den 8. desember kl. 13.40. Møtet ble ledet av lederen i EØS-utvalget, Einar Steensnæs

M Ø T E. i EØS-utvalget. fredag den 8. desember kl. 13.40. Møtet ble ledet av lederen i EØS-utvalget, Einar Steensnæs 176 M Ø T E i EØS-utvalget fredag den 8. desember kl. 13.40 Møtet ble ledet av lederen i EØS-utvalget, Einar Steensnæs Til stede var: Einar Steensnæs, Jan Petersen, Haakon Blankenborg, Kjell Magne Bondevik,

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

Bakgrunn. 2005 og fremover. Denne ordningen vil notifiseres til ESA.

Bakgrunn. 2005 og fremover. Denne ordningen vil notifiseres til ESA. Høringsnotat om utkast til forskrift om kompensasjon for ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-godkjente forsknings- og utviklingsprosjekt for inntektsårene 2002, 2003 og 2004 Bakgrunn Moderniseringsdepartementet

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

Norsk Post- og Kommunikasjonsforbunds (Postkoms) høringssvar til regjeringens forslag til ny postlov

Norsk Post- og Kommunikasjonsforbunds (Postkoms) høringssvar til regjeringens forslag til ny postlov 1 Norsk Post- og Kommunikasjonsforbunds (Postkoms) høringssvar til regjeringens forslag til ny postlov 1. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Postkom er svært negativ til Samferdselsdepartementets forslag til ny

Detaljer

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale.

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale. Sakens bakgrunn En gruppe eldre ansatte i Ålesund kommune hevder at de er diskriminert av Ålesund kommune. Klagerne er 65 år eller eldre. Klagen er begrunnet med at de ikke omfattes av alle de seniorpolitiske

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE Saksframlegg Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 Saksbehandler: Lars Erik Lunde RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Høringsnotat fra Helsedirektoratet

Detaljer

Påstandsforordningen Hva er det og hva er status? Partner og advokat Inga Kaasen, Dr.philos. (bioteknologi)

Påstandsforordningen Hva er det og hva er status? Partner og advokat Inga Kaasen, Dr.philos. (bioteknologi) Påstandsforordningen Hva er det og hva er status? Partner og advokat Inga Kaasen, Dr.philos. (bioteknologi) 220911 Agenda Kort om påstandsforordningen Formål Hva er nytt med påstandsforordningen? Påstander

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.02.2016 003/16

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.02.2016 003/16 Moss kommune Saksutredning Høring flypassasjeravgift i Norge Saksbehandler: Terje Pettersen Dato: 27.01.2016 Arkivref.: 16/3669/FA - Q65, GmlSak - 15/6715 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.02.2016

Detaljer

Nettapotek og privatimport av legemidler. Seminar for pasientorganisasjoner 2. Juni 2015 Jørgen Huse, Statens legemiddelverk

Nettapotek og privatimport av legemidler. Seminar for pasientorganisasjoner 2. Juni 2015 Jørgen Huse, Statens legemiddelverk Nettapotek og privatimport av legemidler Seminar for pasientorganisasjoner 2. Juni 2015 Jørgen Huse, Statens legemiddelverk Nettapotek og privatimport Privatpersoners adgang til å importere legemidler:

Detaljer

Regelverksutvikling kosttilskudd

Regelverksutvikling kosttilskudd Regelverksutvikling kosttilskudd Quality-dagen Legemiddelindustriforeningen 17. april 2012 Svanhild Vaskinn, Mattilsynet, Regelverksavdelingen Eksisterende regler for kosttilskudd Kosttilskuddforskriften

Detaljer

ESAS ROLLE SOM OVERVÅKNINGSORGAN DET INDRE MARKEDET OG NASJONALE NÆRINGSINTERESSER

ESAS ROLLE SOM OVERVÅKNINGSORGAN DET INDRE MARKEDET OG NASJONALE NÆRINGSINTERESSER ESAS ROLLE SOM OVERVÅKNINGSORGAN DET INDRE MARKEDET OG NASJONALE NÆRINGSINTERESSER NHO Transports Turbilseminar, Ullensvang 1. november 2012 Bjørnar Alterskjær, ALT advokatfirma Oversikt Hva er ESA og

Detaljer

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN"

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV PRISKONTROLLEN Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN" Arkiv: V62 Arkivsaksnr.: 13/2226-2 Saksbehandler: Sæming Hagen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato

Detaljer

Innhold. Innledning... 15. Generell del... 25

Innhold. Innledning... 15. Generell del... 25 Innhold Del I Innledning............................................................ 15 1 Offentlig støtte plassering, betydning og utvikling.................... 17 2 Regelverk på området for offentlig

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon i brannvesenet

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon i brannvesenet Anonymisert versjon av uttalelse i sak om forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon i brannvesenet Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 7. desember 2008 fra A. A mener han

Detaljer

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG:

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Trondheim 12. oktober 2007. ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: 1. Innledning AMCAR (American Car

Detaljer

Demokratisk sosialisme?

Demokratisk sosialisme? Demokratisk sosialisme? Karakteristika ved bransjen før 1990: 86 prosent offentlig eierskap 56 prosent lokalt/regionalt eierskap Småskalaorientert: 350 enheter En samvirkeorientert bransje Kostnadsbasert

Detaljer

BREDBÅNDSUTBYGGING OG STATSSTØTTE. Bredbåndsseminaret, Gardermoen, 24. oktober 2011 Bjørnar Alterskjær og Robert Lund, ALT advokatfirma

BREDBÅNDSUTBYGGING OG STATSSTØTTE. Bredbåndsseminaret, Gardermoen, 24. oktober 2011 Bjørnar Alterskjær og Robert Lund, ALT advokatfirma BREDBÅNDSUTBYGGING OG STATSSTØTTE Bredbåndsseminaret, Gardermoen, 24. oktober 2011 Bjørnar Alterskjær og Robert Lund, ALT advokatfirma Norsk bredbåndsatsing og EØS Bredbånd er viktig for nærings- og distriktsutvikling

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om privatisering - lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Velkommen til et kort kurs som tar for seg konkurranseutsetting

Detaljer

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Bellonas seminar «Europapolitiske implikasjoner for norsk energi- og klimapolitikk», 9. oktober 2014 Finn Arnesen, professor dr. juris, Senter for europarett Handlingsrommets

Detaljer

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU?

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Presentasjon på tredje samling: Fylkeskommunalt og kommunalt handlingsrom, tjenesteutvikling og forvaltning innenfor rammen av EØS Trondheim, 22-24.

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 17.100 medlemsbedrifter med 450.000 årsverk

Detaljer

Høring - endringer i patentloven m.m.

Høring - endringer i patentloven m.m. 1 av 5 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Vår saksbehandler Ingrid Melkild 30.08.2012 12/00838-3 22 05 45 46 Deres referanse 201202659 Høring - endringer i patentloven m.m.

Detaljer

Tjenestedirektivet Hva bør utredes og hvorfor?

Tjenestedirektivet Hva bør utredes og hvorfor? Tjenestedirektivet Hva bør utredes og hvorfor? Fafo Østforum seminar 27. mars 2007 Innledning ved Hans O. Felix EL & IT Forbundet Lysbilde nr.: 1 Vedtak i LO 20.11.06 innstilling til sekretariatet om å

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Unntatt Offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Likestillings-

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 NOTAT Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 06/809-12/LDO-//MSOE 23.04.2008 UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON Likestillings-

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder

Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder Temahefte arbeidstider ved utsalgssteder HANDEL OG KONTOR I NORGE Vinter 2013 1 Innhold Innledning... 3 Kort historikk... 4 Perioden 1. januar 1998 1. april 2003... 4 Fra 1. april 2003.... 4 Dagens situasjon...

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997 Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret? Fafo Østforum, medlemsseminar 26. oktober 2004: Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo: Er statens forhold til tariffavtaler endret? Hvordan staten som stat forholder seg

Detaljer

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Vedlegg 7 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Ann Turid Opstad brukte i sin innledning. TEMA Harmonisering mellom arbeidsmiljøloven og tjenestemannslovens stillingsvernregler Midlertidig

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris. Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund

Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris. Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund Kort om konsesjonskraftordningen Konsesjonærs lovmessige plikt til å avstå en nærmere bestemt

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

EØS. Problemene med dagens avtale kort fortalt

EØS. Problemene med dagens avtale kort fortalt EØS Problemene med dagens avtale kort fortalt November 2014 www.neitileu.no EØS-avtalen griper inn på mange områder Virke.no 21.03.2013 Stjørdalens Blad 24.08.13 Aftenposten 10.04.2012 Juristkontakt nr

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR. 188. av 10. desember 2002

29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR. 188. av 10. desember 2002 29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/331 BESLUTNING NR. 188 2005/EØS/49/30 av 10. desember 2002 om de blanketter som skal benyttes ved anvendelsen av rådsforordning (EØF) nr.

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I ARBEIDSMILJØLOVEN 1-2 OG FORSKRIFT AV 21. FEBRUAR 1986 NR. 540 OM ARBEIDSMILJØ OG ARBEIDERVERN M.V. FOR SIVIL LUFTFART

HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I ARBEIDSMILJØLOVEN 1-2 OG FORSKRIFT AV 21. FEBRUAR 1986 NR. 540 OM ARBEIDSMILJØ OG ARBEIDERVERN M.V. FOR SIVIL LUFTFART VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 03.02.2011 2008/41698 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Trude Norevik 97 56 34 13 Tonje K. Vangen 40 24 12 05 Harald Sletten 91 76 98 04 Høringsinstanser HØRING - FORSLAG

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R0562.irja OJ L 168/12, p. 21-23 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 562/2012 of 27 June 2012 amending Commission Regulation (EU) No 234/2011 with regard to specific data required for risk

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

Ifølge liste 15/57 19.02.2015. Deres ref Vår ref Dato

Ifølge liste 15/57 19.02.2015. Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/57 19.02.2015 Redegjørelse av regelverket for avvikskjøring - NSBs innleie av utenlandske busselskaper ved togstans Samferdselsdepartementet har mottatt brev fra

Detaljer

Regelverket om offentlig støtte. Statsstøtte. En oversikt over regelverket. Rådgiver Katharina Kraak

Regelverket om offentlig støtte. Statsstøtte. En oversikt over regelverket. Rådgiver Katharina Kraak Regelverket om offentlig støtte Statsstøtte En oversikt over regelverket Rådgiver Katharina Kraak Innhold Innledning Når er det forbudt å gi offentlig støtte? Når er det tillatt? Notifikasjon Håndheving

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no NVE Dato: 31.07.2015 nve@nve.no Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna

Detaljer

Energipolitiske utfordringer

Energipolitiske utfordringer Energipolitiske utfordringer Landstariffkonferansen energi 2005 Innledning Hans O. Felix Lysbilde nr.: 1 Eierskap Fakta: Ca 90 % offentlig eid 40 % kommuner og fylkeskommuner 50 % stat (direkte og indirekte)

Detaljer

Lover og forskrifter. Biociddirektivet Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Lover og forskrifter. Biociddirektivet Christian Dons, Statens forurensningstilsyn Lover og forskrifter Biociddirektivet, Statens forurensningstilsyn 2003 1 Lover og forskrifter - biociddirektivet Innhold BIOCIDDIREKTIVET (98/8/EF) OG NORSK BIOCIDFORSKRIFT... 2 BIOCIDDIREKTIVETS VIRKEOMRÅDE...

Detaljer

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006 Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt Håkon Riegels 27. mars 2006 Ulike virkemidler kan begrense tilgjengeligheten Monopol Tidsavgrensninger Aldersgrenser

Detaljer

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, juli 2012. www.hvamenerpartiene.

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, juli 2012. www.hvamenerpartiene. Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Fritak for merverdiavgift på digitalt redaksjonelt innhold er ikke i strid EØSretten

Fritak for merverdiavgift på digitalt redaksjonelt innhold er ikke i strid EØSretten Mediebedriftenes landsforening Oslo, 4. november 2014 Kongens gate 14 Ref: M5571139/1/115488-007/KYE 0153 Oslo Ansvarlig advokat: Kyrre Eggen For: Randi S Øgrey Fritak for merverdiavgift på digitalt redaksjonelt

Detaljer

FINANSDEPARTEMENTET 3 0. JUN.2008

FINANSDEPARTEMENTET 3 0. JUN.2008 SATS Norge Postboks 444 1471 Lørenskog roterud sats.no FINANSDEPARTEMENTET 3 0. JUN.2008 Satkm Det Kongelige Finansdepartement Postboks 8008 Dep 0030 Oslo ostmottak fin.de no ørenskog 30. juni 2008 Høringsuttalelse

Detaljer

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003 Nr. 23/47 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003 2008/EØS/23/02 av 14. august 2003 om videreføring av unntaket i artikkel 6 nr. 3 bokstav a) i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 med hensyn til visse arter

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

Evaluering av EØS-avtalen

Evaluering av EØS-avtalen 15 år med EØS Evaluering av EØS-avtalen Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) har i femten år knyttet Norge til EU. Avtalen har blitt kritisert fra flere hold, både fra EU-tilhengere

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene.

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene. Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt

Detaljer

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene Bjørn Erik Næss Finansdirektør, DNB Finans Norges seminar om kapitalkrav, 4. juni 2014 Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene DNB støtter strengere kapitalkrav,

Detaljer