Full gass fra EØS. Omstridte EØS-saker etter Av Dag Seierstad SKRIFTSERIEN 4-01

Transkript

1 Full gass fra EØS Omstridte EØS-saker etter Av Dag Seierstad SKRIFTSERIEN 4-01

2

3 Full gass fra EØS Omstridte EØS-saker etter Av Dag Seierstad Nei til EU Skriftserien

4 2002 Nei til EU / Dag Seierstad Trykk: PDC Tangen Printed in Norway ISSN Opplag Flere hefter kan bestilles fra: Nei til EU Arbeidersamfunnets plass Oslo Telefon: Telefaks: E-post: neitileu@neitileu.no 2 Skriftserien 4-01 Nei til EU Nei til EUs skriftserie vil kun bli sendt til de medlemmene som krysser av på medlemsgiroen for å få heftene. Hvis du er medlem og ikke får skriftserien, men ønsker å motta den, kan du ta kontakt med Nei til EU og få den gratis tilsendt. Ring Remi Moen på eller send epost: remi.moen@neitileu.no

5 Innhold 1. Omstridte direktiv og forordninger 5 Fritt fram for matsminke 5 Bare barnemat? 6 Kjemi i økologisk mat? 8 Patent på liv? 9 Milliardtap på gassmarkedsdirektivet 12 Havnedirektiv mot fagforeninger 14 All kollektivtrafi kk på anbud! 14 Økt konkurranse for Posten 15 Nye EU-regler for jakt Når ESA dikterer 16 Dommen over arbeidsgiveravgiften 16 Hvor mye kan du eie av en bank? 18 Ervervsloven må endres! 18 Oppdrett for lokale eiere? 18 Fiske for alle i Finnmark? 19 Bruksretten i statsalmenninger 19 Vekk med hjemfallsretten! 20 Fritak for el-avgift? 20 Fritak for avgift på svoveldioksid? 21 Flyavgift á la ESA 21 Momsfritak for NRK? 22 Kontantstøtte til foreldre i utlandet? 22 Skatt på tippegevinster? 22 Seier og tap for Corn Flakes 23 Salg av rusbrus overalt? 23 Ulovlig kjønnskvotering 23 Salget av Statoil-aksjer 24 Når skipskontrollen svikter EU mot Norge 26 Kampen om lakseeksporten 26 Transitt av fisk? 28 Salg av gass 28 EU vil styre oljeutvinningen 28 EU-kontroll med oljeressursene? Hvordan få støtte til studiearbeid? 30 Nei til EU Skriftserien

6 Forord Strømmen av EØS-saker blir stadig striere. Nye direktiv og forordninger kommer ikke like tett som før. Men EØS-avtalen slår inn på stadig flere områder, og det overvåkes stadig mer iherdig at EØS-reglene følges. I dette heftet legger vi fram en del eksempler på nye EØS-saker fra 2000, 2001 og første kvartal En systematisk oversikt over hva EØS-avtalen som helhet betyr for Norge, gis i heftet «Sju år med EØS», nr. 4/2000 i skriftserien til Nei til EU. Konsekvensene for kommuner og fylkeskommuner er diskutert i heftet «EØS og den lokale handlefriheten», nr. 2/1999 i samme skriftserie. Debatten om hva som kan gjøres med EØS-avtalen, er tema for et kommende hefte i skriftserien, nr. 2/ Skriftserien 4-01 Nei til EU

7 1. Omstridte direktiv og forordninger Fritt fram for matsminke I januar 2001 godtok Stortingsflertallet EUs regelverk for tilsettingsstoffer i matvarer. SV og Senterpartiet stemte for at Norge måtte reservere seg mot alle de tre matsminkedirektivene. Kristelig Folkeparti og Venstre stemte for å reservere seg mot to av dem. EU vedtok to av disse direktivene så tidlig som i 1994 og det tredje i Det har vært mulig å holde direktivene vekk fra det norske regelverket så lenge fordi Danmark og Sverige som medlemsland i EU også prøvde alle muligheter på å slippe unna disse direktivene. Som i Danmark og Sverige har også de norske fagmyndighetene, blant andre Statens næringsmiddeltilsyn, Forbrukerrådet og Statens ernæringsråd vært enige om at det er klare helsemessige grunner for å avvise de tre matsminkedirektivene og opprettholde dagens norske regelverk. I Jagland-regjeringas egen stortingsproposisjon, nr. 12 ( ), sammenfattes helsefaren slik: «Det er norske fagmyndigheters vurdering at noen spesifikke bestemmelser i EUs tre tilsetningsstoffdirektiver kan øke helserisikoen for hele eller deler av befolkningen, i forhold til den situasjonen vi har i dag, dersom de gjøres gjeldende i Norge. Problemer er knyttet til å tillate økt bruk av: Ω konserveringsmidlene nitritt og nitrat som kan omdannes til kreftfremkallende nitrosaminer i kjøttvarer; Ω de såkalte azofargene som kan gi overfølsomhetsreaksjoner hos utsatte personer; Ω søtstoffet cyklamat som i store mengder kan gi testikkelskade og nedsatt sædkvalitet». Det alvorligste helseproblemet ved matsminkedirektivene er reglene for bruk av nitrat og nitritt. Her er Jagland-regjeringas egen framstilling: «Problemet med tilsetning av nitritt og nitrat til kjøttvarer er imidlertid ikke først og fremst knyttet til forekomsten av disse stoffene i seg selv. Hovedbekymringen er at nitritt kan reagere med aminer i næringsmidlene og føre til dannelse av kreftfremkallende nitrosaminer. Mengde nitrosaminer som dannes, øker med mengde nitritt/nitrat tilsatt under produksjonen. Røyking Nei til EU Skriftserien

8 av kjøtt synes å fremme dannelsen, temperatur har betydning, og det synes som om steking har en viss innvirkning. For kreftfremkallende stoffer, som også kan skade arveanlegg, antas det generelt at det ikke finnes noen nedre grense der man kan være sikker på at det ikke skjer svulstutvikling.». (St.meld.nr. 12( )) Proposisjonen viste til at EU-kommisjonens vitenskapelige komite for matvarer var kommet til samme konklusjon: det fins ingen trygg nedre grense for tilsetting av nitritt. Det fantes ingen helseargument for å innføre de tre direktivene i norsk lov. Regjeringas argumenter for å godta direktivene, var av helt annet slag: frykten for hva EU kunne finne på hvis Norge brukte sin avtalefestede rett til å avvise direktivene. Bare barnemat? I februar 1995 ble to direktiv om barnemat vedtatt i EU. Direktivene 6 Skriftserien 4-01 Nei til EU Hvordan endres EØS-avtalen? EØS-avtalen endres ved at nye lover EU har vedtatt, enten som direktiv eller forordning, også blir gjort gjeldende for EØS. Formelt skjer denne overføringen av lover fra EU til EØS i den såkalte EØSkomiteen der Norge, Island og Liechtenstein møter EU til månedlige møter. I denne EØS-komiteen skal vedtak fattes med enstemmighet, samtidig som de tre EFTA-statene skal «tale med én stemme». I praksis betyr dette at hver av de tre EFTA-statene har vetorett mot enhver ny EU-lov siden EFTA bare kan fatte vedtak hvis alle er enige. EØS-komiteen møtes vanligvis hver måned unntatt august. Noen dager før møtet i EØS-komiteen behandler Stortingets «EØSutvalg» de sakene som skal opp i EØS-komiteen og gir regjeringen råd om hvordan den skal stille seg. Stortingets EØS-utvalg består av medlemmene i den utvidede utenrikskomiteen supplert med de seks norske medlemmene i parlamentarikerkomiteen til EØS. Hvis et direktiv krever endring av norsk lov, kommer den konkrete lovendringen til Stortinget etter møtet i EØS-komiteen. Da har regjeringen allerede tatt sitt standpunkt på vegne av Norge i møtet med EU i EØS-komiteen. EØS-tilhengerne på Stortinget oppfatter denne lovbehandlingen i Stortinget som ren sandpåstrøing og opptrer deretter. Møtene i EØS-utvalget skjer for lukkede dører. Saklista kommer en ukes tid før møtet. Sakspapirene gir på noen få linjer departementets vurdering av om direktivet eller forordningen krever endring i norsk lov eller forskrift, og om departementet vurderer eventuelle endringer som uproblematiske.

9 skulle etter forutsetningene inn i EØS-avtalen. I mars 2002 gikk det ut en pressemelding som fastslår at Bondevikregjeringa «ut fra en helhetsvurdering» vil gå inn for at de to barnematdirektivene skal inn i EØS-avtalen og dermed inn i det norske lovverket. Direktivene godtar at barnemat tilsettes større mengder av proteiner, jern, sukker og vitaminer enn vi gjør i dag. Regjeringa er fullt klar over at de to EU-direktivene gir et dårligere vern for utsatte grupper småbarn enn dagens norske regler gir. Det har norske fagmyndigheter slått fast i årevis. I januar 2000 la Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF) fram en rapport som gikk i gjennom de fleste faremomentene. (SEF inngår nå i det nye Sosial- og helsedirektoratet.) En føre-var-holdning tilsier at en ikke tilsetter mer vitaminer, mineraler og andre tilsettingsstoffer en det som er ernæringsmessig nødvendig. Overdoser gir ingen ekstra nytte, og kan være uheldig for barn med anlegg for å utvikle allergier. Problemet kan bli særlig stort for barn med allergi mot kumelk. De kan lettere komme til å utvikle også andre allergier fordi de oftere enn andre barn gis spesiallagd barnemat. Barn er ulikt disponert i forhold til overdoser av vitaminer og andre typer kosttilskudd. I uheldige tilfelle kan helseskadene være svært alvorlige. Det heter i rapporten fra SEF: Ω For mye protein kan belaste nyrene til små barn uforsvarlig mye. Ω For stort inntak av A-vitaminer kan skade både hud, slimhinner og sentralnervesystemet. Ω For stort inntak av D-vitaminer kan føre til kalkavleiringer i nyrer og blodkar. Skiftende norske regjeringer har i seks år forsøkt å slippe unna disse barnematdirektivene. Danmark og Sverige stemte mot direktivene, men kom i mindretall i EU og ba om fritak. Svaret fra Brussel var et kontant nei. Grunnen er at hvis noen land har strengere grenser enn de som direktivene setter, vil vareflyten rammes. Da vil noen typer barnemat som EU-direktivene godkjenner, ikke kunne flyte fritt overalt. For det er fortsatt slik i EU at vareflyt er et mer aktverdig hensyn enn hensynet til barns helse. Som EU-medlemmer må Danmark og Sverige bøye seg for alle slike EU-regler. Det må ikke Norge. EØS-avtalen gis oss en reservasjonsrett, ofte kalt vetoretten i EØS-avtalen, som gjør det mulig å avvise EU-regler som rammer viktige norske hensyn. Men i stedet for å holde fast på det regelverket som norske faginstanser anbefaler, satser regjeringa på det den kaller «kompenserende tiltak»: Ω det skal være meldeplikt for all barnemat, Ω barnematen skal overvåkes bedre, Ω ungene skal overvåkes bedre: hvordan går det når de spiser ferdigmat? Nei til EU Skriftserien

10 Ω helsesøstre og annet helsepersonell skal få vite mer om hva spebarn har godt av å spise, Ω kontakten med produsentene skal bedres, Ω og rosinen i pølsa: foreldre skal få vite mer om hva som er sunn og usunn mat for barn. Bondevik-regjeringa vil bruke 16 millioner kroner på å fortelle norske foreldre hvor farlig barnematen nå blir og at de sjøl må passe på at ungene ikke får for store doser av vitaminer og mineraler. Barnematen skal altså overvåkes bedre, loves det, men ingen kan reagere hvis produsentene holder seg innafor EU-reglene. Og det er trange grenser for hvor treffsikker informasjonen til foreldre kan være: hvis det advares mot produkter som EU-reglene godkjenner, vil de produsentene som rammes, ganske sikkert gå rettens vei for å hindre at slik informasjon blir gitt. Direktivenes skjebne vil bli avgjort av Stortinget før sommeren Så langt ser det ut til at bare SV og Senterpartiet vil stemme imot å ta direktivene inn i norsk lov. Kjemi i økologisk mat? EU-kommisjonen la i mars 2001 fram et forslag til regler for økologisk mat. Det har vakt oppsikt over hele Europa at den vil godkjenne så mye som 50 nye tilsettingsstoffer i matvarer som skal kunne merkes som økologisk mat. Alle stoffene er i dag godkjent i minst ett EU-land, men 8 Skriftserien 4-01 Nei til EU Vetoretten Grunnloven tillater ikke at Norge overfører beslutningsmyndighet til internasjonale organisasjoner vi ikke er medlem av. Norge er medlem av EØS, men ikke av EU. Samtidig er det slik at det er EU som fastlegger alt regelverk som skal gjelde i EØS. Hensikten med EØS er jo nettopp at EU og EØS skal ha samme regelverk for alt som har med fri flyt å gjøre. EØS-avtalen er det som kalles en «dynamisk» avtale. Innholdet i avtalen endrer seg hele tida. Disse endringene kommer fordi EU stadig utvider og endrer lovverket sitt. På de områdene som omfattes av EØS-avtalen, skal slike endringer automatisk gjelde også Norge. For at dette ikke skal være i strid med Grunnloven, er Norge gitt en reservasjonsrett (ofte kalt vetorett) i EØS-avtalen. Dette er en reservasjonsrett som EU-landene ikke har. Siden vedtaket av Enhetsakten i 1985 har EU-landene ikke lenger verken noen vetorett eller noen reservasjonsrett i saker som har å gjøre med det indre markedet, det vil si med alle saker som omfattes av EØS-avtalen.

11 mange av dem er forbudt i andre EU-land. Bare 12 av stoffene var for eksempel tillatt i Danmark. EU-kommisjonen legger til grunn et prinsipp om at det som er tillatt i ett EU-land, må være tillatt også i alle andre EU-land. EU-kommisjonen vil også godkjenne at noen typer antibiotika kan brukes. Bønder som driver økologisk jordbruk, frykter at forbrukerne skal miste tilliten til de varene de produserer. EU-kommisjonen vil for eksempel godkjenne at økologisk mat kan tilsettes nitritt. Under debatten om matsminkedirektivene var nitritt ett av de største stridspunktene både i Danmark og Norge. (se s.5) Godkjennes forslaget til EU-kommisjonen, forventer EU at det også skal gjelde EØS. (Klassekampen ) Godtas EU-direktivet om «patent på liv»? «Vi er helt klare på at vi ikke kan godta Patentdirektivet slik som det står i dag. Vi vil derfor reservere oss mot å gjennomføre dette patentregelverket i EØS-området». Det var Kjell Magne Bondeviks garanti til velgerne i valgkampen i (Nationen ) I tillegg svarte samtlige stortingskandidater for Kristelig Folkeparti, på skriftlig spørsmål fra Nei til EU, at de ville gå inn for et norsk veto mot EU-direktivet om «patent på liv». I regjeringsforhandlingene mellom Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre etter valget ble det likevel inngått en avtale om at Høyre skal få viljen sin i dette spørsmålet mot at statsminister Bondevik og statsrådene fra KrF og Venstre får anledning til å dissentere innad i regjeringa. Det virker underlig at det kunne gå slik siden det må ha betydd mye mindre for Høyre å få direktivet inn i norsk lov enn det har vært for Kristelig Folkeparti å hindre det. Det saken dreier seg om, er hvorvidt Norge skal la EU-direktivet erstatte den strenge norske patentlovgivningen for bioteknologiske oppfinnelser. Den største forskjellen er at EU tillater patent på planter og dyr, mens det ikke er mulig i Norge. EUs direktiv om «patentbeskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser» gjør det mulig å ta patent på Ω genmodifiserte planter og dyr og på framgangsmåtene for å framstille dem, Ω naturlig forekommende biologisk materiale, også på gener som fins ute i naturen, Ω genmodifiserte menneskegener når modifiseringen kan defineres som en «oppfinnelse» og ikke en «oppdagelse». I Stortinget var det siden 1991 tverrpolitisk enighet om at det Ω ikke må gis patent på genmodifiserte dyr og planter, Ω ikke må gis patent på framgangsmåter for å framstille genmodifiserte dyr og planter, Ω ikke må gis patent på naturlig forekommende biologisk materiale, Nei til EU Skriftserien

12 heller ikke på gener. Denne enigheten ble brutt da Høyre foran valget i 2001 gjorde det klart at partiet var innstilt på å godta EU-direktivet om «patent på liv». Høringsuttalelsene om «patent på liv» EU-direktivet om «patent på liv» ble i 1999 sendt ut på høring i Norge. Høringsuttalelsene faller i to klart atskilte grupper. De som kan tjene penger på direktivet, er for at det skal inn i EØS-avtalen. Alle andre advarer: Direktivet fremmer «et destruktivt natursyn» (Norsk Folkehjelp), rammer u-land (NORAD), «truer det biologiske mangfoldet» (miljøorganisasjonene), rammer norske pasienter (Legeforeningen). Mot direktivet går tunge instanser som Bioteknologinemnda, Direktoratet for naturforvaltning, Statens Forurensningstilsyn, Statens Helsetilsyn, Rikshospitalet, Haukeland sykehus, NORAD, Forum for utvikling og miljø og Naturvernforbundet. Både Kirkerådet og Humanetisk Forbund er mot direktivet. Det samme er Norske patentingeniørers forening, men ikke Norsk forening for Industriens Patentingeniører. For direktivet er NHO, Norsk Hydro, Kværner, Nycomed og en del instanser innen forskning, blant andre Norges forskningsråd og universitetene i Bergen og Trondheim. Ullevål sykehus har også anbefalt direktivet. NHO legger vekt på at norsk næringsliv bare vil satse på forskning og produktutvikling innen genteknologi hvis norske bedrifter kan ta patent på linje med bedrifter i EU. De vil ha samme sikkerhet til å tjene inn utgiftene til forskning og utviklingsarbeid. NORAD viser i sin høringsuttalelse til at Norge i WTO har gått inn for at u-land skal ha rett til å forby patent på planter og dyr, slik Norge gjør i dag. Godtar vi direktivet, undergraver vi det vi har stått for i WTOforhandlingene. Hvis u-land må godta patent på planter og dyr, vil bønder i u-land kunne oppleve at de ikke fritt kan bruke frø fra egen avling. Mange høringsuttalelser legger vekt på at patentdirektivet er i strid med FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Det mener blant andre Norsk Folkehjelp, Forum for miljø og utvikling og Norges Naturvern- Direktivet om «patentbeskyttelse av bioteknologiske oppfi nnelser» ble vedtatt av EUs Unionsråd i juli Nederland var eneste land som stemte imot, mens Italia og Belgia avholdt seg fra å stemme. Tyskland stemte for patentdirektivet i 1998, men sommeren 2000 gjorde den tyske regjeringen det klart at den ikke vil iverksette dette direktivet og at den i stedet vil arbeide for å endre direktivet. I februar 2002 fulgte Luxembourg opp og krevde at direktivet må endres. (Nationen ) 10 Skriftserien 4-01 Nei til EU

13 forbund. Forskere henter gener fra det store artsmangfoldet i u-land, får patent på genet og utnytter egenskapene kommersielt i samarbeid med store bioteknologi-konsern. Men artsmangfoldet i den tredje verden er sårbart. Skal det vernes, må lokalsamfunn og u-land ha noe igjen for å verne det. Det får de ikke i dag. Norsk Folkehjelp sier at patentdirektivet preges «av et påfallende fravær av tydelige etiske vurderinger, og det synes som om kommersielle og kortsiktige motiv har vært det vesentlige. Direktivet legitimerer et instrumentelt og på lang sikt destruktivt natursyn.» På vegne av Den norske lægeforening har utredningssjef Terje Vigen overfor media gitt uttrykk for at direktivet er «uetisk» og at det for eksempel kan hindre gentesting av pasienter fordi den som har et patent på en bestemt gentest kan nekte andre å bruke denne testmetoden. Haukeland sykehus skriver at direktivet kan få «store negative konsekvenser. Det vil bety økte kostnader og sannsynligvis mindre gentesting av pasienter og deres familiemedlemmer.» Et sammendrag av høringsuttalelsene ligger på nettstedet og kan også bestilles fra Nei til EU. Nederland tapte rettssaken I oktober 1998 bestemte regjeringen i Nederland seg for å klage direktivet om «patent på liv» inn for EF-domstolen. I januar 1999 slutta Italia seg til klagen fra Nederland. Det var et hovedpunkt i den nederlandske argumentasjonen at EUdirektivet er i strid med FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Denne FN-konvensjonen fra 1992 er ratifisert av alle 15 EU-land. Konvensjonen om biologisk mangfold fastslår en del prinsipp som er viktige i forhold til patent-på-liv-debatten: Ω Den enkelte stat har suveren rett til å råde over sine genetiske ressurser. (Artikkel 15.1) Ω Adgang til genetiske ressurser krever godkjennelse fra den staten der de fins. (Artikkel 15.5) Ω Inntektene fra kommersiell bruk av genetiske ressurser skal komme vedkommende stat og lokalsamfunnet til gode. (Artikkel 15.7) Derfor er det oppsiktsvekkende at EF-domstolen uten nærmere begrunnelse fastslår følgende: «Det er ingen ting i CBD (FN-konvensjonen om biologisk mangfold) som krever at vilkår for å innvilge et patent på en bioteknologisk oppfinnelse skal ta hensyn til interessene til det landet som de genetiske ressursene stammer fra» (Punkt 66 i dommen) Dette er så opplagt feil at en nekter å tro sine egne øyne. FN-konvensjonen sier nettopp det motsatte og krever uttrykkelig at «inntektene fra kommersiell bruk av genetiske ressurser skal komme vedkommende stat og lokalsamfunnet til gode». EF-domstolen går heller ikke inn på de etiske motforestillingene mot å ta patent på menneskelig arvemateriale. I stedet feier den til side Nei til EU Skriftserien

14 alle slike motforestillinger ved å late som om den ikke går inn for å godta patent på menneskelig arvemateriale når den samtidig konkluderer stikk motsatt: Du kan ta patent på deler av et menneskelig gen hvis du kan klare å finne fram til slike deler og hvis du i tillegg kan tjene penger på å utnytte dem industrielt. Noen ankeinstans over EF-domstolen fins ikke i EU. Siste ord er sagt hvis det ikke oppstår en proteststorm på tvers av alle EUs ytre og indre grenser. Milliarder å tape på gassmarkedsdirektivet EU presser på for at Norge skal godkjenne et gassmarkedsdirektiv som vil bety et milliardtap både for produsentene på norsk sokkel og for den norske staten. Forbrukerne i EU vil på kort sikt tjene på det, men ikke om den norske gassproduksjonen etter hvert blir langt lavere enn den ellers ville vært. Gassmarkedsdirektivet ble vedtatt i desember 1997 og trådte i kraft i EU i august Direktivet har som mål å øke konkurransen på gassmarkedet. Det skal skje på to måter: Ω Gasskjøperne skal stå fritt til å velge hvilken gassprodusent de vil «Når vi har bedt domstolen avgjøre saken» Den første Bondevik-regjeringen ga i 1998 sin offi sielle støtte til Nederland da regjeringen der gikk til rettssak mot patentdirektivet og skrev til EF-domstolen at «patentdirektivet er uforenlig med formålet for Konvensjonen om biologisk mangfold». Jagland- og Stoltenberg-regjeringene opprettholdt denne støtten til Nederland. Da vekker det oppsikt når Jagland kommenterer domstolsbeslutningen slik: «Når vi har bedt domstolen avgjøre saken, så føler vi at det blir ganske dramatisk likevel å nedlegge veto.» (Aftenposten For det første: Norge har ikke bedt EF-domstolen om å avgjøre saken. For det andre: EF-domstolen vurderte bare noen sider ved direktivet, de som Nederland rettet sin klage mot. For det tredje: EF-domstolen argumenterer så tvilsomt om forholdet til Konvensjonen om biologisk mangfold, at den på dette punktet ikke kan tas alvorlig. Det punktet var hovedpunktet både for Nederland og for den norske støtten til Nederland. 12 Skriftserien 4-01 Nei til EU

15 kjøpe fra. I første omgang gjelder det de store gasskjøperne. Ω Rørsystemet for frakt av gass skal stå til rådighet for dem som selger og kjøper gass på det nye gassmarkedet. Hensikten med direktivet er å styrke gasskjøperne slik at prisen på gass kan presses nedover. Norge vil derfor miste framtidige gassinntekter som følge av direktivet. I følge Dagens Næringsliv ( ) er Oljeog energidepartementet forberedt på et årlig tap på så mye som 9 milliarder kroner. Men prisvirkningen er vanskelig å anslå, så det kan fort bli mer. I regjeringens stortingsproposisjon, den som anbefaler å godkjenne gassmarkedsdirketivet (St.prp. nr. 42 ( )), står det ikke ett ord om hvor stort dette inntektstapet kan bli. Norske regjeringer har i 4-5 år arbeidd aktivt for at rørledningene i Nordsjøen ikke skal inn under direktivet, med andre ord at direktivet bare skal gjelde det rørsystemet som går fra ilandføringsterminalene og fram til gasskjøperne. Norges argument har vært at rørledningene i Nordsjøen er del av det samlede produksjonsapparatet på sokkelen sammen med plattformer og terminaler. Direktivet slik det nå foreligger, gjelder uttrykkelig hele rørsystemet i Nordsjøen fram til ilandføringsterminalene. Det eneste som unntas, er interne ledninger innen det enkelte gassfelt. Dette gjør det mulig for de store gasskjøperne på kontinentet å presse prisene nedover ved å spille de ulike gassprodusentene mer effektivt ut mot hverandre. Langsiktige gasskontrakter med innebygde prisavtaler har vært grunnlaget for de store investeringene i gassutvinning fra Nordsjøen. Hvis direktivet kommer inn i EØS-avtalen, skal slike kontrakter godkjennes av EU-kommisjonen. Det betyr at Kommisjonen etter hvert kan få stor innflytelse over norsk gasspolitikk. Når de store gasskjøperne kan skaffe seg gass på et åpent gassmarked, vil det bli færre slike langsiktige kontrakter, og kontraktene vil ikke gi gassprodusentene så gunstige prisavtaler. Direktivet kan derfor føre til at færre nye gassfelt åpnes, at gassproduksjonen ikke blir så høy som den ellers ville blitt og at mer gass blir liggende igjen på sokkelen. I så fall kan de norske gassinntektene gå kraftig ned. Men et slikt inntektstap går det naturligvis an å leve med for et land som tjener så mye på gass og olje at vi må plassere det meste av oljeinntektene utenlands. Det er mer grunn til å bekymre seg over at prisen på gass vil kunne gå kraftig ned. Det betyr billigere energi for de store energikjøperne. Billigere energi øker forbruket av energi og gjør det i tillegg mindre lønnsomt å satse på energisparing. Med andre ord: elendig miljø- og klimapolitikk Stoltenberg-regjeringa godtok i september 2001 formelt gassmarkedsdirektivet på vegne av Norge. Stortinget får direktivet til behandling i mai/juni Nei til EU Skriftserien

16 14 Skriftserien 4-01 Nei til EU Full gass fra EØS Havnedirektiv undergraver fagforeninger I slutten av august 2001 vedtok EU et direktiv som krever at det skal være konkurranse om lasting og lossing av skip i alle større havner. I hver havn skal det være minst «to fullstendig uavhengige leverandører». De skal ha «rett til å beskjeftige personale etter eget valg». I tillegg skal det være lov å bruke mannskapet ombord til å laste og losse. Dette vil undergrave den eneretten som fagorganiserte havnearbeidere har hatt i de fleste europeiske havnene, en enerett som har vært viktig for å verne om havnearbeidernes lønns- og arbeidsvilkår. Slik er det også i Norge. I de største havnene i Norge er havnearbeiderne ansatt ved et losse- og lastekontor som formidler eller leier dem ut til skipsekspeditører og andre havnebrukere. I mindre havner er det fagforeningen som tar seg av formidlingen. Fortrinnsretten til å utføre alt losse- og lastearbeid er fastsatt i tariffavtalene. I 1974 ratifiserte Norge en ILO-konvensjon som gjorde denne eneretten til norsk lov. Lasting og lossing med eget mannskap vil åpne for krass lønnsdumping. På skip med bekvemmelighetsflagg kan lønningene være en brøkdel av havnetariffen. Skip registrert i Det norske internasjonale skipsregistret (NIS) kan betale så lite som 28 kroner timen, i følge Per Østvold, leder i Norsk transportarbeiderforbund. Rederiforbundet støtter direktivforslaget. Denne oversikten over omstridte direktiv og forordninger avsluttes med tre rettsakter som er til diskusjon i EU, og som har vakt en viss oppsikt her i Norge: All kollektivtrafikk på anbud! EU-kommisjonen la i juli 2000 fram et forslag til en forordning som krever at kollektivtrafikken skal legges ut på anbud. Anbud må til for alle ruter eller områder der omsetningen er større enn euro (3,5 millioner kroner). Forordningen gjelder både jernbane, bussruter, ferjeruter og i Oslo naturligvis alt Oslo sporveier driver med. Bussruter har de siste åra blitt lagt ut på anbud mange steder i landet. Men det skyldes ikke EØS. Kollektivtransport har vært unntatt anbudskravet i EUs tjenestedirektiv. Økt bruk av anbud har sin bakgrunn i at de statlige overføringene til kollektivtransport har vært kutta år for år i snart et tiår begrunna med det er penger å spare for fylkeskommunene hvis de legger ut bussruter på anbud. Erfaringene både i Norge og Sverige er at anbud fører til uryddige arbeidsvilkår (blant annet dårligere skiftordninger) og at innarbeidede rettigheter svekkes eller forsvinner (for eksempel pensjonsordninger). Forslaget til EU-forordning har vakt sterke reaksjoner innen fagbevegelsen. Norsk Transportarbeiderforbund, Norsk Jernbaneforbund og Norsk Kommuneforbund har gått sammen om en høringsuttalelse som avviser forslaget. Påtroppende LO-leder, Gerd Liv Valla, krevde høsten

17 2000 norsk veto mot at forordningen skal inn i EØS-avtalen. Forordningen er omstridt også i EU, blant andre er Frankrike sterkt kritisk. Det er derfor ikke sikkert at den blir vedtatt i den form som EUkommisjonen har foreslått. Stoltenberg-regjeringa var innstilt på å godta forordningen, men ville arbeide for å endre innholdet slik at det kunne bli adgang til å bruke kvalitetskontrakter i stedet for anbud. (Klassekampen , ) Økt konkurranse for Posten EU-kommisjonen ville innen 1. januar 2003 ha full konkurranse på alle postsendinger over 50 gram, på all ekspresspost uansett vekt og for all post som krysser grenser både innad i EU og ut av EU. Så fort gikk det ikke. En del regjeringer holdt igjen slik at det fra blir full konkurranse på alle postsendinger over 100 gram. Neste skritt mot full konkurranse skal tas i Begrunnelsen for å slippe løs konkurranse om posttjenestene er at det vil gi «bedre og billigere service, noe som er til stor fordel for forbrukeren.» Men knapt for alle. Det har vært penger å tjene på å få fram post og pakker fra store avsendere som offentlige etater, store organisasjoner og store bedrifter til mottakere i tettbygde strøk. Det er her det vil bli kamp om «lønnsomme brev». Og her vil konkurranse presse prisene ned. Men dermed blir det også mindre overskudd til å dekke tapene ved å frakte brev og pakker til mottakere i spredtbygde områder. En stund vil statskassene dekke slike underskudd gjennom avtaler med offentlige postverk. Men slik statsstøtte vil komme under press, og presset vil undergrave den enhetsportoen som de fleste land har praktisert: det at det har kosta like mye å sende et brev innen en storby som til den andre enden av landet. Nye EU-regler for jakt EU-kommisjonen arbeider med en ny forordning om hvordan jakt skal foregå. Forordningen skal etter forutsetningene i EØS-avtalen gjelde også i Norge hvis den blir vedtatt i EU. Bakgrunnen for arbeidet med forordningen er de mange matskandalene knytta til kugalskap, svinepest og andre alvorlige dyresjukdommer som kan overføres til mennesker. Forordningen stiller en serie krav som er umulig å fylle hvis jakt skal foregå der jakt foregår, i skog og på fjellvidder, ofte langt fra vei. Ett av krava var at en særlig sakkyndig skal inspisere kjøttet umiddelbart etter at dyret er skutt, et annet at kjøttet skal kjøles ned rett etter at dyret er skutt, et tredje at storvilt som elg, hjort og rein helst bør slaktes på slakteri. (Aftenposten og Bergens Tidende ) Forordningen har utløst så mye motstand, blant annet i Sverige og Finland, at det er lite sannsynlig at det blir vedtatt med det innholdet EU-kommisjonen har foreslått. Nei til EU Skriftserien

18 2. Når ESA dikterer ESA (The EFTA Surveillance Authority) er det organet som skal passe på at EØS-avtalen overholdes i Norge, Island og Liechtenstein. Det siste året har ESA grepet så kraftig inn i norske samfunnsforhold at det har vakt uro også blant EØS-tilhengere. Overvåkinga fra ESA i Brussel blir stadig mer nærgående og tvinger norske myndigheter til retrett i sak etter sak der en trodde en kunne legge gode hensikter, sosiale hensyn og sunn fornuft til grunn i stedet for regelverket til EØS. Dommen over arbeidsgiveravgiften I Norge har vi hatt en ordning med gradert arbeidsgiveravgift for å lette kostnadene for arbeidsplasser i distriktene. Landets kommuner har vært delt i 5 soner med ulik prosentsats på arbeidsgiveravgiften. I sentrale strøk med over halvparten av folketallet er satsen 14,1 prosent. I andre deler av landet er den lavere. I Finnmark og fire kommuner i Nord-Troms er det ingen arbeidsgiveravgift. EFTA-domstolen avgjorde i mai 1999 at denne graderinga av arbeidsgiveravgiften var i strid med EØS-avtalen. Graderinga må bort for all næringsvirksomhet som er i konkurranse med virksomheter i andre 16 Skriftserien 4-01 Nei til EU Hvordan overvåkes EØS-avtalen? Det er to instanser som passer på at norske kommuner og fylkeskommuner følger EØS-reglene ved offentlige innkjøp og offentlig anleggsvirksomhet. Det overordnede overvåkingsansvaret ligger på EFTAs overvåkingsorgan ESA. I Norge er det departementene, særlig Nærings- og energidepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet, som passer på. For oss i Norge er EFTA-domstolen øverste domsinstans når det gjelder å avgjøre hvordan EØS-reglene skal følges i Norge, Island og Liechtenstein. EFTA-domstolen består av dommere fra disse tre landene og må legge til grunn hvordan EU-kommisjonen og EF-domstolen har praktisert EØS-regelverket (det vil si regelverket for det indre markedet) internt i EU.

19 EØS-land. Graderinga gjør det billigere å ha folk i arbeid i distriktene enn i pressområdene. Det var hensikten med ordningen. Men EFTA-domstolen mente at gradert arbeidsgiveravgift har samme virkning som driftsstøtte, og regelverket til EU forbyr i prinsippet all direkte eller indirekte driftsstøtte til bedrifter og firma. Norge kan likevel inntil videre beholde gradert arbeidsgiveravgift for den delen av næringslivet som ikke er i konkurranse med selskap i andre EØS-land. I tillegg har en del bedrifter i utkantene så store transportkostnader innen Norge at disse transportkostnadene overstiger den fordelen de har gjennom lav arbeidsgiveravgift. Slike bedrifter kan derfor også fortsatt betale lav sats. Dette gjelder likevel ikke bedrifter som etter sin karakter «ikke kan ligge andre steder» sjøl om de har store transportkostnader. Det dreier seg i første rekke om gruver, skipsbygging, kraftforsyning, olje- og gassvirksomhet og stålverk. De må betale full arbeidsgiveravgift på 14,1 prosent uansett hvor i landet de ligger. Det samme gjelder selskap innen telekommunikasjon, fraktvirksomheter med mer enn 50 ansatte og finansforetak med internasjonal virksomhet. I alt rammes 150 bedrifter som fikk merutgifter på nærmere 200 millioner kroner i året. Dette kompromisset, som EFTA-domstolen la til grunn i 1999, var ment å gjelde ut Da skulle hele ordningen opp til ny vurdering. Det betyr at den graderte arbeidsgiveravgiften nå lever på EUs nåde. Det kan bli dramatisk for distriktene våre siden den graderte arbeidsgiveravgiften er det tyngste virkemidlet i distriktspolitikken vår. Avgiftsfritaket betyr at næringslivet i distriktene får en avgiftslette på sju milliarder kroner. (Aftenposten ) I fjor ble det ny spenning omkring det som er igjen av den graderte arbeidsgiveravgiften. Som EU-medlem har Sverige mista retten til å opprettholde en ordning som var svært lik den norske. Det førte til at den svenske regjeringen klagde til EU-kommisjonen over at Norge har fått beholde så mye av vår gradering. EU-kommisjonen har derfor gitt ESA i oppdrag å finne fram til flere bransjer og sektorer som ikke skal nyte godt av gradert arbeidsgiveravgift, særlig blant de tjenesteytende næringene. Argumentet er at moderne informasjonsteknologi opphever mange av de ulempene som arbeidsplasser i utkantstrøk før har hatt. ESA har fått frist til juni 2002 med å foreslå de endringene som skal gjelde Norge. (Aftenposten ) Stoltenberg-regjeringen satte i juni 2001 ned et utvalg (Hervik-utvalget) til å vurdere situasjonen for den graderte arbeidsgiveravgiften og til å komme med forslag om hva som kunne være alternativene. Utvalget konkluderte i januar 2002 med at en gradert arbeidsgiveravgift er et svært godt og treffsikkert virkemiddel hvis målet er å skape økonomisk Nei til EU Skriftserien

20 18 Skriftserien 4-01 Nei til EU Full gass fra EØS vekst i områder med fraflytting. Utvalget mener at graderingen bare i ubetydelig grad har virkninger for konkurransen i EØS-området. Over to tredeler av støtten går til små, tjenesteytende bedrifter som retter seg mot lokale markeder. Hervik-utvalget diskuterer tre alternativ til en gradert arbeidsgiveravgift en gradert moms, lavere personskatt i de aktuelle distriktskommunene og direkte bostøtte til dem som bor i disse kommunene. Gradert moms kan ESA og EU reagere like skarpt mot som gradert arbeidsgiveravgift. Lavere skatt og direkte bostøtte vil bare sikre arbeidsplasser i distriktene dersom lønnstakerne til gjengjeld er villig til å ned i lønn. (Dag og Tid , Nationen ) Hvor mye kan du eie av en bank? Norsk lov har satt ei grense på 10 prosent når det gjelder eierskap i finansinstitusjoner (banker og forsikringsselskap). Ingen enkeltperson eller enkeltselskap kan eie mer enn 10 prosent hvis en ikke eier hele banken eller forsikringsselskapet. ESA mener at denne begrensningen er i strid med EØS-avtalen. Den hindrer fri bevegelse av kapital og den frie etableringsretten. Stoltenberg-regjeringa var ikke villig til å fire og hadde støtte fra et klart flertall på Stortinget. Hvis ikke Bondevik-regjeringa bøyer av, ender saken i EFTA-domstolen. Ervervsloven må endres! Før Norge ble medlem av EØS, hadde vi en industrikonsesjonslov som gjorde det mulig å stille krav til utlendinger og utenlandske selskap som ville kjøpe seg inn i norske selskap. Den loven var naturligvis ikke forenlig med EØS-avtalen, og Stortinget vedtok i stedet den såkalte ervervsloven. Denne loven gir også adgang til å stille krav til eiere som kjøper seg inn med store andeler i et selskap eller tar over kontrollen over et selskap. Men den kan ikke skille mellom utlendinger og norske borgere. Loven har aldri vært brukt til å stille slike krav. ESA har gjort det klart at ervervsloven må endres for å være forenlig med EØS-avtalen. ESA mener loven hemmer den frie etableringsretten. Under EØS-debatten i 1992 var det et vilkår fra LO at vi måtte få en effektiv ervervslov når industrikonsesjonsloven måtte gis opp. Det lovte Brundtland-regjeringa. Oppdrett for lokale eiere? Oppdrettsloven gir adgang til å prioritere lokale eiere når nye konsesjoner skal deles ut. ESA mener at det er i strid med EØS-avtalens regler om fri etableringsrett. Jagland-regjeringa var ikke enig og sendte i januar 2001 et brev til ESA der hovedargumentet var at oppdrett ligger utafor EØS-avtalen. (Aftenposten )