Hvor travelt er det på jobben?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvor travelt er det på jobben?"

Transkript

1 Dag Olberg Hvor travelt er det på jobben? Arbeidspress og intensivering av arbeidstiden

2

3 Dag Olberg Hvor travelt er det på jobben? Arbeidspress og intensivering av arbeidstiden Fafo-notat 2012:14

4 Fafo 2012 ISSN

5 Innhold Forord... 4 Hvor travelt er det på jobben? Bakgrunn tema og problemstillinger Perspektiver på tidspress Arbeidstid og arbeidspress endring og stabilitet De som opplever tidspress Avslutning

6 Forord Denne underveisrapporten inngår som del av et rammeprosjekt om utviklingen på arbeidstidsområdet. Prosjektet utføres med støtte fra LO. Hensikten med prosjektet er å gi en overordnet beskrivelse av utviklingstrekk på arbeidstidsområdet med hovedvekt på forhold som innebærer utfordringer for fagbevegelsen når det gjelder rammene for kollektiv ivaretakelse av arbeidstakerinteresser. Takk til Ellen Horneland og Wenche Thomsen i prosjektets referansegruppe for kommentarer til en tidligere versjon av notatet. Takk også for kommentarer fra Kristine Nergaard og Sissel Trygstad. Tolkningene er som vanlig mine egne. Det gjelder også med hensyn til feil som fortsatt ikke måtte være luket ut. Fafo, november 2012 Dag Olberg 4

7 Hvor travelt er det på jobben? Tidspress omtales på ganske forskjellige måter i samfunnsdebatten og i media. Blant tilfeldige illustrasjoner er overskrifter som «Trives med tidspress» der ingressen utdyper med at «Selv om mange nordmenn opplever at det er et høyt arbeidspress på jobben, så er det kun én av ti som synes det er for mye jobbpress». Det har også blitt pekt på sammenhenger mellom stress og helse; «Stress på jobb farligst for unge. Stress på jobb øker risikoen for hjertesykdom, og personer under 50 år er mest utsatte». Arbeidspress er heller ikke noe som alltid er pålagt, «Heltent og utbrent. Det nye vi ser i dag er at jobben er stimulerende og stressende, utviklende og utmattende på samme tid (-)». Det kan se helt annerledes ut for noen yrkesgrupper, som renholdere. I én reportasje ble tidspresset fremstilt slik: «Det er forferdelig å hele tiden vite at jeg ikke kommer til å rekke alt, (-) - Vi er slitne og flere og flere av oss blir syke». Problemstillinger som dreier seg om tidspress er viktige og omfattende. Omtalene i media er sprikende. Det kan reises nye spørsmål om omfanget av tidspress og i hvilken forstand tidspress utgjør et problem eller ikke. Her inngår både spørsmål om arbeidstidens lengde og spørsmål om intensivering av arbeidstiden. Intensivering av arbeidstiden er vanskelig å måle. I dette notatet ser vi på lange arbeidsuker som vanlig arbeidstid og andelen arbeidstakerne som mener de ofte har for mye å gjøre, i hovedsak med bakgrunn i data fra levekårsundersøkelsen Bakgrunn tema og problemstillinger Den internasjonale debatten om arbeidsintensitet utgjør et omfattende og komplisert område (jf. bl. a. Green 2001; Green & McIntosh 2001; Burcell & Fagan 2004; Eurofound 2007; Albertsen 2007, Burke et al. 2009). 2 Her 1 En del av de dataene som er benyttet her, er hentet fra Statistisk sentralbyrås (SSB) «Samordnet levekårsundersøkelse 2003, 2006 og 2009 Tverrsnitt Tema: Arbeidsforhold». SSB er ansvarlig for datainnsamlingen, og undersøkelsene er finansiert av Norges forskningsråd (NFR). Data er tilrettelagt og stilt til disposisjon i anonymisert form av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS (NSD). Verken SSB, NFR eller NSD er ansvarlig for analysen av dataene eller de tolkninger som er gjort her. 2 En god del av litteraturen om arbeidsintensivering omhandler europeiske land på kontinentet, Storbritannia og andre engelskspråklige land. Arbeidslivet i disse landene kan ha andre kjennetegn enn norsk arbeidsliv. Det gjelder blant annet arbeidstakerorganisering og partssamarbeid. Likevel kan nye organisasjonsmodeller og ledelseskonsepter også prege norsk arbeidsliv. Men det er også vist til at innføring av nye organisasjonskonsepter i Norge ikke foregikk umodifisert; de nye konseptene møtte, og ble preget av, et arbeidsliv som 5

8 inngår en rekke problemstillinger knyttet til helse, arbeidsmiljø og sikkerhet, til arbeidsorganisering og medbestemmelse, i tillegg til spørsmål om produktivitet og effektivitet i arbeidslivet. 3 Hvor hektisk arbeidstiden er, kan ha sammenheng med arbeidsmengde og arbeidstidens lengde, med organiseringen av arbeidstiden og organiseringen av arbeidet og virksomheten. Videre inngår spørsmål om sammenhenger mellom arbeidstid og tid utenfor arbeidet, som sosial tid og familietid. Til spørsmål om hvor intenst arbeidet er, kan det knyttes både positive og negative vurderinger. 4 Arbeidstidsorganiseringen og innholdet i arbeidstiden kan føre til helsebelastninger og fravær, men deltakelse i arbeidslivet regnes også som helsefremmende mens fravær fra arbeid kan være helsebelastende. Arbeidspress kan ha sammenheng med arbeidsmengden, målt i timer, og med hvor intens arbeidstiden er. Arbeidsintensitet er vanskelig å måle objektivt, virkningene kan være ulike og de kan oppleves forskjellig av ulike arbeidstakere. Videre er det ofte komplisert å forklare både hvilke faktorer som påvirker arbeidsintensitet og hva slags virkninger endringer i arbeidsintensitet kan ha (Green 2004). Tema problemstillinger Dette notatet diskuterer perspektiver på tidspress hva forstås med økt arbeidspress og intensivering av arbeidstiden? Her inngår både spørsmål om ideer/fortolkningsrammer, og spørsmål om hva slags indikatorer som brukes for å måle arbeidspress. Videre reises spørsmål om status og utvikling når det gjelder vanlig arbeidstid. Blant undertema inngår spørsmål om eventuelle forskjeller og likheter etter næring, yrke, og kjønn. Den avtalte arbeidstiden har ikke økt. «Vanlig» arbeidstid kan likevel være forskjellig fra avtalt tid om man ofte arbeider overtid eller har ekstraarbeid som utføres hjemme (jf. avsnitt 3 nedenfor for diskusjon). Er lengden på den vanlige arbeidstiden stabil, redusert, eller har den økt? Lengden på arbeidstiden måles på litt forskjellig måte i ulike undersøkelser. allerede var preget av kollektive organisasjoner og institusjonelt partssamarbeid (Olberg & Trygstad 2007). 3 Det har for eksempel blitt stilt spørsmål om hvorvidt produktivitetsveksten i britisk økonomi i 1980-årene ikke først og fremst skyldtes bedre arbeidsorganisering, økt kompetanse m.m., men heller at de ansatte måtte jobbe hardere (Green 2001). 4 Jf. bla. Allvin et al

9 Hva «tidspress» er, kan diskuteres. Tidspress kan dreie seg om at arbeidstempoet er høyt og at arbeidsmengden er omfattende. Begge deler kan oppfattes som noe som kan være både positivt og negativt. I dette notatet er tema i hovedsak indikatorer på tidspress der presset vurderes som negativt. I hvilken grad vi kan sammenlikne graden av arbeidsintensitet over tid, var i utgangpunktet en av problemstillingene i notatet. Legger vi til grunn data fra surveyundersøkelser over flere år, er vi avhengig av at indikatorene er de samme. Det viste seg ikke å være tilfellet når det gjelder flere av spørsmålene som stilles. Notatet kommenterer derfor noen grunner til at sammenlikning av levekårsdata over tid er problematisk om man vil undersøke endringer hva gjelder arbeidsintensitet. Ut fra dette brukes i hovedsak data fra levekårsundersøkelsen Blant relevante spørsmål her, er hvor stor andel av arbeidstakerne som mener de ofte har for mye å gjøre. Et annet spørsmål er hvor stor del av arbeidstakerne som i tillegg opplever at det ofte ikke er nok tid til å utføre arbeidsoppgavene skikkelig. Tema er også sammenhenger denne typer negativt tidspress inngår i. Blant relevante spørsmål her, er hvorvidt de som opplever tidspress, opplever at de generelt får hjelp og støtte fra nærmeste leder og kolleger, og om de trives på jobben. Bakgrunn Store deler av forskningen om arbeidstid har dreid seg om arbeidstidens lengde og plassering. I Anne Lise Ellingsæters Vår tids moderne tider anbefales mer oppmerksomhet på arbeidstidens innholdsmessige sider, også ut fra sammenhenger mellom arbeidstid og velferd, jf. begrepet om tidsvelferd. Bakgrunnen er blant annet antakelser om at innen flere områder skal flere arbeidsoppgaver gjøres på kortere tid enn tidligere. Det beskrives som «denne økonomiske rasjonalitetens gjennomtrengning av arbeidslivet, sammen med innføring av ny teknologi, fører til et effektivitetsjag og tidsmessig speed-up» (Ellingsæter 2009:119). Økt arbeidspress kan føre til arbeidsrelatert stress og endre balansen mellom arbeidstid og annen tid (tid sammen med familie, tid til sosiale aktiviteter, og tid for seg selv og egne aktiviteter). Slik sett kan arbeidstidens innholdsmessige aspekter, sammen med arbeidstidens lengde og plassering, også ha konsekvenser for arbeidsmiljø og helse. Det er publisert færre studier om kvalitative sider ved arbeidstid. 5 Det er blant annet behov for mer kunnskap om tidspress og intensivering av ar- 5 Arbeidspress eller «working hard» omfatter både en tidskomponent, som i antall timer, og en intensitetsdimensjon, som angår hvor intens arbeidsinnsatsen («effort») er 7

10 beidstid. Her inngår fortolkningsrammer på den ene siden, og diskusjon om indikatorer som brukes i slike studier på den andre. Statens arbeidsmiljøinstitutt har med bakgrunn i data fra levekårsundersøkelsen 2009, publisert en omfattende oversikt over status og utviklingstrekk når det gjelder arbeidsmiljø og helse, der også spørsmål om arbeidspress inngår (Stami 2011). Elisabeth Rønnings studie (2006) Få indikasjoner på økt arbeidspress generelt i arbeidslivet er også blant de kvantitative analysene av arbeidspress i norsk arbeidsliv. 6 Økt arbeidspress er diskutert i flere andre norske studier. En studie av kommunal eldreomsorg Hjemmesykepleien som grådig organisasjon har analysert intensivering av arbeidet som resultat av desentralisering av ansvar for pleietjenestene til de ansatte, men uten desentralisering av makt over ressurser og rammebetingelser (Rasmussen 2000). 7 Noen studier viser at statlig ansatte generelt svarer at de har fått økt arbeidsmengde, og at dette særlig gjelder ansatte som har vært berørt av omorganisering. Blant disse ansatte rapporterte nærmere syv av ti om økt arbeidsmengde. Økningen i arbeidsintensitet (ikke tid til å utføre arbeidsoppgavene skikkelig) blant ansatte i omstillingspresset, så imidlertid ut til å være størst i kommunal sektor (Trygstad et al. 2006:153, 154). 8 Andre studier viser at det ikke ser ut til at den antatt lange arbeidstiden blant «de nye yrkesgruppene» er blitt kopiert og har «smittet» over til det mer tradisjonelle arbeidslivet: «Tvert i mot finner vi at smitteretningen har gått den andre veien» (Pettersen, Kjeldstad, Nymoen 2007:184). i løpet av arbeidstiden. I arbeidslivsforskningen er det lengden på arbeidstiden som er viet mest oppmerksomhet (Burke et al. 2010: 348, f.) 6 Konklusjonen sto i motsetning til det som da var den allmenne oppfatningen. I Rønnings studie ble det likevel innen noen områder også rapportert om en økning i andelen arbeidstakere som opplevde at de ikke hadde tid til «å utføre arbeidet skikkelig» innenfor næringene undervisning og i helse- og sosialsektoren. Videre skilte kontoryrker og salgs- og serviceyrker seg ut ved at de ansatte i større grad enn andre svarte at de bestemte mindre over tidsfrister og eget arbeidstempo i 2003 enn i 2000 (Rønning 2006). 7 Andre studier har også fokusert på autonomi, men har sett høyt arbeidstempo mer som resultat av at arbeidstakere både har høy grad av selvstendighet og er i posisjoner der de har ressurser og der andre arbeidstakere er avhengige av dem (Svalund 2003). 8 Undersøkelser innen kommunal pleie- og omsorgssektor har vist at knapphet på tid er blant faktorene som har betydning for trivsel, mestring og sykefravær (Sollund, Trygstad, Johansen 2004: ). 8

11 Flere HMS-undersøkelser fokuserer på andelene ansatte som ser høyt arbeidstempo, bruk av overtid, og manglende medvirkning som problematisk (jf. bl. a. Bråten et al. 2008). Trygstad et al. (2011) viser til den store vekten som allerede i første halvdel av 1990-årene ble lagt på konsekvensene av arbeidsintensivering for ansatte i renholdsbransjen (jf. NOU 1993: 10). 9 2 Perspektiver på tidspress 10 For få år siden publiserte et dansk tidsskrift for arbeidslivsforskning en utgave der temaet var «Æder det fleksible arbejde sjæle op?» 11 Spørsmålet var verken dumt stilt eller enkelt å besvare. Fleksible arbeidstidsordninger kan være på arbeidsgivers premisser, eller arbeidstakers premisser eller handle om en balanse mellom begge parters interesser. Problemstillinger om økt arbeidspress berører både arbeidstidens kvantitative og kvalitative aspekter. En del av de lokale byttene med redusert arbeidstid, innebærer en komprimering av arbeidstiden i den forstand at det er avtalt eller forutsettes at ting man tidligere hadde formelt eller uformelt rett til i arbeidstiden (som legebesøk, tannlegebesøk, pauseaktiviteter m. m.), i større grad skal legges utenfor arbeidstid. Komprimert arbeidstid er slik sett også intensivert arbeidstid (Olberg 2008:51; Tucker 2006:1; Eurofound 1996:7). Eller sagt på en annen måte det samme arbeidet utføres på kortere tid, eller mer arbeid utføres på samme tid, og arbeidstiden skal i større grad bare brukes på arbeidsoppgavene. Arbeidstid som flyter utover annen tid autonomiparadokset I noen situasjoner kan det være slik at arbeidstiden «flyter ut» over det som er den avtalte tiden, uten at intensiveringen oppleves som noen «brutalisering» selv om det også kan være tilfellet. Den ikke avtalte, men kanskje implisitt forutsatte, arbeidstiden glir inn i, og preger, andre tidssfærer. Det kan gjelde den sosiale tiden, familie- og omsorgstiden, og den egne fritiden 9 Flere av deres informanter oppga at de var pålagt å rengjøre opptil 1000 kvadratmeter pr. time, mens antall kvadratmeter tilsvarende ble angitt som 600 i begynnelsen av 1990-tallet og 350 kvadratmeter tidlig på 1980-tallet (Trygstad et al. 2011:36). 10 Deler av dette avsnittet bygger på Arbeidstidsdilemmaer (Olberg 2011). 11 Tidsskrift for arbejdsliv, nr. 3 september

12 (illustrasjoner finnes blant annet i HMS-undersøkelsen til Bråten et al. 2008). Et arbeidsmarked som i større grad er preget av moderne former for fleksibilitet og i mindre grad av standardiserte arbeidskontrakter og arbeidstidsavtaler, kan føre til nye typer av «tidspakker». Nye former for arbeidsorganisering preget av prosjektarbeid og desentralisering av ansvar til arbeidstakerne, av fokusering på at oppgavene utføres på en selvstendig måte mer enn på tradisjonell tidskontroll, kan også føre til et misforhold mellom faktisk arbeidstid og ønsket arbeidstid. Det kan typisk gjelde situasjoner der arbeidstakerne selv bestemmer arbeidstid, samtidig som de arbeider mer enn tiden som er avtalt. Konstellasjonen er omtalt som «autonomiparadokset». 12 I begynnelsen av tiåret ble det pekt «på at den moderne arbeider» fantes, men at det ikke var så mange av dem (Rønning 2002). Ti år etter er det antakelig flere, og bildet av «den moderne arbeider» har fått flere fasetter. Intensivering og kontroll Intensivering av arbeidstiden innebærer forskjellige ting i ulike sektorer og bransjer, og kan ha en rekke forklaringer. Forklaringene kan ha sammenheng med styringsformer og kontrolltyper som brukes i virksomheten, og kjennetegn ved arbeidstakerne og deres situasjon. Forskjellige grupper arbeidstakere har ulik grad av selvstendighet og kontroll i arbeidssituasjonen. Flere har pekt på utfordringer knyttet til utviklingen i retning av mer brukerorienterte tjenester innen helse- og sosialtjenesten og betydningen av økt kontroll i arbeidet (jf. bl. a. Vabø 2002; Dahle & Thorsen 2004; Vike et al. 2002; Pettersen & Olberg 2008). Det nyere og omfattende forskningsprosjektet Nordiske omsorgsstater i forandring har belyst endringsprosessene i forbindelse med de senere årenes effektiviserings- og omorganiseringsbølge knyttet til New Public Management. Prosjektet har studert prosessene både fra et styringsperspektiv og fra ansattes perspektiv. 13 Her inngår også analyser basert på kvantitative studier 12 Jf. van Echtelt et al. 2006:497; Rønsen & Kitterød 2010:3; van Echtelt et al. (2006:497) formulerer autonomiparadokset slik: «Jo flere ansatte som jobber i postfordistiske arbeidsorganisasjoner (som også innebærer frihet til å velge egen arbeidstid), desto mer vil de være fokusert på å sluttføre oppgaver og å vise forpliktelse, og i desto mindre grad vil de ta hensyn til inntekt og fritid når de vurderer i hvilken grad de vil engasjere seg i arbeidslivet» (min oversettelse). 13 Jf. M. Vabø, Sluttrapportering prosjektnr , Norges forskningsråd,

13 (NordCare). Blant resultatene er at ansatte i omsorgsyrkene i Danmark og Finland i større grad rapporterer om forverring enn hva tilfellet er når det gjelder Norge. Men det er også rapportert om tøffere arbeidsforhold for kvinnelige helsearbeidere i Norge (jf. bl. a. Rønning 2010). 3 Arbeidstid og arbeidspress endring og stabilitet Undersøkelser som bygger på data fra levekårsundersøkelsene, har konkludert med at når det gjelder arbeidslivet som helhet, var utviklingen i perioden preget av stabilitet med hensyn til tidspress (Rønning 2006). I forbindelse med data fra tidsbruksundersøkelser er det pekt på at økningen i tid brukt til fritidsaktiviteter siden begynnelsen av 1970-tallet, står i kontrast til utbedte oppfatninger om at samfunnet er preget av større tidspress og travelhet (Kitterød 1999). I dette avsnittet ser vi først på om arbeidsmengden målt som «vanlig» ukentlig arbeidstid er stabil, og det stilles spørsmål om det ofte er nødvendig å arbeide i et høyt tempo. Arbeidsintensitet kan belyses mer direkte gjennom spørsmålene om hvor ofte det eventuelt er for mye å gjøre og spørsmålet om hvorvidt det er tilstrekkelig tid til å utføre arbeidsoppgavene skikkelig (som handler om krav i jobben). Levekårsundersøkelsene har også med en rekke spørsmål om selvbestemmelse og støtte (som er blant spørsmålene om kontroll i arbeidet), dessuten spørsmål om belønning og anerkjennelse. Begge er interessante i forbindelse med arbeidspress. 14 Lengden på den vanlige ukentlige arbeidstiden Hvorvidt arbeidspresset øker eller ikke, kan ha sammenheng med mengden arbeid målt i arbeidstidens lengde, og hvor intens arbeidstiden er. Vi ser i første omgang på lengden på den vanlige arbeidstiden. Her gir levekårsundersøkelsene nyttig informasjon fordi det spørres etter respondentenes vanlige arbeidstid per uke, ikke bare etter hva som er avtalt arbeidstid I den internasjonale litteraturen peker både «krav-kontroll»-modellen (Karasek 1979) og «innsats-belønning»-modellen (Siegrist et al. 2004) på at misforhold (ubalanser) mellom disse elementene kan føre til arbeidsrelatert stress, som igjen kan innebære helsebelastninger og føre til sykdom. Den omfattende oversikten over SSBs Levekår 2009 som er laget av Stami/Noa, har illustrasjoner som refererer til begge modellene (jf. Stami 2011: ). 15 Levekårsundersøkelsene er landsomfattende utvalgsundersøkelser. Antall intervjuer i undersøkelsen for 2009 var 9275, i 2006-undersøkelsen 9960 intervjuer, og 2561 intervjuer i I dette notatet er det i hovedsak 2009-undersøkelsen som legges til grunn. 11

14 Spørsmålsstillingen var identisk i levekårsundersøkelsene i 2003, 2006, og 2009: «Hvor mange timer pr. uke arbeider du vanligvis i alt i ditt hovedyrke? Regn også med betalte overtidstimer og ekstraarbeid hjemme i forbindelse med dette arbeidet». Definisjonene av hva som er lang arbeidstid, varierer. I Norge er det vanlig å definere de lange arbeidsukene som mer enn 45 timer per uke, mens man tilsvarende i EU vurderer ukentlig arbeidstid på over 48 timer som lange uker (Stami 2011:63). 16 I dette notatet er det i første omgang valgt en inndeling som skiller mellom dem som har en vanlig ukentlig arbeidstid på 40 til 54 timer, og mer enn 54 timer (i tråd med inndelingen som brukes av Rønning 2006), senere følger en inndeling med kortere intervaller. 17 Andelen som arbeidet under 40 timer i uken, økte noe fra 2000 til 2003, dessuten gikk andelen som jobbet 40 til 54 timer i uken, tilsvarende ned. Endringene var små. Om lag fem prosent hadde en ukentlig arbeidstid på 55 timer eller mer (flest menn), det hadde ikke skjedd endringer. Hovedinntrykket var stabilitet når det gjaldt arbeidsmengden målt som vanlig ukentlig arbeidstid i perioden 2000 til 2003 (Rønning 2006:38). Er bildet preget av like stor stabilitet om vi ser på utviklingen etter 2003? Fig. 1 Vanlig ukentlig arbeidstid. Prosent. Levekårsundersøkelsene 2003, 2006, Under 40 timer timer 55 timer eller mer 0 Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner Valg av definisjoner har betydning for hvor mange og hvem som omfattes av de lange arbeidstidene. Velger man å sette grensen høyt, arbeider en god del færre lang arbeidstid i Norge sammenliknet med EU-landene. «I Norge er det vanlig å definere en arbeidsuke som lang når den overstiger 45 timer per uke, og ifølge tall fra LKU 2009 gjelder dette ca. 17 prosent av alle yrkesaktive, eller nærmere personer. Om lag halvparten av dem som oppgir å jobbe 45 timer eller mer per uke oppgir at det er overtid som de ikke får kompensert for i form av lønn eller avspasering» (Stami 2011:63). 17 Grensen i arbeidsmiljøloven er 40 timer, i tariffavtalene vanligvis 37,5 timer. 12

15 Fordelingene i figuren over viser at den lange vanlige arbeidstiden har økt noe målt på denne måten, som respondentenes generelle vurdering av lengden på den faktiske arbeidstiden, inkludert overtid og ekstraarbeid i tilknytning til hovedyrket. I 2009 er det noen færre som jobber mindre enn 40 timer i uken som vanlig arbeidstid sammenliknet med 2003 (66 prosent mot 73 prosent). I 2009 oppga flere at de jobbet lange dager, det vil si en ukentlig arbeidstid på timer, sammenliknet med 2003 (31 prosent mot 23 prosent). Andelene som jobbet de lengste arbeidsdagene var om lag de samme (4 5 prosent). Inndelingen av lang vanlig arbeidstid (40 til 54 timer) gir flere med lange arbeidsuker enn om man bare tar hensyn til de lengste arbeidsukene (som er mer enn 48 timer eller mer enn 54 timer). Både flere menn og flere kvinner jobbet i 2006 og 2009 lange arbeidsdager i vanlige arbeidsuker, her timer per uke. 40 prosent av mennene oppga dette som vanlig arbeidstid i 2009, i 2003 gjaldt dette om lag 33 prosent av mennene. 20 prosent av kvinnene oppgir denne typen lange arbeidsuker i 2009, i 2003 gjaldt det om lag 12 prosent av kvinnene, altså om lag en fordobling. Det er likevel fortsatt flest menn som jobber de lengste arbeidsdagene, med 55 timer eller mer per uke. Her har det heller ikke skjedd noen økning. Det har skjedd mindre endring når de gjelder de lengste arbeidsukene på 55 timer eller mer. Vanlige arbeidsuker på 40 timer eller mer hvor lange, og hvem har vanligvis slik arbeidstid? Som pekt på over, er timer et langt intervall. Det er nødvendig å dele det opp, og spørre hvem det er som oppgir at de vanligvis har lange arbeidsuker og hvor lange de er. En mer fingradert inndeling når det gjelder dem som oppga lange arbeidsuker, viser at det dreide seg om relativt «moderat» utvidet tid både i 2003 og Det vanligste var timer og timer. Mens 11 prosent oppga mellom 40 og 42 timer som vanlig ukentlig arbeidstid i 2003, oppga 15 prosent det samme i

16 Fig. 2 Vanlig ukentlig arbeidstid. Prosent. Levekårsundersøkelsen 2003, Under 40 timer timer eller mer Hvem er det som oppgir at de har lange arbeidsuker som vanlig arbeidstid? Lange arbeidsuker er vanligst blant personer i lederstillinger. I 2009 oppga en tredjedel av lederne at de hadde mellom 40 og 45 timers uke som vanlig arbeidstid. Nærmere to av ti ledere oppga mer enn 45 timer. Utvidete arbeidsuker som vanlig arbeidstid er likevel ikke noe som bare kjennetegner ledere. Tilsvarende rapporterte nærmere to av ti personer som ikke hadde lederstillinger at de vanligvis arbeidet mellom 40 og 45 timer per uke. I 2003 oppga 28 prosent av lederne mellom 40 og 45 timer som vanlig arbeidstid, 16 prosent jobbet lengre uker. Blant dem som ikke var i lederstillinger i 2003, hadde drøyt en av ti (13 prosent) mellom 40 og 45 timer vanlig arbeidstid. Hovedmønsteret er det samme i 2003 og 2009, men noen flere blant både ledere og arbeidstakere som ikke hadde lederstillinger hadde (moderat) lange arbeidsuker som vanlig arbeidstid. Økningen i andelen ledere med mellom 40 og 45 timer som vanlig arbeidstid, var 5 prosentpoeng, som tilsvarer økningen blant personer som ikke var ledere. Det går frem av figur 3 nedenfor at når vi spør hvor i arbeidslivet det er mest vanlig med utvidete arbeidsuker (her mellom 40 og 45 timer), dreier det seg i størst grad om administrative ledere, akademiske yrker og yrker med utdanning på høyskolenivå. 18 Også håndverkere og prosess- og ma- 18 En nyere kartlegging fra AFI viser at vitenskapelig ansatte i heltidsstillinger ved norske universiteter og høyskoler i 2010 arbeidet i gjennomsnitt 47,6 timer per uke (Egeland & Bergene 2012:33). 14

17 skinoperatører rapporterer om moderat lange uker som «vanlig» arbeidstid, og blant dem som gjør det, oppgis timer mest hyppig. Fig. 3 Vanlig ukentlig arbeidstid. Yrkesgrupper. Prosent. Levekår timer timer Administrative ledere Akademiske yrker Høyskoleyrker Kontor og kundeserviceyrker Salgs-, service- og omsorgsyrker Jordbruk,skogbruk og fiske Håndverkere o.l. Prosess- og maskinoperatører, Yrker uten krav til utdanning Alle Illustrasjonene over refererer i hovedsak til «moderat» lange arbeidsuker som vanlig arbeidstid (40 45 timer). Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami 2011) har oppsummert data fra levekårsundersøkelsen om dem som oppgir at de har 45 timer eller mer som vanlig arbeidstid: «Data fra LKU 2009 viser at lange arbeidsuker er mest vanlig blant ulike grupper av ledere, men også i primæryrkene og i ulike sjåføryrker (-). Også yrkesgruppene advokater og leger, psykologer, tannleger etc. har forholdsvis lange arbeidsuker. Innenfor disse gruppene oppgir mellom 33 og 44 prosent at de jobber lange uker. Klassifisert etter næring er lange arbeidsuker mest utbredt innen jordbruk/ skogbruk/ fiske, omsetning/drift av eiendom og faglig vitenskapelig/ teknisk tjenesteyting, hvor mellom 30 og 36 prosent oppgir dette. Tar vi hensyn til størrelsen på næringsgruppene, ser vi imidlertid at det er flest personer med lange arbeidsuker som jobber innen industri og innen varehandel/reparasjon av motorvogner (i overkant av en av fire)» (Stami 2011:63). 15

18 Hvordan tolker vi dataene om vanlig arbeidstid? Data om «vanlig» eller «faktisk» arbeidstid i levekårsundersøkelsene kan diskuteres på flere måter, også når det gjelder utvikling over tid. 19 Her inngår også spørsmål om i hvilken grad konjunktursvingninger og strukturendringer spiller inn. En omfattende drøfting faller utenfor rammene for dette notatet, men det kan nevnes at i Norge var arbeidsmarkedet i 2003 preget av lavkonjunktur, mens perioden 2006 frem til 2008 var kjennetegnet av høykonjunktur. Også Norge var i perioden 2008/2009 preget av virkingene av den internasjonale finanskrisa. Videre har yrkesstrukturen vært under endring, med vekst innen administrasjon, akademiske yrker og høyskoleyrker. Indikatoren «vanlig» arbeidstid kan også problematiseres, blant annet fordi subjektive vurderinger av hva som er vanlig arbeidstid, kan variere. I sammenhengen over er spørsmålet om «vanlig arbeidstid» imidlertid vurdert som et interessant mål, fordi det kan fange inn generelle vurderinger av faktisk arbeidstid på en annen måte enn det som gjøres i andre undersøkelser. Én problemstilling dreier seg om hvorvidt andre undersøkelser også viser at det har skjedd en viss økning i andelen som oppgir at de har (relativt) lange arbeidsuker som vanlig arbeidstid. Data fra tidsnyttingsundersøkelsen og arbeidskraftundersøkelsen tyder ikke på det. Den siste tidsnyttingsundersøkelsen fra SSB rapporterer ikke om entydig endring i tiden som brukes til inntektsgivende arbeid (Vaage 2012:5). Innenfor rammene av dette notatet er det ikke undersøkt om arbeidskraftundersøkelsen (AKU) registrerer tilsvarende endring i vanlig arbeidstid i perioden /2009, men så vidt vites, er det ikke tilfelle. Som allerede nevnt har de forskjellige undersøkelsene ulike mål for arbeidstidens lengde. Hvor ofte høyt tempo? Burcell og Fagan (2004) har brukt Eurofound-undersøkelsen European Working Conditions Survey i sin studie av utviklingen når det gjelder arbeidsintensitet i Europa i perioden 1991 til De fant at økningen var størst i perioden 1991 til 1995/96. I 1991 oppga om lag 37 prosent av mennene og 33 prosent av kvinnene at det var nødvendig å arbeide i et høyt tempo halvpar- 19 Levekårsundersøkelsene er endret flere ganger, både når det gjelder omfang og spørsmålsstilling (jf. nedenfor). Spørsmålet om vanlig arbeidstid er imidlertid stilt på samme måte i de undersøkelsene som er referert til ovenfor. Arbeidskraftundersøkelsene har spørsmål om avtalt og faktisk arbeidstid, men har ikke med levekårsundersøkelsenes spørsmål om «vanlig» arbeidstid, som brukes i dette notatet. 16

19 ten av tiden eller mer. I 1995/96 svarte nærmere 43 prosent av mennene og om lag 41 prosent av kvinnene det samme. Kjønnsforskjellene hadde altså minsket. I perioden frem til 2000 stabiliserte utviklingen seg for begge kjønn, med bare svak økning i andelen som oppga at det var nødvendig å arbeide i et høyt tempo halvparten av tiden eller mer (Burcell & Fagan 2004:630). 20 I forhold til de tidligere European Working Condition-undersøkelsene er arbeidstempoet, målt på denne måten, langt høyere i Norge i 2006 og Det gjelder både kvinner og menn. I levekårsundersøkelsen i 2006 oppga 68 prosent av respondentene at det var nødvendig å arbeide i et høyt tempo et par ganger i uken eller daglig (menn 67 prosent, kvinner 70 prosent). I 2009 mente 60 prosent at det var nødvendig å arbeide i et høyt tempo nokså ofte, meget ofte eller alltid (menn 57 prosent, kvinner 64 prosent). Fra 2005 inneholder den europeiske arbeidslivsundersøkelsen også tall for Norge. Disse viser at sammenliknet med andre europeiske land, er arbeidsintensiteten høy i Norge og i de andre nordiske landene. I 2010 svarer for eksempel åtte av ti norske respondenter at det er nødvendig å arbeide i svært høyt tempo («at very high speed») minst en fjerdedel av tiden. Her er gjennomsnittet for EU-landene om lag seks av ti. Nærmere syv av ti norske respondenter oppgir i 2010-undersøkelsen at arbeidet innebærer knappe tidsfrister («tight deadlines») minst en fjerdedel av tiden. Gjennomsnitt for EU-landene er drøyt seks av ti Spørsmålsformuleringene i Eurofound-undersøkelsene og Levekår er litt forskjellige, det samme gjelder Levekårsundersøkelsene i 2006 og Det er likevel mulig å gjøre noen sammenlikninger. 21 Europeiske analyser av arbeidsforhold og arbeidsmiljø (European Working Conditions Survey) beskriver økningen i arbeidsintensitet som en av de klareste trendene siden disse undersøkelsene ble startet for 15 år siden. Dette gjelder nesten alle de tidligere EU15-landene. Økningen utgjorde en trend allerede i 2000, og liknende resultater er også dokumentert i nasjonale surveyundersøkelser. Foreløpige resultater fra den femte europeiske arbeidslivsundersøkelsen fra 2010 oppsummerer også med et høyt nivå hva gjelder arbeidsintensitet. Det vises til at i de fleste europeiske landene har arbeidsintensiteten økt de siste 20 årene, men at samtidig synes intensiteten å ha blitt stabilisert på et høyt nivå siden 2005 (Eurofound 2011:6). Analyser av den europeiske arbeidslivsundersøkelsen tyder på at det er store variasjoner mellom EU-landene når det gjelder arbeidsintensitet. Blant landene med høyest arbeidsintensitet, nevnes i tidligere undersøkelser de tre nordiske EU-landene Danmark, Finland og Sverige, dessuten Østerrike, Kypros, Hellas, og Slovenia. Gruppen med lavest arbeidsintensitet utgjøres av land som Bulgaria, Latvia, Litauen og Polen (Eurofound 2007:57 58). 17

20 Spiller det inn at kvinner i Norge oftere jobber deltid? Det kunne tenkes at deltid påvirker arbeidsintensiteten, for eksempel slik at kvinner med redusert tid i større grad enn de med heltid opplever at de oftere må jobbe i et høyt tempo. Data fra levekårsundersøkelsene tyder ikke på det. Jo flere timer de arbeider, desto flere er det som oppgir at det daglig er nødvendig å arbeide i et høyt tempo. Det gjelder i både 2006 og i Det kan imidlertid diskuteres hva spørsmålet om høyt tempo sier om arbeidspress eller arbeidsintensitet. Som når det gjelder andre vurderingsspørsmål i levekårsundersøkelsene, er svarene subjektive, slik at hva en person regner som høyt tempo, kan være forskjellig fra andres oppfatning. Oppfatninger om høyt tempo kan også endres over tid om tempoet øker og blir normalisert. Slik kan arbeid i høyt tempo nokså ofte eller meget ofte (et par ganger i uken, eller daglig?) bli oppfattet som vanlig. Jobber hvor det sjelden eller aldri er nødvendig å arbeide i et høyt tempo, vil vel i dag heller bli oppfattet som uvanlige i Norge. Hvor ofte er det for mye å gjøre? Mens spørsmål om høyt tempo mer nøytralt sier noe om jobben er hektisk (eller om det jobbes effektivt?), dreier spørsmålet om hvor ofte det er for mye å gjøre seg mer direkte om arbeidspress. Sammen med spørsmålet om det er tilstrekkelig tid til å gjøre jobben skikkelig, er det blant de mest relevante indikatorene på arbeidspress i de senere levekårsundersøkelsene. 22 Spørsmålet om hvor ofte det er for mye å gjøre, er sentralt, fordi det inneholder en vurdering om at arbeidet ikke bare er hektisk eller tempoet høyt. Spørsmålet dreier seg om vurdering av arbeidsmengde, om hvor ofte det er for mye å gjøre. I levekårsundersøkelsen 2009 oppga snaut halvparten (49 prosent) at de ofte hadde for mye å gjøre det gjaldt enten nokså ofte (29 prosent) eller meget ofte eller alltid (20 prosent). Menn og kvinner var om lag like travle Spørsmålet om hvor ofte det er for mye å gjøre, var ikke med i 2003-undersøkelsen, som hadde et spørsmål om hvor fornøyd man var med arbeidsmengden (som ikke er med i 2006 og 2009). Da var 12 prosent svært, eller ganske, utilfreds med arbeidsmengden sin, en nedgang fra 17 prosent i 1996 (jf. Rønning 2006). 23 Fordi svaralternativene på dette spørsmålet i levekårsundersøkelsene er endret fra 2006 til 2009, er 2009-undersøkelsen lagt til grunn. 18

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

«Helsearbeidere» tøffe kvinner i deltidsjobber

«Helsearbeidere» tøffe kvinner i deltidsjobber tøffe kvinner i deltidsjobber I dag jobber hver tredje sysselsatte kvinne innenfor helse- og sosialtjenester. Disse 426 000 kvinnene utgjør 82 prosent av alle sysselsatte i næringen. Halvparten av kvinnene

Detaljer

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Stig Winge og Bodil Mostue, Direktoratet for arbeidstilsynet Hans Magne Gravseth, NOA/Statens arbeidsmiljøinstitutt Datagrunnlag Arbeidstilsynets register

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte Kristine Nergaard Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte Arbeidskraftundersøkelsene 2008 og 2009 Kristine Nergaard Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte Arbeidskraftundersøkelsene

Detaljer

Stort psykisk arbeidspress læreryrket

Stort psykisk arbeidspress læreryrket LæremesarbeidsmiljØSamfunnsspeilet 4/95 Stort psykisk arbeidspress læreryrket Lærerne er av de yrkesgrupper med høyest levealder. Men de har storre arbeidspress enn andre og er oftere psykisk utslitt etter

Detaljer

Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv Tilleggsundersøkelse til AKU 2005 4. kvartal

Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv Tilleggsundersøkelse til AKU 2005 4. kvartal Kristine Nergaard Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv Tilleggsundersøkelse til AKU 2005 4. kvartal Fafo Kristine Nergaard Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv tilleggsundersøkelse til AKU 4. kvartal

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

1. TERMER, ORD OG UTTRYKK I KONTEKST: SOSIALFORVALTNING, ARBEID OG SENTRALE FORHOLD VED SAMFUNNSLIVET

1. TERMER, ORD OG UTTRYKK I KONTEKST: SOSIALFORVALTNING, ARBEID OG SENTRALE FORHOLD VED SAMFUNNSLIVET 1. TERMER, ORD OG UTTRYKK I KONTEKST: SOSIALFORVALTNING, ARBEID OG SENTRALE FORHOLD VED SAMFUNNSLIVET Les teksten nedenfor. Etter at du har lest hele teksten skal du: 1. Gå gjennom teksten og skrive ned

Detaljer

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst.

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Hvor mange ganger i løpet av én måned jobber du vanligvis på kveldstid (minst to timer

Detaljer

Hva vet vi om arbeidsliv og helse?

Hva vet vi om arbeidsliv og helse? Hva vet vi om arbeidsliv og helse? Utdanningsforbundets arbeidsmiljøkonferanse 1. november 2011 Steinar Aasnæss, NOA Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidsmiljø og helse i Norge 2011 De fleste arbeider

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer

ARBEIDSPLASS I UBALANSE?

ARBEIDSPLASS I UBALANSE? ARBEIDSPLASS I UBALANSE? Har du innflytelse over hvordan jobben skal gjøres? Blir arbeidet tilrettelagt ved sykdom? Hvem går du til for å ta opp problemer på jobben? Hvis ansatte har for liten innflytelse,

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Er det farlig å arbeide?

Er det farlig å arbeide? Er det farlig å arbeide? Helsefremmende arbeidsplasser Lillestrøm 6-7 nov 2002 Hans Torvatn SINTEF 1 Presentasjon av foredragsholder! Seniorforsker ved SINTEF, Ny praksis! Jeg har forsket på! Arbeidsmiljø!

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

"Kvinner i finans" SAMMENDRAG AV SPØRREUNDERSØKELSE - JUNI 2016

Kvinner i finans SAMMENDRAG AV SPØRREUNDERSØKELSE - JUNI 2016 "Kvinner i finans" SAMMENDRAG AV SPØRREUNDERSØKELSE - JUNI 2016 Styringsgruppen har ordet. Flere kvinner bør velge karriere innen finans Til sammen har vi en lang karriere innen finans, analyse og forvaltning.

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Utviklingstrekk for privat AFP: Uttak, sysselsetting m.m.

Utviklingstrekk for privat AFP: Uttak, sysselsetting m.m. Pensjonsforum, 15. april 2016 Utviklingstrekk for privat AFP: Uttak, sysselsetting m.m. Oie Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet, Kunnskapsavdelingen ole.christian.lien@nav.no Agenda Uttaksrater

Detaljer

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse norske lærere sml. med øvrige yrkesaktive Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) Tom Sterud Disposisjon Kort om rapportserien Psykososiale

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen.

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen. Rapport 4:2011 Bitten Nordrik og Paul Bjerke Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen Foto: Nina Harbo Innhold Innhold... 2 Forord... 3 1 Fleksibelt arbeidsliv hva betyr

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

Hver fjerde ønsker å bytte jobb

Hver fjerde ønsker å bytte jobb Hver fjerde ønsker å bytte jobb Drøyt en av fire sysselsatte har planer om å bytte jobb eller starte ny virksomhet i løpet av de nærmeste tre årene. Disse planene varierer med hvor godt den enkelte trives

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008 Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008 Bakgrunnsinformasjon A Alder 19-30 31-40 41-50 51-62 Over 62 B Kjønn Kvinne Mann C Antall år tilsatt ved UiS/AM 0-1 2-4 5-10 11-15 16-20 Mer enn 20 år D Hvilke type stilling

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Velkommen til Fafofesten Faglig forspill. Bedriftsdemokratiets tilstand

Velkommen til Fafofesten Faglig forspill. Bedriftsdemokratiets tilstand Velkommen til Fafofesten Faglig forspill Bedriftsdemokratiets tilstand Forskningsstiftelsen Fafo består av to institutter Fafo Institutt for arbeidslivsog velferdsforskning Fafo Institutt for anvendte

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsdepartementets seminar om sykefravær 12. januar 2010 Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV s sykefraværsstatistikk to datakilder Sykefraværsstatistikken

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Av: Sigrid My k l e b ø Sammendrag Av de som ble arbeidsledige i oktober 2008, var en av tre fortsatt registrert som i juli

Detaljer

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup Opinion Perduco juni 2013 Forventet tid i nåværende stilling Forventet tid i nåværende stilling (prosent) Under 1 år 1-2 år 3-4 år 5-9 år 10 år eller lengre

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Island

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Island Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Island - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 00 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013 Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen 28. august 2013 Bakgrunn Samarbeidsprosjekt HK og Virke Finansiert av Fellestiltakene LO VIRKE Utgangspunktet Bidra til bakgrunnskunnskap om ufrivillig

Detaljer

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11 Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo Fafo Østforum seminar 31.10.11 1 700 600 Bedriftene og arbeidstakerne 599 582 500 Partsforhold og organisering 400 Kunder, krav og anbud 300

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse. 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting

SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse. 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting nr 05/06 SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse 2. Overtida noe opp 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting 4. Hver fjerde kvinne i skift- og turnusarbeid 5. Arbeid på

Detaljer

Stress meg ikke jeg vil arbeide. Samarbeid om reduksjon av stress på arbeidsplassen

Stress meg ikke jeg vil arbeide. Samarbeid om reduksjon av stress på arbeidsplassen Stress meg ikke jeg vil arbeide Samarbeid om reduksjon av stress på arbeidsplassen 1 Bakgrunn Det er inngått en avtale mellom europeiske arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner om stress på arbeidsplassen.

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende)

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende) Manpower Work Life Rapport 2011 Drømmejobben 2011 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber drømmer nordmenn hovedsakelig om? Manpower Work Life har i flere år studert forandringene

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 3. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

DEN NYE ARBEIDSPLASSEN. Arbeid, helse og deltagelse i det nye arbeidslivet

DEN NYE ARBEIDSPLASSEN. Arbeid, helse og deltagelse i det nye arbeidslivet DEN NYE ARBEIDSPLASSEN Arbeid, helse og deltagelse i det nye arbeidslivet Modum Bad 2011 År: 2005 2007 2009 2011 Ant. Besvarelser 191 178 194 159 Ant. Ansatte 241 265 269 275 Svarprosent: 79 % 67 % 72

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

Nordmenn har mest fritid men ser lite på TV

Nordmenn har mest fritid men ser lite på TV Tidsbruk i europeiske land Nordmenn har mest fritid men ser lite på TV Norske menn og kvinner har mest fritid sammenlignet med folk i ni andre land i Europa. Stort sett ligger vi likevel nokså midt på

Detaljer

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær

Aksepterte årsaker til sykefravær Aksepterte årsaker til sykefravær Holdninger i de fem nordiske landene Opinion, Norge TemaNord 200: Aksepterte årsaker til sykefravær TemaNord 200: Holdninger i de fem nordiske landene Nordisk Ministerråd,

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

6. Lønnet arbeid. Hvis vi ser nærmere på hva det samlede arbeidet i 1990 besto av (tabell 6.1), ser vi at for kvinner er det husarbeid som er

6. Lønnet arbeid. Hvis vi ser nærmere på hva det samlede arbeidet i 1990 besto av (tabell 6.1), ser vi at for kvinner er det husarbeid som er Kvinner og menn i Norge 2000 6. De siste tiårene har det vært en tilnærming mellom kvinner og menn både når det gjelder inntektsgivende arbeid og ulønnet husholdningsarbeid. Likevel er det fortsatt store

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse i staten 2010 for Difi/FAD. Tabellbilag. Rambøll Management Consulting

Medarbeiderundersøkelse i staten 2010 for Difi/FAD. Tabellbilag. Rambøll Management Consulting undersøkelse i staten 21 for Difi/FAD Tabellbilag Rambøll Management Consulting 1. Frekvenser med OM DEG OG DITT ARBEID 1. Hvilken type etat arbeider du i nå? Departementene Direktorat, tilsyn, o.a. 133

Detaljer

Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser

Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser Styrker det jobbnærværet? Mona Bråten, Fafo Bodø 3.mai 2012 1 Sentrale problemstillinger og metode Mener norske arbeidstakere at det blir tilrettelagt for

Detaljer

Spørreundersøkelse om fremtidig reisemønster blant ledere i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner. Politikk & samfunn

Spørreundersøkelse om fremtidig reisemønster blant ledere i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner. Politikk & samfunn Spørreundersøkelse om fremtidig reisemønster blant e i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner Innhold Om undersøkelsen 3 2 Dagens reisevaner 0 3 Reisepreferanser 9 Konsekvenser for reisevirksomhet ved nedleggelse

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

Er det plass til mødre i det nye arbeidslivet?

Er det plass til mødre i det nye arbeidslivet? Er det plass til mødre i det nye arbeidslivet? Stort arbeidspress, lange arbeidsdager og høye krav til kunnskap og resultater. Det nye arbeidslivet omtales ofte som grådig og grenseløst. En ny studie viser

Detaljer

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge

Detaljer

Arbeidsmiljø Neadalen

Arbeidsmiljø Neadalen Jan Erik Ingebrigtsen Arbeidsmiljø Neadalen Kvalitetssikring og vitenskapeliggjøring av og med praksis Rapport 2015 Rapport 2010 Høgskole- og universitetssosialkontoret (HUSK) i Midt-Norge Forord Undersøkelsen

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

Jakten på den moderne arbeider

Jakten på den moderne arbeider Jakten på den moderne arbeider Den moderne arbeider finnes, men vi finner ikke mange av dem. Jakten på det nye i arbeidslivet viser at det omfattes av få og at mye faktisk ikke er så nytt. Vi har fortsatt

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning A B C D

TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning A B C D s1 I hvor stor grad er din organisasjon opptatt av samfunnsansvar? På en skala fra Liten grad - stor grad TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-,

Detaljer

Innspill til Arbeidstidutvalget

Innspill til Arbeidstidutvalget Dato: 8. oktober 2014 Innspill til Arbeidstidutvalget Akademikerne har bedt myndighetene om å gjennomføre en utredning om arbeidstid som særlig tar for seg de endringsbehov moderne kunnskapsbedrifter møter

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

EURES Rådgiver Hege Aatangen. Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold

EURES Rådgiver Hege Aatangen. Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold EURES Rådgiver Hege Aatangen Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold Hva skal jeg snakke om i dag. Litt om EURES Litt om Norge Arbeidsmarkedet i Østfold Arbeidsmarkedet i Norge Trender i samfunnet

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren

Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren Funn for finanssektoren og øvrige bransjer basert på YS Arbeidslivsbarometer 2014 Ingar Brattbakk og Eivind Falkum Presentasjon ved Ingar Brattbakk,

Detaljer

Kvinnene inn arbeidslivet. Fra industri til tjenester. Vekst i offentlig sektor. Utdanningseksplosjonen. Oljerikdom

Kvinnene inn arbeidslivet. Fra industri til tjenester. Vekst i offentlig sektor. Utdanningseksplosjonen. Oljerikdom Den kjente arbeidslivsutviklingen Kvinnene inn arbeidslivet Fra industri til tjenester Vekst i offentlig sektor Utdanningseksplosjonen Oljerikdom Sannheter om arbeidslivet Mer brutalt? Det nye? Det gode?

Detaljer