Nøkkeltall. Organisasjon Indeks. Markedet. Tjenester. Økonomi

Transkript

1 Årsberetning 2006

2 Nøkkeltall Organisasjon Indeks Andelseiere antall Skogeierlag antall Medlemmer i skogeierlagene antall ,5 Markedet Omsetning 1 ) m ,3 Brutto tømmerverdi til skogeier 2 ) mill. kr 276,5 323,8 85,4 Leverandører antall ,3 Tjenester Skogsdrifter m ,3 Planting utsatt antall ,1 Ungskogpleie dekar ,5 Økonomi i mill. kr Andeler (á 1900 kroner pålydende) antall Innbetalt andelskapital mill. kr 105,8 % av pålydende 70,5 Driftsinntekter kr 434,7 480,8 Driftsresultat kr -10,9-20,1 Finansresultat kr 149,4 92,7 Årsresultat kr 137,5 72,6 1) Uten rotkjøpsavtaler. 2) Inkludert totalleverandørbonus og rotkjøpsavtaler. 2 Forsidefoto: Torfinn Ryen hogger stolper.

3 Styrets beretning Styret Styret har i 2006 bestått av: Christian Ramberg, leder, Knut Aas, nestleder, Åse Marie Bue, Olav A. Veum, Hanne Graaberg, Håkon H. Myhra og Jan Andersen (de to siste er valgt av de ansatte). Styret har i meldingsåret avholdt 19 styremøter og behandlet 101 saker. Innledning 2006 har vært et innholdsrikt år på flere områder for AT Skog. Det er det første året i ny selskapsform etter omdanningen av Agder-Telemark Skogeierforening til andelslaget AT Skog BA. Styret ansatte ny administrerende direktør, og har engasjert AT Skog i forskjellige industriengasjementer. Styret har også startet en strategiprosess med bred involvering fra tillitsvalgte og ansatte. Arbeidet avsluttes slik at den nye strategiplanen vil legge føringer for neste budsjettår. Driftsmessig ble 2006 meget krevende med betydelige snømengder i vintermånedene, etterfulgt av en våt og regnfull høst. Likevel ble 2006 et år hvor pilene for skogbruket igjen peker oppover. Bedre tømmerpriser og endrede rammebetingelser, som forbedret skogfondsordning, har økt optimismen i næringen. Styret har vedtatt en plan og retningslinjer for forvaltning av den finansielle porteføljen. Planen tar blant annet inn over seg betydningen av bedre risikospredning. 3

4 Styrets beretning Administrasjonen Organisering Den tidligere markedsavdelingen er nå organisert som en salgs- og utviklingsavdeling. Skog og drift ble utskilt som egne avdelinger fra nyttår Tidligere næringspolitisk avdeling har fått en klarere arbeidsdeling og heter nå organisasjonsavdeling, med utmark og næringspolitikk som underavdelinger. Det var i gjennomsnitt 60 ansatte i løpet av året, hvorav 10 skogsarbeidere. Antall ansatte skogsarbeidere var ved årets utgang 9 mot 12 året før. Øvrige ansatte var stabilt og utgjorde 49,5 årsverk. Nedgangen i antall ansatte skogsarbeidere skyldes både alderspensjon (to personer) og overgang til annet arbeid (en person). Dette påvirker vår evne til å ta på oss oppdrag innen skogkultur og andre manuelle tjenester, noe som må kompenseres med innleid hjelp. En av hovedutfordringene i distriktstjenesten er skogbrukets betalingsevne og arbeidsmarkedets etterspørsel og betalingsevne for denne type arbeidskraft. Dette merkes også godt blant våre skogsmaskinentreprenører som også merker konkurransen om arbeidskraft på maskinførersiden. Per Simon Slettebø er AT Skogs nye adm. direktør. Ny administrerende direktør Styret ansatte Per Simon Slettebø (54) som ny administrerende direktør. Slettebø har sin bakgrunn fra flere funksjoner i landbrukssamvirket, sist som direktør for strategi og organisasjonsutvikling i Gilde Norsk Kjøtt. Per Simon Slettebø etterfølger Dieter Oswald som har vært administrerende direktør siden 1983, først i Telemark Tømmersalgslag, deretter i det fusjonerte AT Skog siden 2001 og fram til han i august 2006 gikk av med pensjon. Adm. direktør Per Simon Slettebø Kvalitets-og miljøleder Arne Aakre Markedssjef Nils Aakre Skogsjef Terje Kristoffersen Driftssjef Tor Kristian Flaa Organisasjonssjef Lars J. Gjærum Økonomisjef Jørn Rognstad Utmarksjef Eivind Mauland Næringspolitisk sjef Simon Thorsdal Organisasjonkart for AT Skog 4

5 Tømmer Markedets ønske om jevne og faste leveranser av tømmer over året var vanskelig å oppfylle under de krevende værforholdene i Skogindustrien opererer i et internasjonalt marked, hvor konkurransekraft er avgjørende. AT Skogs bidrag til å styrke markedskraften for norsk tømmer er derfor viktig, men bør i større grad avspeiles i de priser og betingelser som oppnås. Industriens verdsetting av å kunne sitte med små virkeslager og samtidig få leveranser under alle værforhold, er etter styrets oppfatning ikke stor nok. Styret har i sin strategi overfor tømmermarkedet lagt vekt på at skogeiers tilpasning skal kompenseres i større grad. Det må dessuten forutsettes at økt etterspørsel etter tømmer medfører økt pris. Styret har derfor hatt et hovedfokus på å skape et løft i prisene i 2006, og vil videreføre en konstruktiv men tøff linje også framover. Tømmeromsetning Den samlede ressurssituasjonen i AT Skogs område er basert på en omsetning på vel 1 mill. m 3 tømmer årlig. Omsatt kvantum ble m 3 i Dette er en reduksjon på ca. 10 % fra året før, se figur 1. I tillegg er det omsatt ca m 3 tømmer fra Vestfold, Buskerud, Rogaland og Hordaland. Dette er osp, sitkagran og gran til Vafos AS, samt sagtømmer levert til Moelven AS. De største avtakere av tømmer var Bergene Holm AS, WoodLog AS, Vafos AS, Moelven ASA, Huntonit AS og Skurtømmerkjøperforeningen Sør. Disse kjøperne tar imot ca. 90 % av tømmeret. Avsetning og leveringsvilkår Sagtømmer De fleste brukene hadde store tømmerlagre ved inngangen til 2006, noe som førte til periodiske restriksjoner på innkjøring av sagtømmer. Trelastproduksjonen ble i vinterhalvåret likevel noe redusert på grunn av vanskelige driftsforhold i første halvår. Trelastmarkedet utviklet seg bra utover året med kraftig økning i sagtømmeretterspørselen. Dårlige føreforhold utover høsten skapte igjen problemer med å oppfylle leveringsavtalene. Gran omsettes hovedsakelig som sams sagtømmer der lange lengder er sterkest etterspurt. Furu omsettes fortsatt etter prima og sekunda reglement. Også her etterspør markedet lenger tømmer og våre prisavtaler er tilpasset dette. Massevirke av bartre Kort tid etter avtaleinngåelse med vår største massevirkekjøper WoodLog AS fikk vi nedkorting både på gran- og furuvolumet. Dette løste seg ved salg av gran og furu til Østfoldtømmer (senere Peterson). AT Skog var den desidert største leverandøren til Vafos AS i Bedriften har økt tømmerforbruket de senere årene og AT Skog har for 2007 igjen inngått totalleverandøravtale med selskapet. Tidligere var avsetningen av furu massevirke en begrensning for økt aktivitet i skogbruket. Nå har det kommet flere større kjøpere på banen. I 2006 har det vært god avsetning for dette sortimentet og utsiktene fremover ser bra ut. Det ble bl.a. muligheter på eksportmarkedet som følge av høye energipriser og stor etterspørsel av virke til energiformål. Furu massevirke er også interessant til smelteverksindustrien som reduksjonsmiddel ved produksjon av rent silisium til solcellepaneler. kbm Figur Telemark Aust-Agder Vest-Agder Direkte/intern Omsatt tømmerkvantum i AT Skog, fordelt på fylker. 5

6 Massevirke lauvtre Vår største lauvtømmerkjøper, Vafos ved Kragerø, ønsker inntil 20 prosent innblanding av osp i tremassen. Dette tilsvarer et volum som kan gi full avsetning av ospevirke i hele AT Skogs område. Transportavstanden gjør det uøkonomisk å levere osp fra noen viktige områder. Dette førte til at også Viken Skog leverer osp til Vafos i tillegg til noe import. Vi har også noe avsetning av osp til Huntonit i Vennesla. Det er levert betydelige mengder massevirke av lauv, spesielt bjørk, til ulike vedprodusenter og vedforbrukere, og vi har levert et betydelig volum lauvtrevirke, spesielt eik, til industriflis ved Norsk Energigjenvinning i Kristiansand. På grunn av store endringer i smelteverksindustrien som er sluttbruker på flisa ser det ut til at denne avsetningskanalen vil stoppe. Spesialtømmer Det har vært god balanse mellom etterspørsel og utbud for spesialtømmer. Furustolper blir levert til ScanPole AS utenfor Hamar. For stolper betales det i gjennomsnitt ca. 220 kroner per m 3 mer enn vanlig sagtømmer. Stolpene omsettes til priser per stk. i henhold til ulike kvalitetskrav. For å få en pålitelig oversikt over volum og dimensjoner gjennomføres en obligatorisk stolpesyning. Tilslaget på stolpelevering var dessverre ikke så godt som forventet og ønsket. Laftetømmer er blitt et økende sortiment i vår geografi. Reglementene for laftetømmer er nå samordnet i vårt område. Flere kjøpere er svært interessert i malminnhold i laftetømmer. Sagtømmer lauv Øydna Sagbruk i Vest-Agder har tatt imot alt tilgjengelig sagtømmer av lauv i både Aust- og Vest-Agder. Det spesielle tillegget på eika som ble innført i 2005 for å forsøke å sikre tømmer til store byggearbeider i den nye operaen ble videreført i Øydna fikk dessverre ikke denne leveransen. Det arbeides nå med et nytt kulturhus i Kristiansand der eik fra Sørlandet ønskes som et fremtredende byggemateriale. Haugestad Sagbruk i Vestfold har kjøpt lauv sagtømmer i størstedelen av året. Spesielt var osp sterkt etterspurt en periode. Det importeres et ikke ubetydelig volum sagtømmer av lauvtre. Ressurs- og avsetningssituasjonen i store deler av vår geografi tilsier et relativt stort potensial for økt omsetning av lauv sagtømmer. Vedtømmer er fortsatt en sterk priskonkurrent til eikeog bjørketømmer. Prisforhandlinger og priser For både massevirke og sagtømmer ble det inngått prisavtaler for hele året. Dette gjelder også for priser til skogeier og ga kjente rammevilkår og bedre flyt i tømmeromsetningen. Trelastmarkedet var labilt ved overgangen fra 2005 til Det ble avtalt pristillegg på ca. 15 kroner per m 3 på sagtømmer og noe mindre på massevirke. Tynningstillegget på 20 kroner per m 3 for samsleveranser av gran ble videreført av kjøperne. For førstegangstynning i furu var tynningstillegget fra AT Skog 20 kroner per m 3. Trelastmarkedet bedret seg utover året og det ble avtalt pristillegg på sagtømmer for 2007 med virkning fra 1. desember For massevirke ble det store forskjeller i pristilleggene mellom kjøperne. Større konkurranse om massevirket kan slå positivt ut for leverandørene. Transport Transportselskapet Sør (TSS) forestod i 2006 mye av transportadministrasjonen i AT Skogs område. Bergene Holm AS og Skurtømmerkjøperforeningen Sør administrerte selv inntransporten av alt sitt tømmer. Fra årsskiftet 2006/2007 ble TSS oppløst og AT Skog vil heretter overta det meste av transportadministrasjonen. Det er bare WoodLog og Skurtømmerkjøperforeningen Sør som ikke inngår i en felles transportadministrasjon med AT Skog. 6

7 Skogdrift Vanskelige driftsforhold preget store deler av året. Etterjulsvinteren ble utfordret av unormalt store snømengder, mens det på høsten kom mye regn. De vanskelige driftsforholdene førte til redusert produksjon. I de vanskeligste periodene uten tele ble det nødvendig å flytte maskinene til områder med bedre framkommelighet. Oftest betyr dette flytting fra fuktige områder med gran til tørrere furuområder. Styret konstaterer at driftsapparatet således utfordres kapasitetsmessig mer i en situasjon med redusert volum. kmb % AT Skog har samarbeidsavtaler med om lag 30 skogsmaskinentreprenører. Dette er både rene sluttavvirkningslag, rene tynningslag og de som kan operere som en kombinasjon av disse. Det er kommet flere kombimaskiner inn i AT Skog det siste året. Disse maskinene benyttes både til sluttavvirkning og tynning. I 2006 hadde vi 9 faste og noen titalls innleide skogsarbeidere og selvstendig næringsdrivende. 0 Figur Drif tsvolum Driftsandel AT Skogs driftsvolum og driftsandel i perioden Driftsapparatet i AT Skog stod for drift av m 3 tømmer i Dette utgjør 71 % av totalt omsatt volum. I forhold til 2005 representerer dette en nedgang i driftsvolum på m 3, men en økning i driftsandel på 6 %. Trenden viser en jevn økning av AT Skogs driftsandel, se figur 2. Det arbeides løpende med å følge opp et høyt faglig og kvalitativt nivå på AT Skogs tjenester, blant annet ved fokus på riktig kapping og på å redusere kjøreskader spesielt. I tillegg til løpende apteringsoppfølging ble det arrangert skogdager for skogbruksledere og entreprenører/skogsarbeidere med dette som tema. Potensialet for drift i bratt terreng er betydelig. Dette gjelder spesielt i øvre deler av Telemark og Setesdal, men også i andre deler av AT Skogs geografi. Det har likevel vært vanskelig å løse ut nok tømmer til å engasjere driftslag med taubane. Det arbeides derfor med å bedre rammevilkårene og interessen for slik drift. I 2006 ble det innmålt ca m 3 etter kappebilanlegg, med og uten måler. Dette er en nedgang med ca m 3 i forhold til kbm kbm Langsiktighet i kontrahering av drifter og tømmerleveranser vil gjøre virksomheten i hele verdikjeden mer rasjonell. Til nå har dette vært vanskelig å oppnå, og det arbeides med å videreutvikle produksjonsstyringen i Figur 3. Tynning Sluttavvirkning Tynnings- og sluttavvirkningskvantum i kubikkmeter gjennom AT Skog i perioden , tynning venstre akse. 7

8 Torgeir Eklund foran et av sine godt stelte plantefelt. Skogkultur Siden 2002 har det vært nedgang i investeringer i planting og skogkultur, noe som kan få betydning for framtidsskogens tilvekst og kvalitet. Vi fikk i 2006 både en foryngelsesforskrift og en forbedret ordning for skogfond med skattefri andel ved investeringer i skogen, noe som burde motivere til større aktivitet i skogen framover. Skogkulturaktiviteten er vist i figurene 4 og 5. AT Skog ønsker å bedre tilgangen på kompetent og konkurransedyktig arbeidskraft. AT Skog har sammen med fylkesmennene og flere kommuner etablert faghjelptjenester. I 2006 ble det ved siden av lokal arbeidskraft benyttet to entreprenører som bruker utenlandsk arbeidskraft. Erfaringene med disse er svært gode. dekar Andre oppdrag Det har også i 2006 vært stor aktivitet på ulike oppdrag som linjerydding, linjetaksering, veglinjerydding og rydding for jernbaneverket. Slike utfyllende oppdrag er viktig for AT Skog for å opprettholde tilbudet om manuelle drifter for våre eiere. antall Ungskogpleie Markberedning Omsatt Utsatt Figur 4. Ungskogpleie- og markberedningsaktivitet gjennom AT Skog i dekar i perioden Figur 5. Planteaktivitet gjennom AT Skog i perioden

9 Organisasjon Nedleggelsen av Norske Skog Union i Skien preget hele skogsamvirket i AT Skog hadde en sentral rolle i denne prosessen, med tydelige budskap, både til manglende tillit og samhold, men også med fokus på troen og viktigheten av et sterkt og samlet skogsamvirke. Det var derfor mål for AT Skog i 2006 å bidra til å bygge bro over tidligere motsetninger og å utvikle en felles plattform for skogeierne. En stor organisasjonsmessig utfordring i 2006 var den praktiske fullføringen av omdanningen fra skogeierforening til andelslag. Prosessen har pågått i skogeiersamvirket fra 2002 fram til AT Skog BA var en realitet I løpet av året har den enkelte skogeier, skogeierlagene og AT Skog hatt en stor jobb med å få alle formaliteter på plass. Ved utgangen av året har tidligere medlemmer fått sitt eierskap, og andelseierregisteret er etablert. Styret har vært løpende involvert i prosessen med omdanningen. Målet var å ha med seg flest mulig av medlemmene over i et aktivt eierskap. På årsmøtet i Bø ble tidligere styremedlem i AT Skog og styreleder i Agder Skogeigarlag Kjell Eirik Stoveland og adm. direktør Dieter Oswald tildelt AT Skogs gullmerke. Nome skogeierlag fikk Fokus Banks skogbrukspris. Kurs og samlinger Distriktstjenesten bidro i 2006 på 145 ulike skogdager, kurskvelder, samlinger for entreprenørene med mer. Totalt møtte det deltakere på disse arrangementene. Dette er en nedgang sammenlignet med 2005, men noe bedre enn de foregående to år da antall arrangement og deltakere var enda lavere. Vår erfaring er at slike samlinger er svært viktige for å skape en god kontakt mellom distriktstjenesten og andelseierne. Vi håper derfor å kunne ta enda bedre tak i dette arbeidet sammen med de tillitsvalgte i det nye året. Utmarksavdelingen har i 2006 gjennomført 18 kurs og holdt 178 møter. Til sammen har i alt personer deltatt. Engasjement rundt vedtektene og egne erfaringer så langt medførte til at styret nedsatte et vedtektsutvalg som skal evaluere AT Skogs vedtekter. Utvalget skal gi sin innstilling til styret før andelseiermøtene (som avholdes samtidig som skogeierlagsårsmøtene) i Parallelt arbeides det med ny samvirkelov som også vil kreve ytterligere vedtektstilpasninger. Ved omdanningen til andelslag ble det inngått avtaler med skogeierlagene om arbeidsfordeling og godtgjørelse for skogeierlagenes arbeid. Skogeierlagene har ansvar for å arbeide lokalt med næringspolitikk, faglig virksomhet og for å gjennomføre andelseiermøter i tilknytning til sine egne årsmøter. Mange skogeierlag gjør en stor innsats for sine medlemmer og for skogbruket. Styret ser det likevel som ønskelig med et større engasjement i noen av lagene. Organisasjonen tar inn over seg at svært mange av våre eiere ikke selv er yrkesaktive skogeiere. Mange signaliserer behov for rådgivning, driftsbistand og hjelp med forvaltning av sin eiendom. Det er satt fokus på den nye skogeieren bl.a. i høstmøtet, informasjonsarbeid og skogeierlagsarbeidet. I arbeidet med omdanningsprosessen har tillitsmannsopplæring ikke fått så sterkt fokus som ønskelig, men det er gjennomført et kurs for nye skogeierlagsledere. Henvendelser fra skogeierlagene knyttet til organisering og drift blir tatt opp løpende. Skogeierlag som har bedt om det har fått faglig og næringspolitisk oppfølging fra AT Skogs administrasjon i form av rådgivning og deltakelse i fagmøter. 9

10 Styrets beretning Informasjon Målene med informasjonsarbeidet er flere: AT Skog skal være kjent i opinion og markedet. Eiere, tillitsvalgte og ansatte skal kjenne til og forstå organisasjonens politikk og oppgaver. Konkret informasjon om tømmer, driftsapparatet og konsulenttjenester må ut til kunder og eiere. Ut fra dette prioriterer styret en stor informasjonsvirksomhet. Informasjonsbladet Nytt fra AT Skog er gitt ut i fire nummer i et opplag på Hjemmesiden på internett er blitt oppdatert ca. ti ganger per måned, og pressen er varslet om nyheter. Bruken av web-baserte tjenester er økende. Alle tillitsvalgte og ansatte har i året mottatt syv nummer av informasjonsarket Tillitsvalgt i AT Skog. AT Skog har på tradisjonelt vis hatt stand på Dyrsku n i Seljord sammen med Skogselskapet og Fylkesmannens skogavdeling. Vi har videre deltatt på Landbrukets dag på Evje. Det ble holdt en serie på seks møter for våre andelseiere i desember. På disse ble det forsøkt å informere i en form og med et innhold som også var tilpasset skogeiere som ikke nødvendigvis selv er aktive i skogen. Ca. 400 andelseiere deltok i disse møtene. Styret ser at slike møter av faglig karakter er viktig for å holde en løpende kontakt med lagets eiere, og ikke minst bidra til å opprettholde og styrke det faglige miljøet. Næringspolitikk Styret ser at AT Skogs næringspolitiske engasjement gir resultater og er lønnsomt for eierne. Bevisst bygging av nettverk og målrettet arbeid har utviklet et godt samarbeid med flere relevante aktører. De tiltak som er knyttet til skattemessige fordeler fra og med 2007 er en styrke både for skogeierne og myndighetene som ønsker økt verdiskapning fra vår næring. AT Skog har vært sterkt involvert i dette arbeidet. I 2006 ble det rettet betydelig fokus mot skogbrukets ressurser og næringens utnyttelse av disse. Som en følge av skattereformvedtaket sommeren 2005 ble det igangsatt et arbeid med strategier for økt avvirkning. Skognæringen har på bred front samlet seg om et felles næringspolitisk handlingsprogram. Det ble spesielt lagt vekt på å bedre skogfondsordningen. Regjeringen lyttet til næringen og presenterte en forbedret skogfondsordning med utvidede bruksområder som nybygging av skogsveger og vegvedlikehold, økt skattefri andel m.m. Styret i AT Skog har prioritert dialog og direkte kontakt i spesielle saker. AT Skog har videre drevet kunnskapsbygging gjennom skogdager for stortingspolitikere. Utnyttelse av arealer til næringsvirksomhet utfordres ofte av andre ønsker i samfunnet. AT Skog vektlegger derfor å synliggjøre skogbrukets bidrag innen tradisjonelle så vel som innen nye næringer. Dette for å etablere forståelse for næringsutøvelse gjennom riktig ressursforvaltning. Ikke minst viktig er samarbeidet med skogeierlagene for å sikre at næringens interesser blir ivaretatt. Nye anvendelsesområder for trevirke krever ny teknologi men også rammevilkår. AT Skog arbeider derfor næringspolitisk med rammevilkår også knyttet til aktiviteter som bioenergi, nettodeponering av CO 2 o.a. Levende Skog ble revidert og gjennomgått i 2006 og som et resultat ble enigheten mellom partene stadfestet på nytt. Styret er tilfreds med at Levende Skog gjennom denne prosessen forsterket sin posisjon ytterligere som en garantist for et bærekraftig norsk skogbruk. AT Skog hjelper eiere som vurderer frivillig vern av skog. Det er områder i alle tre fylkene som nå er aktuelle for frivillig vern. Tynning i Vegårshei. 10

11 Utmark Aktiviteten var konsentrert om produktutvikling, organisering, planlegging, forvaltning og markedsføring i Utarbeidelse og revisjon av driftsplaner for vilt- og fiskeforvaltning utgjør et relativt stabilt oppdragsvolum. Det har vært vekst i oppdrag knyttet til beiteregistreringer. Fylkesmennene var også i 2006 viktige kunder gjennom oppdrag med sett elg i de to Agderfylkene. I Telemark ble ansvaret for sett elg overført til kommunene men flere av disse har videreført samarbeidet med AT Skog i Mot slutten av året ble det igjen inngått avtale med Fylkesmannen i Telemark om å samordne sett elg arbeidet i Telemark. AT Skogs engasjement i Viltbeiteprosjektet i Telemark ble videreført. Prosjektet eies av lokale skogeierlag og tester ut beiteforsterkende tiltak. Innenfor fiskeforvaltning ble 2006 preget av nok et år med fangstrekord av laks i flere vassdrag. Antall oppdrag for elveeierlagene økte og avspeiler ytterligere vekst innenfor lakseturismen. Nesten alle elveeierlag i de større laksevassdrag i AT Skogs region benytter andelslagets web baserte markedsføringstilbud ( Tilbudet kan kombineres med registreringer, statistikker og salgsadministrasjon. Det ble i 2006 satt ny besøksrekord med over sidevisninger i august (+ 26 % fra 2005). Over 30 % av trafikken kom fra utlandet. Det var også økning i antall leverandører som valgte portalen for presentasjon av egne hjemmesider. Web tilbudet ble i 2006 videreutviklet knyttet til prosjektet Naturbasert reiseliv gjennom etablering av websidene og Omsetning av utmarksprodukt lå på samme nivå som tidligere år, med kombinasjonen småviltjakt og hytte som det vanligste produktet. Ca. 97 % av produktene ble omsatt. Det var vekst i etterspørsel etter bistand til etablering og videreutvikling av samarbeid om hytteutvikling, inklusive økonomiske fordelingsordninger. De største oppdragene lå i Åseral kommune men flere andre oppdrag er på et forberedende stadie. Ellers medvirket utmarksavdelingen i en rekke kurs, seminarer, møter og befaringer. 11

12 Styrets beretning FoU-virksomhet Styret har en bevisst holdning til potensialet i FoU-arbeid. Dette arbeidet har i hovedsak vært knyttet til tremekanisk produktutvikling og utmarkssektoren, men i økende grad også til bioenergi. Styret har signalisert ønske om fyrtårnprosjekter innen bioenergi spredt over hele regionen. Videre satsing innen bioenergi er under vurdering og vil bli med i arbeidet med den nye strategiplanen. Utmark Næringsutvikling innenfor reiseliv er organisert i prosjektet Naturbasert reiseliv. Satsingen ble i 2006 reorganisert ved at to tidligere prosjekter ble slått sammen til ett prosjekt som omfatter hele AT Skogs geografi. Prosjektet er et flerårig samarbeid mellom Telemark Bondelag, Aust- Agder Bondelag, Vest-Agder Bondelag og AT Skog. Utviklingsaktivitetene i 2006 gikk dels på kompetanseheving, nettverksbygging og dels på produktutvikling innenfor tema som naturguiding, fiske, jakt og sykkel. Det ble gjennomført en forstudie innenfor temaet naturbasert helseturisme ( aktiv turist ) og ytt bistand til igangsetting av utviklingsarbeid i Kragerøvassdraget. Prosjektet bistod til gjennomføring av et forprosjekt for etablering av aktivitetssenter på Ljosland i Åseral kommune. Som ledd i forstudien av naturbasert helseturisme ble det arrangert studietur til Nord-Tyskland. Prosjektet deltok i Innovasjon Norges markedskampanje og ble støttet finansielt av Sørlandet Kompetansefond, Aust-Agder Utviklings- og kompetansefond og BU. Prosjektet Skogbruk pluss - nye tjenester og produkter innenfor utmarkssektoren, ble videreført. Dette er et kunnskapsutviklingsprosjekt som eies av AT Skog og som gjennomføres med finansiell bistand fra Norges Forskningsråd og Skogtiltaksfondet. Prosjektet skal tilføre kunnskap om lokal innovasjon og hvordan AT Skog kan fremme innovasjon. Prosjektet kjøper FoU-tjenester fra Norsk institutt for skog og landskap og Høyskolen i Agder. Prosjektet skal sluttføres i Tømmer og bioenergi FoU-virksomheten knyttet til tømmer og bioenergi har tidligere vært tillagt AT Skogs heleide utviklingsselskap. For å knytte dette arbeidet nærmere til tømmeromsetningen er den nå en del av markedsavdelingens virksomhet. Hovedfokus er fortsatt kvalitetsvirke og biobrensel. De største utfordringene når det gjelder kvalitetsvirke er å finne rett mengde av kvaliteter til riktig tid. Det arbeides sammen med forskjellige utviklingsmiljøer både med digitale løsninger til hjelp under skogsdrift og til ressursforvaltning. For biobrensel har det vært jobbet med fjernvarme og biobrensel. Norge har dårlig infrastruktur for fjernvarmeanlegg. I tillegg skaper det norske prissystemet på elkraft til oppvarming utfordringer. Interessen øker for å satse på bondevarmeprosjekter. Det er viktig å finne prosjekter med forutsetninger for å produsere energi hele året. AT Skog har vært deltaker i et samarbeidsprosjekt om biodrivstoff sammen med skogeierlagene på Notodden, Notodden utvikling og Tinfos AS. Det er videre sammen med GasTek i Grenland blitt utført en mulighetsstudie for bruk av trevirke som energimedium for CO2 rensing av gass til et eventuelt gasskraftverk i Grenland. Finansforvaltning og administrative funksjoner 12 AT Skog har støttefunksjoner knyttet til lønn, personal, IT, sentralbord og finansforvaltning. Regnskap føres for AT Skog BA med datterselskaper og for skogeierlagene. I 2006 har det vært merarbeid knyttet til omdanningen til andelslag. Foruten nødvendige omlegginger i regnskap og oppbygging av andelsregister har det vært registrering av andelslaget, sletting av skogeierforeningen og gjennomføring av økonomiske og juridiske avklaringer. Rapportering til myndighetene over andelseierforhold skal først skje i begynnelsen av 2008, og det forventes omfattende krav til rapporteringsinnhold. Styret har mottatt kvartalsvis regnskapsrapportering og løpende rapportering om drift. I meldingsåret er arkiv- og kundeoppfølgingssystemene fornyet. Inngående fakturaer skannes, og distribueres elektronisk for kontroll og attestasjon. Regulariteten på datasystemene kjøres felles for bransjen av Skog-Data AS. Selskapet har vedtatt en strategi for plassering av kortsiktige finansielle midler. Hovedmålsetningen er stabil avkastning uten risiko for store tap eller muligheter for store gevinster. I løpet av året er det solgt aksjer i Norske Skog ASA og frigjorte midler er benyttet til langsiktige kjøp i næring (eks. Peterson AS) samt plasseringer i henhold til finansstrategien. Det er foretatt ytterligere nedsalg av aksjer i Norske Skog i løpet av januar og februar 2007 som reduserer den finansielle risiko ytterligere.

13 Kvalitet og miljø AT Skog har som mål å øke miljøbevisstheten, innfri våre miljømål og å arbeide etter kravene i Levende Skog standard (LS). AT Skogs miljøpolitikk gjelder kunder, ansatte og leverandører. Flere av våre kunder setter miljøkrav som forutsetning for å kunne levere tømmer. AT Skog er sertifisert både for miljø (NS-EN ISO 14001) med Levende Skog som miljøstandard og kvalitet (NS-EN ISO 9001). Alt tømmer levert igjennom AT Skog er PEFC sertifisert. AT Skog har i 2006 blitt resertifisert av Veritas og resultatene viste både sterke sider og områder hvor det er potensialer for forbedringer. Revisjonen omfattet: Skogbehandling og avvirkning, kjøp og salg av tømmer, transportorganisering, eiendomsforvaltning, konsulenttjenester tilknyttet skogbruk og utmark og næringspolitikk. AT Skog har laget konkrete miljømål for alle sine virkesområder og oppfylte disse i AT Skog har egne internrevisorer som har revidert flere avdelinger og funksjoner. I 2006 ble 57 av skogeiernes egne drifter kontrollert. To drifter ble ikke godkjent på grunn av miljøhensyn, én på grunn av hjulspor og én på grunn av manglende livsløpstrær. AT Skog krever miljødokumentasjon og stiller krav om Levende Skogkompetanse fra leverandørene. Det var 10 private drifter som ikke hadde godkjent miljødokumentasjon. Skogeier og skogbruksleder blir enige om nødvendige tiltak. PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification Schemes). PEFC er et internasjonalt rammeverk for gjensidig anerkjennelse av nasjonale eller regionale skogsertifiseringssystemer. Sertifiseringssystemet er basert på en uavhengig tredjeparts sertifisering. PEFCs medlemmer er nasjonale sertifiseringssystemer som baserer seg på en uavhengig tredjeparts sertifisering. Systemene utarbeides på grunnlag av anerkjente krav til bærekraftig skogforvaltning, hovedsakelig myndighetsprosesser for bærekraftig skogbruk verden over. Siden starten i 1999 er PEFC blitt verdens største paraplyorganisasjon for skogsertifisering. PEFC omfatter 29 nasjonale, uavhengige systemer fra hele verden og leverer flere hundre millioner tonn trevirke til markedet fra titalls millioner hektar sertifisert skog. PEFC har sterk støtte fra mange interessenter, inklusive skogeiere, skogindustri, myndigheter, handelsorganisasjoner, fagforeninger og private organisasjoner. PEFCs logo: Av 18 kontrollerte skogsdrifter utført av AT Skogs entreprenører var det tre drifter hvor miljøhensyn ikke ble godkjent. I én av driftene var årsaken manglende reparasjon av hjulspor, én gjaldt avrenning til vann/vassdrag og én skyldtes olje og søppel på velteplass. AT Skog har mottatt fem miljøhenvendelser i 2006 som nå er ferdigbehandlet. Gjennomført miljøregistrering er et vilkår for å være tømmerleverandør i AT Skog. I de kommunene der det ikke er gjennomført miljøregistrering, brukes et føre var system i hver enkelt drift for å unngå å skade viktige miljøverdier. Styret blir løpende informert om avvik av omfattende karakter, og konstaterer at kvalitetssystemet systematisk benyttes til forbedringer i virksomheten. AT Skog har iverksatt tiltak for å begrense forhold som påvirker miljøet negativt og forurenser ikke selv det ytre miljø. 13

14 Styrets beretning Industri- og eierengasjementer Styret arbeider med å sikre og utvikle framtidig avsetning og engasjement ut i verdikjeden. Ut i fra denne strategiske inngang kombinert med den rent finansielle forvaltning har styret engasjert AT Skog i flere selskaper. Peterson AS AT Skog har sammen med Terje Haglund og Roar Paulsrud kjøpt over 98 % av aksjene i Petersonkonsernet. AT Skog har en eierandel på 34 %. Selskapet er avtager av ca m 3 hovedsakelig furu (flis og rundvirke), og ble vurdert som nedleggingstruet. Peterson er utfordret på lønnsomhet og har i den forbindelse tatt nødvendige omstillingsgrep som kostnadsreduksjoner og nedbemanninger ved sine anlegg. Dette for å trygge forretningsmessig drift, produksjon og arbeidsplasser. Oppstarten til Peterson har vært tilfredsstillende. Økonomien bærer preg av et marked i medvind, kombinert med at den nødvendige konsolidering har startet opp. Videre omstillinger er nødvendig for å sikre den økonomiske trygghet i et langsiktig perspektiv. Peterson AS Petersonkonsernet omsetter årlig i overkant av 3 milliarder kroner fordelt på sine to kjerneområder; Peterson Lineboard og Peterson Packaging. Total konsernomsetning 3,1 milliarder kroner og ansatte. Peterson Lineboard produserer ulike papirkvaliteter ved sine fabrikkanlegg i Moss og Ranheim. Omlag 550 ansatte er knyttet til virksomheten med en omsetning på ca. 1,3 milliarder kroner. Peterson Packaging leverer ulike fiberbaserte emballasjematerialer som bølgepapp. Virksomheten omfatter i alt 10 fabrikker i Norden med om lag ansatte og en omsetning på 1,8 milliarder kroner. Disse er lokalisert ved Sarpsborg, Ranheim og Sykkulven i Norge, ved Valkeakoski og Espoo i Finland, ved Randers og Næstved i Danmark og ved Norrköping og Bäckefors i Sverige. Moelven Industrier Med samme begrunnelse som for kjøpet av Peterson økte AT Skog eierandelen i Moelven Industrier opp til 7,3 % da Metsäliitto Osuuskunta ønsket å selge sine vel 65 % andeler i selskapet. Saken initierte et aktivt engasjement blant våre eiere. Styret anser at et norsk eierskap er strategisk viktig for å sikre avsetning, og at dette er et selskap som kan bidra til å bygge kompetanse i tilknytning til tremekanisk verdiskapning. Styret la videre til grunn at selskapet burde sikres ved en kollektiv satsing blant skogeierandelslagene, og at det skal settes forretningsmessige krav til selskapet. Til sammen eier skogeierne nå 60 % av Moelven mens Eidsiva Vekst AS eier ca. 40 %. Samarbeidet inkluderer også en forpliktelse om leveranse av bioenergi til Eidsiva. Det siste innbefatter ikke AT Skog. Kjøpet vil bli finansiert gjennom salg av aksjer i Norske Skog. Moelven Industrier ASA Moelven er en av Skandinavias ledende leverandører av byggprodukter og tilhørende tjenester. Konsernet har 45 operative enheter i Norge og Sverige og ansatte og med en omsetning på over 6 milliarder kroner. Moelven Telemarksbruket AS Konsernet Moelven viste i 2006 en økonomisk bedring, mens resultatet til Telemarksbruket ikke fikk det forventede resultat. En god utvikling gjennom første halvår ble stoppet av en brann på ettersommeren. Under normale driftsforhold forventer vi positive regnskap framover. 14

15 Norske Skog ASA Norske Skog har foretatt omorganisering hvor ny ledelse er i ferd med å implementere en omfattende nedbemanning. Selskapet kunne melde om en forsiktig optimisme ut over i 2. halvår. Styret har i løpet av 2006 redusert AT Skogs engasjement i selskapet gjennom et nedsalg til aksjer som tilsvarer en aksjepost på 2,18 %. Bø Fjernvarme AT Skog engasjerte seg i en eierandel på 50 % i Bø Fjernvarme sammen med Midt-Telemark Energi AS. I styrets vurderinger ble dette ansett som en mulighet til å opparbeide egen kompetanse på denne type virksomheter, men prosjektet anses også som forretningsmessig interessant. FoU-avdelingen har vært prosjektkoordinatorer for byggingen av anlegget. Oppstart er forventet våren Styret ser på dette som et fyrtårnprosjekt i forhold til etableringer i hele regionen. Allerede før oppstart av anlegget er vi i kontakt med flere andre prosjekter. Norsk Biobrensel AS Selskapet er en brikett- og strøfabrikk ved Bergene Holm AS Nidarå i Åmli. I 2006 ble det produsert tonn med strø (2 200 tonn i 2005), tonn med briketter (5 700 tonn) og tonn med smelteverksflis. Til sammen utgjør dette over 80 millioner kwh, regnet som bioenergi. Elkem bestemte seg for å legge ned sin ordinære virksomhet på Fiskå i 2006, men besluttet senere å etablere en fabrikk for produksjon av solcellepaneler i Kristiansand. Leveranser av trevirke (flis) til denne fabrikken vil bli startet opp i AT Skogs eierandel i selskapet er 28,6 %. Ved siste årsskifte har eierne påbegynt en drøfting av selskapets videre utvikling. Det forventes at dette vil være avklart i løpet av våren Det er fortsatt en betydelig utfordring for selskapet å generere avkastning til eierne. Planteskolene AT Skog har en eierandel på 34 % i planteskolene på Reiersøl og Gvarv. Spesielt utfordret er Reiersøl som lenge har slitt med en svak økonomi. Buskerud Planteskole ønsker å selge sin eierandel. Flere alternative løsninger har vært vurdert. Styret i AT Skog har i denne sammenheng vært opptatt av kvalitet, servicegrad, pris og fagmiljø i området, og ønsker løsninger som ivaretar dette. Planteskolen på Gvarv har et positivt driftsresultat. Vinterhogst i Høydalsmo, tv. Tor Kristian Flaa, Jon Rui og Torfinn Ryen. 15

16 Styrets beretning Datterselskaper AT Plan, AT Trepark, AT Treutvikling og Otterdal er alle heleide datterselskap av AT Skog. AT Plan (Agder-Telemark Planselskap AS) Selskapets virksomhet er basert på salg av planer og plansystemer for skogbruket. I tillegg leveres konsulenttjenester til kunder innenfor skogbruk, energibransjen og areal- og samfunnsplanlegging. Virksomheten krever høy faglig kompetanse og er teknologikrevende, og har vært drevet fra kontorene i Grimstad, Fyresdal og Skien. I 2006 har det vært 17 heltidsansatte i selskapet. Kontoret i Fyresdal ble startet opp 1. juli Kontoret skal tilby tjenester til privat og offentlig sektor innen reguleringsplaner, bebyggelsesplaner, kommuneplaner og konsekvensutredninger. Oppstarten har vært god med stor pågang av oppdrag. I november ble det behov for å søke etter ny medarbeider for å øke kapasiteten. Produktutvikling og nye tekniske løsninger har vært et nødvendig satsingsområde for å møte utfordringene og kravet til priser, økt produktkvalitet og raskere gjennomføring av prosjektene. I løpet av 2006 har AT Plan i samarbeid med planavdelingene i AllSkog BA og Mjøsen BA utviklet en helt ny plattform for produksjon av skog- og miljøplaner. Den nye plattformen vil rasjonalisere databehandlingen vesentlig, øke kvaliteten og gi betydelige nye muligheter i forhold til etterbruk og vedlikehold av data. Selskapet har dyktige medarbeidere og står godt rustet til å møte nye oppdrag og utfordringer i AT Trepark AS Kaianlegget på Eydehavn blir benyttet til utskiping av massevirke og flis. Fjerning av steinmassene har blitt forsinket grunnet senere fremdrift i prosjekter utenfor Norge som skal motta den utsprengte steinen. Videre er det reguleringsmessige forhold som tidligere ikke er hensyntatt som forsinker og som kan fordyre gjennomføringen noe. Planen nå er en ferdigstillelse i løpet av Det blir tilgjengelig et flatt område på ca. 30 mål. Den ytre del av arealet mot kaifront vil bli reservert for tømmer/gods til skipninger. I den indre del av området vil det bli tilrettelagt for næringsaktivitet. AT Treutvikling AS Aktiviteten i selskapet ble i 2005 lagt til markedsavdelingen. Det er nå ingen aktivitet i selskapet. Otterdal AS Selskapet hadde i meldingsåret ingen aktivitet, utenom finansielle transaksjoner, hovedsakelig i aksjemarkedet. Selskapet har finansielle verdier på ca. 10 millioner kroner og har i 2006 hatt en avkastning på disse på ca. 27 %. Tor Mustvedt kjører ut tømmer fra en hogst i Bamble. 16

17 Helse, miljø og sikkerhet Arbeidsmiljøutvalget hadde to møter i 2006, med i alt 11 saker knyttet til arbeidsmiljøet i AT Skog. Av saker kan nevnes: Mål for HMS arbeidet, handlingsplan for HMS, rapport fra helseundersøkelse AT Skog er med i avtalen om Inkluderende Arbeidsliv. Alle ansatte i AT Skog har tilbud om bedriftshelsetjeneste eller tilsvarende fra Hjelp24. Sykefraværet er stabilt lavt. Totalt var det på 2,57 % (2,97 %) av mulige dagsverk. Blant skogsarbeiderne var sykefraværet på 2,65 % (0,97 %) og blant funksjonærene på 2,56 % (3,41 %). I 2006 er det ikke registrert noen alvorlige skader. Likestilling Kvinner og menn gis like muligheter til å ta del i oppgavene til organisasjonen. Dette ivaretas også ved kompetanseutvikling og rekruttering. Vedtektene i AT Skog sier at styret til enhver tid minst skal ha to styremedlemmer av hvert kjønn. Styresammensetningen i 2006 har vært to kvinner og fem menn. Økonomisk resultat Årsresultatet ble på kroner , mot kroner året før. Driftsmessig går AT Skog i underskudd mens de finansielle inntektene er betydelige. Driftsresultatet for AT Skog ble på minus 10,9 mill. kr, mot minus 20,1 mill. kr i fjor. I 2005 inkluderte driftsresultatet kostnader på 14,1 mill. kr for totalleverandørbonus. Bonuser og etterbetalinger er i 2006 vist som en årsoppgjørsdisposisjon. For 2006 er oppgjør til drift av skogeierlagene, 1,9 mill. kr, en driftskostnad mot at de i tidligere år var en overføring fra årsresultatet. Sammenlignbare driftsresultater viser da en nedgang på 1,9 mill. kr til tross for m 3 lavere tømmeromsetning. Marginen AT Skog har mellom kjøp og salg av tømmer er på 6,9 %. Bonuser eller etterbetalinger til skogeiere er da ikke inkludert. Netto finansinntekter ble 149,4 mill. kr. Av dette kommer 103,8 mill. kr fra salg av Norske Skog aksjer og 29,2 mill. kr fra utbytte fra Norske Skog. Salg av aksjer løser opp skjulte verdier ved at aksjene er bokført til kostpris. Det er fra april og ut året solgt 1,6 mill. aksjer i Norske Skog. Likviditeten i selskapet er god. I totalkapitalen inngår per krav på ikke innbetalt andelskapital på 44,3 mill. Behovet for investeringer i varige driftsmidler har vært lave, kun 0,2 mill. kr er aktivert. Forutsetningene for videre drift er til stede. Styret foreslår følgende disponering av årets resultat: Til forrentning av innskutt andelskapital kr Til etterbetaling for tømmer fra eierne kr Til AT Skogs egenkapital kr Fremtidsutsikter Det forventes en økt aktivitet i 2007 i forhold til meldingsåret. Bedre tømmerpriser og politiske rammebetingelser gir aktivitetssignaler fra eierne og driftsapparatet. Avsetningsforholdene for tømmer ser lovende ut og konkurransen om virket er skjerpet. En har også registrert fokus på de nye skogfondsordningene til opprustning innen skogkultur og infrastruktur. Alle trender viser også at mulighetene innenfor naturbasert reiseliv har stort potensial. Det forventes derfor fortsatt økt engasjement blant våre eiere. Den usikkerhet som ligger i vær, føreforhold og konjunkturer er vanskelig å forutsi, men styret er av den klare oppfatning at 2007 vil være et år hvor rammebetingelsene for AT Skogs kjerneområder synes bedret. 17

18 Takk Styret takker AT Skogs ansatte og tillitsvalgte i skogeierlagene for innsatsen og det store arbeidet som legges ned for å fremme skogbrukets interesser lokalt og i regionen. Dette bidrar til at AT Skog skaper resultater for våre eiere og verdiskaping i hele vår geografi. Alle eiere i AT Skog takkes også for engasjement og tilslutning i andelslagets første år. Styret i AT Skog var på studietur til Tysklend sommeren Fra venstre Bartmann, Olav A. Veum, Christian Ramberg, Knut Aas, Åse Marie Bue, Hotius, Håkon H. Myhra. Sittende fra venstre Heinemann, Hanne Graaberg, Anders Dalseg, Jan Andersen og Dieter Oswald. 31. desember 2006 Skien, 19. februar 2007 Christian Ramberg styreleder Knut Aas nestleder Åse Marie Bue Jan Andersen Hanne Graaberg Olav A. Veum Håkon Helgerud Myhra Per Simon Slettebø adm. dir. 18

19 Resultatregnskap AT Skog BA Morselskap Konsern (beløp i hele kr) (beløp i hele kr) Note Driftsinntekter Salg av varer Salg av tjenester Andre driftsinntekter Konserninterne inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Forbruk av varer og tjenester Bonusavtaler Beholdningsendringer Lønnskostnader Ordinære avskrivninger Organisasjonskostnader Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsunderskudd Finansinntekter og finanskostnader 0 0 Resultat investering i tilknyttet selskap Renteinntekter Renteinntekter fra datterselskaper Aksjeutbytte Gevinst ved salg av aksjer Verdiendring verdipapirer Tap salg av aksjer Annen rentekostnad Netto finansinntekt Ordinært overskudd før skatt Skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Årets overskudd Overføringer: Etterbetaling bonus Utbytte Overføring til annen egenkapital Til skogeierlagene Sum overføringer 19

20 Balanse per 31. desember Eiendeler AT Skog BA Morselskap Konsern (beløp i hele kr) (beløp i hele kr) Note Anleggsmidler Immaterielle eiendeler 0 0 Forskning og utvikling Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger, fast eiendom Inventar og utstyr Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Aksjer i datterselskap Lån til foretak i samme konsern Investeringer i tilknyttet selskap Lån til tilknyttet selskap Aksjer og verdipapirer Langsiktige fordringer andelskapital Lån til ansatte Lån til andre foretak Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Beholdning av varer for videresalg Fordringer Til gode hos kjøpere Til gode hos skogeierne Andre kortsiktige fordringer Fordring på datterselskaper Sum fordringer Investeringer Aksjer og verdipapirer Kontanter og bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler