RDM-avlsmatadorer Behov for kunnskap hva vil skje utvikling politikk Hva er bærekraftig husdyravl?... 8

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RDM-avlsmatadorer... 3. Behov for kunnskap hva vil skje utvikling politikk... 6. Hva er bærekraftig husdyravl?... 8"

Transkript

1 NORDISK GENBANK HUSDYR NR. 2 DESEMBER 2006 FOTO: VERA GJERSØE RDM-avlsmatadorer... 3 Behov for kunnskap hva vil skje utvikling politikk... 6 Hva er bærekraftig husdyravl?... 8 Användning av inavelsprogrammet EVA sprids i Norden och Baltikum genom kurser... 9 Adam och Eva: Valet av moderfisk i det finska selektionsprogrammet för regnbåge FOTO: ANTTI KAUSE Nordisk prosjekt om rettslige rammer for rettigheter til og utveksling av dyregenetiske ressurser fra Norden... 11

2 Lederen Bærekraftig avl har i løpet av de siste årene blitt en av bærebjelkene til Nordisk Genbank Husdyr (NGH). Dette er noe vi har gjentatt til det kjedsommelige, men skal man få fram en ny tanke har vi ment at dette var måten å gjøre det på. Vi synes selv vi har lykkes med dette og vi ser at flere og flere snakker om og bruker dette begrepet. Et godt eksempel er avlsorganisasjonen Geno bruker bærekraftig avl bevisst i sin markedsføring. Kanskje noe å tenke på for andre nordiske avlsorganisasjoner også. I 2005 produserte vi boka Bærekraftig forvaltning av husdyrgenetiske ressurser, men vi skulle vel ønske at flere hadde tatt i bruk den kunnskapen som er i boka. Derfor har vi nå bestemt oss for å gi alle skoler/universiteter som underviser i husdyravl, muligheten til å få denne boka tilsendt gratis som et ledd i undervisningen. Det vil på nyåret gå ut et brev der vi henstiller skoler/universiteter til å bestille boka. I tillegg til denne boka vil vi også igjen minne om prosjektrapporten Samordne og optimalisere bevaringsarbeidet av husdyrraser i Norden, der vi har satt sammen ulike retningslinjer for om mulig å sikre bærekraftig forvaltning av husdyrgenetiske ressurser. Et tredje ledd i dette arbeidet er vår fokus på viktigheten av mangfoldighet, som vi mener kan kobles til bærekraftighet. For å sikre bærekraft må vi ha mangfoldighet og dette er noe som vi alle må ta ansvar for. Det være seg i det daglige og når vi en sjelden gang beveger oss utenfor våre vante omgivelser. Mangfoldigheten kan vi også bidra til å opprettholde ved å ta i bruk ulike deler av dyrene på nye måter. Vi har flere steder i Norden nå gode eksempler på dette, og noe av det siste i denne retning er programmet Ny nordisk mad som skriver: Med programmet Ny Nordisk Mad vil Nordisk Ministerråd udvikle, fremme og synliggøre de værdier og potentialer som ligger i nordiske madvarer og nordisk madkultur. I forbindelse med dette prosjektet har vi mye spennende i vente. Min tid som informasjonsjef i NGH er fra nytt år over. Jeg går over i ny stilling ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, der jeg skal jobbe med informasjons- og kommunikasjonsarbeid, forskningsformidling og undervisningsformer. I løpet av de fem årene jeg har vært ansatt i NGH har jeg fått jobbet med mange spennende prosjekter og truffet mange interessante mennensker som har gitt meg inspirasjon og glede i hverdagen. Ingen nevnt ingen glemt heter det, og med dette retter jeg en takk til dere alle for interessante år og jeg ønsker dere alle lykke til videre. Jeg vet det står mange utfordringer og venter på dere, men jeg er sikker på at alt dette kan løses på en eller annen måte. Liv Lønne Dille FOTO: LIV LØNNE DILLE 2

3 Kira Jürgensen og Morten Kargo-Sørensen RDM-avlsmatadorer Antallet af RDM dyr er i gennem de seneste årtier reduceret kraftigt. RDM udgjorde 2/3 af Danmarks kvægbestand da racen var på sit højeste. I dag er langt den overvejende del af de knap RDM køer, der findes i landet, indkrydset med andre racer. Denne indkrydsning blev påbegyndt omkring 1980 bl.a. pga. problemer med indavl. Dog findes der stadig RDM dyr af den oprindelige danske type. Disse benævnes i dag RDM-70. En undersøgelse foretaget i 1954 af RDM populationen viste, at 50 røde tyre der havde afkom på prøvestationerne i perioden havde en indavlskoefficient på 11,2 når stamtavlerne førtes 30 år eller 7 generationer tilbage. Indavlen var således 1,6 % pr. generation eller 3 til 4 gange højere end indavlen indenfor andre kvægracer. Dette resultat kan ikke genberegnes i dag, da data i de nuværende slægtskabsdatabaser ikke går så langt tilbage. Hvis beregninger svarende til disse ønskes, må der foretages opslag i gamle stambøger. Ovenstående inspirerede til en nærmere undersøgelse af slægtskabs- og indavls status i den lille RDM-70 population. Undersøgelsen tog udgangspunkt i 265 RDM hundyr født i perioden fra 1999 til og med Desuden havde disse dyr minimum 93,75 % genandele, som stammer fra det oprindelige RDM. På handyr siden tog undersøgelsen udgangspunkt i de RDM-70 tyre, som findes i Genressourceudvalgets sædbank (Tabel 1). Stb. Nr. Navn Stb. Nr. Navn Horsens Vang Herning Ring Horsens Holm Årup Vestfyns Kern Ulse Vano Samsø Ulf Nordfyns Lød Hornshøj Borg M.A Sten Nordfyns Dam M.A Jet Bornholms Banko Centrums Chef Skærup Unik Aalborg Dau Kolding Vang Varde Høj Horsens Ras Centrums Jeff Kolding Klos Sydvestfyns Felt Centrum Værn Århus Ek Østjydens Banko Dybøl Vang Tabel 1. Ældre RDM-70 tyre med sæd opbevaret i Genressourceudvalgets sædbank opgjort 2004 Den mest kendte Højager søn Højager Nakke, født Den fik i 1930 kongepræmie af Chr. d. 10. ved dyrskuet i fælleden, København. Dengang betød dyrskuerne meget. Afstamningen på de 265 hundyr blev sporet så langt tilbage som muligt baseret på oplysningerne i kvægdatabasens afstamningskartotek. Generelt bliver oplysningerne i databasen svage på hundyrsiden i perioden , hvorimod afstamningen på handyrsiden kan spores noget længere tilbage i tiden. I alt indgår der 1578 dyr i undersøgelserne. Baseret på disse oplysninger er indavlsgraden i de forskellige årgange beregnet. Til beregningen af dette, er programmet EVA inbred anvendt. Dette program er udviklet ved Danmarks JordbrugsForskning, og er baseret på teorier udviklet ved universitetet i Edinburgh. Programmet anvendes allerede nu i avlsplanlægningen for de aktive racer i Danmark. Dette program vil i fremtiden kunne anvendes i avlsplanlægningen for RDM-70 og andre små populationer. Den gennemsnitlige indavlsgrad for dyr født i hhv. 1999, 2000, 2001, 2002 og 2003 er vist i figur 1. Procent indavl 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 % indavl i RMD-70 populationen År Figur 1. Procent indavl i populationen pr. årgang. % indavl 3

4 Det ses, at indavlsgraden er meget lavere i de aktuelle populationer, end den, som blev beregnet i halvtredserne. Årsagen til dette er udover den manglende registrering på hundyrsiden, at nogle dyr er blevet optaget som RDM, uden faktuelle afstamningsregistreringer. Det vil sige, at vi står i en situation, hvor den beregnede indavlsgrad er mindre end den faktiske virkelige indavl. Det viser sig, at det blandt de ældre tyre i genbanken (Tabel 1) er tyrene Horsens Vang, Hornshøj Borg, Bornholms Banko, Nordfyns Dam og Skærup Unik som bidrager med de største genandele (genetiske bidrag) til den nuværende population. Disse tyres genetiske bidrag til den aktuelle population fremgår af figur 2. % genetisk bidrag Genetiske bidrag År Horsens Vang Hornshøj Borg Bornholms Banko Nordfyns Dam Skærup Unik Figur 2. Tyre fra genbanken med højest genetiske bidrag på nutidens RDM anno 1970 population. 4 Det ses tydeligt, at Nordfyns Dam bidrager mest i hele perioden. Årsagen til dette er bl.a. at Nordfyns Dam er bedstefar til Meteor og oldefar til Dakapo, som begge er nyere genbank tyre. Ser vi på en anden mere aktuel genbank tyr som Fyn Serup bidrager han væsentlig mere, nemlig 10, 20, 14, 16 og 14 % i årene fra 1999 til For at forbedre afstamningerne, blev informationerne fra databasen sammenkoblet med afstamninger fundet i ældre stambøger, således at alle informationer omkring tyrene, findes i en samlet database. Antallet af dyr i datasættet blev herved forøget med 1070 dyr, som det fremgår af tabel 2. Datasæt 1 Datasæt 2 Nulevende hundyr Afstamning fra CKR-registret Afstamning fra stambøger I alt Tabel 2. Antal af dyr i de to datasæt

5 Slægtskabet mellem de ældre tyre i genbanken er derved blevet bedre kortlagt, idet slægtskabet mellem det mødrene ophav til tyrene nu indgår i analyserne. Slægtskabet mellem tyrene, samt de enkelte tyres indavlsgrad blev derpå genberegnet. Resultatet fremgår af tabel 3. Horsens Vang Horsens Holm Ulse Vano Nordfyns Lød M. A. Sten M. A. Jet Centrums Chef Aalborg Dau Varde Høj Centrums Jeff Sydvestfyns Felt Århus Ek Dybøl Vang Herning Ring Årup VestfynsKern Samsø Ulf Hornshøj Borg Nordfyns Dam Bornholms Banko Skærup Unik Kolding Vang Horsens Ras Kolding Klos Centrum Værn Østjydens Banko Horsens Vang 6 Horsens Holm 16 5 Ulse Vano Nordfyns Lød M. A. Sten M. A. Jet Centrums Chef Aalborg Dau Varde Høj Centrums Jeff Sydvestfyns Felt Århus Ek Dybøl Vang Herning Ring Årup Vestfyns Kern Samsø Ulf Hornshøj Borg Nordfyns Dam Bornholms Banko Skærup Unik Kolding Vang Horsens Ras Kolding Klos Centrum Værn Østjydens Banko Tabel 3. Slægtskab mellem Genbankstyre tallene i diagonalen viser indavlsgraden for de enkelte tyre 1 Det høje slægtskab mellem de ældre tyre i genbanken skyldes den linieavl, som blev praktiseret i RDM, hvor nogle få tyre blev brugt meget stækt som tyrefædre. Det drejer sig bl.a. om tyre som Højager (2168), Eske (2240), Eske Brangstrup (2456), Karlby Eske (2940), Højager Ørnsvig (3045) og Højvig (3284). 1 Slægtskabet mellem Horsens Vang og Dybøl Vang er 61%. Heraf skyldes de 50 % at Dybøl Vang er søn af Horsens Vang. Slægtskabet på hundyrsiden bidrager yderligere med 11%. Det bemærkes desuden at der blandt de 25 tyre kun forekommer 3 far-søn kombinationer (Horsens Vang Dybøl Vang, Bornholms Banko Østjydens Banko og Hornshøj Borg Sydvestfyns Felt). 5

6 6 Erling Fimland Behov for kunnskap hva vil skje utvikling politikk Innledning Nordisk Genbank Husdyr (NGH) har i de siste år bidratt til å få utviklet bæredyktig forvalting av husdyrgenetiske ressurser som konsept gjennom artikler, bøker og i tale i de nordiske land. Likevel opplever en at det er den engere krets som tar konseptet på alvor. Hva menes med bærekraftig utnyttelse og bevaring av husdyrgenetisk variasjon i praksis? I Konvensjonen om biologisk mangfold som er den internasjonale lov som krever at nasjonene har ansvar for bruken av komponenter av biologisk mangfold på en måte og i en grad som ikke leder til langsiktig nedgang av biologisk mangfold, noe som betyr vedlikehold av potensialet for å møte krav og aspirasjon fra nåværende og framtidige generasjoner (artikkel 2 av Konvensjonen). Diversiteten av husdyrene består av variasjonen innen og mellom raser. Dette gir grunnlaget for at husdyrene kan utnytte de dramatiske ulikheter av natur- og klimasituasjoner til å produsere mat og andre livsnødvendige produkter til en voksende human befolkning. Uniformering av markeder og genetiske materialer, internasjonalt, medfører at lokalmarkeder som utnytter marginale dyrkingsressurser blir overflødiggjort og matvaresikkerheten og tryggheten blir redusert. Dette er prosesser som akselerer og fører til følgende: 1. Ressurser som har vært utnyttet til matproduksjon forsvinner 2. Husdyrgenetiske diversitet reduseres som går utover utnyttelse av marginale produksjonsområder 3. Dette medfører, over lenger tid, til dramatiske endringer i sikkerheten for forsyningen i matvarer og andre livsnødvendige husdyrprodukter, det kan pekes på kugalskap og fjørfeviruset som foreløpere til den dramatikk som kan oppstå i framtiden, hvis en ikke begynner å ta dette på alvor. Bok om Bærekraftig forvaltning av husdyrgenetiske ressurser fra NGH Dette er en bok skrevet av: John Woolliams og Teo Meuwissen, professorer fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB); Peer Berg, forskningsleder fra Danske JordbruksForskning, Foulum; Asko Mäki-Tanila, professor fra MTT; Finland og Erling Fimland fra NGH. Boka er tilgjengelig for alle ved henvendelse til ngh@nordgen.org eller NGH, Postboks 5003, IHA, 1432 Ås. Boka er strukturert på følgende måte: 1. Oversikt over emner av betydning for bærekraftig forvaltning av husdyrgenetiske ressurser (kap. 1 til 3) 2. Retningslinjer for bærekraftig forvaltning av disse ressursene (kap. 4 til 5) 3. Anbefalinger (kap. 6) Teksten er forsøkt å være så enkel at de som ønsker å lære noe om tema vil kunne få utbytte av å lese boken. I tillegg er det skrevet mer omfattende stoff og bakgrunnsteorier i bokser utenom teksten, for de som vil ha dette tilgjengelig. Genetisk risiko i forbindelse med tilgang på mat fra husdyr er et relativt nytt begrep. Dette er et uttrykk som er knyttet til økt risiko når forvaltningen av husdyrgenetisk-diversitet medfører reduksjon. Et dilemma mellom kort og langsiktig tenking og handling som gjenspeiler de bærekraftiges avveininger som er nødvendig for å realisere de framtidige behov og muligheter også. Vi ser en økende interesse for kunnskap om bærekraftig utvikling, generelt, men også spesielt for husdyrgenetisk diversitet. For diskusjoner om internasjonale reguleringer innenfor husdyrgenetisk materialer, vil kunnskap om hva bærekraftig utnyttelse og tilstrekkelig bevaring av husdyrgenetiske ressurser utgjør i form av nødvendig infrastruktur, operative tiltak og avlspolitiske holdninger, forordninger og incentiver. I slike prosesser er det viktig at myndigheter, næringer og forbrukerorganisasjoner forener krefter for å samle seg om de viktige politiske mål. Økonomisk betraktning av husdyrgenetiske ressurser Verdiene av husdyrgenetiske ressurser kan forenkles til å omfatte en sum av direkte bruksverdi og alle andre verdier knyttet til denne ressursen. Den første verdien utnyttes i avlsprogrammer som genetisk forbedret produksjonsprosess i netto økonomisk utbytte. Dette er verdier i form av økte inntekter og reduserte kostnader som i første hand tilfaller husdyrbrukerne og avlssystemet. Den andre kategori av verdier omfatter sikring av tilgang og trygghet i matforsyningen gjennom å opprettholde genetisk variasjon eller mangfold som ressurs for framtidig tilpassning av endrede produksjons system og miljøforhold som da kan bli nødvendig å anvende. Disse verdiene vil være rettet mot sikring av

7 matforsyning og har interessevinkel sett fra forbruker og offentlig forvaltning. Denne delen av verdiene er de langsiktige assuranseverdier som er betydelige i størrelser og kan utgjøre store pengebeløp, når de blir utløst som katastrofe skader. Disse verdiene vil vanskelig kunne opprettholdes uten langsiktig politisk styring. Med økende fokus på konsekvenser av utviklingstrender medfører, er det flere og flere grupper som reiser spørsmål og krav om politisk styring, og eventuelt incentiver til å få realisert bærekraftig utnyttelse av husdyrrasene. I september 2007 vil det bli gjennomført en teknisk konferanse i regi av FAO om strategien videre som vil kunne få stor betydning for måten husdyrgenetisk diversitet skal forvaltes framover. Hvordan genetisk materiale skal utveksles landene i mellom vil da også måtte berøres. Det er med uro at de ulike nordiske interessenter ikke er mer interessert i å ta initiativ og engasjere seg i politiske diskusjoner som vil få betydning for ikke bare husdyrsektoren, men også berører forbrukernes interesser og behov. Konklusjoner Husdyrsektoren er viktig for matforsyningen og bidrar med nesten 50% i de nordiske land. Det kreves fortsatt utvikling av kunnskap, nyskapinger og politiske årvåkenhet for å tilfredstille framtidige behov og krav fra forbrukersamfunnet. Bærekraftige prinsipper vil måtte gå fra planer til å bli operativ gjennomføring i det praktiske liv. I Norden har vi infrastruktur og andre basis strukturer innen husdyrproduksjonen som utgangspunkt for å skape effektivitet på bæredyktig utvikling. Det vil bli like viktig å utvikle kreative løsninger for å bygge verdier inn i de nordiske husdyrprodukter som for å redusere kostnader i produksjonsprosessene. Noe som kan føre til økt risiko for produksjonsuhell i stor skala. 7

8 Hva er bærekraftig husdyravl? 8 Odd Vangen Mitt utgangspunkt er at det er behov for en forenkling av begrepet OG at bærekraftig avl gir utfordringer både for små bevaringsraser og kommersielle aktive avlspopulasjoner. Interessen for bærekraftig husdyravl har økt gjennom de siste årene. Det er større bevissthet rundt problemstillingen, flere husdyravlere har et forhold til begrepet og forhåpentligvis har dette også påvirket avlsmåls- og avlsplanleggingsdiskusjonene i våre avlsorganisasjoner. Olesen et. al (2000) konkluderte at Bærekraftig husdyravl er en langsiktig og sammensatt prosess, og at vi trenger fokus på langsiktige biologiske, økologiske og sosiologiske løsninger. De mener det er mange faktorer rundt etikk, dyrevelferd, produksjonsforhold, krav til driftsresultat, ressursutarming og nye egenskaper hos dyra som må avklares før begrepet bærekraftig husdyravl. Jeg mener at det likevel er mulig å peke på en rekke viktige faktorer som i alle fall virker i retning av en bærekraftig avl, uten å vente på den helt ideelle verden for husdyravlen. Mange egenskaper i avlsmålet. Det betyr at dyras totalverdi i større grad verdsettes og ikke bare enkelte høyt arvbare produksjonsegenskaper. Typisk nordiske bærekraftige egenskaper er i denne sammenheng fruktbarhet og sykdomsresistens. Andre egenskaper som burde vært mer verdsatt i nordisk avl er holdbarhet/ livstidsproduksjon. Dessverre kolliderer disse siste egenskapene ofte med ønske om kort generasjonsintervall, i alle fall der en ikke har skille mellom avls- og bruksbesetninger. Langsiktige avlsmål. Verdien av egenskapene vi avler for må sees i et langsiktig perspektiv. Det holder ikke å se på verdien av i dag, for bonden alene. En egenskaps verdi må måles i forhold til hva den vil bety for bonden og samfunnet i framtida, når effekten av den seleksjonen vi bedriver, får virke. Egenskapene bør så langt mulig registreres under vanlige produksjonsforhold. Avlsarbeidet bør bygge på registreringer hos bonden, i vanlige buskaper. Dette er ikke mulig for alle typer egenskaper, enkelte egenskaper er umulig å registrere i felten. Men en må hele tiden bestrebe seg på å avle dyr som fungerer under vanlige driftsforhold. Nordiske tradisjoner med kukontroll, unggrismålinger, væreringer, helseregistreringer og fruktbarhetsregistreringer er typiske eksempler på å sikre en bærekraftig avl. Enkelte dyrearter har fortsatt en lang vei å gi i denne sammenheng. Ta hensyn til biologiske begrensninger. Det er etter hvert mange eksempler på at genetiske sammenhenger mellom egenskaper utvikler seg i ugunstig retning etter hvert som seleksjonen gir oss høyproduktive dyr. Begrensende faktorer kan være fôropptak (appetitt) og/ eller for små fettdepoter til å gi nødvendig mobilisering av energi til melkeproduksjon, moregenskaper etc. Mange egenskaper i avlsmålet (se pkt 1) er én måte å ta hensyn til dette på, men samtidig må en være bevisst på at de genetiske sammenhengene mellom egenskaper ikke er lineære og vil endre seg med nivået av de begrensende egenskapene. Det å overvåke hva som skjer med egenskaper som ikke er med i avlsmålet er også en del av å ta hensyn til de biologiske begrensningene. Stor nok effektiv populasjonsstørrelse. Både i små bevaringsbesetninger OG i aktive avlspopulasjoner med sterk vekt på seleksjon ser en stadig problem med for liten populasjonsstørrelse (for lite effektivt antall dyr). I små bevaringsbesetninger skyldes det for små populasjoner. Hvis en da også driver seleksjon på egenskaper i disse små populasjonene blir problemet med slektskapsavl ennå større. I aktive avlspopulasjoner er problemet ofte knyttet til for sterk bruk av de beste hanndyr, for mye inntak av sønner etter de beste fedre og for få fedre i bruk totalt. Derfor rammer problemet med slektskapsavl OGSÅ de store verdensrasene med hundre tusener av produksjonsdyr. EN del av de nordiske avlsorganisasjonene har for lengst sett problemet med slektskapsavl (for lite effektivt antall dyr) og beregner dyrenes slektskapsverdi (målt som grad av slektskap til resten av populasjonen) i tillegg til avlsverdi. Dermed kan de selektere avlsdyr på en kombinasjon av avlsverdi og slektskapsverdi. Nyere dataprogram er til stor hjelp i denne sammenhengen og kan hjelpe oss til en mer bærekraftig husdyravl. For de små bevaringspopulasjonen er det vanskelig å gjøre disse bærekraftig pga for lite dyretall. Selv om disse rasene kan være mer tilpasset et naturlig miljø og ikke utsettes for noe sterkt seleksjonspress er dyretallet en sterkt begrensende faktor for bærekraftig avl. Ut fra bærekraftbegrepet alene kunne det være ønskelig å konsentrere seg om færre bevaringsraser, slik at dyretallet i hver av disse kunne gi oss en mer bærekraftig bevaringsavl.

9 Användning av inavelsprogrammet EVA sprids i Norden och Baltikum genom kurser Hans Ekström Inavelsprogrammet EVA (EVolutionary Algorithm for mate selection) är ett dataprogram (mjukvara) som tagits fram av Danmarks Jordbrugsforskning i Foulum i nära samarbete med NGH. NGH har bekostat delar av projektet. EVA-programmet hjälper kort uttryckt till att balansera urvalsintensitet mot inavelsökning i ett avelsprogram så att det kan optimaliseras sett i det riktigt långa perspektivet. Att perspektivet i aveln måste ses över ett stort antal generationer betydligt fler än vad man oftast tagit med i bedömning tidigare är en insikt som kommit under senare år. För att kunna bedriva en uthållig avel t.ex. i en mjölkkopopulation måste man ha perspektivet år snarare än 10. Optimal selection är det begrepp man brukar använda för att beskriva ett hållbart avelsarbete som bedrivs efter den grundprincipen. EVA har visat sig vara ett utmärkt hjälpmedel i praktiken för detta. Efterhand tar de stora avelsorganisationerna programmet i aktiv rutinanvändning. Det gäller t.ex. Dansire, Svensk Avel, Faba m.fl. och det är också väl utprovat och använt i små populationer av flera arter. Användingen i praktiskt bruk ger förutom direkta resultat också underlag för den fortlöpande förbättring av programvaran som konstruktörerna gör. Vill Du ha lite mera grundläggande information om EVA-programmet finns det på vår hemsida. Se under publikasjoner på Genviten och under nyhetsarkiv 2003 finner Du artikeln Dansires avlsprogram holder inaveln i skak. NGH har tidigare anordnat en kurs i generell inavelsproblematik samt praktisk användning av EVAprogrammet med deltagande från alla nordiska länder. Förutom den konkreta handledningen i användning av EVA-programmet ges således genomgång av den avelsteori som ligger till grund och är viktig att förstå. En kursomgång med kurser på två eller tre platser planeras under vintern med snarlikt kursprogram som vid den tidigare kursen i Skara, Sverige 2004, som uppskattades av deltagarna. Det blir tvådagarskurser från lunch till lunch och med kvällspass för att utnyttja tiden. Ansökan om EU-medel har gjorts för kurserna. Den första ansökningen gav inga pengar, men vi har goda förhoppningar att det ska bli det i den andra, som vi dock ännu inte vet resultatet från. Kurser blir det oavsett medel från EU, men det kan ju påverka deltagarkostnaderna positivt. Exakta kurstidpunkter är inte klara i skrivande stund, men intresserade ombeds hålla ögonen på NGH:s hemsida FOTO: VERA GJERSØE där det snart kommer information förutom att den direkt sänds ut till intressenter i länderna. Eftersom det ingår praktiska dataövningar med handledning (helst på eget material som deltagarna medför själva) kan antalet vid varje kurs inte vara mer än högst ca 12. Kursledare blir liksom tidigare Morten Kargo-Sørensen vid DJF, som är en av dem som konstruerat programmet. Följ alltså vad som står på NGH:s hemsida så får Du senaste information om de kommande kurserna! Vi hoppas ha klart med platser och tider m.m. inom kort. 9

10 10 Adam och Eva: Valet av moderfisk i det finska selektionsprogrammet för regnbåge Antti Kause Djuraveln syftar till en hållbar och långsiktig utveckling av djurmaterialet med hjälp av selektion. Med inavel avses en företeelse som hör till aveln, där individerna för varje generation blir allt närmare släkt med varandra. Okontrollerad inavel bör undvikas eftersom det kan leda till inavelsdepression och minskning av den ärftliga variationen. Ett effektivt avelsprogram beaktar inavelns och selektionens inverkan på genetiska framsteg på lång sikt. En kortsiktig avel som syftar till en maximering av genetiska framsteg hos bara ett par generationer garanterar inte något bra resultat på lång sikt (Bild 1). Vilt- och fiskeriforskningsinsitutet och MTT Forskningscentralen för jordbruk och livsmedelsekonomi i Finland har från början av 1990-talet utfört ett selektivt avelsprogram på finsk regnbåge. Vid valet av honorna och vid parningen har från 2003 använts en metod som beaktar såväl avelsvärdet hos individen, det vill säga den ärftliga potentialen som de utvalda individernas inverkan på inaveln inom populationen. På så sätt kan inaveln hållas på en godkänd, på förhand uppställd nivå, och de genetiska framstegen på lång sikt är de bästa möjliga. Vilka fiskar som väljs ut för befruktning och hur många gånger varje individ används vid parning inverkar på de genetiska framstegen och inaveln inom populationen. Individens inverkan på den följande generationen kallas för individens genetiska inverkan. Ju oftare en individ används vid parning och ju fler avkomlingar den får, desto större inverkan har den på följande generation. Inverkan från fiskar som inte selekteras är lika med noll. Det bästa resultatet vid aveln uppnås när indivdens genetiska inverkan på följande generation optimeras. På fiskarna i selektionsprogrammet för regnbåge fastställs den ärftliga potentialen vad gäller tillväxt, könsmognadsålder, utseende och färg på köttet, och dessutom individens inverkan på inaveln. En optimal genetisk inverkan uppnås när fiskar som har så liten släktskap som möjligt, men som har en så hög genetisk potential som möjligt väljs ut till avel. Dessutom fastställs hur många gånger varje hona paras. Optimeringen av selektions- och parningsbesluten avgörs med EVA-programmet som har utvecklats av Peer Berg (Danmarks Jordbrugs Forskning). FOTO: ANTTI KAUSE Finsk regnbåge avlas för att få snabb tillväxt, god kvalitet och bra utseende. Exempel på användning av metoden Antag att det vid parningarna görs 600 befruktningspartier med regnbåge (helsyskon). När moderfiskarna väljs ut bara på basis av avelsvärden, utan hänsyn till släktskap, blir 120 hanfiskar och 200 honfiskar utvalda. Alla selekterade moderfiskar används maximalt vid parningen: hanfiskarna paras fem och honfiskarna tre gånger med olika partner. Därvid är det genetiska framsteget i fiskarnas tillväxt mellan två generationer 8.3 %. Ökningen av släktskapsgraden är 0.025, det vill säga över två gånger så stor som den tillrådliga. Det genetiska framsteget i fiskarnas tillväxt är fortfarande hög (8.1 %), men släktskapsgraden stiger klart mindre (0.010) med metoden som baserar sig på teorin om optimal genetisk inverkan. Mindre inavel uppnås genom att: 1) antalet parningar hos individer som har bra arvsanlag, men är nära släkt med andra selekterade fiskar minskas 2) fler moderfiskar till parningarna selekteras och 3) en del av de syskon som ursprungligen har selekterats byts ut mot individer som inte är släkt med andra selekterade fiskar. På detta sätt kan inaveln minskas avsevärt. Fastän ett genetiskt framsteg då är något mindre på kort sikt leder denna metod till ett större framsteg på lång sikt. Kumulativt genetiskt framsteg Tid (generationer) Figur 1. Två alternativa selektionsstrategier. Strategi A: Inavel beaktas, och ett genetiskt framsteg på lång sikt maximeras. Strategi B: Genetiskt framsteg på kort sikt maximeras, inavel beaktas inte. A. B.

11 Nordisk prosjekt om rettslige rammer for rettigheter til og utveksling av dyregenetiske ressurser fra Norden Marte Qvenild Nordisk Genressursråd har som en oppfølging av ministererklæringen om rettigheter og tilgang til genetiske ressurser 2003 fått midler fra Nordisk Ministerråd til å gjennomføre prosjektet Rettslige rammer for rettigheter til og utveksling av dyregenetiske ressurser fra Norden. Innenfor husdyr og fiskeoppdrett utvikles stadig nye internasjonale markeder for eksport av egg og sæd fra nordiske land. Selv om slikt biologisk materiale kan representere store verdier knyttes det sjelden spesifikke vilkår til denne typen eksport og rettslige aspekter kan forbedres. Dette er et tema som er aktuelt for FAOs første internasjonale tekniske konferansen om husdyrgenetiske ressurser som skal avholdes i Interlaken, Sveits september 2007, og prosjektet vil bidra til nordiske innspill i forkant av konferansen. Delrapport 1 Prosjektet er påbegynt i en nordisk arbeidsgruppe bestående av representanter fra avlsorganisasjonene, nasjonale genressursutvalg, forskning og departement/ myndigheter fra de enkelte land i samarbeid med relevante fagpersoner. Arbeidsgruppen vil utarbeide en delrapport til FAO konferansen som skal gi en beskrivende utredning om de nordiske aktørenes behov for rettslige rammer og muligheter for verdiskaping basert på salg av nordisk formeringsmateriale fra husdyr og oppdrettsfisk. Delrapport 2 Som en tett oppfølging av denne delrapporten vil det være ønskelig at det lages en videre rapport som skisserer hvordan aktørenes behov kan imøtekommes gjennom for eksempel ulike avtaler, lovformuleringer og traktater. Rapporten bør være en faglig analyse av alternative modeller i forhold til immaterialretslig beskyttelse som kan være med å sikre konkurransebetingelsene og rammevilkårene på lengre sikt. Det er av stor interesse å presentere analysen på FAO konferansen i Analysen bør komme med forslag til hvordan de rettslige rammene for genetisk verdiskaping kan forankres i de ulike aktørenes (avlsorganisasjoner, genressursutvalg og nasjonale reguleringssystemer) egne initiativ og ansvarsområde. Alternativene som presenteres kan være standardavtaler, patenter, traktater, lovtekst eller kombinasjoner av disse. Analysen bør videre gi en grundig presentasjon av de ulike alternativenes muligheter og svakheter, også på lang sikt, uten nødvendigvis å konkludere med hva som er den beste løsningen. Resultatene fra de to prosjektene vil presenteres samlet våren 2007 for relevante nordiske organ og aktører i forbindelse med forberedelser i de ulike land til FAO konferansen. De foreløpige representantene i arbeidsgruppen er: Hans Ekström (sekretær) Finland Asko Mäki-Tanila og Jaana Kiljunen Danmark: Morten Kargo Sørensen Sverige Harriet Falck Rehn Norge: Torstein Steine og Nina Hovden Sæther Island: Ágúst Sigurðsson og Emma Eyþórsdóttir 11

12 B Returadresse: Nordisk Genbank Husdyr Postboks 5003 N-1432 Ås Ministerbeslutning om det fremtidige nordiske samarbeidet om genetiske ressurser vedtatt på Nordisk Ministerråds sommermøte 2006 De nordiske ministrene for fisk, jordbruk, næringsmidler og skogbruk vedtok at: 1. Det nordiske samarbejde videreføres i de eksisterende genbanker og netværk. 2. Nordisk genressursråd videreføres som policyorgan med dagens mandat og sammensetning. Virksomheden i Nordisk Genressourceråd og genbanksamarbejdet bør klarlægges bedre. 3. Videreudvikle et praktisk samarbejde mellom de ulike organene som arbeider med genetiske ressurser under Nordisk Ministerråd. 4. Nordisk Ministerråd og Nordisk Ministerråds sekretariat bes om å følge tett opp, ved for eksempel å se nærmere på de fullmaktene som arbeidsorganene har, med sikte på å oppnå bedre samarbeid og samspill på tvers av sektorer så vel som mellom nasjonale og nordiske program. 5. Den langsigtede organisering av samarbeidet tas opp på nytt senest på ministermøtet i Les hele ministerbeslutningen på Nordisk Ministerråd sin hjemmeside. Norsk genressurssenter er opprettet Genressurssenteret ble opprettet 1. juli i tråd med Landbruks- og matdepartementets beslutning om å omorganisere arbeidet med forvaltningen av landbrukets genressurser. Senteret får en sentral rolle i arbeidet med bevaring, bærekraftig bruk og utvikling av genressursene i Norge. Det skal være sekretariat for de tre genressursutvalgene for husdyr, planter og skogtrær, og for det nasjonale genressursrådet. Sentrale oppgaver ved senteret blir å videreutvikle det praktiske bevaringsarbeidet, styrke etablerte nettverk og samarbeidsrelasjoner og formidle kunnskap om genetiske ressurser. Seniorforsker Norden rundt Tore Skrøppa er ansatt som leder for senteret som opprettes ved det nyetablerte Norsk institutt for skog og landskap. Ny brosjyre - Nordens husdyr bruk nasjonale raser som ressurs for framtidig utvikling og fornying. Dette er en 8-siders brosjyre som finnes på norsk og engelsk. Skulle du være interessert, send oss en e-post. Kulturlandskapsseminar april 2007 Vi driver for tiden å planlegger et seminar med hovedfokus på kulturlandskapet i Norden. Seminaret vil gå av stabelen april på Örenäs slott i Sverige (Örenäs Slott är beläget mellan Helsingborg och Landskrona). Vi jobber for tiden med å sette sammen et spennende program for dere, så nå i første omgang ber vi dere om å sette av disse dagene og vi kan love dere et spennende program med et bredt faglig innhold. Følg med på våre respektive hjemmesider for ytterligere informasjon. Bok om Bærekraftig forvaltning av husdyrgenetiske ressurser Boka gir retningslinjer for hvordan bærekraftig bruk og bevaring av husdyrgenetiske ressurser kan gjennomføres. Gjennom denne boka ønsker Nordisk Genbank Husdyr å stimulere til realising av bærekraftig forvaltning av husdyrgenetiske ressurser en utfordring både politisk og faglig, så vel nasjonalt som internasjonalt. Pris per bok: 200 NOK/26 Euro bruk nasjonale raser som ressurs for framtidig utvikling og fornying NGH_BROSJ_ :00:46 Adresse: Nordisk Genbank Husdyr Postboks 5003, N-1432 Ås Tlf.: Fax: E-post: liv@nordgen.org Internett: ISSN: Redaktør: Liv Lønne Dille Layout: RLF Trykk: Erik Tanche Nilssen AS Opplag: 2400 stk Nordisk Ministerråd

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

FOTO: VERA GJERSØE. bruk nasjonale raser som ressurs for framtidig utvikling og fornying

FOTO: VERA GJERSØE. bruk nasjonale raser som ressurs for framtidig utvikling og fornying FOTO: VERA GJERSØE bruk nasjonale raser som ressurs for framtidig utvikling og fornying I Norden drives det i dag et aktivt arbeid for å bevare, samt å øke bruken av våre tradisjonelle husdyrraser. Via

Detaljer

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen Öresund-Kattegat-Skagerrak-programområdet Kattegat- Skagerrak Delprogram Kattegat-Skagerrak Delprogram Öresund Angränsande områden

Detaljer

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt

Detaljer

NordGens respons på sertifiseringsopplegg

NordGens respons på sertifiseringsopplegg NordGens respons på sertifiseringsopplegg Avslutningsseminar for Ny Nordisk Mat-prosjektet Kød, mælk og ost baseret på nordisk mangfoldighed husdyr i naturplejen Gl.Estrup, Mai 2009 Benedicte Lund, sektor

Detaljer

Bevaring av nasjonale hunderaser

Bevaring av nasjonale hunderaser Bevaring av nasjonale hunderaser Nina Sæther, PhD Leder for Norsk genressurssenter Etisk og bærekraftig hundeavl Seminar på IHA, NMBU 11. mai 2017 Dagens tema Norsk genressurssenter Hva er en nasjonal

Detaljer

Norsk genressurssenters engasjement for nasjonale husdyrgenetiske ressurser

Norsk genressurssenters engasjement for nasjonale husdyrgenetiske ressurser Norsk genressurssenters engasjement for nasjonale husdyrgenetiske ressurser Smårasemøte 14. mars 2007 Randsvangen hotell Nina Sæther, Norsk genressurssenter Side 1 Hva er husdyrgenetiske ressurser? Husdyr

Detaljer

Aktuelle tiltak for en aktiv norsk genressurspolitikk

Aktuelle tiltak for en aktiv norsk genressurspolitikk Aktuelle tiltak for en aktiv norsk genressurspolitikk Innspill fra Norsk genressurssenter og Genressursutvalg for planter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Norsk institutt for skog og landskap Oslo,

Detaljer

Hej Anne Vi har ikke nogle registrede sundheds problemer på AP men flere opdrættere er opmærksomme på løse knæskaller og ved problemer med tand skift

Hej Anne Vi har ikke nogle registrede sundheds problemer på AP men flere opdrættere er opmærksomme på løse knæskaller og ved problemer med tand skift Sammanfattning av RAS-gruppens arbete fram till november 6 1. Reviderat Hälsoundersökningen enligt vår diskussion för att förenkla den. 2. Ringt Dina Försäkringar som lovat skicka statistik fr o m 3. De

Detaljer

75191 Språkleken. Rekommenderas från 4 år och uppåt.

75191 Språkleken. Rekommenderas från 4 år och uppåt. 75191 Språkleken Syftet med detta spel är att skapa kommunikations situationer där barnen måste lära sig att använda beskrivande ord och på detta sätt utveckla sitt språk och språkförståelse. Inlärningsdelar:

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Små ekonomiers sårbarhet. Gruppe A Konklusjon

Små ekonomiers sårbarhet. Gruppe A Konklusjon Små ekonomiers sårbarhet Gruppe A Konklusjon Diskussionsfrågor: 1. Är de monetära ordningarna i Danmark, Norge, Sverige och Island hållbara i en globaliserad ekonomi där kapital kan flöda fritt över gränserna?

Detaljer

Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord.

Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Telemarkfeseminar Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Hovedpunkter Hva er genressurser Norsk genressursarbeid Storferasehistorien i Norge Bevaringsverdige storferaser

Detaljer

ER GENETISKE RESSURSER TRUET?

ER GENETISKE RESSURSER TRUET? ER GENETISKE RESSURSER TRUET? VARIASJON VERN Åpningsseminar VERDISKAPING NORSK GENRESSURSSENTER Hedmarksmuseet, Hamar 28.-29. november 2006 1 prof. Odd Vangen Department of Animal and Aquacultural Sciences

Detaljer

Næringsveier for bevaringsverdige storferaser

Næringsveier for bevaringsverdige storferaser Næringsveier for bevaringsverdige storferaser Innledning på seminaret «Næringsveier for bevaringsverdige storferaser» Gardermoen 18. november 2014 Odd Vangen Leder av Genressursutvalget for husdyr Innspillseminar

Detaljer

Årsrapport fra Sunnhetsutvalget 2012

Årsrapport fra Sunnhetsutvalget 2012 Årsrapport fra Sunnhetsutvalget 2012 Sunnhetsutvalget har i perioden hatt følgende sammensetning: Sekretær og saksbehandler alle strihår dverg og kanin: Vera Vestby Dommermedl. ekstriør og saksbehandler

Detaljer

Samfunnsinnovasjon på tvers av nivåer og sektorer

Samfunnsinnovasjon på tvers av nivåer og sektorer Samfunnsinnovasjon på tvers av nivåer og sektorer Seniorforsker Åge Mariussen, Nordlandsforskning Smart spesialiserings-skolen i Nordland 3. samling Nordland kultursenter, Bodø, 2017-11-14 (1) Samfunnsinnovasjon

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Beslutningsreferat. 1/09 Godkännande av dagordningen. 2/09 Information från Generalsekreteraren. Nordisk Ministerråd

Beslutningsreferat. 1/09 Godkännande av dagordningen. 2/09 Information från Generalsekreteraren. Nordisk Ministerråd Nordisk Ministerråd Mødegruppe Ministerrådet for jämställdhet, MR-JÄM Mødetid 5. november 2009 Mødested Reykjavik, Island Store Strandstræde 18 DK-1255 København K Tel +45 3396 0200 Fax +45 3396 0202 www.norden.org

Detaljer

NSGs krav til raser og raselag

NSGs krav til raser og raselag NSGs krav til raser og raselag Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Daglig leder NSG Semin AS Lov om husdyravl 1.Lovens formål er å sikre forsvarlig husdyravl, herunder kunstig overføring av sæd,

Detaljer

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Morgendagens Norden Norges formannskap 2002

Morgendagens Norden Norges formannskap 2002 Morgendagens Norden Norges formannskap 2002 Morgendagens Norden I vårt program for det nordiske formannskapet i 2002 har vi valgt å prioritere områder som er meget viktige for utviklingen av Morgendagens

Detaljer

Lederutdanning. Realiser ditt lederpotensial med en internasjonal utdanning

Lederutdanning. Realiser ditt lederpotensial med en internasjonal utdanning Lederutdanning Realiser ditt lederpotensial med en internasjonal utdanning Leadership Acceleration Programme Bli godt rustet til å videreutvikle lederrollen din På vår lederutdanning Leadership Acceleration

Detaljer

Bevaringsverdige husdyrraser - tilgjengelige data. Fredag 28. oktober 2011

Bevaringsverdige husdyrraser - tilgjengelige data. Fredag 28. oktober 2011 Bevaringsverdige husdyrraser - tilgjengelige data Fredag 28. oktober 2011 Norsk genressurssenter > Norsk genressurssenter ble etablert 1. juli 2006 som en del av Norsk institutt for skog og landskap. >

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF

Detaljer

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og holdingselskaper i finanskonsern

Kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og holdingselskaper i finanskonsern Regelverket i Danmark og Sverige 1. Danmark Kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og holdingselskaper i finanskonsern Kapitaldekningsreglene i Danmark innebærer at pengeinstitutter (banker) ved

Detaljer

INVITASJON TIL KICK-OFF MØTE 12. Januar 2017 kl Garder Kurs- og konferansesenter, Gardermoen

INVITASJON TIL KICK-OFF MØTE 12. Januar 2017 kl Garder Kurs- og konferansesenter, Gardermoen INVITASJON TIL KICK-OFF MØTE 12. Januar 2017 kl 10.00 14.00 Garder Kurs- og konferansesenter, Gardermoen Hvilket utsagn er du mest enig i? 1. Flere roboter i norsk industri og offentlig sektor er negativt

Detaljer

MidtSkandia. Helgeland. Helgeland.

MidtSkandia. Helgeland. Helgeland. MidtSkandia MidtSkandia är ett gränsorgan som jobbar för att undanröja gränshinder mellan Nordland och Västerbotten och bidrar till gemensamma utvecklingsprojekt i både Västerbotten och Nordland, speciellt

Detaljer

Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen,

Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen, Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud Anna Rehnberg, Gardermoen, 18.11.2014 Karakterisering av melk fra de bevaringsverdige storferasene

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Bedrift & Student Foto: Håkon Sparre, omslag Shutterstock UMB-studenten Din vei til nye ideer, kunnskap og nettverk Ønsker du nye ideer eller løsninger for din

Detaljer

Vi skal også ta opp eventyret om «Den lille røde høna», som handler om at det er lønnsomt å hjelpe hverandre.

Vi skal også ta opp eventyret om «Den lille røde høna», som handler om at det er lønnsomt å hjelpe hverandre. FORELDRENYTT April SMÅFOSSAN Da er påska 2013 historie, og vi har startet opp igjen med hverdagen i barnehagen. Før påske hadde vi en del påskeaktiviteter, alle barna sådde karse, og det ble laget en del

Detaljer

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 1 Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 Fra boka Barns rettigheter en reise den engelske versjonen. Finnes nå i Norsk oversettelse. Til medlemmer i Norsk Reggio Emilia-nettverk (NREN) Kjære medlemmer. Det

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

Avlsindekser. Hva er en avlsindeks?

Avlsindekser. Hva er en avlsindeks? Avlsindekser Hva er en avlsindeks? Indekser er et tallmessig uttrykk for en hunds forventede avlsmessige verdi for den egenskapen den er beregnet for Indekser er uavhengig av NVK s database og kjøres direkte

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

Jaktprøveregler løshund og felles Nordisk database

Jaktprøveregler løshund og felles Nordisk database Jaktprøveregler løshund og felles Nordisk database Nordisk samarbeid Arbeid i Forbundsstyret (FS) og Nordisk Elghundunion (NEU) - Det avholdes 2 møter pr år i det Nordiske samarbeidet. På møtet i januar

Detaljer

Optimal læring for alle

Optimal læring for alle LEGO Education BuildToExpress Nytt, spennende verktøy for refleksjon og dialog Kommunikasjon Problemløsning Kreativitet Samarbeid Framtiden tilhører de kreative Optimal læring for alle Optimal læring for

Detaljer

Få et profesjonelt nettverk i ryggen

Få et profesjonelt nettverk i ryggen Få et profesjonelt nettverk i ryggen En livline i hverdagen Som leder står man ofte alene når viktige strategiske beslutninger skal treffes. Det kan derfor være en fordel å være med i et nettverk av likesinnede

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Vi i avlsrådet har som mål å få til ett nedfrysnings prosjekt av sæd. Dette er for å bevare genmaterialet.

Vi i avlsrådet har som mål å få til ett nedfrysnings prosjekt av sæd. Dette er for å bevare genmaterialet. Info fra avlsrådet for finskstøver Avlsrådet for finskstøver er et valgt organ på RS i NHKF etter forslag fra FFN. De som er valgt inn sitter der på frivillig basis. Avlsrådet sin oppgave er å forbedre

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Kundefokus Respekt for hverandre Arbeidsglede Samfunnsansvar

Kundefokus Respekt for hverandre Arbeidsglede Samfunnsansvar Kundefokus Respekt for hverandre Arbeidsglede Samfunnsansvar Vi har en felles målsetting! Durapart AS sin visjon/ langsiktige mål er å være førstevalget for alle som vil tilbake til arbeidslivet, og våre

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Dagfinn Høybråten. Nordisk samarbeid for å fremme barn og unges psykiske helse. Toppmöte om barn- och ungas psykiska hälsa i Oslo 27.2.

Dagfinn Høybråten. Nordisk samarbeid for å fremme barn og unges psykiske helse. Toppmöte om barn- och ungas psykiska hälsa i Oslo 27.2. Dagfinn Høybråten Nordisk samarbeid for å fremme barn og unges psykiske helse Toppmöte om barn- och ungas psykiska hälsa i Oslo 27.2.2017 [Innledning: Norden i toppen] «Norden skal være det beste stedet

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning? Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning? Kristin Magnussen Kystens Energi 2014, Svolvær, 1. april 2014 Innhold i presentasjonen Hva menes med økosystemtjenester? Eksempler

Detaljer

Taktisk brannventilasjon

Taktisk brannventilasjon Taktisk brannventilasjon Rapport studietur Uke 3, 2008 Tinglev, Danmark Odd Magnar Opgård, Varabrannsjef Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Side 1 av 7 Innledning Etter å ha fått innvilget min søknad

Detaljer

GENO Avler for bedre liv

GENO Avler for bedre liv www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene

Detaljer

Apr-13-08. Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008

Apr-13-08. Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008 Apr-13-08 Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008 Apr-13-08 2 Dokumentasjon De voksne sin dokumentajon Barna sin dokumentasjon 1. Observasjon 2. Barneintervju 3. Film 4. Foto 5. Loggbok 6. Bok/perm

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Jørgen Ødegård og Celeste Jacq Nofima AHA Oppstartkonferanse Leikanger, april 2011 Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk kan rømme og krysse

Detaljer

MidtSkandia. Mitt Skandia c/o MittSkandia tel: Tärnaby fax:

MidtSkandia. Mitt Skandia c/o MittSkandia tel: Tärnaby fax: MidtSkandia MidtSkandida är ett gränsorgan som jobbar för att ta bort gränshinder och bidra till gemensamma utvecklingsprojekt till nytta både i västerbotten och Nordland, med fokus på Helgeland MidtSkandia

Detaljer

MidtSkandia. Mitt Skandia c/o MittSkandia tel: Tärnaby fax:

MidtSkandia. Mitt Skandia c/o MittSkandia tel: Tärnaby fax: MidtSkandida är ett gränsorgan som jobbar för att ta bort gränshinder och bidra till gemensamma utvecklingsprojekt till nytta både i västerbotten och Nordland, med fokus på Helgeland er et grenseorgan

Detaljer

Kollegavurdering av Glomma

Kollegavurdering av Glomma Kollegavurdering av Glomma for the Improvement of Water Framework Directive Implementation Vincent Westberg, Finland and Niklas Holmgren, Sverige 1 Frivillig kollegavurdering i Europa 16 distrikt från

Detaljer

En av Norges kulturplanter KVANN

En av Norges kulturplanter KVANN En av Norges kulturplanter KVANN Kvann er vår eldste kulturplante og i tidligere tider en viktig mat- og medisinplante i Norge. Kvann er vårt lands eneste bidrag til den internasjonale medisin og grønnsakskultur,

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2011. Laggabraxxarna. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Härnösand 2011. Laggabraxxarna. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Härnösand 2011 Presentasjon av laget Laggabraxxarna Vi kommer fra Timrå Snittalderen på våre deltakere er 1 år Laget består av 0 jenter og 0 gutter. Vi representerer Laggarbergs skola

Detaljer

FOTO: BÅRD LØKEN/NN/SAMFOTO

FOTO: BÅRD LØKEN/NN/SAMFOTO FOTO: BÅRD LØKEN/NN/SAMFOTO 21. APRIL Møteleder: Departementsråd i Landbruks- og matdepartementet Per Harald Grue Alle foredragene vil bli holdt på engelsk med norsk oversettelse. 12.00-13.00 Lunsj 13.00-13.15

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

OPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET

OPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET LEVEL:START En god start på samlivet OPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET Innhold INNLEDNING...2 KURSREGLER... 3 ARBEIDSOPPLEGG... 3 1 FORVENTNINGER... 5 Tankekart... 5 Stikkord til kolasjen... 6 2 KOMMUNIKASJON...

Detaljer

Bilag 6. Slutrapport for prosjektet

Bilag 6. Slutrapport for prosjektet Bilag 6. Slutrapport for prosjektet DATO: 21-01-2015 1. Prosjektets sagsnr. 14-32640-000017 2. Prosjekttitel (og evt. akronym) Genetisk undersøgelse af udryddelsestruede linjer af Dansk Jysk Malkekvæg.

Detaljer

Avlsplan. Revidert 15.februar

Avlsplan. Revidert 15.februar Avlsplan Revidert 15.februar BAKGRUNN Tiroler Grauvieh er en meget gammel rase som opprinnelig kommer fra fjellene i Tirol. Rasen er hardfør og spesielt godt tilpasset forholdene i Alpene, der den også

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE

EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE OPPIGARD Eline Solheim Styrer STØTTENDE OG UTFORSKENDE LÆRINGSMILJØ Bakgrunn for prosjektdeltagelse Hovedfokuset vårt for barnehageåret 2012 13 er Støttende og utforskende

Detaljer

Utvikle personligheten med persolog

Utvikle personligheten med persolog Utvikle personligheten med persolog Oppnå bedre resultater i jobb og privatliv Oppdag en praktisk tilnærming til utvikling av din personlighet: Du vil lære å skille mellom ulike typer atferd og hvordan

Detaljer

Sjeldne Diagnosers Nordiske Brukernettverk. V Hedevig Castberg

Sjeldne Diagnosers Nordiske Brukernettverk. V Hedevig Castberg Sjeldne Diagnosers Nordiske Brukernettverk V Hedevig Castberg 28.2.2014 Sjeldne Diagnosers nordiske brukernettverk Initiativ ble tatt til dette samarbeidet på sjeldenkonferansen på Island for snart to

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

FÄLTBOK. Roll: Fotograf Patientresa: Inge 82 år. Text & grafisk form: Haris Kadic / Koya studio, Olga Sabirova Höjerström / Landstinget i Värmland

FÄLTBOK. Roll: Fotograf Patientresa: Inge 82 år. Text & grafisk form: Haris Kadic / Koya studio, Olga Sabirova Höjerström / Landstinget i Värmland FÄLTBOK Roll: Fotograf Patientresa: Inge 82 år Text & grafisk form: Haris Kadic / Koya studio, Olga Sabirova Höjerström / Landstinget i Värmland PERSONAS: Inge 82 år Namn Inge Ålder 82 år Sjukdomshistorik

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Den første undersøgelse af mælk fra bevaret Sortbroget Jysk Malkerace... 3. Läget i det svenska bevarandearbetet av nötkreatursraser...

Den første undersøgelse af mælk fra bevaret Sortbroget Jysk Malkerace... 3. Läget i det svenska bevarandearbetet av nötkreatursraser... NORDISK GENBANK HUSDYR NR. 1 FEBRUAR 2006 FOTO: VERA GJERSØE Den første undersøgelse af mælk fra bevaret Sortbroget Jysk Malkerace.............. 3 Läget i det svenska bevarandearbetet av nötkreatursraser.............................

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2010. Östbergsskolan. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Härnösand 2010. Östbergsskolan. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Härnösand 2010 Presentasjon av laget Östbergsskolan Vi kommer fra Frösön Snittalderen på våre deltakere er 1 år Laget består av 0 jenter og 0 gutter. Vi representerer Östbergsskolan Frösön

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Institutt for Helse og samfunn Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Samarbeidsmøte med Oslo kommune 1. febr 2013 Professor Grete Botten Ledelsesfokuset

Detaljer

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Bakgrunn rapport Utenriksministermøtet 26. august 2005 - beslutning om å styrke samarbeidet mellom nordiske land ved

Detaljer

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Internasjonale mål for biologisk mangfold Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

Kan alt som teller måles, og måler vi det som teller? PISA

Kan alt som teller måles, og måler vi det som teller? PISA Kan alt som teller måles, og måler vi det som teller? PISA Albert Einstein Fysiker, filosof og kunstner Prøv ikke å bli vellykket, prøv heller å bli et verdifullt menneske. Det viktige er ikke å stoppe

Detaljer

Organisering og markedsføring av nye overnattingsaktører/ Markedsføring av Trillemarka Rundt

Organisering og markedsføring av nye overnattingsaktører/ Markedsføring av Trillemarka Rundt Organisering og markedsføring av nye overnattingsaktører/ Markedsføring av Trillemarka Rundt Juli 2012 Vern og verdiskaping - naturskyddsområder som ressurs i hållbar økonomisk utvikling Det Kongelige

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Stenella. Personvåg Personvægt Personvekt MANUAL BRUGSVEJLEDNING BRUKERMANUAL 1

Stenella. Personvåg Personvægt Personvekt MANUAL BRUGSVEJLEDNING BRUKERMANUAL 1 Stenella Personvåg Personvægt Personvekt MANUAL BRUGSVEJLEDNING BRUKERMANUAL 1 Svenska Svenska Din nya elektroniska personvåg är konstruerad för att på ett riktigt sätt visa din viktökning eller minskning

Detaljer

Oslo, Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet

Oslo, Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet 1 Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet Oslo, 22.08.2017 Takk for at vi ble invitert til å gi innspill til Palliasjonsutvalget i møte 19. juni. Med dette sender

Detaljer

NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER

NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER Plan- og byggesakskonferansen 21.11.2016 Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver Landbruksdirektoratet iverksetter landbrukspolitikken og handelspolitikken

Detaljer

Småfenæringen: Største sektoren i norsk jordbruk

Småfenæringen: Største sektoren i norsk jordbruk NSG - Norsk Sau og Geit Småfenæringen: Største sektoren i norsk jordbruk Forfatter Ole G. Hertzenberg, NSG Sammendrag Småfebønder omsetter varer og tjenester for 5,2 mrd. kroner, sysselsetter 17 400 mennesker

Detaljer

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BEVARING OG BÆREKRAFTIG BRUK AV HUSDYRGENETISKE RESSURSER I NORGE

HANDLINGSPLAN FOR BEVARING OG BÆREKRAFTIG BRUK AV HUSDYRGENETISKE RESSURSER I NORGE Dokument fra Skog og landskap 01/2009 HANDLINGSPLAN FOR BEVARING OG BÆREKRAFTIG BRUK AV HUSDYRGENETISKE RESSURSER I NORGE 2008-2010 Nina Sæther Dokument fra Skog og landskap 01/2009 HANDLINGSPLAN FOR BEVARING

Detaljer

Natur og næring(2006) økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder

Natur og næring(2006) økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder Natur og næring(2006) 2008 2011 - økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder Natur og næring Fra 01.01.08 et sammenslått program med utvidelse Arealprogrammet Treprogrammet

Detaljer

Læreplan i landbruk valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.

Læreplan i landbruk valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Læreplan i landbruk valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket

Detaljer

Alkoholpolitik i förändring:

Alkoholpolitik i förändring: Alkoholpolitik i förändring: från dryckerna till drickandet i fokus Bengt Ekdahl ValueMerge Consulting - hjälper företag att förstå sina kunder Drickandets utveckling i Sverige 1997-2003 Totalkonsumtionens

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Skisse for timene: 1. Presentasjon av mål for timen. 2. Skandinavisk språkfellesskap. Refleksjon og diskusjon, oppg.1 og 2. 3. Dansk musikkvideo. Lese, lytte og

Detaljer

For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter (og utfordringer) og betyr så mye for så mange må vi vite hva vi har.

For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter (og utfordringer) og betyr så mye for så mange må vi vite hva vi har. Landskapselementer i jordbrukets kulturlandskap hva hvor hvordan Wenche Dramstad Foto: Wenche Dramstad, Skog og landskap Overvåking For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter

Detaljer