Meldingen om ligningen for inntektsåret 2012

Transkript

1 Meldinger SKD 3/13, 26. februar 2013 Rettsavdelingen Meldingen om ligningen for inntektsåret 2012 Meldingen inneholder en oversikt over de viktigste skattemessige endringene og nyhetene for inntektsåret Emneinndelingen følger i det vesentlige samme systematikk som Lignings-ABC. 1 Aksjer - aksjebytte 1.1 Kontinuitet på aksjonærnivå 2 Aksjer - realisasjon 2.1 Deling og sammenslåing av aksjeklasser 3 Aksjeselskap mv. - konserninterne overføringer 3.1 Utvidelse av reglene om konserninterne overføringer til å gjelde visse grenseoverskridende overføringer Generelt Anvendelsesområdet for bestemmelsen om skattefri overføring av eiendeler Overføring av skattemessige forpliktelser og skatteposisjoner Opphør av betinget skattefritak ved konsernopphør Vilkår ved overføring fra filial av norsk selskap til utenlandsk datterselskap. 4 Akvakultur eget arbeid ved tilvirkning av driftsmiddel 5 Betinget skattefritak eget arbeid ved tilvirkning av driftsmiddel 6 Bolig oppheving av bestemmelsen om skattefri utleie av tomannsbolig 7 Deltakerlignet selskap treprosentregelen ved utdeling 8 Driftsmiddel allment om fradrag for inngangsverdi 8.1 Beholdning av driftsmidler som skal ses samlet 9 Driftsmiddel avskriving på /inntektsføring av saldo 9.1 Lovendringer med virkning fra og med Klassifisering av hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv. 9.3 Utvidelse av saldogruppe g 9.4 Økning av avskrivningssatsen for bygg med kort levetid 9.5 Forhøyet avskrivningssats for husdyrbygg 10 Endringssak klage 10.1 Endring i reglene om tap av klagerett 11 Fisjon innenlands 11.1 Fisjonsformer som fyller vilkårene for skattefri fisjon 11.2 Forhøyelse av aksjekapitalen i overtakende selskap 12 Fritaksmetoden 12.1 Beskatning av aksjer mv. som forvaltes av livsforsikringsselskap og pensjonsforetak 12.2 Vilkåret i skatteloven 2-38 annet ledd om at utenlandsk selskap som objekt under fritaksmetoden skal tilsvare et norsk selskap 12.3 Kravet om eiertid og eierposisjon i skatteloven 2-38 tredje ledd bokstav c 12.4 Sjablongmessig inntektsføring av utbytte som faller inn under fritaksmetoden Utbytte fra aksjeselskap Utdeling fra deltakerlignet selskap Utvidelse til utenlandske selskaper Ingen treprosentregel innen konsern 13 Inngangsverdi eget arbeid ved tilvirkning av driftsmiddel 14 Jordbruk - allment 14.1 Eget arbeid på bygninger mv Tilskudd til bygdeutvikling knyttet til landbruket 15 Jordbruk jordbruksfradrag 15.1 Inndelingsteknisk endring i FSFIN Fradragets størrelse 15.3 Inntekter som inngår i beregningsgrunnlaget for jordbruksfradraget

2 16 Jordbruk realisasjon 16.1 Gevinstberegningen når kapitalisert verdi av borett overstiger verdien av føderådsbolig 16.2 Flere eiendeler realiseres under ett 17 Korreksjonsinntekt oppheving av reglene 18 Kostnader allment om fradrag 19 Kunstnere vurdering av om det utøves virksomhet 20 Samvirkeforetak avgrensing av innkjøpsforetak etter skatteloven annet ledd 21 Skogbruk 21.1 Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (MIS-tilskudd) 22 Særfradrag - sykdom eller svakhet 23 Særfradrag for uførhet 24 Tap - avskjæring av fradragsrett ved tap på fordring mellom nærstående selskaper 25 Tilleggsskatt 25.1 Sats når det foreligger tredjemannsopplysninger 25.2 Unntak fra tilleggsskatt på grunn av unnskyldelige forhold 26 Tilsidesettelse 26.1 Ulovfestet gjennomskjæring 26.2 Verdsettingsskjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd 27 Underskudd ved utvinning av petroleum i utlandet etter skatteloven Utland 28.1 Nye skatteavtaler mv Skatteavtaler med virkning for Skatteavtaler med virkning for Avtaler om utveksling av opplysninger i skattesaker Avtaler med virkning fra Avtaler med virkning fra Avtaler med virkning for Utland bosatt hjemmehørende i Norge Lønn fra EU-kommisjonen til person skattepliktig som bosatt i Norge, er skattepliktig i Norge Utland bosatt/hjemmehørende i utlandet Passiv utleie av løsøre (helikopter) i Norge 28.5 Trygdeavgift Innledning Ny trygdeforordning Rådsforordning (EØF) nr. 883/ Utsendte arbeidstakere Utsendte næringsdrivende Arbeidstaker som utfører arbeid i to eller flere EØS-land Nytt for kjørende, seilende og flygende personell Arbeidstaker i et land og selvstendig næringsdrivende i et annet land 28.6 Utland uttak av eiendeler fra norsk beskatningsområde Lovendringer 29 Uttak av formuesobjekter og eller tjenester 30 Verdipapirfond 30.1 Endring av type verdipapirfond 30.2 Endring av andelsklasser i et verdipapirfond 31 Virksomhet arbeider under utførelse 32 Virksomhet omdanning/skifte av eierform Vedlegg: Gjelds- og gjeldsrentefordeling 2

3 1 Aksjer - aksjebytte 1.1 Kontinuitet på aksjonærnivå Finansdepartementet har i en uttalelse 20. mars 2012 kommet med en presisering av sin uttalelse 19. august 2011 vedrørende grenseoverskridende aksjebytte. Uttalelsen er tatt inn i Utv side 487. Departementet presiserer her at transaksjonen må gjennomføres i samsvar med prinsipper for skattemessig kontinuitet i den stat hvor det overtakende selskapet er hjemmehørende, men at kravet til kontinuitet kun gjelder for aksjeeiere som er hjemmehørende i Norge. Skattefritaket for de norske aksjonærene er således ikke betinget av at noen av aksjonærene i det overtakende selskapets hjemstat velger kontinuitet Uttalelsen er kommentert i Lignings-ABC 2012/13 i emnet Aksjer - aksjebytte side 2 og 3 punkt 3.4, 4.1, 5.1 og Aksjer - realisasjon 2.1 Deling og sammenslåing av aksjeklasser Skattedirektoratet har 30. mars 2012 uttalt at skattyter kan velge hvilke aksjer som skal anses å tilhøre den enkelte aksjeklasse når det opprettes flere aksjeklasser i et selskap. Tilsvarende gjelder hvis noen aksjer innenfor en aksjeklasse skal overføres til en annen aksjeklasse. Uttalelsen er inntatt i Utv side 500. Det er i Lignings-ABC 2013 henvist til uttalelsen i emnet Aksjer - realisasjon side 15 punkt Aksjeselskap mv. - konserninterne overføringer 3.1 Utvidelse av reglene om konserninterne overføringer til å gjelde visse grenseoverskridende overføringer Generelt Med virkning fra inntektsåret 2012 er det ved endringsforskrift 16. februar 2012 nr. 155 gjort endringer i FSFIN flg. om konserninterne overføringer. Endringene har sammenheng med at skatteloven første ledd ble endret ved lov 10. juni 2011 nr. 16. Ved endringen ble anvendelsesområdet for reglene om konserninterne overføringer utvidet til, på nærmere bestemte vilkår, også å omfatte ulike former for grenseoverskridende transaksjoner hvor utenlandske selskaper er involvert, jf. skatteloven første ledd bokstavene c, d og e. De nærmere vilkårene for skattefri overføring i disse tilfellene er nå inntatt i FSFIN flg. Endringene er innarbeidet i Lignings-ABC 2012/13 i emnet "Aksjeselskap mv. konserninterne overføringer" Anvendelsesområdet for bestemmelsen om skattefri overføring av eiendeler. Tidligere gjaldt reglene om konserninterne overføringer bare for overføringer mellom norske selskaper. Fra og med inntektsåret 2012 gjelder reglene også overføringer mellom følgende selskaper med begrenset ansvar, jf. skatteloven første ledd bokstavene c, d og e: fra et norsk selskaps faste driftssted skattepliktig til en annen stat, til et nystiftet datterselskap i samme stat, hvor vederlaget i sin helhet er aksjer i det nystiftede selskapet fra en norsk filial av et utenlandsk selskap til et selskap med begrenset ansvar i samme konsern hjemmehørende i Norge. Det er et vilkår at filialen er hjemmehørende i et skatteavtaleland og at skatteavtalen inneholder bestemmelser om informasjonsutveksling og bistand til innfordring fra en filial i Norge av et utenlandsk selskap til en filial i Norge av et annet utenlandsk selskap i samme konsern. Begge selskapene må være hjemmehørende i et skatteavtaleland Overføring av skattemessige forpliktelser og skatteposisjoner Ved overføringer som nevnt i pkt. 3.2 annet og tredje kulepunkt, skal skatteposisjoner som knytter seg til overførte eiendeler, videreføres av det overtakende selskap hvis eiendelene fremdeles befinner seg innenfor norsk beskatningsområde, jf. FSFIN og Dette gjelder f.eks. inngangsverdier, avskrivningsgrunnlag mv. Tilsvarende gjelder for skattemessige forpliktelser knyttet til det overførte, jf. FSFIN 3

4 første ledd. Ved overføring som nevnt i det første kulepunktet skal det foretas beskatning som om det var foretatt uttak fra norsk beskatningsområde, jf. pkt FSFIN annet ledd oppstiller bestemmelser om overføring av skatteposisjoner knyttet til selve virksomheten. Slike skatteposisjoner, for eksempel fremførbart underskudd, gevinst- og tapskonto, negativ saldo og tom positiv saldo, skal som hovedregel videreføres i det overdragende selskapet og kan ikke overføres til det mottakende selskapet. Ved overføring av hele virksomheten fra en filial av et norsk selskap til et utenlandsk selskap etter skatteloven første ledd bokstav d, skal imidlertid det mottakende selskapet tre inn i slike skatteposisjoner Opphør av betinget skattefritak ved konsernopphør FSFIN første ledd inneholder bestemmelser om opphør av skattefritaket ved konsernopphør. Er det foretatt en overføring som nevnt i skatteloven første ledd bokstav c (første kulepunkt i pkt. 3.2 ovenfor) og konserntilknytningen opphører, skal den fritatte inntekten tas til beskatning i det overdragende selskapet i konsernopphørsåret, jf. FSFIN første ledd, første punktum. Ved overføring som nevnt i skatteloven første ledd bokstav d og e (annet og tredje kulepunkt i pkt. 3.2 ovenfor) tas den fritatte inntekten til beskatning i det overførende, utenlandske selskapet i overføringsåret. Det gis betalingsutsettelse frem til konsernopphørsåret. Det mottakende selskapet er solidarisk ansvarlig for betalingsforpliktelsen, og skal melde fra til ligningsmyndighetene om endringer i eierforholdene innen to uker etter overføringen Vilkår ved overføring fra filial av norsk selskap til utenlandsk datterselskap. FSFIN oppstiller særlige vilkår ved overføring fra filial av norsk selskap til utenlandsk datterselskap, jf. skatteloven første ledd bokstav c (første kulepunkt i pkt. 3.2). Overføring av eiendel eller fordring fra filial av norsk selskap til et utenlandsk datterselskap, skattlegges som om det var foretatt et uttak fra norsk beskatningsområde etter skatteloven Har uttak fra norsk beskatningsområde skjedd før 15. mai 2012, kan retten til utsettelse med innbetaling av den utlignede skatten opphøre dersom det overførende selskapet ikke lenger er skattepliktig til Norge etter skattelovens 2-2. Overførende og mottakende selskap er solidarisk ansvarlige for betaling av skatten, og for å oppfylle øvrige plikter som følger av skatteloven Det mottakende selskapet skal innen to uker etter overføringen sende en erklæring til det skattekontor hvor det overførende selskapet lignes om at det vedtar skatteplikt og øvrige plikter etter skatteloven Akvakultur eget arbeid ved tilvirkning av driftsmiddel Av Lignings-ABC 2012/13 framgår at verdien av skattyters eget arbeid ved tilvirkning av/påkostning på driftsmiddel bare i omdisponeringstilfellene skal regnes som skattepliktig inntekt, se bl.a. emnet "Akvakultur" side 85 punkt 9.4. Finansdepartementet har i brev 13. februar 2013 lagt en annen forståelse til grunn, se punkt 5 nedenfor om betinget skattefritak. 5 Betinget skattefritak eget arbeid ved tilvirkning av driftsmiddel Av Lignings-ABC 2012/13 framgår at verdien av skattyters eget arbeid ved tilvirkning av/påkostning på driftsmiddel bare i omdisponeringstilfellene skal regnes som skattepliktig inntekt, se bl.a. emnet "Betinget skattefritak" side 156 punkt Finansdepartementet har i brev 13. februar 2013 lagt en annen forståelse til grunn. Av brevet framgår at verdien av eierens egen arbeidsinnsats ved tilvirkning av driftsmidler alltid skal inntektsføres og aktiveres som en del av inngangsverdien på driftsmidlet. Det samme gjelder lønnskostnader til ansatte som utfører arbeid med tilvirkning av driftsmidlet. Finansdepartementets brev 13. februar 2013 er publisert på Finansdepartementets hjemmeside. 6 Bolig oppheving av bestemmelsen om skattefri utleie av tomannsbolig Ved lov 9. desember 2011 nr. 52 ble skatteloven 7-2 første ledd bokstav b opphevet. Bokstav c ble ny bokstav b. Endringen trådte i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret

5 Forarbeider til lovendringen er Prop. 1 LS ( ) kapittel 12 og Innst. 4 L ( ) kapittel 7. Endringen innebærer at utleieinntekt fra tomannsbolig omfattes av den alminnelige regelen i skatteloven 7-2 første ledd bokstav a om skattefritak for inntekt ved utleie fra egen bolig når eieren benytter minst halvparten av boligen til egen bolig, beregnet etter utleieverdi. For en tomannsbolig med 2 leiligheter med lik leieverdi, innebærer dette at leieinntekter ved utleie av den ene leiligheten vil være fullt ut skattefrie dersom eieren selv benytter hele den andre leiligheten som egen bolig. Endringen er innarbeidet i Lignings-ABC 2012/13 i emnet "Bolig fritaksligning" side 210 punkt 4. 7 Deltakerlignet selskap treprosentregelen ved utdeling Ved lov 9. desember 2011 nr. 52 ble skatteloven 2-38 sjette ledd endret. Nye bestemmelser ble inntatt i 2-38 sjette ledd ny bokstav a til c. Endringene trådte i kraft med virkning fra og med inntektsåret For deltakerlignede selskaper gjelder bestemmelsen i bokstav a annet punktum. Forarbeider til lovendringen er Prop. 1 L ( ) kapittel 14 og Innst. 4 L ( ) kap. 14. Det ble foretatt en presisering i bokstav a ved lov 22. juni 2012 nr. 40. Endringen trådte i kraft fra og med inntektsåret Forarbeider til denne lovendringen er Prop. 112 L kap. 5 og Innst. 370 L kap. 5. Utdeling fra deltakerlignet selskap er omfattet av fritaksmetoden, men bestemmelsen i skatteloven 2-38 sjette ledd om tre prosent sjablongmessig inntektsføring har fram til og med 2011 ikke omfattet utdeling fra deltakerlignet selskap. Den nye bestemmelsen i skatteloven 2-38 sjette ledd bokstav a annet punktum innebærer at utdeling fra deltakerlignet selskap fra og med 2012 blir grunnlag for tre prosent inntektsføring, i likhet med utbytte fra aksjeselskap mv. Da det for deltakerlignede selskaper er deltakeren, og ikke selskapet, som betaler overskuddsskatten, skal grunnlaget for deltakerens inntektsføring etter treprosentregelen reduseres med den skatten som faller på deltakerens overskuddsandel, se skatteloven tredje ledd som gjelder tilsvarende. Dette er i samsvar med at det ved utdeling av aksjeutbytte bare er disponibelt overskudd etter selskapsskatt som kan deles ut og gi grunnlag for inntektsføring etter treprosentregelen. Endringene er innarbeidet i Lignings-ABC 2012/13 i emnene Deltakerlignet selskap utdeling, side 302 punkt 1, "Deltakerlignet selskap allment om deltakerligning" side 268 punkt og "Fritaksmetoden" side 602 punkt Driftsmiddel allment om fradrag for inngangsverdi 8.1 Beholdning av driftsmidler som skal ses samlet Skattedirektoratet har 8. mai 2012 gitt en bindende forhåndsuttalelse til skatteloven flg. om beholdning av driftsmidler (BFU 12/2012). Et nettselskaps beholdning av strømmålere installert hos sluttbrukere skal skattemessig behandlet som ett samlet driftsmiddel i saldogruppe d. En samlet utskiftning av beholdning må dermed aktiveres og avskrives samlet, selv om hver enkelt måler har en kostpris på under kr Kostnader til utskifting og reparasjon av defekte målere kan fradras direkte som vedlikehold. Se Lignings-ABC 2012/13 emnet "Driftsmiddel allment om fradrag for inngangsverdi" side 314 punkt 3.3 og emnet "Driftsmiddel avskrivning på/inntektsføring av saldo" side 339 punkt Driftsmiddel avskriving på /inntektsføring av saldo 9.1 Lovendringer med virkning fra og med 2012 Ved lov 9. desember 2011 nr. 52 ble det gjort enkelte endringer i skatteloven første ledd om saldogrupper og om avskrivingssatser. Endringene trådte i kraft fra og med inntektsåret Forarbeidene til lovendringene er Prop. 1 LS ( ) kapittel 17 og Innst. 4 L ( ) kapittel Klassifisering av hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv. Skatteloven 14-41, første ledd bokstav h annet punktum ble endret ved at det ble presisert at hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv. skal regnes som anlegg. Se Lignings-ABC 2012/13 emnet "Driftsmiddel avskrivning på/inntektsføring av saldo" side 322 punkt

6 9.3 Utvidelse av saldogruppe g Det ble videre gjort enkelte endringer i skatteloven første ledd bokstav g. Saldogruppe g, som tidligere bare omfattet anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak, ble utvidet til også å omfatte slike anlegg og driftsmidler i andre foretak enn kraftforetak. Se Lignings-ABC 2012/13 emnet "Driftsmiddel avskrivning på/inntektsføring av saldo" side 322 punkt Økning av avskrivningssatsen for bygg med kort levetid Skatteloven annet ledd ble endret ved at avskrivingssatsen for bygg med kortere levetid enn 20 år ved oppføringen, ble forhøyet fra 8 % til 10 %. Se Lignings-ABC 2012/13 emnet "Driftsmiddel avskrivning på/inntektsføring av saldo" side 331 punkt Forhøyet avskrivningssats for husdyrbygg Skatteloven tredje ledd ble endret ved innføring av en forhøyet avskrivingssats for husdyrbygg i jordog skogbruk. Avskrivningssatsen for slike bygg ble fastsatt til 6 %. Som husdyrbygg regnes bygninger hvor minst 50 % av bygningens areal benyttes til slik formål. Se Lignings-ABC 2012/13 emnet "Driftsmiddel avskrivning på/inntektsføring av saldo" side 331 punkt Endringssak klage 10.1 Endring i reglene om tap av klagerett Ved lov 22. juni 2012 nr. 38 ble regelen i ligningsloven 9-2 nr. 7 opphevet. Tidligere nr. 8 og 9 ble ny nr. 7 og 8. Etter den opphevede regelen mistet en skattyter retten til å få sin klage behandlet dersom han ikke oppfylte plikten til å gi visse oppgaver eller opplysninger til ligningsmyndighetene. Lovendringen trådte i kraft med virkning fra og med ligningen for inntektsåret Forarbeidene til lovendringen er Prop. 112 L ( ) kapittel 8 og Innst. 370 L ( ) kapittel 8. Endringen innebærer at skattyter har rett til å få sin klage behandlet selv om han ikke leverer selvangivelse eller andre pliktige oppgaver og opplysninger. Skattyter kan likevel ikke kreve å få klagen behandlet hvis den leveres etter klagefristen eller ikke oppfyller lovens krav til form og innhold. Bakgrunnen for endringen er Finansdepartementets varslede tiltak for å styrke skattyters rettssikkerhet. Endringen er innarbeidet i Lignings-ABC 2012/13 emnet "Endringssak Klage" side 405 punkt Fisjon innenlands 11.1 Fisjonsformer som fyller vilkårene for skattefri fisjon Skattedirektoratet har 20. januar 2012 uttalt til et advokatfirma at mor/datterfisjon etter ny bestemmelse i aksjelovene bokstav b er en fisjonsform som kan omfattes av skattefritaket i skatteloven kapittel 11 når fisjonen skjer med skattemessig kontinuitet i alle ledd. Uttalelsen er tatt inn i Utv side 284. Denne fisjonsformen er nå listet opp i Lignings-ABC 2012/13 under emnet Fisjon innenlands side 495/496 punkt 4.4 "Fisjonsformer som fyller vilkårene for skattefri fisjon" Forhøyelse av aksjekapitalen i overtakende selskap Skattedirektoratet har 31. januar 2012 avgitt en uttalelse til et skattekontor om hvilke krav som kan oppstilles til forhøyelsen av aksjekapitalen i utfisjonerte selskaper for at en fisjon skal være skattefri. Uttalelsen er tatt inn i Utv side 114. I brevet uttales det bl.a. at det ved utfisjonering til nystiftet selskap ikke stilles direkte krav til den nominelle aksjekapitalens størrelse, likevel slik at aksjelovenes bestemmelser må hensyntas. For fisjonsfusjon uttales det at kapitalforhøyelsen i det overtakende selskapet må være basert på forholdet mellom virkelige verdier i det overtakende selskapet før fisjonsfusjonen og de virkelige verdier som skytes inn. Det må ikke skje noen verdioverføring mellom de eksisterende aksjene i overtakende selskap og vederlagsaksjene. Dette gjelder selv om eierforholdene i overdragende og overtakende selskap er identiske. 6

7 Uttalelsen er innarbeidet i Lignings-ABC 2012/13 i emnet Fisjon innenlands side 500 nytt punkt "Forhøyelse av aksjekapital i overtakende selskap". 12 Fritaksmetoden 12.1 Beskatning av aksjer mv. som forvaltes av livsforsikringsselskap og pensjonsforetak Ved lov 7. desember 2012 nr. 76 ble skatteloven 2-38 syvende og åttende ledd endret, og ny bestemmelse ble inntatt i skatteloven 9-2 annet ledd bokstav b, samt skatteloven fjerde ledd. Endringen i skatteloven 2-38 syvende og åttende ledd trådte i kraft med virkning fra 1. januar Endringen i skatteloven 9-2 annet ledd bokstav b, samt skatteloven fjerde ledd trådte i kraft med virkning fra 8. oktober Forarbeidene til bestemmelsene er Prop. 1 LS ( ) kapittel 5 og Innst. 4 L ( ) kapittel 5. Endringen i skatteloven 2-38 syvende ledd innebærer at fritaksmetoden ikke lenger gjelder for livsforsikringsselskap og pensjonsforetak sine inntekter og tap på eierandeler og finansielle instrumenter som nevnt i 2-38 annet ledd og som forvaltes i kollektivporteføljen og investeringsvalgporteføljen. Det følger nå av skatteloven 9-2 annet ledd bokstav b at overføring mellom kundeportefølje og selskapsportefølje av eiendeler og finansielle instrumenter som omfattes av skatteloven 2-38 annet ledd, skal likestilles med realisasjon. Videre følger det av skatteloven nytt fjerde ledd at reglene om FIFUprinsippet i skatteloven første til tredje ledd skal gjelde for den enkelte portefølje. De nye reglene omtales i Lignings-ABC 2012/13, i emnet Fritaksmetoden punkt Vilkåret i skatteloven 2-38 annet ledd om at utenlandsk selskap som objekt under fritaksmetoden skal tilsvare et norsk selskap Høyesterett har i dom 12. september 2012, inntatt i Utv 2012 side 1373 (Rt 2012/1380) (Statoil Holding), behandlet spørsmålet om et tysk kommandittselskap var objekt under fritaksmetoden etter de reglene som gjaldt i Saken har også betydning i forhold til om et slikt selskap anses å tilsvare et norsk selskap (subjekt) som faller inn under fritaksmetoden. Høyesterett uttalte at vurderingen av om selskapet skulle anses som et selskap tilsvarende et norsk aksjeselskap eller som et deltakerlignet selskap, skulle gjennomføres med bakgrunn i norsk rett. Det forhold at komplementaren ble ansett som deltaker etter tysk rett fikk ikke betydning, da retten kom til at spørsmålet om en part er deltaker, er en del av klassifiseringen som må gjennomføres etter norsk rett. Komplementaren hadde ingen av de kjennetegn som en deltaker i et ansvarlig selskap skal ha etter norsk rett. Kommandittselskapet hadde dermed bare en deltaker, og ble ansett å tilsvare et aksjeselskap med den følge at tapet var innenfor fritaksmetoden. Det hadde ingen betydning for tilsvarende-vurderingen at det var forskjeller i styringsstrukturen mellom det tyske kommandittselskapet og et norsk aksjeselskap. Dommen omtales i Lignings-ABC 2012/13, i emnet "Fritaksmetoden" side 593 punkt Kravet om eiertid og eierposisjon i skatteloven 2-38 tredje ledd bokstav c Finansdepartementet har i brev 5. desember 2012, inntatt i Utv side 1820, uttalt at kravet til eiertid og eierandel/stemmeandel etter skatteloven 2-38 tredje ledd bokstavene b-d, skal skje på NOKUS-selskapets hånd, og ikke i forhold til den enkelte deltakers eierposisjon. Det vises til uttalelsen i Lignings-ABC 2012/13, i emnet "Fritaksmetoden" side 593 flg. punkt og Sjablongmessig inntektsføring av utbytte som faller inn under fritaksmetoden Ved lov 9. desember 2011 nr. 52 ble skatteloven 2-38 sjette ledd endret. Lovendringen trådte i kraft med virkning fra og med inntektsåret Forarbeidene til bestemmelsene er Prop. 1 LS ( ) kapittel 14 og Innst.4 L ( ) kapittel 14. 7

8 Utbytte fra aksjeselskap Endringen innebærer at aksjonærer hjemmehørende i Norge som omfattes av fritaksmetoden skal inntektsføre tre prosent av aksjeutbytte som faller inn under fritaksmetoden, jf. skatteloven 2-38 sjette ledd bokstav a. Gevinst og tap ved realisasjon av aksjer mv. skal fra og med inntektsåret 2012 ikke inngå i grunnlaget for treprosentregelen. Det samme gjelder gevinst og tap på andeler i deltakerlignede selskaper, jf annet ledd bokstav b, og gevinst og tap ved realisasjon av finansielt instrument som har aksjer som underliggende objekt Utdeling fra deltakerlignet selskap Etter lovendringen inngår også utdeling fra et deltakerlignet hvor deltakerne lignes etter skatteloven flg. i grunnlaget for sjablongmessig inntektsføring etter treprosentregelen, jf. skatteloven 2-38 sjette ledd bokstav a annet punktum. Nærmere om beregningen av denne inntektsføringen, se punkt 5 ovenfor Utvidelse til utenlandske selskaper Utenlandsk selskap som driver virksomhet i Norge, vil ha fradragsrett for kostnader til erverv av inntekt som er skattepliktig til Norge. Bestemmelsen om sjablongmessig inntektsføring er derfor utvidet til også å gjelde utenlandske selskaper som driver virksomhet i Norge og som mottar utbytte fra aksjer eller utdeling fra andel i deltakerlignet selskap, jf. skatteloven 2-38 sjette ledd bokstav b Ingen treprosentregel innen konsern Konsernselskaper kunne tidligere unngå treprosentregelen ved å velge å overføre midler som skattefritt konsernbidrag i stedet for som utbytte. Bestemmelsen er derfor endret slik at det med virkning for utbytte som utbetales i 2012 eller senere ikke skal foretas sjablongmessig inntektsføring ved utdeling av utbytte mellom selskaper som i følge skatteloven første ledd anses å være i samme konsern. Dette følger nå av skatteloven 2-38 sjette ledd bokstav c. Endringene i treprosentregelen i fritaksmetoden er tatt inn i Lignings-ABC 2012/13, i emnet "Fritaksmetoden" side 601 flg. punkt Inngangsverdi eget arbeid ved tilvirkning av driftsmiddel Av Lignings-ABC 2012/13 framgår at verdien av skattyters eget arbeid ved tilvirkning av/påkostning på driftsmiddel bare i omdisponeringstilfellene skal regnes som skattepliktig inntekt, se bl.a. emnet "Inngangsverdi" side 661punkt Finansdepartementet har i brev 13. februar 2013 lagt en annen forståelse til grunn. Av brevet framgår at verdien av eierens egen arbeidsinnsats ved tilvirkning av driftsmidler alltid skal inntektsføres og aktiveres som en del av inngangsverdien på driftsmidlet. Det samme gjelder lønnskostnader til ansatte som utfører arbeid med tilvirkning av driftsmidlet. Finansdepartementets brev 13. februar 2013 er publisert på Finansdepartementets hjemmeside. 14 Jordbruk - allment 14.1 Eget arbeid på bygninger mv. Av Lignings-ABC 2012/13 framgår at verdien av skattyters eget arbeid ved tilvirkning av/påkostning på driftsmiddel bare i omdisponeringstilfellene skal regnes som skattepliktig inntekt, se bl.a. emnet Jordbruk allment side 698 punkt siste avsnitt og side 701 punkt Finansdepartementet har i brev 13. februar 2013 lagt en annen forståelse til grunn. Av brevet framgår at verdien av eierens egen arbeidsinnsats ved tilvirkning av driftsmidler alltid skal inntektsføres og aktiveres som en del av inngangsverdien på driftsmidlet. Ved tilvirkning av avskrivbare driftsmidler innen landbruket har det imidlertid vært en langvarig praksis for å godta at verdien av slikt arbeid ikke inntektsføres med den følge at verdien av innsatsen heller ikke legges til avskrivningsgrunnlaget. Det framgår av brevet at denne praksisen kan videreføres for landbrukets vedkommende. Finansdepartementets brev 13. februar 2013 er publisert på Finansdepartementets hjemmeside. 8

9 14.2 Tilskudd til bygdeutvikling knyttet til landbruket Ved lov 9. desember 2011 nr. 52 ble det vedtatt endringer i reglene om beskatning av bygdeutviklingsmidler i skatteloven 5-31 første ledd bokstav a. Endringene trådte i kraft fra og med inntektsåret Forarbeider er Prop. 1 LS ( ) kapittel 18 og Innst. 4 L ( ) kapittel 13. Endringen innebærer at tilskudd til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr etter forskrift 28. januar 2009 nr. 75 om midler til bygdeutvikling (BU-midler), beskattes på samme måte som tilskudd til investering innenfor det geografiske området som omfattes av 3 i forskrift 15. desember 2006 nr om geografisk virkeområde og bruk av dei regional- og distriktspolitiske verkemidla. Det innebærer blant annet at tilskuddet ikke anses som skattepliktig inntekt for mottakeren i utbetalingsåret. Endringen er innarbeidet i Lignings-ABC 2012/13 i emnet "Jordbruk-allment", side 701 punkt og i emnet "Tilskudd offentlige tilskudd", side 1241 punkt Fyringsanlegg/varmeanlegg Ved lov 9.desember 2011 nr. 52 ble det vedtatt endring av skatteloven første ledd bokstav h annet punktum samt annet ledd. Forarbeider er Prop. 1 LS ( ) punkt og Innst. 4 L ( ) punkt 12. Endringen av første ledd bokstav h annet punktum innebærer at tekniske hjelpe- og tilleggsinstallasjoner skal regnes som anlegg og plasseres i saldogruppe h. Skatteloven annet ledd ble endret slik at bestemmelsene om forhøyet avskrivingssats også omfatter anlegg. Endringene trådte i kraft fra og med inntektsåret Skattedirektoratet legger til grunn at fyringsanlegg hvor energiforbruket i hovedsak medgår til å dekke oppvarmingsbehov mv. knyttet til produksjonen, skal aktiveres i saldogruppe h og avskrives med forhøyet sats. Dette gjelder uavhengig av hvor fyringsanlegget er plassert. Fyringsanlegg omfatter i denne forbindelsen innretningen/anlegget hvor selve varmeproduksjonen skjer og varmerør fram til vegg i de bygninger/lokaler hvor varmen skal benyttes. Rørframføring mv. som er montert inne i bygning/lokaler hvor varmen skal benyttes i produksjonen, skal avskrives i saldogruppe d, eventuelt anses som en del av bygningen. Endringen er innarbeidet i Lignings-ABC 2012/13 i emnet "Jordbruk-allment", side 702 punkt Tilskudd til omstilling Det er tatt inn presiseringer i Lignings-ABC 2012/13 om tilskudd til omlegging av drift som følge av rovdyrskader. Slike tilskudd er skattepliktig inntekt. Benyttes tilskuddet til investeringer knyttet til driftsomleggingen, kan tilskuddet nedskrives på disse investeringene. Foretas ikke investeringene i det året tilskuddet gis, kan skattlegging utsettes til det senere året hvor investeringene skjer og nedskrivning kan foretas. For at utsettelse med skattlegging skal gis, må skattyter på forespørsel kunne legge fram en framdriftsplan og kostnadsestimat for de investeringer som skal foretas. Endringen er innarbeidet i Lignings-ABC 2012/13 i emnet "Jordbruk-allment", side 710 punkt Jordbruk jordbruksfradrag 15.1 Inndelingsteknisk endring i FSFIN Det er ved forskrift 25. september 2012 nr. 908 foretatt en inndelingsteknisk endring i FSFIN Endringen er foretatt med virkning fra og med inntektsåret Bestemmelsen omhandler hvilke inntekter som inngår i jord- og hagebruk og som inngår i grunnlaget for jordbruksfradrag. Det er ikke foretatt realitetsendringer, bortsett fra endring som nevnt i punkt 15.3 nedenfor. Se Lignings-ABC 2012/13 emnet "Jordbruk jordbruksfradrag" side 717 punkt Fradragets størrelse Ved lov 9. desember 2011 nr. 52 ble det vedtatt endringer i satsene for jordbruksfradraget i skatteloven 8-1 femte ledd første og tredje punktum. Endringene trådte i kraft fra og med inntektsåret

10 Forarbeider er Prop. 1 LS ( ) kapittel 22 og Innst. 4 L ( ) kapittel 12. Endringen innebærer at det generelle fradraget øker fra kroner til kroner og den øvre grensen for fradraget øker fra kroner til kroner. Endringen er innarbeidet i Lignings-ABC 2012/13 i emnet "Jordbruk-jordbruksfradrag", side 717 punkt Inntekter som inngår i beregningsgrunnlaget for jordbruksfradraget Det er foretatt en endring i FSFIN bokstav a nr. 6 fjerde strekpunkt om utføring av tjenester for andre med betydelige driftsmidler eller utleie av slike driftsmidler. Endringen er basert på omtale i Prop. 1 LS ( ) pkt og Innst. 4 L ( ) pkt Beregningsgrunnlaget for jordbruksfradraget knyttet til leiekjøring og utleie av driftsmidler er fra og med 2012 utvidet. Kravet om minst 80 prosent bruk i egen jord- eller skogbruksvirksomhet for at utleie av eller tjenesteyting med driftsmidler skal kunne gå inn i grunnlaget for jordbruksfradrag, reduseres til 60 prosent. Vilkåret om at den eksterne bruken ikke kan være selvstendig virksomhet, videreføres. Momenter til virksomhetsvurderingen er gitt i brev fra FIN 15. november 2012 inntatt i Utv side Endringen er innarbeidet i Lignings-ABC 2012/13 i emnet "Jordbruk jordbruksfradrag", side 717 punkt Jordbruk realisasjon 16.1 Gevinstberegningen når kapitalisert verdi av borett overstiger verdien av føderådsbolig Det er tatt inn presiseringer i Lignings-ABC 2012/13 om fordelingen av kapitalisert verdi av borett. Hvis den kapitaliserte verdien av boretten overstiger verdien av føderådsboligen før reduksjon for boretten, skal overskytende beløp fordeles forholdsmessig på de øvrige delene av den faste eiendommen, herunder avskrivbare bygninger. Presiseringen er innarbeidet i Lignings-ABC 2012/13 i emnet "Jordbruk realisasjon" side 727 punkt Flere eiendeler realiseres under ett Det er tatt inn presiseringer i Lignings-ABC 2012/13 om fordeling av tillegg for boverdi. Tillegg for boverdi som følge av eiendommens beliggenhet, slik dette framkommer av konsesjonstakst, fordeles forholdsmessig på boligene på eiendommen. Presiseringen er innarbeidet i Lignings-ABC 2012/13 i emnet "Jordbruk realisasjon" side 729 punkt Oppløsning av deltakerlignet selskap i landbruket Det er tatt inn presiseringer i Lignings-ABC 2012/13 om vilkårene for skattefrihet etter skatteloven 9-13 ved oppløsning av familieeid deltakerlignet selskap. Ved oppløsning av deltakerlignet selskap etter skatteloven 9-13 femte ledd er det et vilkår at alle deltakerne er i slekt som nevnt i 9-13 første ledd. Dette går fram av sammenhengen i loven og forarbeidene. Presiseringen er innarbeidet i Lignings-ABC 2012/13 i emnet "Jordbruk realisasjon" blant annet side 733 punkt Korreksjonsinntekt oppheving av reglene Ved lov 9. desember 2011 nr. 52 ble reglene om korreksjonsinntekt i skatteloven 10-5 opphevet. Lovendringen ble gitt virkning fra og med inntektsåret Forarbeider til lovendringen er Prop. 1 LS ( ) kapittel 16 og Innst. 4 L ( ) kap

11 Det er vedtatt overgangsregler for reversering av fastsatt korreksjonsinntekt for tidligere år som ikke er reversert/fradratt senest i Gjenstående korreksjonsinntekt skal reverseres etter hvert som underdekningen utlignes. Korreksjonsinntekt som ikke er fradragsført innen 2017, fradragsføres i sin helhet i Se Lignings-ABC 2012/13 emnet "Aksjeselskap mv. korreksjonsinntekt reversering av tidligere utlignet korreksjonsinntekt" side 78 flg. 18 Kostnader allment om fradrag Høyesterett har i dom 8. mai 2012 (Skagen AS), inntatt i Utv side 1046 (Rt 2012/744) behandlet spørsmål om skattemessig fradrag for bidrag fra et fondsforvaltningsselskap til allmennyttige organisasjoner. Den vesentligste delen av kostnadene var behandlet som avgiftsfritt prosjektbidrag, mens den øvrige delen var angitt som avgiftspliktig betaling for "markedsførings- og eksponeringsrettigheter". Ved ligningen var det bare gitt fradrag for sistnevnte del. Etter en konkret vurdering kom Høyesterett til at prosjektbidraget var ment å berike mottaker uten at denne skulle prestere noe til gjengjeld som kunne gi selskapet inntekt. Hensikten med bidragene slik det fremstod utad var å støtte konkrete hjelpeprosjekt uten å motta annen motytelse enn at selskapet kunne bruke dette i sin markedsføring av seg selv og sitt sosiale ansvar. Høyesterett vurderte også om den positive assosiasjonsverdien selskapet fikk ved å støtte konkrete prosjekter utgjorde en motytelse som ga grunnlag for fradrag. Retten kom til at assosiasjonsverdien ikke hadde nevneverdig substans og at kostnadene ikke hadde tilstrekkelig tilknytning til inntektservervet. Retten bemerket også at hovedformålslæren i dette tilfelle ikke var relevant, da det var foretatt en oppdeling av ytelsene i avtaleverket som var godtatt av ligningsmyndighetene. Det henvises til dommen i Lignings-ABC 2012/13 i emnene "Kostnader allment om fradrag" side 759 punkt 4.2.1, "Gaver og tilskudd utenfor arbeidsforhold" side 629 punkt 2 og "Reklame" side 991 punkt Kunstnere vurdering av om det utøves virksomhet Skattedirektoratet har i en uttalelse 3. februar 2012 tatt stilling til vurderingsperioden for kunstnerisk virksomhet. Skattedirektoratet legger til grunn at det ikke kan oppstilles et fast tidsrom for vurderingen av om kunstnerisk aktivitet skal anses som virksomhet, men at hvert tilfelle må vurderes konkret. Henvisning til uttalelsen er innarbeidet i Lignings-ABC 2012/13 i emnet "Kunstnere" side 795 punkt Samvirkeforetak avgrensing av innkjøpsforetak etter skatteloven annet ledd Finansdepartementet har 2. februar 2012 avgitt en uttalelse om utbyttebeskatning av etterbetaling fra samvirkeforetak. Uttalelsen er tatt inn i Utv side 277. Uttalelsen gjaldt et samvirkeforetak som mot provisjon medvirker til inngåelse av avtaler om avsetning av varer mellom en tredjepart og medlemmene i foretaket. Finansdepartementet la til grunn at et slikt foretak ikke kunne anses som et innkjøpsforetak etter skatteloven annet ledd bokstav b. Etterbetaling etter samvirkeforlova 27 måtte anses som en overskuddsanvendelse. Samvirkeforetak som ikke omfattes av skatteloven annet ledd har ikke fradrag for slike utdelinger. Etterbetalingen måtte etter departementets mening anses som utbytte hos mottakeren. Unntaket fra utbyttebegrepet i skatteloven sjette ledd om etterbetaling "som nevnt i første ledd" kom ikke til anvendelse. Departementets standpunkt er innarbeidet i Lignings ABC 2012/13 i emnet "Samvirkeforetak" side 1027 punkt og side 1030 punkt hvor det nå fremgår at unntaket fra utbytteskatt i skatteloven (6) likevel ikke gjelder for samvirkeforetak som etter sin art ikke faller inn under skatteloven (2). Etterbetaling fra slike samvirkeforetak skal skattemessig behandles som utbytte hos mottaker. 11

12 21 Skogbruk 21.1 Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (MIS-tilskudd) Skattedirektoratet har i uttalelse 14. september 2012 tatt stilling til tidfestingen av visse tilskudd til næringsog miljøtiltak i skogbruket. Etter forskrift 4. februar 2004 nr. 447 om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, ytes det ulike tilskudd som skal dekke fradragsberettigede kostnader og/eller kompensere for tapte skattepliktige inntekter. Skattedirektoratet legger i uttalelsen til grunn at tilskuddene er skattepliktige i det året de innvilges, og at de dette året inngår i grunnlaget for eventuell gjennomsnittsligning. Tilskuddsordningen er omtalt i Lignings-ABC 2012/13 i emnet "Skogbruk" side 1110 punkt Særfradrag - sykdom eller svakhet Ved lov 9. desember 2011 nr. 52 ble skatteloven 6-83 opphevet med virkning fra og med inntektsåret Forarbeidene er Prop. 1 LS ( ) kapittel 8 og Innst. 4 L kap. 8. Stortinget har vedtatt en overgangsregel om å fase ut særfradraget for store sykdomskostnader over en periode på tre år. Finansdepartementet har fastsatt nærmere regler om gjennomføringen av utfasingen i forskrift 30. mars 2012 nr. 270 om utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter. Forskriften gjelder for inntektsårene 2012, 2013 og Fra og med inntektsåret 2015 faller ordningen med særfradrag for store sykdomskostnader helt bort. Utfasingsreglene innebærer at skattyter som har fått særfradrag for store sykdomskostnader for inntektsårene 2010 og 2011, gis særfradrag for store sykdomskostnader også for inntektsårene 2012, 2013 og 2014 under forutsetning av at vilkårene for særfradrag er oppfylt. For inntektsårene 2013 og 2014 skal særfradraget trappes ned. For inntektsåret 2013 begrenses til særfradraget til 67 % av kostnadene og for 2014 begrenses fradraget til 33 % av kostnadene. Fra og med 2012 har skattyter ikke krav på særfradrag for kostnader til: tannlege- og tannpleierhjelp påbygging, ombygging og tilpasning av bolig og uteområde, herunder fritidsbolig, garasje mv. transport, herunder anskaffelse av kjøretøy og spesialutstyr i kjøretøy, drift og merbruk Dette gjelder selv om skattyter fikk særfradrag for slike kostnader ved ligningen for 2010 og Det kan imidlertid for inntektsårene 2012, 2013 og 2014 kreves særfradrag for sykdomskostnader til ombygging/tilpasning av bolig/kostnader til anskaffelser som ikke kan påregnes å ha en markedsverdi dersom kostnadene er pådratt før 2012 og skattyter ved ligningen for inntektsåret 2011 eller tidligere har valgt å fordele kostnadene til fradrag over flere inntektsår. Eventuell fradragsføring av slike kostnader for inntektsårene 2013 og 2014 skal ikke nedtrappes. Endringene er omtalt i Lignings-ABC 2012/13 emnet "Særfradrag sykdom eller svakhet" side 1141 flg. 23 Særfradrag for uførhet Ved lov 16. desember 2011 nr. 58 ble skatteloven 6-81 endret med virkning fra og med inntektsåret Forarbeidene er Prop. 7 L ( ) og Innst. 81 L ( ). Som følge av at regelen om rett til foreløpig uførepensjon i folketrygdloven ble opphevet med virkning fra 1. januar 2012, er begrepet "foreløpig uførepensjon" tatt ut av skatteloven 6-81 første og annet ledd med virkning fra samme tidspunkt. 24 Tap - avskjæring av fradragsrett ved tap på fordring mellom nærstående selskaper Ved lov 9. desember 2011 nr. 52 ble det tilføyd et nytt tredje ledd i skatteloven 6-2. Forarbeider er Prop. 1 LS ( ) kapittel 15 og Innst. 4 L ( ) kapittel 10. Endringen trådte i kraft fra og med 6. oktober Ved endringsforskrift 8. mars 2012 nr. 205 er det i FSFIN første gitt nærmere regler om i hvilke tilfeller selskapene anses som nærstående. I annet ledd gjøres det unntak for visse typer fordringer. Også disse endringene trådte i kraft fra og med 6. oktober

13 Endringene innebærer at det ikke er fradragsrett for tap på fordringer mellom selskaper som anses som nærstående. Bestemmelsen gjelder for tap som er lidt i virksomhet og skal motvirke den utilsiktede virkning som oppstod etter innføringen av fritaksmetoden ved at selskap omfattet av fritaksmetoden kunne tilpasse seg slik at det ble oppnådd fradrag for tap på fordring dersom investeringen gikk dårlig, og at det ble skattefri gevinst ved realisasjon av aksjer dersom investeringen gikk bra. Det er et vilkår for at bestemmelsen skal komme til anvendelse at kreditor og debitor er nærstående, jf. FSFIN Bestemmelsen gjelder ikke for kundefordringer, fordringer hvor verdien av fordringen er kommet til beskatning tidligere, samt fusjons og fisjonsfordringer, jf. skatteloven 11-7 (3). Den gjelder heller ikke for fordringstap lidt av banker, finansieringsforetak eller samvirkeforetak når fordringen er en del av kreditors ordinære utlånsvirksomhet. Ved lov 7. desember 2012 nr. 76 er det foretatt en tilføyelse i skatteloven 6-2 tredje ledd. Forarbeider til denne tilføyelsen er Prop. 1 L ( ) kapittel 7 og Innst. 4 L ( ) kapittel 10. Endringen gjelder fra og med inntektsåret Endringen innebærer at tap på fordring hvor debitor er et selskap i lavskatteland og fordring på boligselskap ikke skal omfattes av avskjæringsbestemmelsen. Se Lignings-ABC 2012/13 emnet "Tap" side 1159 flg. punkt Tilleggsskatt 25.1 Sats når det foreligger tredjemannsopplysninger Ved lov 22. juni 2012 nr. 38 ble det vedtatt endring i reglene om tilleggsskatt i ligningsloven 10-4 nr. 1 ved tilføyelse av nytt annet punktum. Endringen trådte i kraft fra og med ligningen for inntektsåret Forarbeidene til lovendringen er Prop. 112 L ( ) kapittel 8 og Innst. 370 L ( ) kapittel 8. Bakgrunnen for endringen er Finansdepartementets varslede tiltak for å styrke skattyters rettssikkerhet. Endringen innebærer at når skattyter har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger i selvangivelsen, og det ukrevet er levert tredjemannsoppgave etter ligningsloven kapittel 6 for det aktuelle forholdet før skatteoppgjøret er sendt skattyter, er satsen for tilleggsskatt 10 %. Endringen er innarbeidet i Lignings-ABC 2012/13 i emnet "Tilleggsskatt" side 1215 punkt Unntak fra tilleggsskatt på grunn av unnskyldelige forhold Skattedirektoratet har 19. oktober 2012 gitt en uttalelse om bruk av unntaksregelen fra tilleggsskatt ved unnskyldelige forhold hos skattyter av annen årsak enn sykdom, alderdom eller uerfarenhet, jf. ligningsloven 10-3 nr. 1. Uttalelsen er inntatt i Utv side 138. I uttalelsen legger Skattedirektoratet til grunn at misforståelser knyttet til Skatteetatens systemer ikke utelukker bruk av unnskyldningsgrunnene. Dermed vil en større gruppe skattytere omfattes av unntaksregelen i ligningsloven 10-3 nr. 1. Direktoratet påpeker at de nærmere avgrensningene av hva som skal anses som unnskyldelig vil utvikle seg gjennom ligningsmyndighetenes praktisering av regelverket. Om vurderingen av unnskyldelige grunner uttaler Skattedirektoratet: "Ved vurderingen av om det foreligger unnskyldelige forhold av annen årsak, må det foretas en konkret vurdering hvor det ses hen til om skattyter var i god tro, herunder om han har gjort ligningsmyndighetene oppmerksom på misforståelsen når han ble klar over den. Unntak fra tilleggsskatt kan for eksempel være aktuelt der skattyter har mottatt gjenpart av tredjemannsopplysninger med korrekte opplysninger før tilsendt selvangivelse, og dermed har lagt til grunn at skattemyndighetene har korrekte opplysninger. På den annen side vil det normalt ikke være grunnlag for å frita fra tilleggsskatt pga. misforståelse av Skatteetatens systemer dersom skattyter har mottatt et skatteoppgjør som han forstår eller burde forstå er uriktig." Uttalelsen er innarbeidet i Lignings-ABC 2012/13 i emnet "Tilleggsskatt" side 1207 flg. punkt

14 26 Tilsidesettelse 26.1 Ulovfestet gjennomskjæring Høyesterett har i dom 17. desember 2012, inntatt i Utv side 1 (Rt. 2012/1888), behandlet spørsmål om det var grunnlag for å nekte fradrag for fremført underskudd med hjemmel i den ulovfestede gjennomskjæringsregelen ved kjøp av aksjer i et selskap med et stort fremførbart underskudd. I 1996 la Den norske Bank ASA (DNB) to eiendommer eid av datterselskaper til sitt heleide holdingselskap Salko AS ut for salg. Selskapet Jan-Erik Dyvi AS la inn bud på aksjene i Salko AS og hadde blant annet som betingelse at Salko AS ikke inneholdt andre aktiva enn de to eiendomsselskapene samt mulige bankinnskudd. DNB aksepterte budet selv om banken ikke hadde hatt Salko AS ute for salg. Endelig avtale ble imidlertid inngått mellom DNB og Jan-Erik Dyvi personlig den 30. desember Salko AS hadde ved årsskiftet 1996/1997 et fremførbart underskudd på 388 millioner kroner. I januar 1997 inngikk Jan Erik Dyvi en opsjonsavtale med sitt heleide selskap Dyvi AS, der Dyvi AS fikk rett til å kjøpe aksjene i Salko AS innen utgangen av februar 1998 til samme pris som Dyvi selv hadde betalt med et tillegg av tre prosent rente. Opsjonen ble benyttet 14. februar På dette tidspunktet var det fremførbare underskuddet på 427 millioner kroner. På samme tidspunkt endret Salko AS navn til Dyvi Eiendom AS. Underskuddet ble i det vesentlige avregnet mot konsernbidrag fra andre selskaper i Dyvi-konsernet i perioden Det fremførbare underskuddet ga Dyvi-konsernet en skattebesparelse på ca. 120 millioner kroner. I vedtak fra skattekontoret ble adgangen til å benytte de fremførte underskuddene avskåret med hjemmel i den ulovfestede gjennomskjæringsregelen. Dyvi Eiendom AS ble også ilagt tilleggsskatt med 60 prosent. Høyesterett kom i likhet med tingretten og lagmannsretten til at ligningen måtte oppheves. Høyesterett viste til at Jan Erik Dyvis kjøp av aksjene i Salko AS og de to datterselskapene, opsjonsavtalen mellom ham og Dyvi AS og overdragelsen av Salko AS til Dyvi AS utgjorde en naturlig helhet med en slik indre sammenheng at disposisjonene måtte vurderes samlet. Det kunne ikke være avgjørende at det gikk 14 måneder fra aksjekjøpet til aksjene ble overdratt til Dyvi AS. Staten hevdet at siden kjøpet av de to datterselskapene var klart forretningsmessig og kunne vært foretatt uten samtidig å kjøpe morselskapet, så måtte kjøpet av morselskapet og datterselskapene behandles isolert i forhold til gjennomskjæringsregelen. En slik betraktningsmåte ville ha medført at det ville vært kjøp av et tomt selskap med underskuddsposisjon som skulle vært vurdert i forhold til gjennomskjæringsregelen. Dette fikk staten ikke medhold i. Det ble blant annet vist til at selskapsstrukturen i det vesentlige var den samme før og etter overdragelsen. Høyesterett fant det ikke tvilsomt at skatteposisjonen var en sentral motivasjonsfaktor for å kjøpe selskapet, men det var ikke opplagt at dette var det hovedsakelige motivet. Førstevoterende tok ikke endelig stilling hvorvidt grunnvilkåret for gjennomskjæring var oppfylt, da det ikke ville være strid med skattereglenes formål å kreve fradrag for underskuddet. Høyesterett konstaterte at det ikke er eksempler i høyesterettspraksis på at gjennomskjæring av retten til fradrag for fremført underskudd er godtatt ved overdragelser som har hatt en viss forretningsmessig verdi for kjøper og selger. I denne sammenhengen viste Høyesterett til Zenithdommen i Utv side 1123 (Rt. 1997/1580), hvor den forretningsmessige verdien av transaksjonen var liten, men hvor gjennomskjæring likevel ikke ble akseptert. Zenith-dommen er kritisert i teorien, men Høyesterett pekte på at den ikke er tilsidesatt i senere praksis. Aksjeoverdragelsen i den foreliggende saken, hadde etter Høyesteretts syn langt større realitet enn i Zenithdommen, og Høyesterett konkluderte med at det ikke var grunnlag for gjennomskjæring. Dommen er ikke innarbeidet i Lignings-ABC 2012/13, da den ble avsagt etter at redaksjonsarbeidet var avsluttet Verdsettingsskjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd Høyesterett har i dom 25. juni 2012 behandlet spørsmålet om domstolenes adgang til å overprøve skattemyndighetenes verdsettingsskjønn ved interessefellesskap etter skatteloven 13-1 tredje ledd. Dommen er inntatt i Utv side 1156 (Rt. 2012/1025). Bakgrunnen for saken var at skattyter eide 65 % av aksjene i et selskap. Disse aksjene solgte han til pålydende til et annet nystiftet selskap, der han var eneaksjonær og enestyre. Noe senere samme år solgte 14

15 det nystiftede selskapet noen av aksjene videre til tredjemann til en langt høyere pris. Etter at skattemyndighetene ble kjent med videresalget, ble ligningen tatt opp til endring. Det ble truffet endringsvedtak med hjemmel i skatteloven 13-1 første, jf. tredje ledd, hvor det ble lagt til grunn at skattyter skulle ha et inntektstillegg som om han hadde solgt aksjene til denne høyere verdien. Høyesterett la til grunn at domstolene har full adgang til å prøve om vilkårene for å fastsette inntekten ved skjønn etter skatteloven 13-1 første ledd er oppfylt, men at skatteloven 13-1 tredje ledd hjemler et fritt forvaltningsskjønn der domstolenes prøvingsadgang er begrenset. Da skatteklagenemndas skjønn ikke var vilkårlig eller sterkt urimelig, fant retten at det ikke var grunnlag for å sette vedtaket til side. Det er henvist til dommen i Lignings-ABC 2012/13 i emnet "Tilsidesettelse" side 1236 punkt Underskudd ved utvinning av petroleum i utlandet etter skatteloven 2-39 Ved lov 7. desember 2012 nr. 76 er det gitt en ny bestemmelse i skatteloven 2-39 om skattefrihet for inntekt ved utvinning av petroleum i utlandet og avskjæring av fradrag for kostnader og tap ved slik virksomhet. Renteinntekter samt gevinster og tap på valuta og andre finansielle poster omfattes ikke av de nye reglene, jf. skatteloven 2-39 tredje ledd. Samtidig er det i skatteloven 14-6 tatt inn et nytt femte ledd om avskjæring av adgangen til å fremføre underskudd oppstått i 2012 ved petroleumsvirksomhet i utlandet. Dette gjelder likevel ikke underskudd som skyldes tap pådratt ved realisasjon av formuesobjekt før 15. juni I skatteloven 10-2 annet ledd nytt tredje punktum er det tatt inn en ny regel som avskjærer adgangen til å dekke opp slikt underskudd oppstått i 2012 ved hjelp av konsernbidrag. Forarbeider til lovendringene er Prop. 1 LS ( ) kapittel 6 og Innst. 4 L ( ) kapittel 9. Skatteloven 2-39 om skattefrihet for inntekt og avskjæring av fradragsrett for kostnader og tap ved petroleumsvirksomhet i utlandet er gitt virkning fra og med inntektsåret Bestemmelsen i 14-6 femte ledd om at underskudd som pådras ved utvinning av petroleum i utlandet i 2012 ikke skal kunne framføres til fradrag i senere år, gjelder fra og med inntektsåret Bestemmelsen i skatteloven 14-6 nytt femte ledd om avskjæring av retten til framføring av underskudd oppstått i 2012 er omtalt i Lignings-ABC 2012/13 i emnet "Underskudd" side 1261 punkt 5.7. Skatteloven 10-2 annet ledd tredje punktum om avskjæring av retten til å dekke opp underskudd for 2012 ved hjelp av konsernbidrag er omtalt i Lignings-ABC emnet "Aksjeselskap mv. konsernbidrag" side 70 punkt Utland 28.1 Nye skatteavtaler mv Skatteavtaler med virkning for 2012 Det er inngått ny skatteavtale med India (tatt inn i Prop. 140 S ( )). Skatteavtalen med India trådte i kraft 20. desember 2011 og fikk virkning i Norge fra 1. januar I India fikk avtalen virkning fra 1. april Det er inngått ny skatteavtale med Makedonia (tatt inn i Prop. 109 S ( )). Skatteavtalen med Makedonia trådte i kraft 1. november 2011 og fikk virkning fra 1. januar Det er inngått ny skatteavtale med Tyrkia (tatt inn i Prop. 162 S ( )). Skatteavtalen med Tyrkia trådte i kraft 15. juni 2011 og fikk virkning fra 1. januar En protokoll om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Barbados trådte i kraft 1. juni 2012 og har virkning fra samme dag. Endringene gjelder adgangen til å utveksle opplysninger i skattesaker. Protokollen er tatt inn i Prop. 38 S ( ). Endringene innebærer at artikkel 28 om utveksling av opplysninger oppdateres til den standard som gjelder etter artikkel 26 i OECDs mønsteravtale av I tillegg er artikkel 29 om begrensninger av fordeler oppdatert. Endringene i skatteavtalen har virkning fra og med 1. juni Endringene i artikkel 28 har også virkning for opplysninger fra tiden før ikrafttredelsen Skatteavtaler med virkning for 2013 Det er inngått ny skatteavtale med Georgia (tatt inn i Prop. 62 S ( )). Skatteavtalen med Georgia trådte i kraft 23. juli 2012 og fikk virkning fra 1. januar

16 Det er inngått ny skatteavtale med Portugal (tatt inn i Prop. 123 S ( )). Skatteavtalen med Portugal trådte i kraft 15. juni 2012 og fikk virkning fra 1. januar Avtaler om utveksling av opplysninger i skattesaker Avtaler med virkning fra 2011 Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Fyrstedømmet Liechtenstein (tatt inn i Prop. 60 S ( )). Avtalen trådte i kraft 31. mars Avtalen har virkning for skatteperioder som begynner på eller etter 1. januar Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Liechtenstein Avtaler med virkning fra 2012 Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Fyrstedømmet Andorra (tatt inn i Prop. 66 S ( )). Avtalen trådte i kraft 18. juni Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2012, eller der det ikke er noe skatteår, for skattekrav som oppstår på eller etter 18. juni Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Andorra. Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Anguilla (tatt inn i Prop. 66 S ( )). Avtalen trådte i kraft 10. april Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2012, eller der det ikke er noe skatteår, for skattekrav som oppstår på eller etter 10. april Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Anguilla. Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Antigua og Barbuda (tatt inn i Prop. 149 S ( )). Avtalen trådte i kraft 15. januar Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2012, eller der det ikke er noe skatteår, for skattekrav som oppstår på eller etter 15. januar Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Antigua og Barbuda. Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Belize (tatt inn i Prop. 4 S ( )). Avtalen trådte i kraft 26. februar Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2012, eller der det ikke er noe skatteår, for skattekrav som oppstår på eller etter 26. februar Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Belize. Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Cookøyene (tatt inn i Prop. 78 S ( )). Avtalen trådte i kraft 6. oktober Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2012, eller der det ikke er noe skatteår, for skattekrav som oppstår på eller etter 6. oktober Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Cookøyene. Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Macao (tatt inn i Prop. 122 S ( )). Avtalen trådte i kraft 18. desember Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2012, eller der det ikke er noe skatteår, for skattekrav som oppstår på eller etter 18. desember Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Macao. Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Marshalløyene (tatt inn i Prop. 44 S ( )). Avtalen trådte i kraft 19. juni Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2012, eller der det ikke er noe skatteår, for skattekrav som oppstår på eller etter 19. juni Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Marshalløyene. Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Fyrstedømmet Monaco (tatt inn i Prop. 159 S ( )). Avtalen trådte i kraft 31. januar Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2012, eller der det ikke er noe skatteår, for skattekrav som oppstår på eller etter 31. januar Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Fyrstedømmet Monaco. 16

17 Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Montserrat (tatt inn i Prop. 55 S ( )). Avtalen trådte i kraft 19. desember Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2012, eller der det ikke er noe skatteår, for skattekrav som oppstår på eller etter 19. desember Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Montserrat. Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Sant Lucia (tatt inn i Prop. 148 S ( )). Avtalen trådte i kraft 1. desember Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2012, eller der det ikke er noe skatteår, for skattekrav som oppstår på eller etter 1. desember Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Sant Lucia. Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Saint Christopher (Saint Kitts) og Nevis (tatt inn i Prop. 145 S ( )). Avtalen trådte i kraft 12. januar Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2012, eller der det ikke er noe skatteår, for skattekrav som oppstår på eller etter 12. januar Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Saint Christopher (Saint Kitts) og Nevis. Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Saint Vincent og Grenadinene (tatt inn i Prop. 146 S ( )). Avtalen trådte i kraft 20. april Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2012, eller der det ikke er noe skatteår, for skattekrav som oppstår på eller etter 20. april Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Saint Vincent og Grenadinene. Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Turks og Caicosøyene (tatt inn i Prop. 67 S ( )). Avtalen trådte i kraft 9. april Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2012, eller der det ikke er noe skatteår, for skattekrav som oppstår på eller etter 9. april Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Turks og Caicosøyene Avtaler med virkning for 2013 Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Bahrain (tatt inn i Prop. 37 S ( )). Avtalen trådte i kraft 12. juli Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2013, eller der det ikke er noen skatteperiode for skattekrav som oppstår på eller etter 12. juli Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Bahrain. Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Dominicasamveldet (tatt inn i Prop. 147 S ( )). Avtalen trådte i kraft 22. januar Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2013, eller der det ikke er noe skatteår for skattekrav som oppstår på eller etter 22. januar Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Dominicasamveldet. Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Grenada (tatt inn i Prop. 150 S ( )). Avtalen trådte i kraft 9. februar Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2013, eller der det ikke er noe skatteår for skattekrav som oppstår på eller etter 9. februar Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Grenada. Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Liberia (tatt inn i Prop. 46 S ( )). Avtalen trådte i kraft 17. mai Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2013, eller der det ikke er noen skatteperiode for skattekrav som oppstår på eller etter 17. mai Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Liberia. Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Mauritius (tatt inn i Prop. 55 S ( )). Avtalen trådte i kraft 18. mai Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2013, eller der det ikke er noen skatteperiode for skattekrav som oppstår på eller etter 18. mai Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Mauritius. 17

18 Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Samoa (tatt inn i Prop. 77 S ( )). Avtalen trådte i kraft 19. oktober Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2013, eller der det ikke er noen skatteperiode for skattekrav som oppstår på eller etter 19. oktober Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Samoa Utland bosatt hjemmehørende i Norge Lønn fra EU-kommisjonen til person skattepliktig som bosatt i Norge, er skattepliktig i Norge. Det har i en konkret sak vært reist spørsmål om lønn fra EU-kommisjonen til en person som er skattepliktig som bosatt i Norge, er skattefri i Norge. En skattyter som er skattepliktig som bosatt i Norge, er etter norske skatteregler skattepliktig i Norge for lønn fra EU-kommisjonen, jf. skatteloven 2-1 niende ledd. Lønnen kan derfor bare unntas fra beskatning i Norge dersom det følger av en internasjonal traktat som Norge er part i at lønnen skal være skattefri i Norge, jf. skatteloven 5-15 første ledd bokstav c. Det følger av Eus Protocol on Privileges and Immunities of the European Communities artikkel 12 ( tidligere artikkel 13) at de ansatte i kommisjonen skal betale en intern skatt til EU på lønn fra kommisjonen og at de skal være fritatt for nasjonal skatt. Skattedirektoratet har fått opplyst fra Utenriksdepartementet at Eus protokoll om privilegier og immunitet ikke er en del av EØS-avtalen. Dette innebærer at protokollen ikke gjelder for Norge og at personer som er skattepliktige som bosatt i Norge, ikke har krav på skattefrihet for lønn fra EU-kommisjonen. Personer som får lønn fra EU-kommisjonen, har krav på en skattenedsettelse etter reglene i skatteloven 2-1 tiende ledd (1-årsregelen) eller skatteavtalen med det landet der de utfører arbeidet, dersom vilkårene for dette er oppfylt. Det skal ikke gis kreditfradrag i Norge for den internskatten som er betalt til EU. Det vises til Lignings ABC 2012/13 emnet " Utland bosatt/hjemmehørende i Norge (allment)" side 1322 punkt 9.3 og emnet " Utland unngåelse av dobbeltbeskatning" side 1387 punkt Utland bosatt/hjemmehørende i utlandet Passiv utleie av løsøre (helikopter) i Norge Finansdepartementet har i brev 29. februar 2012, inntatt i Utv side 275, gitt en uttalelse om tolkningen av reglene om begrenset skatteplikt for inntekt ved passiv utleie av løsøre (et helikopter) i Norge etter skatteloven 2-3 første ledd bokstav a. Departementet uttaler at det er et vilkår for skatteplikt at skattyter har enkelte juridiske eller faktiske rettigheter knyttet til løsøregjenstanden mens gjenstanden befinner seg i Norge. Inntekter ved utleie på såkalt "dry leasing vilkår" til leietaker i Norge, dvs. helt passiv utleie uten at eieren har noen forpliktelser knyttet til den virksomheten som utleieobjektet benyttes i, anses ikke tilstrekkelig til å utløse skatteplikt for den utenlandske eieren. Uttalelsen er kommentert i Lignings-ABC 2012/13 i emnet "Utland bosatt/hjemmehørende i utlandet" side 1348 punkt Trygdeavgift Innledning I utgangspunktet har Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten et felles, men ikke overlappende ansvar for å sikre inntekter til folketrygden ved fastsetting og innkreving av trygdeavgift. For å legge til rette for en formålstjenlig og effektiv fordeling av oppgaver er Folketrygdlovens 24-1 og 24-2 endret slik at Skatteetaten med hjemmel i ny 24-1 er gitt ansvaret for å fastsette og innkreve trygdeavgift for medlemmer av folketrygden. Departementet kan gjennom forskrift regulere hvilke grupper av medlemmer i folketrygden NAV likevel skal fastsette og innkreve trygdeavgift for. Fra og med inntektsåret 2012 overtok Skatteetaten ansvaret for fastsetting av trygdeavgift for følgende grupper: Grensegjengere som arbeider i Norge 18

19 Ansatte i luftfartøy, bosatt i andre EØS-stater Landtransportsjåfører som er bosatt i andre EØS-stater Fiskere med hyre, bosatt i andre EØS-stater Det er utarbeidet en landsdekkende samhandlingsrutine på utlandsområde ("Rutiner mv. Samhandling på utlandsområdet"). Den er ment som et praktisk hjelpemiddel for saksbehandlere i Skatteetaten og Arbeidsog velferdsetaten. Rutinen er oppdatert pr. juni 2012, og finnes på Skattenett under Virksomhetsområder- Skatt- Nettverk utland Rutiner Ny trygdeforordning Rådsforordning (EØF) nr. 883/2004 Ved EØS-komitéens beslutning 76/2011 ble forordning EØF 1408/71 om koordinering av trygd erstattet av ny forordning EØF 883/2004 og EØF 987/09 (om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av forordning 883/2004). Forordningene trådte i kraft fra 1. mai 2010 for alle EU land. For Norge trådte den nye forordningen i kraft fra og med 1. juni Rådsforordning nr. 1408/71 med tillegg og Rådsforordning (EF) nr. 883/2004 med tillegg regulerer hvilken trygdelovgivning som får anvendelse for personer som er statsborgere i et EØS-land og har bostedsmessig og/eller arbeidsmessig tilknytning til ett eller flere andre EØS-land. Disse reglene har også betydning for i hvilket land det skal betales sosiale avgifter. Selv om det foreligger en ny forordning vil lovvalgsreglene i 1408/71 kunne få anvendelse i mange år til, jf. bestemmelsen i art. 87 nr. 8 i Forordning nr. 883/2004. Det følger av denne bestemmelsen at hvis en person blir omfattet av et annet lands lovgivning som følge av lovvalgsreglene i ny forordning, skal lovvalget etter 1408/71 fortsatt gjelde så lenge vedkommendes situasjon vedrørende arbeidsforhold og bostedsland ikke endres. Lovvalget etter 1408/71 varer da så lenge vedkommendes situasjon ikke endres, men maksimalt i 10 år regnet fra 1. juni 2012 eller til vedkommende selv ønsker å vurdere lovvalget etter Forordning nr. 883/04. Retten til fri bevegelighet av personer er en grunnleggende rettighet og ett av hovedprinsippene innenfor EU og EØS samarbeidet. For å sikre at slike rettigheter ikke bortfaller dersom man arbeider eller utøver selvstendig næringsvirksomhet innenfor EU/EØS området, har medlemslandene regler for koordinering av medlemslandenes trygdeordninger. Personer som flytter fra et land til et annet kan beholde de rettigheter som de har opptjent og gis adgang i trygdeordninger i tilflyttingslandet. Forordning 883/2004 art. 11 nr. 1 fastslår prinsippet om at man bare skal være omfattet av ett lands trygdelovgivning av gangen. Nytt av denne forordningen er at det ikke finnes unntak fra dette prinsippet. Art. 11 nr. 3 a) i forordning 883/2004 fastslår hovedprinsippet om at arbeidstakere og næringsdrivende skal være omfattet av lovgivningen i det landet de utfører sitt arbeid. Fra dette utgangspunktet er det imidlertid viktige unntak Utsendte arbeidstakere Ansatte som for en tidsbegrenset periode, sendes ut av sin arbeidsgiver i hjemlandet for å arbeide for arbeidsgiveren i et annet EU/EØS land, kan fortsatt beholde sin tilknytning til trygdeordningen i det landet arbeidstakeren sendes ut fra, jf. art. 12 nr. 1 i forordning 883/2004. Etter de tidligere reglene var utstasjonert personell unntatt fra arbeidslandets trygdeordninger dersom utestasjoneringen ikke skulle vare i mer enn 12 måneder, med mulighet for forlengelse med ytterligere 12 måneder. Dette er nå endret slik at hovedregelen er 24 måneder fra utsendingstidspunktet Utsendte næringsdrivende Art. 12 nr. 2 i forordning 883/2004 gir tilsvarende bestemmelse om utsending i inntil 24 måneder. Det er et krav om at det drives reell virksomhet av noe omfang en viss tid før utsendelse, og at virksomheten kan gjenopptas i utsenderlandet etter utsendingen. Det stilles videre et krav om at den næringsdrivende må drive tilsvarende næring i utsenderlandet Arbeidstaker som utfører arbeid i to eller flere EØS-land En arbeidstaker som vanligvis utfører lønnet arbeid i to eller flere EØS-land, skal være omfattet av trygdelovgivningen i sitt bostedsland dersom han utfører deler av sitt arbeid i bostedslandet, eller han har flere arbeidsgivere som er hjemmehørende i forskjellige EØS-land, jf. art. 14 nr. 2 bokstav b (i) i Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71. 19

20 Dersom arbeidstakeren ikke utfører noen del av arbeidet i bostedslandet og heller ikke har arbeidsgivere i flere EØS-land, skal han være omfattet av trygdelovgivningen i det landet hvor den virksomheten han arbeider for, har sitt sete, jf. art. 14 nr.2 bokstav b (ii) i Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71. Det gjelder de samme krav for dokumentasjon av trygdetilknytningen som for utsendte arbeidstakere. Etter ny forordning nr. 883/2004 art. 13 nr. 1 a) skal en person som vanligvis arbeider i to eller flere land være omfattet av lovgivningen i bostedslandet hvis en vesentlig del av arbeidet utføres i bostedslandet. Hvis arbeidstakeren utfører mer enn 25 % av arbeidet i bostedslandet, vil dette normalt bli ansett som en vesentlig del. Bestemmelsen utelukker imidlertid ikke at mindre enn 25 % i konkrete tilfeller kan anses som en vesentlig del (hvor mye lønn man får fra det enkelte land kan i så fall ha betydning). Vurderingen skal gjøres ut fra hvordan man forventer at arbeidstakerens arbeidssituasjon vil være de neste påfølgende 12 måneder jf. 987/2009 art. 14 nr. 8. arbeidstakeren har forskjellige arbeidsgivere som er registrert/har forretningssted i ulike land, eller arbeidstakeren arbeider i flere land for en og samme arbeidsgiver, og ikke bor i noen av arbeidslandene. En arbeidstaker som arbeider i to eller flere land, og som ikke utfører en vesentlig del av arbeidet i bostedslandet, skal være omfattet av lovgivningen i det landet der arbeidsgiveren holder til, se art. 13 nr.1 b) Nytt for kjørende, seilende og flygende personell Nytt i Rådsforordning nr. 883/2004 er at forordningen (nå art. 13) ikke har egne regler for personer som tilhører kjørende, seilende eller flygende personell i en virksomhet som driver internasjonal transport. Denne gruppen arbeidstakere skal følge de regler som gjelder for andre arbeidstakere som utfører arbeid i to eller flere land Arbeidstaker i et land og selvstendig næringsdrivende i et annet land I motsetning til Forordning 1408/71 som åpnet for at en person som er arbeidstaker i et land og selvstendig næringsdrivende i et annet, kan bli omfattet av begge lands lovgivning, vil vedkommende etter forordning 883/2004 art. 13 nr. 3 kun være omfattet av lovgivningen i det landet der han utfører arbeid som arbeidstaker. Forordning 883/2004 art. 87 nr. 8 kan medføre at enkelte vil kunne være medlem i to land i en overgangsperiode Utland uttak av eiendeler fra norsk beskatningsområde Lovendringer Ved lov 22. juni 2012 nr. 36 er regelen om uttak av eiendeler fra norsk beskatningsområde endret på flere punkter. De fleste endringer er gitt virkning for uttak som finner sted fra og med 15. mai Forarbeidene til endringen er Prop 112 L (2011/2012) punkt 2 og Innst 370 L (2011/2012) punkt 2. Lovendringen innebærer at det for uttak som finner sted fra og med 15. mai 2012 skal foretas en endelig realisasjonsbeskatning, men slik at det i visse tilfeller gis utsettelse med innbetaling av forfalt skatt. Ved uttak fra og med 15. mai 2012 er det bare skattytere bosatt/hjemmehørende innenfor EØS som kan kreve utsettelse med innbetalingen av skatten. Adgangen til å kreve utsettelse med innbetaling av skatten gjelder ved uttak av fysiske driftsmidler, finansielle eiendeler og forpliktelser. Etter endringen må det svares renter når det gis utsettelse og det må stilles betryggende sikkerhet for skattekravet og rentekravet. Endringen er innarbeidet i Lignings-ABC 2012/13 i emnet Utland- uttak av eiendeler fra norsk beskatningsområde side 1408 flg. 29 Uttak av formuesobjekter og eller tjenester Skattedirektoratet har 5. desember 2012 avgitt en uttalelse om uttaks- og utbyttebeskatning i tilfeller der selskap anskaffer formuesobjekter hovedsakelig til bruk for aksjonæren eller dennes nærstående. Direktoratet legger til grunn at uttaksbestemmelsen kan anvendes også der formuesobjektet er det eneste selskapet eier og hvor dette kun brukes privat. Det er ikke et krav at det drives virksomhet i skattelovens forstand. Når et selskap uttaksbeskattes i samsvar med prinsippet i HRD i Utv side 819 (Rt. 2003/536) (Storhaugen Invest) med skjønnsmessig fastsettelse av uttaksfordelen, skal selskapet ha fradrag for renteutgifter og driftsutgifter og skattemessige saldoavskrivninger. Skattedirektoratet legger til grunn at 20