Stiftelseslovens rammer for organisering, forvaltning og omdanning av stiftelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stiftelseslovens rammer for organisering, forvaltning og omdanning av stiftelser"

Transkript

1 Vedlegg til notat om omdanning av legater tilknyttet Bergen Legatinspeksjon Stiftelseslovens rammer for organisering, forvaltning og omdanning av stiftelser 1 Hva er en stiftelse? Hva som kommer inn under stiftelsesbegrepet er definert i stiftelseslovens 2: 2. Definisjon Med stiftelse forstås en formuesverdi som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art. En rettsdannelse som oppfyller vilkårene i første punktum, er en stiftelse etter denne loven, uavhengig av om den er betegnet som legat, institusjon, fond eller annet. Stiftelsen er en selvstendig selveiende formuesmasse og en egen juridisk person. Den er forskjellig fra aksjeselskapene ved at den ikke har noen eiere. Dermed blir det heller ikke betalt ut utbytte fra stiftelsen. Den som oppretter en stiftelse mister rådigheten over formuesverdien ved opprettelsen. Stiftelser har ingen medlemmer som gis rett til å være med å bestemme slik som i idrettslag, hjelpekorps og lignende. Stiftelsen har ingen generalforsamling eller årsmøte og er ikke demokratisk styrt. Etter loven må en stiftelse ha en formuesverdi og være opprettet ved en rettslig disposisjon (gave, testament osv.). Den rettslige disposisjonen må gjøre formuesverdien selvstendig og stille den til rådighet for et bestemt formål. Stiftelsens formål blir fastsatt ved opprettelsen, og adgangen til å endre dette i ettertid er begrenset. Årsaken til at man velger stiftelsesformen når man vil forfølge et gitt formål er at stiftelser ikke kan kjøpes opp eller overstyres av eiere eller medlemmer. I tillegg vil man i noen grad kunne oppnå skattemessige fordeler. 2 Opprettelse En stiftelse blir typisk opprettet ved at en fysisk eller juridisk person ved en rettslig disposisjon setter av penger eller eiendeler til et bestemt formål og gjør disse midlene selvstendige. I praksis vil det si at giveren sier fra seg eiendomsretten over midlene, de blir selveiende. Formuesmassen må være selvstendig i forhold til enhver eierpretendent. Personen som oppretter stiftelsen må ha kompetanse til å råde over midlene som blir avsatt. Disposisjonen kan være en gave, arv eller avtale. Eiendelene som inngår i stiftelsens grunnkapital må kunne føres som eiendeler i balansen. Som hovedregel innebærer dette at eiendelene kan omsettes, slik som kontanter, fast eiendom, løsøre og verdipapirer. Eksempler på verdier som blir underkjent er lån, garantiløfter og løfter om fremtidig arbeid. Formålet til stiftelsen må være tilstrekkelig klart. På den ene siden innebærer dette at formålet ikke må være for åpent så styret fritt kan bruke midlene etter eget forgodtbefinnende. På den andre siden innebærer det at formålet må la seg gjennomføre. Loven har en egen omdanningshjemmel for å oppløse stiftelser med formål som ikke lar seg oppfylle. 1

2 Det er svært viktig at midlene er selvstendige i forhold til stifteren, legatarene og eventuelle tredjepersoner. For å verne om denne stillingen har loven regler som begrenser stifterens og dennes nærståendes rett til å sitte i styret, motta utdelinger og få lån eller sikkerhet i stiftelsen. Selvstendighetskravet setter også begrensninger på klausuler i vedtektene om tilbakekall eller tilbakefall av kapitalen til stifteren. Stiftelser skal ha et stiftelsesdokument med et lovfestet minsteinnhold ( 9). Dette dokumentet kan sammenlignes med et gavebrev eller en avtale. Etter loven har stiftelsen også plikt til å ha vedtekter ( 10). Både stiftelsesdokument og vedtekter kan lages av styret etter opprettelsen hvis de ikke blir laget tidligere. 2.1 Stiftelsens formål Stiftelsens formål er ikke inngående regulert i loven, men det er noen skranker for formålsanvgivelse. Reglene om omdanning i kapittel 6 sier uttrykkelig at stiftelser kan endres i visse tilfeller der formålet har åpenbare mangler. For stiftelser som retter seg mot stifterens slekt er formålet avgrenset mot grunnlovens 108, forbudet mot stamhus, baronier, grevskap og fideikomisser. Regelen må sees i sammenheng med arvelovens grenser for hvem som kan ta arv etter arvelater. Her er kravet at foreldrene til arvingen må være unnfanget ved arvefallet, jf Kommunen som stifter Loven setter ingen skranker for kommunens adgang til å opprette stiftelser når kravet til selvstendighet er oppfylt. Dette omfatter blant annet hensynet til innsettelse av styre, instruksjonsmyndighet og behovet for jevnlig overføring av penger for å kunne oppfylle formålet. 3 Organisasjon 3.1 Styret Stiftelser er pliktige å ha et styre. Det er lovlig å ha enestyre hvis grunnkapitalen er under kr ,-. Er grunnkapitalen høyere må styret ha minst 3 medlemmer. Bare myndige fysiske personer som ikke er i konkurskarantene kan være styre, og person som har gitt midler til grunnkapitalen i stiftelsen eller dennes nærstående kan ikke sitte i styret alene. Ved fellesforvaltning av flere stiftelsers kapital under en stiftelse er det imidlertid gjort et unntak fra kravet til at styremedlemmer er fysiske, her kan juridiske personer sitte i styret for å lette forvaltningen. Minst halvparten av styret må bo i Norge. Styrevervene er personlige og kan ikke overføres ved fullmakt. Styret kan gjøre vedtak ved over 50 % representasjon hvis ikke vedtektene stiller strengere krav. Hvis stiftelsen er næringsdrivende har de ansatte rett til representasjon i styret i saker som gjelder næringsvirksomheten. Styremedlemmene kan tilstås et rimelig vederlag i forhold til faktisk arbeidsmengde og ansvarsbyrde i stiftelsen. Det skal ifølge stiftelseslovens 10 c) presiseres i vedtektene hvordan valg av styre skal skje. Man kan legge kompetansen til bestemte organer i eller utenfor stiftelsen, eller styret kan gjøres selvsupplerende. Selvsupplerende styre kan på den ene side teoretisk sikre at styret selv finner personer de samarbeider godt med og som de vet er kompetente, og sikre styrets handleevne. På den annen side åpner man for uheldige avhengighetsforhold innad i styret, snevert rekrutteringsgrunnlag og oppnevnelse av inkompetente styremedlemmer. Selvsupplering var omstridt ved vedtakelse av 2001-loven, men ble ikke forbudt. 2

3 Styremedlemmer, revisor, daglig leder, medlem av andre organer i stiftelsen og oppretteren kan rammes av erstatningskrav både overfor stiftelsen og tredjeperson. I tillegg har loven regler om straffeansvar for brudd på stiftelsesloven for bestemte personer. Etter stiftelsesloven av om stiftelsens styre var det ingen skranker for at juridiske personer som Bergen Legatinspeksjon eller andre offentlige organer selv kunne ivareta styrefunksjonen loven nedla forbud mot at juridiske personer var styremedlemmer fordi man ville unngå ansvarspulverisering, for eksempel der styremedlemmet som selskap hadde begrenset eller indirekte gjeldsansvar. 3.2 Andre organer Stiftelsen kan ha andre organer enn styret, men deres eksistens og kompetanse må presiseres i vedtektene. Hvilken myndighet som kan delegeres til et annet organ i vedtektene er uttømmende opplistet i loven. 4 Stiftelsens kapitalforhold Stiftelsers kapital er delt i grunnkapital og fri kapital, og loven skiller mellom alminnelige og hovednæringsdrivende/binæringsdrivende stiftelser. 4.1 Grunnkapital i alminnelige stiftelser For alminnelige stiftelser er grunnkapitalen en vedtektsfestet minstekapital som skytes inn ved opprettelsen av stiftelsen. Stiftelsesloven 14 krever at alminnelige stiftelser skal ha en grunnkapital på minst kr ,- for at de skal kunne opprettes. Beløpsgrensen for grunnkapitalen ble innført i 2001 og gjelder bare for stiftelser som er opprettet etter dette. Stiftelsestilsynet kan gjøre unntak fra kravet. Styret kan fritt endre grunnkapitalen etter at stiftelsen er opprettet hvis det ikke er bestemt noe annet i vedtektene. Når vedtektene bestemmer at en viss minstekapital ikke kan brukes av styret, er den urørlig. En slik klausul gjelder vanligvis bare for en del av stiftelsens kapital, eller for hele kapitalen i en begrenset periode. 4.2 Grunnkapital i næringsdrivende stiftelser For hovednæringsdrivende/binæringsdrivende stiftelser er det lovfestet et minstekrav til grunnkapital på kr ,- i stiftelsesloven 22. Grunnkapitalen er bundet slik at verdiene må finnes i stiftelsen. Hvis egenkapitalen blir for lav i forhold til risikoen ved og omfanget av stiftelsens virksomhet, eller hvis egenkapitalen blir mindre enn 1/3 av grunnkapitalen, utløses en handleplikt for styret etter 25. Saken skal da straks styrebehandles og Lotteri- og stiftelsestilsynet skal varsles. Styret vil ha plikt til å melde oppbud (slå seg konkurs) hvis grunnkapitalen forsvinner i for stor grad, og mislighold av denne plikten er belagt med straffeansvar jf. strl 283 a. Hensynet bak reglene er vern av kreditors interesser. 4.3 Konsolidering Konsolidering gjør stiftelsen mer motstandsdyktig mot inflasjon, verner mot fremtidig tap og fører til en forlenget virketid. På grunn av sin selvstendighet kan ikke stiftelsene hente inn midler fra sine eiere eller få inn frisk kapital ved å gå ut i markedet med emisjoner. Stiftelsesloven av 2001 har ingen regler om konsolidering, men etter stiftelsesloven av 1980 måtte offentlige stiftelser vedtektsfeste at minst 1/10 av det årlige overskuddet skulle legges til grunnkapitalen, og grunnkapitalen måtte være urørlig. Konsolidering eller kapitaloppbygging kan gjennomføres ved å vedtektsfeste at en viss prosentandel av overskuddet skal legges til grunnkapitalen. Vedtektsfestede krav til 3

4 konsolidering kombineres ofte med at grunnkapitalen gjøres urørlig for å sikre at styret styrker stiftelsen og ikke deler ut midlene. Stiftelsens regnskap presiserer for hvert år hvor mye som er bundet og hvor mye som er fri kapital. 4.4 Fri kapital Den frie kapitalen vil som hovedregel bestå av stiftelsens kapital som ikke er grunnkapital. Denne kan deles ut eller disponeres av styret i samsvar med vedtektene. Hvis alminnelige stiftelser ikke har bundet grunnkapitalen sin, kan også denne deles ut til formålet i samsvar med vedtektene. 4.5 Kapitalplassering Kapitalplasseringen har mye å si for stiftelser som støtter sine formål med utbetaling av renteinntekter. Risikofylte plasseringer kan føre til at formålet ikke oppfylles og at stiftelsens midler skusles bort. De to sentrale formålene med regler om kapitalplassering er derfor at man skal sikre store nok inntekter til at formålet kan realiseres i størst mulig grad, samtidig som kapitalgrunnlaget skal sikres mot tap. Dette er ikke uttrykkelig sagt i lovteksten, men fremgår forutsetningsvis av 18. Plasseringene av stiftelsesmidler er gjerne langsiktige i forskjellige fond, aksjer, obligasjoner eller annet med mellom lav og moderat risiko. Mange stiftelser lider under at de har for lite midler til å spre investeringene. Dermed vil midlene ofte bli stående i bank eller fond med lav rente, og den lave avkastningen fører til at stiftelsene blir inaktive. Eldre praksis satte skranker for hvordan en stiftelses midler skulle plasseres. Ofte ble det gitt lån til private med pant i fast eiendom på beste prioritet innenfor 60 % av verdien loven knyttet kapitalreglene løst til vergemålslovens regler om forvaltning av umyndiges midler, og videreførte de ulovfestede retningslinjene loven har ingen pliktregler for plassering av stiftelsers midler utover at de skal forvaltes på forsvarlig måte, men begrensninger kan tas inn i vedtektene. Eldre praksis er toneangivende også i dag. Stiftelsers eiendeler er som hovedregel underlagt separasjonsplikt både fysisk og regnskapsmessig. Innenfor lovens ramme av forsvarlig plassering kan det vedtektsfestes detaljerte regler for hvordan stiftelsens midler skal disponeres. Tradisjonelt har det også vært vedtektsfestet at aksjer eller andre pengeplasseringer som ville vært avskåret etter loven, skal tillates. Typisk vil dette være bestemte aksjer som oppretteren hadde et nært forhold til. Stiftelser kan finansiere virksomhet som de bestyrer med deltakerinnsats fra andre, eller gå inn som investorer i eksterne virksomheter for eksempel som holdigstiftelse. Loven åpner for at styret delegerer forvaltningen av stiftelsens midler til ansatte eller til eksterne aktører, men styret beholder ansvaret for å ha kontroll med stiftelsens økonomi og regnskaper. For å verne om kapitalgrunnlaget og styrke selvstendigheten har stiftelsen ikke lov til å yte lån eller sikkerhet til oppretteren, oppretterens nærstående, styremedlem, observatør, daglig leder eller person med verv i stiftelsens organer. Dette forbudet er lovfestet i stiftelseslovens Skatt og avgift Prinsipielt har stiftelser plikt til å betale skatt, men milde stiftelser er fritatt fra å betale inntekts- og formuesskatt etter skattelovens 2-32 første ledd. Dette omfatter også passiv kapitalavkastning og gevinster. Imidlertid gjelder dette unntaket ikke for familiestiftelsers formuesskatt, denne pålegges uttrykkelig i 2-32 femte ledd. Stiftelser som har næringsvirksomhet eller erverv som primærformål vil måtte svare skatt på vanlig måte. 4

5 Hvis milde stiftelser driver økonomisk virksomhet og har en omsetning over kr ,- for alminnelige stiftelser og kr ,- for almennyttige eller veldedige organisasjoner og institusjoner, har de begrenset skatteplikt. Den begrensede skatteplikten gjelder for både inntekter og formue som relaterer seg til den økonomiske virksomheten. Reglene om den begrensede skatteplikten er lovfestet i skattelovens 2-32 andre, tredje og fjerde ledd. Stiftelser er ikke fritatt fra eiendomsskatt generelt, men kommuneloven gir hjemmel for at kommunestyret fritar stiftelser fra denne skatteplikten på individuell basis. Stiftelser må som hovedregel betale arbeidsgiveravgift, foreta forskuddstrekk og utarbeide lønnsoppgaver etter de alminnelige regler, men det finnes noen unntak. Almennyttige stiftelser er i stor grad fritatt fra merverdiavgift etter nærmere regler. 5 Utdeling Utdelingsbegrepet i stiftelsesloven har i utgangspunktet samme innhold som i aksjeloven. Dermed er enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer mottakeren til gode en utdeling. Hensynet bak reglene i aksjelov og stiftelseslov er imidlertid forskjellig. Utdelinger i aksjeselskap går til aksjonærene, en lukket krets av personer som eier selskapet, og tar utgangspunkt i siste godkjente, reviderte årsregnskap. Aksjelovens regler skal verne selskapet og kreditorene mot utdeling av kapital som skal dekke drift og gjeld. Stiftelser har ikke eiere, og ofte har de heller ikke kreditorer. En mengde almennyttige stiftelser har som sitt formål å dele ut overskuddet av sin kapitalplassering til bestemte mottakere eller grupper. Oppretteren kan også vedtektsfeste at kapitalen skal deles ut i sin helhet, uavhengig av inntektenes størrelse. Dette vil gjøre stiftelsen avgrenset i tid, men er tillatt etter loven. Stiftelseslovens regler skal verne stiftelsen mot at utdeling skjer til oppretteren. En slik overføring er i strid med hensynet bak stiftelsesinstituttet, og fører til at stiftelsen mister sin selvstendighet. Kompetansen til å foreta utdeling er etter loven lagt til styret, og kan derfor ikke delegeres til andre organer. Styret er som hovedregel pliktig å foreta utdelinger, men det er ingen plikt å gjøre det hvert år eller regelmessig hvis dette ikke er vedtektsfestet. En alminnelig stiftelse kan i prinsippet dele ut all sin kapital, også grunnkapitalen, så lenge denne ikke er bundet. For næringsdrivende stiftelser er forholdet motsatt, det er forbud mot å dele ut grunnkapitalen. 6 Omdanning, kapittel 6 Den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for en stiftelse er i utgangspunktet uforanderlig. Dette er et overordnet prinsipp i lovforarbeidene til både 1980-loven og loven. Oppretteren forutsetter at stiftelsen skal fortsette sitt virke i uoverskuelig fremtid, så lenge formålet kan realiseres og kapitalen er tilstede. Derfor er det ofte ikke hjemmel for endring av stiftelsen i stiftelsesgrunnlaget. Stiftelser er selvstendige juridiske personer som lever sitt eget liv med grunnlag i det vedtektsfestede formålet. Dermed kan ingen endre stiftelsene med grunnlag i sine eierinteresser. Historien har imidlertid vist at det er nødvendig å kunne forandre på stiftelser fordi stiftelsenes statiske formål jevnlig fører til at tiden løper fra dem. 5

6 Etter loven vil omdanning si at man endrer på eller opphever vedtektene eller den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen. Retten til å omdanne stiftelser har fra gammelt av ligget hos Kongen. Grunnlaget for retten var administrativ praksis, og lovhjemmel ble først gitt ved 1980-loven. Den første registrerte omdanningen fant sted i Grunnloven 106 om at Milde Stiftelsers Eiendomme skulle blot anvendes til disses Gavn har ikke vært sett på som et skranke for Kongens rett. Hensynene bak omdanningsretten er både at samfunnet vil ha stiftelser som tilfører samfunnet en verdi, og at man ser det som sannsynlig at stifteren ville ha omdannet stiftelsen til et nærliggende formål hvis dette var mulig. Ut fra teser som de døde kan ikke råde over de levende er det derfor akseptert at stiftelser kan endres av det offentlige i de fleste land som har regler eller praksis for regulering av stiftelsers rettsforhold. Omdanning omfatter fusjon, fisjon, oppløsning, formålsendringer, administrative endringer, og dispensasjon fra vedtektsbestemmelser. 6.1 Kompetanse til å foreta omdanning Kompetansen til å foreta omdanning ligger etter stiftelsesloven 48 første ledd som hovedregel til Lotteri- og stiftelsestilsynet. Omdanningskompetanse kan med hjemmel i 48 andre ledd tildeles i vedtektene, og hvis dette er gjort går den foran Lotteri- og stiftelsestilsynets kompetanse. Stifteren kan imidlertid ikke gis slik kompetanse fordi det ville komme i konflikt med kravet til selvstendighet og faren for omgåelse av skatteregler. Selv om omdanningskompetansen er lagt til andre i vedtektene, må omdanningsvedtaket etter 48 andre ledd godkjennes av Lotteri- og stiftelsestilsynet for å være gyldig. Hvis vilkårene for at Stiftelsestilsynet selv kan iverksette omdanning ikke er tilstede, vil heller ikke andre offentlige organer kunne kreve at dette skal gjøres. Som hovedregel vil Stiftelsestilsynet bare kunne vedta omdanning etter søknad fra oppretteren eller styret. JD har imidlertid godtatt at en kommune utarbeidet omdanningsforslaget for mange stiftelser, sendte forslaget til styrene for behandling og etterpå søkte om omdanning. Private kan som hovedregel tildeles omdanningskompetanse i vedtektene, men oppretteren er uttrykkelig unntatt. Grunnen til dette er at man vil sikre stiftelsens uavhengige stilling. Det er et alminnelig prinsipp i 2001-loven at den vedtektsfestede omdanningshjemmelen har de samme begrensningene og vilkårene som Stiftelsestilsynets lovfestede hjemmel. 6.2 Saksbehandlingen ved omdanning I stiftelsesloven fra 2001 er reglene om omdanning samlet i lovens kapittel 6. Reglene er uttømmende og preseptoriske. Dermed kan man ikke omdanne stiftelser på andre måter enn etter disse reglene, og lovens regler for gjennomføring må følges. Hvis oppretteren lever og ikke selv har bedt om omdanning, skal det så langt det er mulig innhentes en uttalelse om omdanningen fra ham eller henne. At oppretterens vilje tillegges stor vekt følger naturlig av at denne person bestemte det opprinnelige formål. Også styret skal uttale seg hvis det ikke selv skal treffe vedtak om eller har bedt om omdanning. Hvis oppretteren er død skal om mulig uttalelse innhentes fra slekt eller andre som har stått ham/henne nær. At det er oppretterens vilje som skal innhentes innebærer at en etterkommer som ikke levde samtidig eller som ikke sto ham/henne nær vil ha lite å tilføre i en omdanningssak. Retten til å uttale seg er ikke en vetorett, men omdanning i strid med oppretterens eller styrets vilje skal etter forarbeidene bare unntaksvis skje. Det skal innhentes 6

7 uttalelse fra organisasjoner, offentlige myndigheter og andre som blir påvirket av omdanningen. At uttalelse skal innhentes hindrer imidlertid ikke at det finnes en aktivitetsplikt for den det gjelder. Uttalelsene skal innhentes før saksbehandlingen og oversendes Stiftelsestilsynet. Saksbehandlingsreglene for opphevelse, fusjon og fisjon av stiftelser samsvarer i stor grad med tilsvarende regler for akseselskaper og allmennaksjeselskaper. Reglene skal verne om kreditorene og tredjeparts interesser. Ved opphevelse skal det oppnevnes avviklingsstyre, varsles om vedtaket, nedtegnes oversikt over eiendeler og eventuelt realiseres eiendeler for å dekke gjelden. Ved fusjon og fisjon skal omdanningen kunngjøres og kreditorenes krav sikres. Stiftelsestilsynet skal også prøve hensiktsmessigheten av en fusjon/fisjon. 6.3 Vilkår for omdanning. Når omdanning kan finne sted Stiftelsesloven 46 har differensierte terskler for omdanning av stiftelser i forhold til omdanningens innhold. En mindre endring av vedtektene med hensyn til stiftelsens administrasjon kan gjøres hvis den er uheldig eller uhensiktsmessig. En omdanning av stiftelsens formål eller andre bestemmelser som må antas å ha blitt tillagt vesentlig vekt ved opprettelsen krever sterke grunner. Den aksepteres etter 46 første ledd bare hvis formålet ikke lar seg etterleve, er åpenbart unyttig, uheldig eller ufornuftig, eller er i strid med hensikten i den disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen. Uttrykket åpenbart i lovteksten reflekterer den høye terskelen for formålsendringer. Nytt formål skal etter 47 legges så nær opp til det opprinnelige som mulig. Hvis omdanningen ikke omfatter formålet er det etter 46 andre ledd tilstrekkelig at omdanningen er hensiktsmessig, for eksempel endring av regler for styresammensetning, administrasjon, revisjon, kapitalplassering eller porsjonsstørrelse. Da stiller loven ikke krav om uttalelse fra oppretteren eller dennes slekt eller nærstående. Det er ikke krav om at nye bestemmelser så langt som mulig følger den eldre ordningen. Lovens eksempel på at formålet ikke lenger lar seg oppfylle er at kapitalen er for liten. Behovet kan også ha falt bort i årenes løp, som diverse stiftelsers formål innenfor kampen mot tuberkulose i Bergen. Omdanning på grunn av at formålet er åpenbart unyttig har i flere tilfeller vært grunngitt i at ansvaret for å dekke formålet er overtatt av trygden. Eksempler på dette er stiftelser som skal gi førerhunder til blinde og bygge internatskole for bevegelseshemmede barn. Trengende er imidlertid ikke godtatt som et åpenbart unyttig formål selv om sosialstønaden skal gi støtte til livsopphold. At stiftelsen kan omdannes etter 46 første ledd hvis formålet er i strid med hensikten i den disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, er et utslag av at oppretterens vilje skal tillegges vekt. 6.4 Opphør av en stiftelse Stiftelser avsluttes ved omdanning. Årsakene til at en stiftelse opphører kan være at formålet ikke lenger lar seg etterleve, for eksempel fordi kapitalen er for liten til å tilgodese dens formål på en rimelig måte, at den i stiftelsesgrunnlaget er tidsbegrenset, eller at en bestemt fysisk eller juridisk person har fått kompetanse til å oppløse stiftelsen. Stiftelsen kan også oppløses som følge av konkurs. Konkursbehandlingen av stiftelser følger som hovedregel de alminnelige konkursreglene. 7

8 6.5 Prøvelse av omdanningsvedtaket Stiftelsestilsynet skal prøve omdanningsvedtaket hvis det ikke har fattet vedtaket selv. Kravet til prøvelse er særlig relevant ved formålsendringer. Prøvelsen er en ren legalitetskontroll, ikke en vurdering av om vedtaket er formålstjenlig. Ved fusjoner skal hensynet til de forskjellige stiftelsene, deres kreditorer og andre som påvirkes vurderes. Hvis omdanningen ikke godkjennes vil den ikke bli registrert i stiftelsesregisteret. 8

Stiftelsesretten i et nøtteskall

Stiftelsesretten i et nøtteskall Stiftelsesretten i et nøtteskall Stiftelseskonferansen 14.05.2013 Seniorrådgiver Liv Tystad Disposisjon Særtrekk ved stiftelsesformen (3-5) Omdanning (samlebegrep for endring) (7-12) Krav til styret og

Detaljer

Praktisk styrearbeid - styrets ansvar og rolle i stiftelser Arne Didrik Kjørnæs

Praktisk styrearbeid - styrets ansvar og rolle i stiftelser Arne Didrik Kjørnæs Stiftelseskonferansen 2015 21. og 22 april 2015 Praktisk styrearbeid - styrets ansvar og rolle i stiftelser Arne Didrik Kjørnæs 1 1 Corporate governance for stiftelser Corporate governance eller eierstyring

Detaljer

STIFTELSESLOVEN 55 Opphevelse av urådighetsbestemmelser

STIFTELSESLOVEN 55 Opphevelse av urådighetsbestemmelser STIFTELSESLOVEN 55 Opphevelse av urådighetsbestemmelser v/avdelingsdirektør Gunn Merete Paulsen og seniorrådgiver Liv Tystad Eiendomsrettsseminaret, Sundvollen Hotel, 6. september 2012 Hovedregelen på

Detaljer

God virksomhetsstyring i norske stiftelser

God virksomhetsstyring i norske stiftelser God virksomhetsstyring i norske stiftelser Stiftelseskonferansen i 2015 i Førde 21. - 22. April 2015 Advokat Bjørn O. Øiulfstad, daglig leder i Stiftelsesforeningen 1 Stiftelsesforeningen i Norge Stiftelsesforeningen

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkivsaksnr.: 12/15090-1 Dato: 17.10.12 VERGEMÅLSREFORMEN OG LEGATER SOM FORVALTES AV DRAMMEN OVERFORMYNDERI

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkivsaksnr.: 12/15090-1 Dato: 17.10.12 VERGEMÅLSREFORMEN OG LEGATER SOM FORVALTES AV DRAMMEN OVERFORMYNDERI SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/15090-1 Dato: 17.10.12 VERGEMÅLSREFORMEN OG LEGATER SOM FORVALTES AV DRAMMEN OVERFORMYNDERI â INNSTILLING TIL KOMITÉ FOR BYUTVIKLING

Detaljer

Styrearbeid i stiftelser

Styrearbeid i stiftelser Styrearbeid i stiftelser Innledning Styrearbeid i stiftelser skiller seg på viktige punkter fra styrearbeid i selskaper, foreninger og andre organisasjonsformer. Det skyldes i første rekke at stiftelsen

Detaljer

Styrets ansvar og rolle i stiftelser Arne Didrik Kjørnæs

Styrets ansvar og rolle i stiftelser Arne Didrik Kjørnæs Stiftelsestilsynet konferanse om boligstiftelser 25. november 2014 Styrets ansvar og rolle i stiftelser Arne Didrik Kjørnæs 1 1 Corporate governance for stiftelser Corporate governance eller eierstyring

Detaljer

Besl. O. nr. 81. Jf. Innst. O. nr. 74 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 15 (2000-2001) År 2001 den 23. april holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 81. Jf. Innst. O. nr. 74 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 15 (2000-2001) År 2001 den 23. april holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 81 Jf. Innst. O. nr. 74 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 15 (2000-2001) År 2001 den 23. april holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lo v om stiftelser (stiftelsesloven) Kapittel

Detaljer

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER I. GENERELL DEL 1. 1 Bakgrunn Foretaksmøtet ba 24. februar 2008 de regionale helseforetakene om å utarbeide retningslinjer

Detaljer

Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor

Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor Dagens tema 1. Lovtekst 2. Kapitalforvaltningsstrategi og Stiftelsestilsynets forventninger 3. Hva ser vi i praksis?

Detaljer

LOV 2001-06-15 nr 59: Lov om stiftelser

LOV 2001-06-15 nr 59: Lov om stiftelser Side 1 av 18 LOV 2001-06-15 nr 59: Lov om stiftelser (stiftelsesloven). DATO: LOV-2001-06-15-59 DEPARTEMENT: JD (Justis- og politidepartementet) PUBLISERT: I 2001 hefte 7 IKRAFTTREDELSE: 2005-01-01, 2005-04-29,

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012)

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) 1 Navn Stiftelsens navn er Østfoldmuseene. Den er en alminnelig stiftelse. 2

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL OVERTAGELSE AV LEILIGHETER

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL OVERTAGELSE AV LEILIGHETER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 12/3248 Saksnr.: Utvalg Møtedato Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL

Detaljer

Stiftelser og skatt. Advokat Rune Sandseter

Stiftelser og skatt. Advokat Rune Sandseter Stiftelser og skatt Advokat Rune Sandseter Agenda Formues- og inntektsskatt generelt om skatteplikten vilkår for skattefrihet begrenset skatteplikt Andre skatter og avgifter merverdiavgift dokumentavgift

Detaljer

ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013

ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013 ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013 Dagens tema Betydelige endringer av aksjelovgivningen trådte i kraft den 1. juli 2013 Innebærer

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen Innsamlingskontrollen

Detaljer

Ringerike Boligstiftelse. Presentasjon av Ringerike Boligstiftelse. Formannskapsmøte 04.12.2012

Ringerike Boligstiftelse. Presentasjon av Ringerike Boligstiftelse. Formannskapsmøte 04.12.2012 Presentasjon av Ringerike Boligstiftelse Formannskapsmøte 04.12.2012 1 Hvem er boligstiftelsen? Historikk Stiftelsen ble opprettet av Ringerike kommune i 1970 og det var RINGBO som var forretningsfører

Detaljer

Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven

Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven Prop. 111L (2012-2013) Endringer i aksjelovgivningen mv. (forenklinger) Bakgrunn - Forslag til endringer i aksjelovgivningen mv.(forenklinger) i Prop.

Detaljer

VEDTEKTER. Med endringer vedtatt den 3. juni 2013.

VEDTEKTER. Med endringer vedtatt den 3. juni 2013. STIFTELSEN ANKER STUDENTBOLIGER OG HOTEL (Anker STI) VEDTEKTER Med endringer vedtatt den 3. juni 2013. 1 Formål Stiftelsen Anker Studentboliger og Hotel (Anker STI) er en næringsdrivende stiftelse som

Detaljer

1.Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning

1.Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning Til aksjeeierne i igroup.no AS INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I igroup.no AS Det innkalles med dette til ekstraordinær generalforsamling i igroup.no AS fredag den 7. april 2000 kl 10.00 i Sandviksveien

Detaljer

Professor dr juris Geir Woxholth: Forelesninger over selskapsrett

Professor dr juris Geir Woxholth: Forelesninger over selskapsrett Professor dr juris Geir Woxholth: Forelesninger over selskapsrett DEL I: INNLEDNING 1.0 Selskapsretten 1.1 Rettslig plassering 1.2 Selskapsrettens betydning 1.3 Selskapsbegrepet 1.4 Selskapsdeltakerne.

Detaljer

STORM REAL ESTATE AS. Åpningsbalanse ved omdanning til allmennaksjeselskap (ASA) per 31. mars 2010

STORM REAL ESTATE AS. Åpningsbalanse ved omdanning til allmennaksjeselskap (ASA) per 31. mars 2010 STORM REAL ESTATE AS Åpningsbalanse ved omdanning til allmennaksjeselskap (ASA) per 31. mars 2010 EIENDELER 000 USD Anleggsmidler Investering i datterselskap 5 Andre finansielle investeringer 16.296 Lån

Detaljer

GENERASJONSSKIFTE IKKE BARE SKATT OG AVGIFT

GENERASJONSSKIFTE IKKE BARE SKATT OG AVGIFT GENERASJONSSKIFTE IKKE BARE SKATT OG AVGIFT Advokatene Terje Fiskerstrand og Gøran Mjelde Aarvik 27. juni 2011 1 OSLO BERGEN LONDON SINGAPORE SHANGHAI KOBE INNLEDNING/OVERSIKT Generasjonsskifte noen sentrale

Detaljer

VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap

VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap 9. oktober 2014 VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap Kap. 1 Firma. Formål. Kontorkommune 1 AS... er stiftet den... Selskapets formål er å... (Formålsparagrafen må være

Detaljer

Vedtekter for Gjensidigestiftelsen

Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Fastsatt av generalforsamlingen 23. april 2010 endret 23. juni 2010, 11. mai 2012 og 3. mai 2013 1 Navn og kontorsted Stiftelsens navn er Gjensidigestiftelsen (heretter

Detaljer

Gudmund Knudsen og Geir Woxholth. Stiftelsesloven. med kommentarer GYLDENDAL AKADEMISK

Gudmund Knudsen og Geir Woxholth. Stiftelsesloven. med kommentarer GYLDENDAL AKADEMISK Gudmund Knudsen og Geir Woxholth Stiftelsesloven med kommentarer GYLDENDAL AKADEMISK Forord 5 Innhold 7 I Stiftelsesloven 2001 og dens forgjengere 15 1 Innledning 15 2 Lovgivningen for stiftelsesloven

Detaljer

SELSKAPERS HANDEL MED EGNE AKSJER

SELSKAPERS HANDEL MED EGNE AKSJER Innhold FORORD................................... 5 1 INNLEDNING.................................. 15 1.1 Innledning................................... 15 1.2 Generell rettslig plassering av overdragelse

Detaljer

Høringsutkast - SA 3802-2 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen - For andre foretaksformer enn AS og ASA - eksempelsamling

Høringsutkast - SA 3802-2 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen - For andre foretaksformer enn AS og ASA - eksempelsamling Høringsutkast - SA 3802-2 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen - For andre foretaksformer enn AS og ASA - eksempelsamling Innhold 1. Ansvarlig selskap/delt ansvar... 4 1.1. Stiftelse

Detaljer

Høringsutkast - SA 3802-2 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen for andre foretaksformer enn AS og ASA

Høringsutkast - SA 3802-2 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen for andre foretaksformer enn AS og ASA Høringsutkast - SA 3802-2 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen for andre foretaksformer enn AS og ASA Innledning Selskapslovgivningen for andre foretaksformer enn aksjeselskaper

Detaljer

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund 1 Formål Folkets Hus Landsforbund har til formål: a) å være en interesseorganisasjon for Folkets Hus-foreninger hvor arbeiderbevegelsens organisasjoner eier eller arbeider

Detaljer

Forelesninger i selskapsrett Disposisjonen pkt. 8 5. studieår, vår 2013 Professor dr. juris Beate Sjåfjell

Forelesninger i selskapsrett Disposisjonen pkt. 8 5. studieår, vår 2013 Professor dr. juris Beate Sjåfjell Forelesninger i selskapsrett Disposisjonen pkt. 8 5. studieår, vår 2013 Professor dr. juris Beate Sjåfjell Det juridiske fakultet i Oslo beate.sjafjell@jus.uio.no ssrn.com/author=375947 Hva er selskapskapitalen?

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE. Stiftelsen Innsamlingskontrollen

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE. Stiftelsen Innsamlingskontrollen VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE Stiftelsen Innsamlingskontrollen Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen

Detaljer

Styrets beretning 2013 Freia Chocolade Fabriks Medisinske Fond

Styrets beretning 2013 Freia Chocolade Fabriks Medisinske Fond Styrets beretning 2013 Freia Chocolade Fabriks Medisinske Fond Fondets formål er å fremme undersøkelser og videreutdannelse som tar sikte på å øke vår kjennskap til årsakene for menneskets indremedisinske

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN. Gjeldende fra 21. mai 2013

VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN. Gjeldende fra 21. mai 2013 VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN Gjeldende fra 21. mai 2013 1. Alminnelige bestemmelser 1-1 Foretaksnavn og forretningskontor Stiftelsens navn er Sparebankstiftelsen SMN. Stiftelsens forretningskontor

Detaljer

Vann, avløp og nye rettsregler 2009 Andelslag og ny samvirkelov

Vann, avløp og nye rettsregler 2009 Andelslag og ny samvirkelov Vann, avløp og nye rettsregler 2009 Andelslag og ny samvirkelov 25. november 2009 Advokat Vibeke Resch-Knudsen Forslag til ny eierskapslov 1, 1. ledd: Nye vass- og avløpsanlegg skal vere fullt ut eigd

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK HESTESENTER

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK HESTESENTER VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK HESTESENTER BKL/03.01.14 1 Norsk Hestesenter er en frittstående næringsdrivende stiftelse, jf stiftelsesloven av 15.06.2001 4, med følgende organisasjoner som medlemmer:

Detaljer

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA 19.12.2012 Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA Innledning Omdanning fra en selskapsform til en annen vil i utgangspunktet innebære skattemessig realisasjon

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

Vedtekter for Atlas-alliansen

Vedtekter for Atlas-alliansen Vedtekter for Atlas-alliansen Sist endret 09.02.2012 Den alminnelige stiftelsen Atlas-alliansen ble etablert med basis i midler innsamlet gjennom Norsk Rikskringkastings TV-innsamlingsaksjon ET NYTT LIV

Detaljer

Notat. Arbeidsmarkedsbedrifter i Vestfold. 1 Innledning. 2 Etablering av holdingstruktur

Notat. Arbeidsmarkedsbedrifter i Vestfold. 1 Innledning. 2 Etablering av holdingstruktur Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Åslyveien 21, NO-3170 Sem Postboks 2427, NO-3104 Tønsberg Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 33 35 05 00 Fax: +47 33 35 05 01 www.ey.no Medlemmer

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt 26. juni 2008 (Erstatter selskapsvedtekter av 1.1.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Formål og rettsstilling

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt (Erstatter selskapsvedtekter av 26.06.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Formål og rettsstilling 3 Kapittel

Detaljer

Vedtekter for velferdsklubben ved Wärtsilä i Norge (WNO)

Vedtekter for velferdsklubben ved Wärtsilä i Norge (WNO) Vedtekter for velferdsklubben ved Wärtsilä i Norge (WNO) 1. NAVN Klubbens navn er Velferdsklubben ved Wärtsilä i Norge. (WNO) 2. FORMÅL Velferdsklubben ved Wärtsilä i Norge (WNO)er stiftet på stiftelsesmøte

Detaljer

Vedtekter for Sparebankstiftelsen SR- Bank

Vedtekter for Sparebankstiftelsen SR- Bank for Sparebankstiftelsen SR- Bank Vedtektene er endret siste gang 31.01.2012 (Godkjent av Finanstilsynet 03.02.2012) for Sparebankstiftelsen SR- Bank 1 Alminnelige bestemmelser 1-1 Firma og forretningskontor

Detaljer

30. Straffebestemmelser...7 31. Ikrafttredelse... 7

30. Straffebestemmelser...7 31. Ikrafttredelse... 7 Utkast Kap.. Anvendelse av allmennaksjelovens regler for egenkapitalbevis...2. Anvendelsesområde og definisjoner...2 2. Registrering i Verdipapirsentralen...2 3. Overdragelse... 2 4. Utstedelse av egenkapitalbevis...2

Detaljer

KLUBBSTYRETS FOND. å utgjøre likviditet reserve for Klubbstyrets drift. å kunne benyttes til investeringer som kommer Klubbaften tilgode.

KLUBBSTYRETS FOND. å utgjøre likviditet reserve for Klubbstyrets drift. å kunne benyttes til investeringer som kommer Klubbaften tilgode. 5 Fondsstatutter KLUBBSTYRETS FOND 1 FONDETS FORMÅL Fondets formål er i følgende prioriterte rekkefølge: o o å utgjøre likviditet reserve for Klubbstyrets drift. å kunne benyttes til investeringer som

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland. Regnskap per 31.12.2013

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland. Regnskap per 31.12.2013 Sparebankstiftelsen Helgeland Regnskap per 31.12.2013 Sparebankstiftelsens virksomhet Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010. Formålet med etableringen av stiftelsen er; forvalte egenkapitalbevis

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning

Høringsnotat. Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning Kunnskapsdepartementet 1. november 2013 Høringsnotat Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning 1. Innledning For mange forskningsmiljøer ved universiteter og høyskoler har gaver vært

Detaljer

PROTOKOLL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I TOMRA SYSTEMS ASA - 19. APRIL 2001

PROTOKOLL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I TOMRA SYSTEMS ASA - 19. APRIL 2001 PROTOKOLL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I TOMRA SYSTEMS ASA - 19. APRIL 2001 Den 19. april 2001 ble ordinær generalforsamling holdt i TOMRA SYSTEMS ASA under ledelse av styrets formann, Jan Chr. Opsahl. Møtet

Detaljer

VEDTEKTER (sist endret 19. mai 2011)

VEDTEKTER (sist endret 19. mai 2011) VEDTEKTER (sist endret 19. mai 2011) 1. Formål Stiftelsen Kulturhuset USF er en ikke-næringsdrivende stiftelse med formål å tilrettelegge for drift av et flerbruksbygg for kunst og kultur på Georgernes

Detaljer

Styrets Beretning 2013. Ingerid, Synnøve og Elias Fegerstens stiftelse for norske komponister og utøvende musikere

Styrets Beretning 2013. Ingerid, Synnøve og Elias Fegerstens stiftelse for norske komponister og utøvende musikere Styrets Beretning 2013 Ingerid, Synnøve og Elias Fegerstens stiftelse for norske komponister og utøvende musikere Stiftelsens formål er å yte økonomisk støtte til komponister og utøvende musikere som er

Detaljer

Vedtekter for Brinksvingen velforening

Vedtekter for Brinksvingen velforening Vedtekter for Brinksvingen velforening 1 Andelslaget Brinksvingen velforening BA, er et selskap med vekslende medlemstall, vekslende kapital og begrenset ansvar. Medlemmene hefter bare med sitt andelsinnskudd

Detaljer

VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET RUGLANDVEIEN BARNEHAGE SA, ORG. NR. 971475498

VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET RUGLANDVEIEN BARNEHAGE SA, ORG. NR. 971475498 VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET RUGLANDVEIEN BARNEHAGE SA, ORG. NR. 971475498 Vedtatt på ekstra ordinært årsmøte den 30.10.2012 1. Sammenslutningsform, foretaksnavn og forretningskontor m.v. Sammenslutningen

Detaljer

Saknsnr Utvalg 26114 4Ut4

Saknsnr Utvalg 26114 4Ut4 LOPPA KOMMUNE Økonomiavdelingen Saksframlegg Dato: Arkivref: 04.08.2014 20t41133-0 I 210 Camilla Hansen camilla.hansen@loppa.kommune.no Saknsnr Utvalg 26114 4Ut4 Hovedutvalg for teknisk, plan og næring

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT (Tidligere Stiftelsen Eikholt Senter for Døvblinde) Endret 1.1.2001 og 13.6.2006 1 Navn Stiftelsens navn er Stiftelsen Eikholt. 2 Opprettet Stiftelsen ble opprettet 2.

Detaljer

Lovvedtak 68. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013)

Lovvedtak 68. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013) Lovvedtak 68 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013) I Stortingets møte 30. mai 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i aksjelovgivningen

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940 027365 Vedtatt av styret i Bodø kommunale pensjonskasse 28.08.2007, sak 07/37, endret i møte 25.03.2008, Vedtatt av Bodø bystyre

Detaljer

Styrets Beretning 2014. Ingerid, Synnøve og Elias Fegerstens stiftelse for norske bildende kunstnere

Styrets Beretning 2014. Ingerid, Synnøve og Elias Fegerstens stiftelse for norske bildende kunstnere Styrets Beretning 2014 Stiftelsens formål er å yte økonomisk støtte til norske bildende kunstnere over 30 år. Støtten gis i form av toårige arbeidsstipendier eller ett-årige stipendier. Stipendiene utdeles

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Det finnes ingen

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 980 650 383 Vedtatt av styret i Drammen kommunale Pensjonskasse 17.02.10, Godkjent av Finanstilsynet 17.03.10 Sist endret av styret

Detaljer

Styrets beretning 2007

Styrets beretning 2007 Styrets beretning 2007 distribusjonsøkonomi ved Universitetet i Oslo Fondet er opprettet etter initiativ av Norges Handelsstands Forbund. Forbundet søkte 20. oktober 1958 Avviklingsstyret for krigsforsikringen

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

Bufetat. Retningslinjer for vurdering av økonomisk forsvarlig drift av godkjente private og kommunale barneverninstitusjoner

Bufetat. Retningslinjer for vurdering av økonomisk forsvarlig drift av godkjente private og kommunale barneverninstitusjoner Bufetat Retningslinjer for vurdering av økonomisk forsvarlig drift av godkjente private og kommunale barneverninstitusjoner 1 Innhold 1 FORMÅL... 3 2 RETTSLIG GRUNNLAG... 3 3 PROSESSER OMFATTET AV RETNINGSLINJENE...

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 976 000 439 Vedtatt av styret i Buskerud fylkekommunale pensjonskasse 30.03.09 Godkjent av Kredittilsynet 24.09.09 Sist

Detaljer

Vedtekter. Valnesfjord Flerbrukshall BA. Godkjent 25.03.2004 Revidert 30.06.2011

Vedtekter. Valnesfjord Flerbrukshall BA. Godkjent 25.03.2004 Revidert 30.06.2011 Valnesfjord Flerbrukshall BA Godkjent 25.03.2004 Revidert 30.06.2011 1 Selskapsform Valnesfjord Flerbrukshall BA er et andelslag med vekslende medlemstall, vekslende kapital og begrenset ansvar. 2 Formål

Detaljer

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank VEDTEKTER for Lillestrøm Sparebank KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål (1) Lillestrøm Sparebank er opprettet den 16. mars 1923. (2) Sparebanken har sitt sete i

Detaljer

NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1998: 7. Om stiftelser. Utredning fra Stiftelseslovutvalget oppnevnt ved kongelig resolusjon 28. juni 1996.

NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1998: 7. Om stiftelser. Utredning fra Stiftelseslovutvalget oppnevnt ved kongelig resolusjon 28. juni 1996. NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1998: 7 Om stiftelser Utredning fra Stiftelseslovutvalget oppnevnt ved kongelig resolusjon 28. juni 1996. Avgitt til Justis- og politidepartementet mai 1998. STATENS FORVALTNINGSTJENESTE

Detaljer

Fakultetsoppgave skatterett H10

Fakultetsoppgave skatterett H10 Fakultetsoppgave skatterett H10 Peder Ås eier en enebolig i Storeby som han selv bor i med sin familie. I sokkeletasjen er det en hybelleilighet som han leier ut. Han har tatt opp et banklån for å finansiere

Detaljer

Styrets beretning 2014

Styrets beretning 2014 Styrets beretning 2014 Legatet er opprettet av dr. philos. Hans Reusch ved testament av 20. april 1893. Den disponible del av avkastningen anvendes til kunstmaleres utdannelse. Midlene utdeles til personer

Detaljer

Styrets beretning 2014

Styrets beretning 2014 Styrets beretning 2014 Legatet er opprettet av Vidar Nybakk, Brumunddal, og midlene er slått sammen med Klara Bergs gave. Den disponible inntekt skal anvendes til forskning innenfor området muskelsykdommer.

Detaljer

Til aksjonærene i. AKVA group ASA

Til aksjonærene i. AKVA group ASA Til aksjonærene i AKVA group ASA Det innkalles herved til ordinær generalforsamling den 3. juni 2010 kl. 16:30 i selskapets lokaler i Nordlysvegen 4, 4340 Bryne. Registrering vil skje fra kl. 16:15. Generalforsamlingen

Detaljer

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets.

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets. 1 Formål Havnås Vel har til oppgave å virke for Havnås trivsel, velferd, forskjønnelse og utvikling. Foreningen skal ivareta stedets interesser som et hørings- og samarbeidsorgan overfor kommunen og andre

Detaljer

Utfyllende kommentarer vedrørende vedtektsendringer for stiftelsen Musikk i Hedmark

Utfyllende kommentarer vedrørende vedtektsendringer for stiftelsen Musikk i Hedmark Utfyllende kommentarer vedrørende vedtektsendringer for stiftelsen Musikk i Hedmark Blå Grønn Kommentar til endring: Svart Overskrift: Endring: Ingen. 1. Selskapsform Endring: Navn. Musikerordningen for

Detaljer

Medlemmene av styret velges av generalforsamlingen, dog slik at styremedlemmer som velges blant de ansatte, velges av disse.

Medlemmene av styret velges av generalforsamlingen, dog slik at styremedlemmer som velges blant de ansatte, velges av disse. Reglene om styret, dets oppgaver og ansvar, har vært gjenstand for adskillig interesse gjennom konkrete saker i den senere tid. Det skal derfor nedenfor gis en kortfattet oversikt over de viktigste regler

Detaljer

Utkast til vedtekter for SAMEIET HEIMHUG. Gnr.: 21 bnr.:8 i Bergen Kommune

Utkast til vedtekter for SAMEIET HEIMHUG. Gnr.: 21 bnr.:8 i Bergen Kommune Utkast til vedtekter for SAMEIET HEIMHUG Gnr.: 21 bnr.:8 i Bergen Kommune 1 Navn Sameiets navn er SAMEIET HEIMHUG og omfatter 3 bygningsrekker bestående av totalt 18 rekkehus/eierseksjoner med adresse

Detaljer

I 4 at regnskap sendes Regnskapsregisteret og ikke fylkesmannen som tidligere.

I 4 at regnskap sendes Regnskapsregisteret og ikke fylkesmannen som tidligere. Stiftelsen Sulitjelma Boligfond Postboks 354 8201 Fauske Fauske kommune Rådmannen Postboks 93 Organisasjonsnr. 871395292 Knut Hævaker, styreleder, tlf90858689 Kurt Karlsen, forretningsfører, tlf75600830

Detaljer

3.7 Organisasjon og selskapsformer

3.7 Organisasjon og selskapsformer 3.7 Organisasjon og selskapsformer Målsetting med temaet: de mest vanlige organisasjons- og selskapsformer Hva er ditt behov? Er du alene eller flere? Hva slags risiko medfører etableringen for deg og

Detaljer

Besl. O. nr. 103. (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 103. Jf. Innst. O. nr. 79 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 43 (2002-2003)

Besl. O. nr. 103. (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 103. Jf. Innst. O. nr. 79 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 43 (2002-2003) Besl. O. nr. 103 (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 103 Jf. Innst. O. nr. 79 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 43 (2002-2003) År 2003 den 4. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

VEDTEKTER FOR HELSE SØR-ØST PENSJONSKASSE

VEDTEKTER FOR HELSE SØR-ØST PENSJONSKASSE VEDTEKTER FOR HELSE SØR-ØST PENSJONSKASSE (Org. nr.: [xxx xxx xxx]) Vedtatt 20.08.2013 og godkjent av Finanstilsynet [dd.mm] 2013. Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser 1-1 Firma og forretningskontor Pensjonskassens

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

V E D T E K T E R. f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37

V E D T E K T E R. f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37 V E D T E K T E R f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37 1. Navn, lagsform og forretningskontor. Borettslaget Bøhmergaten 37 er et borettslag som har til formål å skaffe de fremtidige andelseierne bolig ved

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF

VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF Side 1 av 6 VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF fastsatt av Nordkapp kommunestyre den 10.12.2002 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62, og senere endret i kommunestyremøte

Detaljer

3-3 Kommunestyrets valg til forstanderskapet. Gildeskål kommunestyre velger hvert fjerde år 3 medlemmer med 2 varamedlemmer.

3-3 Kommunestyrets valg til forstanderskapet. Gildeskål kommunestyre velger hvert fjerde år 3 medlemmer med 2 varamedlemmer. VEDTEKTER side 1 av 5 Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål Gildeskål Sparebank er opprettet den 30. september 1882. Sparebanken skal ha sitt sete i Gildeskål kommune.

Detaljer

VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Vedtatt av pensjonskassens styre den 15. mai 2014 og godkjent av Finanstilsynet i brev av dd. mm 2014 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

Detaljer

Vedtekter Klepp Sparebank

Vedtekter Klepp Sparebank Vedtekter Klepp Sparebank Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Klepp Sparebank er opprettet i 1923. Vedtektene ble godkjent første gangen ved kgl. res. den 21. september 1923. Sparebanken skal ha

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

VEDTEKTER FOR YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA

VEDTEKTER FOR YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA VEDTEKTER FOR YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA Tilpasset bestemmelsene i lov om samvirkeforetak av 29.juni 2007 - Samvirkelova Vedtatt på ordinært årsmøte 20. juni 2015. 1 Grunneierlaget Ytre Hamarøy grunneierlag

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23.09.2009

Styret Helse Sør-Øst RHF 23.09.2009 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23.09.2009 SAK NR 069-2009 KARTLEGGING AV HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL STIFTELSER. RAPPORTERING TIL HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

Detaljer

STATUTTER FOR INDIAS BARN

STATUTTER FOR INDIAS BARN STATUTTER FOR INDIAS BARN Vedtatt av styre 30.4.2013 1. Stiftelsens navn 1.1 Indias Barn er en stiftelse som endret sitt navn fra Stiftelsen Fadderbarnas framtid til Indias Barn i 2013. 1.2 Indias Barn

Detaljer

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling i Etrinell AS (org.nr 980 645 525)

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling i Etrinell AS (org.nr 980 645 525) Innkalling til ekstraordinær generalforsamling i Etrinell AS (org.nr 980 645 525) Det innkalles til ekstraordinær generalforsamling på selskapets kontor i Karenslyst allè 8 B i Oslo den 28.06.2013 fra

Detaljer