Barnehagelæreres profesjonsspråk et redskap for ledelse og felles læring. Barnehagekonferansen i Hordaland Bergen
|
|
- Mia Thorvaldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Barnehagelæreres profesjonsspråk et redskap for ledelse og felles læring Barnehagekonferansen i Hordaland Bergen L IV TORUNN EIK
2 Barnehagelæreres profesjonsspråk Knyttet til funn i mitt doktorgradsprosjekt (Eik, 2014): Ny i profesjonen. En observasjons- og intervjustudie av førskolelæreres videre kvalifisering det første året i yrket Hovedproblemstillinger: Hvordan opplever nyutdannede førskolelærere sin kompetanse og videre profesjonskvalifisering det første året i yrket? I hvilken grad opplever de nye førskolelærerne at de inngår i gjensidige læringsprosesser i barnehagen?
3 Prosjektet har en kvalitativ tilnærming med vekt på etnografiske metoder Observasjon av de nyutdannedes arbeid i barnehagen og av veiledningssamtaler Intervju individuelt og i fokusgrupper Analyse av logger og veiledningsgrunnlag + plandokumenter. Informantene var seks nyutdannede førskolelærere i ulike barnehager. De jobbet som pedagogiske ledere og fikk veiledning gjennom det nasjonale tiltaket Veiledning for nyutdannede lærere i barnehage og skole.
4 Teoretisk referanseramme Teorier knyttet til hovedbegrepene profesjon/profesjonskvalifisering (Moos, Krejsler & Laursen 2004, Molander og Terum 2008, Heggen 2010) læring (Vygotsky 2001, Säljö 2001) kompetanse (Eraut 2004, Nygren 2004) språk (Linell 1998, Säljö 2001) kultur (Säljö 2001, Riksaasen 1999, Bayer og Brinkjær 2003)
5 Fokus på det pedagogiske arbeidet med barna. Sentrale funn: De nyutdannede førskolelærerne mente tidlig at de mestret det pedagogiske arbeidet med barna De nyutdannede førskolelærernes utøvelse av oppgavene i barnehagen skilte seg fra assistentenes utøvelse, spesielt under hverdagsaktiviteter og ikke-planlagte aktiviteter De nyutdannede viste profesjonelt skjønn (Grimen & Molander 2008) og kvalifisert improvisasjon (Alterhaug 2006, Sawyer 2004) i det pedagogiske arbeid, spesielt i lek, samtaler, omsorg og konflikthåndtering i barnegruppa Men handlingene deres ble i liten grad satt ord på, beskrevet, begrunnet og diskutert
6 Profesjonelt skjønn Profesjonsutøvelse innebærer beslutningssituasjoner med en grad av ubestemthet som ikke kan løses av generell kunnskap og generelle handlingsregler og dermed krever utøvelse av skjønn (Molander & Terum, 2008) Skjønnsutøvelse kan ikke være bare en individuell praksis. Grunnlaget for skjønnsutøvelsen må settes ord på og drøftes med andre slik at skjønnsutøvelsen kan ansvarliggjøres (Molander 2013) Barnehagelærere må derfor være i stand til å beskrive, begrunne og drøfte sine skjønnsmessige vurderinger med kolleger og samarbeidsparter. Viktig i dokumentasjons- og vurderingsarbeid for å skape et forpliktende og lærende faglig fellesskap
7 Kvalifisert improvisasjon Kvalifisert improvisasjon krever at barnehagelæreren har utviklet en kvalifisert beredskap for det uforutsette, bygget på teori, planer, øvelse og skjønn. Improvisasjon som innstilling i det pedagogiske arbeidet med de yngste barna : Ja, og. (Sverdrup og Myrstad 2011). Kunne bekrefte og utvikle barnas ideer videre. Dette er en forutsetning for barns medvirkning Viktig at skjønnsmessige vurderinger og handling bygget på kvalifisert improvisasjon beskrives, diskuteres og vurderes
8 To diskurser i hverdagsaktivitetene - en praktisk og en pedagogisk diskurs (Eik, 2014a) Assistentene: Praktisk arbeid og praktisk omsorg. Effektivitet. Førskolelærerne: Pedagogiske situasjoner, med muligheter for samtale, begrepslæring, utforskning og lek. Er du ikke ferdig snart? Stadig avbrytelser og tilpasning som satte det pedagogiske arbeidet under press. Viktig pedagogisk arbeid ble «usynlig» i hverdagen når de nyutdannede ikke satte ord på sine vurderinger og begrunnelser.
9 To hovedsider ved profesjonell kompetanse Aktørkompetanse: refererer til den kompetansen som kreves for å utføre profesjonshandlinger Kommentatorkompetanse: refererer til det å kunne beskrive, analysere og evaluere profesjonshandlinger (Hellesnes 1984, Molander og Terum 2008) Handler om: Nærhet og distanse Innside- og utsideblikk
10 Funn fra min undersøkelse Mens de nyutdannedes aktørkompetanse økte, så deres kommentatorkompetanse så ut stagnere. Fra «studentspråk» med fagbegreper og problematisering til hverdagspråk I utøvelsen: Nyansert språk tilpasset ulike barn, men mer unyansert hverdagsspråk til personale og foreldre. «Det pedagogspråket må jeg bare legge bort. Det er viktig å snakke så assistentene og foreldrene forstår det». Også veiledningsamtalene med en erfaren kollega var preget av hverdagsspråk Er hverdagsspråket nyansert nok til å beskrive, undersøke og utvikle det pedagogiske arbeidet i barnehagen videre?
11 Barnehagelæreres språk Flere undersøkelser viser at barnehagelærere bruker lite fagspråk i barnehagen (Ødegård, 2011; Juritsen & Østmoen, 2014, Steinnes, 2014) Undersøkelser fra barnehager der det er 50 % pedagoger viser at det brukes mer fagspråk (Myrvold, 2014)
12 Forankring i Rammeplanen Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse, innforståtthet og taus kunnskap som er viktig å sette ord på og reflektere over for å legge grunnlaget for videre kvalitetsutvikling.
13 Forankring i Kompetanse for framtidas barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering Kompetansestrategien omfatter fire tematiske satsingsområder som er forankret i formålet og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Disse er: pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon danning og kulturelt mangfold et godt språkmiljø for alle barn barn med særskilte behov (s. 10)
14 Forankring i Kompetanse for framtidas barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering (s.11) Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon Barnehagen må ha en pedagogisk ledelse som setter i gang og leder refleksjons- og læringsprosesser i organisasjonen. Ledelse av utviklingsog endringsprosesser er en sentral oppgave for styreren i samarbeid med de pedagogiske lederne. Sammen skal de bidra til at barnehagen er en lærende organisasjon. Styrer og pedagogisk leder har ansvar for å lede medarbeidere i det daglige arbeidet med barna. Styrerne og de pedagogiske lederne er rollemodeller med et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag og rammeplanens intensjoner etterleves i praksis. Barnehagen må systematisk vurdere om egen praksis og barnehagens kultur bidrar til å fremme disse verdiene.
15 Barnehagelæreres profesjonslæring og hele personalets læring (Eik, Steinnes, Ødegård, 2014) Styringsdokumentene gir styrere og pedagogiske ledere et stort og særskilt ansvar Barnehagelæreres kunnskaper er viktig for kvaliteten i barnehagen Kunnskapene fra utdanningen må bevares og videreutvikles i barnehagen Barnehagelæreres profesjonslæring er en forutsetning for personalets læring
16 Krav til profesjonsutøvere å kunne skifte mellem rollene som utøver, undersøker og utvikler å ville og kunne stå til ansvar for sine handlinger ved hjelp av et fagspråk som gjør en forpliktende kritikk mulig (Rothuizen & Togsverd 2013)
17 Profesjonsspråk Profesjoners språk bidrar til å opprettholde profesjonskunnskapen og til å utvikle denne videre (Terum og Molander 2008) Mangler en profesjon et felles språk og begreper som kan uttrykke hva de i særlig grad er dyktige til, kommer de lett til å fremtre som mindre kompetente enn de egentlig er i den offentlige diskurs (Hansbøl og Krejsler 2004). Hvilket språk og hvilke begreper kan uttrykke hva barnehagelærere er særlig dyktige til, altså deres særegne kompetanse?
18 Perspektiver på profesjonsspråk (Vygotsky 2001) Hverdagsbegreper bygger på sanselige refleksjoner av konkreter og er utgangspunkt for hverdagsspråket. Knyttet til umiddelbare erfaringer, praktiske erfaringer fra hverdagslivet. Fagbegreper kjennetegnes av generelle abstrakte begreper og er en del av det vitenskapelige fagspråket. Knyttet til middelbare erfaringer; samfunnsmessig akkumulert kunnskap. Hvilke fagbegreper er relevante for å belyse barnehagelæreres mangfoldige profesjonsutøvelse?
19 Profesjonsspråk Hverdagsbegreper og fagbegreper er gjensidig avhengig av hverandre det er ikke noe hierarkisk forhold mellom dem konfliktfylte motsetninger mellom dem skaper mulighet for læring Begrepene skaper tolkningsforutsetninger for hverandre Begge typer begreper bør derfor inngå i et profesjonsspråk
20 Profesjonsspråk Säljö (2001) - en forenklet tredelt beskrivelse av språkets funksjon i læringsprosesser: Språkets utpekende funksjon: skille ut det viktigste når det skal handles og prioriteres, f.eks. i et yrkesfelt. Ved hjelp av språket kan vi analysere og forsøke å forstå fenomener som har betydning for oss. Språkets semiotiske funksjon: ikke et entydig forhold mellom et språklig uttrykk og det uttrykket viser til. Bygger på holdninger og verdier, ofte ubevisste. Spenningsforhold mellom ulike betydninger av f.eks. begrepene pedagogikk, lek og omsorg 20
21 Profesjonsspråk Språkets retoriske funksjon: handler om å kunne uttrykke faglige begrunnede meninger på en forståelig og overbevisende måte. F.eks. om å kunne formidle teorier om barns språkutvikling og kunne lede og inspirere arbeidet med å utvikle et godt språkmiljø I barnehagen. Handler om hvordan språk kan brukes for å påvirke omgivelsene - move people to action.
22 Barnehagelæreres språk Flere undersøkelser viser at barnehagelærere bruker lite fagspråk i barnehagen (Ødegård, 2011; Juritsen & Østmoen, 2014, Steinnes, 2014) Undersøkelser fra barnehager der det er 50 % pedagoger viser at det blir mer fagspråk (Myrvold, 2014)
23 Profesjonsspråk Hverdagsbegreper og fagbegreper fra ulike fagområder er det nok til å utøve, undersøke og utvikle det pedagogiske arbeidet? Sentrale begreper fra Rammeplanen og andre styringsdokumenter Didaktiske begreper som kan støtte planlegging for det uforutsette og spesielle (jf. improvisasjon og skjønn) Turid Jansen (2014) har erstattet de didaktiske begrepene i Bjørndal og Liebergs didaktiske relasjonsmodell med andre begreper , HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 23
24 En modell for på fremme improvisatorisk arbeid i barnehagen (Jansen 2014) - en lyttende didaktikk , HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 24
25 Profesjonsspråk Dokumentasjon og vurdering gjennom fortellinger som kan være egnet for å beskrive og undersøke faglige og etiske utfordringer (Birkeland 2007, Ødegaard & Økland,2015 ) Dokumentasjon og vurdering gjennom fortellinger som kan bidra til å skape sammenheng mellom teoretisk og praktisk kunnskap (Eilifsen, 2015) Dokumentasjon gjennom bilder som bl.a. kan brukes for å belyse og diskutere barns perspektiver og opplevelser , 25
26 Profesjonsspråk Utvikling av nye begreper, f.eks. Kirsten Jansen (2014): - improvisatorisk forløp som alternativ til didaktiske planer - utforskningsstund i stedet for samlingsstund Bevissthet rundt begreper som brukes i barnehagen, som - tilvenningsperiode eller bli-kjentperiode? - de voksne eller fagpersonalet i barnehagen? , HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 26
27 Den upåagtede fagligheden (Ahrenkiel m.fl. 2012) Fagbegreper som kan bidra til å synliggjøre, diskutere og videreutvikle kvaliteter ved både det planlagte og det ikke-planlagte pedagogiske arbeidet Sammenheng og rytme Sosial kvalitet og sosial utvikling Ensamplespill Gestisk kunnskap Omforming og tilpasning av kunnskap, bl.a. gjennom profesjonelt skjønn og dokumentasjon som fører til kritisk refleksjon over egen praksis og organisering i barnehagen HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 27
28 Læringsmuligheter Et forskende blikk på det pedagogiske arbeidet gjennom kritiske undersøkelser og refleksjon (Eik, Steinnes & Ødegård, 2016) Refleksjon kan både forstås som det å hente fram tidligere anvendte problemløsningsmåter (dyptenkning) og som det å kunne tenke overskridende og nytt, det Søndenå (2004) kaller kraftfull refleksjon. Utvikle et profesjonsspråk med både fagbegreper og hverdagsbegreper, fortellinger og metaforer, egnet til kritiske undersøkelser og deling av begrunnet begeistring over god praksis (Eik, 2015).
29 Læringsmuligheter Utvikle et profesjonsspråk som egnet til å beskrive, analysere og drøfte ledelse og samhandling i barnehagen ut fra begreper som makt, motstand, friksjoner, tillit, lojalitet og legitimitet (Ødegård & Røys, 2013) knyttet til samhandling som strategi for pedagogisk ledelse. Utfordre barnehagens likhetsideologi: Likhet kan forstås som likeverdighet, ulikhet kan betraktes som en styrke og motstand kan ses på som en kraft for endring, utvikling og forbedring
30 Læringsmuligheter Læring på barnehagefeltet skjer i spenningsfeltet mellom handling og refleksjon og mellom bevaring og nytenkning Viktig å oppdage, ta i bruk og utvikle barnehagens mulighetsrom for profesjonslæring og kollektiv læring
31 Elementer som skaper mulighetsrom for profesjonslæring (Eik, Steinnes og Ødegård, 2016) Personalets ressurser Forskende blikk Kompetanse - strategier Veiledning Mulighetsrom for profesjonslæring Kulturelle redskaper Styring og autonomi Ledelse
32 Utfordringer og muligheter Ta i bruk et profesjonsspråk som er egnet til å utøve, undersøke og utvikle det pedagogiske arbeidet med rom for profesjonelt skjønn og kvalifisert improvisasjon Utvikle både aktørkompetanse og kommentatorkompetanse Utvikle et profesjonsspråk som kan opprettholde og uttrykke barnehagelæreres særegne kompetanse og bidra til å utvikle kompetansen videre Et fleksibelt profesjonsspråk som kan kommunisere med og inkludere resten av personalet i et forpliktende og lærende faglig fellesskap , 32
33 Litteratur: Ahrenkiel, A., Nielsen, B. S., Schmidt, C., Sommer, F. & Warring, N. (2012). Daginstitutionen til hverdag den upåagtede fagligheden. Fredriksberg, Danmark: Frydenlund Birkeland, L. (2007). Den gjennomsiktige barnehagen pedagogisk dokumentasjon. I M. Bjerkestrand & T. Pålerud (Red.), Førskolelæreren i den nye barnehagen: fag og politikk. Bergen: Fagbokforlaget Broström, S., Lafton, T. & Letnes, M.-A. (Red.) (2014), Barnehagedidaktikk. Oslo: Akademika forlag. Dysthe, O. (2001). Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag. Eilifsen, M. (2015). Praksisfortellingen mulighet for sammenheng mellom teoretisk og praktisk kunnskap. I E.E. Ødegård & M.S. Økland, M. S. (Red.) (2015). Fortellinger fra praksis. Trøbbel, vendepunkt og stolthet. Bergen: Fagbokforlaget Eik, L.T. (2013). I møtet med det spesielle og det uventede. Veiledning som støtte for utvikling av profesjonelt skjønn og kvalifisert improvisasjon. I Lingås, L. G. & Olsen, K.-R. (Red.), Pedagogisk veiledning. Oslo: Gyldendal Akademisk Eik, L.T. (2014a). Ny i profesjonen. En observasjons- og intervjustudie av førskolelæreres videre kvalifisering det første året i yrket (Doktoravhandling). Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Eik, L.T. (2014b). Førskolelæreres profesjonsspråk. Trondheim: Akademika forlag. Finnes på t
34 Litteratur: Eik, L.T. (2015). Barnehagelæreres profesjonsspråk: et språk for kritiske undersøkelser og begrunnet begeistring. I B. A. Hennum. M. Pettersvold og S. Østrem (Red.), Profesjon og kritikk. Bergen: Fagbokforlaget. Eik, L.T., Steinnes, G.S. & Ødegård, E. (2016). Barnehagelæreres profesjonsspråk. Bergen: Fagbokforlaget Grimen, H. & Molander, A. (2008). Profesjon og skjønn. I A. Molander & L. I. Terum (red.), Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget Jansen, K. (2014). Utforskerstund som læringsaktivitet - didaktisk utfordring og demokratisk mulighet? I S. Broström, T. Lafton & M.-A.Letnes (Red.) (2014), Barnehagedidaktikk. Oslo: Akademika forlag. Jansen, T. T. (2014). Lyttende didaktikk. Barnehagelæreres improvisatoriske profesjonsutøvelse i et didaktisk perspektiv. I S. Broström, T. Lafton & M.-A. Letnes (Red.) (2014), Barnehagedidaktikk. Oslo: Akademika forlag. Juritsen, L. & Østmoen, J. (2014). Rom for pedagogisk resonnering. En studie av erfsrne barnehagelæreres fagspråk. Borre; Høgskolen i Buskerud og Vestfold Liset, M.S., Myrstad, A. og Sverdrup, T. (red.) (2011). Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna. Bergen: Fagbokforlaget Myrvold, H.B. (2014). Fra pedagogiske ledere til likestilte barnehagelærere. Høgskolen I Oslo ogakershus
35 Litteratur: Steinnes, G.S. (2014). Profesjonalitet under press? Ein studie av førskulelærarar si meistring av rolla i lys av kvalifiseringa til yrket og arbeidsdelinga med assistentane.(doktoravhandling) Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus. Suchman, M.C. (1995). Managing legitimacy. Strategic and institutional approaches. Academy of Mangement Review, 20, Säljö, R. (2001). Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag Søndenå, K. (2004). Kraftfull refleksjon i lærarutdanninga. Oslo: Abstrakt forlag Ødegård, E. (2011). Nyutdannede pedagogiske lederes mestring og appropriering av barnehagens kulturelle redskaper. En kvalitativ studie av nyutdannede førskolelæreres kompetansebygging det første året i yrket. Universitetet i Oslo, Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Ødegård, E. & Røys, H.(2013). Å dra lasset sammen. Samhandling som strategi for pedagogisk ledelse I barnehagen. Oslo: Cappelen Damm akademisk Ødegård, E. E. & Økland, M. S. (Red.) (2015). Fortellinger fra praksis. Trøbbel, vendepunkt og stolthet. Bergen: Fagbokforlaget
Tilpasning eller gjensidig læring? Om utfordringer og muligheter det første året som barnehagelærer. Læringsteoretiske. Presentasjon på fagkonferanse,
Tilpasning eller gjensidig læring? Om utfordringer og muligheter det første året som barnehagelærer Læringsteoretiske Presentasjon på fagkonferanse, perspektiv på veiledning Fylkesmannen i Oslo og Akershus
DetaljerNy i profesjonen- utfordringer og muligheter i nyutdannede barnehagelæreres første år. Læringsteoretiske. Oslo og Akershus 05.12.
Ny i profesjonen- utfordringer og muligheter i nyutdannede barnehagelæreres første år Læringsteoretiske Oslo og Akershus 05.12.14 perspektiv på veiledning Presentasjon på Barnehageforum, Fylkesmannen i
DetaljerLegitimitet og lojalitet to sider av samme sak
Legitimitet og lojalitet to sider av samme sak Førsteamanuensis/ avdelingsleder Elin Ødegård 16.03.2017 Læringsmiljøsenteret.no Mitt forskningsfelt Kompetansebygging i overgangen mellom utdanning og yrke?
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerNyutdannede pedagogiske lederes møte med barnehagens kultur
Nyutdannede pedagogiske lederes møte med barnehagens kultur Avdelingsleder Læringsmiljøsenteret UIS Introduksjon Arbeid med veiledning fra 1998 Arbeid med veiledning av nyutdannede fra 2002 Hovedfag om
DetaljerNyutdannede førskolelæreres handlingsrom Veiledning som et systemisk og kulturelt redskap. Førsteamanuensis Elin Ødegård
Nyutdannede førskolelæreres handlingsrom Veiledning som et systemisk og kulturelt redskap Førsteamanuensis Elin Ødegård Bakgrunn for presentasjonen Doktorgraden Nyutdannede førskolelæreres mestring og
DetaljerVeiledning i praksis. Praksisforum 9.desember 2016
Veiledning i praksis Praksisforum 9.desember 2016 Ulike typer veiledning i barnehagelærerutdanningen Oppgavefaglig veiledning Profesjonsgruppeveiledning Studieveiledning Praksisveiledning Veiledning første
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerVelkommen. Konferansen «Mye mer enn bare prat» 31. oktober 2013. Jarlsberg Konferansesenter AS, Flyplassveien 2, 3170 Sem
Velkommen Konferansen «Mye mer enn bare prat» 31. oktober 2013 Jarlsberg Konferansesenter AS, Flyplassveien 2, 3170 Sem Program: 08.00 Ankomst, te og kaffe 08.30 09.15 09.30 10.00 Ny i profesjonen nyutdannede
DetaljerBARNEHAGELÆREREN I DEN NYE FORSKRIFTEN Marianne Hatlem Beate Lund Høgskolen i Østfold 1.Juni 2017
BARNEHAGELÆREREN I DEN NYE FORSKRIFTEN Marianne Hatlem Beate Lund Høgskolen i Østfold 1.Juni 2017 Hvem er vi? Marianne Hatlem Høgskolelektor i pedagogikk Studieleder for barnehagelærerutdanningen, og masteren
DetaljerKapittel 2 Barnehagen Lovverk og samfunnsmandat Barnehagens utvikling... 24
5 Innhold Forord... 9 Del 1 Kapittel 1 Å arbeide i barnehage... 13 Personalets faglige og personlige kompetanse barnehagens viktigste ressurs... 14 Barnehagens ansatte............................... 15
DetaljerFlere barn på blokka endring mot en mer systemisk vurderingspraksis i barnehagen. Liv Torunn Eik USN Gerd Sylvi Steinnes HVO
Flere barn på blokka endring mot en mer systemisk vurderingspraksis i barnehagen Liv Torunn Eik USN Gerd Sylvi Steinnes HVO Prosjektet Et forsknings- og utviklingsprosjekt initiert og finansiert av Utdanningsforbundet
DetaljerNy rammeplan utfordringer for styrere og barnehagelærere. Fylkesmannen i Oppland Lillehammer
Ny rammeplan utfordringer for styrere og barnehagelærere Fylkesmannen i Oppland Lillehammer 14.11.2017 Oversikt: Innledende: om tilbakemeldingene til FM 1.Oversikt over noe som er nytt eller annerledes
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerVidereføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer
Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/
DetaljerSamfunn, religion, livssyn og etikk
Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,
DetaljerFladbyseter barnehage
ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Fladbyseter barnehage Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerBarnehagens samfunnsmandat vår etiske fordring DANNING OG OPPDRAGELSE
Barnehagens samfunnsmandat vår etiske fordring DANNING OG OPPDRAGELSE HVORFOR DANNING OG OPPDRAGELSE? 1. Utfordringene som følger av forvirringen rundt dannings- og oppdragelsesbegrepet 2. Problemer som
DetaljerFordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014
Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det
DetaljerFokus på forståelser av barndom, lek og læring
Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes
DetaljerKompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager
Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager 2016 HANDLE! «Min viten må skape handling, ikke bare spre kunnskapen» Innledning: I barnehager kreves det kompetanseutvikling innenfor mange ulike områder.
DetaljerÅrsplan 2016. Nygård. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2016 Nygård Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen viser
Detaljer-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage
-med livslang lyst til lek og læring Årsplan for Sørumsand barnehage År 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV SØRUMSAND BARNEHAGE... 4 VERDIGRUNNLAG... 5 OMSORG, LEK OG LÆRING... 6 FAGOMRÅDENE... 7
DetaljerÅrsplan Gamlegrendåsen barnehage
Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu Våren 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015
DetaljerMinoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerHalvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011
Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise
DetaljerRådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser
Rådmannens fagstab Stillingsbeskrivelser Innholdsfortegnelse Forord s. 3 Fagleder barnehage s. 5 Pedagogisk leder s. 6 Barne- og Ungdomsarbeider s. 8 Assistent s. 9 3 Forord Fafo la våren 2012 fram rapporten
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet. Høsten 2011
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise progresjon
Detaljer1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4
1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets
DetaljerI året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.
Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerOrientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:
1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Barns utvikling, lek og læring, s. 15-17
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar
DetaljerForsidebilde: Skogen barnehage
Forsidebilde: Skogen barnehage 1 Innhold Kap. 1 Formål og kvalitet i barnehagen s. 3 1.1 Formål med planen s. 3 1.2 Den gode barnehagen på Askøy s. 4 1.3 Fysisk miljø s. 6 Kap. 2 Innhold og fag s. 7 2.1
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Innset barnehage. Våren 2012
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Innset barnehage Våren 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015
DetaljerBarns utvikling, lek og læring
Emne BBL100_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:38 Barns utvikling, lek og læring Emnekode: BBL100_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning
DetaljerHva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no
Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.
DetaljerÅ ta barns perspektiv på alvor ny rammeplan- og barns rett til medvirkning. Fagdag for barnehagelærere i Bergen kommune
Å ta barns perspektiv på alvor ny rammeplan- og barns rett til medvirkning Fagdag for barnehagelærere i Bergen kommune 20.2.2018 Oversikt: 1.Hva er «nytt» i rammeplanen ang. barns medvirkning? Forankring
DetaljerJanuar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni
1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk
DetaljerHalvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2011
Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen Høst 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2012-2014 Halvårsplana skal vise progresjon
DetaljerÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum
NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage
DetaljerVi utvikler oss i samspill med andre.
Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger
DetaljerKunst, kultur og kreativitet
Kunst, kultur og kreativitet Emnekode: BBL200_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre
DetaljerLEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU
LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR
DetaljerVIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE
VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær
DetaljerSalsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015
Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
Detaljer«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage
«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid med barnehager fra
DetaljerVetlandsveien barnehage
Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM
DetaljerBARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST
FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon
DetaljerSammen skaper vi mestring, glede og trygghet
Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
DetaljerMetodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag
Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll
DetaljerÅpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30
DetaljerSKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012
SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt
DetaljerOm å konstruere normalisering og avvik i barnehagene
Om å konstruere normalisering og avvik i barnehagene Marcela Montserrat Fonseca Bustos Høgskolen i Oslo marcela.mf.bustos@lui.hio.no Høgskolen i Oslo Normalt? Det som ikke er normalt Unormalt Likhet er
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon
DetaljerÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016
ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan
DetaljerHøst 2013 Søndre Egge Barnehage
Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerNy rammeplan ny hverdag?
Ny rammeplan ny hverdag? Barnehagekonferansen Har du BARE LEKT i dag? Lek og læring på barnehagevis Trondheim, 30. mai 2017 v/solveig Østrem Ny rammeplan ny hverdag? Om hva som er nytt med den nye rammeplanen
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30
DetaljerLæringsmiljø og relasjoner
Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning
DetaljerHvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.
Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av
DetaljerPedagogikk 1. studieår
Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner
DetaljerFAGPLAN. Planlegging, dokumentasjon og vurdering
FAGPLAN Planlegging, dokumentasjon og vurdering Frampå 2013 2016 «Frampå 2013-2016» er Grenland Barnehagedrifts (GBD) overordnede strategidokument. Det bygger på styringsdokumenter som barnehageloven med
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2014-2017
VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...
DetaljerÅRSPLAN 2015-2016. kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.
ÅRSPLAN 2015-2016 Studentbarnehagen Steinkjer Steinkjersannan 6 7713 STEINKJER Innledning: Studentbarnehagene i Nord-Trøndelag har over flere arbeidet fram et verdigrunnlag for drift av våre barnehager.
DetaljerBARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver
BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)
DetaljerSammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet
Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4
DetaljerProgresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk
Progresjonsplaner Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk Lokale planer for barnehagene i Rennebu kommune Gjeldende fra 1.januar 2009 PROGRESJON: Gjennom progresjon vil barna oppleve at hvert barnehageår
DetaljerPedagogikk 1. studieår
Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Kari Søndenå (Faglærer) - Knut
DetaljerFra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen
Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Lise Juristen og Jostein Paulgård Østmoen Institutt for pedagogikk 04.02.2019 1 Ledelse??? Det har vi IKKE hatt.!! 04.02.2019 2 Fra nasjonale
DetaljerINNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS
INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
DetaljerBarnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli
Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser Kjell-Arne Solli 1 Oversikt over presentasjon Spesialpedagogikk i barnehagen Spesialpedagogisk hjelp i et inkluderingsperspektiv
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu Våren 2012
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu Våren 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015 Halvårsplana
DetaljerBARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING
BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt
DetaljerPROFESJONALITET UNDER PRESS? Gerd Sylvi Steinnes, Førsteamanuensis HVO
PROFESJONALITET UNDER PRESS? Gerd Sylvi Steinnes, Førsteamanuensis HVO BLU følgegruppekonferanse Bergen 2015 PROBLEMSTILLING OG FORSKINGSSPØRSMÅL Korleis meistrar førskulelærarar den profesjonelle rolla,
DetaljerÅRSPLAN FOR SUNDBYTOPPEN BARNENHAGE 2014-2015.
ÅRSPLAN FOR SUNDBYTOPPEN BARNENHAGE 2014-2015. Årsplan for barnehageåret 2014 / 2015. Alle barnehagerhar mange lover og forskrifter som må følges. I årsplanarbeidet bruker vi «Rammeplanen for barnehager»
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2011-2014.
DetaljerKOMPETANSEPLAN LÆRINGSVERKSTEDET DOREMI HUMLEHAUGEN BARNEHAGE
KOMPETANSEPLAN LÆRINGSVERKSTEDET DOREMI HUMLEHAUGEN BARNEHAGE 2018 2020 Innledning Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng
HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-
DetaljerPEDAGOGISK PLATTFORM
PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og
DetaljerBELSET BARNEHAGE. Vi er en kommunal barnehage på Rykkinn i Bærum. Tjenestestedets navn
BELSET BARNEHAGE Vi er en kommunal barnehage på Rykkinn i Bærum Barnehageorganisasjon Ped.ledere på alle avdelinger + 2 assistenter Ekstrapersonell til barn med spesielle behov 1 faglig veilederstilling
DetaljerForeldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.
Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA! Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker
DetaljerPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I EIGERSUND KOMMUNES BARNEHAGER
PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I EIGERSUND KOMMUNES BARNEHAGER 2012 2016 Vedtatt plan pr 23.11.2012 ved Irene Skadberg, Margrethe Seim og Steinar Støle INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... side 3 STATUS I EIGERSUND
DetaljerHøgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING
Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING 1 Innhold Begrepsavklaring Veiledning Vurdering Relasjon veiledning, vurdering og ledelse Erfaringer fra en skole 2 Leder som veileder
DetaljerNye roller i barnehagen?
Nye roller i barnehagen? Hva «nytt» bringer denne rammeplanen? 1996: «Den grønne» gjorde «sosial kompetanse» til et viktig begrep. 2006: «Den med maurene» gjorde «barns medvirkning» til det viktigste.
DetaljerOVERORDNET KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN. for barnehagene i Vennesla INNHOLD. Hvorfor. Hvordan. Kalender
OVERORDNET KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN for barnehagene i Vennesla INNHOLD Hvorfor Hvem Hvordan Hva Kalender HVORFOR? Hvorfor skal det drives kompetanseutvikling for barnehageansatte i Vennesla? En overordnet
DetaljerFra den ideelle rammeplan til den praktiske
Fra den ideelle rammeplan til den praktiske rammeplan Barnehagekonferansen i Rogaland 2018 Stavanger 2. mai Kari Kvistad - Førstelektor og pensjonist ansatt ved DMMH Langsiktige prosesser som forutsetning
Detaljer«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.
«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens
DetaljerInformasjonsskriv om tjenesten tospråklig assistanse i Bergen kommune
Informasjonsskriv om tjenesten tospråklig assistanse i Bergen kommune Bergen kommune mottar tilskuddsmidler fra Utdanningsdirektoratet 1 som skal bidra til at kommunen kan utforme tiltak for å styrke den
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
Detaljer