Norsk Rheumabulletin. Vårkurset i Førde Søknad om behandlingsreiser Seminar om det faglige arbeidet i NRF Gratulerer med nasjonalt artrittregister!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk Rheumabulletin. Vårkurset i Førde Søknad om behandlingsreiser Seminar om det faglige arbeidet i NRF Gratulerer med nasjonalt artrittregister!"

Transkript

1 Norsk Rheumabulletin Norsk Medlemsblad revmatologisk forening Norsk Revmatologisk Forening Nummer Vårkurset i Førde Søknad om behandlingsreiser Seminar om det faglige arbeidet i NRF Gratulerer med nasjonalt artrittregister!

2 Medlemsblad for Norsk Revmatologisk Forening Utgivelser 2013: Ansvarlig utgiver Redaktør Produksjon Norsk Revmatologisk revmatologisk Foreningforening Norsk Rheumabulletin Annonser Design Trykk 27 mars 14 juni 27 september 22 november Erik Rødevand Revmatologisk avdeling St. Olavs Hospital Postboks 3250 Sluppen 7006 Trondheim Telefon: Erik Rødevand Revmatologisk avdeling St. Olavs Hospital Postboks 3250 Sluppen 7006 Trondheim Telefon: Mediahuset i Göteborg AB Marieholmsgatan 10C Göteborg Sverige Tel +46 (0) Dan Johansson Olle Lundblad Peo Göthesson Åkessons Tryckeri AB Box Emmaboda Sverige Innhold 2/ Ledere: Revmatologi i media 3 Styret Norsk revmatologisk forening 4 Vårkurset i Førde 10 Gratulerer med nasjonalt artrittregister! 12 Oppklaring til kravene for bruk av særkoden Z50.80 Kompleks rehabilitering 13 Rådet gir råd om behandlingsreiser 14 Seminar om det faglige arbeidet i NRF 16 1st International Workshop on Ultrasound in Large Vessel Vasculitis & Polymyalgia Rheumatica 17 Stor pågang ved Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering (NBRR) 18 Når sykdommer skifter navn 19 Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 22 Søknad om behandlingsreise et lotteri? 24 Myositt Diagnose og behandling mot år Revmakalender 2013 Distribusjon Distribueres som posttidning ISSN X Omslagsbild: Førde. (Foto: Per Lundblad) Norsk Rheumabulletin Nummer

3 Slik leder ser det Revmatologi i media Gjennom aktuelle og strategiske saker promoterer revmatologi som et interessant fag og utøve både akademisk og praktisk I St. Olavs Hospitals kantiner, sikkert som i de fleste andre sykehus sine kantiner og kiosker, selges landets 2 største løssalgsaviser VG og Dagbladet. På førstesiden er det daglig oppslag om nye medisinske råd, ofte fremstilt som sannheter. Avisene kan betraktes som «daily medical journals» som sprer medisinsk informasjon i folkeopplysningens tjeneste ofte på en sensasjonell og ikke sjelden på en spekulativ måte. De fleste oppslagene omtaler kreftsykdommer, Alzheimers sykdom og ikke minst hjerte- og kar sykdom. Treningsråd og oppslag om farlige og livstruende bivirkninger av legemidler er tydeligvis også oppslag som pressen synes er viktig å formidle eller som hjelper best til å øke avissalget. Revmatiske- og andre muskelskjelettsykdommer får sjeldnere store oppslag, men jeg aner en økende interesse i ulike media også for disse tilstandene. Hva gjør at medisinske tema fanger medias interesse? Det er sikkert mange svar, men jeg tror at det er viktig å ha et klart budskap, at temaet har almen interesse og gjerne er spissformulert. Formidling av vitenskapelig informasjon er viktig. Men dersom informasjonen skal fange allmenhetens og medias interesse må budskapet forenkles og spissformuleres slik at oppmerksomheten rettes mot formidler og formidlers budskap, enten det er av faglig eller fagpolitisk karakter. Mer eller mindre dramatiske pasienthistorier blir hyppig brukt for å skape oppmerksomhet som historier med uheldig utfall, men også «gladmeldinger» om pasienter som har opplevd dramatisk forbedret utfall av behandling og som igjen kan leve normale eller tilnærmet normale liv. Glade og målbevisste leddgiktpasienter som deltar i Birkebeinerarrangementer er presentert i Dagens Næringsliv. Spondylartritt- pasienter som ble danske mestere i kajakk er omtalt i medlemsbladet, riktignok som «dobbelpublisering» etter tidligere omtale i medlemsbladene til dansk og norsk Bekterev forening. I dag (6.april) blir vår statsministers sykdom (spondylartritt) omtalt med førstesideoppslag i VG, og en lengre omtale er også presentert i medlemsbladet til Bekterev Norge. De her omtalte historiene viser at mennesker med inflammatoriske revmatiske sykdommer med riktig behandling kan leve normale liv. Dette er viktig å formidle, men også at slike resultater ikke oppnås uten felles mål og en iherdig daglig innsats fra helsepersonell i et likeverdig samarbeid med pasientene. Dagens Medisin har fattet økende interesse for revmatologi. Flere Ph D-prosjekter er presentert, LIS-BIO seminaret omtalt og ikke minst har det vært fyldig omtale av utfordringene knyttet til innføringen av biosimilars legemidlene. De nasjonale kompetansesentrene innen revmatologi som barnerevmatologi (NAKBUR), rehabilitering (NKRR) og svangerskap og revmatisk sykdom (NFSR) bør ha et særskilt ansvar for å synliggjøre revmatologi i media. Et ferskt eksempel er kompetansetjenesten for svangerskap og revmatisk sykdom som fikk presentere seg på TV2s frokost- 2 Norsk Rheumabulletin Nummer

4 Styret Norsk Revmatologisk Forening 2013 Leder Erik Rødevand St. Olavs Hospital Sekretær Berit Grandaunet NTNU/St. Olavs Hospital program i mars og er invitert igjen til høsten. TV2s kilde og inspirasjon for å gi sendetid var artikkelen i Norsk Revmatikerforbunds Revmarapport om samme tema, som for øvrig ble støttet økonomisk av Norsk revmatologisk forening et samarbeid for å vise det gode faglige arbeidet som gjøres for å bedre tilbudet og behandlingen til mennesker med revmatisk sykdom. Media henvender seg ofte til Legeforeningen og etterspør innspill til helsetema som kan vise utviklingen innen medisin og forskning. Henvendelsene blir videresendt til styrene i de fagmedisinske foreningene med oppfordring om å komme med forslag, her ligger det en mulighet til å få vist oss frem. Bruk fantasien og kom med innspill som kan videreformidles. Alle disse omtalene har etter min mening bidratt til å sette søkelyset på revmatologien som et spennende fag og ikke minst et fag i utvikling. Alle medlemmer som bidrar til at revmatologien får positiv faglig oppmerksomhet, styrker også foreningsarbeidet og fører til at strategiplanens mål om «gjennom aktuelle og strategiske saker promoterer revmatologi som et interessant fag og utøve både akademisk og praktisk». Gjennom medlemmenes aktiviteter for å «vise frem faget» i media vil vi sammen stå sterkere og lykkes bedre som forening. Vår stil har vært lavmælt og bør kanskje endres, som å kopiere Dr House sine kraftfulle uttrykksmåter, og så ofte som mulig benytte sjansen til å fortelle hvilke sykdommer vi behandler «It is lupus, vasculitis and arthritis». Web-red. Frode Fjelberg Betanien sykehus Kasserer Bjørg-Tilde Fevang Haukeland Universitetssykehus Nestleder Anne Bendvold Styremedlem Geirmund Myklebust Sørlandet sykehus Kristiansand YLF-repr. Nina Paulshus Sundlisæter Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet God sommer! Erik Rødevand Leder Norsk Revmatologisk forening Styremedlem Gro Østli Eilertssen Univesitetssykehuset i Nord- Norge Norsk Rheumabulletin Nummer

5 VÅRKURSET I FØRDE Indremedisin for revmatologer var tittelen på vårkurset for Det ble gjennomført i byen Førde, som ligger midt i Sogn og Fjordane. Det var seksjonsoverlege Pawel Franciszek Mielnik fra revmatologisk avdeling ved sykehuset i Førde som ønsket alle velkommen. Hans kollega Kjell Haaland presenterte byen og viste bilder fra den fantastiske naturen som omgir den. Vi har mange turister i Førde og en stor energi- og aluminiumsproduksjon. Når det gjelder kultur, så har vi en årlig folkemusikkfestival, fortalte Kjell. Etter å ha fortalt om sykehuset som ble bygget i 1979 og om den revmatologiske avdelingen ved sykehuset (se NRB 1/13, red.anm.) fortsatte man med det vitenskapelige programmet. 40 % smittet med latent tuberkulose Den første taleren var Lars Heggelund som er infeksjonslege ved Drammen sykehus. Temaet var vurdering av latent tuberkulose (TB) før biologisk behandling. TB er en infeksjon forårsaket av bakterien Mycobacterium tuberculosis, og er en dødelig smitte der alle organer kan bli infisert. Det er først og fremst i lungene som den primære infeksjonen oppstår, og det er den lokalisasjon hvor klinisk sykdom oftest blir utviklet, sa Lars. Sykdomsutviklingen etter inhalasjon avhenger av mengde bakterier, bakteriell virulens og vertens immunforsvar. 90 % av de som blir smittet med tuberkulose utvikler livslang latent infeksjon uten å bli syk. En stor del av verdens befolkning (ca. 40 %) er anslått til å være smittet, understreket han. Av de resterende 10 % som er smittet, blir 5 % syke det første året etter smitte, og det kalles primær tuberkulose. 5 % blir syke etter mer enn ett år og opp til flere titalls år senere, og det kalles postprimær tuberkulose. Av de som blir syke i Norge (totalt 347 pasienter i 2007), er det utenlandskfødte som dominerer. Behandling av aktiv TB Langvarig hoste, vekttap, feber, lymfeknutesvulst og TB mistenkelige røntgenfunn er grunner til å mistenke sykdommen. Lars redegjorde også for tuberkulintest og interferon-gamma release assay (IGRA). Begge testene har lav sensitivitet. IGRA har likevel høyere spesifisitet, men skiller ikke mellom latent og aktiv tuberkulose. For aktiv TB blir diagnosen basert på mikrobiologiske analyser. Behandling av aktiv TB har ikke forandret seg mye: I utgangspunktet er det en kvadruppel kombinasjonsbehandling med isoniazid, rifampicin, pyrazinamid og myambutol de to første månedene. Dette etterfølges av en duobehandling med isoniazid og rifampicin i fire måneder. Latent TB behandles med isoniazid og rifampicin i tre måneder, alternativt monoterapi med isoniazid i seks måneder. Hva man bør gjøre før behandling Risikoen for TB under behandling med TNF-alfa-hemmere har vært gjenstand for debatt, og Lars presenterte data fra en Cochrane overview hvor til sammen pasienter inngikk. Der ble risikoen for å bli rammet av TB beregnet til 20 på (0,16 %). 4 Norsk Rheumabulletin Nummer

6 Lars Heggelund Pernille Bolton-King Anne Pröven Men det er et usikkert funn, siden forekomsten av TB var lav i studiepopulasjonen, påpekte Lars. Risikoen for reaktivering av latent TB er fem ganger så høy ved bruk av TNFalfa-hemmere noe som sannsynligvis er høyere enn ved bruk av steroider. Han oppsummerte hva man bør tenke på ved bruk av biologiske legemidler med hensyn til latent TB: Anamnesen fødelandet til pasienten og hvor lang tid har det gått siden innvandringen? Dette er meget viktig. Det er også viktig å finne ut om andre familiemedlemmer har eller har hatt TB. Den kliniske undersøkelsen hvor man undersøker lungene og lymfeknuter skal være det kliniske utgangspunktet. Man bør også gjennomføre en tuberkulintest - Mantoux eller IGRA-test. En røntgenundersøkelse av thorax bør også bli gjennomført tre måneder før behandlingen starter. Det finnes også andre mikrober som kan reaktiveres. Derfor bør man utføre en infeksjonsserologisk screening for følgende mikrober før oppstart av biologisk behandling: Hepatitt B hvor risikoen for reaktivering er spesielt høy ved bruk av rituximab, hepatitt C og HIV. Derimot foreligger det ingen screening indikasjon for varicella zoster, herpes simplex, cytomegalovirus og Epstein-Barr virus ved biologisk behandling, avsluttet Lars. Ingen standard for latent tuberkulose Pernille Bolton-King redegjorde for de nye retningslinjene for screening av latent TB før oppstart av biologisk behandling. Folkehelseinstituttet jobber med dette, men de er ikke ferdig ennå. Derfor vil jeg presentere et utkast, som de ønsker et innspill fra faget i tillegg. TNF-alfa er viktig for makrofagenes evne til å eliminere TB bakterier, og også for å utvikle granulomer. Derfor er risikoen for reaktivering av latent TB fem ganger så høy som Lars allerede har påpekt når man benytter TNF-alfa-hemmere, sa Pernille. Den høyeste risikoen er ved bruk av monoklonale antistoffer som infliximab og adalimumab. Risikoen er lavere for etanercept, fortsatte hun. Faren for reaktivering er også høyere for RA enn ved Crohns sykdom. Det finnes ingen internasjonal "gold standard" for å definere latent TB, eller for screening. Sjekkliste Folkehelseinstituttet og fagrådet mener at testmetodene TST og IGRA kan betraktes som likeverdige. De mener også at andelen som bør screenes kan reduseres i og med at man legger en betydelig vekt på den individuelle risikoen for å ha blitt utsatt for TB smitte. For å vurdere dette, bruker man en sjekkliste for vurdering av TB eksponering, fortsatte Pernille. Sjekklisten inneholder følgende punkter: Tidligere positiv TB undersøkelse? TB i omgangskretsen, familien, på skolen, på arbeidsplassen eller på andre steder? Er pasienten født før 1955 (gjelder også for de som er født i Norge)? Kommer pasienten eller en av foreldrene til pasienten fra et land med høy forekomst av TB? Eller har pasienten en eller annen gang oppholdt seg mer enn tre måneder i et land med høy forekomst av TB? Aktiv TB bør være utelukket. Vær oppmerksom på at pasienter med nedsatt immunforsvar kan gi falske negative testresultater, og informer pasienten om muligheten for å utvikle TB selv om testresultatene er negative, avsluttet Pernille. Trygt å vaksinere Retningslinjer for vaksinasjon var tittelen på Anne Prøvens foredrag. Etter å ha beskrevet vaksinasjoner i mer generelle termer, gikk Anne over til å beskrive mer detaljert om hva som generelt gjelder for vaksinasjon av pasienter med revmatiske sykdommer. Pasienter med revmatisk inflammatorisk sykdom har ofte nedsatt immunforsvar, delvis på grunn av sykdommen i seg selv, men også som en følge av den medisinske behandlingen. Graden av immunsuppresjon må vurderes for hver enkelt pasient, sa Anne. Angående spørsmål ved vaksinasjon av denne pasientgruppen må man derfor som for alle pasienter med nedsatt immunforsvar vurdere følgende tre forhold: Kan det være farlig å vaksinere? Vil vaksinen gi noen effekt? Er det en indikasjon for spesielle vaksiner? Anne fortsatte med å utvikle disse tre spørsmålene i mer detalj. I noen få studier har man vist at for eksempel influensavaksine har gitt lokale og systematiske reaksjoner og en tendens til tilbakefall av den revmatiske inflammatoriske sykdommen. Men de fleste studiene i den senere tid viser allikevel at det er Norsk Rheumabulletin Nummer

7 trygt å vaksinere pasienter med revmatisk inflammatorisk sykdom selv de på immunsuppressiv behandling, så lenge det gjelder inaktiverte vaksiner. På lik linje med friske Flere studier men ikke alle har vist at pasienter på steroider og/eller annen immunsuppressiv behandling, inkludert biologisk behandling, har fått en kvantitativ immunrespons på vaksiner som er omdrent den samme som den hos normale kontroller. Hvis det er spesielt viktig å vite om pasienten har oppnådd full beskyttelse, kan det være aktuelt å måle antistoffer etter vaksinasjonen, fortsatte Anne. Hun avsluttet med å redegjøre for hva vaksinasjonsavdelingen ved Nasjonalt folkehelseinstitutt anbefaler for pasienter med nedsatt immunforsvar. Pasienter med degenerative lidelser eller bløtdelsrevmatisme, og også pasienter med revmatisk inflammatorisk sykdom, men som ikke er immunsupprimerte, kan behandles som friske i vaksinasjonsøyemed, forutsatt at ikke andre forhold kontraindiserer vaksinasjon. Pasienter med revmatisk inflammatorisk sykdom kan få inaktiverte vaksiner på lik linje med friske personer. Av disse bør de som går på steroider og/eller annen immunsuppressiv behandling absolutt ha vaksine forutsatt at pasienten ikke har akutt, livstruende revmatisk sykdom eller aktiv infeksjon. Hepatitt A og/eller B-vaksinasjon anbefales bare til pasienter i høyrisikogrupper. Vaksinere før behandlingsstart Levende vaksine er som hovedregel kontraindisert til immunsupprimerte pasienter. Vedrørende levende vaksine mot herpes zoster og TB så anbefales dette rutinemessig i henhold til EULAR anbefalinger men ikke i følge de svenske anbefalingene og ikke i følge anbefalinger fra Norsk folkehelseinstitutt. Hvis man vet at en person kommer til å gå på en langvarig immunsuppresjon, kan det være hensiktsmessig å sørge for at pasienten har fått de indiserte vaksiner før immunsuppresjonen begynner. Dette gjelder spesielt for barn som ikke har gjennomført det vanlig vaksinasjonsprogrammet. Immunoglobulin Profylax kan være aktuelt ved enkle virus og bakterielle infeksjoner. Det er også spesielt aktuelt for barn og unge med revmatiske inflammatoriske sykdommer som er utsatt for smitte av meslinger eller vannkopper. Ved utenlandsreiser anbefales det at pasientene blir vaksinert i samsvar med de vanlige vaksinasjonsrådene med unntak av levende vaksiner (BCG-vaksinasjon, oral polio- og oral tyfusvaksinasjon samt gulfeber). To typer infeksjoner Lars Heggelund kom tilbake og fortsatte med å snakke om infeksjoner hos immunsupprimerte pasienter. Revmatiske sykdommer er uttrykk for immunologisk dysfunksjon og immunsvikt, slo han fast. Han beskrev en forenklet inndeling av immunsvikt og infeksjoner. På den ene side finnes B-celle defekter, plasmacelle defekter og hypogammaglobulinemi. Dette inkluderer infeksjoner med ekstracellulære kapselbelagte bakterier og enterovirus. På den annen side ble det funnet defekter i det cellulære immunforsvaret der nevnte Lars blant annet virale infeksjoner, sopp og intracellulære bakterier. Ved misstanke om infeksjon hos en immunsupprimert pasient, må man få klarlagt en grundig sykdomshistorie. Hvilke symptomer har pasienten, og hvilke symptomer har pasienten hatt tidligere? Deretter må man gjøre en grundig klinisk undersøkelse og ta blod- og urinprøve, oppfordret Lars. Han fortsatte med å beskrive en rekke pasienttilfeller, hvor alle pasientene var immunsupprimerte og hadde feber. Når skal man utføre nyrebiopsi? Knut Aasarød er seksjonsoverlege ved nyreseksjonen St. Olavs Hospital, og tittelen på hans foredrag var Nefrologi for revmatologer. Knut innledet med å beskrive hurtig forløpende glomerulonefritt syndrom (RPGN). Oftest er RPGN forbundet med ANCA assosiert vaskulitt men ikke alltid, konstaterte han. Påvirkning av nyrene ved ANCA assosiert vaskulitt (AAV) inkluderer mikroskopisk hematuri, proteinuri, ulike grader av nyresvikt og oliguri. Når skal man utføre nyrebiopsi? Ifølge Knut bør man utføre dette ved nefrotisk syndrom hos voksne, ved steroidresistent nefrotisk sykdom hos barn, ved redusert glomerulær filtrasjonshastighet (GFR) med hematuri og/eller proteinuri og normal størrelse på nyrene (noe som gjør at man kan misstenke glomerulonefritt). Selv hos pasienter med bekreftet eller Knut Aasaröd misstanke om ANCA assosierte vaskulitter med mikroskopisk hematuri, og for pasienter med økende eller nyoppdaget hematuri eller proteinuri ved SLE. Kontraindikasjoner for nyrebiopsi er blant annet pasienter som ikke kan samarbeide eller kun har én nyre, ukontrollert hypertensjon, akutt pyelonefritt eller nyresvulster. Expert opinion Han fortsatte med to sentrale spørsmål for nyrespesialister og spesialister på revmatiske sykdommer. Det første spørsmålet var om man skal benytte plasmaferese ved AAV? En studie tyder på det i den studien var det flere pasienter med plasmaferese som slapp dialyse, fortalte Knut. Men effekten forsvinner etter ett år. Derfor har vi, sammen med Tromsø startet PEXIVAS, fortsatte Knut. I den studien skal man gi pasienter med alvorlig AAV cyclofosmamid eller rituximab. Deretter for halvparten av dem plasmaferese i tillegg. Den andre halvparten for ikke dette. Vi får dessverre ikke svaret før om 5 7 år, så inntil da må vi nøye oss med en expert opinion. Plasmaferese blir indusert ved dialyseavhengig nyresvikt eller ved kreatinin som er høyere enn 500 mikromol per liter og ved diffus lungeblødning, konstaterte han. Rituximab Det andre spørsmålet er om de sykeste pasientene kan få rituximab. Knut presenteres to studier. I den første RITUXVAS randomiserte pasienter med ANCA assosiert renal vaskulitt til rituximab eller til cyclofosmamid. 6 Norsk Rheumabulletin Nummer

8 En nedgang i LDL kan faktisk få carotis plakk til å minke. Så "Remission is the mission" Anne-Grete Semb Det ble ikke påvist noen forskjeller mellom gruppene. I en annen studie på rituximab, kalt RAVE, var det flere som kom i remisjon med rituximab. Men pasientene i denne studien hadde ikke like alvorlige nyresykdommer. Knut ga derfor deltakerne noen egne konklusjoner. Rituximab er en effektiv behandling ved refraktær/residiverende sykdom men tilbakefall etter rituximab er vanlig, og vi har ingen biomarkører som kan predikere tilbakefall. Rituximab er like effektivt som cyclofosmamid for å indusere remisjon hos tidligere ubehandlede pasienter men vi kjenner ikke til langtidseffekten av behandling ved AASV. Proteinuri avgjør behandlingen Proteinuri er giftig og fører til raskere progresjon av nyresvikt. Nyrefunksjon og graden av proteinuri er i tillegg til røyking etc. selvstendige årsaker til hjerte- og karsykdommer. Velg losartan for å få ned blodtrykket til pasienten. 140 over 90 hvis pasienten ikke har proteinuri har pasienten proteinuri, anbefales 130 over 80. Det vil si: Proteinuri bestemmer både hvilken medisin man bør benytte, og hvor langt ned man bør justere blodtrykket til pasienten! Det er vanlig med et innledende fall i GFR (økt kreatinin) ved bruk av ACEhemmere og/eller angiotensinreseptorblokkere (ARB) hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Reduksjonen av nyrefunksjonen er funksjonell filtrasjonstrykket går ned og det er ikke på grunn av strukturelle endringer i nyrene. Årsaker til rask eller uventet fall i GFR ved bruk av ACE-hemmere eller ATIIblokkere kan være en økt dose av medisinen eller tillegg av diuretika, bruk av NSAIDs eller væsketap på grunn av diaré eller oppkast. En typisk pasient er en eldre dame med blodtrykksmedisin og gikt som kjøper NSAIDs på apoteket, spise salat og får salmonella, mister væske og deretter kommer til sykehuset i ambulanse, avsluttet Knut. Carotis plakk øker risikoen Kardiologi for revmatologer fikk avslutte den første dagen. Anne-Grete Semb innledet sitt foredrag med å beskrive det hun kalte "lipid paradokset" ved RA. Jo lavere lipider en RA pasient har desto høyere er risikoen for hjerteinfarkt! Man antar at dette skyldes at CRP stiger ved inflammasjon, og det resulterer til at lipidene minsker. Hun viste frem de nye europeiske retningslinjene for behandling av dyslipidemi, og påpekte at det der står at man skal identifisere autoimmune sykdommer som Ps, RA og SLE. Det er første gang de nevner inflammatorisk sykdom. Disse retningslinjene oppgir også carotis plakk som en høy risikofaktor. Hvis man har RA og carotis plakk øker risikoen for å bli rammet av hjerteinfarkt med 2,5 til 4 ganger, sammenlignet med om man ikke har carotis plakk, sa Anne- Grete. Hun viste behandlingsmål for pasienter med og uten hjerte- og karsykdommer. Blant disse var det et maksimalt nivå på 2,5 mikromol per liter av LDL for dem som ikke har hjerte- og karsykdommer, og 1,8 mikromol per liter for dem med hjerteog karsykdommer. En nedgang i LDL kan faktisk få carotis plakk til å minke. Så "Remission is the mission", understreket Anne-Grete. Dette var et sitat som hun gjentatte ganger kom tilbake til. Stort behov for kardiovaskulær forebygging På Diakonhjemmets universitetssykehus har man bygget opp en forebyggende kardiologisk avdeling. Dit kan både spesialister og allmennleger henvise sine pasienter. Anne-Grete beskrev arbeidet ved avdelingen. Noen ønsker å få vurdert hvor stor risikoen er for å bli rammet av hjerte- og karsykdommer. Disse kan bli henvist til oss. Alternativt når legen eller pasienten vet at det finnes en økt risikofaktor. Det kommer også pasienter som har symptomer eller andre tegn som forbindes med risiko for eksempel hodepine ved høyt blodtrykk eller forekomst av tidlig hjerte- og karsykdommer i familien. Når pasienten kommer til oss, screener vi lipider, glukose og blodtrykk. Vi tar også EKG og utfører en ultralydundersøkelse av halspulsåren. Deretter ser vi på de verdiene vi får i en sammenlagt risikovurdering vi oppretter en individuell risikoscore for pasienten, forklarte hun. Totalt 435 pasienter med inflammatorisk leddsykdom har så langt blitt henvist til klinikken, og av disse ble det oppdaget 282 (64,8 %) med en score som var høyere enn 5 % det vil si før forebyggende behandling. Pasienter med inflammatorisk ledd- Norsk Rheumabulletin Nummer

9 sykdom som refereres til oss viste seg å ha et høyt behov for kardiovaskulær forebygging. Dette understreker viktigheten og relevansen av å etablere avdelinger for preventiv kardiologi. Behandling for å nå målnivåene for lipider var vellykket i ca 90 % av tilfellene og det kunne oppnås med mindre enn tre konsultasjoner. Dette illustrer at medisiner for lipidnivåer slik som satiner er effektive og trygge for pasienter med inflammatorisk leddsykdom, oppsummerte Anne-Grete. GTI et godt verktøy Det er derfor på høy tid å implementere den teoretiske kunnskapen som finnes angående økt risiko for hjerte- og karsykdommer som pasienter med inflammatoriske leddsykdommer opplever i den kliniske hverdagen, sa hun. Jeg anbefaler å benytte GTI-revma (Go Treat IT) for denne delen. Pasienten selv, sekretæren og sykepleieren fyller i ulike verdier og risikoscoren blir beregnet automatisk. Hvis scoren ender på 5 % eller mer, henviser legen (med et standardbrev) pasienten til fastlegen for oppfølging og medisinsk behandling. Fordelen ved å bruke GTI er at man enkelt kan kartlegge risikofaktorer. Og da kan vi kvalitetssikre og optimalisere den kliniske behandlingen, konkluderte Anne-Grete. Anti-TNF en revolusjon for gastroenterologien Knut E A Lundin innledet sitt foredrag Gastroenterologi for revmatologer med å beskrive den kliniske hverdagen for en gastroenterolog. Han viste endoskopiske bilder på vanlige funn hos pasienter (blant annet IBS, reflux, ulcus gastrointestinal blødning og inflammatorisk tarmsykdom). Når man ser tall på hvor mye NSAIDs som blir forskrevet i Norge hvert år, blir man overrasket over at vi ikke har flere tilfeller enn det vi faktisk har, sa Knut. Cøliaki er et økende problem i verden. Knut fortalte at forekomsten er økende, og at det i dag finnes millioner av mennesker som lever glutenfritt. Han viste bilder av Crohns sykdom (CD) i tynntarmen. Anti-TNF medisiner har på mange måter revolusjonert gastroenterologien når det gjelder nettopp inflammatoriske tarmsykdommer, forklarte han. Knut presenterte SONIC studien som viser at for nettopp CD fungerer terapi hvor man kombinerer infliximab med azatioprin aller best. Mål bunnverdier Serumkonsentrasjonen har i studier vist seg å være avgjørende for pasientens respons på iverksatt behandlingen. Det er slik at flere og flere pasienter faller fra i løpet av behandlingen, til slutt omtrent halvparten. Dette er et betydelig problem, fortsatte Knut. Dette har blitt målt med såkalte bunnverdier (trough levels). Pasienten kan utvikle antistoffer mot anti-tnf altså anti-anti-tnf. Forsvinner legemiddelet fra blodet, fungerer det ikke. Derfor jobber man ved Oslo universitetssykehus med et prosjekt hvor man måler infliximab og adalimumab og antistoffer mot disse i blodet hos pasienter under behandling. Det er nettopp adalimumab og infliximab man benytter seg av innen gastroenterologien i dag. Certolizumab pegol er godkjent for inflammatorisk tarmsykdom i USA og Sveits, men ikke i EU. Golimumab og vedolizumab er på vei mot en godkjenning. Terapiresponsen er forbundet med høy serumkonsentrasjon, så i fremtiden tror vi det vil bli vanlig at man måler den, oppsummerte Knut. Sammenheng mellom cøliaki og osteoporose Anna Myhre Hjelle er overlege ved revmatologisk avdeling i Førde. Hun snakket om risikoen for benbrudd ved cøliaki. Cøliaki er assosiert med lav bentetthet og osteoporose, sa Anna. Prevalensen i verden ligger på mellom 0,5 og 1,26 % av befolkningen ved serologisk screening. I Skandinavia, Irland og Storbritannia er den høyere mellom 1,0 og 1,5 %. Dessuten er den stigende: De siste 30 årene har vi sett en økning på mellom 2 til 4 ganger, la hun til. Anna forklarte at vi vet at ca 50 % av voksne pasienter med diagnostisert cøliaki også har osteoporose. Grunnen til dette er sannsynligvis malabsorpsjon men ikke utelukkende, dette gjelder også ved hyperparatyrose på grunn av kalsium malabsorpsjon, mangel på D-vitamin og nedsatt D-vitaminaktivitet. Sjekk inntaket av kalsium Gir cøliaki en økt risiko for å bli rammet av beinbrudd? Anna fortalte at flere ulike studier har kommet frem til motstridende resultater. Men den største kohortstudien hvor Knut E A Lundin Anna Myhre Hjelle Maj Britt Lund 8 Norsk Rheumabulletin Nummer

10 cøliakipasienter inngikk fant man stor økt risiko for beinbrudd. Derfor kan vi konkludere med at cøliaki medfører en økt risiko for brudd, men vi har ingen klare data, sa Anna. Når det gjelder screening finnes det ingen retningslinjer i Norge. Det er viktig at cøliakipasienter er nøye med å følge en glutenfri diett. Man bør også huske på å kontrollere at de får i seg nok D-vitaminer. Noen pasienter kan også være laktoseintolerante. Derfor er det viktig at de får et tilskudd av kalsium. Kontroller derfor dette rundt ett år etter at pasienten har gått over til glutenfri diett, var noen av rådene hun ga. Bronkoskopi Lungemedisin for revmatologer var emnet Maj Britt Lund snakket om. Lungemanifestasjoner ved revmatiske sykdommer omfatter blant annet luftveier (RA, Sjøgrens syndrom, Wegeners sykdom), pleura (SLE, RA), pustemuskulaturen (polymyositt, dermatomyositt), interstitiell (samtlige overnevnte med tillegg av MTCD), noduli (RA, Wegeners sykdom), og pulmonal hypertensjon PHT (Sjøgrens syndrom, SLE). Det er en "bokstavssuppe" på ulike lungesykdommer, men alt dette står i lærebøkene, så jeg kommer ikke til å snakke mer om det, sa Maj Britt. I stedet fortsatte hum med å beskrive diagnostisk og terapeutisk bronkoskopi. Diagnostisk bronkoskopi gjør ikke vondt, men kan være ubehagelig for pasienten. Vi kan finne ut ganske mye med en slik underssøkelse og også ta biopsier, forklarte hun. Terapeutisk bronkoskopi kalles også for intervensjonsbronkoskopi. Da må pasienten være bedøvet. Man kan bruke laser, ballongdilatasjon, eller innføre en stent. Ved sykdommer som Wegeners sykdom, relapserende polykondritt og amyloidose benytter vi oss av disse teknikkene, fortsatte Maj Britt. Ikke alle egner seg for en lungefunksjonstest Hun fortalte om lungefunksjonstester, og begynte med spirometri. En "tommelfingerregel" er at dersom pasienten har fullstendig normal spirometri, har han eller hun sannsynligvis ingen obstruktiv eller restriktiv lungesykdom av klinisk betydning. Men normal spirometri utelukker ikke PHT eller primær vaskulær affeksjon (cytotoksisk lungeskade). Damian Szatkowski Restriktiv ventilasjonsreduksjon defineres heller ikke ut i fra spirometri. En videreutvikling av spirometri er å måle statisk lungevolum, en relativt komplisert og tidkrevende test. Den viktigste lungefunksjonstesten ved bindevevssykdommer er DLCO, en annen betegnelse er TLCO (Diffusing capacity or Transfer factor of the lung for carbon monoxide). Det man måler og beregner er forskjellige stadier i overføringsprosessen. Det er mange forskjellige ting og ulike delkomponenter mmol/kpa/min/liter slik at resultatene krever tolkning. Små endringer under % kan ikke tillegges klinisk betydning. Med hensyn til lungefunksjonstester er det slik at pasienter med språkproblemer, mental reduksjon, mangel på motivasjon, brystsmerter eller pågående luftveisinfeksjon er generelt dårlig egnet til disse testene, understreket Maj Britt. Autoimmune sykdommer og LGL leukemi Det var Damian Szatkowski som avsluttet vårkurset. Han snakket om T-cell Large Granular Lymphocyte Leukemia (LGL leukemi). LGL leukemi kan oppstå i forbindelse med flere autoimmune sykdommer, konstaterte Damian. Det er vanligvis eldre som blir rammet gjennomsnittsalderen er rundt 60 år. Men sykdommen har blitt beskrevet i alle aldersgrupper, selv hos barn. Diagnosen bør mistenkes hos alle pasienter med uforklarlige cytopenier og der morfologi og/eller flowcytometri viser et høyt antall LGL. Det er ikke alltid slik at en ekspansjon av LGL er ondartet godartede LGL spredninger har blitt observert hos pasienter med HIV, hos postsplenektomi pasienter og hos pasienter med transplanterte organer eller benmarg, fortsatte Damian. Autoimmune sykdommer som er assosiert med LGL leukemi er blant annet RA (mest vanlig), Sjøgrens syndrom, SLE, vaskulitt, cøliaki og kronisk inflammatorisk tarmsykdom. Behandling Etter diagnosen av symptomatisk LGL leukemi, bør pasienten undersøkes for anemi, nøytropeni og autoimmune sykdommer. Dersom de to sistnevnte ikke er tilstede, er metotreksat eller cyclofosmamid anbefalt som behandling. Dersom nøytropeni og/eller autoimmun sykdom blir konstatert, anbefales metotreksat med eventuelt tillegg av prednison. Steroider kan ofte være til hjelp hvis man kombinerer dem med andre legemiddel, sa Damian. Behandlingen bør evalueres etter fire måneder. Hvis behandlingen ikke er vellykket, bør man gå over til metotreksat og cyclofosmamid eller cyklosporin. Hvis dette heller ikke har noen positiv effekt, er det kun purinanaloger eller campath (alemtuzumab) som gjenstår som "salvage therapy", avsluttet Damian. Etter at han også hadde snakket om multippelt myelom, var vårkurset for 2013 over. Overlege Kjell Haaland takket alle som hadde kommet til Førde for å delta på kurset både foredragsholdere og delegater. Lederen for NRF, Erik Rødevand, benyttet også anledningen til å ønske alle velkommen til NRF sitt julemøte 2013, som vil bli avholdt i Fredrikstad fra 28. til 29. november. Da vil det handle om ryggog spondylartritter. Per Lundblad Norsk Rheumabulletin Nummer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm 1 Tuberkulosekoordinator Styrke tuberkulosearbeidet Være bindeledd mellom spesialist og kommunehelsetjenesten Overvåke

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Nyhetsbrev 10-02-23 Tilfeldig oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Doktorgradsarbeid ved lungelege Ingunn Harstad

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Bruk av MRS til innsamling og rapportering av kliniske data til medisinske kvalitetsregistre og forskning

Bruk av MRS til innsamling og rapportering av kliniske data til medisinske kvalitetsregistre og forskning Bruk av MRS til innsamling og rapportering av kliniske data til medisinske kvalitetsregistre og forskning Erfaringer fra Norsk kvalitetsregister for biologiske legemidler (NOKBIL) Bjørn-Yngvar Nordvåg

Detaljer

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen Lungelege Phd Ingunn Harstad Innhold Risikofaktorer for tuberkulose Smitte - sykdom Hva er tuberkulose (TB) Barn Diagnose Behandling Konsekvenser

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Latent tuberkulose. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13

Latent tuberkulose. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Latent tuberkulose Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Definisjon En tilstand med mykobakterie-spesifikk T-celle-respons uten kliniske holdepunkter for tuberkulose Ulike

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

autoimmunologi T E O R I O G R U T I N E D I A G N O S T I K K

autoimmunologi T E O R I O G R U T I N E D I A G N O S T I K K autoimmunologi T E O R I O G R U T I N E D I A G N O S T I K K Immunsystemet må skille mellom selv-ikke selv, toleranse mot selv som senere kan brytes ASIA-syndrom (Autoimm. Syndrom Induced by Adjuvans)

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker # BCG-vaksinasjon i første leveår Mer enn 13 000 BCGvaksinasjoner i Norge hvert år Nesten 90 % vaksineres i 60 1. leveår 50

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad 1 E. Munck. Syk pike 2 Tbc - Norge Svært lite klinisk problem i vårt område i dag. Norge av land med lågast insidens, 6/100 000/år

Detaljer

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger om bruk av HPV vaksine Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt FHI anbefaler at HPV-vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet Anbefalingen fra FHI bygger på flere

Detaljer

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse

Detaljer

Praktiske råd ved behandling med RoACTEMRA NO/RACTE/1505/0006

Praktiske råd ved behandling med RoACTEMRA NO/RACTE/1505/0006 Praktiske råd ved behandling med RoACTEMRA Agenda Indikasjoner Dosejustering av IV RoActemra for RA pasienter ved unormale laboratorieprøver Dosejustering av SC RoActemra for RA pasienter ved unormale

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Innlegg Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helsedirektoratet 15. desember kl. 10.00. Innledning ved Bent Høie 1 Kjære alle sammen, Fjorårets presentasjon av resultatene

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

Vaksinering av personer med nedsatt immunforsvar

Vaksinering av personer med nedsatt immunforsvar Vaksinering av personer med nedsatt immunforsvar FIRM konferanse Bodø 25.08.13 Eigil Gulliksen Forsvaret Stamina Bryggeklinikken Disposisjon Kort om immunsvikt Immunsvikt og vaksinering generelt Immunsvikt

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME

Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Ingrid B. Helland overlege dr. med. Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Opprettet

Detaljer

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Detaljert oversikt over tiltak direkte rettet mot avvikling av korridorpasienter. Status 16. mars 2015. Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Ansvarlig avdeling / Aktivitet / Tiltak Indikatorer

Detaljer

BEHANDLINGSREISER til utlandet

BEHANDLINGSREISER til utlandet BEHANDLINGSREISER til utlandet Politisk notat nr. 03/13 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Behandlingsreiser til utlandet er et viktig tilbud til mennesker med behov for behandling i varmt eller fuktig

Detaljer

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Philip A. Skau Regional konferanse for kvalitetsregistre 27 april, Bergen HODs satsing på kvalitetsregisterfeltet Fra 2009: 32 mill. kroner til kvalitetsregisterarbeid

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Behandlingsreiser - historikk

Behandlingsreiser - historikk Behandlingsreiser - historikk Etablert som en prøveordning for 3 år i 1976. Omfattet pasienter med revmatiske sykdommer og pasienter med psoriasis. Skulle være et alternativ til behandling i sykehus og

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014 BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014 Rogaland, september 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

T2T. Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR

T2T. Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR T2T Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR DISPOSISJON T2T hva er det? Paradigmeskifte I, II, III Strategi 10 Anbefalinger Hvordan oppnår vi målet Utfordringer og muligheter 27.08.2012 2 T2T Behandling

Detaljer

Forord. GA 000 Innføring i klinisk revmatologi.indd 5 03.09.2013 09:19

Forord. GA 000 Innføring i klinisk revmatologi.indd 5 03.09.2013 09:19 Forord En bok i klinisk revmatologi er ikke ment å erstatte større oppslagsverk innen dette fagområdet. Boken er først og fremst tenkt brukt i allmennlegers daglige arbeid med pasienter med revmatiske

Detaljer

Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret

Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret Bent Indredavik Prosjektleder Norsk hjerneslagregister Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre Utvikling av slagregisteret -

Detaljer

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Formål Regional plan for revmatologi i Helse

Detaljer

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019

Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 Bodø Deres ref.: Vår ref.: 2014/1774/THA004 Dato: 13.10.2014 Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019 Vedlagt er Nordlandssykehusets høringsuttalelse

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Handlingsplan for kronisk nyresykdom

Handlingsplan for kronisk nyresykdom Oppdrag fra HOD til Helsedirektoratet: Utarbeide en handlingsplan for kronisk, med vekt på forebygging og tidlig behandling i primærhelsetjenesten. Planen skal også innbefatte utredning av levende giver

Detaljer

Fit for Work. Helse og arbeid i et samfunnsperspektiv. Rehabiliteringskonferanse i Haugesund 8. august 2012

Fit for Work. Helse og arbeid i et samfunnsperspektiv. Rehabiliteringskonferanse i Haugesund 8. august 2012 Fit for Work Helse og arbeid i et samfunnsperspektiv Rehabiliteringskonferanse i Haugesund 8. august 2012 Foredrag av Svein Dåvøy forbundsleder i Norsk Revmatikerforbund Hva er Fit for Work? Et europeisk

Detaljer

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Hensikt og omfang med veiledningen Sektoravtalen Selektiv, målrettet helseovervåking av

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Vedtekter for Norsk kvalitetsregister for artrittsykdommer (NorArtritt)

Vedtekter for Norsk kvalitetsregister for artrittsykdommer (NorArtritt) Vedtekter for Norsk kvalitetsregister for artrittsykdommer (NorArtritt) Innhold: 1 Registerets navn 2 Databehandlingsansvarlig 3 Formål 4 Håndtering av taushetsplikt og behandlingsgrunnlag 5 Personopplysninger

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

NORSK NAKKE- OG RYGGREGISTER Årsrapport 2012

NORSK NAKKE- OG RYGGREGISTER Årsrapport 2012 NORSK NAKKE- OG RYGGREGISTER Årsrapport 2012 AUDNY ANKE 1 1 Universitetssykehuset Nord Norge - Tromsø 7. november 2013 1 Innhold I Årsrapport 1 Sammendrag 2 Registerbeskrivelse 2.1 Bakgrunn og formål 2.1.1

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavirus Ingen ny sykdom Hippokrates beskrev influensaliknende sykdom 412 BC 18 verdensomfattende

Detaljer

Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt

Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt Translation into: Completed by: Email: SOC 1 SOC 2 SOC 3 SOC 4 SOC 5 SOC 6 Norwegian Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt Hellem K, Aanerud GJ, Moe RH Tomogrikke@c2i.net Personer

Detaljer

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen?

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Birger N. Lærum Leder, overlege, PhD Interessekonflikter Honorar for foredrag, møter og kurs med tema

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

Prosjekt for bedret kodepraksis: Revmatologi og DRG. Dr. med. Bjørn-Yngvar Nordvåg

Prosjekt for bedret kodepraksis: Revmatologi og DRG. Dr. med. Bjørn-Yngvar Nordvåg Prosjekt for bedret kodepraksis: Revmatologi og DRG Dr. med. Bjørn-Yngvar Nordvåg Seksjonsoverlege Revm avd, Diakonhjemmet sykehus Leder, Norsk Revmatologisk Forening Revmatologi Revmatiske tilstander

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Overlege PhD Ingunn Harstad Innhold Hva er tuberkulose? Forekomst Smitte Klinikk og behandling Bakgrunn for studien Metode Resultater Oppfølging av screeningfunn

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/ Nasjonal praksiskonsulentkonferanse Hamar 11. juni 2009 Normer

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Patientinformation. Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn

Patientinformation. Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn SE Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) Patientinformation En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn metotreksat Kjære Foreldre, Ditt barn har blitt diagnostisert

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad 02.11.12

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad 02.11.12 Tuberkulose i Norge i dag Anne Reigstad 02.11.12 07.11.2012 Tuberkulose. 2 Tuberkulose i Norge 1977-2010 Insidens: 6:100000 Norskfødte insidens ca 1:100000. Utenlandsfødte insidens ca 60:100000. Tuberkulose.

Detaljer

Kvalitetsregisterkonferansen 2010

Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Norsk hjerteinfarktregister og Norsk hjerneslagregister - en statusrapport Hild Fjærtoft Utviklingsleder Norsk hjerneslagregister Tema: Epidemiologi Historikk / problematikk

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Kvalitet i behandling av KOLS?

Kvalitet i behandling av KOLS? Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Kvalitet i behandling av KOLS? Agathe K Govertsen, Registerkontakt, Lungesykepleier Birger N. Lærum, Leder, overlege, PhD Kristin Mestad, Registerkontak,

Detaljer

Hvordan er rehabiliteringen for revmatikere? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Oslo, 15-16. april 2015

Hvordan er rehabiliteringen for revmatikere? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Oslo, 15-16. april 2015 Hvordan er rehabiliteringen for revmatikere? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Oslo, 15-16. april 2015 Lisbet Grut, mag.art. Seniorforsker SINTEF, avd. Helse 1 Koordinerte og sammenhengende

Detaljer

Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog

Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog Kjære kollega! Kirkegt. 2 N-7600 LEVANGER E-post: post@hnt.no www.hnt.no Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog Telefon: 74 09 80 00 Telefaks: 74 09 85 00 Org.nr: 983 974 791 Denne sjekklista/huskelista

Detaljer

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling April 2012 Perinatalmedisinsk nettverk????? Neonatalprogrammet Krise Stortinget Formål Strukturert, prospektiv innsamling av nasjonale data omkring nyfødte

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Nasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer. Anne Høye, leder Registerenheten SKDE

Nasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer. Anne Høye, leder Registerenheten SKDE Nasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer Anne Høye, leder Registerenheten SKDE Disposisjon Hva er et kvalitetsregister? Nasjonal organisering Nasjonalt servicemiljø Utfordringer Fru Hansen: -

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

Detaljer

DERFOR HAR VI BYTTET TIL BIOTILSVARENDE LEGEMIDLER PÅ VÅRE PASIENTER

DERFOR HAR VI BYTTET TIL BIOTILSVARENDE LEGEMIDLER PÅ VÅRE PASIENTER DERFOR HAR VI BYTTET TIL BIOTILSVARENDE LEGEMIDLER PÅ VÅRE PASIENTER Beslutninger og erfaringer fra revmatologisk seksjon Drammen Sykehus VVHF Åse S. Lexberg, avdelings overlege, revmatologisk seksjon,

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer