Tema: Probiotika og Colostrum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tema: Probiotika og Colostrum"

Transkript

1 Nr. 1 / 2010 Probiotika ny-gammel funksjonell mat Side 3 Probiotika mot karies och parodontit? Side 5 Tema: Probiotika og Colostrum Hvad er colostrum? Side 7 professional dental care

2 Lena Krok, Lene W. Heilskov og Torbjørn Wilhelmsen PROBIOTIKA Når man slår ordet probiotoka op i Gyldendals Store Danske Encyklopædi, kan følgende forklaring læses: (af pro til fordel for og afledn. af gr. bios liv ), bakterier, der indtaget som en del af føden, har en positiv fysiologisk effekt. Indhold Probiotika ny-gammel funksjonell mat... 3 Probiotika mot karies och parodontit?... 5 Hvad er colostrum?... 7 Selv om begrebet er gammelt, er det ikke alment kendt. Men vi møder fænomenet i forskellige forklædninger i stadig flere sammenhænge. Probiotika føjer sig til rækken af Functional food-produkter, og så er der nok langt flere, der er med på, hvad det drejer sig om. Probiotika er endnu i sin spæde begyndelse. Men eftersom de kommercielle muligheder er så store, vil vi nok møde flere produkter i genren, i årene der kommer. Også indenfor oral helse. Anvendt i mundplejeprodukter er strategien at påvirke dannelsen og sammensætningen af den orale biofilm med tilsætning af gode bakterier, der kan hæmme vækst af patogene bakterier. Der foregår mange interessante forskningsprojekter indenfor dette fagområde. Vi bringer i nærværende nummer af Scannews et lille udpluk af disse projekter og også lidt om de muligheder og begrænsninger, der hører med. Probiotika er kommet for at blive. Men det er svært forskningsmæssigt etisk at bevise at alle de produkter, der ser dagens lys, bringer helsen op på højere niveau. Samtidig er historien på probiotikas side. Og vi kan jo alle lide at spise os sunde? God læselyst! Lena Krok, Torbjørn Wilhelmsen og undertegnede Lene Heilskov Med venlig hilsen Lene Wedel Heilskov Aut. Tandplejer/ klinisk konsulent Oral Care Ansvarshavende redaktør zendium professional dental care Layout og produktion: liat hansen REKLAME Her træffes zendium i april Scandefa København, DK april Hygienistdagarna Svensk Tandhygienistförening Uppsala, SE 22. april Ortodontisektionens konferens Tylösand, SE 7. maj Nordic Conference of Dental Hygienist Educaters København, DK maj Svensk Sjukhustandläkarförening Visby, SE 2-3. juni NTpF Fagkurs Alta, NO september Dental Fair Vejle, DK oktober Nordental Lillestrøm, NO november Swedental Göteborg, SE 2

3 Probiotika ny-gammel funksjonell mat Lars Axelsson, Nofima Mat Mat med helserelaterte tilleggsegenskaper er et sterkt voksende segment. Begrep som Mat for bedre helse, Funksjonell mat (Functional food), er gjengangere i mediebildet. Såkalte probiotiske produkter dominerer innen funksjonell mat. Men hva er egentlig probiotika? Er dokumentasjonen rundt helseeffektene overbevisende? Kan probiotika også ha en rolle når det gjelder munnhelse? Probiotika for liv Ordet probiotika stammer fra gresk og betyr direkte oversatt for liv. Begrepet ble først brukt som antonym til det mer kjente antibiotika. Flere definisjoner har blitt foreslått. Akkurat nå er det stor enighet om definisjonen gitt i en rapport fra FAO/WHO i 2002: Probiotika er live microorganisms which when consumed in adequate amounts confer a health benefit on the host. Altså må mikroorganismene være levende og en helseeffekt skal være målbar og dokumentert ved spising av et tilstrekkelig antall. Helseeffekten er selvsagt det interessante, men også det vanskeligste og dermed gjenstand for mye diskusjon. Et gammelt konsept Som regel tilhører probiotiske mikroorganismer gruppen melkesyrebakterier. Konservering av råvarer ved syrning, vitenskapelig kalt fermentering hvor melkesyrebakterier spiller en avgjørende rolle, har blitt brukt av mennesket sannsynligvis siden artens opprinnelse. Disse produktene har i gamle skriftlige kilder, blant annet flere steder i Bibelen, blitt tilskrevet mange gode egenskaper. Den romerske forfatteren og vitenskapsmannen Plinius den eldre skriver i Naturalis Historia fra 77 e. Kr. om surkål som roses for sin gode effekt mot problemer med magen. Melkesyrebakteriene har også hatt stor betydning for mikrobiologien som fag. Louis Pasteur og hans disipler studerte fermenteringsprosesser mot slutten av 1800-tallet og la grunnlag til forståelsen av mikroorganismer generelt og også deres rolle ved sykdomsdannelse. Det er i denne skolen forløperne til de probiotiske konseptene ble skapt. Den russiske forskeren Elie Metchnikoff arbeidet ved Pasteur-instituttet i Paris. Han fikk Nobelprisen i 1908 for sine studier av fagocytose, men har kanskje blitt mest kjent for sine teorier om at bakterier i syrnede melkeprodukter kan erstatte skadelige bakterier i tarmen. Metchnikoff mente at regelmessig inntak av syrnede melkeprodukter, som yoghurt og kefir, kunne være med på å forlenge livet siden de skadelige bakteriene i tarmen bidro til aldring. Faktisk trodde mange forskere da at bakterie-terapi, dvs bruk av snille bakterier for å bekjempe de slemme, kunne kurere mange sykdommer direkte. Omtrent på samme tid viste forskeren Henry Tissier, også ved Pasteurinstituttet, at barn med diaré hadde mindre antall av en spesiell type bakterier i feces enn friske barn. Tissier foreslo at disse bakteriene, senere kalt bifidobakterier, kunne brukes som medisin mot diaré. Oppdagelsen av antibiotika gjorde at interessen for bakterie-terapi for kurering av sykdommer falt markert. Også Metchnikoffs teorier ble etter hvert sett på som ubeviste og interessen for konseptet var relativt kjølig (med noen unntak, f eks i Japan) fram til 70-tallet. Gjennombrudd Flere faktorer bidro til at interessen økte fra midten av 70-tallet. Med økende resistens var ikke antibiotika løsningen på alt. Forskere interesserte seg mer og mer om tarmfloraens betydning for helse. Ikke bare når det gjaldt lidelser i mage-tarm, men også for kreft og diverse immunologiske responser. Samtidig økte interessen for helseriktig mat og naturlige konserveringsmetoder. Produkter fermentert med melkesyrebakterier hadde en sunnhetsprofil og ble mer interessante. Forskningen på melkesyrebakterier økte stadig. Flere forskningsgrupper begynte systematisk leting etter bakteriestammer med noen av egenskapene som Metchnikoff drømte om. Kommersielt fikk probiotika et gjennombrudd på 90-tallet. Flere produkter ble lansert med basis i vitenskapelig dokumentasjon rundt helseeffekter. Den mest kjente av disse var (og er) Lactobacillus rhamnosus GG (ofte kalt LGG). Stammen ble oppdaget midt på 80-tallet i USA, men de kommersielle rettighetene eies av det finske meierikonsernet Valio. LGG selges på lisens i over 50 land verden over, blant annet i Norge under Biola-navnet. Andre probiotiske bakterier på det norske markedet, som kan kjøpes i vanlige butikker som næringsmidler, er Bifidobacterium animalis DN (Activia), Lactobacillus casei DN (Actimel), Lactobacillus acidophilus LA-5 (Cultura og Biola), Bifidobacterium lactis BB12 (Cultura og Biola), Lactobacillus casei F19 (Småfolk) og Lactobacillus reuteri DSM (BioQ). I helsekostbutikker finnes noen ytterligere, også i tablettform. Utvalget i de fleste land domineres, med noen få unntak, av melkesyrebakterier og særlig stammer fra slektene Lactobacillus og Bifidobacterium. Årsaken er kanskje i første rekke den historiske tradisjonen fra Metchnikoff og Tissier, men også at bakteriene, selv om de ikke er dominerende i tarmfloraen, forekommer naturlig i tarmen hos mennesket hvor de er tenkt å virke. I tillegg er de relativt enkle å bruke teknologisk og ligner på dem man har brukt i meieriindustrien i mange år. Det sist nevnte gjør også at de generelt sett er trygge å spise og at de som regel faller under ett av myndighetenes trygghetsbegrep for tilsetninger i næringsmidler, GRAS ( Generally Recognized As Safe ) i USA og QPS ( Qualified Presumption of Safety ) i EU. Slik virker probiotika Probiotiske bakterier skal primært virke i magetarm. Tarmen har en naturlig bakterieflora som har viktige funksjoner for verten, blant annet å spalte ikke-fordøyelige stoffer, produksjon av enkelte næringsstoffer og hemme kolonisering av potensielt patogene mikroorganismer. Tarmen er også det største immunologiske organet i kroppen. Interaksjonen mellom bakteriefloraen og immunapparatet er essensielt for et fungerende immunsystem. Generelt sies probiotika å styrke den normale tarmfloraen ogde probiotiske produktene har tradisjonelt blitt brukt for å forebygge eller behandle mage-tarm lidelser. Det foreligger også mest dokumentasjon på dette området. Tarmens viktige funksjon for immunrespons gjør imidlertid at det kan være mulig å påvirke også andre tilstander via såkalt immunomodulering, f eks allergi. Selv om målet altså er å endre/stabilisere tarmfloraen i gunstig retning og derved oppnå en rekke effekter, er de eksakte mekanismene hvordan dette skjer relativt ukjente. De viktigste hypotesene er 1) hemming av uønskede mikroorganismer via produksjon av antimikrobielle stoffer, primært syre (melke- og eddiksyre), men også andre forbindelser; 2) adhesjon til tarmepitel og derved okkupasjon av potensielle bindningsseter for uønskede mikroorganismer; 3) styrking av tarmbarrieren; og 4) direkte opp- eller nedregulering av signalveier for immunresponser. Tarmen er et meget komplekst system og det er vanskelig å undersøke mekanismer annet enn i modellsystemer. Dokumenterte helseeffekter Mage-tarm lidelser De fleste helsepåstander som er gjort for probiotika er koblet til mage-tarm lidelser. Et av de mest veldokumenterte er knyttet til laktoseintoleranse. De probiotiske bakteriene bidrar til økning av enzymet β-galaktosidase i mage-tarm som ellers mangler hos personer med laktoseintoleranse. Imidlertid er denne 3

4 effekten ikke spesifikk for produkter merket som probiotika, men gjelder flere fermenterte melkeprodukter som inneholder levende bakterier, f eks vanlig yoghurt. Veldokumentert er også enkelte probiotiske stammers effekt på infeksiøs diaré hos barn forårsaket av rotavirus. Lovende resultater er også nådd for å redusere diaré som følge av antibiotikabruk, men dokumentasjonen er ikke like sterk og entydig som for rotavirusindusert diaré. Probiotika har blitt brukt som forebygging eller kurering av betennelesessykdommer i magetarm ( inflammatory bowel disease, IBD). Dette er en fellesbetegnelse for en gruppe sykdommer der årsaken ikke er klarlagt, men forstyrrelser i den normale tarmfloraen kombinert med feilaktig immunrespons antas å spille en rolle. Positive effekter av probiotika har blitt vist for noen IBD-sykdommer (ulcerøs kolitt og kronisk pouchitt), mens dokumentasjonen er svak for andre (Chrons sykdom). Irritabel tarm ( irritable bowel syndrome, IBS) er en tilstand som rammer kanskje opp mot 10% av befolkningen. Diaré, forstoppelse, smerter og følsomhet for enkelte matvarer er typiske markører for IBS. Også her finnes det indikasjoner på at tarmfloraens komposisjon har betydning. Flere studier har blitt gjort med probiotika for å bedre situasjonen for personer med IBS. Resultatene er sprikende og flere studier kreves med de mest lovende produktene før sikre konklusjoner kan trekkes. Helicobacter pylori årsaker blant annet magesår hos mennesker. Flere probiotiske bakterier kan hemme H. pylori i modellsystemer, men så langt er ikke de kliniske studiene overbevisende. Noen studier viser at probiotika kan minske plagsomme sideeffekter av vanlig anti-h. pylori behandling. Probiotika framholdes ofte som et godt alternativ for å forebygge såkalt reisediaré ( turistdiaré ). Dokumentasjonen er dog relativt svak, men det er vanskelig å sette opp kontrollerte studier. Enkelte probiotiske produkter har vist en svak positiv effekt. Andre tilstander Koblingen mellom tarm, tarmflora og immunresponser har gjort det interessant å undersøke om de probiotiske bakteriernes tilskrevne effekt som immunomodulerende, kan fungere forebyggende eller til og med kurere allergier. På samme måte som ovenfor finns det enkelte studier som viser lovende resultater. F eks kan inntak av probiotika perinatalt forebygge oppblomstring av atopisk eksem hos predisponerte barn. Redusert risiko for matallergi har også blitt påvist. Men det finnes også flere studier der probiotika ikke har vist effekt og bildet er sammensatt. Flere studier viser at probiotiske bakterier faktisk er immunomodulerende, dvs immunologiske parametre er signifikant 4 forandret etter inntak. Det er imidlertid uklart hvorvidt disse forandringene kan relateres til en positiv helseeffekt. Probiotika, spesielt laktobaciller, kan hjelpe ved urogenitale sykdommer, særlig bakteriell vaginose. Laktobaciller er en av de dominerende gruppene i normalfloraen i vagina og har der en viktig funksjon å opprettholde den mikrobielle balansen ved å hemme veksten av uønskede mikrober. Effekt av probiotika til friske Generelt er probiotika primært tenkt som et tilskudd til dietten for å forebygge sykdom, alternativt minske mindre problemer i hverdagen (f eks mageplager). Slike effekter er imidlertid meget vanskelige å påvise. Derfor er de fleste studier gjort på mindre grupper med mer eller mindre uttalte sykdomstilstander der scoringen er enkel i klinisk forstand. Det finnes få studier på større grupper friske personer hvor man ser på generell helsetilstand. I en kontrollert, randomisert dobbel-blind studie fra 2005 på en vanlig arbeidsplass ble det dog vist at sykefraværet var signifikant lavere for gruppen som hadde spist et probiotisk preparat sammenlignet med en kontrollgruppe. Lovende resultater ble også oppnådd i en studie på småbarn i et barnehagemiljø. Probiotikagruppen hadde lavere antall dager med feber, fravær og diaré-episoder sammenlignet med en kontrollgruppe. Munnhelse Probiotika for forbedring av munnhelse er et relativt nytt fenomen. Melkesyrebakterier er generelt interessant for oral status, men da som årsak til karies. Det er kjent at det er produksjon av organiske syrer av enkelte bakterier, og da først og fremst melkesyre, som står for selve skaden på tennene ved karies. Imidlertid ser det ut som det er spesielle typer av melkesyrebakterier som er mest aggressive. Streptococcus mutans og S. sobrinus er ofte framholdt som de mest kariogene bakteriene. Enkelte laktobaciller har også blitt nevnt, men de er generelt ikke potente i samme grad som de nevnte streptokokker. Sannsynligvis er mange faktorer med på å bestemme om en bakterie er kariogen, f eks koloniseringsevnen. Siden vanlig probiotika inntas oralt, og forbruket av probiotiske produkter stadig øker, er det generelt interessant å følge med på hva dette har for betydning for munnhelsen. Det er ikke gitt at det bare er positivt. Høyt inntak av melkesyrebakterier kan medføre en generelt økt kariogenisitet, selv om den enkelte probiotiske bakterien ikke er kariogen per se. Mange probiotiske bakterier har en hemmende effekt på andre bakterier i modellsystem (et av kriteriene for utvelgelse). Hypotetisk kan man derfor tenke seg at de kan hemme kariogene bakterier i munnhulen under passasjen. Enkelte kontrollerte studier har vist at så er tilfellet, selv om effekten er relativt liten. Bakterier som fester seg som plakk i lommer på tennene inntil tannkjøttet kan ikke bare forårsake karies, men også betennelse i tannkjøttet (gingivitt) og, i alvorlige tilfeller, betennelse i tannfestevevet (periodontitt). Noen få studier finnes der effekten av probiotiske bakterier på disse tilstander har blitt undersøkt. Stammer av Lactobacillus reuteri har vist lovende resultater både for reduksjon av gingivitt, reduksjon av plakk-score og reduksjon av S. mutans. Kommersielle produkter (tyggegummi og pastill), også tilgjengelig i Norge, har blitt utviklet basert på disse resultatene. Enkelte bakterier produserer hemmestoffer, så kalt bakteriociner, som primært dreper naboen, dvs stammer av samme eller nærbeslektede arter. En slik stamme av S. mutans har blitt oppdaget. Man har klart å modifisere denne stammen til å bli høyprodusent av et bakteriocin som dreper andre S. mutans og i tillegg forandret metabolismen slik at den ikke produserer melkesyre. Stammen er derfor ikke kariogen, men har like god koloniseringsevne som vanlige S. mutans og vil derfor erstatte en kariogen flora i munnhulen. Meget lovende resultater har blitt oppnådd i dyremodeller, men kliniske studier i menneske har ennå ikke blitt utført siden spesielle godkjennelser kreves for å bruke en levende genetisk modifisert bakterie. Er probiotika trygt å spise? Probiotika er generelt trygt å spise for friske personer. Når det gjelder spesielle grupper mennesker er det dog grunn til forsiktighet. Den norske vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) publiserte nylig en risikovurdering der man konkluderte at probiotika ikke bør gis til kritisk syke pasienter. En nederlandsk studie av probiotikabehandling for akutt pankreatitt, der behandlingsgruppen viste økt dødelighet, ble særlig vektlagt. VKM mener det er for lite kunnskap om probiotika til at man skal kunne bortse fra lignende risiko også for andre sykdommer. Gode effekter er generelt også for svakt dokumentert. VKM gjennomførte tidligere en risikovurdering av bruk av LGG i mat til spedbarn. På en føre var holdning har Mattilsynet har bestemt at mat til spedbarn med LGG ikke kan omsettes i Norge. Konklusjon Probiotika kan være et alternativ som tilskudd for å forbedre helsen generelt. Også for munnhelse kan probiotika spille en rolle. Enkelte produkter har relativt god dokumentasjon, men totalt sett er resultatene noe sprikende. Det blir derfor viktig fremover å se på hvert produkt for seg og ikke trekke generelle konklusjoner. Siden probiotika sannsynligvis vil være en del av dietten i overskuelig framtid er det viktig at forskningen fortsetter, blant annet vedrørende langtidseffekter. Referanser: Se

5 Probiotika mot karies och parodontit? Christina Stecksén-Blicks Svante Twetman Christina Stecksén-Blicks, Institutionen för odontologi, Umeå universitet Svante Twetman, Odontologisk Institut, Köpenhamns universitet och Länssjukhuset Halmstad Både karies och parodontit är ett resultat av att den orala biofilmen utsätts för en stress som resulterar i en minskad mikrobiologisk mångfald och en anpassning till en förändrad miljö med en överväxt av syratåliga respektive anaeroba patogener som följd. Intervention mot både karies och parodontit har länge syftat till att minska mängden patogena bakterier i biofilmen. Antibiotika och klorhexidin är typiska exempel, men en svaghet denna antibakteriella strategi är att både oönskade och önskade bakterier påverkas och att en återkolonisering av samma patogener sker förr eller senare efter avslutad behandling. Dessutom finns det en uppenbar risk för resistensutveckling. En alternativ strategi skulle kunna vara att påverka bildningen och sammansättningen av den orala biofilmen genom att tillföra sjukdomsmotverkande ( goda ) bakterier för att upprätthålla mångfalden och motverka sjukdomsframkallande bakterier. Principen bygger på att bakterier som sammankopplas till hälsa tar en plats i biofilmen som annars skulle vara koloniserad med patogena bakterier. Bakteriell antagonism kan uppstå genom direkt konkurrens eller när växten av en bakterie hämmas av en metabolisk produkt från en annan bakterie. En gemensam egenskap för probiotikabakterier är att de är starkt syratoleranta för att kunna överleva passagen genom magsäcken till tarmarna och att de därför kan verka i sura miljäer. Då man påvisat betydande hälsoeffekter av probiotika i andra delar av magtarmkanalen är det logiskt att förvänta sig liknande förebyggande och terapeutiska effekter även i munhålan (1). De tänkbara verkningsmekanismerna finns sammanfattade i Tabell 1 (2). Lokal effekt Systemisk effekt Inom odontologin har man främst undersökt effekterna av probiotiska laktobaciller och bifidobakterier av humant ursprung. Det är visat i laboratoriemiljö att dessa bakterier kan överleva och växa i saliv och att de kan påverka den orala ekologin genom att co-aggregera och hindra andra bakterier från att fästa på tänderna (3, 4). Däremot koloniserar de inte biofilmen permanent vilket innebär att probiotiska måste tillföras regelbundet, helst dagligen, och i tillräckliga mängder för att ha en meningsfull effekt. Det är viktigt att ett intag av bakterier inte innebär någon säkerhetsrisk och probiotiska bakterier som ska verka i miljön på och runt tänderna bör inte medverka till den kariogena belastningen genom syrabildning från kolhydrater i kosten. Aktuella studier har dock visat att L. rhamnosus. L paracasei och L. reuteri uppvisar en låg metabolisk aktivitet när de exponeras för olika sockerarter (5). Vissa naturligt förekommande laktobaciller kan ha en hämmande förmåga på kariogena mikrooragnismer (6) och några probiotiska laktobaciller som tillsätts mejeriprodukter, barnvälling och tuggummi har visat sig vara antagonister till de mutans streptokocker som orsakar karies hos människor (Figur 1). Figur 1, Exempel på probiotisk laktobacill med hämmande effekter på mutans streptokocker. I en klinisk studie jämfördes effekten av L. reuteri som administrerades dels i form av en sugtablett för maximal kontakt med munhålan och dels genom ett sugrör för att minimera kontakten med tänder och munslemhinna (7). Undersökningen var placebokontrollerad och båda varianterna minskade mängden mutans streptokocker i saliven signifikant men hämningen var mer markant hos dem som exponerades både lokalt och systemiskt vilket stöder antagandet om att man även får en systemisk effekt av probiotika. Tabell 1, Troliga verkningsmekanismer av probiotiska bakterier ur ett odontologiskt perspektiv. - påverkar adhesionen av bakterier till tänder och slemhinnor - antagonistisk konkurrent till patogener i biofilmen - produktion av toxiska och bakteriehämmande produkter - aktiverar och medierar immunförsvaret via T-celler och cytokiner Figur 2, Kariesförekomst (dmfs) vid start och efter 21 månader hos förskolebarn som serverats mjölk innehållande L. rhamnosus LB21 och 2,5 ppm fluor (aktiv) och en kontrollgrupp (placebo) som fick vanlig mjölk (9). 2,5 2 1,5 1 0,5 0 start 21 måneder aktiv placebo Det finns ännu sparsamt med undersökningar som har studerat effekten av probiotika med kariesutveckling som utfallsmått. I en finsk studie serverades mjölk med L. rhamnosus LGG under 7 månader till förskolebarn vilket visade sig ha en positiv effekt i form av en minskad kariesrisk (8). Utöver detta redovisades färre luftvägsinfektioner och en minskad sjukfrånvaro bland barnen i testgruppen liksom en minskad användning av antibiotika. I en annan undersökning från norra Sverige (9) där förskolebarn fick dricka mjölk innehållande en kombination av L. rhamnusus LB21 och 2.5 ppm fluor under 21 månaders tid var kariesreduktionen 75% jämfört med en kontrollgrupp som serverades vanlig mjölk (Figur 2). Även i detta projekt konstaterades allmänna hälsovinster i form av färre öroninflammationer och en minskad användning av antibiotika. Studien kunde inte särskilja effekterna av fluor och probiotika från varandra men kariesreduktionen var dock betydligt högre än den som erhållits i liknande studier med enbart fluoriderad mjölk. Ur kariessynpunkt är probiotika i mejeriprodukter en sällsynt lyckad kombination eftersom mjölkprodukter innehåller kalcium och fosfat som stimulerar till remineralisation och kasein som hämmar bakteriernas vidhäftning. Mindre bra är dock att många probiotiska drycker och yogurtar innehåller onödiga mängder tillsatt socker. Parodontit kan behandlas antingen genom att eliminera specifika patogena bakterier eller genom att motverka individens vävnadsnedbrytande reaktion mot bakterierna. Probiotika kan fungera enligt båda strategierna och en försiktig optimism föreligger om möjligheterna att gynna parodontal hälsa med probiotika (10). I kliniska studier med olika probiotiska stammar har man kunnat visa en dämpande effekt på mängden plack och gingivit. Japanska forskarna har kunnat konstatera att hos 5

6 Figur 3. Andel individer med patologiska fickor i en kohort vuxna personer. 11% av de som dagligen åt mer än 55g av en kost som innehöll fermenterande laktobaciller hade patologiska fickor (>4mm) jämfört med 89% bland dom som åt en mindre mängd av samma kost (11) < 55 g Patologiska fickor > 4 mm vuxna personer som dagligen åt mer än 55g av en kost som syrats av laktobaciller hade 11% patologiska fickor jämfört med 89% bland dom som åt en mindre mängd av samma kost (11), Figur 3. I djurförsök har man visat att rekoloninsationen av patogena bakterier i tandköttsfickan efter tandköttsoperationer kan fördröjas eller till och med förhindras om rotytan lokalbehandlades med L. reuteri i samband med operationen. Samma typ av probiotisk bakterie har studerats i en dansk undersökning där en grupp unga vuxna med gingivit fick tugga probiotiska tuggummin två gånger om dagen i två veckor. Blödningsbenägenheten och mändgen gingivalvätska minskade i jämförelse med en placebogrupp liksom nivåerna av de båda proinflammatoriska cytokinerna TNF-alfa och IL-8 (12). Två veckor efter att deltagarna slutat tugga tuggummin hade de signifikanta skillnaderna upp hört. Studien hade få deltagare och en kort uppföljningstid men visade för första gången att probiotika kan påverka immunförsvaret i munhålan. Sammanfattningsvis är det ännu för tidigt att svara på frågan om probiotika kan motverka karies och parodontit men forskningen är intensiv och har presenterat lovande resultat. Det är för tidigt att ge några kliniska rekommendationer men det står helt klart att probiotika inte ska betraktas som ett alternativ utan som ett komplement till befintliga metoder att förebygga och behandla orala sjukdomar. > 55 g Referenser 1. Twetman S, Stecksén-Blicks C. Probiotics and oral health effects in children. Int J Paediatr Dent 2008;18: Doron S, Gorbach SL. Probiotics: their role in the treatment and prevention of disease. Expert Rev Anti Infect Ther 2006;4: Haukioja A, Yli-Knuuttila H, Loimaranta V, Kari K, Ouwehand AC, Meurman JH, Tenovuo J. Oral adhesion and survival of probiotic and other lactobacilli and bifidobacteria in vitro. Oral Microbiol Immunol 2006;21: Twetman L, Larsen U, Fiehn NE, Stecksen-Blicks C, Twetman S. Coaggregation between probiotic bacteria and cariesassociated strains: An in vitro study. Acta Odontol Scand 2009;67: Hedberg M, Hasslöf P, Sjöström I, Twetman S, Stecksén-Blicks C. Sugar fermentation in probiotic bacteria an in vitro study. Oral Microbiol Immunol 2008;23: Simark-Mattsson C, Emilson CG, Håkansson EG, Jacobsson C, Roos K, Holm S. Lactobacillus-mediated interference of mutans streptococci in caries-free vs. caries-active subjects. Eur J Oral Sci 2007;115: Caglar E, Cildir SK, Ergeneli S, Sandalli N, Twetman S. Salivary mutans streptococci and lactobacilli levels after ingestion of the probiotic bacterium Lactobacillus reuteri ATCC by straws or tablets. Acta Odontol Scand 2006;64: Näse L, Hatakka K, Savilahti E, Saxelin M, Pönkä A, Poussa T, Korpela R, Meurman JH. Effect of long-term consumption of a probiotic bacterium, Lactobacillus rhamnosus GG, in milk on dental caries and caries risk in children. Caries Res 2001;35: Stecksén-Blicks C, Sjöström I, Twetman S. Effect of long-term consumption of milk supplemented with probiotic lactobacilli and fluoride on dental caries and general health in preschool children: a cluster-randomized study. Caries Res 2009;43: Stamatova I, Meurman JH. Probiotics and periodontal disease. Periodontol ;51: Shimazaki Y, Shirota T, Uchida K, Yonemoto K, Kiyohara Y, Iida M, Saito T, Yamashita Y. Intake of dairy products and periodontal disease: the Hisayama Study. J Periodontol 2008;79: Twetman S, Derawi B, Keller M, Ekstrand K, Yucel-Lindberg T, Stecksen-Blicks C. Short-term effect of chewing gums containing probiotic Lactobacillus reuteri on the levels of inflammatory mediators in gingival crevicular fluid. Acta Odontol Scand 2009;67:

7 Hvad er colostrum? Anne Marie Lynge Pedersen Odontologisk Institut, Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet, Københavns Universitet Colostrum (råmælk) er betegnelsen for den første mælk, der dannes i brystkirtlerne hos pattedyr, herunder mennesket, og nogle få dage efter, at de har født. Colostrum er karakteriseret ved at indeholde store mængder af immunglobuliner (IgG, IgA og IgM), en lang række antimikrobielle substanser som f.eks. laktoperoxidase, laktoferrin og lysozym samt vækstfaktorer som epidermal growth factor, fibroblast growth factor og insulin-like growth factor (1,2,3). Colostrum indeholder også makronæringsstoffer, der findes i almindelig mælk, dvs. protein, kulhydrater, lipider og mikronæringsstoffer som f.eks. vitaminer og mineraler. Det beskytter den nyfødte mod forskellige infektiøse mikroorganismer (passiv immunitet), mens immunsystemet er under udvikling, og fremmer vækst og modning af naturlig immunitet i mave-tarmkanalen og muligvis også i andre organsystemer (1,2,3). Da colostrum fra koen er stort set identisk med humant colostrum (bortset fra et højere indhold af IgG i bovint colostrum), og da koen producerer væsentlig mere colostrum end mennesket, er det primært bovint colostrum, som anvendes i kommerciel sammenhæng (3,4,5). Bovint colostrum forhandles således verden over, og især i USA, hovedsageligt som et ikke-receptpligtigt kosttilskud. Der er mange anprisninger af colostrum, men i langt de fleste tilfælde kun begrænset videnskabelig dokumentation for dets postulerede forskelligartede virkninger. Forholdsregler og bivirkninger I kliniske studier med anvendelse af lokal og hovedsagelig peroral behandling med bovint colostrum er der ikke rapporteret om væsentlige bivirkninger. Flatulens, kvalme og diarré er rapporteret hos personer, som indtager store doser bovint colostrum (tabletter, pulver), men disse bivirkninger har ikke resulteret i afbrudt behandling (4). Personer med laktoseintolerans eller allergi overfor mælkeproteiner anbefales at undgå produkter med colostrum (5). Ligeledes bør gravide og ammende kvinder samt små børn kun tage tilskud med colostrum efter aftale med læge. Risikoen for at kogalskab (bovin spongiform encefalopati) kan videreføres til variant Creutzfeldt-Jakob sygdom via bovint colostrum vurderes at være negligerbar (5,6,7). Det er selvsagt et krav, at den bovine colostrum, som anvendes, i kommercielt tilgængelige produkter skal være produceret under godkendte forhold for fødevareproduktion og under streng mikrobiologisk kontrol. Kvaliteten af bovint colostrum, her under indholdet af immunglobuliner, er især afhængig af kvægrace og opsamlingstidspunkt. Det er ikke muligt på baggrund af de foreliggende kliniske og eksperimentelle undersøgelser at fremkomme med faste dosisanbefalinger. I nogle studier med systemisk anvendelse af colostrum indtages typisk mere end 10 gram dagligt, mens lokal anvendelse f.eks. i mundhule er under 100 miligram daglig (4). Systemisk brug af bovint colostrum Gennem de seneste år har der været en stigende anvendelse af bovint colostrum pga. dets indhold af immunaktive proteiner, som hævdes at hæmme væksten af patogene virale og bakterielle mikroorganismer, at styrke immunforsvaret og fremme den fysiske formåen og udholdenhed (4,5). Eksperimentelle dyreforsøg og kliniske studier har vist, at indtagelse af bovint colostrum kan mindske den skadelige effekt af NSAIDs på slimhinden i mave-tarmkanalen og fremme helingen af NSAIDs-inducerede ulcerationer i maveslimhinden (8,9). Effekten tilskrives colostrums indhold af vækstfaktorer, som fremmer epitelcellernes migration- og proliferationsevne (9). Herudover har indtagelse af bovint colostrum også vist sig at være effektiv i behandling af visse gastrointestinale infektioner. Bovint colostrum (pulver eller tabletter) er blevet anvendt til at forebygge og behandle virale og bakterielle infektioner bl.a. med colostrum fra køer immuniseret mod rotavirus, Shigella flexneri, Escherichia coli, Clostridium difficile, Cryptosporidium parvum (ofte årsag til AIDS-associeret diarré), Helicobacter pylori og Candida species (4,5,10,11). Nyere kliniske studier har vist, at indtagelse af kosttilskud med bovint colostrum fremmer den fysiske udholdenhed ved sportspræstationer og fremmer restitu tionen efter sportsskader (12-14). Anvendelse af bovint colostrum i mundplejeprodukter Som nævnt indeholder bovint colostrum en lang række proteiner, som også er naturlige bestanddele i vores spyt, og som bidrager til at forklare spyttets beskyttende effekt på væv i mundhulen. Et af formålene med at tilsætte bovint colostrum til mundplejeprodukter kan således være at understøtte spyttets naturlige beskyttende virkning på den humane orale mukosa, herunder de antimikrobielle beskyttende egenskaber. Dette var grundlaget for et klinisk studie, der havde til formål at undersøge om daglig brug af colostrum-holdig tandpasta, mundgel og -spray i 3 måneder havde en gavnlig effekt på orale symptomer som mundtørhed og ømhed/smerte i mundslimhinden samt på orale fund hos patienter med primært Sjögrens syndrom og hos patienter med ulcerøs oral lichen planus (15). Primært Sjögrens syndrom er en kronisk autoimmun bindevævssygdom, som rammer de eksokrine kirtler, hovedsageligt tåre- og spytkirtler, hvilket resulterer i nedsat tåre- og spytproduktion og øjen- og mundtørhed (16). Den nedsatte spytproduktion medfører forøget cariesaktivitet, en øget forekomst af orale candidoser samt en lang række mundhulegener som mundtørhed, svie og brænden og sårdannelse i mundslimhinden. Lichen planus er en kronisk inflammatorisk hud- og mundslimhinde sygdom, som i mundhulen kan optræde i forskellige former dvs. retikulær, papulløs, plak-lignende, erytematøs, ulcerøs og bulløs form og kombinationer af disse (17). Studiet viste, at begge patientgrupper oplevede lindring af mundtørhed og oral ømhed/smerter, forbedring af det almene helbred tillige med en øgning af den ustimulerede spytsekretion og en reduktion af plakindeks og parodontale pocher samt reduktion i forekomsten svampehyfer efter anvendelse af colostrum-holdige tandpleje produkter. Hos patienter med oral lichen planus observeredes endvidere accelereret heling af ulcerationer i mundslimhinden (15). En lang række proteiner i spyttet, herunder lysozym, laktoferrin, mucin, statherin, amylase samt prolin-rige og histidin-rige proteiner, som indgår i pellikeldannelsen på tændernes overflade, findes også i bovint colostrum. Antagelsen om, at proteiner i bovint colostrum også kunne tænkes at yde en beskyttende effekt af tænderne mod syreangreb, dannede grundlag for en række eksperimentelle studier, der havde til formål at undersøge colostrum- og spytproteinernes hæmmende effekt på opløsning af human tandsubstans. In vitro forsøg viste, at proteiner fra bovint colostrum yder en bedre beskyttelse mod syre-induceret afkalkning af tandsubstans, dvs. hydroxylapatitkrystaller end spytproteiner (18). Endvidere tyder forsøgene på, at det i høj grad er proteinet kasein, som yder en syrebeskyttende effekt, men at også andre proteiner i colostrum har denne effekt (19). Det vil være oplagt at undersøge, om bovint colostrum i tandplejeprodukter kan beskytte mod egentlig tanderosion og begrænse progressionen af allerede opstået tanderosion. Det vurderes imidlertid at være vanskeligt at designe og gennemføre et randomiseret kontrolleret studie af denne art, hvorfra der vil kunne 7

8 drages entydige og endegyldige konklusioner. Det kan bl.a. begrundes i vanskeligheder med at standardisere forsøgspersonernes kost- og drikkevaner samt brug af tandpasta, varierende fluorindhold i drikkevand og biologiske faktorer som individuelle variationer i spytsekretion og spyttets sammensætning. Hertil kommer etiske overvejelser, idet det forekommer uetisk ikke at intervenere, hvis en forsøgsperson udvikler erosionsskader. Eksperimentelle studier har vist, at proteiner fra colostrum (fra køer immuniserede med Streptoccocus (S.) mutans/s. sobrinus) hæmmer de orale streptokokkers virulens faktorer og understøtter de humane leukocytters evne til at tilintetgøre og fagocytere S. mutans (20,21,22). På denne baggrund er colostrum (fra immuniserede køer) blevet anbefalet til klinisk brug, især hos børn med nyligt frembrudte tænder for at forebygge kolonisering med S. mutans (22). En klinisk afprøvning med få deltagere viste, at der var relativt færre S. mutans i den dentale plak efter skylning med mundskyllevæske tilsat immuniseret bovint colostrum end efter skylning med den tilsatte ikke-immuniseret bovint colostrum. Der foreligger endnu ikke publicerede studier som belyser effekten af bovint colostrum i relation til cariesforebyggelse. Sammenfatning En række eksperimentelle og kliniske undersøgelser har vist, at bovint colostrum besidder væsentlige antimikrobielle og vævsbeskyttende egenskaber. Disse egenskaber kunne potentielt udgøre et supplement til eksisterende forebyggelse og behandling af især bakterielt inducerede orale sygdomme. Som det fremgår af ovenstående findes der aktuelt kun et begrænset antal publikationer vedrørende anvendelse af bovint colostrum indenfor odontologien. Der er således behov for yderligere eksperimentelle og kliniske undersøgelser som kan belyse om bovint colostrum kan anvendes som supplement til forebyggelse og behandling af bakterielt inducerede orale sygdomme som caries og marginal parodontit. Referenser 1. Francis GL, Upton FM, Ballard FJ, McNeil KA, Wallace JC. Insulin-like growth factors 1 and 2 in bovine colostrum. Sequences and biological activities compared with those of a potent truncated form. Biochem J 1988; 1;251(1): Gopal PK, Gill HS. Oligosaccharides and glucoconjugates in bovine milk and colostrum. Br J Nutr 2000; 84: Stelwagen K, Carpenter E, Haigh B, Hodgkinson A, Wheeler TT. Immune components of bovine colostrum and milk, J Anim Sci 2009, 87 (13 Suppl.): Kelly G. Bovine colostrums: A Review of Clinical Uses. Alternative Medicine Review 2003; 8 (4): Struff WG, Sprotte G. Bovine colostrum as a biologic in clinical medicine: a review-- Part II: clinical studies. Int J Clin Pharmacol Ther 2008; 46(5): Vetrugno V. Safety of milk and milk derivatives in relation to BSE: the lactoferrin example. Biometals 2004; 17(3): Tyshenko MG. Bovine spongiform encephalopathy and the safety of milk from Canadian dairy cattle. Vet Rec 2007; 160(7): Playford RJ, Floyd DN, Macdonald CE, Calnan DP, Adenekan RO, Johnson W, Goodlad RA, Marchbank T. Bovine colostrum is a health food supplement which prevents NSAID induced gut damage. Gut 1999; 44(5): Playford RJ, MacDonald CE, Calnan DP, Floyd DN, Podas T, Johnson W, Wicks AC, Bashir O, Marchbank T. Co-administration of the health food supplement, bovine colostrum, reduces the acute non-steroidal anti-inflammatory drug-induced increase in intestinal permeability. Clin Sci 2001; 100 (6): van Hooijdonk AC, Kussendrager KD, Steijns JM. In vivo antimicrobial and antiviral activity of components in bovine milk and colostrum, which are not involved in nonspecific defence. Br J Nutr 2000; 84 (suppl 1): Korhonen H, Marnila P, Bill HS. Bovine milk antibodies for health. Br J Nutr 2000; 84 Suppl. 1: Antonio J, Sanders M, Van Gammeren D. The Effects of Bovine Colostrum Supplementation on Body Composition and Exercise Performance in Active Men and Women. Nutrition 2001; 17: Buckley JD, Abbott MJ, Brinkworth GD, Whyte PB. Bovine colostrum supplementation during endurance running training improves recovery, but not performance. J Sci Med Sport 2002; 5(2): Davison G, Diment BC. Bovine colostrum supplementation attenuates the decrease of salivary lysozyme and enhances the recovery of neutrophil function after prolonged exercise. Br J Nutr 2009; 24: Pedersen AML, Andersen LT, Reibel J, Holmstrup P, Nauntofte B. Oral findings in patients with primary Sjögren s syndrome and oral lichen planus--a preliminary study on the effects of bovine colostrum-containing oral hygiene products. Oral Investig. 2002; 6(1): Pedersen AML, Nauntofte B. The salivary component of primary Sjögren s syndrome: diagnosis, clinical features and management. In: Columbus F (ed): Arthritis Research New York. Nova Science Publishers, Inc., Chapter V, p Scully C, Carrozzo M. Oral mucosal disease: Lichen planus. Br J Oral Maxillofac Surg 2008; 46(1): Bardow A, Kirkeby S, Moe D, Christoffersen J, Christoffersen MR, Nauntofte B. Effects of bovine colostrum on calcium hydroxyapatite dissolution. Abstract. J Dent Res 2004; 83, no Bardow A, Christoffersen J, Christoffersen MR, Pedersen AML, Kirkeby S, Moe D, Nauntofte B. Proteins in bovine colostrum protect against calcium hydroxyapatite dissolution. Abstract. J Dent Res 2005; 84, no Loimaranta V, Tenovuo J, Virtanen S, Marnila P, Syvaoja EL, Tupasela T, Korhonen H. Generation of bovine immune colostrum against Streptococcus mutans and Streptococcus sobrinus and its effect on glucose uptake and extracellular polysaccharide formation by mutans streptococci. Vaccine 1997; 15: Loimaranta V, Carlén A, Olsson J, Tenovuo J, Syvaoja EL, Korhonen H. Concentrated bovine colostral whey proteins from Streptococcus mutans/streptococcus sobrinus immunized cows inhibit the adherence of Strep. mutans and promote aggregation of mutans streptococci. J Dairy Res 1998, 65 (4); Loimaranta V, Nuutila J, Marnila P, Tenovuo J, Korhonen H, Lilius EM. Colostral proteins from cows immunised with Streptococcus mutans/s. sobrinus support the phagocytosis and killing of mutans streptococci by human leucocytes. J Med Microbiol 1999; 48: Loimaranta V, Laine M, Söderling E, Vasara E, Rokka S, Marnila P, Korhonen H, Tossavainen O, Tenovuo J. Effects of bovine immune and non-immune whey preparations on the composition and ph response of human dental plaque. Eur J Oral Sci 1999; 107(4): a/s blumøller healthcare Nyvang 16, 5500 Middelfart Denmark Tlf Fax Opus Health Care AB Box 50208, SE Malmö , Sara Lee Household & Body Care Sverige AB Box 50585, SE Malmö , Sara Lee Household & Body Care, Norge A/S Trollåsveien 4, N 1414 Trollåsen, Norge Tlf Fax

Biola Dokumentert effekt på magen. Ved Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver i TINE BA

Biola Dokumentert effekt på magen. Ved Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver i TINE BA Biola Dokumentert effekt på magen Ved Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver i TINE BA Probiotika på markedet Ulike typer bakterier Ulik mengde bakterier Varierende dokumentasjon Probiotiske produkter fra

Detaljer

Melkesyrebakterier til nytte over hele verden. Lars Axelsson Nofima Mat

Melkesyrebakterier til nytte over hele verden. Lars Axelsson Nofima Mat Melkesyrebakterier til nytte over hele verden Lars Axelsson Nofima Mat Melkesyrefermentering - betydning? Næringsmidler fermenterte ved melkesyrebakterier har en enorm betydning Økonomisk, noen eksempler

Detaljer

Squares. xoç a i HEALTHY CHOCOLATE

Squares. xoç a i HEALTHY CHOCOLATE Squares xoç a i HEALTHY CHOCOLATE LEV LENGRE, LEV BEDRE Under de siste tiårene har forskere undersøkt den tilsynelatende lengre levetiden hos mange av menneskene som bor i regionene omkring Kaukasus fjellene,

Detaljer

NOR/309R1024.00T OJ L 283/09, p. 22-29

NOR/309R1024.00T OJ L 283/09, p. 22-29 NOR/309R1024.00T OJ L 283/09, p. 22-29 Commission Regulation (EC) No 1024/2009 of 29 October 2009 on the authorisation and refusal of authorisation of certain health claims made on food and referring to

Detaljer

Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse?

Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse? Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse? Når man reagerer på kumelk skyldes det vanligvis enten Kumelkproteinallergi = som betyr at man er allergisk eller har en overfølsomhet for proteinet

Detaljer

SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler

SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler 0146 Ingen forbindelse Nyutviklet produkt, med enzymer som kan bekjempe overvekst av Candida albicans i tarmen og bidra til

Detaljer

Omega-3 fettsyrer. Maring 5. september 2011. Svanhild Vaskinn Regelverksavdelingen, Mattilsynet

Omega-3 fettsyrer. Maring 5. september 2011. Svanhild Vaskinn Regelverksavdelingen, Mattilsynet Omega-3 fettsyrer Maring 5. september 2011 Svanhild Vaskinn Regelverksavdelingen, Mattilsynet Innhold 1. VKM rapporten om omega-3 fettsyrer bestillingen og kort oppsummering av vurderingene VKM har gjort

Detaljer

Betydning av bakterieflora i tarmen IBS/ IBD

Betydning av bakterieflora i tarmen IBS/ IBD Nasjonalt fagmøte Lillehammer 5.- 7.02. 2009 Betydning av bakterieflora i tarmen IBS/ IBD lege Richard Knobel, Balderklinikken Oslo Miljømedisin Kosthold/ infeksjon/ stress/ antibiotika/ sukker Homøostase

Detaljer

Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27.

Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27. Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27. februar 2006 Vurdering av tilsetning av vitaminer og mineraler til 14 drikker og ulike

Detaljer

VEDTAK VEDRØRENDE BARNEGRØT MED PROBIOTIKA LACTOBACILLUS PARACASEI F-19

VEDTAK VEDRØRENDE BARNEGRØT MED PROBIOTIKA LACTOBACILLUS PARACASEI F-19 Ugradert - Semper AS Vollsveien 9 1366 Lysaker Att. Catharina Tennefors, Mette Bogen Deres ref: Vår ref: 2007/8370 Dato: 15.11.2011 Org.nr: 985 399 077 VEDTAK VEDRØRENDE BARNEGRØT MED PROBIOTIKA LACTOBACILLUS

Detaljer

IDOFORM CLASSIC. - En serie av kosttilskudd med melkesyrebakterier til hele familien* PLUS Fire Spesielt Utvalgte Melkesyrestammer

IDOFORM CLASSIC. - En serie av kosttilskudd med melkesyrebakterier til hele familien* PLUS Fire Spesielt Utvalgte Melkesyrestammer IDOFORM - En serie av kosttilskudd med melkesyrebakterier til hele familien* *Idoform Immuno er kun til voksne. CLASSIC PLUS Fire Spesielt Utvalgte Melkesyrestammer KAPSLER 50 MELKESYREBAKTERIE EKSPERT

Detaljer

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus Disposisjon I. Introduksjon II. a. Hva er økologi? b. Normalflora Antibiotikabruk og resistens a. Internasjonalt

Detaljer

Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013

Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013 Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013 Rigmor Moe Folkehelsekoordinator, tannhelsetjenesten i Akershus Dagens tema: Tannhelse for ulike aldersgrupper

Detaljer

Undervisning på Dialysen 27/2

Undervisning på Dialysen 27/2 Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles

Detaljer

EN NY STANDARD ER SATT INNEN KARIESFOREBYGGING

EN NY STANDARD ER SATT INNEN KARIESFOREBYGGING EN NY STANDARD ER SATT INNEN KARIESFOREBYGGING Fluor Pro-Argin TM Teknologi Fluor Opp til 20 % færre nye hull etter 2 år 1,2 COLGATE, I BRESJEN FOR EN FREMTID UTEN KAVITETER DENTALT PLAKK ER EN BIOFILM

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund

PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund 1. NAVN OG ADRESSE PÅ INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSE SAMT PÅ TILVIRKER SOM ER ANSVARLIG FOR BATCHFRIGIVELSE, HVIS DE ER FORSKJELLIGE Innehaver

Detaljer

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag!

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Lege og spesialist i allmennmedisin Morten Wangestad Nå kan du også spise nok frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen din! Juice Plus+ gir meg en bedre

Detaljer

Undersøgelse for Ferrosan i Norge

Undersøgelse for Ferrosan i Norge Grøn Ejvin Andersen A/S Undersøgelse f Ferrosan i ge Rappt Capacent Epinion 24. februar 29 Indholdsftegnelse 1 Kt om Capacent Epinion... 3 2 Baggrund... 4 2.1 Indledning... 4 3 Frekvenser... 5 4 Kryss

Detaljer

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet?

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet? Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere om

Detaljer

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R0378.grbo OJ L 119/12, p. 9-11 COMMISSION REGULATION (EU) No 378/2012 of 3 May 2012 refusing to authorise certain health claims made on foods and referring to the reduction of disease risk and

Detaljer

NOR/310R0957.00T OJ L 279/10, p. 13-17

NOR/310R0957.00T OJ L 279/10, p. 13-17 NOR/310R0957.00T OJ L 279/10, p. 13-17 COMMISSION REGULATION (EU) No 957/2010 of 22 October 2010 on the authorisation and refusal of authorisation of certain health claims made on foods and referring to

Detaljer

75191 Språkleken. Rekommenderas från 4 år och uppåt.

75191 Språkleken. Rekommenderas från 4 år och uppåt. 75191 Språkleken Syftet med detta spel är att skapa kommunikations situationer där barnen måste lära sig att använda beskrivande ord och på detta sätt utveckla sitt språk och språkförståelse. Inlärningsdelar:

Detaljer

De nyttige melkesyrebakteriene Nofima ÅS 25.02.2009

De nyttige melkesyrebakteriene Nofima ÅS 25.02.2009 De nyttige melkesyrebakteriene Nofima ÅS 25.02.2009 Miljømedisin Kosthold/ infeksjon/ stress/ antibiotika/ sukker Homøostase Oral tolerance/ Hypoimmunitet Gut closure Ubalansert bakterieflora og sykdom:

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Alt om laktoseintoleranse

Alt om laktoseintoleranse INTOLERANSE Alt om laktoseintoleranse FAKTA: Kontakt helsepersonell for korrekt diagnostisering Få hjelp til å sette sammen et fullverdig kosthold De fleste tåler litt laktose til hvert måltid Laktoseintoleranse

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Hva er biopati? Den første pilaren Den andre pilaren

Hva er biopati? Den første pilaren Den andre pilaren Hva er biopati? Biopati er en kombinasjon av klassisk naturmedisin og vestlig medisin, og henter det beste fra både østlig og vestlig kunnskap. Dette beskrives gjerne som biopatiens 4 pilarer. Den første

Detaljer

Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014

Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014 Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014 Hvordan jobber FHL for å sikre forutsigbarhet og lik risikoforståelse i alle markeder? Mattrygghet og global

Detaljer

Munntørrhetspyttstimulerende

Munntørrhetspyttstimulerende Munntørrhetspyttstimulerende produkter Pasienten må ha funksjonelle salivakjertler Sugetabletter Xerodent: Inneholder 0,25 mg NaF og bufret eplesyre, samt xylitol. Flux: Inneholder 0,25, 0,50 eller 0,75

Detaljer

1. Styrker immunsystemet Flavonoider og flavoner gjør andre anti-oksydanter, inkludert vitamin C&E, mer beskyttende

1. Styrker immunsystemet Flavonoider og flavoner gjør andre anti-oksydanter, inkludert vitamin C&E, mer beskyttende 75 grunner til å drikke XanGo mangostanjuice Hele kroppens helse 1. Styrker immunsystemet Flavonoider og flavoner gjør andre anti-oksydanter, inkludert vitamin C&E, mer beskyttende 2. Motvirker inflammasjon

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI

HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging Tor Molden, FHI Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter

Detaljer

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet?

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 4. Juni 2010 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1 Autoimmun Hepatitt Svein-Oskar Frigstad Bærum Sykehus Autoimmunitet Immunsystemet reagerer mot eget vev Tap av toleranse Autoantistoffer, Immunsystemet Ytre faktorer Epidemiologi Prevalens i Norge (1986-1995)

Detaljer

Fra møte i faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi

Fra møte i faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi Protokoll Fra møte i faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi Dato: 28.11.2014, kl. 10.00-15.00 Sted: Gjestehuset, Lovisenberg Møteleder: Per Ole Iversen Deltakere Fra Faggruppe

Detaljer

Helsepåstander om pro- og prebiotika Forordningen (EF) nr. 1924/2006 ernærings- og helsepåstander om næringsmidler

Helsepåstander om pro- og prebiotika Forordningen (EF) nr. 1924/2006 ernærings- og helsepåstander om næringsmidler Helsepåstander om pro- og prebiotika Forordningen (EF) nr. 1924/2006 ernærings- og helsepåstander om næringsmidler Nofima Fagdag, 25. februar 2009 Lisa Garnweidner, rådgiver, seksjon forbrukerhensyn Aktuelle

Detaljer

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS E n t e r a L E R N Æ R I N G Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS Høy energitetthet: 150 kcal / 100 g Proteinrik: 7.5 g / 100 g = 20 energi % Høy andel myseprotein: 76 % av det totale

Detaljer

Morsmelk - en naturlig "livseliksir" som skaper debatt

Morsmelk - en naturlig livseliksir som skaper debatt Morsmelk - en naturlig "livseliksir" som skaper debatt Helle Margrete Meltzer Forskningssjef, Folkehelseinstituttet Oslo 17. juni 2014 Vår fantastiske kropp Befruktet eggcelle Nyfødt individ består av

Detaljer

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Sør-Trøndersk Demensforum 5. mai 2015 Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Ernærings- og helsepåstander på karbohydrater

Ernærings- og helsepåstander på karbohydrater Ernærings- og helsepåstander på karbohydrater 25. september 2012 Rønnaug Aarflot Fagerli Mattilsynet, TA, Seksjon for omsetning til forbruker Formålet med påstandsforordningen Sikre at påstander er sannferdige,

Detaljer

Vellykket immunrespons og sikker bruk er dokumentert i studie med nasal vaksinering (nesedråper) av HIV vaksinen Vacc-4x sammen med Endocine

Vellykket immunrespons og sikker bruk er dokumentert i studie med nasal vaksinering (nesedråper) av HIV vaksinen Vacc-4x sammen med Endocine MeldingsID: 304913 Innsendt dato: 10.05.2012 08:31 UtstederID: Utsteder: Instrument: - Marked: Kategori: Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg: Tittel: Meldingstekst: BIONOR Bionor Pharma ASA XOSL

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Er det noe i utsagnet fra Zambia: Anbefaler nå geitemelk og vitaminer mot HIV. Christine M. Jonassen, Seniorforsker, Senter for laboratoriemedisin

Er det noe i utsagnet fra Zambia: Anbefaler nå geitemelk og vitaminer mot HIV. Christine M. Jonassen, Seniorforsker, Senter for laboratoriemedisin Er det noe i utsagnet fra Zambia: Anbefaler nå geitemelk og vitaminer mot HIV Christine M. Jonassen, Seniorforsker, Senter for laboratoriemedisin Disposisjon Generelt om virus og antivirale egenskaper

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistens mot antibiotika medieskapt frykt eller dødsens alvor? 9. sept 2015 Trine L Abée-Lund Resistens mot antibiotika Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1 Autoimmune leversykdommer Autoimmun hepatitt Autoimmun hepatitt Vestre Viken HF Bærum Sykehus Primær biliær cirrhose Primær skleroserende cholangitt Overlappstilstander Pasientforeningen AIH 2013 Autoimmunitet

Detaljer

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom A gentle revolution in IBD therapy innhold Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12

Detaljer

Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus

Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Cøliaki og livskvalitet Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Cøliaki Samuel Jones Gee (f.1839) Engelsk barnelege Den første moderne beskrivelse av cøliaki og betydningen av diett

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Referanse 5 Alemo Munters et al. New insights into the benefits of exercise for muscle health in patients with idiopathic inflammatory myositis. Curr Rheum Rep. 2014;16(7):4 29. Samleskjema for artikler

Detaljer

Nytt behandlingsalternativ til pasienter med inflammatorisk psoriasisartritt (PsA)

Nytt behandlingsalternativ til pasienter med inflammatorisk psoriasisartritt (PsA) Side 1 Nytt behandlingsalternativ til pasienter med inflammatorisk psoriasisartritt (PsA) Norske pasienter med den sammensatte sykdommen psoriasisartritt (PsA) har fått et nytt behandlingsalternativ. STELARA

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

BSAB systemet er koblet til AMA beskrivelser til forskællige deler inom byggprocessen. AMA står for Allmän Material och Arbetsbeskrivning.

BSAB systemet er koblet til AMA beskrivelser til forskællige deler inom byggprocessen. AMA står for Allmän Material och Arbetsbeskrivning. FOKUS I BIM med BSAB Kort beskrivelse af Svensk Byggtjänst projekt Fokus I der BSAB klasifikationssystem og AMA beskrivelser og udførendeløsninger kobles til en aktiv BIM model. Det svenske BSAB system

Detaljer

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten?

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten? Er det farlig med antibiotikaresistens i maten? Frokostseminar: Bakterier og antibiotikaresistens 6. Mars 2015 Trine L Abée-Lund Antibiotikaresistens og mat Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Nye antidiabetika 2013

Nye antidiabetika 2013 Nye antidiabetika 2013 Kåre I. Birkeland Avd. for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Nye antidiabtika 2013

Detaljer

Eldre Det er ikke nødvendig å justere dosen ved behandling av eldre pasienter.

Eldre Det er ikke nødvendig å justere dosen ved behandling av eldre pasienter. 1. LEGEMIDLETS NAVN Glucosamin Orifarm 400 mg filmdrasjerte tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Glukosamin 400 mg (som glukosaminsulfatkaliumklorid). For fullstendig liste over hjelpestoffer

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme mikroorganismer

4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme mikroorganismer 1. LEGEMIDLETS NAVN Selexid 1 g pulver til injeksjonsvæske, oppløsning. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hvert hetteglass inneholder: Mecillinam 1 gram For fullstendig liste over hjelpestoffer,

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Skyldes dine plager matintoleranse? Sofie Hexeberg lege, dr.med.

Skyldes dine plager matintoleranse? Sofie Hexeberg lege, dr.med. Skyldes dine plager matintoleranse? Sofie Hexeberg lege, dr.med. Livsstilskurs i Spania www.drhexeberg.no Kostkonferansen - Stavanger 19.09.2015 Genetisk tilpasning til mat Mennesket er genetisk tilpasset

Detaljer

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Hvis du opplever å få mageplager av å drikke melk kan det være du har laktoseintoleranse. Det betyr at du har redusert evne til å fordøye melkesukker

Detaljer

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG Rev. 30.12.15 (med forbehold om endringer) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ANBEFALTE LÆREBØKER... 3 2. ARTIKLER, RAPPORTER

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 02 MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 10 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997). Han har vært

Detaljer

ved inflammatorisk tarmsykdom

ved inflammatorisk tarmsykdom BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 957/2010. av 22. oktober 2010

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 957/2010. av 22. oktober 2010 Nr. 76/4 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 957/2010 2015/EØS/76/02 av 22. oktober 2010 om godkjenning og avslag på godkjenning av visse helsepåstander om næringsmidler

Detaljer

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC)

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC) The Subjective Health Complaint Lister opp 9 plager, somatiske og psykologiske grad av plage skal angis på en -punkts skala varighet (antall dager med plage siste 3 dager) The Subjective Health Complaint

Detaljer

Vintersår hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og

Detaljer

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter 0145 Ingen forbindelse Enzymkompleks fra vegetabilske kilder, kan hjelpe mot halsbrann

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag

En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag En biopsykososial modell gir et tillegg til den mer tradisjonelle lineære biomedisinske modellen, nemlig psykologiske og sosiale

Detaljer

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende Informasjon om CDI (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende N oen bakterier er livsviktige for vår eksistens. Alle mennesker har sin egen sammensetning av bakterier som lever i symbiose

Detaljer

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Cøliaki alltid glutenfritt? Shuo-Wang Qiao, dr. med. Immunologisk institutt, Rikshospitalet 1 Cøliaki en folkesykdom? Studier

Detaljer

Foredrag torsdag 11. oktober

Foredrag torsdag 11. oktober Foredrag torsdag 11. oktober ÅPNING Åpning av NTFs landsmøte og Nordental 2007 Leder i Sør-Trøndelag tannlegeforening, Anne Grete Beck Andersen Ordfører i Trondheim, Rita Ottervik Åpningstale NTFs president,

Detaljer

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang Vinterbro Ernæringsfysiologi ligger i 3. etasje over Sportsenter 1. Ernæringsfysiolog Silje Golberg Brenno har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole. Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Colostrum FAQ Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Innholdsfortegnelse I. Hva er colostrum? S 3 II. Hvilket dyr kommer colostrum fra? S 3 III. Hva skjer med kalvene? S 3 IV. Hvorfor er colostrum

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

Energi for maksimal ytelse

Energi for maksimal ytelse Energi for maksimal ytelse Det er bevist at øker livskvaliteten hos eldre hunder, ved å sørge for en forbedret og mer aktiv livsstil. Propentofyllin, virkestoffet i, øker oksygentilførselen til cellene,

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Arena Mat og Helse, Nofima 25 september 2012 Fagdag karbohydrater og fiber

Arena Mat og Helse, Nofima 25 september 2012 Fagdag karbohydrater og fiber Norsk deltakelse i EU prosjektet FibeBiotics ; fokus på polysakkaridbaserte kostfiber og helse S.H. Knutsen, Nofima Arena Mat og Helse, Nofima 25 september 2012 Fagdag karbohydrater og fiber Bakgrunn for

Detaljer

Slank eller tykk, -er det tarmbakteriene som styrer oss?

Slank eller tykk, -er det tarmbakteriene som styrer oss? Slank eller tykk, -er det tarmbakteriene som styrer oss? Ingjerd W. Manner Nyremedisinsk avdeling, Ullevål Indremedisinsk høstmøte 07.11.14 Fire bakterier i tarmen kan avsløre om du blir overvek3g VG

Detaljer

Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt

Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt Kirsten Muri Boberg Seksjon for fordøyelsessykdommer Avd. for transplantasjonskirurgi OUS, Rikshospitalet Mai 2015 Forekomst av PSC, PBC, og AIH 130 000 innbyggere

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

ALLERGIVAKSINASJON (= ALLERGEN IMMUNTERAPI= AIT ) («Hyposensibilisering»)

ALLERGIVAKSINASJON (= ALLERGEN IMMUNTERAPI= AIT ) («Hyposensibilisering») ALLERGIVAKSINASJON (= ALLERGEN IMMUNTERAPI= AIT ) («Hyposensibilisering») Vaksinedagene 2015 Aud K H Berstad, Regionalt Senter for Allergi, Helse Vest, Haukeland Universitetssykehus SIT= SPESIFIKK IMMUNTERAPI

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Skolemat og læring Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Pupil no. 1 Pupil no. 2 Day no. 1 Lunch package Leftovers

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

Munnskyllemidler virker de?

Munnskyllemidler virker de? Munnskyllemidler virker de? Anne Aamdal Scheie IOB, UiO Munnen er sentral i vår tilværelse. Vi snakker, tygger, svelger, synger, hvisker og ler med den Vi uttrykker følelser og sinnsstemninger med den

Detaljer

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1 og Olav Østerås 1 1 Norges veterinærhøgskole Introduksjon Døde kyr fører til stort økonomisk tap for bonden i form

Detaljer