GASTROSKOPET Fagtidsskrift for sykepleiere innen gastroenterologi ÅRGANG 22 NUMMER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GASTROSKOPET Fagtidsskrift for sykepleiere innen gastroenterologi ÅRGANG 22 NUMMER 2 2009"

Transkript

1 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] GASTROSKOPET Fagtidsskrift for sykepleiere innen gastroenterologi ÅRGANG 22 NUMMER NSF/FSG

2 INNHOLD Innhold 2 Styret i NSF/FSG 3 Redaktørenes hjørne 4 Lederens side 5 Stafettpennen 7 Stemningsrapport fra Nordisk i Stavanger 10 Eus, Endoskopisk Ultralydundersøkelse 20 Arbeidsgruppe 22 Status videreutdanningen 23 Abstract 1 24 Abstract 2 25 UEGW London Lillehammer Utgivelsesplan Gastroskopet 2009/ Kurs/konferanser 30 Støttefond 32 Vedtekter 33 Takk for bidrag til støttefondet 36 2

3 STYREMEDLEMMER MED ADRESSER Leder Kirsti P. Schumacher St.Olavs Hospital, Tlf Tverrstien 1B, 7020 Trondheim, Tlf Nestleder Inger Maria Eilertsen Sykehuset i Vestfold, Tønsberg, Tlf Kasteskogen 51, 3236 Sandefjord, Tlf Sekretær Torill Berge Westlye Haukeland universitetssykehus, Tlf Idrettsveien 35, 5052 Bergen, Tlf Kasserer Randi Askeland Diakonhjemmet sykehus, Tlf Ostadalsveien 43, 0753 Oslo, Tlf Programansvarlig Turid Bua Aker universitetssykehus, Tlf Tømmerveien 10, 1414 Trollåsen, Tlf Programansvarlig Lars-Petter Jelsness-Jørgensen Sykehuset Østfold Fredrikstad tlf Langøykroken 2, 1679 Kråkerøy. Tlf

4 REDAKTØRENES HJØRNE Redaktørene Hei alle gastroglade jenter og gutter rundt om i landet, og vel overstått sommer ferie. Håper dere alle, både i sør og nord, har hatt en fin sommer slik at dere kan ta fatt på høsten som står for døren. Dere må gjerne komme med stoff til oss. Ros og ris tar vi også imot. På den måten kan vi bli et bedre fagblad som kan utvikle seg slik dere ønsker det skal være. Takk til alle bidrag så langt! REDAKTØRENE Vibecke Lindøen tlf / Irene Hitland Tlf / Vi vil veldig gjerne tematisere numrene. I neste utgave vil tema være kolon. Har dere lest noe, hørt noe nytt eller spesielt interessant? Ta gjerne kontakt med redaktørene! Styret ønsker å ha en redaksjonskomite som kan bidra med relevante artikler til Gastroskopet. Leder Kirsti kommer til å ta kontakt pr telefon med heldige utvalgte! Håper dere likte den nye forsiden?! Den er under utvikling, som oss. Priser for reklame: Annonsene i Gastroskopet blir nå kjørt med moms. Prisen for helside har vært uendret lenge. Grunnet dette og nytt design og format av Gastroskopet endrer styret nå prisene fra 2008 til: a. Helside kr eks. moms for 3 innrykk. b. Halvside kr eks. moms for 3 innrykk. c. Enkeltinnrykk kr eks. moms for halvside. d. Enkeltinnrykk kr eks. moms for helside. 4

5 LEDERENS SIDE Kirsti P. Schumacher Kjære leser! Sommeren går så fort! Plutselig begynner det å bli kjølig om morgenen, og kveldene blir mørkere. Det er ikke lenger like hyggelig å sitte ute, og det er snart slutt på å springe barbent i gresset. Høsten er her, og ferien er over. Jeg håper du har fått ladet batteriene i sommer, at du har fått din dose sol slik at du holder koken gjennom den mørke årstiden også. Avdelingen vår har vært feriestengt i sommer. Vi har lånt sengeplasser for våre pasienter ved en annen medisinsk avdeling i seks uker. Det var spennende både for oss og dem. Vi som i slutten av april flyttet inn i splitter nytt sykehus, har tilbrakt sommeren i det gamle. Med to- og firemannsrom og pasienter i korridoren. Det gikk bra både vertene og vi stilte med godt humør og humor, og da takler man det meste. Det er likevel godt å være hjemme igjen! Nå jobber hele avdelingen med å få på plass arbeidsrutiner som fungerer i det nye miljøet. Takk for sist til dere som var på Nordisk i Stavanger! Der var mye interessant på fagfronten, og hyggelige sosiale samvær på kveldstid. Vi har mange dyktige sykepleiere rundt i landet! Mange var sporty også, og deltok i Fun Run. Jeg hørte de ikke var like fornøyd med heia-gjengen det var visst litt glissent med tilskuere Referat fra Nordisk kan du lese i bladet. Styret etterlyser presentasjoner av foredragene, og etter hvert som vi får dem inn, kan du finne dem på nettsiden vår. Gå inn på: sykepleierforbundet.no, velg Faggrupper og bla deg frem til Gastro. Nettsidene våre er ikke helt oppdatert for tiden. Etter at NSF byttet ut programvaren har vi hatt problemer med å få lagt ut nytt stoff. Du må bare følge med det kommer, det kommer. Med det samme du sjekker nettsiden, se lenke til UEGW-09 i London. Preliminærprogrammet ligger ute, og det ser lovende ut. Kanskje sees vi der? Du har sikkert lagt merke til Gastroskopets nye, flotte forside? Vibecke og Irene gjør en kjempejobb med bladet. De har flere overraskelser i ermet til neste nummer gled deg! Jeg etterlyste i forrige nummer e-post adresse til dere medlemmer. Takk til dere som sendte meg sin! Nå venter jeg på resten Vi skal ikke lesse ned e-postkassen din med reklame, tanken er å sende ut årsmøteinnkalling og årsmøtesaker pr e-post. Slik sparer vi både miljø og kontanter. Fyr opp i peisen, eller tenn et lys. La høstmørket senke seg, og sett deg godt til rette: Kos deg med bladet! Kirsti Trondheim

6 6

7 STAFETTPENNEN Presentasjon av Gastro 4, en gastrokirurgisk sengepost ved Sykehuset Telemark HF, Skien. Gastro 4 er en stor sengepost med 30 senger som er organisert under kirurgisk klinikk. Vi har en enhetsleder og en assisterende enhetsleder. Ellers har sengeposten 29 sykepleiere og 14 hjelpepleiere. Av disse har vi tre kreftsykepleiere, en fagutviklingssykepleier og en sykepleier med videreutdanning i gastroenterologisk sykepleie, som også driver med fagutvikling. I tillegg har vi sykepleiere som jobber sammen i grupper for å ivareta fagområder som ernæring, smerte, sår og stomi. Vi har også en stomipoliklinikk tilknyttet oss, der en stomisykepleier tar imot pasienter en dag i uken samtidig som hun også kan benyttes som en ressurs på sengeposten ved problemstomier. Det er en faglig engasjert gjeng som jobber på Gastro 4. De fleste har lang ansiennitet ettersom avdelingen over lengre tid har hatt en lav turn-over. Våre gastropasienter kan ha sykdommer i hele fordøyelsessystemet. Vanlige akutte diagnoser er akutt abdomen, cholecystitt, divertikulitt, ileus, appendicitt, GI-blødning med hematemese/rectalblødning, perforasjoner i GI-traktus av ulike årsaker (ulcus, sprukken divertikulitt, spisse fremmedlegemer), diverse abscesser (ofte perianale), hemoroider og obstipasjon. Noe opereres, mens annet behandles konservativt med antibiotika. Vanlige elektive diagnoser er planlagt cholecystectomi, tarmreseksjon pga kreft i tarmen, hernieoperasjon, anleggelse av stomi før stråling, ventrikkelreseksjon og utredning for malignitet. Vi har også en del kreftpasienter som ikke kan helbredes med kirurgi og som har åpen retur hos oss. Noen får symtomlindrende operasjoner i forløpet, mens andre får kun palliasjon. Stadig mer kirurgi utføres laparascopisk, dette ser vi at pasientene nyter godt av fordi de kommer seg fortere etter operasjonen. Både med tanke på spising, tarmfunksjon, smerter og mobilisering. Vi har ennå ikke innført fast tracksystemer på vår sengepost, men dette vil nok komme på sikt. Til nå har vi vært en ren kirurgisk sengepost, som i tillegg til våre gastropasienter også har tatt imot commotio, pasienter med thoraxdren og ellers generell kirurgi. I disse dager skjer det en stor omorganisering ved hele Sykehuset Telemark (Skien og Porsgrunn). Vi skal få pasienthotell i Skien og Porsgrunn, og flere sengeposter slås sammen. Alt skjer ganske fort nå, og vi skal bli en ny avdeling i begynnelsen av november allerede. Vi mister 6 kirurgiske senger, men inn til oss flyttes medisinsk gastro med åtte senger. Vi blir altså en kombinert kirurgisk og medisinsk sengepost med totalt 32 senger. De medisinske sengene kommer med eget personale, og vi har alle mange spennende utfordringer foran oss ettersom det er planlagt at personalet skal gå på tvers. Det blir en del nytt og forholde seg til for alle, men samtidig holder vi jo alle på med det samme fagfeltet slik at dette bør på sikt kunne gi et faglig løft til oss alle. Hilsen fra Nina Lindheim, Gastro 4, STHF. Stafettpinnen sendes videre til Medisin Post 2 ved Aker Universitetssykehus, med hilsen til Elisabeth Finnes Strøm. 7

8 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] 8

9 9

10 STEMNINGSRAPPORT FRA NORDISK KONGRESS I STAVANGER JUNI 2009 Åpning 9.juni Åpningen av Nordisk seminar i gastroenterologi var en fin seremoni. Velkomsttale, vakker musikk og flott bildefremvisning fra Stavanger området. Videre fikk vi høre en gripende historie fra en lege som selv hadde fått gjennomført en levertransplantasjon, ikke bare en gang, men to. Dessverre fikk ikke alle sykepleierne som deltok på kongressen med seg denne seremonien, da vårt program startet først kl NSF/FSG åpning var ved leder Kirsti Schumacher. Det var nesten 200 sykepleiere påmeldte til kongressen. Kirsti presenterte programkomiteen som bestod av Turid Bua - Aker, Inger Johanne F. Bøe og Hanne Langaune begge Stavanger, og Astri Reinemo Stord. De hadde satt sammen et spennende program Til slutt ønsket hun oss alle et hyggelig møte både faglig og sosialt med en oppfordring om ikke å oppføre oss altfor pent. Nursing to liver transplanted recipiens ved Randi Marie Myklebust, gastromedisinsk avd, RH. RH utførte sin første levertransplantasjon i I 2008 ble 79 pasienter levertransplantert, det var ny rekord. Årsaken til levertransplantasjoner er; PSC (primær skleroserende cholangitt), fulminant leversvikt etter langvarig kronisk leversykdom eller medikamentelt utløst (Paracet spesielt farlig), alkoholisk lever chirrose (økende diagnose), hepatocellulært carcinom, HCV/HCB (økende), levermetastaser etter koloncancer (14 pas. transplantert, kun 1 er død). Høy alder, pågående misbruk, alvorlig psykiatri, ekstra hepatisk infeksjon, alvorlig hjerte- og lungesykdom, malign sykdom siste 6 mnd er alle kontraindikasjoner til transplantason. Pasientene kommer til RH for en utredningsfase på ½-1 uke. Der går de gjennom mange us og tar blodprøver. De får en primær og sekundær ansvarlig sykepleier. Dersom pas er i dårlig allmenntilstand, blir det satt i verk tiltak for å rette opp det. Pas og pårørende får informasjon og må selv ta stilling til om de ønsker transplantasjon når de blir godtatt. Så må de hjem og vente. Det er en stor påkjenning. Vi har god donortilgang i Norge. Pas med blodtype O venter lengst; dager Operasjonen tar 6-8 timer. Intensiv behandling 1-2 dager, deretter blir de overført til transplantasjonskirurgisk avd og etter ca 10 dager overføres de til gastromedisinsk avd. hvor de blir i 2-3 uker. Fokus på opplæring og spesielle hensyn som må tas. Mål for opplæring er trygghet og mestring. Individuell tilpasset undervisning; 10

11 medikament opplæring (virkning /bivirkning), symptomer og behandling av evt avstøtning. 30 % får symptomer på avstøtning innen de 3 første måneder. Medisinsk behandling for de fleste avstøtninger. En levertransplantasjon er en stor påkjenning. Urolig for bloprøvesvar, bekymret for små forandringer. Lider av hjemlengsel og psykiske reaksjoner. Daglig trening med fysioterapeut. Viktig med egentrening. Mye samtaler om hvordan det blir å komme hjem. Tett oppfølging på RH i samarbeid med fastlege og gastrolege på lokal sykehus. Jobber med undervisningsmateriell til pasienter før og etter operasjon og til helsepersonell på lokal sykehuset. Liver disease & nutrition ved Gunhild Seim, Oslo Universitetssykehus OUS, avd. Aker Ernæring er et viktig ledd i behandling. Bedre forløp og overlevelse i forhold til levertransplantasjon. Sukker og fett brukes i energiomsetningen. Dersom tomt lager i leveren, tas det fra muskulaturen. Dermed tapes muskulatur og en får redusert mobilitet og dårlig blodsirkulasjon. Deler leversvikt i 2 grupper; gruppe 1 a) kronisk leversvikt og b) akutt på kronisk tilstand, gruppe 2 akutt leversvikt. Behandling og pleie for gruppe 1a) ;Gi normal kost, trenger proteintilskudd (nytt). Kan evt gå over til soya protein som er mindre toksisk. Enteral ernæring dersom pasienten ikke klarer å få i seg nok. Små, hyppige måltid, husk mat sent om kvelden for ikke å bli katabolsk. Snacks på nattbordet med nøtter, rosiner, sjokolade. Akutt på kronisk leversvikt; 2 dager til utredning, 3.dag starter med ernæring, evt sonde. Ved GI-blødning skal man redusere protein i kosten. Når blødningen har stoppet, kan de få proteinrik kost igjen. Gruppe 2; alt går fort, rask intensiv behandling. Sykepleiere må ha god kunnskap om ernæring. Være fleksibel og kreativ i forhold til å klare og friste med mat. Tverrfaglig samarbeid, sykepleier kan påvirke behandling. Lydhørt publikum Acute pancreatitis and nutrition ved Kirsten Røland, sykehuset Buskerud, Drammen. Inflammatorisk prosess i eksokrin del av pancreas. Tar for seg fordøyelse. Årsak til akutt pancreatitt kan væregalleveis sykdom, alkoholmisbruk, ERCP, traumer, medikamenter, pancreascancer. Insidensen er 5,4-7.9 / pr år. Stigende forekomst % har mild pancreatitt, 15-20% får alvorlig pancreatitt med akselererende sykdomsforløp. Behandling er symptomatisk med aggressiv væsketerapi og ernæring. Tidligere fikk pasientene O per os dette for å hindre at pancreas skulle skille ut enzymer. Men tarmhvile kan gi alvorlig atrofi i tarmslimhinnen og dette kan føre til bakteriell overvekst som kan overføres fra tarm til blodbane og gi sepsis. Ved å gi mat tidlig, kan man redusere sykdomsprosessen. Ingen signifikant forskjell på nasogastrisk (NG) kontra nasojejunal (NJ) sonde. NG kan startes umiddelbart og kan administreres av sykepleier. Infusjonshastigheten avpasses etter symptomer som diarre. Standard er fettfattig kost. Implementering i praksis; 11

12 veien fra kunnskap til handling tar tid. Jobbe i team rundt pasienten. Utarbeide kliniske retningslinjer. Konklusjon enteral ernæring er anbefalt. NG er enklere å administrere og mer kostnadseffektivt. Nutrition in institution ved Morten Mowe, OUS, Aker Hva er viktig å ta tak i når pasientene ikke er i god ernæringstilstand? Ca 20% er underernært; dvs hver 5. pasient som kommer på sykehus er underernært. Flere er underernært ved alvorlig sykdom. Pasienter skal ikke faste mer enn 48 timer, da forbrukes proteiner. BMI<21 gir økt dødelighet ved diverse sykdommer. Registrere om en pasient er i risiko for underernæring. Viktig med registrering av vekttap. Godt ernærte har bedre prognose. Viktig å bruke verktøy for registrering. Trenger retningslinjer for hvordan pasienter skal screenes, hvem som skal gjøre hva. Utdanning av ansatte. Beregne pasientens ernæringsmessige behov. Lav BMI og feber gir økt behov for ernæring. Fokus på kunnskap er VIKTIG. Konklusjon: Underernæring er vanlig i sykehus og kan får alvorlig konsekvens for pasienten. Viktig å ha fokus på screening; trenger en rask metode og det må iverksettes tiltak. Fokus på ernæring. Ivrige deltakere på utstillingsområdet Adipositas & surgery ved Kristinn Eiriksson, Stavanger Universitetssykehus BMI 18,5 24,9 normalt, >25-29,9 overvekt, >30-40 moderat til alvorlig overvekt, > 40 sykelig overvekt; det er i denne gruppen man tilbyr operasjon. Dersom du er 25 år og har en BMI>30, vil du ha redusert levealder. Utviklingen i USA viser en økende overvekt og diabetes. Overvekt øker også i U-land. I Norden er islandske og finske menn og islandske kvinner mest overvektig. Fokus på å unngå at barn blir overvektige. Må imidlertid ha fokus 2 steder; unngå å bli overvektig og behandle de som allerede er overvektig. Hvilken behandling skal man velge? Ved endret kosthold, vil 97% få vektøkning igjen. Dersom man legger til andre livsstilsfaktorer som fysisk aktivitet, vil likevel 80 % få økt vekt igjen. Medikamentell behandling viser kun vektreduksjon på 5-10 kg i forhold til kontroll gruppen. Kirurgisk behandling gir stor bedring på utvikling av diabetes og redusert kolesterol. I tillegg får de redusert BT, reflux plager og søvnapnoe. Gjennomsnitt vektreduksjon ved forskjellige metoder; diett 3,5 kg, medikamenter 7,2 kg, operasjon 37,9 kg. Det er forskjellige former for operativ behandling. Viktig med kosthold etter operasjon som pasientene må følge opp. Ikke alle pasienter egner seg for operasjon. Det er blitt en epidemi av overvektige og man MÅ sette fokus på dette problemet. Kirurgisk behandling er bedre enn konservativ behandling, men kirurgisk behandling må også inneholde konservativ behandling. Adipositas ved Ann Steen, OUS, Aker WHO: Fedme er det mest synlige helseproblemet, og mest neglisjert. Det er et økende problem på verdens basis. Det er like mange overvektige 12

13 som undervektige. Økende problem blant barn. Vi er i ferd med å produsere en generasjon som ikke overlever sine foreldre. Aker startet operasjon for overvektige i 2004, da fikk 26 slankeoperasjon, i 2008 var det 250 og hittil i 2009 har 250 fått slikt tilbud. Behandlingskjede før operasjon; sykepleier på overvektpoliklinikken vurderer henvisningene. Ventetid er 8-10 måneder. I 2008 hadde AUS henvisninger. På 1.konsultasjon tas grundig journalopptak, ernæringsfysiolog tar opp kostanamnese. Får tilbud om 40 timer livsstilskurs gjennom LMS (lærings- og mestringssenteret). Håper på at det vil gi en adferdsendring. Pasienten velger enten konservativ behandling eller operasjon. De som velger operasjon får time med kirurg og et preoperativt kurs med ernæringsfysiolog, der de går gjennom ernæringsmessige konsekvenser etter forskjellige kirurgiske metoder. De må prøvespise små måltid. Snakker med brukere. Operasjonen tar ca 40 minutter. De må opp å gå allerede samme ettermiddag, for å forebygge blodpropp. Skrives ut 2.operasjonsdag, av og til første, dersom de klarer å drikke. Kontroll etter 6 uker, ½ år, 1 år og deretter hvert 5 år. Ved mistanke om lekkasje eller andre komplikasjoner, blir det raskt bestemt reoperasjon. Det er god praksis for forløpet. Kirurgi redder liv. Etter en flott dag med mange gode foredrag, ble vi hentet med buss utenfor kongressenteret og fraktet til Skagen Kaien. Deretter reiste vi med båt 20 minutter ut i skjærgården til verdens nordligste palmeøy. FLOR & FJÆRE. Der fikk vi omvisning i en praktfull hage. Dessverre var det en del regn, men likevel flott. Etterpå ble vi servert deilig middag og vin. 13

14 Onsdag 10. Juni IBS ved Eli Lillebø, Stord sykehus På verdensbasis har % IBS, som er en kronisk lidelse. Det er karakterisert av vondt i magen, ubehag, oppblåsthet, avføringsendring. Stord sykehus har et eget behandlingsopplegg for disse pasientene. Stadium 1 Informasjon, legekonsultasjon 2x45 minutter, gastroskopi og koloskopi (bruker mye minifom ved koloskopi, gir mindre luftsmerter), sykepleierkonsultasjon 2x45 minutter, blodprøver. Få pasientene til å tro på at de kan bli bra. Tilføre probiotika som Idoform (kur på 60 tbl) og/eller Biola 1-2 ganger daglig. Lavfiberdiett, spelt mel/lite gjær, unngå mat som gjør en oppblåst, skrelle all frukt. Aktivitet (gå/løpe). Skrive diettdagbok i 14 dager. 80 % blir bra. Stadium 2 symptomatisk medikamentbehandling for plager som diare eller obstipasjon. Stadium 3 ikke noe egentlig tilbud; foreslå hypnose, bio-feedback. Har en pågående studie for IBD pasienter på Stord: 143 pasienter er inkludert, alder år, mest kvinner. Livskvalitetsstudie, viser en signifikant bedring etter 2 års oppfølging. IBD & medical treatment ved Jørgen Jansen, OUS, Aker Medikamentell behandling ved aktiv sykdom og som vedlikeholdsbehandling. Objektive undersøkelser for å se om det er inflammasjonsaktivitet. Endoskopi, calprotectin i avføring (god markør), MR tynntarm. Mål for behandling: slimhinnetilheling (viktig), normalisere pasientens livskvalitet, forebygge komplikasjoner og redusere sykehusinnleggelser og kirurgisk behandling. Medikamentell behandling: aminosalicylater (5ASA), kortikosteroider (mye bivirkninger) skal kun brukes ved sykdomsaktivitet, ikke som vedlikeholdsbehandling. Da skal det brukes immunsupressiver, biologisk behandling; Remicade/Humira. Supplerende medikamenter; jern, smertestillende, antidiarre behandling. Nasjonale retningslinjer for bruk av biologisk behandling. Mange pågående studier. Ulcerative colitis & surgery ved Bjørn Nedrebø, Stavanger Universitetssykehus SUH Mål: opprettholde livskvalitet, livsforlengelse. Ved mer enn 8 tømminger pr dag og feber, 80 % sjanse for akutt kirurgi. Manglende effekt av medikamentell behandling ved akutt forverring, kan føre til akutt kirurgi. Ved akutt kirurgi fjernes kolon men ikke rectum. Da det kan skade nerver og få blødning. Betennelse i rectum bedres når det ikke kommer tarminnhold. Ved skjøte av tarm kan man få lekkasje pga pasienten er immunsuppremert, dårlig ernært. Indikasjon for elektiv kirurgi: ikke tilfredsstillende effekt av medikamentell behandling, for mye bivirkninger av medikamentell behandling, profylaktisk eller behandling av kolon cancer. Ved akutt kirurgi fjernes så lite som mulig, men så mye som er nødvendig. Capsule Endoscopy ved Hans Jakob Jaatun, SUH Undersøkelse av tarmsystemet med et kamera som svelges. Bildene sendes til sensorer som festes til pasienten. Enkel prosedyre som ikke er ubehagelig for pasienten. Kapsel av tynntarm; best, mest sensitiv prosedyre for å oppdage sykdom i tynntarm. Bedre enn CT, MR, DBE. Brukes ved mistanke om blødning, kartlegging av Mb Crohn, tumordiagnostikk, coeliaki der diagnose ikke er åpenbar. Kapsel av 14

15 øsofagus; screening på Barretts øsofagus (66 % sensitivitet), varicer hos risikopasienter (84 % sensitivitet). Kapsel av tykktarm; screening. Krevende tømmingsregime, mer omfattende enn ved koloskopi. Ved kapsel av tynntarmen bør man også tømme tarmen på forhånd. Får minifom før kapselen svelges. Etter 1 time, ser om kapselen er kommet over i tynntarm. Dersom den fremdeles ligger i ventrikkelen, utføre gastroskopi med slynge for å dra kapselen over i tynntarmen. Pasienten kommer tilbake med sensoren neste dag. Batterikapasiteten er 8-16 timer. Ved mistanke om stenose i tynntarm, kan man sende en testkapsel som løser seg opp dersom den setter seg fast. IBD & cooping ved Elisabeth Finnes Strøm, OUS, Aker Har som utgangspunkt Kristin Heggdals Kroppskunnskaping (2008) grunnlaget for mestring av kronisk sykdom. Problemstilling: Hvordan kan en sykepleier på medisinsk dagpost bruke kunnskap om kroppskunnskaping og hjelpe pasientene? Hvordan beskriver pasienten selv det å leve med IBD: flaut, tabubelagt, diarre begrensende for aktivitet, nedsatt energi som virker begrensende for livsutfoldelse, usikkerhet i forhold til videre sykdomsutvikling, engstelse i forhold til bivirkninger av medisiner, hvordan virker kost inn på sykdommen. Viktig med god støtte og forståelse fra helsepersonell, familie og venner. Heggdal mener at mestringsprosessen kan deles i 4 faser: 1. Flukten fra uvisshet og syk kropp. 2. Sorg over tap av livsutfoldelse (kan være fare for at pasienten forblir i fase 2). 3. Kroppslig læring. Finner sammenhengen mellom symptom og kropp. Pasienten er mer mottakelig for informasjon om sykdommen. 4. Intergrert kroppskunnskaping, nye muligheter for livsutfoldelse, utfordrer tålegrensen. Hvordan ta denne kunnskapen med i det daglige arbeid? Kroppskunnskaping er en individuell og dynamisk prosess. Pasienten beveger seg fram og tilbake i de ulike fasene. Pasienten må bli ekspert på sin egen kropp. Det pasienten kjenner er riktig. Sykdomsinformasjonen må være individuelt tilpasset. Håp er personlig, sykepleier må få tak i hva pasienten håper på. Kroppskunnskaping tar tid. Viktig med støtte fra pårørende. De må også få informasjon om sykdommen. Ta med pårørende til samtale på sykehuset. Konklusjon: sykepleiere er viktige støttespillere i IBD pasientens mestring av sykdom. IBD and living ved Randi Opheim, OUS, Aker Masteroppgave der hun har intervjuet pasienter med ulcerøs colitt og morbus crohn. Mange pasienter er unge i etableringsfase. Seksualitet er lite snakket om, sensitive spørsmål. Få svarer gjerne på disse spørsmålene i spørreundersøkelser. Seksualfunksjonen påvirkes av sykdommen. Spørreundersøkelsene preges av kjønnsrollemønster; Menns bekymring blir ikke diskutert, kvinners knyttes opp mot infertilitet / graviditet. Det er lite litteratur om dette tema. Vanskelig med intervju over et slikt tema, men det er viktig å ha et individuelt fokus. Helsepersonell må invitere til åpenhet. LMF ved leder Arne Schatten Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer er en landsomfattende organisasjon, partipolitisk og religiøst nøytral. Organisasjonen arbeider for å: 15

16 gi informasjon om fordøyelsessykdommenes årsak, virkning, forebyggelse og behandling informere om medlemmenes rettigheter støtte opp om forskning og behandling av sykdommene fremme medlemmenes interesser overfor myndighetene fremme kontakt mellom medlemmene og delta i internasjonalt samarbeid Lydhøre kongressdeltakere... "IBD outpatient clinic- the nursing role" ved Ellen Vogt, Diakonhjemmet Hospital, Oslo. Inflammatory bowel disease (IBD) er en kronisk sykdom som i hovedsak rammer yngre og middelaldrende pasienter. Oppfølgingen av disse pasientene har tradisjonelt vært gjort av gastroenterologer. På Diakonhjemmet har sykepleierne, i nært samarbeid med spesialist, drevet poliklinikk siden Ellen Fogt snakket varmt om sykepleiedrevne poliklinikker og var forundret over at det kun er fire poliklinikker innen IBD på landsbasis. Derimot er det langt flere poliklinikker innen hjertesvikt-, diabetes-, onkologi-, lunge- og stomipasienter. For å starte opp en sykepleiedrevet poliklinikk må en ha mye kunnskap og erfaringer om IBD pasienten, helst erfarne sykepleiere med spesial kunnskaper. I tillegg må en ha et godt samarbeid med gastrolegene som er ansvarlig for behandlingen. I møte med pasienten er det viktig å starte opp med hvordan de har det, lytte til hvordan de selv beskriver sin livssituasjon. Snakke om avføring, smerte og generell tilstand. Hvordan medisinene virker og gi råd i forhold til eventuelle bivirkninger. Videre er det viktig å ense hva som er pasientens bekymring. Slik som tilbakefall av sykdom, skole og jobb, inkontinens, sex, familie, kirurgi, smerter osv. Pasientene er redde for ikke å klare de daglige aktivitetene og noen er bekymret for fremtiden. Sykepleierrollen blir å hjelpe pasientene å mestre sykdommen. Det må gis informasjon, formidle kunnskap og støtte. Legens fokus blir på sykdommen og sykepleierens fokus blir på hvordan leve med sykdommen. Konklusjon: Behandlingen av IBD pasienten er kompleks. Studier viser at sykepleiere er mer involvert (mer nå en tidligere) i oppfølgingen av disse pasientene og det vil bli et økende behov for spesial sykepleiere. Studier viser også at pasientene er fornøyd med å ha sykepleierne med i behandlingsteamet. Presentation of PEP studie, IBD Ved Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, sykehuset Østfold, Fredrikstad. IBD pasienter i remisjon har ofte IBS liknende symptomer. Studier har vist at IBS liknende symptomer forekommer hos % av IBD pasienter i remisjon, noe høyere hos pasienter med Chrons sykdom enn hos pasienter med Ulserøs colitt. IBS symptomer og symptomer på mild til moderat IBD kan være vanskelig å differensiere. 16

17 Der er flere sykehus med i PEP studien, bl.a sykehuset Østfold, Fredrikstad og Moss og sykehuset innlandet Hamar. Målet med studien var å bruke fecal calprotectin for å evaluere om noen IBD pasienter kanskje har symptomer som skyldes IBS. I denne studien var det 73 pasienter i intervensjonsgruppen og 72 pasienter i kontrollgruppen. Pasientene ble fulgt opp av erfarne sykepleiere, med spesialfelt innen IBD, hver tredje måned. Ved konsultasjon så man blant annet på fekal test, blod prøver, helse relatert livskvalitet, fatique, IBS (Rom II kriterier) og tilbakefall. Målet har dels vært å kartlegge prevalens av fatigue og angstnivå hos IBD pasienter, hvilken grad dette påvirker livskvaliteten og sykdomsforløpet. Sekundært har målet vært å studere hvorvidt en organisering i spesialiserte IBD poliklinikker, med tverrfaglig tilnærming, kan gi positive effekter på blant annet faktorene som er nevnt ovenfor. Resultater fra studien kommer fortløpende i løpet av høsten 2009 og det presenteres 2 abstracts i Gut Supplements i forbindelse med den kommende verdenkongressen i gastroenterologi i London. Preliminært synes deler av resultatene å peke i retning av en bredere forekomst av fatigue hos IBD pasienter, når kontrollert mot det man forventer er naturlig forekomst i normalbefolkningen. IBS kan meget vel være en hyppig plage hos pasienter med IBD, særlig er dette sannsynlig ved lave sykdomsaktivitetsscore. Fecaltest eller Calprotectin har vist seg å kunne skille reel IBD aktivitet fra de med IBS lignende plager. Siste timen denne ettermiddagen var det 4 korte presentasjoner: Education in gastro videreutdanning i klinisk sykepleie med fordypning i Gastroenterologisk sykepleie.(60 studiepoeng) ved Marit Hegg Reime, Bergen. ESGENA (European Society of Gastroenterology and Endoscopy Nurses and Associates) ved Anita Jørgensen, Skien. Målet er å fremme samarbeid mellom gastrosykepleiere. SADE (Scandinavian Association for Digestive Endoscopy) ved Wenche B. Fenne, Stavanger. Fremme interesse, kunnskap, læring og forskning innen gastroenterologisk endoskopi i Skandinavia. NECCO (Nurses European Crohn s and Colitis Organisation). ved Ellen Vogt, Oslo. Hun snakket om sykepleierollen i behandling av IBD pasienter. I Norge er det lite sykepleiere som er med i behandling og oppfølging av IBD pasienter. Snakket også om IBD poliklinikken på Diakonhjemmet sykehus, organisering og sykepleierolle, ansvarsfordeling mellom lege og sykepleier. Forskning viser bedring av livskvalitet og pasient tilfredshet når sykepleiere er en del av behandlingsteamet. Så var det tid for sosialt samvær. De fleste gikk til hotellet for å hvile og kle seg om til dagens middag, Barbeque party. Noen av oss, ca 125 var med å løpe Fun Run, en vel 3 km lang tur rundt Mosvannet. Det var imidlertid disse jentene fra Stavanger som stjal Showet. 17

18 Torsdag 11.juni. GI-bleeding & medical treatment and nursing. Ved Siv Hege Bærøy og Svein Størset, Universitetssykehuset i Stavanger. Gastrointestinal blødning omfatter flere tilstander, alt fra skjult blødning med jernmangel anemi, til akutt blødning som kan være livstruende. 2/3 av akutt blødning kommer fra øvre gastrointestinal traktus og oppkast av blod (hematemese) er alltid forbundet med dette området. Hovedårsakene er ulcus i ventrikkel/ duodenum, gastritt, øsofagusvaricer eller angiodysplasier. Blod i avføringen er enten svart(melena) eller rød(hematochezia). Blødning fra den distale enden av GI traktus kommer oftest fra tumorer, divertikler, angiodysplasier eller colitt. Total forekomst av blødninger er stabil og dødeligheten er ca 10 %. De fleste blødninger stopper av seg selv og behandlingen rettes ut fra tilstanden til pasienten (sirkulatorisk og blodprøver). Ved alvorlig blødning er gastoskopi nødvendig så fort som mulig. En vil da kunne sette injeksjon av katastrofeadrenalin, sette klips, strikklegering eller bruk av Argon beamer (APC), alt etter hva som er blødningsfokus. Alternativ behandling er radiologisk embolisering. Med disse alternative behandlingsmetodene er kirurgisk behandling sjeldent nødvendig for å stoppe blødning. Observasjoner på sengepost: - A (airway), B (breathing), C (circulation). - Smerte / kvalme - Hematemese / melena (farge og mengde) - BT / puls, observere hud klam /svett / bleik, perifer temperatur. - Bevissthet, snakk med pasienten. - Pasienten holdes fastende, administrere intravenøs væske og evt blodtransfusjon. - Administrere syrenøytraliserende medikamenter. - Blodprøver, hemofec. - Forberede pasienten for eventuelle undersøkelser. - Observere pasienten med tanke for perforasjon - kirurgi. I Stavanger har sykepleierne på gastrolab vaktordning og kan tilkalles ved akutt blødning Radiological intervention with GIbleed. Ved Pål Stokkeland, Universitetssykehuset i Stavanger. Ved blødning i GI traktus kan det være aktuelt med radiologisk behandling. Intervensjonsradiologi er en prosedyre der en ved bildeveiledning, oftest røntgengjennomlysning eller ultralyd, kan føre instrumenter inn i kroppens indre og foreta diagnostikk og behandling. Tilgangen skjer vanligvis gjennom innstikk i lysken til blodkar, der tynne plastrør legges inn og føres videre mot målet, såkalt kateterbaserte prosedyrer. Deretter blir blødningsfokus lokalisert, så selektivt som mulig. Via kateteret blir det satt inn små metallbiter, såkalte coiler, helst på begge sider av blødningsfokus. Er dette vellykket vil blødningen stoppe. I 2007 ble det i Stavanger utført 21 behandlinger radiologisk pga blødning. Dette ble gjort på 18 pasienter, 12 pasienter med øvre GI blødning og 6 pasienter med nedre GI blødning. 15 av disse behandlingene var vellykket (83 %) og 3 behandlinger var mislykket (17 %). Komplikasjoner relatert til denne behandlingsformen er 5-10 %. Internasjonalt er behandlingsformen vellykket i %. 18

19 GI-bleeding & surgery Ved Kenneth Thorsen, UIS Øvre gastrointestinale blødninger er en alvorlig medisinsk tilstand og pasienten er svært syk. Den hyppigste årsaken er peptic ulcers og 10 % av alle de som har denne sykdommen vil blø fra den. De fleste kan behandles endoskopisk eller radiologisk og operasjon er sjeldent nødvendig, kun i 5 % av tilfellene. Nedre gastrointestinale blødninger defineres som at det blør distalt for det treitze ligament. De vanligste årsakene er diverticulitt, cancer/ polypp, colitis/ulcer, angiodysplasier og anorectale problemer. De fleste blødninger stopper spontant eller ved endoskopisk behandling. Operasjon er nødvendig i noen tilfeller, men sjeldent i den akutte fasen. Interventions guided by Endoscopic ultrasonography, EUS Ved Eva Fosse og Roald Havre, Haukeland Universitetssykehus, Bergen. Endoskopisk ultrasonografi (EUS) benyttes til å oppnå detaljert bildefremstilling av gastrointestinalkanalens vegg og omgivelser i en avstand på inntil 2-5 cm. EUS kan avbilde lagdelingen i tarmveggen, og undersøkelsen kan rettes direkte inn mot påviste endoskopiske forandringer. Hovedindikasjonen er lokal (TN-) stadiebestemmelse av tumores i øvre gastrointestinaltraktus, pancreas eller distale gallegang. EUS utføres også for å ta biopsier fra områder som ellers er vanskelig å finne som bl a i pancreas, lymfeknuter i mediastinum og retroperitoneum. Den vanligste undersøkelsen er EUS veiledet finnålsbiopsi (FNA- Fine Needle Aspiration). Prosedyren er trygg, studier viser at komplikasjonsfaren for lymfeknute FNA er så liten som 1 %. Den vanligste komplikasjonen er GI blødning. Indikasjoner for å få utfør EUS er bl.a: - Stadievurdering av kreft i spiserøret og magesekk. - Utredning av subepiteliale forandringer. - Vurdering av lymfeknuter i mediastinum. - Små konkrement i gallegangen. - Tumor i pancreas. - Vurdering av fortykket vegg i GI. Forberedelsen til EUS er som til gastroskopi, pasienten faster åtte timer, men kan drikke klare væsker inntil en time før undersøkelsen. Er det planlagt FNA (finnålsaspirasjon) eller annen intervensjon, må pasienten blodtypes, pretransfusjonsbestemes og ta blødningsstatus (Hb, TPK, INR, Cephotest). Lege og sykepleier informerer pasientene godt før undersøkelsen. Alle pasientene får Xylocain spray i svelget før endoskopi. De fleste får Midazolam 2-5 mg iv. og noen får ved behov Petidin iv. Pasienter som får utført FNA, observeres i etterkant av undersøkelsen, fire timers sengeleie, faste og oppfølging med BT og puls. Fra utstillingsarealet 19

20 ENDOSKOPISK ULTRASONOGRAFISK AVBILDNING OG INTERVENSJON Prof. Dr. Med. Svein Ødegaard, Haukeland universitetssykehus, Bergen Ved endoskopisk ultrasonografi (EUS) føres ultralydtransducere inn i kroppens hulrom under endoskopisk kontroll, enten med spesialendoskoper som har integrerte transducere eller ved at miniatyrprober føres gjennom arbeidskanalen på konvensjonelle endoskoper Når proben kommer nær målorganet, kan en ved EUS benytte seg av høye ultralydfrekvenser, som har liten rekkevidde, men som gir god bildeoppløsning. Vann kan fylles i lumen eller i en ballong omkring ultralydhodet for å oppnå god akustisk kontakt og optimal fokusavstand til målområdet. Ved endosonografi i rectum benyttes ofte rigide ultralydprober uten endoskopisk veiledning. EUS benyttes til å oppnå detaljert bildefremstilling av gastrointestinalkanalens vegg og omgivelser i en avstand på inntil 2-5 cm. EUS kan avbilde lagdelingen i tarmveggen, og undersøkelsen kan rettes direkte inn mot påviste endoskopiske forandringer. Hovedindikasjonen er lokal (TN-) stadiebestemmelse av tumores i øvre gastrointestinaltraktus, pancreas eller distale gallegang. Ved noen svulsttyper slik som primært ventrikkellymfom og linitis plastica kan metoden også være til hjelp i primær tumorpåvisning. Andre etablerte indikasjoner er mistanke om subepiteliale lesjoner, grove ventrikkelfolder, lokalisering av små pancreastumores, påvisning av konkrementer i ductus choledochus og vurdering av pankreatitt og pancreascyster. Metoden har også vist seg nyttig for kartlegging av patologiske blodkar i tarmveggen og til kartlegging av lymfeknuteaffeksjon ved sykdom i tilgrensende organer, f. eks. ved lungecancer. Høyfrekvente miniprober kan i noen tilfeller også benyttes inne i galle- og pancreasgangen, f. eks. ved utredning av stenoser eller mistanke om små konkrementer. Nyere apparatur har gjerne inkorporert Doppler-metodikk som gir nyttig informasjon om blodstrøm og vaskularitet. Det er også utviklet metoder for måling av elastiske egenskaper i vevet, og det arbeides for å tilpasse metoden til bruk av ultralydkontrast. EUS-veiledede punksjoner er blitt en stadig viktigere anvendelse av metodikken og er blant annet viktig for å få vevsprøver fra svulster og til å påvise inoperabilitet av cancer på grunn av metastase til bestemte lymfeknutegrupper. Det er utviklet utstyr både for aspirasjon og trucutbiopsier. EUS er velegnet til å veilede endoskopisk terapi, enten indirekte gjennom nøyaktig kartlegging av anatomiske forhold eller direkte ved å vise punksjonsnåler i sann tid under inngrep. Den vanligste terapeutiske prosedyren med direkte EUSveiledning er innlegging av dren, f. eks. i pseudocystereller abscesser. Metoden kan også benyttes til kjemisk neurolyse, f. eks. i plexus coeliacus ved smerter fra cancer pancreatis. Nye metoder EUS-veiledet ablasjon av svulster og cyster samt EUS-veiledet injeksjonsbehandling er under utvikling. EUS kan være teknisk krevende, og bildetolkningen må skje fortløpende under undersøkelsen. Metoden krever derfor en relativt lang opplæringsperiode. 20

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus PEG, gastrostomiport/-tube Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus Gjennomgang av: PEG Indikasjoner Retnings-linjer og indikasjoner for PEG Forberedelser

Detaljer

OPERASJON I MAGE ELLER TARM

OPERASJON I MAGE ELLER TARM OPERASJON I MAGE ELLER TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til avdeling for gastro og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av akutt stopp i fordøyinga. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM

Detaljer

Pasientinformasjon om diagnosen. Primær skleroserende cholangitt (PSC)

Pasientinformasjon om diagnosen. Primær skleroserende cholangitt (PSC) Pasientinformasjon om diagnosen Primær skleroserende cholangitt (PSC) Denne folderen er laget for deg som har fått diagnosen PSC og til dine pårørende Hva er primær skleroserende cholangitt (PSC)? Primær

Detaljer

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Ortopedisk klinikk Helse Bergen Ortopedisk klinikk Helse Bergen Helse Bergen sin ernæringsstratgi NFSO-Kongress Bergen 24.april 2010 Bjørg A. Sjøbø spes.sykepleier/fagkonsulent Ortopedisk klinikk, HB Underernæring blant sykehuspasienter

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

GI Kurs 2014. Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert.

GI Kurs 2014. Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert. GI Kurs 2014 Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert. Kasus02 57 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse Barrett slimhinne og en liten polypp i ora serrata.

Detaljer

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008 IBS Kliniske aspekter Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008 Irritabel tarm. (IBS) Kjennetegnes ved kroniske magesmerter med tilleggssymptom. Uten at det foreligger Patologi i blodprøver.

Detaljer

OPERASJON VED BETENNELSE I TARM

OPERASJON VED BETENNELSE I TARM OPERASJON VED BETENNELSE I TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til Avdeling for gastro- og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av betennelse i tarm. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM

Detaljer

OPERASJON I TARM ELLER ENDETARM

OPERASJON I TARM ELLER ENDETARM OPERASJON I TARM ELLER ENDETARM KJÆRE PASIENT Velkommen til Avdeling for gastro- og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av svulst i tarm eller endetarm. ILLUSTRASJON AV MAGE

Detaljer

Okkult og obskur GI-blødning. Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus

Okkult og obskur GI-blødning. Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus Okkult og obskur GI-blødning Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus Okkult GI-blødning Definisjon Blodtap fra GI-traktus som er så beskjedent at det ikke kan sees. Kan kun påvises ved kjemisk prøve: Positiv

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 -

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Hans-Jørgen Smith Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Oslo Universitetssykehus HF http://folk.uio.no/hjsmith/ Innhold: 1. Valg av undersøkelsesmetoder

Detaljer

Linda Ashurst Seksjonsleder Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern 6. mars 2013

Linda Ashurst Seksjonsleder Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern 6. mars 2013 1 Rengjøring og desinfeksjon av fleksible endoskop og endoskopisk tilleggsutstyr innen gastroenterologi Linda Ashurst Seksjonsleder Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern 6. mars 2013 2 Nasjonale

Detaljer

Dekontamineringsdagene 10. juni 2013. Nasjonale anbefalinger for dekontaminering av fleksible gastroenterologiske endoskop

Dekontamineringsdagene 10. juni 2013. Nasjonale anbefalinger for dekontaminering av fleksible gastroenterologiske endoskop 1 Dekontamineringsdagene 10. juni 2013 Nasjonale anbefalinger for dekontaminering av fleksible gastroenterologiske endoskop Linda Ashurst Leder Nasjonalt kompetansesenter for dekontaminering Avd. for smittevern

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

ved inflammatorisk tarmsykdom

ved inflammatorisk tarmsykdom BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling

Detaljer

Videreutdanning i klinisk sykepleie

Videreutdanning i klinisk sykepleie Videreutdanning i klinisk sykepleie 60 studiepoeng Gastrosykepleie, Uroterapi, Stomisykepleie, Revmatologisk sykepleie, Nevrosykepleie Infeksjonssykepleie og smittevern, Diabetessykepleie, Lungesykepleie

Detaljer

Vedtekter for Norsk MHE-forening

Vedtekter for Norsk MHE-forening Vedtekter for Norsk MHE-forening 1 Formål: Foreningen er en landsomfattende organisasjon (pasient- og støtteforening) for personer som har MHE (Multiple Hereditære Exostoser) og deres pårørende. Dette

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut

Detaljer

Radiologiske metoder ved lever, galle og pancreas sykdom. Prof. Per Kristian Hol OUS

Radiologiske metoder ved lever, galle og pancreas sykdom. Prof. Per Kristian Hol OUS Radiologiske metoder ved lever, galle og pancreas sykdom 6. semester Prof. Per Kristian Hol OUS Lever galle pancreas Disposisjon Fokale leverlesjoner Benigne Cyster Hemangiom Fokal nodulær hyperplasi (FNH)

Detaljer

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Velkommen til 6H En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Kjære pasient! Denne brosjyren har vi laget til deg som skal opereres i magen. Vi ønsker å gi deg og dine pårørende informasjon

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

INNHOLD. Gastroskopet nr 1 2009

INNHOLD. Gastroskopet nr 1 2009 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] INNHOLD Innhold 2 Styret i NSF/FSG 3 Lederens side 4 Redaktørenes hjørne 5 Takk til Wenche 6 Stafettpennen 8 Sade Oslo 2009 9 Referat SADE teori 10 Given colon kapsel

Detaljer

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Bakgrunn Klassifikasjon Anamnese Undersøkelse Lab Radiologi

Detaljer

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon

Detaljer

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke Leverkreft og koleangiocarcinom Ola Røkke Trender for kreft i lever Mortalitet ved kreft i lever Hepatocellulært carcinom (HCC) Norge Akershus Oslo Menn/Kvinner Totalt (2010) 161/år 18/år 21/år 2/1 Lokalisert

Detaljer

Gallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015

Gallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015 Gallesteinsykdom Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015 Disposisjon Prevalens Anatomi og fysiologi Symptomer og klinikk Utredning Behandling Prognose og

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom A gentle revolution in IBD therapy innhold Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Denne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden

Denne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden Denne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden januar desember 2014. En tilsvarende rapport er tidligere

Detaljer

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge.

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge. Pre-operativ ernæring ring Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge Norge Percentage of weight loss. A basic indicator of surgical risk

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1 Autoimmun Hepatitt Svein-Oskar Frigstad Bærum Sykehus Autoimmunitet Immunsystemet reagerer mot eget vev Tap av toleranse Autoantistoffer, Immunsystemet Ytre faktorer Epidemiologi Prevalens i Norge (1986-1995)

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi

Detaljer

På vei mot et norsk IBD register

På vei mot et norsk IBD register På vei mot et norsk IBD register Ingrid Prytz Berset, febr 2010 Hvorfor trenger vi et IBD register? Sykdoms registre vil i fremtiden sannsynligvis bli obligatorisk innen alle fagfelt i medisinen Utgangspunkt

Detaljer

Vedtekter for Den Norske Coachforening

Vedtekter for Den Norske Coachforening Vedtekter for Den Norske Coachforening Sist endret tirsdag, 28. april 2015 Kapittel 1 Formål, oppbygging og ansvarlig organ 1-1 Foreningens offisielle navn er: Den Norske Coachforening (DNCF) Det engelske

Detaljer

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Ortopedisk kongress, Bergen 22-25 april 2010 Mona Oppedal og Vibeke Juvik Eliassen Prosjekt: Sulten på sykehus? Ernæring og fasting

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

Pasientinformasjon Mars 2009

Pasientinformasjon Mars 2009 Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

KLASSEKLUBB FOR 12,5 KVM KRYSSER

KLASSEKLUBB FOR 12,5 KVM KRYSSER KLASSEKLUBB FOR 12,5 KVM KRYSSER C C Innkalling Årsmøte 2012 I henhold til vedtak på ordinært årsmøte 15. November 2011 innkaller styret til ordinært årsmøte i Klasseklubben for 12,5 kvm krysser onsdag

Detaljer

Avdeling for urologi

Avdeling for urologi Avdeling for urologi Informasjon om TUR-blære Kjære pasient I denne brosjyra finn du informasjon om operasjonen du skal til og litt om dei fyrste dagane etterpå. Før du vert operert vil du få ein samtale

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT REKTALSALVE

HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT REKTALSALVE HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT REKTALSALVE Prednisolonkaproat / Cinkokainhydroklorid HEMOR O IDER HAR DU HEMOROIDER? I så fall er du ikke alene. Man regner med at opptil 50 %¹ av befolkningen har, eller

Detaljer

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose.

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. Samarbeid for god pasientbehandling Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. CF populasjonen i Norge Ca 300 pasienter Nyfødt screening for CF startet 01.03.12. Norge - et

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Særavtale til Tjenesteavtale 4. Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering

Detaljer

Stråleskadet tarm. Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling. Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS

Stråleskadet tarm. Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling. Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS Stråleskadet tarm Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS Oversikt Strålebiologi Akutte stråleskader Kronisk stråleenteropati Kronisk stråleproktitt

Detaljer

Vardø hotell 03.11.2010 kl. 19.00

Vardø hotell 03.11.2010 kl. 19.00 Vardø hotell 03.11.2010 kl. 19.00 Til stede: Kurt Gamst, Tommy Esbensen, Grethe Gamst, Odd Einar Larsen, Geir Knudsen, Kjell Nilsen, Bente Green, Fred Fredriksen, Inger Marie Mykland, Bjørn Bertheussen

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 A. NY MUSIKKS STRUKTUR OG FORMÅL 1. Foreningens navn og organisasjon 2. Foreningens formål 3. Foreningens organisasjonsstruktur B. LANDSFORENINGENS

Detaljer

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1 Autoimmune leversykdommer Autoimmun hepatitt Autoimmun hepatitt Vestre Viken HF Bærum Sykehus Primær biliær cirrhose Primær skleroserende cholangitt Overlappstilstander Pasientforeningen AIH 2013 Autoimmunitet

Detaljer

Om mikroskopisk kolitt - Kollagen og lymfocyttær kolitt

Om mikroskopisk kolitt - Kollagen og lymfocyttær kolitt Om mikroskopisk kolitt - Kollagen og lymfocyttær kolitt Utarbeidet i samarbeid med overlege Andreas Münch, Universitetssykehuset i Linköping Tilrettelagt for norske pasienter i samarbeid med: Knut E. A.

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité...

1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité... VEDTEKTER for 1 Innhold: Side: 1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité... 7 10 Æresmedlemskap...

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD Til: Bedriftskunstforeningene (medlemmer av RBR) INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD RBR inviterer alle sine medlemmer til årsmøte for år 2008,

Detaljer

Prosjekt jobbglidning

Prosjekt jobbglidning Prosjekt jobbglidning Sykepleierkonsultasjoner Revmatologisk poliklinikk Ålesund sjukehus Prosjektpresentasjon september 2013 Kristin Grepstad Mørkeseth Revmatologisk avdeling, Ålesund Eneste revmatologiske

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

INTERVENSJONSRADIOLOGI BLØDNINGSDIAGNOSTIKK OG BEHANDLING. Lillehammer 11. februar 2011

INTERVENSJONSRADIOLOGI BLØDNINGSDIAGNOSTIKK OG BEHANDLING. Lillehammer 11. februar 2011 INTERVENSJONSRADIOLOGI BLØDNINGSDIAGNOSTIKK OG BEHANDLING Lillehammer 11. februar 2011 Utredning og behandling av magetarmblødninger Venøse Øsofagusvariser Arterielle Ulcus ventriculi og duodeni Tumores

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Vedtekter for Kommunikologforeningen pr. 24.01.2015

Vedtekter for Kommunikologforeningen pr. 24.01.2015 Vedtekter for Kommunikologforeningen pr. 24.01.2015 Navn, formål og adresse 1 Foreningens navn er Kommunikologforeningen, og er registrert med dette navnet i Brønnøysundregisteret i Norge. Foreningens

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Røyken videregående Steinerskole (Vedtatt 13. februar 2008)

Røyken videregående Steinerskole (Vedtatt 13. februar 2008) Vedtekter for Elevrådet Røyken videregående Steinerskole (Vedtatt 13. februar 2008) 1. Formål Elevrådet er et interesseorgan for elevene og skal: a. være bindeleddet mellom administrasjonen og elevene.

Detaljer

TIDLIG REHABILITERING

TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (Kreftavdelingen) har et

Detaljer

VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT. Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold

VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT. Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold SYKDOMSFORLØP BARIATRISKE (FEDME) OPERASJONER Gastrisk

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Nina Aass overlege dr. med. Leder Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Regionalt kompetansesenter

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt

Detaljer