GASTROSKOPET Fagtidsskrift for sykepleiere innen gastroenterologi ÅRGANG 22 NUMMER

Transkript

1 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] GASTROSKOPET Fagtidsskrift for sykepleiere innen gastroenterologi ÅRGANG 22 NUMMER NSF/FSG

2 INNHOLD Innhold 2 Styret i NSF/FSG 3 Redaktørenes hjørne 4 Lederens side 5 Stafettpennen 7 Stemningsrapport fra Nordisk i Stavanger 10 Eus, Endoskopisk Ultralydundersøkelse 20 Arbeidsgruppe 22 Status videreutdanningen 23 Abstract 1 24 Abstract 2 25 UEGW London Lillehammer Utgivelsesplan Gastroskopet 2009/ Kurs/konferanser 30 Støttefond 32 Vedtekter 33 Takk for bidrag til støttefondet 36 2

3 STYREMEDLEMMER MED ADRESSER Leder Kirsti P. Schumacher St.Olavs Hospital, Tlf Tverrstien 1B, 7020 Trondheim, Tlf Nestleder Inger Maria Eilertsen Sykehuset i Vestfold, Tønsberg, Tlf Kasteskogen 51, 3236 Sandefjord, Tlf ias@sandefjordbredband.net Sekretær Torill Berge Westlye Haukeland universitetssykehus, Tlf torill.berge@helse-bergen.no Idrettsveien 35, 5052 Bergen, Tlf torillwe@broadpark.no Kasserer Randi Askeland Diakonhjemmet sykehus, Tlf randi.askeland@diakonsyk.no Ostadalsveien 43, 0753 Oslo, Tlf randi.askeland@gmail.com Programansvarlig Turid Bua Aker universitetssykehus, Tlf Tømmerveien 10, 1414 Trollåsen, Tlf buaturid@hotmail.com Programansvarlig Lars-Petter Jelsness-Jørgensen Sykehuset Østfold Fredrikstad tlf Lars-Petter.Jelsness-Jorgensen@so-hf.no Langøykroken 2, 1679 Kråkerøy. Tlf ljel@online.no 3

4 REDAKTØRENES HJØRNE Redaktørene Hei alle gastroglade jenter og gutter rundt om i landet, og vel overstått sommer ferie. Håper dere alle, både i sør og nord, har hatt en fin sommer slik at dere kan ta fatt på høsten som står for døren. Dere må gjerne komme med stoff til oss. Ros og ris tar vi også imot. På den måten kan vi bli et bedre fagblad som kan utvikle seg slik dere ønsker det skal være. Takk til alle bidrag så langt! REDAKTØRENE Vibecke Lindøen vibecke.lindoen@helse-bergen.no tlf / Irene Hitland irene.hitland@helse-bergen.no Tlf / Vi vil veldig gjerne tematisere numrene. I neste utgave vil tema være kolon. Har dere lest noe, hørt noe nytt eller spesielt interessant? Ta gjerne kontakt med redaktørene! Styret ønsker å ha en redaksjonskomite som kan bidra med relevante artikler til Gastroskopet. Leder Kirsti kommer til å ta kontakt pr telefon med heldige utvalgte! Håper dere likte den nye forsiden?! Den er under utvikling, som oss. Priser for reklame: Annonsene i Gastroskopet blir nå kjørt med moms. Prisen for helside har vært uendret lenge. Grunnet dette og nytt design og format av Gastroskopet endrer styret nå prisene fra 2008 til: a. Helside kr eks. moms for 3 innrykk. b. Halvside kr eks. moms for 3 innrykk. c. Enkeltinnrykk kr eks. moms for halvside. d. Enkeltinnrykk kr eks. moms for helside. 4

5 LEDERENS SIDE Kirsti P. Schumacher Kjære leser! Sommeren går så fort! Plutselig begynner det å bli kjølig om morgenen, og kveldene blir mørkere. Det er ikke lenger like hyggelig å sitte ute, og det er snart slutt på å springe barbent i gresset. Høsten er her, og ferien er over. Jeg håper du har fått ladet batteriene i sommer, at du har fått din dose sol slik at du holder koken gjennom den mørke årstiden også. Avdelingen vår har vært feriestengt i sommer. Vi har lånt sengeplasser for våre pasienter ved en annen medisinsk avdeling i seks uker. Det var spennende både for oss og dem. Vi som i slutten av april flyttet inn i splitter nytt sykehus, har tilbrakt sommeren i det gamle. Med to- og firemannsrom og pasienter i korridoren. Det gikk bra både vertene og vi stilte med godt humør og humor, og da takler man det meste. Det er likevel godt å være hjemme igjen! Nå jobber hele avdelingen med å få på plass arbeidsrutiner som fungerer i det nye miljøet. Takk for sist til dere som var på Nordisk i Stavanger! Der var mye interessant på fagfronten, og hyggelige sosiale samvær på kveldstid. Vi har mange dyktige sykepleiere rundt i landet! Mange var sporty også, og deltok i Fun Run. Jeg hørte de ikke var like fornøyd med heia-gjengen det var visst litt glissent med tilskuere Referat fra Nordisk kan du lese i bladet. Styret etterlyser presentasjoner av foredragene, og etter hvert som vi får dem inn, kan du finne dem på nettsiden vår. Gå inn på: sykepleierforbundet.no, velg Faggrupper og bla deg frem til Gastro. Nettsidene våre er ikke helt oppdatert for tiden. Etter at NSF byttet ut programvaren har vi hatt problemer med å få lagt ut nytt stoff. Du må bare følge med det kommer, det kommer. Med det samme du sjekker nettsiden, se lenke til UEGW-09 i London. Preliminærprogrammet ligger ute, og det ser lovende ut. Kanskje sees vi der? Du har sikkert lagt merke til Gastroskopets nye, flotte forside? Vibecke og Irene gjør en kjempejobb med bladet. De har flere overraskelser i ermet til neste nummer gled deg! Jeg etterlyste i forrige nummer e-post adresse til dere medlemmer. Takk til dere som sendte meg sin! Nå venter jeg på resten Vi skal ikke lesse ned e-postkassen din med reklame, tanken er å sende ut årsmøteinnkalling og årsmøtesaker pr e-post. Slik sparer vi både miljø og kontanter. Fyr opp i peisen, eller tenn et lys. La høstmørket senke seg, og sett deg godt til rette: Kos deg med bladet! Kirsti Trondheim

6 6

7 STAFETTPENNEN Presentasjon av Gastro 4, en gastrokirurgisk sengepost ved Sykehuset Telemark HF, Skien. Gastro 4 er en stor sengepost med 30 senger som er organisert under kirurgisk klinikk. Vi har en enhetsleder og en assisterende enhetsleder. Ellers har sengeposten 29 sykepleiere og 14 hjelpepleiere. Av disse har vi tre kreftsykepleiere, en fagutviklingssykepleier og en sykepleier med videreutdanning i gastroenterologisk sykepleie, som også driver med fagutvikling. I tillegg har vi sykepleiere som jobber sammen i grupper for å ivareta fagområder som ernæring, smerte, sår og stomi. Vi har også en stomipoliklinikk tilknyttet oss, der en stomisykepleier tar imot pasienter en dag i uken samtidig som hun også kan benyttes som en ressurs på sengeposten ved problemstomier. Det er en faglig engasjert gjeng som jobber på Gastro 4. De fleste har lang ansiennitet ettersom avdelingen over lengre tid har hatt en lav turn-over. Våre gastropasienter kan ha sykdommer i hele fordøyelsessystemet. Vanlige akutte diagnoser er akutt abdomen, cholecystitt, divertikulitt, ileus, appendicitt, GI-blødning med hematemese/rectalblødning, perforasjoner i GI-traktus av ulike årsaker (ulcus, sprukken divertikulitt, spisse fremmedlegemer), diverse abscesser (ofte perianale), hemoroider og obstipasjon. Noe opereres, mens annet behandles konservativt med antibiotika. Vanlige elektive diagnoser er planlagt cholecystectomi, tarmreseksjon pga kreft i tarmen, hernieoperasjon, anleggelse av stomi før stråling, ventrikkelreseksjon og utredning for malignitet. Vi har også en del kreftpasienter som ikke kan helbredes med kirurgi og som har åpen retur hos oss. Noen får symtomlindrende operasjoner i forløpet, mens andre får kun palliasjon. Stadig mer kirurgi utføres laparascopisk, dette ser vi at pasientene nyter godt av fordi de kommer seg fortere etter operasjonen. Både med tanke på spising, tarmfunksjon, smerter og mobilisering. Vi har ennå ikke innført fast tracksystemer på vår sengepost, men dette vil nok komme på sikt. Til nå har vi vært en ren kirurgisk sengepost, som i tillegg til våre gastropasienter også har tatt imot commotio, pasienter med thoraxdren og ellers generell kirurgi. I disse dager skjer det en stor omorganisering ved hele Sykehuset Telemark (Skien og Porsgrunn). Vi skal få pasienthotell i Skien og Porsgrunn, og flere sengeposter slås sammen. Alt skjer ganske fort nå, og vi skal bli en ny avdeling i begynnelsen av november allerede. Vi mister 6 kirurgiske senger, men inn til oss flyttes medisinsk gastro med åtte senger. Vi blir altså en kombinert kirurgisk og medisinsk sengepost med totalt 32 senger. De medisinske sengene kommer med eget personale, og vi har alle mange spennende utfordringer foran oss ettersom det er planlagt at personalet skal gå på tvers. Det blir en del nytt og forholde seg til for alle, men samtidig holder vi jo alle på med det samme fagfeltet slik at dette bør på sikt kunne gi et faglig løft til oss alle. Hilsen fra Nina Lindheim, Gastro 4, STHF. Stafettpinnen sendes videre til Medisin Post 2 ved Aker Universitetssykehus, med hilsen til Elisabeth Finnes Strøm. 7

8 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] 8

9 9

10 STEMNINGSRAPPORT FRA NORDISK KONGRESS I STAVANGER JUNI 2009 Åpning 9.juni Åpningen av Nordisk seminar i gastroenterologi var en fin seremoni. Velkomsttale, vakker musikk og flott bildefremvisning fra Stavanger området. Videre fikk vi høre en gripende historie fra en lege som selv hadde fått gjennomført en levertransplantasjon, ikke bare en gang, men to. Dessverre fikk ikke alle sykepleierne som deltok på kongressen med seg denne seremonien, da vårt program startet først kl NSF/FSG åpning var ved leder Kirsti Schumacher. Det var nesten 200 sykepleiere påmeldte til kongressen. Kirsti presenterte programkomiteen som bestod av Turid Bua - Aker, Inger Johanne F. Bøe og Hanne Langaune begge Stavanger, og Astri Reinemo Stord. De hadde satt sammen et spennende program Til slutt ønsket hun oss alle et hyggelig møte både faglig og sosialt med en oppfordring om ikke å oppføre oss altfor pent. Nursing to liver transplanted recipiens ved Randi Marie Myklebust, gastromedisinsk avd, RH. RH utførte sin første levertransplantasjon i I 2008 ble 79 pasienter levertransplantert, det var ny rekord. Årsaken til levertransplantasjoner er; PSC (primær skleroserende cholangitt), fulminant leversvikt etter langvarig kronisk leversykdom eller medikamentelt utløst (Paracet spesielt farlig), alkoholisk lever chirrose (økende diagnose), hepatocellulært carcinom, HCV/HCB (økende), levermetastaser etter koloncancer (14 pas. transplantert, kun 1 er død). Høy alder, pågående misbruk, alvorlig psykiatri, ekstra hepatisk infeksjon, alvorlig hjerte- og lungesykdom, malign sykdom siste 6 mnd er alle kontraindikasjoner til transplantason. Pasientene kommer til RH for en utredningsfase på ½-1 uke. Der går de gjennom mange us og tar blodprøver. De får en primær og sekundær ansvarlig sykepleier. Dersom pas er i dårlig allmenntilstand, blir det satt i verk tiltak for å rette opp det. Pas og pårørende får informasjon og må selv ta stilling til om de ønsker transplantasjon når de blir godtatt. Så må de hjem og vente. Det er en stor påkjenning. Vi har god donortilgang i Norge. Pas med blodtype O venter lengst; dager Operasjonen tar 6-8 timer. Intensiv behandling 1-2 dager, deretter blir de overført til transplantasjonskirurgisk avd og etter ca 10 dager overføres de til gastromedisinsk avd. hvor de blir i 2-3 uker. Fokus på opplæring og spesielle hensyn som må tas. Mål for opplæring er trygghet og mestring. Individuell tilpasset undervisning; 10

11 medikament opplæring (virkning /bivirkning), symptomer og behandling av evt avstøtning. 30 % får symptomer på avstøtning innen de 3 første måneder. Medisinsk behandling for de fleste avstøtninger. En levertransplantasjon er en stor påkjenning. Urolig for bloprøvesvar, bekymret for små forandringer. Lider av hjemlengsel og psykiske reaksjoner. Daglig trening med fysioterapeut. Viktig med egentrening. Mye samtaler om hvordan det blir å komme hjem. Tett oppfølging på RH i samarbeid med fastlege og gastrolege på lokal sykehus. Jobber med undervisningsmateriell til pasienter før og etter operasjon og til helsepersonell på lokal sykehuset. Liver disease & nutrition ved Gunhild Seim, Oslo Universitetssykehus OUS, avd. Aker Ernæring er et viktig ledd i behandling. Bedre forløp og overlevelse i forhold til levertransplantasjon. Sukker og fett brukes i energiomsetningen. Dersom tomt lager i leveren, tas det fra muskulaturen. Dermed tapes muskulatur og en får redusert mobilitet og dårlig blodsirkulasjon. Deler leversvikt i 2 grupper; gruppe 1 a) kronisk leversvikt og b) akutt på kronisk tilstand, gruppe 2 akutt leversvikt. Behandling og pleie for gruppe 1a) ;Gi normal kost, trenger proteintilskudd (nytt). Kan evt gå over til soya protein som er mindre toksisk. Enteral ernæring dersom pasienten ikke klarer å få i seg nok. Små, hyppige måltid, husk mat sent om kvelden for ikke å bli katabolsk. Snacks på nattbordet med nøtter, rosiner, sjokolade. Akutt på kronisk leversvikt; 2 dager til utredning, 3.dag starter med ernæring, evt sonde. Ved GI-blødning skal man redusere protein i kosten. Når blødningen har stoppet, kan de få proteinrik kost igjen. Gruppe 2; alt går fort, rask intensiv behandling. Sykepleiere må ha god kunnskap om ernæring. Være fleksibel og kreativ i forhold til å klare og friste med mat. Tverrfaglig samarbeid, sykepleier kan påvirke behandling. Lydhørt publikum Acute pancreatitis and nutrition ved Kirsten Røland, sykehuset Buskerud, Drammen. Inflammatorisk prosess i eksokrin del av pancreas. Tar for seg fordøyelse. Årsak til akutt pancreatitt kan væregalleveis sykdom, alkoholmisbruk, ERCP, traumer, medikamenter, pancreascancer. Insidensen er 5,4-7.9 / pr år. Stigende forekomst % har mild pancreatitt, 15-20% får alvorlig pancreatitt med akselererende sykdomsforløp. Behandling er symptomatisk med aggressiv væsketerapi og ernæring. Tidligere fikk pasientene O per os dette for å hindre at pancreas skulle skille ut enzymer. Men tarmhvile kan gi alvorlig atrofi i tarmslimhinnen og dette kan føre til bakteriell overvekst som kan overføres fra tarm til blodbane og gi sepsis. Ved å gi mat tidlig, kan man redusere sykdomsprosessen. Ingen signifikant forskjell på nasogastrisk (NG) kontra nasojejunal (NJ) sonde. NG kan startes umiddelbart og kan administreres av sykepleier. Infusjonshastigheten avpasses etter symptomer som diarre. Standard er fettfattig kost. Implementering i praksis; 11

12 veien fra kunnskap til handling tar tid. Jobbe i team rundt pasienten. Utarbeide kliniske retningslinjer. Konklusjon enteral ernæring er anbefalt. NG er enklere å administrere og mer kostnadseffektivt. Nutrition in institution ved Morten Mowe, OUS, Aker Hva er viktig å ta tak i når pasientene ikke er i god ernæringstilstand? Ca 20% er underernært; dvs hver 5. pasient som kommer på sykehus er underernært. Flere er underernært ved alvorlig sykdom. Pasienter skal ikke faste mer enn 48 timer, da forbrukes proteiner. BMI<21 gir økt dødelighet ved diverse sykdommer. Registrere om en pasient er i risiko for underernæring. Viktig med registrering av vekttap. Godt ernærte har bedre prognose. Viktig å bruke verktøy for registrering. Trenger retningslinjer for hvordan pasienter skal screenes, hvem som skal gjøre hva. Utdanning av ansatte. Beregne pasientens ernæringsmessige behov. Lav BMI og feber gir økt behov for ernæring. Fokus på kunnskap er VIKTIG. Konklusjon: Underernæring er vanlig i sykehus og kan får alvorlig konsekvens for pasienten. Viktig å ha fokus på screening; trenger en rask metode og det må iverksettes tiltak. Fokus på ernæring. Ivrige deltakere på utstillingsområdet Adipositas & surgery ved Kristinn Eiriksson, Stavanger Universitetssykehus BMI 18,5 24,9 normalt, >25-29,9 overvekt, >30-40 moderat til alvorlig overvekt, > 40 sykelig overvekt; det er i denne gruppen man tilbyr operasjon. Dersom du er 25 år og har en BMI>30, vil du ha redusert levealder. Utviklingen i USA viser en økende overvekt og diabetes. Overvekt øker også i U-land. I Norden er islandske og finske menn og islandske kvinner mest overvektig. Fokus på å unngå at barn blir overvektige. Må imidlertid ha fokus 2 steder; unngå å bli overvektig og behandle de som allerede er overvektig. Hvilken behandling skal man velge? Ved endret kosthold, vil 97% få vektøkning igjen. Dersom man legger til andre livsstilsfaktorer som fysisk aktivitet, vil likevel 80 % få økt vekt igjen. Medikamentell behandling viser kun vektreduksjon på 5-10 kg i forhold til kontroll gruppen. Kirurgisk behandling gir stor bedring på utvikling av diabetes og redusert kolesterol. I tillegg får de redusert BT, reflux plager og søvnapnoe. Gjennomsnitt vektreduksjon ved forskjellige metoder; diett 3,5 kg, medikamenter 7,2 kg, operasjon 37,9 kg. Det er forskjellige former for operativ behandling. Viktig med kosthold etter operasjon som pasientene må følge opp. Ikke alle pasienter egner seg for operasjon. Det er blitt en epidemi av overvektige og man MÅ sette fokus på dette problemet. Kirurgisk behandling er bedre enn konservativ behandling, men kirurgisk behandling må også inneholde konservativ behandling. Adipositas ved Ann Steen, OUS, Aker WHO: Fedme er det mest synlige helseproblemet, og mest neglisjert. Det er et økende problem på verdens basis. Det er like mange overvektige 12

13 som undervektige. Økende problem blant barn. Vi er i ferd med å produsere en generasjon som ikke overlever sine foreldre. Aker startet operasjon for overvektige i 2004, da fikk 26 slankeoperasjon, i 2008 var det 250 og hittil i 2009 har 250 fått slikt tilbud. Behandlingskjede før operasjon; sykepleier på overvektpoliklinikken vurderer henvisningene. Ventetid er 8-10 måneder. I 2008 hadde AUS henvisninger. På 1.konsultasjon tas grundig journalopptak, ernæringsfysiolog tar opp kostanamnese. Får tilbud om 40 timer livsstilskurs gjennom LMS (lærings- og mestringssenteret). Håper på at det vil gi en adferdsendring. Pasienten velger enten konservativ behandling eller operasjon. De som velger operasjon får time med kirurg og et preoperativt kurs med ernæringsfysiolog, der de går gjennom ernæringsmessige konsekvenser etter forskjellige kirurgiske metoder. De må prøvespise små måltid. Snakker med brukere. Operasjonen tar ca 40 minutter. De må opp å gå allerede samme ettermiddag, for å forebygge blodpropp. Skrives ut 2.operasjonsdag, av og til første, dersom de klarer å drikke. Kontroll etter 6 uker, ½ år, 1 år og deretter hvert 5 år. Ved mistanke om lekkasje eller andre komplikasjoner, blir det raskt bestemt reoperasjon. Det er god praksis for forløpet. Kirurgi redder liv. Etter en flott dag med mange gode foredrag, ble vi hentet med buss utenfor kongressenteret og fraktet til Skagen Kaien. Deretter reiste vi med båt 20 minutter ut i skjærgården til verdens nordligste palmeøy. FLOR & FJÆRE. Der fikk vi omvisning i en praktfull hage. Dessverre var det en del regn, men likevel flott. Etterpå ble vi servert deilig middag og vin. 13

14 Onsdag 10. Juni IBS ved Eli Lillebø, Stord sykehus På verdensbasis har % IBS, som er en kronisk lidelse. Det er karakterisert av vondt i magen, ubehag, oppblåsthet, avføringsendring. Stord sykehus har et eget behandlingsopplegg for disse pasientene. Stadium 1 Informasjon, legekonsultasjon 2x45 minutter, gastroskopi og koloskopi (bruker mye minifom ved koloskopi, gir mindre luftsmerter), sykepleierkonsultasjon 2x45 minutter, blodprøver. Få pasientene til å tro på at de kan bli bra. Tilføre probiotika som Idoform (kur på 60 tbl) og/eller Biola 1-2 ganger daglig. Lavfiberdiett, spelt mel/lite gjær, unngå mat som gjør en oppblåst, skrelle all frukt. Aktivitet (gå/løpe). Skrive diettdagbok i 14 dager. 80 % blir bra. Stadium 2 symptomatisk medikamentbehandling for plager som diare eller obstipasjon. Stadium 3 ikke noe egentlig tilbud; foreslå hypnose, bio-feedback. Har en pågående studie for IBD pasienter på Stord: 143 pasienter er inkludert, alder år, mest kvinner. Livskvalitetsstudie, viser en signifikant bedring etter 2 års oppfølging. IBD & medical treatment ved Jørgen Jansen, OUS, Aker Medikamentell behandling ved aktiv sykdom og som vedlikeholdsbehandling. Objektive undersøkelser for å se om det er inflammasjonsaktivitet. Endoskopi, calprotectin i avføring (god markør), MR tynntarm. Mål for behandling: slimhinnetilheling (viktig), normalisere pasientens livskvalitet, forebygge komplikasjoner og redusere sykehusinnleggelser og kirurgisk behandling. Medikamentell behandling: aminosalicylater (5ASA), kortikosteroider (mye bivirkninger) skal kun brukes ved sykdomsaktivitet, ikke som vedlikeholdsbehandling. Da skal det brukes immunsupressiver, biologisk behandling; Remicade/Humira. Supplerende medikamenter; jern, smertestillende, antidiarre behandling. Nasjonale retningslinjer for bruk av biologisk behandling. Mange pågående studier. Ulcerative colitis & surgery ved Bjørn Nedrebø, Stavanger Universitetssykehus SUH Mål: opprettholde livskvalitet, livsforlengelse. Ved mer enn 8 tømminger pr dag og feber, 80 % sjanse for akutt kirurgi. Manglende effekt av medikamentell behandling ved akutt forverring, kan føre til akutt kirurgi. Ved akutt kirurgi fjernes kolon men ikke rectum. Da det kan skade nerver og få blødning. Betennelse i rectum bedres når det ikke kommer tarminnhold. Ved skjøte av tarm kan man få lekkasje pga pasienten er immunsuppremert, dårlig ernært. Indikasjon for elektiv kirurgi: ikke tilfredsstillende effekt av medikamentell behandling, for mye bivirkninger av medikamentell behandling, profylaktisk eller behandling av kolon cancer. Ved akutt kirurgi fjernes så lite som mulig, men så mye som er nødvendig. Capsule Endoscopy ved Hans Jakob Jaatun, SUH Undersøkelse av tarmsystemet med et kamera som svelges. Bildene sendes til sensorer som festes til pasienten. Enkel prosedyre som ikke er ubehagelig for pasienten. Kapsel av tynntarm; best, mest sensitiv prosedyre for å oppdage sykdom i tynntarm. Bedre enn CT, MR, DBE. Brukes ved mistanke om blødning, kartlegging av Mb Crohn, tumordiagnostikk, coeliaki der diagnose ikke er åpenbar. Kapsel av 14

15 øsofagus; screening på Barretts øsofagus (66 % sensitivitet), varicer hos risikopasienter (84 % sensitivitet). Kapsel av tykktarm; screening. Krevende tømmingsregime, mer omfattende enn ved koloskopi. Ved kapsel av tynntarmen bør man også tømme tarmen på forhånd. Får minifom før kapselen svelges. Etter 1 time, ser om kapselen er kommet over i tynntarm. Dersom den fremdeles ligger i ventrikkelen, utføre gastroskopi med slynge for å dra kapselen over i tynntarmen. Pasienten kommer tilbake med sensoren neste dag. Batterikapasiteten er 8-16 timer. Ved mistanke om stenose i tynntarm, kan man sende en testkapsel som løser seg opp dersom den setter seg fast. IBD & cooping ved Elisabeth Finnes Strøm, OUS, Aker Har som utgangspunkt Kristin Heggdals Kroppskunnskaping (2008) grunnlaget for mestring av kronisk sykdom. Problemstilling: Hvordan kan en sykepleier på medisinsk dagpost bruke kunnskap om kroppskunnskaping og hjelpe pasientene? Hvordan beskriver pasienten selv det å leve med IBD: flaut, tabubelagt, diarre begrensende for aktivitet, nedsatt energi som virker begrensende for livsutfoldelse, usikkerhet i forhold til videre sykdomsutvikling, engstelse i forhold til bivirkninger av medisiner, hvordan virker kost inn på sykdommen. Viktig med god støtte og forståelse fra helsepersonell, familie og venner. Heggdal mener at mestringsprosessen kan deles i 4 faser: 1. Flukten fra uvisshet og syk kropp. 2. Sorg over tap av livsutfoldelse (kan være fare for at pasienten forblir i fase 2). 3. Kroppslig læring. Finner sammenhengen mellom symptom og kropp. Pasienten er mer mottakelig for informasjon om sykdommen. 4. Intergrert kroppskunnskaping, nye muligheter for livsutfoldelse, utfordrer tålegrensen. Hvordan ta denne kunnskapen med i det daglige arbeid? Kroppskunnskaping er en individuell og dynamisk prosess. Pasienten beveger seg fram og tilbake i de ulike fasene. Pasienten må bli ekspert på sin egen kropp. Det pasienten kjenner er riktig. Sykdomsinformasjonen må være individuelt tilpasset. Håp er personlig, sykepleier må få tak i hva pasienten håper på. Kroppskunnskaping tar tid. Viktig med støtte fra pårørende. De må også få informasjon om sykdommen. Ta med pårørende til samtale på sykehuset. Konklusjon: sykepleiere er viktige støttespillere i IBD pasientens mestring av sykdom. IBD and living ved Randi Opheim, OUS, Aker Masteroppgave der hun har intervjuet pasienter med ulcerøs colitt og morbus crohn. Mange pasienter er unge i etableringsfase. Seksualitet er lite snakket om, sensitive spørsmål. Få svarer gjerne på disse spørsmålene i spørreundersøkelser. Seksualfunksjonen påvirkes av sykdommen. Spørreundersøkelsene preges av kjønnsrollemønster; Menns bekymring blir ikke diskutert, kvinners knyttes opp mot infertilitet / graviditet. Det er lite litteratur om dette tema. Vanskelig med intervju over et slikt tema, men det er viktig å ha et individuelt fokus. Helsepersonell må invitere til åpenhet. LMF ved leder Arne Schatten Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer er en landsomfattende organisasjon, partipolitisk og religiøst nøytral. Organisasjonen arbeider for å: 15

16 gi informasjon om fordøyelsessykdommenes årsak, virkning, forebyggelse og behandling informere om medlemmenes rettigheter støtte opp om forskning og behandling av sykdommene fremme medlemmenes interesser overfor myndighetene fremme kontakt mellom medlemmene og delta i internasjonalt samarbeid Lydhøre kongressdeltakere... "IBD outpatient clinic- the nursing role" ved Ellen Vogt, Diakonhjemmet Hospital, Oslo. Inflammatory bowel disease (IBD) er en kronisk sykdom som i hovedsak rammer yngre og middelaldrende pasienter. Oppfølgingen av disse pasientene har tradisjonelt vært gjort av gastroenterologer. På Diakonhjemmet har sykepleierne, i nært samarbeid med spesialist, drevet poliklinikk siden Ellen Fogt snakket varmt om sykepleiedrevne poliklinikker og var forundret over at det kun er fire poliklinikker innen IBD på landsbasis. Derimot er det langt flere poliklinikker innen hjertesvikt-, diabetes-, onkologi-, lunge- og stomipasienter. For å starte opp en sykepleiedrevet poliklinikk må en ha mye kunnskap og erfaringer om IBD pasienten, helst erfarne sykepleiere med spesial kunnskaper. I tillegg må en ha et godt samarbeid med gastrolegene som er ansvarlig for behandlingen. I møte med pasienten er det viktig å starte opp med hvordan de har det, lytte til hvordan de selv beskriver sin livssituasjon. Snakke om avføring, smerte og generell tilstand. Hvordan medisinene virker og gi råd i forhold til eventuelle bivirkninger. Videre er det viktig å ense hva som er pasientens bekymring. Slik som tilbakefall av sykdom, skole og jobb, inkontinens, sex, familie, kirurgi, smerter osv. Pasientene er redde for ikke å klare de daglige aktivitetene og noen er bekymret for fremtiden. Sykepleierrollen blir å hjelpe pasientene å mestre sykdommen. Det må gis informasjon, formidle kunnskap og støtte. Legens fokus blir på sykdommen og sykepleierens fokus blir på hvordan leve med sykdommen. Konklusjon: Behandlingen av IBD pasienten er kompleks. Studier viser at sykepleiere er mer involvert (mer nå en tidligere) i oppfølgingen av disse pasientene og det vil bli et økende behov for spesial sykepleiere. Studier viser også at pasientene er fornøyd med å ha sykepleierne med i behandlingsteamet. Presentation of PEP studie, IBD Ved Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, sykehuset Østfold, Fredrikstad. IBD pasienter i remisjon har ofte IBS liknende symptomer. Studier har vist at IBS liknende symptomer forekommer hos % av IBD pasienter i remisjon, noe høyere hos pasienter med Chrons sykdom enn hos pasienter med Ulserøs colitt. IBS symptomer og symptomer på mild til moderat IBD kan være vanskelig å differensiere. 16

17 Der er flere sykehus med i PEP studien, bl.a sykehuset Østfold, Fredrikstad og Moss og sykehuset innlandet Hamar. Målet med studien var å bruke fecal calprotectin for å evaluere om noen IBD pasienter kanskje har symptomer som skyldes IBS. I denne studien var det 73 pasienter i intervensjonsgruppen og 72 pasienter i kontrollgruppen. Pasientene ble fulgt opp av erfarne sykepleiere, med spesialfelt innen IBD, hver tredje måned. Ved konsultasjon så man blant annet på fekal test, blod prøver, helse relatert livskvalitet, fatique, IBS (Rom II kriterier) og tilbakefall. Målet har dels vært å kartlegge prevalens av fatigue og angstnivå hos IBD pasienter, hvilken grad dette påvirker livskvaliteten og sykdomsforløpet. Sekundært har målet vært å studere hvorvidt en organisering i spesialiserte IBD poliklinikker, med tverrfaglig tilnærming, kan gi positive effekter på blant annet faktorene som er nevnt ovenfor. Resultater fra studien kommer fortløpende i løpet av høsten 2009 og det presenteres 2 abstracts i Gut Supplements i forbindelse med den kommende verdenkongressen i gastroenterologi i London. Preliminært synes deler av resultatene å peke i retning av en bredere forekomst av fatigue hos IBD pasienter, når kontrollert mot det man forventer er naturlig forekomst i normalbefolkningen. IBS kan meget vel være en hyppig plage hos pasienter med IBD, særlig er dette sannsynlig ved lave sykdomsaktivitetsscore. Fecaltest eller Calprotectin har vist seg å kunne skille reel IBD aktivitet fra de med IBS lignende plager. Siste timen denne ettermiddagen var det 4 korte presentasjoner: Education in gastro videreutdanning i klinisk sykepleie med fordypning i Gastroenterologisk sykepleie.(60 studiepoeng) ved Marit Hegg Reime, Bergen. ESGENA (European Society of Gastroenterology and Endoscopy Nurses and Associates) ved Anita Jørgensen, Skien. Målet er å fremme samarbeid mellom gastrosykepleiere. SADE (Scandinavian Association for Digestive Endoscopy) ved Wenche B. Fenne, Stavanger. Fremme interesse, kunnskap, læring og forskning innen gastroenterologisk endoskopi i Skandinavia. NECCO (Nurses European Crohn s and Colitis Organisation). ved Ellen Vogt, Oslo. Hun snakket om sykepleierollen i behandling av IBD pasienter. I Norge er det lite sykepleiere som er med i behandling og oppfølging av IBD pasienter. Snakket også om IBD poliklinikken på Diakonhjemmet sykehus, organisering og sykepleierolle, ansvarsfordeling mellom lege og sykepleier. Forskning viser bedring av livskvalitet og pasient tilfredshet når sykepleiere er en del av behandlingsteamet. Så var det tid for sosialt samvær. De fleste gikk til hotellet for å hvile og kle seg om til dagens middag, Barbeque party. Noen av oss, ca 125 var med å løpe Fun Run, en vel 3 km lang tur rundt Mosvannet. Det var imidlertid disse jentene fra Stavanger som stjal Showet. 17

18 Torsdag 11.juni. GI-bleeding & medical treatment and nursing. Ved Siv Hege Bærøy og Svein Størset, Universitetssykehuset i Stavanger. Gastrointestinal blødning omfatter flere tilstander, alt fra skjult blødning med jernmangel anemi, til akutt blødning som kan være livstruende. 2/3 av akutt blødning kommer fra øvre gastrointestinal traktus og oppkast av blod (hematemese) er alltid forbundet med dette området. Hovedårsakene er ulcus i ventrikkel/ duodenum, gastritt, øsofagusvaricer eller angiodysplasier. Blod i avføringen er enten svart(melena) eller rød(hematochezia). Blødning fra den distale enden av GI traktus kommer oftest fra tumorer, divertikler, angiodysplasier eller colitt. Total forekomst av blødninger er stabil og dødeligheten er ca 10 %. De fleste blødninger stopper av seg selv og behandlingen rettes ut fra tilstanden til pasienten (sirkulatorisk og blodprøver). Ved alvorlig blødning er gastoskopi nødvendig så fort som mulig. En vil da kunne sette injeksjon av katastrofeadrenalin, sette klips, strikklegering eller bruk av Argon beamer (APC), alt etter hva som er blødningsfokus. Alternativ behandling er radiologisk embolisering. Med disse alternative behandlingsmetodene er kirurgisk behandling sjeldent nødvendig for å stoppe blødning. Observasjoner på sengepost: - A (airway), B (breathing), C (circulation). - Smerte / kvalme - Hematemese / melena (farge og mengde) - BT / puls, observere hud klam /svett / bleik, perifer temperatur. - Bevissthet, snakk med pasienten. - Pasienten holdes fastende, administrere intravenøs væske og evt blodtransfusjon. - Administrere syrenøytraliserende medikamenter. - Blodprøver, hemofec. - Forberede pasienten for eventuelle undersøkelser. - Observere pasienten med tanke for perforasjon - kirurgi. I Stavanger har sykepleierne på gastrolab vaktordning og kan tilkalles ved akutt blødning Radiological intervention with GIbleed. Ved Pål Stokkeland, Universitetssykehuset i Stavanger. Ved blødning i GI traktus kan det være aktuelt med radiologisk behandling. Intervensjonsradiologi er en prosedyre der en ved bildeveiledning, oftest røntgengjennomlysning eller ultralyd, kan føre instrumenter inn i kroppens indre og foreta diagnostikk og behandling. Tilgangen skjer vanligvis gjennom innstikk i lysken til blodkar, der tynne plastrør legges inn og føres videre mot målet, såkalt kateterbaserte prosedyrer. Deretter blir blødningsfokus lokalisert, så selektivt som mulig. Via kateteret blir det satt inn små metallbiter, såkalte coiler, helst på begge sider av blødningsfokus. Er dette vellykket vil blødningen stoppe. I 2007 ble det i Stavanger utført 21 behandlinger radiologisk pga blødning. Dette ble gjort på 18 pasienter, 12 pasienter med øvre GI blødning og 6 pasienter med nedre GI blødning. 15 av disse behandlingene var vellykket (83 %) og 3 behandlinger var mislykket (17 %). Komplikasjoner relatert til denne behandlingsformen er 5-10 %. Internasjonalt er behandlingsformen vellykket i %. 18

19 GI-bleeding & surgery Ved Kenneth Thorsen, UIS Øvre gastrointestinale blødninger er en alvorlig medisinsk tilstand og pasienten er svært syk. Den hyppigste årsaken er peptic ulcers og 10 % av alle de som har denne sykdommen vil blø fra den. De fleste kan behandles endoskopisk eller radiologisk og operasjon er sjeldent nødvendig, kun i 5 % av tilfellene. Nedre gastrointestinale blødninger defineres som at det blør distalt for det treitze ligament. De vanligste årsakene er diverticulitt, cancer/ polypp, colitis/ulcer, angiodysplasier og anorectale problemer. De fleste blødninger stopper spontant eller ved endoskopisk behandling. Operasjon er nødvendig i noen tilfeller, men sjeldent i den akutte fasen. Interventions guided by Endoscopic ultrasonography, EUS Ved Eva Fosse og Roald Havre, Haukeland Universitetssykehus, Bergen. Endoskopisk ultrasonografi (EUS) benyttes til å oppnå detaljert bildefremstilling av gastrointestinalkanalens vegg og omgivelser i en avstand på inntil 2-5 cm. EUS kan avbilde lagdelingen i tarmveggen, og undersøkelsen kan rettes direkte inn mot påviste endoskopiske forandringer. Hovedindikasjonen er lokal (TN-) stadiebestemmelse av tumores i øvre gastrointestinaltraktus, pancreas eller distale gallegang. EUS utføres også for å ta biopsier fra områder som ellers er vanskelig å finne som bl a i pancreas, lymfeknuter i mediastinum og retroperitoneum. Den vanligste undersøkelsen er EUS veiledet finnålsbiopsi (FNA- Fine Needle Aspiration). Prosedyren er trygg, studier viser at komplikasjonsfaren for lymfeknute FNA er så liten som 1 %. Den vanligste komplikasjonen er GI blødning. Indikasjoner for å få utfør EUS er bl.a: - Stadievurdering av kreft i spiserøret og magesekk. - Utredning av subepiteliale forandringer. - Vurdering av lymfeknuter i mediastinum. - Små konkrement i gallegangen. - Tumor i pancreas. - Vurdering av fortykket vegg i GI. Forberedelsen til EUS er som til gastroskopi, pasienten faster åtte timer, men kan drikke klare væsker inntil en time før undersøkelsen. Er det planlagt FNA (finnålsaspirasjon) eller annen intervensjon, må pasienten blodtypes, pretransfusjonsbestemes og ta blødningsstatus (Hb, TPK, INR, Cephotest). Lege og sykepleier informerer pasientene godt før undersøkelsen. Alle pasientene får Xylocain spray i svelget før endoskopi. De fleste får Midazolam 2-5 mg iv. og noen får ved behov Petidin iv. Pasienter som får utført FNA, observeres i etterkant av undersøkelsen, fire timers sengeleie, faste og oppfølging med BT og puls. Fra utstillingsarealet 19

20 ENDOSKOPISK ULTRASONOGRAFISK AVBILDNING OG INTERVENSJON Prof. Dr. Med. Svein Ødegaard, Haukeland universitetssykehus, Bergen Ved endoskopisk ultrasonografi (EUS) føres ultralydtransducere inn i kroppens hulrom under endoskopisk kontroll, enten med spesialendoskoper som har integrerte transducere eller ved at miniatyrprober føres gjennom arbeidskanalen på konvensjonelle endoskoper Når proben kommer nær målorganet, kan en ved EUS benytte seg av høye ultralydfrekvenser, som har liten rekkevidde, men som gir god bildeoppløsning. Vann kan fylles i lumen eller i en ballong omkring ultralydhodet for å oppnå god akustisk kontakt og optimal fokusavstand til målområdet. Ved endosonografi i rectum benyttes ofte rigide ultralydprober uten endoskopisk veiledning. EUS benyttes til å oppnå detaljert bildefremstilling av gastrointestinalkanalens vegg og omgivelser i en avstand på inntil 2-5 cm. EUS kan avbilde lagdelingen i tarmveggen, og undersøkelsen kan rettes direkte inn mot påviste endoskopiske forandringer. Hovedindikasjonen er lokal (TN-) stadiebestemmelse av tumores i øvre gastrointestinaltraktus, pancreas eller distale gallegang. Ved noen svulsttyper slik som primært ventrikkellymfom og linitis plastica kan metoden også være til hjelp i primær tumorpåvisning. Andre etablerte indikasjoner er mistanke om subepiteliale lesjoner, grove ventrikkelfolder, lokalisering av små pancreastumores, påvisning av konkrementer i ductus choledochus og vurdering av pankreatitt og pancreascyster. Metoden har også vist seg nyttig for kartlegging av patologiske blodkar i tarmveggen og til kartlegging av lymfeknuteaffeksjon ved sykdom i tilgrensende organer, f. eks. ved lungecancer. Høyfrekvente miniprober kan i noen tilfeller også benyttes inne i galle- og pancreasgangen, f. eks. ved utredning av stenoser eller mistanke om små konkrementer. Nyere apparatur har gjerne inkorporert Doppler-metodikk som gir nyttig informasjon om blodstrøm og vaskularitet. Det er også utviklet metoder for måling av elastiske egenskaper i vevet, og det arbeides for å tilpasse metoden til bruk av ultralydkontrast. EUS-veiledede punksjoner er blitt en stadig viktigere anvendelse av metodikken og er blant annet viktig for å få vevsprøver fra svulster og til å påvise inoperabilitet av cancer på grunn av metastase til bestemte lymfeknutegrupper. Det er utviklet utstyr både for aspirasjon og trucutbiopsier. EUS er velegnet til å veilede endoskopisk terapi, enten indirekte gjennom nøyaktig kartlegging av anatomiske forhold eller direkte ved å vise punksjonsnåler i sann tid under inngrep. Den vanligste terapeutiske prosedyren med direkte EUSveiledning er innlegging av dren, f. eks. i pseudocystereller abscesser. Metoden kan også benyttes til kjemisk neurolyse, f. eks. i plexus coeliacus ved smerter fra cancer pancreatis. Nye metoder EUS-veiledet ablasjon av svulster og cyster samt EUS-veiledet injeksjonsbehandling er under utvikling. EUS kan være teknisk krevende, og bildetolkningen må skje fortløpende under undersøkelsen. Metoden krever derfor en relativt lang opplæringsperiode. 20