Flertydige lovtekster

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Flertydige lovtekster"

Transkript

1 Flertydige lovtekster A v fø r s te a m a n u e n s is d r. a r t. E iv in d K o lfla a th A r tik k e le n fo k u s e r e r p å fle r ty d ig h e t i lo v te k s te r, i k o n tra s t til v a g h e t o g a n d re fo r m e r fo r u k la r h e t. F o r fa tte re n le g g e r til g r u n n e t k o n te k s tu e lt b e g re p o m fle r - ty d ig h e t o g v is e r g je n n o m e k s e m p le r fra lo v te k s te r a t d e t fin n e s m in s t fire u lik e k ild e r til fle r ty d ig h e t. E k s e m p le n e illu s tre re r o g s å a t fle r ty d ig e lo v te k s te r g ir o p p h a v til p rin s ip p a v g jø re ls e r o m h v o rd a n s e lv e o r d ly d e n s k a l fo r s tå s. A r tik - k e lfo r fa tte r e n p å p e k e r a t e n fle r ty d ig o r d ly d e r fle r ty d ig o g s å e tte r a t d e n ju rid is k e b e ty d n in g e n e r a v k la r t, o g r e is e r s p ø r s m å le t o m fle r ty d ig e lo v p a ra g ra fe r i s tø r r e u ts tr e k n in g e n n i d a g b ø r e n ty d ig g jø r e s g je n n o m lo v e n d r in g. EIVIN D K O LFLA A T H er født i , ble c and.philol , dr. art (avhandling om forholdet mellom filosofi og lingvistisk semantikk). K olflaath er nå førsteamanuensis ved Filosofisk institutt og Det juridiske fakultet, U niversitetet i B ergen. I publiserte han boken Språk og argumentasjon med eksempler fra juss. 1 Innledning Lovspråket er blitt viet en del oppmerksomhet av fagpersoner utenfor juristenes rekker. For eksempel har språkprofessor Finn-Erik Vinje lagt ned et stort arbeid med å vise hvordan innholdet i lovtekster kan gjøres mer tilgjengelig for menigmann. 1) Vinje har først og fremst fokusert på tungt språk i regelverket, men også andre fenomener er blitt belyst, f.eks. vaghet. 2) Denne artikkelen handler om flertydighet i lovtekster, et fenomen som ikke i samme grad har vært diskutert av språkvitere og andre ikke-jurister. 3) Innenfor jussfaget pleier 1 ) S e F.-E. V in je, «M o d e rn e n o rs k lo v s p rå k o g a n n e t ju r is tp ro s a» i V in je (r e d.), S p r å k e t i lo v e r o g a n n e t re g e lv e r k, O s lo o g L o v lig s p rå k. O m s p r å k o g s til i lo v e r o g a n n e t re g e lv e rk, 2. u tg a v e, O s lo ) S e R.V. F je ld, R im e lig u t fra s a k e n s a r t. O m to lk n in g a v u b e s te m te a d je k tiv i re g e lg iv e n d e s p rå k o g e lle rs f.e k s. a rtik le r fra u lik e b id ra g s y te re i V in je (re d.), S p rå k e t i lo v e r o g a n n e t re g e lv e rk. 3 ) I F. V in je, L o v lig s p rå k, s o m e r e t v e d le g g til Ju s tis d e p a r te m e n te ts v e ile d n in g i lo v te k n ik k, e r o m ta le n a v fle r ty d ig h e t b e g re n s e t til d e n fo rm e n fo r fle r ty d ig h e t s o m h a r s a m m e n h e n g m e d s e tn in g s k o n s tru k s jo n e n, s e s. 2 3 i V in je s te k s t. I s e lv e v e ile d n in g e n fra Ju s tis d e p a r te - m e n te t e r fle r ty d ig h e t ik k e s k a r p t a v g re n s e t fra a n d re fo rm e r fo r u k la r h e t, o g h e r fo k u s e re s d e t b a re p å o rd n iv å e t, s e L o v te k n ik k o g lo v fo r b e re d e ls e. V e ile d n in g o m lo v - o g fo rs k rifts - a r b e id, 2. u tg a v e, O s lo s o g

2 L O V O G R E T T n r FLERTYDIGE LOVTEKSTER forfattere av lærebøker i rettskildelære å nevne eksempler på flertydig ordlyd når temaet er lovteksten som rettskildefaktor, men en litt mer systematisk drøfting av fenomenet kan gjerne ha interesse for lovkonsipister og rettsanvendere. Jeg vil særlig fokusere på ulike kilder til flertydighet, altså på ulike forhold som gjør at ordlyden blir flertydig. M ed to unntak er alle eksemplene hentet fra vedtatte lovtekster. 2 F ler t y digh et 2.1 Kontrast til vaghet I likhet med f.eks. Ec khoff, 4 ) Fleisc her 5 ) og N ygaard, 6 ) og i samsvar med generell språkteori, betrakter jeg flertydighet og vaghet som to ulike fenomener. Jeg tar utgangspunkt i setningsniv ået (i motsetning til f.eks. ordnivået) og videre spørsmålet om hvorvidt en bestemt setning i en lovtekst kan forstås på flere måter. Dersom det på grunnlag av vanlig eller juridisk språkforståelse er mulig å identifisere ulike måter å oppfatte setningen på, er den flertydig. M er generelt er flertydighet en (mulig) egenskap ved språklige uttrykk. Et språklig uttrykk et ord, en frase eller en setning er flertydig hvis (og bare hvis) uttrykket kan forstås på flere måter. B egreper er ikke flertydige, med mindre man tar som utgangspunkt at ord og begreper er det samme. Vaghet, derimot, er en egenskap ved en bestemt betydning ett og samme uttrykk kan ha både en vag og en ikke-vag betydning. 7 ) Den som sier om et uttrykk at det er vagt, har allerede forutsatt en bestemt betydning. S ondringen mellom flertydighet og vaghet forutsetter en sondring mellom tre ulike nivåer uttrykksnivået, betydningsnivået og virkelighetsnivået. Flertydighet er et forhold mellom uttrykk og betydning, mens vaghet er et forhold mellom betydning og virkelighet. 8 ) Ved flertydighet kan vi peke på en betydningskontrast to eller flere ulike generelle måter å forstå ordlyden på mens vaghet dreier seg om gråsoner som oppstår etter at den generelle betydningen er fastslått. Vaghet kan føre til at ordlyden gir begrenset veiledning i enkelte konkrete saker, men vaghet vanskeliggjør ikke den generelle forståelsen av ordlyden. Ved flertydighet, derimot, blir det et spørsmål om hva som 4) S e T. E c k h o ff, R e tts k ild e læ re, 5. u tg a v e, O s lo s ) S e C.A. F le is c h e r, R e tts k ild e r o g ju r id is k m e to d e, O s lo s ) S e N. N y g a a r d, R e tts g r u n n la g o g s ta n d p u n k t, 2. u tg a v e, B e rg e n s o g ) F.e k s. b ru k e s o rd e t «b a rn» i d a g lig ta le n o fte i e n b e ty d n in g s o m ik k e g ir e n s k a r p g re n s e o p p a d m h t. a ld e r, m e n s d e t s a m m e o rd e t h a r e n ik k e -v a g b e ty d n in g f.e k s. i fo lk e tr y g d lo v e n (jf. 1-6) o g i h u n d e lo v e n (jf. 2 b o k s ta v b ). 8 ) T re d e lin g e n m e llo m u ttr y k k, b e ty d n in g o g v ir k e lig h e t, o g s o n d r in g e n m e llo m fle r ty d ig h e t o g v a g h e t, e r m e r u tfø r lig o m ta lt i E. K o lfla a th, S p rå k o g a rg u m e n ta s jo n m e d e k s e m p le r fra ju s s, B e rg e n s o g

3 FLERTYDIGE LOVTEKSTER L O V O G R E T T n r helt generelt skal forstås med ordlyden. I denne sammenhengen kan det føyes til at når forfattere av lærebøker i juridisk metode snakker om «ordkjerner» og «ordgrenser», 9 ) er det ikke ordene som har kjerner og grenser her er det tale om betydninger som gir opphav til kjernetilfeller og grensetilfeller på virkelighetsnivået, med andre ord om vage betydninger. 2.2 F lerty d ighet i k ontek st B egrepet om flertydige setninger kan enten knyttes til setninger betraktet isolert, eller til setninger i konkrete kontekster. N år vi studerer språket i bruk i motsetning til språket som et abstrakt tegnsystem blir det interessante spørsmålet ikke hva et uttrykk betyr «i seg selv», men derimot hva uttrykket kan bety innenfor den konkrete konteksten hvor det opptrer. I tråd med dette tar jeg utgangspunkt i et kontekstuelt begrep om flertydighet, og betrakter en setning som flertydig i en konkret kontekst hvis (og bare hvis) setningen kan forstås på flere måter innenfor denne konteksten. Et spørsmål som naturlig melder seg i denne forbindelse, er hva som skal regnes som kontekst. I utgangspunktet kan vi regne som kontekst alt som ikke er kunnskap om språket (dvs. kunnskap om det aktuelle språkets leksikon og grammatikk), men som likevel kan bidra til forståelsen av setninger i bruk. O mkringliggende tekst er således en kontekst, og det samme gjelder forhold knyttet til avsenderens og mottagerens situasjon. M en jeg inkluderer også kunnskaper om verden. For eksempel er det våre kunnskaper om verden som gjør at de fleste av oss ikke oppfatter den flertydige setningen «A ble dømt for drapet i lagmannsretten» på den måten som rent språklig er mest nærliggende. I tillegg til omkringliggende tekst, språkbrukerens situasjon og leserens kunnskaper om verden, kan vi også inkludere kulturelle og samfunnsmessige kontekster. 10 ) For våre formål vil det være hensiktsmessig å definere konteksten som det forfatteren (avsenderen) eller leseren (mottageren) faktisk tar i betraktning, enten ureflektert eller som et bevisst valg. M an kan f.eks. velge å lese ordlyden i en lovparagraf isolert fra lovteksten for øvrig, eller man kan trekke inn andre rettskildefaktorer som kontekst. Et sentralt poeng i denne sammenhengen er at lovkonsipisten (avsenderen) og lovtolkeren (mottageren) befinner seg i ulike kontekster. É n forskjell kan være at lovtolkeren 9 ) S e f.e k s. E. B o e, In n fø r in g i ju s. Ju r id is k te n k n in g o g r e tts k ild e læ re, O s lo s , F le is - c h e r, o p. c it. s. 9 9 o g N y g a a rd, o p. c it. s ) S e e lle r s K o lfla a th, o p. c it. s o g N y g a a r d, o p. c it. s

4 L O V O G R E T T n r FLERTYDIGE LOVTEKSTER skal ta stilling til en konkret sak, og nettopp i lys av det konkrete tilfellet «ser» flere måter å lese ordlyden på, mens lovkonsipisten på sin side gjerne ikke hadde et slikt tilfelle i tankene da ordlyden ble utformet, og dermed kom til å overse flertydigheten. Før jeg går over til de konkrete eksemplene, kan det være på sin plass å understreke at jeg ikke betrakter eksemplene i det følgende som juridisk uavklarte. T vert imot er de fleste eksemplene hentet fra dommer som nettopp tar stilling til den aktuelle flertydigheten. Det jeg fokuserer på, er lovteksten som rettskildefaktor, altså på det som i rettskildelæren noen ganger omtales som «lovtolking i snever forstand» eller «slutning fra ordlyden». 11) Denne artikkelen er ikke et forsøk på å løse juridiske spørsmål, men et forsøk på å belyse flertydighet som en kilde til slike spørsmål. 3 G ener elle b et y dnings k o nt r a s t er G enerelt kan flertydigheter klassifiseres på to måter enten etter hva slags generell b etydningskontrast det er tale om, eller (alternativt) etter hva som er kilden til flertydigh et. U tenfor lovtekster er sondringen mellom det deskriptive og det normative en vanlig betydingskontrast en setning kan i visse kontekster forstås både deskriptivt og normativt. I lovtekster, derimot, er bare normative tolkninger mulige, som følge av at setningen befinner seg nettopp i en lovtekst. N år en lovtekst inneholder en flertydighet som kan gjøre en forskjell i praksis, dreier det seg ofte om et valg mellom en vid og en snever tolkning. M ed den vide tolkningen vil vilkåret i ordlyden fange inn visse tilfeller som med den snevre tolkningen faller utenfor, mens alle tilfeller som omfattes av den snevre tolkningen også omfattes av den vide tolkningen. De fleste eksemplene i denne artikkelen er av denne typen. En annen generell betydningskontrast som forekommer i lovtekster om enn sjeldnere er sondringen mellom at noe bestemt skjer i sin alminnelighet, og at dette noe skjer på et konkret tidspunkt. Følgende eksempel er hentet fra helligdagsfredloven: «5. Salg fra faste utsalgssteder P å helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt.» Justisdepartementets lovavdeling har i en tolkningsuttalelse beskrevet den konkrete betydningskontrasten: 1 1 ) S e f.e k s. B o e, o p. c it. s. 3 5 o g 1 43, o g P. H e ls e t, «In n le d n in g til re tts k ild e læ re n», Ju s s e n s V e n n e r n r. 8 s

5 FLERTYDIGE LOVTEKSTER L O V O G R E T T n r «En mulighet er at bestemmelsen kun omfatter utsalgssteder når de faktisk selger varer til forbrukere, altså at det er tillatt å holde åpent for utstillinger på helligdager dersom det ikke drives salg fra utsalgsstedet. En annen mulighet er at faste utsalgssteder som har salg av varer til forbrukere som sin alminnelige virksomhet, må holde stengt på helligdager, uavhengig av hva slags virksomhet som skjer der en bestemt dag. Lovens ordlyd gir rom for begge disse tolkningene.» Et lignende eksempel er frasen «hunder som benyttes til rendriften» i den nå opphevede bufeloven, jf. avsnitt K ilder t il f ler t y digh et É n ting er hva flertydigheten b estår i hva betydningskontrasten går ut på en annen ting er hva flertydigheten b eror på. N edenfor skal jeg gruppere flertydigheter ikke etter generelle betydningskontraster (dvs. de innholdsmessige forskjellene mellom de ulike lesemåtene), men etter ulike kilder til flertydighet. 4.1 L ek sik alsk flerty d ighet Ved leksikalsk flertydighet er et enkelt ord i setningen flertydig isolert sett, samtidig som setningen ikke fjerner flertydigheten. Et eksempel er ordet «elektrisitetsverk» i den gamle skatteloven (19 11) 19 bokstav e slik den lød på begynnelsen av 9 0 -tallet skulle ordet forstås som «kraftselskap» eller «kraftanlegg»? Den konkrete saken (R t s ) dreide seg om hvorvidt et kraftselskap på S ørlandet skulle betale skatt til kommunen av inntekter og formue ikke bare knyttet til de fysiske anleggene, men også knyttet til bedriftens finansaktiva. H øyesterett valgte den snevre tolkningen for både inntekter og formue, det siste med dissens 4 1. Et annet eksempel er ordet «omsorg» i frasen «alene om omsorgen» i den gamle barnetrygdloven ( ) 2 andre ledd. S kulle ordet forstås som «juridisk omsorgsplikt» eller som «daglig omsorg»? I den konkrete saken (R t s. 5 4 ) hadde en mor giftet seg på nytt, men krevde fortsatt barnetrygd for ett barn utover det faktiske barnetall. H øyesterett valgte den siste forståelsen, og moren tapte saken mot staten. 4.2 S y ntak tisk flerty d ighet Ved sy ntaktisk (eller «grammatisk» ) flertydighet er det ikke et enkelt ord, men derimot setningskonstruksjonen som gir opphav til flertydighet. Flertydigheten beror på at det er uklart hvilke deler av setningen som hører sammen. Eksemplet med A som ble dømt for drapet i lagmannsretten (jf. avsnitt 2.2) er av denne typen, men ofte er det ordet 468

6 L O V O G R E T T n r FLERTYDIGE LOVTEKSTER «og» eller «eller» som i kombinasjon med visse grammatiske forhold skaper flertydigheten. Følgende eksempel er fra abortloven 2 andre ledd første punktum: «Finner kvinnen, etter at hun har fått tilbud om informasjon m.v. som nevnt og veiledning etter 5 annet ledd første punktum, at hun likevel ikke kan gjennomføre svangerskapet, tar hun selv den endelige avgjørelse om svangerskapsavbrudd» H er er det uklart om frasen «tilbud om» har grammatisk rekkevidde bare over «informasjon m.v. som nevnt», eller også over «og veiledning etter 5 annet ledd første punktum». 12) Et annet eksempel er det opprinnelig foreslåtte 13) første ledd i arveloven 19 : «G jenlevende ektefelle råder som en eier over alt som hører til boet. M en ektefellen må ikke uten arvingenes samtykke gi bort fast eiendom eller gi andre gaver som står i misforhold til boets formue.» O gså her blir det et spørsmål om den grammatiske rekkevidden til et uttrykk, i dette tilfellet uttrykket «som står i misforhold til boets formue». 4.3 B ety d ningsk om p rim ering Leksikalsk og syntaktisk flertydighet er vanlige kilder til flertydighet på setningsnivået. M en flertydighet kan også bero på andre forhold. É n mulighet er at forfatteren språklig komprimerer b ety dningen på en måte som gjør at flere lesemåter blir mulige. Følgende eksempel, hentet fra 2 andre ledd i den nå opphevede bufeloven, er en gjenganger i lærebøker i rettskildelære: «Likeledes kan en hund som påtreffes uten ledsager i sådan strekning i den tid bufe beiter drepes eller kreves drept som nevnt. S istnevnte bestemmelse gjelder dog ikke for hunder som benyttes til rendriften.» H er ble spørsmålet om frasen «hunder som benyttes til rendriften» skal forstås som «hunder som er dressert til bevoktning av rein og i alminnelighet benyttes til reindriften» eller som «hunder som i øyeblikket benyttes til reindriften». H øyesterett (R t s ) la til grunn den siste betydningen. 1 2 ) O rd ly d e n e r e n ty d ig i ly s a v ) S e O t.p r p. n r. 3 6 ( ) s D e n v e d ta tte o rd ly d e n b le fo r e s lå tt i O t.p r p. n r. 1 4 ( ). 469

7 FLERTYDIGE LOVTEKSTER L O V O G R E T T n r Et annet eksempel på betydningskomprimering har vi i varemerkeloven 2 andre ledd: «Et merke anses å være innarbeidet når det innen vedkommende omsetningskrets her i riket er godt kjent som særlig kjennetegn for noens varer.» H er ble spørsmålet om «noens varer» skulle forstås som «noens varer som er i handelen» eller som «noens varer som er eller har vært i handelen». Flertallet (3 2) i H øyesterett (R t s ) la til grunn den første betydningen. 4.4 Kontek sten En fjerde kilde til flertydighet er konteksten. O fte vil kontekster redusere flertydighet, men noen ganger kan flertydighet oppstå som følge av konteksten. Et uttrykk kan være entydig isolert sett, men likevel opptre i konteksten f.eks. i den omkringliggende tekst på en slik måte at uttrykket blir flertydig. Det første eksemplet er hentet fra straffeprosessloven: «13 4. B evisførsel om et vitnes vandel eller for å svekke eller styrke et vitnes troverdighet i sin alminnelighet må bare finne sted på den måte og i den utstrekning retten tillater. Det gjelder også bevisførsel om et vitnes tidligere seksuelle adferd. S lik bevisførsel bør nektes når den ikke antas å være av vesentlig betydning. M otbevis må alltid tillates.» En tilsvarende bestemmelse med samme ordlyd (hvis vi ser bort fra en skrivefeil) finnes i tvistemålsloven Den språklige flertydigheten dreier seg om hvorvidt frasen «slik bevisførsel» i tredje punktum bare refererer til andre punktum, eller også til første punktum. S pråklig sett er vel tolkningene omtrent like nærliggende, og ingen av betydningene kan vel umiddelbart avskrives på grunnlag av utenomspråklige forhold. I dette tilfellet kunne flertydigheten fjernes ved å erstatte uttrykket «slik bevisførsel» med «bevisførsel som nevnt i punktum», eller ved å dele paragrafen opp i flere ledd. Et annet eksempel på uklar referanse bakover i teksten har vi i fjerde ledd i følgende paragraf i utlendingsloven: «12. B osettingstillatelse. T illatelsen faller bort når innehaveren har hatt bopel eller faktisk opphold utenfor riket sammenhengende i mer enn to år. Vedtak om bortfall treffes av U tlendingsdirektoratet. U tlending kan etter søknad gis adgang til å være borte fra riket lenger uten at tillatelsen faller bort. N ærmere regler kan gis ved forskrift fastsatt av K ongen.» 47 0

8 L O V O G R E T T n r FLERTYDIGE LOVTEKSTER H øyesterett har drøftet (R t s ) spørsmålet om forskriftshjemmelen i siste punktum bare gjelder søknad om forlenget fravær fra riket, eller også bortfallsregelen i første punktum. 14 ) Justisdepartementet hadde gitt nærmere regler om bl.a. bortfall av bosettingstillatelse, men det var ikke klart ut fra ordlyden at departementet hadde hjemmel til dette. De to siste eksemplene har mye til felles, men avviker likevel fra hverandre ved at ordlyden i det første inneholder en eksplisitt (men like fullt uklar) referanse til foregående tekst, mens referansen i det siste tilfellet bare er implisitt. K ontekstuelle flertydigheter som de to foregående skulle være forholdsvis enkle å unngå. Da er det verre med kontekstuelle flertydigheter som i praksis bare kan oppdages i forbindelse med spesielle i noen tilfeller svært marginale typetilfeller. S om eksempel kan vi bruke følgende paragraf i straffeloven: «23 3. Den, som forvolder en andens Død, eller som medvirker dertil, straffes for Drab med Fængsel i mindst 6 A ar. H ar den skyldige handlet med O verlæg, eller, kan Fængsel inntil 21 år anvendes.» I andre ledd blir vi fortalt at den som med overlegg har begått en handling av typen beskrevet i første ledd, kan straffes med fengsel inntil 21 år. Dette kan virke klart nok, helt til et såkalt feiltrefftilfelle havner på dommerens bord, se f.eks. R t s M å overlegget ha vært knyttet til den personen som faktisk ble drept? U ttrykket «H ar den skyldige handlet med O verlæg» i andre ledd kan i sammenheng med første ledd forstås enten snevert, som betydningslikt med «B le personen drept med overlegg», eller vidt, som betydningslikt med «B le personen drept med overlegg, eller ved at den skyldige med overlegg forsøkte å drepe en annen person». 15 ) 1 4) A n d re p u n k tu m b le fø y d til p å e t s e n e re tid s p u n k t, m e n d e n n e tilfø y e ls e n fje rn e r ik k e fle r ty - d ig h e te n. O g s å u ttr y k k e t «e lle r fa k tis k o p p h o ld» i fø rs te p u n k tu m b le fø y d til e tte r d o m m e n i H ø y e s te r e tt, o g m e d d e n n e tilfø y e ls e n fo rs v a n t e n a n n e n fle r ty d ig h e t k n y tte t til o r d e t «b o p e l» i d e n o p p r in n e lig e o r d ly d e n, jf. H ø y e s te r e tts b e m e r k n in g e r p å s o g s i s a m m e d o m. 1 5 ) Je g g å r ik k e in n p å s p ø rs m å le t o m h v o r v id t d e n n e fo rm u le r in g e n v il o m fa tte ik k e b a re fe iltre fftilfe lle n e, m e n o g s å p e r s o n fo r v e k s lin g, s e R t s p å s

9 FLERTYDIGE LOVTEKSTER L O V O G R E T T n r I tråd med den siste forståelsen mente flertallet (3 2) i H øyesterett at den domfelte kunne dømmes for overlagt drap selv om overlegget ikke hadde vært knyttet til den personen som faktisk ble drept. 5 F ler t y digh et er k r ev er p r ins ip p a v gjø r els er Det synes å være en vanlig oppfatning blant jurister at det finnes lite flertydighet i lovtekster. 16 ) O g det er i hvert fall ikke vanskelig å være enig i at flertydighet forekommer langt sjeldnere enn vaghet. M en så er også vaghet både uunngåelig og i en del tilfeller ønskelig vaghet er é n av flere kilder til skjønn i rettsanvendelsen. En flertydighet, derimot, må vel alltid betraktes som en arbeidsuhell i lovgivningsprosessen, i hvert fall når den ikke er presisert i forarbeidenes merknader til den aktuelle paragrafen. Det er vanskelig å forestille seg at lovgiver bevisst overlater til domstolene å velge mellom to generelle og klart distinkte forståelser av ordlyden dette er jo noe ganske annet enn at domstolene må ta stilling til noen enkelttilfeller i gråsonen som oppstår med en vag betydning. Flertydige lovtekster skyldes nok alltid at lovgiver har oversett at ordlyden er flertydig på en måte som kan ha praktiske konsekvenser. Flertydighet forekommer sjeldnere enn vaghet, men en flertydig ordlyd krever en prinsippavgjørelse om hva ordlyden betyr. Er ordlyden språklig flertydig og juridisk uavklart, og domstolen får seg forelagt en sak hvor de ulike lesemåtene vil gjøre en forskjell i den konkrete saken, må dommeren ta stilling til flertydigheten. N år H øyesterett slår fast hva ordlyden betyr, har dette rekkevidde langt utover den konkrete saken her dreier det seg om et veivalg om hvordan ordlyden isolert sett skal forstås. Ved vaghet, derimot, er det ikke nødvendig med en generell avklaring av ordlyden for å få det konkrete resultatet «i havn». R iktignok kan argumentasjonen i forbindelse med en vag betydning noen ganger gi enkelte holdepunkter i etterfølgende saker, men problemstillingen i slike tilfeller dreier seg like fullt om forholdet mellom et enkelttilfelle og en vag betydning, ikke om hva betydningen i det hele tatt er. 17 ) Et spørsmål som likevel kan melde seg, er om sondringen mellom flertydighet og vaghet alltid er så skarp i praksis. Dette spørsmålet blir særlig aktuelt i forbindelse med sondringen mellom på ene side tilfeller av vaghet hvor omfanget til betydningen gir en fast kjerne (men altså uskarpe grenser), og på den annen side tilfeller av flertydighet hvor valget står mellom en snever og en vid tolkning, jf. avsnitt 3. I forbindelse med snevre og vide tolkninger av uttrykk i lovtekster er det ofte naturlig å tenke at den 1 6) S e f.e k s. F le is c h e r, o p. c it. s ) D e n n e fo r s k je lle n e r m e r u tfø r lig o m ta lt i K o lfla a th, o p. c it. s

10 L O V O G R E T T n r FLERTYDIGE LOVTEKSTER snevre tolkningen gir de sikre kjernetilfellene, mens den vide tolkningen i tillegg gir diskutable ytterkanttilfeller. Dette kan ligne ganske mye på situasjonen når vi står overfor vage betydninger, og dermed kan man gjerne få en følelse av at flertydighet og vaghet egentlig er det samme. Det avgjørende er likevel om det er mulig å identifisere ulike (generelle) betydninger på grunnlag av vanlig eller juridisk språkforståelse, med eller uten hjelp av konteksten. I så fall må det en prinsippavgjørelse til når det kommer en sak hvor valget av betydning vil gjøre en forskjell. 6 A v s lu t ning S om nevnt er det atskillig mer vaghet enn flertydighet i lovtekster. M en en oppfatning om at det finnes lite flertydighet i lovtekster, er kanskje i noen tilfeller basert på et «lingvistisk» (i motsetning til et kontekstuelt) begrep om flertydighet, hvor bare leksikalsk og syntaktisk flertydighet regnes som kilder til flertydighet på setningsnivået. K anskje er det også slik at jurister flest har en tendens til å betrakte ordlyden som entydig når rettskildebildet som helhet klart peker ut den ene betydningen, noe som for øvrig ikke alltid synes å være tilfellet. 18 ) N år flertydigheten er juridisk avklart, så «er» ikke ordlyden flertydig lenger den andre betydningen «eksisterer» ikke lenger for juristen. M en en presiserende tolkning av en flertydig ordlyd innebærer ikke at ordlyden er blitt entydig en flertydig ordlyd kan bare entydiggjøres ved at ordlyden endres. Dette reiser spørsmålet om ikke de respektive fagdepartementene oftere enn i dag burde foreslå lovendringer som entydiggjør en flertydig ordlyd. Formålet med lovteksten er vel, som N ygaard har gitt uttrykk for i en litt annen sammenheng, «å formidla den autoriserte rettsregelen, slik at at folk på førehand kan vita kva den inneheld og innretta seg etter det. T anken er jo at folk ved å lesa lovteksten skal kunne få eit rimelig klårt svar på eller orientering om kva loven seier, dvs. kva substansen i regelen er i dei ulike variantar av tilfelle.» 19 ) Det er grunn til å tro at lovteksten er den mest nærliggende rettskilde for menigmann, i hvert fall så lenge vi holder oss til de skriftlige rettskildene. Lovendringer som fjerner flertydigheter kan dermed være et bidrag til å øke den reelle forutberegnligheten for borgere som ikke har jevnlig kontakt med jurister. 1 8 ) Ik k e s je ld e n e n d e r d e t m e d d is s e n s n å r H ø y e s te re tt m å ta s tillin g til e n fle r ty d ig o rd ly d. 1 9 ) N y g a a rd, o p. c it. s

O v e rfø rin g fra s to rt a n le g g til m in d re a n le g g

O v e rfø rin g fra s to rt a n le g g til m in d re a n le g g O v e rfø rin g fra s to rt a n le g g til m in d re a n le g g H v a k a n e n m in d re k o m m u n e ta m e d s e g? Iv a r S o lv i B enc hm a rk ing Wa ter S olutions E t s p ø rs m å l s o m m a

Detaljer

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge NAVF'S EDB-SENTER FOR HUMANISTISK FORSKNING V IL L A V E I 1 0, POSTBOKS 53 50 1 4 BERG EN-UNIVERSITETET 7 O k to b e r 1979 NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge 1. FO RHISTORIE D a ta m a s k in e ll

Detaljer

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 S itu a s jo n e n i p e n s jo n s k a m p e n K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 H o v e d p u n k te r N y tt fo rs la g til A F P b y g d p å p e n s jo n s re fo rm e n B e g ru n n e ls e n fo

Detaljer

Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g

Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g Ge i r Berge 47 En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk 1. In n le d n in g Det a r b e id e t som s k a l r e f e r e r e s h e r hadde som m ål å k o n s tru e re

Detaljer

Twelve Step Facilitation (TSF) Doktrogradsstipendiat JK Vederhus Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, SSHF

Twelve Step Facilitation (TSF) Doktrogradsstipendiat JK Vederhus Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, SSHF Twelve Step Facilitation (TSF) Doktrogradsstipendiat JK Vederhus Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, SSHF Disposisjon B a k g ru n n - o m s e lv h je lp s g ru p p e r 1 2 -trin n s g ru p p e r

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem) NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, A (advokat Merete Bårdsen til prøve) mot X (advokat John Egil Bergem) S T E

Detaljer

STATENS SIVILRETTSFO RVALTNING

STATENS SIVILRETTSFO RVALTNING STATENS SIVILRETTSFO RVALTNING Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen Pb 8005 Dep 0030 OSLO Deres dato 31.03.201 4 Deres referanse Vår referanse 14/982 EP KKF/KTU/bj 2014/1 051 AKN Vår dato 01.09.201

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

Veiledning i bruk av Excel-fila Kalkulator. et verktøy for å beregne gjennomsnittlige gruppestørrelser.

Veiledning i bruk av Excel-fila Kalkulator. et verktøy for å beregne gjennomsnittlige gruppestørrelser. Veiledning i bruk av Excel-fila Kalkulator et verktøy for å beregne gjennomsnittlige gruppestørrelser www.utdanningsforbundet.no Veiledning i bruk av Excel-fila Kalkulator et verktøy for å beregne gjennomsnittlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

KR 38/13. Delegasjonsreglement for Kirkerådet DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag

KR 38/13. Delegasjonsreglement for Kirkerådet DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag DEN NORSKE KIRKE KR 38/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 26.-27. september 2013 Referanser: KR 14/12 Saksdokumenter: Delegasjonsreglement for Kirkerådet Sammendrag Kirkerådet kan

Detaljer

Frå prosjekt til ny skulekultur K V A F A K T O R A R B I D R E G T I L S U K S E S S F U L L I M P L E M E N T E R I N G

Frå prosjekt til ny skulekultur K V A F A K T O R A R B I D R E G T I L S U K S E S S F U L L I M P L E M E N T E R I N G Frå prosjekt til ny skulekultur K V A F A K T O R A R B I D R E G T I L S U K S E S S F U L L I M P L E M E N T E R I N G Suksessfaktorar som må vere på plass Felles verkelegheitsforståing felles visjon

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Lokalitet: LM Sandstadsundet 0- prøve Tilstand 1

Lokalitet: LM Sandstadsundet 0- prøve Tilstand 1 HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: LM Sandstadsundet 0- prøve Tilstand Dato: 2.. Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata

Detaljer

M iljø b il G re n la n d A S M iljø In n o v a s jo n A S

M iljø b il G re n la n d A S M iljø In n o v a s jo n A S M iljø b il G re n la n d A S M iljø In n o v a s jo n A S G a s s E n e rg i k o n fe ra n s e, 1 0. J u n i 2 0 0 9 E v a S o ls k jæ r B o x a s p e n In n h o ld O m M iljø In n o v a s jo n C O 2

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

DRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER

DRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 08.02.2013 2012/34049 DERES DATO DERES REFERANSE 13.12.2011 12/4229 VÅR SAKSBEHANDLER Tonje Faanes tlf 970 67 266 Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo SVAR PÅ HØRING

Detaljer

Sogn og Fjordane fylkeskommune v / fylkesrådmann Tore Eriksen. Advokatfirmaet BA-HR DA Advokat Sam E. Harris Saksansvarlig advokat: Sam E.

Sogn og Fjordane fylkeskommune v / fylkesrådmann Tore Eriksen. Advokatfirmaet BA-HR DA Advokat Sam E. Harris Saksansvarlig advokat: Sam E. BFlH R N OTAT Til: Sogn og Fjordane fylkeskommune v / fylkesrådmann Tore Eriksen Fra: Advokat Sam E. Harris Saksansvarlig advokat: Sam E. Harris Dato: Oslo, 9. desember 2015 FJORD 1 I F1 HOLDING AKSJESALG:

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Endringer i bioteknologiloven. straffebestemmelsen

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Endringer i bioteknologiloven. straffebestemmelsen Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Endringer i bioteknologiloven straffebestemmelsen Høringsfrist: 8. januar 2013 1 1 Innledning og bakgrunn for høringsnotatet... 3 2 Om evaluering av bioteknologiloven...

Detaljer

Les sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen?

Les sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen? Oppgaver til del C. Oppgave 1: Ta standpunkt til om uttrykket rett / retten i de nedenstående sitater står for en a-størrelse (term, språklig uttrykk), c-størrelse (begrep, mening) eller b- størrelse (referanse):

Detaljer

REGISTER. I. Fremsendelse af Tjenestedokumenter.*)

REGISTER. I. Fremsendelse af Tjenestedokumenter.*) REGISTER I. Fremsendelse af Tjenestedokumenter.*) A. R e t t e l s e a f T j e n e s t e d o k u m e n t e r. S id o F r e m s e n d e lse a f S e r ie A N r. 1-5... 7, 8 9, 9 3, 11. - A N r. 6-7... :...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A

Detaljer

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER RUNDSKRIV fra RIKSADVOKATEN R. 2988/81 Delnr. 411981. Oslo, 21. desember 1981. Statsadvokaten i Politimesteren i NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER I. Lovendringer og endringenes

Detaljer

Økonomiadministrasjon ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Rapport til Styringsgruppen fra Undergruppe for økonomi 26.

Økonomiadministrasjon ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Rapport til Styringsgruppen fra Undergruppe for økonomi 26. Økonomiadministrasjon ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Rapport til Styringsgruppen fra Undergruppe for økonomi 26.januar 2005 1 Undergruppen for økonomi er sammensatt slik: Kristine Breivik,

Detaljer

Næringsforeningen i Trondheim

Næringsforeningen i Trondheim Næringsforeningen i Trondheim Morten Christensen Medeier Trebetong AS Leder Fagråd Bygg og Anlegg Næringsforeningen i Trondheim Styreverv BNL og EBA NTNU Eksperter i Team Smart Bygging Styreverv 1902-bygget

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00606-A, (sak nr. 2015/1588), sivil sak, anke over kjennelse, A B C (advokat Ørjan Salvesen Haukaas til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00606-A, (sak nr. 2015/1588), sivil sak, anke over kjennelse, A B C (advokat Ørjan Salvesen Haukaas til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. mars 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-00606-A, (sak nr. 2015/1588), sivil sak, anke over kjennelse, A B C D (advokat Ørjan Salvesen Haukaas til prøve) mot Statens kartverk

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/1470-10/IKH 29.09.2014 Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

UTLENDINGSFORSKRIFTEN OG STATSBORGERLOVEN. Utlendingsloven 34 annet og tredje ledd skal lyde:

UTLENDINGSFORSKRIFTEN OG STATSBORGERLOVEN. Utlendingsloven 34 annet og tredje ledd skal lyde: FORSLAG TIL ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN, UTLENDINGSFORSKRIFTEN OG STATSBORGERLOVEN 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN Utlendingsloven 34 annet og tredje ledd skal lyde: En utlending som omfattes

Detaljer

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

Veileder utlevering av trafikkdata etter fullmakt

Veileder utlevering av trafikkdata etter fullmakt Veileder utlevering av trafikkdata etter fullmakt Innledning Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) ønsker en felles forståelse mellom tilbydere, politi/påtalemyndighet og Nkom om rekkevidden av samtykke/fullmakt

Detaljer

Fastsettelse av faste satser for utgiftsdekning og veiledning om godtgjøring etter særlige grunner for nærstående verger

Fastsettelse av faste satser for utgiftsdekning og veiledning om godtgjøring etter særlige grunner for nærstående verger Fastsettelse av faste satser for utgiftsdekning og veiledning om godtgjøring etter særlige grunner for nærstående verger En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune Vestfold - vedtak

Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune Vestfold - vedtak HOVEDKONTORET Se mottaksliste Deres ref.: --- Vår ref.: 2012/2973-133 Arkiv nr.: 450 Saksbehandler: Kristin Frotvedt Dato: 20.05.2014 Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune

Detaljer

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften - Gjennomføring av Dublinforordningen

Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften - Gjennomføring av Dublinforordningen Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 13/2403-3/STPE 03.09.2013 Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum Lover: struktur, anatomi og språk Dag Wiese Schartum Hva ønsker vi å oppnå med lovgivningen? Lover som effektivt styringsverktøy (eller bare som politisk signal?) Lover for å gjennomføre internasjonale

Detaljer

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN OM BRUK AV NØDVERGERETTEN NØDVERGEPARAGRAFEN: (LOV OM FORVALTNING AV NATURENS MANGFOLD av 19. juni 2009, 17) Alminnelige regler om annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk Smågnagere, krypdyr og lakse-

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I ARBEIDSMILJØLOVEN 1-2 OG FORSKRIFT AV 21. FEBRUAR 1986 NR. 540 OM ARBEIDSMILJØ OG ARBEIDERVERN M.V. FOR SIVIL LUFTFART

HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I ARBEIDSMILJØLOVEN 1-2 OG FORSKRIFT AV 21. FEBRUAR 1986 NR. 540 OM ARBEIDSMILJØ OG ARBEIDERVERN M.V. FOR SIVIL LUFTFART VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 03.02.2011 2008/41698 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Trude Norevik 97 56 34 13 Tonje K. Vangen 40 24 12 05 Harald Sletten 91 76 98 04 Høringsinstanser HØRING - FORSLAG

Detaljer

Manuduksjoner i rettskildelære

Manuduksjoner i rettskildelære Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Opplegg Første time Generelle emner Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen Rettskildeprinsippene

Detaljer

Juridiske problemstillingen i barneverntjenesten - et utvalg

Juridiske problemstillingen i barneverntjenesten - et utvalg Juridiske problemstillingen i barneverntjenesten - et utvalg Fagdag 4. desember 2012 Professor Karl Harald Søvig Det juridiske fakultet, UiB Hva er juss? - kortversjonen 1 Tre sentrale spørsmål om taushetsplikt

Detaljer

1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt

1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt Ekteskapsloven gir ektefeller anledning til å avtaleregulere sitt økonomiske forhold med bindende virkning ikke bare for dem, men også for arvinger, kreditorer og andre utenforstående innenfor visse rammer.

Detaljer

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging [start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Vurdering av utbyggingsprosjekter

Vurdering av utbyggingsprosjekter Vurdering av utbyggingsprosjekter Kva ser du på? Kva vurderer du? Lønsemd i forhold til kva? Anbefalinger mot framtidige vurderinger - kva synes du er viktig å vektlegge? Kritiske faktorer for et godt

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02522-A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland KONGELIG RESOLUSJON Kongelig resolusjon om endring av forskrift om offentlige anskaffelser og forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann-

Detaljer

Ot.prp. nr. 53 (2001-2002)

Ot.prp. nr. 53 (2001-2002) Ot.prp. nr. 53 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. m.m. Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 22. mars 2002,

Detaljer

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Den rettslige problemstillingen i denne oppgaven går ut på om Peder Ås har akseptert tilbudet som Marte Kirkerud gir i henhold til

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, I. Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Ingrid Vormeland Salte)

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 16.1/15 Fra høringen om Regler for bruk av kirkene KM 16.2/15 Sammenstilling av gjeldende regelverk og forslag til nytt regelverk

Detaljer

Kildebruk i Norges Høyesterett

Kildebruk i Norges Høyesterett Kildebruk i Norges Høyesterett Oversikt Kort om meg Om Høyesterett Arbeidet i Høyesterett Kildebruk i praksis Utvikling Norges Høyesterett 2 Om meg Cand. jur. fra Bergen høst 2000 Har jobbet som utreder

Detaljer

REVISIONSFIRMAET ERIK CHRISTENSEN STATSAUTORISEREDE REVISORER I/S VESTER VOL DG ADE 1 0 6, 1 5 5 2 K Ø B EN H AVN V TL F : 3 3 1 3 2 9 1 2. F AX : 3 3 3 2 0 2 1 2. E-M AIL : EC @ REVEC. DK AN SVARL IG

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Retningslinjer for utsettelse, nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Retningslinjer for utsettelse, nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2016/733-2 Saksbehandler: Erna Lervik Saksframlegg Retningslinjer for utsettelse, nedsettelse eller Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Januar 2011. Forbrukerombudets veiledning om markedsføring av eiendomsmeglertjenester

Januar 2011. Forbrukerombudets veiledning om markedsføring av eiendomsmeglertjenester Januar 2011 Forbrukerombudets veiledning om markedsføring av eiendomsmeglertjenester 1 2 1 Innledning og rettslig grunnlag 4 1.1 Bakgrunn og formål 4 1.2 Lovgrunnlag 4 1.3 Forhold til tidligere praksis

Detaljer

Lovlighetskontroll - forskrift om hundehold delvis oppheving av bystyrets vedtak

Lovlighetskontroll - forskrift om hundehold delvis oppheving av bystyrets vedtak S Bodø kommune Postboks 319 8001 Bodø Saksb.: Grethe Breimo e-post: fmnogbr@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 16 17 Vår ref: 2013/5226 Deres ref: Vår dato: 1 14.02.2014 Deres dato: Arkivkode: 323 Lovlighetskontroll

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2014-00467-U, (sak nr. 2014/212), straffesak, anke over beslutning: I. A AS

Detaljer

NYE REGLER FOR 2016. Spørsmål rundt de nye reglene kan sendes til einar.bolstad@amerikanskfotball.com

NYE REGLER FOR 2016. Spørsmål rundt de nye reglene kan sendes til einar.bolstad@amerikanskfotball.com NYE REGLER FOR 2016 Årets regelendringer er nå fastsatte av IFAF. De fleste er regelendringer adoptert fra NCAA sin regelbok fra 2015, men noen er IFAF-spesifikke regelendringer. Som alltid henviser vi

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i HR-2012-01647-U, (sak nr. 2012/1126), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Forslag om at 4 andre ledd i forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge presiseres eller oppheves. 1 Forslag om at 4 andre ledd i forskrift

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 12. desember 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, I. A (advokat Rolf Knudsen) mot B (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve)

Detaljer

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 O r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g i, a v h o l d e s m a n d a g 3. m ai 2 0 1 0, k l. 1 8 0 0 p å T r e

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FJERNMØTER OG FJERNAVHØR I STRAFFESAKER

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FJERNMØTER OG FJERNAVHØR I STRAFFESAKER Høringsnotat Sivilavdelingen Mars 2011 S.nr. 201012053 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FJERNMØTER OG FJERNAVHØR I STRAFFESAKER Innhold 1 Hovedinnhold i høringsnotatet... 2 2 Bakgrunn... 2 3 Fjernmøter i straffesaker...

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM ENDRINGER I NATURMANGFOLDLOVEN OG NATUROPPSYNSLOVEN

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM ENDRINGER I NATURMANGFOLDLOVEN OG NATUROPPSYNSLOVEN Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO e-post: oivind.dannevig@md.dep.no Deres ref: 12/5835 Vår ref: mcg Dato: 18. februar 2013 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM ENDRINGER

Detaljer

VEDTEKTER. for. Sjøhagen Moss Borettslag. tilknyttet Follo Boligbyggelag

VEDTEKTER. for. Sjøhagen Moss Borettslag. tilknyttet Follo Boligbyggelag VEDTEKTER for Sjøhagen Moss Borettslag tilknyttet Follo Boligbyggelag Vedtatt i konstituerende generalforsamling den 09.06.2005, med endringer vedtatt på ekstraordinær generalforsamling 01.03.2011 1 -

Detaljer

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 Rundskriv Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 GI-01/2016 Instruks om tolking av utlendingsloven 37 og 63 når flyktningen har

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Dag Holmen til prøve) v/advokat Steffen Asmundsson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Dag Holmen til prøve) v/advokat Steffen Asmundsson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 20. mai 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-00896-A, (sak nr. 2008/230), sivil sak, anke, A (advokat Dag Holmen til prøve) mot Staten v/utlendingsnemnda (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen 1. Innledning Oppgaven vil gjøre rede for hvordan rettsanvederen kan gå frem for å kvalitetssikre bruke av lovtekst

Detaljer

OVERTREDELSER AV MERVERDIAVGIFTSLOVEN, INVESTERINGSAVGIFTSLOVEN OG SKATTE- BETALINGSLOVEN

OVERTREDELSER AV MERVERDIAVGIFTSLOVEN, INVESTERINGSAVGIFTSLOVEN OG SKATTE- BETALINGSLOVEN Rundskriv fra RIKSADVOKATEN Del II nr. 2/976. R. 2537/76. Oslo, 20. oktober 976. Statsadvokaten i a. OVERTREDELSER AV MERVERDIAVGIFTSLOVEN, INVESTERINGSAVGIFTSLOVEN OG SKATTE- BETALINGSLOVEN I. Merverdiavgiftsloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (advokat

Detaljer

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN DOMSTOL ADMINISTRASJONEN Justisdepartementets Lovavdeling Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201007547 EP KSI/mk 201000462-2 Terje Karterud 23.09.2010 73 56 70 52 Endringer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2013 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2013 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien Svein Eng 6. juni 2013 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2013 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofien (a) Gjør rede for forskjeller mellom normer og verdier.

Detaljer

Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal.

Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal. VEDTAK I SAK 2015/4 Klager: Innklaget: Naturvernforbundet i Hedmark Kiær Mykleby v/ Anders Kiær Rogner gård 2480 Koppang Saken gjelder Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder

Detaljer

Et telemarked i endring Fire viktige tel etren d er V en tel o + B a n et el e + B red b ån d a l l ia n s en Hva vi j o b b er m es t m ed Jan Morten Ruud, BaneTele Høy ere krav til dekning o g tj enes

Detaljer

Forskrift om straffegjennomføring

Forskrift om straffegjennomføring Forskrift om straffegjennomføring Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) takker for den tillit vi er vist som høringsinstans i forbindelse med utkast til forskrift om straffegjennomføring. JURK har følgende

Detaljer

SVAR FRA UDI - HØRING OM ENDRINGER I UTLENDINGSREGELVERKET OM ARBEIDSINNVANDRING

SVAR FRA UDI - HØRING OM ENDRINGER I UTLENDINGSREGELVERKET OM ARBEIDSINNVANDRING Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref: : 12/2296 Vår ref: 12/2178-5/EGJ Oslo, 13.08.2012 SVAR FRA UDI - HØRING OM ENDRINGER I UTLENDINGSREGELVERKET OM ARBEIDSINNVANDRING Vi viser til

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING

NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING NOTAT Til Oslo tingrett Fra Frode Elgesem pva AUF Dato 2. februar 2012 Ansvarlig advokat Frode Elgesem NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING 1 BAKGRUNN OG FORMÅL Bakgrunnen

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM

Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM Rundskriv Alle landets kommuner Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Statens helsetilsyn Fylkesmennene Nr. Vår ref Dato Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN

Detaljer

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon anvendelse av tinglysningsloven 23 når konkursdebitor ikke har grunnbokshjemmelen Sven Krohn 1 Innledning Den 25. april 2008 avsa Høyesterett

Detaljer

Vedtak i klagesak - Grini Næringspark 4 B - gnr 28 bnr 21 - avvisning av klage, tillatelse bruksendring og tilbygg

Vedtak i klagesak - Grini Næringspark 4 B - gnr 28 bnr 21 - avvisning av klage, tillatelse bruksendring og tilbygg Juridisk avdeling Bærum kommune 1304 Sandvika Tordenskiolds gate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 31. mai 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01144-A, (sak nr. 2013/72), sivil sak, anke over dom, A (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) mot B (advokat Arve Opdahl) S T E

Detaljer