Bruk av skoleutbyggingen som konkret prosjekt for bevisstgjøring og kompetanseheving innen Universell utforming i Verdal kommune.

Transkript

1 Prosjektoppgave Universell utforming NTNU vår Bruk av skoleutbyggingen som konkret prosjekt for bevisstgjøring og kompetanseheving innen Universell utforming i Verdal kommune. NØDVENDIG FOR VERDAL - BRA FOR ANDRE KOMMUNER Kari Gregersen Næss Prosjektleder Verdal kommune

2 Forord Verdal kommune er en av 16 pilotkommuner innen den nasjonale satsingen på Universell utforming. Verdal kommune har valgt å organisere pilotkommunestatusen som et prosjekt, og jeg er vist tilliten med å være prosjektleder i arbeidet med denne tverrsektorielle samfunnsstrategien. Å øke kommunens bevissthet og kompetanse innen Universell utforming har vært en grunnpilar i arbeidet. Viktigheten av en tverrsektoriell spredning har stått sentralt. Ansvaret for samfunnsplanlegging og utbygging ligger i avdeling for Plan, bygg og teknisk. For meg, som har helsefaglig bakgrunn, har det vært lærerikt å bli kjent med lover, regler og språk fra Plan og byggesak. Den koplingen har ført til bedre kjennskap til den kompetansen om Universell utforming som finnes i de ulike sektorer i kommuneorganisasjonen. Prosjektlederstillingen har gitt meg muligheten til å ta videreutdanning innen Universell utforming på NTNU. 3 personer fra Verdal har gått sammen på dette studiet. Det har vært en arkitekt fra et privat firma, en kommunal byggesaksbehandler og prosjektleder. Det er utrolig positivt og berikende å kunne delta tverrfaglig på en slik videreutdanning. Min bevissthet og kompetanse om Universell utforming har økt betydelig i de 3 årene jeg har vært prosjektleder. Gjennom det har jeg lært at Universell utforming også handler om tilgjengelig informasjon. Skriftstørrelse og skrifttype er av betydning. Både Norges Blindeforbund og Tilgjengelighetskomiteen i Nord-Trøndelag anbefaler Verdana 12 som godt og lesbart. Jeg har derfor valgt å skrive oppgaven i Verdana 12. 2

3 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN FOR VALG AV OPPGAVE 4 2 HVA ER UNIVERSELL UTFORMING? 5 3 HVORFOR UNIVERSELL UTFORMING 6 4 LOVER OG FORSKRIFTER 7 5 FUNKSJONSHEMMING Bevegelsehemming: Orientering: Miljøhemming: 10 6 BETRAKTNINGER 12 7 SKOLE, ET PUBLIKUMSBYGG MED MANGE FUNKSJONER! Eksemplifisering av bevisstgjørings prosesser i Verdal kommune Universell utforming og skolebygg Hvordan kan Verdal kommune nyttiggjøre seg kunnskapen fra studien ved Strindheim skole? 18 8 OPPSUMMERING 19 LITTERATURLISTE 20 VEDLEGG 21 3

4 1 Bakgrunn for valg av oppgave Gjennom å være en pilotkommune, er Verdal kommune med å utforme den nasjonale politikken innen Universell utforming. Bevisstgjøring, kompetanseheving og gode sluttprodukter er vesentlige pilarer for å være gode forbilder i denne nasjonale satsingen. Verdal kommune har vedtatt en storstilt skoleutbygging fram mot Utbyggingen gjelder 2 ungdomsskoler og 1 barneskole. Felles for alle 3 utbyggingene er at eksisterende skoler skal bygges om og ut. Et betydelig behov for vedlikehold og oppgradering ligger også inne i de 3 prosjektene. Som prosjektleder er jeg en pådriver innen arbeidet med Universell utforming, og vil i denne oppgaven ha fokus på hvordan Verdal kommune kan bruke Skoleutbyggingen som en unik mulighet til å bil god på Universell utforming. Kommunen kan bevisstgjøre og øke kompetansen i egen organisasjon. Videre kan kommunen stille bevisste krav og ha forventninger til aktører i bransjen som kommunen må engasjere for å gjennomføre byggeprosjektene. Kommunen vil stå som byggherre, og kan selv bestemme å gå tilsynsrunder underveis i prosjektperioden. På det viset kan kommunen få de resultater/sluttprodukter den bestiller og vil ha, og som blir gode arenaer for læring, mestring, arbeid, aktivitet og leik. En ønsket bieffekt kan også bli at andre vil komme å se og høre hvordan kommunen har arbeidet gjennom prosesser fra plan til ferdigstillelse. I oppgaven vil jeg beskrive hva og hvorfor Universell utforming. Et fokus på hva som legges i funksjonshemming og de måter en vanligvis beskriver de ulike funksjonshemminger på, blir også beskrevet. Aktuelt lovverk og retningslinjer omtales. Skjematisk vil jeg også ta inn konkrete råd og tips for Universell utforming. Gjennom deltagelse i et delprosjekt; "Universell utforming - kommunalt samarbeid med eksterne aktører", har jeg spilt inn en bevisstgjøringsmodell i Verdal kommune. Da jeg er i gang med utprøving av den modellen i praksis, vil jeg beskrive en gjennomføringsplan og legge som vedlegg et presentasjonsopplegg. 4

5 2 HVA er Universell utforming? Universell utforming - begrepsavklaring, i følge temarapport fra, Miljøverndepartementet nov Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser for å oppnå et inkluderende samfunn med full likestilling og deltagelse for alle. Universell utforming defineres som; Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming Universell utforming er en normativ strategi som gir grunnlag for å konkretisere kvaliteter i produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle på en likestilt måte. Universell utformede løsninger skal være gode totalt sett. Universell utforming skal fungere sammen med andre samfunnsmessige mål og inngå som en integrert del av helhetlig utforming. 'Et hovedsiktemål med Universell utforming er å oppnå likestilling og deltagelse for personer med nedsatt funksjonsevne ved å fjerne eksisterende funksjonshemmende barrierer og hindre at nye oppstår. Begrepet innebærer en ny tenkning ved at det inneholder et sterkere likestillingskrav enn det som ligger i tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Mens tilgjengelighet for funksjonshemmede kan oppnås med spesielle løsninger, forutsetter Universell utforming at hovedløsningen skal imøtekomme alle brukerbehov. Det forutsetter at hovedløsningen tar hensyn til bruk av tekniske hjelpemidler til personlig bruk som rullestol, høreapparat mv. Det skal ikke utformes separate løsninger for funksjonshemmede, og løsninger skal ikke signalisere at den er utformet spesielt for personer med nedsatt funksjonsevne. Utformingen forstås her som en fellesbetegnelse på alle arbeidsprosesser som er involvert i utformingen av omgivelsene. Det inkluderer samfunnsplanlegging, arealdisponering, arkitektur, konstruksjon, produktutvikling med mer. Samfunnsutviklingen går i retning av at funksjoner som betjenes av mennesker automatiseres. Der det brukes selvbetjente løsninger må 5

6 "Regjeringen arbeider for at krav om Universell utforming av bygninger og uteområder blir innarbeidet i plan - og bygningsloven allerede nå." "Nye bygg må ha Universell utforming." "Kompetanse om Universell utforming er viktig." Planlegging og prosjektering av samfunnet etter prinsippene om Universell utforming forutsetter en forståelse av mennesker som sosiale og deltagende individer i et livsfaseperspektiv. 1. Menneske som barn, ung, voksen og eldre. 2. Mennesker med redusert funksjonsevne i forhold til bevegelse, orientering og overfølsomhet for luft og materialer. 3. Mennesker som brukere av tekniske hjelpemidler som kan gi konsekvenser for utformingen. Gjennom livet endrer vi oss fysisk og mentalt. De fleste unge og voksne har gode forutsetninger for å mestre fysiske utfordringer, mens barn og eldre av naturlige årsaker står dårligere rustet. Foruten alder, kan skade eller sykdom påvirke funksjonsevnen. Men ønske om å bo godt, ha arbeid, møte kjente og venner, gå tur eller leke ute, endrer seg sjelden. Når vi blir syke, eldes eller dersom vi blir utsatt for en ulykke, endrer vår funksjonsevne seg. Endringen kan medføre at vi ikke mestrer de utfordringer vi møter i det fysiske miljøet. 4 Lover og forskrifter Har her tatt med aktuelt lovverk i forhold skoler og skolebygg, da det er den røde tråden i oppgave. Diskriminerings- og tilgjengelighetslov. Er lagt fram våren 2008, og regjeringen håper å kunne behandle den før sommerferien. Den forslår at plikten til Universell utforming skal være en rettslig standard og minstekrav. Plan- og bygningsloven (PBL) Loven inneholder overordnede mål og krav til utforming av det fysiske miljøet. Lovverket har en planleggingsdel og en byggeteknisk del. Lov og forskrifter stiller minimumskrav som må følges ved prosjektering og utførelse av byggverk. Samfunns- og arealplanleggingen legger grunnlaget for at målene om tigjengelighet og brukbarhet for alle kan nås i den konkrete utformingen. Ny plan- og bygningslov som er under utvikling, vil ha Universell utforming i formålsparagrafen. Planen er tenkt trådt i kraft

7 Planlegging. Plan- og bygningsloven. Rundskriv T-5/99. Tilgjengelighet for alle. Formål; Å sikre at planlegging virker inkluderende, slik at alle kan benytte bebyggelse og uterom på en likestilt måte. Å ivareta det offentlige ansvar for å sikre brukbar utforming av bebyggelse og uterom for alle. Bygg. Plan- og bygningsloven. Teknisk forskrift (TEK) Kapittel 10 om Brukbarhet i teknisk forskrift, skal sikre tilgjengelighet og brukbarhet for alle. Kravene som settes er funksjonskrav. Disse gir rom for flere utførelser. Kravene i forskriften er juridisk bindende og må derfor følges. REN veildning til teknisk forskrift. Veilederen inneholder en rekke funksjonskrav ut fra skal- og må krav i forskriftene, men gir også anbefalinger ut over kravene i byggeforskriften. Opplæringsloven. Lov om grunnskolen og videregående opplæring. Generelle krav; Alle elever i grunnskolen og videregående har rett til et godt fysisk Psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det fysiske miljøet; Skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til trygghet, helse, trivsel og læring til elevene. Alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov. Skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til elever med funksjonshemming. Kommunehelsetjenesteloven. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. 1 Formål: "Forskriftene formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade." 9 Utforming og innredning. "Lokaler og uteområder skal være utformet og innredet slik at forskriftens formål ivaretas." Veiledning til 9. "Funksjonshemmede barn og elever skal ha tilgang til anlegg inne og ute på lik linje med de andre brukergruppene.det er av vesentlig betydning når anleggene planlegges, at en velger planløsninger som er tilpasset elever med ulike typer funksjonshemminger. En bør legge vekt på langsiktig planlegging slik at barnet kan få en så 8

8 gunstig situasjon som mulig gjennom hele barnehageoppholdet/ skoleløpet." Arbeidsmiljøloven. Lov om arbeidevern og arbeidsmiljø m.v. 13 Særlig om yrkeshemmede arbeidstakere. "Atkomstveier, sanitæranlegg, tekniske innretninger og utstyr mv. skal så langt der er mulig og rimelig, være utformet og innrettet på en slik måte at arbeidstakere med midlertidig eller varig redusert arbeidsevne kan arbeide i virksomheten." 5 Funksjonshemming Funksjonshemming er resultater av et misforhold mellom fysisk utforming (samfunnets krav) og individets forutsetninger. Dette er i rehabiliteringstenking beskrevet som GAP-modellen, og blir ofte illustrert med følgende modell: Samfunnets krav Individets forutsetninger GAP - funksjonshemming Det er to muligheter for å redusere dette gapet. 1. Redusere samfunnets krav ved å planlegge og tilrettelegge etter prinsippene om Universell utforming. 2. Øke menneskets funksjonsevne gjennom trening og forbedring. Mange mennesker er født med, eller livet påfører dem skader og sykdommer av en slik art, at det er umulig å trene opp funksjonsevnen. De må akseptere og "leve med" nedsatt funksjonsevne hele eller resten av livet. Det er derfor nødvendig å ha stor fokus på å redusere samfunnets krav og derigjennom sikre at flest mulig får delta mest mulig på samfunnets arenaer og sikre likestilling. En nedbygging av fysiske barrierer etter prinsippene i Universell utforming vil redusere det antallet som opplever seg som hemmet i sine muligheter for deltagelse i samfunnet. Funksjonshemminger deles vanligvis inn i tre hovedgrupper: bevegelse, orientering og miljø. 5.1 Bevegelseshemming: Bevegelseshemming omfatter alle som har vanskelig for å bevege seg, enten det skyldes sykdom eller skade. Det kan være helt eller delvise 9

9 lammelser i beina, manglende ben etter amputasjon/ulykke. Nedsatt styrke i armer og hender gjør at det kan være vanskelig å betjene utstyr og at man har manglende kraft til å åpne dører, løfte ting m.m. 5.2 Orienteringhemming: Orienteringshemming består av tre store undergrupper: synshemming, hørselshemming og kognitive funksjonshemminger, og er alle betegnelser på ulike arter og grader av funksjonsnedsettelser. Synshemming er for eksempel alt fra total blindhet til ulike former for svakt syn. Kognitive funksjonshemminger er alle med forståelsesproblemer, fra demens til lett dysleksi. Hørselen kan også være helt eller delvis nedsatt. 5.3 Miljøhemming: Miljøhemming omfatter astmatikere, allergikere, lungesyke og andre personer med nedsatt immunforsvar. Disse kan reagere på ulike stoffer. Mange i befolkningen er rammet av en eller annen grad av overfølsomhet. Det som kan gjøre hverdagen utfordrende for disse er dårlig ventilasjon, dårlig renhold, diverse beplantning både ute og inne, materialer som kan avgi irriterende lukt og gasser m.m. Nedenfor vil jeg komme med noen viktige tips i planlegging og utbygging av bygg og uteområder som skal være tilgjenglig for allmennheten, definert som Publikumsbygg. Tipsene knyttes opp som viktige for de ulike funksjonshemminger som er beskrevet ovenfor. Oversikten med tips er ikke uttømmende. Bevegelseshemming. Merkede parkeringsplasser nært hovedinngangen, avstand ikke over 25 meter. Parkeringsplasser med anbefalte mål 4.5 x 6 meter. Mange har store biler med heis. Merking av parkeringsplassene med P og symbol/piktogram. Trinnfri atkomst. Ramper, ikke brattere enn 1:12, helst 1:20 Hvilerepos, 1.5 x 1.5 hver 0.6 m høgdeforskjell. Flatt parti foran inngangsdør, minst 1.5 x 1.5 Rampe-håndlist i 2 høyder, 0.7 og 0.9 m høgde. Svingradius for rullestol 150 cm Automatisk åpning på ytterdør. Ytterdørbredde 1OM. Dører i kommunikasjonsveier, 1OM Dører som krever mer enn 2 kg manuell 10

10 kraft for åpning, ma ha elektrisk døråpner. Unngå terskler. Hvis terskel velges, maksimum 20 mm, avfaset. Heis med betjeningspanel i sittehøgde. Heisstørrelse, minimum 1.35 x 1.40 (B x H) Speil i endevegg i heisen, en fordel ved rygging med rullestol. Handikaptoalett dimensjoneres med minstemål 220 x 225. Servant, minimum m fri høgde under servanten. Høgde overkant m fra golvet. Såpe, håndkle og speil må nåes fra sittende stilling, ca 1 m over golvet. Armstøtter på begge sider. Ryddige kjøresoner ute og inne. Orienteringshemming Logisk, ryddig og tydelig skilting. Enkel og forståelig informasjon. Piktogrammer gir god og internasjonal informasjon. Inngangspartiet må skille seg ut fra resten av bygget. God belysning. Kontrastfarger på dører, el på dørkledninger. Kontrastfarge el merking på bærestolper som står fritt i rommet. Markering av store glassflater. Unngå motlys. Ryddige gangsoner Ledelinjer som viser til hoveddør og skranke. Trappegelender, 30 cm lengre enn siste trappetrinn både oppe og nede. Trappegelender med godt grep, rundt tverrsnitt med diameter ca 45mm, festet 50 mm fra bakenforliggende konstruksjon. Trappegelender i 2 høgder. (barn, voksne og kortvokste) Kontrastfarger på trappeneser. Heis med tale. Unngå romform som man vet gir uheldig gjenklang. Fokus på akustiske forhold. Tenk akustikk også ved materialvalg. Teleslynge i bygg som er tilgjengelig for almennheten. 11

11 MiljØhemming Tenk allergifare ved materialvalg Obs på beplantning inne og ute. Unngå pollen og allergifremkallende vekster. ( bjørk, or, hassel, burot og gress er allergene arter som bør unngåes.) God ventilasjon. En bygning må tilføres tilstrekkelig ren uteluft for å tynne ut forurensninger fra mennesker, materialer og aktiviteter. Godt og enkelt renhold. Ved systematisk renhold i byggeperioden unngås opphopning av støv og partikler som kan gi problemer i bruksfasen. 6 Betraktninger Ingen er garantert evig god helse og funksjon. Alle kan oppleve å få periodisk eller varig funksjonsnedsettelse. Det skal bare et benbrudd som krever krykkebruk til før en opplever at det både sliter på kreftene og at det er irriterende med fortauskanter, trapper og tunge dører. Mange er avhengig av briller pga. nedsatt syn. Flere og flere må ta i bruk høreapparat pga. hørselsproblemer enten pga. sykdom eller skader som kan være påført gjennom mye støy i arbeidslivet. Vi ser alle for oss å bli gamle og aktive. Samtidig vet vi at sanser svekkes, gangfunksjon og balanse reduseres. Dette er noe vi forventer og akseptere som en del av det levde liv. Rullator, briller og høreapparat er da kompenserende hjelpemidler som vi da vil ta i bruk i et tilrettelagt samfunn. Noen har funksjonsnedsettelse hele livet. Hvis vi planlegger og bygger samfunnet etter de prinsipper som er NØDVENDIG for at de skal være aktive deltakere, bygger vi samtidig samfunn som er BRA FOR ALLE. Også småbarnforeldre får en lettere hverdag når samfunnet er tilrettelagt for alle. Foreldre kjører rundt med barna i barnevogn de 3 første årene. Når barna skal begynne å gå på sine korte bein, eller sykle på sine små sykler, er det fordelaktig at det er lett å ta seg fram. Som noen sier; Vi starter livet på hjul, i barnevogn. Mange ender livet på hjul, en stor andel tar i bruk rullator. Og ingen av oss vet hvilken framkommelighetsmetode vi kan være avhengig av i perioder av livet. 12

12 7 Skole, et publikumsbygg med mange funksjoner! Fysisk består skolen av et uteområde for lek og fysisk aktivitet, og en bygningsmasse. Fysisk skal skolen/skoleområdet være inkluderende for alle og gi utvikling, utfordringer, lærings og mestringsopplevelser. Skolen skal også kunne være en arbeidsplass og en møteplass for voksne med funksjonsbegrensninger. Trondheim kommune har utarbeidet en "Veileder for publikumsbygg" til bruk ved planlegging av nybygg og ombygging. Denne veilederen har jeg støttet meg til i arbeidet med oppgaven, bla ved den skjematiske framstillingen av tips og råd. Videre har jeg fra BE og Husbankens sitt hefte: "Universell utforming av bolig og bygg, hentet følgende." Publikumsbygg: Planløsning og teknisk utførelse må sees i forhold til formålet med byggverket og forutsetningene hos de menneskene som skal bruke bygningen. De fleste publikumsbygg har også arbeidsplasser. Tilgjengelighetskravene kan derfor gjelde alle deler av bygningen. Arbeidsbygg: De fleste publikumsbygg vil også være arbeidsbygg. Bygninger med arbeidsplasser er i tillegg underlagt kravene i Arbeidsmiljøloven. REN(veileder til teknisk forskrift) veiledning til TEK(teknisk forskrift) henviser også til denne loven. Kravet er omfattende. Orienterings - og bevegelseshemmede skal kunne arbeide i bygningen. Viktige rom er: -resepsjon og adkomst -kontorer, arbeidsplasser og arbeidsstasjoner. -møterom -hvilerom, pauserom og toaletter -kantiner og spiserom -forsamlingssaler og velferdstilbud. Et unntak gjelder bygninger med stillingstyper som ikke er egnet for funksjonshemmede. Slik utviklingen går, teknisk, sosialt og på rettighetsområder, vil det være vanskelig å dokumentere at unntaket kan gjøres gjeldende. 7.1 Eksemplifisering av bevisstgjørings prosesser i Verdal kommune 13

13 Gjennom deltagelse i delprosjektet; "Universell utforming - kommunalt samarbeid med eksterne aktører" har jeg spilt inn en modell for bevisstgjøring og kompetanseheving av egen organisasjon. Den forstående skoleutbyggingen er bakgrunn for modellen. Overbevisningen om at en må ha felles plattform i egen organisasjon, feie for egen dør, for å foreta de rette bestillinger fra bransjen som det utførende leddet, ligger til grunn for modellen. Først vil jeg beskrive tanker rundt alle de funksjoner skolen har som arena. Det blir her synlig at det er mange, faktisk alle, som har et forhold til skolen. Med en skjematisk oversikt blir det synliggjort at skolen er et publikumsbygg med mange funksjoner! Arena for pedagogikk og læring Arbeidsplass Skolefritidsordning Grunnskolen er en læringsarena for ALLE barn og unge i alderen 6-16 år. I Verdal er det til enhver tid mellom elever i grunnskolen. Mange har sitt daglige arbeid pa skolen. Det er lærere, assistenter, kontorpersonale, vaktmestere, renholdspersonale og andre. I Verdal kommune har skolen ca 350 årsverk, fordelt på ca 500 personer. Kommunen gir skolefritidstilbud til barn i 1-4 klasse. 316 barn har skolefridtidstilbud i inneværende skoleår. Møteplass mellom skole og Kontakttimer og foreldremøter har hjem. skolen som arena. Skolene har foreldresamarbeidsutvalg og engasjement for god skole. Øvingslokale Aktivitets - og treningsarena. Skolekorps, og andre bruker skolen som øvingslokale og lager for instrument og utstyr. Ulike turn og trimgrupper bruker skolen som øvingsarena. Slik har skolen også en viktig funksjon i forhold til aktivitet og folkehelse. 14

14 Arena for arrangement skoleforestillinger. Valglokale Beredskapslokale og Klasser har framvising av underholdning de har øvd inn og inviterer til forestillinger og avslutninger. Å be med bestemor, selv om hun bruker rullator, er da en stolthet. Samme bestemor blir kjempeglad for å bli invitert. Hvert 2. år avholdes kommune- el. stortingsvalg. Skolene, som en offentlig kommunal arena, blir ofte benyttet som valglokale. Sosial- og helsedirektoratet/ Deltasenteret har sendt ut en veileder til kommunene; Tilgjengelighet til valg. Den inneholder sjekklister for godkjenning av valglokaler ut fra prinsippene om Universell utforming og like demokratiske rettigheter for alle. Skolen kan bli valgt som beredskapslokale i krisesituasjon. Dette da skolen er et offentlig bygg av en egnet størrelse, og en kjent plass for alle. 'Tilgjengelighet for alle" bygger også opp under at skolebygg må kunne ivareta den funksjonen. ( Innspill fra en far på et FAU-møte) 7.2 Plan for utprøving av modell for å spre bevissthet og kunnskap om Universell utforming og skole. Med alle de beskrevne funksjoner som skoler har, er det mange forskjellige målgrupper for kommunikasjonsarbeidet og spredning av kunnskap om Universell utforming. Det vil kreve ulik tilnærming og informasjon som er mest mulig treffsikker for målgruppen. Gjennom hele perioden som prosjektleder i pilotkommunesatsingen, har jeg erfart at det er lurt å invitere seg i allerede etablerte fora/møteplasser. Å få en oversikt over de ulike fora, møteplan og ansvarlig kan derfor være en suksessfaktor. 15

15 Målgruppe Tid og sted for Kommentarer gj ennomførin g Alle virksomhetsledere i 23. januar. Ca 20 til stede. kommunen. Flere oppdaget at Et månedlig møte som Rådmannen inviterer til. Universell utforming er noe mer enn å få på plass en rampe. Foreldrearbeidsutvalget, Verdalsøra Barneskole, 6 foreldre og 1 rektor Verdalsøra barneskole. 6. mars til stede. Flere spørsmål og kommentarer. Denne skolen skal bygges ut/om. Samlingsmøte for Stiklestad skole foreldre samt Foreldrearbeidsutvalg april kommunalråd for i alle oppvekstområder. oppvekst var tilstede. Foreldre ba kommunen sikre kompetanse innen Universell utforming i alle byggekomiteer. Power point presentasjon som vedlegg. Praktisk opplæring av 20. mai pa Rådhuset. Viktig at de fatter vedpolitikerne i Plan- og takene, rår over penge utviklingskomiteen. sekken får oppleve på kroppen hvordan det er å delta i samfunnet med funksjonsnedsettelse. Oppsummere erfaringer og ta bilder. Møte for vaktmesterne i 22. mai Vil fokusere på viktigkommunen heten av drift og vedlikehold som vesentlig for deltagelse for alle. Og at midlertidige løsninger ser midlertidige ut. Rektormøte Dato ikke fastsatt. Oppfordre til deltagelse i skolekonkurransene Universell utforming. 16

16 Neste generasjon er gode ambassadører for likeverd og rettferdighet. Praktisk opplæring for 11. juni Ut a prøve. Summere politikerne i erfaringer og ta bilder. Driftskomiteen. Møte i Formannskapet. 19. juni??? Presentere erfaringer og bilder gjort av Planog utviklingskomiteen og Driftskomiteen. Byggekomiteer ved de Ikke oppnevnt ennå. Viktig å bevisstgjøre aktuelle skolene. hele komiteen. Samtidig er det nødvendig at minst en person i komiteen har et spesielt ansvar for å i vareta Universell utforming. 7.3 Universell utforming og skolebygg. SINTEF, Teknologi og samfunn, og Trondheim kommune har gjennomført en prosjektstudie kalt "Universell utforming og skolebygg", hvor Strindheim skole har vært studieobjekt. Prosjektstudiet ble gjennomført av Solvår Wågø og Karin Høyland fra SINTEF, og Solveig Dale fra Trondheim kommune. Da Strindheim skole ble valgt som studieobjekt, hadde det bakgrunn i at den skulle framstå som en moderne skole, og består både av ombygging og nybygging. Kommunen som byggherre var også klare i ambisjonene på at skolen skulle planlegges og bygges etter prinsippene om Universell utforming. Prinsippene skulle integreres i planarbeidet fra start til mål. Evalueringsrapporten viser at Strindheim skole kan framstå som et godt eksempel på mange vis, samtidig som enkelte løsninger langt fra er gode. Evalueringsrapporten skisserer videre; 'Tiltak som kan ha påvirket prosjektet positivt" 1. Uttrykt mål fra byggherren. 2. Informasjon i planprosessen. 17

17 3. Åpne og engasjerte arkitekter som forsøkte å finne løsninger som en integrert del av arkitekturen 4. Bruk av sjekklister. Tiltak som kan påvirke prosjektet negativt; 1. Lite kvalitetssikring i forhold til detaljering 2. En byggesak vil alltid inneholde dilemmaer, spesielt i en utbedringssak. 3. Mangel på kunnskap knyttet til hva romform og konsept betyr for et inkluderende skolemiljø. 4. Mangel på detaljprosjektering, spesielt av uteareal. Studiene viser at de fysiske løsninger som blir valgt påvirker elever og læreres skolehverdag, og at det trengs mer tverrfaglig kunnskap om dette samspillet. At byggherre har et uttrykt mål om å bygge etter prinsippene om Universell utforming er et godt utgangspunkt for å få til gode løsninger, men ikke nok. Det er så mange faktorer som kan påvirke sluttresultatet, det være seg kvalitetsrutiner i løpet av plan og bygge prosessen, motivering av arkitekter, detaljprosjektering og økt forståelse av utførende håndverkere. Studien viser at Universell utforming av skoler handler både om detaljering, men like viktig, valg av arkitektonisk konsept, romform, lyd og lys. 7.4 Hvordan kan Verdal kommune nyttiggjøre seg kunnskapen fra studien ved Strindheim skole? Skoleutbyggingsvedtakene i Verdal kommune har vært en lang prosess. Allerede i 2006 var det klart at det var bygging på gang. Oppglødd av studiet som allerede forlå om erfaringene med Strindheim, reiste en delegasjon på 5 personer på omvisningsbesøk sammen med Husbanken i Midt-Norge. Delegasjonen fikk mange fine innspill og ideer til gode løsninger som må inn i planleggingsarbeidet. 13.november 2006 ble det arrangert en temadag på Kommunestyresalen i Verdal kommune; "Universell utforming og skole". Karin Høyland, arkitekt og prosjektleder for det gjennomførte studie ved Strindheim skole, var foredragsholder og det store trekkplasteret Ca 40 personer deltok. Deriblant planleggere, arkitekter, saksbehandlere, ergoterapeuter, brukerrepresentanter, representanter fra Foreldrearbeidsutvalg og Ungdomsrådet samt politikere deltok. Høyland hadde 2 vinklinger på sine innlegg; "Erfaringer med planlegging og tilrettelegging av Skole for alle" og "Uteområdet som en viktig del av læringsarenaen." Temadagen ble evaluert som vellykket. Fokuset var aktuelt. Deltakerne vil alle ha roller i ulike stadier i en plan og byggeprosess. Forståelsen for hva 18

18 og hvorfor Universell utforming ble positivt påvirket. Og ikke minst, alle de konkrete eksemplene på gode og kreative løsninger. Foredragsholder besvarte spørsmål solid og godt begrunnet i lovverk, forskrifter og nasjonale mål. Med sin erfaringskompetanse kunne hun også begrunne viktigheten av å ta Universell utforming inn i planleggingen fra starten av. Hun avsannet også myten om at Universell utforming er kostbart. Kostnadene stiger til værs når en må begynne med tilpasninger i etterkant, og ikke når det er "tatt høyde for bredden" i hele plan-og byggefasen. 8 Oppsummering Å være en del av det nasjonale nettverket innen Universell utforming, har gitt Verdal kommune en unik sjanse til å sette strategien på dagsordenen. Dette nettverket er fantastisk ide' skapende vedr spredning av budskapet om hva, hvorfor og hvordan Universell utforming. I sentrumsutviklingen har kommunen gjennomført vellykket gateplanarbeid etter prinsippene om Universell utforming. Samtidig med aktiv rehabiliteringstenking og anskaffelser av tekniske hjelpemidler, synes mangfoldet av innbyggere i bybildet. Alle skal kunne delta tross funksjonsnedsettelser, både unge og gamle. Vi møter alltid noen " på hjul" når vi er ute på byen. At det er blitt så alminnelig gjør budskapet om Universell utforming " lett å selge inn." Den skisserte bevisstgjøringsmodellen får innpass i de fleste fora, og får positiv støtte og oppmerksomhet. Universell utforming er kommet for å bli. Det finnes masse kunnskap om hvordan få det til. Erfaringskunnskapen fra brukere verdsettes. Og som Pilotkommune har Verdal kommune skjønt at "Gode råd er ikke dyre." Dyrt blir det først når vi må begynne med tilpasninger i ettertid. Med status som pilotkommune må vi bli gode. Vi ønsker å få fram flotte konkrete eksempler. Men viktig er også de nødvendige prosesser og bevisstgjøringen som flere i kommuneorganisasjonen og eksterne samarbeidsaktører har vært en del av. Målet er at det skal være godt for ALLE å bo og delta i Verdal kommune. Alle er like verdifulle, og det offentlige rom skal ønske alle velkommen på en likestilt måte. Kommunen jobber med Scenario Verdal Politisk leder i Plan -og utviklingskomiteen har da spilt inn som mål " Verdal er da den best Universell utformede kommunen i Norge." For å komme dit må vi fortsette å holde trykket oppe for denne samfunnsstrategien. Jo flere som holder trykket i sammen, jo større er sjansene for å lykkes. Modellen som er skissert og er under gjennomføring i praksis, er en god start for å få implementert tenkningen om Universell utforming. 19

19 Vellykket Universell utforming synes ikke. Når en får til det har en virkelig lyktes og skapt samfunn som er BRA FOR ALLE - NØDVENDIG FOR NOEN. Litteraturliste Huitfeldt, Anniken (2008). Hva er et godt samfunn? Tale på pilotkommunesamling Hentet ~.universell. utforming.no." Miljøverndepartementet (2007 ). temarapport, Begrepsavklaring. Universell utforming, Sosial- og helsedirektoratet (2005). Universell utforming over alt. Planlegging og utforming av uteområder, bygninger, transport og produkterforalle. Artikkelsamling. Sosial- og helsedirektoratet (2006). Veileder, Tilgjengelighet til valg. Veileder til kommunene. Norges Handikap Forbund (2004). Full deltagelse og likestilling, TILGJENGELIGE BYGG OG UTEOMRÅDER. Norges Handikap Forbund (2005) Fokus på SKOLEBYGG, tilgjengelihet - planlegging - brukermedvirkning. Statens Bygningsteknisk Etat og Husbanken, Universell utforming av bolig og bygg. Bra for alle - nødvendig for noen. Statens Bygningstekniske Etat og Husbanken (2004). Bygg for alle. Temaveiledning om universell utforming av byggverk og uteområder. Hentet fra Trondheim kommune (2005). Veileder publikumsbygg. Til bruk ved planlegging av nybygg og ombygging. Hentet fra trondheim.kommune.no Wågø, Solvor, Karin Høyland og Solveig Dale (2005). Universell lutforming av skolebygg - Med Strindheim skole som studieobjekt. SINTEF-rapport. Pilotkommuner og Miljøverndepartementets delprosjekt, april 2008, Universell utforming - Kommunalt samarbeid med eksterne aktører. (I delprosjektet har jeg vært en av aktørene ) 20

20 Vedlegg Powerpiont av presentasjonen for Foreldrearbeidsutvalgene