Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl.

Transkript

1 Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl. 10:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: (Kl.8.00 Møte i Trepartsorganet) Kl (Kl Formannskapsmøtet settes Orienteringer Saksbehandling i hht saksliste Møte i styringsgruppa for kommunestruktur) Roa, Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på Side 1 av 60

2 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/15 15/153 - Sak 2/15 13/ Sak 3/15 13/ Referater og orienteringer - Formannskapet 2015 Detaljregulering rv4 kryss Roa sør Behandling av forprosjektrapport/silingsrapport Merknads- og vedtaksbehandling - detaljregulering for fortau/gang-sykkelveg Kalvsjø dagligvare - Oppenvegen) Sak 4/15 14/465 - Plan- og bygningsloven kap.19 Sak 5/15 15/53-23/1 Lunner østre. Søknad om fradeling av tun Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Forskrift om hundehold i Lunner kommune Endring av 3 Sak 6/15 14/ Plan- og bygningslovens 19-2 Sak 7/15 14/ Sak 8/15 09/ Sak 9/15 15/137 - Sak 10/15 14/ /53 - Søknad om dispensasjon fra byggegrense mot vei, for garasje Overføring av skatteoppkrevingen Samarbeidsavtaler mellom Sykehuset Innlandet HF og Lunner kommune Budsjettjusteringer 2015-budsjettet: Innarbeidelse av Stortingets endelige budsjettvedtak Evaluering av organiseringen i Lunner kommune Side 2 av 60

3 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/153-1 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 1/15 Formannskapet Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER - FORMANNSKAPET 2015 Referatnummer: Referat: 1/15 Ordførers orientering 2/15 Rådmannens orientering 3/15 Delegerte vedtak 4/15 Forslag til medlemmer til Trygg Trafikks styre for perioden /15 Vannområde Leira-Nitelva - Referat fra møte i styringsgruppa 6/15 Kommunereform - ansattes medbestemmelse i hht Hovedavtalen /15 109/114 og 109/55 - Vedtak i klagesak - Dispensasjon - Oppgradert sti for frakting av materiell til påbygg av hytte 8/15 Høring - Kulturarv forankrer og løfter Oppland Kulturarvstrategi for Oppland /15 Ringerike kommune - Kommuneplanens samfunnsdel Varsel om høring og offentlig ettersyn (7 dok.) 10/15 Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder 11/15 Protokoll fra møte i Markarådet /15 Protokoll fra møte i Markarådet (3 dok.) 13/15 Gran kommune - Kommuneplanens samfunnsdel, høring og offentlig ettersyn (5 dok.) 14/15 98/1 Vedtak - Klage på reguleringsplan for nedre Kjørven 15/15 Vedrørende korrespondanse i forbindelse med nedtak i budsjett /15 Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak (4 dok.) 17/15 Kommunereformen og krav om økt statlig finansiering av utbygging av RV 4 i Lunner 18/15 Mulighetsstudie Gjøvikbanen 19/15 Friluftslivets år 20/15 Høringsuttalelse - forslag til endringer i naturmangfoldloven og viltloven 21/15 Prosjektbeskrivelse Nasjonal pilot (KMD) DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Referatene Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 3 av 60

4 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: PLAN 13/1003 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 10/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger DETALJREGULERING RV4 KRYSS ROA SØR BEHANDLING AV FORPROSJEKTRAPPORT/SILINGSRAPPORT SAKEN ETTERSENDES. Side 4 av 60

5 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: PLAN 13/1476 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 3/15 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger MERKNADS- OG VEDTAKSBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR FORTAU/GANG-SYKKELVEG KALVSJØ DAGLIGVARE - OPPENVEGEN) Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kapittel 12. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for fortau/gang-/sykkelveg Kalvsjø dagligvare Oppenvegen, med følgende mindre justeringer: Plankartet: Eksisterende fortau fra Lunnerlinna på nordsiden av krysset med Randsfjordlinna, legges inn i plankartet Avkjørsler fra offentlige veger er del av o_v og navnes ikke særskilt. F_V2 (navn på avkjørsel til Vangsgutua), fjernes De deler av øvrige avkjørsler som er privat, navnes f_v Arealformål «fortau» som krysser avkjørsel til Vangsgutua, erstattes med vegformål dvs. er del av o_v o_v1 rettes til o_v Planbestemmelsene: 1.2 Arealformål Henvis til gjeldende kommuneplans arealdel Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Første prikkpunkt skal lyde: «Området vist som V reguleres til kjøreveg, o_v.» Nytt prikkpunkt skal lyde: «Byggeplan skal godkjennes av Lunner kommune.» 1.4 Skråningsbehandling Suppleres med: «Evt. tilsåing skal skje med villfrø.» Ny rekkefølgebestemmelse: «Eksisterende vann- og avløpsnett som blir berørt av gjennomføring av reguleringsplanen, flyttes og fornyes slik at VA-nettet blir liggende i vegskulder/fortau. Tiltaket skal utføres i henhold til Lunner kommunes VA-norm.» Annet Samtidig oppheves den del av gjeldende reguleringsplan for Fortau langs fv4, parsell Kalvsjø- Jernbanebrua som overlapper med planforslaget, jf. plan- og bygningsloven Side 5 av 60

6 Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtaket, jfr. plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven kap. VI. Side 6 av 60

7 Sammendrag: Statens vegvesen har fremmet forslag til detaljregulering for fortau/gang-/sykkelveg på strekningen Kalvsjø dagligvare Oppenvegen. Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 19. september til 31. oktober Det kom inn 5 merknader i høringsperioden. De viktigste merknadene gjelder bredden på fortauet og anmodning om smalest mulig løsning. Administrasjonen anbefaler at planforslaget vedtas med noen mindre justeringer. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Statens vegvesen har utarbeidet og fremmet forslag til detaljregulering for gang- og sykkelveg/fortau langs Randsfjordlinna fra Kalvsjø dagligvare til Oppenvegen i henhold til plan- og bygningsloven 3-7. Strekningen er på ca. 420 meter. Planforslaget legger til rette for bedret trafikksikkerhet for gående og syklende. Fortauet er planlagt på sørsiden av Randsfjordlinna og blir en forlengelse av fortauet i Lunnerlinna over jernbanebrua. Kartutsnittet til høyre viser tiltakets lokalisering i Lunner kommune. 1.2 Planstatus Nedenfor vises utsnitt av kommuneplanens arealdel for området hvor planforslaget ligger. Grå skravur viser hensynssone støy fra E16, Randsfjordlinna og Oppenvegen og rød skravur viser hensynssone høyspent. Planforslaget er i tråd arealformålet i kommuneplanens arealdel. Kartutsnittene under viser gjeldende reguleringsplan for Fortau langs fv4, parsell Kalvsjø-Jernbanebrua. I tillegg vises utsnitt av krysset Lunnerlinna/ Randsfjordlinna hvor gjeldende reguleringsplan og planforslaget overlapper. Den del av vedtatt reguleringsplan som berører Randsfjordlinna og overlapper med planforslaget, foreslås opphevet og erstattet med planforslaget. Side 7 av 60

8 Nedenfor vises utsnitt av reguleringsplanforslaget. Side 8 av 60

9 1.3 Formell prosess og medvirkning Statens vegvesen varslet oppstart av detaljregulering med annonse i avisa Hadeland Naboer/parter ble varslet direkte. Det ble avholdt åpent møte i Lunner Rådhus i forbindelse med oppstartsvarslingen. Det kom inn 5 innspill til oppstartsvarselet. I ettertid kom det innspill fra Oppenvannverket som er hensyntatt i planforslaget. Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 19. september 31. oktober Det ble avholdt åpent møte i Lunner Rådhus i forbindelse med offentlig ettersyn. Merknadsbehandlingen ligger under kapittel 3. Statens vegvesens behandling av innspillene fra oppstartsvarslingen ligger vedlagt saken som kap. 10 i planbeskrivelsen. Nedenfor følger sammendrag av de fem innspillene fra oppstartsvarslingen og administrasjonens kommentarer til disse Fra Jernbaneverket datert Anbefaler at fortauet legges på sørsiden av Randsfjordlinna av hensyn til avstanden til jernbanesporet. Administrasjonens kommentar: Ivaretatt, planforslaget omfatter fortau på sørsiden av Randsfjordlinna Fra Fylkesmannen datert Ser positivt på tiltak. Forutsetter at prinsippene om universell utforming vektlegges. Forutsetter at det tas hensyn til barn og unges interesser i planarbeidet. Administrasjonens kommentar: Planforslaget ivaretar disse hensynene Fra Oppland fylkeskommune datert Kjenner ikke til at tiltaket vil berøre kulturminner. Minner om meldeplikten etter kulturminneloven 8, og ber om at standard tekst innarbeides som retningslinje til planbestemmelsene. Administrasjonens kommentar: Planforslaget ivaretar disse hensynene Fra Ingeborg og Martin Sørumshagen datert Anbefaler fortau framfor bredere løsning da eksisterende fortau fungerer godt. Avstår gratis grunn til fortau. Ønsker adkomst til 104/114 via nytt fortau fra Vangsgutua. Forutsetter at parkeringskapasiteten for butikken ikke blir mindre enn i dag. Blir det ikke fortau, gjelder ikke tilbudet om gratis grunn. Administrasjonens kommentar: Bredden på fortauet er ca. 3,25 meter. I tillegg kommer grøft med varierende bredde fra 0,5m til 1 m. Innløsnings-/erstatningsordningen vil bli påbegynt når det foreligger vedtatt detaljregulering. Adkomst til 104/114 fra Randsfjordlinna ligger inne i planforslaget. Parkeringskapasiteten ivaretas med planforslaget. Se prikkpunkt 2 over. Side 9 av 60

10 1.3.5 Fra Entreprenør Svein Oves AS datert Er villig til å avstå grunn på nordsiden av Randfjordlinna, dette for å unngå inngripen i mer verdifull eiendom der planforslaget nå går. Mener det bør velges fortau og viser til eksisterende løsning fra butikken til Jernbanebroen som fungerer godt. Administrasjonens kommentar: I følge SVV er det vegteknisk best løsning å legge fortauet på sørsiden av fylkesvegen. Alternativ løsning med fortau på nordsiden, vil kreve vegteknisk mer kostbare løsninger over en lengre strekning. Fortauløsning er valgt. For å begrense inngrep på eiendommen skal det, i følge Statens vegvesen, vurderes å lukke grøfta. Bredde på fortauet blir ca. 3,25 m meter pluss grøft/skråning, totalt ca. 4,5 meter. Fortauet ligger i planforslaget utenfor eiendommen 97/ ORIENTERING OM PLANFORSLAGET MED ADMINISTRASJONENS KOMMENTARER Hensikten med planarbeidet er å øke trafikksikkerheten for gående og syklende mellom Kalvsjø dagligvare og Oppenvegen, og slik bla bidra til at flere elever kan gå eller sykle til Lunner barneskole. Fortauet blir en fortsettelse av eksisterende fortau langs Lunnerlinna. Fortauet er prioritert som nr. 5 av trafikksikkerhetstiltakene i Kommunedelplan for Teknisk Statens vegvesen opplyser at strekningen ligger inne i handlingsprogram for fylkesveger ( ) med gjennomføring i Planbeskrivelsen Planområdet (fortauet) er på ca. 420 meter og går langs fv.4, Randsfjordlinna, ved Kalvsjø og berører bl.a. parkeringsarealene til en dagligvarebutikk, boligeiendommer og næringsarealer. Her er fjell i dagen og lite dyrka mark. Tiltaket berører eksisterende vann- og avløpsledninger, høyspentkabel, fiberkabel, brønner og noen lysmaster. Jernbanelinja Roa-Hønefoss, tidligere Bergensbanen, ligger nord for planområdet. Fortau legges på sørsiden av fv.4, Randsfjordlinna. Fylkesvegen blir ikke direkte berørt bortsett fra at tiltaket gir én ny avkjørsel (104/114), én opprustet avkjørsel (104/33) samtidig som én avkjørsel fjernes (97/22). Sistnevnte blir for bratt etter bygging av gangveg, og ny avkjørsel til eiendommen legges inn fra Oppenvegen. Arealbeslag Permanent arealbeslag som følge av tiltaket blir totalt ca. 2500m 2. Av dette er ca m 2 boligareal, ca. 500 m 2 landbruksareal og ca. 450 m 2 næringsareal. I anleggsfasen blir ca. dobbelt så mye areal berørt. Midlertidig beslag av areal i anleggsperioden vil bli satt i stand/tilbakeført til tidligere tilstand når anlegget avsluttes. Naturressurser Tiltaket vil først og fremst berøre bebygde områder med bolig og industri. Det går et jorde ned mot vegen rett før krysset med Oppenvegen, og skråningen fra jordet og ned mot vegen blir berørt av tiltaket. Trafikksikkerhet Fortauet blir en forlengelse av eksisterende fortau over Jernbanebrua, og vil gi økt trafikksikkerhet for gående og syklende mellom krysset Randsfjordlinna/Oppenvegen og Kalvsjøtjernet/Lunner barneskole. Støy Støyberegning viser at tiltak ikke er påkrevet da ingen eiendommer får økning i støynivået på 3dB(A). Side 10 av 60

11 Forurensning Tiltaket vil ikke medføre økt trafikk i seg selv, ut over anleggsfasen. Det vil da påregnes noe forurensning som følge av økt trafikk og massehåndtering. Massehåndtering Overskuddsmasser skal transporteres vekk. Infrastruktur Vann- og avløpsnett krysser Randsfjordlinna. Lysmaster og fiberkabel blir berørt. Tilsvarende må brønner flyttes/erstattes. Kommunalt VA-nett blir berørt. Risiko og sårbarhet Det er gjennomført ROS-analyse for å avdekke mulige uønskede hendelser. Bekk fra Kalvsjøtjernet som renner østover mellom Randsfjordlinna og jernbanen skaper overvannssituasjoner ved store nedbørmengder bl.a. grunnet et parti med lite fall parallelt med planforslaget. Stikkrenner gjennom planlagt fortau må dimensjoneres tilstrekkelig for å ivareta denne problematikken slik at oppstuving forebygges best mulig. Berørte eiendommer Plangrensa i vest starter på eiendommene 104/5 og 104/30 beliggende i krysset med Lunnerlinna. Disse eiendommene blir ikke fysisk berørt. Krysset Vangsgutua/Randsfjordlinna inngår i planforslaget. Denne avkjørselen er i dag adkomst til bl.a. butikk (104/69) og bolig (104/90). Fortau starter på 104/69 og fortsetter på 104/90 (fortau og grøft). Eiendommen 104/114 er en ubebygd boligtomt uten adkomst i dag. Her viser planforslaget ny adkomst direkte fra Randsfjordlinna. Eiendommen blir berørt av fortau og grøft. Boligeiendommen 104/32 har i dag adkomst via Kalvsjøhagen, og planforslaget viser ingen endring for adkomst. Eiendommen blir berørt av fortau og grøft. 104/154 er en ubebygd boligtomt som ikke har adkomst verken fra Randsfjordlinna eller Kalvsjøhagen i dag. Planforslaget løser ikke adkomst for denne eiendommen fordi mulig adkomst fra Randsfjordlinna vil bli liggende i sving uten forsvarlig sikt. Naboeiendommen 104/47 som er en bebygd boligeiendom, har adkomst fra Kalvsjøhagen. Terrengmessig er det naturlig å vurdere adkomst via 104/47. Disse to eiendommene har i dag samme eier. Eiendommen 104/154 blir berørt av fortau og grøft. 104/33 er en bebygd boligeiendom med adkomst fra Randsfjordlinna. Oppgradert adkomst vises i plankartet. Eiendommen blir berørt av fortau og grøft. 97/53 er en kommunal bolig og innehar bl.a. kommunale omsorgsboliger. Eiendommen beholder dagens adkomst fra Kalvsjøhagen. Eiendommen blir berørt av grøft til fortau. 97/52 er en næringseiendom (Svein Ove s) med adkomst fra Kalvsjøhagen. Planforslaget viser ingen endring for denne eiendommen bortsett fra at den blir berørt av grøft til fortau. 97/43 er en næringseiendom med adkomst fra Randsfjordlinna. Del av eiendommen blir midlertidig riggområde/lager. Planforslaget gir ingen permanente arealbeslag på eiendommen. 101/69 er del av jernbanetraseen (tidligere Bergensbanen), og har ikke adkomst. Del av eiendommen blir midlertidig riggområde/lager. Ingen permanent endring. 97/23 er en bebygd boligeiendom som beholder dagens adkomst fra Randsfjordlinna. Eiendommen blir berørt av fortau og grøft. Side 11 av 60

12 97/6 er en landbrukseiendom. Den har ikke adkomst til Randsfjordlinna. Eiendommen antas å ha adkomst via Vangsgutua og/eller Kalvsjøhagen. Eiendommen blir berørt av fortau og grøft. 97/22 er en bebygd boligeiendom som mister dagens adkomst fra Randsfjordlinna fordi adkomsten blir for bratt etter bygging av fortau. Ny adkomst er foreslått fra Oppenvegen. Eksisterende carport må flyttes/rives for å løse ny adkomst fra Oppenvegen. Ny adkomst er vist i planforslaget. Eiendommen blir for øvrig berørt av fortau og grøft. 2.2 Plankartet Der byggegrenser ikke er vist, gjelder veglovens bestemmelser. Eksisterende fortau fra Lunnerlinna på nordsiden av krysset med Randsfjordlinna, legges inn i planforslaget. Avkjørsler fra offentlige veger er del av o_v og navnes ikke særskilt. F_V2 (navn på avkjørsel til Vangsgutua) fjernes. De deler av øvrige avkjørsler som er privat, navnes f_v. Dette gjelder også avkjørsler til 97/52, 97/53 og 97/22 som er vist uten at de er navngitt. Arealformål «fortau» som krysser avkjørsel til Vangsgutua, erstattes med vegformål dvs. er del av o_v. 2.3 Planbestemmelsene 1.2 Arealformål Her må det vises til gjeldende kommuneplans arealdel Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Første prikkpunkt skal lyde: «Området vist som V reguleres til kjøreveg, o_v.» Det må gis bestemmelse om at byggeplan (teknisk plan) for veg, vann- og avløpsnett skal godkjennes av Lunner kommune. Dette fordi Lunner kommune får ansvar for drift av fortau, VA-nett og kommunale veger. 1.4 Generelle bestemmelser Skråningsbehandling: Tilføy til første setning: «Det skal kun nyttes tilsåing med naturlig vill flora.» Det er behov for en rekkefølgebestemmelse som sikrer at kommunalt VA-nett blir ivaretatt til rett tid og på rett måte. Forslag til tekst: «Eksisterende vann- og avløpsnett som blir berørt av gjennomføring av reguleringsplanen, flyttes og fornyes slik at dette blir liggende i vegskulder/fortau. Tiltaket skal utføres i henhold til Lunner kommunes VA-norm.» 3. MERKNADSBEHANDLING ETTER OFFENTLIG ETTERSYN Det kom inn 5 merknader. Nedenfor følger sammendrag av merknadene og administrasjonens kommentarer til disse. Statens vegvesens merknadsbehandling ligger vedlagt saken. Alle merknader ligger vedlagt saken. 3.1 Fra Fylkesmannen i Oppland datert Mener planen gir et godt grunnlag for å bedre trafikksikkerheten for mjuke trafikanter. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. 3.2 Fra Oppland fylkeskommune datert Mener ny gang og sykkelveg vil bidra til bedre trafikksikkerhet for mjuke trafikanter, og at flere elever kan gå og sykle til Lunner barneskole. Side 12 av 60

13 Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. 3.3 Fra Ingeborg og Martin Sørumshagen datert En del av butikkens parkeringsareal skal benyttes som midlertidig anlegg- og riggområde. Uheldig dersom dette medfører færre p-plasser for forretningen. Container for glass og metall må også gis ny plassering på deres område. Håper det tas maksimalt hensyn til at færrest mulig av deres p-plasser blir berørt og at riggområdet forsøkes lagt et annet sted. Ønsker at det anlegges forstøtningsmur langs tomtene 104/90 og 104/114 da slik mur vil kreve mindre areal fra deres tomter. Det antydede gjerdet er ikke forslag til modell, bare en antydning om løsning. Deres foreslåtte avkjøring til bnr 114 er ikke lagt inn på bildet. Er svært positive til planen og ønsker lykke til. Administrasjonens kommentar: Det er kun arealet mellom Vangsgutua og Randsfjordlinna som har arealformål midlertidig anlegg- og riggområde. I følge Statens vegvesen vil arealet kun nyttes til anleggsmaskiner under direkte arbeid med fortauet. Det vil ikke bli parkert maskiner på dette arealet utenom dette. Tas til orientering. Se kommentaren over. Lukket grøft eller lav mur vil bli avgjort ved utarbeiding av byggeplan. Langs ubebygd tomt, 104/114, vil det lages standardløsning med grøft, men forutsetter at adkomst sikres jf. planens V3. Ok. Ok. 3.4 Fra Entreprenør Svein Oves AS datert Frykter at bredden på tiltaket vil bli 4 5 meter og gå innover nåværende asfaltert lagerplass. Fortau fra butikken og mot jernbanebrua har flere steder maks bredde på 2,5 meter, tilsvarende på Roa mot Shell. Ber om at løsning med lukket grøft med underliggende rørføring velges, som vil kreve mindre inngrep på deres tomt og også se penere ut. En støttemur som avgrenser fortau fra skråning inn mot deres tomt vil være av behov om det blir noe særlig inngripen i nåværende skråning/fyllingsfot. Når det gjelder reolen som må endres, bes det om at forslaget til plassering blir så nær fortauet som mulig og med noe redusert høyde, dette for å finne ett kompromiss. Har stort behov for å ha reolen på denne siden av fylkesvegen for å slippe løpende kryssing av vegen. Administrasjonens kommentar: Bredden på fortau måles i planforslaget til ca. 3.5 m og grøft/skråning ca.1,5 m. Vegvesenet vurderer en løsning med mur/lukket grøft for å redusere arealinngrepet. Detaljene vil bli avklart i byggeplan. Fortauet blir liggende på vegvesenets grunn. Kun noe areal til grøft/skråning blir belastet eiendommen 97/52. Plassering av reol, må tas som egen byggesak og kan ikke løses i plansaken. Ny reol kan ikke settes opp før fortauet er ferdig bygd. Vegvesenet har vurdert at det kan gis dispensasjon fra byggegrense veg. Statens vegvesen aksepterer at reol beholdes på eiendommen 97/52. Side 13 av 60

14 3.5 Fra Jernbaneverket (JBV) datert Vil bemerke at planforslaget legger opp til bruk av jernbaneeiendom 101/69 til «lager», og hvor del av dette i tillegg er angitt som «midlertidig riggområde». JBV vil ikke motsette seg slik plassering av lager/midlertidig riggområde. Nærhet til elektrifisert spor medfører at det må settes opp ett anleggsgjerde som erstatter JBV s gjerde i dag av sikkerhetsmessige årsaker. Anbefaler at dette tas med i planbestemmelsene. Minner også om at det for bruk av kran o.l. innenfor 30 meters beltet fra jernbanens spormidte gjelder spesielle regler. Sistnevnte betinger bl.a. at det må utarbeides en ELsikkerhetsplan. JBV forutsetter at de blir varslet i god tid før arbeidene igangsettes. Og i forbindelse med arbeidet med oppsett av anleggsgjerdet. 4. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for fortau/gang-/sykkelveg Kalvsjø dagligvare Oppenvegen, med følgende mindre justeringer: Plankartet: Eksisterende fortau fra Lunnerlinna på nordsiden av krysset med Randsfjordlinna, legges inn i plankartet Avkjørsler fra offentlige veger er del av o_v og navnes ikke særskilt. F_V2 (navn på avkjørsel til Vangsgutua), fjernes De deler av øvrige avkjørsler som er privat, navnes f_v Arealformål «fortau» som krysser avkjørsel til Vangsgutua, erstattes med vegformål dvs. er del av o_v o_v1 rettes til o_v Planbestemmelsene: 1.2 Arealformål Henvis til gjeldende kommuneplans arealdel Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Første prikkpunkt skal lyde: «Området vist som V reguleres til kjøreveg, o_v.» Nytt prikkpunkt skal lyde: «Byggeplan skal godkjennes av Lunner kommune.» 1.4 Skråningsbehandling Suppleres med: «Evt. tilsåing skal skje med villfrø.» Ny rekkefølgebestemmelse: «Eksisterende vann- og avløpsnett som blir berørt av gjennomføring av reguleringsplanen, flyttes og fornyes slik at VA-nettet blir liggende i vegskulder/fortau. Tiltaket skal utføres i henhold til Lunner kommunes VA-norm.» Annet Samtidig oppheves den del av gjeldende reguleringsplan for Fortau langs fv4, parsell Kalvsjø- Jernbanebrua som overlapper med planforslaget, jf. plan- og bygningsloven DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Planbeskrivelse med ROS-analyse, planbestemmelser og plankart Merknader Statens vegvesens merknadsbehandling Øvrige dokument: 13/4612 Diverse spørsmål til Kalvsjø dagligvare - Oppenvegen. Avsender:Statens vegvesen region øst 13/4614 Svar på diverse spørsmål vedr. strekningen Kalvsjø dagligvare - Oppenvegen. Avsender:Statens vegvesen region øst Side 14 av 60

15 13/12725 Gang - og sykkelveg/fortau - Kalvsjø - Melding om Avsender:Statens Vegvesen oppstart av planarbeid. 13/12692 Oppstartsmøte - Underskrevet. Avsender:Statens vegvesen 13/14409 Melding om oppstart av planarbeidet. Avsender:Entreprenør Svein Oves AS 14/16319 Plankart - del av for off.ettersyn. Avsender:Statens Vegvesen 14/16320 Plankart del1 for off.ettersyn. Avsender:Statens Vegvesen 14/16316 Planbeskrivelse og planbestemmelser for off.ettersyn. Avsender:Statens Vegvesen 14/18292 Høring - Reguleringsplan Fv.4 gang- og sykkelveg/fortau Avsender:Fylkesmannen i Oppland - Kalvsjø. 14/19814 Ang. innspill til reguleringsplankopi av brev til: Avsender:Statens Vegvesen Entreprenør Svein Oves AS. 14/19978 Oversendelse av reguleringsplan for Fv 4 GS/fortau fra Avsender:Statens vegvesen Kalvsjø dagligvare til tidl Folkets hus/oppenvegen. 14/20101 Planbeskrivelse, bestemmelser og plankart. Avsender:Statens vegvesen 14/20102 Innkomne merknader og merknadsbehandling fra Statens Avsender:Statens vegvesen vegvesen. 14/20105 Oversendelsesbrev fra Statens vegvesen. Avsender:Statens vegvesen 14/16273 Offentlig høring - reguleringsplan for: Fv. 4 GS/fortau Kalvsjø dagligvare - tidl. Folkets hus/oppenvegen. Avsender:Statens vegvesen v/torbjørg Knai 14/18497 Merknader til reguleringsplan. Avsender:Entreprenør Svein Oves AS 14/17907 Tilbakemelding på forslag til detaljregulering. Avsender:Statens vegvesen 14/20104 Plankart del 2. Avsender:Statens vegvesen 14/12910 Ang. reguleringsplan Kalvsjø. Avsender:Statens vegvesen 14/20103 Plankart - del 1. Avsender:Statens vegvesen 14/18490 Forespørsel om framdrift. Avsender:Statens vegvesen 14/12077 Status planarbeid. Avsender:Hadeland 14/16272 Offentlig høring - reguleringsplan for: Fv. 4 GS/fortau Kalvsjø dagligvare - tidl. Folkets hus/oppenvegen. Avsender:Statens vegvesen v/torbjørg Knai 14/16321 Plankart del2 for off.ettersyn. Avsender:Statens Vegvesen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Hanne Marie Bjøralt, Vangsgutua LUNNER Oppland Fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Fylkesmannen i Oppland, Potsboks 987, 2626 LILLEHAMMER, fmoppost@fylkesmannen.no Statens vegvesen, pb 1010, 2606 LILLEHAMMER, firmapost-ost@vegvesen.no Yvette Thuille Vaage, Lunnerlinna LUNNER Torger Torgersen, Randsfjordlinna LUNNER Terje Johnny Stenseng, Randsfjordlinna LUNNER Eva Strømnes, Randsfjordlinna LUNNER Håkon Kalvsjøhagen, Kalvsjøhagen LUNNER Heidi Bratlund, Moseveien HALLINGBY Jernbaneverket, Postboks HAMAR, postmottak@jbv.no Bjørg Jensen, Kalvsjøhagen LUNNER Sikker Eiendom AS, Holumbakken HAGAN Marit Arnestrand, Randsfjordlinna LUNNER Entreprenør Svein Oves AS, Håvelsrudvegen LUNNER, post@sveinoves.no Martin Sørumshagen, Vangsgutua LUNNER, martin@sorumshagen.no Karin Gudbrandsen, Nordberg, Randsfjordlinna LUNNER Alexander Ruud, Oppenvegen LUNNER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 15 av 60

16 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/465-5 Ark.: GNR 23/1 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 4/15 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger 23/1 LUNNER ØSTRE. SØKNAD OM FRADELING AV TUN DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap. 19. Rådmannens innstilling: Lunner kommune er positiv til å innvilge dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av nordre del av tunet på ca. 6 dekar fra eiendommen 23/1 beliggende nord for Kjørkevegen i tråd med kartskissen under. Det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon gis etter plan- og bygningsloven Begrunnelsen for dette er følgende: Fradeling av tun på landbrukseiendom vurderes som en prinsipiell sak. Gjeldende landbrukspolitikk med bruksrasjonalisering som viktig mål, må vektes tyngre enn konflikt med de hensyn kommuneplanens arealdel skal ivareta når det gjelder ny boligeiendoms plassering nær driftsbygning og uten felles grense med eksisterende bebygd boligeiendom. Da saken vurderes som prinsipiell, skaper den ikke presedens for andre fradelingssøknader enn de som gjelder tun på landbrukseiendom og hvor bruksrasjonalisering ligger til grunn for søknaden. Fradeling av nordre del av tunet ivaretar kommuneplanens retningslinjer for dispensasjonspraksis om minsteavstand til dyrka/dyrkbar mark. Søknaden må sendes på regional dispensasjonshøring i henhold til reglene i plan- og bygningslovens 19-1 før vedtak blir fattet. Dersom regionale myndigheter er positive til søknaden, fatter Lunner kommune administrativt vedtak i saken. Side 16 av 60

17 Sammendrag: Eier av eiendommen 23/1 søker dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å fradele tunet på landbrukseiendommen til boligformål. Søknaden er i strid med kommuneplanens arealdel på flere punkter, men saken vurderes som prinsipiell fordi fradeling av tun på landbrukseiendom ansees som ledd i bruksrasjonaliseringspolitikken etter jordloven. Administrasjonen anbefaler at dispensasjon gis for en del av tunet grunnet bruksrasjonalisering. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn og søknad Lunner kommune mottok den 23. oktober 2014 søknad om tillatelse til å fradele tunet på ca. 10 dekar fra landbrukseiendommen 23/1. Eiendommen ligger på Lunnertoppen inntil Lunner kirke. Tunet ligger på to sider av Kjørkevegen. Kartutsnittet til høyre viser eiendommens beliggenhet i Lunner kommune. Begrunnelsen for søknaden er at eier, som også eier naboeiendommen 23/3 i øst, ikke har behov for bygningsmassen på 23/1. Det er 2 boliger også på tunet på naboeiendommen 23/3, hvor eier bor. Etter samtale med eier, framkommer det at han subsidiært kan akseptere en løsning med fradeling av den del av tunet som ligger nord for Kjørkevegen, ca.6 dekar. Denne er vist på kartskisse under. Side 17 av 60

18 1.2 Nabomerknader De nærmeste naboer er varslet. En nabo har merknad til tiltaket grunnet tinglyst heftelse. Administrasjonen kan ikke se at heftelsen berører omsøkte fradelingssak, og behandler saken uavhengig av dette. En annen nabo og Hadeland Energi er varslet i ettertid. Dersom disse har uttalelser som får innvirkning for søknaden, må dette framkomme ved vedtaksbehandling. 1.3 Arealressurskart Nedenfor vises utsnitt av arealressurskart (AR5 med dyrkingsjord) for omsøkte eiendom og naboeiendommer. Mørk gul farge viser fulldyrka jord, lys gul farge viser innmarksbeite, grønnfargene viser skog av ulik bonitet, rosa er bebygd areal og grått er annet areal. Omsøkte tun vises med to røde piler midt i kartet. 1.4 Planstatus Kommuneplanens arealdel Eiendommen 23/1 ligger i uregulert område og er i kommuneplanens arealdel for Lunner avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde, LNF-område. Omsøkt areal (to parseller delt av Kjørkevegen) er vist med svart skravur på utsnittet av kommuneplankartet nedenfor. Formålet med tiltaket, fradeling til boligformål, er ikke i samsvar med gjeldende arealformål. Side 18 av 60

19 Søknaden, som gjelder fradeling til boligformål, strider mot arealformålet landbruks-, natur- og friluftformål (LNF-formål) jf. kommuneplanbestemmelsene del 1, 4. Et avvik fra kommuneplanen må behandles som en dispensasjonssak i h.h.t. reglene i plan- og bygningsloven kapittel 19. Kommunestyret har vedtatt disse retningslinjene for dispensasjonspraksis ved etablering av nye boligeiendommer i LNF-områder: Kommunens holdning til dispensasjoner ovenfor nye boligeiendommer beliggende i LNF-områder og bygging av bolig på eksisterende ubebygd boligtomt i LNF-område skal være restriktiv, men kan vurderes dersom alle forutsetningene som er nevnt nedenfor er oppfylt: Avkjørselstillatelse fra offentlig veg skal være gitt. Tomta skal ikke berøre dyrka eller dyrkbar mark og heller ikke vanskeliggjøre driften av landbruksarealene i området. Tomta må ligge minst 30 meter fra dyrka eller dyrkbar mark (buffersone) og 100 m fra driftsbygning på en landbrukseiendom. Etablering av veg eller utbedring av eksisterende veg fram til boligen skal ikke berøre dyrka eller dyrkbar mark. Etablering av veg i LNF-områder er søknadspliktig etter både pbl og jordloven (omdisponering). Boligen kan kobles til offentlig avløpsnett eller utslippstillatelse for separat avløpsanlegg tilpasset helårsbolig er gitt. Vann og avløp skal være sikret i samsvar med plan- og bygningsloven 27-1 og Der det er behov for nytt separat avløpsanlegg, skal dette etableres på egen eiendom. Boligen skal ikke være lokalisert i byggeforbudssonene langs vassdrag slik disse er vist på plankartet eller i 50-meterssonen til elver og bekker med kontinuerlig tilløp (helårsvannføring). Boligen skal ikke berøre eller skjemme automatisk fredede kulturminner og deres sikringssoner. Dersom det er kjent automatisk fredete kulturminner i nærheten må det planlagte tiltaket vurderes i forhold til kulturminnets nærmiljø og søknaden oversendes kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune som rette myndighet. Tomta skal ikke berøre områder med viktige naturtyper eller viktige arter. Side 19 av 60

20 I hensynssone høgspent skal det dokumenteres at magnetfeltet ikke overstiger 0,4 mikrotesla. Boligen skal ligge utenfor kartlagte støysoner, jfr. Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, støyretningslinje T-1442 (2012). Vegen mellom skole og bolig eller mellom bolig og nærmeste busstoppested skal ikke være definert som særlig trafikkfarlig av kommunen med hjemmel i opplæringsloven. Øvrige relevante krav fra forskrifter og lovverk, herunder den til enhver tid gjeldende teknisk forskrift (TEK). Tomta skal ha felles grense med eksisterende bebygd(e) boligeiendom(mer). Tomta skal ligge innenfor bygdagrensa. Det tillates fradelt maksimalt 2 tomter fra den enkelte eiendom i planperioden. En gjennomgang av kriteriene viser at omsøkte tun ligger nærmere enn 30 meter fra dyrka mark og nærmere enn 100 meter fra driftsbygning. Tunet har heller ikke felles grense med annen bebygd boligeiendom og det er registrert et automatisk fredet kulturminne innenfor arealet som det er søkt fradeling for (nordre parsell). 1.5 Lovanvendelsen Etter pbl andre ledd kan dispensasjon bli gitt dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Kommunen har myndighet til, etter søknad, å dispensere fra bestemmelser i loven, forskrifter eller planer gitt i medhold av loven. Vedtak i dispensasjonssak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. 1-6 i plan- og bygningsloven slår fast at forvaltningsloven gjelder for saker som behandles etter loven. Det innebærer at det foreligger plikt til å begrunne vedtak om å gi eller å avslå søknad om dispensasjon. Begrunnelsen skal som hovedregel gis samtidig med at vedtaket treffes, jf. 24 i forvaltningsloven. Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dispensasjon må ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Når kan dispensasjon gis? Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Utdyping Som angitt i paragrafkommentarene i loven vil vurderingen av omsøkte tiltak etter lovens kriterier være rettsanvendelse. Det gjelder: Side 20 av 60

21 Om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, Om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering Om det legges (tilstrekkelig) vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet Om det legges forutsatt vekt på foreliggende nasjonale eller regionale rammer og mål Om negativ uttalelse fra statlig eller regional fagmyndighet tillegges tilstrekkelig vekt. Om det dispenseres fra saksbehandlingsregler Hvis vurderingen etter første, andre og siste strekpunkt konkluderer med at lovens vilkår ikke er oppfylt, vil dispensasjon ikke kunne gis. Tredje og fjerde strekpunkt vil først og fremst være aktuelle skjønnsmomenter i vurderingene etter første og andre strekpunkt. Det gjelder for så vidt også femte strekpunkt, men dette punktet vil være en ramme og påminnelse overfor kommunene, og et grunnlag for vedkommende myndighet og klageorganet i forbindelse med en ev. klagesituasjon dersom kommunen likevel fatter vedtak i strid med uttalelse fra fagorgan. Hvis konklusjonen etter vurdering av kriteriene er at det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon så må i tilfelle kommunen foreta en vurdering om de finner grunn til å gi dispensasjon. Det forutsettes at kommunen må ha en saklig grunn for ikke å dispensere (og som i tilfelle ikke kan avbøtes gjennom dispensasjonsvilkår). Dette kan for eksempel være at de vil se saken i større sammenheng, eller at det har vært mange nok dispensasjoner i området og at det ev. bør utarbeides ny plan før det gis tillatelse til flere tiltak. Hvis kommunen mener at vilkårene for dispensasjon er til stede, følger det av kap. 19 ( 19-1) at fylkeskommunen og berørte statlige myndigheter skal ha mulighet til å uttale seg før det blir gitt dispensasjon. Dispensasjonshøring til regionale myndigheter er ikke gjennomført i denne saken. 2. VURDERING 2.1 Infrastruktur og trafikksikkerhet Omsøkte parsell har direkte avkjørsel fra Kjørkevegen som er kommunal veg. Lunner kommune er vegmyndighet når det gjelder avkjøringstillatelse fra Kjørkevegen. Det blir ingen endring i forhold til dagens bruk av avkjørsler. Ved opprettelse av ny eiendom som omsøkt, forutsettes det at eksisterende avkjørsler skal inngå i ny eiendom. Det betyr at evt. ny tomt ikke forutsetter ny avkjørselstillatelse fra Kjørkevegen. Kjørkevegen mellom Lunner kirke og Heimly er ikke definert som trafikkfarlig skoleveg. Når det gjelder utslippsforholdene er det slik at beboelsesbygget nord for Kjørkevegen har et tokamret utslippsanlegg. Her må det påregnes pålegg om utbedring til trekamret anlegg ved neste kontrollrunde. Beboelsesbygget sør for Kjørkevegen har ikke vært bebodd på lang tid, og utslippsforholdene her er ikke kjent. 2.2 Landbruksfaglige vurderinger Det er søkt om fradeling av et tun med påstående hus. Omsøkte fradeling berører ikke dyrket eller dyrkbar mark direkte. Eier av 23/3 kjøpte eiendommen 23/1 i 2005 som tilleggsareal til egen landbrukseiendom. Side 21 av 60

22 Landbruksarealene på 23/1 skal fortsatt være en del av driftsenheten 23/3 og 23/1. Eier av 23/3 og 23/1 har et fullstendig tun på 23/3, som er eiendommens driftssentrum. Her er det to boliger, driftsbygning, stabbur m.m, slik at landbrukseiendommen 23/3 og 23/1 ikke har et driftsmessig behov for tunet på 23/1, som søkes fradelt. Ved fradeling, gjennomføres en fullstendig bruksrasjonalisering. Dette betyr at færre brukere driver større arealer. Det er i tråd med politiske signaler fra Landbruks- og matdepartementet å legge til rette for slik bruksrasjonalisering. Landbrukskontoret er positive til fradeling. Bygningsmassen og tunstrukturen er svært viktige elementer i kulturlandskapet i området, og bygningene som søkes fradelt er en del av det særegne bygningsmiljøet rundt Lunner kirke. Ut fra driftsmessige hensyn ligger arealene sør for Kjørkevegen godt til rette for å kunne brukes sammen med driftsapparatet på 23/1. Deling på denne måten er også forebyggende i forhold til nabokonflikter knyttet til driftsulempene knyttet til aktiv landbruksdrift. Det ble gjennomført fradelingssak på nabotunet i Her var det imidlertid snakk om fradeling til landbruksformål av ca. 10 daa. Fradelingen var dermed i samsvar med kommuneplanens arealdel som gjaldt på det tidspunktet. 2.3 Kulturminner Kommunen er kjent med at det ligger en gravhaug på omsøkte parsell, nord for Kjørkevegen. Kartutsnittet under, som er hentet fra Naturbase, viser gravhaugens beliggenhet. Tunet består av til sammen 5 bygninger hvorav 4 er SEFRAK-registrert. De to boligbyggene har fredningspotensiale (A) og to av tre driftsbygninger har bevaringspotensiale (B). Det er kun den store driftsbygningen lengst sør på parsellen som ikke er SEFRAK-registrert. Tunet grenser inntil Lunner kirke. 2.4 Friluftsliv, landskaps- og estetiske hensyn Kommunen skal sikre god arkitektonisk utforming jfr. plan- og bygningsloven 29. Etter samme lovs 29-2 skal kommunen se til at tiltak som omfattes av loven innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Tiltaket strider ikke mot disse hensynene. 2.5 Naturmangfold Tiltaket gjelder fradeling av eksisterende bebygd tun på landbrukseiendom, og kommunen kan ikke se at tiltaket vil påvirke naturmangfold. Side 22 av 60

23 3. TOTALVURDERING Søknaden strider mot arealformålet og tre av kriteriene som er satt opp for fradeling av boligtomter i LNF-områder (avstand dyrka mark, avstand driftsbygning og manglende fellesgrense mot annen eksisterende bebygd boligeiendom). I tillegg må man ta stilling til om fradelingen påvirker automatisk fredete kulturminner i form av gravhaug og kirke. Forrige kommuneplan ( ) hadde retningslinjer om at tomta ikke skulle berøre A- eller B- områder (dyrka mark/dyrkbar mark), at tomta ikke skulle vanskeliggjøre driften av landbruksarealene i området og at tomta skulle ligge inntil eksisterende bebygd boligeiendom. Forrige kommuneplan hadde ikke retningslinje knyttet til konkret avstand til dyrka/dyrkbar mark og konkret avstand til driftsbygning slik gjeldende kommuneplan har (minst 30m fra dyrka/dyrkbar mark og minst 100m fra driftsbygning). Grunnlaget for å ha disse reglene i kommuneplanen når det gjelder fradeling av nye boligtomter i LNF-områdene, var bl.a. en erkjennelse av at konfliktnivået kan bli høyt når boliger ligger tett inntil driftssentrum på landbrukseiendommer. Et moment i denne konkrete saken er at ved fradeling av jordvegen i stedet for tunet, ville dette vært en fradeling til uendret bruk (LNF-formål). Dette ville vært i samsvar med kommuneplanens arealdel, gjeldende landbrukspolitikk og bruksrasjonalisering. Med en slik framgangsmåte ville tunet blitt en selvstendig bruksenhet uten konflikt med gjeldende kommuneplan. Grunnen til ikke å velge denne fradelingsløsningen, er at arealet som deles fra blir stort og at påfølgende oppmålingssak blir svært omfattende og med det kostbar. Administrasjonen mener det er forsvarlig å vurdere søknaden, fradeling av tun på landbrukseiendom, som prinsipiell. Som følge av dette kan vi vurdere delvis å innvilge søknaden med begrunnelse i bruksrasjonalisering. En tillatelse i denne saken vil danne presedens og føringer for tilsvarende søknader om fradeling av tun på en landbrukseiendom. En begrunnelse for å vurdere unntak fra retningslinjene om nærhet til driftsbygning, er at tun på landbrukseiendommer generelt sett alltid vil ha nærhet til driftsbygning. Driftsbygning er normalt en del av et eksisterende tun eller kan være nærmeste nabobygg. En begrunnelse for å vurdere unntak fra retningslinjene om felles nabogrense med annen bebygd boligeiendom, er at tun på landbrukseiendom generelt sett ikke grenser mot annen boligeiendom. Et tun vil normalt ikke grense mot annen eiendom i det hele tatt eller det vil grense mot annen landbrukseiendom. Kriteriet om nærhet til dyrka/dyrkbar mark bør søkes opprettholdt også ved «tunsøknader» da nærhet til dyrka mark for beboere uten landbrukstilknytning, kan legge grunnlaget for senere konflikter mellom den som driver landbruksarealene og boligeiere grunnet støy, støv, lukt m.m. fra driften av landbruksarealene. I denne konkrete fradelingssaken vil ikke en fradeling av det 6 daa store arealet på nordsiden av Kjørkevegen bryte med kriteriet om avstand til dyrka/dyrkbar mark på 30m. Det er viktig at temaet fradeling av tun på landbrukseiendommer vurderes særskilt ved neste rullering av kommuneplanens arealdel. 4. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG 4.1 Alternativ 1 (avslå søknad) Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av ca 10 daa tun med to boligbygg og 3 driftsbygninger til boligformål fra eiendommen 23/1. Hensynet til kommuneplanens arealdel og retningslinjer for dispensasjonspraksis som er fastsatt der, vil bli vesentlig tilsidesatt. I tillegg er ikke fordelene ved å innvilge dispensasjon klart større enn ulempene, jfr. plan- og bygningsloven Side 23 av 60

24 Begrunnelse for avslaget er at søknaden bryter med arealformål og retningslinjer for dispensasjonspraksis i gjeldende kommuneplans arealdel og at et samtykke vil skape presedens og undergrave kommuneplanen som forutsigbart styringsverktøy. 4.2 Alternativ 2 (delvis innvilge søknad) Lunner kommune er positiv til å innvilge dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av nordre del av tunet på ca. 6 dekar fra eiendommen 23/1 beliggende nord for Kjørkevegen i tråd med kartskissen under. Det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon gis etter plan- og bygningsloven Begrunnelsen for dette er følgende: Fradeling av tun på landbrukseiendom vurderes som en prinsipiell sak. Gjeldende landbrukspolitikk med bruksrasjonalisering som viktig mål, må vektes tyngre enn konflikt med de hensyn kommuneplanens arealdel skal ivareta når det gjelder ny boligeiendoms plassering nær driftsbygning og uten felles grense med eksisterende bebygd boligeiendom. Da saken vurderes som prinsipiell, skaper den ikke presedens for andre fradelingssøknader enn de som gjelder tun på landbrukseiendom og hvor bruksrasjonalisering ligger til grunn for søknaden. Fradeling av nordre del av tunet ivaretar kommuneplanens retningslinjer for dispensasjonspraksis om minsteavstand til dyrka/dyrkbar mark. Søknaden må sendes på regional dispensasjonshøring i henhold til reglene i plan- og bygningslovens 19-1 før vedtak blir fattet. Dersom regionale myndigheter er positive til søknaden, fatter Lunner kommune administrativt vedtak i saken. 4.3 Alternativ 3 (innvilge søknad) Lunner kommune er positiv til å innvilge dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tun som omsøkt med areal på ca. 10 dekar fra eiendommen 23/1. Det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon gis etter plan- og bygningsloven Begrunnelsen for dette er følgende: Fradeling av tun på landbrukseiendom vurderes som en prinsipiell sak. Gjeldende landbrukspolitikk med bruksrasjonalisering som viktig mål, må vektes tyngre enn konflikt med de hensyn kommuneplanens arealdel skal ivareta når det gjelder ny boligeiendoms plassering nær driftsbygning, nær dyrka mark og uten felles grense med eksisterende bebygd boligeiendom. Da saken vurderes som prinsipiell, skaper den ikke presedens for andre fradelingssøknader enn de som gjelder tun på landbrukseiendom og hvor bruksrasjonalisering ligger til grunn for søknaden. Søknaden må sendes på regional dispensasjonshøring i henhold til reglene i plan- og bygningslovens 19-1 før vedtak blir fattet. Dersom regionale myndigheter er positive til søknaden, fatter Lunner kommune administrativt vedtak i saken. Side 24 av 60

25 4. KONKLUSJON Lunner kommune er positiv til å innvilge dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av nordre del av tunet på ca. 6 dekar fra eiendommen 23/1 beliggende nord for Kjørkevegen i tråd med kartskissen under. Det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon gis etter plan- og bygningsloven Begrunnelsen for dette er følgende: Fradeling av tun på landbrukseiendom vurderes som en prinsipiell sak. Gjeldende landbrukspolitikk med bruksrasjonalisering som viktig mål, må vektes tyngre enn konflikt med de hensyn kommuneplanens arealdel skal ivareta når det gjelder ny boligeiendoms plassering nær driftsbygning og uten felles grense med eksisterende bebygd boligeiendom. Da saken vurderes som prinsipiell, skaper den ikke presedens for andre fradelingssøknader enn de som gjelder tun på landbrukseiendom og hvor bruksrasjonalisering ligger til grunn for søknaden. Fradeling av nordre del av tunet ivaretar kommuneplanens retningslinjer for dispensasjonspraksis om minsteavstand til dyrka/dyrkbar mark. Søknaden må sendes på regional dispensasjonshøring i henhold til reglene i plan- og bygningslovens 19-1 før vedtak blir fattet. Dersom regionale myndigheter er positive til søknaden, fatter Lunner kommune administrativt vedtak i saken. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Søknad om fradeling. Øvrige dokument: 14/ /1 Søknad om fradeling og oppmåling. Avsender:Landbrukskontoret 14/ /1 Vedr. nabovarsel - Søknad om fradeling og Avsender:Petter Erik Haga oppmåling. 14/18977 Svar vedr. nabomerknad, 23/1 Søknad om fradeling Avsender:Gerd og Petter Erik og oppmåling. Haga Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Gerd og Petter Erik Haga, Hagagutua LUNNER Sten Einar Lunder, Kjørkevegen LUNNER Håkon Lunder, Kjørkevegen LUNNER Alf Wirstad, Kjørkevegen LUNNER Tone Kjørven, Kjørkevegen LUNNER Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 LILLEHAMMER, fmoppost@fylkesmannen.no Oppland fylkeskommune, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Side 25 av 60

26 Hadeland Energi, Jarenvegen JAREN, Landbrukskontoret for Hadeland, Rådhusvegen 39, 2770 JAREN, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 26 av 60

27 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/53-1 Ark.: K44 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 5/15 Formannskapet Saksbehandler: Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen FORSKRIFT OM HUNDEHOLD I LUNNER KOMMUNE ENDRING AV 3 Lovhjemmel: Lov om hundehold Rådmannens innstilling: 3 i gjeldende Forskrift om hundehold i Lunner endres til: I henhold til hundelovens 9, første ledd bokstav a - f, gjelder ikke båndtvang fastsatt i hundelovens 4, 6 og 7, og i denne forskrifts 2, for: - Hund når den brukes i reindrift - Dressert bufehund når den nyttes til å vokte storfe, sau eller geit. - Hund i aktiv politi-, toll-, militær- og redningstjeneste eller under trening eller prøving for slik tjeneste - Hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter såret eller sykt vilt - Særlig bruksformål, avgrensede områder eller nærmere angitte hunderaser eller hundetyper eller for hunder som har særskilt trening, når dette er fastsatt av kommunen ved forskrift eller enkeltvedtak. Ved dette kan kommunen bl.a. legge ut område som dressurområde for hunder, dersom samtykke som nevn i hundelovens 8 første ledd, foreligger. - Hund når den brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver mellom 20. august og 1. april eller når båndtvang er fastsatt i medhold av 6 annet ledd bokstavene c,d og e. Hund som nevnt i hundelovens 9, første ledd bokstavene b-d, eller i bestemmelse som gjelder særlige bruksformål etter bokstav e, kan på en aktsom måte slippes slik det er naturlig ut fra bruksformålet. Hund som nyttes til jakthund eller er under trening eller prøve for dette, kan slippes på en aktsom måte slik det er naturlig for bruksformålet, når dette ikke strider mot viltloven eller regler om båndtvang. Det samme gjelder for trening og prøving av ettersøkshunder. Den endrede 3 gjelder fra Side 27 av 60

28 Sammendrag: Den vedtok kommunestyret lokal forskrift om hundehold i Lunner. I etterkant viser det seg at forskriftens 3 om unntak fra båndtvang, er noe uklar og ikke helt i tråd med unntaksbestemmelsen i hundelovens 9. Etter innspill om endring av forskriftens 3 og derpå følgende høring av endringsforslaget, foreslår rådmannen at den lokale forskrifts 3 om unntak fra båndtvangsbestemmelsen, endres slik at den bringes i tråd med unntaksbestemmelsene i hundelovens 9. Saksutredning: 1. Fakta 1.1 Bakgrunn og historikk I Norge har vi en hundelov som gir føringer for hold av hund. Loven åpner for at kommunen kan gi forskrifter om hundehold i kommunen. I sak 83/11, den , vedtok kommunestyret i Lunner Forskrift om hundehold i Lunner kommune. I forskriftens 3, ble det gitt noen unntak fra bestemmelsen om båndtvang i perioden f.o.m t.o.m I ettertid er det vist til at den vedtatte 3 var noe uklar og omfattet ikke alle brukshunder som har unntak fra hundelovens generelle bestemmelse om båndtvang i perioden Det er ønske om at den lokale forskrifts unntaksbestemmelser skal være i tråd med hundelovens unntaksbestemmelse, slik at alle typer brukshunder som har unntak fra båndtvangsbestemmelsene i perioden , også har unntak fra båndtvangsbestemmelsen for f.o.m.21.8 t.o.m I gjeldende forskrift lyder 3 som følger: I henhold til 9, første ledd bokstav f i hundeloven, er hund som nyttes som jakthund eller er i trening eller i prøve for dette, unntatt fra båndtvang i perioden 1. april t.o.m. 24. september, når de brukes til dette formålet. Det forutsettes at slike hunder slippes på aktsom måte, slik det er naturlig ut fra bruksformålet, når det ikke er i strid med viltloven, jfr. 9 i hundeloven. I henhold til 9, første ledd bokstavene b d, gjelder ikke båndtvang fastsatt i hundelovens 4, 6 og 7, og utvidet båndtvang fastsatt i denne forskrift, gjeldende for: - dressert bufehund når den nyttes til å vokte storfe, sau eller geit - hund i aktiv politi-, toll- militær- og redningstjeneste eller under trening eller prøving for slik tjeneste - hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter såret eller sykt vilt For øvrig vises til hundelovens 9. Side 28 av 60

29 Kommunale forskrifter må utarbeides i samsvar med forvaltningslovens 37, med kunngjøring og høring til aktuelle høringsinstanser. Kommunale forskrifter fastsettes av kommunestyret. Som følge av henvendelse om endring av forskriftens 3, har administrasjonen, etter avtale med ordfører, sendt følgende forslag til endret 3, på høring: I henhold til hundelovens 9, første ledd bokstav a - f, gjelder ikke båndtvang fastsatt i hundelovens 4, 6 og 7, og i denne forskrifts 2, for: - Hund når den brukes i reindrift - Dressert bufehund når den nyttes til å vokte storfe, sau eller geit. - Hund i aktiv politi-, toll-, militær- og redningstjeneste eller under trening eller prøving for slik tjeneste - Hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter såret eller sykt vilt - Særlig bruksformål, avgrensede områder eller nærmere angitte hunderaser eller hundetyper eller for hunder som har særskilt trening, når dette er fastsatt av kommunen ved forskrift eller enkeltvedtak. Ved dette kan kommunen bl.a. legge ut område som dressurområde for hunder, dersom samtykke som nevn i hundelovens 8 første ledd, foreligger. - Hund når den brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver mellom 20. august og 1. april eller når båndtvang er fastsatt i medhold av 6 annet ledd bokstavene c,d og e. Hund som nevnt i hundelovens 9, første ledd bokstavene b-d, eller i bestemmelse som gjelder særlige bruksformål etter bokstav e, kan på en aktsom måte slippes slik det er naturlig ut fra bruksformålet. Hund som nyttes til jakthund eller er under trening eller prøve for dette, kan slippes på en aktsom måte slik det er naturlig for bruksformålet, når dette ikke strider mot viltloven eller regler om båndtvang. Det samme gjelder for trening og prøving av ettersøkshunder. 2. Høringsuttalelser 2.1 Lunner/Jevnaker saubeitelag Lunner/Jevnaker saubeitelag påpeker viktigheten av at båndtvangsbestemmelsene overholdes og at løse hunder er et problem for beitenæringa. De er glade for at båndtvangen ble utvidet til 25. september. De er innforstått med at det er unntak fra båndtvangsbestemmelsene for visse typer brukshunder og at de samme hundene som har unntak i henhold til hundeloven også skal ha unntak etter den lokale forskrift. De påpeker viktigheten av at slike hunder er sauereine. 2.2 Hadeland Elghundklubb v/ B. Johannessen Hadeland Elghundklubb er positive til den foreslåtte endring av forskriftens 3. Side 29 av 60

30 2.3 Lunner Jeger- og Fiskeforening Lunner Jeger- og Fiskeforening er positive til den foreslåtte endring av forskriftens 3. De presiserer at jakthundmiljøet består av seriøse hundeeiere og at det er de useriøse hundeeierne som ødelegger for de seriøse. 2.4 Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland har ingen merknader til den foreslåtte endring. 3. Vurdering/drøfting Gjeldende Forskrift om hundehold i Lunner 3 er oppfattet som noe uklar i forhold til hvilke typer brukshunder som har unntak fra den lokale båndtvangsbestemmelse for perioden f.o.m t.o.m I avgitte høringsuttalelser er det ingen som har innvendinger mot den foreslåtte endring. Sauenæringa har tidvis problemer med løse hunder i beiteområdene i utmarka. Hvert år er det rapportert episoder der løse hunder jager sau. Dette kan medføre store lidelser for sauen, i verste fall død eller skadd sau, eller splittelse mellom søye og lam. Administrasjonen har ikke grunnlag for å si at de typer brukshunder som har unntak fra reglene om båndtvang, er blant de som er involvert i slike episoder. Brukshunder skal bare slippes når de brukes til det de er trent for eller er i trening for slik bruk. Det skal utvises aktsomhet når brukshunder slippes i beiteområdene. Administrasjonen mener det ikke er faglige eller andre grunner for at brukshunder som har unntak fra hundelovens bestemmelser om båndtvang, ikke skal ha samme unntak i Lunner kommunes lokale forskrift. 4. Alternative løsningsforslag i forskrift om hundehold endres 3 i gjeldende Forskrift om hundehold i Lunner endres til: I henhold til hundelovens 9, første ledd bokstav a - f, gjelder ikke båndtvang fastsatt i hundelovens 4, 6 og 7, og i denne forskrifts 2, for: - Hund når den brukes i reindrift - Dressert bufehund når den nyttes til å vokte storfe, sau eller geit. - Hund i aktiv politi-, toll-, militær- og redningstjeneste eller under trening eller prøving for slik tjeneste - Hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter såret eller sykt vilt - Særlig bruksformål, avgrensede områder eller nærmere angitte hunderaser eller hundetyper eller for hunder som har særskilt trening, når dette er fastsatt av kommunen ved forskrift eller enkeltvedtak. Ved dette kan kommunen bl.a. legge ut område som dressurområde for hunder, dersom samtykke som nevn i hundelovens 8 første ledd, foreligger. - Hund når den brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver mellom 20. august og 1. april eller når båndtvang er fastsatt i medhold av 6 annet ledd bokstavene c,d og e. Hund som nevnt i hundelovens 9, første ledd bokstavene b-d, eller i bestemmelse som gjelder særlige bruksformål etter bokstav e, kan på en aktsom måte slippes slik det er naturlig ut fra bruksformålet. Side 30 av 60

31 Hund som nyttes til jakthund eller er under trening eller prøve for dette, kan slippes på en aktsom måte slik det er naturlig for bruksformålet, når dette ikke strider mot viltloven eller regler om båndtvang. Det samme gjelder for trening og prøving av ettersøkshunder. Den endrede 3 gjelder fra i forskrift om hundehold endres ikke 3 i forskriften beholdes slik den er i gjeldende forskrift. 5. Konklusjon med begrunnelse Etter en samlet vurdering mener administrasjonen at 3 i Forskrift om hundehold i Lunner, bør endres slik at alle typer brukshunder som har unntak fra båndtvangsbestemmelsene etter hundelovens 9, også har unntak fra båndtvangsbestemmelsene i den lokale forskrifts 2. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Forslag til endret Forskrift om hundehold i Lunner kommune Høringsuttalelser fra: Lunner/Jevnaker Saubeitelag Hadeland Elghundklubb ved formann Bjørn Johannessen Lunner Jeger og fiskeforening Fylkesmannen i Oppland ved Landbruksavdelingen Øvrige dokument: Lov om hundehold Adresseliste høringsinstanser Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Lunner og Jevnaker sauebeitelag v/geir Midtmoen, geirm@hapro.no Hadeland Elghundklubb v/bjørn Johannessen, bjohan4@online.no Lunner Jeger- og Fiskeforening v/gudmund Larsen, gudmund.larsen@aditro.no Fylkesmannen i Oppland, fmop@fylkesmannen.no Landbrukskontoret for Hadeland, postmottak@gran.kommune.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 31 av 60

32 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: GNR 173/53 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 6/15 Formannskapet Saksbehandler: Trine Myrmo, byggesaksbehandler 173/53 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BYGGEGRENSE MOT VEI, FOR GARASJE Lovhjemmel: Plan- og bygningslovens kapittel 19 Klageadgang: Plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap VI Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 avslår Lunner kommune, for eiendommen gnr 173 / bnr 53, søknad om dispensasjon fra regulert byggegrense mot vei. Det vurderes at hensynet bak bestemmelsen om byggegrense vil settes vesentlig til side om et bygg skal plasseres bare 5,0m fra senterlinje vei, når det er plass på eiendommen til å plassere garasjen uten å være i strid med byggegrensen. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtaket, jfr. Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap. VI. Side 32 av 60

33 Sammendrag: Tiltakshaver ønsker å bygge garasje 5,0m fra senterlinje vei i et område der reguleringsplanen krever at avstanden til senterlinje vei skal være minst 9,5m. Vurderinger i forhold til trafikkfare og veivedlikehold tilsier at det kan gis dispensasjon. Vurderinger i forhold til eksisterende bebyggelsesstruktur i naboskapet tilsier at det ikke bør gis dispensasjon. Det er fullt mulig å bygge garasje som ikke er i strid med byggegrensen, på eiendommen. Det anbefales ikke å gi dispensasjon. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok søknad om tillatelse til tilbygg til bolig og nybygg garasje på eiendommen gnr 173 / bnr 53, Karimoen 10 på Harestua. Ønsket garasjeplassering var ikke i henhold til reguleringsplan mottok Lunner kommune søknad om dispensasjon fra byggegrense mot vei. Pilen på kartet til høyre viser tiltakets lokalisering i Lunner kommune. 1.2 Tiltaket Situasjonsplanen under, viser tiltakets plassering mer detaljert. Garasjen er plassert 5m fra senterlinje vei. Side 33 av 60

34 1.3 Sakshistorikk Dokumenter i saken: Lunner kommune mottok søknad om tillatelse til tilbygg til bolig og oppføring av ny garasje Lunner kommune sendte etterspørring etter tilleggsdokumentasjon. Garasjeplassering krevde dispensasjonssøknad Lunner kommune mottok søknad om dispensasjon for garasjeplassering utenfor byggegrense. 1.4 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen gnr 173 / bnr 53 ligger innenfor reguleringsplan for Stasjonsvika. Planen viser byggegrense mot vei 9,5m fra senterlinje vei. Til venstre vises reguleringsplankart med bebyggelse. Pilen viser aktuell byggetomt. Lysegylt areal er områder for frittliggende småhusbebyggelse innenfor reguleringsplan for Stasjonsvika. Mørkere gult areal,øst for Karimoen, er områder innenfor reguleringsplan for Furumo I, II, III. Stiplet linje viser byggegrense mot vei. All bebyggelse, innenfor område for frittliggende småhusbebyggelse i reguleringsplan for Side 34 av 60

35 Stasjonsvika, ligger i dag innenfor regulert byggegrense. Det framgår av plan- og bygningsloven 11-6 at kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelser av eksisterende tiltak som nevnt i lovens 1-6. Kommunen kan i følge plan- og bygningslovens 19-2 gi dispensasjon fra arealplaner. 1.5 Mulighet for dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19 Etter plan- og bygningsloven 19-1 krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i Planog bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter plan- og bygningslovens 19-3 kan midlertidig dispensasjon gis tidsbestemt eller for ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg må søkeren uten utgift for kommunen fjerne eller endre det utførte, eller opphøre med midlertidig tillatt bruk, eller oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand. Dispensasjonen kan gjøres betinget av erklæring der også eier eller feste for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst. Etter plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. Side 35 av 60

36 1.6 Begrunnelse for dispensasjon Søker har følgende argumenter i sin dispensasjonssøknad: Tiltakshaver ønsker denne plasseringen fremfor plassering lengre sør på tomta, da plassering i sør vil skjerme utsikt mot vei fra kjøkken og stue. Han forklarer at garasjen blir liggende parallelt med veien (Karimoen), med inn- og utkjøring lengre syd på eiendommen, og mener vel med dette at utkjørselen ikke blir trafikkfarlig. Han mener det er flere eiendommer som i dag har garasjer som ligger nærmere senterlinje vei enn 9,5m. Det vises til: 1.7 Nabomerknader o Gnr 173 / bnr 605. Terrasseblokkas garasjer ca 5,5m fra senterlinje vei. o Gnr 173 / bnr 94. Garasje ca 7,5m fra senterlinje vi. o Gnr bnr 82. Garasje ca 5,8m fra senterlinje vi. o Gnr 173 / bnr 65. Garasje ca 6,0m fra senterlinje vei. Dispensasjonssøknaden er nabovarslet. Det er ikke innkommet nabomerknader. 2. HØRINGSUTTALELSER Saken er ikke av en art som skal sendes på høring. 3. VURDERINGER 3.1 Hensynet bak bestemmelsen om byggegrense. Hensynet bak bestemmelsen om byggegrense 9,5m fra senterlinje vei, er ivaretakelse av trafikksikkerhet, ivaretakelse av mulighet for veivedlikehold og ønske om arkitektonisk orden. Lunner kommune som veieier, v/ Bengt Bragerhaug, har etter befaring vurdert at kommunens ansvarsområder, trafikksikkerhet og veivedlikehold, ikke blir vesentlig tilsidesatt; «Etter befaring i dag kan vi godkjenne at det bygges en garasje 5m fra senterlinje. Det forutsettes da at grunneier tar ansvar for skader på bygg som måtte oppstå pga snø som blir liggende inntil vegg.» For områdets arkitektoniske orden, bemerkes det at det innenfor dette formålsområdet ikke er oppført annen bebyggelse i strid med byggegrense mot vei. Av reguleringskartet, under punkt 1.4, framgår det at bebyggelsen ligger klart ordnet på en linje, som i syd er ca 16m fra senterlinje vei, og i nord er nær regulert byggegrense på 9,5m. En garasje oppført 5m fra vei, 1m innenfor gjerde mot vei, vil klart skille seg ut fra dagens bebyggelse. Hele garasjen vil ligge foran linjen som eksisterende bebyggelse danner. Side 36 av 60

37 Over ses boliggata, med aktuelle eiendom på venstre side (se pil). Dersom hensynet bak bestemmelsen om byggegrense er et ønske om arkitektonisk orden, vil en dispensasjon i denne saken vesentlig tilsidesette dette hensynet bak bestemmelsen. Det skal da ikke gis dispensasjon. 3.3 Konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Når garasjen ligger sikret med gjerde ut mot Karimoen, vurderes trafikksikkerheten å være ivaretatt. 3.4 Statlige og regionale rammer og mål Overordnede myndigheter har ingen uttalte mål om byggegrenser mot vei. 3.5 Andre lignede saker Søker viser til 4 andre garasjer i nærområdet som er plassert i strid med byggegrense: Fellesgarasje for terrasseblokk på gnr 173 / bnr 605. Denne ligger innenfor annet planformål, parkering, som ikke har tilsvarende byggegrense mot vei. I byggesaken ble det vist at garasjen skulle legges så lavt at den ikke ville komme i konflikt med bestemmelser om frisikt i krysset Karimoen/Stasjonsvegen. Garasje eller uthus på gnr 173 / bnr 65, Hulderbakken 6. Dette bygget ligger innenfor annen reguleringsplan, og i et annet kvartal. Byggets avstand til vei, i Side 37 av 60

38 dispensasjonssøknaden oppgitt til 6,11m, vil kunne gi et inntrykk av hvordan en eventuell garasje 5,0m fra senterlinje vil forholde seg til veien. Garasje på gnr 173 / bnr 82, Karimoen 15. Dette bygget ligger innenfor annen reguleringsplan. I følge ansvarlig søker ligger garasjen 5,77m fra senterlinje vei. Garasjen ligger relativt nær ønsket nybygg, men på motsatt side av veien. Garasjen ligger på en eiendom med store høydeforskjeller, hvor det ville kreve større terrenginngrep for å plassere garasjen innenfor byggegrensen. Eiendommene på denne siden av Karimoen ligger innenfor en annen reguleringsplan enn omsøkt garasje. I kommunens arkiver kan det se ut som om garasjen, i 1972, var byggemeldt med plassering ca 9,5m fra senterlinje vei, men ikke oppført i henhold til tillatelse. Dette ble fulgt opp fra kommunens saksbehandler, men saken ble ikke sluttført. Bygget er fra før reguleringsplanen for Furumo I, II, III ble vedtatt. Garasje på gnr 173 / gnr 94, Karimoen 13. I følge ansvarlig søker ligger garasjen 7,53 m fra senterlinje vei. Også denne eiendommen ligger innenfor annen reguleringsplan enn omsøkte garasje. I følge kommunens arkiver var det garasje på eiendommen før reguleringsplanen med byggegrense ble vedtatt. 3.6 Fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon Fordeler ved å gi dispensasjon: Tiltakshaver får plassert garasjen på den minst attraktive delen av tomta, og tiltakshaver får fritt utsyn, også mot veien, Karimoen. Dersom man ser bebyggelsens plassering som for streng og kjedelig, vil ønsket plassering bryte byggelinja, og skape nye, mindre landskapsrom. Det store landskapsgløttet mellom Karimoen 8 og 10 opprettholdes, til glede for bakenforliggende bebyggelse. Ulemper ved å gi dispensasjon: Det er god plass til å plassere garasje innenfor byggegrense syd på eiendommen. En dispensasjon gitt på bakgunn av denne søknaden, vil gjøre det vanskelig å avslå andre dispensasjonssøknader. Bestemmelsen vil uthules. Garasjeplasseringen vil avvike fra en tydelig bebyggelsesstruktur innenfor kvartalet. Side 38 av 60

39 Tomta er ganske flat. Det er ingen problemer å plassere garasje innenfor byggegrense, syd på eiendommen. 4. TOTALVURDERING Det vurderes at man ikke har andre liknende saker som bør være bestemmende for utfallet av denne søknaden. Garasjene som søker nevner i dispensasjonssøknaden, ligger ikke innenfor samme regulerte byggegrense. De fleste ble også bygd før byggegrenser i deres reguleringsplan ble vedtatt. Lunner kommune som veimyndighet, åpner for at det kan gis tillatelse til å bygge garasjen 5m fra senterlinje vei. De ønsker imidlertid et vilkår som gjør at kommunen ikke kommer i erstatningsansvar om veivedlikeholdet fører til skade på garasjen. Lunner kommune som bygningsmyndighet, ser at man i dag har en bebyggelse som strengt holder seg innenfor regulert byggegrense vest for veien Karimoen. Å gi dispensasjon vil åpne for å bryte klart med dagens bebyggelsesstruktur innenfor kvartalet. Dersom et av hensynene bak bestemmelsen, om byggegrense, er arkitektonisk orden, vil dette hensynet vesentlig tilsidesettes om man gir dispensasjon. 5,0 meter fra senterlinje er klart mye nærmere veien enn 9,5m. Det skal ikke gis dispensasjon om hensynet bak bestemmelsen vesentlig tilsidesettes. Om man mener at den arkitektoniske ordenen ikke er et hensyn bak bestemmelsen, kan man vurdere om fordelene ved å gi tillatelse er klart større enn ulempene. Fordelene ved at man bygger på den minst attraktive delen av tomta, og at man opprettholder det store gløttet med utsikt, mellom bolig og nabo i syd, må vurderes opp mot at bebyggelsesstrukturen endres, og at man vil uthule bestemmelsen om byggegrense Side 39 av 60

40 dersom det gis dispensasjon. Man må ta i betraktning at det er mulig å bygge på eiendommen uten at det gis dispensasjon. 5. ALTERNATIVE FORSLAG TIL VEDTAK Det gis 2 forslag til vedtak: 5.1 Avslag på søknad om dispensasjon I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 avslår Lunner kommune, for eiendommen gnr 173 / bnr 53, søknad om dispensasjon fra regulert byggegrense mot vei. Det vurderes at hensynet bak bestemmelsen om byggegrense vil settes vesentlig til side om et bygg skal plasseres bare 5,0m fra senterlinje vei, når det er plass på eiendommen til å plassere garasjen uten å være i strid med byggegrensen. 5.2 Innvilgelse av dispensasjon I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 innvilger Lunner kommune, for eiendommen gnr 173 / bnr 53, dispensasjon fra regulert byggegrense mot vei. Det tillates å bygge garasje 5,0m fra senterlinje vei. Det vurderes at hensynet bak bestemmelsene ikke er vesentlig tilsidesatt når Lunner kommune som veimyndighet ikke motsetter seg at det gis dispensasjon. Fordelene ved å gi dispensasjon vurderes klart større enn ulempene når plasseringen gjør at utsikten i naboskapet bevares best mulig. Vilkår: Den til enhver tid eier av garasjen som oppføres, kan ikke kreve erstatninger som følge av skader som skyldes garasjen plassering. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Journalnr 14/ Søknad om dispensasjon fra byggegrense mot vei. Øvrige dokument: 14/ /53 - Foreløpig svar på søknad om Avsender:Ingeniør Sverre Hagen dispensasjon for garasjeplassering. 15/ /53 - Uttalelse om avstand til vei. Avsender:Bengt Bragerhaug 14/ /53 - Søknad om dispensasjon og nabovarsel - Avsender:Finn-Håkon Heggen Garasje. 14/ /53 Søknad om tillatelse til tiltak uten Avsender:Ingeniør Sverre Hagen ansvarsrett - Tilbygg/ombyggning og ny garasje. 14/ /53 Søknad om dispensasjon - Avsender:Ingeniør Sverre Hagen Tilbygg/ombyggning og ny garasje. 14/ /53 - Søknad om dispensasjon og nabovarsel - Avsender:Finn-Håkon Heggen Garasje. 14/ /53 - Etterspørring etter tilleggsdokumentasjon til søknad om tilbygg til bolig og nybygg garasje. Avsender:Ingeniør Sverre Hagen Side 40 av 60

41 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Heidi Heggen, Karimoen HARESTUA Ingeniør Sverre Hagen, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 41 av 60

42 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 106 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 7/15 Formannskapet Saksbehandler: Hege Brænna, stabsleder OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN Rådmannens innstilling: 1. Lunner kommune støtter ikke utvalgets forslag til å overføre skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten. 2. Rådmannen får fullmakt til å sende høringssvar i tråd med vedlegget i denne saken. Side 42 av 60

43 Sammendrag: Lunner kommune er høringsinstans i spørsmålet om å overføre skatteoppkreveren til Skatteetaten. Frist for høringsuttalelser er satt til Denne saken redegjør forslag til høringssvar. Saksutredning: FAKTA: Bakgrunnen for høringen: Skattedirektoratet fikk 23. juni 2014 i oppdrag å utrede hvordan skatteoppkrevingen (arbeidsgiverkontroll, innkreving og føring av skatteregnskapet) kan organiseres i Skatteetaten for å oppnå en bedre og mer effektiv skatteoppkreving. Utredningen skulle også inneholde forslag til nødvendige regelverksendringer, plan for ev. endringer i IKT-systemløsninger og vurdering av arbeidsrettslige- og personalmessige forhold. Skattedirektoratets rapport ble oversendt Finansdepartementet 24. november VURDERING/DRØFTING: Forslaget om statliggjøring av skatteoppkreverne har vært oppe flere ganger før, men aldri fått flertall i Stortinget. Vi mener dagens kommunale løsning er den beste da den gir svært gode resultater og fremstår som en effektiv organisering. Vi mener at en statliggjøring i tråd med den meget stramme skisserte tidsrammen innebærer risiko for provenytap, reduksjon av nødvendig kompetanse i våre kommuner og et uheldig personalløp med fare for tap av nøkkelpersonell. Vi vil også peke på at spørsmålet om organiseringen av skatteoppkreveren er mest naturlig å behandle i den varslede kommunereformen. Konklusjon med begrunnelse På bakgrunn av redegjørelsen over foreslår Rådmannen følgende vedtak: 1. Lunner kommune støtter ikke utvalgets forslag til å overføre skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten. 2. Rådmannen får fullmakt til å sende høringssvar i tråd med vedlegget i denne saken. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Forslag til høringssvar Øvrige dokument: 14/20306 Høringsbrev - overføring av skatteoppkrevingen. Avsender:Finansdepartementet 15/644 Høringsuttalelse fra KS om statliggjøring av skatteinnkrevingen - forslag. Avsender:KS Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 43 av 60

44 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 09/ Ark.: 100 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 4/15 Eldrerådet / Kommunestyret 8/15 Formannskapet Saksbehandler: Tove Smeby Vassjø, rådgiver helse og omsorg SAMARBEIDSAVTALER MELLOM SYKEHUSET INNLANDET HF OG LUNNER KOMMUNE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner avtalen som er reforhandlet mellom kommunen og SI som består av en samarbeidsavtale med tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner. 2. Kommunestyret vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene: a. Kommunestyret vedtar avtalen i tråd med loven. b. Ordføreren signerer samarbeidsavtalen. c. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Eventuelle endringer behandles først i OSU. Side 44 av 60

45 Sammendrag: Samhandlingsreformens formål Samhandlingsreformen trådde i kraft Reformens formål er større satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal spisses. Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet for og etter spesialisthelsetjenesten. Nye lover og forskrifter Stortinget vedtok 24. juni 2011 Stortinget: Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) trådde i kraft fra Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven) trådde i kraft fra Nasjonal helse- og omsorgsplan For 2015 har regjeringen varslet at de vil legge frem en ny sykehusplan, en primærhelsemelding og en folkehelsemelding. De nye planene kommer høsten Lovendringene som kom i 2012 førte til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og helseforetaksloven. Hvilke endringer som eventuelt vil komme i forbindelse med de varslede meldingene er foreløpig ukjent. I tillegg har regjeringen varslet endringer i Forskrift om Kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. Det som per dags dato er kjent er at betaling for utskrivningsklare pasienter vil bestå, men medfinaniseringen vil falle bort. Hva som eventuelt kommer istedenfor er ukjent. Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Helse Sør- Øst RHF har bestemt at Sykehuset Innlandet HF (SI) skal inngå avtaler med kommunene i sitt opptaksområde. Avtalene er juridisk bindende, og det er hver kommune som er avtalepart overfor SI. Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. Samarbeidsavtalen har nå fungert i noen år, og partene ser behovet for forenklinger og tilpasninger til praksis. Som en oppfølging av forrige avtaleperiode ble det i overordnet samarbeidsutvalg (OSU) besluttet å foreta en avtaleevaluering og revisjon høsten Formålet var å forenkle og tydeliggjøre samarbeidsavtalen, i tillegg til å fange opp behov for endringer. Side 45 av 60

46 Saksutredning: FAKTA: Om forarbeidene til avtaleforslaget mellom SI og kommunen Fylkesstyrene i KS Hedmark og KS Oppland gjorde i felles møte, etter initiativ fra kommuner, et vedtak om å opprette en forhandlingsgruppe. Forhandlingsgruppen har siden oppstart skiftet ut sitt mannskap og har nå følgende medlemmer: Rådmann Omar Dajani, Nord-Aurdal kommune (leder), Avdelingsleder Harald Landheim, Lillehammer kommune Roy Heine Olsen, Elverum kommune Åse Ingeborg Borgos, kommunelege, fastlege og praksiskonsulent Tynset kommune. Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland har vært sekretær, rådgiver og koordinator for arbeidet. Det har vært benyttet juridisk bistand underveis i arbeidet. Den enkelte kommune har selv ansvar for informasjon og dialog med sine tillitsvalgt og eldreråd/ rådet for likestilling av funksjonshemmede. I forkant av evalueringsarbeidet ble det gjennomført en evalueringsprosess der alle kommuner og alle divisjoner ble invitert til å delta. Evalueringsprosessen ble ledet av KS og gjennomført på følgende måte: 1. Informasjon om evalueringsprosessen ble sendt ut i juni Questback ble sendt ut i slutten av august 3. Workshop der representanter fra fagmiljøene både fra kommunesektoren og SI deltok, ble arrangert 22. oktober. 4. Behandling i RU Oppland 20.11,14 RU Hedmark og i KS-styret Resultatene fra evalueringsprosessen viser at questbacken nok ble for omfattende å svare på. Kun 16 % av kommunene svarte, men SI hadde 66 %. I ettertid kan en se at spørreundersøkelsen burde vært utformet kortere og enklere. Imidlertid var workshoppen i oktober svært vellykket. Gruppene hadde gode dialoger og kom med fine innspill til evaluering/revideringsarbeidet. Med bakgrunn i svarene fra questbacken og innspillene fra workshoppen, er det gjennomført to forhandlingsmøter mellom partene. Fra SI har Morten Lang-Ree, Grethe Fossum, Marthe Flugstad, Per Rasmussen, brukerutvalget, Liv Haugli, hovedtillitsvalgt og Hans Kristian Hellum, jurist, møtt. Fra kommunesektoren møtte nevnte forhandlingsutvalg. De vesentligste diskusjonene har gått på sammensetning og oppgaver i de geografiske utvalgene, og på avtalene som gjelder varsling og utskrivelser fra SI. I tillegg er kvalitet og avviksbehandling drøftet. Det har også vært et mål i forhandlingsgruppen å tydeliggjøre oppgaveutviklingen mellom partene. I den forbindelse er det et mål å redusere antall liggedøgn i sykehus for ferdigbehandlede pasienter. Side 46 av 60

47 Om Samarbeidsavtalen Denne avtalen trer i kraft og avløser gjeldende avtale og gjelder frem til Avtalen er juridisk bindende og det knytter seg økonomiske forpliktelser fra kommunens side ved avtalen. Avtalen bygger i stor grad på den tidligere avtalen, men gjennom spørreundersøkelsen, workshoppen og forhandlinger er avtalen tydeliggjort og forenklet på følgende punkter: Avtalen består nå av ett dokument der tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner er inkludert. Det medfører behov for en underskrift fra kommunen og en fra SI per avtale. Samfunnspanelet er tatt ut av samhandlingsstrukturen. Dette forumet ble i utgangspunktet opprettet i forbindelse med SI sitt omstrukturerings arbeid, og tidligere direktør ønsket et forum med ordførere fra vertskommunene. Dette er nå ivaretatt av andre møteplasser. Kvalitetsutvalget er lagt inn som en del av de geografiske utvalg sine oppgaver. Forslag til nye rutiner og endring av eksisterende rutiner foreslåes behandlet i OSU, før rådmann/ administrerende direktør godkjenner. Tidligere tjenesteavtale nr. 3 «Henvisning til innleggelse i Sykehuset Innlandet HF» og tjenesteavtale nr. 5 «Ansvar og oppgaver for utskrivelsesklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivelse fra Sykehuset Innlandet HF», er i denne utgaven slått sammen til en felles tjenesteavtale som heter: «Ansvar og oppgaver for innleggelser i og utskrivelser fra SI». Tjenesteavtale nr. 2 har endret tittel fra «Retningslinjer for samarbeid i tilknytting til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester» til nå kun: «Koordinerte tjenester». Tjenesteavtale nr. 6 «Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering», og tjenesteavtale nr. 7 «Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid», er slått sammen til en felles tjenesteavtale: «Samarbeid om utdanning og forskning». I forhold til kompetanseutvikling er det åpnet for at partene kan delta på hverandres opplæringsarenaer som internundervisning og kurs. Forhandlingsutvalget oppfordrer partene til å benytte tilbudet. Tjenesteavtalene kommer med nye nummer. Vi har gått fra 12 til 10 tjenesteavtaler. Tjenesteavtale nr. 4 «Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp». I avtalen står at kommunene innen skal ha inngått skriftlig avtale med SI. Helsedirektoratets frist for å søke tilskudd for 2015 er Tilbudet er lovpålagt fra Vi valgt å nummerere samhandlingsrutinene, og det er 6 rutiner. Det er utarbeidet ny og egen rutine i forhold til Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt. Vedtak og delegasjon Lovkravet er at kommunestyret skal vedta avtalene. For å oppnå mest mulig dynamikk i samhandlingen mellom partene anbefales følgende delegasjonsstruktur: 1. Kommunestyret vedtar avtalen som helhet i tråd med frister i loven, og slik det fremgår av saksfremlegget. 2. Ordføreren signerer samarbeidsavtalen. 3. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse, og OSU kommer med en anbefaling. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Samarbeidsavtale med Tjenesteavtaler og rutiner Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Side 47 av 60

48 Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 48 av 60

49 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/137-1 Ark.: 153 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 9/15 Formannskapet Saksbehandler: Maria Rosenberg, controller BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Lovhjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens innstilling: Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Side 49 av 60

50 Sammendrag: Det vises til Kommunestyrets vedtak i sak 145/14 «Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2015» i møte : «17. Konsekvensene av Stortingets endelige budsjettvedtak legges frem som en budsjettjusteringssak for formannskapet i februar 2015.» Denne saken foreslår budsjettjusteringer som følge av Stortingets budsjettvedtak og oppdatert prognosemodell fra KS for frie inntekter til kommunesektoren, samt oppdatert anslag på eiendomsskatt. Saksutredning: FAKTA: 1. Kommunesektorens inntektsrammer 2015 etter vedtak i Stortinget Kommunal- og moderniseringsdepartementet anslår en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,8 mrd. kroner i Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett for Av veksten er 4,7 mrd. kroner frie inntekter, fordelt med 4,1 mrd. kroner til kommunene og 0,6 mrd. kroner til fylkeskommunene. Dette tilsvarer en reell vekst i frie inntekter på 1,5 pst. 2. Endringer i rammetilskuddet etter budsjettavtalen Følgende bevilgningsendringer over rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner er vedtatt for 2015 ift. forslaget i Prop. 1 S ( ): Fleksibelt barnehageopptak og flere barnehageplasser I Prop. 1 S ( ) foreslo regjeringen å øke innbyggertilskuddet med 100 mill. kroner for å legge til rette for mer fleksible barnehageopptak i kommunene. Ved behandlingen av statsbudsjettet vedtok Stortinget å øke innbyggertilskuddet med 232,9 mill. kroner utover regjeringens forslag, slik at samlet økning til mer fleksibelt barnehageopptak ble 332,9 mill. kroner. Dette var i tråd med budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Samlet skal midlene gi rom for å etablere om lag nye barnehageplasser. Lunner kommune får kroner i økt rammetilskudd knyttet til tiltaket. Redusert foreldrebetaling i barnehager for familier med lav inntekt Regjeringen foreslo i Prop. 1 S ( ) å øke innbyggertilskuddet med 112 mill. kroner til å innføre et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for lavinntektsfamilier fra 1.august Stortinget vedtok ved budsjettbehandlingen å øke innbyggertilskuddet med ytterligere 123 mill. kroner til å styrke ordningen og framskynde iverksettelsen til 1. mai Dette var i tråd med budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Med budsjettvedtaket mener Kommunal- og moderniseringsdepartementet at det er lagt bevilgningsmessig til rette for at foreldrebetalingen per år for en heltidsplass maksimalt skal utgjøre 6 pst. av familiens samlede person- og kapitalinntekt begrenset oppad til maksimalprisen. Lunner kommune får kroner i økt rammetilskudd knyttet til tiltaket. Utsettelse av økningen av makspris i barnehage til I Prop. 1 S ( ) ble det foreslått å øke maksimalprisen for en barnehageplass reelt med 100 kroner per måned fra 1. januar Stortinget vedtok ved budsjettbehandlingen å utsette Side 50 av 60

51 økningen i maksimalpris til 1. mai Dette var i tråd med budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Sammenlignet med Prop. 1 S ( ) vil endringen gi en økning i innbyggertilskuddet til kommunene på 108 mill. kroner som er anslått å motsvares av redusert foreldrebetaling. Lunner kommune får kroner i økt rammetilskudd knyttet til tiltaket. Lokal beregning tilsier reduserte inntekter på om lag kroner. Betalingsregulativet for kommunale tjenester ble i tråd med Kommunestyrets vedtak oppdatert slik at det reflekterer budsjettavtalens bestemmelser om maks-pris. Styrking av helsestasjon og skolehelsetjenesten I Prop. 1 S ( ) ble 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med styrking av helsestasjonstjenesten, inkludert skolehelsetjenesten og jordmortjenesten. Stortinget vedtok ved budsjettbehandlingen å øke rammetilskuddet til kommunene med ytterligere 70 mill. kroner til flere stillinger i skolehelsetjenesten og helsestasjoner. Dette var i tråd med budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Lunner kommune får kroner i økt rammetilskudd knyttet til tiltaket. 100 mill. kr av midlene til rusarbeid trekkes ut av rammetilskuddet og øremerkes. 100 mill. kroner av veksten i frie inntekter er som en følge av budsjettforliket med Venstre og Kristelig Folkeparti overført fra kommunerammen som et øremerket tilskudd under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til kommunalt rusarbeid. Det øremerkede tilskuddet til rusarbeid i kommunene økes således med 100 mill. koner fra de 348,8 mill. kroner som var foreslått fra regjeringen, til 448,8 mill. kroner. Det øremerkede tilskuddet er en søknadsbasert ordning som forvaltes av landets fylkesmenn. Lunner kommune får kroner i redusert rammetilskudd knyttet til tiltaket. Reduksjon i rammetilskuddet som følge av justert skattøre Stortinget har vedtatt maksimalskattører for personlige skattytere i 2015 for kommuner på 11,35 prosent (ned 0,05 prosentpoeng fra 2014). I kommuneproposisjonen ble det signalisert at skattørene for 2015 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. I statsbudsjettet blir det laget et skatteanslag basert på endringer i skatteopplegget og uendrede skattører. Budsjettavtalen innebærer en økning i overføringene til kommunesektoren på om lag 1,6 mrd. kroner. Når de samlede inntektene øker så vil skatteandelen isolert sett blir redusert. For å opprettholde en skatteandel på 40 prosent må skatteanslaget økes. Dette gjøres ved å øke skattøren til kommunene med 0,1 prosentpoeng. Som følge av økningen i skattøren vil skatteanslaget øke med netto 622 mill. kroner. Dette finansieres ved et tilsvarende trekk i rammetilskuddet til kommunene. Lunner kommune får kroner i redusert rammetilskudd knyttet til tiltaket. Reversering av økning i innslagspunktet for ressurskrevende tjenester Økningen i innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester på kroner ut over anslått lønnsvekst for 2014, reverseres som følge av Stortingets endelige vedtak. Dette innebærer ventet økt inntekt for Lunner på om lag kroner i forhold til Kommunestyrets budsjett-vedtak. Side 51 av 60

52 3. Endringer som følge av Stortingets endelige vedtak oppsummert Tabell 1: Endringer som følge av Stortingets endelige vedtak Stortingets endelige vedtak gir, isolert sett, noe økt handlingsrom for 2015 enn det opprinnelige forslaget til statsbudsjett som er innarbeidet i Kommunestyres budsjettvedtak fra desember Oppdaterte anslag for frie inntekter og eiendomsskatt for 2015 KS publiserer prognosemodeller for frie inntekter for kommunesektoren. Modellene gir prognose for henholdsvis rammetilskudd, inntektsutjevning og skatteinngang. 16. januar 2015 publiserte KS ny prognosemodell etter oppdatering av innbyggertall og endelig skatteinngang for Innbyggertall er i den oppdaterte modellen basert på beregninger fra SSB om innbyggertallet per I beregningen av skatteinntektene for 2015 tas det nå utgangspunkt i det gjennomsnittlige historiske skattenivået for perioden Den oppdaterte prognosemodellen indikerer at Lunner kommune samlet sett får kroner lavere skatt og rammetilskudd enn kommunestyrets vedtak for 2015: Rammetilskuddet reduseres med kroner, det anslås at netto inntektsutjevning reduseres med kroner og at inntekt fra skatt på formue og inntekt øker med kroner sammenlignet med Kommunestyrets vedtak fra desember Oppdatert oversikt over nye og endrede eiendommer i Lunner kommune medfører økt anslag på inntekt fra eiendomsskatt i 2015 med kroner. VURDERING/DRØFTING: Gitt den nye informasjonen vedrørende frie inntekter og eiendomsskatt, foreslår Rådmannen følgende budsjettjusteringer i 2015: Side 52 av 60

53 Tabell 2: Forslag til budsjettjustering Forslaget innebærer å ta hensyn til anslag på økte utgifter og inntekter som følge av Stortingets endelige vedtak med enkelte endringer: Når det gjelder skatt foreslås det å legge til grunn skatteanslaget i den oppdaterte KS-modellen, som medfører en lavere vekst i skatteinntektene enn modellen publisert i desember tilsa. Videre foreslås det å ta hensyn til hele reduksjonen i rammetilskudd, men å ikke ta fullt ut hensyn til det oppdaterte anslaget for redusert inntektsutjevning. Anslaget indikerer en inntektsutjevning som er om lag kroner lavere enn det som her foreslås budsjettert. Rådmannen mener imidlertid at man kan se an utviklingen gjennom året noe nærmere før man gjør ytterligere justeringer knyttet til dette. Økte midler til helsestasjon og skolehelsetjeneste er det dessverre ikke rom for å prioritere, etter Rådmannens syn. Konklusjon med begrunnelse Rådmannen foreslår budsjettjusteringer i tråd med tabell 2 i denne saken. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Kontrollutvalget Innlandet revisjon KNE, MARO, MOSO (her) Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 53 av 60

54 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 034 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 10/15 Formannskapet Saksbehandler: Tore M. Andresen, rådmann EVALUERING AV ORGANISERINGEN I LUNNER KOMMUNE Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Side 54 av 60

55 Sammendrag: I Lunner kommune sier vi at det «aldri er for sent å gjøre det som klokt er». Det gir blant annet at vi stadig jakter på bedre praksis, klokere svar og kontinuerlig forbedring. Prosessen knyttet til å redusere rammene for tjenesteytingen både i 2014 og for 2015 aktualiserer behovet for å snu alle steiner på nytt. Inspirert fra en rekke besøk hos andre kommuner endrer vi vår egen praksis til det som vi tror vil være bedre for våre brukere. Lunner kommune har vært organisert som i dag siden Med bakgrunn i overnevnte er det i dag en god anledning til å spørre om en annen måte å organisere seg på er bedre for tjenesteytingen i Lunner. Rådmannen har invitert til en prosess hvor deltagerne gjennomførte en analyse av dagens organisering med vekt på dens sterke og svake sider. I tillegg ble det gjort en betraktning om dagens praksis, arenabruk og delegering. Forslaget til justert organisering mener vi er den klokeste organisering, den beste for i dag, og for dagene som kommer, gitt dagens forutsetninger og kjent fremtid. På denne måten vil brukerfokus styrkes, strategisk styring forankret i linja og mulighetene for læringsimplementering økes gjennom en tydeligere 2.nivåmodell. Saksutredning: Mandat Dagens organisering ble evaluert i forhold til: Reduserte økonomiske ressurser o Finnes det løsninger eller endringer som vil løse ytterligere økonomiske utfordringer gjøres dette også som del av OU-prosessen Endret fokus i Lunner i to-tre år Styring, innsikt og oversikt Jakt på bedre praksis, og dens implementering Samsvar mellom gitt ansvar og graden av involvering Dynamikk, kraft til endring Lederstøtte, tettere kobling mellom linjeansvaret, utvikling og fag Klarere sammenhenger mellom brukernes rettighet og nivå på levert tjeneste Økt samarbeid, mellom tjenester, frivillige, pårørende Mer samhandling og tverrfaglighet se utover egne områder Organisasjonslikhet med kommuner i omstilling Målsettingene er å bevare det gode vi har samtidig som vi endrer på svakhetene. Vi ønsker en organisasjonsklarhet som bidrar til en effektiv, endringsvillig og robust organisasjon, hvor vi gir godt koordinerte tjenester. Målsetningen kan oppnås gjennom å foredle eller forandre. Uansett vil det være avgjørende viktig at Lunner kommune viderefører og utvikler: Kontinuerlig utviklingsarbeidet Lea n i Lunner Parts og Trepartsarbeidets forankring i linjeorganisasjonen/hovedtillitsvalgt samarbeidet Arbeidsgiverdokumentets holdninger og verdier Tverrfaglighet Myndiggjorte medarbeidere Ansvar og myndighet på lavest mulig effektive nivå Tydeliggjøre roller og ansvar Arenabruk og deltakelse Tidsbruk Matrisearenaer, henter inn de som er relevante Side 55 av 60

56 Organiseringen av Lunner kommune har hatt og vil ha som formål og kjennetegn: o Åpen og tydelig kommunikasjon mot medarbeidere, innbyggere og omverden for øvrig for å sikre reel medvirkning o Tilgjengelighet for de som har behov for kommunens tjenester o Innovativ, endringsorientert og samfunnsaktiv o Effektiv og kvalitet i tjenesteutførelse o Tilgjengelig og likeverdig i vårt møte med innbyggerne o Attraktiv arbeidsgiver med myndiggjorte ledere og medarbeidere Deltakere i utredningsgruppen Rønnaug Braastad Tjenesteleder Eiendom&Infrastruktur Hege Brenna Tjenesteleder ØPS Eva Dahl Tjenesteleder Kalvsjø barnehage Ingvill Alisøy Tjenesteleder Flyktningtjenesten Ole Øystein Larsen Rådgiver arbeidsgiverpolitikk Jan Christensen Tjenesteleder IKT og Info Gunn Elin Rudi Tjenesteleder Areal Brita Mala Hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Anne Berit Stavenes Tjenesteleder Malmgruben barnehage Kari Marie Engnæs Tjenesteleder Lunner barneskole Tore M. Andresen Rådmann Janicke Brechan Tjenesteleder Familie og oppvekst Ann Herborg Fagerli Tjenesteleder Tilrettelagte tjenester Bente Rudrud Kommunalsjef Wenche Smedsrud Tjenesteleder tildelingskontoret Kristin Haslestad Tjenesteleder LOS Hans Ivar Gustavsen Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Prosess Fremdriften i arbeidet foregikk slik: 22/9 Mandatavklaring, rammeverk og planlegging/oppgavefordeling ABC 7/10 Tverrfaglige diskusjoner, kartlegging og innspill arbeid i grupper 13/10 Tverrfaglige diskusjoner, kartlegging og innspill arbeid i grupper 5/11 og 18/11 Kreativ fase, analyse av mulige alternativer arbeid i grupper og plenum, anbefalinger 19/11 Lederkonferanse felles diskusjoner, anbefalinger om veien videre til rådmannens ledergruppe. Side 56 av 60

57 desember Høring og involvering av alle berørte. Drøftingsmøter med tillitsvalgte Merknadsbehandling og prosjektgruppas anbefaling til rådmannen 15/12 Januar Konklusjon og plan for implementering Hvordan skal vi lykkes med dette i ny organisasjon? Forutsetninger 5 styrker som videreføres i ny organisasjon Tjenestelederne har fått delegert rådmannsmyndighet til seg, med fullt ansvar for personal, økonomi og strategi Ansvarliggjøringen av tjenestelederne gir muligheter for raskt og effektivt å tilpasse driften Tjenestelederne har kompetanse på fagområdet de er satt til å lede Tjenestelederne/avdelingslederne har nærhet til de som skal ledes, og kan fremme medarbeiderskapet på en effektiv måte Spisskompetanse sentralt i organisasjonen 5 tema som er bedre ivaretatt i ny organisasjon Bedret mulighet for koordinering og informasjonsflyt mellom tjenestene og tjenestetilbudet Organisering som bidrar til likt nivå innenfor samme type tjeneste Større fagkompetanse ute tjenestene gjennom at rådgiverne er knyttet tettere opp til driften Ledere som har tydelig ansvar for både drift og utvikling - koordinering Klarere beslutningslinjer og ansvarsområder Det fremheves at Trepartssamarbeidet er en kritisk suksessfaktor, som videreføres uavhengig av ny organisasjon/modell. Arbeidet har også avdekket et behov for tydeligere rolleavklaringer og avstemming av disse gjennomgående i organisasjonen. For å lykkes i en stadig mer krevende og kompleks virksomhet er en tett kobling mellom rådmannens ledergruppe og tjenestelederne sentralt. Til dette grensesnittet hører oppmerksomhet på både drift og utviklingsaktiviteter, noe som er søkt løst i de organisasjons-modellene som er skissert. Lunner kommune har mange og godt kompetente ledere. For å sikre prioritering og gjennomføringsevne er godt lederskap i hele organisasjonen avgjørende. Organisering fra 1. mars 2015 Side 57 av 60

58 Side 58 av 60

59 Organisasjonsforedling hva vil vi får til? Gjennom foredlet organisasjon og tydeligere ledelse vil vi få til økt brukerfokus, bedret styring og sikrer implementering av bedre praksis. Vi mener at den justerte organisasjonsmodellen vil vi en bedre samordnet tjeneste til det beste for tjenesteytingen og brukerne. Jakten på stadig bedre praksis er viktig for utvikling av kommunen. I den justerte modellen mener vi det er lagt til rette for bedre læring, økt deling og tydeligere eierskap i linjen, både til drift og utvikling. Særlig er behovet for og forventingene til eierskap til strategisk utvikling i linjeorganisasjonen avgjørende for organisasjonsjusteringen. Ny organisering vil bety behov for tydeligere tverrfaglig samarbeid og deling av kunnskap på tvers av linjeorganisasjonen. Til dette blir relevante samhandlingsarenaer viktig. Det har lenge vært tema at psykiatri trenger annen organisering enn i dag. Dette ivaretas nå samtidig som helseområdet samordnes med resterende pleie og omsorg. Vi vil få en 2.nivåmodell som fremstår enklere for ansatte, brukere og ledere. Arenakart Det vil bli utarbeidet etter valg av organisering. Arenakartet vil i større grad være dynamisk, dvs settes sammen i forhold til det behovet som til enhver tid eksisterer. Slik vil noen arenaer være faste mens andre vil være midlertidig. Videre prosess Ledelse og organisering Lederrollene i organisasjonen vil bli håndtert først. Så langt det er mulig vil stillinger føres videre og ledere plasseres inn direkte. Stillingen som barnehageleder og barnehagefaglig rådgiver lyses ut internt. Når lederne for de respektive enheter er på plass vil øvrig organiseringsjusteringer gjennomføres. Politisk sekretariat og utviklingskoordinator organiseres direkte under Rådmann. Felles administrasjon Det foreslås opprettet en felles administrativ enhet, som inneholder blant annet personal, økonomi, IKT, arkiv og skatt. Enheten vil ligge som en stab/støttefunksjon under Rådmann, men følges opp driftsmessig av en kommunalsjef/ass. Rådmann. Organisering av felles administrativ enhet ferdigstilles innen utgangen av februar, og implementeres fra 1. mars. Bibliotek følges opp som i dag. Rådgiver Arbeidsgiverpolitikk organiseres under HR, og rapporterer i direkte linje til rådmann. Side 59 av 60