Skjebnetid for grendeskole

Transkript

1 Mitt tips 20 Hvordan mestre oppgaver fra dagliglivet Portrettet 22 Lederen av 78 grader nord Inneklima 28 Skole kan bli stengt Utland 30 Her skal det nye Libya ta form NOVEMBER 2011 utdanningsnytt.no Hovedsaken Skolenedleggelse Skjebnetid for grendeskole

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør november 2011 utdanningsnytt.no Innhold Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist William Gunnesdal Journalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver Synnøve Maaø Markedssjef 12 Hovedsaken: skolenedleggelse elevene victoria Jørgensen, nicoline Jørgensen og mahlin albrigtsen er blant dem som vil beholde lokalskolen i Årviksand i troms-kommunen Skjervøy. men tilhengerne av skolesammenslåing mener undervisningstilbudet blir bedre med en større skole i arnøyhamn, drøye to mil unna. Gylne øyeblikk Skileiken i barnehagen skapte varige minner om mestring. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Innhold Randi Skaugrud Salgskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Salgskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Ane Alvik Markedskonsulent/ korrekturleser aa@utdanningsnytt.no Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Temasaken 12 Kultur 18 Kort og godt 19 Mitt tips 20 Portrett 22 Reportasjer 26 Friminutt 34 Gylne øyeblikk 35 Innspill 36 Debatt 40 Rett på sak 45 Kronikk 46 Stilling ledig/ kunngjøringer 50 Dilemma 54 Lov og rett 55 Fra forbundet Mitt tips Regneoppgaver fra dagliglivet, der elevene selv må velge framgangsmåte, bidrar til å styrke matematikkforståelsen. 2 Utdanning nr. 18/4. november 2011

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder knut Hovland Ansvarlig redaktør Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Barnehage skal ikke være butikk 22 Portrettet du finner ikke mange sutrete mennesker på svalbard, konkluderer kjell Mork. etter 34 år sier læreren og lokalstyrelederen farvel til øyriket i nord. 30 Libya Muammar Gadaffi er død og begravet. Det samme er «sannhetene» som skulle innprentes i libyske elever. Med nye tider kommer også nytt innhold i undervisningen i Libyas skoler. Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no godkjent opplagstall Per 1. halvår 2011: issn: design Itera Gazette Trykk Aktietrykkeriet Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Administrasjonen i Skjervøy kommune meiner Årviksand skole er for liten til å kunne holde akseptabel pedagogisk kvalitet. Foreldre og elever er uenige. Foto Kirsten Ropeid leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied sekretariatssjef Cathrin Sætre Her i landet er det ikke tillatt å tjene penger på drift av skoler, det er det bred politisk enighet om fra Høyre til SV. Da tidligere utdanningsminister Kristin Clemet (H) deltok i debatter om det som da het friskoleloven, understreket hun dette poenget. Etter at Clemet og resten av Bondevik II-regjeringen gikk av, gjorde den nye rødgrønne regjeringen raskt en endring: Vi fikk en ny lov som strammet inn mulighetene for å starte privatskoler eller friskoler. Men fortsatt var det fritt fram for å starte private barnehager, og det ble ikke lagt noen begrensninger på muligheten til å tjene penger på dem. Det til tross for at barnehager og skoler kom inn under samme departement, det nye Kunnskapsdepartementet. Både her i Utdanning, i Aftenposten, i Dagbladet og en rekke andre medier har vi kunnet lese om enkelte private barnehageeiere som har håvet inn millionfortjenester år etter år. Noen av dem har også toppet oversiktene i lokalavisene over personer med størst inntekt og formue. Mange har lurt på hvordan det har vært mulig når pengene i all hovedsak har kommet fra stat og kommune, i tillegg til foreldrebetalingen. Skal ikke pengene først og fremst gå til å sikre barna et best mulig barnehagetilbud og til å sikre at de ansatte har gode lønns- og arbeidsvilkår? Senest for et par uker siden leste vi nok et eksempel på at pengene har gått et helt annet sted. En årsinntekt på over 8 millioner kroner for en privat barnehageeier virker på oss helt absurd. Nå vil kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) stramme inn på regelverket. Det skal fortsatt være mulig å ta ut overskudd av de private barnehagene, men da er forutsetningen at lønningene til både ansatte og eiere er på linje med lønningene i de kommunale barnehagene, at husleien ikke er skrudd opp og at innkjøp av varer og tjenester ikke ligger over markedspris. Det vil ikke være rom for store overskudd om du driver etter dette regelverket, sa statsråden da hun presenterte det nye forslaget forrige uke. Kommunene får en viktig rolle når det gjelder å følge opp det som til slutt blir vedtatt etter at høringsrunden er over. Private barnehagers landsforbund (PBL) karakteriserer forslaget som symbolpolitikk, at det i realiteten ikke betyr så mye. Samtidig sier de at den største konsekvensen av lovreguleringen vil bli at private barnehager uten tariffavtale nå blir nødt til å skaffe seg det. Det har de ikke noe imot, understreker de. Vi synes det er et flott signal fra PBL, ikke minst til de mange tusen kompetente og engasjerte førskolelærerne, fagarbeiderne og styrerne som arbeider i de private barnehagene. 3 Utdanning nr. 18/4. november 2011

4 Aktuelt Åpner for ekstrakontingent det kan bli aktuelt å kreve inn ekstra medlemskontingent dersom det blir streik til våren. det har representantskapet i utdanningsforbundet vedtatt. Pengene vil i all hovedsak gå til streikebidrag, men også til drift av lokale konfliktutvalg og streikekomiteer. Vi gjør dette nå for å forberede medlemmene og de tillitsvalgte på at det kan komme, og at sentralstyret har fått de nødvendige fullmaktene, sier Mimi Bjerkestrand. Yrkesfag Alle ansatte er miljøarbeidere Hver eneste ansatt er en voksenperson som skal lede elevene på rett vei, sier avdelingsleder og rådgiver Renate Lunde ved Jønsberg videregående skole. tekst Og foto Merethe Ruud Renate Lunde presenterte TETT-prosjektet på Yrkesfagkonferansen 2011, som ble arrangert i i Lærernes hus i Oslo 17. og 18. oktober. TETT står for Trivsel, Elev, Tilhørighet og Tilstedeværelse, og prosjektleder Lunde fremhever at den mest merkbare endringen er at alle jobber i samme retning. Hele personalet ved Jønsberg videregående skole i Stange i Hedmark er involvert. Færre falt fra Hovedmålet har vært å øke antallet elever som gjennomfører videregående opplæring, og det har skolen fått til. I fikk prosjektet bevilget kroner, hvorav kroner var statlig støtte. Prosjektet ble videreført med samme sum i På studiet naturbruk gikk frafallet ned fra åtte ( ), seks ( ) til ingen i Dette er veldig gode resultater, som holder seg jevnt, sier Lunde. Hun er ikke like fornøyd med resultatene i studiet påbygging til generell studiekompetanse (påbygg). Allikevel ser hun at elevene består flere fag enn før også her. Det er kanskje kun ett fag de ikke består, f.eks. matematikk. Elevene gir ikke opp og slutter. Hadde de gjort det, hadde de sannsynligvis ikke hatt noe å gå til, sier hun. Helhetlig skoleutvikling TETT-prosjektet ble avsluttet i Noen av fokusområdene har ført til egne prosjekter som lever videre, blant annet innen psykisk helse og klasseledelse, læreraktivitet og læringsutbytte. Prosjektene går naturlig inn i den daglige driften og møtene som vi allerede har, sier Lunde. To ganger i året, tidlig i hver termin, har kontaktlærer en samtale med hver elev om elevens trivsel og faglige og personlige utvikling. Eleven skal oppleve å ha innflytelse på sin egen læringssituasjon og bli motivert. Vi har mest fokus på å ta tak i ting med en gang, og elevene må også ta ansvar, sier Lunde. savner faglige diskusjoner Å gi elevene innflytelse på sin egen læringssituasjon gir dem økt motivasjon og forebygger frafall, sier Renate Lunde. Anette Yttereng hadde stort utbytte av Yrkesfagkonferansen. nyutdannete anette Yttereng lærte så mye på Yrkesfagkonferansen 2011 at hun vil begynne neste skoleår annerledes. Jeg ble så glad da jeg hørte innleggene om tidlig oppfølging og kartlegging av elevene. De innspillene skal jeg ta med rett tilbake til jobb, sier hun. Hun henviser til blant andre Renate Lunde fra Jønsberg videregående skole, som snakket varmt om å sette av nok tid til hver elev. Neste år vil jeg bruke de to første ukene av skoleåret helt annerledes. Jeg må sette av mer tid. Det er min jobb å veilede elevene dit de vil. Derfor må jeg starte fra dag én med å forstå hva hver enkelt ønsker, sier Anette Yttereng. I to måneder har hun vært lærer i teknikk og industriell produksjon (TIP) ved Byåsen videregående skole i Trondheim. Hun er nyutdannet yrkesfaglærer fra NTNU og har jobbet i 20 år som sveiser i ulike bransjer. Det jeg savner mest i arbeidet, er tid til faglige diskusjoner. Ingen har tatt det opp, sier Yttereng. 4 Utdanning nr. 18/4. november 2011

5 får si sin mening om skolen I Sverige får elever, foreldre og pedagogisk personale fortelle hva de synes om sin skole. Spørreundersøkelsen skal gjennomføres av Skolinspektionen og er en viktig del av tilsynet med skolene i 25 kommuner. seniorer ønsker å fortsette i arbeid Over halvparten av de spurte i Norsk seniorpolitisk barometer kan tenke seg å jobbe etter at de har fått rett til pensjon. Men flertallet av bedriftene har ingen strategi for hvordan man skal beholde og videreutvikle seniorer, går det fram av undersøkelsen. Private barnehagar Regjeringa skjerpar krava Regjeringa vil krevje revisorattest og dokumentasjon om interne pengeoverføringar av private barnehageeigarar. Private Barnehagers Landsforbund kallar det symbolpolitikk. tekst Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no Kunnskapsminister Kristin Halvorsen la 25. oktober fram høyringsnotatet om bruk av offentlege tilskot og foreldrebetaling i ikkje-kommunale barnehagar. På pressekonferansen der ho presenterte notatet, understreka ho at intensjonen med framlegget er å sikre at offentlege overføringar og foreldrebetaling blir brukt til beste for barna, ikkje til økonomisk vinst for barnehageeigarane. I tillegg til revisorattest og dokumentasjon om pengeoverføringar må barnehagen dokumentere at dei ikkje har personalkostnader som er vesentleg lågare enn det kommunale barnehagar i same område har. På dette viset vil regjeringa sikre at barnehageeigarar ikkje kan skaffe seg overskott ved å gi tilsette dårlegare lønsvilkår enn i kommunale barnehagar. Slutt på sjonglering Dessutan vil regjeringa at barnehagen dokumenterer at varer og tenester er kjøpt til marknadspris. Å trikse med pengar mellom ulike selskap hos same eigar skal heller ikkje vere mogleg. Ein barnehageeigar som også eig eit eigedomsselskap, skal til dømes ikkje kunne ta husleige som er høgare enn marknadspris av barnehagen. Klarer barnehagar både å følgje desse reglane og sikre seg eit økonomisk overskott, er det greitt. Det blir i alle fall ikkje stort, sa Kristin Halvorsen på pressekonferansen. Regjeringa har tidlegare prøvd å setje grenser for overskott i private barnehagar. Da tok vi utgangspunkt i overskottet. Vi fekk vettig kritikk for dei planane. Difor har vi nå snudd taktikken. Vi set strengare krav til bruk og dokumentasjon av det offentlege tilskottet og foreldrebetalinga, sa Halvorsen. Ho viste til at i fjor tok ordinære private barnehagar, familiebarnehagar unntatt, ut 44 millionar kroner i utbytte. Kommunane skal føre tilsyn med at dei private barnehagane følgjer det utvida regelsettet. Har kommuneadministrasjonane kapasitet til det? - Kravet om revisorattest vil gjere tilsynet enkelt. Dessutan har kommunane eigeninteresse av å føre dette tilsynet. Det er dei som løyver pengane, og dei er difor tente med at dei blir brukt rett. Kunnskapsministeren tok ønsket om fleire pedagogar per barn som døme på kvifor det var viktig å få dei nye reglane til å støtte opp om ein dynamikk for betre barnehagekvalitet. Det er kommunar som ønskjer to pedagogar på kvar avdeling. På grunn av lovfesta lik økonomisk handsaming av kommunale og private barnehagar vil dette føre til at kommunen ikkje berre må betale meir for sine eigne barnehagar. Han må og auke overføringane til dei private. Nå har vi sikra oss at denne auken ikkje blir til overskott for eigaren, men til tiltak til beste for barna, sa Halvorsen. Strengare krav til revisor for private barnehagar er eit av tiltaka regjeringa foreslår for å sikre at pengar frå foreldre og det offentlege kjem barnehagane til gode. ill.foto: ERIK M. SuNdt symbolpolitikk administrerande direktør arild Olsen og styreleiar Linda Øygarden kallar framlegga frå regjeringa symbolpolitikk og ei stadfesting av vanleg praksis. Dei lagar reglar av eit ikkje-problem, seier Arild Olsen til Utdanning. - Vil det å kunne ta ut eit overskot vere blant insitamenta for å drive privat barnehage også om desse reglane blir vedteke? Ja, seier Arild Olsen. Høyringsfristen er sett til 1. februar Dei nye reglane skal gjelde frå Utdanning nr. 18/4. november 2011

6 Aktuelt Godtar NDLA-støtte Norske myndigheter bryter ikke EØS-avtalen ved å bevilge penger til Nasjonal digital læringsarena (NDLA), fordi det ikke er en kommersiell virksomhet. Det slår overvåkingsorganet ESA fast etter å ha vurdert en klage om ulovlig statsstøtte. NDLA er et interkommunalt samarbeid som utvikler og kjøper digitale læremidler til bruk i norske videregående skoler. Videreutdanning Omfatter flere fag Den nye avtalen har fått navnet «Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere», og Kunnskapsdepartementet, Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Skolenes landsforbund, Norsk Skolelederforbund og Universitets- og høyskolerådet er partnere i avtalen. Følgende fag skal omfattes av videreutdanningstilbudene ifølge forslaget: Norsk/samisk, matematikk og engelsk Leseopplæring og rådgivning Yrkesfaglige utdanningsprogram Mat og helse, kroppsøving, musikk og kunst/håndverk Andrespråk-pedagogikk Lærerne Marita Hodne Skjørestad og Marit Birkeland Johannesen bor i hver sin nabokommune. Det gjorde at en av dem fikk en gunstig videreutdanning, mens den andre ikke fikk. FOTO MARIE VON KROGH Staten tar mer av regningen Staten vil nå dekke 50 prosent av kostnadene i ordningen for videreutdanning for lærere. Flere plasser har stått tomme fordi kommunene synes ordningen har vært for dyr. TEKST Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no For tre år siden ble en historisk avtale om satsing på videreutdanning for lærere satt i gang. Den innebar at lærerne ville bli frikjøpt fra arbeidstid for å kunne studere, og det var satt av 2500 studieplasser hvert år. Men til tross for at 4000 lærere søkte på ordningen, fikk kun 1500 plass. Tusen plasser sto tomme. Avtalen innebar at staten skulle dekke 40 prosent av vikarutgiftene, kommunene 40 prosent, og lærerne selv dekket 20 prosent av kostnadene. Det synes kommunene er blitt for dyrt. Kommuner boikotter Tre år inn i ordningen viste rapporter fra alle landets fylkesmenn at mange kommuner nærmest boikottet hele ordningen. Hovedsaken i Utdanning nummer 15 viste hvordan enkelte kommuner hvert år sender flere titalls lærere på videreutdanning gjennom ordningen, mens andre ikke sender en eneste én. Politikerne snakker om at kvalitet og videreutdanning er så viktig, men hva gjør vel det, når kommunen ikke vil hjelpe oss med det, sa Marita Hodne Skjørestad, lærer ved Frøyland ungdomsskole i Time kommune i Rogaland, til Utdanning. 27. oktober la regjeringen fram et nytt avtaleforslag forhandlet fram mellom partene. Det innebærer at fra og med neste år skal kommunene slippe unna med 25 prosent av utgiftene, mens staten tar 50 prosent av regningen. Lærerne selv må dekke 25 prosent. Når fordelingen av kostnader nå endres, reduseres kommunenes andel av vikarmidlene fra 40 til 25 prosent. Jeg både håper og forventer at flere kommuner etter dette deltar og sikrer plass for lærerne sine, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding. Lærerne må dekke mer Med denne endringen håper regjeringen å øke antall deltakere i ordningen fra 1500 til Den nye fordelingsnøkkelen er ikke optimal for lærerne, siden de må inn med 5 prosent mer av totalkostnadene. Likevel tror vi det alt i alt er den mest levedyktige fordelingsnøkkelen under forutsetning av at kommunene tar sitt ansvar: De må nå virkelig følge opp sin del av avtalen, og ikke trenere, slik de har gjort tidligere, sier Ragnhild Lied, nestleder i Utdanningsforbundet. Svikter lærerne Elisabeth Aspaker, utdanningspolitisk talskvinne i Høyre, mener kunnskapsministeren svikter lærerne med den nye avtalen. Dette betyr at færre lærere får tilbud om videreutdanning, og regjeringen sender en større regning til lærerne selv, sier Aspaker. Lærernes andel av kostnadene vil øke fra 20 til 25 prosent i den nye avtalen. Det er også oppsiktsvekkende at regjeringen med denne nye kostnadsdelingen setter en stor strek over sin tidligere ambisjon om at 2500 lærere hvert år skal får tilbud om videreutdanning, sier Aspaker. 6 UTDANNING nr. 18/4. november 2011

7 Ber om 20 millioner mer til barnehagene Foreldreutvalget for barnehager mener den økonomiske rammen for barnehagene må styrkes. I sitt innspill til statsbudsjettet ber de om 20 millioner mer til rekruttering og kompetansetiltak for å sikre høyere kvalitet og innhold. Høring om kroppsøving utsatt I begynnelsen av oktober skulle Utdanningsdirektoratet sendt på høring et utkast til endringer i kroppsøvingsfaget. Det er blitt forsinket.- Vi jobber med ferdigstillingen av høringsutkastet, men har dessverre ikke nå en eksakt dato for når utkastet vil bli offentlig, opplyser Eli-Karin Flagtvedt i Utdanningsdirektoratet. FN-dagen Livlig feiring det var mye hopping, musikk og latter da 1000 elever feiret Fn-dagen i Oslo rådhus 24. oktober. tekst Og FOtO Merethe Ruud Over hele landet markerte skoler og barnehager verdensorganisasjonens 61-årsdag. Skolene i Oslo og Akershus var invitert til bursdagsfest for FN, og barn og lærere fra 12 barneskoler og én barnehage ble med. Her var det «førstemann til mølla»-prinsippet som gjaldt, sier assisterende generalsekretær i FNsambandet, Rune Arctander. Barnetog, pølse og lompe Mange forbipasserende, både nordmenn og turister, fant frem kamera og smil da barnetoget gikk fra slottet til rådhuset. Sinsen ungdomskorps gikk først i toget og spilte ABBAs «Dancing Queen» mens de gikk nedover slottsplassen. Utenfor rådhuset avsluttet korpset med Knutsen og Ludvigsens «Dum og deilig». Elever og lærere fra Bærum Montessoriskole gikk først inn i Rådhushallen og fikk plass rett foran scenen. Åtteåringene Julian og David gledet seg spesielt til å se ordføreren, og til å spise pølse og lompe etterpå. Ordfører Fabian Stang åpnet showet med å spørre barna hvilken skole de kom fra, og han fikk høylytte svar fra alle tusen samtidig. Alle i hallen rakte opp hånden da Stang spurte hvem som hadde bursdag den dagen, før han fortalte hvor viktig det er å ta vare på verden slik at alle kan bo her i mange år. Vi tenker på det hver dag her i huset; at dere barn er så viktige, sa Stang. Viktig å feire FN Kari Solholm, generalsekretær i FN-sambandet, fikk Julian og David fra Bærum Montessoriskole var blant mange tusen barn som feiret FN-dagen 24. oktober. så med seg alle barna i et rungende hurrarop for FN. Det er viktig å feire alt FN har fått gjennomført i løpet av de siste 66 årene og støtte opp under FNs visjon om toleranse, gjensidig respekt og menneskeverd, sier Solholm til fn.no. Dagen er viet til å gjøre menneskene i verden oppmerksom på FNs mål og prestasjoner, og sikre oppslutning om FNs arbeid. støyende og gøy det var et ekstremt høyt støynivå. Veldig kult, sier kash king gashamura, programleder i nrks barne-tv. Det har vært et turbulent år. Mennesker rundt om i verden har krevd frihet og respekt for menneskerettighetene. Samtidig er framgangen truet av økonomisk krise, økende arbeidsledighet og ulikhet, og klimaendringer. I en sammenkoblet verden har alle noe å bidra med og noe å tjene på internasjonalt samarbeid gjennom FN, sier Solholm. Han og NRK Supers Margrethe Røed holdt konkurranser mellom elever og lærere, og de fikk alle med på sang og dans fra scenen. Jeg er fan av FN og setter stor pris på at organisasjonen gjør så mye for mange, sier Kash. Julian og David fra Bærum Montessoriskole står i pølsekø etter showet og oppsummerer dagen i Rådhuset slik: Veldig gøy! De voksne hoppet og danset med, og så var det morsomt at elevene moste de voksne i alle konkurransene. 7 Utdanning nr. 18/4. november 2011

8 Aktuelt ferdige med gran Canaria-saken Utdanningsdirektoratet har avsluttet tilsynet med den norske skolen på Gran Canaria, Colegio Noruego. Feilene og lovbruddene som ble avdekket, er rettet opp. Gjennom tilsyn i fjor ble det påvist en rekke uregelmessigheter, knyttet blant annet til bruk av statstilskudd, innsamling av informasjon, elevinntak og håndtering av personalkonflikter. Operasjon Dagsverk Gitar og boller for Rwanda Blant yrende folkemengder på oslo s står engasjerte, blide ungdommer og samler inn penger til operasjon dagsverk tekst Ole Bastiansen og Hans Hovland Løvlien foto Ole Bastiansen Pengene går til utdanning av ungdommer i Rwanda for å bygge opp landet etter folkemordet i Det blir tatt i bruk ulike taktikker for å samle inn penger, fra salg av boller til gitarmusikk. Sanna Groven, Mathilde Lillo Stenberg og Eirik Nesheim forteller at de har fått kjempegod respons på gitarspillingen til Mathilde, og hadde også fått inn masse penger for salg av muffins og kaffe. De hadde fått inntrykk av at folk flest er positive og vil støtte Rwanda. Det er jo bare koselig å stå her for en god sak, forklarer Sanna. Blandet respons Utdanning traff også William Veuta, Kasper Hansteen, Sofian Hamad, Essey Yonathan og Nicolas en hjelpende hånd 27. oktober ble operasjon dagsverk gjennomført for 46. gang. i år går pengene til Rwanda. tekst Jon-Erik Ascanio Årets prosjekt, som er i samarbeid med Plan Norge, skal gå til å gi ungdom i Rwanda skolegang og mulighet til å lære om hvilke rettigheter de har, slik at de aktivt kan delta i utviklingen av det østafrikanske landet. OD 2011 har tre hovedmål: Øke antall skoleplasser for ungdom mellom 16 og 19 år, sikre at ungdom fullfører videregående skole og bedre mulighetene for ungdom i Rwanda. Halvparten av Rwandas befolkning er under 18 år, grunnet folkemordet i 1994, så det er vesentlig for landets Michael Angelo, Helene Langås, Marielle Raffelsen og Sol Iren Ulvang underholdt og trakterte forbipasserende til inntekt for Rwanda. Fernando Falck Peña. De stilte opp med hjemmelagde kaker og boller, og hadde også kokt kaffe. utvikling å tilrettelegge for de unge. I Rwanda fortsetter bare en av sju elever på ungdomsskolen. Mange har hendene fulle med å forsørge sine søsken, og mange barn helt ned i årsalderen er de eldste i familien, og har ansvar for å skaffe mat, klær og andre livsnødvendige ting til de andre familiemedlemmene. Landet satser på utdanning, helse og IT og har som mål å bli et mellominntektsland innen I dag er Rwanda et av verdens fattigste land. Mange familier i landet har kun råd til å betale utdanningen til ett barn, og valget faller som oftest på guttene. Pengene fra dagens aksjon er med på å gi flere jenter mulighet til utdanning, noe som også har betydning for familiens helse og overlevelse. Det er fint at de får skole og utdanning og at vi ikke er alene om pengene, mener Kasper. De har fått blandet respons fra forbipasserende. Noen få avviser dem frekt, mens andre gir penger uten engang å kjøpe noe. Fristet med hjemmebakst Det var ikke langt mellom gruppene. Sol Iren Ulvang, Marielle Raffelsen, Helene Langås og Michael Angelo var på plass med underholdning og noe å bite i. De hadde en god taktikk: Gitarspillingen og sangen til Michael lokket folk til standen, der jentene kunne friste med velsmakende hjemmebakst. De hadde også fått noe blandet respons, men mesteparten hadde vært positivt. Vi mener at det burde være flere opplegg som OD i løpet av året. En dag er ikke nok, mener Mathilde Lillo Stenberg. Flere nyheter på utdanningsnytt.no 8 Utdanning nr. 18/4. november 2011

9 ny utdanningsdirektør i finnmark Turid Lillian Karikoski blir ny utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Finnmark. Karikoski jobber i dag som assisterende direktør ved samme avdeling, oppvekst- og utdanningsavdelingen. Hun har bakgrunn blant annet som lærer ved Vadsø videregående skole lærere kan forsvinne i sverige Videregående skoler i Sverige kan måtte kvitte seg med tusenvis av lærere innen Det kan bli resultatet etter regjeringens innstramminger i budsjettet for 2012, ifølge Lärarnas tidning. Statsstøtten til kommunene blir nemlig redusert i forslaget til statsbudsjett. Fagpresse Leksehjelp Utdanning har kommet med en spesialtilpasset versjon for nettbrett. Kan ikke bortvises Leksehjelpen er ikke definert som en del av opplæringen, og de som jobber som leksehjelpere, har derfor ikke rett til å bortvise elever. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har spurt Utdanningsdirektoratet om hvilke regler som gjelder i slike tilfeller. Udir er klar på at dette er en sanksjon leksehjelperne ikke har. Dersom leksehjelpen er organisert som en del av skolefrtidsordningen (SFO), vil reglene til SFO gjelde, opplyser Udir. Elever på trinn har rett til gratis leksehjelp, og leksehjelperne kan derfor ikke sende eleven hjem eller til SFO uten avtale med foreldrene, heter det i brevet fra Udir. Utdanning på nettbrett nå kan du lese en spesialtilpasset utgave av Utdanning på nettbrett. tekst og foto Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Fredag 21. oktober ble Utdanning gjort tilgjengelig i en egen versjon for nettbrett. Med de nye mulighetene og funksjonene dette formatet gir, håper redaksjonen å gi leserne en ekstra spennende og utvida opplevelse av Utdanning. Nettbrettversjonen av Utdanning kan leses på ulike typer brett og mobiltelefoner. Du får tilgang til nettbrettversjonen ved å åpne m.utdanningsnytt.no i nettleseren på ipad eller liknende nettbrett. Ansvarlig redaktør Knut Hovland forteller at Utdanning har gått gjennom en omfattende prosess siden februar. Hele bladet har fått nytt utseende, og det er laget en versjon av bladet tilpasset nettbrett, som for eksempel ipad. Hovland har stor tro på den nye elektroniske plattformen. Mange har spurt etter nettbrettversjonen, og nå er den her. Vi er veldig spente på responsen og tror mange vil lese Utdanning på nettbrett, sier Hovland, som legger til at denne versjonen vil bli utviklet videre. Utdanning vil også bli gjort tilgjengelig som egen nedlastbar applikasjon på Android Market og App Store i løpet av november. Etter Journalisten er vi andre fagblad som kommer ut med en egen applikasjon for nettbrett. Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger, sier Hovland. Utdanning har samarbeidet med Itera Gazette om redesignen og utviklingen av nettbrettversjonen. Hvor står din skole i forhold til ikt? gratis nettressurs som støtter skolen i arbeidet med digital kompetanse. 9 Utdanning nr. 18/4. november 2011

10 Aktuelt navn Lekseskeptikeren Lars Helle har blandede følelser for lærere, men han vil gjerne undervise nordmenn i tabloidjournalistikk. tekst Merethe Ruud amr@utdanningsnytt.no Foto Jørn H. Moen/Dagbladet Lars Helle (49) Hvem Sjefredaktør i Dagbladet og utdannet jurist. Aktuell Slutter i Dagbladet etter 11 år for å bli sjefredaktør i Stavanger Aftenblad. «Det var slik jeg lærte å telle.» Hvordan er det å forlate dagbladet? Det er selvfølgelig trist og tungt. Å gjøre dette var en tung greie for meg, for Dagbladet er en fest hver dag! Jeg vet ikke hvordan det blir der jeg kommer, men det kan være lurt å slutte på et tidspunkt når man har det gøy på jobb. Hvorfor takket du ja til jobb i Stavanger? Først og fremst fordi jeg fikk en enestående mulighet til å følge med på og å påvirke landets viktigste region. Det er det distriktet som jeg selv er mest opptatt av. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Jeg har alltid hatt et ambivalent forhold til lærere, så jeg har ikke noen forslag. Å møte en slik person i lærerrollen kunne fort endret mitt bilde av denne personen i negativ retning. Hvem ville du gitt straffelekse? Siden jeg er imot lekser, må jeg vel være imot straffelekser også. du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Tabloidjournalistikken og hvor krevende den er. Det er et veldig interessant område. De tradisjonelle boulevardavisene setter standarden for utviklingen av journalistikken. Hva liker du best med deg selv? Det er helt umulig å svare på. Mine beste egenskaper er nok også mine verste, for eksempel min evige rastløshet. Også kan jeg litt om ganske mye, men det kan også føre til at jeg kan litt for lite om enkelte viktige ting. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Det er ganske få. NAF (Norges Automobil-Forbund) - og sikkert et par boligbyggelag. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? «Don Quijote» av Miguel de Cervantes Saavedra har ligget på nattbordet i mange år. Jeg har ennå ikke kommet meg igjennom den. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? Tror ikke at jeg har noen spesielle metoder for det, men det kan hende at mine nærmeste kolleger og familie får gjennomgå. Hvem er din favorittpolitiker? Bill Clinton. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Jeg er ikke spesielt mye innom Facebook, men jeg trykket «liker» på bildene som min yngste datter har tatt på en tur til Brasil. Hvilke tvangshandlinger har du? Jeg teller trappetrinn når jeg går i trapper. Det henger sannsynligvis igjen fra jeg var barn, siden det var slik jeg lærte å telle. Hva er ditt bidrag for å redde verden? Nei, der ligger jeg dårlig an, siden jeg flyr tre-fire ganger i uka. Jeg har jo ukependlet til hjembyen min, Stavanger, i sju år. Der har jeg fulgt byens kraftige søppelsorteringsregime siden det startet i Utdanning nr. 18/4. november 2011

11 langtidsferie i andalucía ,- Enkeltrom + kr ,- Malaga, Granada, varme og sol 29 dager med Albatros-reiseleder. Avreise 8. februar Hva med å erstatte norsk kulde og mørke med Costa del Sol og en hel måned i Sør-Spania, med hotell, halvpensjon og utflukter inkludert i den gunstige prisen? Andalucía har europarekord i soltimer, med temperaturer i januar/februar som tilsvarer en god, norsk september. Du bor i den eksklusive kystbyen Puerto Banus på et hyggelig firestjerners hotell med gangavstand til stranden. I tillegg til å nyte sola, møter du Andalucìas spennende kultur og historie. Du opplever storbyen Málaga, Picassos fødeby, og får smake tapas og lokal vin. Du får en dag i den gamle maurerbyen Granada med palasset Alhambra, og en dagstur til Ronda, som byr på Spanias eldste tyrefekterarena. Det er også mulighet for en dagsutflukt til England - nærmere bestemt til den engelske kronkolonien Gibraltar. Med de lokale bussene kommer du lett helt inn på hverdagslivet i Andalucìas små, hvite byer. Ikke minst har du en norsk reiseleder som varter opp med spennende foredrag og ekstra arrangementer underveis. Reis hjem klokere og grundig uthvilt! Dagsprogram: Dag 1 Oslo - Málaga. Dag 3 Málaga med Tyrefektermuseet, Picassos barndomshjem, Alcazaba, tapas og Málaga-vin. Dag 7 Ronda. Tyrefekterarenaen, domkirken, arabiske bad. Dag 13 Granada og Alhambra. Dag 17 Mulighet for utflukt til Gibraltar. Dag 23 Mulighet for utflukt til Sevilla. Dag 28 Avskjedsmiddag. Dag 29 Hjemreise og ankomst Norge. Prisen inkluderer: Fly Oslo - Malaga med Norwegian t/r Alle flyskatter og -avgifter Skandinavisk reiseleder Transfer til og fra lufthavnen i Málaga Utflukt til Málaga med tapaslunsj Utflukt til Ronda Utflukt til Granada Innkvartering i delt dobbeltrom Halvpensjon med frokost og middag Oppgi annonsekode LR-UTD ved påmelding Booking og mer informasjon på info@albatros-travel.no eller telefon UTDANNING Albatros Travels åpningstider er mandag - fredag Du kan også gå inn på 11 UTDANNING nr. 18/4. november 2011

12 12 Utdanning nr. 16/7. oktober 2011 Skoleka Hovedsaken SKOLENEDLEGGELSE Kampen er intens om Årviksand skole i Skjervøy kommune i Troms. Skolen er en forutsetning for bosetting og næringsliv, ifølge bygdefolket. Slike hensyn truer pedagogisk kvalitet, hevder kommuneadministrasjonen.

13 Fotballbanen har utsikt til Fugløy, der freda havørn holder til. Men skolen er ikke freda, den vil kommuneadministrasjonen legge ned. Foto Kirsten ropeid mpen 13 Utdanning nr. 16/7. oktober 2011

14 Hovedsaken SkolenedleggelSe Æ e fra Årviksand, så æ veit. De legger bygdene øde når de legger ned skolen. Politikken i dag tvinger folk til å flytte fra bygda. Det er sant det. Det er en skam. tekst og Foto Kirsten ropeid kr@utdanningsnytt.no Årviksand Ikke levvanes uten skole Striden om skolen i Årviksand møtte Utdannings journalist alt på båten nordover fra Tromsø. Jeg ba om billett til Arnøyhamn, på Arnøy i Skjervøy kommune, og billettøren spurte rett ut om hva i all verden jeg skulle der. Jeg fortalte at jeg skulle videre drøye to mil, over til nordvestsida av øya, der veien stopper, til Årviksand. Der er skolen blitt lagt ned i rådmannens budsjettforslag hver eneste desember de siste åra, for å gjenoppstå etter politisk behandling. Billettøren ga meg noen sannhetsord om samfunnsutviklinga med på veien før han gikk til neste trafikant. Årviksand skole har 16 elever i år, og får 19 neste skoleår. I bygda bor det rundt 120 personer, og de fleste av dem ser ut til å meine at skole må de ha, for at det skal være levvanes. Men kommuneadministrasjonen er ikke enig. De vil flytte elevene to mil, til Arnøyhamn skole. Der er det 21 elever i dag, men neste år bare nedlagte skoler Tall Utdanningsdirektoratet har satt opp etter rapporter fra fylkesmennene, viser at 181 skoler er lagt ned siden forrige kommunevalg. Dårlig kommuneøkonomi og lave elevtall er de klart største årsakene til nedlegging. 12 prosent er lagt ned på grunn av mangel på kvalifiserte lærere. 17 av skolene lå i Troms. Hver femte skole gjenoppstår som privat Montessori-skole. Det tyder på at skolestruktur fortsatt engasjerer flere steder. Fra flere fylkeskontor i Utdanningsforbundet får Utdanning likevel bekrefta at skolenedlegging ikke får opp kampglød og opposisjon i samme grad som før. At små skoler legges ned, oppfattes nærmest som en naturlov, kommenterte Thomas Nordgard i Utdanningsforbundet Troms da jeg ringte dit. I Årviksand derimot, der folk slåss mot nordvesten med ryggen mot fjella og fjeset mot Nordishavet, går skolestriden sterkt og intenst. Flere her har planer og ideer for næringsvirksomhet. Da er det ergerlig å måtte bruke tid og krefter på å slåss for skolen i stedet for å utvikle ideene. Men uten skole, ikke noe næringsliv. De uttrykte seg påfallende likt, Ståle Andersen og Roy Albrigsen, som jeg møtte vel framme i Årviksand. De to er født og oppvokst i bygda og er i dag fedre med til sammen sju barn i skole og barnehage. Den ene er leder for bygdelaget, den andre for foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved Årviksand skole. Men før jeg møtte dem, tilbrakte jeg det meste av dagen i Årviksand skole. Jeg har fått tumle rundt i et velholdt skolebygg fra 1950, oppført i den vanskelige gjenreisningstida. Det vesle samfunnet blei sterkt ramma under krigen. Åtte bygdefolk blei skutt og 16 arrestert i 1943, da tyskerne oppdaga partisaner som spionerte på tyske krigsskip fra ei hule nord på øya. Året etter blei bygda brent under tyskernes tilbaketrekking. Rektor, Jorun og bestemor På skolen reagerer rektor Jorun Jørgensen enten skoleungene roper «Jorun» eller «bestemor». I Årviksand har alle flere roller. Det nytter ikke å velge kilder som ikke står i slektskap eller vennskap med hverandre. Rektor er for eksempel også bestemor til to av tre medlemmer i elevrådet. Ingen av elevrådsmedlemmene, Mahlin Albrigtsen, leder, Nicoline Jørgensen og Victoria Jørgensen synes det er relevant å svare på om de tror de kunne trives på skolen i Arnøyhamn. Ikke Suzann Albrigtsen i sjette klasse heller, som stikker innom av og til under intervjuet på biblioteket. Blir skolen lagt ned, flytter familiene fra Skjervøy kommune, det meiner de å ha fått entydig beskjed om. 14 Utdanning nr. 18/4. november 2011

15 «Med et par unntak, der det har ligget en klar diagnose bak, har alle elevene fra vår skole gjennomført videregående utdanning.» Jorun Jørgensen, rektor Spanskelevene Nicoline Jørgensen, roy thomas Albrigtsen, Victoria Jørgensen og Mahlin Albrigtsen er på tur i bygda for å sette spanske ord på det de ser. da er «playa» et viktig ord å kunne. Utdanningsdirektoratet meiner kvaliteten ved små grendeskoler er så dårlig at foreldre burde klage. Men i Årviksand i troms sloss foreldra for den gule skolen. Mamma sier at da flytter vi til Arendal, der hun er ifra, sier Mahlin. Tre av fire vil helst bo i Årviksand alltid. Men ikke Victoria Jørgensen, som vil til en stor by når hun er ferdig med skolen. Det beste med skolen i Årviksand er at der er alle snille, konkluderer de raskt. Det dummeste er at femteklasse, som både sjette og sjuendeklasse deler klasserom med, bråker. Likevel tror de ikke det hadde blitt roligere med bare én klasse i hvert klasserom. Flere elever hadde ført til mer bråk, det ser de som opplagt. Er dere redde for å lære for lite på en slik liten skole, slik at det blir vanskelig å henge med videre i skolesystemet? Alle rister på hodet og konkluderer med at de kan da litt av hvert. Nå har de begynt med spansk. Skolen har starta opp med andre fremmedspråk på barnetrinnet. Er det kjedelig på en slik liten plass? Intens hoderisting igjen. De sparker fotball, de går på ski, de holder på ute sammen med de andre ungene. Det eneste dumme med Årviksand er at butikken har stive priser på smågodt i løsvekt. Men det er ikke så farlig det heller, for under vinterfisket skjærer ungene torsketunger på fiskebruket. Det er gøy, og det blir penger av det. De to eldste tjente kroner hver sist vinter. Ikke frafall Dessuten er kulturskolen her en ettermiddag i uka, supplerer rektor Jorun Jørgensen når vi benker oss på lærerværelset i et friminutt. Jeg har henta fram et sitat fra direktør Petter Skarheim i Utdanningsdirektoratet til møtet med rektor. Han har sagt i presseintervju at små skoler i små kommuner gjør det så dårlig på nasjonale prøver at foreldre burde protestere. Jeg gifta meg hit i 1975 og har vært ved skolen her siden. Med et par unntak, der det har ligget en klar diagnose bak, har alle elevene fra vår skole gjennomført videregående utdanning. Ingen har droppa ut. Jeg veit heller ikke om noen tidligere elever som ikke er i arbeid. Det må vel være den viktigste kvalitetstesten. Jeg må jo ha lov til å tro at det de fikk fra skolen og fra bygda, er medvirkende til at de har klart seg så bra. Klarer et så lite pedagogisk miljø å oppdage for eksempel dysleksi? Ja. Det er ikke vanskeligere å oppdage elever med dysleksi i en klasse på ti enn i en klasse på tretti, svarer rektor. Lærerstaben har vært stabil de siste sju-åtte åra. Tre er gift med menn i bygda, den fjerde pendler fra kommunesentret. Vi har sammensatt bakgrunn og har skaffa oss etter- og videreutdanning på et bredt felt. Jeg meiner vi til sammen er eksperter på mye. Når vi møter andre lærere i ulike sammenhenger, opplever vi at vi er på høyden. Likevel får vi høre at vi er for dårlige, sier Jorun Jørgensen. Bussturen til Arnøyhamn er på en snau halvtime. Svært mange i Norge har lengre skole- og arbeidsvei. Hvorfor kan ikke dere? Fra neste år vil ikke skolen i Arnøyhamn ha noen elever på mellomtrinnet. Det betyr at våre elever må reise disse fire mila fram og tilbake uten at det gir dem noe større læringsmiljø. Hvorfor kan vi ikke da heller være her? Dessuten, fortsetter rektor: De andre skolene i kommunen har hatt elevnedgang i lang tid. Vi har hatt stabilt elevtall. Folk som er oppvokst her, og som nå er blitt foreldre, har flytta tilbake og skapt seg arbeidsplasser. Uten skole hadde de ikke kommet, konkluderer rektor. Rektor Jorun Jørgensen underviser femte og sjette klasse i matematikk Blir for smått ved Årviksand skole. Fra Når jeg går rundt i bygda og møter folk som bor der, venstre suzann Albrigtsen, gir alle henne rett: Skole må det være, skal det være Mahlin Albrigtsen, Bengt levvanes her. Så støter jeg tilfeldig på Kai Nolte, på Magne Jørgensen, pascal Flock og, delvis skjult, roy besøk i heimbygda for å nyte noen fridager med thomas Albrigtsen. flott natur og uendelig fred. Han og Isak på ett år > 15 Utdanning nr. 18/4. november 2011

16 Hovedsaken SkolenedleggelSe Kai Nolte er flytta fra heimbygda og er bare tilbake på besøk. isak skal vokse opp i tromsø, blant anna fordi nolte meiner skolen i Årviksand er for liten. Elevrådet, Victoria Jørgensen, nicoline Jørgensen og Mahlin Albrigtsen, meiner det beste med Årviksand er at alle på skolen der er snille. Vi protesterer mot å sende fem-seksåringer ut av bygda i mørketid og høststormer, sier leder i Årviksand bygdelag, ståle Andersen. skal innta den praktfulle stranda med spann og spade. Isak skal imidlertid vokse opp i Tromsø, ikke her. En viktig grunn er skolen. Det blir for smått, sier Nolte. At han sjøl ikke fikk hjelp med dysleksi før videregående skole, forklarer han langt på vei med et for lite pedagogisk miljø. Har du ikke klart deg bra? Strålanes! Men å skrive avhandling ved Tromsø maritime høyskole, det var et slit, det, sier han. Leder i bygdelaget, Ståle Andersen, følte seg godt kvalifisert fra Årviksand til sin utdanning ved samme høyskole. I dag er han los med stasjon i Narvik. Hadde han bosatt seg i Narvik, kunne han bodd hjemme også, mens han loser. Da han og kona valgte å bosette seg med fire barn i heimbygda, var oppvekstvilkåra for barna en viktig grunn. Andersen bor på losstasjonen i de to ukene i hver femukers bolk som han er på arbeid. I fritida i Årviksand er det mye å gjøre, meiner han, og nevner for egen del jakt og skigåing. Han innser at unger kan kjede seg på et så lite sted. Derfor organiserer foreldre fritidsklubb og idrettsaktiviteter for dem. Og de får ikke morsommere fritid om de går på skole i Arnøyhamn, sier han. Er en busstur på en liten halvtime så mye å protestere mot? Vi protesterer mot å sende fem-seksåringer av gårde i mørketid og høststormer. Dessuten husker jeg kamerater som spydde hver dag da jeg sjøl reiste fram og tilbake til ungdomsskolen i Arnøyhamn. Næringsutvikling forutsetter skole Nedleggelsen av skolen er del av en styrt politikk for å få folk til å flytte fra små plasser og inn til byene, konkluderer bygdelagslederen. Den politikken vil han ikke være med på. Det vil ikke FAU-leder Roy Albrigtsen heller. Han og brødrene hans, seks i tallet, har en finger med i svært mye av det som skjer «Lærere som underviser i norsk, engelsk og matematikk skal ha ett års utdanning i faget. Hvordan skal vi klare det på en skole med ti klassetrinn og 30 elever?» Reidar Mæland, rådmann av næringsutvikling i bygda. Fire av dem bor her fortsatt. Maskinentreprenørfirmaet til familien er basert i Tromsø, men familien er også aktive i næringslivet i Årviksand, med blant anna maskinverksted, der jeg møter Roy, og fiskebruk. Og de vil ekspandere. De tenker særlig på turisme; ski om vinteren og fiske om sommeren, som kan kombineres med mer service til yrkesfiskerne som leverer på fiskebruket. Men når vi prøver å satse, er responsen fra kommunen at de tar skolen fra oss, sier han, før han skynder seg å legge til at overfor næringslivsutvikling, isolert sett, har kommunen tatt mange konstruktive grep. Men barnehage, skole og butikk, det er minstekravet for at folk skal bosette seg og næringslivet utvikle seg, sier han. Albrigtsen meiner han ikke har noen grunn til å være misfornøyd med Årviksand skole, og at de tre ungene hans har det bra i bygda. De er jo ute støtt, sier han. For voksne er det også nok å holde på med utaom jobb, framfor alt friluftsliv. Her var kommunevalget i høst i stor grad et valg om skole eller ikke. Og da stemte vi Kystpartiet, det er det som gjelder her, avslutter han og legger seg til rette under lastebilen som skal repareres. Næringsliv mot pedagogikk Skal vi renonsere på pedagogisk kvalitet for å tilfredsstille næringslivet, spissformulerer rådmann Reidar Mæland når jeg vel hjemme i Oslo ringer ham. Rådmannen har solid pedagogisk utdanning og 16 års lærerpraksis, og det pedagogiske er den viktigste grunnen til at han vil flytte elevene fra Årviksand til Arnøyhamn. Da vil vi få en én- til tiskole med 30 elever. Egentlig er det også for lite, men det må bli slik, sier han. Et eksempel på problemene ved små skoler er kravet om at lærere som underviser i norsk, engelsk og matematikk skal ha ett års utdanning i faget. Hvordan skal vi klare det på en skole med ti klassetrinn og 30 elever, spør han. Han roser personalet ved Årviksand skole, men understreker behovet for å tenke langsiktig. Det største problemet er egentlig Arnøyhamn skole. Der blir det neste år 14 elever på ti klassetrinn. Men siden den ligger midt på øya og har elever som kommer reisende fra østsida, er det naturlig at elevene møtes der. Barna i Årviksand bør fraktes til 16 Utdanning nr. 18/4. november 2011

17 Det er ingen grunn til å være bekymra for den pedagogiske kvaliteten ved skolen i Årviksand, meiner leder i foreldrenes arbeidsutvalg, roy Albrigtsen. Arnøyhamn og ikke omvendt, sier Mæland. Folketallet i Skjervøy var i fjor 2881, det laveste noensinne. Er det da lurt å føre en skolepolitikk med risiko for sterk avfolkning av Årviksand? Folk flytter fra bygder med skole også. Det har vi sett også i vår kommune. Hva som får folk til å flytte, har ikke noe enkelt svar på. Men fødselstalla forteller at vi står foran en uhyggelig reduksjon av elevtallet. Om ti år vil det være halvert. Vi vil ikke ha mer enn en vanlig klasse for hvert klassetrinn, og det for hele kommunen. Er det ikke slik at folk flytter om det er bare skole og ikke jobber? Og uten skole ikke noe næringsliv? Jeg tror ingen kan si det sikkert. Og jeg synes uansett ikke det er noe godt argument for å akseptere lav pedagogisk kvalitet. Når det gjelder Årviksand, dreier det seg dessuten om en relativt kort busstur på en vei som nettopp er blitt skredsikra for mange hundre millioner. Mæland forteller at kommunen vil spare en million kroner på å slå sammen de to skolene. Er ikke det bare lommerusk? Ikke for en kommune med så dårlig økonomi at vi må ha godkjenning fra Kommunal- og regionaldepartementet for å kunne ta opp lån eller langsiktige leieavtaler. Skoleverket i Skjervøy er rådyrt. Vi bruker blant anna 9 millioner, 460 timer til spesialundervisning. Andelen elever som får spesialpedagogikk, er tre ganger større enn landsgjennomsnittet. Vi har nettopp satt ned et utvalg som skal finne ut hvorfor. I Årviksand snakker folk som om kampen om skolen ligger foran dem. Er den lagt ned eller er den ikke? Rådmannen anser skolen lagt ned fra 2012, i og med at kommunestyret har vedtatt et budsjett som forutsetter dette. Men Kystpartiet, som er det største partiet og har ordføreren, har lovet fortsatt drift ved skolen, sier rådmannen. Elevvekst Dermed blir det en ny telefon nordover, til Kystpartiets Ørjan Albrigtsen, bror til lederen for FAU og eneste fra Årviksand i Skjervøy kommunestyre. Han driver stort som sauebonde. Da jeg var i Årviksand, sprang han fjellet rundt for å sanke heim sauene. Skolen er ikke lagt ned. Den er ute av økonomiplanen, men skal inn i det nye budsjettet, slår han fast. Kystpartiets sju kommunestyremedlemmer satser på å få med seg SV og Senterpartiet som har to representanter hver. Dermed har de 11 av 19 representanter. Vi meiner vi har en god skole i Årviksand, med flinke lærere i et godt bygg. Foreldra i Årviksand er ressurssterke mennesker som aldri hadde akseptert dårlig pedagogisk kvalitet. De kjenner seg ikke igjen i rådmannens bekymring for den pedagogiske kvaliteten, sier han. Han beskriver Årviksand som et samfunn med oppegående bedrifter som trenger arbeidskraft, men som er sårbart fordi det er lite. Derfor trengs skolen. Å flytte elevene til Arnøyhamn hadde bare vært å flytte dem fra en fådelt skole til en annen, ikke til en klassedelt skole, sier han. Ifølge rådmannen er skolen i Arnøyhamn, som har færre elever enn Årviksand, det største problemet. Føler du ikke som politiker ansvar for den? Jeg meiner at vi med ulike tiltak skal kunne få vekst i elevtallet i begge skolene. Derfor må vi unngå å komme inn i en ond sirkel av nedlegging og reduksjon, sier Ørjan Albrigtsen. Skjervøy Høyre var i mindretall da kommunestyret godkjente budsjettvurderinga som i praksis la ned Årviksand skole fra Leder Mona Jørgensen var derfor overraska da Kystpartiet lova fortsatt skoledrift i valgkampen. Hun forstår at en utabygding har problemer med å skjønne hvor uenigheten nå går mellom hennes parti og trioen Kystpartiet, SV og Sp, men konklusjonen blir likevel at godvenner er de ikke. Skjervøy Høyre vil ha satsing på både skolestruktur og skolekvalitet. Vi er bånn i bøtta i nasjonale skoletester og mangler både bøker og PC-er i skolen, sier hun. Argumenter for nedlegging får vi hos ferierende Vidar Langeland, kommunestyrerepresentant for Frp. Fra Mallorca forteller han kort at partiet aksepterer administrasjonens begrunnelse. Men jeg håper jo det blir den siste skolen vi legger ned, sier han. Utdanningsforbundet Skjervøy har ikke tatt stilling til saka, sier leder, Cissel Oddveig Samuelsen. Fra Årviksand skole ser du over til Fugløy, ei klippeøy i havet. Øya er ett av Norges mest kjente fuglefjell. Havørnbestanden på Fugløy er blant de største i landet, og har vokst kraftig etter at havørna blei freda. Men fredning av skolespørsmålet, det er nok langt unna. «Barnehage, skole og butikk, det er minstekravet for at folk skal bosette seg og næringslivet utvikle seg.» Roy Albrigtsen, FAU-leder og bedriftsleder 17 Utdanning nr. 18/4. november 2011

18 På tavla Kultur Aktuelt teater ANMELDT AV Kirsten Ropeid Et heidundrende språklig møte Jeg var Fritz Moen Av Arthur Johansen Regi: Kjersti Horn Scenografi: Erika Magnusson Skuespillere: Bo Hårdell, Ronny Patrick Jacobsen, Emil Johnsen, Are J. Rødsand, Mads Sjøgård Riksteatret og Teater Manu i samarbeid Bruken av tegnspråk i forestillinga «Jeg var Fritz Moen» gir oss som ikke forstår bæret av tegnspråk en sterkere kunstnerisk opplevelse enn om alt hadde vært talespråk. Forestillinga bruker både tegn og tale, men ikke slik at det vekselvis blir tolka fra det ene til det andre. De to språka brukes om hverandre, tilsynelatende nesten hulter til bulter. Dette samspillet gir en original og sterkt kunstnerisk dimensjon som en kan bli lykkelig av å få oppleve. Og den lykka kan trenges, for forestillinga har et nitrist tema: Den hørselshemma, ensomme og relasjonsskadde tyskerungen som soner 18 år for to drap han ikke har begått. Avvist av mora, ikke erkjent som hørselsskadd før han var sju. Nasker og blotter. Forestillinga underslår ikke at sjøl om det er lett å synes uendelig synd på Fritz, kunne han framstå sterkt usympatisk. Nøkkelscenene i forestillinga er framstillinga av politiforhøra etter mistanken om drap. Politiet bruker ikke profesjonell døvetolk. Forhøra skjer uten medvirkning fra noen som har kunnskap om språkbruk og språkforståelse hos mennesker med et så vanskelig utgangspunkt for å lære språk som det Fritz Moen hadde. Dermed kan politiet, trolig uten å være klar over det, manipulere Moen til å gå med på det de vil. Men det siste, å tilstå drap, det får de ham aldri til. Med et så trist materiale kunne forestillinga blitt ei gjørme av elendighet. Og flere ganger melder frykten seg for at tristessen skal lamme all driv og dynamikk. Men like ofte tar forestillinga fart igjen. Den viktigste grunnen er trolig det fascinerende samspillet mellom tegnspråk og talespråk. Fem dyktige mannlige skuespillere går ut og inn av alle rollene. To er døve, tre hørende. I midten ruver Ronny Patrick Jacobsen. Han er en utrolig skuespiller som eier scenen bare han løfter litt på lillefingeren. Tenk da hvordan det blir når han spiller på sitt morsmål, tegnspråk. En annen grunn til at forestillinga aldri blir ei hengemyr av en tragedie, er at humoren, riktignok ganske svart, har en viktig plass. At det ikke blir grotesk å bruke humor i et så alvorlig tema, kommer av at den Fem dyktige mannlige skuespillere går ut og inn av alle rollene. To er døve, tre hørende. I midten ruver Ronny Patrick Jacobsen, som eier scenen bare han løfter litt på lillefingeren, skriver anmelderen. FOTO CHRIS ERLBECK er kreativ og leiken. Naturligvis har forestillinga sin funksjon i å minne om at Fritz Moen blei dømt for to mord fordi han var hørselsskadd. Det kjennes imidlertid godt og riktig at denne tragedien blir minnet med en heidundrende demonstrasjon av den kunstneriske kraft, humor og lekenhet som kan skapes når tegnspråk og talespråk møtes. Dette er én av de to forestillingene denne sesongen som Riksteatret har utarbeida pedagogisk materiale til. Vårt daglege brød Av Åsmund Bjørnstad 256 sider Vidarforlaget Det umistelige kornet Lavkarbo til tross, korn har vært et viktig matemne for menneskenes siste år. Pyramidene ble «bygd» på korn, for det gikk med 30 tonn brød om dagen i 80 år for å mette de menneskene som bygde Kheopspyramiden. Dette leser vi i boka «Vårt daglege brød», med undertittelen «Kornets kulturhistorie». Den er skrevet av Åsmund Bjørnstad, professor i planteforedling. Tilgangen på korn og brød har påvirket historiens gang. Nevnes her kan den franske revolusjonen. Forfatteren tar også for seg utviklingen av de ulike kornsorter, og deres utviklingshistorie fra et felles opphav fra den tida dinosaurene forsvant. Overraskende er det kanskje å lese at bananer har ei fortid som deles med de ulike kornsortene. Forfatteren tar for seg historikken bak de ulike sortene som vi kjenner i dag, etymologien bak navnene er også med. Ordet «kveite» (hvete) har sitt opphav i fargen hvit. Og ordet «havre» kan vi følge tilbake til latinske «cuper» (bukk), noe som antyder at dette kornslaget har vært brukt til dyrefôr. Boka inneholder et vell av informasjon om bruk av de ulike kornsortene opp gjennom historien grauten og ølet er tatt med her. Anvendelsen av mel til brødbaking er også med, og her drister forfatteren seg inn i diskusjonen om hva som er et godt brød. Etter å ha lest denne boka tar du kanskje brødskiva i handa og tenker litt over at kornet som er brukt i den, er resultatet av foredling av en grasart som fantes for 70 millioner år siden. OMTALT AV William Gunnesdal wg@utdanningsnytt.no 18 UTDANNING nr. 18/4. november 2011

19 Kort og godt «Det er en pedagogisk villfarelse at enere skaper tapere.» Nils Arne Eggen (1941-), norsk fotballtrener Friluftsliv Gratis friluftskurs for lærere Den Norske Turistforening (DNT) kan grunnet støtte fra Den naturlige skolesekken tilby gratis friluftslivkurs for lærere i barne- og ungdomsskolen og førskolelærere i hele landet. Målet er å motivere norske lærere til å overbevise stadig mer passive elever om at friluftsliv og fysisk aktivitet er gøy. Kurset gir blant annet svar på hva man bør ta med seg på tur med en hel skoleklasse, hvordan lage enkel, rimelig og god bålmat, hvordan få fyr på bålet i regnvær og hvordan bruke kart og kompass. Foreningen tilbyr heldags- og halvdagskurs. Kontakt DNT v/ Kristin Oftedal Vinje, kov@turistforeningen.no eller for passende dato og klokkeslett. På Den Norske Turistforenings gratiskurs for pedagoger kan man blant annet lære å få fyr på bålet. ILL.-/ARKIVFOTO BO MATHISEN Samarbeid Arbeidsliv og skole ønsker mer samarbeid En fersk undersøkelse avdekker at arbeidslivsledere og lærere er svært interessert i å samarbeide tettere om entreprenørskap i skolen. Men de trenger mer kunnskap om hverandres arenaer. Det ønsker hovedorganisasjonen Virke (tidligere HSH) og Utdanningsforbundet å rette på. Hvor mange av dine elever leser bedre med lydbøker? I nesten alle klasser finnes elever med dysleksi. Gratis lydbøker fra NLB kan gjøre lesing lystbetont! NLB er et statlig bibliotek underlagt Kulturdepartementet. Vi tilbyr litteratur på lyd til alle som har problemer med å lese trykt tekst og vanlige bøker. Velg blant titler til barn, ungdom og voksne, både fag- og skjønnlitteratur Skolen eller den enkelte elev kan låne Bøkene sendes portofritt i posten og trenger ikke returneres For mer informasjon se eller kontakt oss på tlf: eller e-post: utlaan@nlb.no NLB samarbeider med Foreningen!les 19 UTDANNING nr. 18/4. november 2011

20 Mitt tips Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til Merk e-posten «Mitt tips» Matematikk: Guri A. Nortvedt FOtO WilliAM GUNNeSDAl Hvem Cand.scient. Ansatt ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo Aktuell Disputerte nylig om elevers kompetanse til å forstå og å løse sammensatte tekstoppgaver i aritmetikk. «Hvis elevene regner seg fram til at ei hustomt er m 2, bør varselklokkene ringe hos dem.» Hvordan mestre oppgave fra dagliglivet Mange lærere hare etter Nortvedts mening ikke gode nok didaktiske metoder på lager for å lære elevene til å mestre «uoppstilte» matematikkoppgaver. tekst William Gunnesdal wg@utdanningsnytt.no Hvordan elevene går løs på en tekstoppgave i matematikk, avhenger mye av hvordan slike oppgaver er formulert. Fra våre egne skoledager husker vi sikkert hvordan først en rekke «oppstilte» oppgaver ble presentert før tekstoppgavene. Slik visste vi at vi skulle anvende den regnemetoden vi akkurat hadde øvd på, minnes hun. Jeg ville begynne i andre enden, ved å gi oppgaver fra dagliglivet og så komme fram til hvilke regnemetoder en måtte bruke. Vi har imidlertid ikke fått det skikkelig til fordi elevenes tekstkompetanse har vært for dårlig. Eleven må derfor få trening i å trekke ut hva som er essensielt i de opplysningene som er gitt. En annen bøyg er at mange elever har for dårlige formelle kunnskaper i matematikk for å løse tekstoppgaver. Innen geometri er de oftest blitt presentert oppgaver der formelbruk eller faste prosedyrer er det essensielle, stikkord her er Pytagoras, trekanter, algebra og likninger, sier hun. Vellykket undervisning en gåte Nordtvedt har hovedfag i matematikkdidaktikk og har undervisningserfaring fra ungdomsskolen, og hun har skiftet mellom å være lærer og arbeid ved Universitetet i Oslo. Som lærer ble jeg interessert i å få elever til å skrive tekst i tilknytning til løsning av oppgaver, sier hun. Hun har også deltatt i utarbeidelse av de første nasjonale prøvene i matematikk ved Matematikksenteret i Trondheim. Hun innrømmer at hun selv manglet analytiske redskaper for å skjønne hvorfor det hun gjorde i timene var vellykket noen ganger, mens andre ganger lyktes hun ikke. Nettopp dette trigget henne, ikke minst til det å finne fram til et språk som kunne beskrive denne problemstillingen. Regning må ikke skje på «autopilot» Det er viktig for en lærer å se om elevene arbeider på «autopilot», det vil si om de regner mekanisk, for det fremmer ikke forståelse. Det er også viktig å diagnostisere om eleven anvender gale metoder og det kan være vanskelig. Hvis eleven gjør systematiske feil, kan en starte derfra. Man kan også arbeide med tekstoppgaver på mange måter. Det kan for eksempel være å lese en tekst som inneholder tall og matematiske resonnementer. Et annet viktig moment er at eleven læres opp til å vurdere om svaret de får, er rimelig ut fra oppgaven hvis elevene for eksempel regner seg fram til at ei hustomt er m 2, bør varselklokkene ringe hos dem. Særlig svake elever har en tendens til å fjerne seg fra teksten etter hvert som de regner seg gjennom oppgaven. Det tar tid å bruke det vi kunne kalle verktøy, men når en først får trening i å bruke dem, vil en i ettertid spare tid. I matematikken ser en ofte på de små biter. Man glemmer lett å gi elevene større integrerende aktiviteter, der ting henger mer sammen, og der en må bruke ulike metoder for å løse oppgaven. Det er også viktig å finne fram til tekstoppgaver som kan løses på ulike måter, alt etter den enkelte elevs evne til å finne veien til løsningen. Didaktikerne har diskutert hvilke metoder som er de mest læringseffektive, men uten å komme fram til entydige svar, forteller hun. Bruk av lommeregner er mye diskutert. Hva mener du? Den er et godt verktøy om den brukes riktig. Elevene må trene på ren regning uten å bruke kalkulator. Jeg tror ikke kalkulatorbruk medfører mindre forskjell mellom svake og sterke elevers matematikkforståelse. Hvis eleven i farta ikke husker hva 5x6 er, må vedkommende likevel ha en strategi for å finne svaret uten kalkulator, sier hun. Tenk alternativt Når det gjelder problemløsning, har læreplanene endret seg de siste tretti årene? Praktisk regning har stått sentralt i planene. Problemløsing kom for alvor inn i M 87, der det ble et eget hovedemne. I L Utdanning nr. 18/4. november 2011