Prevalens av infeksjoner og antibiotikabruk i Sykehuset Østfold. - Ny metode fra mars Seksjon for smittevern JB Haug

Transkript

1 Prevalens av infeksjoner og antibiotikabruk i Sykehuset Østfold - Ny metode fra mars Seksjon for smittevern JB Haug

2 De siste 12 år Mål Helse Sør-Øst: prevalens av 4 sykehusinfeksjonstyper < 3 % Seksjon for smittevern JB Haug

3 Behov for langt større kontroll over kvalitet på registrering av "målvariabler": Infeksjoner Antibiotikabruk Behov for hyppigere registreringer (større pasientmateriale) Sengepostene (smittevernkontakter, leger) opplært i registrering av Skår for underliggende sykdom Immunsvekkelse Urinveiskateter Blodbanekateter (Operasjon siste 30 døgn)

4 Skår for underliggende sykdom hos en pasient, mod. etter McCabe & Jackson (1962) 1. Ingen underliggende sykdom. Pasienten har ingen kjent grunnlidelse eller kronisk tilstand som disponerer for infeksjon eller som innebærer en økt mortalitetsrisiko. 2. Ikke-fatal underliggende sykdom. Pasienten har en grunnlidelse som kan disponere for infeksjon, men som i seg selv ikke reduserer leveutsiktene i vesentlig grad (f.eks. gallestein, diabetes mellitus type II, arteriosclerosis obliterans, cancer-typer med > 80% 5-års overlevelse). 3. "Moderat fatal" underliggende sykdom. Grunnlidelsen regnes med stor sannsynlighet å kunne gi et fatalt forløp innen 5 år (f.eks. grad II-III lunge/hjertesvikt, multiple hjerteinfarkt, multiple cerebrale embolier, ikkeradikalt operert moderat hurtigvoksende cancer, uremi, Alzheimers sykdom/demens, langtkommen MS). 4. Raskt fatal underliggende sykdom. Fatalt forløp som følge av grunnlidelsen forventes innen ett år (f.eks. hjertesvikt grad 4 / EF < 25%, alvorlig cor pulmonale, dissekerende aortaaneurysme, hurtigvoksende cancer med metastaser og enkelte hematologiske cancertyper, "endstage" leversykdom, alvorlig fler-organsvikt i intensivavdeling). Seksjon for smittevern JB Haug

5 Seksjon for smittevern JB Haug

6 Seksjon for smittevern JB Haug

7 Sengepostens personale fyller ut basale opplysninger av betydning for smittevern / infeksjoner på eget skjema punches så direkte i datasystemet Seksjon for smittevern JB Haug

8 Skjermbilde for å registrere basisdata for alle pasienter Seksjon for smittevern JB Haug

9 Basert på kopi av medikamentkurve og EPJ (DIPS) oppslag, punches opplysninger om alle typer systemiske infeksjoner og antibiotikabruk direkte i datasystemet Seksjon for smittevern JB Haug

10 Rapporter basert på analyse av en (anonymisert) Access relasjonsdatabase. Basen genereres av 3 datafiler eksportert per undersøkelse, for hhv. Pasientkarakteristika + kateterbruk, ULS og immunsvikt Infeksjonsdata Antibiotikadata Seksjon for smittevern JB Haug

11 Resultater etter tre prevalenser

12 Innrapporterte data til Folkehelsa Prevalens 3 juni 2014 I infeksjonstabellen er FHI's infeksjonskategorier "mappet" til kombinasjon sykehusoppstått infeksjon og de 4 aktuelle inf.typene. VI INNESTÅR FOR KVALITET AV REGISTRERINGEN! Seksjon for smittevern JB Haug

13

14

15 Seksjon for smittevern JB Haug

16 Seksjon for smittevern JB Haug

17

18

19

20 Arbeidsinnsats Sengepostpersonale: Store (tunge) medisinske og kirurgiske poster: totalt ca. 3 timer arbeid inkl. "alt" Registrering 3 midtukedager fordelt 2 uker 5 personer (3 hyg.spl, smittevernlege, mikrobiolog) i underkant av én arbeidsdag innsats hver per undersøkelse Rapport koster en del tid å lage Kommentere resultater er VIKTIG!

21 Relaterte prosjekter i smittevern per mai Antibiotika forbruksstatistikk Apotek salgsdata for systemiske antibiotika siden 2006 Data ned på sengepostnivå Definerte (og sykehusjusterte) døgndoser relatert til liggedøgn, opphold og sykehusseng Overvåkning skal primært være verktøy for mer rasjonell forskrivning, men gir også opplysninger om ressursbruk Forskning

22

23 Relaterte prosjekter i smittevern per mai 2014 (2) 1. Antibiotikaresistens fra mikrobiologisk datasystem (MICLIS) Alle resistensdata for blodkulturer og urinprøver Sykehus- og populasjonsdata Kvalitetssikring i samarbeid med mikrobiologene Overvåkning skal primært legge grunnlag for overordnet policy, og daglig lokal antibiotikaveiledning Forskning