Dykkebasert metode for opphenting av kvikksølv fra U-864

Transkript

1

2 Side: Side 2 av 33 Innhold 1 Innledning Konklusjoner Forkortelser og definisjoner Sikkerhet og risiko for dykkere Arbeidsomfang Beskyttelse av dykkere Forberedende arbeidsoperasjoner Kvalitetssikring av foreslått metodikk Værbegrensninger Identifisering av kostnader Risiko Referanser Vedlegg... 28

3 Side: Side 3 av 33 1 Innledning NUI har fått i oppdrag av Kystverket å bistå med rådgivning vedrørende bruk av dykkere som intervensjonsmetode for tilkomst til kjøl av U-864 samt evakuering av kvikksølvbeholdere fra kjølen til overflaten. Denne rapporten beskriver mulig dykke basert arbeidsmetodikk for å utføre denne operasjonen. Arbeidsdykking til større dyp enn 50 m gjøres med dykkerklokke og metningsdykking. Metoden er beskrevet i ref /1/ kapittel 6.1. Aspekter rundt dykkeres helserisiko er også omhandlet i rapporten. Figur 1 Oversiktskart og grafisk beskrivelse av U 864 NUIs vurderinger i denne rapporten er gjort med basis i vår kunnskap til de siste dykkeskipene, ROVer, kraner og den siste teknologien knyttet opp til dykkefaget. Værvindu for offshore operasjoner er kraftig forbedret over de siste årene, i hovedsak grunnet utvikling av teknologi for sikker utsetting og opptak av utstyr relatert til operasjoner på bunn, som f.eks kraner, LARS for ROV og klokker, men også for fartøyene som er brukt. Vær vindu for denne typen operasjoner vil ha en øvre grense mellom m Hs, avhengig av vindretning, hvilke del av operasjonen som er i fokus og generell sikkerhet rundt selve operasjonen. Ny teknologi har mer enn noen gang gjort denne typen operasjoner til en helårlig aktivitet. Dykking er en standard operasjon for dyp ned til 180 meter i dag (på norsk sektor). Slike operasjoner gjøres i dag som samoperasjoner med WROV, OBSROV, store heave kompenserte kraner og 3 parts utstyr.

4 Side: Side 4 av 33 2 Konklusjoner Basert på de vurderinger som er gjort og som er beskrevet i dette dokumentet fremkommer det følgende hovedkonklusjoner: 1. Metningsdykking som metode er å betrakte som en anerkjent metodikk og gjennomføres i stort omfang i offshoreindustrien på norsk sokkel. 2. Sikkerheten til dykkerne har hatt meget stor fokus de siste årene basert på historiske helsemessige utfordringer. Dykking er en anerkjent intervensjonsmetode der dykkerens sikkerhet er av høyeste prioritet. Det har ikke forekommet ulykker med alvorlig personskade under dykking på norsk offshore sektor etter Dykking utføres fra meget avanserte fartøy som også er utstyrt med både WROV og OBSROV. Dykkere opererer sammen med både WROV og OBSROV og man får på den måten optimalisert bruk av mennesker og teknologi. 4. Arbeidsomfanget relatert til sikring av vrak og tilkomst til kjølkasser der kvikksølvbeholdere er lagret, er ikke ansett som en operasjon som inneholder uhåndterbare risikoelementer og må gjøres uavhengig av metodevalg for fjerning av kvikksølvbeholdere/vrak. 5. Spredningsfaren av forurensede sedimenter anses til å være lav da menneskelig intervensjon medfører lite påvirkning på bunnmassene. Det kan nevnes at dykkere benyttes til arkeologiske utgravninger der forsiktighet er en vesentlig faktor. 6. Kostnadsestimatet er kun et grovestimat, men det anses som realistisk at operasjonen skal kunne gjennomføres innenfor rammene for det laveste estimatet dersom ikke bunnforhold eller annet kompliserer operasjonen.

5 Side: Side 5 av 33 3 Forkortelser og definisjoner HAZID HAZOP SJA Toolbox talk HIRA Hs UiB Tether TMS Hazard identification. (HIRA stage I). Identifisering av alle risiko elementer i operasjonen på et tidlig stadium slik at operasjonens konkrete operasjonsdokumenter kan implementere korrigerende tiltak. Hazard and operability analysis (HIRA stage II). Kristisk gjennomgang av alle operasjonsprosedyrer med den hensikt å sikre en sikker operasjon Sikker job analyse (HIRA stage III) Arbeidsgejnnomgang (HIRA stage IV) Hazard Identification and Risk Analysis, risk identifisering og analyse. Betegnelse som er mye brukt på UK sektor Signifikant bølgehøyde er et standard meteorologisk uttrykk som brukes for å angi høyden på havbølger vanligvis notert H s. Signifikant bølgehøyde er gjennomsnittshøyden av de 1/3 høyeste målte bølgene innenfor 20 minutter. Universitetet i Bergen Navlestreng mellom ROV og TMS Tether Management System. Enhet som kontrollerer navlestrengen til ROV Spesialtilpassede sekker som fylles med sement fra overflaten Tiden fra klokken forlater overflaten til den er tilbake på overflaten. Grout bag Klokkeløp Heave kompensering Mekanisk kompensering av løfteutstyr som gjør at lasten blir værende i samme vertikal posisjon uavhengig av fartøyets bevegelser. WROV/WOROV Work Remotely Operated Vehicle. Fjernstyrt undervannsfarkost som er utstyrt for å utføre mekanisk arbeid med manipulatorer. OBSROV Observation Remotely Operated Vehicle. Fjernstyrt undervannsfarkost som er dedikert til å utføre observasjons oppgaver. Kan være utstyrt med en mindre manipulator, men er som oftest bare utstyr med ett eller flere kamera og lys. LARS Launch and Recovery System. Typisk en A-ramme eller lignende med heave kompensert winch som muliggjør sikker utsetting og opptak av utstyr som skal til bunn i grov sjø.

6 Side: Side 6 av 33 4 Sikkerhet og risiko for dykkere Dykking er anerkjent som en av de mest kostnadseffektive og fleksible løsninger som kan benyttes som intervensjonsmetode. Basert på bransjens behov har operatørene de senere årene økt innsatsen for å opprettholde sikker og effektiv dykking på norsk sokkel. Arbeidsgrupper nedsatt av selskaper relatert til oljeindustrien har konkludert med en rekke anbefalinger vedrørende rekruttering og utdannelse av nytt personell, rutiner rundt dykking og utvikling av spesialist kompetanse relatert til denne typen operasjoner. Dette initiativet fra oljeselskapene har siden bidratt sterkt til en bedring i sikkerheten innenfor dykking i Nordsjøen de senere år. Industristandarden NORSOK U-100 Manned underwater operations gjelder nå for dykking på norsk sokkel. Standarden er utviklet av industrien for å sikre et tilfredsstillende sikkerhetsnivå og kosteffektivitet på norsk sokkel, og er anerkjent av relevante myndigheter som bransjestandard. Det er Petroleumstilsynet som fører tilsyn med denne virksomheten. Standarden U-100 gjelder ikke automatisk for dykking på U-864, som vil sortere under Arbeidstilsynets forskrift om dykking. NUI anbefaler likevel at NORSOK U-100 gjøres gjeldende ved en eventuell operasjon med dykkere på U-864 for å opprettholde høyeste sikkerhetsnivå. I forkant av alle undervannsoperasjoner er man pålagt å vurdere risiko for personell og miljø som et minimum. Risikoanalyser i form av HAZID og HAZOP og SJA er de vanligste metodene som benyttes i de forskjellige fasene av en operasjon og den operasjonelle sikkerheten tilpasses fortløpende den identifiserte risiko. For dette prosjektet sin del vil problemstillingene rundt mulighetene for eksponering og spredning av kvikksølvforurensning måtte inngå i risikovurderingene og det må tilknyttes fagmiljø som kan kvalitetssikre dette arbeidet. Dette vil, som i alle offshore operasjoner inngå som en naturlig del av planleggingen. For dette prosjektet og problematikken rundt kvikksølv forurensning spesifikt kan det være en løsning å trekke på miljøet rundt UiB. For identifisering, samt håndtering, av mulige eksplosiver som måtte være om bord vil prosjektet måtte typisk ta i bruk ekspertise fra Sjøforsvaret, ref /1/ kapittel 7 og 8.

7 Side: Side 7 av 33 5 Arbeidsomfang Hensikten med arbeidet er å fjerne kvikksølvet som er i beholdere og eventuell forurenset masse under vrakdelene. For å klare det må man ha tilkomst til kjølkassene der kvikksølv beholderne var lagret. Da kjølkassene i dag er begravd i mudderet vil en vesentlig del av arbeidsomfanget være å stabilisere de to vrakseksjonene og tilrettelegge for tilkomst til kvikksølvbeholderne. Når kjølkassene er blottlagt vil disse bli åpnet ved hjelp av standard dykkeutstyr som kutteutstyr (vinkelsliper) og bor/slaghammer/spett. Figur 2 Tilgang til arbeidssted (etter rotering) Figur 2 Tilgang til arbeidssted viser en typisk tilkomst til arbeidssted for både dykker og for WROV. I dette tilfelle er det vist en umbilical lengde fra dykkeklokke på 35 m som et eksempel (blå sirkel) samt tether lengde for WROV på 100 m som et eksempel. Dette muliggjør arbeid på flere lokasjoner samtidig. Omrisset av et typisk dykkefartøy er vist med sorte streker på havbunnen Når kvikksølvbeholderne er blitt gjort tilgjengelige for håndtering vil disse bli flyttet over i tilpassede transportcontainere/bagger og bringes til overflaten. Eventuell forurenset masse under seksjonene fjernes av dykkere, enten manuelt eller ved hjelp av sug og/eller annet tilpasset verktøy/utstyr.

8 Side: Side 8 av 33 Hvorvidt det skal foregå en ytterligere sikring av vraket etter at kvikksølvet er fjernet og tatt hånd om er ikke tatt stilling til i denne rapporten, men det er klart at en med dette prosjektet har muligheten til å la de monterte sikringene forbli på vraket, eventuelt utvide denne sikringen slik at den skal kunne bli permanent før en eventuell tildekking av vraket. 5.1 Metode for fjerning av kvikksølvbeholdere Kjølen på U-864 er for det meste skjult bak bunnmasser. For at dykkere skal kunne arbeide trygt på kjølkassen, må denne eksponeres. Det kan være en rekke metoder som kan benyttes for å få tilkomst til kjølen, og det som fremkommer i denne rapporten er kun eksempler som indikerer at dykkere vil være i stand til å ivareta oppgaven. NUI har som eksempel skissert følgende scenario: 1. Vraket inspiseres av dykkere sammen med ROV for å verifisere at de tilgjengelige opplysningene som er lagt til grunn for valgt metodikk stemmer med de faktiske forhold. 2. Vrakdelene sikres mot ustabilitet og utgliding. Spesielt baugseksjonen må sikres mot utglidning. 3. Begge vrakseksjonene tømmes for olje ved bruk av dykkere med kjent teknologi. 4. Seksjonene vris og sikres slik at ene siden på kjølkassen frilegges mest mulig. 5. Mudre med sug i lukket system ved hjelp av dykker og/eller ROV for å bedre tilgang for dykkere. 6. Åpner luker i kjølkassen ved hjelp av dykkere som benytter hydraulisk kutteverktøy til å fjerne lukene og kutte opp kjølkassen der det er behov for det. 7. Fjerne kvikksølv fra kjølkassen. Kjølkassen er delt i to kamre og det må skjæres hull i kassens midtskott eller bunn for å få tilgang til begge. Alternativt må vraket løftes og vris slik at dykkere kan komme til begge kamrene gjennom lukene, noe som anses til å være unødvendig omfattende, kostbart og risikofylt og derfor ikke nærmere beskrevet i denne rapport. 8. Kvikksølvbeholderne sikres i tilpassede bagger og flyttes over i containere for å løftes til overflaten. 9. Forurenset masse eller utlekket kvikksølv i kjølkassene fylles i bagger/beholdere som transporteres til overflaten. 10. Når operasjonen er ferdig vil prosjektet inneholde en fase hvor en vil rydde opp arbeidsområdet slik at det blir etterlatt som foreskrevet fra ansvarlig myndighet 5.2 Stabilisering og tilkomst Kystverkets rapporter, slik som ref /5/, indikerer løse og ustabile bunnforhold på begge lokasjonene og det er også uttalt i den samme rapporten at det må bygges støttefyllinger mot grunnfjellet i området nordøst for vrakdelene. NUI mener at det også er andre og enklere metoder å stabilisere vrakdelene på for å sikre en god og sikker tilkomst til kjølkassene.

9 Side: Side 9 av 33 Endelig metode må avgjøres basert på resultatene av en nærmere inspeksjon av vraket og bunnforholdene rundt dette. For eksempel vil en måtte utføre en grundig inspeksjon av de lokasjonene hvor det i denne rapporten er spesifisert ankre i fjell Uansett valg av metode vil det være vesentlig for sikkerheten at seksjonene ikke flytter seg ukontrollert. Sikring mot fjell som beskrevet i denne rapporten vil derfor være aktuelt i kombinasjon med forskjellige løsninger for tilkomst til kjølkasser. 5.3 Sikring av vrak Sikring av vrakdelene er essensielt for å benytte dykkere på vrakdelene og i umiddelbar nærhet. Uavhengig av metode for tilkomst til kjøl vil sikring mot uønskede bevegelser av vrakdelene være høyt prioritert. Basert på tilgjengelig informasjon om vrakdelenes posisjon på havbunnen og omliggende geologi anses sikring som vist i vedlagte tegninger for fullt mulig å gjennomføre. Figur 3 Sikring av vrak I skråninger kan vrakdelene sikres ved hjelp av wire/kevlar tau (markert som sorte streker ) som vist i vedlagte tegninger. Spesiallagde stropper kan prefabrikkeres og monteres rundt vrakdelene som vist. En prefabrikkert stålstruktur for sikring er vist i gult på tegningen over. Forut for propellerfestet på aktre seksjon og aktenfor dybderorene på forre seksjon synes som gode festepunkter. Dette må avklares under inspeksjon med dykkere og/eller ROV. Wirene festes i bolter som bores ned i fast fjell tidligere lokalisert nær vrakdelene.

10 Side: Side 10 av 33 Figur 4 Sikring av U 864 Figuren viser hvordan vraket kan sikres mot fjell med wire/kevlartau. Forventet rotasjon av vrakdelene er vist med grønn pil. Kjøldel med kvikksølv er vist i rødt Figur 5 Forre del av U 864 sikres med wire for å forhindre glidning Boring i fjell er ansett som rutinearbeid. Et alternativ kan være sikring med prefabrikkerte ankre som f.eks betongblokker eller sugeankre (se egen figur som viser denne opsjonen). Denne muligheten vil dog avhenge av en grundig vurdering av bunnforholdene på det aktuelle stedet. En myk bunn vil være et godt alternativ for slike ankre for å kunne gi maksimalt mothold. Dette er også kjent teknologi innenfor offshore og ROV arbeid.

11 Side: Side 11 av 33 Figur 6 Bruk av sugankre på steder med usikkert fjell Figur 7 Sikring av forre del med stålbjelke for å forhindre glidning. Stålbjelken vil bli prefabrikert basert på inspeksjonsdata og installert med ROV. Sikring mot fjell vil skje med bruk av dykkere

12 Side: Side 12 av 33 Figur 8 Sikring av aktre del med wire mot fjell. Planlagt vridning er vist med grønn pil på figuren Sikring ved hjelp av wirer bør være tilstrekkelig med tanke på tømming av eventuell bunkersolje i vraket da dykkerne kun arbeider på utsiden av skroget. Før arbeid for å snu seksjonene starter må vraket muligens stabiliseres ytterligere.

13 Side: Side 13 av 33 En stabilisering der man benytter de monterte wirene i kombinasjon med grout bags kan være en løsning. Figur 9 Grout bags plassert under forre del av vraket Figur 10 Grout bags plassert under aktre del av vraket

14 Side: Side 14 av Vridning av seksjonene Etter at seksjonene er sikret mot fjell kan seksjonene vris/roteres for å få tilgang til kjølkassen. Dette kan gjøres på flere måter og under er det grovt skissert to muligheter. Den ene er at wirene strammes samtidig som masse fjernes i bakkant av seksjonen. Man kan benytte kran, vinsjer eller annet hjelpemiddel for å trekke i vraket slik at vridningen går enklere. Figur 11 Fjerning av bunnmasse fra styrbord side, forre del. Blå markering viser område hvor bunnmasse må fjernes på forre del av ubåtvraket, ca m 3 (til sammen for begge sidene av vraket). (Merk: alle beregninger av bunnmasse er gjort utfra teoretiske beregninger fra 3D modellen som er brukt i illustrasjonene til denne rapporten). Fjerning av masse fra seksjonens bakside kan gjøres med hjelp av forhåndsplasserte slanger og/eller med ROV assistanse. Dykkerne skal være på sikker avstand når seksjonene er under bevegelse eller annen påvirkning som kan medføre plutselig endring i posisjon. Observasjoner og monitorering kan ivaretas av ROV.

15 Side: Side 15 av 33 Figur 12 Fjerning av bunnmasse fra babord side, forre del. Blå markering viser område hvor bunnmasse må fjernes. Når seksjonen er vridd slik at det ligger noe på siden vil dette føre til at kjølkassen blir tilgjengelig. Noe mudring kan være nødvendig for å sikre tilstrekkelig tilkomst (ref. kap. 5.6) Seksjonen stabiliseres ved hjelp av grout-bags og dykkerne kan begynne arbeidet med å åpne kjølkassene og få tilkomst til kvikksølvbeholderne. Figur 13 Bruk av løfteballonger En annen løsning er at man ved hjelp av kraner, eventuelt i kombinasjon med løfteballonger, hever seksjonen til kjølkassen er synlig for så å legge den tilbake i sikret sideleie i samme posisjon som den var opprinnelig. Sikring av seksjonen kan gjennomføres med groutbags, og dette sammen med sikring mot fjell bør være tilstrekkelig til at vraket er stabilt nok til at dykkere kan få sikker tilkomst til kjølkassen. Denne metoden krever ikke noe særlig fjerning av masse og kan være den operasjonelt enkleste løsningen.

16 Side: Side 16 av 33 Figur 14 Fjerning av bunnmasse for vridning av aktre del Det er forventet at ca m 3 med bunnmasse må fjernes for å få til den viste vridningen. Blå markering på siden av vraket indikerer bunnmasseområde som må fjernes. (Merk: alle beregninger av bunnmasse er gjort utfra teoretiske beregninger fra 3D modellen som er brukt i illustrasjonene til denne rapporten).

17 Side: Side 17 av Bruk av hydrauliske jekker Å jekke opp seksjonene for å komme til kjølkassene kan være en mulig løsning. Teknologien er tilgjengelig, og prinsippene benyttes til andre undervannsoperasjoner. I forbindelse med både sveiseoperasjoner på rørledninger og reparasjonsjobber benyttes det i dag hydrauliske jekker på tunge løft. Eksempler på dette kan være reparasjonsarbeidene på kulverten ved ilandføringen på Kalstø der hydrauliske jekker er benyttet til å løfte store betongkonstruksjoner. Figur 15 Løfting og rotasjon av vrak vjh hydr sylindre En tilpasset løsning der man posisjonerer stropper under seksjonene og løfter disse kan være en mulig løsning som hvis den er gjennomførbar vil gi en meget kontrollert bevegelse av seksjonene. En slik løsning vil kreve spesiallaget utstyr, men eksisterende teknologi kan benyttes. Sikring av seksjonene mot uønsket bevegelse må uansett gjennomføres. Metoden vil være avhengig av at bunnforholdene vil tåle den belastningen jekkene vil medføre uten at det medfører ustabile forhold. Store metallplater for å fordele vekten på bunn vil være enkelt å plassere, dersom behovet for dette er tilstede.

18 Side: Side 18 av Mudring for tilkomst til kjøl Mudring bør fortrinnsvis skje ved hjelp av ROV med sugeutstyr der større mengder skal fjernes. Dykkere kan gjennomføre sugearbeidet der det er vanskelig tilkomst eller der bunnforholdene kan medføre oppvirvling av sedimenter ved ROV operasjon. Dykkere kan assistere med inspeksjoner underveis. Suging av masse er en vanlig arbeidsoperasjon for dykkere, men metoden må eventuelt tilpasses pga. dybde og spredningsfaren. På dybder tilsvarende U-864 kan sugemudring gjøres av dykker og ROV, men da med pumpe i stedet for air lift som er en vanlig metode på grunnere dybder og under operasjoner der sedimentspredning ikke er en utfordring. Mudring ved hjelp av sug må også inkludere rensing av pumpevann. Figur 16 Fjerning av bunnmasse til lukket container Det har tidligere vært forsøkt å mudre passasje frem til kjølkassen. Firmaet Scanmudring AS utførte mudring med både grabb og sug ved hjelp av ROV og verktøyet SM1000 i 2006, ref / 6/. Under mudringen forsøkte man å unngå spredning av bunnmasser mest mulig. Mudringen ble avsluttet på grunn av ustabilitet i vraket og deteksjon av sprekkdannelse og en liten oljelekkasje. Mudring med forskjellig utstyr er beskrevet i ref /4/. Problemstillinger og eventuelle løsninger rundt mudring er også nevnt i ref /5/.

19 Side: Side 19 av Dykkerens håndtering av kvikksølvet Stålflasker som fremdeles er inntakt kan inspiseres i kjølkassen etter at dykkere har fjernet ståldekslet på utsiden av hver kasse. Kassene er avdelt med langskips og tverrskips skott. Fjerning av deksel bør kunne utføres ved hjelp av brekkjern og hydraulisk slipe/kutte-maskin. Dersom det ikke lar seg gjøre å komme til fra begge sider må en skjære hull i midtskottet eller bunnen i kassen. Stålveggen kan være opp til 8mm, men sannsynlig redusert til mindre enn 6mm, ifølge ref /4/. Figur 17 Fjerning av flasker i lukkede transportsikre gummi sekker Flasker som er intakte og løse kan legges i en tett bag med glidelås, av type body-bag eller lignende - alternativt en annen type beholder med tett lokk. Hver bag/beholder kan deretter lastes inn i en container eller basket som bringes til overflaten med hensiktsmessig intervall. Så lenge det ikke er innesluttet gass som kan ekspandere i flasker, beholdere eller bagger, vil dette være problemfritt. Kvikksølvflaskene er fylt på overflaten og eventuelle gasslommer i flaskene vil være av lite volum og ikke medføre noe trykkproblem dersom flaskene er intakt. Eventuelle scenarioer der vanninntrengning skulle kunne medføre trykkoppbygging ved heving anses som kun teoretisk mulig, og da beholderne er innpakket i bagger vil en eventuell gassekspansjon ikke medføre noe sikkerhetsrisiko eller spredningsfare.

20 Side: Side 20 av 33 Kvikksølv som har lekket ut av flasker og som er samlet opp i kjølkassen kan suges opp av dykkere utstyrt med et sugeverktøy til lukket beholder. Slike verktøy er kjent teknologi og kan enkelt lages etter ejector prinsipp eller med pumpe. Kvikksølv i metylisk form som er innblandet i bunnsedimentene utgjør ikke fare for dykkeren. Slike bunnsedimenter fjernes enklest vha. mudring med undervannsfarkost til et lukket system, ref /2/. 5.8 Bruk av dykkere til opphenting av kvikksølvflasker på bunn. Søk etter og opphenting av kvikksølvflasker som ligger utover på bunnen kan utføres av dykker. En dykker vil i liten grad forårsake oppvirvling av bunnsedimenter og vil også klare seg bra under dårlige siktforhold. En dykker vil håndtere kvikksølvflaskene lettere og bedre enn en ROV med tanke på å fjerne disse fra bunnsedimentene, plassere disse i bagger og beholdere for transport til overflaten. Søk med metalldetektor over et større område vil derimot kunne foregå mer effektivt med ROV. De nye dykkeskipene bruker både dykkere og ROV som utfyller hverandre, og kan derfor arbeide meget effektivt. Figur 18 Dykkertilgang til kjølkasser etter snuing av forre del av vrak

21 Side: Side 21 av 33 Figur 19 Tilkomst til kjøl aktre del etter rotering 6 Beskyttelse av dykkere Kvikksølv innblandet i bunnsedimentene betraktes ikke som en risiko for en dykker med drakt og lukket pustesystem. Kvikksølvdamp er heller ikke noe problem under vann. Det er derimot viktig at dykkeren ikke drar kvikksølv som kan fordampe inn i dykkeklokken og videre inn i trykkammersystemet. Da kan kvikksølvdampen utgjøre en helserisiko for dykkerne. Dykkere arbeider rutinemessig på sterkt forurensede steder som for eksempel brønnhoder og lignende som inneholder hydrokarboner. Derfor har dykkerne en beskyttelsesdrakt utenpå dykkedrakten som tas av før dykkeren entrer dykkeklokken. Denne drakten blir værende på utsiden av dykkeklokken og tas hånd om av overflatemannskapet og ivaretas på forskriftsmessig måte når dykkeklokken er kommet om bord. Ny ren beskyttelsesdrakt tas på av dykkerne for hvert klokkeløp. Overvåking av dykkernes omliggende atmosfære er standard i alle operasjoner og kan tilpasses monitorering av kvikksølvdamp.

22 Side: Side 22 av 33 7 Forberedende arbeidsoperasjoner Intakte og fulle kvikksølvflasker som er beskyttet i tette bagger eller beholdere, vil være trygt å håndtere for en dykker. I Kystverkets rapport fra 2006 oppgis vekten av kvikksølvflasken som ble tatt opp til ca. 36 kg i luft (2,65 liter). Flaskenes størrelse ifølge rapport fra AGR er; L=380mm, Ø=122mm. På grunn av flaskens volum vil vekten reduseres med ca. 4,5 kg under vann på grunn av oppdrift. Under vann kan kvikksølvbeholderne enkelt forflyttes ved hjelp av oppblåsbare løftebagger som sikrer at de har en håndterbar negativ oppdrift. Kvikksølv som er sugd opp i lukkede beholdere/sekker kan forflyttes på samme måte. Ved å ha en container som kan lukkes stående på bunn vil dykkeren relativt enkelt kunne plassere beholdere og bagger med kvikksølvflasker i den. Containeren heises til overflaten med jevne mellomrom, og for redusert risiko ved eventuelle uhell under løfting kan det vurderes å benytte små containere med lite last i hver løfteoperasjon. Løfteoperasjoner er en ordinær arbeidsoppgave i forbindelse med arbeidsdykking og medfører ikke operasjonelle utfordringer. 7.1 Tømming av olje fra vraket I følge Kystverket skal ubåten ha hatt en bunkerslast på 441 tonn. Det ble observert store oljemengder på havoverflaten etter senkningen i Men det kan fremdeles være en del olje igjen i vraket da det var bunkret opp for en lang transportetappe. Leting etter oljefylte rom bør utføres med dykkere. Dette bør utføres før vrakdelene beveges på for å unngå eventuell oljelekkasje. Dette vurderes uavhengig av metode for fjerning av kvikksølvbeholdere. Ved valg av dykkere som intervensjonsmetode for heving av kvikksølvbeholdere vil begge disse oppgavene kunne utføres i en planlagt operasjon på en effektiv og kostnadsbesparende måte. Gjenværende olje kan befinne seg flere plasser. Bunkerstankene kan lokaliseres ut fra gamle tegninger og bør undersøkes først. Oljeansamlinger må identifiseres før tømming kan begynne og det er mulig å detektere oljen med bruk av ultralyd. Denne metoden kan prøves først. Dykkere må i så fall rengjøre overflaten med børste og slipeutstyr for å få god nok kontakt med ultralydhode. Det er mulig at denne teknikken ikke vil gi tilstrekkelig resultat for beslutning om innsetting av et tappepunkt. Derfor kan det være en sikrere eller supplerende metode å bore små hull for å fastslå mengde olje i innesluttete rom. Hullene tettes med plugger etter bruk. Bunkerstankene i U-864 er åpen mot sjø i underkant noe som kan forenkle denne operasjonen. Metodene som brukes for å tømme oljerester fra vrak er godt etablert og dokumentert fra tidligere tømmeoperasjoner i regi av Kystverket.

23 Side: Side 23 av Spredning av forurensning Bruk av dykkere og ROV i kombinasjon vil optimalisere kontrollen av spredning av forurensede sedimenter. Dykkere vil ha en meget god visuell kontroll over de områdene de arbeider på, og arbeidsmetodikken kan enkelt tilpasses og modifiseres underveis dersom det skulle være påkrevd. Ingen av de skisserte metoder for å få tilkomst til kjølkassene vil medføre store eller brå bevegelser på vrakseksjonene, og det er ikke noe løfting av deler som inneholder, eller er dekket med forurenset masse som kan spres under løfting til overflaten. 7.3 Forurenset masse Flytting av forurenset masse kan skje i lukkete sekker/beholdere som fylles av dykker ved hjelp av tilpasses graveredskap (maskin eller manuelt) Når sekker/beholdere er lukket vil disse ikke spre forurensning under håndtering. Disse kan plasseres i lukket container for transport til overflaten. 8 Kvalitetssikring av foreslått metodikk Metoden med å bruke dykkere til fjerning av er blitt uformelt diskutert med operasjonsledere i dykkeselskapene. Lederne ga ikke uttrykk for problemer forbundet med bruk av dykkere til et slikt oppdrag. NUI har presentert sitt forslag om dykking på U-864 for et titall erfarne nordsjødykkere. Der var det heller ingen motforestillinger mot å anvende dykking som metode på U-864. Her fikk NUI nyttige tilbakemeldinger basert på lang praktisk erfaring. Det er ikke fremkommet noen tilbakemeldinger fra de deler av det dykkerfaglige miljøet NUI har hatt kontakt med som tilsier at fjerning av kvikksølvlasten og de forurensede massene skal medføre problemer. Det skal i denne sammenheng nevnes at NUI ikke har gjennomført noe formelle samlinger eller faktainnhentinger på dette stadiet.

24 Side: Side 24 av 33 9 Værbegrensninger NUI anser ikke denne operasjonen for å være mer værutsatt enn en standard dykke/rov operasjon som i dag blir utført i Nordsjøen. Et teoretisk værvindu vil gi operasjoner en begrensing oppad til bølgehøyde mellom ca m Hs. Praktiske hensyn som bølgeretning, periode, hvorvidt en er på stigende vær eller ikke, sikkerhet for personell og utstyr og konsekvens ved mulig hendelse vil legge føringer for hvor i dette spekteret en vil være til enhver tid. Gjennomføring av kranoperasjoner, launch and recovery av dykkeklokker og ROV vil utgjøre begrensningene for denne operasjonen også. Figur 20 Teoretisk sannsynlighet for at bølgehøyde vil være mindre enn 5 m Hs (basert på info fra Kystverket) Ovenstående graf viser teoretisk sannsynlighet (%) for at Hs vil være mindre enn 5m for angitt periode (mnd) (området er cirka 6 km vest av Fedje). Beregningen er utført av DNMI og er basert på en matematisk modell. Modellen har vist relativt godt samsvar med observerte verdier i åpent hav, men vil ha en betydelig større usikkerhet når det beregnes verdier for kystnære områder. Presenterte data må derfor kun betraktes som indikative verdier.

25 Side: Side 25 av Identifisering av kostnader Kostnadsestimatet viser to scenario der estimat 1 er det vi vurderer som best case der operasjonen gjennomføres uten noen komplikasjoner. Estimat 2 er det som vi anser som ytterligheten der man møter på en del uventede utfordringer. DAGER Dagrate NOK Estimat 1 Estimat 2 Kost estimat 1 Kostestimat 2 Onshore fase I: Onshore fase II: Fase III Operation: 0 0 Mobilisering Inspeksjon Sikring av seksjon Sikring av seksjon Åpning av kjøl Fjerning av flasker Fjerning av masse Sluttsikring av vrak Demob Total Operasjonsfase Værusikkerhet 5% , TOTAL (inkl vær) 68, TOTAL ESTIMAT * Rate kan variere avhengig av sesong. Her er beregnet høysesong rate. Det må utarbeides kostnadsoverslag for hele operasjonen der usikkerheter vurderes i samarbeid med dykkeentreprenør.

26 Side: Side 26 av Grunnlag for estimat Onshore fase I: 1 x Project Manager 1 x HSEQ Engineer 0,5 x Doc controller 0,25 x Cost controller 0,5 x Procurement 1 x Senior Project Engineer 2 x Project Engineer 2 x ROV Supervisor 2 x Dive supervisor 1 x Senior surveyor Totalt antall personer involvert i fase I: 11,5 personer Estimert snitt dagrate pr person onshore: NOK (andel offshore personnel vil medføre økte utgifter ifbm overtid/accomodation/reise, alt dette er inkludert i denne snittraten) Onshore fase II: 1 x project manager 1 x HSEQ engineer 0,25 x doc controller 0,25 x cost controller 0,25 x procurement Total antall personer involvert i fase II: 2,25 personer Estimert snitt dagrate pr person onshore: NOK (i denne fasen vil alt personell være onshore personell, derfor en lavere dagrate en i fase I) Fase III Operation: (fra start Mobilisering til slutt av demobilisering) Estimert dagrate for fartøy (med 12 mann i metning): Høysesong: ca NOK , kun for fartøy Total dagrate ca NOK inkl NOK i eksternt utstyr Lavsesong: ca NOK , kun for fartøy

27 Side: Side 27 av Estimat 1 Estimat 1 baserer seg på at man har en mobilisering der den valgte metode tilsier at utstyr og familiarisering kan gjennomføres som på et ordinært oppdrag. Fem dager til inspeksjoner og kartlegging av området anses å være tilstrekkelig. Dette gjennomføres med en kombinasjon av ROV og dykkere og bør inkludere kartlegging av eventuelle innfestningspunkt for wire og oppmåling for tilpasning av utstyr. To uker (14 dg m/ 24 timer operasjon) for å sikre og tilrettelegge den enkelte seksjon for fjerning av kvikksølvet anses som tilstrekkelig tid dersom det ikke skulle oppstå uventede forhold underveis. Utgangspunktet for estimatet er en grov vurdering av tidsforbruk med festing av wire og fjerning av masse i bakkant av seksjonene for å vri disse Estimat 2 Estimat 2 tar høyde for at man underveis treffer på hindringer som medfører ekstra tidsforbruk. Dette er satt høyt og anses å være en indikasjon på en øvre ramme for kostanslag for gjennomføring av prosjektet. 11 Risiko Det er gjennomført en enkel risikovurdering basert på modell mottatt fra Kystverket. Dykking som metodikk er ikke vurdert da dette er vurdert tidligere i ref /1/, samt at dykking som intervensjonsmetode er anerkjent og benyttes av blant annet Statoil, Shell, BP og andre operatørselskap i offshoreindustriene på norsk kontinentalsokkel. Tabellene i Vedlegg på de neste sidene viser et grovt risikobilde der noen av hovedsekvensene er tatt med, samt de kriterier gitt av Kystverket som er lagt til grunn. 12 Referanser 1. DnV-rapport no Use of divers 2. DnV-rapport no Kystverkets rapport fra 10. nov DnV-rapport no Kystverkets rapport fra 10. nov Sluttrapport fra Geoconsult, fase

28 Side: Side 28 av Vedlegg Risiko analyse

29 Phase Hazard Possible Consequences Existing or planed Preventive measures Diving 1 Technical problems with Vessel drift off position. DSV has DP Class 3. operation in vessel. Injured divers. Lost bell. Divers will not work inside any general construction. Diving proven safe as intervention method 2 Injured diver (caused by tool, sharp edges etc.) Inspection 3 Inspection of wreck- divers tangled in wreck parts Stabilisation 4 Opening of keel Handling bottles Wreck destabilised during the securing of the work. 5 Uncontrolled movements of wreck during positioning. 6 Injured diver (caused by tool, sharp edges etc.) Need for first aid or medical treatment. Injured/trapped diver Injured/trapped diver Divers trapped Need for first aid or medical treatment. 7 Dropped Mercury Bottle Minor injury on feet. Bottle can break and mercury cal leak out. Risk analyses prior to diving. Diving companies has procedures for handling first aid injuries. The divers activities during inspection is not anticipated to affect the stability of the wreck. Focus on safety. Risk analyses such as HAZID, HASOP, SJA is standard practice during diving operations. Risk analyses Procedures that ensure that no divers in risk area Risk analyses prior to diving. Diving companies has procedures for handling first aid injuries. Possible to transport bottles in special bags with buoyancy material. P C T Comments Diving as method is not a part of this risk evaluation due to the fact that this is a recognised intervention method in the offshore industry in Norway

30 Side: Side 30 av 33 Phase Hazard Possible Consequences Existing or planed Preventive measures 8 Leakage from bottles Divers equipment get Procedures to clean divers contaminated with equipment ensures that mercury contamination will not enter the divers breathing atmosphere. Extra analysing routines of bell and chamber atmosphere. 9 Contaminated seabed Divers equipment get Procedures to clean divers contaminated with equipment ensures that mercury contamination will not enter the divers breathing atmosphere. Extra analysing routines of bell and chamber atmosphere. Lifting of 10 Falling cargo (containers) Hit divers Procedures ensure that divers bottles to will not be underneath the surface object. 11 Falling cargo (containers) Broken bottles or Specially designed containers containers. Spread of and bottles wrapped in bags. mercury P C T Comments No damage to divers caused by established cleaning routines

31 Side: Side 31 av 33 Definition of probability and consequence scale The following scales are used for assigning probability and consequences, respectively. Table 1 Scale used to assign probability Likely Reasonably probable Unlikely Remote Extremely Remote Theoretically Possible >50% Expected during an operation of this type. 10%< p <50% May be expected during an operation of this type. 0,5%< p <10% May occur but not to be expected during an operation of this type. 0,01%< p <0,5% Possible but with very low probability. 0,0001%< p <0,01% No experience that this has occurred. 0,00001%< p <0,0001% Only theoretically possible. No experience that this has occurred.

32 Side: Side 32 av 33 Table 2 Scale used to assign consequences Minor Personal: Personal injury without medical certificate. Operational: No substantial damage to equipment. Cost less than NOK. No delay. Environment: Incident which has no influence for the environment. Do not need any special measures, nor reporting to the Norwegian Pollution Control (SFT). Severe Personal: Personal injury with medical certificate, but not permanent injured. Operational: Environment: Damage to equipment: < NOK < Delay < 3days. Incident which has no permanent influence on the environment and can be handled by simple measures. Must to be reported to the SFT. Fatal Personal: Personal injury with medical certificate > 1 month, permanent injury or fatality. Situations that might result in the mentioned result. Operational: Environment: Damage to equipment: < NOK < Delay < 1 week. Incident which need substantial measures. Might result in permanent damage to the environment. Catastrophic Personal: Considerable personal injury and/or fatalities (> 1 person). Operational: Environment: Loss of vessel/equipment. Operation aborted, considerable delays < 1 month. Needs re-planning. Considerable irreversible damage to the environment as a result of spill. Disastrous Personal: A greater number of fatalities and injured. Operational: Environment: The operation fails. Considerable delay. Re-planning before restart of the project. Loss of main equipment. Considerable irreversible damage to the environment as a result of spill at larger and/or environmentally protected zones.

33 Side: Side 33 av 33 A risk is defined as the product of probability and consequence. The numbers matrix in Figure 1 indicates that a risk s criticality is increasing from the lower left corner (theoretically possible and minor consequences) to the top right corner (likely and disastrous consequences). It is although important to note that the numbers are not based on a mathematical/statistical scale. Two different risks criticality can therefore not be directly compared with each other, a criticality of 4 is not necessarily twice as critical as a criticality of 2. Likely Reasonably Probable Unlikely Remote Extremely Remote Theoretically Possible Figure 1 Risk matrix with criticality Probability Consequence Minor Severe Fatal Catastrophic Disastrous Risks in the green area are considered insignificant, risks in the yellow area are considered significant while risks in the red area are considered critical.