Dykkebasert metode for opphenting av kvikksølv fra U-864

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dykkebasert metode for opphenting av kvikksølv fra U-864"

Transkript

1

2 Side: Side 2 av 33 Innhold 1 Innledning Konklusjoner Forkortelser og definisjoner Sikkerhet og risiko for dykkere Arbeidsomfang Beskyttelse av dykkere Forberedende arbeidsoperasjoner Kvalitetssikring av foreslått metodikk Værbegrensninger Identifisering av kostnader Risiko Referanser Vedlegg... 28

3 Side: Side 3 av 33 1 Innledning NUI har fått i oppdrag av Kystverket å bistå med rådgivning vedrørende bruk av dykkere som intervensjonsmetode for tilkomst til kjøl av U-864 samt evakuering av kvikksølvbeholdere fra kjølen til overflaten. Denne rapporten beskriver mulig dykke basert arbeidsmetodikk for å utføre denne operasjonen. Arbeidsdykking til større dyp enn 50 m gjøres med dykkerklokke og metningsdykking. Metoden er beskrevet i ref /1/ kapittel 6.1. Aspekter rundt dykkeres helserisiko er også omhandlet i rapporten. Figur 1 Oversiktskart og grafisk beskrivelse av U 864 NUIs vurderinger i denne rapporten er gjort med basis i vår kunnskap til de siste dykkeskipene, ROVer, kraner og den siste teknologien knyttet opp til dykkefaget. Værvindu for offshore operasjoner er kraftig forbedret over de siste årene, i hovedsak grunnet utvikling av teknologi for sikker utsetting og opptak av utstyr relatert til operasjoner på bunn, som f.eks kraner, LARS for ROV og klokker, men også for fartøyene som er brukt. Vær vindu for denne typen operasjoner vil ha en øvre grense mellom m Hs, avhengig av vindretning, hvilke del av operasjonen som er i fokus og generell sikkerhet rundt selve operasjonen. Ny teknologi har mer enn noen gang gjort denne typen operasjoner til en helårlig aktivitet. Dykking er en standard operasjon for dyp ned til 180 meter i dag (på norsk sektor). Slike operasjoner gjøres i dag som samoperasjoner med WROV, OBSROV, store heave kompenserte kraner og 3 parts utstyr.

4 Side: Side 4 av 33 2 Konklusjoner Basert på de vurderinger som er gjort og som er beskrevet i dette dokumentet fremkommer det følgende hovedkonklusjoner: 1. Metningsdykking som metode er å betrakte som en anerkjent metodikk og gjennomføres i stort omfang i offshoreindustrien på norsk sokkel. 2. Sikkerheten til dykkerne har hatt meget stor fokus de siste årene basert på historiske helsemessige utfordringer. Dykking er en anerkjent intervensjonsmetode der dykkerens sikkerhet er av høyeste prioritet. Det har ikke forekommet ulykker med alvorlig personskade under dykking på norsk offshore sektor etter Dykking utføres fra meget avanserte fartøy som også er utstyrt med både WROV og OBSROV. Dykkere opererer sammen med både WROV og OBSROV og man får på den måten optimalisert bruk av mennesker og teknologi. 4. Arbeidsomfanget relatert til sikring av vrak og tilkomst til kjølkasser der kvikksølvbeholdere er lagret, er ikke ansett som en operasjon som inneholder uhåndterbare risikoelementer og må gjøres uavhengig av metodevalg for fjerning av kvikksølvbeholdere/vrak. 5. Spredningsfaren av forurensede sedimenter anses til å være lav da menneskelig intervensjon medfører lite påvirkning på bunnmassene. Det kan nevnes at dykkere benyttes til arkeologiske utgravninger der forsiktighet er en vesentlig faktor. 6. Kostnadsestimatet er kun et grovestimat, men det anses som realistisk at operasjonen skal kunne gjennomføres innenfor rammene for det laveste estimatet dersom ikke bunnforhold eller annet kompliserer operasjonen.

5 Side: Side 5 av 33 3 Forkortelser og definisjoner HAZID HAZOP SJA Toolbox talk HIRA Hs UiB Tether TMS Hazard identification. (HIRA stage I). Identifisering av alle risiko elementer i operasjonen på et tidlig stadium slik at operasjonens konkrete operasjonsdokumenter kan implementere korrigerende tiltak. Hazard and operability analysis (HIRA stage II). Kristisk gjennomgang av alle operasjonsprosedyrer med den hensikt å sikre en sikker operasjon Sikker job analyse (HIRA stage III) Arbeidsgejnnomgang (HIRA stage IV) Hazard Identification and Risk Analysis, risk identifisering og analyse. Betegnelse som er mye brukt på UK sektor Signifikant bølgehøyde er et standard meteorologisk uttrykk som brukes for å angi høyden på havbølger vanligvis notert H s. Signifikant bølgehøyde er gjennomsnittshøyden av de 1/3 høyeste målte bølgene innenfor 20 minutter. Universitetet i Bergen Navlestreng mellom ROV og TMS Tether Management System. Enhet som kontrollerer navlestrengen til ROV Spesialtilpassede sekker som fylles med sement fra overflaten Tiden fra klokken forlater overflaten til den er tilbake på overflaten. Grout bag Klokkeløp Heave kompensering Mekanisk kompensering av løfteutstyr som gjør at lasten blir værende i samme vertikal posisjon uavhengig av fartøyets bevegelser. WROV/WOROV Work Remotely Operated Vehicle. Fjernstyrt undervannsfarkost som er utstyrt for å utføre mekanisk arbeid med manipulatorer. OBSROV Observation Remotely Operated Vehicle. Fjernstyrt undervannsfarkost som er dedikert til å utføre observasjons oppgaver. Kan være utstyrt med en mindre manipulator, men er som oftest bare utstyr med ett eller flere kamera og lys. LARS Launch and Recovery System. Typisk en A-ramme eller lignende med heave kompensert winch som muliggjør sikker utsetting og opptak av utstyr som skal til bunn i grov sjø.

6 Side: Side 6 av 33 4 Sikkerhet og risiko for dykkere Dykking er anerkjent som en av de mest kostnadseffektive og fleksible løsninger som kan benyttes som intervensjonsmetode. Basert på bransjens behov har operatørene de senere årene økt innsatsen for å opprettholde sikker og effektiv dykking på norsk sokkel. Arbeidsgrupper nedsatt av selskaper relatert til oljeindustrien har konkludert med en rekke anbefalinger vedrørende rekruttering og utdannelse av nytt personell, rutiner rundt dykking og utvikling av spesialist kompetanse relatert til denne typen operasjoner. Dette initiativet fra oljeselskapene har siden bidratt sterkt til en bedring i sikkerheten innenfor dykking i Nordsjøen de senere år. Industristandarden NORSOK U-100 Manned underwater operations gjelder nå for dykking på norsk sokkel. Standarden er utviklet av industrien for å sikre et tilfredsstillende sikkerhetsnivå og kosteffektivitet på norsk sokkel, og er anerkjent av relevante myndigheter som bransjestandard. Det er Petroleumstilsynet som fører tilsyn med denne virksomheten. Standarden U-100 gjelder ikke automatisk for dykking på U-864, som vil sortere under Arbeidstilsynets forskrift om dykking. NUI anbefaler likevel at NORSOK U-100 gjøres gjeldende ved en eventuell operasjon med dykkere på U-864 for å opprettholde høyeste sikkerhetsnivå. I forkant av alle undervannsoperasjoner er man pålagt å vurdere risiko for personell og miljø som et minimum. Risikoanalyser i form av HAZID og HAZOP og SJA er de vanligste metodene som benyttes i de forskjellige fasene av en operasjon og den operasjonelle sikkerheten tilpasses fortløpende den identifiserte risiko. For dette prosjektet sin del vil problemstillingene rundt mulighetene for eksponering og spredning av kvikksølvforurensning måtte inngå i risikovurderingene og det må tilknyttes fagmiljø som kan kvalitetssikre dette arbeidet. Dette vil, som i alle offshore operasjoner inngå som en naturlig del av planleggingen. For dette prosjektet og problematikken rundt kvikksølv forurensning spesifikt kan det være en løsning å trekke på miljøet rundt UiB. For identifisering, samt håndtering, av mulige eksplosiver som måtte være om bord vil prosjektet måtte typisk ta i bruk ekspertise fra Sjøforsvaret, ref /1/ kapittel 7 og 8.

7 Side: Side 7 av 33 5 Arbeidsomfang Hensikten med arbeidet er å fjerne kvikksølvet som er i beholdere og eventuell forurenset masse under vrakdelene. For å klare det må man ha tilkomst til kjølkassene der kvikksølv beholderne var lagret. Da kjølkassene i dag er begravd i mudderet vil en vesentlig del av arbeidsomfanget være å stabilisere de to vrakseksjonene og tilrettelegge for tilkomst til kvikksølvbeholderne. Når kjølkassene er blottlagt vil disse bli åpnet ved hjelp av standard dykkeutstyr som kutteutstyr (vinkelsliper) og bor/slaghammer/spett. Figur 2 Tilgang til arbeidssted (etter rotering) Figur 2 Tilgang til arbeidssted viser en typisk tilkomst til arbeidssted for både dykker og for WROV. I dette tilfelle er det vist en umbilical lengde fra dykkeklokke på 35 m som et eksempel (blå sirkel) samt tether lengde for WROV på 100 m som et eksempel. Dette muliggjør arbeid på flere lokasjoner samtidig. Omrisset av et typisk dykkefartøy er vist med sorte streker på havbunnen Når kvikksølvbeholderne er blitt gjort tilgjengelige for håndtering vil disse bli flyttet over i tilpassede transportcontainere/bagger og bringes til overflaten. Eventuell forurenset masse under seksjonene fjernes av dykkere, enten manuelt eller ved hjelp av sug og/eller annet tilpasset verktøy/utstyr.

8 Side: Side 8 av 33 Hvorvidt det skal foregå en ytterligere sikring av vraket etter at kvikksølvet er fjernet og tatt hånd om er ikke tatt stilling til i denne rapporten, men det er klart at en med dette prosjektet har muligheten til å la de monterte sikringene forbli på vraket, eventuelt utvide denne sikringen slik at den skal kunne bli permanent før en eventuell tildekking av vraket. 5.1 Metode for fjerning av kvikksølvbeholdere Kjølen på U-864 er for det meste skjult bak bunnmasser. For at dykkere skal kunne arbeide trygt på kjølkassen, må denne eksponeres. Det kan være en rekke metoder som kan benyttes for å få tilkomst til kjølen, og det som fremkommer i denne rapporten er kun eksempler som indikerer at dykkere vil være i stand til å ivareta oppgaven. NUI har som eksempel skissert følgende scenario: 1. Vraket inspiseres av dykkere sammen med ROV for å verifisere at de tilgjengelige opplysningene som er lagt til grunn for valgt metodikk stemmer med de faktiske forhold. 2. Vrakdelene sikres mot ustabilitet og utgliding. Spesielt baugseksjonen må sikres mot utglidning. 3. Begge vrakseksjonene tømmes for olje ved bruk av dykkere med kjent teknologi. 4. Seksjonene vris og sikres slik at ene siden på kjølkassen frilegges mest mulig. 5. Mudre med sug i lukket system ved hjelp av dykker og/eller ROV for å bedre tilgang for dykkere. 6. Åpner luker i kjølkassen ved hjelp av dykkere som benytter hydraulisk kutteverktøy til å fjerne lukene og kutte opp kjølkassen der det er behov for det. 7. Fjerne kvikksølv fra kjølkassen. Kjølkassen er delt i to kamre og det må skjæres hull i kassens midtskott eller bunn for å få tilgang til begge. Alternativt må vraket løftes og vris slik at dykkere kan komme til begge kamrene gjennom lukene, noe som anses til å være unødvendig omfattende, kostbart og risikofylt og derfor ikke nærmere beskrevet i denne rapport. 8. Kvikksølvbeholderne sikres i tilpassede bagger og flyttes over i containere for å løftes til overflaten. 9. Forurenset masse eller utlekket kvikksølv i kjølkassene fylles i bagger/beholdere som transporteres til overflaten. 10. Når operasjonen er ferdig vil prosjektet inneholde en fase hvor en vil rydde opp arbeidsområdet slik at det blir etterlatt som foreskrevet fra ansvarlig myndighet 5.2 Stabilisering og tilkomst Kystverkets rapporter, slik som ref /5/, indikerer løse og ustabile bunnforhold på begge lokasjonene og det er også uttalt i den samme rapporten at det må bygges støttefyllinger mot grunnfjellet i området nordøst for vrakdelene. NUI mener at det også er andre og enklere metoder å stabilisere vrakdelene på for å sikre en god og sikker tilkomst til kjølkassene.

9 Side: Side 9 av 33 Endelig metode må avgjøres basert på resultatene av en nærmere inspeksjon av vraket og bunnforholdene rundt dette. For eksempel vil en måtte utføre en grundig inspeksjon av de lokasjonene hvor det i denne rapporten er spesifisert ankre i fjell Uansett valg av metode vil det være vesentlig for sikkerheten at seksjonene ikke flytter seg ukontrollert. Sikring mot fjell som beskrevet i denne rapporten vil derfor være aktuelt i kombinasjon med forskjellige løsninger for tilkomst til kjølkasser. 5.3 Sikring av vrak Sikring av vrakdelene er essensielt for å benytte dykkere på vrakdelene og i umiddelbar nærhet. Uavhengig av metode for tilkomst til kjøl vil sikring mot uønskede bevegelser av vrakdelene være høyt prioritert. Basert på tilgjengelig informasjon om vrakdelenes posisjon på havbunnen og omliggende geologi anses sikring som vist i vedlagte tegninger for fullt mulig å gjennomføre. Figur 3 Sikring av vrak I skråninger kan vrakdelene sikres ved hjelp av wire/kevlar tau (markert som sorte streker ) som vist i vedlagte tegninger. Spesiallagde stropper kan prefabrikkeres og monteres rundt vrakdelene som vist. En prefabrikkert stålstruktur for sikring er vist i gult på tegningen over. Forut for propellerfestet på aktre seksjon og aktenfor dybderorene på forre seksjon synes som gode festepunkter. Dette må avklares under inspeksjon med dykkere og/eller ROV. Wirene festes i bolter som bores ned i fast fjell tidligere lokalisert nær vrakdelene.

10 Side: Side 10 av 33 Figur 4 Sikring av U 864 Figuren viser hvordan vraket kan sikres mot fjell med wire/kevlartau. Forventet rotasjon av vrakdelene er vist med grønn pil. Kjøldel med kvikksølv er vist i rødt Figur 5 Forre del av U 864 sikres med wire for å forhindre glidning Boring i fjell er ansett som rutinearbeid. Et alternativ kan være sikring med prefabrikkerte ankre som f.eks betongblokker eller sugeankre (se egen figur som viser denne opsjonen). Denne muligheten vil dog avhenge av en grundig vurdering av bunnforholdene på det aktuelle stedet. En myk bunn vil være et godt alternativ for slike ankre for å kunne gi maksimalt mothold. Dette er også kjent teknologi innenfor offshore og ROV arbeid.

11 Side: Side 11 av 33 Figur 6 Bruk av sugankre på steder med usikkert fjell Figur 7 Sikring av forre del med stålbjelke for å forhindre glidning. Stålbjelken vil bli prefabrikert basert på inspeksjonsdata og installert med ROV. Sikring mot fjell vil skje med bruk av dykkere

12 Side: Side 12 av 33 Figur 8 Sikring av aktre del med wire mot fjell. Planlagt vridning er vist med grønn pil på figuren Sikring ved hjelp av wirer bør være tilstrekkelig med tanke på tømming av eventuell bunkersolje i vraket da dykkerne kun arbeider på utsiden av skroget. Før arbeid for å snu seksjonene starter må vraket muligens stabiliseres ytterligere.

13 Side: Side 13 av 33 En stabilisering der man benytter de monterte wirene i kombinasjon med grout bags kan være en løsning. Figur 9 Grout bags plassert under forre del av vraket Figur 10 Grout bags plassert under aktre del av vraket

14 Side: Side 14 av Vridning av seksjonene Etter at seksjonene er sikret mot fjell kan seksjonene vris/roteres for å få tilgang til kjølkassen. Dette kan gjøres på flere måter og under er det grovt skissert to muligheter. Den ene er at wirene strammes samtidig som masse fjernes i bakkant av seksjonen. Man kan benytte kran, vinsjer eller annet hjelpemiddel for å trekke i vraket slik at vridningen går enklere. Figur 11 Fjerning av bunnmasse fra styrbord side, forre del. Blå markering viser område hvor bunnmasse må fjernes på forre del av ubåtvraket, ca m 3 (til sammen for begge sidene av vraket). (Merk: alle beregninger av bunnmasse er gjort utfra teoretiske beregninger fra 3D modellen som er brukt i illustrasjonene til denne rapporten). Fjerning av masse fra seksjonens bakside kan gjøres med hjelp av forhåndsplasserte slanger og/eller med ROV assistanse. Dykkerne skal være på sikker avstand når seksjonene er under bevegelse eller annen påvirkning som kan medføre plutselig endring i posisjon. Observasjoner og monitorering kan ivaretas av ROV.

15 Side: Side 15 av 33 Figur 12 Fjerning av bunnmasse fra babord side, forre del. Blå markering viser område hvor bunnmasse må fjernes. Når seksjonen er vridd slik at det ligger noe på siden vil dette føre til at kjølkassen blir tilgjengelig. Noe mudring kan være nødvendig for å sikre tilstrekkelig tilkomst (ref. kap. 5.6) Seksjonen stabiliseres ved hjelp av grout-bags og dykkerne kan begynne arbeidet med å åpne kjølkassene og få tilkomst til kvikksølvbeholderne. Figur 13 Bruk av løfteballonger En annen løsning er at man ved hjelp av kraner, eventuelt i kombinasjon med løfteballonger, hever seksjonen til kjølkassen er synlig for så å legge den tilbake i sikret sideleie i samme posisjon som den var opprinnelig. Sikring av seksjonen kan gjennomføres med groutbags, og dette sammen med sikring mot fjell bør være tilstrekkelig til at vraket er stabilt nok til at dykkere kan få sikker tilkomst til kjølkassen. Denne metoden krever ikke noe særlig fjerning av masse og kan være den operasjonelt enkleste løsningen.

16 Side: Side 16 av 33 Figur 14 Fjerning av bunnmasse for vridning av aktre del Det er forventet at ca m 3 med bunnmasse må fjernes for å få til den viste vridningen. Blå markering på siden av vraket indikerer bunnmasseområde som må fjernes. (Merk: alle beregninger av bunnmasse er gjort utfra teoretiske beregninger fra 3D modellen som er brukt i illustrasjonene til denne rapporten).

17 Side: Side 17 av Bruk av hydrauliske jekker Å jekke opp seksjonene for å komme til kjølkassene kan være en mulig løsning. Teknologien er tilgjengelig, og prinsippene benyttes til andre undervannsoperasjoner. I forbindelse med både sveiseoperasjoner på rørledninger og reparasjonsjobber benyttes det i dag hydrauliske jekker på tunge løft. Eksempler på dette kan være reparasjonsarbeidene på kulverten ved ilandføringen på Kalstø der hydrauliske jekker er benyttet til å løfte store betongkonstruksjoner. Figur 15 Løfting og rotasjon av vrak vjh hydr sylindre En tilpasset løsning der man posisjonerer stropper under seksjonene og løfter disse kan være en mulig løsning som hvis den er gjennomførbar vil gi en meget kontrollert bevegelse av seksjonene. En slik løsning vil kreve spesiallaget utstyr, men eksisterende teknologi kan benyttes. Sikring av seksjonene mot uønsket bevegelse må uansett gjennomføres. Metoden vil være avhengig av at bunnforholdene vil tåle den belastningen jekkene vil medføre uten at det medfører ustabile forhold. Store metallplater for å fordele vekten på bunn vil være enkelt å plassere, dersom behovet for dette er tilstede.

18 Side: Side 18 av Mudring for tilkomst til kjøl Mudring bør fortrinnsvis skje ved hjelp av ROV med sugeutstyr der større mengder skal fjernes. Dykkere kan gjennomføre sugearbeidet der det er vanskelig tilkomst eller der bunnforholdene kan medføre oppvirvling av sedimenter ved ROV operasjon. Dykkere kan assistere med inspeksjoner underveis. Suging av masse er en vanlig arbeidsoperasjon for dykkere, men metoden må eventuelt tilpasses pga. dybde og spredningsfaren. På dybder tilsvarende U-864 kan sugemudring gjøres av dykker og ROV, men da med pumpe i stedet for air lift som er en vanlig metode på grunnere dybder og under operasjoner der sedimentspredning ikke er en utfordring. Mudring ved hjelp av sug må også inkludere rensing av pumpevann. Figur 16 Fjerning av bunnmasse til lukket container Det har tidligere vært forsøkt å mudre passasje frem til kjølkassen. Firmaet Scanmudring AS utførte mudring med både grabb og sug ved hjelp av ROV og verktøyet SM1000 i 2006, ref / 6/. Under mudringen forsøkte man å unngå spredning av bunnmasser mest mulig. Mudringen ble avsluttet på grunn av ustabilitet i vraket og deteksjon av sprekkdannelse og en liten oljelekkasje. Mudring med forskjellig utstyr er beskrevet i ref /4/. Problemstillinger og eventuelle løsninger rundt mudring er også nevnt i ref /5/.

19 Side: Side 19 av Dykkerens håndtering av kvikksølvet Stålflasker som fremdeles er inntakt kan inspiseres i kjølkassen etter at dykkere har fjernet ståldekslet på utsiden av hver kasse. Kassene er avdelt med langskips og tverrskips skott. Fjerning av deksel bør kunne utføres ved hjelp av brekkjern og hydraulisk slipe/kutte-maskin. Dersom det ikke lar seg gjøre å komme til fra begge sider må en skjære hull i midtskottet eller bunnen i kassen. Stålveggen kan være opp til 8mm, men sannsynlig redusert til mindre enn 6mm, ifølge ref /4/. Figur 17 Fjerning av flasker i lukkede transportsikre gummi sekker Flasker som er intakte og løse kan legges i en tett bag med glidelås, av type body-bag eller lignende - alternativt en annen type beholder med tett lokk. Hver bag/beholder kan deretter lastes inn i en container eller basket som bringes til overflaten med hensiktsmessig intervall. Så lenge det ikke er innesluttet gass som kan ekspandere i flasker, beholdere eller bagger, vil dette være problemfritt. Kvikksølvflaskene er fylt på overflaten og eventuelle gasslommer i flaskene vil være av lite volum og ikke medføre noe trykkproblem dersom flaskene er intakt. Eventuelle scenarioer der vanninntrengning skulle kunne medføre trykkoppbygging ved heving anses som kun teoretisk mulig, og da beholderne er innpakket i bagger vil en eventuell gassekspansjon ikke medføre noe sikkerhetsrisiko eller spredningsfare.

20 Side: Side 20 av 33 Kvikksølv som har lekket ut av flasker og som er samlet opp i kjølkassen kan suges opp av dykkere utstyrt med et sugeverktøy til lukket beholder. Slike verktøy er kjent teknologi og kan enkelt lages etter ejector prinsipp eller med pumpe. Kvikksølv i metylisk form som er innblandet i bunnsedimentene utgjør ikke fare for dykkeren. Slike bunnsedimenter fjernes enklest vha. mudring med undervannsfarkost til et lukket system, ref /2/. 5.8 Bruk av dykkere til opphenting av kvikksølvflasker på bunn. Søk etter og opphenting av kvikksølvflasker som ligger utover på bunnen kan utføres av dykker. En dykker vil i liten grad forårsake oppvirvling av bunnsedimenter og vil også klare seg bra under dårlige siktforhold. En dykker vil håndtere kvikksølvflaskene lettere og bedre enn en ROV med tanke på å fjerne disse fra bunnsedimentene, plassere disse i bagger og beholdere for transport til overflaten. Søk med metalldetektor over et større område vil derimot kunne foregå mer effektivt med ROV. De nye dykkeskipene bruker både dykkere og ROV som utfyller hverandre, og kan derfor arbeide meget effektivt. Figur 18 Dykkertilgang til kjølkasser etter snuing av forre del av vrak

21 Side: Side 21 av 33 Figur 19 Tilkomst til kjøl aktre del etter rotering 6 Beskyttelse av dykkere Kvikksølv innblandet i bunnsedimentene betraktes ikke som en risiko for en dykker med drakt og lukket pustesystem. Kvikksølvdamp er heller ikke noe problem under vann. Det er derimot viktig at dykkeren ikke drar kvikksølv som kan fordampe inn i dykkeklokken og videre inn i trykkammersystemet. Da kan kvikksølvdampen utgjøre en helserisiko for dykkerne. Dykkere arbeider rutinemessig på sterkt forurensede steder som for eksempel brønnhoder og lignende som inneholder hydrokarboner. Derfor har dykkerne en beskyttelsesdrakt utenpå dykkedrakten som tas av før dykkeren entrer dykkeklokken. Denne drakten blir værende på utsiden av dykkeklokken og tas hånd om av overflatemannskapet og ivaretas på forskriftsmessig måte når dykkeklokken er kommet om bord. Ny ren beskyttelsesdrakt tas på av dykkerne for hvert klokkeløp. Overvåking av dykkernes omliggende atmosfære er standard i alle operasjoner og kan tilpasses monitorering av kvikksølvdamp.

22 Side: Side 22 av 33 7 Forberedende arbeidsoperasjoner Intakte og fulle kvikksølvflasker som er beskyttet i tette bagger eller beholdere, vil være trygt å håndtere for en dykker. I Kystverkets rapport fra 2006 oppgis vekten av kvikksølvflasken som ble tatt opp til ca. 36 kg i luft (2,65 liter). Flaskenes størrelse ifølge rapport fra AGR er; L=380mm, Ø=122mm. På grunn av flaskens volum vil vekten reduseres med ca. 4,5 kg under vann på grunn av oppdrift. Under vann kan kvikksølvbeholderne enkelt forflyttes ved hjelp av oppblåsbare løftebagger som sikrer at de har en håndterbar negativ oppdrift. Kvikksølv som er sugd opp i lukkede beholdere/sekker kan forflyttes på samme måte. Ved å ha en container som kan lukkes stående på bunn vil dykkeren relativt enkelt kunne plassere beholdere og bagger med kvikksølvflasker i den. Containeren heises til overflaten med jevne mellomrom, og for redusert risiko ved eventuelle uhell under løfting kan det vurderes å benytte små containere med lite last i hver løfteoperasjon. Løfteoperasjoner er en ordinær arbeidsoppgave i forbindelse med arbeidsdykking og medfører ikke operasjonelle utfordringer. 7.1 Tømming av olje fra vraket I følge Kystverket skal ubåten ha hatt en bunkerslast på 441 tonn. Det ble observert store oljemengder på havoverflaten etter senkningen i Men det kan fremdeles være en del olje igjen i vraket da det var bunkret opp for en lang transportetappe. Leting etter oljefylte rom bør utføres med dykkere. Dette bør utføres før vrakdelene beveges på for å unngå eventuell oljelekkasje. Dette vurderes uavhengig av metode for fjerning av kvikksølvbeholdere. Ved valg av dykkere som intervensjonsmetode for heving av kvikksølvbeholdere vil begge disse oppgavene kunne utføres i en planlagt operasjon på en effektiv og kostnadsbesparende måte. Gjenværende olje kan befinne seg flere plasser. Bunkerstankene kan lokaliseres ut fra gamle tegninger og bør undersøkes først. Oljeansamlinger må identifiseres før tømming kan begynne og det er mulig å detektere oljen med bruk av ultralyd. Denne metoden kan prøves først. Dykkere må i så fall rengjøre overflaten med børste og slipeutstyr for å få god nok kontakt med ultralydhode. Det er mulig at denne teknikken ikke vil gi tilstrekkelig resultat for beslutning om innsetting av et tappepunkt. Derfor kan det være en sikrere eller supplerende metode å bore små hull for å fastslå mengde olje i innesluttete rom. Hullene tettes med plugger etter bruk. Bunkerstankene i U-864 er åpen mot sjø i underkant noe som kan forenkle denne operasjonen. Metodene som brukes for å tømme oljerester fra vrak er godt etablert og dokumentert fra tidligere tømmeoperasjoner i regi av Kystverket.

23 Side: Side 23 av Spredning av forurensning Bruk av dykkere og ROV i kombinasjon vil optimalisere kontrollen av spredning av forurensede sedimenter. Dykkere vil ha en meget god visuell kontroll over de områdene de arbeider på, og arbeidsmetodikken kan enkelt tilpasses og modifiseres underveis dersom det skulle være påkrevd. Ingen av de skisserte metoder for å få tilkomst til kjølkassene vil medføre store eller brå bevegelser på vrakseksjonene, og det er ikke noe løfting av deler som inneholder, eller er dekket med forurenset masse som kan spres under løfting til overflaten. 7.3 Forurenset masse Flytting av forurenset masse kan skje i lukkete sekker/beholdere som fylles av dykker ved hjelp av tilpasses graveredskap (maskin eller manuelt) Når sekker/beholdere er lukket vil disse ikke spre forurensning under håndtering. Disse kan plasseres i lukket container for transport til overflaten. 8 Kvalitetssikring av foreslått metodikk Metoden med å bruke dykkere til fjerning av er blitt uformelt diskutert med operasjonsledere i dykkeselskapene. Lederne ga ikke uttrykk for problemer forbundet med bruk av dykkere til et slikt oppdrag. NUI har presentert sitt forslag om dykking på U-864 for et titall erfarne nordsjødykkere. Der var det heller ingen motforestillinger mot å anvende dykking som metode på U-864. Her fikk NUI nyttige tilbakemeldinger basert på lang praktisk erfaring. Det er ikke fremkommet noen tilbakemeldinger fra de deler av det dykkerfaglige miljøet NUI har hatt kontakt med som tilsier at fjerning av kvikksølvlasten og de forurensede massene skal medføre problemer. Det skal i denne sammenheng nevnes at NUI ikke har gjennomført noe formelle samlinger eller faktainnhentinger på dette stadiet.

24 Side: Side 24 av 33 9 Værbegrensninger NUI anser ikke denne operasjonen for å være mer værutsatt enn en standard dykke/rov operasjon som i dag blir utført i Nordsjøen. Et teoretisk værvindu vil gi operasjoner en begrensing oppad til bølgehøyde mellom ca m Hs. Praktiske hensyn som bølgeretning, periode, hvorvidt en er på stigende vær eller ikke, sikkerhet for personell og utstyr og konsekvens ved mulig hendelse vil legge føringer for hvor i dette spekteret en vil være til enhver tid. Gjennomføring av kranoperasjoner, launch and recovery av dykkeklokker og ROV vil utgjøre begrensningene for denne operasjonen også. Figur 20 Teoretisk sannsynlighet for at bølgehøyde vil være mindre enn 5 m Hs (basert på info fra Kystverket) Ovenstående graf viser teoretisk sannsynlighet (%) for at Hs vil være mindre enn 5m for angitt periode (mnd) (området er cirka 6 km vest av Fedje). Beregningen er utført av DNMI og er basert på en matematisk modell. Modellen har vist relativt godt samsvar med observerte verdier i åpent hav, men vil ha en betydelig større usikkerhet når det beregnes verdier for kystnære områder. Presenterte data må derfor kun betraktes som indikative verdier.

25 Side: Side 25 av Identifisering av kostnader Kostnadsestimatet viser to scenario der estimat 1 er det vi vurderer som best case der operasjonen gjennomføres uten noen komplikasjoner. Estimat 2 er det som vi anser som ytterligheten der man møter på en del uventede utfordringer. DAGER Dagrate NOK Estimat 1 Estimat 2 Kost estimat 1 Kostestimat 2 Onshore fase I: Onshore fase II: Fase III Operation: 0 0 Mobilisering Inspeksjon Sikring av seksjon Sikring av seksjon Åpning av kjøl Fjerning av flasker Fjerning av masse Sluttsikring av vrak Demob Total Operasjonsfase Værusikkerhet 5% , TOTAL (inkl vær) 68, TOTAL ESTIMAT * Rate kan variere avhengig av sesong. Her er beregnet høysesong rate. Det må utarbeides kostnadsoverslag for hele operasjonen der usikkerheter vurderes i samarbeid med dykkeentreprenør.

26 Side: Side 26 av Grunnlag for estimat Onshore fase I: 1 x Project Manager 1 x HSEQ Engineer 0,5 x Doc controller 0,25 x Cost controller 0,5 x Procurement 1 x Senior Project Engineer 2 x Project Engineer 2 x ROV Supervisor 2 x Dive supervisor 1 x Senior surveyor Totalt antall personer involvert i fase I: 11,5 personer Estimert snitt dagrate pr person onshore: NOK (andel offshore personnel vil medføre økte utgifter ifbm overtid/accomodation/reise, alt dette er inkludert i denne snittraten) Onshore fase II: 1 x project manager 1 x HSEQ engineer 0,25 x doc controller 0,25 x cost controller 0,25 x procurement Total antall personer involvert i fase II: 2,25 personer Estimert snitt dagrate pr person onshore: NOK (i denne fasen vil alt personell være onshore personell, derfor en lavere dagrate en i fase I) Fase III Operation: (fra start Mobilisering til slutt av demobilisering) Estimert dagrate for fartøy (med 12 mann i metning): Høysesong: ca NOK , kun for fartøy Total dagrate ca NOK inkl NOK i eksternt utstyr Lavsesong: ca NOK , kun for fartøy

27 Side: Side 27 av Estimat 1 Estimat 1 baserer seg på at man har en mobilisering der den valgte metode tilsier at utstyr og familiarisering kan gjennomføres som på et ordinært oppdrag. Fem dager til inspeksjoner og kartlegging av området anses å være tilstrekkelig. Dette gjennomføres med en kombinasjon av ROV og dykkere og bør inkludere kartlegging av eventuelle innfestningspunkt for wire og oppmåling for tilpasning av utstyr. To uker (14 dg m/ 24 timer operasjon) for å sikre og tilrettelegge den enkelte seksjon for fjerning av kvikksølvet anses som tilstrekkelig tid dersom det ikke skulle oppstå uventede forhold underveis. Utgangspunktet for estimatet er en grov vurdering av tidsforbruk med festing av wire og fjerning av masse i bakkant av seksjonene for å vri disse Estimat 2 Estimat 2 tar høyde for at man underveis treffer på hindringer som medfører ekstra tidsforbruk. Dette er satt høyt og anses å være en indikasjon på en øvre ramme for kostanslag for gjennomføring av prosjektet. 11 Risiko Det er gjennomført en enkel risikovurdering basert på modell mottatt fra Kystverket. Dykking som metodikk er ikke vurdert da dette er vurdert tidligere i ref /1/, samt at dykking som intervensjonsmetode er anerkjent og benyttes av blant annet Statoil, Shell, BP og andre operatørselskap i offshoreindustriene på norsk kontinentalsokkel. Tabellene i Vedlegg på de neste sidene viser et grovt risikobilde der noen av hovedsekvensene er tatt med, samt de kriterier gitt av Kystverket som er lagt til grunn. 12 Referanser 1. DnV-rapport no Use of divers 2. DnV-rapport no Kystverkets rapport fra 10. nov DnV-rapport no Kystverkets rapport fra 10. nov Sluttrapport fra Geoconsult, fase

28 Side: Side 28 av Vedlegg Risiko analyse

29 Phase Hazard Possible Consequences Existing or planed Preventive measures Diving 1 Technical problems with Vessel drift off position. DSV has DP Class 3. operation in vessel. Injured divers. Lost bell. Divers will not work inside any general construction. Diving proven safe as intervention method 2 Injured diver (caused by tool, sharp edges etc.) Inspection 3 Inspection of wreck- divers tangled in wreck parts Stabilisation 4 Opening of keel Handling bottles Wreck destabilised during the securing of the work. 5 Uncontrolled movements of wreck during positioning. 6 Injured diver (caused by tool, sharp edges etc.) Need for first aid or medical treatment. Injured/trapped diver Injured/trapped diver Divers trapped Need for first aid or medical treatment. 7 Dropped Mercury Bottle Minor injury on feet. Bottle can break and mercury cal leak out. Risk analyses prior to diving. Diving companies has procedures for handling first aid injuries. The divers activities during inspection is not anticipated to affect the stability of the wreck. Focus on safety. Risk analyses such as HAZID, HASOP, SJA is standard practice during diving operations. Risk analyses Procedures that ensure that no divers in risk area Risk analyses prior to diving. Diving companies has procedures for handling first aid injuries. Possible to transport bottles in special bags with buoyancy material. P C T Comments Diving as method is not a part of this risk evaluation due to the fact that this is a recognised intervention method in the offshore industry in Norway

30 Side: Side 30 av 33 Phase Hazard Possible Consequences Existing or planed Preventive measures 8 Leakage from bottles Divers equipment get Procedures to clean divers contaminated with equipment ensures that mercury contamination will not enter the divers breathing atmosphere. Extra analysing routines of bell and chamber atmosphere. 9 Contaminated seabed Divers equipment get Procedures to clean divers contaminated with equipment ensures that mercury contamination will not enter the divers breathing atmosphere. Extra analysing routines of bell and chamber atmosphere. Lifting of 10 Falling cargo (containers) Hit divers Procedures ensure that divers bottles to will not be underneath the surface object. 11 Falling cargo (containers) Broken bottles or Specially designed containers containers. Spread of and bottles wrapped in bags. mercury P C T Comments No damage to divers caused by established cleaning routines

31 Side: Side 31 av 33 Definition of probability and consequence scale The following scales are used for assigning probability and consequences, respectively. Table 1 Scale used to assign probability Likely Reasonably probable Unlikely Remote Extremely Remote Theoretically Possible >50% Expected during an operation of this type. 10%< p <50% May be expected during an operation of this type. 0,5%< p <10% May occur but not to be expected during an operation of this type. 0,01%< p <0,5% Possible but with very low probability. 0,0001%< p <0,01% No experience that this has occurred. 0,00001%< p <0,0001% Only theoretically possible. No experience that this has occurred.

32 Side: Side 32 av 33 Table 2 Scale used to assign consequences Minor Personal: Personal injury without medical certificate. Operational: No substantial damage to equipment. Cost less than NOK. No delay. Environment: Incident which has no influence for the environment. Do not need any special measures, nor reporting to the Norwegian Pollution Control (SFT). Severe Personal: Personal injury with medical certificate, but not permanent injured. Operational: Environment: Damage to equipment: < NOK < Delay < 3days. Incident which has no permanent influence on the environment and can be handled by simple measures. Must to be reported to the SFT. Fatal Personal: Personal injury with medical certificate > 1 month, permanent injury or fatality. Situations that might result in the mentioned result. Operational: Environment: Damage to equipment: < NOK < Delay < 1 week. Incident which need substantial measures. Might result in permanent damage to the environment. Catastrophic Personal: Considerable personal injury and/or fatalities (> 1 person). Operational: Environment: Loss of vessel/equipment. Operation aborted, considerable delays < 1 month. Needs re-planning. Considerable irreversible damage to the environment as a result of spill. Disastrous Personal: A greater number of fatalities and injured. Operational: Environment: The operation fails. Considerable delay. Re-planning before restart of the project. Loss of main equipment. Considerable irreversible damage to the environment as a result of spill at larger and/or environmentally protected zones.

33 Side: Side 33 av 33 A risk is defined as the product of probability and consequence. The numbers matrix in Figure 1 indicates that a risk s criticality is increasing from the lower left corner (theoretically possible and minor consequences) to the top right corner (likely and disastrous consequences). It is although important to note that the numbers are not based on a mathematical/statistical scale. Two different risks criticality can therefore not be directly compared with each other, a criticality of 4 is not necessarily twice as critical as a criticality of 2. Likely Reasonably Probable Unlikely Remote Extremely Remote Theoretically Possible Figure 1 Risk matrix with criticality Probability Consequence Minor Severe Fatal Catastrophic Disastrous Risks in the green area are considered insignificant, risks in the yellow area are considered significant while risks in the red area are considered critical.

Vedlegg V3.06. MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Mulige tiltak for heving av last DNV GL AS

Vedlegg V3.06. MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Mulige tiltak for heving av last DNV GL AS Vedlegg V3.06 MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Mulige tiltak for heving av last DNV GL AS Project name: Miljøtiltak ved vraket av U-864 DNV GL AS Report title: Project Management & Technical Customer: DNV

Detaljer

U-864 Høyringsmøte i Vassområde Nordhordland. 19. November 2014

U-864 Høyringsmøte i Vassområde Nordhordland. 19. November 2014 U-864 Høyringsmøte i Vassområde Nordhordland 19. November 2014 45 tyske tokt med ubåter 34 sunket Kun 3 returnerte til tyske havner U-851 U-864 U-871 U-850 U-852 U-859 U-863 U-860 Undersøkelser viser

Detaljer

Bruk av ALARP analyse for beslutningstaking på behovet for sikkerhetssystemer / barrierer

Bruk av ALARP analyse for beslutningstaking på behovet for sikkerhetssystemer / barrierer Bruk av ALARP analyse for beslutningstaking på behovet for sikkerhetssystemer / barrierer Morten Sørum, Senior Advisor Safety, Statoil Classification: Internal 2014-11-16 ALARP prinsippet ALARP (As Low

Detaljer

Rolls-Royce Deck Machinery

Rolls-Royce Deck Machinery Rolls-Royce Deck Machinery - 40 years as Market Leader in Anchor Handling Gisle Anderssen 2005 Rolls-Royce plc The information in this document is the property of Rolls-Royce plc and may not be copied

Detaljer

E-navigasjon 12-13 Juni 2014

E-navigasjon 12-13 Juni 2014 E-navigasjon 12-13 Juni 2014 SIKKER NAVIGERING Classification: Internal 2014-06-11 E-NAVIGASJON Introduksjon, Tor Arne Tønnessen Statoil hvem er vi E-navigasjon, hvorfor er det viktig for Statoil ECDIS,

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

U-864 Forprosjekt Presentasjon av resultater Pressemøte Bergen 20.mai 2014

U-864 Forprosjekt Presentasjon av resultater Pressemøte Bergen 20.mai 2014 U-864 Forprosjekt Presentasjon av resultater Pressemøte Bergen 20.mai 2014 Agenda Introduksjon (v/ Kystverket) Presentasjon av situasjonsbeskrivelse og mandat (v/ Kystverket) Presentasjon av DNV GL sitt

Detaljer

Alle flyr helikopter hva kan gjøres for å redusere støyen på kort og noe lengre sikt? (også noe om risiko)

Alle flyr helikopter hva kan gjøres for å redusere støyen på kort og noe lengre sikt? (også noe om risiko) Alle flyr helikopter hva kan gjøres for å redusere støyen på kort og noe lengre sikt? (også noe om risiko) Erik Hamremoen Manager Flight Safety - Statoil Aktivitetsomfang innen olje- og gass sektoren Globalt

Detaljer

Erfaringer med kollisjoner på norsk sokkel og konsekvensene på regelverket

Erfaringer med kollisjoner på norsk sokkel og konsekvensene på regelverket Erfaringer med kollisjoner på norsk sokkel og konsekvensene på regelverket Arne Kvitrud, Petroleumstilsynet Seminar om kollisjonsrisikoanalyser ESRA, Oslo, 20.11.2013 Innhold Rammeforskriften om maritimt

Detaljer

Tekna Vegdrift 2013 - vinterdrift GPS-styrt strøing (salting) Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Tekna Vegdrift 2013 - vinterdrift GPS-styrt strøing (salting) Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet Tekna Vegdrift 2013 - vinterdrift GPS-styrt strøing (salting) Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet GPS-styrt strøing Innhold Innledning Utstyrsbehov Forberedelse og programmering av rode

Detaljer

HMS og IKT-sikkerhet i integrerte operasjoner

HMS og IKT-sikkerhet i integrerte operasjoner HMS og IKT-sikkerhet i integrerte operasjoner Uønskede hendelser, oppfølging mot indikatorer og planer videre Randi Røisli CISO (Statoil) Leder arbeidsgruppe informasjonssikkerhet (OLF IO) 2 Eller historien

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008 RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008 1 SAMMENDRAG I 2008 var aktivitetsnivået for metningsdykking på 55.234 manntimer i metning. Dette er ca en halvering av aktivitetsnivået sammenlignet med 2007 (fig.

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 335499 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 335499 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 33499 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. E21B 19/09 (06.01) E21B 19/00 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 111629 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 11.11.2 (8) Videreføringsdag

Detaljer

Rocksource ASA «Full gass» i en bransje med bremsene på. Manifestasjon, Grieghallen 14. april 2015 Adm. direktør Terje Arnesen

Rocksource ASA «Full gass» i en bransje med bremsene på. Manifestasjon, Grieghallen 14. april 2015 Adm. direktør Terje Arnesen Rocksource ASA «Full gass» i en bransje med bremsene på Manifestasjon, Grieghallen 14. april 2015 Adm. direktør Terje Arnesen Disclaimer This presentation contains information provided by the management

Detaljer

Sjekkpunkt ved utsett av fisk. Kommentar. handling

Sjekkpunkt ved utsett av fisk. Kommentar. handling Sjekkpunkt ved utsett av fisk Montering av utstyr flytekrage, not, fortøyning og flåte Generelt Arbeides det systematisk med IK Akvakultur (eksempelvis; prosedyrer, rutiner, sjekklister og opplæring av

Detaljer

Vedlegg V MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Mulighetsstudier av alternative metoder for heving av last DNV GL AS

Vedlegg V MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Mulighetsstudier av alternative metoder for heving av last DNV GL AS Vedlegg V3.05.0 MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Mulighetsstudier av alternative metoder for heving av last DNV GL AS Project name: Miljøtiltak ved vraket av U-864 DNV GL AS Report title: Customer: Contact

Detaljer

Rammeplan for. Tørrdraktkurs. Norges Dykkeforbund

Rammeplan for. Tørrdraktkurs. Norges Dykkeforbund Rammeplan for Tørrdraktkurs Norges Dykkeforbund Gyldig fra 04.08.2014 Innhold INNHOLD... 1 DEFINISJONER... 2 VEILEDNING TIL KURSET... 5 OPPTAKSKRAV... 5 SERTIFISERINGSKRAV... 5 KRAV TIL INSTRUKTØR... 5

Detaljer

1. SAFE CARGO HANDLING

1. SAFE CARGO HANDLING 1. SAFE CARGO HANDLING 1B. R.O.M.S. TRIPLEX M.D.H. (multi deck handler). 2. ALTERNATIV NR. 1. KREVER INGEN OMBYGGING AV LASTEBÆRERE. Systemet består av to hovedenheter : - Den minste enheten er kalt R.O.M.S

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Sikkerhetsrapport 2013

Sikkerhetsrapport 2013 Sikkerhetsrapport 2013 Introduksjon Denne rapporten har fokus på tilløp hendelser - ulykker som har oppstått i en gitt periode. Målsetting for sikkerhetsrapportene er at de skal være offentlig tilgjengelige

Detaljer

Gaute Langeland September 2016

Gaute Langeland September 2016 Gaute Langeland September 2016 Svak krone 10,4 10 9,6 9,2 8,8 8,4 EURNOK 8 7,6 7,2 6,8 3jan00 3jan02 3jan04 3jan06 3jan08 3jan10 3jan12 3jan14 3jan16 2 12.10.2016 Ikke helt tilfeldig 3 12.10.2016 Hvordan

Detaljer

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Yrkesrisiko It is, however, interesting that this occupational group still has such high injury rates compared with other groups, despite

Detaljer

(19) NO (11) 325577 (13) B1

(19) NO (11) 325577 (13) B1 (12) PATENT (19) NO (11) 325577 (13) B1 NORGE (51) Int Cl. E02B 17/00 (2006.01) B63B 35/44 (2006.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 20060693 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 2006.02.14 (85) Videreføringsdag

Detaljer

Managing Risk in Critical Railway Applications

Managing Risk in Critical Railway Applications Managing Risk in Critical Railway Applications Topics Railway signalling Real projects Regulator, standards and the law Acceptance criteria for signalling systems (SIL) Risk analysis a special case The

Detaljer

Lekkasjar frå gassløft-brønnar i risikoanalyse. datakjelder og frekvensar

Lekkasjar frå gassløft-brønnar i risikoanalyse. datakjelder og frekvensar Lekkasjar frå gassløft-brønnar i risikoanalyse datakjelder og frekvensar Agenda I programmet: Hvordan blir risiko fra gassløftbrønner inkludert i risikoanalyser (QRA/TRA), og blir risikoen reflektert på

Detaljer

PSA letter on capping and other new regulation proposals from PSA Øystein Joranger - Licensing Policy Committee, meeting No.

PSA letter on capping and other new regulation proposals from PSA Øystein Joranger - Licensing Policy Committee, meeting No. PSA letter on capping and other new regulation proposals from PSA Øystein Joranger - Licensing Policy Committee, meeting No. 2/2013 2 PSA letter on capping 20 March 2013 Norwegian Oil and Gas letter to

Detaljer

Nytt EU-direktiv om forebygging av stikkskader, betydning for oss? Dorthea Hagen Oma Smittevernlege Helse Bergen

Nytt EU-direktiv om forebygging av stikkskader, betydning for oss? Dorthea Hagen Oma Smittevernlege Helse Bergen Nytt EU-direktiv om forebygging av stikkskader, betydning for oss? Dorthea Hagen Oma Smittevernlege Helse Bergen The EU Sharps Directive blei vedtatt i mai 2010 direktivet er juridisk bindande også i

Detaljer

Feiltre, hendelsestre og RIF-modell

Feiltre, hendelsestre og RIF-modell Initiating Event BB4 Initiating Event Type 3 End Control Type Type 2 End Control 2 B5/C2 Feiltre, hendelsestre og RIFmodell Rolf Bye, Studio Apertura Initiating Event structure C & C3 Omission structure

Detaljer

Forebygging av stikkskader og ny forskrift. Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen

Forebygging av stikkskader og ny forskrift. Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen Forebygging av stikkskader og ny forskrift Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen The EU Sharps Directive blei vedtatt i mai 2010 direktivet er juridisk bindande også i Noreg gjennom EØS-avtalen

Detaljer

Instruksjons manual Instruction manual

Instruksjons manual Instruction manual knm Copyright c - 2011 knm Side. 1 BRUK AV UTSTYRET Utstyret er designet for løft, trekk, folding/bøying, kutting, støtteoperasjoner etc, og krever, med sitt høye operasjonstrykk og tunge arbeids last,

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Tillatelse til mudring i sjø ved Torsvåg fiskerihavn - Karlsøy kommune

Tillatelse til mudring i sjø ved Torsvåg fiskerihavn - Karlsøy kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 02.12.2009 2009/6046-7 461.5 Stig Sandring Deres dato Deres ref. 06.11.2009 06/05481-6 Kystverket Troms og Finnmark Serviseboks 2 6025 Ålesund Tillatelse

Detaljer

BORBESKYTTER FOR EN RØRHENGER SAMT ANVENDELSE AV DENNE.

BORBESKYTTER FOR EN RØRHENGER SAMT ANVENDELSE AV DENNE. BORBESKYTTER FOR EN RØRHENGER SAMT ANVENDELSE AV DENNE. 5 Oppfinnelsens område Den foreliggende oppfinnelsen gjelder boring etter og produksjon av hydrokarboner fra brønner som befinner seg under vann.

Detaljer

Brukerhåndbok. Aqualine FrøyaRing Bunnringssystem. Rev. 30.09.14 - A

Brukerhåndbok. Aqualine FrøyaRing Bunnringssystem. Rev. 30.09.14 - A Brukerhåndbok Aqualine FrøyaRing Bunnringssystem Rev. 30.09.14 - A Side 2 av 25 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning... 2 1.1 Kontakter i Aqualine AS... 2 2 Beskrivelse... 3 3 Definisjoner... 3 4 HMS Helse,

Detaljer

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Bedre gjennom kunnskapsdeling Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter

Detaljer

Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.

Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec. Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.no Oversikt over foredraget Hva skal vi bruke risikobildet til? Hva

Detaljer

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING 1. INNLEDNING Bemanningen varierer mye både mellom fartøygrupper og etter fartøystørrelse. For å kunne sammenligne arbeidsgodtgjørelse og lottutbetaling mellom forskjellige

Detaljer

Sikring ved arbeid på tak minimumskrav

Sikring ved arbeid på tak minimumskrav Sikring ved arbeid på tak minimumskrav Dette dokumentet beskriver god praksis for arbeid på tak. Informasjonen vil hjelpe deg til å utføre arbeidet på en sikker og trygg måte og slik at du oppfyller kravene

Detaljer

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20110363 (13) A1. (51) Int Cl. E02D 29/12 (2006.01) E02D 29/14 (2006.01) E03F 5/02 (2006.

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20110363 (13) A1. (51) Int Cl. E02D 29/12 (2006.01) E02D 29/14 (2006.01) E03F 5/02 (2006. (12) SØKNAD (19) NO (21) 1363 (13) A1 NORGE (1) Int Cl. E02D 29/12 (06.01) E02D 29/14 (06.01) E03F /02 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 1363 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 11.03. (8) Videreføringsdag

Detaljer

Etter Macondo hva nå?

Etter Macondo hva nå? Etter Macondo hva nå? May Britt Myhr, Administrerende Direktør og Inge Manfred Carlsen, Spesialrådgiver 1 Agenda Deepwater Horizon og Macondo Granskninger og status Norsk kompetanse og SINTEF s involvering

Detaljer

AVVIKSBEHANDLING No. of Sheets: 7

AVVIKSBEHANDLING No. of Sheets: 7 For access or copy of document, please contact: hilde.lillegraven@pgs.com This document can be updated by: Stein Fines, stein.fines@pertra.no 02 20021023 Issued for Use S. Fines O.A. Isdal E. Haugane 01

Detaljer

Marvika Miljømudring Norsk Vannforening 29.april 2009

Marvika Miljømudring Norsk Vannforening 29.april 2009 Marvika Miljømudring Norsk Vannforening 29.april 2009 Thomas Getz Prosjektleder Forsvarsbygg Skifte Eiendom Tema 1 Tema 2 Tema 3 Tema 4 Orientering om prosjektet Miljømål Metode og utstyr Oppnådde resultater

Detaljer

Revisjonsrapport. Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha

Revisjonsrapport. Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha Aktivitetsnummer 009018104 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet

Detaljer

Improvement in HSE / Operational Performance

Improvement in HSE / Operational Performance Improvement in HSE / Operational Performance Statoil Marine Operations Classification: Internal Experience from improvement activities Started in 2/21 Due to negative trend i period late 9 s, actions were

Detaljer

Requirements regarding Safety, Health and the Working Environment (SHWE), and pay and working conditions

Requirements regarding Safety, Health and the Working Environment (SHWE), and pay and working conditions Requirements regarding Safety, Health and the Working Environment (SHWE), and pay and working conditions Vigdis Bjørlo 2016-02-05 Suppliers' obligations in relation to the Construction Client Regulations

Detaljer

Gransking av hendelse på DSV Skandi Arctic 015203026. Begrenset Fortrolig

Gransking av hendelse på DSV Skandi Arctic 015203026. Begrenset Fortrolig Granskingsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Gransking av hendelse på DSV Skandi Arctic 015203026 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Sammendrag Under

Detaljer

Prinsipper for vurderinger og problemstillinger knyttet til fjerning av Frigg. ptil 23.08.2006 Patrick Decosemaeker, Total

Prinsipper for vurderinger og problemstillinger knyttet til fjerning av Frigg. ptil 23.08.2006 Patrick Decosemaeker, Total Prinsipper for vurderinger og problemstillinger knyttet til fjerning av Frigg ptil 23.08.2006 Patrick Decosemaeker, Total Frigg og MCP01 Frigg & MCP01 Fjernings prosjekt Fjerning av 6 topsides : TP1, TCP2,

Detaljer

Min Maskin! TIP 120 minutter

Min Maskin! TIP 120 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Min Maskin! TIP 120 minutter Min Maskin! er et program hvor elevene lærer om grunnleggende bruk av hydrauliske prinsipper. Elevene skal bruke noe av det de kan om

Detaljer

Rolls-Royce` globale strategi og maritimsatsingen

Rolls-Royce` globale strategi og maritimsatsingen Rolls-Royce` globale strategi og maritimsatsingen på Sunnmøre Knut Johan Rønningen 2011 Rolls-Royce plc The information in this document is the property of Rolls-Royce plc and may not be copied or communicated

Detaljer

bondura dual 36 Ø50mm - Ø200mm assembly & inspection manual art rev A

bondura dual 36 Ø50mm - Ø200mm assembly & inspection manual art rev A bondura dual 36 Ø50mm - Ø200mm assembly & inspection manual art. 103803 rev. 27.04.2016 A TABLE OF CONTENT / INNHOLD 1/ assembly montering 2/ technical specifications/torque tekniske data/tiltrekkingsmoment

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Agenda : Presentation Project U : Break : Questions

Agenda : Presentation Project U : Break : Questions Heving av U-864 Agenda 1230 1315 : Presentation Project U-864 1315-1330 : Break 1330 1400 : Questions Kystverket Kystverket er rådgivende og utøvende organ for Fiskeriog kystdepartementet i forvaltning

Detaljer

Windlass Control Panel

Windlass Control Panel SIDE-POWER 86-08955 Windlass Control Panel v1.0.2 Windlass Systems Installasjon manual SLEIPNER MOTOR AS P.O. Box 519 N-1612 Fredrikstad Norway Tel: +47 69 30 00 60 Fax: +47 69 30 00 70 w w w. s i d e

Detaljer

Integritetsstyring Et verktøy for økt ytelse

Integritetsstyring Et verktøy for økt ytelse Integritetsstyring Et verktøy for økt ytelse Stig Brudeseth, MsC. Manager, Inspection Management Mye kontroll og lite ytelse? Vi utfører utstrakt kontroll av tilstand på utstyret vårt Kan vi få en merverdi

Detaljer

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016,

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, OIL & GAS A NEW REALITY DNV GL Industry Outlook for 2016 Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, 1 2013 SAFER, SMARTER, GREENER 3 februar 2016

Detaljer

Risk Modelling, Integration of Organisational, Human and Technical factors

Risk Modelling, Integration of Organisational, Human and Technical factors Risk Modelling, Integration of Organisational, Human and Technical factors Fra BORA til Risiko_OMT Innledning og leveranser ESRA seminar 8.2.2011 Aktiv bruk av risikoanalyser BORA seminar 3.5.2006 avslutning

Detaljer

Industriveileder for prøvetaking av borekakshauger

Industriveileder for prøvetaking av borekakshauger OIL & GAS Industriveileder for prøvetaking av borekakshauger Oppdatering til versjon 4 Øyvind Tvedten 1 Forum 19. oktober for offshore 2016 miljøovervåking SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Veileder først

Detaljer

Turny bladvender Brukerveiledning

Turny bladvender Brukerveiledning Turny bladvender Brukerveiledning Generelt om Turny elektronisk bladvender...2 Tilkobling av Turny...2 Installasjon...3 Montering av bok/tidsskrift...4 Bruk av Turny...4 Aktiviser vippefunksjonen...5 Mulige

Detaljer

1 User guide for the uioletter package

1 User guide for the uioletter package 1 User guide for the uioletter package The uioletter is used almost like the standard LATEX document classes. The main differences are: The letter is placed in a \begin{letter}... \end{letter} environment;

Detaljer

ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet

ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet Industriutfordringen CAPEX OPEX 2 Classification: Restricted

Detaljer

Usikkerhetsanalyse KVU U-864 alternativ 4

Usikkerhetsanalyse KVU U-864 alternativ 4 Vedlegg B Usikkerhetsanalyse KVU U-864 alternativ 4 21. september 2011 Innhold SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER... 1 1. BAKGRUNN... 3 1.1 Beskrivelse av alternativ 4... 3 1.1.1 Alternativ 4A Heving av vrak og

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Haugesund 29 August 2013. Frakt av returlaster i bulk på OSV

Haugesund 29 August 2013. Frakt av returlaster i bulk på OSV Haugesund 29 August 2013 Frakt av returlaster i bulk på OSV Målsetting med innlegget Dele rederiets erfaring med H2S problematikk ved føring av returlast i bulk Beskrive installert kontinuerlig gassovervåkingsanlegg

Detaljer

RAPPORT FRA PTILS DYKKEDATABASE DSYS - 2013

RAPPORT FRA PTILS DYKKEDATABASE DSYS - 2013 RAPPORT FRA PTILS DYKKEDATABASE DSYS - 2013 1 SAMMENDRAG I 2013 var innrapportert aktivitet for metningsdykking på norsk sokkel 96.005 manntimer i metning. Dette er mer enn en fordobling av aktivitet sammenlignet

Detaljer

MFT MFT. Produktinformasjon. Overvannsmagasin FluidVertic Magasin MAV 252. Sivilingeniør Lars Aaby

MFT MFT. Produktinformasjon. Overvannsmagasin FluidVertic Magasin MAV 252. Sivilingeniør Lars Aaby Regnvannsoverløp LOD anlegg Mengde/nivåregulering Høyvannsventiler MFT Miljø- og Fluidteknikk AS MFT Miljø- Postboks og 356 Fluidteknikk AS Sivilingeniør 1379 Nesbru Lars Aaby Norge Telefon: +47 6684 8844

Detaljer

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter 1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften

Detaljer

Brukerhåndbok. med vedlikeholdsinformasjon. Fourth Edition Second Printing Part No. 82297NW

Brukerhåndbok. med vedlikeholdsinformasjon. Fourth Edition Second Printing Part No. 82297NW med vedlikeholdsinformasjon Fourth Edition Second Printing Part No. 82297NW Fjerde utgave Andre opplag Viktig Les, forstå og overhold sikkerhetsreglene og betjeningsinstruksjonene før maskinen tas i bruk.

Detaljer

Offshore Logistikkonferansen 2016 Færre folk - smartere løsninger? Fra et forsynings- og logistikk perspektiv

Offshore Logistikkonferansen 2016 Færre folk - smartere løsninger? Fra et forsynings- og logistikk perspektiv Offshore Logistikkonferansen 2016 Færre folk - smartere løsninger? Fra et forsynings- og logistikk perspektiv Leif Arne Strømmen, SVP Projects, Oil & Gas and Marine Logistics, Kuehne+Nagel (AG & Co) KG

Detaljer

Norsk olje og gass plan for opplæring. Grunnleggende sikkerhet repetisjonskurs for beredskapspersonell

Norsk olje og gass plan for opplæring. Grunnleggende sikkerhet repetisjonskurs for beredskapspersonell Norsk olje og gass plan for opplæring Grunnleggende sikkerhet repetisjonskurs for beredskapspersonell Versjon nr: 1 Dato: 18. januar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring Grunnleggende sikkerhet repetisjonskurs

Detaljer

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2015

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2015 RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2015 1 SAMMENDRAG I 2015 ble det innrapportert 57.764 manntimer i metning ved dykking på norsk sokkel. Dette er litt over en halvering av aktivitet sammenlignet

Detaljer

STIFTELSEN FLYHISTORISK MUSEUM SOLA

STIFTELSEN FLYHISTORISK MUSEUM SOLA 1 STIFTELSEN FLYHISTORISK MUSEUM SOLA HEINKEL He 115 Status høsten 2015 og plan for videre arbeid. He 115 løftes på land. 2 Formål Arbeidet med rengjøring av delene av He 115 er siden den første seksjonen

Detaljer

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014 RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014 1 SAMMENDRAG I 2014 ble det innrapportert 134.433 manntimer i metning ved dykking på norsk sokkel. Dette er ca. 40% økning i aktivitet sammenlignet med 2013

Detaljer

Kanskje en slide som presenterer grunderen?

Kanskje en slide som presenterer grunderen? Visjon: Den eksklusive partner for informasjonsutveksling i logistikkjeden til norsk sokkel. I løpet av 5 år skal vi være med våre kunder internasjonalt 26.04.2010 1 Kanskje en slide som presenterer grunderen?

Detaljer

Green Rock IISI. 1. Følgende må være ivaretatt ved installasjon:

Green Rock IISI. 1. Følgende må være ivaretatt ved installasjon: Løsningen er IiSi Green Rock Iisi S 6 og Iisi S 10 er avløpsrenseanlegg for hus med inntil 6 eller 10 beboere. Anleggene har innebygget septiktank og er som basis et biologisk renseanlegg. Kombinert med

Detaljer

Skjema for spørsmål og svar angående: Skuddbeskyttende skjold Saksnr TED: 2014/S

Skjema for spørsmål og svar angående: Skuddbeskyttende skjold Saksnr TED: 2014/S Skjema for spørsmål og svar angående: Skuddbeskyttende skjold Saksnr. 201300129 TED: 2014/S 017-026835 Nr Dokument Referanse Svar 1 Kvalifikasjonsgrunnlag Er det mulig å få tilsendt Nei 27.01.2014 27.01.2014

Detaljer

Hvordan skal vi styre risiko? Hva er de fundamentale prinsipper? Har vi gode nok risikoanalyser?

Hvordan skal vi styre risiko? Hva er de fundamentale prinsipper? Har vi gode nok risikoanalyser? Hvordan skal vi styre risiko? Hva er de fundamentale prinsipper? Har vi gode nok risikoanalyser? Terje Aven og Jan Erik Vinnem Universitet i Stavanger Styring av risiko Risiko Verdensledende innen HMS

Detaljer

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Et hjelpemiddel for de som skal gjennomføre meldepliktige arrangement i Tromsø kommune. Opprettet: 28.07.2010 Endret 22.09.2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

EMPIC MEDICAL. Etterutdanningskurs flyleger 21. april Lars (Lasse) Holm Prosjektleder Telefon: E-post:

EMPIC MEDICAL. Etterutdanningskurs flyleger 21. april Lars (Lasse) Holm Prosjektleder Telefon: E-post: EMPIC MEDICAL Etterutdanningskurs flyleger 21. april 2017 Lars (Lasse) Holm Prosjektleder Telefon: +47 976 90 799 E-post: Lrh@caa.no it-vakt@caa.no Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50

Detaljer

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom Svakt internasjonalt, Norge i toppform 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom 2 Finanskrisen kom i flere bølger Nå tegn til stabilisering USA er på vei ut av krisen Eurosonen er stabilisert, men fortsatt

Detaljer

Replacing the batteries

Replacing the batteries ASSEMBLY INSTRUCTION Replacing the batteries EN NO 9010189A 5.2.14 9010189 Replacing the batteries Preparation Switch off the wheelchair via the remote control. Remove the fuses from the battery compartment

Detaljer

Hvordan redusere uønskede hendelser og skader ved løfteoperasjoner offshore?

Hvordan redusere uønskede hendelser og skader ved løfteoperasjoner offshore? Hvordan redusere uønskede hendelser og skader ved løfteoperasjoner offshore? 11. - 12. MARS 2008 Åpning / innledning Svein Anders Eriksson Fagleder F-Logistikk og beredskap, Ptil Svein.eriksson@ptil.no

Detaljer

Mudringmetoder for forurenset sjøbunn

Mudringmetoder for forurenset sjøbunn Mudringmetoder for forurenset sjøbunn Miljøringen temamøte 13. mars 2012 Jens Laugesen, DNV Mudring er ikke noe nytt! Mudderapparat for kanaler og laguner. Skisse av Leonardo da Vinci laget 1513-1515.

Detaljer

Klimatesting av massivtreelementer

Klimatesting av massivtreelementer Norsk Treteknisk Institutt 3 Klimatesting av massivtreelementer Climate testing of solid wood elements Saksbehandler: Karl Harper og Knut Magnar Sandland Finansiering: Norges forskningsråd Dato: Juni 2009

Detaljer

Ny korrigert søknad - Vedlikeholdsmudring - Sørlandsvågen - Værøy kommune - Nordland fylke

Ny korrigert søknad - Vedlikeholdsmudring - Sørlandsvågen - Værøy kommune - Nordland fylke Nordland Fylkesmannen i Nordland Statens hus, Moloveien 10 8002 BODØ Deres ref: 2013/3253 Vår ref: 2013/1405-5 Arkiv nr: Saksbehandler: Ole Marius Rostad Jensen Dato: 30.05.2013 Ny korrigert søknad - Vedlikeholdsmudring

Detaljer

VEDLEGG 3 USIKKERHETSFAKTORER... 71 Nullalternativ... 71 Tildekking... 72 Heving av vrak... 77 Heving av last... 83 VEDLEGG 4 PROSESSDELTAKERE...

VEDLEGG 3 USIKKERHETSFAKTORER... 71 Nullalternativ... 71 Tildekking... 72 Heving av vrak... 77 Heving av last... 83 VEDLEGG 4 PROSESSDELTAKERE... Vedlegg C: Usikkerhetsanalyse KVU U-864 Rapport 12. januar 2011 Innhold 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER... 1 2 BAKGRUNN... 4 2.1 Beskrivelse av alternativene... 4 2.1.1 Alternativ 0 Nullalternativet... 4

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

C Arbeidet utført av:

C Arbeidet utført av: NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Poitbob 6, 5034 Ytre Lakev1g. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 25-94 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 28.03-95 21045-1

Detaljer

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU Tor Haakon Bakken SINTEF Energi og NTNU Plan for lynforedrag Energi-indikatorer Vannforbruk Sammenligning stort, smått og vind Multi-kriterieanalyse Sammenligning mellom prosjekter og teknologier Verktøy

Detaljer

AVVIKSRAPPORT PROSJEKT: Mudring, mottak og deponering av forurenset bunnsediment

AVVIKSRAPPORT PROSJEKT: Mudring, mottak og deponering av forurenset bunnsediment Skjema B-01 AVVIKSRAPPORT PROSJEKT: Mudring, mottak og deponering av forurenset bunnsediment TILTAKSHAVER: Oslo Havn KF PA-bok Del B Side: 1 av 1 KONTRAKT AVVIK NR. DATO NAVN PÅ AVVIKET 23 HAV05 Lnr.195

Detaljer

TESS Hose Management konseptet

TESS Hose Management konseptet TESS Hose Management konseptet TESS Hose Management (THM) er et svært fleksibelt og avansert risikobasert vedlikeholdssystem for slanger. THM er et komplett konsept for vedlikehold av fleksible slanger

Detaljer

Styremøte Helse Midt-Norge Presentasjon rapport evaluering internrevisjonen

Styremøte Helse Midt-Norge Presentasjon rapport evaluering internrevisjonen Styremøte Helse Midt-Norge Presentasjon rapport evaluering internrevisjonen 4. Februar 2016 Overordnet oppsummering Godt tilpasset organisasjonens øvrige styringsstruktur Oppfattes som nyttig og tilfører

Detaljer

Hermod Pettersen Åpent møte KTF i Bergen 30.11.2015

Hermod Pettersen Åpent møte KTF i Bergen 30.11.2015 SIKKER BRUK AV LØFTEUTSTYR I norsk industri, bygg og anlegg På landanlegg Offshore SIKKER BRUK AV LØFTEUTSTYR Et produkt utviklet over en periode på over 10 år. Mars 2005 Oktober 2005 Mars 2014 Oktober

Detaljer

Profile handbook. for

Profile handbook. for Profile handbook for March 2007 Logo For the logo, we have chosen a shape in conformity with the general visual direction. The logo is inspired by the shape of the product, and the circle also creates

Detaljer

Krav til områdeberedskapsfartøy med NOFO's oljevernutstyr permanent installert ombord

Krav til områdeberedskapsfartøy med NOFO's oljevernutstyr permanent installert ombord Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) NOFO STANDARD 2009 VEDLEGG B Krav til områdeberedskapsfartøy med NOFO's oljevernutstyr permanent installert ombord Utgitt oktober 2010 Rev. 01, mai 2011

Detaljer

Konstruksjons seminar 2008

Konstruksjons seminar 2008 Status: Draft Konstruksjons seminar 2008 Ny NORSOK N-001 og veien videre med NORSOK- og standardene. Narve Oma, Statoil Hydro 27. august 2008 2 NORSOK N- 001 Formål og bruksområde Standarden er et overordnet

Detaljer

Bruk av Aluminium Offshore & i Industrien

Bruk av Aluminium Offshore & i Industrien & i Industrien Slide 1 Aluminium Historie Oldtidens grekere og romere kjente til aluminiumsalter, men først i 1808 ble metallet aluminium identifisert Først isolert i ren form i 1827 Før dagens fremstillingsprosess

Detaljer

GJØDSELPREDER TYPE DMSP

GJØDSELPREDER TYPE DMSP Del Morino srl, v.caroni di Sotto 19, I-52033 Caprese Michelangelo AR Italy Ph: +39-575-791059 Fax: +39-575-791210 E.mail: export@del-morino.it http://www.del-morino.it BRUKSANVISNING GJØDSELPREDER TYPE

Detaljer