Bruk av risikoverktøy i byggeprosjekter, eksempel Strindheimstunnelen

Transkript

1 Bruk av risikoverktøy i byggeprosjekter, eksempel Strindheimstunnelen BegrensSkade fagdag 26.november 2015 Bjørn Kalsnes, NGI, DP 5 leder Torgeir Haugen, NCC BS fagdag 1

2 Innhold Hva er risiko? Hva kan en risikorelatert tilnærming bidra med i byggeprosjekter? Risikometoder Eksempelstudie Strindheimtunnelen BS fagdag 2

3 Risiko - Definisjoner Wikipedia: Risiko er et mål som kombinerer sannsynligheten og virkningen av en hendelse. Begrepet brukes mest om negative eller farlige hendelser, slik som ulykker, naturkatastrofer eller epidemier. The ISO Guideline for Risk Management (ISO 73:2009) has the following definition for risk: Risk is effect of uncertainty on objectives BS fagdag 3

4 Monitoring and review Communication and consultation ISO Risk man. Sentrale spørsmål risiko Establishing the context Risk assessment Risk identification Risk analysis Risk evaluation Hva kan gå galt? Hva er sannsynligheten for at det går galt? Hva er konsekvensene hvis det går galt? Er risikoen akseptabel? Risk treatment Hvis nei, hva kan gjøres for å hindre at det går galt?

5 BS fagdag 5

6 BS fagdag 6

7 Risikorelatert tilnærming Bedre sikkerhet, økonomi, ressursbruk Bedre grunnlag for beslutningstaking Sette fokus på usikkerhet Dynamisk vurdering Bedre kommunikasjon mellom ulike aktører Risikoreduserende tiltak BS fagdag 7

8 Topp 3 risikoer: Erfaring fra Geo- Impuls (Nederland) 1. Størst kontraktuell risiko: Uforutsette grunnforhold 2. Størst geoteknisk risiko: Setninger eller kollaps 3. Størst prosjektrelatert risiko: Manglende kommunikasjon internt og eksternt BS fagdag 8

9 BegrensSkade DP5 - Risiko 1. DP5.1 Risiko - litteraturstudie 2. DP5.2 Risikoveiledning 3. DP5.3 Workshop risikovurdering byggegrop BS fagdag 9

10 DP5.1 Metodikk Identifisere risiko Analysere risiko Evaluere risiko Identifisere kilder til risiko, virkningen området, risiko hendelser og deres årsaker og mulige konsekvenser Bestemme sannsynligheten for og konsekvens av risiko hendelser Sammenlikne resultatene fra en risikoanalyse med risiko akseptkriterier eller andre beslutningskriterier BS fagdag 10

11 DP5.1 Metodikk Teknikker Risikoidentifisering Risikovurdering prosessen Risikoanalyse Konsekvens Sannsynlighet Risikonivå Risikovurdering Sjekkliste SE IR IR IR IR Feiltreanalyse E IR SE E E Hendelsestreanalyse E SE E E IR Monte Carlo simulering IR IR IR IR SE Bayesisk statistikk og Bayesisk nettverk IR SE IR IR SE Risikofortegnelse E SE SE E SE Veksel: SE - Sterkt Egnet; IR Ikke Relevant; E - Egnet BS fagdag 11

12 DP5.2 Risikoveiledning Metodikk for risikoanalyser utviklet i BegrensSkade. Implementert i regnearket BegrensSkadeRisikohandtering.xlsm 1. Risikoidentifikasjon 2. Semi-kvantitativ risikoanalyse 3. Risikoevaluering 4. Risikoreduserende tiltak BS fagdag 12

13 DP5.3 Workshop feiltreanalyse 10 deltakere. Gitt karakteristikker for en byggegrop. Topphendelse. Større setninger enn forventet utenfor byggegrop. Feiltreanalyse: Dekomponering av topphendelse i mulige årsaker. Mulighet for både kvalitativ og kvantitativ studie BS fagdag 13

14 Hendelsestreanalyse Starter fra bunnen ved å definere ulike (uønskede) hendelser (f. eks. fra sjekkliste). Identifisere barrierer for å hindre utviklingen, eller begrense konsekvensene av hendelsen. Konstruere hendelseskjeder. Gi sannsynligheter for hver av hendelseskjedene. Angi konsekvenser (gjerne i forutbestemte klasser) BS fagdag 14

15 Feiltreanalyse Starter fra toppen (Topp-hendelsen). Hvilke kombinasjoner av feil og hendelser kan føre til Topp-hendelsen? Hva er sannsynligheten for at Topp-hendelsen vil inntreffe? Hvor ofte vil Topp-hendelsen inntreffe? Hvilke feil/og eller hendelser har størst betydning for om Topp-hendelsen vil inntreffe eller ikke? BS fagdag 15

16 Resultat feiltreanalyse nivå BS fagdag 16

17 Resultat feiltreanalyse nivå BS fagdag 17

18 Strindheimtunnelen, Trondheim NB! Det bidrar til redusert risiko at mennesker jobber godt sammen! Kommunikasjon! Samhandling! Hvordan ble dette håndtert?

19 Sentrale spørsmål: Hva kan gå galt? Hva er sannsynligheten for at det går galt? Hva er konsekvensene hvis det går galt? Er risikoen akseptabel? Hvis nei, hva kan gjøres for å hindre at det går galt?

20 Løsmassetunnel gjennom kvikkleire-område, Mølleberg

21 Kvikkleira sør for Innherredsveien fikk størst oppmerksomhet. Der var også byggegropa på sitt dypeste. Visse skrekkscenarier kom fram i pressen, om at hele Møllenberg skulle kunne havne på sjøen. Det sier litt om den kommunikasjons-utfordringen som Statens vegvesen hadde overfor allmenheten i Trondheim før prosjektet startet. Sitat fra Adresseavisen, 12. februar Sigbjørn Rønning, Multiconsult, innleid til SVV for geoteknisk oppfølging av anlegget uttaler:

22 Risikohåndtering, Møllenberg Første trinn i prosessen var prekvalifisering, og deretter utarbeidelse av skisseprosjekt fra de prekvalifiserte entreprenører. SVV: «Det blir forventet at de utvalgte entreprenørgrupperinger lager et skisseprosjekt gjerne fulgt opp med risikoregister og risikoanalyser i forhold til den foreslåtte løsning.» Prosjekt- og prosessledere i Statens vegvesen var fra dag 1 klare på at risikovurderinger skulle inngå i prosjektutviklingen, i et samarbeid med entreprenørene. Skisseprosjekt ble levert i mars NCC løste den oppgaven, på dette stadiet, ved å identifisere de risikomomenter som vi mente var aktuelle for vår løsning, uten at disse på dette tidspunkt ble gjenstand for nærmere analyser. Til slutt påpekte vi en del forhold vedrørende ansvar og risiko, som kunne få konsekvenser for prisingen i et senere tilbud. En rent praktisk tilnærming. Ingen tenkte på «teorien»!

23 Matrise under utvikling i dialogfasen Risikohåndtering, Møllenberg Aktivitet - Uønsket hendelse Årsak Sannsynlighet Konsekvens Type Alvorlighet Rangering - Tiltak

24 godt ute i prosessen.. Aktivitet - Uønsket hendelse Årsak Sannsynlighet Konsekvens Type Alvorlighet Rangering Tiltak Ansvar - Frist

25 Risikohåndtering, Møllenberg Hva oppnådde vi? Erfaringene fra dette eksempel-prosjektet er at en slik prosess, der alle aktuelle aktører deltar og bidrar, fører til en sterk bevisstgjøring omkring problemstillingene, og alle parter tvinges til å tenke igjennom sine arbeider og sitt ansvar. Dersom risikorangeringen på noen punkter viste seg å være uakseptabel høy, ble konkrete tiltak definert for å redusere risikoen. Risiko-matrisen utarbeidet tidlig i prosjektet ble fulgt opp gjennom hele prosjektet, av egne faggrupper som behandlet sine temaer. Risikorangeringen ble gitt farger i matrisen, slik at de ble godt synliggjort. Denne metodikken ligger til grunn for veiledningen utviklet i BegrensSkade I, DP5, og er videreutviklet i de utarbeidede regneark

26 Det bidrar til redusert risiko at mennesker jobber godt sammen! Kommunikasjon! Samhandling!