Internettprosjekt ved Høgskolen i Telemark

Transkript

1 Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA 1. SEMESTERS PROSJEKT I EMNE FY1206 HØSTEN 2007 Kommunikasjon/Norsk F Internettprosjekt ved Høgskolen i Telemark Avdeling for teknologiske fag Adresse: Pb 203, 3901 Porsgrunn, telefon , Bachelorutdanning - Masterutdanning Ph.D. utdanning

2 Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA PROSJEKT I EMNE FY1207 HØSTEN 2007 Emne: FY1207 Kommunikasjon/Norsk Tittel: Internettprosjekt ved Høgskolen i Telemark Prosjektgruppe: F Gruppedeltakere: Jarle Eilerås Lars Fjelltveit Svein Erik Hansen Jørgen Djuve Heggebø Jon-Olav Hjelmtveit Tilgjengelighet: Åpen Hovedveileder: Biveileder: Sammendrag: Gro H. E. Wærstad Bengt Bratlie Prosjektet har hatt som oppgave å avdekke om det er behov for en oppgradering av Høgskolen i Telemark (HiT) sine internettsider. Studentene ved avdelingen for helse- og sosialfag (HS) ble valgt som målgruppe for gjennomføring av en spørreundersøkelse og en praktisk test. Det skulle hentes inn objektive kriterier for design av internettsider, og disse ble hentet fra nettstedet norge.no. Dette nettstedet gjennomfører kvalitetskontroll av offentlige nettsteder i Norge. Det skulle avdekkes hvilke kriterier studentene og norge.no har til en internettside. Kriteriene skulle sammenlignes for å avdekke om det var samsvar mellom disse to gruppene. Ved bruk av en spørreundersøkelse har prosjektet avdekket studentenes kriterier. Tre av seks kriterier, som studentene stilte, stilles også av internettekspertene. Disse tre kriteriene dreide seg om at internettsiden bør ha god struktur, være ryddig, og enkel å navigere på. På disse tre kriteriene fikk Høgskolen i Telemark sin nettside 18 av 19 poeng fra internettekspertene. Det ble gjennomført en praktisk test i bruk av internettsiden. Det var 20 studenter som deltok i denne testen. Resultatene fra denne testen viste at studentene ikke var fornøyd når det gjaldt internettsidens ryddighet og hvordan den var å navigere i. Konklusjonen er at HiT sine nettsider tilfredsstiller en del av ekspertenes kriterier, men det er noen forbedringspunkter. Studentene har to konkrete forslag til forbedringer. Det første forslaget er at man rydder opp i den doble inngangsportalen på hovedsiden. Her er det i dag to lenker for HS, hvor den ene lenken ligger under studietilbud og den andre ligger under avdelinger. Det andre forslaget er å få en sprett-opp meny når musepekeren ligger over en lenke. I sprett-opp menyen skal det vises hvilke valg som ligger under lenken den peker på. Studentene vil raskt kunne sjekke om de er på rett vei uten og manøvrere seg inn på den neste siden. Høgskolen tar ikke ansvar for denne studentrapportens resultater og konklusjoner Avdeling for teknologiske fag

3 Forord FORORD Denne rapporten er skrevet som innspill til et forprosjekt ved Høgskolen i Telemark (HiT). Forprosjektet går ut på å vurdere om det skal igangsettes et nytt internettprosjekt ved HiT. Rapporten tar for seg både vurderingskriterier fra eksterne internetteksperter og studenter ved HiT. Ekspertenes kriterier er hentet fra nettstedet norge.no, mens studentenes kriterier har fremkommet via en spørreundersøkelse og en praktisk test. Rapporten er rettet mot IT-personell som er mottakere av rapporten. Språket i rapporten krever at man bør ha noe datakunnskap for å kunne forstå detaljene. Vi vil takke IT-avdeling ved HiT for teknisk støtte og for bidrag med kinobilletter som ble delt ut til studentene som deltok i undersøkelsene. En takk går også til vår hovedveileder Gro H. E. Wærstad for god støtte og veiledning i hele prosjektet. Til slutt vil vi takke Tonje Skilbred, vår kommunikasjonslærer, for gode råd om rettskriving og rapportskriving under prosjektarbeidet. Porsgrunn Jarle Eilerås Lars Fjelltveit Svein Erik Hansen Jørgen Djuve Heggebø Jon-Olav Hjelmtveit F

4 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 2 Innholdsfortegnelse Innledning Kriterier for gode internettsider Internettkriterier som stilles av ekspertene Tilgjengelighet for alle Brukertilpasning Nyttig innhold av informasjon og tjenester Historisk oversikt over internettkriterier Fremtidens internettkriterier Videreutviklingen til WCAG Internettilgjengelighet på mobile løsninger Studentenes kriterier Praktisk test Lenkevalg fra startsiden Tidsforbruket for oppgavene Fagplan Studieinformasjon Kontaktinformasjon Utenlandsstudier Pensumlister Eksamen Informasjon om praksisperiode Studentenes muntlige tilbakemeldinger Oppsummering Sammenligning av ekspertenes og studentenes krav Diskusjon Studentens kriterier Internettekspertenes vurdering av internettsiden til HiT Konklusjon...26 Referanser...27 Vedlegg...29 F

5 1 Innledning 1 INNLEDNING Bakgrunnen for dette prosjektet er at Høgskolen i Telemark (HiT) ønsker å få vurdert om skolens internettsider er tilfredsstillende. Det skal avdekkes i hvilken grad Høgskolen i Telemark sine internettsider innfrir de nåværende krav som stilles av studenter og internetteksperter. Det skal fokuseres på at den informasjonen og de tjenestene det er behov for er tilgjengelig, og at de er bygd opp på en logisk og brukervennlig måte. Målsettingen til prosjektet skal være å avdekke om det er behov for å oppgradere nettsidene til Høgskolen i Telemark. Studentene ved helse- og sosialfag vil være målgruppen for brukerundersøkelsene. Prosjektet skal i tillegg gi prosjektgruppens medlemmer opplæring i prosjektmetodikk. Rapporten må framlegge dagens krav, som internettekspertene og studentene stiller til Høgskolen i Telemark sine nettsider. Rapporten skal beskrive internettekspertene sine krav for fremtidens nettsteder. Det skal fremlegges resultater fra undersøkelser og tester av dagens internettsider ved Høgskolen i Telemark. Rapporten skal inneholde sammenligninger av ulike krav, kriterier og behov hos målgruppen, og hos internettekspertene. Avslutningsvis fremlegges det en oppsummering av bearbeidede data. Oppsummeringen bør inneholde en anbefaling til IT- avdelingen ved Høgskolen i Telemark. F

6 2 Kriterier for gode internettsider 2 KRITERIER FOR GODE INTERNETTSIDER Prosjektgruppen har valgt å se nærmere på kravene som stilles fra studentene og internettekspertene. Bakgrunnen for dette er å påvise om det er samsvar mellom studentene og internettekspertene sine kriterier, for en god internettside. Dersom det påvises at studentene og internettekspertene stiller like kriterier til en internettside, og disse ikke er ivaretatt, vil dette være en god indikator på det som bør vektlegges ved en eventuell oppgradering. 2.1 Internettkriterier som stilles av ekspertene Internettkriteriene som ekspertene stiller er hentet fra [1]. Dette er en egen virksomhet underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet. En av oppgavene til virksomheten er å være en veiviser for brukere av offentlige tjenester og for utviklere av internettbaserte tjenester. Fra testkriteriene på norge.no er det videre henvist til referanser i dokumentet Web Content Accessibility Guidelines 1.0 (WCAG 1.0) [11]. Dokumentet WCAG 1.0 blir i noen sammenhenger referert til som WAI dokumentet. WCAG er utarbeidet av World Wide Web Consortium (W3C), og kom etter at W3C laget et Web Accessibility Initiativ (WAI) dokument. Det er laget en norsk utgave av WCAG 1.0 under tittelen Retningslinjer for tilgjengelighet på veven [12]. Det har også blitt hentet informasjon fra Sosial og helsedirektoratet sin nettside internett for alle [8], som i 2006 ga ut dokumentet Tilgjengelige nettsteder [9][10]. Det har blitt laget beskrivelser for hva som må vurderes i forbindelse med utviklingen og vedlikehold av nettsteder. Vurderingskriteriene som nettstedet norge.no stiller er delt inn i tre kategorier: Tilgjengelighet for alle Brukertilpasning Nyttig innhold av informasjon og tjenester Tilgjengelighet for alle I denne kategorien vektlegges sidens tilgjengelighet ovenfor de ulike brukerne av internettsiden. Kriteriene i denne kategorien stiller krav til sidens form. Det vurderes hvor lett skriften er å lese, kontrastforhold mellom for- og bakgrunn, og språket som er benyttet. Kriteriene i denne kategorien er: 1. Finnes det tekstbasert alternativ til ikke tekstlig innhold? 2. Er informasjon tilgjengelig også når farger ikke vises? 3. Er siden leselig når den presenteres uten CSS-instruksjoner? (CSS Cascading Style Sheets) 4. Er datatabeller korrekt kodet? 5. Dersom nettstedet bruker rammer (frames), er da rammesettet laget på en måte som reduserer ulempen? 6. Er nettsidens funksjoner også tilgjengelig for dem som ikke har støtte for skript/ programmer eller forskjellige plug-in? 7. Gir kombinasjonen av forgrunns- og bakgrunnsfarger tilstrekkelig kontrast? F

7 2 Kriterier for gode internettsider 8. Finnes det en måte å hoppe over faste elementer/menyer og gå direkte til innholdet? 9. Har nettstedet tatt i bruk CSS for å skille form og innhold? 10. Er hovedspråket angitt i Head? 11. Brukes HTML riktig? Brukertilpasning I denne kategorien gjøres det vurdering av nettsidens evne til å presentere informasjon og tjenester den inneholder. Det vektleggs hvordan nettsiden er bygget opp og hvordan den er å navigere på. Det vurderes også i hvilken grad det er enkelt å anvende sidens informasjonsressurser. Kriteriene i denne kategorien refererer i hovedsak til kriterier i tidligere indikatorsett brukt i undersøkelser fra 2003 og Et fåtall av kriteriene refererer til WCAG 1.0 og Tilgjengelige nettsteder. Kriteriene i denne kategorien er: 1. Er hjemmesiden lett å laste? 2. Er innholdet (tjenestebeskrivelser, aktualitetsstoff og artikler) merket med dato? 3. Kan det foretas søk på nettstedet? 4. Gis det god presentasjon av søkeresultatet? 5. Er nettstedets innhold presentert på andre språk enn bokmål og nynorsk? 6. Finnes det en global meny som er konsistent gjennom hele tjenesten? 7. Går det tydelig frem hvor i nettstedstrukturen brukeren befinner seg? 8. Er sider og dokumenter tilrettelagt for utskrift? 9. Har nettstedet et klikkbart nettstedskart eller en alfabetisk indeks over innholdet? 10. Er metadata benyttet for å gi informasjon om nettstedet? 11. Hvordan fungerer bokmerking? 12. Har nettstedet meningsbærende navn på URL? 13. Er teksten på nettsiden klar, forståelig og enkel å lese? 14. Kan skriftstørrelsen lett endres? Nyttig innhold av informasjon og tjenester I denne kategorien legges det vekt på de egenskapene som gjør at nettsiden blir enklere for brukeren å orientere seg i. Kriteriene skal sikre at brukeren får innsyn i sine rettigheter, plikter og muligheter. Kriteriene stiller også krav til forskjellige former for interaktive tjenester som utnytter internetteknologiens muligheter. De interaktive tjenestene skal oppfordre til dialog mellom brukeren og virksomheten, og brukeren skal kunne gi tilbakemeldinger vedrørende internettsiden eller virksomheten. Kriteriene i denne kategorien er i hovedsak hentet fra indikatorsettene 1 brukt i kvalitetsvurderingene i 2003 og Med indikatorsett eller kriteriesett, menes et sett av kriterier som vurderingen baseres på F

8 2 Kriterier for gode internettsider Kriteriene i denne kategorien er: 1. Har nettstedet lagt til rette for toveis kommunikasjon og personlig tilpasning? 2. Har nettstedet klar, informativ og godt strukturert informasjon om sin kjernevirksomhet? 3. Finnes kontaktinformasjon tilgjengelig på nettstedet? 4. Finnes egeninformasjon om virksomheten? 5. Har nettstedet lagt til rette for innsyn i postjournal, saker og møteprotokoller, og lignende? 6. Er nettstedet tilrettelagt slik at innbyggeren har mulighet for digital medvirkning? 7. Har nettstedet utnyttet internett teknologien til å lage løsninger som gir brukeren muligheter for selvbetjening og tilgang til nyttig informasjon? 2.2 Historisk oversikt over internettkriterier Norge.no har blitt benyttet som kilde for internettekspertenes kriterier. Dette er en veiviser for offentlig informasjon, men de har også som oppgave å kvalitetsvurdere offentlige nettsteder [1]. Kvalitetsvurdering av nettsteder har foregått siden I perioden 2001 til 2004 var Statskonsult [7] ansvarlig, og siden våren 2004 har norge.no hatt ansvaret. I forbindelse med utviklingen av nye kriterier, samarbeidet norge.no med representanter for statlige og kommunale etater, og med Vestlandsforskning. Vestlandsforskning fungerte som ekstern kilde for kvalitetssikring av kriteriene Det har vært en kontinuerlig oppdatering av kriteriene som har blitt stilt til de offentlige nettstedene. Det første kriteriesettet var ferdig i 2001 [6], og i 2002 [5] ble disse revidert og videreutviklet slik at det kriteriesettet ble ferdigstilt i En av de største forandringene var at kriteriene fra 2003 hadde tre hovedpunkter, mens kriteriene fra 2001 hadde fire hovedpunkter. Hovedpunkter i 2001 kriteriene: Aktualitet Brukervennlighet Åpenhet Teknisk tilgjenglighet Fra 2003 ble hovedkategoriene: Tilgjengelighet Brukertilpassning Innhold Fra 2003 og frem til i dag har man årlig revidert kriteriene. I 2004 overtok norge.no ansvaret for vurderingskriteriene. De tok utgangspunkt i de internasjonale WAI- kriteriene, som fremdeles er basis for dagens vurderingskriterier. Den største endringen, fra de tidligere kriteriesettene, er under hovedkategorien Tilgjengelighet for alle. Det ble da lagt større vekt på at internettsider skal kunne leses av alle, uansett hvilke utstyr man bruker, eller hvilke fysiske forutsetninger brukeren har. F

9 2 Kriterier for gode internettsider Kriteriesettene har blitt revidert med mindre endringer fra 2004 til 2007 [2][3][4]. Den største endringen i denne perioden er i kriteriesettet for Det har kommet fem nye indikatorsett, og poengberegningen på disse har blitt forandret. Kriteriesettet ble sist revidert våren Fremtidens internettkriterier Den videre utviklingen av kriterier for internettsider baserer seg på en revidering av WCAG 1.0 og skal resultere i WCAG 2.0 [13]. Det blir også lagt vekt på indikatorsettets egenskaper, slik at brukeren kan benytte mobile løsninger som mobiltelefon for å lese sidens innhold Videreutviklingen til WCAG 2.0 Dokumentet Web Content Accessibility Guidelines 1.0 (WCAG 1.0) ble ferdigstilt i Siden da har utviklingen vært stor innenfor det tekniske området, og bruken av internett og internetttjenester har økt betydelig. WCAG 1.0 er i hovedsak utviklet for, og tar hensyn til HTML (Hyper Text Markup Language) baserte nettsteder. Siden utvikling både teknisk og bruksmessig har vært veldig stor har World Wide Web Consortium (W3C) sett behov for å revidere WCAG 1.0 slik at den baserer seg på de tekniske muligheter som finnes i dag og i nær fremtid. Den oppdaterte WCAG 1.0 får navnet WCAG 2.0. I slike prosesser er det mange interessenter og det tar lang tid å utvikle nye retningslinjer. WCAG 2.0 finnes kun som et utkast, og den siste versjonen er datert Hovedmålet med WCAG 2.0 er å bidra med bedret tilgjengelighet på internettsider. I tillegg har W3C diskutert følgende punkter: Sikre at kravene kan brukes på tvers av ulike teknologier Sikre klarhet i kravene Designe en leveranse med fokus på enkel i bruk Skrive for et mer sammensatt publikum Klart definert hvem som får fordeler av tilgjengelig innhold Sikre at revisjonen (WCAG 2.0) er kompatibel både bakover og forover Det er ikke satt noen endelig dato for når WCAG 2.0 blir godkjent. Den største endringen er at WCAG 2.0 vil ta hensyn til anvendelse av flere teknologier enn dagens retningslinje Internettilgjengelighet på mobile løsninger World Wide Web Consortium (W3C) har også igangsatt et arbeid, som tar for seg tilgjengelighet for mobile løsninger. Det er laget et dokument Mobile WEB best practices 1.0 [14], datert W3C har laget en testside hvor man kan sjekke ut om en nettside er tilpasset mobile løsninger. Tidspunktet for når Mobile WEB best practices1.0 kan forventes ferdigstilt er ikke kjent. 2.4 Studentenes kriterier Kriteriene studentene ved Helse- og sosialfag stiller til HiT sine internettsider, har blitt avdekket ved hjelp av en spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen ble lagt ut i fronter rommet 1.11 SR HS - Helt Usensurert. Undersøkelsen bestod av 23 spørsmål fordelt på fem sider. På grunn av at studentene ikke hadde F

10 2 Kriterier for gode internettsider fått skrivetilgang i dette rommet, ble bare besvarelsene fra side fem registrert. Dette medførte at 80 % av besvarelsene fra hver student gikk tapt. Informasjonstapet har likevel ikke ført til at studentenes tilbakemeldinger har gått helt tapt. De registrerte besvarelsene gir en indikasjon på hvilke kriterier studentene rangerer som viktigst. Det var totalt 43 studenter som deltok i spørreundersøkelsen. Figur 2-1 viser en rangering av de ni ulike kriteriene, som studentene ble bedt om å vurdere. De skulle rangere kriteriene etter hva som var viktigst for å få en god internettside. Kriteriene som studentene stiller Logisk oppbyggning Ryddig Enkel å navigere God struktur i måten menyer og informasjon er organisert på Få antall klikk for å nå ønsket side Menyer som automatisk viser hva de inneholder når musepekeren blir lagt over menyen Harmonerende farger Mye informasjon liggende på forsiden Stor grad av bildebruk Antall studenter som har vektet de ulike kriteriene etter viktighet Figur 2-1 Studentenes rangering av kriteriene for en god internettside F

11 3 Praktisk test 3 PRAKTISK TEST Det ble gjennomført en praktisk test i bruk av internettsidene til Høgskolen i Telemark (HiT). Testen ble utført for å finne ut om internettsidene til HiT dekker de behov som studentene stiller til HiT sine internettsider. Målsetningen var å få kartlagt om studentene brukte HiT sine nettsider på en effektiv måte. Testen gikk ut på at studentene skulle finne frem til ulik type informasjon. Det ble målt hvor lang tid den enkelte brukte på de ulike oppgavene. I tillegg ble det bedt om muntlige tilbakemeldinger fra studentene, på hvordan de opplevde internettsidene, både under og etter testen. Det var totalt 20 studenter som deltok på den praktiske testen. Den praktiske testen besto av syv ulike oppgaver, som studentene måtte løse ved å finne frem på HiT sine nettsider. Oppgavene ble utarbeidet, og testet ut på en student fra helse- og sosialfag. Dette ble gjort for å lage relevante oppgaver, som dekket studentenes behov. Datamaskinene som ble brukt hadde dataprogrammet Windows Media Encoder [15] installert. Windows Media Encoder kan blant annet filme aktivitetene på skjermen, og lagre dette som en videofil. Videofilene fra hver test har i ettertid blitt gjennomgått og analysert. Følgende oppgaver ble gitt til studentene: 1. Finn frem til din fagplan for dette semesteret. 2. Finn frem til studieinformasjon om ditt studium. 3. Finn frem til kontaktinformasjonen for skolen. 4. Finn relevant informasjon om utenlandsstudier tilpasset deg. 5. Finn pensum og bokliste for ditt studium dette semesteret. 6. Finn ut dine eksamensdatoer for dette semesteret. 7. Finn informasjon om praksisperiode. Av de studentene som fullførte oppgavene, ble den totale gjennomsnittstiden 48 sekunder på hver oppgave. Det var flere av studentene som ikke klarte å løse alle oppgavene. Det er gjennomført tester av oppgavene, for å kartlegge den raskeste tiden man kan løse de på. Under gjennomføringen av disse testene, har man hatt forhåndskunnskap om hvilke lenker man skal manøvrere via. Dette tidsforbruket er definert som den raskeste tid under hver oppgave. Denne tiden er ikke direkte sammenlignbar med studentenes gjennomføringstider, men gir en pekepinn på hvor raskt man kan finne informasjon hvis man er kjent på nettstedet. F

12 3 Praktisk test 3.1 Lenkevalg fra startsiden Det var ønskelig fra IT-avdelingen ved HiT, å avdekke hvilken av lenkene til helse- og sosialfag, som studentene benytter. Lenkene er plassert under kategoriene Studietilbud og Avdelinger på startsiden til HiT. For å kartlegge hvilken lenke som ble benyttet ble alle oppgavene påbegynt fra startsiden til HiT. Bilde 3-1 viser hvor helse- og sosialfag lenkene befinner seg på startsiden til [17]. Lenken under Studietilbud er merket A, og lenken under Avdelinger er merket B. Bilde startsiden med avmerking hvor studietilbud og avdeling er lokalisert F

13 3 Praktisk test Figur 3-1 viser den prosentvise fordelingen i bruken av lenkene til Helse- og sosialfag, under kategoriene Studietilbud og Avdelinger på HiT sin startside. Lenkevalg fra startsiden 53 % 47 % Link under "Studietilbud" Link under "Avdlinger" Figur 3-1 Prosentvis fordeling i bruken av lenkene til Helse-og Sosialfag i forbindelse med oppgavene 3.2 Tidsforbruket for oppgavene Figur 3-2 viser gjennomsnittstiden studentene brukte på hver oppgave og raskeste tid. Tidsforbruk for oppgavene Gjennomsnittstid for studentene Raskest mulig tid Fagplan Studieinformasjon Kontaktinformasjon Utenlandsstudier Pensumliste Eksamensinformasjon Praksisperiode Tid målt i sekunder Figur 3-2 Gjennomsnittstid og den raskeste tiden på hver av de syv oppgavene F

14 3 Praktisk test 3.3 Fagplan Denne oppgaven gikk ut på at studentene skulle finne frem til fagplanen for eget studium. I Figur 3-3 fremkommer det individuelle forskjeller i tidsforbruket. Gjennomsnittstiden for de som fullførte oppgaven ble 35 sekunder. Den raskeste tiden det tar å finne frem til fagplanen er målt til 10 sekunder. Den raskest veien er: Fra hovedsiden 2 Helse- og sosialfag Sykepleie, bachelor Studiestart 2007 / 2008 Fagplan Oppgave: Finne fagplanen for eget studuim Testperson Figur 3-3 Oversikt brukt tid fagplan Sekunder Oppsummering Gjennomsnittstid for studentene: 35 sekunder Raskeste tid oppgaven kan løses på: 10 sekunder Antall studenter som fullførte: 15 av 20 personer 2 Med menes et venstreklikk med musen. F

15 3 Praktisk test 3.4 Studieinformasjon Denne oppgaven gikk ut på at studentene skulle finne frem til informasjon om eget studium. Figur 3-4 viser hvor lang tid hver student brukte på å finne informasjon om eget studie. Gjennomsnittstiden for de som fullførte oppgaven ble 33 sekunder. Den raskeste tiden det tar å finne frem til studieinformasjon er 4 sekunder. Den raskeste veien er: Fra hovedsiden Helse- og sosialfag Sykepleie, bachelor Studieinformasjon Oppgave: Finne informasjon om eget studie Testperson Figur 3-4 Oversikt brukt tid studie informasjon Sekunder Oppsummering Gjennomsnittstid for studentene: 33 sekunder Raskeste tid oppgaven kan løses på: 4 sekunder Antall studenter som fullførte: 19 av 20 personer F

16 3 Praktisk test 3.5 Kontaktinformasjon I denne oppgaven skulle studentene finne frem til informasjon om adresse og telefonnummer til HiT. Figur 3-5 viser den tiden som hver enkelt student brukte på å finne fram til kontaktinformasjonen. Gjennomsnittstiden for de som fullførte oppgaven ble 14 sekunder. I denne oppgaven var det ikke klart definert at det var kontaktinformasjon om avdelingen for helse- og sosialfag studenten skulle finne. Dette medførte at ulike løsninger ble benyttet. Gjennomsnittstiden er derfor utregnet på grunnlag av ulike løsninger, og forskjellene i tidsforbruk kan forklares med at det ble valgte forskjellige løsninger. Den raskeste tiden det tar å finne frem til kontaktinformasjon er 5 sekunder. Den raskeste veien er: Fra hovedsiden Kontakt. Kontaktinformasjon Oppgave: Finne kontakinfomasjon direkte til avdelingen for Helse og Sosialfag Testperson Sekunder Figur 3-5 Oversikt over brukt tid på å finne kontaktinformasjon Oppsummering Gjennomsnittstid for studentene: 14 sekunder Raskeste tid oppgaven kan løses på: 5 sekunder Antall studenter som fullførte: 19 av 20 personer F

17 3 Praktisk test 3.6 Utenlandsstudier I denne oppgaven skulle studentene finne frem til informasjon om studier i utlandet. Figur 3-6 viser hvor lang tid hver student brukte på å gjennomføre oppgaven. Gjennomsnittstiden for de som fullførte oppgaven var 70 sekunder. Den raskeste tiden det tar å finne frem til informasjon om utenlandsstudier er 10 sekunder. Den raskeste veien er: Fra hovedsiden Helse- og sosialfag Generelt om studiene Studier i utlandet Utenlandsstudier Oppgave: Finne informasjon om muligheter for utenlandsopphold under studiet Testperson Sekunder Figur 3-6 Oversikt over brukt tid for å finne informasjon om utenlandsstudier Oppsummering Gjennomsnittstid for studentene: 70 sekunder Raskeste tid oppgaven kan løses på: 10 sekunder Antall studenter som fullførte: 14 av 20 personer F

18 3 Praktisk test 3.7 Pensumlister I denne oppgaven skulle studentene finne frem til gjeldende pensumliste for sitt fag. Figur 3-7 viser tiden som hver student brukte for å finne pensumlisten. Gjennomsnittstiden for de studentene som gjennomførte oppgave ble 70 sekunder. Den raskeste tiden det tar å finne frem til informasjon om pensumlister er 10 sek. Den raskeste veien er: Fra hovedsiden Bibliotek Pensumlister Pensumlister studieåret 2007 / 2008 Helse- og sosialfag Institutt for Helsefag eller Institutt for Sosialfag eller Masterstudier for flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge. Studentene velger en av de tre siste valgene. Pensumliste Oppgave: Finne pensumliste for eget studium Testperson Sekunder Figur 3-7 Oversikt over brukt tid på å finne pensumliste Oppsummering Gjennomsnittstid for studentene: 70 sekunder Raskeste tid oppgaven kan løses på: 10 sekunder Antall studenter som fullførte: 17 av 20 personer F

19 3 Praktisk test 3.8 Eksamen Denne oppgaven gikk ut på å finne frem til eksamensinformasjon. Gjennomsnittstiden for de studentene som fullførte ble 49 sekunder. Figur 3-8 viser hvor lang tid hver student brukte på oppgaven. Denne oppgaven klarte bare 60 % av studentene, og var den oppgaven færrest studenter klarte å fullføre Den raskeste tiden det tar å finne frem til informasjon om eksamensplanen er 15 sekunder. Den raskeste veien er: Fra hovedsiden Helse- og sosialfag Eksamenskontor Eksamensplan Eksamen 2007/2008 Studentene velger til slutt sin studieretning Testperson Eksamen Oppgave: Finne oversiktside for eksamensinformasjon Sekunder Figur 3-8 Oversikt over brukt tid på å finne eksamens informasjon Oppsummering Gjennomsnittstid for studentene: 49 sekunder Raskeste tid oppgaven kan løses på: 15 sekunder Antall studenter som fullførte: 12 av 20 personer F

20 3 Praktisk test 3.9 Informasjon om praksisperiode Denne oppgaven gikk ut på å finne frem til informasjon om praksisperioden. Gjennomsnittstiden for de studentene som fullførte ble 48 sekunder. Figur 3-9 viser tiden hver student brukte på oppgaven. Denne oppgaven klarte bare 70 % av studentene. Den raskeste tiden det tar å finne frem til informasjonen om praksisperioden er 10 sekunder. Den raskeste veien er: Fra hovedsiden Helse- og sosialfag Praksiskontor Studentene velger tilslutt lenke til ønsket informasjon. Praksisperiode Oppgave: Finne informasjon om praksisperiode for studiet Testperson ikke fullført Sekunder Figur 3-9 Oversikt over brukt tid på å finne informasjon om praksis periode Oppsummering Gjennomsnittstid for studentene: 48 sekunder Raskeste tid oppgaven kan løses på: 10 sekunder Antall studenter som fullførte: 14 av 20 personer F

21 3 Praktisk test 3.10 Studentenes muntlige tilbakemeldinger Etter hver oppgave, som studentene gjennomførte, ble de bedt om en tilbakemelding på vanskelighetsgraden i oppgaven. De kunne velge mellom de tre alternativene lett, middels og vanskelig. Figur 3-10 viser studentenes individuelle oppfatninger av vanskelighetsgraden av de ulike oppgavene. Studentenes vurdering av oppgavenes vanskelighetsgrad Antall 2 Studenter0 Lett Middels Vanskelig Figur 3-10 Studentenes tilbakemelding om vanskelighetsgrad Når alle oppgavene i den praktiske testen var gjennomført, ble studentene bedt om å gi en tilbakemelding på hva de syntes om HiT sine nettsider. Disse kommentarene ble gitt av studentene: Rotete, informasjon ligger for spredt Uoversiktlig Mye informasjon liggende på ett sted Mye info liggende fremme, informasjon om studiene kommer i skyggen av andre ting Rotete, tungvint, ingen logikk, symboler for små. Tungvint Innviklet, informasjon burde vært mer samlet Litt vanskelig når en ikke er kjent med siden Siden burde vært enklere å navigere Uoversiktlig side Siden er bra, men det burde vært mer informasjon om praksisperiode Krøkkete, avdeling helse- og sosialfag Dårlig oppbygd må trykke masse for å finne viktige ting. F

22 3 Praktisk test 3.11 Oppsummering På nettstedet til HiT er det to lenkevalg til Helse- og sosialfag. Det ene ligger under Studietilbud og det andre under Avdelinger. Det fremkom ikke noe klart førstevalg av disse to lenkene under testen. 47 % benyttet seg av lenken under studietilbud og 53 % av lenken under avdelinger. Det kan ut fra denne observasjonen konkluderes med at studentene ikke er spesielt bevisst på om de bruker lenken til avdelingssiden eller lenken til studietilbudssiden. Dette til tross for at det er ulik informasjon på disse to sidene. På alle oppgavene har gjennomsnittstiden vært høyere enn den målte, raskeste tiden. Det har sammenheng med at testen, for å finne den raskeste tiden, er utført med kjennskap til hvilke lenker som måtte benyttes. Det fremkom også hos noen av studentene, at de ikke brukte nettsidene til HiT i noen særlig grad, og at de av den grunn ikke var godt kjent med innholdet på nettsidene. Informasjon om utenlandsstudier og pensumlister var de oppgavene som studentene brukte lengst tid på å gjennomføre. Årsaken i forbindelse med studietilbud i utlandet, kan være at lenken er lite synlig og derfor vanskelig å finne. Når det gjelder lenken til pensumlister så ligger den under Bibliotek, og er av den grunn vanskelig å finne hvis man ikke er kjent på nettsidene. Oppgaven med å finne frem til kontaktinformasjonen for HiT var den oppgaven som studentene gjennomførte på kortest tid. Dette forklares med at kontaktinformasjonen er å finne i hovedmenyen på nettstedet. De muntlige tilbakemeldingene fra studentene, i forbindelse med den praktiske testen, pekte på at nettsidene opplevdes som rotete, tungvinte, uoversiktlige, og at informasjonen er spredt utover på nettsiden. En av årsakene kan være at studentene ikke bruker internettsidene i noen særlig grad. F

23 4 Sammenligning av ekspertenes og studentenes krav 4 SAMMENLIGNING AV EKSPERTENES OG STUDENTENES KRAV Med bakgrunn i de innsamlede dataene fra studentenes praktiske test og spørreundersøkelse, er det blitt gjennomført en sammenligning mot kvalitetskriteriene for 2006 [16], hos norge.no. Videre er det sett nærmere på den poengvurdering som de sammenfallende kriteriene har fått i norge.no sin test. 1. Logisk oppbygging Forståelsen av hva som er logisk oppbygning er for udefinert og vil oppleves individuelt Her finnes ingen punkter i ekspertenes kriterier som samsvarer. 2. Enkel å navigere i Med dette menes at brukeren enkelt skal greie å navigere seg fra startsiden til ønsket mål, og underveis vite hvor i nettsidestrukturen brukeren befinner seg. Er tjenesten tilrettelagt for flere brukergrupper med hensyn til språk? Her har norge.no har gitt 3 av 3 mulige poeng. Dette er et punkt som ansees som viktig for en nettside slik at den treffer en bredere målgruppe. Det er grunnleggende å forstå språket for i hele tatt å kunne navigere i en nettside. Finnes det en global meny(hovedmeny)som er konsistent gjennom hele tjenesten? Her har norge.no gitt 2 av 2 mulige poeng Dette er et punkt som er viktig for navigeringen. Brukeren har hele tiden muligheten til å gå tilbake i menyen uten å måtte bruke tilbake-knappen i nettleseren. Brukeren har også muligheten til å kunne gå direkte til de viktigste emnene til en hver tid. Har tjenesten gode navn på URL? Her har norge.no gitt 1 av 2 mulige poeng Dette punktet er viktig for navigeringen. Brukeren har hele tiden mulighet til å se hvor man befinner seg i nettsidestrukturen ved hjelp av URL adressen. 3. Ryddighet Meningen med dette punktet er at det ikke skal ligge unødvendig informasjon fremme, og at nettsiden skal oppleves visuelt ryddig. Gir kombinasjonen av forgrunns- og bakgrunnsfarge tilstrekkelig kontrast? Her har norge.no gitt 2 av 2 mulig poeng. Dersom siden har dårlig kontrastforhold kan innholdet lett flyte over i hverandre, og det kan føre til at siden blir uoversiktlig. Er nettsiden fri for blinkende tekst, bilder eller annet som får skjermen til å flimre? Her har norge.no gitt 1 av 1 mulig. Dette er viktig fordi blinkende objekter kan oppfattes som visuell støy. F

24 4 Sammenligning av ekspertenes og studentenes krav Er innholdet (tjenestebeskrivelser, aktualitetsstoff, artikler) merket med dato? Her har norge.no gitt 3 av 3 mulige poeng. Dette er viktig fordi det oppleves ryddigst å vite når informasjonen ble publisert. Finnes det en global meny som er konsistent gjennom hele tjenesten? Her har norge.no gitt 2 av 2 mulige poeng. En global meny er med på å skape ryddighet i form av at sidene blir mer oversiktlige. Går det tydelig frem hvor i nettstedsstrukturen brukeren befinner seg? Her har norge.no gitt 2 av 2 mulige. Dette punktet er viktig for navigeringen. Brukeren har hele tiden mulighet til å se hvor man befinner seg i nettsidestrukturen. 4. God struktur i måten menyer og informasjon er organisert på Dette punktet er vanskelig å definere, fordi ordet god struktur er et noe unøyaktig begrep. Hva som er god struktur vil muligens oppleves veldig individuelt. Dersom det brukes rammer (frames) er disse da tilordnet meningsbærende navn i tittelen. Her har norge.no gitt 2 av 2 mulige poeng Globale rammer med meningsbærende navn gir en god struktur og en god oversikt. Eksempler er Studietilbud, studentilbudet og avdelinger. 5. Få antall klikk for og nå ønsket destinasjon Her finnes ingen ekspertkrav som kan sammenlignes mot studentenes krav. 6. Menyer som automatisk viser hva de inneholder når musepekeren blir lagt over menyen Her finnes ingen ekspertkrav som kan sammenlignes mot studentenes krav. F

25 5 Diskusjon 5 DISKUSJON Det er avdekket motsetninger mellom ekspertenes og studentenes synspunkter på nettsidene til HiT. Det kommer tydelig frem at studentene er mindre fornøyd med HiT sine nettsider enn hva ekspertene er. Det er to mulige årsaker til at nettsiden oppleves som vanskelig å benytte. Den første er studentenes forutsetninger og kjennskap til HiT sine nettsider. Den andre er oppbygningen av nettsiden. De store variasjonene i resultatene fra den praktiske testen ligger hovedsakelig i at studentene har ulike individuelle ferdigheter. Likevel viser gjennomsnittstiden fra den praktiske testen at samtlige testpersoner bruker mye lenger tid enn det som er målt til å være den raskeste tiden. Dette resultatet, sett i sammenheng med studentenes kommentarer angående HiT sine nettsider, er med på å underbygge påstanden om at HiT sine nettsider er vanskelig å benytte. Alle kriteriene, som studentene stiller, går ut på å gjøre det enkelt og raskt for brukerne å finne ønsket informasjon. En internettside som har en logisk oppbygning gjør det enkelt for brukeren å finne frem til ønsket sted, noe som bidrar med å gjøre den enkel å navigere på. Hvis internettsiden er enkel å navigere på, vil den bli oppfattet som ryddig. God struktur i måten menyer og informasjon er organisert på er en viktig faktor. Det er via menyvalg at brukeren manøvrerer på nettstedet, og det er menyene som skal lede brukeren til riktig side på nettstedet. En internettside som har menyer som automatisk viser sitt innhold når musepekeren blir lagt over, vil kunne redusere antall feilnavigeringer. Antall navigeringstrinn 3 for å nå ønsket informasjon på nettsiden vil reduseres. Dette vil oppleves positivt av brukeren. Det stilles strenge krav til at ekspertenes vurderinger skal være så objektive som mulig. Objektiviteten blir ivaretatt av kvalitetskriteriene som er satt opp av norge.no. Disse baserer seg videre på dokumentene WCAG og Sosial og helsedepartementets Tilgjengelige nettsteder. Tilfredsstiller man kriteriene i disse dokumentene vil man få en god vurdering og en høy poengsum for den aktuelle internettsiden. Studentene utgjør en brukergruppe av HiT sine internettsider. Andre brukergrupper er de ansatte og potensielle studenter. De fleste studentene er ikke internetteksperter, men innehar individuelle ferdigheter når det gjelder bruk av Internett. Noe den praktiske testen er et godt eksempel på. 5.1 Studentens kriterier Med utgangspunkt i resultatene fra spørreundersøkelsen kan det konkluderes med at studentene ønsker en ryddig side som er logisk bygget opp og enkel å navigere på. Studentene har krav som ekspertene ikke stiller. Et slikt krav er at det bør komme opp en sprett-opp meny når musepekeren blir lagt over menyvalget. Sprett-opp menyen skal vise innhold på den siden menylenken peker til. Dette kan føre til at brukerne lettere kan orienter seg i menyen uten at de må gå frem og tilbake mellom nettsidene. 3 Navigeringstrinn betyr at brukeren navigerer via en lenke 4 Web Content Accessibility Guideline 1.0 F

26 5 Diskusjon I følge studentenes utsagn i forbindelse med den praktiske testen, fremkommer det at flere av studentene har vanskeligheter med å bruke HiT siden effektivt. Studentene mener selv at dette skyldes kvaliteten og organiseringen av internettsidene. 5.2 Internettekspertenes vurdering av internettsiden til HiT Internettekspertenes gir god tilbakemelding på kriteriene som studentene stiller. Internettekspertene har gitt nettsidene til HiT 18 av 19 mulige poeng på disse punktene. I kvalitetstesten som ble gjennomført i 2006 av norge.no fikk HiT sine nettsider en gjennomsnittskarakter på 71 %. Dette gav nettsiden fire av seks mulige stjerner. Innenfor hver enkelt kategori ble resultatet: Tilgjengelighet: 67 % Brukertilpasning: 92 % Nyttig innhold: 54 % F

27 6 Konklusjon 6 KONKLUSJON Dette prosjektet har hatt som hovedmålsetting å avdekke i hvilken grad Høgskolen i Telemark sine internettsider innfrir de krav som stilles av studentene. Spesielt med tanke på at informasjonen og tjenestene man har behov for, er tilgjengelige på en logisk og brukervennlig måte. Med utgangspunkt i resultatene fra spørreundersøkelsen ble det synliggjort at studentene krever en ryddig nettside, som er logisk oppbygget, og enkel å navigere i. Dokumentasjonen er basert på videoopptak av manøvreringen på nettstedet, og de nedskrevede muntlige tilbakemeldingene fra studentene. I følge studentenes utsagn og prosjektets analyse av den praktiske testen, kommer det klart frem at flesteparten av studentene har vanskeligheter med å bruke HiT siden effektivt. Dette kan ha sin årsak i at HiT sidene er lite brukervennlige for studentene. Internettekspertenes vurdering av de kriteriene som er felles med studentenes kriterier, får meget god poenggivning. Poenggjennomsnittet som har blitt gitt av internettekspertene viser at HiT sin nettside oppnår 18 av 19 poeng av maksimal poengsum. I kvalitetstesten som ble gjennomført i 2006 av norge.no fikk HiT sine nettsider en gjennomsnittskarakter på 71 % og dette gav nettsiden fire av seks stjerner. Innenfor hver enkelt kategori ble resultatet: Tilgjengelighet: 67 % Brukertilpasning: 92 % Nyttig innhold: 54 % Konklusjonen er at Høgskolen i Telemark sine nettsider tilfredsstiller en del av ekspertenes kriterier, men det finnes forbedringspunkter. Studentene har foreslått to konkrete forslag til forbedringer. Det første forslaget er at det ryddes opp i den doble inngangsportalen på hovedsiden. Her er det i dag to lenker for HS, hvor den ene lenken ligger under studietilbud og den andre ligger under avdelinger. Det andre forslaget er å få en sprett-opp meny når musepekeren er plassert over et lenkevalg. I sprett-opp menyen skal det vises hvilke valg som ligger under lenken det pekes på. Studentene da vil raskt kunne sjekke om de er på rett vei uten å manøvrere seg inn på den neste siden. F

28 Referanser REFERANSER [1] Norge.no, Kvalitetsmerking av offentlige nettsteder, [Online], Tilgjengelig fra URL: ] [2] Norge.no, Kriterier for 2006, [Online], Tilgjengelig fra URL: [Nedlastet ] [3] Norge.no, Kriterier for 2005, [Online], Tilgjengelig fra URL: [Nedlastet ] [4] Norge.no, Kriterier for 2004, [Online], Tilgjengelig fra URL: [Nedlastet ] [5] Statskonsult Avdeling for kommunikasjonsutvikling, Kriterier for , [Online], Tilgjengelig fra URL: [Nedlastet ] [6] Statskonsult Avdeling for kommunikasjonsutvikling, Kriterier for , [Online], Tilgjengelig fra URL: [Nedlastet ] [7] Statskonsult Avdeling for kommunikasjonsutvikling, Økt satsing på tilgjengelighet for funksjonshemmede, [Online], Tilgjengelig fra URL: [Nedlastet ] [8] Sosial og Helse direktoratet, 2005, Internett for alle, [Online], Tilgjengelig fra URL: ] [9] Sosial og Helse direktoratet, 2006, Tilgjengelige nettsteder 1:3 Oversikt og innholdsproduksjon, [Online], Tilgjengelig fra URL: [Nedlastet ] [10] Sosial og Helse direktoratet, 2006, Tilgjengelige nettsteder 2:3 Design og koding, [Online], Tilgjengelig fra URL: f, [Nedlastet ] [11] Chisholm, Wendy med fler, 1999, Web Content Accessibility Guideline 1.0, [Online], Tilgjengelig fra URL: [Nedlastet ] F

29 Referanser [12] Hufthammer, Karl Ove, 2002, Retningslinjer for tilgjengelighet på veven, versjon 1.0 [Online], Tilgjengelig fra URL: NN-NO/wai-pageauth.html, [Nedlastet ] [13] Caldwell, Ben med flere, 2007, Web Contents Accessibility Guideline 2.0, [Online], Tilgjengelig fra URL: [Nedlastet ] [14] Rabin, Jo og Nevile, Charles McCathie, 2006, Mobile Web Best Practice 1.0, [Online], Tilgjengelig fra URL: [Nedlastet ] [15] Windows Media Encoder, Dataprogram for lyd og bilde presentasjon, [Online], Tilgjengelig fra URL: [Nedlastet ] [16] Norge.no, Kvalitetsmerking av internettstedet for Høgskolen i Telemark, [Online], Tilgjengelig fra URL: [Nedlastet ] [17] Høgskolen i Telemark, Internettsiden for Høgskolen i Telemark, [Online], Tilgjengelig fra URL: [Nedlastet ] F

30 Vedlegg VEDLEGG Vedlegg A: F1-Prosjekt, Prosjektmetodikk oppgavetekst Vedlegg B: Resultater fra praktisk test Vedlegg C: Dagens vurderingskriterier for offentlige internettsider Vedlegg D: CD med filmopptak av praktiske tester Vedlegg E: Spørsmål brukt i spørreundersøkelsen Vedlegg F: Resultater fra spørreundersøkelsen F