Westcontrol Robertson høyteknologi i Egersund

Transkript

1 Nr 6/2014 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Westcontrol Robertson høyteknologi i Egersund Ros fra regjeringen til FLTs utdanningspris Klar melding fra «Leppa fra Grorud»: Fagbevegelsen gikk opp løypa! Kronikk: Økt ulikhet er en politisk beslutning

2 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk INNHOLD nr REDAKTØREN HAR ORDET En gavepakke til de rike Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. Forbundet har ca medlemmer og har 27 ansatte. Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: Leder side 3 Egersund: Studentskryt av Addisco side 4 Egersund: Teknologi i verdensklasse side 6 Studier for en rastløs sjel side 8 Utdanningsprisen: Ros fra regjeringa side 10 Kan doble antall medlemmer side 12 Thorbjørn Berntsen rir igjen side 14 Landskonferanse i Statens vegvesen side 16 Lekkasjene i forbindelse med framlegginga av statsbudsjettet er mange. Det er ganske så vanlig. Men det spesielle i år er at for første gang kan den blåblå regjeringa legge fram et budsjett hvor det ikke ligger føringer fra den rød-grønne regjeringa. Det er derfor all grunn til å følge nøye med, målet til den blåblå regjeringa er som kjent å forandre Norge men ikke til det bedre for arbeidstakerne. Foto: NTB Foto: Tor Berglieww E-postadresse: postkasse@flt.no Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Grafisk produksjon: GLOG as E-post: tor@glog.no Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Bergensbanen: En turistattraksjon side 18 LO styrker seg i luftfarten side 22 Studier: Dette tilbyr FLT side 23 Kronikk: Advarer mot økte forskjeller side 24 Tips for tillitsvalgte side 28 Fra Arbeidslivsavdelingen: Hva betyr prøvetid? side 30 Enighet i tariffoppgjøret side 31 Fra Teknikk, forskning, vitenskap side 32 Spørsmål og svar om: Bank og forsikring side 34 Det har kommer lekkasjer om hvordan regjeringa vil forandre dagens formueskatt. Stemmer lekkasjene vil det komme en gigantisk gavepakke til de aller rikeste i dette landet. Dette fordi de blåblå prioriterer å gi lettelser i form av senket skattesats og ikke ytterligere heve innslagspunktet for De 852 rikeste i landet vil med regjeringens to endringer i formuesskatten få redusert sin skatt med vel 30 prosent, eller en drøy million kroner per hode. Disse 852 betalte i gjennomsnitt 3,29 millioner kroner i formuesskatt i Dersom regjeringens opplegg blir vedtatt, vil de i etterkant av endringen måtte betale 2,25 millioner kroner i formuesskatt i snitt. Disse 852 er selvsagt ikke de eneste som vil få lavere skatt dersom skattesatsen senkes. Men tallene fra Statistisk Sentralbyrå viser at vanlige folk kun vil få noen hundrelapper i skattelette fra finansminister Siv Jensen. Totalt fordeler de 3,4 milliardene som Høyre- Frp-regjeringen vil gi i skattelette i form av lavere skattesats, seg slik: 852 av de rikeste (med gjennomsnittlig formue på 300,7 millioner i 2012) i landet får 1 million kroner hver i skattelette. Det utgjør til sammen 852 millioner kroner. De som utgjør SSBs nest rikeste gruppering (med en gjennomsnittlig formue på 62,9 millioner i 2012) får i gjennomsnitt kroner i skattelette. Det utgjør totalt 317 millioner kroner. De som SSB har gruppert som landets tredje rikeste gruppering (med en gjennomsnittlig formue på 38,7 millioner) får en gjennomsnittlig skattelette på kroner, noe som totalt utgjør 193 millioner kroner. De resterende knappe 3,4 milliardene fordeler seg på de andre som betaler formuesskatt. Det utgjør kroner per formuesskatteyter. En sak er skattelette og mindre penger inn til fellesskapet det er ille nok. Men dette er ikke bare et økonomisk spørsmål, det er politisk og sosialt. En grunn til at Norge e godt land å bo er at forskjellene er små. Dette gir trygghet, dette gir bedre helse for å nevne noe. Det som er i ferd med å skje er at forskjellene blir større. Vi vil ende opp med et kaldt samfunn. Sverige har vært gjennom en slik periode og det har ikke blitt noen lykkelig slutt på det eksperimentet. Astor Larsen Redaktør Forsidefoto:Tor Berglie 3

3 Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE HHan er fra Egersund, men han startet med ta fagbrev på Kongsberg Våpenfabrikk det het så for mange år siden. Nå er han tilbake i hjembyen og trives med det. I FLT har han vært medlem i 17 år. Men før det var jeg med i Fellesforbundet, eller Jern og Met som det het den gangen jeg medlte meg inn. Jeg har alltid vært fagorganisert, det gir trygghet. Du har nettopp vært i Bergen på den første samlinga i Prosjektledelse? Ja, og denne gangen var vi i de nye lokalene til Høgskolen. De var veldig bra. De ligger litt utenfor sentrum, men det vare bare å ta Bybanen. Og lærerne var som nesten alltid svært dyktige. Det er sånt man merker med en gang, og vi har hatt noen kjedelige forelesninger også, men det er unntaket. Du har gjort det bra karaktermessig? ta fatt på noe og tenke at eksamen og lesing skal gjøres når dagene blir lengre og varmere helst ikke eksamen i mai. Ny jobb Hvordan har det gått karrieremessig? Jeg har jo fått den jobben jeg har nå på grunn av etterutdanningen jeg har tatt. Nå er jeg avdelingsleder for mekanisk og lakk her på Westcontrol Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE SKRYTER AV ADDISCO Harald Vinningland skryter av Addisco. Alt er godt tilrettelagt og lærerkreftene svært bra, er hans oppsummering. Harald Vinningland Født 1963 Gift To barn Avdelingsleder på Westcontrol Robertson Han der en ivrig student. Noen dager før Ledelse og Teknikk var på besøk hadde han vært på semestrets første samling i Bergen. Til sammen har jeg tatt fire kurs, nå er det prosjektledelse, eller Diploma in project management som er den offisielle tittelen. Men jeg har også tatt Lean, Total kvalitetsledelse og Teknologiledelse, forteller Vinningland. Du er fornøyd med Addisco? Ikke bare Addisco, jeg er fornøyd med FLT. Jeg fikk også stipend for å ta arbeidslederskolen. Jeg tok Arbeidslederskolen i Sandnes og fikk gode resultater. Det var AOF som sto for Arbeidslederskolen. Gjennom fagbladet Hvordan fikk du i første omgang greie på studietilbudet som Addisco driver. Og tenkte vi det ikke: Det fikk jeg greie på gjennom fagbladet, det er jo bare å lese der så vet man nok til å melde seg på et kurs. Opplegget til Addisco er helt fantastisk, alt der tilrettelagt et kjempeopplegg. Ja, det har blitt A eller B. Det var vel på Lean jeg fikk A. Så legger Vinningland til: Men du får ikke A eller B uten å lese mye. Jeg bruker helt sikkert timer i uka på lesing. Og selvsagt ta samlingene alvorlig. Jeg reiser ikke til Bergen en helg bare for moro skyld, for å feste og herje. Men selvsagt er det sosial å spise middag med andre FLT, og ta en øl eller to. Men ikke våkne opp med dundrende hodepine Generelt gjør forresten FLT det svært bra karaktermessig. Det er en svært lav strykprosent. Vinningland forklarer det på følgende måte: Det henger nok sammen med at FLTerne i motsetning til helt unge studenter har erfaring fra arbeidslivet. Det gjør at du skjønner mange ting enklere og raskere. Dessuten er mitt inntrykk at FLTerne er kjempemotiverte. Bedriften syns det er bra at du tar etterutdanning. Ja, det er klart. Bedriften får jo også mye tilbake. Derfor får jeg også permisjon med lønn i forbindelse med samlinger og eksamen. Jeg liker forresten best å studere om høsten. Det frister liksom ikke å Robertson. Skal du studere videre etter prosjektledelse? Nei, nå blir det en pause. På spørsmålet om han har noe å kritisere er Vinningland helt klar: Nei, ingenting. Noe å tenke på for dere der ute som funderer på om dere skal hoppe på utdanningskarusellen.

4 Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE TEKNOLOGIBEDRIFTEN I EGERSUND En broket historie Robertson Radio Elektro A/S. ( ) Bedriften ble etablert i 1946 av Thorleif Robertson i Egersund for å produsere radio -kommunikasjons utstyr til den norske fiskeflåten. I 1948 ble grunnlaget lagt for den neste store eksportartikkelen: selvstyre -anlegg for mindre og større fartøy, hovedsakelig fiskefartøy. Utvikling av kvalitetsprodukter ga Robertson en solid markedsposisjon i Norge og senere i Europa og USA. I 1971 solgte Thorleif Robertson alle sine aksjer til A/S Kongsberg Våpenfabrikk. Ved utgangen av 1972 avsluttet Robertson Radio-Elektro produksjonen av skipsradiotelefoner. Robertson Tritech A/S. ( ) I 1984 solgte A/S Kongsberg Våpenfabrikk bedriften til Bird Technology. Navnet skiftet nå til Robertson TritechA/S. Simrad Robertson A/S. ( ) I 1993 ble bedriften med samtlige datterselskaper kjøpt av Simrad A/S. Bedriften ble nå en del av Simrad konsernet og skiftet navn til Simrad Robertson A/S. Simrad Norge AS. ( ) Bedriften ble i januar 1996 en avdeling i en sammenslutning av flere selskaper under navnet Simrad Norge AS. Simrad Robertson A/S. ( ) Simrad A/S ble senere i 1996 kjøpt av Kongsberg Gruppen. Dette er et børsnotert selskap med staten som majoritetseier, tuftet på tidligere Kongsberg Våpenfabrikk, som var eiere i perioden Bedriften ble organisert under Kongsberg Maritim under forretningsområdet Simrad. Bedriftens navn ble etterhvert tilbakeført fra Simrad Norge AS til Simrad Robertson A/S. Simrad Egersund AS. ( ) Bedriftens navn ble endret til Simrad Egersund AS med virkning fra , samtidig med en rekke andre bedrifter i samme forretningsområde tok navnet Simrad. Dette var et ledd i en langsiktig strategi der en ønsket en mer samlet og tettere markedsføring av produktene under merkevarenavnet Simrad. I 2007 ble forretningsområdet Simrad Yachting AS solgt ut av Kongsberg Gruppen til Altor Equity Partners og et eget eierselskap ble opprettet under navnet Navico. Tidlig i 2008 kjøpte Navico også Lowrance Ltd. En integrasjonsprosess mellom Lowrance og tidligere Simrad Yachting AS ble igangsatt. Navico Egersund AS. (september januar 2009) Navico Holding AS ble etablert og de integrerte selskapene Simrad Yachting og Lowrance tok i september 2008 navnet Navico. Bedriften i Egersund endret i samtidig navnet til Navico Egersund AS. Haaland Elektronikk AS. (januar 2009 oktober 2010) Navico konsernet solgte ut produksjonsenheten til Haaland gruppen AS med virkning fra den Produksjonsenheten i Egersund endret samtidig navnet til Haaland Elektronikk AS. IKM Robertson AS. (oktober 2010 februar 2011) IKM gruppen kjøper Haaland group inkl. avdelingen i Egersund. Bedriften skifter navn til IKM Robertson og «Robertson» navnet blir tatt i bruk igjen. Westcontrol Robertson AS. (februar 2011 DD) IKM gruppen selger elektronikk avdelingen i Egersund til Westcontrol AS. Bedriften skifter navn til Westcontrol Robertson AS. Westcontrol AS har sitt hovedkontor og opphav på Tau i Rogaland. Med en historie som går tilbake til 1946 har Westcontrol opparbeidet mange års erfaring i utvikling og produksjon av elektronikkbaserte løsninger. Utgangspunktet var i starten å lage høykvalitetsprodukter spesielt til maritime og landbruksrelaterte bruksområder. I dag er Westcontrol et systemhus som ut fra en ide kan designe, utvikle og produsere nye produkter til de fleste bransjer og anvendelser. Produkter som er produsert hos oss kan du finne i din egen stue, i et helikopter, på en skipsbro eller dypt nede i en oljebrønn. Driftsleder Jan Arne Østbø viser Ledelse og Teknikk rundt på bedriften. Vi bygger jo elektronikk inn inn i mange forskjellige produkter, for eksempel denne stolen som skal til Kongsberg Maritime, forteller han. Eller vi bygger styringsskap, vi får inn et tomt skall og kabler og ferdigstiller det. Det er en flott bedrift som ligger på Eigerøya, en øy som i dag har bru til fastlandet. Før det var Eigerøya kjent for sin helt spesielle dialekt, den er nesten utdødd i dag. Men tilbake til bedriften den er ren og ordentlig, knapt noe støy og en arbeidsplass hvor de ansatte åpenbart trives. Vi har vel 48 årsverk i dag,forteller Østbø, ved hovedkontoret i Taumellom 70 og 80, og dessuten har vi en liten avdeling på Notodden, ni stykker. Bedre tider Det var en periode bedriften i Egersund gjorde store penger. Millionene rant inn. I dag er det mer smalhans. Det har ikke vært noe overskudd å snakke om, sier Østbø, men jeg tror 2014 kommer til å bli relativt bra, et lite overskudd. Heldigvis driver eierne på med dette fordi de ømsker å skape noe, produkter, arbeidsplasser, men det er klart: De hadde jo satt pris på overskudd i tillegg. Etter 11. september 2001 gikk markedet rett nedover, så å si over dagen. Mye av det Wetscontrol produserer er utstyr til lystbåter, og der sa det stopp. Det samme skjedde etter finanskrisa: I dårlige tider er ikke lystbåter det man investerer i, sier Østbø lakonisk. Liten turnover Det er mange eldre arbeidstakere på Westcontrol Robertson. Og det er mange som har jobbet der i en manssalder. Man slutter ikke her frivillig, dette er en god arbeidsplass, og har vært en god arbeidsplass. Det går helt tilbake til bedriftens begynnelse hvor det ble produsert radioutstyr til den norske fiskeflåten, eller til 1980-tallet hvor det gikk i autopilotustyr.

5 Tidspress i attføringsbedrift Gleder meg til forelesingene! Det eneste jeg klager på er at første samling var samtaidig med Birken!!! Samlet er opplegget til Addisco helt suverent. Prosjektledelse trenger alle Jeg er nok en litt rastløs sjel, og så bobler jeg over av energi Fides i Stjørdal og Meråker har 10 ordinært ansatte og 35 VTA-plasser. Produksjonen går unna, ofte er det tidspress på leveringene. På hovedbasen til Fides i Stjørdal er det Arne Willy Øyan som er avdelingsleder. Han forteller: Vi driver blant annet med etterarbeiding av plastprodukter, det kan være store opplag og et leveringspress som en hvilken som helst annen bedrift. Vi må også konkurrere. Han forteller videre: Selv om det er snakk om varig tilrettelagt arbeid (VTA) er det flere som jobber ute i en helt ordinær bedrift, på en fabrikk eller en butikk selv om de formelt hører til her. Noen vil gjerne det. De vokser og får bedre selvtillit, påpeker han. Vi har jo medarbeidersamtaler med alle her på bedriften, og da dukker dette spørsmålet opp noen ganger. Over til FLT Fides er en bedrift heleid av Stjørdal og Meråker kommuner. Tidligere var det en kommunal bedrift, men nå er den et eget AS, med eget styre og det som hører til. I den kommunale tida var de ordinært ansatte med i fagforbundet, men nå er det FLT som gjelder. En av de ordinært ansatte heter Harry Gresseth selvsagt FLT-medlem. Fornøyd med forbundet? Jeg vil videre i livet, sier Lena Bae med ettertrykk, jeg vil opp et hakk. Og derfor studerer jeg. Opplegget til Ledelse og Teknikk er på attføringsbedriften Fides i Stjørdal hvor Lena holder til og jobber som tilrettelegger. Men catering-avdelinga skal legges ned, og vi som jobber her skal over på bosenter. Så du kan si jeg er jobbsøker. ena skal på den første helgesamlingen i Bergen bare dager etter vårt besøk. På dagsorden står Diploma in project management eller prosjektledelse på godt norsk. Jeg valgte bort et markedsføringskurs i Trondheim som jeg var kommet inn på. Jeg valgte tilbudet til FLT ut fra en helhetsvurdering det er ganske enkelt best. Det er ikke første gang Lena er i gang med studier i regi av Addisco. Hun har også tatt Teknologiledelse, og nå rett over på prosjektledelse. Hvordan fikk du i første omgang øynene opp for studietilbudet til forbundet? Jeg fikk et tips fra en tillitsvalgt, en e-post- men i første omgang brydde jeg meg ikke om saka. Etter en stund kom jeg og en kollega til å snakke om saka, og da gikk det opp for oss hvilket strålende tilbud FLT har. Jeg ringte rett til Per Hegli og han fikk meg inn på Teknologiledelse. Full av energi Jeg er en litt rastløs sjel, og så bobler jeg over av energi, forteller Lena som begynner å legge ut om jorda-rundt reisen hun gjennomførte for noen år siden. bodde den gangen. Det var en temperaturforskjell på 70 grader. Men jeg liker Røros for øvrig langt bedre enn Stjørdal. Men likevel bor du på Stjørdal nå? Ja, foreldrene mine bor her, og jeg er enslig mor og har en datter på fem år. Thea heter hun. Uten hjelp fra dem hadde det for eksempel blitt vanskelig å stille opp på samlingene til Addisco i Bergen. Men besteforeldrene har booka inn helgene dette semestret og stiller opp. Det må jo ta en del tid å studere på egenhånd, skrive oppgaver og så videre? Ja, men for min del blir det nok ikke nok lesing. Det gjelder å være aktiv på forelesningene i Bergen, jeg suger kunnskap i sånne situasjoner, jeg gleder meg til forelesningene, ikke minst fordi foreleserne er så dyktige. Det minner meg om min tid fra høyskolen på Lillehammer, jeg er utdannet barnevernspedagog derfra. Også den gangen var jeg flink til å utnytte undervisninga på skolen. Nye utfordringer Du har ikke tenkt å jobbe som barnevernspedagog? sosialarbeiderrollen og inn i det private næringslivet, få ansvar og utfordringer, gjerne bygge opp noe nytt. Da jeg startet her på Fides bygget jeg opp catering-avdelingen og det ga meg energi. Jeg er kanskje bedre til å bygge opp noe nytt enn til å drive det videre til daglig? Så legger hun til: Men det må jo bli en jobb hvor jeg kan fortsette som FLT-medlem. Noe kritisk å si om Addisco og studietilbudet? Vel, dette semestret ble den første helgesamlinga lagt samtidig som Birken på sykkel går av stabelen. Lena sier det med et lite smil, men hun skulle altså gjerne ha syklet Birken, hun liker å sykle. Og så må jeg avspasere eller ta en feriedag i forbindelse med samlinger og eksamen som er lagt til en mandag. Men jøss, man får jo en masse igjen for å studere og noe må man jo ofre. Samlet er opplegget til Addisco helt suverent. Prosjektledelse blir ikke det siste du går løs på? Nei, det er helt sikkert, men hva det blir etter dette semestret er jeg ikke helt sikker på, kanskje Lean, sier hun før hun smører litt mat til de besøkende. Ja, det må jeg jo si, det gir jo trygghet å være organisert, men så veldig mye bruk for FLT har vi jo ikke hatt. Men det er jo det beste, at forholdene på arbeidsplassen er bra. Og vi forsøker jo å verve flere medlemmer. Gunn Hammerhaug på sømavdelingen er enig. Jeg har jobbet her i 12 år, de fire siste som medlem i FLT. Det måtte bli sånn etter at Fides ble med i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Så viser hun fram noen av produktene de syr, blant annet vester til St. Olavs Hospital. Vi har nok å gjøre, men det jobber jo mange flinke folk her, påpeker hun. Fra venstre: Arne Willy Øyan, Harry Gresseth og Gunn Hammerhaug - Det var en tur på fem måneder, men en dag tok pengene slutt og jeg måtte ringe banken i Norge. Så da bar det rett hjem fra Mauritius til Røros hvor jeg Nei, ikke innenfor barnevernet. Skulle jeg jobbe i sosialsektoren må det bli innfor rus. Det er et felt jeg har jobbet ned også, på Tyrili. Men helst vil jeg ut av 8 9

6 Ros fra regjeringen Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Birgitte Jordahl roset FLT for satsingen på etter- og videreutdanning og fokuset FLT gir til viktigheten av utdanning gjennom prisutdelingen. Prisen ble delt mellom tre studenter fra Fagskolen i Kongsberg Tinius Olsen og en mastergradstudent ved Universitetet i Stavanger. Tekst: KJETIL HOLM KLAVENES Foto: TOR BERGLIE Også stortingsrepresentant Marianne Aasen og leder av Virkes arbeidslivspolitikk Lise Blyverket gjestet prisutdelingen da FLTs fjerde utdanningspris ble delt ut. Prisen ble delt mellom tre studenter fra Fagskolen i Kongsberg Tinius Olsen og en mastergradsstudent ved Universitetet i Stavanger. Vinnere fra fagskolen Tinius Olsen og Universitetet i Stavanger FLTs utdanningspris til minne om Magnus Midtbø ble i år delt mellom to vinnere med kroner til hver. Utdelingen av diplomene ble foretatt av forbundsleder Jonny Simmenes og statssekretær Birgitte Jordahl. 1. Prosjektet «Weapon station Vask- WsVask» var utbeidet av Truls Christensen, Olav Stenersen og Mads Henden ved Fagskolen Tinius Olsen. Dette utgjorde deres hovedprosjekt som også avsluttet deres toårig utdanningsforløp. 2. Prosjektet «Microalgae Harvesting Using Salsnes Filter Technology» var utarbeidet av Michael Steven Nilan ved Universitetet i Stavanger. Dette var Nilans masteroppgave innen miljøteknologi. Utviklet vaskesystem for dagkamera- og nattkameralinsene på våpenstasjonen Weapon station Vask Wsvask- er en prototype av et fjernoperert vaskesystem til våpenstasjonen M153, utviklet på oppdrag fra Kongsberg Protec Systems (KPS). Dette er et vaskesystem for dagkamera- og nattkameralinsene som sitter montert på denne våpenstasjonen. Disse to kameraene er våpenstasjonens «øyne» på utsiden av kjøretøy eller fast installasjon. Gjennom prosjektet var målet å holde linsene rene under varierende værforhold uten at operatøren behøver å forlate sin posisjon for å fjerne fremmedlegemer fra disse. Systemet som er utviklet kombinerer vann og luft i gitte sekvenser gjennom dyser vinklet mot linsene. Hvordan høsting av mikroalger kan bli mer effektiv og billigere enn i dag Masteroppgaven «Microalgae Harvesting Using Salsnes Filter Technology» handler om hvordan høsting av mikroalger mest mulig effektivt og billigere enn i dag kan skje ved hjelp av Salsnes filterteknologi. Dette omfatter tre kritiske prosesser, nemlig separasjon av tørrstoff, slamfortykking og avvanning. Nilans arbeid har på den ene siden vært å foreta en gjennomgang av den litteraturen som omhandler høstingsteknologier og deretter utvikle og utprøve Salsnesteknologien i samarbeid med ansatte i et spansk, kommunalt renseanlegg. Arbeidet med oppgaven inngikk forøvrig i et større internasjonalt forskningsprosjekt tilknyttet små og mellomstore bedrifter finansiert av EU. Den norske bedriften var Namsosbedriften Salsnes Filter A/S. Statssekretær Birgitte Jordahl (H) ga FLT ros fra regjeringen for prisutdelingen og det langvarige arbeidet med livslang læring. Hun sendte en hilsen fra statsråd Torbjørn Røe Isaksen som gratulerte prisvinnerne og FLT med dagen. Hun fortalte at kompetansepolitikk var viktig for regjeringen og fortalte om den økende satsingen på blant annet realfag, samt fokuset som vil komme på å stoppe frafall i skolen. Hun fortalte også at det i fremtiden vil være behov for kontinuerlig påfyll av kunnskap gjennom hele arbeidslivet. Medlem av utdanning- og forskningskomiteén på stortinget Marianne Aasen (A) ga FLT ros for det mangeårige arbeidet med utdanning og for at FLT arrangerer en utdanningspris som løfter noen av de som har jobbet hardt for et godt resultat. Hun trakk linjer gjennom historien fra Haakon Lie og AOF til utdanningsbehov i fremtiden. Står respekt av en organisasjon som legger til rette for livslang læring Lederen av arbeidslivspolitikk i Virke Lise Blyverket sa det sto respekt av en organisasjon som legger til rette for livslang læring for sine medlemmer. Hun fortalte om utflating av produktiviteten og sa at de fleste fremover vil få utdanning og kompetansepåfylling mens de står i jobb. Hun kritiserte politikerne ved at de kun sto for en utdanningspolitikk og ikke en kompetansepolitikk. Blyverket slo fast at fokuset fremover må være på livslang læring. Noen forslag for fremtiden var å gi karriereveiledning fra første klasse, styrke arbeidslivets relevans i bachelorgradene og styrke fagskolene med statlig finansiering slik som med universitet og høyskolene. Fra venstre: Stortingsrepresentant Marianne Aasen, pedagog Birgitte Jordahl, prisvinnerne Truls Christensen, Olav Stenersen (Mads Henden var ikke tilstede) Michael Niland, leder i Virke Lise Blyverket og forbundsleder Jonny Simmenes. Øverste bilde: Prisvinner Michael Niland i samtale med forbundsleder Jonny Simmenes. Fra venstre: Stortingsrepresentant Marianne Aasen var en av innlederne på utdelingen. her på talerstolen i Gamle Logen Ga ut boka «Bastard eller askeladd?» om teknisk fagskole Tidligere nestleder og rådgiver i FLT Ottar Kaldhol hadde lansering av FLTs bok om Teknisk Fagskole. Han fortalte at boka tok utgangspunkt i historien frem til i dag, om hvordan fagskolene hadde blitt til og hvilke utfordringer de hadde hatt ved å ligge et sted mellom videregående og høyskole. Teknisk fagskole har vært som en bastard i norsk utdanningssystem, derfor tittelen bastard eller askeladd?. Boken er i utgangspunket ment som informasjon til ansatte, tillitsvalgte og medlemmer i Forbundet for Ledelse og Teknikk, men den inneholder historisk informasjon som kan være til nytte for alle som vil framsnakke Teknisk fagskole. Forbundets historiske engasjement var utvilsomt en av årsakene til at tidligere forbundsleder Magnus Midtbø tok initiativ til opprettelsen av FLTs eget utdanningsselskap Addisco, som i dag er en formidabel suksess. Forbundet for Ledelse og Teknikk Forfatteren Ottar Kaldhol ble født i 1946 i Ulstein. Han var vært fisker, industriarbeider, 1. nestleder i FLT, politiker i kommunen, ordfører, fylkespolitiker, statssekretær, og stortingsrepresentant. Han satt i Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskoleutdanning - NUTF i nesten 10 år og var rådgiver i FLT til han gikk av med pensjon høsten Ottar Kaldhol TEKNISK FAGSKOLE bastard eller askeladd? Forbundet for Ledelse og Teknikk Ottar Kaldhol Teknisk fagskole bastard eller askeladd? Forbundet for Ledelse og Teknikk 10 11

7 Kan DOBLE antall medlemmer Så langt er de 14 FLT-medlemmer. Men det tallet kan fordobles med litt innsats, mener klubblederen ved Andritz Hydro på Jevnaker. Nå vil han sette i gang. Tekst og foto: TERJE HANSTEEN I år skal de feire 40-årsjubileum for bedriften på Jevnaker. Fra v. Bjørn Inge Hoem og klubbleder Bjørn Sundgot. - Det er mange uorganiserte her hos oss, forteller klubbleder Bjørn Sundgot (56) og viser vei i en diger hall. Sunnmøringen har holdt det gående i samme bedrift med vekslende eiere helt siden Rundt oss ligger gigantiske deler til vannkraftverk, deler som skal vedlikeholdes og rehabiliteres, før de fraktes tilbake med spesialtransport til ulike deler av landet. Den østerrikseide bedriften har spesialisert seg på komplette løsninger til vannkraftanlegg i alle størrelser. Både når det gjelder nye anlegg, oppgraderinger, rehabilitering og service. Handler om info Andritz Hydro har blitt den viktigste arbeidsplassen på tettstedet Jevnaker ved enden av Randsfjorden. Mange er organisert i Fellesforbundet, og 14 ansatte er medlemmer i FLT. Så langt. For Sundgot ser et godt vekstpotensial. - Spesielt på teknisk avdeling ser jeg gode muligheter. Her bør vi få flere medlemmer, sikkert rundt ti. I tillegg er det tre andre fra et annet forbund som naturlig hører til FLT og som ønsker å melde seg over. Dette handler om informasjon fra vår side, både om rettigheter og forsikringer. Det er travle tider her, stort sett er det jeg som har dratt i gang med verving. To til i klubben har vært på kurs i regi av forbundet, og jeg håper at de også kan bli aktive ververe, sier Sundgot. Snart skal tre av medlemmene på kurset «Handlingsplaner og informasjonsarbeid». Da blir det tur med Color Line. Selv er klubblederen ofte på FLT-kurs, også fordi han er sekretær i Avd 10 Ringerike. I alt har de 276 medlemmer i avdelingen, og det er bedriftene Spenncon og Smurfit Kappa i Hønefoss som har de fleste medlemmene. Upløyd mark - Utdanningsmulighetene og muligheten for kompetanseheving gjennom Addisco er vel også et godt argument for å få flere medlemmer? - Joda, mulighetene gjennom Addisco er en fin måte å presentere forbundet på. Foreløpig er det ingen blant medlemmene som har tatt studier gjennom Addisco, men noen har jo snakket om det. Og jeg prøver å informere så godt jeg kan, sier Sundgot som håper at flere vil få opp øynene for Addisco. For det betyr flere jobbmuligheter og avansement på jobben, vet han. Én av dem som har tenkt i de baner er Bjørn Inge Hoem (43). -Dette er noe jeg har tenkt på og jeg har vurdert flere utdanningsprogrammer. Jeg vet at FLT har gode støtteordninger, og at de tilbyr populære kurs. Lean Ledelse kan for eksempel være aktuelt. Jeg må bare finne overskudd og tid. Hvorfor jeg er organisert? Jeg er gammel fagforeningsmann og det har alltid vært naturlig for meg å være organisert, sier Hoem som ble med i FLT engang på 2000-tallet. De to siste årene har han vært ved bedriften, etter å ha jobbet ved Norske Skog utenfor Hønefoss i 24 år, helt til bedriften ble lagt ned. Nå har han nye utfordringer. Jeg har driftsansvaret for produksjonen og vedlikeholdsansvar for hele verkstedet, pluss produksjonsplanlegging. For meg er dette en ny bransje og mye nytt å sette seg inn i, men jeg trives godt. Arbeidsmiljøet er veldig bra. Har blitt internasjonal aktør Det hele startet tilbake i Den gang het bedriften Stensli Mekaniske Verksted og var en veldig lokal jevnakerbedrift med ti femten ansatte. I 1992 ble bedriften kjøpt av Møllergruppen og fikk navnet Møller Energi. I 2001 ble det ny eier igjen, denne gang fra Østerrike. Nok et navneskifte til Va Tech Hydro, deretter fikk bedriften navnet den har i dag. Andritz Hydro har vokst jevnt og trutt de siste årene, både i antall ansatte og i omsetning, takket være et stort potensiale for oppgradering og vedlikehold av landets mange vannkraftverk. I dag er de hele 165 ansatte på Bergermoen utenfor Jevnaker. Konsernet produserer nye turbiner i andre land, mens vedlikeholdet skjer i Norge. - Et team fra oss drar ut og demonterer komponentene, som så blir fraktet hit og rehabilitert. Nylig hadde vi innom 110-tonns komponenter fra Vinje i Telemark. Det er store dimensjoner og traileren hadde politieskorte. Komponentene blir demontert hos oss, sandblåst, reparert og skrudd sammen igjen. Det tar om lag fire til seks uker fra vi henter turbinen til den er ferdig for retur, sier Sundgot. Vedlikeholdet og rehabiliteringen skjer ikke bare på norske anlegg, stadig vekk må jevnakerbedriften sende personale til andre land. For tiden er noen i Thailand og Panama. Sundgot hadde tidligere rundt 150 reisedøgn i året og var landet rundt, og noe i utlandet. Til tider er arbeidsmengden så stor at Andritz Hydro må leie inn ekstern arbeidskraft for demontering ute på anleggene. Grønne sertifikater - I bransjen vår er det for tiden en dreining til nye anlegg i stedet for rehabilitering av gamle. Kundene våre prioriterer nye anlegg, det gir mer penger. Derfor blir service og rehabilitering satt litt på vent, men etter 2018 tar det seg opp igjen. Det som nå skjer er at alle kraftverks eiere ønsker å maksimere inntekter fra grønne sertifikater. Etter 2018 er fokus tilbake på service og rehabilitering og da kommer service og rehabiliteringsmarkedet til å gå som normalt. Vi har store markedsandeler på nye anlegg, men da er lokal verdiskapning noe redusert. Derfor ser jeg for meg en årlig vekst på fem prosent, forklarer administrerende direktør Erik Pike. Bakgrunnen for de grønne sertifikatene er som følger: Grønne sertifikater er en støtteordning for utbygging av fornybar energi. Ordningen trådde i kraft fra 1. januar 2012, og pålegger strømforbrukere gjennom strømregningene å betale. Dette går da til elsertifikater. Sertifikatene går til selskaper som bygger ut fornybar energi innen Slik skapes det en etterspørsel for utslippsfri energi i strømmarkedet. I EUs fornybardirektiv gis det pålegg om at medlemslandene må øke sin andel av fornybar energiproduksjon. Dette gjelder også Norge gjennom EØS-avtalen. Direktivet åpner for felles gjennomføring, og Norge har valgt å koble seg på Sveriges system, som har hatt en ordning med elsertifikater siden 1. mai Dobling - Hva har vært det viktigste som har skjedd de årene du har sittet ved roret? - Vi har gått fra å være en relativt liten aktør til å bli størst. Antall ansatte har blitt doblet i løpet av de siste ti-tolv årene, omsetningen er mer enn firedoblet. Omsetningen inneværende år vil bli et sted mellom 450 og 500 millioner. Dette skyldes dyktige ansatte og et morselskap som gir oss gode produkter, og som driver med forskning og utvikling. Derfor har vi klart å gå forbi de andre. Vi har også et stort sortiment, mens andre aktører er mere nisjeorientert, sier Pike som takker for seg første kvartal neste år

8 Samme søpla Tekst: ØYSTEIN HAGEN Trår LO på gjengrodde stier i forsvaret av Arbeidsmiljøloven? Klar melding fra «Leppa fra Grorud»: Fagbevegelsen gikk opp løypa. LO går på gjengrodde stier, skrev arbeidsminister Robert Eriksson i VG. Det er noe av det dummeste jeg har lest, sier Thorbjørn Berntsen, tidligere miljøminister.. Han synger ut, som han gjorde da kollega John Gummer ikke ville akseptere at utslipp fra England førte til sur nedbør over Norge. På et møte der sur nedbør var tema karakteriserte Berntsen Gummer som en drittsekk, og uttalelsen ble sitert på mange språk. Nå er Robert Erikssons «nye» forslag til endringer i AML i skuddlinja. Berntsen mener det er Eriksson og Solberg-regjeringa, ikke LO, som vaser på gjengrodde stier. Frasier seg farskap Berntsen blir ofte kalt «Arbeidsmiljølovens far». Han var saksordfører da loven ble behandlet i Stortinget. Dette farskapet må deles med mange sier Berntsen. Ikke minst med Kåre Halden som under arbeidet med loven var leder av arbeidsmiljøavdelingen i kommunaldepartementet. Før det hadde han vært mangeårig leder av LO s juridiske kontor med arbeidsrett som spesialfelt. Jeg hadde en finger med i spillet her og der, i noen år, da, sier han. En arbeidsmiljøundersøkelse året etter påviste at støy, trekk og psykososiale belastninger florerte i industrien. LO foreslo i 1972 at Arbeidervernloven burde erstattes av en ny arbeidsmiljølov. Da loven ble vedtatt, var en viktig endring at arbeidsgivere ikke lenger kunne skylde på dårlig økonomi for å slippe miljøtiltak. Før slapp de unna om bedriften gikk dårlig. Det var som om trafikkreglene skulle si «Fartsgrensa er 50, men sjefer i tidsnød får lov til å kjøre fortere». Uansett farskap ble AML et viktig arbeidsverktøy for fagbevegelsen, men også for arbeidsgiverne. I AMLs formålsparagaf høres ekko fra Menneskerettserklæringen og WHOs helsedefinisjon. Loven blir revidert nå og da. Den balanserer mellom tariffavtaler og lovgivning. Arbeidsgiverne og deres kampfeller forsøker å vinne tilbake det de mener er tapt styringsrett, mener Berntsen. Professor fra golvet Thorbjørn Berntsen begynte i læra som skipsrørlegger i Han meldte seg inn i Jern og Metallarbeiderforbundet, tok fagprøve etter fire år, fikk tillitsverv som klubbleder på Akers Mek. og ble leder for Jern- og Metallarbeiderforbundet i Oslo. Derfra gikk han videre i Arbeiderpartiets ledelse, Stortinget og til slutt i regjeringen som miljøvernminister. I 1997 fraba han seg gjenvalg til Stortinget. I perioden komiteen arbeidet med loven var tre av medlemmene professorer. Kommiteen gikk derfor under kallenavnet»professoriatet». Som tillitsvalgt var arbeidsmiljøspørsmål i fokus hele tida. Det ga en praktisk læring som professorene ikke hadde. Sant å si kom «professorkompetansen» i denne saken fra golvet, sier Berntsen og gliser hørbart i telefonen. Forslaget til arbeidsmiljøloven ble til slutt samlet i to massive proposisjoner. Om noen gidder å sjekke, finnes alle argumenter i dagens debatt om AML igjen der, og i de omfattende komiteistillingene. Tid og teknologi skifter. Da Berntsen begynte på Akers Mek lå halvparten av Norges handelsflåte på havets bunn etter krigen. Internasjonal handel var i vekst. Verden manglet skip. De første tiårene var det gode tider for verftsindustrien, men etterhvert bygde utlendingene større og raskere båter. Konjunkturene svingte. Omstilling måtte til. Den kom. Akers Mek bygget Ocean Viking, som fant olja på Ekofisk-feltet i Mange fra Akers Mek fikk arbeidsplass i Nordsjøen. Nå finnes det knapt en industriarbeidsplass igjen i Oslo, men det jobber tre ganger så mange på Aker Brygge som da jeg var der. Vi skapte også nye jobber med AML. Blant annet krever AML at bedriftenes ledere, tillitsvalgte og ledere av arbeidsmiljøutvalg skal på kurs som arbeidsgiveren skal betale for. Det bidro til å åpne kurs, seminar og konferanser som lønnsom virksomhet for hotell- og tusismenæringen, og bidro både ltil ønnsomhet og nye, faste arbeidsplasser. Det var dårlige tider, men regjeringen brukte likevel penger på arbeidsmiljø og motkonjunktur-politikk? Vi visste jo at pengene ville komme, sier Berntsen. Mindre Til Mat Den mekaniske taylorismen «samlebåndproduksjon» i arbeidslivet bygger på ideer om at arbeidet kan forenkles til enkle handgrep alle kan lære på fem minutter, uansett tidligere utdsanning og erfaring. I mange bedrifter ble tidsstudier og MTMmetoder et mantra på 1960-tallet. MTM er kort for Metode-Tid-Måling. På arbeidsplassen ble MTM raskt omtalt som «Mindre Til Mat». Arbeidspsykologen Einar Thorsrud samarbeidet med LO og NAF (som NHO het da) for å finne ut om det var noe å tjene på bedre arbeidsmiljø og en annen måte å organisere arbeidet på. Tettere, lokalt samarbeid mellom bedriftsledelse og fagforeningene var det som måtte til, mente Thorsrud. Fullgjødselavdelinga i Norsk Hydro var nok ikke det mest spennende arbeidsted du kunne ha, og arbeiderne gruet seg til å gå på jobb fordi jobbene var monotone. Thorsrud foreslo at alle skulle lære alle jobber, og rotere arbeidsoppgavene. Etter litt tid fungerte dette godt. Trivselen økte. Effektiviteten økte. Arbeidfolka ble selvstyrte, og trengte ikke å passes på. Same shit, new wrapping. Det finnes mange eksempler på at arbeidsgiverne tar omkamp på styringsretten. Da Fabriktilsynsloven av 1862 ble vedtatt (se faktaboks) var forbildet tilsvarende britisk lov. Loven skulle motvirke skadevirkningene av hardhendt industrialisering, sikre frisk arbeidskraft for kommende generasjoner, og verne overklassen mot epidemier. Fabriktilsynsloven i Norge ga vern til barn under 12 år og gravide kvinner, men ga lite til arbeidere flest. Den offentlige Arbeiderkommisjonen i 1915 fremmet lovforslag om 10 timers arbeidsdag og arbeidsuke på 60 timer. Kommisjonen mente det ville gi mindre drukkenskap. Arbeiderklassen ville dessuten få tid til å tenke seg om, hvis det nå var slik at de skulle få stemmerett. I 1999 ble en ny runde innledet med stortingsmeldingen «Nytt arbeidsliv, nytt millenium» (NOU , Colbjørnsenutvalget) Regjeringen Stoltenberg fulgte opp denne med å gi Colbjørnsen og utvalget ansvaret for å utarbeide forslag til en ny Arbeidslivslov. De foreslo mer overtid, mer helgearbeid, mindre jobbtrygghet, og overgang fra kollektive til individuelle arbeidsavtaler, i tråd med en nyliberalistisk trend. Fagbevegelsens rolle blir redusert. «Tillitsmann» blir skiftet ut med «ansattes representant». Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt advarer, og sier forlaget vil medføre helseskader, om det blir realisert. Lovforslaget er et stor skritt bakover, sier Arbeidsmiljøsenteret i Regjeringen ville ta lovendringen skritt for skritt. Stortinget aksepterte økt overtid, men sa nei til ytterligere adgang til midlertidige ansettelser. Slik kommenterte Aftenposten Colbjørnsenutvalget i 1999: «Oppsigelsesvernet skal liberaliseres, stillingsvernet uthules med frislipp for å ansette midlertidige, og arbeidstida skal utvides». Klassekampen kommenterer 12. juni 2014, 15 år senere, arbeidsministers Erikssons forslag til endring av AML slik: «Den borgerlige regjeringens forslag til arbeidslivsreform (går inn for) mer bruk av midlertidige ansettelser, utvidete rammer for overtid og langturnus, og åpning for ulik lønn for vikarer og fast ansatte.» Med Robert Erikssons arbeidslivsforslag er det på n igjen. Ikke noe gir mer fysisk, psykisk og sosial trygghet enn fast, trygg jobb, sier Berntsen, og styrker utsagnet med et utenomparlamentarisk uttrykk. Med fast jobb kan du planlegge framtida, ta opp lån, kjøpe bolig, stifte familie. Sånt går ikke av moten. Før AML 1882 Fabrikktilsynsloven: Satte regler for maksimaltid av arbeidsuka for gravide kvinner og barn under 12 år. I 1887 foreslo Arbeiderkommisjonen 10 timers dag og 60 timers uke 1907 Jernavtalen: Verkstedsoverenskomsten som også ble den første landsomfattende tariffavtalen, som avgrenser arbeidstida til 57 timer per uke Arbeidervernloven, med 10 timers arbeidsdag og 54 timers uke som maksimum Arbeidervernloven revidseres. Arbeidstid 8 timers dag og 48 timers for alle yrkesgrupper. Ferieloven (1949) inkluderes, med tre ukers ferie. I 1958 og 1968 kommer nye arbeidstids-bestemmelser, og i 1966 innføres 4 ukers ferie. Det blir mak-arbeidsuke på 48 timer i : Arbeidsmiljøloven Stortinget vedtar AML, som gjelder fortsatt, med flere revisjoner.underveis. 2014: Lovendring? Regjeringen Solbergs forslag til revisjoner i AML,som medfører forlengele av arbeidstid, svekket krav om fast ansettelse, tillater lengere arbeidsuke og fleksibel tilpassning av regelverket

9 Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE B C Vil ikke møte oss Landskonferanse i FLT Statens vegvesen Leder av FLT Statens vegvesen Alf Edvard Masternes åpnet konferansen fredag 6.september med gode nyheter om medlemsøkning. Så ga han ordet til konferansens første innleder Egil-Andre Aas fra Norges Offisersforbund. Aas introduserte initiativet Forsvarslinjer med nettsiden no, en ny måte å tenke trygghet i Norge på. Deretter gikk ordet over til Gyda Grenstad fra Vegdirektoratet, som snakket om statlig plan. Målet fremover er planer der staten i større grad skal overta fra starten av prosessen og kan gå inn dersom arbeidet stopper opp. Ønsket er å planlegge lengre parseller og oppnå mer sammenhengende utbygging, fortalte Grenstad. Forbundsleder i FLT Jonny Simmenes tok lørdag stafettpinnen videre og holdt en innledning om arbeidstid og tilgjengelighetsteknologi. FLT har nylig fått inn en helt ny bestemmelse som setter skille mellom arbeidstid og fritid på dagsorden i noen av sine avtaler. Lørdagen ble også Grete Laerskogen valgt som ny nestleder i styret til FLT Statens vegvesen. Linda Brandskogsand overtok hennes plass som 2. vara til styret. D E F Samferdselsdepartementet vil ikke møte oss. Vi har invitert departementet flere ganger, men de melder avbud, sier Alf Edvard Masternes. FLT i Statens vegvesen er naturlig nok opptatt av samferdsel, og de har sine meninger. Men det er mulig å få regjeringen i tale, det er taust fra den kanten. Eller kanskje syns ikke departementet at fagbevegelsen er viktig nok? Hva er det dere vil diskutere? Vi lurer jo på hva som foregår. Før valget ble det snakket om å lage et eget veiselskap, men her har vi ikke hørt noe konkret og hva det egentlig vil bety. Hvis det dreier seg om finansiering er det mulig å gjøre det nytt med dagens system, at det blir en prosjektfinansiering, og ikke årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Vi er dessuten bekymret for at et eget veiselskap vil bety mer byråkrati. Masternes fortsetter: Det er også kommet antydninger om et eget veitrafikktilsyn. Men vi aner ikke hva det betyr, og derfor kommer det spekulasjoner. Kanskje er det bare snakk om å oppgaver vekk fra Statens vegvesen, for eksempel kjøretøykontroll eller andre funksjoner som trafikkstasjonene gjør i dag. Skal et veitrafikktilsyn være statlig eller skal det settes ut på anbud? Også i forhold til OPS (offentlig-privat samarbeid) har Masternes klare meldinger: OPS er som å bruke kredittkort, man overlater regninga til framtida, men en gang må det jo betales. I England har de svært dårlige erfaringer med OPS-systemet, og landet har gått bort fra det. «gjør ikke samme feilen som oss», det er omkvedet derfra nå. Tidligere statsråd Hallvard Bakke har skrevet mye og innsiktsfullt om dette spørsmålet. Han advarer også mot det. Framgang I Statens vegvesen er det rundt 7000 ansatte. For å få partsrett kreves det at en organisasjon har 10 prosent av dette i medlemmer. FLT Statens vegvesen kommer godt over denne grensa. Vi har 800 yrkesaktive medlemmer, forteller Masternes. Og vi er i framgang og har vervet en del nye. Mange av medlemmene våre gjør en god jobb med å framsnakke wflt, påpeker han. Fortsatt er Tekna og Nito større en oss, men målet er på litt sikt å ta dem igjen. Utfordringen er å bygge merkevaren FLT, ikke minst på universitet og høyskoler, og at vi gjør det i lag med forbundet sentralt. Alf Edvard Masternes og Ronny Sleire fortsetter i styret i FLT FLT Statens vegvesen FLT Statens vegvesen organiserer fleste arbeidsområdene i etaten og har i rundt 800 medlemmer. FLT tilhører LO-familien og FLT Statens vegvesen er endel av LO Stat. FLT Statens vegvesen har partsrett i alle regioner i SVV. I tillegg er vi representert i styret i LO Stat og i Forbundsstyret i FLT Historie: Statens vegvesen. Ny nestleder ble Grete Laerskogen. Landsforeningen for Oppsynsmenn i Vegvesenet (LOV) var foreningens offisielle navn fra 1920 til På landsmøtet i Lillehammer i 1933 ble det vedtatt at navnet skulle endres til Norsk Vegoppsynsmannsforening (NVF). Ny navneendring ble vedtatt av landsmøtet på Geilo i 1979 til Norsk Vegteknisk Forening (NVF). NVF byttet navn til FLT Statens vegvesen Dette ble en forening for oppsynsmenn i Statens vegvesen. Dette fordi flere mente at man burde stå samlet i en organisasjon i arbeidet med å bedre oppsynsmennenes arbeids- og lønnsvilkår. I 1950 ble spørsmålet om å melde seg inn i LO tatt opp, og i 1952 meldte NVF seg inn i det nyetablerte forbundet Norsk Forbund for Arbeidsledere og Tekniske Funksjonærer (NFATF). NFATF, som skiftet navn til Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) 1. juni 1995, har vært en god samarbeidspartner og støttespiller i et aktivt arbeid for våre medlemmer. Etter som årene gikk ble oppsynsmenn omkodet til ingeniører, man valgte etterhvert å ta imot medlemmer fra andre yrkesgrupper, slik at vi nå organisere de fleste stillingsgrupper i SVV

10 Bergensbanen Fra 2008 går Bergensbanen etter Jernbaneverkets definisjon mellom Bergen stasjon og Roa stasjon der den møter Gjøvikbanen

11 Bergensbanen ble offisielt åpnet 27. november M ed sine 10 mil over tregrensen er Bergensbanen en av de høyestliggende hovedlinjene i Europa, og er også en av de mest spektakulære, der den krysser Hardangervidda meter over havet. Reiselivseksperten Gary Warner kåret Bergensbanen til en av «de ti fineste jernbanestrekningene i hele verden» i den amerikanske avisen Chicago Tribune i Byggingen av banens fjellstrekning var en stor utfordring. Linjen måtte legges i et ugjestmildt terreng langt over havet, på steder uten veier og hvor det på vinterstid var flere meter med snø. Særlig byggingen av den 5311 meter lange Gravhalstunnelen var problematisk. Det ble jobbet på tre skift hver uke i seks år for å få tunnelen ferdig. For å skaffe kraft til utbyggingen ble det bygget kraftverk i Gangdalsfossen vest for tunnelen, og et kraftverk i Kjosfossen øst for tunnelen. Strekningen mellom Voss og Myrdal ble åpnet for midlertidig trafikk 1. juli 1906 fram til 15. september samme år, og så fra 16. juni Gulsvik Geilo ble åpnet for midlertidig trafikk fra 21. desember 1907, og Geilo Myrdal fra 10. juni Hele linjen åpnet for ordinær trafikk fra 1. desember 1909, men banen ble offisielt åpnet 27. november Fram til 1957 var det damplokomotiver som i hovedsak trakk togene på banen. Deretter tok dieseldrevne lokomotiver over fram til Banen ble elektrifisert i etapper, med Bergen - Voss som første strekning, ferdig Deretter ble strekningen Roa - Hønefoss elektrifisert sammen med Oslo Ø - Jaren på Gjøvikbanen Hokksund - Hønefoss, hvor persontogene i all hovedsak går i dag var ferdig elektrifisert samme år. Hele banen var ferdig elektrifisert 7. desember Hele strekningen mellom Oslo og Bergen var opprinnelig 493 km lang og hadde 182 tunneler, med en total lengde på 73 km, men i dag er den totale lengden 471,25 km over Roa. Den lengste tunnelen er Finsetunnelen med sine meter, medregnet et overbygg er den meter lang. Den høyestliggende stasjonen er Finse stasjon (1222 moh.) og linjens høyeste punkt var Taugevatn (1301 moh.), helt til Finsetunnelen åpnet i Høyeste punkt er nå inni denne tunnelen (1237 moh.) Både Vossebanen og Bergensbanens vestlige del har ligget utsatt til. Det er derfor foretatt en rekke linjeendringer i årenes løp, helst ved at strekninger er lagt inn i tunnel. De to største linjeomleggingene i så måte var åpningen av Ulriken-tunnelen i 1964 (ligger egentlig på Vossebanen), og Finsetunnelen i Alle disse endringene har ført til at banen mellom Hønefoss og Bergen er forkortet fra 402,5 km i 1909 til 371,3 km i dag. Bergensbanens eksistens står og faller på at den holdes åpen over fjellet vinterstid. Man prøvde med midlertidig drift vinteren 1907/08 uten tilstrekkelig vern mot snøen, med det resultatet at banen måtte stenges en kort tid. Vernet mot snøen består av tunneler, snøoverbygg, snøskjermer og eget snøryddingsutstyr samt at det rullende materiellet selv takler mindre snøfall, men det er ikke spesielt for Bergensbanen. Spesielt for Bergensbanen er derfor de roterende snøplogene («roter», «damproter») som har vært i bruk siden den første prøvekjøringen vinteren [ 20 21

12 LO styrker seg innen luftfarten Norske SAS-flygeres Forening (NSF) ble i dag tatt opp som selvstendig medlemsforbund i LO. -Vi er glade for at SAS-flygerne valgte LO som hovedorganisasjon, sier LO-leder Gerd Kristiansen, etter at LOs sekretariat i dag sa ja til søknaden fra Norske SAS-flygeres Forening om medlemskap i LO. LO-lederen sier dette vil styrke arbeidet med å sikre ryddige forhold i bransjen, ikke minst når det gjelder ansettelsesforhold, lønns- og arbeidsvilkår, og ser fram til å samarbeide med flygerne om utfordringene innenfor luftfarten. Også NSFs leder Jens Lippestad legger vekt på at dette vil øke flygernes og LOs innflytelse i bransjen. -For NSF er det viktig å påvirke utviklingen i luftfarten, sier Jens Lippestad. Gjennom tilknytning til en hovedorganisasjon som LO, som representerer alle arbeidstakergrupper i bransjen, vil vi få tilgang på bredere kompetanse, et større faglig fellesskap og økt innflytelse, også politisk, samtidig som vi kan bevare og videreutvikle vår yrkesidentitet. Det samme som skjedde i skipsfarten er i ferd med å skje i norsk luftfart, og det vil vi stanse. NSF får status som et selvstendig medlemsforbund i LO, og vil etablere en ny organisasjon, ikke for SAS flygere spesielt, men snarere et forbund som andre flygerforeninger kan tilmelde seg. Inntil LOs representantskap har endelig behandlet medlemskapet, i februar 2015, får NSF observatørstatus i LOs sekretariat. LO-leder Gerd Kristiansen LOs forbund har fra før rundt 8000 medlemmer innenfor luftfarten. Norsk Kabinforening, med 750 medlemmer, ble tatt opp i LO 10. juni. NSF har 350 aktive medlemmer. Det er den første flygerforeningen som tilmeldes LO, men allerede nå har også Lufttransport Flygerforening (LTFF) søkt om medlemskap. LO vil nå etablere et samarbeidsorgan for alle forbund i LO som har medlemmer innen luftfarten LO Luftfart. -Vi er kjent med at Norsk Flygerforbund og flere medlemsforeninger i forbundet vurdere å slutte seg til LO. Vi ser fram til at flere kommer til, men har stor forståelse for de trenger tid på en så viktig avgjørelse, sier LO-leder Gerd Kristiansen. Vi vet det er krevende å studere ved siden av jobb og familieliv. Derfor legger vi til rette for at dine studier skal bli så effektiv som mulig Med vår fjernundervisning i kombinasjon med helgesamlinger, unngår du fravær på jobben Alle oppgaver/prosjekter tar utgangspunkt i din jobb. Vår filosofi er at jo nærmere studiene er din jobbsituasjon, jo mer motivert blir du Vi samarbeider med de fremste internasjonale akademiske miljøer Studer når du vil og hvor du vil... Alle kurs gir 15 studiepoeng, varer ett semester og avsluttes med eksamen Du kan taes opp på våre kurs med Realkompetanse, dvs 5 års yrkeserfaring. Du må være fyllt minimum 25 år Addisco tilbyr følgende kurs og utdanninger: Teknologiledelse Lær organisasjon og ledelse. Vårt mest populære kurs. Du lærer bl.a. om kunderelasjoner, kvalitetssikring, jobbanalyser, informasjonssystemer og medarbeiderutvikling. Bedriftsøkonomisk analyse Ta bedre økonomiske beslutninger. Kursets fokuserer på bokføring, kontoplan, driftsregnskap, årsregnskap samt kapitalanvendelse og kalkulasjon. Total kvalitetsledelse Lær hvordan du kan bidra til å øke bedriftens konkurranseevne og effektivitet. Lær om kvalitetsdrevet ledelse og drift av virksomhet. Dette omfatter markeder, kunder og produkter, organisering av virksomheten, ressurser, funksjoner og prosesser i bedriften Lean Ledelse Lær lean av de beste, både akademisk og praktisk. Du lærer kundeverdianalyse, ståstedsanalyse, bruk av produksjonstavler, kort sagt, videreutvikling av bedrifter basert på prinsippene i lean. Diploma in project management Kurset for deg som skal jobbe i prosjekt. Ledelse, organisering og styring av prosjekter er nøkkelemnene. Lær å håndtere bl.a. prosjektomfang, tidsplaner, kostnader, kvalitet og usikkerhet. Human resource management Kurset lærer deg å iverksette HMSstrategier i egen bedrift. Temaene er ledelse, økonomi og lov- og avtaleverket innenfor HMS. Management for prosjektledere Et studie for deg som ønsker å studere på egen hånd uten å måtte delta på helgesamlinger. Et samarbeid med Markedshøyskolen og NKS. Et studie med faglig tyngde på ledelse og prosjektledelse. Programmet er bygget opp av 8 kursmoduler som tilsammen gir 60 studiepoeng. Alle kursene er tilrettelagt for fjernundervisning, tilpasset for deg som ønsker å studere uten å måtte delta på helgesamlinger. Master in project management En high-end utdannelse innenfor ledelse og prosjektarbeid. Dettte studiet tilbyr vi i samarbeid med Stockholm universitet. Masterstudiet er bygget opp av 12 kurs av internasjonal høy kvalitet. Det tilbys en faglig samling til hvert av kursene. MBA Master in business administration tilbyr vi i samarbeid med Chifley Business School. Studiet består av 12 kurs med faglig internasjonal høy kvalitet Alle kursene er tilrettelagt som fjernundervisning, tilpasset for deg som ønsker å studere uten å måtte delta på helgesamlinger. Mer om våre kurs på

13 Økt ulikhet er en politisk beslutning Foto: TOR BERGLIE Trenden med økende inntektsforskjeller er også i ferd med å ramme Norden, advarer Thomas Piketty Nylig oppfordret den franske økonomen Thomas Piketty de nordiske landene til å begynne å bekymre seg for økte ulikheter særlig på toppen av inntektsfordelingen. Dette kom som en overraskelse for mange, ettersom de nordiske landene lenge har vært blant de mest likestilte OECD-landene. De rike drar fra Her viser økonomen hvordan de rike har hatt den raskeste inntektsveksten de siste tiårene. Deres formuesinntekter vokser nå raskere enn økonomien for øvrig. I motsetning til de fleste økonomer tror ikke Piketty på at markedet vil utjevne forskjellene i samfunnet. Han foreslår derfor en global skatt på kapital. Progressiv skattlegging av de aller størst inntektene og formuene skal forhindre at kapitalinntekter vokser raskere enn lønnsinntekter. På OECD-kartet Pikettys varselrop ses i lys av OECDs rapport Divided We Stand fra Denne viser at gapet i disponibel inntekter mellom de rikeste og de fattigste husholdningene i Norden økte i årene etter tusenårsskiftet. Disponibel inntekt er differansen mellom lønn, formuesinntekter, offentlige stønader og andre inntekter på den ene siden, og skatter, formuesutgifter og andre utgifter på den andre. Nå i juni publiserte også OECD notatet «Income inequality. Rising inequality: youth and poor fall further behind». Her dokumenteres en økende forskjell mellom de 10 prosent rikeste og de 10 prosent fattigste i perioden fra 2007 til 2011 i Danmark, Norge og særlig i Sverige, mens den minket på Island og i Finland. Fare i Norden I USA, Canada, Storbritannia og Australia fikk de rikeste en mye større andel av veksten i inntekter fram til 2007 enn i de tre nordiske landene Men det finnes tegn på fare i Norden. I Norge raket 1 prosent av befolkningen til seg en større andel av den totale inntektsveksten enn sine motparter i Danmark, Portugal, Sverige og Italia. Årsaken til økt inntektsulikhet i Norge forklares med høyere kapitalinntekter, spesielt aksjeutbytte[2]. Etter skattereformen i 2006, da utbytte- og gevinstskatt ble innført, har Norge lyktes bedre enn Sverige med omfordelingen fra de rike til de fattige. Piketty mener dette skyldes at Sverige har fjernet arveavgiften[3]. De som arver rikdom får en stadig større del av inntektene, ettersom avkastningen på kapital er større en avkastning på arbeid. Island og Finland: Tettere gap Blant de nordiske landene, vokste disponible inntekten mellom 2007 og 2011 hos de 10 prosent rikeste raskere enn hos de 10 prosent fattigste i Danmark, Norge og særlig i Sverige, mens veksten var større blant de fattigste i Finland. På Island tapte de fattigste mindre andel av sin disponible inntekt enn de rikeste. Bankkollapsen på Island førte til at mange høyt betalte jobber forsvant og det ble kuttet i høye lønninger i de private og offentlige sektorene. I 2009, ble også skatter hevet på de i toppen av inntektsfordelingen og en formueskatt innført. Fremdeles jevnt i Norden Større økonomiske forskjeller mellom grupper av husholdninger har likevel ikke endret Nordens posisjon som land med jevnere inntektsfordeling enn de fleste andre OECD-land. I 2011 tjente de 10 prosent rikeste ti ganger så mye som de 10 prosent fattigste i OECD. I de nordiske landene tjente imidlertid den samme gruppen mellom fem og seks ganger så mye. Årsaken til at de nordiske landene er blant de mest likestilte er blant annet høy sysselsetting, sentralt koordinerte lønnsbetingelser og en velferdsstat preget av universell tilgang til offentlige tjenester som utdanning, omfattende omfordeling gjennom skattesystemet og i mindre grad sjenerøse sosiale overføringer. Ifølge OECD har omfordelingen gjennom skattesystemet i Sverige minsket samtidig som ulikhet i markedsinntekter har økt. Ulikheten er nå størst i Sverige blant de nordiske landene. Press på den nordiske modellen I de fleste OECD-landene ble den økonomiske forskjellen etter krisen større før og etter skatt på grunn av arbeidsledighet og innstramninger i nasjonalbudsjettene[7]. Tilpassingen av den nordiske modellen under press fra blant annet finanskrise, teknologisk utvikling, globalisering og innvandring er en politisk beslutning. Sentralt står omfordeling gjennom sammenpresset lønnsstruktur og progressive skatter på lønn og kapital, samt sjenerøse sosiale overføringer og allmenn tilgang til utdanning for å sikre sosial mobilitet. Teknologisk utvikling minsker behovet for arbeidskraft, mens kapitalinntekter øker på bekostning av lønnsinntekter. Globalisering fører på sin side til større konkurranse fra lavkostnadsland som presser ned lønnsandelen i de nasjonale inntektene. I tillegg har globalisering muliggjort vekst i finanssektoren. Dette presser lønnen opp i den øverste delen av inntektssjiktet. Økt press fra innvandring på de nordiske arbeidsmarkedene gjør dessuten faren for sosial dumping større. Det nordiske global-prosjekt Hvis de nordiske landene vil fortsette å være forbilder som likestilte samfunn, må de ta politiske beslutninger om å styrke ikke svekke den nordiske modellen på nasjonalt plan og kjempe for globale skatter på kapital. Lavere skatt på kapital enn på lønn og kapitalflukt til skatteparadiser tærer på velferden i verden og sprer sosial uro. Samtidig undergraver stadig større kapitaltransaksjoner på jakt etter høyere avkastning stabiliteten i verdensøkonomien

14 FLTs KRYSSORD Vinneren av forrige nummers kryssord er: Arvid Hagen 7656 verdal STÅR FLT FOR IN- SEKT KLUBB FOR- BILDE TELE FOR SEG SELV TYGGES EKS- TASEN SKLI AKSJO- NERE BEAR- BEIDES BLANDE KORT OM BANDE- LEDER PAPIR LAND KANAL BEKLE BE- STEMTE ANTA DUFT ROGN BAKKER GUD LOKKE- MAT KJEPP VARSEL GRUNN- STOFF STUDE- RER KVINNE FREKK TRODDE GENRE HEST VAK- KER KJØLE NED FISK PIPLE DANSK PARTI TETT- STED VAND- RE VEKST- ER DAMPER KNEIPE GUD BLØFF RED- SKAPENE TRIKS SLEKT- NING LEVER PRON. SOSIAL- ISTISKE MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG MENTA- LITET VÅPEN. NED- BØR SKJUL- TE MORAL- EN WC VARE- MERKE TV- TITTER- REAK- SJON SMYGE ORMER DRIKK SKI- KLUBB BAR- TRE SÅRET GLANE NULL ANSIKT BASENE FLAT ORG. TALL PRØVE TALL JOD ART. ORG. SPOTT DYR FAG- ORG. SMUR- NING FLUOR GRUNN- STOFF AFGH. MIL.- STYRKE VÆSK- MAN EN ELV SLAG RETN. BOLIG FÅ GLO GUD SUGER VASKER YPPIG VOKAL- EN GREPET ODDE SNU BORD I HUS LIKE PLANE LIKE KIKK TEL GLIS- ENDE M V B S L I R U E N A V Å T T E H U N D R E R D E K K E T R O F A S T U N O T E U L L L E N K E R S O R T E G E N E L V E R A L M A L O E N Å L E S M I E R E P L E R G E I T T S K I R U T E N E T N E T T E T F E N E R E A A Ø R E I A R O E N K O I E G U L L S E P T E R R E E L L N O T E R E L P U S T E D O A S E N N E K T E E S T E E K S E M E N V S A P R E E L K L A T R E R S I G E R L U N T E E S E R E M M E L D E M O L T U R T I D E N I R A V I S L U T T E L I A V L S T E L L E R E S T R E N G G E N S E R O R D N E R Løsning i nr ALENE DANSK STINKE ØY 500 TONN Send løsningen sammen med denne kupongen til: FLT Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo Frist for innsending er 6. oktober BRUK BLOKKBOKSTAVER Navn: Adresse: Postnr: E-post: Sted: KNAR FESTER UVÆR Foto: Hallvard Bræin Det finnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldige mennesker finne dem. Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke. Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv. Bli med oss i kampen for en minefri verden! STØTT OSS FAST BLI FOLKEHJELPER OG GI 200 KR I MÅNEDEN. Se eller send sms: FH til

15 TILLITSVALGTSEKSJONEN I god tid før tariffavtalens utløp skal det, hvor det er behov, sluttes avtaler som regulerer forhold som er knyttet til bedriftens avslutning og gjenopptakelse på teknisk og vernemessig forsvarlig måte, samt arbeid som er nødvendig for å avverge fare for liv og helse eller betydelig materiell skade. Nedkjøringsavtale: Enhver nedkjøringsavtale skal først være gjenstand for lokale forhandlinger. Slike stedlige avtaler skal godkjennes av de direkte overenskomstparter før de kan betraktes som gyldig. Dersom det ikke blir oppnådd enighet under stedlige forhandlinger, kan saken bringes inn for overenskomstpartene. Dispensasjoner: Når en konflikt inntrer, er utgangspunktet for våre grupper og avdelinger at alt arbeid på den enkelte bedrift er blokkert. I denne forbindelse står imidlertid gruppen/avdelingen overfor å måtte drøfte med bedriftsledelsen dispensasjoner for personell som må være tilstede på bedriften for å sikre at ikke bedriftens utstyr o.l. blir ødelagt, og at det er iverksatt nødvendige sikringstiltak mot brann, tyveri o.l.. Vanligvis Nytt fra forbundsledelsens blogg Dersom du vil lese hva forbundsledelsen har skrevet på bloggen, klikk på fanen i høyre marg på Her er en smakebit av siste innlegg i bloggen. * «Bedre regulering av unntaksbestemmelsene» er skrevet av 1. nestleder Ulf Madsen den 6. juni. Der tar han opp hva som menes med en særlig uavhengig stilling og hvordan dette må fastsettes og løses lokalt. * «Statsråd Eriksson har en dårlig sak» er skrevet av forbundsleder Jonny Simmenes den 11. juni. Der tar han opp hvordan statsråden snakker ned dem som er mot endringene rundt anbud i attføringsbransjen. * «Gjør teknologien at vi må være tilgjengelig 24/7/365?» er skrevet av 1. nestleder Ulf Madsen den 9. juli. Der tar han for seg hvordan tilgjengelighetsteknologien kan bidra til at en arbeidstaker aldri helt har fri. Velkommen til Tillitsvalgtseksjonen Tillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på sidene. Tips oss på forbundetsvarer@flt.no Nedkjøringsavtaler og dispensasjoner Hovedavtalen har bestemmelser om arbeid i forbindelse med konflikt. vil det være spørsmål om å få dispensasjon for vakt- mann. For enkelte bransjer og bedrifter kan det gis dispensasjon for hele eller deler av virksomheten. For eksempel rens av tøy til Hva slags lovlige konflikter har vi? Sympatiaksjoner Dette kampmiddelet er lovlig under visse omstendigheter. Arbeidstakerne kan f.eks. boikotte en bedrift som nekter å inngå tariffavtale. De prøver da å hindre tilgang på arbeidskraft til bedriften eller at varer blir levert til og fra bedriften. Jfr. Hovedavtalen. Demonstrasjon eller politisk streik Man kan streike mot de politiske myndigheters beslutninger eller for å påvirke myndighetene til å ta et bestemt standpunkt i en sak. Slike streiker blir ansett for lovlige når formålet ikke går ut på å endre tariffavtalene. De er kortvarige. Streik/lockout sykehus, produksjon av livsviktige medikamenter o.l.. Regelen for at gruppen/avdelingen overhodet skal anbefale eller at forbundet skal godkjenne en slik dispensasjon er at det Foto: Tor Berglie er fare for menneskeliv eller større materiell skade. Forhandlinger om dette skal skje som for nedkjøringsavtaler. Jfr. Hovedavtalen. Arbeidstakernes våpen i en konflikt er streik. Arbeidsgivernes streikevåpen er lockout (arbeidsstenging). Det vil si at arbeidsgiveren blokkerer våre arbeidsplasser. Reglene for streik og lockout er de samme. Jfr. arbeidstvistlovens 28. Disse bestemmelser betyr at streik/lockout ikke kan inntre før fire dager etter forsøk på mekling eller at mekling er brutt. Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK) til tillitsvalgtseksjonen Komiteen består av ansatte fra kommunikasjons- og utredningsavdelingen pluss en fra hver av de andre avdelingene i FLTs administrasjon. RK er bredt sammensatt for å fange opp det som rører seg ute i organisasjonen. Det er to møter før hver seksjon, og Kjetil Holm Klavenes er møteleder i RK. Kjetil Holm Klavenes kommunikasjonsrådgiver Tormund Hansen Skinnarmo kommunikasjonsrådgiver Mathias Ytterdahl kommunikasjonsrådgiver Frode Janborg utreder i kommunikasjons- og utredningsavdelingen Elisabeth M. Mogård rådgiver i organisasjonavdelingen Marius Træland jurist/rådgiver i arbeidslivavdelingen Tone P. Eriksen avdelingsleder medlemsservice Rebecca Heggbrenna Florholmen avdelingsleder økonomiavdelingen Anbefalt nettside: AFP i privat sektor er en livsvarig pensjon som du kan ta ut fra du fyller 62 år, dersom vilkårene er oppfylt. Det kan av og til være vanskelig å få oversikt over hvilke kriterier som ligger til grunn for at du skal kunne motta AFP. På afp.no kan du ta AFP-testen og lese om vilkårene for AFP. Nettstedet driftes av Fellesordningen for AFP. Dette er en tariffestet ordning for bedrifter i privat sektor. Du får også informasjon om foredrag som kan holdes for din bedrift eller FLT-avdeling om temaet, og motta annen generell informasjon, blant annet om hvordan du søker AFP og status på søknaden din. AOFs Toppskolering gratis kurs for FLT-medlemmer Påmeldingsfrister for kurs med oppstart høsten 2014: 28. september: Kollektiv arbeidsrett (starter 24. november) 3. oktober: Perspektiver på Midt-Østen (starter 1. desember) Påmeldingsfrister for kurs med oppstart januar og februar 2015: 1. november: European Works Councils (starter 13. januar 2015) 9. november: Arbeidsmiljøskolen (starter 18. januar 2015) 16. november: Arbeidsrettens rettskilder, startmodul (starter 11. januar 2015) 30. november: Individuell arbeidsrett (starter 9. februar 2015) 1. desember: LO-skolen modul Solidaritet (starter 26. januar 2015) 12. desember: LO-skolen modul Læring (starter 24. februar 2015) Med forbehold om endringer. Mer informasjon og påmelding: www. aof.no/toppskolering. Mer informasjon og påmelding: Av Kjetil Holm Klavenes Foto: Tor Berglie Hvorfor ble du medlem av FLT? Vi var flere kollegaer som valgte å stå sammen i samme forbund og det forbundet vi identifiserte oss best med var FLT. Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? I utgangspunktet ganske tilfeldig, men har i ettertid sett at muligheten til å jobbe som tillitsvalgt gir en unik mulighet til innsikt i helheten og ikke bare i egen arbeidshverdag. Har du lært noe som tillitsvalgt? Jeg har lært utrolig mye både når det gjelder organisasjonsarbeid, men også om meg selv og hvordan jeg kan utvikle meg som person. Jeg kan anbefale medlemmer å ta på seg et tillitsvalgtverv. Hva er ditt beste rekrutteringstips? Jeg mener vi i FLT kan bli endre mer aktive når det kommer nye kollegaer, men også aktivt dra og rekruttere på fagskoler, høyskoler og universitetet for å vise oss frem og gi studentene muligheten til å bli kjent med oss som fagforbund. Mange velger fagforbund i studietiden og vi bør med vårt medlemstilbud til studenter ha gode rekrutteringsmuligheter. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? Like muligheter for alle det være seg i arbeidslivet Rett på tråden Grethe Laeskogen 45 år Verv i FLT: Tillitsvalgt utekontroll Region øst sekretær i avdeling 073 nestleder i FLT statens vegvesenp generelt eller muligheter for etterutdanning og utvikling for medarbeidere som ønsker det. Jeg synes dette er viktig at alle ansatte kan få muligheten det representerer å få nye arbeidsoppgaver eller å få videreutvikle seg selv i den jobben de er i til daglig. Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? Ved å ha engasjerte og dyktige tillitsvalgte på arbeidsplassene som markedsfører FLT på en positiv måte og som gjennom det kan gjøre en forskjell i medlemmenes hverdag. Hva mener du er den viktigste tariffsaken ved årets forhandlinger og hvorfor? Det er å verne om våre rettigheter som er opparbeidet gjennom mange generasjoner. Jeg mener at dette er viktig for at vi skal kunne stå i arbeid lenger og ha tilrettelagte arbeidsoppgaver. Det er forskjell på hva som skal til i forhold til eldre arbeidstakere og småbarnsforeldre, men begge grupper er det like viktig å legge til rette for om vi vil beholde kompetanse og få bedriften til å ha dyktige arbeidstakere som vil arbeide langsiktig. Hva liker du å gjøre i fritiden? Jeg liker å være med ungene i hoppbakken eller på fotballbanen. Å reise på hytta for å lade batteriene er også noe som gjøres så ofte jeg kan. Kurs og konferanser i avdelingene våren 2015 Frist for avdelinger som vil søke om økonomisk støtte fra OU-fondet til kurs og konferanser våren 2015, er 1. desember Mer informasjon kommer i eget rundskriv og på nettsidene. Ta gjerne kontakt med oss i organisasjonsavdelingen ved spørsmål om utfylling av søknad, kurs- og konferansetemaer eller retningslinjene generelt

16 FRA ARBEIDSLIVSAVDELINGEN Pensjonsforum: Uviss framtid for fripoliser Av Marius Træland Rådgiver/jurist Prøvetid Skriftlig avtale For at prøvetid skal fastsettes må dette avtales skriftlig. En enkel henvisning til prøvetid, og prøvetidens lengde i arbeidsavtalen vil være tilstrekkelig. Maksimal lengde prøvetid kan avtales er seks måneder. Om prøvetid ikke er skriftlig avtalt kan dette ikke påberopes av arbeidsgiver. Arbeidstaker har da alminnelig stillingsvern. Om slik prøvetid ikke er avtalt i arbeidsavtalen kan dette heller ikke avtales i ettertid. Arbeidstaker har da alminnelig stillingsvern fra første dag i stillingen. Rettsstilling i prøvetiden I prøvetiden er det en noe lavere terskel for å si opp arbeidstakere. Loven viser at arbeidstaker her kan sies opp på grunnlag av manglende tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet. Vurderingene for om en oppsigelse er gyldig er derfor annerledes enn oppsigelser etter prøvetiden. Selv om terskelen for oppsigelse i prøvetiden er noe lavere, kreves det ikke at arbeidstaker utfører arbeidet ideelt. Om arbeidstaker ligger på et gjennomsnittlig nivå i prøvetiden, er dette tilstrekkelig for hva arbeidsgiver kan kreve. Arbeidsgiver må videre godta at arbeidstaker har manglende erfaring i stillingen. Det kan derfor ikke kreves at arbeidstaker utfører oppgavene tilstrekkelig fra første dag. Arbeidstaker må gis tid for å tilpasse seg en ny stilling, og nye oppgaver. For tilstrekkelig å kunne vurdere arbeidstakers faglige dyktighet og hvordan arbeidstaker tilpasser seg stillingen kreves tilrettelegging fra arbeidsgiver. Arbeidstaker må gis anledning til å tilpasse seg, og arbeidsgiver må legge til rette for tilpasningen. En viktig forutsetning er arbeidsgivers tilbakemelding og opplæring. Særlig for mer komplekse arbeidsoppgaver er det viktig at slik opplæring gis. Manglende dokumentasjon på slik opplæring og tilbakemeldinger kan tilsi at arbeidsgiver ikke har lagt til rette for at arbeidstaker skal kunne tilpasse seg de nye oppgavene. Dette kan føre til at det ikke er grunnlag for oppsigelse på dette grunnlag. 30 Å ansette de rette arbeidstakerne er viktig. I den forbindelse åpner arbeidsmiljøloven for å avtale prøvetid. Artikkelen forsøker å belyse adgangen til slik prøvetid, og hva dette betyr i praksis. Oppsigelse i prøvetid Som vist er det andre vilkår, og lavere terskel for oppsigelse i prøvetid. Videre er oppsigelsesfristen kortere enn etter prøvetidens utløp. For oppsigelser i prøvetiden er det en 14-dagers frist. Fristen begynner å løpe fra den dagen oppsigelsen mottas, ikke den første dagen i den påfølgende måneden, som normalt ved oppsigelser. Om en oppsigelse i prøvetid bestrides har arbeidstaker ikke rett til å stå i stilling til saken er avgjort, slik som ved øvrige oppsigelser. For at reglene om prøvetid skal gjelde må oppsigelsen være mottatt før oppsigelsesfristen er utløpt. Om oppsigelsen mottas etter prøvetidens utløp har arbeidstaker det alminnelige stillingsvernet. Arbeidstaker har videre alminnelig oppsigelsesfrist, og har rett til å stå i stilling til saken er avgjort. FAKTABOKS: Arbeidsmiljøloven 15-6 (1) Blir arbeidstaker som skriftlig er ansatt på en bestemt prøvetid, sagt opp, må oppsigelsen være begrunnet i arbeidstakers tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet. [ ] (3) Bestemmelsene i paragrafen her gjelder bare dersom oppsigelsen blir gitt innen utløpet av den avtalte prøvetiden. Prøvetid kan avtales for en periode på inntil seks måneder. Arbeidsmiljøloven 15-3 (7) Ved arbeidsavtaler der arbeidstaker skriftlig er ansatt på en bestemt prøvetid, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 14 dager, med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale. Etter at mange av de tradisjonsrike ordningene for ytelsespensjon har blitt avviklet, har mengden fripoliser økt dramatisk. I dag er halvparten av privat sektors «pensjonsformue» blitt omgjort til fripoliser. Selv om temaet er lite oppe i offentligheten, representerer de nesten to millioner fripolise- kontraktene til sammen en svimlende verdi på rundt 235 milliarder kroner. Og ytterligere små skred av nye fripoliser vil trolig komme inn i pensjonssystemet ettersom flere ytelsesbaserte ordninger avvikles i norske bedrifter, fortalte Fafo-leder og pensjonsforsker Jon M. Hippe i juni Fra å være et lite fenomen, har fripolisene nå blitt til store verdier som først og fremst omfatter alderspensjon. Dette har altså utviklet seg til å utgjøre en enorm alderspensjonskapital, sa han under sin innledning. Hva er en fripolise? Fripoliser er et slags «verdipapir» for pensjon, underlagt egne regler. I korte trekk står de for en måte «å fryse» de pensjonsrettighetene man har opparbeidet seg når kilden til nye innskudd eller reglene for pensjonsordningene forsvinner. Man kan oppnå en fripolise på to måter: Halvparten av privat sektors «pensjonsforumue» har nå blitt forvandlet til fripoliser. Hvordan alle fripolisenes totale verdi på 235 milliarder kroner skal forvaltes er et åpent spørsmål. 1. Når en person slutter i en stilling hvor man har vært underlagt en ordning for ytelsespensjon og dermed «avbryter» pensjonsavtalen man har vært en del av vil han eller hun få med seg den allerede oppsparte pensjonen i form av en fripolise. Var man derimot tilknyttet en ordning for innskuddspensjon, får man med seg et såkalt pensjonskapitalbevis. Ordningen deler mange likhetstrekk med fripoliser, men er underlagt andre regler. 2. Man vil også kunne få fripoliser dersom arbeidsplassen går over fra en pensjonsordning til en annen da uten at man nødvendigvis slutter i jobben. En person kan dermed fort ha fått flere fripoliser fra mange ulike arbeidssteder. Ytelsespensjon var lenge standarden i det private næringslivet. I nyere tid har imidlertid nye former for pensjonssparing blitt innført, med stor vekt på innskuddsmodellen. Lovgivningen har i liten grad lagt til rette for revitalisering av ytelsespensjon. Lekker penger Det store spørsmålet, som ble debattert i detalj under Pensjonsforummøtet, er imidlertid hva som skjer med disse rettighetene og verdiene når de først har blitt en fripolise. Disse er nemlig i utgangspunktet knyttet til den såkalte beregningsrenta. Denne er såpass lav slik at realverdiene i fripolisene raskt daler som følge av lønnsvekst og inflasjon. Det avgjørende spørsmålet er om hvordan man kan la forsikringsselskapene investere slik at de kan levere en avkastning som overstiger beregningsrenten. Dette utløser imidlertid en rekke tekniske spørsmål, ifølge Hippe. Han la særlig vekt på to overordnede problemer: 1: Dagens mobile arbeidsmarked: Hyppige jobbskifter, gjør at mange sitter med flere fripoliser. At karrierens pensjonsopptjening fordeles på flere fripolisene vil imidlertid raskt svekke hva man til slutt ender med å få i pensjonen. 2: Den nevnte beregningsrenten: Har vært standarden for beregning av framtidig avkastning og dermed pensjonsutbetalingenes størrelse. Reduserer premien arbeidsgivere må betale, men pengene som står på konto må ha en avkastning utover beregningsrenta for å holde følge med inflasjon og lønnsvekst. Det skjer ofte ikke. På sikt synker fripolisene dermed i realverdi, noe som særlig unge vil kunne merke godt. 31

17 Kilde: Foto: Tor Berglie Finner kulturminner med lydpulser Med sonarpulser har forskere funnet gamle tyske bombefly og ubåter langs norskekysten. Fargene indikerer dybde. Bildet viser et 9 m langt Focke Wulf-fly fra andre verdenskrig, med et vingespenn på 10,5 m som var datidens mest avanserte jagerfly. Sjøforsvaret fant flyet, som styrtet ved Askøy i Hordaland, under et sonarsøk. Det lå på 100 meters dyp. (Sonardata: Sjøforsvaret) Blond, sexy og innvandrer Sonar er et viktig verktøy for å finne kulturminner som har ligget på sjøbunnen langt lenger enn andre verdenskrig. Tilbake på 1600-tallet resulterte uvær rett som det var i at ankrene løsnet og skipene smalt ut i Munkholmen eller et uheldig skjær. Resultatet ligger i dag på bunnen av fjorden som kulturminner. - Vi kan helt sikkert identifisere objekter som er mindre enn 10 centimeter på avstander opp mot 200 meter. For en arkeolog er det helt fantastisk, forteller marinarkeolog Øyvind Ødegård. Sonaren som HUGIN var utstyrt med på toktet i Trondheimsfjorden, bruker en teknikk som kalles syntetisk aperture sonar (SAS). For å få klare bilder benytter denne sonarmetoden svært avansert signalbehandling utviklet av Forsvarets forskningsinstitutt. SAS-teknikken baserer seg på å kombinere mange såkalte ping, eller sonarpulser, for å danne et bilde av havbunnen. Der vanlig sideskannet sonar lager en og en linje av hvert ping og setter sammen linjene til et bilde, kan SAS kombinere data fra opp til hundre ping i hvert piksel for å konstruere bilder utrolig detaljert og skarpt selv på lang avstand. Dette minner om teknikker brukt i medisinsk ultralyd og i seismikk. I Storfekjøtt er miljøversting Storfekjøtt belaster miljøet mer enn gris og kylling. Det viser seg at det rødt kjøtt krever ti ganger så mye ressurser som andre kjøtt og meieriprodukter. Det at kjøtt, melk og egg gir utslipp av klimagasser er ikke noe nytt. Men nå har forskere sammenlignet ulike matvarer i lys av ressursbruk og miljøbelastning. Klimagassutslippene ved produksjon av storfekjøtt er fem ganger større enn ved produksjon av andre animalske produkter. Dessuten krever det 28 ganger så store landområder og det går med elleve ganger mer vann og seks ganger så mye nitrogen. I forhold til dyrking av poteter, ris og korn er kontrastene enda større. Kjøtt trenger 160 ganger mer land, åtte ganger mer vann og produserer elleve ganger så mye klimagasser. Omtrent en femtedel av de globale klimagassutslippene skyldes husdyrhold. Ny forskning viser at det gjennomsnittlige utslippet fra husdyrhold har økt med 51 prosent i perioden Miljødirektoratet skriver at norsk jordbruk står for 8,5 prosent av landets totale utslipp av klimagasser, og at det ikke er tiltak rettet direkte mot å redusere utslippene. Sjømat er miljømat Sjømatproduksjon fører til mindre utslipp av klimagasser enn sammenlignbar matvareproduksjon. Sild og makrell kommer spesielt gunstig ut. Forskerne har studert det såkalte karbonfotavtrykket til 22 norske sjømatprodukter. Dette gir mål på direkte og indirekte utslipp av klimagasser i forbindelse med produksjonen Effektene måles i såkalte CO2- ekvivalenter, en enhet for å sammenligne ulike klimagassers virkning på miljøet. Analysene gjør det for første gang mulig å sammenligne klimagassutslipp for å sammenligne sjømat med kjøtt fra kylling, svin og storfe. Denne forskningen slår vitenskapelig fast at sjømat er miljøvennlig mat. Miljøregnskapet viser at en kilo norske laksefileter som blir omsatt i Paris, medfører et utslipp på cirka 2,5 kilo CO2-ekvivalenter. Av dette har selve frakten stått for rundt 0,25 kilo. Fiskeslag som torsk, sei og hyse kommer omtrent likt ut med laks. Eksempelvis leveres norsk klippfisk og saltfisk til det portugisiske markedet for under 2,3 kilo CO2-ekvivalenter per kilo fisk. Migrasjon er tiggere, asylsøkere, fattigdom, hushjelper og rasisme i det nye landet. Men det er også vakre, svenske kvinner, som mener det er enkelt å lykkes i USA. Migrasjon forbindes ofte med det som er problematisk. Det handler om folk som ofte er uønsket i landene de kommer til. Romfolk for eksempel omtales som migranter i Europa, selv om de forflytter seg fritt i henhold til EUs regler. Hvite mennesker derimot, beveger seg stort sett problemfritt rundt i hele verden. Svensker kan flytte til 173 land uten visum. USA forsterker den hvite hudfargen de svenske kvinnenes posisjon i samfunnet, i Singapore blir den vestlige hvitheten utfordret. Likevel nyter begge disse gruppene godt av de globale privilegier som har blitt bygget opp rundt den europeiske hvitheten siden kolonitiden. I USA er det å være svensk spesielt bra. Svenske kvinner forteller at de oppfattes som hardtarbeidende, interessante og til å stole på. I 1923 slo amerikanske Carl C. Brigham fast at svenskene var de hviteste av de hvite i Europa. I Sverige var det 100 prosent nordisk blod. I Norge var det 90 prosent. Forestillingen om svensker som spesielt hvite gjør seg fortsatt gjeldende. Det er en forestilling om hvithet som taler til svenske migranters fordel. I tillegg anses de som vakre, og ideen om den seksuelt frigjorte svenske kvinnen fra 1960-tallet står seg. Kvinnene navigerer mellom den rene hvitheten og den eksotiske seksualiteten, forteller Lundström. Det er en kombinasjon som ofte gjør at de kaprer suksessfulle amerikanske menn. Foto: Tor Berglie Mystisk forurensning plager ozonlaget Vi burde ikke ha sett denne forurensningen i det hele tatt, sier NASA-forsker. Lasse Biørnstad, journalist Historien om hullet i ozonlaget er også historien om hvordan mennesker klarte å løse en selvskapt klimakrise. Da forskerne ropte varsko mot slutten av 1970-tallet, gikk det raskt før nesten hele verden fikk samlet seg om å forby de ozonspisende KFK-gassene. KFK-gassene ble brukt i mange forskjellige produkter, som spraybokser og kjøleskap. Montreal-protokollen Nær halvparten av elvene var for forurenset i 1987 skapte en bindende avtale hvor praktisk talt alle verdens land ble enige om å fase ut en rekke kjemiske produkter som bryter ned ozon. Siden den gang har ozonlaget og det store hullet over Antarktis, vist tegn til bedring. Men nå har NASA-forskere kommet fram til at det enten må være noen urapporterte utslipp av et spesielt stoff, eller prosesser En kartlegging av 47 elvestasjoner i Indre Oslofjord viser at halvparten får godkjentstempel. Nær halvparten har imidlertid ikke god nok kvalitet. Småkryp som lever på elvebunnen kan avsløre hvilken økologisk tilstand elvene er i, og dermed hvor forurenset den er. I 2013 undersøkte forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) den økologiske tilstanden utfra bunndyrsamfunn på 47 elvestasjoner i Akershus, Buskerud, Oslo og Vestfold, alle lokalisert i Vannområde Indre Oslofjord vest, og resultatene er nå klare. Kartleggingen viser at omkring halvparten (51 prosent) av de undersøkte elvene viste god eller svært god økologisk tilstand. Det vil si at de oppfylte miljømålet, som sier at tilstanden skal være god. Alt under god tilstand er ikke bra, ifølge forskerne. Litt over en tredjedel (34 prosent) hadde moderat tilstand, mens de resterende elvestasjonene (15 prosent) hadde dårlig eller svært dårlig tilstand. vi ikke forstår. Stoffet det er snakk om heter karbontetraklorid, eller CCl4. Nasa-forskningen viser at det årlig slippes ut 39 tusen tonn av stoffet, omtrent 30 prosent av årlige utslipp før forbudet ble innført. Stoffet ble hovedsakelig brukt som brannhemmere, i brannslukkingsapparater, og som løsningsmidler. Tøft for fagforeninger i Egypt Alle landene som var enige om Montrealprotokollen har rapportert nullutslipp av CCl4 mellom og Det kan enten være uidentifiserte industrielle utslipp, store lekkasjer fra forurensende steder. Heldigvis virker det som om utslippene ikke er store nok til å snu utviklingen i ozonlaget. 33 Foto: Tor Berglie Tross store politiske tumulter har Egypts ferske fagforeninger blitt landets sterkeste sivile drivkraft. Men mangel på anerkjennelse truer med å velte den unge bevegelsen. I over femti år var den egyptiske fagbevegelsen i realiteten lagt i lenker, underlagt en streng stat. Medlemskap var tvungent og streiker forbudt. Men samtidig med den politiske uroen som oppsto utover 2000-tallet, begynte arbeidstakerne å våkne. Folk dannet uavhengige fagforeninger i høyt tempo, og det er nå over tusen foreninger i Egypt. Streiker har blitt dagligdags. Ifølge forsker Kristian Takvam Kindt har disse fagforeningene på få år rukket å bli landets aller sterkeste sivile drivkraft. Spontane gatedemonstrasjoner og politiske protestbevegelser har hatt langt større omfang. Men fagforeningene har vist seg som en mye mer stabil faktor i det egyptiske sivilsamfunnet, forteller han. De er også langt bedre organisert. Frie fagforeninger blir av mange teoretikere trukket fram som en bærebjelke i utviklingen av et demokratisk samfunn. Særlig i europeiske og latinamerikanske land har fagbevegelsen sikret at brede demokratiske rettigheter har kommet hele befolkningen til gode. Men for at det må skje, må den være med på å påvirke lovgivning og reformer av offentlige institusjoner i landet. Dette skjer ikke i Egypt. De uavhengige fagforeningene er i så fall avhengige av sterke, disiplinerte føderasjoner som kan tale med én stemme. Forsøkene på å etablere et slikt overordnet forbundsnivå, à la blant annet LO i Norge, har i Egypt endte med konflikter og splittelser, forteller Takvam Kindt. Tross en midlertidig svartelisting av landet fra FNs internasjonale arbeidstakerorganisasjon (ILO), har fremdeles ikke landets lovverk blitt endret slik at det anerkjenner full organisasjonsfrihet. På papiret har fremdeles den statsstyrte føderasjonen ETUF monopol på fagorganisering. Innen mange sektorer kan heller ikke medlemmene melde seg ut.

18 ANNONSE Forsinket med fly Spørsmål sendes på e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. På grunn av uvær ble flyet mitt forsinket og jeg mistet neste fly. Jeg var uten bagasje i utlandet i ett døgn. Hva dekkes av reiseforsikringen? Flyselskapet dekket ingenting fordi forsinkelsen ikke var deres skyld. Arild S. Reiseforsikringen dekker den ekstra overnattingen du hadde, men ikke mat og drikke. Når innsjekket bagasje blir forsinket i mer enn fire timer kan du også få dekket inntil kr til klær og toalettartikler. Men du får bare dekket nødvendige utgifter, mot kvittering. Forsinket bagasje ved hjemkomst dekkes ikke. Husk at forsinkelsen må dokumenteres av transportør, reisearrangør e. l. Magne Gundersen Foto: Tor Berglie Begravelse Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) Hvilke rettigheter har jeg når det dør en i min nærmeste familie mens jeg er på reise utenlands? Får jeg dekket reiseutgifter frem og tilbake til Norge for å delta i begravelsen? Steinar U. Med LOfavør reiseforsikring får du dekket fly hjem i forbindelse med dødsfall i nærmeste familie. Men du får ikke dekket opphold i Norge og retur tilbake. Alt det praktiske med bestilling og billetter ordnes gjennom forsikringsselskapets nordiske alarmsentral i København på telefon Ferieinnbrudd Magne Gundersen Student Hvilke forsikringer trenger en student? Vår datter på 20 flytter nå på hybel i Oslo for å studere. Eli S. Bra du spør, for forsikring er dessverre noe mange studenter glemmer. Jeg anbefaler innboforsikring, reiseforsikring og uføreforsikring. Da er en student rimelig godt sikret. Siden du er LO-medlem, omfattes innboet til datteren av din kollektive hjemforsikring. Dette gjelder så lenge hun er registrert som hjemmeboende i Folkeregisteret. Alternativt kan hun bli studentmedlem i LO. Det koster bare kr. 500 per år og da er LOfavør kollektiv hjem inkludert. Reiseforsikring mener jeg er helt nødvendig for en student. Studenter og lærlinger i LO får en kombinert reise- og ulykkesforsikring til under tusenlappen. Det gir god dekning til en god pris. Uføreforsikring er også viktig, for studenter som blir uføre risikerer å bli minstepensjonister for resten av livet. Har ikke datteren din råd, kan du eventuelt gi henne det som en flyttegave? Det gir en trygghet jeg tror dere begge to vil sette pris på. Magne Gundersen Vi har hatt innbrudd i huset mens vi var på ferie. Hva gjør vi? Vi har LOfavør kollektiv hjem. Hanna R. Det var kjedelig! Men heldigvis er det god hjelp å få. Ta kontakt med SpareBank 1 Forsikring på tlf , så vil de lose deg gjennom prosessen. Ved tyveri eller innbrudd skal det alltid meldes fra til politiet. Informasjon om LOfavør Over har lastet ned denne appen! Har du? Med vår app får du: Oversikt over medlemsfordelene dine. Både de du har inkludert i medlemskapet, og de du har valgt selv. Oversikt over fordeler du ikke har benyttet deg av ennå. Du fi nner en fullstendig oversikt med over 50 fordeler du kan velge i. Aktuelle saker. Vi legger ut nyttig informasjon om medlemskapet ditt, fordeler og aktuelle tilbud. Meldinger når vi har noe viktig å fortelle deg. Digitalt medlemskort. Medlemskortet ditt er lagt i appen, slik at du alltid har det med deg. Appen er gratis og du fi nner den i App Store og Google Play. NYHET! Nå fi nner du også reiseforsikringsbeviset i appen! Du glemmer ikke mobilen. Derfor har vi gjort reiseforsikringsbeviset ditt tilgjengelig i appen. Reiseforsikringsbeviset vil alltid være tilgjengelig - selv uten internett-tilkobling. Du kan enkelt dele beviset på e-post med familie, lege etc. Du kan enkelt komme i kontakt hvis noe har skjedd. LOfavør Reiseforsikring leveres av vår samarbeidspartner SpareBank 1. Les mer eller kjøp forsikring på lofavør.no Trygg med Norges beste innboforsikring i medlemskapet ditt! LOfavør Kollektiv hjemforsikring er den eneste innboforsikringen i Norge uten øvre forsikringssum og den dekker en rekke områder, blant annet: Innbo og løsøre Sykkel Sportsutstyr Uhell Tyveri Rettshjelp* Ansvar Flytting dersom du fl ytter selv Er dere flere medlemmer med LOfavør Kollektiv hjemforsikring i husstanden? Ja, da slipper dere å betale egenandel ved skader over 1.000,-. Foto: Tor Berglie Forsikringsselskapet må ha en oversikt over hva som er stjålet. Når uhellet er ute er det til god hjelp om du har bilder av rommene og av innholdet i skuffer og skap. Et tips er å lagre bilder og dokumenter i en sikker, digital bankboks. Finn ut mer på Jeg anbefaler alle å låse inn ekstra verdifulle gjenstander og kjære minner i safe. Magne Gundersen Ring Medlemsservice tast 3 så 2 lofavør.no LOfavør Kollektiv hjem er forbundenes egen forsikring og administreres av samarbeidspartner SpareBank 1. Innboforsikringen er inkludert i medlemskapet ditt med mindre du har reservert deg eller er elevmedlem. * Må ikke forveksles med LOfavør Advokatforsikring facebook.com/lofavor.no 34 LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 post@lofavor.no 35

19 Skotsk uavhengighet? Skottland er en selvstyrende nasjon i det nordvestlige Europa og en av de fire nasjonene som utgjør Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Skottland er den nest største delen (med 32 % av flaten og 8 % av befolkningen) etter England, fulgt av Wales og Nord-Irland. Det geografiske området består av den nordlige tredjedelen av øya Storbritannia samt øygruppene Shetland, Orknøyene og Hebridene. Foruten fastlandet består Skottland av over 790 øyer. Hovedstaden Edinburgh er et av Europas største finansielle sentre, men den største byen er Glasgow. Andre store byer er Aberdeen og Dundee. Kongedømmet Skottland var en uavhengig stat inntil 1. mai 1707 da parlamentsunionen forente landet med kongeriket England til kongedømmet Storbritannia. De to landene hadde hatt felles monark siden personalunionen i 1603, men hadde beholdt uavhengige parlamenter. Skottland er fortsatt konstituert som en selvstendig stat selv om landet ble styrt fra London i 292 år, men har alltid hatt en egen forvaltning, inkludert eget juridisk og rettslig system som bygger på andre prinsipper enn de engelske. Skottland har også et eget utdannelsessystem og var et av de aller første land i verden med obligatoriske skoler. Skottland har også egen statskirke. Den skotske loven, det skotske skolesystemet og den skotske kirken har bidratt til å opprettholde skotsk identitet og nasjonalitet til tross for unionen. Etter en folkeavstemning ble det egne skotske parlamentet gjenopprettet i Skottlands regjering vil avholde en folkeavstemning om skotsk uavhengighet 18. september Resultatet av denne var ikke klart da Ledelse og Teknikk gikk i trykken. Foto: Tor Berglie