Mediehuset Valdres og - konkurrenter, supplementer eller samarbeidspartnere?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mediehuset Valdres og www.hedalen.no - konkurrenter, supplementer eller samarbeidspartnere?"

Transkript

1 1 Mediehuset Valdres og - konkurrenter, supplementer eller samarbeidspartnere? 1.1 Innledning Her møtes en tradisjonsrik lokalavis og et dugnadsdrevet bygdenettsted. 106 års avishistorie hovedsaklig med papir som basis må bryne seg på et ni år gammelt nettsted, som etter hvert har fått stor oppslutning blant leserne. Det er velkjent at hva vi kan kalle tradisjonelle medier, først og fremst papiraviser, men også etermedier som tv og radio, utfordres kontinuerlig både på «hjemmebane» og på nye arenaer. Den teknologiske utviklingen gjør det mulig for hvem som helst å skape sitt eget medium og være sin egen journalist. Folk kommuniserer på nye plattformer, for eksempel Facebook, og formidler informasjon via ulike kanaler, eksempelvis blogger. Forholdet mellom tradisjonelle og nye informasjons- og nyhetsplattformer skaper spenningsfelter det er svært interessant å se nærmere på. Dette tvinger tradisjonelle medier til å tenke grundig gjennom hvilken strategi de må ta i bruk for å møte disse nye utfordringene. Norge har for eksempel fått en lang rekke rene nettaviser, enten selvstendige eller eid av et mediehus. Størst er VG Nett. Vi finner ellers et utall nettaviser, nettsteder, nettportaler eller hva vi nå velger å kalle dem. Felles for dem alle er at de utfordrer de tradisjonelle mediene, som papiravisene. I hele Norge er det etablert nettsteder som i varierende grad tar mål av seg til å supplere, samarbeide eller konkurrere med disse. Ingen har ennå full oversikt over hvilke konsekvenser denne utfordringen får for papiravisene. Vi vet at opplaget faller hos de fleste, men vet fortsatt for lite om hvordan det påvirker folks forhold til den samlede mediebruken. Også i spredt og tynt befolkede områder som Valdres gjør dette fenomenet seg gjeldende. Likevel er tilstanden i Norge enn så lenge langt fra så utfordrende som i USA, som vel må sies å være det toneangivende landet i verden når det gjelder nye medietrender. Siden 1970 har papiravisenes samlede opplag der falt med cirka 15 prosent, fra 62 til 50 millioner eksemplarer. Avisene har de laveste opplag siden 1946, samtidig som befolkningen er fordoblet (jfr. Olsen, foredrag New York University, januar 2009). I USA oppga hele 40 prosent av de spurte i en undersøkelse i 2008 internett som sin primærkilde for nyheter, en økning fra 24 prosent bare ett år tidligere. Sviktende

2 2 annonse- og abonnementsinntekter samt økende gjeld tvinger de tradisjonelle mediehusene til å iverksette tildels dramatiske tiltak. Internett ser per i dag ut til å være den største trusselen for disse medievirksomhetene. 1.2 Bakgrunn for oppgavevalget Mediehuset Valdres er den dominerende aktør i sitt primærområde: De seks valdreskommunene, med sine til sammen cirka innbyggere. Noe konkurranse kommer fra regionavisen Oppland Arbeiderblad (papir og nett) samt NRK Hedmark og Oppland (radio, tv og nett). De siste årene er Mediehuset Valdres også blitt utfordret i varierende grad av ulike nettsteder. Hedalen.no er ett av disse, og så langt med stor sikkerhet ett av de mest profesjonelle og best besøkte. Bakgrunnen for valget av oppgavetema er å finne ut hvilken påvirkning et slik nettsted har på regionens dominerende medieaktør. Blant mange sentrale spørsmål i denne oppgaven er: Hva er likhetene og forskjellene mellom de to mediene som nyhetsformidlere og debattarenaer? Hvordan er likheter og forskjeller med hensyn til brukerinvolvering og geografisk profil i redaksjonelt innhold? Hvordan vurderer ledelsen i de to mediene hverandre på disse områdene spesielt og som medieaktører generelt? Blir viktige debatter for hedalen.nos primærområde samt kommunen det ligger i ført både på bygdas nettsted og i spaltene hos avisa Valdres? Dersom svaret på dette er nei, hvorfor er det slik? Er det forskjell på folks terskel mht. å ytre seg skriftlig i de to mediene? Påvirker debatten på hedalen.no politiske beslutninger i den kommunen som nettstedet dekker? 1.3 Oppgavens formål Hovedformålet har vært å prøve å finne noen svar på om hedalen.no i alle fall i spesielle saker er en viktigere debattarena enn Mediehuset Valdres. Hvordan er forholdet mellom de to når det gjelder nærhet til og dialog med brukerne? Kan hedalen.no sies å ha noen av de elementer som såkalte sosiale medier som Facebook og Twitter besitter? Bruker bygdefolket sitt «eget» nettsted også som en arena for kommunikasjon?

3 3 Dernest har jeg forsøkt å se på hvordan leserne av hedalen.no vurderer bygdenettstedets betydning som debattarena og som nyhetsformidler. Endelig har det vært et viktig spørsmål å finne antydninger om de politiske beslutninger i den aktuelle kommunen har latt seg påvirke av innbyggernes engasjement via nettstedet. Jeg har også undersøkt noe om hva de to mediene leverer av innhold samt forsøkt å finne ut hvordan de vurderer hverandre med utgangspunkt i oppgavens tittel: Konkurrenter, supplementer eller samarbeidspartnere? 1.4 Metode Siden oppgavens hovedformål er å se på hvorvidt bygdenettstedet hedalen.no kan være en viktigere, lokal debattarena enn Mediehuset Valdres, har jeg har gjort en kvantitativ innholdsanalyse (jfr. Østbye et al., Metodebok for mediefag, 2007) hos de to medieplattformene. Denne er begrenset til perioden 31. oktober 2008 til primo februar 2009, og konsentrerer seg om en særlig omstridt sak om nedlegging av skoler i Sør- Aurdal kommune, hvor er lokalisert. Det innholdet som er gjennomgått, omfatter temaene nyheter og debatt hos de to mediene i denne skolestriden. Mitt hovedfokus har imidlertid vært den debatten som foregikk på hedalen.no i den aktuelle perioden med skolestrid. Mine antakelser gikk ut på at det lokale bygdenettstedet tiltrakk seg betydelig større aktivitet og engasjement enn avisa Valdres. Dette viste seg å stemme, noe jeg vil komme tilbake til senere. Jeg har også gjennomført en kvantitativ innholdsanalyse hos de to mediene for ukene 10 og 11 i Målet med dette var å finne ut enda mer om nærhet og dialog til brukerne, ut fra andre saker enn den rene skoledebatten. Videre har jeg utført en enkel spørreundersøkelse (jfr. Østbye et al., 2007) hos et begrenset utvalg brukere av hedalen.no. Målet med denne var å finne ut hvordan disse vurderer bygdenettstedet opp mot Mediehuset Valdres, med hovedvekt på de to medienes posisjoner som debattarenaer og nyhetsformidlere. For å finne ut noe om hvordan de to mediene vurderer hverandre samt for å avdekke likheter og forskjeller, har jeg valgt strukturerte intervjuer (jfr. Østbye et al., 2007) med de to redaktørene, Arne Heimestøl i hedalen.no og ansv. redaktør Torbjørn Moen i Mediehuset Valdres. Intervjuene er gjort ved at jeg på forhånd laget en spørsmålsliste, som så ble sendt til de to. Begge har besvart dem skriftlig. Spørsmålslistene følger som vedlegg til oppgaven, i likhet med de innholdsanalysene som er gjort samt spørreundersøkelsen blant et utvalg av hedalen.nos brukere.

4 4 Til slutt noen betraktninger omkring fenomenet «Backyard research» (jfr. Creswell, 2003, gjengitt hos Korme, masteroppgave BI, 2008), dvs. undersøkelser i den bedriften man selv arbeider. Dette byr på særlige utfordringer. Jeg har likevel valgt å undersøke enkelte forhold knyttet til egen virksomhet, ikke minst for å kunne frambringe resultater som kan anvendes der. Det er imidlertid viktig å presisere at undersøkelsene i egen bedrift som har kunnet påvirke min objektivitet, er begrenset til intervjuet med Mediehuset Valdres ansvarlige redaktør. For ytterligere å tilstrebe maksimal grad av objektivitet, er dette gjennomført som et strukturert intervju. Dermed mener jeg risikoen for uheldig påvirkning av oppgavens resultater bør være begrenset til et minimum. De øvrige undersøkelser i egen virksomhet er gjort gjennom innholdsanalyser, hvilket ikke bør innebære elementer som kan ha forrykket oppgavens objektivitet i nevneverdig grad. Slik Korme påpeker i sin masteroppgave, med henvisning til Grenness (2004), er det umulig å svare klart ja eller nei på om man bør gjennomføre undersøkelser i egen bedrift. Derfor må det også nevnes at undersøkelser åpenbart kan by på fordeler, blant annet at det er stor grad av tillit mellom intervjuer og respondent. Min konklusjon er dermed at nøytraliteten skal være ivaretatt så langt som mulig, gjennom en profesjonell holdning til «Backyard research», basert på tilstrekkelig kjennskap til og kunnskap om problemstillingen. 2.1 Litteraturgjennomgang «Citizen journalism» og «grassroots journalism» er begreper som benyttes flittig i engelskspråklige land, først og fremst USA og England. På norsk er antakelig ordet borgerjournalistikk det mest dekkende. Ettersom det er dette stadig mer utbredte fenomenet at enhver kan være «journalist» og publisere hva som helst når som helst jeg setter søkelyset mest på i denne oppgaven, er det naturlig å ta utgangspunkt i litteratur på dette området. Samtidig er det uunngåelig også å berøre noe av det som lynraskt skjer innenfor såkalte sosiale medier, som for eksempel Twitter og Facebook. Den amerikanske forfatteren, læreren og konsulenten Clay Shirky fra USA beskriver i sin nye bok «Here Comes Everybody» på en svært god måte de virkninger denne sosiale «revolusjonen» kan få for samfunn og medier, på godt og vondt. Shirky underviser blant annet ved New York University. Der finnes en annen viktig kilde, assiociate professor Jay Rosen. Han meddeler i hovedsak sine tanker via nettstedet En annen som «blogger» flittig om temaet er Jeff Jarvis, associate

5 5 professor ved City of New York University, på nettstedet Endelig vil jeg nevne Paul Bradshaw og hans Bradshaw underviser om nye medier ved Birmingham City University. Alle disse har vært betydningsfulle kilder til kunnskap og inspirasjon i forbindelse med denne oppgaven. Også en del norske nettsteder har vært viktige for meg. Jeg vil særskilt nevne det relativt nystiftede Norwegian Online News Association (NONA), Forsker ved Institutt for Journalistikk, Tord E. Nedrelid, tilfører også mye ny og viktig kunnskap på Med fare for å virke «uvitenskapelig», synes jeg det er riktig å ta med at det etter hvert er nokså mange som ytrer seg om utviklingen av nye medier. Siden det ikke finnes så mye tradisjonell litteratur av vitenskapelig art på området, og utviklingen går med rasende fart, tilflyter mesteparten av informasjonen nettopp via internett, som slike medieblogger. Tallrike er også de nye nettaviser og nettsteder som har dukket opp både i inn- og utland, som utfordrer hva man på engelsk kaller «Big Media». Et par andre bøker har bidratt med nyttig bakgrunn og kunnskap i arbeidet med denne oppgaven: Grunnleggeren av «Center for Citizen Media», Dan Gillmor, skriver både underholdende og informativt om fenomenet sosiale medier i sin bok, «We, the Media». Forfatteren og medieviteren Howard Rheingold er en annen av kildene som omtaler dette. Han har kommet med en bok som heter «Smart Mobs the next social revolution». Andre sentrale kilder har vært Nettavisundersøkelsen (Krumsvik, 2008), Digitale diskurser (Engebretsen, Martin, 2007), Journalistikk i en digital hverdag (Ottosen, Rune og Krumsvik, Arne, 2008) og The Vanishing Newspaper (Meyer, 2004). For øvrig henvises det enkelte steder i oppgaveteksten til foredrag fra ulike sammenhenger. Når det gjelder metodebruken, har jeg holdt meg til Metodebok for mediefag (Østbye et al., 2007), Metoden i avisundersøkelsen (Allern, 1999) og Måling av redaksjonell kvalitet (Olsen, 2006). 3.1 Situasjonsbeskrivelse Mediehuset Valdres

6 6 Lokalavisa Valdres ble etablert i Selskapet heter i dag AS Valdres og Valdres Trykkeri (VVT). Nylig er mer enn 90 prosent av aksjene overtatt av Tun Media (TM) i Oslo. Det foreligger planer om oppdeling av selskapet, der Mediehuset Valdres skal bli en del. Det var tilsvarende planer også før TM tok over. Jeg har derfor konsekvent valgt å kalle den delen av virksomheten som prosjektoppgaven omhandler for Mediehuset Valdres. Konsernet Tun Media, som publiserer avisa Nationen, medlemsbladet Bondebladet samt en rekke magasiner og driver forlagsvirksomhet, har etter oppkjøpet av VVT og selskapet Fri Flyt AS i 2009 til sammen bortimot 250 ansatte. Hvilke andre virkninger enn oppdeling av selskapet fusjonen får for VVT er det ennå for tidlig å si noe mer håndfast om. Hele VVT (inkludert bokbinderi på Gjøvik og et lite trykkeri i Hallingdal) har cirka 80 ansatte. Selskapet driver foruten papiravis og nettavis også en omfattende boktrykkvirksomhet samt produksjon av småtrykksaker i mindre omfang. Cirka to tredeler av de ansatte er knyttet til denne trykkerivirksomheten. Omsetningen var i 2009 på rundt 80 millioner kroner. Den delen vi kaller Mediehuset Valdres hadde en omsetning på cirka 35 millioner. Driftsresultatet for 2009 i hele VVT var i skrivende stund ikke klart, men det forventes et plussresultat på noen hundre tusen kroner. Rundt 25 av VVTs ansatte er tilknyttet Mediehuset Valdres. Den skrivende delen av redaksjonen består av 8,2 journalistårsverk pluss to redaktører. Mediehuset Valdres drives selvsagt i samsvar med pressens etiske regelverk, som Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten etc. Opplaget til papiravisa var per eksemplarer. Vel 30 prosent av abonnentene bor utenfor Valdres. Husstandsdekningen i de seks valdreskommunene varierer fra i overkant av 70 til bortimot 90 prosent. Gjennomsnittet ligger på om lag 75 prosent. Papiravisa utkommer fire dager i uka, tirsdag, torsdag, fredag og lørdag. I tillegg produserer redaksjonen magasinet Valdrespuls, som kom ut med ni utgaver i Det er planlagt et tilsvarende antall dette året. Mediehuset Valdres startet med enkel nettpublisering allerede midt på 1990-tallet. Siden den gangen har utviklingen gått gradvis. I starten var det 600 daglige sidevisninger, mot cirka i dag. Budsjettet på annonsesalg til nettavisa er for kroner. Budsjettert driftsresultat er Resultatet i 2008 var kroner. Papir og nett er Mediehuset Valdres to publiseringskanaler. I løpet av hele 2008 hadde Mediehuset Valdres nettutgave totalt unike brukere, besøk, sidevisninger. Ferske tall viser en økning i bruken,

7 7 sammenlignet med tilsvarende måneder i Eksempelvis var det 14. april i år unike brukere innom nettavisa. Hele 49,3 prosent av brukerne befinner seg i Akershus eller Oslo. Over 1200 abonnenter får tilgang til komplett nettavis ved kjøp av helårsabonnement. Ingen særskilte redaksjonelle ressurser er ennå avsatt til å jobbe med nettavisa. Systematisk publiseres et begrenset utvalg saker ved midnatt de dagene som papiravisa utkommer. Ellers forsøker man å produsere saker for nettavisa fortløpende, noe som lykkes i varierende grad. For tida arbeides det på et prosjekt med økt nettsatsing, herunder ny teknisk plattform, i samarbeid med Tun Media. Sistnevnte har de seneste par årene brukt mye tid og penger på utvikling av sine nettsteder Hedalen.no Hedalen.no er organisert som en stiftelse. Nettsiden kom «på lufta» 23. mai Siden da har hedalen.no hatt vel 1,6 millioner besøk. Stiftelsens styre består en styreleder og to styremedlemmer. Styret har engasjert Arne Heimestøl som redaktør. Han driver dette som en bigeskjeft. Det er styret i stiftelsen hedalen.no som engasjerer og eventuelt avskjediger redaktøren. Ifølge vedtektene ligger det redaksjonelle ansvaret hos denne alene. Stiftelsen har et redaksjonsråd på fire medlemmer. I tillegg er en særlig kompetent fagperson parat til å gi råd i spesielle situasjoner. Styret rekrutteres blant nettstedets lesere og bidragsytere. Nettstedet har også egen regnskapsfører og revisor, og er registrert i Brønnøysund. «Ideen til hedalen.no fikk jeg på en joggetur ved årsskiftet 1999/2000. Jeg hadde da jobbet halvannet år i Norsk Nettskole (det som nå heter Globalskolen)», opplyser redaktør Arne Heimestøl. I hedalen.nos vedtekter, paragraf 2, kan vi lese følgende: «Stiftelsens formål er å drive nettstedet og den nettbaserte lokalavisa hedalen.no. Den redaksjonelle linjen skal baseres på Vær varsom-plakaten, ytringsfriheten og være uavhengig av partipolitisk og religiøst grunnsyn, og drives i samsvar med reglene i Redaktørplakaten. Nettstedet skal være et kontaktpunkt mellom bygdefolk, mellom bygdefolk og utflytta hedøler, og dessuten et knutepunkt mellom de mange hyttebrukere og bygdefolket. Nettstedet skal bidra til å profilere bygda på en måte som gjør den interessant å bo i, arbeide i og besøke. Nettavisen kan ha diskusjonsfora hvor allmennheten, basert på aksepterte retningslinjer for ytringsfriheten, kan bidra med innlegg. Fora skal være moderert».

8 8 Stiftelsen hedalen.no skal ikke oppnå overskudd utover det som er nødvendig for å sikre framtidig drift. eller på annen måte ved behov for en spesiell kompetanse. Eier eller bruker av fritidsboliger eller personer med fast bopel i Hedalen har stemmerett på årsmøtet. Hver person har da en stemme. Vedtektene kan av årsmøtet endres med to tredels flertall. Avvikling av stiftelsen skal skje når årsmøtet, etter innstilling fra avviklingsstyret, fatter vedtak om dette med samme flertall. I så fall skal nettstedets elektroniske innhold lagres på digitalt medium og overdras til Sør-Aurdal folkebibliotek. Øvrige verdier skal, etter innstilling fra styret, tilfalle et veldedig beslektet formål i Hedalen eller et allmennyttig formål, heter det i vedtektene. Hedalen.no har bare en ansatt, og det er redaktøren. Han mottok i 2008 en lønn på kroner. Arbeidet han utfører tilsvarer om lag et kvart årsverk. Nettstedets samlede inntekter i 2008 var cirka kroner. Hedalen.no lager nettsider for bedrifter, lag og foreninger. I tillegg har man annonser på startsida. Bekjentgjørelser er gratis. Noen bidrar med frivillige gaver til nettstedet også, men de viktigste inntektene kommer fra nettsidene pluss annonser. Redaktøren har ingen oversikt over antall bidragsytere. Han har to «faste» medarbeidere i det lokale idrettslaget. Alle kommentarskribentene forfatter tekster uten å få noe honorar. Resten av bidragsyterne er frivillige medarbeidere som jobber på dugnad. Hedalen.no har i liten grad vurdert å få til en økning av annonseinntektene. Redaktøren tror at disse nok kan økes med større satsing, men dette har man ikke brukt mye tid på. «Hedalen er en dugnadsbygd, og det legger jeg også til grunn for hedalen.no Dette betyr at jeg ikke forventer å få normal lønnsinntekt for jobben jeg gjør på nettstedet. De kronene jeg fikk for arbeidet siste året er den høyeste inntekten jeg har hatt. For tre år siden var honoraret kroner. Samarbeidet mellom utflytta hedøler, hyttefolket og hedøler kommer til uttrykk både på Hedalen.no og andre steder. Arbeidsinnsatsen min på Hedalen.no tilsvarer et kvart årsverk. Mer tid kan jeg ikke bruke på denne virksomheten. Når deler av virksomheten for mitt vedkommende også er dugnad, har jeg god samvittighet for å be om dugnadsbidrag fra andre. Det er mange som bidrar med artikler av ulike slag, og ingen av dem får honorar. Mitt engasjement i bygda handler altså mest om å få være med på å utvikle lokalsamfunnet og mindre om å tjene penger. Slik det er nå, legger jeg ut nyheter alle dager i året», opplyser redaktøren. Den viktigste motivasjonen for hedalen.no ser altså ut til å være med på å bygge lokalsamfunnet.

9 9 Hedalen har 330 husstander. Redaktøren får mange gode tilbakemeldinger på nettstedet, også fra utflytta hedøler og hyttefolket. Flere bidrar både med artikler, kommentarer og forumsinnlegg. Nettstedet har cirka 1000 oppslag per dag, men flere er nok innom nettstedet mer enn en gang om dagen. Hedalen.no har ikke innslag av blogging. Mange bidrar med tips. De fleste kommer fra bygdefolk, men hyttefolket og utflytta hedøler kommer også med innspill. Redaktøren spør Mediehuset Valdres om råd av og til, og tipser lokalavisa om saker man mener kan være interessante for den. Man lenker til interessante oppslag i andre aviser. Ifølge redaktøren finnes det ingen åpenbare konkurrenter. Hedalen.nos grunnholdning er samarbeid og i mindre grad konkurranse. Redaktøren ser på nettstedet som et kontinuerlig utviklingsarbeid. Han mener folks bruk av nettstedet og det viktigste formålet for dem er at de ønsker å lese nyheter, bekjentgjørelser og annonser. I tillegg er det slik at debattforumet har langt flere lesere enn skribenter Nettsted eller nettavis? På bakgrunn av at hedalen.no selv i sine vedtekter bruker begrepene nettsted og nettavis, kan det være av en viss interesse å se på hva mediet skal betraktes som. Vedtektene sier at nettstedet først og fremst skal være et kontaktpunkt for og mellom bygdefolk, men også et knutepunkt overfor hytteeiere, utflyttede og eventuelle andre interesserte. Når det gjelder nettavisa, anvender man begrepet lokalavisa hedalen.no, hvor debattforumet åpenbart tillegges mest betydning. Men er dette en nettavis, slik Martin Engebretsen definerer det i sin bok «Digitale diskurser Nettavisen som kommunikativ flerbruksarena» (Høyskoleforlaget, 2007)? Kanskje passer Engebretsens begrep, kommunikativ flerbruksarena, godt på hedalen.no, ettersom kommunikasjonen foregår på ulike måter og nivåer. Magne Lindholms beskrivelse i boken «Journalistikk i en digital hverdag» (Ottosen, Rune og Krumsvik, Arne, IJ-forlaget, 2008), passer langt på vei på både hedalen.no og avisa-valdres.no. Lindholm definerer et nettmedium slik: Modul pluss portal er lik medium. «Et nettmedium er rett og slett en portal, altså en tematisk klynge som er tilgjengelig på internett», skriver han i sin artikkel i boken. Han utdyper med å beskrive nettavisen som noe langt mer enn en elektronisk papiravis, og kaller den «en interaktiv database i kontinuerlig endring». Så lenge brukerne er tilfreds med det de finner, finner de

10 10 antakelig en slik kategorisering lite interessant. Hedalen.no tilfredsstiller så langt jeg kan skjønne kravene til også å være en nettavis, i kraft av å være «en interaktiv database i kontinuerlig endring». Det samme gjelder for Hedalen.no som debattforum Redaktøren mener at terskelen for å ytre seg er lavere på hedalen.no enn i avisa Valdres, ev. andre «etablerte» medier. Spørreundersøkelsen jeg har gjort blant 10 «superbrukere» bekrefter også dette, se annet sted i oppgaven. I lange perioder kan det imidlertid være helt stille på forumet til hedalen.no. Men kommer det opp en sak som engasjerer, eksempelvis skolesaken, så blir det mange innlegg. Jeg mener disse momentene synliggjør at mye av det som foregår på hedalen.no helt klart ligger innenfor den definisjonen av «citizen journalism» som professor Rosen har lansert, se senere i oppgaven. Det finnes et felles debattforum for hele Sør-Aurdal på hedalen.no (Hedalen er en liten del av kommunen). Redaktøren redigerer også dette, men her er det stort sett svært stille. Det er verdt å merke seg at folk fra hele kommunen ytrer seg på forumet til Hedalen.no. «Hedalen.no er nærmere sine lesere i Hedalen enn det Mediehuset Valdres er. Saker som tas opp på forumet, tar ofte utgangspunkt i Hedalen. Jeg tror brukerne har et eiendomsforhold til hedalen.no. Jeg er ikke sikker på at det i samme grad har det til Mediehuset Valdres. Og kan det være at de som leser hedalen.no har blitt mer vant til å ytre seg på nettet», spør Arne Heimestøl. Det er selvsagt ulik kvalitet på innleggene, men hedalen.no vektlegger ytringsfriheten, og siden man ikke har begrenset spalteplass på slike fora, kan det tillates et stort antall innlegg. De fleste blir lagt ut, men noen blir redigert eller strøket. Personangrep vil man ikke ha. Bidragsyterne må holde seg til sak. I prinsippet bygger hedalen.no og Mediehuset Valdres på de samme grunnlagsdokumentene: Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. «Jeg tror ikke Mediehuset Valdres er så opptatt av å være en samfunnsutvikler som det hedalen.no er. MV har nok mer distanse til stoffet og kan, dersom de finner det riktig, drive med mer gravende og kritisk journalistikk. Her må hedalen.no være mer nøktern. Vi skriver om saker der det er meningsforskjeller, men legger vekt på å få fram ulike syn uten å hente fram skandaleoverskrifter. Verken hedalen.no eller MV fungerer som

11 11 mikrofonstativ for alle slags ytringer. Vi velger begge ut hva vi vil publisere og hvordan stoffet skal vinkles», mener redaktøren for hedalen.no. Nettstedet har i motsetning til Mediehuset Valdres et moderert debattforum. Redaktør Heimestøl mener at MV bør skaffe seg et slikt forum snarest mulig. Han frykter ikke at det vil komme en konkurrent i Hedalen, Sør-Aurdal eller andre steder i Valdres, som baserer seg på et nettsted i kommersiell drift. I Sør-Aurdal finnes det nettsteder for Bagn, Reinli og Begnadalen. To av disse har fått hjelp av hedalen.no til å komme i gang. I nabokommunen Etnedal planlegges det en nettavis (april 2009). «Jeg har et sterkt ønske om at vi og Mediehuset Valdres skal få et mer formalisert samarbeid. Lokalavisa har en fagkompetanse som er mye større enn det vi har. Samtidig er hedalen.no nærmere mye av det som skjer i Sør-Aurdal enn det MV er. Jeg tror lokalavisa kan ha litt å lære av oss også. Samarbeid kan etter mitt syn være en vinnvinn-relasjon. Hedalen.no skal være et dynamisk nettsted. I det legger jeg at vi hver dag, så sant det er mulig, skal oppdatere startsida. Dessuten skal vi være et nettsted i utvikling. Det er fortsatt mange arenaer vi kan bli bedre på» fastslår redaktøren Hedalen.no en vaktbikkje? «Mediehuset Valdres skal dekke et mye større område enn det hedalen.no har som oppgave. Avisa må nok prioritere strengere med hensyn til hva som skal vies oppmerksomhet. MV tar opp viktige saker. Spørsmålet er om det blir for få oppslag til at abonnentene i Hedalen synes det er tilstrekkelig. Jeg tror også at både bygdefolk, utflytta hedøler og hyttefolket har fått et eierforhold til nettstedet. Et snitt på 1000 oppslag hver dag viser i alle fall at hedalen.no blir besøkt, og jeg tror vi har lesere i andre deler av Sør-Aurdal også», sier Arne Heimestøl. Med referanse til flere av de funn jeg har gjort i innholdsundersøkelsen samt spørreundersøkelsen blant superbrukerne, tyder mye på at redaktøren her kommer med en temmelig treffsikker analyse. De innsendte debattbidragene blir kontrollert for språk og rettskriving, og dersom det er mistanke om at noe er feil, tar redaktøren dette opp med innsenderen. Redaktøren kan nesten ikke huske at dette har skapt problemer. De fleste får komme til orde så sant ytringene er akseptable i forhold til reglene. Det har hendt at man har nektet å publisere innlegg. Forumet på hedalen.no er moderert. I retningslinjene heter det blant annet: «Vær saklig, ikke karakteriser motdebattanter eller andre personer, institusjoner og organisasjoner på en uhøflig eller sjikanøs måte. Unngå bannord og annen ordbruk som

12 12 virker støtende. Fremsett ikke påstander du ikke har belegg for. Kort sagt: Bruk vanlig folkeskikk. Redaktøren påberoper seg rett til å ikke publisere innlegg som bryter med allmenn oppfatning av god tone. For øvrig legges ytringsfriheten til grunn for forum». Nettstedet har ingen profesjonelle journalister. Når det gjelder eventuell innflytelse på for eksempel lokalt byråkrati, lokalt næringsliv og lokale politikere, viser han som ett eksempel til utdrag av en tale som ordføreren holdt i kommunestyret: På spørsmål om i hvilken grad hedalen.no bidrar til å skape engasjement, om publisering og framstilling påvirker behandlingen og utfallet av aktuelle saker i lokalsamfunnet, svarer han dette: «Jeg tror jeg prøver meg som småprofet: Hedalen skole kommer til å være 1 til 10-skole i framtida også. Jeg tror hedalen.no har vært en bidragsyter til at dette skjer, jfr. de mange høringsuttalelsene kommunen har fått inn i driftstilpasningsprosessen». Han mener at bygdenettstedet har en «vaktbikkjefunksjon», eksempelvis overfor de folkevalgte. «Vi tillater oss å stille kritiske spørsmål av og til og vi tillater dem å ytre seg gjennom kommentarartikler også. Det finnes en del forumsskribenter som er vaktbikkjer også, men politikerne deltar i liten grad i debattene», konstaterer han Mediehuset Valdres en maktfaktor i regionen? «I mediebildet i Valdres ser jeg på hedalen.no som et supplement», svarer ansvarlig redaktør Torbjørn Moen i Mediehuset Valdres på spørsmålet om han ser på avisa Valdres og hedalen.no som supplementer, konkurrenter eller samarbeidspartnere, Han opplever innhold og stoffmiks hos hedalen.no som særdeles spisset og ultralokalt, men at nettstedet også har en utrolig bredde. Mediehuset Valdres må nødvendigvis favne mye bredere. «Vi er avis for hele distriktet, inkludert hytteeiere og andre med tilhørighet til Valdres», fastslår Moen. Han mener den største likheten mellom de to mediene er at begge er opptatt av lokale saker som berører innbyggerne, både av nyhetsmessig karakter og saker om kultur/underholdning. Forskjellen er størst ved at hedalen.no som lokalt nettsted går mye tettere innpå, det er et enda sterkere lavterskeltilbud. Han mener andre ulikheter framkommer blant annet gjennom at alt ikke er like godt journalistisk bearbeidet på et nettsted som dette, uten særlig bemanning. Moen mener at Mediehuset Valdres har makt og innflytelse, det opplever i mange tilfeller å sette dagsorden og i mange sammenhenger gjennom avisinnlegg og i debatter for eksempel i kommunestyrene å

13 13 være referanseavis. Han hevder at «det sto i Valdres» framstår som en sannhet hos veldig mange. Avisen opplever stor troverdighet og derigjennom også betydelig makt når viktige og avgjørende saker for enkeltindivider og samfunnet som helhet står på dagsordenen. MVs ansvarlige redaktør opplever dette også gjennom tilbakemeldinger fra leserne. Han har ved en rekke anledninger opplevd tilbakemelding på at hedalen.no er et svært oppegående nettsted. «De opptrer i mange sammenhenger gjerne litt uredde og er særdeles flinke til å ta opp helt lokale saker, og er gjerne først på det eksempelvis i forhold til lokalavisa. Hedalen.no har en langt lavere terskel for å engasjere seg i lokaldebatten også. De er dessuten flinke til å ta opp saker som bygdefolket er sterkt opptatt av. Debatten omkring framtidig skolestruktur er et godt eksempel. Dessuten berømmer mange nettstedet for at de er særdeles kjappe med å få ut nyheter og kommunale vedtak etc. som angår bygdefolket. Størst betydning har nok likevel hedalen.no som lokalt debattforum», mener Torbjørn Moen. Han fastslår at Mediehuset Valdres langt på vei har beholdt sin sterke posisjon i regionen, inkludert Sør-Aurdal, gjennom flere år, det samme gjelder lesertallene som heller har økt de siste åra. «Det er kanskje en fare i at slike nettsteder kan stjele litt engasjement og ta noe av den lokale debatten, men denne typen nettsteder er like mye et aktivum. Jeg velger å se på dem som det. I Valdres er det jo bare hedalen.no som er av noe betydning. De bidrar til å skape mer engasjement og trøkk, som også kommer lokalavisa til del. Naturligvis har det mye å si hvordan vi selv som utgiver velger å se på dem; som konkurrent eller supplement og samarbeidspartner. Jeg opplever stadig at i viktige debatter og saker blir lokalavisa brukt i tillegg, for å sikre at man når fram i forhold til makten. Et lite nettsted har ikke samme innflytelse som ei sterk lokalavis som Mediehuset Valdres har. Et nettsted kan bli litt for uformelt og lite journalistisk bearbeidet til det. Har nok mindre troverdighet enn avisa. Også i slike sammenhenger opplever jeg ofte sterk tro på vår posisjon og gjennomslagsevne», konstaterer ansvarlig redaktør. På spørsmål om Mediehuset Valdres burde hatt et debattforum på nettet svarer Moen et ubetinget ja. Han er veldig opptatt av at dette kommer på plass når mediehusets nettsatsing nå er under lupen. For at mediehuset ikke skal bli som alle andre mener han at det også kan knytte seg til spesielle nisjer, for eksempel hyttefolket. Han har stor sans

14 14 for blogger som også kan bidra til mer debattengasjement i papiravisa, og mener det er helt klart at Mediehuset Valdres trenger debattstoff i framtid både i papier og på nett. Moen opplever sterkt at mediehusets publisering og framstilling påvirker behandlingen av aktuelle saker i lokalmiljøet. Han mener også at avisen er en vaktbikkje i forhold til de folkevalgte. «Vi bidrar også til mer åpenhet og offentlighet. Dette gjelder både de redaksjonelle sakene vi har oppe, men også den lokale debattarenaen. Debattsidene i avisa er også uttrykk for avisas profil og holdning, og underbygger det vi skriver om og som også redaktør tar opp på lederplass», framhever han. Mediehuset Valdres ansvarlige redaktør mener at nettutgaven skal være et supplement til papiravisa og bidra til å gi leserne nyheter, stoff og underholdning, uavhengig av papiravisas deadline. Den skal også være en kanal mot den mer moderne leser, især yngre mennesker. I gitte situasjoner skal nettavisa bidra med oppdatert informasjon om dramatiske hendelser i distriktet som MV ellers ikke har mulig til å følge i papiravisa. Nettutgaven kompletterer papiravisa og skal strategisk bidra med inntekter og kapre markedsandeler, og slik også indirekte styrke papiravisa samt rekruttere lesere på sikt. Redaktøren er helt klar på at papiravisa er og skal være basis i det MV foretar seg i overskuelig framtid Nettets betydning i Mediehuset Valdres Her sammenfaller Moens meninger nokså godt med flere av funnene i undersøkelsen «Medieledere som ikke vet helt hva de vil: resultater fra nettavisundersøkelsene (Krumsvik, 2008). 67 prosent av de spurte svarer her at nettavisen er del av en strategi for å gi leserne tilbud i flere kanaler. 62 prosent svarer markedsføring av papiravisen, 59 prosent vil forsvare sin posisjon i leser- og annonsemarkedet, mens 52 prosent mener nettavisen gir bedriften et tidsriktig image. Hele 64 prosent mener de yngre leserne er viktigste målgruppe for nettavisen. Per i dag bruker Mediehuset Valdres minimale ressurser på sin nettutgave, men på kort sikt er det aktuelt å bruke totalt cirka 1,5 årsverk på den. I dag er ingen direkte dedikert til å skrive for nettutgaven, men «alle» bidrar i den grad det er rom for det ressursmessig. Nettutgaven oppdateres i gjennomsnitt to-tre ganger i døgnet, avhengig av prioriteringer som gjøres. Et forum for debatt vurderes innført som en del av et pågående nettprosjekt. Ansvarlig redaktør vurderer et slikt forum som viktig for å kapre

15 15 nye unike brukere til nettavisa og i hele tatt ha mye å si for nettutgavens utvikling og modernisering framover. Økt engasjement på nett vil også kunne styrke papiravisa, mener han. Per i dag finnes intet formalisert samarbeid med andre nettsteder. Men det vurderes som en del av MVs nye strategi. Mediehuset opplever ikke spesielt mye respons fra leserne på nettavisa, kanskje fordi man ikke har invitert til det. Nettutgaven speiler i stor grad papiravisa. Ansvarlig redaktør vurderer nettavisas rolle på linje med papiravisa, til å ha stor troverdighet. Han mener nettutgaven bidrar til å styrke MVs posisjon og pådriverrolle i lokalsamfunnet. Ansvarlig redaktør slår fast at MV per i dag opplever liten konkurranse lokalt, men uten at man tar skritt for å ta en større del av markedet, kan MV på sikt helt opplagt bli utfordret av andre. «Men ingen har bedre utgangspunkt for å lykkes i en konkurransesammenheng enn nettopp oss. Vi har ressurser og kompetanse om vi vil. Men med mer og tilpasset innhold og aktivitet kan vi opplagt også øke inntektsgrunnlaget», sier ansvarlig redaktør Moen Nettdebatt på andre arenaer Ottosen og Krumsvik er blant de mange som henleder oppmerksomheten på at nettdebatt etter hvert foregår i meget stor grad andre steder enn på avisenes nettsider. I boka «Journalistikk i en digital hverdag» (2008) henviser de til en undersøkelse som Eli Skogerbø og Marte Winsvold publiserte i 2008, om en nærstudie av debatten på nettsidene til fire kommuner. En av observasjonene disse gjorde, var at hvis lokalavisene ikke kjenner sin besøkelsestid og tar nettdebatten på alvor, vil det debattglade publikum finne andre arenaer for sin meddelelsestrang. Min undersøkelse av dette temaet hos hedalen.no viser tydelig at dette ikke er noen overdrivelse. Skogerbø og Winsvold peker også på det velkjente dilemmaet og diskusjonen rundt forhåndsredigering og anonymisering knyttet til nettdebatt. De mener at de avisene som eventuelt vurderer å fjerne denne debatten, under henvisning til at all «dritten» skaper et dårlig renommé, står i ytterligere fare for å fjerne seg enda mer fra publikum. Svært mye tyder på at også dette er riktig. Dette illustrerer enda en av utfordringene som tradisjonelle medier står overfor i en raskt skiftende virkelighet. Vi kan diskutere verdien av en slik nettdebatt nærmest i det uendelige meningene vil være meget delte. Magne Lindholm (2006) hevder for eksempel at den blir overlatt til «klovner og bøller som utkjemper verbale gladiatorkamper iført digitale

16 16 finlandshetter». På den andre siden finner vi alle dem og her er det grunn til å anta et majoriteten av dem som deltar befinner seg som mener det er verdifullt i seg selv at ytringene kommer fram i det offentlige rom. Forutsatt at visse regler respekteres og at kvaliteten og nivået på debatten blir ivaretatt, er det vel grunn til å regne med at «sannheten» befinner seg et sted mellom disse ytterpunktene. For det offentlige ordskiftet og for demokratiet vil de aller fleste mener at en lav terskel og høy grad av deltakelse er av det gode. Martin Engebretsen («Digitale diskurser», 2008) påpeker at det stadig blir tydeligere at «nettavisen samtidig er et mellompersonlig medium og et nettverksmedium». Han stiller spørsmålet om nettavisen skal forstås som et profesjonalisert nyhetsmedium eller som et folkelig nettsamfunn. Engebretsen understøtter dette gjennom de observasjoner han har gjort, blant annet hos VG Nett. I sin bok lister han opp flere typer nettavisdiskurser: Velkomstdiskursen, aktualitetsdiskursen, opplevelsesdiskursen, kunnskapsdiskursen, den kommersielle diskursen og selskapelighetsdiskursen. Jeg vil konsentrere meg litt om fenomenet selskapelighetsdiskursen. Engebretsen spør hva denne gjør med nettavisen som helhet, og om den er en støtte eller trussel for de øvrige diskursene som foregår, eksempelvis aktualitets- og kunnskapsdiskursene. Det er slik at de ulike diskursene flyter over i hverandre. Nettdebatten hos hedalen.no må sies å bære preg av både aktualitets-, kunnskaps- og selskapelighetsdiskursen. Hedalen.no flere klare innslag av sistnevnte. Først og fremst påkaller debattforumet stor oppmerksomhet fra brukerne. Gjennomgang jeg har gjort av innlegg viser at mange av disse for eksempel har sterkt innslag av ulike dialoger mellom brukerne. De bruker med andre ord forumet også til å spørre hverandre om meninger i forskjellige saker. Vi finner i tillegg et debattforum for hele Sør-Aurdal kommune, et sted hvor det foregår kjøp og salg av gjenstander, en aktivitetskalender hvor brukerne kan bidra, en plattform for lag og foreninger og en tilsvarende for innspill av ulikt slag fra brukerne. Sør- Aurdal kommune har en egen nettside, med forskjellig informasjon til innbyggerne. Men det er ikke mulig å ytre seg eller føre noen debatt på dette nettstedet. Det er mye som tyder på at jo nærmere og mer lokalt et medium er, jo mer benyttes det aktivt av befolkningen. Det er ikke uten grunn at lokale medier som oppleves relevante og nyttige holder bra stand i vår svært omskiftelige medieverden. Som redaktør Arne Heimestøl så enkelt sier det: «Brukerne har et eiendomsforhold til hedalen.no».

17 17 Martin Engebretsen setter i sin bok også opp spørsmålet om diskursformer som massekommunikasjon og mellompersonlig kommunikasjon påvirker hverandre gjensidig. Jeg skal ikke ta dette opp til drøfting her, men nøye meg med å antyde at mye tyder på at så er tilfelle med hensyn til den kommunikasjon som foregår på hedalen.no uten at dette nødvendigvis trenger å innebære noe som helst negativt. Innbyggerne utveksler informasjon og synspunkter, de får opplysninger og nyheter pluss en del underholdning på hedalen.no. Jeg vil likevel dvele ekstra ved ett annet av perspektivene som Engebretsen nevner, nemlig nettavisens betydning for vedlikehold og utvikling av demokratiet. Han skriver at nettmediene gir stemmer «til individer og grupper som knapt tidligere har vært eksponert i det offentlige rom». Når det gjelder hedalen.no er det et faktum at engasjementet i spesielle saker er svært stort. Mye i innholdsundersøkelsen av debattinnleggene om skolestriden tyder på at politikerne lot seg påvirke, i og med at kommunestyret vitterlig vedtok å utsette realitetsbehandlingen, i påvente av en ny utredning. Sett i et slik perspektiv fungerte «grasrotdemokratiet» glimrende. Folk flest fikk slippe til med sine meninger og engasjementet var stort. Så kan vi diskutere hvorvidt det er riktig om samfunnet i større grad skal stole på sine folkevalgte og la dem fatte sine beslutninger mer «i fred» innenfor en valgperiode, eller om folkelige bevegelser skal få dem til å fravike opprinnelig vedtatte programmer eller planer. Det forhold at folkelig engasjement løpende påvirker politikernes beslutninger er vel ikke noe nytt. Det nye er at påvirkningen skjer i langt større grad gjennom andre kanaler, for eksempel «nye» medier. 4.1 Undersøkelsen Kvantitativ innholdsanalyse I et forsøk på å finne ut noe mer om forholdet mellom Mediehuset Valdres og hedalen.no når det gjelder nærhet og brukerinvolvering, har jeg gjennomgått alt relevant innhold i kategoriene nyheter, kultur og sport for ukene 10 og 11 i For hedalen.nos vedkommende viste det seg nødvendig også å ta med noen flere kategorier. Hovedårsaken er problemene med å plassere stoffet der i så klare «båser».

18 18 Denne forholdsvis enkle kartleggingen avdekket at hedalen.no så å si utelukkende bringer stoff fra egen bygd. Terskelen for hva som benyttes er meget lav, mange vil kanskje si at det ikke finnes noen terskel overhodet, bortsett fra der redaktøren eventuelt sier stopp av etiske grunner. Men dette er et forsvinnende lite fenomen. Av totalt 26 artikler hos Mediehuset Valdres i den aktuelle perioden, var det kun en som bare handlet om noe som utelukkende gjaldt Hedalen. Resten refererte seg til hele regionen, og/eller Sør-Aurdal kommune, som Hedalen er en del av. Nær samtlige artikler i MV var levert av husets faste journalister, med unntak av to-tre fra henholdsvis frilansere og innsendte bidrag. Temaene var hovedsaklig av regional interesse. Av til sammen 20 artikler på hedalen.no i det samme tidsrommet, henvendte 15 seg åpenbart bare til bygdas befolkning. Det er interessant å merke seg at nettstedets redaktør bare sto bak sju av artiklene. Resten var innsendt av brukere, eventuelt levert av noen faste bidragsytere (kommentarer). Enda mer interessant er det at innholdet i artiklene var nesten helt forskjellig fra Mediehuset Valdres. Bare fire-fem av sakene kan sies å handle om beslektede temaer. Kun en artikkel hadde det vi kan kalle lik vinkling. Av dette kan det virke som hedalen.no og MV i alle i den målte perioden konkurrerer i meget liten grad om nyheter, eller det være seg innenfor temaet «vanlige» nyheter, sports- eller kulturnyheter. Svært mye av stoffet på hedalen.no handlet om det vi kan kalle de nære ting, hverdagshendelser Spørreundersøkelse blant brukere For å få en enda bedre pekepinn på hvordan hedølene selv ser på bygdenettstedet, har jeg gjennomført en skriftlig spørreundersøkelse blant 10 «superbrukere». Åtte av disse har svart. Det var til sammen 21 spørsmål (se vedlegg). Åtte personer er naturligvis et lite utvalg. På den andre siden er Hedalen ei bygd med få innbyggere. Svarene gir i alle fall et lite inntrykk av hvordan hedalen.nos betydning blir sett på av noen bygdefolk. Samtidig har disse gitt noen svar på hvordan de vurderer Mediehuset Valdres rolle. Uten at jeg spesifikt har spurt om dette, er det grunn til å anta at de fleste er abonnenter på avisa Valdres. Jeg tar her med noen av resultatene: Alle som har svart mener hedalen.no er et viktig kontaktpunkt mellom bygdefolk (gjennomsnitt 6,25 av åtte mulige poeng). Tilsvarende mellom bygdefolk og utflyttede = 6,0.

19 19 På spørsmålet i hvilken grad respondentene opplever at hedalen.no erstatter Mediehuset Valdres er svarene mer varierende (fra 2 til 7, gjennomsnittet er 4,5). Dette er et temmelig høyt tall, og må sies å ikke være spesielt positivt for lokalavisa. Imidlertid er det høy score også på spørsmålet om hedalen.no supplerer Mediehuset Valdres (5,63) og om hedalen.no konkurrerer med MV (4,25). På spørsmålet om debattforumet på hedalen.no bidrar til å skape økt engasjement omkring aktuelle saker er snittet 6,38. Altså er troen på dette svært sterk, noe som styrkes av den høye aktiviteten og av svar på andre av spørsmålene. Tallet for påvirkning på beslutninger blant kommunens politikere ligger for eksempel på 4,75. Her er det verdt å minne om at kommunestyret vedtok å utsette en eventuell nedlegging/nedbygging av skolen i Hedalen. Det finnes ikke sikre holdepunkter for å slå fast at det store engasjementet på hedalen.no alene foranlediget utsettelsen, men det er nærliggende å tro at politikerne i alle fall merket seg dette. De fleste respondentene mener at hedalen.no er dyktig til å ivareta nærheten til og dialogen med sine brukere (snitt 5,13). Gjennomsnittsallet på tilsvarende spørsmål for Mediehuset Valdres ligger på 2,88. Også som arena for debatt er brukerne av hedalen.no tilfreds (5,63). For Mediehuset Valdres er tallet 3,38. Til slutt er det av interesse å merke seg at majoriteten av superbrukerne på hedalen.no mener at terskelen for å ytre seg i de to mediene er ulik, med andre ord at det er «mer ufarlig» å skrive et innlegg på bygdenettstedet. I praksis er muligens dette korrekt, siden Mediehuset Valdres har et høyere lesertall, og at færre dermed blir oppmerksomme på de innlegg som finnes på hedalen.no. Men i prinsippet er jo et innlegg på en hvilken som helst nettside tilgjengelig for alle, så brukerne av hedalen.no omgir seg med en «falsk trygghet». Et annet aspekt kan være at det å ytre seg på et superlokalt nettsted kommer folk enda nærmere innpå livet i et kompakt bygdesamfunn, og kan slik virke sterkere og muligens mer provoserende. Et par kommentarer fra noen av superbrukerne underbygger dette i en viss utstrekning: «Jeg mener at hedalen.no som redaksjon skal være nøytral og heller ikke drive kritisk journalistikk slik som det til tider har vært. Til det er hedalssamfunnet for lite og derfor sårbart. Det kan virke splittende for bygdesamfunnet og ikke samlende som en slik lokal arena bør være. Slike saker bør overlates til større aktører som f.eks avisene».

20 20 «Min opplevelse er at hedalen.no er nærmere folket i nedre del av Valdres. Debattsiden i avisa Valdres er ofte preget av interesser for øvre Valdres. For «hedølinger» er nettsiden «hjemmebane», tror terskelen for å skrive blir lavere. Heldigvis, og dessverre... Heldigvis, for vi leser flere tanker fra flere folk. Dessverre, for debatten kan ta en usmakelig vendig med enkelte personlige angrep. Blir usmakelig og provoserende lesning. Skulle ønske redaksjonen på nettsiden hadde flyttet, om mulig, den aktuelle skoledebatten over på fellesforumet i Sør-Aurdal. Kanskje vi dermed hadde sluppet «skrå blikk» og misforståelse fra de andre bygdene» Skolestriden hedalen.nos rolle Da det høsten 2008 ble kjent at Sør-Aurdal kommunes mål var å spare 4,5 millioner kroner i skole- og barnehagesektoren, ble det skikkelig fart i debatten på hedalen.no. Kommunen satte ned ei gruppe bestående av ansatte, politikere og en utenforstående. Gruppa startet sitt arbeid i september, med et åpent folkemøte. Allerede da startet mobiliseringen fra bygdefolket, her et utdrag fra et innlegg på hedalen.nos forum: «Jeg vil oppfordre alle som har mulighet til å komme på dette møtet. Nå må vi stå på fra begynnelsen av for å unngå at enda flere ting blir «tredd nedover huene» våre, uten at vi får være med i prossessen. Vi må sammen stå på for å unngå nedleggelser av skoler og barnehager, og bevare tilbudene i lokalsamfunnet». 30. oktober 2008 ble et arrangert åpent folkemøte, med om lag 100 personer til stede. Engasjementet var stort, og hedalen.no brakte et fyldig referat fra motet på redaksjonell plass. Tonen ble satt gjennom dette innlegget på debattforumet 31.10: «Nå er det viktig med engasjement. Sist onsdag ble det lagt fram forskjellige måter å organisere grunnskoletilbudet i Sør-Aurdal de nærmeste årene. Målet var å spare 4,5 millioner i forhold budsjett 2008 hvert år de nærmeste tre årene. Grunnskolen i Sør- Aurdal har i alle år vært lojale mot vedtatt budsjett, og vil sikkert også være det i framtida. En slik stor innsparing i skolebudsjettene vil måtte føre til endringer i skolestrukturen. Det politikerne skal vedta på nyåret, kan lett bli en varig løsning, og det er ikke sikkert at det blir det beste skoletilbudet. Foreldre, lærere og andre som er interesserte i at elevene i Sør-Aurdal skal få det beste skoletilbudet som er mulig å få til her, må nå ta tak i kommunestyrets medlemmer og gi tydelig uttrykk for hva dere mener er den beste løsninga nå, og på lang sikt. Det som skal skje på nyåret, er noe av det viktigste som skal vedtas med tanke på kommunens framtid. Når politikerne skal

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 I Norge har vi i en årrekke hatt forutsigbare rammebetingelser for pressen: Merverdiavgiftens (momsens) 0-sats på

Detaljer

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet LEFT M Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet Kortversjon, november 01, for bruk frem til 017. TNS Oktober 01 LEFT M Derfor er lokalavisa en nyttig mediekanal for annonsørene: Lokalavisene

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler Sosiale Medier Salgsplakaten rett i stua Sigrun Journalist og samfunnsviter Min første profesjonelle kommunikasjonsjobb i 1991 Vært redaktør for medlemsblader + Jobbet med digitale flater siden 2007 Facebook,

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJENE I KORTE TREKK Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men ikke

Detaljer

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bakgrunn Sosiale medier er blitt en stadig større del av vår hverdag. Vi møter dem både som privatpersoner og som virksomhet. Vi opplever i deler av

Detaljer

Fagpressedagen, 17.11.2010. Daglig leder og ansvarlig redaktør, Knut Kristian Hauger

Fagpressedagen, 17.11.2010. Daglig leder og ansvarlig redaktør, Knut Kristian Hauger Fagpressedagen, 17.11.2010 Daglig leder og ansvarlig redaktør, Knut Kristian Hauger Kampanje Forlag utgir redaksjonelle produkter for bedriftsmarkedet (B2B). Vårt nedslagsfelt er medie- og kommunikasjonsindustrien.

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

PFU-SAK NR. 242/15. VG publiserte mandag 17 august 2015 en sportsartikkel på nett med tittelen «Derfor bør Bournemouth frykte Benteke».

PFU-SAK NR. 242/15. VG publiserte mandag 17 august 2015 en sportsartikkel på nett med tittelen «Derfor bør Bournemouth frykte Benteke». PFU-SAK NR. 242/15 KLAGER: Erik Iversen ADRESSE: Søndre Risvolltun 10D, 7036 Trondheim PUBLIKASJON: VG PUBLISERINGSDATO: 17.08.2015 STOFFOMRÅDE: Sport SJANGER: Sport SØKERSTIKKORD: Tekstreklame REGISTRERT:

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

PFU og sosiale medier

PFU og sosiale medier PFU og sosiale medier Beskrivelse av oppdraget: Styret i Norsk Presseforbund satte i juni 2011 ned en komité for å vurdere spørsmål om PFUbehandling av klager mot medietilknyttede Twitter-konti, Facebook-profiler

Detaljer

Meldal kommune i sosiale medier. Olav Dombu eforum 18.10.2011

Meldal kommune i sosiale medier. Olav Dombu eforum 18.10.2011 Meldal kommune i sosiale medier Olav Dombu eforum 18.10.2011 Sosiale medier er fellesbetegnelse på alle nettsteder der brukerne selv skaper innholdet. Sosiale medier handler ikke om å ha egen Facebook-side,

Detaljer

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Jeg er journalist i IT-bransjens nettavis digi.no, som også er Norges første nettavis uten en papirutgave i ryggen. Før det var jeg webansvarlig,

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN

PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN Monica Onsrud, Direktør rubrikk & Jonas Mjaaland, Redaksjonell innholdsutvikler 2,4 MILLIONER DAGLIGE BRUKERE

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Journalpost:14/32602 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Høring - NRK-plakaten Sammendrag Kulturdepartementet har sendt NRK-plakaten på høring. Fylkesrådet i Nordland

Detaljer

Medialab: Vær journalist for en dag!

Medialab: Vær journalist for en dag! Medialab: Vær journalist for en dag! Lærerveiledning Passer for: 9. 10. trinn, Vg1. 3. Varighet: Inntil 120 minutter Medialab: Vær journalist for en dag! er et skoleprogram der elevene får et innblikk

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

STRATEGIMELDING KPF 2014-2016

STRATEGIMELDING KPF 2014-2016 STRATEGIMELDING KPF 2014-2016 Visjon: Trygge og tydelige, omsorgsfulle og verdibaserte voksne til barnets beste. Bakgrunn KPF har de to siste styreperiodene bidratt med hjelp og råd til ansatte i skole

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte

Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte Kulturdepartementet Høringsuttalelse fra Nettavisen til NOU 2010:14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte Vi viser til høringsbrev fra Kulturdepartementet, og vil med dette

Detaljer

Facebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg

Facebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg Facebookstrategi Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg Innhold ønsker å nå med kommunikasjonen. Hvis vi skal få likes til Facebooksiden

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

Informasjonsstrategi

Informasjonsstrategi Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar Norsk Kennel Klub NETTVETT Tips om regler og ansvar Innhold 1. God, gammeldags folkeskikk 2. Ansvar 3. Egne retningslinjer for regioner og klubber 4. Hva bør reglene inneholde Nettsider er et stadig viktigere

Detaljer

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Saksnr. 15/1441 Journalnr. 13558/15 Arkiv 140 Dato: 07.10.2015 Kommunikasjonsprinsipper Kommunikasjonsprinsippene er i stor grad basert på statlige kommunikasjonsprinsipper

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

Telehuset Kjøreregler facebook januar 2012. Kjøreregler Facebook. Januar 2012

Telehuset Kjøreregler facebook januar 2012. Kjøreregler Facebook. Januar 2012 S 1 Kjøreregler Facebook Januar 2012 S 2 1. Forstå hva Facebook handler om Ikke tenk på tilstedeværelsen på Facebook som en markedsføringskampanje eller et promoteringsverktøy, men som et sted for dialog

Detaljer

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk Innhold Hvorfor klassebesøk? Hva forventer elevene? Planlegg noe! God dialog Fortell om din hverdag Mediekunnskap Forbered deg

Detaljer

PFU-SAK NR. 361AB/14

PFU-SAK NR. 361AB/14 PFU-SAK NR. 361AB/14 KLAGERA: Nikolai Auglænd ADRESSE: Edvard Griegs allé 3B, 0479 Oslo KLAGER B: Hamar Arbeiderblad v. ansv. red. Carsten Bleness ADRESSE: Postboks 262, 2302 Hamar PUBLIKASJON: Hamar Dagblad

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Medier, kultur & samfunn

Medier, kultur & samfunn Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert

Detaljer

Mediefolk og sosiale medier

Mediefolk og sosiale medier Mediefolk og sosiale medier En undersøkelse om journalister og redaktørers forhold til sosiale medier i Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Sommerkonferansen 28. august 2010 Undersøkelsen Questback-undersøkelse

Detaljer

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk «Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk Mediehverdagen - sammendrag Klasse 2mka ved Vennesla videregående skole har utført undersøkelsen Mediehverdagen

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær

Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær Norsk Redaktørforening Styremøte 2012-12-04 Oslo NEØ Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær I styremøtet i Palma i september gjorde styret følgende vedtak i sak 2012-41 Ansettelse av ny

Detaljer

Hva forklarer lesing av lokalaviser?

Hva forklarer lesing av lokalaviser? LEFT MARGIN RIGHT MARGIN RGIN 2 TOP Hva forklarer lesing av lokalaviser? 4 IS ARGIN Ivar Frønes & Knut-Arne Futsæter @Futsaeter LLAs landsmøte 18. april 201 TNS Gallup www.tns-gallup.no/medier/nyheter

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

PFU-SAK NR. 380/14. Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE:

PFU-SAK NR. 380/14. Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE: PFU-SAK NR. 380/14 KLAGER: Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE: Postboks 241, 1362 Lysaker (post@ultralydklinikken.no) PUBLIKASJON: Varden PUBLISERINGSDATO: 09.08.2014 (nett + papir) STOFFOMRÅDE:

Detaljer

MEVIT1510. Forelesningens innhold:

MEVIT1510. Forelesningens innhold: MEVIT1510 Journalistikk på nett Forelesningens innhold: Rasmussen: Nettmedier Engebretsen: Nyheter på nettet Oversikt over ulike nettmedier. Hva kjennetegner journalistikk på nettet? Nyhetspresentasjon

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Innhold 1. Innledning 2 2. Visjoner og mål 3 3. Utgangspunkt 3 4. Målsetting for Orkdal kommunes kommunikasjonsstrategi 4 4.1 Hva skal kommuniseres - til hvem

Detaljer

Kommunikasjon og mediehåndtering

Kommunikasjon og mediehåndtering Kommunikasjon og mediehåndtering 26. jan 2011 Magne Lerø Ukeavisen Ledelse Disposisjon 1. Kommunikasjon og lederskap 2. Lojalitet og åpenhet 3. Taushetsplikt og varsling 4. Utviklingstrekk i mediene 5.

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010 HiST i sosiale medier Strategi og veiledning desember 2010 Innhold Hva er sosiale medier og hvordan skal de gjøre HiST bedre? HiSTs forbedringsmuligheter i sosiale medier Sosiale medier for å nå HiSTs

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Lokaldebatten (Ref #ef356591)

Lokaldebatten (Ref #ef356591) Lokaldebatten (Ref #ef356591) Søknadssum: 90 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Rana bibliotek / 974550717 Boks 173 8601

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

MEDIEPLAN STUDENTAVISEN INSIDE AS

MEDIEPLAN STUDENTAVISEN INSIDE AS MEDIEPLAN STUDENTAVISEN INSIDE AS 02 MEDIEPLAN STUDENTAVISEN INSIDE Studentavisen INSIDE Studentavisen INSIDE er Norges eneste riksdekkende studentavis. I 2006 ble avisen et aksjeselskapet registret i

Detaljer

Fagpressen. Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på?

Fagpressen. Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på? Fagpressen Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på?... tar mer eller mindre dris@ge skria inn i den digitale virkeligheten. Fagpressedagen Markedsforum

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Digitale medier på 1-2-3. Arbeiderpartiet 2011. Arbeiderpartiet.no

Digitale medier på 1-2-3. Arbeiderpartiet 2011. Arbeiderpartiet.no Digitale medier på 1-2-3 Arbeiderpartiet 2011 Arbeiderpartiet.no 1. Råd for bruk av sosiale medier Arbeiderpartiet har lang tradisjon med å være til stede der folk er. Nå er hele Norge på internett, og

Detaljer

MBL 2012. Medietall 2011. 16. februar 2012

MBL 2012. Medietall 2011. 16. februar 2012 Medietall 2011 16. februar 2012 Rammebetingelser Det store - bildet mediepolitikken Opplagene både for papiravisene og magasin/ukepresse faller Mediebruken på digitale plattformer øker veksten er nå størst

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

IKT og lokaldemokratiet

IKT og lokaldemokratiet IKT og lokaldemokratiet Norges forskningsråd KIM-programmets forskerkonferanse Inderøya, 25. 26. mai 2005 Signy Irene Vabo Høgskolen i Oslo Studiet i offentlig styring http://www.media.uio.no/prosjekter/ild

Detaljer

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook. 1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta

Detaljer

Kurs i sosiale medier. 18. januar 2011

Kurs i sosiale medier. 18. januar 2011 Kurs i sosiale medier 18. januar 2011 Ski6et FØR Avsenderstyrt Massekommunikasjon Formell, hierarkisk Gjennom definerte opinionsbærere Hovedfokus på budskap E&er Interaksjon og samhandling Nisjekommunikasjon

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL)

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) 2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) for perioden juli 2014 juni 2016 Redaksjonens sammensetning Landsmøtet i Tromsø i juni 2014 valgte følgende medlemmer til redaksjon for Norsk Tidsskrift

Detaljer

Innhold. Del 1: Teknologiske og strukturelle Forhold. Digitale medier og redaksjonell endring noen sentrale utviklingstrekk...12

Innhold. Del 1: Teknologiske og strukturelle Forhold. Digitale medier og redaksjonell endring noen sentrale utviklingstrekk...12 Innhold Forord...11 Innledning Digitale medier og redaksjonell endring noen sentrale utviklingstrekk...12 Rune Ottosen og Arne H. Krumsvik Journalistrolle og arbeidsmiljø i en digital hverdag...13 Tidspress

Detaljer

Det var ikke første eller eneste spådom fra Osvold

Det var ikke første eller eneste spådom fra Osvold WE ARE MEDIA Det var ikke første eller eneste spådom fra Osvold "ingen av aktørene på nettet vil tjene penger på å legge seg der med sine tilbud", "privat bruk av nettet vil være marginalt", "og mengden

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim Hatten av for helsiden Trond Blindheim Trond Blindheim Hovedinntrykk fra i går 1 Det som skjer kan vi kalle en demassifisering av mediene. Nettaviser overtar nyhetsformidlingen, fordi den har den hurtigste

Detaljer

VEL MØTT TIL ET MINIKURS I INFORMASJON OG MEDIEHÅNDTERING

VEL MØTT TIL ET MINIKURS I INFORMASJON OG MEDIEHÅNDTERING ET KURS FRA NORSK MEDIASERVICE VEL MØTT TIL ET MINIKURS I INFORMASJON OG MEDIEHÅNDTERING * TV- OG VIDEOPRODUKSJON * KURS I MEDIEHÅNDTERING * INFO-RÅDGIVING * KURS I KRISE-INFO * PRESENTASJONSKURS HILSEN

Detaljer

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser til IKF skolene (Tilsvarende rundskriv sendes til IF skolene) IKF Rundskriv 11 2009 Oslo, 6. november 2009 Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser Fjorårets bilag i Aftenposten var

Detaljer

Hvordan samarbeide med lokale media. Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no

Hvordan samarbeide med lokale media. Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no Hvordan samarbeide med lokale media Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no Sånn jobber Bondelaget Vi får Norge til å gro Kjærlighet til norsk mat Kommunikasjonsplan (er) Hverdagen Ressurser Utfordringer

Detaljer

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill:

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill: Til Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo 26. august 2014 HØRING NRK-PLAKATEN Det vises til høringsnotat vedrørende NRK-plakaten. Departementet ber om våre synspunkter på NRK-plakatens form og

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Leserundersøkelse for magasinet Velferd

Leserundersøkelse for magasinet Velferd Rapport om Leserundersøkelse for magasinet Velferd Høsten 2013 22. november 2013 Øivind Fjeldstad Dette er noen funn i Velferds leserundersøkelse høsten 2013 * Kvinner er i flertall. 2 av 3 som har besvart

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

MERKEVAREBYGGING OG SOSIALE MEDIER 19. februar 2016. Hallingdal Næringshage

MERKEVAREBYGGING OG SOSIALE MEDIER 19. februar 2016. Hallingdal Næringshage MERKEVAREBYGGING OG SOSIALE MEDIER 19. februar 2016 Hallingdal Næringshage AGENDA 1. Kort om Selters Design 2. Case Buskerud Teater 3. Case Den Store Kjærligheten 4. SoMe Merkevarebygging i Sosiale Medier

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

2. Hva er formålet med vår tilstedeværelse i sosiale medier?

2. Hva er formålet med vår tilstedeværelse i sosiale medier? Ret ni ngsl i nj erf or Songdal en kommunes t i l st edevær el seisosi al emedi er Ver s j on 1 -j anuar2011 Retningslinjer for Songdalen kommunes tilstedeværelse i sosiale medier Sosiale medier er en

Detaljer

VKMs strategi for sosiale medier 2011-2013

VKMs strategi for sosiale medier 2011-2013 VKMs strategi for sosiale medier 2011-2013 Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dato: 01.06.2011 Dok. nr.: 11-008-1 1 VKMs strategi for bruk av sosiale 2011-2013 Bakgrunn Hovedkomiteen vedtok i forbindelse

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Høringsuttalelse om utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier.

Høringsuttalelse om utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo, 4. januar 2013 Høringsuttalelse om utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Generelle merknader Vi vil innledningsvis

Detaljer

NOTAT. Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800

NOTAT. Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800 NOTAT Til: Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800 Sammenslåing NJ og Journalisten Når Journalistens papirutgave legges ned, forsvinner

Detaljer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Geelmuyden Kiese legger herved ved følgende vedlegg til klagen mot KOMM-medlemmet First House, datert 19. juni, for brudd på KOMMs etiske retningslinjer.

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier:

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Sosiale medier er en arbeidsmåte og kommunikasjonsform. Nettsamfunn og nettaktiviteter basert på brukerskapt innhold, gjør det mulig

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

Markedskrefter i endring

Markedskrefter i endring Markedskrefter i endring Søkemotorer, det nye biblioteket? Morten Hatlem, adm dir Sesam Media AS Sesam konsept Har ca. 650.000 unike brukere i uka Alltid mest informasjon, så oppdatert som mulig og så

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer