STRATEGISK REISELIVSPLAN FOR BERGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STRATEGISK REISELIVSPLAN FOR BERGEN 2003-2007"

Transkript

1 STRATEGISK REISELIVSPLAN FOR BERGEN

2 1. Forord Sammendrag Innledning Definisjon av reiselivet Bergen Reiselivslag Fellesorganisasjoner Status for reiselivet i Bergen Markedsmuligheter og trender Visjon Mål Strategier - veien mot målet Tiltak i strategisk reiselivsplan... 14

3 1 FORORD Strategisk Reiselivsplan for den kommende periode etterfølger en plan som var i virke for perioden Styret i Bergen Reiselivslag har i ulike møter fra desember 2000 og frem til ultimo 2002 hatt diskusjoner om både visjon, mål, strategier og tiltak. Etter gode erfaringer fra forrige plan, ble det i hovedsak besluttet å rullere planen og følge tidligere metodikk, men dog foreta noen oppgraderinger samt presentere nye tiltak. Høsten 2001 ble aktører i det private næringsliv og offentlig forvaltning invitert til å bidra med tiltak. Innen ultimo 2001 hadde man mottatt over 40 ulike tiltak som passer til de ulike strategiene. Disse forslagene ble behandlet, tilpasset hverandre og eventuelt diskutert. Ikke minst har det vært viktig å tilse at tiltakene er tilpasset de ulike strategier og at de er klar i forhold til tiltaksansvarlig og sannsynlighet for gjennomføring. Strategisk Reiselivsplan for Bergen ble iverksatt fra Styringsgruppen til reiselivsplanen har vært styret i Bergen Reiselivslag. I arbeidsperioden har følgende styremedlemmer vært deltagende: Dag Djupesland, Rainbow Hotels Rune Helljesen, Possibility John Grieg, Radisson SAS Hotels & Resort Arthur Kordt, European Cruise Services Nina Schanke Nilsen, Chioce Hotels Per A. Riisnæs, Travel Planners of Scandinavia Martin Smith-Sivertsen, Bergen kommune Liv-Wigdis Smith, Bergen kommune Vidar Aasebø, Åsane Senter Ulike varamedlemmer har også vært aktivt med i prosessen. Sekretæriat har vært Bergen Reiselivslag ved reiselivsdirektør Ole Warberg. Bakgrunnsmateriale, statistikker, utfyllende informasjon om aktiviteter, markedsplan Bergen Reiselivslag, Årsberetninger og rullering av tiltak kan hentes fra nettstedet www. visitbergen.com eller ved å kontakte Bergen Reiselivslag. 2 SAMMENDRAG Med erfaringene fra forrige planperiode og den status Bergen har som ledende reiselivsdestinasjon i Skandinavia vil man som utgangspunkt sette følgende visjon for byen og reiselivet: Bergen skal være ett av Europas ledende reisemål. Reiselivet skal bygge på kvalitet, skape positive opplevelser og fokusere på lønnsomhet. Reiselivet i Bergen står sterkt, og grunnlaget for en videre utvikling er tilstede, først og fremst i ferie- og fritidsmarkedet, og i kurs-, konferanse og kongressmarkedet. Reiselivet påvirkes forøvrig av den generelle utviklingen i næringsliv og offentlig virksomhet. Det forventes at en oppfølging av Strategisk Næringsplan for Bergen også vil stimulere veksten i reiselivet. Utfordringen fremover blir å gjøre Bergen til et enda sterkere reisemål også utenom hovedsesongen (mai - september). En hovedstrategi for Bergen vil være å fortsatt satse sterkt på Bergen Reiselivslag som policy-organ, produktkoordinator og spydspiss i markedsføringen av byen. En annen strategi er å videreutvikle den igangsatte merkevarebygging av Bergen med Kulturbyen Bergen som kjerneverdi. Plandokumentet inneholder flere strategier, men stikkordsmessig faller disse inn under følgende hovedkategorier: Markedsføring Kompetanseutvikling Produktutvikling Nettverksbygging Kommunikasjoner og offentlig infrastruktur Avslutningsvis inneholder planen er rekke konkrete forslag til tiltak, hvor siktemålet er at arbeidet med å realisere disse er startet innen utgangen av

4 3 INNLEDNING Strategisk Reiselivsplan for Bergen har en rekkevidde utover kommunens strategiske næringsplan. Planene har imidlertid felles forankring. Strategiformuleringene i reiselivsplanen er derfor knyttet opp mot strategitemaene i næringsplanen: Skape nettverk mellom sentrale aktører Synliggjøring og markedsføring Kompetanseoppbygging og produktutvikling Kommunikasjoner Strategisk Reiselivsplan er et felles mål- og strategidokument for hele reiselivet i Bergen. Planen skal være et grunnlag for utforming av handlingsplaner for reiselivet generelt, og for Bergen Reiselivslag og Bergen kommune spesielt. På samme måte som i næringsplanen, presiseres noen av begrepene som er benyttet i reiselivsplanen: Visjon er hva vi strekker oss etter Mål er hva vi ønsker å oppnå Strategi er veien vi vil gå Tiltak er de konkrete handlingene som vil bringe oss mot målet 3.1. Definisjoner av reiselivet Reiselivet er ingen næring i tradisjonell forstand. Den består av flere bransjer som har det til felles at en vesentlig del av virksomheten består i å tilfredsstille turister, konferansekunder og andre reisendes behov for varer og tjenester. Dette plandokumentet benytter følgende definisjon på reiseliv: Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner som sammen oppfyller den reisendes behov og gir den reisende en opplevelse. Reiselivsproduktet er sammensatt av en rekke produkter og tjenester. Det er samspillet mellom disse som skaper totalproduktet og kundens totalopplevelse. Felles for reiselivstjenestene er at de konsumeres på stedet. Aktørene i verdiskapningskjeden, som består av både bedrifter, institusjoner, reiselivslag og kommune, er gjensidig avhengige av hverandre for å tilfredsstille den tilreisendes behov. En forutsetning for at et sted skal utvikles som reisemål er at man har en tilfredsstillende reiselivsmessig infrastruktur. Med reiselivsmessig infrastruktur menes blant annet generelt vedlikehold av byrommet, parkeringsmuligheter for tilreisende, god skilting, offentlige toaletter, renovasjon, etc. En god infrastruktur gir Bergen konkurransekraft og bidrar til å opprettholde og forsterke reisemålets attraksjonsverdi. Infrastrukturtiltak er isolert sett en utgiftspost, men bidrar til et konkurransedyktig reiseliv til glede for investorer, arbeidstakere og lokalsamfunnet som helhet Bergen Reiselivslag Det nasjonale og internasjonale reiselivsmarked krever fokusering på totalproduktet. Gjennom Bergen Reiselivslag samarbeider 400 reiselivsaktører i Bergen om å utvikle totalproduktet Bergen og skaffe felles ressurser for å bli synlig i prioriterte markeder. Visjon Bergen Reiselivslag skal til enhver tid være det organ som ivaretar fellesoppgavene for destinasjonen og medlemsbedriftene etter gjeldende mål og strategier. Visjonen for organisasjonen er: Vi skal skape reiselyst til Bergen. Hovedmål Bergen Reiselivslag skal bidra til: 1. Å øke antall tilreisende til Bergen, spesielt i kjøpesterke segmenter og i lavsesong 2. Å gi tilreisende positive opplevelser, via produktkoordinering 3. Å stimulere og styrke medlemsbedriftenes lønnsomhet og konkurranseevne gjennom informasjon og markedsføring av Bergen i inn- og utland Virkeområder Forbrukerrettet profilering nasjonalt og internasjonalt (destinasjonsmarkedsføring) Vertskapsfunksjon for media og distribusjonsnettet Bransjerettet markedsføring mot ferie- og fritidsmarkedet Målrettet markedsføring mot kongressarrangører Produktkoordinering og utvikling Salgsutløsende informasjonsvirksomhet mot tilreisende til Bergen fra Turistinformasjonen Deltakelse i styrer, råd og komiteer Forretningsdrift i Turistinformasjonen Forretningsdrift i Bergen Guide Service AS Eventuell forretningsdrift gjennom Study Norway Technical Visits AS Målgrupper Operatører, reisebyråer, kongressarrangører, bedrifter, media og den individuelle reisende. 4

5 Markeder Reiselivslaget skal rette sin aktivitet mot markeder og segmenter som vil tilføre lønnsom trafikk. I sitt markedsarbeide mot ferie- og fritidsmarkedet prioriteres spesielt følgende land: Norge, Tyskland, USA, Japan og Storbritannia. På kongressmarkedet er det nasjonale marked viktigst. Internasjonale kongresser kan vanskelig knyttes til ett marked, men er mer avhengig av hvor beslutningstager finnes. Organisasjon Ca. 150 personer er tilknyttet Bergen Reiselivslag gjennom de ulike avdelingene, med en hovedvekt i sommerhalvåret. Bergen Reiselivslag er en medlemsorganisasjon. Over 85% av virksomheten er finansiert av medlemsbedriftene i form av markedsføringsstøtte og prosjektbidrag, det resterende av Bergen kommune. Antall medlemmer er per 2003: Medlemmer i 2003 Antall Innkvarteringsbedrifter 70 Serveringsbedrifter 97 Transportselskaper 18 Reisebyråer/turoperatører 15 Øvrig næringsliv 150 Kunstgallerier og museer 35 Foreninger, institusjoner og Bergen Kommune 12 Totalt 397 Reiselivslagets fremtidige rolle Bergen Reiselivslag har hatt stor suksess med sine kampanjer for å markedsføre Bergen som reisemål. Organisasjonen preges av høyt aktivitetsnivå. Utfordringen fremover er å forsterke den positive utviklingen for lavsesongen. Reiselivslaget har de siste årene fått en utvidet oppgave. Fra å være en utpreget markedsføringsorganisasjon er man også et sentralt policy-organ og drivkraft for utvikling av reiselivet i Bergen. Analyse- og strategiarbeidet er også blitt sentrale arbeidsoppgaver. En videre utvikling innen disse områder krever økte ressurser. Utviklingen av Reiselivslaget skal skje i nært samarbeide med Bergen kommune, fylkets planarbeid og næringen. Å spille en sterkt rolle i samarbeidet med Fjord Norge AS og Innovasjon Norge skal også være prioritert. Fremtidig finansiering Grunnlaget for at Bergen Reiselivslag skal kunne løse sine utvidede oppgaver er at organisasjonen har et tilfredstillende økonomisk fundament og forutsigbarhet når det gjelder finansiering av virksomheten. Dette er et ansvar som både næringen og offentlige myndigheter skal ta. Bergen Reiselivslag er fellesnevneren for reiselivet i Bergen og verktøyet som skal nyttes for å skape utvikling på markedene og samordning av produkttilbudene. I planen er det skissert en rekke tiltak hvor Reiselivslaget vil ha en sentral rolle som initiativtaker, koordinator av samarbeidsopplegg og strategiorgan. Dette betinger at Reiselivslaget får tilført økonomiske ressurser til å ivareta disse funksjonene Fellesorganisasjoner Organiseringen av det felles nasjonale og internasjonale salgs- og markedsføringsapparatet i Norge kan illustreres i følgende hierarkiske oppstilling: Innovasjon Norge (tidligere Norges Turistråd) Landsdelsselskap Destinasjonsselskap/Reiselivslag Det er viktig å understreke at det ikke finnes kommandolinjer mellom de tre nivåene - kun samarbeidslinjer. Innovasjon Norge (tidligere Norges Turistråd) Innovasjon Norge er en ny organisasjon sammenslått fra selskapene Norges Turistråd, Norges Eksportråd, SND og SVO. Innovasjon Norge har hovedansvaret for den generelle profileringen av Norge og norsk reiseliv i utlandet. Virksomheten ledes fra Oslo. Organisasjonen har kontorer i ca. 35 land. Finansieringen av Innovasjon Norges virksomhet kan deles i tre: a) Staten kjøper profilerings- og informasjonstjenester av Innovasjon Norge. b) Reiselivsnæringen kjøper markedstjenester av Innovasjon Norge, dvs. annonsering, deltakelse i kampanjer, messer, etc. Finansieringen er delt mellom næringen og staten. c) Innovasjon Norge gjennomfører spesialprosjekter som enkeltbedrifter og grupper av bedrifter betaler for. Landsdelsselskap Landsdelsselskapene markedsfører geografiske områder, primært definert ut fra hvordan markedet oppfatter landsdelenes særpreg. For eksempel er hovedproduktet til Fjord Norge AS fjord kombinert med fjell og bre. Fjord Norge AS skal drive nasjonal og internasjonal markedsføring av reiselivsnæringen i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Aksjonærene i Fjord Norge AS er fylkeskommuner, reiselivsråd, lokale reiselivslag, kommuner og reiselivsbedrifter. Bergen Reiselivslag er største private aksjonær i Fjord Norge AS. Fjord Norge AS arbeider ut fra den målsetting at de fire fylkeskommunene skal finansiere den generelle profileringen av Fjord Norge som reisemål. I tillegg tilbyr selskapet spesielle markedsføringstjenester til enkeltbedrifter og 5

6 organisasjoner. Bergen Reiselivslag er Fjord Norge AS sin største private kunde. Destinasjonsselskap og reiselivslag Fellesorganisasjonen for reiselivet lokalt er et reiselivslag eller et destinasjonsselskap. Reiselivslaget er en medlemsorganisasjon, mens destinasjonsselskapet normalt er et aksjeselskap. Oppgavene som utføres er imidlertid de samme, uavhengig av selskapsform: Den lokale fellesorganisasjonen skal ivareta reiselivets felles oppgaver innen markedsføring, produktkoordinering og turistinformasjon. Utgangspunktet for reiselivslaget/destinasjonsselskapet er at det er reisemålet som etterspørres, ikke den enkelte bedrift Status for reiselivet i Bergen Reiselivssektoren er svært sammensatt. Generelt er det derfor vanskelig å finne tallmateriale som illustrerer forhold for næringen som helhet. Hotellbransjen har stor betydning for reiselivet. Følgelig blir ofte gjestedøgn og kapasitetsutnyttelse for hoteller benyttet som ledende indikatorer for utviklingen innen reiselivet. Totalt beregner man ca. 2 millioner besøkende til Bergen hvert år i alle 3 hovedsegmenter. Hotellbransjen Bergen er i dag et av Norges tre ledende reisemål. Bergen har ca. 7% av hotellovernattingene i Norge og ca. 11% av losjiomsetningen. Til sammenligning var Oslos andeler henholdsvis 16 og 20. Indeks over hotellovernattinger i Bergen, Resten av overnattingene stod forretnings- og organisasjonsmarkedet for, hvorav kurs- og konferansegjestenes andel var 13%. Overnattingsstatistikken i Bergen fra 1982 og frem til 2003 viser at nordmenns andel av hotellovernattinger har holdt seg relativt stabilt rundt 60%. USA, Storbritannia, Tyskland og Spania er Bergens viktigste utenlandsmarkeder. Andel av hotellovernattinger 2003 Utlandet 36% Følgende nasjoner topper listen over besøkende til Bergen i 2003 Ant.gjestedøgn Andel av total Norge ,1% Storbritannia ,5% USA ,7% Tyskland ,8% Spania ,9% Andre Land ,5% Japan ,4% Frankrike ,1% Europa ellers ,7% Gjestedøgn pr. måned i 2003 Norge 64% Antall hotellgjestedøgn har økt fra i 1982 til i Antall gjestedøgn er med andre ord økt med 140% på 20 år. Selv om vi har opplevd en utflatning av trafikken de siste få årene, forventes det en fortsatt etterspørselsvekst i årene fremover. Ferie- og fritidstrafikken er i dag det viktigste markedssegmentet målt etter antall overnattinger. Hele 46% av alle overnattinger i 2003 var relatert til feriemarkedet Jan. Mars Mai Juli Sept. Nov. Des. Det har vært en økning i overnattingstilbudet i Bergen de siste årene. Økningen i tilbudet har vært større enn økningen i etterspørselen. Bergen hadde i 2003 en kapasitet på rom og senger fordelt på 29 hoteller. I tillegg har vi hoteller i regionen rundt Bergen 6

7 som er aktivt med i samarbeidet, en rekke mindre losjibedrifter og private som leier ut husrom. Til det siste har man ikke fullendt statistikk. Antall dagsbesøkende er også stort og vi beregner ca. 2 millioner årlig besøkende til Bergen. Romkapasitetsutnyttelsen i Bergen er per % og vi opplevde en liten økning i antall gjestedøgn i forhold til året før. Det er et mål å øke beleggsprosenten til 70%. På landsbasis ligger kapasitetsutnyttelsen på under 50%. Reiselivet i Bergen er meget sesongavhengig med ca. 70 prosent rombelegg om sommeren, men bare rundt 50 prosent i perioden oktober april. Man sliter altså med et markedsproblem høst, vinter og vår. En utfordring for næringen er derfor fortsatt å øke antall tilreisende til byen utenom sommersesongen. Tilbuds- og etterspørselsproblematikken tilsier at Bergen ikke trenger flere helårs overnattingsbedrifter på kort og mellomlang sikt. Bergen er de siste 10 årene en av vinnerne når det gjelder volumvekst. Byens hoteller oppnår en høyere rompris enn snittet for norske byhoteller; kr. 708 mot kr. 698 (2001), men lavere enn enn en del andre større byer i Norge (kilde: RuCon). Oppnådd pris pr rom Bergen Landsgj.snitt Cruise Både Bergen og Norge har opplevd en meget positiv vekst i antall cruiseskip de siste årene og 2003 ble et rekordår med 210 anløp og passasjerer. Da det stadig bygges flere skip og de blir større samtidig som kysten vår oppleves som en sikker destinasjon, vil vi anta at etterspørselen vil være stigende de neste årene. Antall cruiseanløp i Bergen pr. år, Bobilturisme Bobilturismen i Bergen har en stabil positiv vekst. Av de norske byene var Bergen først ute med egen bobilparkering, spesielt i sentrale bystrøk. Dette markedet har hatt en positiv vekst. For de nærmeste årene vil Bergen ikke kunne tilby en overnattingsparkering i sentrumsnære områder. Ferge- og rutebåttrafikk Det generelle inntrykket når det gjelder internasjonal fergetrafikk til og fra Bergen i perioden , er en betydelig vekst. I 2003 fraktet Fjord Line passasjerer på sin rute mellom Bergen og Newcastle, dvs. ned 4,8% i forhold til Fjord Line fraktet i 2003 også passasjerer på sin rute mellom Bergen og Hanstholm i Danmark, dvs. 34% flere enn i Smyril Line fraktet passasjerer i Ser vi på innenlandske ruter, viser statistikken at Hurtigruten i 2002 fraktet passasjerer til/fra Bergen, dvs passasjerer flere enn i I samme periode har Flaggruten ligget noenlunde stabilt med et passasjerantall på rundt Fylkesbaatane har registrert en positiv vekst. På tolv år har antallet passasjerer økt med ca passasjerer til i overkant av i Bergensbanen Antall reisende med NSB over Finse viser en svak oppgang både når man studerer hele året under ett og når man ser på perioden mai-september I turistsammenheng er det spesielt interessant å se på passasjerstatistikken for sommeren. (Tall for 2002 er kun tilgjengelig for NSB) Bergen Lufthavn I 2003 registrerte man i overkant av 3,2 millioner passasjer i rute- og chartertrafikk fra Bergen Lufthavn, eksklusiv transit- og tranferpassasjerer. Dette er 30% mer enn passasjertrafikken i Passasjerer på rute- og chartertrafikk står for 94% av trafikken på Flesland. Man for- 7

8 venter en svak økning i passasjervolumet i årene fremover. Reiselivsbetinget omsetning Reiselivsbetinget omsetning i Bergen utgjorde 4,7 milliarder kroner i 2001, en økning på 26% i forhold til en tilsvarende beregning gjort i Overnatting, servering, transport og formidling (reisebyråer/ turoperatører) bidro til 77% av denne omsetningen. Reiselivsbetinget omsetning (mill.kr) Overnatting og servering Lokal transport Transport til/fra Bergen Reisebyrå-, turistkontorog reisearr. vrksomhet Varehandel/shopping Kultur, severdigheter og aktiviteter Varekjøp/annet fra transportselskapene Annet inkl. havneinntekter Sum omsetning Tax-free omsetningen i Bergen, som er en indikator på reiselivsbasert handelsomsetning, kan dessverre melde om en nedgang på 8% for denne delen av markedet. Dette skyldes bl.a. at amerikanere og japanere har handlet mindre i 2001 i forhold til tidligere år. Tax-free omstening (mill.kr.) Fjord Norge Bergen Sysselsetting Beregninger viser at reiselivet sysselsetter personer tilsvarende rundt årsverk: Overnatting og servering Transport til/fra Bergen Reisebyrå-, turistkontor og reisearr.virksomhet Engros- og andre tjenesteyt. næringer Shopping, kultur, lokal transport, annet Sum Årsverk Skatter og avgifter Reiselivssektoren i Bergen bidrar med vesentlige inntekter til det offentlige i form av skatter og avgifter. Totalt bidro reiselivet med 903 millioner kroner til det offentlige i Skattene til Bergen kommune og Fylkeskommunen direkte utgjør henholdsvis 173 og 91 millioner kroner. Skatter og avgifter (mill.kr.) Skatteinntekter Bergen Kommune Skatteinntekter Hordaland Fylkeskommune Skatteinntekter Staten Arbeidsgiveravgift Merverdiavgift Sum skatter og avgifter Markedsmuligheter og trender Merkevaresatsingen til Norges Turistråd / Innovasjon Norge, lignende satsing fra Bergen gjennom lanseringen av den nye «Bergensprofilen» og økt bruk av kjerneverdien «Kulturbyen» vil sannsynligvis styrke Bergens konkurransekraft i årene som kommer. Internasjonale trender viser en økt fokus på opplevelser og en rekke destinasjoner internasjonalt setter kultur i sterk fokus for utvikling av både reiseliv og næringsliv for øvrig. Det er en del signaler som tilsier at våre kvantitative mål for de første kommende årene kan antyde en moderat vekst. I Strategisk Reiselivsplan ønsker man likevel å sette høye mål for veksten, dog med ulike betingelser om utvikling av både fasiliteter, tilgjengelighet og øvrige rammebetingelser representerte slutten på 5 år med høykonjunktur i norsk økonomi. Siden 1998 har norsk hotellnæring opplevd en skuffende utvikling i alle segmenter. Utenlandstrafikken til Norge fra 1998 har falt med 7%, mens godt betalende yrkesreisende har redusert etterspørselen med mer enn 3%. Totalmarkedet er likevel stabilt på grunn av økt fritidstrafikk fra nordmenn. Denne dreiningen kan 8

9 være negativ for lønnsomheten. Økt konkurranse med økt kapasitet vil også medføre et sterkere prispress. Reiselivsnæringen er både skjermet og konkurranseutsatt. Derfor har det stor betyding at rammebetingelsene til aktørene er noenlunde konkurransedyktig internasjonalt. En videre vekst vil kreve et økt etterspørselsnivå i markedene samtidig med forsterket markedsinnsats fra Bergen Reiselivslag og næringen forøvrig. Norge og norske reisemål er lite kjent i utlandet. De som kommer hit er imidlertid svært fornøyde. Den reduserte utenlandstrafikken er landets største utfordring, men også en stor mulighet. Det kreves vesentlig større ressurser til markedsbearbeiding i utlandet. Ved knappe ressurser må markedsbearbeiding prioriteres fremfor produktutvikling. En vurdering av de tre målgruppene (ferie- og fritid, konferanser og kongresser og yrkesreisende) sin utvikling må antagelig vurderes separat. Vi har sett at yrkestrafikken viser en utflating av vekst de siste årene. Konferansemarkedet for Bergen sin del vil møte en økt konkurranse fra andre destinasjoner i fremtiden. Vi ser blant annet at andre byer investerer betydelige ressurser i nye fasiliteter for dette markedet. En økt konkurranse vil muligens også medføre en større konkurranse på pris. Med en god produktutvikling og sterk markedsføring, kan det nasjonale ferie- og fritidsmarkedet fortsatt ha et potensial i Bergen. Innføringen av den 5. ferieuke vil videre være en forbedret mulighet for kort-reiser. Den internasjonale positive trend i dette segmentet har Norge ikke tatt like stor del i de siste årene. Den betydelige nedgangen på internasjonale gjestedøgn til Norge fra 1998 gjør oss også mer reservert for de kommende 1-2 årene. Frykten i forbindelse med terroren i USA høsten 2001, krig, SARS og redusert kapasitet på flysiden har gitt seg utslag i reduksjon fra oversjøiske markeder de siste 2 årene. Reiselivsmeldingen som kom i 2000 hadde i utgangspunktet positive elementer i seg. Nåværende regjering har også vist en positiv vilje til å bidra i den omfattende planen om å styrke merkevarebyggingen av Norge som Innovasjon Norge utøver. På sikt forventer vi at den utenlandske etterspørselen på ferie- og fritidsmarkedet, ved uendrede rammebetingelser, skal kunne vise til et fortsatt potensial. Likeså burde det være grunnlag for en lignende optimisme på det internasjonale kongressmarkedet. I Reiselivsbedriftenes Landsforenings konjunkturrapport beskriver man at fritidstrafikken vil ta seg opp, mens yrkestrafikken får en svakere vekst i årene som kommer. Forklaringen er som følger: a. Svak vekst i yrkestrafikken. b. Norsk reiseliv blir mer konkurransedyktig om få år. Dette forholdet har med tid før det norske prisnivået tilpasses europeiske konkurrenter c. Fremveksten av selvstellbaserte konsepter fortsetter d. Tilbakegangen i distriktsturismen avtar e. Bunnen er nådd i norsk reiseliv Det er et mål å arbeide for bedre kommunikasjoner til Bergen. Bergens satsing på cruisemarkedet har også gitt resultater som vi forventer vil vedvare. Arbeidet med å sikre en ny seilingsled til Bergen vil være viktig for fremtidens utvikling. Videre arbeidet med Hurtigruteterminal, en kortere Bergensbane, Lærdalstunnel, Trekantsambandet, en ny Hardangerbro, større kapasitet på utenlandsfergene og økt kapasitet på flyrutene til Bergen fra våre viktigste markeder, fører Bergen nærmere markedene. Vi ser også at følgende momenter vil være viktige faktorer for vekst og lønnsomhet for reiselivet i Bergen; Å fortsatt hindre at merverdiavgift innføres på tjenester I tråd med et økt individuelt reisemønster, være i stand til å utvikle nye og tilpassede produkter på opplevelsesfronten, spesielt rettet mot en økende individuell trend En lav utvikling i pris på innkjøp og en større gevinst på pris mot kunden, spesielt på overnattingssektoren Lønnskostnader, valutaforhold og rentenivå ikke endrer seg negativt Unngå reduserte budsjettoverføringer til Innovasjon Norge, Fjord Norge og Reiselivslaget slik at nivået på markedsføringen kan opprettholdes. Arbeide for at ulempene med innføringen av merverdiavgift på tilskudd kan oppveies av økte tilskudd Sikre en miljøvennlig utvikling av reiselivstjenester Forsterke arbeidet med «Bergensprofilen» Sikre Reiselivslagets status som «policyorgan» Bidra til å sikre fornuftig prisvekst for medlemmene i relasjon til kostnadsvekst Bidra til og påvirke at forholdene legges til rette for en positiv utvikling for næringsvirksomhet på generelt grunnlag og at man unngår at byen tappes for viktige ressurser. Noe av det viktigste med planarbeidet er at det skaper felles «eier-følelse» for reiselivsproduktet Bergen, produktutvikling og markedsføring - både fra kommunalt og næringshold. Dette fører til felles ansvar og vilje til at Bergen fortsatt skal være en ledende reiselivsdestinasjon. Oppgraderingen av sentrum med Torgallmenningen, Torget, Vågsallmenningen, Bryggen, ny Nordnestunnel, underjordisk parkeringsanlegg på Klosteret og ny Skansen-tunnel er særdeles vesentlige momenter i utviklingen av en attraktiv destinasjon. Utvikling av produktområdet «Technical Visits» og forsterking av merkevaren Bergen gjennom det nye designprogrammet for Bergen, vil være viktige elementer i den videre utviklingen av Bergen som reisemål. Å forsterke 9

10 Bergens status som «Innfallsport til Fjordene» er viktig både for byen og for hele Vestlandet. Det må også fremheves at de offentlige myndigheter spiller en meget sterk rolle i næringssammenheng. Dette gjelder spesielt Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Arbeidet med merkevarebyggingen både av Bergen, Fjord Norge og Norge for øvrig vil i stor grad bidra til en positiv optimisme de neste årene. Viktigst av alt er som både før og nå, at byen beholder patriotismen og entusiasmen og fortsetter å samarbeide på en positiv måte. I det videre arbeidet vil Bergen Reiselivslag være en samlende faktor som spydspiss i markedsføringen og produktkoordinator i utviklingen av Bergen som reisemål. I en konkurransesituasjon hvor konkurrentene blir flere, hvor andre reisemål satser finansielt sterkt på reiseliv, er det viktig at næringen og det offentlige i Bergen satser aktivt på en felles destinasjonsmarkedsføring og alle står godt samlet. 4 VISJON Bergen skal være ett av Europas ledende reisemål. Reiselivet skal bygge på kvalitet, skape positive opplevelser og fokusere på lønnsomhet. De kvaliteter og særegenheter som gjør Bergen til et ledende reisemål skal bevares og videreutvikles slik at de gir alle besøkende positive opplevelser. Reiselivstilbudene skal være tilpasset det publikum etterspør i de ulike sesonger og de skal bygge på bergensregionenes særegne kultur og miljø. Reiselivet skal bidra til å skape vekst og lønnsomhet i bergensregionen i et nært og forpliktende samarbeide mellom privat og offentlig virksomhet. 5 MÅL Det er vanskelig å gi kvantitative mål for Bergen som helhetsprodukt. Bergens konkurransekraft som reisemål kan i første rekke måles i enkeltbedriftene, men også i det totale samfunnsregnskap. I tillegg til en rekke kvalitative mål har vi prøvd å antyde noen kvantitative mål der det er mulig. A. Verdiskaping og sysselsetting En samordnet og profesjonell opptreden skal bidra til økt lønnsomhet i reiselivsnæringen og derved økt sysselsetting og verdiskapning. Det er viktig at det søkes en god balanse mellom tilbud og etterspørsel i kapasitetsutvidelser. Reiselivsbedriftene i Bergen skal være blant de mest lønnsomme i landet og reiselivsbransjen i byen skal være økonomisk attraktiv. B. Kultur I arbeidet med «Bergensprofilen» som ble lansert høsten 2000 ble begrepet «Kulturbyen» valgt for å beskrive Bergens selgende profil med ett ord. Det er et mål å ivareta et tett og forpliktende samarbeid mellom kultur- og reiselivsinteresser. Veksten de siste årene er i stor grad relatert til utviklingen i det kulturelle tilbudet. Mye av det videre potensial for vekst for reiselivet i Bergen er relatert til en fortsatt god presentasjon av vårt kulturtilbud. Reiselivet kan videre bidra med flere besøkende og økte inntekter til kulturinstitusjonene. Dette kan igjen gi positive sysselsettingsmessige virkninger. Bergen har alltid vært et bindeledd mellom norsk og internasjonal kultur. De muligheter som Bergen fikk som Europeisk Kulturby i år 2000 må fortsatt utnyttes til beste for byen. Bedre kontakt og samarbeid med andre byer i Europa kan forsterke Bergens posisjon både som reiselivsby og kulturby. Statusen som «World Heritage City» er også meget viktig i denne sammenheng. C. Miljø og trivsel for alle Det er et siktemål å bevare Bergens unike miljø for å skape en trivelig by for både bergensere og tilreisende. Miljøaspektet må inn som en del av reiselivsbyens totalkvalitets- 10

11 begrep. Reiselivet i Bergen skal derfor bygge på noen viktige prinsipper. Bærekraft er det første prinsippet. Det innebærer ar man legger opp reisene i volum, form og tidspunkt på året slik at kultur- og naturressurser tåler belastningen fra de besøkende. I dette inngår det også at man tar hensyn til de fastboende. Denne balansegangen er vanskelig, men er et nødvendig utgangspunkt for utvikling av reiselivet i Bergen. Det er derfor et mål å fordele trafikken i toppsesongen (ikke redusere), gjerne benytte et bredere spekter av attraksjoner og øke trafikken i lavsesongen. Videre skal reiselivet bygge på lokale forutsetninger. Lokale ressurser skal utnyttes slik at en størst mulig del av verdiskapningen forblir i bergensregionen. En miljøtankegang må også omfatte mål for det estetiske miljøet. Dette innebærer blant annet at arbeidet med en oppgradering og opprydding i sentrale deler av sentrum må gis høy prioritet. D. Kommunikasjoner Reiselivet skal bidra til å opprettholde og videreutvikle effektive kommunikasjonsnett lokalt, regionalt, mot resten av landet og utlandet. Det er et mål å arbeide for at avgifter knyttet til transport ikke virker hemmende for utvikling av reiselivet. E. Kvalitet og mangfold Reiselivet i Bergen gir lokalbefolkningen og næringslivet et bedre service- og opplevelsestilbud. Bergens tilbud til de besøkende og lokalbefolkningen skal videreutvikles både når det gjelder kvalitet og mangfold. I kvalitetsbegrepet ligger det også at Bergen skal være en sikker by å ferdes i. Lav kriminalitet vil være et konkurransefortrinn som vil øke i betydningen i årene fremover. F. Attraktivt reisemål hele året Bergen er i dag først og fremst et sommerreisemål. Statistikken viser at over 57% av alle hotellovernattinger i Bergen skjer i 5 måneder i perioden mai - september. Resten av året har reiselivet mye ledig kapasitet. Innenfor denne planperioden skal det legges spesiell vekt på å utvikle produkttilbud og gjennomføre markedstiltak som skaper ny trafikk utenom toppsesongen. G. Kvantitative mål Det er ønskelig at reiselivsplanen skal inneholde også kvantitative mål og helst da for mål innen flere kategorier i næringen. Hotellovernattinger: 20% vekst, altså gjestedøgn, hvorav i lavsesong oktober - april 70% belegg på byens overnattingsbedrifter Rompris skal øke med 30% Samfunnsregnskapets omsetning økes med 20% 6 STRATEGIER - VEIEN MOT MÅLET Utover kjerneverdien «Kulturbyen» er følgende verdier satt for å utvikle helheten i profileringen og merkevarebyggingen av Bergen: 1. Tradisjon og særpreg 2. Åpenhet og gjestfrihet 3. Samarbeid og samspill I markedsføringen av Bergen i tiden som kommer vil det være riktig å være spesifikk og målorientert. En god implementering av «Bergensprofilen» og de verktøy som ligger i designhåndboken vil gi muligheter for å samle og «spisse» budskapet mer direkte. I denne sammenheng vil det også kunne være riktig å foreta jevnlige markedsundersøkelser. Arbeidet med merkevarebyggingen av Bergen må også relateres til det omfattende arbeide som både Norges Turistråd og Fjord Norge gjør i denne sammenheng. De erfaringer som den reisende skal ha etter et opphold i Norge skal sammenfattes i; ny berikelse, harmoni og økt energi. I det følgende er det utarbeidet strategier som skal bygge opp under visjonen og målsetningene som er beskrevet foran. Noen av strategiene vil berøre flere mål. 1. MARKEDSFØRING Strategi 1-1 Styrke fellesprofilen gjennom økt satsing på Bergen Reiselivslag Inntrykket av og forestillingen om Bergen som reisemål er en funksjon av profilering, informasjon, salg, booking, reise, overnatting, bespisning, service og opplevelser. En forutsetning for å få flere tilreisende til Bergen er at byens positive profil forsterkes. Dette er et fellesansvar for næringen, Reiselivslaget og kommunen. Reiselivslaget skal være drivkraften i markeds- og produkt- 11

12 koordineringsarbeidet. Bergen Reiselivslag skal informere byens reiseliv om markedstrender og foreslå produkt- og markedsføringsopplegg som skal skape økt trafikk til Bergen og Vestlandet. Strategi 1-2 Bedre tilgjengeligheten for forbrukerne ved hjelp av moderne informasjons- og bestillingssystemer, blant annet internett Ny informasjonsteknologi påvirker utviklingen av europeisk turisme i årene fremover. Denne teknologien gjør det mulig å nå ut til større kundegrupper på en enklere og rimeligere måte. Nye medier åpner også for en større grad av direkte markedsføring og salg mot forbrukerne. Bergen Reiselivslag skal overvåke utviklingen innen elektroniske informasjonssystemer, slik at man til enhver tid skal være i front og utnytte dette verktøyet på en effektiv måte i markedsføringen. Det skal gradvis bygges opp teknologisk kompetanse og utrustning tilpasset Reiselivslagets økonomiske og personellmessige ressurser. Bergen Reiselivslag skal samarbeide med reiselivsbransjen, Innovasjon Norge og andre organer om en nasjonal satsing på elektroniske medier, blant annet internett. Strategi 1-3 Sterkere profilering av Bergen som møte- og kongressby nasjonalt og internasjonalt Bergen Reiselivslag skal intensivere arbeidet med å profilere Bergen som møte- og kongressby. Reiselivslaget skal fortsette det kontaktskapende arbeidet mot kongress-arrangørene, nasjonale og internasjonale bransjepartnere og beslutningstakere som avgjør hvor møter og kongresser skal holdes. Bergen Reiselivslag skal være en aktiv partner i Norway Convention Bureau-samarbeidet for å skape kontakt med beslutningstakere innenfor internasjonale organisasjoner og sekretariater. Strategi 1-4 Sterkere bruk av kunst og kultur som premissleverandør for utvikling av kulturisme Bergen stilles overfor store utfordringer for å tiltrekke seg markedets oppmerksomhet. Kjerneverdien Kulturbyen kan understreke det selgende begrep i ett ord. Kulturens bidrag til økt økonomisk utvikling ligger i at den skaper økt trafikk. Et samspill mellom kultur og reiselivsnæringen må ta utgangspunkt i ulike parters særpreg og interesse. Kvalitet og kravet til ekte uttrykksformer gir opplevelsestilbud av verdi og styrker kulturbyens renommé. I den nye strategiplanen for Bergen for kultur vektlelegges blant annet fremtidsrettet og nyskapende kultur og samtidskunst. Reiselivsnæringens markedsføring skal være forankret i bredde og det mangfold som kulturtilbudet representerer og gjenspeile det bilde som gir byens befolkning identitet. 2. KOMPETANSEUTVIKLING Strategi 2-1 Satse på kompetanseutvikling blant aktører som inngår i reiselivets verdikjede Bergens konkurransekraft som reisemål skal videreutvikles, og det skal legges spesiell vekt på markedsorientert produktutvikling, god service og en gjesteorientert vertskapsfunksjon. Dette betinger blant annet satsing på kompetanseutvikling både blant ansatte i reiselivsbedriftene, kulturlivet og organisasjonene, politikere, offentlig ansatte og andre som inngår i reiselivets verdikjede. Bergen Reiselivslag har ansvaret for å koordinere fellestiltak innen kompetanseutvikling. Reiselivslaget skal benytte fagmiljøene Bergen har på dette området. En strategisk samarbeidspartner vil være Reiselivets opplæringssenter i Bergen (REISOS) og Reiselivsbedriftenes Landsforening (RBL). 3. PRODUKTUTVIKLING Strategi 3-1 Styre reiselivsutviklingen i Bergen i pakt med vårt miljø, øke verdien på det vi tilbyr og ta betalt for opplevelsen Natur og miljø er en viktig konkurranse-faktor for reiselivet i Bergen. Kundene går i spissen for nye miljøkrav, samtidig som uberørt natur og miljø i stadig større grad blir en turistattraksjon i seg selv. For å være konkurransedyktig overfor morgendagens turister, skal reiselivet i Bergen ta miljøaspektet inn som en del av reiselivsbedriftenes kvalitetsbegrep. Denne strategien krever at Bergens særpregede miljø tas vare på. Når Skansentunnelen kommer er det positive 12

13 grunnlag til oppgraderinger og utvidelser av det geografiske senterområdet på Bryggen, Vågsbunnen og Torget. Reiselivet må unngå overbelastning av populære attraksjoner. Produkt- og markedstilpasninger skal gies prioritet, slik at man kan spre trafikken til flere av byens opplevelsestilbud enn tilfellet er i dag. Bergen Reiselivslag skal være en koordinator mellom attraksjonene og turoperatørene slik at man oppnår denne målsetningen. I miljøbegrepet vil også de samlede tanker ved utvikling av destinasjonen være fremtredende. Spesielt vil det fremheves de estetiske sidene som arkitektur, gatelegeme, skilting, belysning, renhold og trafikksystemer. Strategi 3-2 Satse på markeds- og produktutvikling for å bli et mer attraktivt reisemål, spesielt i lavsesongen (oktoberapril) Tidligere undersøkelser viser at Bergen sliter med et image - problem om vinteren. Potensielle kunder tror de vil oppleve et dårlig klima, et begrenset attraksjonstilbud og høye priser. Tilbudene innen kultur, bespisning, uteliv og varehandel har vokst sterkt de siste 5-8 årene og Bergen har styrket sin profil vesentlig. Dette har også gitt seg utslag i en vesentlig vekst i lavsesongen. Internasjonalt ser vi en økende tendens til individuelle reiser. Gjennom markedsundersøkelser og test-salg skal byens reiselivsaktører finne frem til salgbare produkter og få signaler om nødvendige forbedringer av nåværende tilbud og utvikling av nye. En ytterligere lavsesongsatsing vil kreve en betydelig profilering av Bergen som et reisemål høst, vinter og vår. 4. SKAPE NETTVERK MELLOM SENTRALE AKTØRER Strategi 4-1 Samarbeide aktivt med regionale og nasjonale reiselivsorganisasjoner for dermed å være en sentral premissgiver Bergen Reiselivslag skal samordne sine markedstiltak med Fjord Norge AS og Innovasjon Norge. I dette arbeidet skal Bergen fremstå som en sentral premissgiver, for å sikre at tiltakene får den ønskede gjennomføring og effekt. I noen sammenhenger vil også Eksportutvalget for Fisk være mulige samarbeidspartner. Reiselivet i Bergen skal være en aktiv samarbeidspartner med reiselivet i bergensregionen og bidra til at man gjennom felles tiltak på produkt- og markedssiden, skaper økt omsetning og trafikk. Strategi 4-2 Styrke samarbeidet mellom kultur, idrett og reiseliv Kulturtilbudet er en viktig pilar i det reiselivsproduktet som Bergen kan fremby. Kulturinstitusjonene og reiselivsbedriftene har gjensidig nytte av hverandre ved at reiselivet tilfører flere besøkende og ved at kulturinstitusjonene gjør reiselivsproduktet mer spennende. Samspillet mellom aktørene skal videreutvikles for å legge grunnlag for lokaløkonomisk utvikling. Bergens mange gallerier, museer, konsertsaler og teater har et uutnyttet besøkspotensiale. Ved å skape et mer forpliktende og forståelsesfullt samarbeid mellom institusjonene og reiselivet, både når det gjelder produkt- og markedsutvikling, vil Bergen kunne tilby flere spennende og lærerike opplevelser til turistene enn i dag. Filosofien må være å satse på å utvikle de ressurser vi allerede disponerer samt at det fokuseres på å utvikle nye tilbud. Erfaringene fra kulturbyåret var mange og gode og har dannet grunnlag for gode nettverk og posisjoneringer mot markedet. Også samspillet mellom idrett og reiseliv skal forsterkes gjennom konkrete prosjekt-tiltak. Det vil f.eks. være naturlig at reiselivet samarbeider med idretten om store nasjonale og internasjonale idrettsarrangementer. Idretten trenger en reiselivsmessig infrastruktur, og reiselivet har glede av den økte trafikken som idretten genererer ved sine arrangementer. Strategi 4-3 Styrke samarbeidet mellom handel, andre servicenæringer og reiseliv om å skape en levende by med spennende aktiviteter og store arrangementer Handel har historisk sett vært et hovedgrunnlag for Bergens utvikling. Byen er i dag et kommunikasjons-, service- og handelsknutepunkt på Vestlandet. Undersøkelser viser at shopping kommer høyt opp på listen over attraktive aktiviteter i ferie- og fritidssammenheng. Statistikken fra Global Refund Norge AS forteller at Bergens andel av tax-free omsetningen på Vestlandet er 50%. I de senere årene har det foregått en betydelig utbygging av det regionale bro- og veinettet. Nye innfartsårer er bygget inn til Bergen sentrum. Fremkommeligheten til Bergen for befolkningen som bor i regionen er dermed kraftig forbedret. Ca. 75% av Hordalands befolkning befinner seg i dag innen én times reiseavstand fra Bergen sentrum. 13

14 Bergen har et uutnyttet markedspotensiale i vestlandsregionen. Bergen skal i årene fremover satse mer på regional markedsføring av byen som reisemål for handelog kulturopplevelser. 5. KOMMUNIKASJONER Strategi 5-1 Arbeide aktivt for å skape ny trafikk på etablerte og nye ruteforbindelser slik at et godt transportnett kan opprettholdes og utvikles Grunnlaget for utvikling og opprettholdelse av nasjonale og internasjonale kommunikasjonstilbud er at trafikkgrunnlaget kan gi basis for lønnsom drift. Bergen har en unik posisjon som innfallsport til fjordene, og sammen med attraksjonsverdien byen selv har, er grunnlaget til stede for å videreutvikle nasjonale og internasjonale forbindelser. Gjennom samordnet innsats med Fjord Norge AS, Innovasjon Norge AS, transportselskapene, Bergen kommune og viktige operatører vil Bergen arbeide aktivt for å forsterke kommunikasjonstilbudene til Bergen og derved også til fjordene. Produktmessig henger Bergen og fjordene nært sammen. Det er derfor viktig å satse på en videreutvikling av de regionale rutetilbud i samarbeid med transportselskapene. Strategi 5-2 Styrke Bergen havn som virkemiddel for å få flere cruiseanløp og tilrettelegge for trafikk til fjordene og kysten forøvrig Med en sterk status som cruisehavn vil Bergen kunne levere flere varer og tjenester til cruisenæringen. Videre vil satsingen gi økt handel-, kultur- og serveringsomsetning. Arbeidet for å få en alternativ seilingsled til Bergen er viktig for å trygge Bergens status som en åpen og tilgjengelig havn. Det er særdeles viktig å arbeide for at hurtigruteselskapene fortsatt vil bruke Bergen som snuhavn og hovedbase. Utbyggingen av den nye terminalen på Nøstet er i denne sammenheng meget viktig. 6. OFFENTLIG INFRASTRUKTUR Strategi 6-1 Overvåke og forbedre reiselivsmessig infrastruktur En hovedsatsning på reiseliv innebærer en satsing på reiselivsmessig infrastruktur. Dette omfatter blant annet offentlige toaletter, parkering, småbåt-havn, parker, informasjon, attraktivt byrom, renhold, politi (tilreisendes sikkerhet), tilrettelegging for utendørs underholdning, etc. Flere tilreisende til Bergen øker presset på den reiselivsmessige infrastrukturen. Infrastrukturtiltak er et offentlig hovedansvar. Det vil være en prioritert oppgave for Bergen Reiselivslag å overvåke kvaliteten på byens infrastruktur og gi tilbakemeldinger til kommunen om nødvendige forbedringstiltak. En slik overvåkning skal gjennomføres regelmessig som en del av kvalitetssikringen av reisemålet Bergen. Bergen kommunes innspill til tiltak i neste periode av Nasjonal Transportplan er noe som reiselivsnæringen stiller seg bak. 7 TILTAK I STRATEGISK REISELIVSPLAN STRATEGI 1 - MARKEDSFØRING Tiltak 1.1. Forsterke merkevareverdien Bergen Øke kunnskap og styrket bruk av Bergensprofilen blant byens aktører innen nærings- og organisasjonsliv. Bergen med de fire tiltaksansvarlige Bergen kommune, Bergen Næringsråd, Salgs- og reklameforeningen og Bergen Reiselivslag lanserte ultimo 2000 en egen Bergensprofil som skal styrke den enhetlige visuelle profilen med vekt på bergensk særpreg, tradisjon og egenart. Kjerneverdien Kulturbyen ble valgt som byens selgende begrep og det skal arbeides for tilretteleggelse for næringsvirksomhet og profilering av Bergen som en god by å bo i, virke i og besøke. Det er utarbeidet en egen designhåndbok som beskriver de kvalitative begreper i et slikt tiltak samt at profilen presenteres. 14

15

16 Bergen Reiselivslag i samarbeide med Bergen kommune, Salgs- og Reklameforeningen i Bergen og Bergen Næringsråd. Tiltak 1.2. Bergen må få et felles Arrangementskontor Arbeide for å utvikle Bergen som arrangørby for arrangementer innen kultur, underholdning, events, idrett og messer. Ved å lage et arrangementskontor kan man initiere og motivere til at arrangementer skapes og utvikles for å bli permanent i Bergen og motivere til at engangsarrangementer som har en stor verdi skapes og utvikles i Bergen. Videre arbeide for at nasjonale og internasjonale arrangementer legges til Bergen enten på permanent basis eller som et engangsarrangement/rullerende arrangement. Et arrangementskontor skal forbedre og utvikle allerede eksisterende tiltak og søke en sterkere koordinering mellom aktivitetene og aktivitetsutøvere Avslutningsvis sikre en kontinuerlig kunnskap om ulike arrangementer og organisering som kan benyttes i andre sammenhenger og ved nye anledninger. Bergen kommune, kultursektoren, Bergen Reiselivslag og private aktører. Tiltak 1.3. Utvikle billeddatabase på Internett og foto-cd Styrke og effektivisere billedtjenesten for viktige organer i Bergen og håndtere billedmateriell knyttet til reiseliv, fiskeri, maritim sektor, utdanning, media, IT og næringslivet generelt. Tjenesten skal tilbys media, turoperatører, arrangører, kulturlivet og nyttes også til eget bruk. Tjenesten vil være internettbasert, der samtlige motiver kan søkes, bestilles og hentes nedfra en egen nettbasert tjeneste, uavhengig av bruksområder. Prosjektet vil kunne være et fellesprosjekt for næringsliv og kommune og systemet skal tilby bilder fra aktuelle sektorer på en oversiktlig og systematisk måte. Fordelene vil være en bedre samordning og felles distribusjon, en bedre kvalitetssikring, eliminert tidsbruk, en bedret tilgjengelighet og forenklet søkeprosess. Videre vil man ta bedre vare på informasjon, kunne søke en målrettet utvikling og oppnå en god markedsføringsgevinst og øke kjennskapen til Bergen i alle næringer. Det er også ønskelig å lage en foto-cd av en del av bildene. Bergen Reiselivslag, andre policyorganer, Bergen Næringsråd og Bergen kommune. Tiltak 1.4. Forsterke og utvikle verktøy for profileringen av Bergen Forsterke og utvikle profileringsverktøy som kan profilere Bergen ut fra en felles plattform og mal. Det er viktig at private og offentlige brukere kan fremstå samlet, entydig og styrket i profileringen av Bergen. Den Offisielle Designhåndbok for Bergen danner grunnlag for viktige verdier som skal formidles og det grafiske potensial i kommunikasjonen. Elementer som inngår i en slik verktøykasse er: Salgs- og promoteringsbrosjyrer Internett Tekstarkiv Ivaretakelse av vertskapsoppgaver ved besøk til byen PR, display og messemateriell Billedmateriell på internett og foto-cd Kompetent personell Filmsnuttarkiv for media Presentasjonsprogram for Bergen Bergen Reiselivslag og policyorganer for Bergen. Tiltak 1.5. Utrede en forbedret finansieringsmodell for Bergen Reiselivslag og modell for finansiering av fellesgodene i Bergen Skape et stabilt, økonomisk grunnlag for Reiselivslaget og reiselivsbyen Bergen, slik at man har midler til gjennomføring av fellestiltak innen markedsføring og produktkoordinering. Utrede en finansieringsmodell for Reiselivslagets virksomhet, hvor fordelingsnøkkelen tar utgangspunkt i medlemmenes omsetning, trafikktall og ansvarsforhold. Videre finne modeller for finansiering av byens fellesgoder som alle nyter godt av. Dra nytte av de vurderinger som gjøres fra offisielt hold, blant annet gjennom Reiselivsbedriftenes Landsforening. 16

17 Bergen Reiselivslag, offentlige myndigheter og næringen. Tiltak 1.6. Frescohallen hele fylkets Informasjonssenter Presentere, informere og markedsføre produkter og regioner for tilreisende. Turistinformasjonen i Bergen har årlig nesten besøkende. Over halvparten av disse etterspør også informasjon om områder og produkter utenfor Bergen. I flere år har man hatt en egen betjent Hordlandsskranke, samt bygget opp visningstablåer for fylket, og erfaringene er så positive at prosjektet bør søkes forlenget. Reiselivsnæringen i fylket, Bergen Reiselivslag, Hordaland Reiseliv og Hordaland fylkeskommune. Tiltak 1.7. Bedre informasjon og skilting på flere språk hos attraksjoner og museer Skape en bedre opplevelse for kundene. Mange av attraksjonene i Bergen mangler informasjon i sine utstillinger på flere språk og det er behov for språkbeskrivelser på både 2, 3 og 4 språk. Attraksjonene, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Tiltak 1.8. Flaggprofil for Kulturbyen Bergen Å skape et permanent og helhetlig opphengsystem for bannere til festpynting av kulturbyen Bergen ved bestemte arrangement. Videre bedre informasjonen om arrangementene og lage veivisere til kulturarrangementene. Sentrale kulturarrangører har lenge hatt et ønske om å markere seg sterkere visuelt i bybildet og samtidig gi farge og liv til byen gjennom opphenging av bannere. I tillegg til permanente og variable flaggstenger er det ønskelig med utplassering av bymodeller og kulturveivisere. Bergen kommune, kulturavdelingen. Tiltak 1.9. Utvikle en Krydderbok opplevelsesbeskrivelse for Bergen Skape større kunnskap og interesse for å reise til Bergen samtidig som oppholdet kan forlenges. Utvikle, koordinere, samle og markedsføre ulike aktiviteter i Bergensområdet som kan nyttes for ulike målgrupper, både individuelle og grupper. Produktene er spesielt tilpasset internett som kommunikasjonskanal. Bergen Reiselivslag og næringsaktører. Tiltak Bergen som motor for hele fylket Utnytte Bergens posisjon og kraft slik at hele fylket opplever vekst. Bergen har opparbeidet seg en sterk posisjon på både produkt- og markedssiden. De siste årene har Bergen hatt en vekst mens fylket som helhet har hatt en stagnasjon og delvis nedgang for noen områder. En utvikling som styrker fylket som helhet som reisemål, vil komme både Bergen og resten av fylket til gode. Reiselivsnæringen i fylket, Bergen Reiselivslag, Hordaland og Bergen Reiselivsråd, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Tiltak Presentasjonsbrosjyre for museene i Bergen Markedsføre museene bedre overfor både tilreisende og byens innbyggere med hensikt økt trafikk. Museene føler at de ikke når ut til publikum og ser behovet for økt markedsføring. Det er ønskelig å produsere en brosjyre som skal presentere og markedsføre museene. Museene. 17

18 Tiltak Utvikle og markedsføre Byvandringer i Bergen Utvikle, presentere og markedsføre byvandringer i Bergen sentrum Bergens status som World Heritage City, det relativt konsentrerte sentrum som er fylt av opplevelser og kunnskapsrike guidetilbud gir muligheter for å utvikle byvandringer til et sterkere produkt for Bergen. Bergen Guide Service AS, Bergen Reiselivslag, Barnas Hus og kulturinstitusjoner. STRATEGI 2 - KOMPETANSEUTVIKLING Tiltak 2.1. Opplæringsprogrammet Kultur og Reiseliv Gi deltakerne fra kulturlivet og reiselivet økt kompetanse en bedret forståelse for hverandres virkemåte og kulturinstitusjonenes plass sett i et reiselivsperspektiv for merkevaren Kulturbyen Bergen. Programmet skal også gi økt kunnskap om kunnskapsformidling, markedsorientert produktutvikling, attraksjonsutvikling i sin helhet og drift. Dagens turist ønsker en aktiv ferie med kulturelle innslag. Kundens behov står i fokus, men på hvilke premisser skal disse behovene dekkes og hvem skal føre utviklingen? For at kultursektoren og reiselivet skal videre utvikle den konstruktive dialog, er det avgjørende at man kjenner til hverandres rammebetingelser og hvordan næringene fungerer. Relasjonen kultur og næringsliv er for øvrig et viktig satsingsområde for kommunen. Bergen Reiselivslag, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune Tiltak 2.2. Ansvarlig vertskap Gjøre Bergen til en enda tryggere og triveligere by ved å forebygge og redusere rusrelatert vold i tilknyting til serveringsbedrifter i Bergen. Serveringsbedriftene inviteres til å delta i et felles løft for å sikre kvalitet, kompetanseutvikling og etablering av sentrale nettverk. Det vil tilbys kurs, temamøter, etablering av nettverk og søkes synliggjøring av seriøsitet. Bergen kommune, Hordaland politidistrikt (tidligere Bergen politidistrikt), Rusmiddelavdelingen i Sosial og Helsedirektoratet (tidligere Rusmiddeldirektoratet), Reiselivsbedriftenes Landsforening og Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet. STRATEGI 3 PRODUKTUTVIKLING Tiltak 3.1. Griegallmenningen styrke Bergen som kultur- og konferanseby Styrke Bergens posisjon som som internasjonal konferanseby. Etablere Bergen som nasjonalt kraftsenter for opplæring og utdanning innen kunst og kultur. Oppnå synergier ved samlokalisering. Bergens styrke som konferanse- og kulturby er konsentrasjon, mangfold og særpreg av virksomheter i og omkring det sentrale byområde. I både konferanse- og kultursammenheng er Grieghallen byens sterke kraft og midtpunkt. Grieghallen har også med suksess vist hvilke betydelige overrislingseffekter arrangementer har til samfunnsøkonomien gjennom meromsetning for hoteller, restauranter, transport og en rekke andre virksomheter. Konkurransesituasjonen både nasjonalt og internasjonalt er nå meget tilspisset. Konkurrerende byer som Oslo, Stavanger, Trondheim har alle nylig fått oppgradert sine produkter og bygget ny kapasitet for kongresser og messer. I en slik situasjon er det viktig at Bergen som by i første omgang må være konkurransedyktig på fasiliteter, men helst også i forkant av utviklingen. Ved dagens store kongresser ser man en sterkere utvikling av helhetsløsninger hvor arrangementene krever samlokalisering av kongressen i seg selv, messearealer, bespisningsarealer og gjerne også kapasitet for sosiale events-arrangementer. Ved å utnytte de muligheter som finnes ved Grieghallens planer for utbygging vil man kunne tilfredsstille disse kravene. At man samtidig også endelig får oppgradert og tilrettelagt Edvard Griegsplass vil videre være en styrke for Grieghallen som byens midte, men også for etterlengtede estetiske gjennomføringer for byen. Hovedelementene i Griegallmenningen er å bygge om Nygård skole til et konferansesenter, bygge et multikulturhus 18

19

20 langs Nygårdsgaten, bygge et kulturhus langs Strømgaten og ferdigstille Edvard Griegsplass med park/konsertarena messe/utstillingsområde og parkering under plassen. Grieghallen AS. Tiltak 3.2. Utvikle Fløyen som aktivitetsområde Gjøre Fløyen-området mer attraktivt for besøkende. Fløibanen og Fløyen er Bergens mest betalte besøkte attraksjon. En tur til Fløyen medfører normalt en forsterket positiv opplevelse av oppholdet i Bergen. I et fremtidig perspektiv er det behov for å utvikle aktiviteter og en infrastruktur som gir området en økt attraksjonsverdi. De nye banene som kommer i 2002 vil bedre infrastrukturen vesentlig og gi muligheter for vekst. Fløien Folkerestaurant, Fløibanen, Fløienfestivalen, Skogog treplantingsselskapet og Bergen kommune. Tiltak 3.3. Miljøprogram for reiselivet i Bergen Utvikle Bergen med en enhetlig, synlig og troverdig miljøprofil. Allmennhetens interesse for miljøet vokser over hele verden. Det er sannsynlig at krav om økologisk tilpasning vil komme sterkere fra markedet før de kommer fra myndighetene. Reiselivsbedriftenes Landsforening og GRIP reiseliv har igangsatt ulike tiltak for bedriftene som har gitt gode resultater. En mer overordnet tanke og beskrivelse for Bergen som reisemål kan på sikt styrke vår profil. Som tilreisende vil alt det man ser og opplever forme inntrykket av reisemålet. En negativ opplevelse vil fort kunne ødelegge helhetsinntrykket. Det nytter lite at naturen er vakker, hvis byen på nært hold er slitt og forsøplet. Det nytter lite at en enkeltbedrift tar miljøhensyn, hvis omgivelsene rundt er forurenset og stygge. Bergen kommune, Bergen Reiselivslag og Reiselivsbedriftenes Landsforening. Tiltak 3.4. Miljøfyrtårn Flere bedrifter oppnår sertifikat og kan benevnes Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er et tilbud til bedrifter som ønsker å møte miljøutfordringene på en offensiv måte. Bergen kommune tilbyr i samarbeide med LO og NHO, denne sertifiseringsordningen til bedrifter som vil bedre sin miljøprofil. Bedriftene samarbeider med en konsulent og gjør en miljøanalyse. Deretter lages det en handlingsplan for hvordan bedriften skal oppfylle miljøkravene. Bergen kommune, miljøseksjonen i samarbeide med LO og NHO. Tiltak 3.5. Stopp Sellafield atomgjenvinningsanlegg i England Stoppe eller endre driften med hensyn til miljøfarlige utslipp til havet. Atomkraftanlegget Sellafield forurenser havvannet i Irskesjøen. Dette havvannet transporteres til våre hjemlige farvann hvor forurensingen vil vedvare i flere hundrede tusen år. Dette vil medføre at vårt viktigste levegrunnlag med hensyn til internasjonalt reiseliv, naturen, vil bli skadelidende. Tiltaksansvarlige: Bergen kommune, Bergen Reiselivslag, Hordaland Reiseliv og Reiselivsbedriftenes Landsforening. Tiltak 3.6. Bergen Vitensenter Utvikle et vitensenter som vil bli blant de beste og mest interaktive vitensentre i Norden. Bergen Vitensenter skal bli et interaktivt opplevelsessenter hvor undring og kunnskap gir barn, ungdom og voksne innsikt i naturvitenskap og teknologi. Et vitensenter vil kunne bli et trekkplaster for Bergen med tilreisende fra både inn- og utland. Bergen Vitensenter og Bergen kommune. 20

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger. - Kulturbyen Bergen, 24. april 2012 Ole Warberg, reiselivsdirektør Bergen Reiselivslag Bergen Reiselivslag er Bergen

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

FILMSNUTTARKIV FOR MEDIA som tiltak i strategi for PR, informasjon og mediakontakt

FILMSNUTTARKIV FOR MEDIA som tiltak i strategi for PR, informasjon og mediakontakt Prosjektnamn: FILMSNUTTARKIV FOR MEDIA som tiltak i strategi for PR, informasjon og mediakontakt Prosjektansvarleg: Ole Warberg, Bergen Reiselivslag, Slottsgaten 1, 5835 Bergen, epost ole@visitbergen.com,

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Prosjektnamn: TEKSTARKIV FOR MEDIA som tiltak i strategi for PR, informasjon og mediakontakt

Prosjektnamn: TEKSTARKIV FOR MEDIA som tiltak i strategi for PR, informasjon og mediakontakt Prosjektnamn: TEKSTARKIV FOR MEDIA som tiltak i strategi for PR, informasjon og mediakontakt Prosjektansvarleg: Ole Warberg, Bergen Reiselivslag, Slottsgaten 1, 5835 Bergen, epost ole@visitbergen.com,

Detaljer

Organisering av reiseliv

Organisering av reiseliv Organisering av reiseliv Om Norge generelt og Hordaland spesielt Stipendiat Solveig Garnes Norsk hotellhøgskole Hvilke spørsmål har du tenkt å stille? Hvorfor har vi i dag nærmere 200 ulike reiselivsorganisasjoner

Detaljer

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen Trøndelag Reiseliv as Reiselivssjef May Britt Hansen Oppdrag fra reiselivsstrategien I 2020 skape større % vis vekst hos reiselivsnæringa enn resten av landet. Målt i gjestedøgn og omsetning Forretningsidé:

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler

Detaljer

Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag. Kulturbyen Bergen 1 og 2 april 2009

Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag. Kulturbyen Bergen 1 og 2 april 2009 A. Kulturbyen Bergen som drivkraft for reiselivet i Hordaland (sesjon C onsdag) B. Presentasjon av reiselivet i Bergen (torsdag) - en salig fremtid for reiselivsnæringen Kulturbyen Bergen 1 og 2 april

Detaljer

Et operativt og salgsutløsende tiltak for Sogn & Fjordane, Hordaland Bergen Sannsynligvis det mest vellykkede prosjekt i reiselivet de siste 10 årene

Et operativt og salgsutløsende tiltak for Sogn & Fjordane, Hordaland Bergen Sannsynligvis det mest vellykkede prosjekt i reiselivet de siste 10 årene Et operativt og salgsutløsende tiltak for Sogn & Fjordane, Hordaland Bergen Sannsynligvis det mest vellykkede prosjekt i reiselivet de siste 10 årene S T A T U S & V E I E N V I D E R E Dag Jarle Aksnes,

Detaljer

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen i Nord-Norge Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen er en næring..bestående av mange små og store bedrifter fra flere bransjer som har til felles at de lever av mennesker på reise.

Detaljer

Strategisk reiselivsplan

Strategisk reiselivsplan Strategisk reiselivsplan Sammendrag... 2 Innledning... 2 Definisjon av reiselivet... 2 Organisering... 3 Status for reiselivet på Karmøy... 4 Sterke sider... 5 Svake sider... 5 Trusler... 5 Muligheter...

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS 2 HVORFOR EFFEKTIVISERE? 3 39 % av tiden brukes operativt 4 43 % av

Detaljer

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiselivs formål og visjon Helgeland Reiselivs formål: Helgeland Reiseliv skal utvikle og markedsføre Helgeland som et foretrukket reisemål, og

Detaljer

Reisemålsselskapene i Norge

Reisemålsselskapene i Norge Reisemålsselskapene i Norge Foto: Jo Michael Bakgrunn Organiseringen av det etablerte reiseliv er en debatt med lang fartstid Reiselivsmilliarden - NHD Hvor mye offentlige midler brukes til reiseliv? Ny

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010 Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge Helgelandskonferansen 2010 Geir Solheim, regiondirektør NHO Reiseliv Nord-Norge styremedlem NordNorsk Reiseliv AS Mo i Rana 18. februar 2010 .. Den

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge NORGES TURISTBAROMETER Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge Større optimisme enn på flere år. Kan nedgangen fra utlandet snu i sommer? Ved inngangen til sommersesongen

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015 SPV ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE v/ove Hoddevik Førde, 20.11.2015 AGENDA Litt om Sparebanken Vest Fakta reiselivsnæringen Verdiskaping i reiselivsnæringen Oljepris og kronekurs

Detaljer

Norway The leading nature-based cruise destination in Europe. Wenche Nygård Eeg Cruise Norway

Norway The leading nature-based cruise destination in Europe. Wenche Nygård Eeg Cruise Norway Norway The leading nature-based cruise destination in Europe Wenche Nygård Eeg Cruise Norway Cruise Norway AS Markedsorgan og medlemsorganisasjon for havner, destinasjonsselskap og leverandører til cruisenæringen

Detaljer

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 UTGANGSPUNKT:! Nasjonalparkkommunene forholder seg til dagens lovverk som er gitt av MD og DN.! Strategi og handlingsplan

Detaljer

visitbergen.com Bergen Strategi del Invitasjonsdokument for bidrag til tiltak i Reiselivsplanen

visitbergen.com Bergen Strategi del Invitasjonsdokument for bidrag til tiltak i Reiselivsplanen STRATEGISK REISELIVSPLAN 2011-2015 visitbergen.com Bergen En by. Grenseløse opplevelser Strategi del Invitasjonsdokument for bidrag til tiltak i Reiselivsplanen 1 STRATEGISK REISELIVSPLAN 2011-2015 Innhold

Detaljer

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere

Detaljer

Investeringsmuligheter i reiseliv i Finnmark. Siv.øk. Per I. Aronsen Medeier AronsenMonsen Invest AS

Investeringsmuligheter i reiseliv i Finnmark. Siv.øk. Per I. Aronsen Medeier AronsenMonsen Invest AS Investeringsmuligheter i reiseliv i Finnmark Siv.øk. Per I. Aronsen Medeier AronsenMonsen Invest AS Per I. Aronsen Født i Honningsvåg Deltatt i utviklingen av reiselivsnæringen i Finnmark og Troms gjennom

Detaljer

Dialogkonferanse, Flåm

Dialogkonferanse, Flåm Dialogkonferanse, Flåm 28. Januar 2015 Tor Johan Pedersen Seniorrådgiver Cruise Innovasjon Norges 4 arbeidsområder for cruise: Utvikling av salgbare opplevelser på land tilpasset cruiseturister og andre

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Norges Turistbarometer

Norges Turistbarometer Norges Turistbarometer Vintersesongen 2015 Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Norges Turistbarometer Større optimisme enn på lenge. Med sommerrusen inn i vintersesongen.

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

Trondheim Cruise Network Mid Norway SA BESKRIVELSE AV FORMÅL OG ORGANISERING

Trondheim Cruise Network Mid Norway SA BESKRIVELSE AV FORMÅL OG ORGANISERING Trondheim Cruise Network Mid Norway SA BESKRIVELSE AV FORMÅL OG ORGANISERING INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 INNLEDNING... 2 1.1 AKTØRER I CRUISE- OG HURTIGRUTETRAFIKKEN... 3 2 MÅL... 4

Detaljer

Kirkeneskonferansen 2015

Kirkeneskonferansen 2015 Kirkeneskonferansen 2015 Hva må til for å få et økt grenseoverskridende reiselivssamarbeid i nord Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS Foto: Bård Løken Reiselivsnæringen en samfunnsøkonomi Transport

Detaljer

FRESCOHALLEN PRESENTASJONSSENTER FOR KULTUR & REISELIV

FRESCOHALLEN PRESENTASJONSSENTER FOR KULTUR & REISELIV FRESCOHALLEN PRESENTASJONSSENTER FOR KULTUR & REISELIV 1. MÅL OG RAMMER 1.1. Bakgrunn I april 1998 ble Frescohallen tatt i bruk som informasjonssenter for kultur- og reiseliv. Fra å ha levd i relativt

Detaljer

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Formål: Strategien skal sikre at regionen videreutvikles, arbeidet siste tre år videreføres og at det tas ytterligere steg for å nå

Detaljer

Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv?

Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv? Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv? Per-Arne Tuftin 9. September 2009 Foto: Nils-Erik Bjørholt / Innovasjon Norge Agenda 1. Sommeren

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise

Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise Innovasjon Norges 4 arbeidsområder for cruise: Utvikling av salgbare opplevelser på land tilpasset cruiseturister og andre som besøker

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2014 Fjord Norge regionen som ett av verdens ledende reisemål innen opplevelsesturisme Helge Otto Mathisen, konserndirektør Color Line AS DET HANDLER OM OPPLEVELSER

Detaljer

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon

Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon Nordland skal levere opplevelser i verdensklasse basert på kyst og kystkultur til norske og utenlandske turister hele året Opplevelsesnæringen

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

Innsyn & Utsyn. Innsyn og utsyn Ole Warberg President NHO Reiseliv Tromsø september 2013

Innsyn & Utsyn. Innsyn og utsyn Ole Warberg President NHO Reiseliv Tromsø september 2013 Innsyn & Utsyn Innsyn og utsyn Ole Warberg President NHO Reiseliv Tromsø september 2013 Hvem er NHO Reiseliv? NHO Reiseliv er den største arbeidsgiverog næringslivsorganisasjonen for reiselivsnæringen

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Destinasjon Trysil BA 2008 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Kort om Destinasjon Trysil Stiftet 1984 (tidligere Trysil Ferie og Fritid) 155 andelseiere Hovedsakelig medlemsbasert finansiering

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Internasjonal Profilering

Internasjonal Profilering Jonas Gahr Støre vil styrke Norges omdømme i utlandet, eller rettere sagt, skaffe Norge et omdømme Vi må få oss en identitet - intet mindre. Aftenposten, 28.01.08 1 Internasjonal Profilering Mål: Øke kjennskapen

Detaljer

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Markedsplan Ferie & Fritid 2011

Markedsplan Ferie & Fritid 2011 Destinasjon Haugesund & Haugalandet AS Markedsplan Ferie & Fritid 2011 Kortversjon av markedsplan, dvs uten generell markedsinformasjon på hvert marked 01.11.2110 1 Situasjonsbeskrivelse: Haugesund har

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

Else Marie Gulseth Fungerende Regiondirektør NHO Reiseliv Vest-Norge

Else Marie Gulseth Fungerende Regiondirektør NHO Reiseliv Vest-Norge Luftspenn eller kabel? Hvorfor er det viktig for reiselivet å unngå de store luftspennene? Er det økonomisk å kreve store luftspenn i bakken eller i sjøen? Else Marie Gulseth Fungerende Regiondirektør

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 «Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 Forretningsidé Visit Trondheim Visit Trondheim er destinasjonsselskapet for organisasjoner,

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010 NCE TOURISM FJORD NORWAY Kaia Finne Mai 2010 World Class Clusters NCE-prosjekter 2010 NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE Tourism Fjord Norway NCE Subsea NCE Culinology NCE NODE NCE Raufoss

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Fjord Norge Møteplass reiseliv Hordaland

Fjord Norge Møteplass reiseliv Hordaland Fjord Norge Møteplass reiseliv Hordaland Bergen, 2. april 2009 Produktsjef Åse Marie Evjen 1 Fjord Norges internasjonale markedsarbeid Noen utviklingstrekk (statistikk) Markedsprioriteringer Investeringene

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

REISELIVSPLAN. Strategisk. Grenland skal fremstå som den fremste innovative og mangfoldige kulturbaserte reiselivsregion i Norge.

REISELIVSPLAN. Strategisk. Grenland skal fremstå som den fremste innovative og mangfoldige kulturbaserte reiselivsregion i Norge. Strategisk REISELIVSPLAN for Grenland 2007 2010 Grenland skal fremstå som den fremste innovative og mangfoldige kulturbaserte reiselivsregion i Norge. Innholdsfortegnelse: 1. Forord....................................

Detaljer

Reiseliv i Nordområdene

Reiseliv i Nordområdene Reiseliv i Nordområdene Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge / Arena Nord AS Ungt Entreprenørskap Tromsø 26. mai 2010 .. Den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet

Detaljer

TEMASATSNINGER NYE MÅLGRUPPER NYE MULIGHETER?

TEMASATSNINGER NYE MÅLGRUPPER NYE MULIGHETER? TEMASATSNINGER NYE MÅLGRUPPER NYE MULIGHETER? Tradisjonelt har vi i reiselivet vært veldig opptatt av en ting. 2 3 GEOGRAFI VI ER OPPTATT AV Å FÅ KUNDENE TIL Å DRØMME OM STEDET VÅRT Vi har brukt mye energi

Detaljer

Forholdet til krrl. 3-4 I henhold til krrl. 3-1 første ledd må to eller flere ervervsdrivende ikke:

Forholdet til krrl. 3-4 I henhold til krrl. 3-1 første ledd må to eller flere ervervsdrivende ikke: V2000-107 26.09.2000 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - Destinasjon Bodø AS Sammendrag: Hotellene i Bodøpakken er gitt dispensasjon fra forbudet om prissamarbeid for å kunne samarbeide om felles

Detaljer

Allemannsretten en ressurs og et ansvar

Allemannsretten en ressurs og et ansvar Allemannsretten en ressurs og et ansvar v/ Knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Foredrag på Konferanse om allemannsrettens og friluftslivets framtid 26. og 27. november 2007 arrangert av FRIFO NHO Reiseliv

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY FAGDAG FISKETURISME 26. FEBRUAR 2014 Innovasjon Norges satsning på fisketurisme Ulrike Sommer, marketing manager Innovasjon Norge Innovasjon Norges satsing på fisketurisme NCE

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2014

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2014 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 214 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv og egne databaser. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Region Stavanger BA. Region Stavanger BA Destinasjonsselskap for Stavanger, Sandnes og Jæren

Region Stavanger BA. Region Stavanger BA Destinasjonsselskap for Stavanger, Sandnes og Jæren Region Stavanger BA Marketing synlighet kunnskap - reiselyst Salg, pakking og booking Synlighet - reisegrunner - tilgjengeliggjøring Vertskap TI visningsturer - mottakelser Posisjon og allianser lokalt/regionalt

Detaljer

Reiselivsorganiseringen i Hordaland

Reiselivsorganiseringen i Hordaland Kortversjonen av hovedrapporten Reiselivsorganiseringen i Hordaland Analyse av dagens forretningsmodeller og forslag til ny destinasjonsstruktur www.kaizen.no Forord Med utgangspunkt i den forrige regjeringens

Detaljer

Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge

Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Norges Turistbarometer Sommersesongen 2015 Margrethe Helgebostad Større optimisme enn på lenge Med lav kronekurs og fjorårets gode sommersesong

Detaljer

Status i Sandnes og regionen - muligheter og trender i reiselivet

Status i Sandnes og regionen - muligheter og trender i reiselivet Status i Sandnes og regionen - muligheter og trender i reiselivet Gunhild Vevik Fungerende reiselivsdirektør Region Stavanger BA Åpen Energisk Nyskapende Region Stavanger BA Destinasjonsselskap for Stavanger,

Detaljer

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Lise Fotland Aaseng Innovasjon Norge Anne Dorte Carlson Prosessveileder Merket for Bærekraftig reiseliv Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Bærekraftig utvikling

Detaljer

Nordnorsk Opplevelseskonferanse

Nordnorsk Opplevelseskonferanse Nordnorsk Opplevelseskonferanse Arne Trengereid, adm direktør 1. november 2011 Sesongutvikling i Nord Krav om sesongforlengelse Viktige utviklingstrekk Status Vinter / Sommer NNRs ambisjoner Markedsmuligheter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137 PROSJEKT - UT I ØYAN. Rådmannens innstilling: 1. Rammene, som beskrevet i saksutredningen, for prosjektplanen godkjennes.

Detaljer

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Hva er Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)? Etablert av SND, Norges Turistråd, Statens landbruksbank

Detaljer

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040 Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Stiftet april 2009, i drift 1. januar 2010 19 ansatte Administrasjon: 2 Nordland: 6

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

VINN Agder. Reiseliv: En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring [Verdiskaping +Innovasjon] visitnorway.com, Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] BESØK AGDER 2030 -

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 UT I ØYAN - NY PROSJEKTFASE Rådmannens innstilling: 1. Prosjektplanen godkjennes. 2. Herøy kommune går inn som eier

Detaljer

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS Konkurrentanalyse for Nord-Norge Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS gjennomført av Konkurrentanalysen Hvem er konkurrentene? Hvilke land satser de i? Hvilket strategiske budskap har de? Hvilke

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

Destinasjon Norge. Regjeringens reiselivsstrategi, strukturprosjektet 13.02.2013. Nærings- og handelsdepartementet

Destinasjon Norge. Regjeringens reiselivsstrategi, strukturprosjektet 13.02.2013. Nærings- og handelsdepartementet Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi, strukturprosjektet 13.02.2013 Reiseliv er en av fem satsingssektorer Energi Maritim Miljøteknologi Marin Reiseliv Reiseliv skaper store verdier Reiselivsnæringen

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 STRATEGI FOR VIDERE UTVIKLING OG DRIFT AV REISELIVSATSNINGEN "UT I ØYAN" Rådmannens innstilling: 1. Prosjektplanen

Detaljer

Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig

Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig 1 Grønn turisme i EU Hva er grønn turisme? Bruken av natur- og kulturressurser skal skje på en bærekraftig måte,

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Hvordan kan Norge tiltrekke seg flere internasjonale kultur- og idrettsarrangementer?

Hvordan kan Norge tiltrekke seg flere internasjonale kultur- og idrettsarrangementer? Hvordan kan Norge tiltrekke seg flere internasjonale kultur- og idrettsarrangementer? Birgitte Nestande Prosjektleder, Norway Convention Bureau Opplevelseskonferansen, Halden 6. november 2012 Norway Convention

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Verdifulle opplevelser Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Kartskisse med rute og alternative ruter Sammendrag - hovedprosjekt Mål - Mobilisere næringsaktører, destinasjonsselskaper og

Detaljer

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2013

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2013 1 Rana Næringsforening - Formål Rana Næringsforening skal være en arena hvor medlemmene møter de mest toneangivende næringsaktørene i regionen, og fremstå som næringslivets mest attraktive nettverk. RNF

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 22.08.12

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 22.08.12 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA-U64 12/810 12/4552 Hilde Dalen 10.07.12 Reisemålsutvikling, fase 2 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 22.08.12 Rådmannens

Detaljer

Positiv reiselivsnæring foran årets sommersesong

Positiv reiselivsnæring foran årets sommersesong Positiv reiselivsnæring foran årets sommersesong Reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin Presseseminar 05.06.2014 Foto: Johan Wildhagen, C H, Anders Gjengedal, www.visitnorway.com Agenda 1. Tilbakeblikk på 2013

Detaljer