Reguleringsplan med konsekvensutredning for biogassanlegg på Taranrød Forslag til planprogram

Transkript

1 Reguleringsplan med konsekvensutredning for biogassanlegg på Taranrød Forslag til Utgave: 01 Dato:

2 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: 01 / Arkivreferanse: - Reguleringsplan med konsekvensutredning for biogassanlegg på Taranrød Forslag til Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Biogassanlegg i Tønsberg - reguleringsplan med KU Reguleringsplan med KU Krugerud Lars Plan Energi;Næring, industri Detaljplan (PBL) Lars Krugerud Jan Martin Ståvi

3 3 FORORD Det planlegges å etablere et biogassanlegg på Taranrød, Tønsberg fyllplass, i Tønsberg kommune. Planområdet er på om lag 50 daa og ligger i direkte tilknytning til Tønsberg fyllplass, Taranrød. Fyllplassen er hovedsakelig avsatt til kommunaltekniske anlegg i kommuneplanens arealdel, men vest for foreslåtte planområde er noe areal avsatt til industri. Deler av planområdet omfatter arealer tidligere benyttet til slamlagring for TAU og hageavfallslagring for gjenvinningsstasjonen, og deler omfatter tidligere urørte skogsarealer. Planen skal tilrettelegge for etablering av et biogassanlegg som skal produsere biogass fra: slam fra renseanleggene, bioavfall fra husholdningene, bioavfall fra storkjøkken/dagligvareforretninger, våtorganisk avfall fra næringsmiddelindustrien og husdyrgjødsel/annet landbruksavfall. Planen omfattes av KU-forskriftens 2f vedlegg I punkt 5. Første del av en konsekvensutredning er utarbeidelse av. Programmet skal høres i 6 uker og fastsettes av Tønsberg kommune som er ansvarlig myndighet. Planprogrammet skal gi en kort beskrivelse av planen, konkrete problemstillinger som vil bli belyst og hvilke alternativer som vil bli vurdert. Programmet skal redegjøre for hvilke forhold som er avklart i overordnet plan og hvilke utredninger som skal inngå i planbeskrivelse med konsekvensutredning. Planprogrammet skal være tilpasset omfanget av og nivået på planarbeidet og de problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte. I met er det redegjort for planområdet, hvilke eiendommer som omfattes av planen og eierforhold. Det gis en kort beskrivelse av området. Planprogrammet redegjør for gjennomføring av planarbeidet og hvordan interesserte og berørte kan medvirke i planprosessen. Hovedproblemstillingene i planarbeidet vil være luktproblematikk, økt trafikkmengde, klimahensyn og plassering av bygningsmasse. Planarbeidet vil også berøre reguleringsbestemmelsene til eksisterende plan for området. Det skal vurderes å fastsette grenseverdier for samlede miljøkonsekvenser i bestemmelsene til denne planen. Samtidig som sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, varsles det oppstart av planarbeid i henhold til plan- og bygningslovens Asplan Viak har fått i oppdrag å regulere og konsekvensutrede biogassanlegg på Taranrød. 12 kommunesamarbeidet i Vestfold er tiltakshaver for prosjektet. Det vil bli etablert et OPS for prosjektet. Offentlig Privat Samarbeid (OPS) er et samarbeid mellom offentlig og privat sektor om et prosjekt eller en tjeneste, der privat sektor tar en større del av ansvaret knyttet til utvikling og/eller drift av prosjektet/tjenesten. Arealplanlegger Lars Krugerud fra Asplan Viak AS har stått for utarbeidelse av met og varsel om oppstart av planarbeidet.

4 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Planområdet Beliggenhet og avgrensning Eiendomsforhold Eksisterende arealbruk Eksisterende bebyggelse Planstatus Kommuneplan Reguleringsmessig status Pågående planarbeid Planforutsetninger Mål for planarbeidet Lokaliseringsvurdering Beskrivelse av tiltaket Innhold i planforslaget alternativet og mulige andre alternativ Problemstillinger Trafikk Støy Lukt Biologisk mangfold Landskap Samfunnsutvikling Risiko og sårbarhet Konsekvenser i anleggsperioden Kulturminner VA-anlegg Krav til innhold Planprosessen Planprosess Medvirkning Fremdrift...21

5 5 1 PLANOMRÅDET 1.1 Beliggenhet og avgrensning Planområdet ligger i nordøstre kant av Tønsberg fyllplass, Rygg (Taranrød). Taranrød ligger på nordsiden av E18 ca 2,8 km i luftlinje fra Sem sentrum. Figur 1. Planområdets plassering Planområdet er vist i kartutsnitt ovenfor. 1.2 Eiendomsforhold Følgende eiendommer inngår helt eller delvis i planområdet: Gnr Bnr ,

6 6 1.3 Eksisterende arealbruk På Rygg (Taranrød) er det i dag 5 virksomheter som drifter etter tillatelse etter forurensningsloven fra Fylkesmannen. Disse virksomhetene er: Veolia Miljø Metall AS Veolia Miljø Gjenvinning AS Rygg gjenvinningsstasjon Norsk biogassubstrat Tønsberg fyllplass Arealene innenfor planområdet benyttes i dag til lager for hageavfall i forbindelse med gjenvinningsstasjon, biogassanlegg for deponigass, buffersone og skogarealer. TAU har sagt opp sin avtale med Tønsberg kommune, slik at tidligere slamlagring i planområdet har opphørt. Det er ny utbedret vei inne i planområdet, som ble oppgradert i forbindelse med etablering av gjenvinningsstasjon. 1.4 Eksisterende bebyggelse Det er ikke eksisterende bebyggelse innenfor planområdet, utover biogassanlegg for deponigass. Nært tilgrensende bebyggelse er Veolia på eiendom 34/15,16, Norsk biogassubstrat AS på eiendom 36/18, Vesars gjenvinningsstasjon og bebyggelse i forbindelse med dagens avfallsanlegg/deponi. Tiltaket vil ligge i omtrent samme avstand til omkringliggende boliger/bebyggelse som Norsk biogassubstrat. Avstanden til nærmeste boliger i nord er ca 430 m i luftlinje, avstanden til Granly sykehjem er ca 1250m og avstanden til boligerhus vest for Taranrødveien (Taranrødveien 58-70) er ca 1100m i luftlinje. Figur 2. Avstander til omkringliggende boliger

7 7 2 PLANSTATUS 2.1 Kommuneplan Planområdet omfatter arealer avsatt til Kommunaltekniske anlegg nåværende og LNFområde i kommuneplanens arealdel for Figur 3. Utsnitt av kommuneplanens arealdel Reguleringsmessig status Deler av planområdet som varsles omfattes av gjeldende reguleringsplan for Taranrød fyllplass, plannr , de østre arealene er uregulert.

8 Reguleringsplan med konsekvensutredning for biogassanlegg på Taranrød Forslag til 8 Figur 4. Gjeldende reguleringsplan og foreslått plangrense med sort stiplet linje 2.3 Pågående planarbeid Det pågår ikke annet planarbeid i området. 3 PLANFORUTSETNINGER 3.1 Mål for planarbeidet Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for etablering av et biogassanlegg på Taranrød som kan ta i mot ca tonn biomasse per år og produsere mill Nm3 biogass av dette. 3.2 Lokaliseringsvurdering Prosjektgruppen har gjort en lokaliseringsvurdering for et biogassanlegg i Vestfold. I den innledende lokaliseringsvurderingen ble 2 lokaliteter på Taranrød vurdert sammen med et areal ved Freste. Lokalisering gitt i foreslåtte planavgrensning er vurdert som det beste alternativet. Arealet ligger gunstig til mhp spredning av Biorest, eksisterende virksomheter er beslektet og arealet er delvis regulert. Alternativene ved Freste og areal nord for Norsk biogassubstrat er avsatt til LNF-området i kommuneplanen. Ved Freste er det utfordringer i forhold til bl.a. avkjørsel. Arealet, som ligger vest for Bispeveien ved Freste pukkverk, er tidligere forsøkt omregulert til næringsformål noe som har blitt avvist.

9 9 Lokalisering er vurdert ut fra egnet plassering og i forhold til annen biogass produksjon i regionen. Figuren nedenfor viser lokalisering av regionale anlegg for slambehandling eller biogassproduksjon. Figur 5. Lokalisering av regionale anlegg for slambehandling eller biogassproduksjon. Lokalisering i et regionalt perspektiv utredes ikke videre i planprosessen. 3.3 Beskrivelse av tiltaket Nedenforstående figur viser en prinsippiell løsning for et biogassanlegg og hvilke elementer et slikt anlegg inneholder. I prinsipp omfatter anlegget et mottaksanlegg med ulike bearbeidelsessystemer, råtnetanker for produksjon av gass og administrasjonsbygg.

10 10 Figur 6. Prinsippiell skisse utarbeidet av COWI Et slikt anlegg vil kunne utformes på ulike måter og anlegges i flere trinn. Plassering innenfor et areal vil kunne gjøres på ulike måter. Det er i utgangspunktet snakk om behandling av følgende avfallsfraksjoner: Slam fra avløpsrenseanlegg Kildesortert matavfall fra husholdninger Matavfall fra storhusholdninger Avfall fra næringsmiddelindustri Husdyrgjødsel vurderer at det er et realistisk potensial for produksjon av biogass i Vestfold på millioner Nm 3 /år. Dette tilsvarer en energimengde på GWh/år (energibehovet i boliger). Et biogassanlegg utnytter den naturlige prosessen ved at organisk materiale legges i en råtnetank som i prinsippet er en lufttett beholder. Produktene som dannes er biogass og et næringsrikt restprodukt (biorest). Bioresten kan være godt egnet som plantenæring. Biogass er, etter en renseprosess, vel egnet som drivstoff til kjøretøyer. Den energibærende komponenten i biogass utgjøres av metan, som også er hovedbestanddelen i naturgass. Avhengig av produksjonsbetingelsene består biogass av % metan og % karbondioksid foruten mindre mengder hydrogensulfid, ammoniakk og nitrogengass. Mengde biogass angis som oftest i normalkubikkmeter (Nm 3 ) og med det menes volumet gass ved 0 o C og atmosfæretrykk. Metan inngår i naturgass og oppgradert biogass (ofte kalt biometan) kan derfor blandes med naturgass og anvendes på samme vis.

11 11 Dersom gassen skal brukes i gassbrenner til oppvarming, kan den brennes direkte. Dersom den skal benyttes til drivstoff, må den oppgraderes (renses for CO 2 ). Figur 7 nedenfor viser produksjonslinjer for kommunalt slam og husholdnings/næringsavfall. Kommunalt slam og husholdnings-/næringsavfall må holdes adskilt i produksjonslinjen siden råtnerest fra slambehandlingsanlegget ikke er tillatt benyttet i jordbruket på samme måte som biorest fra mat/husholdningsavfall. Figur 7. Blokkskjema biogass produksjon og distribusjon Produksjonslinjen for husholdningsavfall og eventuelt næringsavfall med tilsats av blautgjødsel må bygges med romslig kapasitet for også å kunne ta i mot næringsavfall. Husholdningsavfallet fra kommunene er primærråstoffet. Dette avfallet må gjennom en forbehandling. Forbehandling omfatter fjerning av emballasjerester og fremmedlegemer før avfallet pumpes inn i råtnetankene og til behandlingen som skal lette omsettingen av råstoff til gass. Biorest fra matavfall, næringsavfall og husdyrgjødsel transporteres ut av området før spredning på om liggende landbruksarealer Et omfattende arbeid for å kartlegge både logistikk og investeringsbehov for dette er gjort i Vestfold Bondelags biogassprosjekt. Det kan være formålstjenelig å etablere rørledning for transport av biorest ut fra Rygg området, særlig dersom det også besluttes å etablere rørtransport av gass ut av området. Alternativt må biorest transporteres med bil ut av området. Produksjonslinjen for slam er noe annerledes enn for matavfall/næringsavfall. Slam trenger ikke samme forbehandling. Slam gir en Rejekt (rest) som må gis en egen behandling. Det finnes alternativer for slambehandlinger i fylket, slik at de to produksjonslinjene kan bli bygget på ulike tidspunkt. Et industrielt oppgraderingsanlegg for biogass til biometan må for alle produksjonsscenariene etableres på Taranrød.

12 12 Det er et potensial for en økt utnyttelse av deponigass fra tidligere fylling på Taranrød. Deponigassen kan inngå som prosessenergi i et biogassanlegg. På nåværende tidspunkt i prosessen er det vanskelig å gi et omfang av bebyggelse og anlegg, men planområdet er satt for å kunne romme både en linje for husholdningsavfall/næringsavfall og en slamlinje, samt oppgraderingsanlegg. Område skal også omfatte buffersone mot øst/nord. 3.4 Innhold i planforslaget Planforslaget vil i utgangspunktet omfatte areal med formål Annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg biogassanlegg, Vegetasjonsskjerm og Kjøreveg. Planen vil legge til rette for etablering av biogassanlegg som kan omfatte de bygningselementer som er beskrevet i kap alternativet og mulige andre alternativ 0-alternativet er dagens situasjon, med utvikling i forhold til gjeldende reguleringsplan. Gjeldende reguleringsplan gir lite rom for ytterligere bebyggelse. 0-alternativet benyttes i konsekvensutredningen som et sammenlikningsgrunnlag. I og med at det er 3 mulige løsninger for leveranse av ferdig produkt vil dette kunne gi utslag for trafikk og trafikkstøy, men også i forhold til energiøkonomisering og klimahensyn. De tre alternativene er: Distrubusjon av biometan i rørnett i Tønsberg CBG komprimert biogass på flak (komprimert biometan i flaskebatterier) LBG flytende biogass/biometan (ytterligere komprimert) Konsekvensutredningen skal synliggjøre forskjellen i trafikk/trafikkstøy og klimahensyn for de ulike løsningene. 4 PROBLEMSTILLINGER 4.1 Trafikk Dagens situasjon og antatte problemstillinger ÅDT (årsdøgntrafikk) for Fv 526 Taranrødveien er i følge Nasjonal Vegdatabank Fylkesmannen har gitt økte rammer for mottak av avfall til de eksisterende virksomhetene. Økningen i rammene for mottak av avfall til virksomhetene har medført potensial for økning i trafikkbelastning. Det er gang- og sykkelveg på syd/vestsiden av veien frem til søndre adkomst til Tønsberg fyllplass (Taranrød). Etablering av et biogassanlegg på Tønsberg fyllplass, Taranrød vil medføre en endring i trafikkmengde på Taranrødveien. Trafikk vil omfatte transport av ulike typer biomasse inn til anlegget, transport av biorest ut av anlegget, evt. transport av ferdig biogassprodukt ut til markedet med bil. Alternativt vil gass transporteres ut i rør.

13 13 Estimert transportscenarie inn til området (maksimal transport inn til anlegget) relatert til råstoffopprinnelse: Kilde (Transport inn) Tonn inn tonn/ bil Biler/ år Biler/ døgn Privathusholdninger Vestfold; Rygg ,5 Privathusholdninger Vestfold; Grinda ,6 Privathusholdninger Grenland ,0 Privathusholdninger Drammensregionen* ,4 Slam, kommunalt ,0 Totalt inn (kommunalt) Næringsavfall ,4 Forbehandlet næringsavfall ,9 Husdyrgjødsel ,0 Totalt inn (kommunalt og privat) * potensielt fremtidig volum, regionen har ikke besluttet å være med Tabellen er basert på 250 døgn transportvirksomhet årlig. Eksisterende transport av renovasjonsbiler fra Vesars kunder vil fortsette som tidligere. Disse har i snitt ca 1 tonn våtorganisk avfall lastet per bil og utgjør det vesentligste av trafikkbelastningen relatert til biogassvirksomheten. Denne finnes allerede (Ref oversikten ovenfor). Næringsavfall kan tas inn i anlegget uten vesentlig økt transportbelastning i forhold til hva som allerede er akseptert for området. Norsk Biogassubstrat har konsesjon til å øke sin produksjon opp til tonn næringsavfall per år. Transport til biogassanlegget vil derfor være en andel av eksisterende trafikk pluss tillegg.

14 14 Behov for utredning Kjent ÅDT på Taranrødveien er trolig fra 2007 og eksisterende trafikkbelastning må kartlegges for å redegjøre for 0-alternativet. Utredningen skal også redegjøre for den totale trafikkbelastningen gitte rammer for mottak av avfall potensielt kan medføre. Konsekvensutredningen skal videre redegjøre for hva et biogassanlegg vil innebære i økning for trafikkmengden på Taranrødveien. Det skal redegjøres for trafikksikkerheten på den strekningen av Taranrødveien der det ikke er etablert gang- og sykkelvei og hvilke veibredde det er behov for, ut fra de beregnede trafikkmengdene. Utredningen av trafikk skal gi vurdering av evt. rekkefølgekrav knyttet til opparbeidelse av g/s-vei langs Taranrødveien. 4.2 Støy Dagens situasjon og antatte problemstillinger Når det gjelder støy er virksomhetene regulert etter støyretningslinjen T Veolia Miljø Metall AS, Veolia Miljø Gjenvinning AS og Norsk biogassubstrat har beregnet støyutslipp i forbindelse med nye tillatelser. Alle viser at de ligger innenfor støygrensene i gitte tillatelser. Veolia Miljø Metall ligger tett oppunder grenseverdiene og en sumstøyvurdering vil ut fra målingene ved virksomhetene være et viktig bidrag for å få frem totalbelastningen i området. Dagens trafikkbilde på Taranrødveien gir støy til boliger langs veien. Det er gjennomført trafikkstøykartlegginger i 2002 (Norconsult) basert på 1317 kjøretøy per døgn og i 2004 kartla Interconsult støy langs Taranrødveien fra tungekjøretøy til og fra Veolia Miljø Gjenvinning AS. Beregningene fra Interconsult viste at 5 hus fikk støynivå over 70 dba. Avhengig av trafikkmengde og andel tungtrafikk som genereres av biogassanlegget vil økning i veitrafikkstøy kunne være en aktuell problemstilling. Støy fra selve tiltaket kan utgjøre en konsekvens for omkringliggende virksomheter på Taranrød. Behov for utredning Det skal i utredningen gjøres en sumstøyvurdering for virksomhetene i området og hvilket bidrag et biogassanlegg gir. Med utgangspunkt i en forventet trafikkøkning som følge av tiltaket og eksisterende trafikkbelastning, skal konsekvensutredningen redegjøre for endring i støysituasjonen langs Taranrødveien. Støyberegningene skal danne grunnlag for endring i reguleringsbestemmelsene for gjeldende plan i forhold til støy. Med bakgrunn i beregnet støysituasjon skal det gis anbefalinger om mulig avbøtende tiltak.

15 Lukt Dagens situasjon og antatte problemstillinger Luktproblematikk er allerede til stede på Tønsberg fyllplass i dag fra bl.a. deponiet, Norsk Biogassubstrat og Veolias anlegg. Lukt er en del av miljøbelastningene som styres av utslippstillatelsene for området. Utslippstillatelsene forvaltes av Fylkesmannen i Vestfold. For Veolia Miljø Gjenvinning AS, Norsk biogassubstrat AS og Tønsberg fyllplass gjelder at maksimumkonsentrasjonen innenfor nærliggende bolig-/institusjonsområde ikke skal overskride 5 LE/m 3 beregnet i forhold til den danske veiledningen nr.4/1985 fra Miljøstyrelsen, Begrænsning af lugtgener fra virksomhæder. Et biogassanlegg vil bli vurdert etter samme kriterier. Råvarene og prosessen i et biogassanlegg representerer kraftige luktkilder, som kan belaste naboskapet i betydelig grad hvis ikke tiltak gjennomføres. I tillegg vil biogassen inneholde luktkomponenter som kan medføre luktulemper dersom ubehandlet biogass lekker ut til omgivelsene. Prosjektet vil ha fokus på lukt. Luktproblematikken er løst for tilsvarende anlegg andre steder og vil med rett utforming kunne fremstå som luktsvake. En kan bruke kjent teknologi for å holde luktutslippet lavt. Etablering av et biogassanlegg kan være med på å avhjelpe dagens luktproblematikk på Rygg, ved økt utnyttelse av deponigassen og samarbeid med dagens aktører. Dersom flere virksomheter ligger nær hverandre, med luktutslipp av samme art, vil det samlede luktbidraget bli større fordi lukt av samme art kan summeres. Behov for utredning Konsekvensutredningen skal redegjøre for økt luktbelastning for omgivelsene ved transport og fra anlegget. Det skal gjennomføres en spredningsberegning som viser luktkonsentrasjoner i omgivelsene ved dagens situasjon og med biogassanlegget etablert. Vurderingene skal være for en samlet luktbelastning fra Ryggområdet og hvilket bidrag (evt reduksjon) biogassanlegget gir. Utredningen av lukt skal vurdere behovet for et miljøoppfølgingsprogram og angi kriterier for videre vurderinger og målinger. 4.4 Biologisk mangfold Dagens situasjon og antatte problemstillinger Deler av planområdet omfatter areal avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel. Disse arealene omfatter i dag skog på relativt grunnlendt mark. Disse arealenes verdi for biologisk mangfold er ikke kjent. Naturmangfoldloven stiller generelt krav til dokumentasjon. Behov for utredning Basert på arealets beskaffenhet med knausete grunnlendt mark og arealets begrensede utstrekning, legges det til grunn at det bør gjøres en enkel naturtypekartlegging i området.

16 Landskap Dagens situasjon og antatte problemstillinger Store deler av arealet som omfattes av planen er innenfor eksisterende fyllplass. Fyllplassen grenser i nord til landbruksarealer og i øst mot en skogkledd ås. Planområdet ligger lavt i forhold til omkringliggende terreng. Anlegget vurderes i utgangspunktet å ha liten innvirkning på landskapet, men terrengtilpasning er et aktuelt tema. Behov for utredning Konsekvensene for landskapet skal utredes. Det skal utarbeides en visualisering som grunnlag for vurdering av terrengtilpasning og synlighet. 4.6 Samfunnsutvikling Dagens situasjon og antatte problemstillinger Håndtering av bioavfallet i dag gir begrenset med sysselsetting i Vestfold. Etablering av et biogassanlegg i Vestfold vil gi arbeidsplasser både på anlegget og i forbindelse med transport. I Vestfold i dag håndteres store mengder biologisk avfalls- og overskuddprodukter på en uøkonomisk og lite klimavennlig måte. Bioresten (som utgjør i størrelsesorden tonn) kan erstatte deler av kunstgjødselen som benyttes i landbruket i nærområdet. Det er et pågående prosjekt for en klimaregnskapsmodell for husdyrgjødsel og avfall til biogass (ikke slam) i regi av Fylkesmennene i Østfold og Vestfold. Behov for utredning Konsekvensutredningen skal redegjøre for tiltakets virkning for sysselsetning. Utredningen skal også vise hvilken innvirkning anlegget vil ha for klimagassutslippene fra biologisk avfall og overskuddsmateriale, utslipp fra transport av bioavfallet (råstoffleveranser) og hvilken effekt biogassproduktene får i klimaregnskapet. Det skal redegjøres for energiløsninger knyttet til drift og bebyggelse. Mulige alternativer er: Deponigass Bioenergi Bergvarmepumper Strøm/elektrisitet 4.7 Risiko og sårbarhet Dagens situasjon og antatte problemstillinger Ihht til pbl 4-3 skal det for arealplaner for utbygging gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse. Hensikten med ROS-analysen er å avdekke hvordan samfunnsikkerheten i vid forstand er ivaretatt i og ved planområdet.

17 17 Grunnforhold er et av temaene som vurderes i en slik analyse. Det er en viss kjennskap til hva som ligger i grunnen og hvilken mektighet avfallsmassene har. Det ligger gassrørtrase fra oppsamlingsbrønner gjennom planområdet. Trafikksikkerhet er et av punktene Velforeningen er opptatt av og som vil være en del av en ROS-analyse. Behov for utredning Det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse som en del av konsekvensutredningen. Metoden som benyttes er en løsning som ligger mellom Fylkesmannsembetene og DSBs oppsett (sjekklister) og NS 5814 (Norsk Standard for krav til risikovurdering). I praksis anser at kravene i NS 5814 er ivaretatt med metoden. 4.8 Konsekvenser i anleggsperioden Dagens situasjon og antatte problemstillinger Konsekvenser i anleggsperioden er først og fremst knyttet til trafikk. Byggearbeidene vil også innebære bidrag til sysselsetting i bygg- og anlegg. Behov for utredning Ut fra antatt byggetid skal utredningen redegjøre for trafikkforhold. Bidrag til sysselsetting skal redegjøres for under dette tema eller tema samfunnsutvikling. 4.9 Kulturminner Dagens situasjon og antatte problemstillinger Potensialet for automatisk fredete kulturminner er generelt stort i Vestfold. Deler av planområdet er uregulert og trolig ikke undersøkt for kulturminner. Behov for utredning Kulturminnemyndigheten tar stilling til om det er behov for arkeologisk registrering i planområdet. Kulturminnemyndighetens rapport eller tilbakemelding legges til grunn for konsekvensutredningen og forutsettes gjennomført før 1.gangsbehandling av planen VA-anlegg Dagens situasjon og problemstillinger Vann- og avløpshåndteringen i området anses av Fylkesmannen som såpass utilfredsstillende at de ser det som problematisk med nye etableringer i området. Det vil være store forskjeller i vann behov i forhold til om anlegget blir med eller uten husdyrgjødsel. Med husdyrgjødsel vil det være lite behov for tilførsel av vann, da gjødselen inneholder mye væske.

18 18 Vannbehovet vil også variere i stor grad om det etableres en linje for behandling av slam. Restvann fra en slamlinje vil måtte føres til nettet eller renses lokalt. Behov for utredning Kapasiteten på dagens anlegg skal vurderes, og planens fremtidige bidrag avklares. Krav til eventuelle tiltak skal fremkomme. Det skal vurderes konsekvenser av uforutsette hendelser eller systemfeil som medfører utslipp til VA-nettet Krav til innhold Med bakgrunn i forskrift for konsekvensutredning og vurdering av problemstillingene foreslås følgende program for utredninger i tilknytning til planarbeidet: Redegjørelse for planen Planbeskrivelsen skal gi en beskrivelse av planforslaget med hensyn til bruk og utforming. Beskrivelsen skal inneholde: Begrunnelse for planforslaget, med redegjørelse for følgende av å ikke gjennomføre tiltak som planen åpner for Innhold og formål i planen Fremdrift Det henvises ellers til MDs veileder for utarbeidelse av reguleringsplaner Forhold til gjeldende planer Planbeskrivelsen skal redegjøre for hvordan planforslaget forholder seg til nasjonale, fylkeskommunale og kommunale overordnede planer Konsekvenser for miljø og samfunn Konsekvensutredningen skal gi en beskrivelse og vurdering av virkningene som tiltaket som planen legger til rette for kan medføre for miljø og samfunn. For relevante tema skal konsekvensene sammenliknes med 0-alternativet. Tema som skal utredes er sammenstilt i nedenstående tabell. Konsekvensutredningen skal gi en sammenstilling av virkningene Avbøtende tiltak Konsekvensutredningen skal gi en redegjørelse for hva som kan gjøres for å forhindre eller avbøte eventuelle skader og ulemper Ytterligere undersøkelser Konsekvensutredningen skal redegjøre for hvilke ytterligere undersøkelser som det er behov for, før og etter gjennomføring av planen. Dette med sikte på å klargjøre de faktiske virkningene av planen.

19 Oppsummerende tabell Hovedtema Deltema Vurderinger Trafikk - Konsekvenser av økt trafikkmengde - Forhold for myke trafikanter - Trafikksikkerhet Støy Trafikkstøy - Endringer i støysituasjonen i forhold til dagens støymengde og potensiell støy fra trafikk basert på gitte tillatelser Støy fra biogassanlegget - Det skal gjøres en sumstøyberegning for virksomhetene i området og biogassanleggets bidrag til det totale bildet. Lukt Lukt fra anlegget - Vurdere tiltakets tilskudd til lukt i forhold til eksisterende luktsituasjon i området - Sumluktvurdering for hele området Lukt ved transport - Vurdere luktproblematikk i forbindelse med transport Biologisk mangfold Landskap - Naturtypekartlegging - Visualisering av tiltaket og vurdering av innvirkning på landskapet og terrengtilpasning Samfunnsutvikling Barn- og unges interesser - Vurdere tiltakets betydning for barn- og unges interesser Sysselsetting - Sysselsettingseffekt Klima/drivhusgasser - Betydning for utslipp av klimagasser (CO 2, Metan etc) Virkning for landbruket -Biorestens betydning for reduksjon av kunstgjødsel i landbruket i nærområdet Risiko- og sårbarhet Konsekvenser i anleggsperioden Konsekvensutredningen skal inneholde en ROS-analyse. -Vurdere virkningen for trafikk og sysselsetting

20 20 Kulturminner VA-anlegg -Vurdere konsekvenser for automatisk fredete kulturminner -Kapasiteten på dagens anlegg skal vurderes, og planens fremtidige bidrag avklares. Krav til eventuelle tiltak skal fremkomme. 5 PLANPROSESSEN 5.1 Planprosess Reguleringsplanen vil være en detaljreguleringsplan med relativt fleksible rammer. Konsekvensutredningen vil inngå som en del av planbeskrivelsen. Melding om oppstart av planarbeid blir kunngjort i Tønsbergs blad samtidig som dette met sendes på høring. Melding sendes til berørte grunneiere, naboer, offentlig myndigheter og andre berørte. Fristen for å sende inn merknader til met og gi innspill til planarbeidet er satt til Merknader sendes skriftlig til:, pb. 393 Sentrum, 3701 Skien eller epost til lars.krugerud@asplanviak.no Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til v/lars Krugerud på telefon eller epost: lars.krugerud@asplanviak.no Prosess for reguleringsplan med tilhørende KU 5.2 Medvirkning Arbeidet legges opp med utgangspunkt i plan- og bygningslovens krav til informasjon og medvirkning, slik at allmennheten og berørte vil sikres informasjon først og fremst ved varsling og offentlig ettersyn. Det tas også sikte på å arrangere infomøte for å få innspill fra velforening/berørte i forbindelse varsel om oppstart av planarbeidet. Omfang av informasjon og offentlige møter vil bli vurdert fortløpende under arbeidet.

21 21 Forslagsstiller vil i planarbeidet videreføre dialogen med sentrale aktører i planområdet. Dette omfatter i første rekke Lindum, Vesar, Norsk Biogassubstrat, Veolia, TAU (Tønsbergfjordens avløpsutvalg), Velforeningen og grunneiere. 5.3 Fremdrift Jan - jun Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan Planprogram Utarb. Høring Fastsettelse Planforslag Varsel om oppstart Utarbeidelse av planutkast med KU Milepæler Fastsettelse av planprogra m Levering av planforslag