Notat. Informasjon og markedsføring. Hvordan får man bilister til å bruke kollektivtransport? 17 / Alberte Ruud

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat. Informasjon og markedsføring. Hvordan får man bilister til å bruke kollektivtransport? 17 / 2009. Alberte Ruud"

Transkript

1 Notat Alberte Ruud 17 / 2009 Hvordan får man bilister til å bruke kollektivtransport? Informasjon og markedsføring

2

3 Forord Dette notatet er en del av prosjektet Hvordan får man bilister til at bruge kollektiv transport?, som finansieres av Region Hovedstaden. På oppdrag fra Tetraplan har Urbanet Analyse gjennomgått erfaringer og litteratur på området informasjon og markedsføring. Vi har beskrevet hvordan ansvaret for informasjon er organisert i de nordiske hovedstedene. Vi har også, basert på erfaringer fra Norge og andre europeiske byer, gjennomgått noen prinsipper for utforming av trafikantinformasjon, profilering og markedsføring av tilbudet. På bakgrunn av gjennomgangen har vi formulert noen anbefalinger for det videre informasjons og markedsføringsarbeidet i Hovedstadsregionen. Notatet er skrevet av Alberte Ruud. Per Als fra A 2 har skrevet avsnittene som omhandler danske erfaringer og status for Hovedstadsregionen under de ulike temaene som er belyst. Per Als (A 2) og Lykke Magelund (Tetraplan) har kommentert utkast underveis i prosjektet. Oppdragsgivers kontaktperson har vært Claus Hedegård Sørensen, Tetraplan og Per Als, A 2. Oslo 29. april 2009 Urbanet Analyse Alberte Ruud Urbanet Analyse notat 17/2009 1

4 2 Urbanet Analyse notat 17/2009

5 Innhold Forord Anbefalinger... 5 Organisering av trafikantinformasjonen... 5 Utforming av og målgrupper for trafikantinformasjon... 5 Markedsføring Innledning Organisering av trafikantinformasjonen Status i Hovedstadsregionen Trafikanten: Felles informasjonstjeneste for alle kollektive transportmidler SLs Kundtjänst: ivaretar den samlede kundetjenesten for Stor Stockholm Nytten av trafikantinformasjon Trafikantinformasjon har effekt på bruken av kollektivtransport Trafikantinformasjon gir nye kollektivreiser Sanntidsinformasjon oppleves som viktig, og reduserer den opplevde ventetiden Utforming av og målgrupper for trafikantinformasjon Enkel kollektivtransport gjør markedsføringen og informasjonen enklere Ulike trafikantgrupper bruker ulike informasjonskanaler Folk som endrer bosted eller arbeidsplass er viktige målgrupper for trafikantinformasjon Ny teknologi som informasjonsbærer i kollektivtransporten Informasjon ved avvik Informasjon i forbindelse med driftsforstyrrelser status for Hovedstadsregionen Utvidet informasjonsvakttjeneste foreslått i Oslo regionen Felles avviksinformasjon for kollektivtrafikk og biltrafikk Markedsføring Markedsføringen må være relevant, og legge vekt på den enkeltes fordel av å reise kollektivt Reisegarantier og servicemål er en god måte å profilere kollektivtransporten på Direktemarkedsføring Design gjør kollektivtransporten mer attraktiv Mye å lære av andre bransjer Referanser Urbanet Analyse notat 17/2009 3

6 4 Urbanet Analyse notat 17/2009

7 1. Anbefalinger På bakgrunn av gjennomgangen i dette dokumentet, vil vi komme med noen anbefalinger for det videre informasjons og markedsføringsarbeidet i Hovedstadsregionen. Organisering av trafikantinformasjonen 1) Felles informasjonstjeneste i Hovedstadsregionen. Det vellykkede samarbeidet om den nasjonale reiseplanleggeren gir et godt grunnlag for å vurdere en felles informasjonstjeneste i Hovedstadsregionen. Det er mulig å tenke seg flere ulike modeller for en slik informasjonstjeneste, og det kan være nyttig å innhente erfaringer fra Trafikanten i Oslo regionen eller SLs Kundtjänst i Stor Stockholm. 2) Et felles markedsinformasjonssystem. Et felles markedsinformasjonssystem kan bestå av flere elementer, som til sammen vil gjøre det enklere å drive målrettet utviklingsarbeid, og dessuten gjør det enklere å reise kollektivt: a. Felles databaser. Det bør etableres felles databaser som gir inputdata både til ruteplanleggingsverktøy og ulike informasjonsbærere. Dette sikrer at den samme informasjonen gis i alle informasjonskanaler. b. Kunde /reiseundersøkelser. Det bør utvikles et opplegg for at helhetlige preferanseundersøkelser gjennomføres jevnlig. Passasjerundersøkelser bør suppleres med befolkningsundersøkelser om reisevaner mv. Resultatene bør rapporteres i en felles database, som sammen med andre data blir verktøy i utviklingsarbeidet for kollektivtransporten. Det gjennomføres i dag løpende kvalitetsmålinger blant passasjerene. I disse undersøkelsene fokuseres det for det meste på faktorer som selskapene har ansvar for (vedlikehold, komfort, renhold, ventilasjon mv), og de brukes først og fremst som grunnlag for beregning av bonus/malus til entrepenørene. Movia gjennomførte en kundepreferanseundersøkelse i 2007, som var en mer helhetlig analyse av trafikantenes ønsker og behov, og som kan brukes som mal for fremtidige undersøkelser. 3) Enhetlig markedsføringsprofil. Det bør arbeides for at Hovedstadsregionens trafikkselskaper i hovedsak får en felles markedsføringsprofil. At hvert selskap har sine egne informasjons og markedsføringsopplegg som kjøres mer eller mindre uavhengig av hverandre, gjør det mer komplisert for kundene å orientere seg i kollektivtilbudet. Utforming av og målgrupper for trafikantinformasjon 1) Gjør det enkelt å reise kollektivt. Et enkelt kollektivtilbud er det beste informasjonstiltaket. Still spørsmålet: Hvor enkelt er det å reise kollektivt i Hovedstadsregionen? Finn det ut ved hjelp av følgestudier med uerfarne trafikanter, fokusgrupper el. 2) Vær lydhør overfor kundene. Hvis trafikantene opplever å bli tatt på alvor, øker kundelojaliteten. Urbanet Analyse notat 17/2009 5

8 a. Kartlegg graden av lydhørhet: Hvor enkelt er det å kontakte selskapet hvis en ønsker å gi ris eller ros? Hvordan mottas kundene som kontakter selskapet? Hva klager kundene på, og hvordan skal dette følges opp på en systematisk måte? b. Innfør reisegaranti. Reisegaranti gir et viktig signal om at man tar kundene på alvor. Som en konsekvens av punktet over bør det snarest innføres reisegaranti som omfatter alle selskaper i Hovedstadsregionen. Kundegarantien må brukes aktivt i selskapenes forbedringsarbeid, og i markedsføringen av kollektivtilbudet. 3) Målrettet trafikantinformasjon a. Velg informasjonskanal etter målgruppe. Ulike grupper bruker ulike informasjonskanaler. Det er derfor viktig å tilpasse informasjonen og markedsføringen til målgruppen en ønsker å nå. b. Sats på målrettet informasjonsarbeid mot grupper som endrer reisebehov ved for eksempel skifte av bosted eller arbeid. Mot slike grupper kan direktemarkedsføring ha en god effekt. 4) Skap gode relasjoner til pressen. Et målbevisst og langsiktig arbeid for å skape en god relasjon til pressen åpner større muligheter for å nå frem med saklig og korrekt informasjon også når det skjer spesielt negative hendelser som full stans, ulykker el. 5) Ha et brukerperspektiv i utvikling av nye teknologiske løsninger. Det er viktig å foreta en kritisk gjennomgang av brukergrensesnittene for de nye teknologiske informasjonskanalene som er utviklet. Hvor enkle er brukergrensesnittene for disse tjenestene i Hovedstadsregionen? 6) Ikke forkast gamle informasjonsbærere uten videre! Det er grupper av befolkningen som ikke har internettilgang, og brukergrensesnittene for de nye teknologiske løsningene kan oppleves som kompliserte. Før det tas en beslutning om å kutte ut gamle informasjonsbærere, som trykte rutehefter, bør det gjennomføres markedsundersøkelser for å kartlegge kundenes ønsker og behov for innhenting av informasjon: Hvilken informasjon ønsker kundene, på hvilken måte, hvor og når? 7) Begynn med det enkle: Kartlegg status for basisinformasjonen om kollektivtilbudet. Grunnleggende informasjonsbehov må prioriteres. En kartlegging av status av trafikantinformasjonen på holdeplassene i Sverige viste at selv den mest grunnleggende informasjonen mangler mange steder, som for eksempel ruteinformasjon på holdeplassen. Med mindre dette allerede er gjort i Hovedstadsregionen bør situasjonen på alle holdeplasser gjennomgås for å kartlegge status når det gjelder Rutetabeller for alle linjer som går fra holdeplassen, også der det er sanntidsinformasjon Merking av navn på alle holdeplasser Linjekart Sanntidsinformasjon 6 Urbanet Analyse notat 17/2009

9 Markedsføring 1) Relevans må vektlegges i markedsføringen. Kollektivtransporten er et bra produkt for noen mennesker i visse situasjoner, men den kan ikke og skal ikke fylle alle transportbehov. Det er viktig at dette også reflekteres i markedsføringen. 2) Konkrete budskap når bedre frem enn generelle budskap. Markedsføring av konkrete tiltak gir bedre effekt enn generelle kampanjer, også om hovedhensikten er en generell profilering av kollektivtilbudet. En lærdom er derfor at man bør benytte konkrete tiltak eller hendelser som «springbrett» også når hovedhensikten er en generell profilering av kollektivtransporten. Det konkrete budskapet må også stå i forhold til det som tilbys: Ikke markedsfør en Skoda som om det var en Mercedes. 3) Lær av markedsføringsstrategier i andre bransjer. Kollektivtransporten har en vei å gå når det gjelder markedsføring og profilering av tilbudet. Et målrettet markedsføringsarbeid bør derfor starte med å innhente kunnskap fra andre bransjers markedsførings og profileringsarbeid. Urbanet Analyse notat 17/2009 7

10 8 Urbanet Analyse notat 17/2009

11 2. Innledning Markedsføring av kollektivtransportsystemet og relevant informasjon til kundene er blant grunnpilarene for å tiltrekke nye kunder til kollektivtransporten. Å reise kollektivt krever kunnskap om tilbudet. Før valg av transportmiddel på en reise er det nødvendig med kunnskap om hvilke(t) tilbud som finnes. I denne beslutningsprosessen er informasjon viktig. Hvilke alternativer finnes? Finnes det noen kollektivruter der jeg skal reise - i så fall hvilke? Når går de? Hva koster reisen? Må jeg bytte til annet transportmiddel? En kollektivreise krever med andre ord planlegging. Dette kravet til planlegging er en barriere. I stedet for å forsøke å skaffe nødvendig informasjon, kan det for mange være enklere å benytte en alternativ reisemåte i de fleste tilfeller bil. Det kan virke selvsagt at kunnskap om kollektivtilbudet er en helt nødvendig forutsetning for å reise kollektivt. Svenske studier viser at det likevel satses lite ressurser på målbevisst informasjon om det lokale kollektive transporttilbudet (Börjesson og Eriksson 2000). Kollektivselskapenes markedsførings- og informasjonstiltak er den viktigste kilden til kunnskap om kollektivtransporten. Kollektivselskapene må derfor ha et bevisst og aktivt forhold til å yte best mulig informasjon til kundene ved å profilere kollektivtransporten, drive en aktiv markedsføring av kollektivtilbudet og ha en lett tilgjengelig trafikantinformasjon. I Hovedstadsregionen er hvert enkelt trafikkselskap er ansvarlig for sin egen informasjons og markedsføringsinnsats. Hvert enkelt selskap beslutter hvordan det ønsker å formidle sin ruteinformasion gjennom trykte og elektroniske medier, og gjennom kundecenterservice. Fordelen er at hvert enkelt selskap gis mulighet til å profilere sine tjenester på den måten de selv ønsker. Ulempen er at kollektivtilbudet fremstår som lite helhetlig for kundene., og at det kan være komplisert å orientere seg når hvert selskap har sin egen informasjon. I dette notatet har vi beskrevet hvordan ansvaret for informasjon er organisert i de nordiske hovedstedene. Modellen både i Oslo og Stockholm skiller seg ut fra den danske modellen, på hver sin måte. Vi har også, basert på erfaringer fra Norge og andre europeiske byer, gjennomgått noen prinsipper for utforming av trafikantinformasjon, profilering og markedsføring av tilbudet. På bakgrunn av gjennomgangen har vi formulert noen anbefalinger for det videre informasjons og markedsføringsarbeidet i Hovedstadsregionen. Urbanet Analyse notat 17/2009 9

12 10 Urbanet Analyse notat 17/2009

13 3. Organisering av trafikantinformasjonen 3.1 Status i Hovedstadsregionen Hvert enkelt selskap er ansvarlig for egen informasjons og markedsføringsinnsats, idet Trafikstyrelsen har et overordnet ansvar for samspil. I Hovedstadsområdet er hvert enkelt selskap som tilbyr kollektivtrafikk ansvarlig for beslutninger om sin informasjonsvirksomhet til kundene. Hvert selskap benytter seg av en rekke medier; trykte rutetabeller, internettbasert informasjon, skiltning ved stasjoner og stoppesteder og informasjon i transportmidlene (høytaleropprop og skriftlig elektronisk informasjon). Det pågår en løpende vurdering av denne informasjonsvirksomheten fordi selskapene søker å effektivisere utnyttelsen av ressursene, og forbedre informasjonen ved å utvikle nye ITbaserte tjenester. Movia har gått bort fra trykte rutetabeller for S bussene og A busserne, fordi de har vurdert at andre informasjonskanaler dekker behovet. Selskapene er samtidig pålagt å samarbeide gjennnom direktørsamarbeidet, dertrafikstyrelsen er møteleder og fungerer som sekretariat: I bekjentgjøringen av 6. oktober 2006, i medfør av Lov om trafikselskaber, er det formelle grunnlag for samarbeidet formulert på følgende måte: Samarbejde i hovedstadsområdet 4. Trafikselskabet på Sjælland, Ørestadsselskabet og de jernbanevirksomheder, der udfører offentlig servicetrafik på kontrakt med staten i hovedstadsområdet, skal samarbejde vedrørende regionaltog, privatbaner, S tog, metro og bustrafikken i en samarbejdsorganisation for at skabe sammenhæng i den offentlige servicetrafik. Bornholms Regionskommune er ikke omfattet. 5. Samarbejdet skal bl.a. omfatte kundeinformation, markedsføring, omstigningsforhold og køreplaner for den offentlige servicetrafik. Endvidere kan spørgsmålet om takstfastsættelse tages op. Stk. 2. Samarbejdet er et fælles forum for udveksling af ideer og initiativer til udvikling af analyser og vurderinger af den offentlige servicetrafik. Direktørsamarbeidet har eksistert som et felles forum mellom selskapene i mange år, men i den nye loven om trafikselskaper, og den påfølgende bekjentgjøringen, har dette samspillet fått et formelt grunnlag. Samarbeidet er et felles forum for utveksling av ideer og utvikling av analyser og vurderinger av kollektivtilbudet. Det er ikke satt spesifikke krav til resultater på kundeinformasjonsområdet. I etterkant av den nye lovgivningen er det inntil videre ikke tatt intitiativ til nye tiltak eller kritiske vurderinger av elementer på dette feltet, og det er ikke etablert et sammenhengende, felles informasjons eller markedsføringskonsept. Urbanet Analyse notat 17/

14 Trafikkselskapene har i et vist omfang fastlagt noen sett av felles retningslinjer for informasjon om andre selskapers tilbud, for eksempel skilting til buss på stasjoner mv. Selskapene gjennomfører også i et vist omfang felles informasjons og markedsføringskampanjer. Et godt eksempel på dette er informasjons og markedsføringsinnsatsen i tilknytning til Byens Net, som beskriver høystandardnettet av Metro, baner og busser som betjener de indre delene av regionen. Fra markedsføringsbrosjyre om Byens Net: Fremsynet planlægning og målrettet samarbejde mellem Trafikselskabet Movia, DSB og Ørestadsselskabet skaber bedre sammenhæng i den kollektive trafik i København og sikrer, at borgerne fortsat kan komme både frem og tilbage og hurtigt rundt. A-busserne udgør en vigtig del af byens net og udmærker sig ved at køre med meget korte intervaller - ofte 3-4 minutter og maksimalt syv minutter mellem hver bus i dagtimerne så der er ikke brug for køreplaner og sjældent tid til ærgrelse over forsinkelser. Busser, tog og Metro udgør dermed et samlet net, der binder byen sammen som aldrig før. Fordele ved Byens Net er: det kører hele tiden der er få minutter mellem afgangene der er ikke brug for køreplaner det er lettere at skifte transportmiddel der er mindre ventetid ved skift nettet dækker hele byen der er sjældent mere end 500 meter at gå til et stoppested eller en station Det bliver kort sagt så enkelt og ligetil at benytte bus, tog eller Metro, at alle kan være med. Det betyder, at der ikke mere er grund til at fravælge den kollektive trafik til fordel for eksempelvis bil og cykel. Videre gjennomføres det enkelte felles informasjonskampanjer i forbindelse med perioder med omfattende driftsforstyrrelser, for eksempel sporarbeid. Samarbeidet på dette feltet har vist seg å være vellykket. Hver enkelt selskap gjennomfører egne opplegg for markedsføring av eget varemerke og tilbud.det er imidlertid avtalt mellom partene at det skal informeres om informasjonstiltak i forkant for å unngå utilsiktet overlapp mellom de enkelte selskapers informasjons eller markedsføringskampanjer. Avtalen må sies å ha en nokså defensiv karakter fordi den kun har som formål å unngå åpenbare konflikter, ikke å oppnå mulige synergieffekter av tiltak. Blant selskapene er det et økende fokus på markedsføring av egne varemerker (brands), og både Movia og DSB S tog har markert seg med egne medlemsklubber som har spesialtilbud og 12 Urbanet Analyse notat 17/2009

15 egen informasjon. Det er ikke gjennomført undersøkelser som kan si noen om hvorvidt denne strategien er til fordel for kollektivtransporten, samlet sett. Rejseplanen De siste årene har trafikkselskapene gjennom etableringen av det felles selskapet Rejseplanen A/S utviklet og iverksatt en elektronisk basert reiseplanlegger. i Reiseplanleggeren ligger på internettet og kan på adressenivå guide den enkelte kunde frem til den optimale reise mellom to punkter, ut fra ønsket avreise eller ankomsttidspunkt. Det er også mulig å legge transportmiddelpreferanser inn i søket etter reiseruten (for eksempel kun buss, tog osv). Rejseplanen utvikles fortløpende, både når det gjelder hvilke tjenester som tilbys, og hvilke medier som tilbyr tjenesten. Det arbeides med å integrere biltrafikk i Rejseplanen, og de mobile mediene er i økende grad i fokus. Videre arbeides det mer å gjøre Rejseplanen realtidsbasert, slik at den kan bli kollektivtrafikkens GPS. Danske Rejsplan gjennomfører løpende tilfredshetsundersøkelser om Rejseplanen, som viser at tjenesten er svært populær. Rejseplanens mission og visioner Rejseplanens mission er at stille rejserelevant information om kollektiv trafik i Danmark til rådighed for offentligheden. Rejseplanen skal være kendt Rejseplanen skal være tilgængelig Rejseplanen skal være troværdig og aktuel Rejseplanen skal være brugervenlig og personaliseret Rejseplanen skal understøtte de tilsluttede selskaber i serviceforbedring 3.2 Trafikanten: Felles informasjonstjeneste for alle kollektive transportmidler Trafikanten AS har sitt utspring i et samarbeid mellom Ruter as og NSB i det norske Hovedstadsområdet. Trafikanten har ansvar for reiseinformasjonen i regionen, uansett trafikkslag. Hovedaktivitetene er trafikantinformasjon, kortsalg, samfunnskontakt, utleievirksomhet, utvikling og samarbeid med andre selskap med liknende virksomhet. Trafikanten er ansvarlig for all trafikantinformasjon i Oslo området, og ansvarlig for å drive reiseplanleggeren på internett (dekker 2,3 mill innbyggere), sanntidsinformasjonssystemet på holdeplassene, ruteopplysning på telefon og over disk. Trafikanten ble stiftet i Hovedaksjonær er Ruter As, og øvrige aksjonærer er NSB, Transportbedriftenes landsforening, rederienes landsforening, Nor Way Bussekspress AS, SAS og Widerøes Flyselskap AS. I 2007 mottok selskapet 16 millioner kundehenvendelser, og har hatt en vekst i antall Urbanet Analyse notat 17/

16 henvendelser på prosent i året. Trafikanten er en sentral aktør i uviklingen av sanntidsinformasjonssystemet i Osloregionen, Trafikanten var en av de samarbeidende parter for gjennomføring av system for sanntidsinformasjon (SIS) i Osloregionen, sammen med Statens vegvesen, Ruter as (kollektivselskapet) og Oslo kommune Samferdselsetaten. Prosjektsekretariat og gjennomføringsansvar er lagt til Trafikanten, som i dag er eier av systemet. En evaluering av Trafikanten gjennomført i 2003 viste at kundene er svært fornøyde med tjenesten Trafikanten tilbyr (Lodden og Brechan 2003). Ca halvparten av Trafikantens kunder benyttet seg av internettjenesten sist gang de brukte ruteopplysningstjenesten, mens 38 prosent benyttet seg av telefontjenesten. Undersøkelsen viste at Trafikanten benyttes fordi det er enkelt, lettvint og tidsbesparende å bruke denne tjenesten. Det er kollektivselskapet i Oslo regionen Ruter As som har ansvar for trykte rutehefter og ruteinformasjon på holdeplasser, og som står for markedsføringen av trikke, t bane og busstilbudet. Hver driftsart driver også til en viss grad med egen markedsføring, men er da underlagt felles retningslinjer for logobruk mv. Norges Statsbaner har sitt eget markedsføringsopplegg for det lokale togtilbudet. 3.3 SLs Kundtjänst: ivaretar den samlede kundetjenesten for Stor-Stockholm SLs Kundtjänst ble opprettet i 2002 for å ivareta den samlede kundetjenesten for SL trafikken. Målet med virksomheten er å tilfredsstille informasjonsbehovet blant trafikantene, som et supplement til den skriftlige og muntlige informasjonen som er tilgjengelig. Kundetjenesten har siden desember 2007 vært døgnåpent. Evalueringen av døgnåpen kundetjeneste viser at ordningen er mottatt svært positivt av kundene, både fordi det gir mulighet til å få informasjon også når en reiser på kvelden/natten, og fordi det gir trygghet å ha noen å ringe når man venter på bussen. Kundetjenesten til SL ivaretar de samme tjenestene som Trafikanten, som trafikantinformasjon, trafikk og avviksinformasjon og i noen grad billettsalg. I tillegg har kundetjenesten en rekke andre ansvarsområder: Administrering av kundegarantien Kundehenvendelser til SL (klager, forslag mv) Rutetabeller på stasjoner og holdeplasser ved ruteendringer Support til kunder og personal i håndtering av SL Access (elektronisk billettering) Billettkontroll har vært et ansvarsområde siden 2006, men denne tjenesten skal konkurranseutsettes ved årsskiftet 2009/2010. Kundetjenesten til SL eies i dag av SL (51%) sammen med samtlige operatører i området. Det er imidlertid besluttet at hele tjenesten skal konkurranseutsettes fra 1. Juni Målet er at det fremdeles skal være en helhetlig kundetjeneste for SL området, men kritiske røster hevder at det blir langt mer utfordrende å gi en like god service når denne tjenesten ikke lenger blir en del av SLs virksomhet på samme måte som før. 14 Urbanet Analyse notat 17/2009

17 4. Nytten av trafikantinformasjon 4.1 Trafikantinformasjon har effekt på bruken av kollektivtransport Analyser av før og etterundersøkelsen i forbindelse med en rekke kollektivforsøk i 11 norske byer viste at informasjon om tilbudet har stor betydning for bruk av kollektivtransport. Informasjonstiltak ga en like stor effekt på endret bruk av buss som flere direkteavganger og kortere reisetid (Norheim og Kjørstad 2004). Analysene så bare på hvor mange som har oppgitt at de har økt eller redusert sin bruk av buss, og gir dermed ikke et konkret svar på etterspørselseffekten. Men resultatene indikerer likevel at informasjon betyr mye for trafikantene. 4.2 Trafikantinformasjon gir nye kollektivreiser En representativ undersøkelse blant befolkningen i Oslo og Akershus om bruk av den felles ruteopplysningstjenesten Trafikanten viser at 16 prosent av alle henvendelser fører til en "ny reise", dvs. en kollektivreise som ikke ville blitt foretatt uten informasjon fra Trafikanten (Lodden og Brechan 2003). 7 prosent oppgir at de ville valgt å reise på en annen måte, og 9 prosent ville ikke gjennomført reisen i det hele tatt. Med over 5 millioner betjente henvendelser pr år utgjør de 16 prosentene minst reiser. Det er grunn til å anta at en del av disse reisene gjentas, slik at tjenesten genererer langt flere nye reiser enn I utredningen ble den økonomiske verdien av de nye reisene er beregnet til mellom 40 og 300 mill. kr pr år, avhengig av hvor mange gjentagelser av reisene som legges til grunn. I tillegg til den direkte effekten, ved at tjenesten genererer inntekter, har Trafikantens virksomhet en indirekte positiv effekt i form av større kundetilfredshet, som kan gi en økning i bruken av kollektivtransport på lengre sikt. 4.3 Sanntidsinformasjon oppleves som viktig, og reduserer den opplevde ventetiden Selv om det per i dag er vanskelig å måle en konkret etterspørselseffekt av sanntidsinformasjon, er denne typen informasjon uten tvil et vekstområde for kollektivtransporten. Systemer for sanntidsinformasjon(sis) benyttes nå i nesten alle europeiske storbyer. SIS på stasjoner og holdeplasser innebærer at de reisende får informasjon om når buss, trikk og T bane faktisk kommer til å gå. Men sanntidssystemer har også flere fordeler.: Teknologien for SIS gir en bedre mulighet til å prioritere buss og trikk gjennom lyskryss. SIS gir automatisk visning og utrop av neste stoppested inne i buss og trikk. For kollektivplanleggerne gir sanntidssystemet dessuten mulighet til å innhente pålitelig og presis statistikk, blant annet knyttet til hastighet og tidsbruk på delstrekninger og hele linjer, punktlighetsstatistikk og passasjerstatistikk. Urbanet Analyse notat 17/

18 En av målsettingene med å innføre sanntidsinformasjon er å øke kundetilfredsheten gjennom en større kjennskap til trafikktilbudet. Før og etterundersøkelser av passasjerenes respons på sanntidsinformasjon i Haag og Oslo har begge vist at passasjerenes opplevelse av ventetid på holdeplassen ble redusert med ca 1 minutt etter at sanntidsinformasjon ble innført (Dziekan og Vermeulen 2006, Ellis m fl 2008). Etablering av sanntidsinformasjon bidro til at passasjerenes subjektive opplevelse av ventetiden ble redusert. Undersøkelser blant passasjerer i tre norske byer med sanntidsinformasjon viste at ca 40 prosent mener at denne typen informasjon vil føre til at de reiser mer (Ruud 2005). Selv om det er umulig å si noe om hvor mange som i realiteten vil reise mer, er det likevel er uttrykk for at det er mange som vektlegger sanntidsinformasjon i sin vurdering av reisemåte. I forbindelse med et forsøksprosjekt med sanntidsinformasjon i Trondheim ble det gjennomført undersøkelser blant arbeidstakerne langs den aktuelle busslinjen og brukere av sanntidsinformasjon via SMS varsling, for å kartlegge deres nytte av og betalingsvilje for sanntidsinformasjon (Kjørstad og Lodden 2003). Arbeidstakerne hadde en direkte betalingsvilje på i gjennomsnitt 70 øre per tur. Det betyr at arbeidstakerne langs forsøkslinjen i gjennomsnitt var villig til å betale 70 øre mer per reise for å få sanntidsinformasjon på holdeplassene. Passasjerer som benytter sanntidsinformasjon via SMS verdsatte denne typen informasjon på holdeplasser omtrent dobbelt så høyt som andre 1,50 kroner per reise. Dette har sannsynligvis sammenheng med at de som først tar i bruk ny teknologi, er mer åpne for, og dermed drar mer nytte av, nye informasjonsformer. 16 Urbanet Analyse notat 17/2009

19 5. Utforming av og målgrupper for trafikantinformasjon Hovedprinsippene for utforming av all informasjon kan oppsummeres i følgende ledeord: Enkel Lettfattelig Entydig Fullstendig Logisk Målsettingen med trafikantinformasjon bør være at ingen skal la være å reise kollektivt fordi de ikke vet nok om tilbudet (Kjørstad og Lodden 2003). Informasjonen har en viktig pedagogisk funksjon, både ved at den skal gjøre reisen enklere å gjennomføre, og ved at passasjerene skal lære seg prinsippene for informasjon til fremtidige reiser. Informasjonen om kollektivtransport formidles gjennom informasjonsbærende produkter, dvs. grafiske symboler, rutetabeller, linjekart, billettautomater, informasjonstavler. En forutsetning for å kunne forstå informasjonen er dels at mottakerne har en viss bakgrunnskunnskap, og dels at informasjonen gir mening i selve brukssituasjonen. Hvordan produktet tolkes og oppleves er avhengig av hvem som leser produktet. Det som er selvsagt for faste kollektivtrafikanter, kan være helt ubegripelig for de som ikke er vant til å reise kollektivt. Dette er det svært viktig å ta hensyn til i utformingen av de informasjonsbærende produktene. 5.1 Enkel kollektivtransport gjør markedsføringen og informasjonen enklere Problemer med å mestre kollektivsystemet kan være en psykologisk barriere mot å reise kollektivt. Mange er usikre på om de har nok kunnskap til å planlegge og gjennomføre reisen, eller de kan være bekymret for at reisen ikke skal gå som planlagt, at man bytter til feil buss osv. Eksempel på markedsføring i England: Kollektivtransport for nybegynnere. Mangel på informasjon, eller dårlig informasjon, er faktorer som kan føre til større usikkerhet i reisesituasjonen. Slike barrierer kan reduseres ved utforming av tydelig trafikantinformasjon. Urbanet Analyse notat 17/

20 Men i første rekke vil en forenkling av selve rutetilbudet være nøkkelen for å øke opplevelsen av å meste reisesituasjonen. Ideelt sett bør trafikantene trenge minimalt med forhåndskunnskap for å kunne gjennomføre reisen. Kollektivtilbudet bør være brukervennlig og oversiktlig. Særlig nye trafikanter trenger et kollektivsystem som det er lett å bruke. Ideelt sett bør kollektivtilbudet i alle byer være så enkelt og oversiktlig at alle nye trafikanter kan benytte det uten å ha spesialkunnskap om takster, rutetider eller korresponderende ruter. Dette er ikke bare et spørsmål om trafikantinformasjon. Utforming av rutenettet påvirker også hvor lett det er å orientere seg for nye trafikanter. Noen tiltak som kan gjøre det enklere for trafikantene å reise kollektivt er: Faste avgangstider, dvs. med faste avganger over hver time hele dagen slik at det er tilstrekkelig bare å lære seg ett tidspunkt i rutetabellen. Hyppige avganger, slik at trafikantene slipper å lære rutetabellene. Med mindre enn 10 minutter mellom avgangene blir rutetabellen overflødig. Kollektivprioritering, slik at reisetiden reduseres og regulariteten bedres. Dette er viktigst i rushtrafikken og for trafikanter som må bytte transportmiddel underveis. Knutepunkter med direkte overgang til korresponderende ruter slik at trafikantene bare må kjenne hvor rutene går for å kunne benytte kollektivsystemet. Samordning av ruter i større kollektivgater og holdeplasser, slik at trafikantene lettere kan velge mellom flere alternative ruter. Dette er særlig aktuelt i større byer hvor flere ruter har parallelle strekninger. Enkle og oversiktlige rutetilbud, med faste ruter og lett gjenkjennelige nummer og navn. Enkel trafikantinformasjon, før trafikantene starter reisen, på holdeplassen og i løpet av reisen. Nye trafikanter og de som reiser på nye steder har størst behov for trafikantinformasjon. Enkelt kollektivtilbud i Glasgow Etter en omlegging av kollektivtransportsystemet i Glasgow i 1996 er enkelhet et viktig nøkkelord for tilbudet: The Overground is the simplest, most direct, best value way to move around Glasgow. Kollektivsystemet består av følgende elementer: Linjestruktur for busssene som ligner et T-banenett, med god frekvens: Vekte på at det skal være enkelt å bytte, én farge per linjee, et linjenett som er presentert på et stillisert kart som også distribueres i lommeformat til alle husstander. Firstcard. Ett smartkort som gjelder for samtlige busse i Glasgow og omegn. Systemet tillater et ubergenset antall reiser døgnet rundt i de soner som kundene har betalt for. Enkel informasjon. Det er utarbeidet flere typer rutetabeller, bl.a. små foldere for hver enkelt linje. Folderene er utformet som enkle veiledere for hver linje, og viser bare klokkeslettet for den første turen, frekvensen for den første turen, frekvensen på de ulike tidene av døgnet og når den siste bussen går. (Kilde: Lodden 2001) 18 Urbanet Analyse notat 17/2009

Bakgrunn for prosjektet

Bakgrunn for prosjektet Forfattere: Unni B. Lodden og Inge Brechan Oslo 00, 70 sider Sammendrag: Reiseinformasjonens betydning for bruk av kollektivtrafikk Effekten av tjenestetilbudet til Trafikanten Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Ny dag, nye tider. Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 19.06.13

Ny dag, nye tider. Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 19.06.13 Ny dag, nye tider Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 9.06.3 Ny pris- og sonestruktur (NYPS) Ruteendringen i desember 202 Begge tiltakene

Detaljer

Notat. Passasjerenes opplevelse av ventetid før og etter innføring av sanntidsinformasjon. Ingunn Ophem Katrine N. Kjørstad Alberte Ruud 07 / 2008

Notat. Passasjerenes opplevelse av ventetid før og etter innføring av sanntidsinformasjon. Ingunn Ophem Katrine N. Kjørstad Alberte Ruud 07 / 2008 Notat 07 / 2008 Ingunn Ophem Katrine N. Kjørstad Alberte Ruud Passasjerenes opplevelse av ventetid før og etter innføring av sanntidsinformasjon INNHOLD 1. Bakgrunn... 4 2. Utvalg og metode... 5 3. Resultater

Detaljer

IBIS Logitrans Brukernes vurdering av sanntids ruteinformasjon i Trondheim

IBIS Logitrans Brukernes vurdering av sanntids ruteinformasjon i Trondheim Forfattere: Katrine N Kjørstad og Unni B Lodden Oslo 2003, 130 sider Sammendrag: IBIS Logitrans Brukernes vurdering av sanntids ruteinformasjon i Trondheim Kollektivtrafikantene ønsker sanntids ruteinformasjon

Detaljer

bedre trafikantinformasjon økt framkommelighet for buss og trikk

bedre trafikantinformasjon økt framkommelighet for buss og trikk N Y T E K N O L O G I - S I S bedre trafikantinformasjon økt framkommelighet for buss og trikk Hvor ofte har du ikke ergret deg over mangelfull informasjon om forsinkelser i kollektivtrafikken? Hvorfor

Detaljer

SANNTID EN BEDRE BUSS- OPPLEVELSE. nå kommer SANNTID på bussene i Kristiansandsområdet! Sanntidsinformasjonssystem

SANNTID EN BEDRE BUSS- OPPLEVELSE. nå kommer SANNTID på bussene i Kristiansandsområdet! Sanntidsinformasjonssystem SANNTID EN BEDRE BUSS- OPPLEVELSE nå kommer SANNTID på bussene i Kristiansandsområdet! Sanntidsinformasjonssystem (SIS) Fra høsten 2013 Sanntidsinformasjonssystemet (SIS) innføres høsten 2013 i Kristiansandsområdet.

Detaljer

Et bedre kollektivtilbud gjennom økt kundeinnsikt

Et bedre kollektivtilbud gjennom økt kundeinnsikt Et bedre kollektivtilbud gjennom økt kundeinnsikt Kollektivtrafikkonferansen, 10.11.2011 Vibeke Skar, merkevaresjef og Espen Martinsen, leder strategi Om Ruter Ruter planlegger, samordner, kjøper og markedsfører

Detaljer

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?

Detaljer

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging

Detaljer

Bedre kollektivtransport Trafikantenes verdsetting av ulike kollektivtiltak

Bedre kollektivtransport Trafikantenes verdsetting av ulike kollektivtiltak Bedre kollektivtransport Trafikantenes verdsetting av ulike kollektivtiltak Katrine Næss Kjørstad Heidi Renolen Transportøkonomisk institutt, Norge 1. Innledning I løpet av de ti siste årene er det blitt

Detaljer

Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen

Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen Aud Tennøy, prosjektleder Jørgen Aarhaug Paal Brevik Wangsness Bakgrunn Store endringer i transportsystemene i

Detaljer

Mobilitet 2011. Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter

Mobilitet 2011. Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter Mobilitet 2011 Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter Utviklingsdirektør 1 Tore Kåss, Ruter AS 2 Nytt, felles, forenklet prisog sonesystem og (nesten) full e-billettering

Detaljer

Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar 2007. Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as

Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar 2007. Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar 2007 Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as Hvorfor trenger vi attraktiv kollektivtransport? Miljøutfordringer i våre største

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Bakgrunn og problemstilling

Bakgrunn og problemstilling TØI rapport 545/2001 Forfattere: Alberte Ruud, Irene Tuveng, Bd Norheim Oslo 2001, 81 sider Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Del 3: Trafikantgruppers verdsetting av kollektivtilbudet Bakgrunn og

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

Kundevennlige informasjons- og salgsløsninger

Kundevennlige informasjons- og salgsløsninger Kundevennlige informasjons- og salgsløsninger Et enklere reisesystem for alle involverte Bernt Reitan Jenssen Kollektivtrafikkonferansen 2012 Oslo Over 300 millioner påstigninger i 2012 Trafikkvekst Ruter

Detaljer

Ruter As ønsker å inngå avtaler med flere leverandører av markedsanalyse for å dekket behovet for:

Ruter As ønsker å inngå avtaler med flere leverandører av markedsanalyse for å dekket behovet for: Oppdragsbeskrivelse Ruter As Anbud med forhandlinger 1 Omfanget av oppdraget Ruter As ønsker å inngå avtaler med flere leverandører av markedsanalyse for å dekket behovet for: Pretesting og effektmåling

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av bedre kvalitet på kollektivtilbudet En Stated Preference-undersøkelse på internett

Trafikantenes verdsetting av bedre kvalitet på kollektivtilbudet En Stated Preference-undersøkelse på internett Trafikantenes verdsetting av bedre kvalitet på kollektivtilbudet En Stated Preference-undersøkelse på internett Forsker Åse Nossum Transportøkonomisk institutt, Norge Kollektivtransporten i Norge står

Detaljer

TRONDHEIM SWARCO NORGE AS

TRONDHEIM SWARCO NORGE AS TRONDHEIM SWARCO NORGE AS Innledning Høsten 2009: SWARCO tildeles PT system leveransen i Trondheim SWARCO tildeles omgjøringen av 51 signalanlegg i Trondheim Februar 2010: SWARCO åpner kontor i Trondheim

Detaljer

Busstjenester Akershus vest 2009. Vedlegg 6. Incitamentsbeskrivelse

Busstjenester Akershus vest 2009. Vedlegg 6. Incitamentsbeskrivelse Busstjenester Akershus vest 2009 Vedlegg 6 Incitamentsbeskrivelse versjon 1.0 Side 1 av 12 Innholdsfortegnelse 1 Innledning -----------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Behandling i Bystyrekomiteen og Bystyret i juni Ansvarsdeling for kollektivtilbudet Fylkeskommunen:

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Virkninger på kollektivreiser av: - brukerbetaling på vei. - nytt takst- og sonesystem i kollektivtrafikken

Virkninger på kollektivreiser av: - brukerbetaling på vei. - nytt takst- og sonesystem i kollektivtrafikken Virkninger på kollektivreiser av: - brukerbetaling på vei - nytt takst- og sonesystem i kollektivtrafikken Christine Oma Nordstrøm Hanne Samstad 20. september 2012 1 Bakgrunn Oslo kommune og Akershus fylkeskommune

Detaljer

Er gratis kollektivtransport mulig, eller fører det til et dårligere tilbud? Alberte Ruud Polyteknisk forening 2 /2 / 12

Er gratis kollektivtransport mulig, eller fører det til et dårligere tilbud? Alberte Ruud Polyteknisk forening 2 /2 / 12 Er gratis kollektivtransport mulig, eller fører det til et dårligere tilbud? Alberte Ruud Polyteknisk forening 2 /2 / 12 NULLTAKST Er det en motsetning mellom nulltakst og tilbudsforbedringer? Det avhenger

Detaljer

RUTERS MARKEDSINFORMASJONSSYSTEM OPPDRAGSBESKRIVELSE OPERATØRKONTROLL OG KUNDEINTERVJUER

RUTERS MARKEDSINFORMASJONSSYSTEM OPPDRAGSBESKRIVELSE OPERATØRKONTROLL OG KUNDEINTERVJUER VEDLEGG 1 RUTERS MARKEDSINFORMASJONSSYSTEM OPPDRAGSBESKRIVELSE OPERATØRKONTROLL OG KUNDEINTERVJUER INNHOLDSFORTEGNELSE 1 OPPDRAGSBESKRIVELSE... 3 1.1 Omfang... 3 1.2 Gjennomføring... 3 1.3 Opplæring...

Detaljer

Samarbeid om tilbud og priser ved lokale togreiser i Østfold

Samarbeid om tilbud og priser ved lokale togreiser i Østfold Saksnr.: 2013/3283 Løpenr.: 50959/2014 Klassering: N11 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 27.08.2014 Eldrerådet 29.08.2014 Fylkesrådet

Detaljer

Teknologidagene 24. oktober Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 04.11.2013

Teknologidagene 24. oktober Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 04.11.2013 Teknologidagene 24. oktober Prosjektleder Jacob Trondsen 04.11.2013 1 Historie En nasjonal reiseplanlegger har vært på agendaen siden 2005 Håndtert av Samferdselsdepartementet frem til 2010 SD delegerte

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

Incitamentsbeskrivelse Linje 25

Incitamentsbeskrivelse Linje 25 Busslinjer - Incitamentsbeskrivelse Side 1 av 10 Incitamentsbeskrivelse Linje 25 Vedlegg 5 Innholdsfortegnelse 1 Kvalitet på kollektivtrafikken i Oslo -------------------------------------------------------

Detaljer

Busstjenester i Oslo Syd 2010. Vedlegg 6. Incitamentsbeskrivelse

Busstjenester i Oslo Syd 2010. Vedlegg 6. Incitamentsbeskrivelse Busstjenester i Oslo Syd 2010 Vedlegg 6 Incitamentsbeskrivelse versjon 1.1 Side 1 av 15 Innholdsfortegnelse 1 Innledning -----------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Vedlegg 5 : Reisegaranti

Vedlegg 5 : Reisegaranti Vedlegg 5 : Vestviken Kollektivtrafikk AS Side 1 av 5 21.10.2010 Transportbedriftenes Landsforening (TL) og Kollektivtrafikkforeningen lanserte i november 2009 en felles bransjestandard for reisegaranti.

Detaljer

Tilbudskonkurranse Vestfold 2011. Vedlegg 6. Reisegaranti

Tilbudskonkurranse Vestfold 2011. Vedlegg 6. Reisegaranti Tilbudskonkurranse Vestfold 2011 Vedlegg 6 Reisegaranti Reisegaranti Transportbedriftenes Landsforening (TL) og Kollektivtrafikkforeningen lanserte i november 2009 en felles bransjestandard for reisegaranti.

Detaljer

fordoble antall kollektivreiser?

fordoble antall kollektivreiser? Hvordan skal kollektivbransjen fordoble antall kollektivreiser? Bård Norheim Urbanet Analyse Positivt klima for endring Klimautfordringer og miljøproblemer kan ikke løses uten et attraktivt kollektivtilbud

Detaljer

NVF Stipend Rapport. Studietur til Jönköping for å se på kollektivtrafikkens stamrutenett

NVF Stipend Rapport. Studietur til Jönköping for å se på kollektivtrafikkens stamrutenett NVF Stipend Rapport Studietur til Jönköping for å se på kollektivtrafikkens stamrutenett Jönköping, Sverige/16 19. september 2007 Are Kullerud og Jørn Arild Sæther Forord I vår prosjektoppgave, som inngår

Detaljer

Kapasitet versus komfort Kollektivtransportforum årskonferanse 4.2.2013. Plandirektør Johan Selmer, NSB

Kapasitet versus komfort Kollektivtransportforum årskonferanse 4.2.2013. Plandirektør Johan Selmer, NSB Kapasitet versus komfort Kollektivtransportforum årskonferanse 4.2.2013 Plandirektør Johan Selmer, NSB Innhold 1. Innledning 2. NSBs valg Ny rutemodell Nye tog 3. Betydning av komfortelementer 4. Forventninger

Detaljer

Rolledeling i kollektivtransporten.

Rolledeling i kollektivtransporten. NOTAT NR 5/2007 Katrine Næss Kjørstad Bård Norheim Rolledeling i kollektivtransporten. Om preferanser for ulike kollektive transportmidler og kjennetegn ved reisen Rolledeling i kollektivtransporten. 1

Detaljer

Forsøksordningen for utvikling av rasjonell og miljøvennlig transport. 1. Forsøksordningen er en bred prøve/feile-prosess

Forsøksordningen for utvikling av rasjonell og miljøvennlig transport. 1. Forsøksordningen er en bred prøve/feile-prosess Forsøksordningen for utvikling av rasjonell og miljøvennlig transport Konklusjoner etter 500 forsøk Av: forsker Katrine Næss Kjørstad og forsker Heidi Renolen Transportøkonomisk institutt, Postboks 6110,

Detaljer

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget

Detaljer

INF 2120 Innlevering 1. Gruppe 4. Kravspesifikasjoner til trafikanten +

INF 2120 Innlevering 1. Gruppe 4. Kravspesifikasjoner til trafikanten + INF 2120 Innlevering 1 Levert av Gruppe 4 Anders Bakken (andeba) Are O. Pedersen (arep) Daniel M. Wittwer (danielmw) Naima Akram (naimaa) Ronnie Østgaard (ronnieo) Kravspesifikasjoner til trafikanten +

Detaljer

Øving 4 Brukergrensesnitt

Øving 4 Brukergrensesnitt Øving 4 Brukergrensesnitt 1. Fleksible flybillettbestillingssystem Dagens flybillettbestillingssystem på nett gjør det enkelt for det gjennomsnittlige mennesket å bestille reiser selv. Slike systemet fungerer

Detaljer

Mobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013

Mobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013 Mobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013 1 Hvorfor? Bedre reiseplanlegging med alle reisealternativer Flere tjenester for reiseplanlegging Oppdatert

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Oppsummering av kunnskap og eksempler på tiltak

Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Oppsummering av kunnskap og eksempler på tiltak TØI rapport 587/2002 Forfattere: Alberte Ruud og Edvin Frøysadal Oslo 2002, 46 sider Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Oppsummering av kunnskap og eksempler på tiltak Formål og innhold Formålet

Detaljer

Øving 5: Brukergrensesnitt (usability)

Øving 5: Brukergrensesnitt (usability) INF 111: Torbjørn Sunnarvik Moen Øving 5: Brukergrensesnitt (usability) 1 Fleksibelt billettbestillingssystem for flyreiser Dagens bestillingssystem for flybilletter er enkelt og svært greit å forholde

Detaljer

Forslag til endring av regionale busstilbud i Indre Østfold

Forslag til endring av regionale busstilbud i Indre Østfold Saksnr.: 2010/1607 Løpenr.: 34524/2014 Klassering: 223 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet 28.05.2014 Flerkulturelt råd 28.05.2014 Fylkesrådet

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

2.1. TRASÉ Operatør skal beskrive linjens trasé. Alle forhold som Ruter kan ha interesse av å ha kjennskap til, skal beskrives i trasébeskrivelsen.

2.1. TRASÉ Operatør skal beskrive linjens trasé. Alle forhold som Ruter kan ha interesse av å ha kjennskap til, skal beskrives i trasébeskrivelsen. 1. INNLEDNING Prisavtalene vil være et supplement for til Ruters øvrige kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Samarbeidet skal i tillegg til Ruters øvrige tilbud og samarbeid med annen kollektivtrafikk (for

Detaljer

Norvegkonferansen 2013 Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 05.11.2013

Norvegkonferansen 2013 Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 05.11.2013 Norvegkonferansen 2013 Prosjektleder Jacob Trondsen 05.11.2013 1 Utviklingen individuell transport teknologi og design 1979 2000 1990 2013 05.11.2013 2 Utviklingen kollektivtransport teknologi og design

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Kort om presentasjonen Utfordringer i Buskerudregionen Mulige strategier for kombinert virkemiddelbruk

Detaljer

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Frokostseminar 16.juni 2015 Mari Fossheim Betanzo og Bård Norheim Innhold 1. Kort om prosjektet og bakgrunn 2. Del 1: Miljøgevinster

Detaljer

Innledning: Bakgrunn for nasjonal reiseplanlegger for sømløse reiser

Innledning: Bakgrunn for nasjonal reiseplanlegger for sømløse reiser Innledning: Bakgrunn for nasjonal reiseplanlegger for sømløse reiser ITS-Forum, Oslo 2015 Bente Slungaard Julsvoll og Ingrid Johanne Lystad Nagell Delivering Transforma0on. Together. Økt bruk av offentlig

Detaljer

Kollektivtransport for personer med nedsatt funksjonsevne

Kollektivtransport for personer med nedsatt funksjonsevne Kollektivtransport for personer med nedsatt funksjonsevne Erfaringer fra ikke-brukere Kjersti Visnes Øksenholt Lanseringsseminar, Deltasenteret 19.10.2015 Universell utforming Definert i diskriminerings-

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Ekspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress

Ekspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress Ekspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress UTFORDRINGER «BAKTEPPE» Ekspressbussnæringen i Norge opplevde en sterk passasjervekst frem til

Detaljer

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sømløst i sør Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sør Oslo syd Follo i Akershus Østfold Ca. 470 000 innbyggere Ca. 50 millioner kollektivtrafikkreiser årlig Kostnad ca. 2,5 milliarder kroner

Detaljer

Markedsstrategi for offensiv satsing på trikk og T-bane i Oslo?

Markedsstrategi for offensiv satsing på trikk og T-bane i Oslo? Forfattere: Jon-Terje Bekken, Bård Norheim, Frode Longva Oslo 2003, 47 sider Sammendrag: Markedsstrategi for offensiv satsing på trikk og T-bane i Oslo? Bakgrunn og formål Kollektivtransporten i Oslo har

Detaljer

Notat fra arbeidsgruppe kollektivtransport

Notat fra arbeidsgruppe kollektivtransport Notat fra arbeidsgruppe kollektivtransport Arbeidsgruppe kollektivtransport har bestått av: Jostein Brå Vardehaug, Kjell Moa, Håvard Vannebo og Susanne Bratli. Espen Aasen fra samferdselsavdelinga til

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Klimaeffektiv kollektivsatsing Planlegger vi for gjennomsnittstrafikanten eller målrettet mot ulike byområder? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse

Klimaeffektiv kollektivsatsing Planlegger vi for gjennomsnittstrafikanten eller målrettet mot ulike byområder? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse Klimaeffektiv kollektivsatsing Planlegger vi for gjennomsnittstrafikanten eller målrettet mot ulike byområder? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse Store avvik mellom lokale og nasjonale mål for biltrafikken

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN EUROPEISK KAMPANJE + Over 2000 byer i Europa markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september + Flere norske byer er med på markeringen med ulike aktiviteter, se www.bilfridag.no

Detaljer

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens Sammendrag: Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens TØI rapport 1288/213 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 213, 4 sider Så mange som 68 prosent av de ansatte på Siemens

Detaljer

Konkurransen om rutenettet i Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus

Konkurransen om rutenettet i Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus Incitamentsordning for Konkurransen om rutenettet i Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus Vedlegg 6 Incitamentsordning Versjon 2.6 Sist Oppdatert: 09.09.2010 1. Generelt om kvalitetsoppfølging og kvalitetskrav

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Vedlegg 1: Spørsmål og svar, 18.oktober 2012

Vedlegg 1: Spørsmål og svar, 18.oktober 2012 ORG.NR. 984 661 177 ANSKAFFELSESNR.: A-92324 Faste og ad-hoc markedsanalyser Dato: 18.10.2012 Vedlegg 1: Spørsmål og svar, 18.oktober 2012 Løpende merke-/kjennskapsmåling for NSB Q1 Er du 1. Mann 2. Kvinne

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Næringslivets utfordringer Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Stavanger, 13. november 2012 Boreal Transport Norge Honningsvåg Hammerfest Lakselv Alta Tromsø Harstad Sortland Leknes Vadsø Kirkenes

Detaljer

Pilotstudier: Før- og underveisundersøkelser av Østensjøbanen og Smestadtunnelen

Pilotstudier: Før- og underveisundersøkelser av Østensjøbanen og Smestadtunnelen Sammendrag: Pilotstudier: Før- og underveisundersøkelser av Østensjøbanen og Smestadtunnelen TØI rapport 1455/ Forfatter(e): Aud Tennøy, Paal Brevik Wangsness, Jørgen Aarhaug, Fredrik Alexander Gregersen,

Detaljer

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,

Detaljer

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Innledning 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Miljøvennlig satsing på kollektivtransport 3. Klimagevinst ved

Detaljer

30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst. Kollektivtiltak og fremkommelighet

30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst. Kollektivtiltak og fremkommelighet 30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst Kollektivtiltak og fremkommelighet Seminar for erfaringsdeling Litteraturhuset i Bergen, 30. mai 2013 Bakgrunn for dagens seminar Skyss/HFK er i gang med et arbeid

Detaljer

Takstforsøket og ruteutvidelsen Drøbak - Oslo for Stor-Oslo lokaltrafikk A.S. Faglig vurdering av effektene

Takstforsøket og ruteutvidelsen Drøbak - Oslo for Stor-Oslo lokaltrafikk A.S. Faglig vurdering av effektene NOTAT NR 6/2007 Alberte Ruud Katrine Kjørstad Takstforsøket og ruteutvidelsen Drøbak - Oslo for Stor-Oslo lokaltrafikk A.S. Faglig vurdering av effektene Faglig vurdering av effektene 1 2 FORORD Urbanet

Detaljer

Selma Knudsen COWI AS sekn@cowi.no

Selma Knudsen COWI AS sekn@cowi.no ITS og innfartsparkering "State-of-the-Art & Best Practice" Erfaringer og kunnskapsstatus fra inn- og utland hvordan får vi implementert de gode ITS løsningene? Selma Knudsen COWI AS sekn@cowi.no 1 Hensikten

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015 Sømløst i sør Strategiforum 26.2.2015 Presentasjon av Sømløst i sør 23.1.2015 foreløpig medierespons Sømløshet innebærer Kundene skal ikke møte organisatoriske eller praktiske problemer som følge av at

Detaljer

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer

Detaljer

Nytte av tiltak for universell utforming i kollektivtrafikken

Nytte av tiltak for universell utforming i kollektivtrafikken Nytte av tiltak for universell utforming i kollektivtrafikken Merethe Dotterud Leiren Trafikdage på Aalborg Universitet 24.08.2009 06.10.2009 Side 1 Problemstilling I hvilken grad tiltak for universell

Detaljer

Eksamen INF5261. Sanntidsinformasjon på holdeplassen

Eksamen INF5261. Sanntidsinformasjon på holdeplassen Eksamen INF5261 Sanntidsinformasjon på holdeplassen Innledning Gruppen består av Harald Øygard (MSc. Student IFI) Morten Jacobsen (MSc. Student IFI) Prosjektoppgave gjennom Trafikanten Etablert prosjekt

Detaljer

Personlig mobilitet i fremtidens «smarte» byer. Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no

Personlig mobilitet i fremtidens «smarte» byer. Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no Personlig mobilitet i fremtidens «smarte» byer Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no Verdens byer vokser! I 2050 vil verdens befolkning ha vokst til ca 9 milliarder. Det forventes at 70

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

Buss i småbyregioner Utenlandske eksempler på noen viktige prinsipper

Buss i småbyregioner Utenlandske eksempler på noen viktige prinsipper Buss i småbyregioner Utenlandske eksempler på noen viktige prinsipper Arvid Strand og Gustav Nielsen, Transportøkonomisk institutt Innlegg på seminar om Kollektivtransport i Lillehammerregionen, Lillehammer

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Sammendrag: Tiltakspakker for kollektivtransport 1996-2000 Kollektivtrafikantenes vurdering av tiltakene og endret bruk av buss

Sammendrag: Tiltakspakker for kollektivtransport 1996-2000 Kollektivtrafikantenes vurdering av tiltakene og endret bruk av buss Forfatter(e): Bård Norheim og Katrine Næss Kjørstad Oslo 05, 87 sider Sammendrag: Tiltakspakker for kollektivtransport 1996-00 Kollektivtrafikantenes vurdering av tiltakene og endret bruk av buss Bakgrunn

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

KVU Trondheim - Steinkjer

KVU Trondheim - Steinkjer KVU Trondheim - Steinkjer Samfunnsmålet I 2040 har regionen mellom Trondheim og Steinkjer et effektivt, pålitelig og fleksibelt transportsystem for personer og gods. Effektivt Med effektiv transport menes

Detaljer

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Kundevekst med nye ruter i Bergen Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Agenda 1. Om Skyss 2. Bakgrunn for innføring av nye ruter 3. Ny rutestruktur, tilbud og gjennomføring 4. Hvordan

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI Sammendrag: Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI TØI rapport 48/2014 Forfatter(e):Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 2014, 47 sider Ansatte og studenter ved Handelshøyskolen BI i Nydalen

Detaljer

GLOMMA RINGEN GYLDIG FRA 4.JANUAR 2016. Sarpsborg Fredrikstad

GLOMMA RINGEN GYLDIG FRA 4.JANUAR 2016. Sarpsborg Fredrikstad GLOMMA RINGEN GYLDIG FRA 4.JANUAR 2016 Sarpsborg Fredrikstad Vi endrer Glommaringen 4. januar 2016 Glommaringen har blitt en svært populær ringrute mellom Fredrikstad og Sarpsborg med nærmere 1,5 millioner

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Kollektivtransportens finansieringsbehov: Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Regionruter Hedmarken og nattbusser. Gjelder i perioden 18.08.2014-04.01.2015

Regionruter Hedmarken og nattbusser. Gjelder i perioden 18.08.2014-04.01.2015 R Regionruter Hedmarken og nattbusser Gjelder i perioden 18.08.2014-04.01.2015 Regionruter Hedmarken 170 Gjøvik Hamar Elverum Elverum Hamar Gjøvik Nattbuss 191 Nattbuss Hamar Brumunddal Moelv 192 Nattbuss

Detaljer