KUNDEMAGASIN. Byggestart på Imsland

Transkript

1 Byggestart på Imsland

2 2 5 FANTASTISKE ÅR 2003: Fjellkraft går i dialog med grunneierne i Svartdalen vedrørende mulig investering. Her fra befaring på anlegget høsten Thorstein Jenssen (til venstre) og Halvor Vislie : Grunneierne i Maurstadelven inngår avtale med Fjellkraft. Bildet er tatt ved prosjektbefaring, sommeren Fra venstre Steinar Kålås (Rådgivende Biologer AS), Magne Husevåg (grunneier ), Thorstein Jenssen og Halvor Vislie. I august 2003 ble ideen om Fjellkraft født. Forretningsideen var like enkel som den var genial: Fra vårt kontor i Oslo skulle vi tilby deltakelse i småkraftprosjekter. Vi antok med den største selvfølge at det var et stort og udekket behov for egen kapital i småkraftprosjekter, og allierte oss med Selvaag-gruppen, som hadde interesse for vannkraft og kapital i ryggen. Vi så frem til late dager der vannkraft kronene skulle renne inn på konto med samme styrke som nedbøren en stormfull høstdag på vestlandet. Slik gikk det ikke. Vi oppdaget raskt at utviklin g av småkraftverk betyr lange dager og et uendelig antall døgn på reise til steder vi aldri hadde hørt om. Blådressen ble erstattet med kjeledress, og med klippe- kort på Widerøe fant vi etter hvert en forretnings modell som fungerte. Vi turnerte Vestlandet og Nord-Norge med varierende hell det første året. Det er ikke uten videre lett å overbevise jordnære vestlendinger om at to blåruss fra Oslo er de riktige samarbeids partnerne for å utvikle verdi- fulle fallrettigheter til klingende mynt ble året da vi lærte småkraftbransjen. Det ble utallige reisedøgn, og gjentatt skuffelse over at grunneierne valgte å inngå avtale med Småkraft eller andre kraftselskaper i kamuflasje. Mot sommere n fikk vi etter lange forhandlinger lov til å skyte inn 4,5 millioner kroner i Svartdalen kraftverk, og ble stolte eiere av 23 prosent av kraftverket, som hadde byggestart midtveis i året. Mot årsskiftet begynte det harde arbeidet å kaste av seg, og vi fikk til avtaler i Maurstadelva i Vågsøy og i Imslandelva i Vindafjord. Vi er evig takknemlige til de grunn eierne som var modige nok til å overlate prosjektene deres til et helt ukjent selskap fra Oslo ble året da forretningsmodellen fikk satt seg skikkelig. Vi økte antall reisedager dramatisk, avholdt møte etter møte, og fikk etter hvert ord på oss for å ha grunneiervennlige avtaler. Vi innledet et langt og godt samarbeid med kraftingeniørene i CM Consulting AS, som startet sin virksomhet samtidig med Fjellkraft. Gjennom dette samarbeidet ble vi raskt flytende i kraftverksterminologi, og fikk tilgang på de beste ingeniørene penger kunne kjøpe. Dette ble et viktig konkurransefortrinn og medførte at vi klarte å signere enda flere avtaler enn året før. Byggingen av Svartdalen kraftverk foregikk gjennom hele året, og vi lærte

3 5 FANTASTISKE ÅR : Fjellkraft inngår avtaler med grunneierne i fire vassdrag i Ullsfjord. Bildet er tatt under helikopterbefaring august Fra venstre Petter Stark (grunneier), piloten (Heliteam), Harry Hansen (grunneier) og Tor Arne Nyheim Olsen (grunneier). 2006: De første grunneierne på Hesjeberg inngår avtale med Fjellkraft. Bildet er tatt fra prosjektbefaring mai Fra venstre grunneierne Bjørnar Tollefsen og Roger Markussen sammen med Knut Helgesen (CM Consulting AS). 2007: Fjellkraft inngår avtale om utvikling av Skittenelva i Tromsø kommune. Bildet er hentet fra yngelregistrering som ble gjennomført i november fantastiske år den harde veien hvor krevende det er å bygge småkraftverk. I begynnelsen av 2006 leverte vi våre første konsesjonssøknader. Konkurransen i markedet hardnet til, og spesielt Kraftpartner fikk oss til å ytre mange nordnorske gloser. Vi innså at to personer nok ble i minste laget for å oppnå det vi ønsket, og mot våren innledet vi forhandlinger om en fusjon mellom Kraftpartner og Fjellkraft. Sommeren 2006 flyttet vi sammen i Tullins gate i Oslo, og to var blitt til seks. Utover høsten fikk vi skikkelig medvind, og før året var omme hadde vi signert avtaler for over 600 GWh kraftproduksjon. I 2007 innhentet virkeligheten oss. Med en stor mengde leieavtaler og en raskt voksende mengde konsesjonssøknader ble det etter hvert svært mye oppfølging av eksisterende prosjekter, og lite tid til å finne nye. Dette merket vi godt på tilgangen av prosjekter, og bestemte oss for å ta nødvendige grep. Dagen før vi tok sommerferie fikk vi vår første konsesjon på Imsland kraftverk, og vi begynte raskt å innse at vi burde begynne å bekymre oss for prosjektgjennomføringen. I løpet av våren og sommeren rekrutterte vi for første gang nyansatte til Fjellkraft. Vi fikk tak i en glimrende prosjekt direktør og en sulten selger, og pilene begynte igjen å peke oppover. Før vi tok ferie sørget vi for å fylle krigskassen gjennom en emisjon på 135 millioner kroner. Høsten sto i lobbyismens tegn, og vi benyttet store ressurser på å kjempe med nebb og klør mot et sanseløst skatteforslag i forbindelse med stats budsjettet for Denne prosessen viste for øvrig at småkraftbransjen er blitt voksen, og gjennom godt samarbeid mellom konkurrenter og organisasjoner oppnådde vi de resultatene vi ønsket. Året ble avsluttet med to nye konsesjoner på Torsnes og Leksvik kraftverk har vært et fantastisk år for Fjellkraft, og vi ser nå resultatet av fem år med hardt arbeid. Vi har rekruttert ytterlig fire glimrende med arbeidere og har bygget opp en organisasjon som vi kan være svært stolte av. Gjennom kjøpet av Ambiente AS i Mo i Rana har vi etablert oss i en landsdel der vi har mange prosjekter og der potensialet fortsatt er stort. I oktober gikk startskuddet for byggingen av Imsland kraftverk. Dette er det første prosjektet Fjellkraft gjennomfører på egen hånd, og vi ser med glede frem til hornmusikk og snorklipping en gang mot slutten av Prosjektporteføljen vokser sakte men sikkert, og 1. november krysset vi 900 GWh på vei oppover. Da vi startet Fjellkraft var målsetningen å bygge 1 TWh. Vi mente at dette var en hårete, men realistisk målsetning. Fem år etter at Fjellkraft ble unnfanget er vi akkurat der vi ønsket å være. Veien har vært betydelig lengre enn antatt, men ved hjelp av fantastisk dyktige ansatte og tålmodige og positive investorer har vi kommet dit vi ville. Midt i jubelbrusen må vi takke de grunneierne som har vært modige og fremsynte nok til å overlate utviklingen av fallrettene til Fjellkraft. Dette gjelder spesielt de som var tidlig ute, da det på ingen måte var gitt at Fjellkraft hadde livets rett. Dere har gjort det mulig for oss å etablere oss som den nest største aktøren i småkraftmarkedet, der offentlige kraftselskaper har fått dominere så alt for lenge. Vi gleder oss over de første fem årene og fryder oss over de utfordringene som står foran oss i de neste fem.

4 4 LEDER Fjellkraft jubilerer I år kan Fjellkraft se tilbake på 5 års virksom het. Fra den spede begynnelsen i 2003 til i dag, har Fjellkraft utviklet seg til å bli den største privat eide utvikleren av småkraftverk i Norge, med over 60 prosjekter med et samlet produksjonspotensiale på over 900 GWh under planlegging. Avtaler om utvikling av nye prosjekter inngås løpende, og beviser at Fjellkraft er konkurransedyktige og en attraktiv samarbeidspartner. Målsetningen da vi startet var å utvikle 1 TWh kraftproduksjon. Med fortsatt hardt arbeid er dette absolutt innen rekkevidde. De første konsesjonene til utbygging er nå kommet, og flere forventes i nær fremtid. NVE s behandlings kapasitet er begrenset, men vi forventer løpende avgjørelser av våre konsesjonssøknader i den takt NVE har kapasitet til. I takt med aktivitetsøkningen har vi økt bemanningen. I dag har vi kompetanse på de områdene vi mene r er viktig å ha i eget hus; en person med ansvar for konsesjonssøknader og nettilknytning, to persone r som har ansvaret for å lede våre utbyggings prosjekter, samt kompetanse på analyser, kraftomsetnin g og finansiering. Kompetanse på prosjektering og bygging av anleggene kjøper vi av de beste konsulentene og anerkjente leverandører, under ledelse av våre egne prosjektledere. Finansiell styrke til å fullføre prosjekter er i disse tider viktigere enn på lenge. Med solid økonomi, og tilgjengelig kapital for utbygging, har Fjellkraft i dag en god posisjon til å utvikle småkraftprosjekter. Respekt for grunneierne og nødvendig kompetanse er grunnfjellet i Fjellkrafts virksomhet. Grunneiern e skal vite hva en avtale med Fjellkraft innebærer, hva verdiskapingen antas å bli, og hvordan den fordeles mellom kapital Ansvarlig redaktør Gustav Grutle gustav.grutle@fjellkraft.no Tel Mobil Fotograf Vidar Askland Anleggs-/naturbilder tilhører Fjellkraft/ den enkelte fotograf Copyright Fjellkraft AS Kontakt Fjellkraft AS for gjenbruk av innhold Utgiver Fjellkraft AS firmapost@fjellkraft.no Tullins gate 2 Pb 7033, St. Olavs Plass 0130 Oslo Tel Design/redigering André Bruer Stepanoski Lars Brede Grøndahl INN AS Kart Mesterkart AS Kartgrunnlag: Statens kartverk NE14256 Trykk/distribusjon Haakon Arnesen AS post@haakon-arnesen.no Trykket på miljøvennlig papir

5 AMBIENTE 5 Fjellkraft styrker seg i nord og fallrett. Grunneierne skal også vite at vi legger all vår styrke i å få prosjekten e frem til konsesjonsbehandling så raskt som mulig, og bygge dem så raskt som mulig når konsesjon er gitt. Det er først når kraftverket er kommet i produksjon at verdiene kommer frem både for grunneier og for Fjellkraft. I dette magasinet kan du lese om Fjellkrafts historie, om prosjektene som Fjellkraft er i gang med å bygge, om skatt knyttet til fallrettsleie, hjemfall, hvordan finanskrisen påvirker småkraftbransjen og Fjellkraft, samt annet stoff vi mener kan være interessant for deg som eier et vannfall. Vi håper dette er stoff som fenger; selv i disse travle juletider. Av Gustav Grutle Fra bygging av Svartdalen kraftverk. Den 1. september kjøpte Fjellkraft 100 % av aksjene i det Mo i Rana baserte selskapet Ambiente AS. Selskapet driver med utvikling av småkraftverk fremover, og ønsker at Fjellkraft Ambiente skal bli et ledende fagmiljø innen utvikling og bygging av småkraftverk i nord. I tillegg til å forestå teknisk på oppdrag fra grunneiere og planlegging av småkraftverk har Fjellkraft Ambiente skaffet seg andre kraftutbyggere, og vil solid kompetanse på gjennomføring være en viktig brikke i Fjellkrafts strategi for å utvikle av småkraftprosjekter. I 2004 bygget selskapet Urlandåga kraftverk vår portefølje av prosjekter for Småkraft på totalentreprise. i Nord-Norge. Fjellkraft Ambiente har denne vinteren teknisk hovedentreprise på Selskapet har skiftet navn til Fjellkraft Ambiente AS, og vil ledes av Reingardsåga kraftverk, også dette for Småkraft AS. Fjellkraft ser frem Rune Sveinsen, som har drevet til å utnytte denne kompetansen også selskapet siden starten i Vi regner med å rekruttere flere kloke hoder til vår satsning i Mo i Rana i gjennomføring av egne prosjekter i regionen. Av Thorstein Jenssen Fra venstre Thorstein Jenssen, Thomas Hunstad og Rune Sveinsen.

6 6 TEAMET Trond Berg-Andreassen (63) Forretningsutvikler 3 Rune Sveinsen (40) Daglig leder Fjellkraft Ambiente AS 4 Dette er Fjellkraft Møt de ansatte i Fjellkraft. Fjellkrafts forretningsutviklere jobber med å identifisere nye småkraftprosjekter og fremforhandle avtaler om leie av fallretter med grunn eiere over hele landet. Trond har jobbet med dette siden 2004 og er stadig like aktiv. Å arbeide med forretningsutvikling krever meget gode mellommenneskelige egen skaper og stor forståelse for ulike grunneieres ønsker og behov. At Trond behersker dette til fulle har han bevist gjennom det store antall prosjekter han har «på samvittigheten». Sommeren 2008 kjøpte Fjellkraft alle aksjene i Ambiente AS, et konsulentselskap i Mo i Rana spesialiser t på utvikling av småkraftverk. Den viktigste årsaken til at Fjellkraft ønsket å kjøpe selskapet var selskapets gründer og eneste ansatt e Rune Sveinsen. Siden etableringen i 2004 har Rune bygget opp en solid virksomhet rundt planlegging og bygging av småkraftverk på Helgelan d, og han er blitt en lokal ressurs innenfor sitt fagfelt. Rune er utdannet elektroingeniør og har i en årrekke arbeidet i ulike stillinger i L. Haaland Installasjon AS. Rune er bosatt på Mo, er gift og har tre barn. Thorstein Jenssen (41) Administrerende direktør 1 Som selskapets øverste leder er Thorstein ansvarlig for all Fjellkrafts virksomhet. Dette er en jobb som krever allsidighet og kreativitet i tillegg til inngående kjennskap til juridiske rammebetingelser og god forståelse av både tekniske løsninger og økonomi. Thorstein er også selskapets ansikt utad, og jobber aktivt mot myndighetene for å forbedre rammebetingelsene for småkraftnæringen. Selv om dette er krevende oppgaver, jobber han fortsatt med utvikling av prosjekter og er stadig på farten for å møte grunneiere over hele landet. Halvor Vislie (36) Finansdirektør Som finansdirektør er Halvor ansvarlig for den kommersielle siden av vår virksomhet. Dette innebærer blant annet at han jobber med strukturering og fremforhandling av både finansierings løsninger og kraftsalgsavtaler for våre ulike prosjekter. For å redusere så mye som mulig av risikoen i våre kraftverksprosjekter uten at det går på bekostning av lønnsomheten, kreves det både langsiktighet, kreativitet og inngående forståelse av avanserte finansielle instrumenter. Halvor er i tillegg ansvarlig for den daglige drift av våre mange utbyggingsselskaper og er bindeleddet mot Fjellkrafts aksjonærer Mari Nordhaug Asbjørnsen (27) Økonomimedarbeider Fjellkraft organiserer normalt sine ulike kraft prosjekter som egne selskaper som står for utbyggin g og etter hvert drift av det enkelte kraftverk. Med over 60 prosjekter i porteføljen, sier det seg selv at dette fort kan bli komplisert med mindre man har et klart hode til å holde orden. Dette hodet sitter på skuldrene til Mari Asbjørsen, økonomimedarbeider i Fjellkraft. Mari kom til Fjellkraft fra Visma Services, hvor hun også hadde ansvaret for føring av Fjellkrafts regnskaper. Mari er født og oppvokst i Tromsø. Når hun ikke holder orden på tallene i Fjellkraft er hun ofte å finne på konserter eller andre kultur arrangementer

7 TEAMET 7 Bjørn Sveberg (41) Prosjektleder 6 Kjetil Forseth (28) Analytiker 9 Like over nyttår starter Fjellkraft byggingen av Røstad Kraftverk i Leksvik kommune. Hvem passe r bedre til å lede denne jobben om ikke en ekte trønder? Bjørn Sveberg jobber som prosjektleder i Fjellkraft og har fått ansvaret for å lede arbeidet i Leksvik. Bjørn har tidligere jobbet en rekke år i Statsbygg hvor han hadde fagansvar for elektro i en rekke ulike prosjekter både i Norge og utlande t. Han er opprinnelig utdannet elektriker, men har siden videreutdannet seg til sivilingeniør innen elkraft. Bjørn er bosatt på Eidsvoll og tilbringer mye tid i skog og mark. Kjetil er ansvarlig for utarbeidelse av lønnsomhets vurderinger og verdivurderinger, og samarbeider nært med både forretnings utviklere og selskapets ledelse. I tillegg jobber han også med finansiering av kraftverk og deltar i forhandlinger med både leverandører og grunneiere. Hans oppgaver krever både tallforståelse og nøyaktighet, noe Kjetil har mer enn nok av. Thomas Christian Hunstad (37) Prosjektdirektør 10 Som prosjektdirektør er Thomas ansvarlig for å forvandle «papirverdier» til inntektsgenererende kraftverk. Prosjektavdelingen, som Thomas leder, overtar Fjellkrafts prosjekter allerede når avtale om leie av fallretter er inngått og holder i prosjektet helt til det er ferdig bygget og igangsatt. Å lede dette arbeidet er en utfordrende oppgave som krever meget god teknisk forståelse, gode forhandlingsevner og tett økonomisk oppfølging. Godt er det da at Thomas, både gjennom sin utdannelse og varierte arbeidserfaring, har opparbeidet meget gode kunnskaper som byggherre. Gustav Grutle (58) Forretningsutvikler 11 7 Atle Wahl (62) Konsesjonsansvarlig Med over 30 konsesjonssøknader til behandling hos NVE, sier det seg selv at oppfølging av disse er en formidabel oppgave. Få er bedre skikket til denne oppgaven enn Atle. Gjennom sine tidligere jobber har Atle opparbeidet seg et enestående kontaktnett og gjennomgående kunnskap om så vel nettforhold som tekniske løsninger, kunnskap som har vist seg tvingende nødvendig for å skape gode småkraftprosjekter i harmoni med både miljøet og berørte interesser lokalt. 7 Espen Sagen (36) Forretningsutvikler 11 Espen startet i Fjellkraft i 2008 og har på kort tid vist seg som en uvurderlig ressurs for selskapet. Som forretningsutvikler er den viktigste delen av Espens jobb å møte grunneiere, og han er derfor stadig på reisefot til alle deler av landet. Fjellkrafts motto er at vi skal tilpasse oss grunn eierne og ikke omvent. Dette krever både kreativitet og fleksibilitet. Espen har lang erfaring med salg av kompliserte tekniske løsninger, erfaring som kommer godt med i jobben som forretnings utvikler. 8 I likhet med sine kolleger, er Gustav mye på farten i møter med grunneiere over hele landet. Utvikling av kraftverk er kompliserte prosesser som involverer en rekke disipliner. Som forretningsutvikler består en av hovedutfordringene i å gjøre dette forståelig for grunn eiere som ofte ikke har den samme detaljkunnskapen om kraftverksprosjekter. Dette må balanseres mot behovet for å gi korrekt og detaljert informasjon både om de miljømessige og de økonomiske konsekvensene av prosjektet. Gustav har mange års erfaring fra forretningsutvikling i andre bransjer og behersker denne balanse gangen til fulle.

8 8 PROSJEKTER Prosjektleder Thomas Christian Hunstad (Fjellkraft) og anleggsleder Skogrydding ved adkomsten pågår. Løse masser ved adkomsten er Tor Rognli (AF-gruppen) viser hvor adkomsten skal ligge. fjernet. Imsland kraftverk blir til I 2004 ble Fjellkraft kontaktet av Marine Harvest. De ønsket å vite om det var mulig å bygge et kraftverk med utgangspunkt i vannretter til et smoltanlegg på Imsland i Vindafjord kommune i Rogaland. Sommeren 2005 gikk med til befaringer og konsesjon. Kravet til minstevannføring ble satt vurderinger av ulike tekniske løsninger. Kraft- vesentlig høyere enn det Fjellkraft vurderte som verket måtte tilpasses Marine Harvest sitt behov nødvendig, noe som reduserte kraftproduksjonen for å ta ut vann til smoltproduksjon. Siden smolt med ca 10 prosent. må ha relativt kaldt vann var det nødvendig Av hensyn til kveiteoppdrett på tomten der å designe et inntak som kunne hente vann på kraftstasjonen opprinnelig var planlagt ble det På bakgrunn av dette utarbeidet Fjellkraft et 20 meters dyp ved behov. Videre var det nødvendig tidlig klart at det ikke var mulig å drive anleggs- skisseprosjekt som viste et kraftverk på 5 MW å legge undervannet i kraftverket på en kotehøyde arbeid så tett opp til oppdrettsvirksomheten. med en produksjon på i underkant av 20 GWh. som gjorde det mulig å hente ut vann til smolt- Som et resultat av dette blir Imsland kraftverk et Siden Marine Harvest bare disponerte deler av anlegget med tilstrekkelig trykk til å forsyne vann- fjellanlegg, der vannvei og kraftverk bygges i fjell. fallrettene tok Fjellkraft kontakt med de øvrige behandlingsanlegget. Dette medfører økte kostnader, men har samtidig fallrettseierne og ble enige om en intensjons- Konsesjonsøknaden var klar høsten 2005 og store miljømessige fordeler både i anleggs- og avtale som forpliktet Fjellkraft til å utarbeide ble sendt på høring tidlig i Sommeren 2006 driftsfasen. Etter utbyggingen vil eneste synlige et forprosjekt for kraftverket. Forprosjektet ble prosjektet befart sammen med representanter spor etter kraftverket være en port inn til adkomst- bekreftet i hovedsak de antakelsene vi hadde om for NVE, Vindafjord kommune, fylkesmannen og tunnelen og inntaket oppe ved Ølmedalsvannet. potensialet, og i 2005 inngikk Fjellkraft en avtale miljøvernorganisasjoner. Konfliktnivået ble vurdert med fallrettseierne om leie av fallrettene. som relativt lavt, og sommeren 2007 ble det gitt

9 Det er klargjort for fjerning av fjell i forbindelse med påhugget. PROSJEKTER 9 Mer om byggestarten Første salve på tunnelen.

10 10 PROSJEKTER Byggestart på Imsland Påhugget er klargjort, og anleggsmaskinen er på plass klar til å drive tunnel. I slutten av oktober startet tilriggingen på Imsland. Kraftverket får en planlagt produksjon på ca 18 GWh pr år. Det var mange forhold som måtte forberedes før byggingen kunne starte, blant annet rydding av skog ved påhugget og området for deponi av steinmassene, forsterkning av bro og ikke minst informasjon til grunneiere. Tilkobling av byggestrøm og permanent strømtilførsel, samt oppgradering av 22 kv linjen pågår parallelt med byggeprosjektet i regi av Haugaland kraft. Oppgradering av 22 kv linjen vil bli ferdigstilt sommeren De forberedende arbeidene ble ferdig 10. november, og første salve gikk 21. november. I skrivende stund er adkomsttunnelen drevet, og arbeidet med fjellhallen til kraftstasjonen er godt i gang. Klargjøring for sprengning. Fem år. Det skal drives en 70 meter lang avløpstunnel og en ca 900 meter lang tilløpstunnel. Alle fjell arbeidene skal være ferdig til påsken Deretter startet betongarbeidene. Inntak, terskel og kraftstasjonen er planlagt ferdig i august. Turbiner, generatorer og annet elektromekanisk utstyr ankommer Imsland i august, og monteres i løpet av et par måneder. De første kilowattimene strømmer ut på nettet i november 2009 etter ca 5 år med planlegging, søknader og bygging. Av Thomas Christian Hunstad 10

11 PROSJEKTER 11 Morten Wangen er engasjert som byggeleder på Imsland kraftverk. Morten har lang erfaring, i det siste med oppdrag for både Jernbaneverket og Statoil. Adkomstportal (illustrasjon). Fisk, hvitvin og hyttekos på Imsland Bygging av kraftverk medfører alltid behov for Fisken er var for rystelser, og deler av tunnel- å ta hensyn til omgivelsene. anlegget drives derfor med redusert salve- På Imsland har grunneier Theodor Imsland lengde. Dette øker kostnadene, men sikrer at plantet vinranker i et område som ligger mindre kraftverk og fisk og vin kan leve side om side. enn fem meter fra tunnelpåhugget. Mindre enn Det er utplassert rystelsesmålere i området, ti meter fra påhugget ligger et sommerhus og og berørte grunneiere og oppdrettere kan følge 50 meter nedenfor ligger Atlantic Halibuts rystelsene time for time på internett. oppdrettsanlegg for kveite. Dette byr på utfordringer i byggeperioden. Prosjektillustrasjon.

12 12 PROSJEKTER Bygger nytt firedobler produksjonen Byggingen av et nytt Røstad Kraftverk i Leksvik vil nær firedoble produksjonseffekten ved anlegget. Den gamle kraftstasjonen rives og inntaksdam flyttes lengre opp i elva. To nye turbiner vil øke årsproduksjonen til 9,5 GWh. Vi står foran en spennende bygge start i Leksvik. Røstad Kraftverk utnytter fallet i Innerelva, ei elv som har sitt utløp rett ved Leksvik sentrum. Innerelva har vært benyttet som energikilde i lange tider og det er skriftlig dokumentasjon på reguleringsavtaler siden tidlig på 1700-tallet. Helt siden 1913 har også vannet vært benyttet til kraftproduksjon. Pr i dag er det et eksisterende kraftverk som har en produksjonseffekt på 700 kw i Innerdalselva. Fjellkraft har kommet inn i dette prosjektet ved at man ønsker å øke produksjonen for kraft verket. Nåværende kraftstasjon vil derfor rives og det vil bygges en helt ny kraftstasjon med to nye turbiner. Inntaket flyttes lengre opp i elva og det anlegges en ny dam. Dammen vil få en bredde på 22 meter og en høyde på 8 meter. Det vil også anlegges en ny rørgate med en lengde på meter. Resultatet av dette vil være en produksjons effekt som øker fra dagens 700 kw til kw. Årsproduksjonen vil bli 9,5 GWh. Dette vil komme berørte parter til gode ved økte inntekter av kraftproduksjonen. Ved å flytte inntaket lengre opp vil også flere grunneiere i lokalmiljøet få glede av kraft produksjonen. Den regulerte delen av Innerdalselva vil blant annet gå forbi et idrettsanlegg. Dette er et forholdsvis flatt område hvor det er fare for og har vært tilfeller av utgraving av elve bredden. I forbindelse med utbyggingen vil man her forsterke elve bredden for å unngå utgravinger i fremtiden. Anleggsstart. En stor del av rørtraseen vil gå over dyrket mark. Dette kan medføre noen ulemper akkurat i forbindelse med etablering av traseen. Men utførelsen vil være slik at dette ikke vil få noen konsekvenser for utnyttelsen av landbruks arealet i fremtiden. Fjellkraft har overfor entreprenør som skal utføre gravingen, spesifisert en utførelse hvor dette terrenget skal bringes tilbake til opprinnelig form.

13 PROSJEKTER 13 Prosjekter som ligger til sluttbehandling i NVE Fylke Kommune Fylke GWh* Maurstad Vågsøy Sogn og Fjordane 6.9 Forneselva Tromsø Troms 17.5 Aspevikelva Narvik Nordland 18.0 Kjeledalselva Storfjord Troms 13.0 Mortendalselva Storfjord Troms 6.5 Saltdalelva Tromsø Troms 10.0 Bergselva Storfjord Troms 18.0 Inntaksdam eksisterende kraftverk. Skisse av ny inntaksdam (under). Vikelva Kåfjord Troms 22.5 Ellenelva Tromsø Troms 10.0 Fjelna Hemne Sør-Trøndelag 17.7 Kjelevikelva Brønnøy Nordland 11.0 Larsbergelva Storfjord Troms 10.0 * Produksjon i Gwh Nye avtaler om utvikling av kraftverk Fylke Kommune Fylke GWh* i Leksvik Planlagt fremdrift for prosjektet vil være anleggs start i januar vil stasjonen være klar for oppstart prøvedrift og skal kraftstasjonen være overtatt og i full drift. Ved en noenlunde normal vinter og dersom fremdrift går som planlagt så vil Røstad Kraftstasjon kunne nyttig gjøre seg snøsmeltingen om et drøyt år. Røstad kraftverk vil bidra positivt til kraftsituasjonen i Midt-Norge. Av Thomas Christian Hunstad Eksisterende kraftverk. Vangjolo Voss Hordaland 25.0 Resa Meldal Sør-Trøndelag 13.6 Mølska Stjørdal Nord-Trøndelag 9.3 Søttarelva Vefsn Nordland 5.4 Nylandselva Leirfjord Nordland 7.8 Valåga Hemnes Nordland 6.0 Kilelva Vevelstad Nordland 6.0 Kjækanelva Kvænangen Troms 5.0 Sandneselva Kvænangen Troms 6.1 Gamåga/Lillegjeddåga Beiarn Nordland 6.0 Storelva Ibestad Nordland 4.3 Hundsåna Askvoll Sogn og Fjordane 7.8 Fagerdalen Snillfjord Sør-Trøndelag 5.1 Fagerliåe Sel Oppland 18.7 Øvre Digraneselvi Odda Hordaland 9.6 Trolldalen Lødingen Nordland 8.3 Flekkoselva Steigen Nordland 4.8 * Produksjon i Gwh Se norgeskart med alle prosjekter

14 14 PROSJEKTER Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Kraftverk i drift (2 stk) Sør-Trøndelag Møre- og Romsdal Konsesjoner onsesjoner (3 stk) Konsesjonssøknad onsesjonssøknad sendt (32 stk) Konsesjonssøknad onsesjonssøknad under arbeid (25 stk) Sogn og Fjordane Hedmark Oppland Fjellkraft kontor (Oslo og Mo i Rana) Buskerud Akershus Hordaland Oslo Telemark Rogaland Vestfold Aust-Agder Vest-Agder Østfold km

15 HJEMFALL 15 Hva er hjemfall? De siste månedene har det vært mange diskusjoner og debatter rundt hjemfall av kraftverk. For grunneiere som eier fallretter er det viktig å ha et forhold til disse reglene, selv om de i praksis kun omfatter en begrenset andel av de fallrettene som kan bygges ut til vann kraftformål. På begynnelsen av 1900-tallet begynte de norske fossefallene å få en betydelig verdi som kraftkilde for produksjon av bl.a gjødsel og annen kraftkrevende industriproduksjon. De verdifull e fallretten e var i stor grad eid av bønder. På den tiden var Norge et fattig land, og verken bøndene, staten eller norske investorer hadde den kapital som var nødvendig for å utvikle vannkraften. En rekke spekulanter kjøpte fallretter av lokale bønder og solgte dem videre til utenlandske investore r. Panikkloven. For å hindre at den norske vannkraften havnet på utenlandske hender innførte regjeringen den såkalte panikkloven i 1906 som stoppet all omsetninge av fallretter. Fire år senere var den første hjemfallsloven på plass. I 1917 trådte dagens industrikonsesjonslov og vassdragsreguleringslov i kraft. Industrikonsesjonsloven regulerer erverv og omsetning av fallretter som ved regulering gir mer enn naturhestekrefter (se faktaboks under). For slike fall er det kun staten som uten konsesjo n kan erverve fallretter. Andre offentlige eiere, så som kommuner, fylkeskommuner, statsforetak etc må ha konsesjon, men kan erverve fallretter uten tidsbegrensning. Private aktører kan etter dagens regle r ikke erverve fallretter. Effektiv stopper. Private kan imidlerti d eie inntil 1/3 av et offentlig eid kraftverk uten at dette er til hinder for konsesjon. Endringen e i industrikonsesjonsloven setter også en effektiv stopper for utleie av fallretter, slik at eneste mulighe t for eiere av fallretter over en viss størrelse er å selge fallretten til det offentlige. Selv om de fleste småkraftverk styrer klar av industrikonsesjonsloven kan man utløse konsesjons plikt etter vassdragsreguleringsloven. Denne loven omfatter vassdrags reguleringer som øker vannkraften med mer enn 500 natur hestekrefte r. Selv en relativt beskjeden regulering vil raskt kunne utløse konsesjonsplikt. Det er fortsatt mulig for private å få konsesjon etter vassdragsregulerings loven, men man vil da få en tidsbegrenset konsesjon på 60 år. Ved konsesjonstidens utløp vil selve regulerings anlegget hjemfalle til staten. Fallretten vil imidlertid ikke hjemfalle, og i praksis er det lite sannsynlig at staten benytter sin rett til å overta reguleringsanlegg for småkraftverk. Konsesjons plikt etter vassdragsreguleringsloven bør derfor ikke skremme noen fra å søke om regulering der det ligger til rette for det. Selv om man som småkraftutbygger ikke er omfattet av hjemfall etter industrikonsesjons loven er det likevel vanlig å avtale hjemfall i forbindels e med småkraftutbygging. Vi snakker naturlig nok ikke om hjemfall til staten, men hjemfall til grunneie r. Dette er viktig enten man velger å bygge ut selv eller samarbeide med en profesjonell utbygger som Fjellkraft. Gjennom å avtale hjemfall etter en tidsbegrenset leieperiode sikrer man at fallretten og kraftverket hjemfaller til grunneier etter at leieperioden er over uavhengig av hvem som på hjemfallstidspunktet eier kraft verket. Av Thorstein Jenssen Beregning av naturhestekrefter Naturhestekrefter er et noe utdatert mål på den effekt som med sikkerhet kan utvinnes av et vann fall, og er et produkt av vannføring i lavvannperioder, fallhøyde og en faktor på 13,33. Et eksempel. Et kraftverk som utnytter et fall på 300 meter i en elv med middelvannføring på 1 m 3 /s og en lavvann føring på 0,1 m 3 /s vil gi 13,33 x 0,1 x 300 = 400 naturhestekrefter. Dette kraft verket vil produsere anslagsvis 16 GWh per år. Dersom elven reguleres slik at middelvannføringen på 1 m 3 /s kan slippes jevnt hele året vil antall naturhestekrefter øke til 13,33 x 1 x 300 = naturhestekrefter. Produksjonen vil imidlertid kun øke til anslagsvis 20 GWh. Undersøk før du starter. Et småkraftverk med regulerings magasin kan under visse forutsetninger være underlagt hjemfall, mens et småkraftverk uten regulering sjelden eller aldri vil være det. Er man i tvil, bør man få gjennomført de nødvendige hydrologiske beregningene for å kunne fastslå antall naturhestekrefter før man går i gang med planlegging av kraftverket.