Noter til regnskapet for 2014

Transkript

1 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS Noter til regnskapet for 2014 Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet, som er utarbeidet av selskapets styre og ledelse, må leses i sammenheng med årsberetningen og revisjonsberetningen. Årsregnskapet er utarbeidet, og blir presentert, i norske kroner. Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven, tilhørende forskrifter og endelige norske regnskapsstandarder, med mindre annet er eksplisitt angitt, gjeldende pr , og er i samsvar med god regnskapsskikk. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømanalyse og noteopplysninger. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet omfatter morselskapet Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS ("NTE") med datterselskaper hvor NTE har bestemmende innflytelse. Konsernregnskapet utarbeides som om konsernet var en økonomisk enhet. Det er anvendt ensartede regnskapsprinsipper. Alle vesentlige transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet er eliminert. Kjøpte datterselskaper regnskapsføres i konsernregnskapet basert på morsselskapets anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes identifiserbare eiendeler og gjeld i datterselskapet, som oppføres i konsernregnskapet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Eventuell merverdi eller mindre verdi ut over hva som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld balanseføres som goodwill. Merverdier i konsernregnskapet avskrives over de oppkjøpte eiendelenes forventede levetid. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolidering når kontroll opphører. Investeringer i selskaper hvor konsernet eier fra 20 til 50 prosent av den stemmeberettigede aksjekapital og hvor konsernet har betydelig innflytelse (tilknyttede selskaper og selskaper under felles kontroll) behandles etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Andelen av resultatet er basert på resultat etter skatt i det selskapet hvor man har investert med fradrag for interne gevinster og eventuelle avskrivninger på merverdier som skyldes at kostprisen på aksjene var høyere enn den ervervede andelen av balanseført egenkapital. I resultatregnskapet er resultatandelen vist under finansposter. Investeringer i selskaper hvor konsernet har sameie med en eller flere partnere behandles etter bruttometoden i både konsernregnskapet og i selskapsregnskapet til det aktuelle selskapet i konsernet som har foretatt investeringen. Klassifisering av poster i regnskapet Eiendeler som knytter seg til varekretsløpet samt fordringer som tilbakebetales innen ett år, er omløpsmidler. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Fordringer klassifiseres som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år. Andre eiendeler er anleggsmidler. Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes å ikke være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig fra det tidspunkt anleggsmidlet blir satt i drift. For gjeld legges analoge kriterier til grunn. Første års avdrag på langsiktig gjeld og langsiktige fordringer klassifiseres likevel ikke som omløpsmiddel og kortsiktig gjeld. Langsiktig og kortsiktig lån balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Bruk av estimater og informasjon om betydelige estimater De beskrevne regnskapsprinsippene innebærer at ledelsen har anvendt estimater og forutsetninger som påvirker poster i resultat og balanse. Estimatene baseres på erfaring og en vurdering av underliggende faktorer. Fremtidige hendelser og endringer i rammebetingelsene kan medføre at estimater og forutsetninger må endres. Endringer i regnskapsmessige estimater resultatføres i den perioden estimatene endres, med mindre utsatt resultatføring følger av god regnskapskikk. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for årsregnskapet, er beskrevet i notene. Inntektsføring - og kostnadsføringstidspunkt - sammenstilling Inntektsføring ved salg av kraft/varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntekstføres i takt med utførelsen. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Immaterielle eiendeler Utgifter til immaterielle eiendeler, herunder fallrettigheter hvor NTE ikke eier tomteområdet, øvrige rettigheter, utviklingskostnader og goodwill, er balanseført i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt. Dette innebærer at slike utgifter balanseføres når det anses som sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene knyttet til eiendelen vil tilflyte foretaket og anskaffelseskost kan måles pålitelig. Utgifter til forskning kostnadsføres. Vannfallrettigheter avskrives ikke. Rettighetene er ikke omfattet av reglene om hjemfall og verdiene anses som evigvarende. Regnskapsføringen av fallrettigheter bygger på en analyse av den juridiske tilgangen til fallet. Dersom tilgangen til fallet sikres gjennom kjøp av grunn vil fallrettighetene klassifiseres som et materielt driftsmiddel sammen med grunnen. I den grad tilgangen sikres gjennom erverv av en avgrenset rettighet til vannfallet vil det gjennomføres en konkret analyse av avtalen som grunnlag for regnskapsføringen. I den grad tilgangen til fallet sikres gjennom en tidsbegrenset eller evigvarende leieavtale vil det også gjøres en konkret vurdering av avtalens innhold som grunnlag for etablering av regnskapsprinsipp. Vannfallrettigheter ervervet ved kjøp av grunn avskrives ikke. NTE Energi AS sine rettigheter er ikke omfattet av reglene om hjemfall og verdiene anses som evigvarende, med mindre det er inngått en tidsbegrenset leieavtale. 1 av 26

2 Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes i forhold til driftsmiddelets stand ved kjøp av driftsmidlet. Dersom gjennvinnbart beløp av driftsmidlet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskriving til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen vil generere. Tomter avskrives ikke. Vannfallsrettigheter hvor NTE eier tomteområdet er klassifisert som varige driftsmidler. Dette har medført en reklassifisering av disse rettighetene. Datterselskap, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Datterselskap (DS) og tilknyttede selskap (TS) vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapene. Investeringene vurderes til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifallet skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er tilstede. Utbytte og andre utdelinger inntektsføres samme år som det avsettes i DS/TS/FKV. Overstiger utbytte andel av tilbakeholdt resultat etter kjøpet, regnskapsføres den overskytende delen som en tilbakebetaling av investert kapital, og utdelingene trekkes da fra den regnskapsførte verdien av investeringene i balansen. DS og TS vurderes etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. FKV vurderes etter bruttometoden i selskapsregnskapet og etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Sameieforetak Sameieforetak omfatter produksjonsenheter med egne regnskaper der eierne har stilt nødvendig kapital til rådighet hver for seg. Deleierne innbetaler drifts- og investeringskapital til sameiet etter behov, og utreder hver for seg finanskostnader og skatter. Partene disponerer fritt kraftproduksjonen etter inngått avtale. NTEs sameieforetak inngår derfor i regnskapet som ordinære kraftanlegg, og spesifiseres ikke med egne regnskapslinjer (bruttometoden). Fordringer Kundefordringer og andre fordringer føres opp i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning for forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuell vurdering av fordringene og en tilleggsavsetning som skal dekke øvrig påregnelig tapsrisiko. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger anses som indikatorer på at kundefordringene må nedskrives. Aksjer og eierandeler i andre selskaper Aksje og andeler i andre selskaper balanseføres til anskaffelseskost. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående. Mottatt utbytte fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. Anleggskontrakter Arbeid under utførelse knyttet til fastpriskontrakter med lang tilvirkningstid vurderes etter løpende avregningsmetode. Fullførelsesgraden beregnes som påløpte kostnader i prosent av forventet totalkostnad, eller påløpte timer i forhold til totalt antall estimerte timer. Varer Lager av innkjøpte varer vurderes til laveste av anskaffelseskost etter FIFO-prinsippet og virkelig verdi. Det foretas nedskriving hvis virkelig verdi (definert som estimert fremtidig salgspris redusert med forventede salgskostnader) er lavere enn anskaffelseskost. Salgskostnader inkluderer alle gjenværende salgs-, administrasjons- og lagringskostnader. Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd, kontanter og lignende inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse. Leieavtaler Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Finansielle instrumenter Kraftsalgskontrakter med fast pris inngås som et ledd i kraftsalgsvirksomheten. Disse sikres back-to-back med finansielle kraftkontrakter så langt det er mulig. Det avsettes for beregnede tap på fremtidige åpne posisjoner med fastpris samt for tapsbringende kontrakter. Finansielle kraftkontrakter inngås som et ledd i prissikring av fremtidig salg av produksjon og av fremtidig innkjøp til dekning av leveranseforpliktelser. Gevinst eller tap på sikringsinstrumentene regnskapsføres i leveranseperioden. Dette innebærer at urealisert gevinster og tap ikke regnskapsføres. Valuta Balanseposter i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagens kurs. 2 av 26

3 Pensjoner Ytelsesbasert pensjonsordning - Prinsippendring Fra har konsernet benyttet mulighetene i NRS 6 til å anvende IAS 19 i forbindelse med regnskapsføring av pensjonsytelser til ansatte. Konsernet har tidligere anvendt NRS 6, slik at anvendelsen av IAS 19 er en prinsippendring. Aktuarielle gevinster og tap i perioden skal etter IAS 19 innregnes i andre inntekter og kostnader. I regnskaper avlagt etter god regnskapsskikk, innregnes slike aktuarielle gevinster og tap med endelig virkning direkte i annen egenkapital. I forbindelse med prinsippendringen har konsernet også omarbeidet sammenligningstallene for 2013 både for resultat og balansen ved å benytte IAS 19 på inngående balanse for Effekten av prinsippendringene har pr blitt ført direkte mot egenkapital. Konsernets ytelsesbaserte pensjonsordning gir hver ansatt rett til fremtidige pensjonsytelser. Konsernets netto forpliktelse i forbindelse med den ytelsesbaserte pensjonsordning er beregnet som den fremtidige ytelsen den ansatte har opptjent rettigheter til i denne og tidligere perioder; denne ytelsen er deretter neddiskontert og fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidlene for å beregne nåverdien. Kostnaden knyttet til ytelsesbaserte pensjonsordninger blir beregnet med bakgrunn i aktuarmessige beregninger. De aktuarmessige beregningene blir gjort på grunnlag av en rekke forutsetninger om diskonteringsrente, avkastning, forventet lønnsvekst, dødelighet og forventet økning i pensjon. Beregningene er foretatt av godkjent aktuar som har benyttet et rammeverk godkjent og alminnelig brukt i Norge for denne type beregninger. I motsetning til NRS 6, beregnes periodens netto rentekostnad i hht IAS 19 ved å anvende diskonteringsrenten både for forpliktelsen og avkastning av midlene ved periodens begynnelse. Endringer i netto pensjonsforpliktelse som følge av premieinnbetalinger og utbetaling av pensjoner hensyntas. Netto pensjonsforpliktelser på underfinansierte ordninger er balanseført som langsiktig rentefri gjeld. Ved beregning av pensjonsforpliktelse er det tatt hensyn til arbeidsgiveravgift. Netto pensjonskostnad er beregnet som brutto pensjonskostnad fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene. Netto pensjonskostnad er klassifisert som ordinær driftskostnad, og er presentert sammen med lønnskostnader. Dette vedrører også renteelementet av pensjonsforpliktelsene. Regnskapsmessig er levealdersjustering behandlet som en planendring. Planendringen er regnskapsført over resultatet i Konsernet har pr 31. desember 2014 benyttet nytt dødelighetsgrunnlag K2013BE som utgangspunkt for beregningen, som anses som beste estimat på pensjonsforpliktelsen på balansedagen. Overgangen til dødelighetsgrunnlag K2013BE anses som en estimatendring. Resultateffekten av endringen er dermed ført over resultatet som en del av pensjonskostnaden for året. Innskuddsbaserte pensjonsordninger I desember 2014 ble det besluttet å gå over til en generell innskuddsbasert pensjonsordning for alle ansatte i konsernet fra Da beslutningen ble gjort i 2014, er effekten ved overgangen tatt inn i regnskapet for De bokførte ytelsene pr består dermed av oppsatte rettigheter pr balansetidspunktet. En innskuddsbasert pensjonsordning er en ordning hvor det betales faste innskudd til et fond, og hvor konsernet ikke har noen juridisk eller underforstått plikt til å betale ytterligere innskudd. Det innregnes derfor ingen ytterligere forpliktelser i regnskapet knyttet til den innskuddsbaserte pensjonsordningen. Pliktig innskudd innregnes som personalkostnader i resultatet når de påløper. Konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Skatter Overskuddsskatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes med aktuell skattesats på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessig og skattemessige verdier, samt eventuell ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremføring, begrunnes med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan utlignes oppføres netto i balansen. Naturressursskatt Naturressursskatt beregnes for hvert enkelt kraftverk ut fra gjennomsnittlig kraftproduksjon de siste sju år. Naturressursskatten har ingen sammenheng med det regnskapsmessige resultatet, men den samordnes med statens andel av skatt på overskudd. Naturressursskatten er derfor klassifisert som en resultatskatt. I de tilfeller naturressursskatten overstiger statens andel av skatt på overskudd, kan den fremføres med rente for utligning senere år. Naturressursskatt til fremføring regnskapsføres som forskuddsbetalt skatt og klassifiseres som utsatt skattefordel. Grunnrenteskatt Skatt på grunnrenteinntekt beregnes for hvert enkelt kraftverk. Grunnrenteinntekten beregnes på grunnlag av kraftverkets produksjon time for time multiplisert med spotpris for den tilhørende timen. Konsesjonskraft og kraft levert i henhold til visse kontrakter prises til faktisk kontraktspris. Den beregnede inntekten reduseres med kraftverkets faktiske kostnader, skattemessige avskrivninger og en beregnet friinntekt. Negativ grunnrenteinntekt med tillegg for renter kan fremføres mot senere positiv grunnrenteinntekt fra samme kraftverk. Ny negativ grunnrenteinntekt fra og med 2007 kan samordnes mot positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk i konsernet. Grunnrenteskatt til fremføring regnskapsføres og klassifiseres som utsatt skattefordel. Offentlig tilskudd Offentlig tilskudd regnskapsføres til virkelig verdi når det foreligger rimelig sikkerhet for at tilskuddet vil bli mottatt og at konsernet vil oppfylle betingelsene knyttet til tilskuddet. Offentlige tilskudd knyttet til fremtidige kostnader balanseføres og resultatføres i den perioden som gir best sammenstilling med kostnadene de er ment å kompensere. Offentlige tilskudd knyttet til kjøp av varige driftsmidler er ført til fradrag i anskaffelseskost og resultatføres lineært over forventet levetid på de eiendeler tilskuddet vedrører i form av lavere avskrivninger. Anleggstilskudd Anleggstilskudd til investeringer i linjenettet fra det offentlige og fra det private går til fradrag på aktiverte verdier. Anleggstilskuddet periodiseres dermed over investeringens økonomiske levetid i form av reduserte avskrivninger. 3 av 26

4 Årlige erstatningsutbetalinger, andre forpliktelser Årlige erstatningsutbetalinger til grunneiere og andre kostnadsføres løpende. Erstatningsbeløpene er faste og uavhengig av driften av kraftverket, men beløpene inflasjonsjusteres. Det er ikke avsatt midler i balansen for å dekke disse forpliktelsene i fremtiden. Eventuelle engangsutbetalinger vil bli aktivert på anlegget. Som offentlig eid selskap har NTE evigvarende konsesjoner. NTE er forpliktet til å levere 10% av midlere produksjon som konsesjonskraft til utbyggingskommunene/fylkeskommunen. Konsesjonskraften avregnes med en fordelspris til noen kommuner da ikke alle kommunene/fylkeskommunene tar ut konsesjonskraft selv. Mer - /mindreinntekt vedrørende nettvirksomhet Nettvirksomheten reguleres av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Inntektsrammen for 2014 er fastsatt på grunnlag av indeksregulerte kostnader, investeringer, bokførte anleggsmidler og effektivitetsmålinger basert på tallmateriale for året Dersom den faktiske inntekten overstiger inntektsrammen (merinntekt), skal denne merinntekten tilbakeføres kundene i sin helhet. Tilbakeføringen av merinntekt skjer ved reduksjon i nett-tariffene. Dersom den faktiske inntekten er lavere enn inntektsrammen (mindreinntekt), kan denne mindreinntekten kreves innbetalt fra kundene gjennom økning av de fremtidige overføringstariffene. Mer -/ mindreinntekt i regnskapsåret skal renteberegnes ved et gjennomsnitt av saldo og med en rente som årlig fastsettes av NVE. Rente knyttet til mer-/ mindreinntekt er klassifisert om rentekostnad/renteinntekt. Vannbeholdning I samsvar med etablert praksis i kraftforsyningen er magasinbeholdninger ikke medtatt i balansen. Opplysninger om mengde vann i magasinene er gitt i note 8. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesenlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato. Note 1 Segmentinformasjon Virksomhetsområder Kraftproduksjon Nett Salgsinntekter Herav internt i konsernet Av- og nedskrivninger Andre driftskostnader Driftsresultat Morselskap/Øvrig Eliminering konsern Salgsinntekter Herav intern i konsernet Av- og nedskrivninger Andre driftskostnader Driftsresultat Marked består av NTE Marked AS og NTE Elektro AS. Morselskap består av NTE Holding AS, samt mindre øvrige virksomheter i konsernet. Morselskap Konsern Geografisk fordeling Norge Andre land Sum av 26

5 Note 2 Lønn- og personalkostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte og godtgjørelse til revisor Morselskap Konsern Lønnskostnader Lønninger Aktiverte egne timer Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre personalkostnader Sum Gj snitt antall ansatte Morselskap Konsern Ytelser til ledende personer Daglig leder Styrets leder Styret * Ledende ansatte** Lønn/styrehonorar Pensjonsutgifter Annen godtgjørelse * Beløpet inkluderer godtgjørelse til det samlede styret for morselskapet. ** Beløpet inkluderer konsernsjef og samtlige administrerende direktører i konsernet. Ved oppsigelse fra arbeidsgivers side, har konsernsjef rett til etterlønn i 12 måneder. I tillegg foreligger konkurranseklausul på inntil 12 måneder. Det er ikke ytet lån eller stilt garantier til daglig leder, styreleder eller andre nærstående parter. Ingen lån eller garantier utgjør mer enn 5 % av selskapets aksjekapital. En av de ledende ansatte hadde en resultatbasert bonus i 2014 basert på oppnådde resultater og oppfyllelse av visse strategiske mål som ble utbetalt med kr Øvrige ledende ansatte har ikke avtale om bonus eller aksjebasert avlønning. Morselskap Konsern Revisor Kostnadsført godtgjørelse til revisor fordeler seg slik: Lovpålagt revisjon (inkl. teknisk bistand med årsregnskap) Andre attestasjonstjenester Skatterådgivning (inkl teknisk bistand med ligningspapirer) Annen bistand Sum godtgjørelse til revisor Godtgjørelse til revisor er oppgitt eksl. mva. Note 3 Immaterielle eiendeler Morselskap Andre immaterielle eiendeler Sum Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Balanseførtverdi Årets avskrivninger Forventet økonomisk levetid Avskrivningsplan 3 år Lineær Konsern Vassdrags-rettigheter Andre immaterielle eiendeler Sum Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Akkumulerte nedskrivninger Balanseførtverdi Årets avskrivninger Forventet økonomisk levetid Evigvarende 3-6 år Avskrivningsplan Lineær 5 av 26

6 Note 4 Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende Morselskap Sum Anskaffelseskost Anskaffelseskost pr Tilgang kjøpte driftsmidler Avgang solgte driftsmidler Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Akkumulerte nedskrivninger Balanseført verdi pr Årets avskrivning Årets nedskrivning Forventet økonomisk levetid 0-40 år 3-15 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Konsern Tomter, bygninger og annen fast eiendom Regional- og distribusjons-nett Bredbånd Maskiner og anlegg Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Akkumulerte nedskrivninger Balanseført verdi Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Forventet øk.levetid 0-40 år 33 år 3-20 år år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Konsern Driftsløsøre, inventar, verktøy o.l Sum Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Akkumulerte nedskrivninger Balanseført verdi Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Forventet øk.levetid Avskrivningsplan 3-50 år Lineær Anlegg under utførelse Øyreina Trafo Apparat og anlegg Leksvik /22 Kw Sutterø Andre prosjekter Ytre Vikna Nyvikelva Andre prosjekter Ladestasjoner Sum av 26

7 Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler Leieperiode Årlig leie Maskiner 5-7 år Bygninger 1-5 år Totale av- og nedskrivninger 2014 Avskrivninger på immaterielle eiendeler Avskrivninger på materielle eiendeler Nedskrivninger på driftsmidler Total oppført i linjen årets av- og nedskrivninger Note 5 Mellomværende med selskap i samme konsern og tilknyttede selskap Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Morselskap Foretak i samme konsern m.v Tilknyttet selskap Felles kontrollert virksomhet Sum Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld Morselskap Foretak i samme konsern Tilknyttet selskap Felles kontrollert virksomhet Sum Langsiktige fordringer Morselskap Foretak i samme konsern Tilknyttet selskap Felles kontrollert virksomhet Sum Note 6 Finansielle anleggsmideler Morselskapet: Forretningskontor Eierandel/ stemmeandel Resultat i året Ek pr Aksjer i datterselskaper NTE Elektro AS Steinkjer 100 % NTE Entreprenør AS Steinkjer 100 % NTE Marked AS Steinkjer 100 % NTE Nett AS Steinkjer 100 % NTE Energi AS Steinkjer 100 % EV Power AS Steinkjer 100 % NTE Montenegro AS Steinkjer 100 % Øvrige datterselskap Steinkjer 70%-100% 0 0 Sum datterselskaper Aksjer i tilknyttede selskaper Forretningskontor Eierandel/ stemmeandel Bokført verdi Kunnskapsparken Nord-Trøndelag AS Steinkjer 22 % Joma Eiendom Trondheim 50 % 800 Midtvest I AS Namsos 22 % Midtvest II AS Namsos 22 % Øvrige tilknyttede selskap Skogn/Høylandet 20%-41% 100 Sum tilknyttede selskap Andre aksjer og andeler Bokført verdi Mor Konsern Øvrige investeringer i aksjer og andeler Sum aksjer og andeler Konserbidrag Konsernbidrag med Konsernbidrag mottatt fra datterselskap skatte-effekt NTE Energi AS NTE Marked AS NTE Elektro AS 896 Sum mottatt konsernbidrag Konsernbidrag uten Konsernbidrag gitt til datterselskap skatte-effekt NTE Elektro AS Sum avgitt konsernbidrag Konsernbidrag fra morselskapet til datterselskaper aktiveres som kostpris på aksjer i datterselskaper. 7 av 26

8 Konsern: Aksjer i tilknyttede selskaper Forretningskontor Eierandel/ stemmeandel Anskaffelses-kost Bokført verdi Sarepta AS Steinkjer 50,0 % Midvestfondene Namsos 22,2 % SISO Energi AS Sørfold 50,0 % Øvrige tilknyttede selskaper Sum Beregning av utgående balanse Tilknyttede selskap Sarepta AS Midvest-fondene SISO Energi AS Øvrige tilknyttede selskap Bokført verdi 1.1 i selskapsregnskapene Tilgang/avgang/nedskrivning Bokført verdi i selskap Inngående balanse i konsern Andel årets resultat Overføring til andre aksjer Endring eierandel/kapitalforhøyelse Utgående balanse i konsern Siso Energi AS var tidligere regnskapsført etter bruttometoden slik at resultat- og balanseposter fra dette selskapet ble inntatt linje for linje i konsernregnsapet. For 2014 har konsernet endret prinsipp, slik at SISO Energi AS nå rapporteres basert på egenkapitalmetoden; hvor selskapets resultat rapporteres i en linje i posten "Resultat på investeringer i datterselskap og tilknyttet selskap", mens balanseverdien rapporteres samlet i posten "Investering i tilknyttet selskap". Bakgrunnen for skifte av prinsipp er at konsernet skal implementere IFRS som sitt regnskapsspråk i Bruttometoden kan ikke benyttes i et regnskap avlagt etter IFRS. Slike aksjeinvesteringer skal isteden rapporteres basert på egenkapitalmetoden. For å tilpasse seg IFRS der det er mulig i forkant, og for å få bedre sammenlingbare tall, er derfor Siso Energi AS rapportert basert på egenkapitalmetoden i regnskapet for Som en følge av endring i prinsipp, er tallene for 2013 endret tilsvarende for å få sammenligningbare tall. Følgende tall for SISO Energi AS, viser hvordan konsernregnskapet ville ha blitt påvirket dersom SISO Energi AS hadde blitt rapportert på grunnlag av bruttometoden også for Andel av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld i Siso Energi AS ville ha inngått i følgende regnskapslinjer: Resultatregnskapet Regnskapslinje: Kraftinntekter Overføringskostnader Avskrivninger Nedskrivninger Annen driftskostnad Driftsresultat Finansposter Resultat før skatt Skattekostnad Ordinære resultat Balansen Regnskapslinje: Vassdragsrettigheter Goodwill Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler (konsern) Fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum eiendeler Utsatt skatt Annen langsiktig gjeld Betalbar skatt Annen kortsiktig gjeld Sum gjeld Netto bokført verdi i balansen Note 7 Sameieforetak Forretningskontor Eierandel Stemmeandel Linnvasselv Kraftlag AL Steinkjer 48,4 % 50 % Åbjørakraft Mosjøen 50 % 50 % 8 av 26

9 Note 8 Magasinbeholdning Gwh Magasinbeholdning per Magasinbeholdning per Midlere magasinbeholdning per Middelproduksjon for NTE for 2014 er 3840 Gwh. I samsvar med etablert praksis er magasinbeholdninger ikke oppført i balansen. Faktisk årsproduksjon er 3575 Gwh. Note 9 Bundne bankinnskudd, kontanter og lignende Selskapet har inngått en konserngaranti som dekker selskapets ansvar for skattetrekksmidler, og har av denne grunn ingen bundne bankinnskudd knyttet til skattetrekksmidler. I bankinnskudd inngår andre bundne midler med TNOK som vedrører bundet innskudd Nasdaq og NordPool. Note 10 Varer Morselskap Konsern Innkjøpte varer til anskaffelseskost Nedskriving for ukurans Prosjekt i arbeid Sum Note 11 Anleggskontrakter Opptjent, ikke fakturert produksjon Totalt utført produksjon Påløpte kontraktskostnader Opptjent resultat Note 12 Aksjekapital og aksjonærinformasjon Morselskapet Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS har forretningskontor i Steinkjer (Sjøfartsgata 3, 7736 Steinkjer) hvor en kan få konsernregnskapet utlevert. Aksjekapitalen på kroner består av aksjer à kr Alle aksjene har like rettigheter. Oversikt over de største aksjonærene Antall Pålydende Eierandel (i hele tusen) Nord-Trøndelag Fylkeskommune % Sum % Note 13 Egenkapital Morselskap Aksjekapital Overkursfond Opptjent egenkapital Sum Ek Prinsippendring ført mot EK Endring av årets resutalt for Egenkapital pr Årets resultat Avsatt til utbytte Estimatavvik ført mot EK Egenkapital pr Konsern Aksjekapital Overkursfond Opptjent egenkapital Sum Ek Prinsippendring ført mot EK Endring av årets resutalt for Egenkapital pr Årets resultat Avsatt til utbytte Prinsippendring ført mot EK Estimatavvik ført mot EK Egenkapital pr av 26

10 Note 14 Pensjoner Konsernet har pensjonsordninger for sine ansatte. Konsernets pensjonsansvar i forhold til den tidligere tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordningen i livselskap. Premien vil være påvirket av avkastning, lønnsvekst og utviklingen i folketrygdens grunnbeløp. I tillegg til den tidligere tariffestede tjenestepensjonsordningen kommer ytelser i form av avtalefestet pensjon (AFP) til aldersgruppen fra 62 til 66 år som er inkludert i selskapets pensjonsordning. Fra har konsernet benyttet mulighetene i NRS 6 til å anvende IAS 19 i forbindelse med regnskapsføring av pensjonsytelser til ansatte. Konsernet har tidligere anvendt NRS 6, slik at anvendelsen av IAS 19 er en prinsippendring. Aktuarielle gevinster og tap i perioden skal etter IAS 19 innregnes i andre inntekter og kostnader. I regnskaper avlagt etter god regnskapsskikk, innregnes slike aktuarielle gevinster og tap med endelig virkning direkte i annen egenkapital. I forbindelse med prinsippendringen har konsernet også omarbeidet sammenligningstallene for 2013 både for resultat og balansen ved å benytte IAS 19 på inngående balanse for Effekten av prinsippendringene har pr blitt belastet direkte mot EK med hhv TNOK for morselskapet og TNOK for konsernregnskapet. I desember 2014 ble det besluttet å gå over til en generell innskuddsbasert pensjonsordning for alle ansatte i konsernet fra Da beslutningen er gjort i 2014, er effekten ved overgangen tatt inn i regnskapet for De bokførte ytelsene pr består dermed av oppsatte rettigheter pr balansetidspunktet. Oppsatte rettigheter omfattes i morselskapet av 651 personer og i konsernet av personer. Konsernet har pr 31. desember 2014 benyttet nytt dødelighetsgrunnlag K2013BE som utgangspunkt for beregningen. Overgangen til dødelighetsgrunnlag K2013BE anses som en estimatendring. Resultateffekten av endringen er dermed ført over resultatet som en del av pensjonskostnaden for året. Morselskap Konsern Ytelsesbasert pensjonsordning Netto verdi av fordelen opptjent gjennom året Finanskostnader på netto pensjonsforpliktelser Arbeidsgiveravgift inkludert i pensjonskostnaden Netto pensjonskostnader (kostnad(+) / inntekt(-) Føres over EK kostnad(+) / inntekt(-) Endring i netto pensjonsforpliktelse Netto pensjonsforpliktelse pr Implementeringseffekten ved overgang til IAS Netto pensjonskostnad Innbetalt til ordningen Estimatavvik ført mot EK Tilbakeført kostnadsført amortisering av estimatavvik Netto pensjonsforpliktelse pr Økonomisk forutsetninger Diskonteringsrente 2,30 % 4,00 % 2,30 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 2,30 % 4,00 % 2,30 % Forventet økning i lønnskostnader 2,75 % 3,75 % 2,75 % Forventet G-regulering 2,50 % 3,50 % 2,50 % Forventet økning pensjonskostnader 1,73 % 2,73 % 1,73 % Aktuarielle forutsetninger (betegnelsen på tabellene som er benyttet): Uførhet KU KU KU Dødelighet K2013BE K2005 K2013BE Oppsatte rettigheter Antall av 26

11 Note 15 Finansielle instrumenter Virkelige verdier av finansielle instrumenter er ikke hensyntatt i balansen. Forskjell mellom virkelig verdi og pålydende er som følger: Valutaterminer Kraftkontrakter Virkelig verdi er basert på omsetningsverdi av kontraktene i valutamarkedet og kraftmarkedet (Nasdaq OMX samt bilaterale kontrakter). Oversikt over kjøpt og solgt volum fordelt på kontraktstype per : Gwh Gwh Gwh Finansielle bilaterale kontrakter, kjøp Finansielle bilaterale kontrakter, salg Finansielle kontrakter, kjøp Finansielle kontrakter, salg Note 16 Andre fordringer Morselskap Konsern Fordring datterselskap, TS og FKV Periodisert nettleie og kraftsalg Anleggsbidrag Periodisert bonus og rabatter Forskuddsbetalte kostnader Til gode mva Mindreinntekt Annet Sum Note 17 Annen kortsiktig gjeld Morselskap Konsern Merinntekt Gjeld datterselskap, TS og FKV Periodiserte kostnader Påløpne feriepenger Forskudd kunder Påløpne renter Annet Sum Note 18 Langsiktig gjeld som forfaller mer enn 5 år frem i tid Gjeld som forfaller mer enn fem år etter regnskapsslutt Avdragsprofil Langsiktig gjeld Gjennomsnittsrente på låneporteføljen er 5,3 %. Nord-Trøndelag fylkeskommune står som garantist for kroner. Det er avgitt negativ pantsettelseserklæring som vilkår for lån og garantistillelse. 18. desember 2009 inngikk NTE avtale med Nord-Trøndelag Fylkeskommune om et ansvarlig lån på 2 milliarder kroner. Lånet er avdragsfritt og har forfall i Lånet er et fastrentelån som forrentes med 7,5% frem til 2019 hvoretter renten fornyes hvert tiende år. Lånet med renter står tilbake for NTEs ordinære fordringshavere. I tillegg til de langsiktige lånene har morselskapet og konsernet lånekapasitet gjennom trekkrettigheter i Nordea som følger: Långiver Total trekkrettighet Trukket Ubenyttet trekkrettighet Nordea Totalt av 26

12 Note 19 Skatt Beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel overskuddsskatt Morselskap Konsern Midlertidige forskjeller Driftsmidler Utestående fordringer Gevinst- og tapskonto Pensjonsforpliktelser Overtatt forpliktelse ved kjøp av virksomhet Mer-/Mindreinntekt Andre forskjeller Midlertidige forskjeller knyttet til fusjonsfordring Midlertidige forskjeller ikke balanseført Netto midlertidige forskjeller Underskudd til fremføring Fremført rentefradrag Grunnlag for utsatt skatt/skattefordel Utsatt skatt Utsatt skatt/fordel som ikke inngår i endring midlertidige forskjeller Herav ikke balanseført utsatt skattefordel Utsatt skatt/skattefordel overskuddsskatt Midlertidige forskjeller grunnrenteskatt Midlertidig forskjell grunnrenteskatt Negativ grunnrenteinntekt til fremføring Ikke balanseført utsatt skatt/fordel på fremførbar grunnrenteinntekt Grunnlag utsatt skatt/fordel grunnrenteskatt % utsatt skatt/fordel grunnrenteskatt Utsatt skatt/fordel grunnrenteskatt Netto utsatt skatt/fordel i balansen Morselskap Konsern Avstemming av årets skattekostnad Regnskapsmessig resultat før skattekostnad Beregnet skatt 27% / 28% % / 28% av permanente forskjeller Endring i utsatt skatt/skattefordel som følge av endret skattesats Andre forskjeller Skattekostnad i resultatregnskapet Betalbar overskuddsskatt i balansen Betalbar skatt i skattekostnaden Skattevirkning av konsernbidrag Betalbar skatt i balansen Betalbar skatt i balansen Overskudsskatt og naturressursskatt Betalbar grunnrenteskatt Betalbar skatt i balansen Fordeling av skattekostnaden Betalbar skatt overskudd Betalbar naturrressursskatt Naturressursskatt til fradrag i statens skatt på overskudd Betalbar grunnrente Endring utsatt skatt/fordel overskuddsskatt Endring utsatt skatt/fordel grunnrenteskatt Skatteeffekt estimatavvik ført mot egenkapital Andre endringer Skattekostnad Effektiv skattesats (skattekostnad i forhold til resultat før skatt) 27 % 25 % 43 % Skattesatser Overskuddsskatt 27 % 28 % 27 % Naturressursskatt 1,3 øre/kwh Grunnrenteskatt 31 % 12 av 26

13 Note 20 Mer-/mindreinntekt nettvirksomhet Overføring av strøm er et naturlig monopol som reguleres av NVE gjennom årlige inntektsrammer. Rammene setter en øvre begrensing på hvor mye selskapet kan ta betalt for denne tjenesten. Inntektsrammene fastsettes slik at inntekten over tid skal dekke kostnadene ved drift og avskrivning av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital, gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet. Nettvirksomhetens tillatte inntekt er lik den årlig inntektsrammen, tillagt kostnader som kan dekkes inn som et tilegg, fratrukket avbruddskostander (KILE). Dersom de faktiske inntektene er høyere (lavere) enn tillatt inntekt, vil dette gi opphav til en merinntekt (mindreinntekt). Nettvirksomheten skal håndtere mer- og mindreinntekten slik at saldo over tid går mot null. Merinntekt skal tilbakeføres kundene og mindreinntekt kan hentes inn fra kundene i påfølgende år. Årets mer-/mindreinntekt D-nett R-nett Sum Årets inntektsramme fra NVE Kostnader Sentralnett Eiendomsskatt KILE Endring avskrivning Endring avkastning FoU-prosjekter godkjent av NVE Endring av ramm som følge av klage Tillegg knyttet til økt AGA Avvik årsregnskap 2013-e rap Tillatt inntekt Faktiske inntekter Årets merinntekt (+) / mindreinntekt (-) Balanserført mer-/mindreinntekt D-nett R-nett Sum Merinntekt (-)/mindreinntekt (+) pr Årets endring merinntekt Merinntekt (-)/mindreinntekt (+) pr Balanserført rente på mer-/mindreinntekt D-nett R-nett Sum Påløpt rente Rente merinntekt Påløpt rente Sum balanseført merinntekt pr Mindreinntekt i R-nett er klassifisert som Andre fordringer. Merinntekt i D-nett er klassifisert som Kortsiktig gjeld. Note 21 Betinget utfall I forbindelse med fisjon av vindkraftprosjektet Roan til Fosen Vind AS mottok NTE Energi AS vederlagsaksjer i Fosen Vind AS. Verdsettelse av fisjonen forutsetter også her en positiv investeringsbeslutning. Nedskrivning av aksjene er gjennomført i påvente av at positiv investeringsbeslutning fattes. Regnskapsmessig gevinst ved overdragelse av aksjer i Fosen Vind AS er ikke tatt til inntekt i Overdragelsen forutsetter at positiv investeringsbeslutning fattes. Med bakgrunn i dette er gevinst ikke tatt til inntekt i av 26

14 14 av 26

15 15 av 26

16 16 av 26

17 Marked Sum av 26

18 Konsern Styrene ble utbetalt med kr av 26

19 19 av 26

20 Bokført verdi av 26

21 Sum konsernregnsapet. For 2014 har nje i posten "Resultat på s i et regnskap avlagt etter IFRS. få bedre sammenlingbare tall, er runnlag av bruttometoden også 21 av 26

22 rsproduksjon er 3575 Gwh. onsernregnskapet utlevert. 22 av 26

23 Konsern ,00 % 4,00 % 3,75 % 3,50 % 2,73 % KU K av 26

24 g garantistillelse. itt og har forfall i Lånet er et fordringshavere. 24 av 26

25 Konsern Konsern % 28 % 1,3 øre/kwh 31 % 25 av 26

26 26 av 26