LUSTER KOMMUNE VVA-ANLEGG ENGJADALSVEGEN VEDLEGG 2-7

Transkript

1 LUSTER KOMMUNE VVA-ANLEGG ENGJADALSVEGEN VEDLEGG

2 VEDLEGG 2 Røyrdelsliste,

3 Norconsult AS VVA-anlegg Engjadalsvegen Røyrdelslister priskjema Side 1 av 3 BETONG PRODUKT Kummar Dim OV1 OV2 SF1 SF2 SF3 SF4 SF5 SF6 SL1 SF8 SP1 SP2 PSP2 PSP1 VK1 I GRØFT Sum antal Eining Einingpris Sum Komplett kum for vassleidningsarmatur, inkl. topplate, naudsynte justeringsringar m/ støtteringar, flytande kumramme NS1990 m/ høgt skjørt og kumlokk m/ lås, tette spetthol og slite/dempering NS1992. Inkl. kjerneboring for røyrgjennomføringar og naudsynte kumgjennomføringspakningar, Multikonsoll og Alustar kumstige (total kumhøgde ca 2,1m) stk Komplett kum for vassleidningsarmatur, inkl. topplate, naudsynte justeringsringar m/ støtteringar, flytande kumramme NS1990 m/ høgt skjørt og kumlokk m/ lås, tette spetthol og slite/dempering NS1992. Inkl. kjerneboring for røyrgjennomføringar og naudsynte kumgjennomføringspakningar, Multikonsoll og Alustar kumstige (total kumhøgde ca 2,1m) stk Komplett overvasskum i betong, med vinkelrenne. Vinkel mellom inn/utløp ca 115o.Type Basal bunnseksjon type 2 eller tilsv., inkl. topplate, naudsynte justeringsringar m/ støtteringar, flytande kumramme NS1990 m/ høgt skjørt og kumlokk m/ lås, tette spetthol og slite/dempering NS stk Komplett Ø1000 sandfangskum, sandfangvolum 750l, inkl. underamme for Ø650 kum, flytande ramme (rennesteinsramme) m/ hengsla låst rist Oslo modell Kl D400. Inkl. kjerneboring for røyrgjennomføringar og naudsynte kumgjennomføringspakningar stk Komplett Ø1000 sandfangskum m/kjegle, sandfangvolum 750l, inkl. justeringsring og kuppelrist SjK m/ spennlås stk *1 Komplett Ø1000 sandfangskum m/toppplate, sandfangvolum 750l, inkl. justeringsring og kuppelrist SjK m/ spennlås stk *1 Komplett Ø650 hjelpesluk, inkl. underamme for Ø650 kum, flytande ramme (rennesteinsramme) m/ hengsla låst rist Oslo modell Kl D400. Inkl. kjerneboring for røyrgjennomføringar og naudsynte kumgjennomføringspakningar stk Røyr Falsrøyr, type Basal IG eller tilsv (Ø1600, l=1500) 1600x m Falsrøyr, type Basal IG eller tilsv (Ø600, l=1500) 600x m Betonglodd Sadellodd type Sotra sement for belastning av PSP-leidning i elv, vekt ca 20 kg Ø stk Sadellodd type Sotra sement for belastning av PSP-leidning i elv, vekt ca 20 kg Ø stk Vingemur Vingemur av betong for Ø600 IG-røyr. Type Basal eller tilsv. inkl sandfangskum og varmgalv. sikringsrist stk _Røyrdelsliste_ ]

4 Norconsult AS VVA-anlegg Engjadalsvegen Røyrdelslister priskjema Side 2 av 3 OV1 OV2 SF1 SF2 SF3 SF4 SF5 SF6 SL1 SF8 SP1 SP2 PSP2 PSP1 PLAST PRODUKT Spillvass- og overvasskummar Komplett 425 PP Spyle- og inspeksjonskum for, dobbeltgrenkum, Type Type WAVIN eller tilsv. Inkl. korrugert oppføringsrøyr, teleskoprøyr og pakning for flytande kumramme, og flytande kumramme m/ tett lokk (sjk 50 NS1990) (inkl. overgangar til 110 på alle muffer tilslutta Ø110 -røyr) 160 0stk Komplett 425 PP Spyle- og inspeksjonskum, rettløpskum. Type Type WAVIN eller tilsvinkl. oppføringsrøyr, teleskoprøyr og pakning for flytande kumramme, og flytande kumramme m/ tett lokk (sjk 50 NS1990) stk VK1 I GRØFT Sum antal Eining Einingpris Sum Komplett 600 PP Spyle- og inspeksjonskum for, dobbeltgrenkum, Type Type Piplife PRO 630 eller tilsv., m/ overgang til Ø110 på grenrøyr. Inkl. stigerøyrøyr, teleskoprøyr og pakning for flytande kumramme, og flytande kumramme m/ tett lokk (sjk 50 NS1990) stk Komplett 425 PP Spyle- og inspeksjonskum m/rettløp, Type WAVIN eller tilsv. Inkl. korrugert oppføringsrøyr, teleskoprøyr og pakning for flytande kumramme, og flytande kumramme m/ tett lokk (sjk 50 NS1990) 110 0stk Komplett 600 PP Spyle- og inspeksjonskum rettløpskum, Type Pipelife PRO 630 eller tilsv. Inkl. stigerøyrøyr, teleskoprøyr og pakning for flytande kumramme, og flytande kumramme m/ tett lokk (sjk 50 NS1990) 160 0stk Kumplugg + ters for dobbeltgrenkum 160 2stk NB: Stigerøyr for OV-kummar skal vera svarte NB: Stigerøyr for SP-kummar skal vera brune Spillvass- og overvassrøyr, deler PVC Grunnavløpsrøyr i SN8, brun farge, type Pipel. eller tilsv m PVC Grunnavløpsrøyr i SN8, brun farge, type Pipel. eller tilsv m PVC Grunnavløpsrøyr i SN8, svart farge, type Pipel. eller tilsv m PVC Grunnavløpsrøyr i SN8, svart farge, type Pipel. eller tilsv m PVC-langbend 5-45o 160 0stk PVC-langbend 5-45o 110 0stk Overgang 160/110 0stk Ters 110 0stk Ters 160 0stk PE-røyr PE 100 SDR 17 m/ raud stripe m PE-røyr PE 100 SDR 17 m/ raud stripe m PE-røyr PE 100 SDR 17 m/ raud stripe m Røyr vatn PE-røyr PE 100 SDR m PE-røyr PE 100 SDR m PE-røyr PE 100 SDR m PE-røyr PE 100 SDR m PE-røyr PE 100 SDR m PE-røyr PE 100 SDR m PVC SDR m _Røyrdelsliste_ ]

5 Norconsult AS VVA-anlegg Engjadalsvegen Røyrdelslister priskjema Side 3 av 3 OV1 OV2 SF1 SF2 SF3 SF4 SF5 SF6 SL1 SF8 SP1 SP2 PSP2 PSP1 Pos Røyrdeler vatn 1 Blindflens m/innv.gjenger + ters 100xG11/2" 1 1 stk 2 Blindflens stk 5 Sluseventil m/ratt, (AVK 06/30 PN10, eller tilsv.) stk 6 Sluseventil m/ratt, (AVK 06/30 PN10, eller tilsv.) stk 8 Flense kryss med brannventilavstikk 100/100/ stk 9 Flense kryss med brannventilavstikk 150/100/ stk 11 Flensemuffe for PVC-røyr 100/ stk 12 Flensemuffe for PVC-røyr 150/ stk 13 PVC-løpemuffe for trykkrøyr stk 14 PVC-løpemuffe for trykkrøyr stk 15 Mellomring 100xG11/2" 2 2 stk 16 Ledig 0stk 17 Mellomring 150xG11/2" 1 1 stk 18 Mellomring m/ 3 uttak 150xG11/2" 1 1 stk 20 Kuleventil m/ fullt gjennomløp, messsing m/hendel i rustfritt stål m/prk kopling 50 1stk 21 Kuleventil m/ fullt gjennomløp materiale AISI316 11/2" 5 5 stk 22 Kuleventil m/ fullt gjennomløp materiale AISI316 2" 1 1 stk 23 AVK kombi lufteventil PN 16 mod.701/40 eller tilsv., m/ 2" røyr+90obend i AISI316 2" 1 1 stk 24 Flense T-røyr m/ brannventilavstikk 200/ stk 25 Flensemuffe for PVC-røyr 200/ stk 26 Duktil dobbelt muffeovergang for PVC-trykkrøyr 160/ stk 27 Sluseventil m/ratt, (AVK 06/30 PN10, eller tilsv.) stk 28 Blindflens m/innv.gjenger + ters 200xG11/2" 1 1 stk 29 Flenseovergang 150/200 1 PE 100 deler SDR11: 30 PE-krage for speilsveising m/lausflens, 100/ stk 31 PE-krage for speilsveising m/lausflens, 100/ stk 32 PE-krage for speilsveising m/lausflens, 150/ stk 33 PE-krage for speilsveising m/lausflens, 200/ stk 41 Elektro ters/endekappe stk Sum prisskjema førast inn i post Kum/røyrdeler leverast av byggherren, pris skal inkludere henting av deler på kommunen sitt røyrdellager i Gaupne + komplett montering inkl. kjerneboring og levering og *1): montering av kumpakningar for inn/utløpsrøyr VK1 I GRØFT Sum antal Eining Einingpris Sum _Røyrdelsliste_ ]

6 VEDLEGG 3 Fotovedlegg frå eksisterande anlegg,

7 VEDLEGG NR. 3 - FOTO EKSISTERANDE VEGANLEGG Eksisterande gjerde i kryssområdet mot Øyagata fjernast for å gje plass til fortau og mur. Diverse andre typar gjerde langs vegtrasèen vert fjerna og ersatta der det kjem i konflikt med anleggsarbeidet og/eller etter nærmare avtale med byggherrer/grunneigar. Eksisterande skilt 30km/t/oppheva sone 30 og fartshump flyttast til side for nytt fortau. 2

8 VEDLEGG NR. 3 - FOTO EKSISTERANDE VEGANLEGG Rast med enkeltstein langs avkøyrsle flyttast tilside for fortau og tilpassast eksisterande avkøyrsle. Stakittgjerde i bakgrunnen flyttast tilside for nytt fortau, evt. setjast opp nytt dersom gjenbruk av eksisterande ikkje er mogeleg. Eksisterande beplantning i konflikt med veganlegget skal fjernast. Der eksisterande flettverksgjerde på tre og stålstolpar evt. kjem i konflikt med gravearbeidet for veg- og VAanlegg, må dette fjernast og oppattsetjast same stad, enten gjenbruk av eksisterande, eller erstattast med nytt gjerde. Avklarast i byggjefasen. EKSISTERANDE FARTSHUMPAR OG ASFALTDEKKE Eksisterande fartshumpar 2stk. og asfaltdekke på vegen fjernast. 3

9 VEDLEGG NR. 3 - FOTO EKSISTERANDE VEGANLEGG EKSISTERANDE BETONGBRU/KULVERT OVER SKJERSGROVI Eksisterande bru/kulvert over Skjersgrovi inkl. rekkverk og murar skal fjernast og erstattast med ny betonkulvert. Innløp/utløp skal murast. Det skal setjast opp stabbesteinar som rekkverk over grova. 4

10 VEDLEGG NR. 3 - FOTO EKSISTERANDE VEGANLEGG EKSISTERANDE STIKKRENNER Bileta syner diverse stikkrenner, både betong og plast i eksisterande veganlegg. Desse skal gravast vekk og fjernast. Omfang usikkert. 5

11 VEDLEGG NR. 3 - FOTO EKSISTERANDE VEGANLEGG EKSISTERANDE KABEL- OG GATELYSANLEGG 3 stk. lysmaster i tre på siste del av veganlegget skal fjernast og erstattast med nye lysmaster i stål. Eksisterande lysmast i kryss Øyagata/Engjadalsvegen fjernast og erstattast med ny stålmast utanfor nytt fortau/mur. Ny kabelgrøft frå krysset tilbake langs Øyagata til eksisterande lysmast i tre. Eksisterande lysmast kjem i konflikt med nyt fortau og må fjernast. Ny lysmast skal setjast opp att i mur tilside for nytt fortau. Eksisterande tre bevarast så langt det er mogeleg. Eksisterande lysanlegg med stålmaster langs heile trasèen fjernast og erstattast med nye. 6

12 VEDLEGG NR. 3 - FOTO EKSISTERANDE VEGANLEGG Bileta viser eksisterande kabelskåp som står langs trasèen. Desse skal i utgangspunktet ikkje vere i konflikt med planlagt veganlegg, men må takast omsyn til i samband med anleggsarbeidet. 7

13 VEDLEGG NR. 3 - FOTO EKSISTERANDE VEGANLEGG Eksisterande kablar som i dag er klamra under betongdekket på bru/kulvert over Skjersgrovi, skal leggjast om og leggjast i ny kabelgrøft i samband med etablering av ny betonkulvert. 8

14 VEDLEGG 4 Veglysnorm for Luster kommune, 2007

15 Veglysnorm for Luster kommune Førebels Veglysnorm for Luster kommune Versjon Side 1 av 1

16 Veglysnorm for Luster kommune Forord Luster kommune har utarbeida ei veilysnorm for nyanlegg, standardforbedringsanlegg og generelle vedlikehaldsarbeider. Veglysnorma skal leggjast til grunn for arbeid med anlegg som kommunen eig eller skal overtar for videare drift og vedlikehald. Dette omfatter veg- og gatelysanlegg på fylkeskommunale vegar med tilhørande gang- og sykkelvegar, kommunale vegar og gater, gang- og sykkelvegar, plasser og turvegar som vert vedlikehalde av kommunen samt enkelte private vegar. I tillegg tilrår ein at veglysnorma vert lagt til grunn for arbeider med belysningsanlegg på andre trafikkarealer som er åpne for ålmenn ferdsel. Formålet med norma er å sikre anlegg med god kvalitet på materiell og utføring, slik at anlegget vert driftssikkert. Norma inneheld 5 kapittel med ulike tema. Kapittel 6 inneheld vedlegga definisjonar, stikkordsregister, krav til trekke-/kabelrøyrtrasèar og detaljtegningar for veglysanlegg. Veglysnorma skal som hovedregel også følgjast, når det gjelder tilrådingar som ikkje er formulert som bindande krav. I plan- og byggesaksprosessen kan det gjerast unntak frå bestemmelsane innenfor dei rammer som er gitt i bindande forskrifter og vedtekter, men alle unntak skal grunngjevast særskilt og godkjennast av kommunen. Side 2 av 2

17 Veglysnorm for Luster kommune Innhaldsliste: Versjon Forord Innledning Generelt Målsetjing Omfang Lover og forskrifter Etablering av veglysanlegg Dokumentasjon og kvalitetssikring Finansiering Garantiar Utforming av veglysanlegg Generelt Estetikk Miljø Lystekniske krav Elektrotekniske krav Tekniske krav Generelt Grøfter Kablar Fundamentering Skap Master Armaturer Merking Referanser, henvisninger Generelt Vedlegg Definisjonar Stikkordsregister Krav til trekke-/kabelrøyrtrasèar Kabelrørtraseèr Kummer Detaljtegninger for veglysanlegg...17 Side 3 av 3

18 Veglysnorm for Luster kommune 1 Innledning 1.1 Generelt Norma skal vere retningsgjevande for alle som planleggjer og utfører arbeid på veglysanlegg tilhøyrande Luster kommune og på trafikkareal som Luster kommune har drift og vedlikehaldsansvar for. Dette omfatter planlegging, godkjenning og utføring av anlegg, som kan overtakast av kommunen for vidare drift og vedlikehald. Norma skildrar også generelt finansiering, drift og vedlikehald av veglysanlegg. Ved detaljar innen planlegging, godkjenning, kontroll og overtaking av veglysanlegg, vert det vist til dei til ein kvar tid gjeldande kommunale prosedyrer. 1.2 Målsetjing Norma skal sikre veg- og gatelysanlegg med god kvalitet på materiell og utføring, slik at anlegga blir driftssikre og med vekt på estetikk og økonomi. Dette for å ivareta omsynet til trafikktryggleik, trafikkavvikling, trivnad og tryggleik. Veglysanlegg som vert planlagde og som vert bygde skal ha ei teknisk levetid på minimum 25 år. 1.3 Omfang Norma gjelder for anlegg som vert bygde, standardforbedra eller vert vedlikehalde på vegar, gang- og sykkelvegar, gater og plassar, offentlege gang- og sykkelvegar, turvegar og enkelte private vegar, som kommunen har drift og vedlikehaldsansvar for. Desse er vist på dei til einkvar tid gjeldande veglyskart og -register i kommunen. I tillegg vert det tilrådd at norma vert lagt til grunn for øvrige trafikkareal som er opne for ålmenn ferdsel. 1.4 Lover og forskrifter Etablering av vegbelysing vert regulert av bestemmelser er heimla i veglova. Også naboloa (Lov om rettshøve mellom grannar) har aktuelle bestemmelser. Arbeider med veglysanlegg vert omfatta av forskriftene: NEK 400 (Norsk Elektroteknisk Komitè) nyanlegg FEL (Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg med veiledning) vedlikehald FEA-F (Forskrifter for elektriske forsyningsanlegg) - vedlikehald 2 Etablering av veglysanlegg 2.1 Dokumentasjon og kvalitetssikring Den som skal stå for utføring og vedlikehald herunder reparasjonar av veglysanlegg, skal vere kvalifisert iht. 11 i FKE (Forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk, fastsatt av produkt og elektrisitetstilsynet 24. desember 1993). Frå og med vert det krevd at verksemder som utfører arbeider på veglysanlegg er registrert i DSBs (Direktoratet for samfunnssikkjerhet og beredskap) register over elektroinstallatører. For vedlikehaldsarbeid på fellesføringsanlegg vert det i tillegg krevd godkjenning av netteigar. Aktuelle leverandørar skal legge fram dokumentasjon på godkjent internkontroll, HMS-erklæring og attest for skattar og avgifter. Det skal utarbeidast veglysplaner for nyanlegg og standardforbedringsanlegg som ivaretek gjeldande forskrifter og gjeldande norm. I plangrunnlaget (N-tegning) skal det utarbeidast plan i målestokk M=1:500 og detaljplanar i målestokk M=1:50. Dei skal syne nye og eksisterende master/lyspunkt, grøfter, kabeltrasèar, tilknytningspunkt, koplingsskjema med meir, med tilhørande spesifikasjonar på materiell. Vidare lysberegningar, kortslutningsberegningar og kabelplanar. Side 4 av 4

19 Veglysnorm for Luster kommune Anleggsdeler skal merkast etter dei til einkvar tid gjeldande kommunale prosedyrer og bestemmingar fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Alle veglysanlegg skal tilretteleggast styreteknisk for framtidige demping og differensiert styringsanlegg. Dokumentasjonen skal framleggjast Luster kommune for godkjenning før anleggsarbeidet vert sett i gang. Samsvarserklæring skal oversendast til Luster kommune i samsvar med NEK 400. Før idriftsetting av nyanlegg eller standardforbedringsanlegg, skal Luster kommune vere varsla og ha gitt godkjenning til påsetting. Ved etablering av nyanlegg, standardforbedringsanlegg eller endringer av anlegg, skal det gjevast melding om dette til netteigar, med kopi til Luster kommune. Veglysanlegg skal innmeldast av ekstern installatør / leverandør til DLE (Det lokale el-tilsyn). Det skal utarbeidast ferdig bygget dokumentasjon som skal overleverast av leverandøren til Luster kommune for ajourføring i veglysdatabase. Dokumentasjonen skal innehalde evt. ajourførte N-tegninger, innmåling av alle veglysmaster, kabelkummer og kabel-/ trekkerørstrasèar. Det skal utarbeidast ei koordinatliste over innmålte punkt. Nummerering i koordinatliste må referere til veglysteikning. Dokumentasjonen skal være overlevert og godkjent før kommunal overtaking. Forut for godkjent tiltransportering og tilkopling av nyanlegg til veglysanlegget, må anlegga tilfredsstille kvalitetskrav gitt i NEK 400 og denne norma. Dette kan fyrst skje, når heile veglysanlegget er godkjent og overteke til drift og vedlikehald av Luster kommune. Leverandøren utarbeider og overleverer forvaltning, drift- og vedlikehalds-dokumentasjon FDV til Luster kommune. FDV-dokumentasjonen skal vere i henhold til Norsk Standard NS 3451 Bygningdsdeltabellen og RIF FDV-norm. Dokumentasjonen bør være godkjent før kommunal overtaking. Godkjenning og kommunal overtaking av anlegg skjer i henhold til den til ei kvar tid gjeldande prosedyre. 2.2 Finansiering Planlegging og utbygging av nye eller standardforbedra veglysanlegg skal takst med i kostnadane for utbygginga av leverandøren, som kostnad på lik linje med anna pålagt infrastruktur på trafikkareal. Veglysanlegg som vert utbygd av andre enn Luster kommune, og som skal overleverast Luster kommune for vidare drift- og vedlikehald skal overleverast kostnadsfritt til Luster kommune. 2.3 Garantiar Forhold vedrørende garantiar / reklamasjonar skal fylgje bestemmelsane i den enkelte kontrakt. Generelt vert garantiperioden sett til 3 år fra tidspunkt for overtakingsforretninga. I denne perioden svarer leverandør for evt utføring av garantiarbeida. Dersom leverandør har utført garantiarbeider i garantiperioden, har leverandøren garantisansvar for dei deler av arbeida som utbedringa omfattar. Under garantiperioden skal det haldast årlig befaring med føring av protokoll, fram til ferdigattest som skal utferdast ved utløp av garantiperioden. Side 5 av 5

20 Veglysnorm for Luster kommune 3 Utforming av veglysanlegg 3.1 Generelt Trafikktryggleiksmessige omsyn skal normalt vere dimensjonerende for veg- og gatelysanlegg, men miljøhensyn og estetisk tilpasning til omgjevnadane skal også vektleggast. Anlegget skal utformast og driftast så energieffektivt som råd er. Tabell 1 viser ulike faktorer som er avgjerande for belysningskvaliteten på veg og gater: Faktor Lyskilde: Armatur: Geometri: Veg- og gatedekke: Belysningskvalitet Lampetype og -effekt Lysfordeling og virkningsgrad Armaturplassering og veibredde Refleksjonsegenskaper 3.2 Estetikk I sentrumsområda skal utforming av master og valg av farge på master eventuelt armaturer være i samsvar med gjeldande planer for området og/eller tilpassast visuell profil for området. Valg av farge på master eventuelt armaturer skal godkjennast av Luster kommune. I utgangspunktet gjelder standard svart RAL 9005 eller den farge som er vedteken for dei ulike områda i kommunen. Utendørsbelysningen sin utforming og karakter kan være med på å gje sentrumsområda identitet. Veglysanlegget skal i størst mogleg grad harmonere med vegens utforming og omgjevnader. Hovudregelen er rette (konisk) master uten utliggjar, sidan dette gir eit mindre dominerande lysanlegg. 3.3 Miljø Det skal vektleggjast at valg av materialer og utføring av anleggsarbeida skjer etter miljømessige kriterier. Håndtering av eventuelle miljøskadelege anleggsdeler skal fylgje dei til einkvar tid gjeldande offentlige pålegg og retningsliner. 3.4 Lystekniske krav Krav i Håndbok 017, Statens vegvesen, til luminansnivå (enhet cd/m²) og blendingskrav gjelder normalt for vegnettet. Tabell 2 er en sammenstilling av lystekniske krav for trafikkjerte arealer. Kategori Lysnivå Jevnhet Lampetype* Mastehøyde (m) Hovedveg 1 2 cd/m² 0,4 ST/SE Samleveg 0,7 cd/m² 0,4 ST/SE 5 8 Tilkomst, bustadveg 7-10 lux 0,4 ST/SE 5 8 Gåareal i sentrum lux 0,1 ST/SE 4 5 Gang- og sykkelvegar, turvegar 7-10 lux 0,1 ST/SE 4 6 Kundeparkeringsplassar 10 lux ST/SE 4 8 * Lampetypen betegnes etter ILCOS-koden (International Lamp Coding System). Andre lampetypar kan vurderast og skal godkjennast av kommunent. Undergangar og overbygde transportgater i tilknytning til parkeringsområder og gangvegar skal i størst mogleg grad ha samme krav som veg- og gateanlegga dei vert tilknytt. Dette gjeld krav til lysstyrke, estetikk og miljøtilpassing. I bustadområde skal blendingskontroll, begrensing av lysforurensning og hærverk vektleggjast ved valg av mastehøyde, armatur og avskjerming. Side 6 av 6

21 Veglysnorm for Luster kommune 3.5 Elektrotekniske krav Ved etablering av nytt veglysanlegg skal dette, når det ligg til rette for det tennast av eksisterade veglysanlegg. Der det ligg til rette for det, kan fordelingsskåp for veglysanlegget etablerast i tilknytning til andre kommunaltekniske anlegg (pumpestasjon VA mv) Fotocella skal plasserast på topp av armatur nær plasseringen av fordelingsskapet, eller på anna eigna stad. Fordelingsskåpet kan etter avtale med netteier etablerast utenfor trafokiosker, der avlåsning kan skje ved OL eller OLH lås. Utgående kurser fra skap sikres med automater med treg karakteristikk C. Mastesikringer skal være på min. 10 Amp C og være av ein type med jordfeilvern innebygd. Alle nyanlegg prosjekterast og byggast eller klargjerast for 400 V nettspenning. Forsyningsspenninga for området må avklarast med netteigar før prosjektering. 4 Tekniske krav 4.1 Generelt Energiforeningens Fellesorganisasjons ENFO publikasjon nr. 358 skal følgjast der ikkje anna er avtalt. Tilsvarende gjelder for REN-publikasjonar som er relevante for veglysanlegg med tilhørande arbeider. Alle master og ferdigfundamenter skal tilfredsstille krav i henhold til REF-publikasjon nr. 12 1/94 Kravspesifikasjon - Gatelysmaster. Alle stålfundament og -master eventuelt armaturer skal være varmforzinket og pulverlakkert i godkjent farge før montering. Fordeling skal skje fra aluminiumskap type Hydal Flexi eller tilsvarende, IP5.5 og doble vegger. Anleggsdeler skal merkast etter avtale med Luster kommune, jfr. kap Grøfter Grøfter som vert etablert for veglyskablear skal være etablert etter REN publikasjon nr 4.1.v5 Kabelforlegging opp til 145 kv, med unntak som framkjem i denne norma. Kabelpløyging vert ikkje tillatt. Overdekning skal være min. 800 mm. Ved grøfter i fjell skal det etablerast grøft med omfyllingsmasse med handelsbetegnelse 8 12 mm i filterduk. Trekkerøyra skal leggast i omfyllingsmassane, og det skal vidare fyllast på med meir omfyllingsmasse. Duken skal lukkast på toppen, og grøfta kan fyllast. Det er viktig at ein her tilbakefyller på en slik måte at store steiner fra sprengningen, maks. 200 mm, ikkje vert lagt i grøfta på ein slik måte at dei skadar trekkerøyr og eventuelt kablane. Varslingsrutiner for graving i og langs offentlig veg skal følgjast. Graving av og skildring av grøftearbeider for kablar skal utarbeidast i samsvar med Håndbok 017 til Statens vegvesen, med eventuelle tilleggskrav til prosjektet fra Luster kommune. 4.3 Kablar Kabel som etableres er: TFXP/ eller PFSP minimum 4x25 mm² Al ved 230 V IT og PFSP minimum 4x25 mm² Al + jord ved 400 V fordelingssystem på master med diameter mm. Det skal vurderast om det må etablerast ein utjanmningsforbinding mellom mastene og hovedjord. Om det vert etablert ein utjamningsforbinding skal denne leggjast gjennomgåande jordline minimum 25 mm² Cu-wire i kabelgrøfta mellom mastene. Alternative kabeltyper kan nyttast etter godkjenning Luster kommune. Ved bruk av tremast skal det nyttast: EX minimum 3x25 mm² Al ved 230 V IT og EX minimum 4x25 mm² Al ved 400 V TN-S. Side 7 av 7

22 Veglysnorm for Luster kommune Kabellegging skal varslast Luster kommune seinast 3 virkedager før kabellegging. Legging av jord- eller hengekabel, når temperaturen er lavere enn + 5 C, skal godkjennast av Luster kommune. Hengkabelanlegg på stålrørsmaster vert ikkje godkjent. Der kablane vert førde inn i mast sammenkoblast dei med isolerende klemmer, eller eit dertil egna koblingsstykke, i koblingshuset på masta. EX hengekabel monteres med utløser mellom mastene og PNN inn i mast / armatur. Vidare kabelføring opp til armatur i den enkelte mast, utførast med PFSP min. 2x1,5 mm² Cu + jord. Kabel og armatur skal sikrast med sikring i mast. Der tilhøva tilsier det må det etablerast eu gjennomgående jordline, minimum. 25 mm² Cu-wire i kabelgrøfta mellom mastene. Veglyskabel skal leggast i trekkerøyr i samsvar med krav i vedlegg 6.3 Krav til trekke-/kabelrøyrtrasèar. Disponering av tverrprofilet i veibanene for kabler skal utformast i samsvar med Håndbok 017, Statens vegvesen og gjeldande kommunale norm. 4.4 Fundamentering Nedsetjing av fundamenta skal skje ved at det vert gravd ut eit hol tilpassa fundamentet, med diameter 1,0-1,5 m, med djupne ca. 1,5-1,7 m. I særs blaute jordarter skal det leggjast impregnert bord eller flat stein under fundamentet. Det skal fyllast attende med grus og/eller finpukk/pukk. Massen skal komprimerast lagvis og godt rundt fundamentet med vibroplate til det gjenstår 800 mm før bakkenivå. Forbi dette partiet legges kabel i røyr som vert ført inn i fundamentet. Det skal etterfyllast med masse, som også skal komprimerast, helt til det gjenstår 100 mm til topp bakkenivå. Vidare skal det fyllast med stadlege massar dei siste 100 mm til topp bakkenivå. Innvendig i fundamentet skal det fyllast med grus og/eller finpukk/pukk evt. singel. Dette gir god drenering og er gunstig korrosjonsmessig. For stålfundamenter skal fotplata liggje ca. 50 mm over ferdig bakkenivå. Dette er spesielt viktig ved master med avskjæringsledd. Fundamentene setjast i linje og to av boltane skal settjast parallelt med køyrebana. Fundament i stål skal dimensjonerast etter den aktuelle masta, men ha minimum høyde 1000 mm. Fundamenta skal stå i lodd og fotplata skal ligge ca. 50 mm over ferdig bakkenivå. Ansvarlig utbygger/entreprenør er ansvarlig for rett plassering. Ved fundament i harde dekker (asfalt, stein, betong med mer) i sentrumsområder, parkeringsplasser eller liknende, skal det monterast pyntesokkel. Der felles plassering er naturlig, skal veglysfundameter / master monterast ca. 500 mm fra fordelingsskap. Fundament for master montert i veggrunn eller terreng skal være mast med fotplate. Fundamentering ved jordstikkfundament eller nedstikkfundament vert ikkje godkjent. Kfr. REFpublikasjon nr. 12 1/94 Kravspesifikasjon - Gatelysmaster. 4.5 Skåp Fordelingsskåp og koplingsbokser skal plasserast på veggrunn i formålsgrense. Plassering i grøftebotn skal unngåast. Skåpa skal inneholde nødvendig sikringsmateriell, kontaktorar, styrevendarar, rekkeklemmer,varmeelement m/ termostat, stikk og lys etc. og skal innehalde plass for komplett målerarrangement. I tillegg skal skåpet dimensjonerast for 50 % utviding. Dette for å sikre plass for eventuelt framtidig utstyr for styring av veglysanlegget. Fordelingsskåpet skal være i fabrikkferdig utføring og skal være dobbeltvegga. Det skal leverast i sjøvannsbestandig aluminium for utendørs bruk og med tilstrekkeleg stivheit og mekanisk styrke av eit anerkjent merke, IP 55. Farge skal godkjennast av Luster kommune. Skåpet skal stå i lodd og leverandøren er ansvarlig for rett plassering. Alle automatsikringer skal leverast med hjelpeblokker for moglegheit for signaluttak. Side 8 av 8

23 Veglysnorm for Luster kommune 4.6 Master Tabell 4 viser lyspunkthøyde og masteplassering i ulike vegkategorier. Lyspunkthøyde Plassering (meter) 5 8 Kommunale adkomstvegar i bustadmråder, på tun og gangstier/turvegar. 5 8 Kommunale samlevegar samt større gang- og sykkelvegar, som er mykje nytta. 10 og 12 Riks- og fylkeskommunale vegar og kommunale hovedvegar. Ettergjevande master eller avskjæringsledd skal nyttast der hastigheten er 50 km eller høgare, og der nødvendig rekkverk i henhold til håndbok 017, Statens vegvesen ikkje er tilfredsstilt. Ved bruk av stålrørsmaster skal det nyttast master med fotplate. Stålrørsmaster skal være rette koniske eller teleskop varmgalvaniserte og pulverlakkerte. Ved bruk av tremaster inkl. fundamentering skal relevante REN Publikasjoner leggast til grunn. Ved plassering av master i bustadfelt skal det tilhøve som fylgje av vinterdrifta, slik at brøyteskadar vert unngått. Master skal stå i lodd og leverandøren er ansvarleg for rett plassering. Topp master inkl. armaturer skal fylgje vegeen sitt vertikalkurvatur. 4.7 Armaturer Armaturer skal være godkjent i sin helhet av Norges Materiell kontroll (NEMKO) eller tilsvarende nøytralt laboratorium. Det skal i størst mogleg grad nyttast armaturer som tilfredsstiller EUs krav om lysforurensning. Armaturer som vert nytta må være rimelig solide, enkle å vedlikehalde og hensiktsmessige ved skifting av lyskjelder. Utskiftbar optikk er fordelaktig. Deler til reparasjoner bør være rimelige og lette å få tak i. Det legges vekt på energieffektive armaturer. Armaturene skal ha solid utføring i korrosjonsbestandig materiale, som primært skal være metall. Nye lyskjelder skal være tilpassa serieskift med 4 års-syklus (min timer) med minimalt utfall og med godt lysutbytte i perioden. Lyskilder med ST/SE skal ha forhøga lysutbytte. Armaturer skal tilfredstille klasse II av elektrisk sikkjerhet. Armaturer skal tilfredstille følgjande krav til beskyttelsesgrader mot ytre faktorer: Armaturer i underganger skal ha minimum IP for lampehus/reflektordel og være vandalsikre. For øvrige armaturer gjelder: Armaturer med lyspunkthøyde 5 m skal ha min. IP for lampehus/reflektordel og min. IP 4.4 for elektrodel. Armaturer med lyspunkthøyde < 5 m skal ha min. IP for lampehus/reflektordel og min. IP 4.4 for elektrodel. Type armatur skal godkjennast av Luster kommune. På køyrevegar skal det nyttast armaturer med plane glass. I sentrumsområda skal eksisterende armaturvalg eller tilsvarende vidareførast, dersom det ikkje er vedteke eigen standard for områda. Side 9 av 9

24 Veglysnorm for Luster kommune 4.8 Merking Generelt Alt kontrollpliktig materiell skal vere godkjent av NEMKO eller tilsvarende godkjent utenlandsk institusjon. Alt merkemateriell som vert levert og montert skal vere nytt og av god kvalitet. Merking skal godkjennast av Luster kommune. Kabler Alle jordkabler skal merkast med kursnummer i begge endar, fundamenter/master og i trekkekummar. Merking av hengekablar mm i fellesføringsanlegg skal godkjennast av netteier. Armaturer Armaturer skal merkast iht. spesifikasjoner bestemt Luster kommune. Merkinga skal vise lyskildetype og styrke og løpenummer. I Luster kommune er lyspunktene nummerert i veglysdatabasen, og data kan oversendast fra Luster kommune. Nummeret inneheld eit løpenummer (4 siffer). I Luster kommune er lyspunkta nummerert i veglysdatabasen, og data kan oversendast fra kommunen. Nummeret består av vegnummer + løpenummer (inntil 9 siffer). Skilta for merking på armatur skal leverast i plast. Det skal nyttast merkeskilt av plast med farge som angir lampetype, og merke av plast som angir løpenummer som vert brendt inn. Tal og bokstavar skal vere prega inn i skiltet. Merkingen skal ikkje endrast eller påvirkast av ultrafiolett lys i armaturet si levetid. I undergangar festast skilt som skildra ovenfor evt. utarbeidast av aluminium og festast under armaturet med skruar. Anna merking må godkjennast av Luster kommune. Merkinga skal monterast slik at den er lesbar fra vegen. Fordelingsskåp Alt utstyr og kablar i skapa skal merkast med tydelig og varig merking. Kursfortegningar skal leverast i laminert utføring og plasserast i lomme i dør. Fordelingsskåpet skal merkast utvendig med skapnummer gravert inn i skilt. 400 V skilt skal monterast rett over koblingsluke og synlig fra veg, når 400 V er brukt. Det samme gjelder skåpa. Merkingen skal monterast slik at den er lesbar fra vegen. Kummer Kummer skal merkast med kumanvisar. Merkinga må godkjennast av kommunen. Side 10 av 10

25 Veglysnorm for Luster kommune 5 Referanser, henvisninger 5.1 Generelt Følgjande utvalg av gjeldande dokument inngår som referanser og henvisingar ved arbeida med veglysanlegg i Luster kommune. Andre relevante dokumenter / publikasjoner for veglysanlegg med tilhørende arbeider skal leggast til grunn. Ved endringer eller ajourføring av dokumenta, skal gjeldande versjoner leggast til grunn. 1. NEK 400 (Norsk Elektroteknisk Komitè) 2. FEL - Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg med veiledning. 3. FEA-F - Forskrifter for elektriske forsyningsanlegg (vedlikehald). 4. REF publikasjon nr 12 1/94. Gatelysmaster REF kravspesifikasjoner fra Energiforsyningens Fellesorganisasjon. 5. REN publikasjon nr. 4.1.v5 Kabelforlegging opp til 145 kv. 6. Veg- og gateutforming, håndbok 017. Statens vegvesen Krav om gravetillatelse for arbeider i eller langs offentlig vei. 8. Arbeidsvarsling 6 Vedlegg 1. Definisjonar 2. Stikkordsregister 3. Krav til trekke-/kabelrøyrtrasèar 4. Detaljtegningar for veglysanlegg. Side 11 av 11

26 6.1 Definisjonar Veglysnorm for Luster kommune Belysningsstyrke angir kor mange lumen som fell på kvar kvadratmeter av ei flate. Candela einhet for lysstyrke (cd) og definerast som 1/60 av den lysstyrke ein hulromsstråle har pr. cm² overflate ved størknende platinas temperatur. 1 candela tilsvarer omtrent lysstyrken på eit stearinlys. Dette er ein av grunneiningane i det internasjonale enhetssystemet, SI-systemet. Klasser av Lysarmaturene bør beskytte mennesker mot elektrisk støt, og armaturene er elektrisk klassifisert etter isoleringsgraden de er produsert i. Aktuell klasse II har armaturer med sikkerhet dobbel isolering, og følgelig ingen jordingsklemme. De vert nytta som alternativ til klasse I, når jording ikkje gir tilstrekkelig tryggleik. Formålsgrense Betegner her grense for vegformål i reguleringsplaner. ILCOS Internasjonal lyskildebetegnelse International Lamp Coding System. S = høytrykksnatrium lamper, Q = kvikksølv lamper, F = lysrør. IP Beskyttelsesgrader i armaturer mot ytre faktorer. Norma UNE 20324, som samsvarer med CE 529 og EN 60598, angir beskyttelsesgraden med bokstavene IP, etterfulgt av tre beskrevne tall. Tall 1 angir beskyttelsesgraden for mennesker ovenfor kontakt med deler under spenning, eller bevegelige deler, og beskyttelsesgraden mot inntregning av partikler og støv. Tall 2 angir beskyttelsesgraden mot inntregning av væsker. Tall 3 angir beskyttelsesgrad mot mekaniske skader (slag). Luminans er mål på hvor lys en flate er. Den angir hvor lys en flate er ved forholdet mellom lysstyrken, målt i candela, normalt fra flaten og flatens tilsynelatende størrelse i kvadratmeter (cd/m²). Luminansnivå (enhet: cd/m²) er mål på hvor lys en flate er i en bestemt retning. Lux enhet for horisontal belysningsstyrke. Lyspunkthøyde lyskildens høyde over terreng / veidekke målt i meter. Vegbelysning belysning innrettet for å belyse vei- og gategrunn. Side 12 av 12

27 Veglysnorm for Luster kommune 6.2 Stikkordsregister Armaturer... 3; 8; 11; 12 Lysforurensning... 7; 11 Blendingskrav...7 NEK ; 5; 13 DLE (Det lokale el-tilsyn)...5 N-tegninger... 5; 18 Driftssikre...4 REF... 8; 10; 13 DSBs...4 REN... 8; 11; 13 ENFO...8 Samsvarserklæring... 5 Estetikk...4; 6; 7 Styringsanlegg... 5 Farge...6; 8; 12 Stålfundamenter... 8; 9 FDV...5 Stålrørsmaster FEA-F...4; 13 Teknisk levetid... 4 FEL...4; 13 Tenning... 7 Fellesføring...8 Trafikkavvikling... 2; 4 FKE...4 Trafikksikkjerhet... 2; 4 Fordelingsskap...8; 10; 12 Tremaster... 9; 11 Forsyningsspenningen...8 Trivsel... 2; 4 Garantier...6 Trygghet... 2; 4 IP...10; 11; 15 Veilyskabel... 9 Kommunale prosedyrer...4; 5 Veilyskart og -register... 4 Kvalitet...2; 4; 11 Økonomi... 2; 4 Luminansnivå...7; 15 Side 13 av 13

28 Veglysnorm for Luster kommune 6.3 Krav til trekke-/kabelrøyrtrasèar Utforming og innhold teknisk spesifikasjon Forord I dette vedlegget spesifiserast krav til korleis ein kabelrørstrasé skal utformast og hva den skal innehalde. Vedlegget tek spesielt for seg hovedvegar og samlevegar, men andre vegar og trafikkareal er også aktuelle. For kvart enkelt prosjekt må omfang mv avklarast med Luster kommune. 1 Kabelrørtraseèr Trekke-/ kabelvernrøyr skal ha utvendig diameter = 110 mm, og innvendig diameter = 101 mm, veggtykkelse 4,0 mm, og være glatte både innvendig og utvendig iht. NS Rørene skal ha pakning i skjøtemuffen og ender skal tettes.. Materialet skal være PP (Polypropylen) og ringstivhet minst iht. SN 8. Fargen skal være rød. Antall rør: Generelt skal det legges kabelrøyr som antallet under viser. Ein vert gjort merksam på at antallet betyr antall røyr med ledig kapasitet ved ferdigstiling. Dette gjelder også for kulverter. Langs nye veganlegg: 2 felts fylkesveg: 3 stk. rør langs høgre skulder i kilometreringsretningen 2 felts øvrige hovedvegar og samlevegar: 1 stk rør fortrinnsvis langs høyre skulder i kilometreringsretningen Eksisterende vegar: Ved etablering av grøfter langs eksisterende veg er det viktig å sørge for framtidig røyrkapasitet. Langs eksisterende veg skal det leggast ned minimum 2 stk. 110 mm rør i grøfta. Under planlegginga skal det vurderast om det skal legges 1 stk. DL-rør 3 x 40 mm som då erstatter 1 stk. 110 mm rør. DL-rør er eit røyr som består av 3 enkeltrøyr i ein pakke som kan leggast direkte i grøfta. Denne er spesielt egna for fiberkabel. DL-rør skal ha minimum ringstivhet som tilsvarer 50 kn/m². Røyra skal vere sorte med fire langsgående oransje striper. Stripene skal ha minimum 5 mm bredde. Utføring Kabelrøyra skal leggast iht. NS 3420-H og spesifikasjoner i denne norma. Røyra skal leggast i rette lengder uten bend, på ei avretta pute i grøfta. Røyra skal ha minimum masseoverdekning på 800 mm. Massen rundt røyra skal vere komprimert masse med handelsbetegnelse 4-8, 8-11, 8-16 mm med evt. kombinasjonar. Minimum overdekning på 150 mm. På strekningar kor grøfta vert etablert i grøntområder, skal grøfta attfyllast med gravemasser opp til 100 med mer under ferdig bakkenivå. Påfylling av matjord og tilsåing med gras skal utførast innan arbeida vert avslutta. Leverandøren må sjølv skaffe plass til overskotsmassar og betaling av eventuelle fyllplassutgifter. Godkjenning Luster kommune skal ha tegningar av traseen og røyr/grøftesnitt til godkjenning før utføring. Tegningar som skal følge med er I- og N-tegninger. Ved sluttdokumentasjon skal røyra være digitalt innmålt i open grøft og presentert i format etter avtale med kommunen. Lyttebånd Sammen med kabelrøyra i grøfta skal det leggast eit lyttebånd over det midterste røyret. Kontroll av kabelrør Prøving av deformasjon av kabelrøyra skal skje etter reglane i NS Krava gjeld etter Side 14 av 14

29 Veglysnorm for Luster kommune attfylling. Kontroll skal utførast ved hjelp av en tolk med utvendig diameter Du=0,94 x Di (der Di er rørets innvendige diameter). Tolken skal trekkast gjennom kvart enkelt røyr i grøfta med hjelp av nylontau, som på førehand skytast gjennom røyra ved hjelp av trykkluft. Deformasjonane skal ikkje være større enn at en prøvetolk kan kunne dragast gjennom røyra ved håndkraft av en person. Ved trekking av tolken, skal det alltid trekkast med et nytt tau, slik at det, når deformasjonsprøvinga er avslutta, ligg eit nylontau i kvart kabelrøyr mellom kummane. Svamp skal være blåst gjennom røyret, som skal tåle 10 bar trykk. Ved tolking og blåsing av svamp, skal kommunen informerast slik at ein kan være tilstades. Varsling må skje minst 2 virkedager før arbeidet skal skje. Vert ikkje krava oppfylt på strekninga, skal leverandøren bære alle omkostninger i samband med legging av nytt kabelrøyr. Nummerering av kabelrør For kabelrøyr i skulder, vil røyr nr. 1 vere det nærast vegbana. Hvis det ligg røyr frå før og i flere høgder, vil røyr nr. 1 vere nederst nærast vegbana. For røyr i neste høyde vil første nr. vere tilsvarende nærast vegbana. Dokumentasjon ved kontroll Etter at traséen er kontrollert/tolket, skal dettedokumentaste på trasé-tegningane med eventuelle merknader kvar oppgraving vart utført p.g.a deformasjon og skjøting for utbedring. Dokumentasjonen skal sendast kommunen sammen med tegningane. 2 Kummer Kummer skal være helstøpte i betong med flyteramme, kjøresterke støpejernslokk, trekkekroker og trompetmuffer. Prefabrikerte kumelementer av betong skal tilfredsstille spesifikasjoner gitt i NS 3126 Elementer med not og fjær eller NS 3127 Elementer med fals eller spesifikasjoner gitt av produsenten med samme eller høyere kvalitetskrav enn angitt i NS. Rammer skal være ihht. NS Trekkekummer trykk og deformasjonsprøves og rapport leveres oppdragsgiver. Kummane skal ha innstøpte trekkekroker ca. 50 mm under topp og på motsatt side av disse. Kummane skal stå på selvdrenerende masse og være uten bunn. Grøftebotn under kummer skal avrettes på et lag med H=150 mm med steingrusmasser med maks steinstørrelse 8 16 mm på stabile masser. Dersom massane er ustabile, skal desse skiftast ut med stabile masser. Dette skal avklarast i samråd med oppdragsgiver. Omfyllingsmasser skal plasserast forsiktig ned og fordeles lagvis rundt. Utenfor kummane skal det brukast masser med handelsbetegnelse 8 12 mm, opp til min. 100 mm over kabelrøyra. Fordeling og komprimering skal utføres slik at trekkekummen ikkje vert skada eller forskyvd. Ved komprimering skal det ikkje nyttast tyngre utstyr enn 100 kg. Masser til underlag og omfylling må tilfredsstille filterkriteria mot de omkringliggende masser, og ikkje innehalde noko som kan skade kablane. Kummer plasserast med en avstand på maks 250 meter langs traséen, og i tillegg ved kryssende vei. Rørkrysning langs veg Ved røyrtrasé hvor kryssing av vei er nødvendig, settes det ned kum. Innføring av kabelrør i kummen Alle røyr som kommer inn i kummene skal avsluttast umiddelbart på innsiden av kumkanten og avfases. Der det blir brukt DL-røyr skal rørene gå rett igjennom kummen. Det må tas hensyn til krymping av rør. Når rørene kommer inn i kummen, skal de ligge slik at det er mulig å trekke kabler rett igjennom kummen uten å skade rør og kabel. Ved røyrinnføring skal det være minimum 200 mm fra botn av Side 15 av 15

30 Veglysnorm for Luster kommune trekkekum og til underkant kabelrøyr. Inngangen til kummen skal tettast slik at det ikkje kjem lausmasser inn i kummen. Alle røyr må blendast med endelokk for ikkje å få lausmasser i røyra. Kabler i rør og kummer Før kabelrørstraséen vert teken i bruk skal det foreligge en kabelplan som definerer bruk og fordeling av sterkstrøm, svakstrøm og fiber i kabelrøyra. Det skal ikkje førekomme kryssing av kablar underveis i røyrtraseen. Alle kabler som vert trekt inn i røyr og som vert lagde i grøfta skal være beregnet for denne forlegningen. Dette gjeld også kablar i samme forlegningsmåte (kabelrøyr) i underganger og kulverter. Inntrekking av kablar i røyr skal utførast med strekkstyrke i.h.t kabelen sin spesifikasjon. Side 16 av 16

31 Veglysnorm for Luster kommune 6.4 Detaljtegninger for veglysanlegg Side 17 av 17

32 Veglysnorm for Luster kommune Side 18 av 18

33 Veglysnorm for Luster kommune Side 19 av 19

34 Veglysnorm for Luster kommune Side 20 av 20

35 VEDLEGG 5 Reguleringsplan for Engjadalsvegen, nedre del,

36 Reguleringsplan for Engjadalsvegen nedre del Planomtale og føresegner Datert: Revisjon: Vedtak: , sak 70/09 Sist endra: Oppdragsnr Sogn og Fjordane

37 LUSTER KOMMUNE - REGULERINGSPLAN FOR KREKAVEGEN/VEGARM NORDHEIM Innhald Innhald...2 Vedlegg Om oppdraget Planomtale...3 Avgrensing av planområdet... 3 Bakgrunn for planarbeidet... 3 Planprosess... 4 Tilhøvet til overordna planar... 5 Kommuneplan arealdelen...5 Reguleringsplanar...6 Eksisterande tilhøve... 7 Bruken av vegen... 9 Eigedomstilhøve... 9 Prinsipp for utforming av veganlegg Vegstandard...10 Fortau...11 Kryss og avkøyrsler...11 Eigedomstilhøve langs veg...12 Byggjegrenser...12 Lengde- og tverrprofil...12 Arealbruk i reguleringsplanen Reguleringsføresegner Avgrensing Føremål Plankrav Fellesføresegner Byggjeområde Landbruksområde Offentleg trafikkområde Friområde Spesialområde Fellesområde Kombinerte føremål Vedlegg 1. Plankart, teikning nr Politisk handsaming av planen: Vedteke planleggingsprogram av Kommunestyret den , sak 115/08. Vedteke utlagt til offentleg ettersyn av Plan- og forvaltningsstyret den , sak 12/09. Utlegging til offentleg ettersyn i perioden Framlegg til vedtak av Plan- og forvaltningsstyret den , sak 80/09. Planen er eigengodkjent av kommunestyret den , sak 70/09. Eigengodkjent av kommunestyret Side 2 av 15

38 LUSTER KOMMUNE - REGULERINGSPLAN FOR ENGJADALSVEGEN NEDRE DEL 1 Om oppdraget Rådgjevande ingeniørfirma Norconsult AS, Sogn og Fjordane er engasjert av Luster kommune til å utarbeide reguleringsplan for Engjadalsvegen nedre del. Norconsult AS skal også utarbeide detaljplan/tilbodsdokument for VVA-anlegg i same område. Hovudføremålet med planen er å leggje tilhøva til rette for gåande med fortau langs Engjadalsvegen, samstundes med at ein ønskjer ei utbetring av eksisterande veg. Plandokumenta er utarbeidde i samsvar med plan- og bygningslova, rettleiar T 1381 frå Miljøverndepartementet. Plankart er utarbeidd i NovaPoint arealplan (arealmodul) som er ein applikasjon til Civil 3D AutoCad Planen (teikning nr ) kan eksporterast til SOSI-nivå 4. Planomtale med føresegner er utarbeidde i Word i samsvar med Luster kommune sin mal for dette. Plandokumenta er utarbeidde og sakshandsama av siv. ing. Tone M. Kvåle og arealplanleggjar Odd Harry Strømsli. Fagleg leiar har vore siv. ing. Jon Ove Lomheim. 2 Planomtale Avgrensing av planområdet Området omfattar Engjadalsvegen frå og med krysset Øyagata /Engjadalsvegen/Rådhusgata /Sandvikvegen samt kryssing av Skjersgrovi. Planen omfattar naudsynt vegareal og siktsoner, samt areal innanfor byggjegrenser mot vegen. Føresegnene for byggjeområde og kombinerte føremål knytt til dette planforslaget, er utfyllande i høve vedtekne tilgrensande planar. Bakgrunn for planarbeidet Engjadalsvegen er ein kommunal veg som strekk seg frå Øyagata, gjennom Haugane/Tandle og vidare til Engjadalen i Gaupne. Planområdet er avgrensa til nedre del av Engjadalsvegen frå litt nord for Skjersgrovi til og med eksisterande kryss Øyagata/Engjadalsvegen /Rådhusgata/Sandvikvegen. Nedre del av Engjadalsvegen er smal utan separate løysingar for køyrande og gåande. Eigengodkjent av kommunestyret Skisse 1: Planavgrensing slik den vart varsla Side 3 av 17

39 LUSTER KOMMUNE - REGULERINGSPLAN FOR ENGJADALSVEGEN NEDRE DEL Det er forventa auka trafikk av både gåande og syklande på Engjadalsvegen. Auken vil kome som ein konsekvens av bustadprosjektet Verket, og av gjeldande arealdel i kommuneplanen som syner framtidige etableringar av bustadområde i områda nærast sentrum. Vegen i det aktuelle området skal utvidast (2-felts samleveg Sa2)og få eit fortau i hovudsak på høgre side sett frå krysset Øyagata/Engjadalsvegen/Rådhusgata /Sandvikvegen. Tiltaket skal i all hovudsak løysast innanfor eksisterande og/eller tidlegare regulert vegareal, og arbeidet skal vidare også sjå på kva kryssløysing for krysset som trafikalt og arealmessig er mest teneleg. Kommunen har sikra seg eigedomsrett ca. 2,5 meter frå eksisterande vegkant i området. Planprosess Arbeid med reguleringsplanen for Engjadalsvegen nedre del inngår i Luster kommune sitt planleggingsprogram for Programmet er vedteke av Kommunestyret under sak 115/08 den Ein vedteken reguleringsplan for nedre del av Engjadalsvegen var viktig å få på plass tidleg Bilete 1: Ortofoto av planområdet. som mogleg, slik at kommunen fekk orden på VA- nettet lokalt samt leggja fortau langs Engjadalsvegen. Oppstartsvarselet av planarbeidet vart difor sendt ut før Kommunestyret vedtok planleggingsprogrammet. I tillegg til lovfesta kunngjering av planarbeidet den i avisa Sogn Avis, samt brev til grunneigarar og offentlege instansar den , vart det gjeve tilbod om informasjonsmøte for grunneigarane som vert rørt av planen den Møtet vart halde i Bankbygget v/ Rådhuset i Gaupne, der det innleiingsvis vart det gjeve ein presentasjon av arbeidet som er starta opp. I møtet kom ein inn på utfordringar, mål og planprosessen vidare. Merknadsfrist i samband med varsel om oppstart vart sett til I samband med kunngjeringa er det kome inn to e-postar frå grunneigarar og to brev frå offentlege instansar. Offentlege instansar Statens vegvesen Sogn distrikt Omfattar ikkje riks- og fylkesveg, og har ikkje merknader til oppstartsvarselet Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Eigengodkjent av kommunestyret Side 4 av 17

40 LUSTER KOMMUNE - REGULERINGSPLAN FOR ENGJADALSVEGEN NEDRE DEL Miljøvernavdelinga har ikkje avgjerande merknader til oppstartsvarselet. Andre Sverre Tandle, gnr. 77 bnr. 9 Ut frå gitt informasjon verkar det som tiltaka i liten grad vil kome inn på vår eigedom. Gamal mur må truleg flyttast. I så tilfelle ønskjer vi denne flytta i heilskap. Dersom hekken kjem i konflikt med tiltaket, må ny hekk plantast. Dersom andre delar av eigedomen vert råka av tiltaket, vil vi varslast om dette. Kommentar: Det verkar som muren og hekken vil kome i konflikt med tiltaket, men trea som står nære hekken er meir usikkert. For å avklare tilhøvet må ein måle opp på staden sett ut frå dei liner som føreligg i planforslaget Torunn Hønsi, gnr. 77 bnr. 26 Glad for gang- og sykkelveg langs vegen, men er uroa for vegbreidda som muntrar til høg fart. Ungar kan kome brått ut frå alle avkøyrslene langs vegen, og kan ikkje skjøne behovet for ein dobbelt så brei veg (inkl. gangveg). Det bør utarbeidast alternativ med opphøgja gangfelt inntil veg for å unngå å ta meir areal enn naudsynt. Ønskjer elles ikkje at mykje av tomta skal gå med i utbetringa, sidan det er planta hekk og sett opp gjerde langs vegen i grensa. Kommentar: Vegbreidda i dag varierar ein god del grunna møteplass og udefinert avgrensing mot enkelte avkøyrsler. Sett bort frå det er vegen på det breiaste om lag 5 meter. Ny veg vil vere, utan fortau, 5,75 meter. Årsaka bak dette er funksjonen vegen skal ha som samleveg. Vegen skal samle opp all trafikk frå eksisterande og framtidig bustadareal, samt trafikk knytt til landbruk osb. Det er lagt opp til ei vesentleg auke i trafikken på denne vegen, og vegen må dimensjonerast deretter. Når det gjeld avkøyrsler er det særs viktig at desse stettar krav til sikt, slik at ein tidleg vil sjå ungar, bilar og liknande kome ut på vegen. I frisiktsonene er det, jf. føresegnene til planen, ikkje høve til å plante hekk eller ha andre hindringar som stenger for sikt. Dette er kvar enkelt eigar av avkøyrsla sitt ansvar. Mest truleg vil gjerdet/hekk langs vegen flyttast for å få tilstrekkeleg grøfteareal. Tilhøvet til overordna planar Kommuneplan arealdelen Kommuneplanen sin arealdel for Luster kommune i perioden , var oppe til endeleg handsaming i Kommunestyret den under sak 100/08. Planen legg opp til bustadbygging på Haugane/Tandle og Verket 2, som vil medføre omdisponering av dyrka areal. Verket 2 er ei utviding nordover i høve bustadfeltet Verket som no er under utbygging. Det er i planen lagt vekt på å styrkje Gaupne som kommunesenter, der eit av grepa er å utvikle eit meir variert butilbod med bygging av terrassehus (Haugane/Tandle) og lågblokk Eigengodkjent av kommunestyret Side 5 av 17