KURSHEFTE. Versjon 1b

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KURSHEFTE. Versjon 1b"

Transkript

1 KURSHEFTE Versjon 1b 1

2 INNHOLD 1 INNLEDNING OM KURSET Bakgrunn og hensikt Mål og målgruppe Omfang og avgrensning Gjennomføring og hjemmeoppgave Organisering FØR KURSET Forkunnskaper Refleksjonsoppgave i forkant BEGREPSAVKLARINGER HMS Helse, miljø og sikkerhet SHA Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Risiko Definisjoner og forkortelser LOVVERK OG KONTRAKTUELLE FORHOLD AKTUELLE FORSKRIFTER AKTUELLE ENTREPRISEMODELLER Utførelsesentreprise Totalentreprise Koordinator for prosjektering Koordinator for utførelse ANSVAR I BYGGESAKER (PLAN OG BYGNINGSLOVEN) GRENSESNITTET MELLOM ANSVAR OG OPPGAVER VS. LOVVERK OG ENTREPRISE Privatrettslig vs. offentligrettslige forhold (fra EBAs veileder om byggherreforskriften) LÆRING FRA RETTSAVGJØRELSER Kampen-ulykken NorNed-saken Lodalen-saken OM BYGGHERREFORSKRIFTENS KRAV OG SENTRALE TEMAER (KAPITTELET BYGGER I STOR GRAD PÅ EBAS VEILEDER OM BYGGHERREFORSKRIFTEN) BAKGRUNN, ORGANISERING OG OMFANG Pliktsubjekter Omfang og avgrensning AKTØRENES ROLLER, ANSVAR OG PLIKTER Byggherren Avtaler om fordeling av byggherrens oppgaver Avtale mellom Byggherre (BH) og Koordinator i prosjekteringsfasen (KP) Avtale mellom Byggherre (BH) og Koordinator i utførelsesfasen (KU) De prosjekterende Arbeidsgivere og enmannsbedrifter KRAV TIL BESKRIVELSE I TILBUDSGRUNNLAG OG KONTRAKTER FORHÅNDSMELDING TIL ARBEIDSTILSYNET (BHF 10) PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA-PLAN) Krav til SHA-plan Innholdet i SHA-plan Hensikt med SHA-plan Målgruppe for SHA-plan FORSKRIFTENS KRAV TIL DOKUMENTASJON

3 4 RISIKO OG RISIKOFORSTÅELSE DET TEORETISKE BAKTEPPET SIKKERHETS- OG RISIKOSTYRING Ulike tilnærminger til sikkerhetsstyring Hendelsesbasert vs. risikobasert sikkerhetsstyring Resiliensbasert sikkerhetsstyring Risiko og risikovurderinger Risiko Standardiserte prosesser, metoder og terminologi Risikovurdering DEN PRAKTISKE TILNÆRMINGEN Risikovurdering i B/A-bransjen Hvem har ansvar for risiko og risikovurderinger Hvem gjør hva når i risikoarbeidet Planlegging av risikovurderingen Gjennomføring av risikovurdering i B/A-bransjen Gjennomføring av risikoevaluering og vurdering av tiltak Dokumentasjon/rapportering Oppfølging/iverksettelse KOORDINATOR OG KOORDINERING KOORDINATORENS ROLLE OG KOORDINERINGSOPPGAVER Hensikten med koordinering Hva innebærer det å koordinere? Krav til koordinator Koordinering generelt Koordineringens oppgaver i prosjekteringsfasen Koordineringens oppgaver i utførelsesfasen BYGGHERRENS KONTROLL, SAMORDNING OG KOORDINERING Byggherrens kontroll Samordning etter AML 2-2 vs. koordinering etter BHF FRA BYGGHERRENS SHA-PLAN TIL ENTREPRENØRENS INTERNKONTROLL FORHOLDET MELLOM BYGGHERRENS SHA-PLAN OG VIRKSOMHETERS INTERNKONTROLL ER BYGGHERREN ELLER KU PÅLAGT Å KONTROLLERE VIRKSOMHETERS INTERNKONTROLL? KURSPLAN OVERSIKT INNHOLD PÅ SAMLING INNHOLD PÅ SAMLING GJENNOMFØRING AV SAMLINGENE BEFARING INTRODUKSJON GJENNOMFØRING OPPSUMMERING HJEMMEOPPGAVE REFERANSER VEDLEGG

4 1 INNLEDNING 1.1 Om kurset Bakgrunn og hensikt Bakgrunn Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser - eller bare Byggherreforskriften av ble revidert og iverksatt januar Den reviderte forskriften inneholder skjerpede krav til kunnskap og praktisk erfaring uten at dette er klart definert. Det er således behov både for en konkretisering av forskriften og opplæring i denne. I 2011 mottok Arbeidstilsynet forhåndsmeldinger, ca. 60 % fra flergangs byggherrer. Det viser at behovet for kompetente koordinatorer i prosjektering og utførelse er stort. Som en følge av dette ønsker initiativtakerne å etablere en ordning hvor vi sikrer opplæring og økt kompetanse om koordinatorrollen. Etter initiativ fra Statsbygg, Forsvarsbygg, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Arbeidstilsynet, Fellesforbundet og Arbeidsmandsforbundet ble det i 2011 etablert en arbeidsgruppe som har laget en kurspakke som skal utdanne" koordinatorer. Hensikt Hensikten med kurset er å få en mer enhetlig forståelse av hva som er nødvendig kunnskap og erfaring for å ivareta koordinatorrollen på en god og hensiktsmessig måte. I tillegg ønsker vi å dekke opp bransjens behov ved å sikre bedre tilgang til kompetente koordinatorer Mål og målgruppe Målet er at deltakerne er i stand til å virke som koordinator etter endt kurs. Kurset skal gi deltakerne: Forståelse for ulike roller og begreper Forståelse for hva koordinering innebærer Oversikt over hvilke oppgaver koordinering omfatter Hvordan disse kan utføres og følges opp Erfaringsoverføring mellom prosjektering og utførelse på SHA - HMS Nettverk og sosiale relasjoner på tvers av arbeidsplasser og ansettelsesforhold Målgruppen for kurset er de som har eller skal ha rollen som koordinator i prosjekteringsog/eller utførelsesfasen. Koordinatorskolen egner seg også for dem som forskriften retter seg mot, dvs. byggherren/byggherrens representant, prosjekterende og arbeidsgivere og enmannsbedrifter, herunder prosjektledere, byggeledere, samt arkitekter, konsulenter og rådgivende ingeniører Omfang og avgrensning Omfang Kurset omfatter Byggherreforskriften med EBAs veileder, aktuelt lovverk og entreprisemodeller som forskriften berører, samt dens skjerpede krav til kunnskap og praktisk erfaring for å inneha rollen som koordinator. Kurset omfatter også gjennomgang av risiko og risikoforståelse som følge av Byggherreforskriftens fokus på dette tema. 4

5 Avgrensning Kurset omfatter ikke kravene til Hovedbedrift, avledet fra AML 2-2 og Internkontrollforskriften 6. Men kurset belyser forskjeller på Byggherrens koordinering og Hovedbedriftens samordning og roller i byggherrens SHA og entreprenørens HMS. Byggherreforskriften krever tidsaktuell erfaring for den som skal være koordinator for utførelsen. Det er opp til byggherren å vurdere i hvert tilfelle, da det vil avhenge av bygge- og anleggsprosjektets art Gjennomføring og hjemmeoppgave Gjennomføring Koordinatorskolen gjennomføres ved en kombinasjon av forelesninger, gruppeoppgaver, befaring og hjemmeoppgaver. Det beregnes til sammen 35 timers arbeid for å fullføre Koordinatorskolen, og det kreves fullt oppmøte og besvarelse av alle oppgaver for å få deltakerbevis. I tillegg skal det gjennomføres en nettbasert test i forkant hvor man svarer på et antall spørsmål. Det er maksimalt 25 deltakere per kurs, og foreleserne vil være kompetente og dyktige fagpersoner med erfaring fra både fag og undervisning. Alle vil få elektronisk tilgang til relevante dokumenter og opplæringsmateriell som er brukt i forbindelse med undervisningen Det vil være to samlinger i løpet av perioden. Begge samlingene vil gå over to dager. Det vil velges ut et konferansehotell eller lignende hvor det blir sosiale aktiviteter og nettverksbygging på kvelden. Det vil være avslutning ca. kl på dag 2. På samling nr. 2 legges det opp til befaring på anleggs-/byggeplass i nærheten av hotellet. Hjemmeoppgave Etter første samling får alle utdelt en hjemmeoppgave som skal besvares før neste samling. Oppgaven vil være relatert til eget arbeid, og man vil stå ganske fritt til å velge tema og innhold under forutsetning at det er relatert til Koordinatorskolens innhold. Man kan løse oppgaven alene eller i samarbeid med andre deltakere. Arbeidsmengden er beregnet til 5 timer. Det deles ut deltakerbevis etter at Koordinatorskolen er gjennomført Organisering Koordinatorskolens initiativtakere er representert i en styringsgruppe som har utarbeidet - og er ansvarlig for - det faglige innholdet i kurset. Innholdet har vært sendt ut til deler av bransjen for en høring, og spesielt foreleserne har gitt gode innspill i arbeidet med å utvikle innholdet. Foreleserne er også ansvarlig for at det undervises i tråd med innholdet i kurskompendiet som deles ut, mens det administrative ansvaret ligger hos FBA/Tekna og NBEF/TFS. 5

6 1.2 Før kurset Læringsmål Målet med å stille krav til forkunnskaper og forhåndstest/refleksjonsoppgave er en repetisjon for å være klar til å gjennomføre kurset. Hovedmålet kan ikke oppfylles før man tilfredsstiller kravet til forkunnskaper Forkunnskaper For å delta på koordinatorskolen forventes det at man har kompetanse tilsvarende for eksempel 40-timers grunnopplæring i HMS for bygg og anleggsbransjen. Dette kan kompenseres med praksis og/eller erfaring fra relatert arbeid. Videre bør man ha kjennskap til følgende: Arbeidsmiljøloven, Byggherreforskriften og Internkontrollforskriften For KP; PBL og grensesnittet til ROS-analyser og risikovurderinger/risikoforhold For KU; Risikovurderinger/risikoforhold, SJA og praktisk erfaring fra byggeplass (dette blir ikke del av dette kurset, men er opp til Byggherre å kreve) Refleksjonsoppgave i forkant I forkant av kurset skal deltakerne gjennom en refleksjonsoppgave. Oppgaven gjennomføres elektronisk noen dager før kurset starter. Intensjonen er at deltakerne skal sette i gang en tankeprosess rundt det faglige innholdet, og slik sett oppdage hvilke områder de trenger å lese seg opp på før kursstart. Resultatene av oppgaven oversendes foreleserne så de kan se hvilke temaer som trenger ekstra oppmerksomhet i løpet av kurset. Eksempel ses i figur 1 under: Alle roller (Arbeidsmiljøloven) Riktig svar = rød skrift Har arbeidstaker plikt til å medvirke i HMS arbeidet? (aml 2-3) Nei, arbeidsmiljøutvalget skal medvirke på vegne av arbeidstaker. Nei, arbeidsgiver skal utforme HMS strategien Ja, både i utforming, gjennomføring og oppfølging av HMS arbeidet Rollen som byggherre (Byggherreforskriften) Riktig svar = rød skrift Hvilke generelle SHA plikter har byggherren? (BHF 5) Ingen Betale entreprenørene Sørge for at hensynet til Helse, Sikkerhet og Arbeidsmiljø på bygge eller anleggsplassen ivaretas. Rollen som arbeidsgiver (Internkontrollforskriften) Riktig svar = rød skrift Er det krav til samordning? (AML 2-2, IKF 6) Nei Ja, når det er over 10 ansatte fra forskjellige virksomheter samtidig Ja Figur 1 Eksempler på spørsmål i refleksjonsoppgaven 6

7 1.3 Begrepsavklaringer HMS Helse, miljø og sikkerhet HMSbegrepet er avledet fra Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) og retter seg mot virksomhet som omfattes av: Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr Sivilbeskyttelsesloven 23 Produktkontrolloven Arbeidsmiljøloven Forurensningsloven, dersom virksomheten sysselsetter arbeidstaker Genteknologiloven Strålevernloven Brann- og eksplosjonsvernloven Arbeidsgivere er pålagt å følge opp helse, miljø og sikkerhet (HMS). Eks 1: I AML og Internkontrollforskriften brukes ordet "miljø" både i forstand av ytre miljø, men også som forkortet versjon av ordet "arbeidsmiljø". Eksempel på sistnevnte finner vi i: AML 3-1 (1) Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid: "For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det utføres systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte." Hensynet til arbeidstakers miljø i AML 3-1 (1) dreier seg om arbeidsmiljø og ikke ytre miljø. Eks 2: AML 2-3 (1). Arbeidstakers medvirkningsplikt sier: "Arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Arbeidstaker skal delta i det organiserte verne- og miljøarbeidet i virksomheten og skal aktivt medvirke ved gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. Miljøarbeid i virksomheten i AML 2-3 (1) = arbeidsmiljøarbeid i virksomheten, ikke virksomhetens arbeid for å ivareta ytre miljø. 7

8 1.3.2 SHA Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø SHAbegrepet er avledet fra Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (Byggherreforskriften), som retter seg mot byggherren, byggherrens representant, koordinatoren, den prosjekterende, arbeidsgiveren og enmannsbedrifter, og er hjemlet i arbeidsmiljøloven. Alle disse aktørene er pålagt å følge opp sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. 1) Byggherren har det strategiske og overordnede ansvaret for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) fra planlegging til ferdig utførelse av bygge- og anleggsprosjekt. 2) Den prosjekterende har det operative ansvaret for SHA knyttet til arbeidet som skal prosjekteres i henhold til inngått kontrakt. 3) Entreprenøren har det operative ansvaret for SHA knyttet til arbeidet som skal utføres i henhold til inngått kontrakt. BHF stiller ikke krav til byggherren når det gjelder ytre miljø. I kommentaren til den nye BHF er dette presisert slik: "Byggherreforskriften gjelder ikke krav til det ytre miljøet. Slike krav vil blant annet være knyttet til utslipp til luft, vann og jord, og forringelse av naturkvaliteter. Regelverket knyttet til det ytre miljøet forvaltes av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)." Les mer på Arbeidstilsynets nettside: SHA er ut fra et overordnet synspunkt med andre ord kun en mindre del av HMS-begrepet, slik figur 3 under viser. HMS - Internkontroll SHA Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Figur 2 Fra et overordnet synspunkt er SHA-begrepet kun en mindre del av HMS-begrepet. 8

9 1.3.3 Risiko BHF stiller krav om at byggherren, de prosjekterende og arbeidsgivere skal gjennomføre risikovurdering. De viktigste begrepene som er del av risikovurdering vises her. Risiko: Risikoakseptkriterium: Risikoanalyse: Risikoevaluering: Risikovurdering;: Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av de uønskede hendelsene. Kriterium som legges til grunn for beslutning om akseptabel risiko. Systematisk framgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, og årsaker til og konsekvenser av disse. Prosess for å sammenlikne beskrevet og/eller beregnet risiko med gitte risikoakseptkriterier. Samlet prosess som består av planlegging, risikoanalyse og risikoevaluering. Norsk Standard NS5814:2008 gir utfyllende informasjon om begreper og prosess for risikovurderinger. DEKKES IKKE AV NS 5814 Definere rammebetingelser Etablere risikoakseptkriterier Igangsetting, problembeskrivelse og målformulering PLAN- LEGGING NS 5814 Organisering av arbeidet Valg av metoder og datagrunnlag Etablering av systembeskrivelse Identifikasjon av farer og uønskede hendelser RISIKO- ANALYSE NS 5814 Analyse av årsaker og sannsynlighet Analyse av konsekvenser Beskrivelse av risiko RISIKO- EVALUERING NS 5814 Sammenlikning med risikoakseptkriterier Identifisering av mulige tiltak og deres risikoreduserende effekt Dokumentasjon og konklusjoner DEKKES IKKE AV NS 5814 Risikohåndtering Figur 3 Prosess for risikovurdering, fra NS 5814:2008 9

10 1.3.4 Definisjoner og forkortelser Det er en rekke forkortelser i dette heftet. De viktigste er satt opp i listen under. AML = Arbeidsmiljøloven BHF = Byggherreforskriften IKF = Internkontrollforskriften SHA = Sikkerhet, helse og arbeidsmljø HMS = Helse, miljø og sikkerhet BH = Byggherre BR = Byggherrens representant KP = Koordinator for prosjekteringen KU = Koordinator for utførelsen EBA = Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg NS = Norsk standard PBL = Plan- og bygningsloven SJA = Sikker jobb analyse ROS analyse = Risiko og sårbarhetsanalyse UE = Underentreprenør BA = Bygg og anlegg FBA = Faggruppen for bygg og anlegg (Tekna/Nito) NBEF = Norges bygg- og eiendomsforening TFS = Tekniske foreningers servicekontor 10

11 2 LOVVERK OG KONTRAKTUELLE FORHOLD Læringsmål Målet er å gi en oversikt over de ytre rammebetingelsene som koordinatorrollene skal opereres innenfor, samt synliggjøre grensesnittet mellom ansvar og oppgaver i henholdsvis lovverk og aktuelle entreprisemodeller. 2.1 Aktuelle forskrifter Byggherreforskriften stiller som sagt krav om at den fysiske eller juridiske personen som byggherren utpeker til koordinator, skal ha nødvendig kompetanse for å sikre at koordinatorfunksjonen blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Dette innebærer at koordinatorene, i tillegg til å ha praktisk erfaring fra bygge- eller anleggsarbeid, må ha nødvendig kunnskap om arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Fra har vi 6 nye arbeidsmiljøforskrifter. Disse erstatter til sammen 47 andre forskrifter. Endringene er av strukturell art, og innebærer ingen vesentlige innholdsmessige endringer. På arbeidstilsynets hjemmeside finnes forskriftsspeil, som gir en oversikt over sammenhengen mellom de gamle og de nye forskriftene. De 6 nye HMS-forskriftene er: 1. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 2. Forskrift om utforming og innredning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (Arbeidsplassforskriften) 3. Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav 4. Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer 5. Forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av tekniske innretninger som ikke dekkes av forskrift om maskiner (Produsentforskriften) 6. Forskrift om administrative ordninger på arbeidstilsynets område I tillegg til disse 6 arbeidsmiljøforskriftene er internkontrollforskriften, byggherreforskriften, forskrift om maskiner og forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr sentrale forskrifter med hjemmel i arbeidsmiljøloven, som koordinatoren må ha kunnskap om. For utfyllende oversikt, se også 2.2 Aktuelle entreprisemodeller Byggherreforskriften forholder seg ikke til ulike entreprisemodeller, men i kommentaren til BHF 5, første ledd presiseres det at «uansett entrepriseform sitter byggherren med et reelt ansvar for at byggherreforskriftens krav blir etterlevd.». Kravene i Plan- og bygningsloven (PBL) og i privatrettslige kontrakter er ikke direkte relevante for BHF, men det er viktig å kjenne til disse for å forstå byggeprosessen og på denne bakgrunn bør man kjenne til de ulike entreprisemodeller som benyttes i byggenæringen. Noen entreprisemodeller har standardiserte kontrakter, mens andre må lages mer eller mindre fra bunnen av. DIFI omtaler 3 hovedformer av entrepriser: utførelsesentreprise, totalentreprise, og samspillsentreprise, der utførelsesentreprise og totalentreprise fremstår som mest aktuelle og vil beskrives nærmere her. I både utførelsesentreprise og totalentreprise opptrer koordinatoren på vegne av byggherren. 11

12 2.2.1 Utførelsesentreprise I en utførelsesentreprise koordinerer byggherren prosjektering og utførelse, slik at byggherren står for prosjekteringen av hele eller det vesentligste av arbeidet som skal utføres, mens entreprenøren står for utførelsen av det arbeidet byggherre har prosjektert. Arkitekter og rådgivere utvikler på vegne av byggherren prosjektet gjennom tegninger, beskrivelser og konkurranseregler. I utførelsesfasen har byggherren ansvaret for koordinering av alle entrepriser. Innenfor utførelsesentrepriser er følgende tre varianter vanlige: 1. Delte entrepriser. (Byggherrestyrte entrepriser). Byggherren inngår kontrakt med entreprenører for alle fagene i prosjektet. Byggherren koordinerer arbeidene mellom entreprenørene og er ansvarlig for kvalitet og fremdrift i prosjekteringen. 2. Hovedentreprise. Byggherren samler de bygningsmessige entreprisene i kontrakten med hovedentreprenøren og har egne kontrakter for de øvrige (tekniske) fagene. 3. Generalentreprise. Byggherren inngår kontrakt med en entreprenør for alle entreprisene, men står selv ansvarlig for prosjekteringen. De aktuelle standardkontraktene innenfor utførelsesentrepriser er NS 8405 (NS 8415 overfor UE), samt NS 8406 (NS 8416 overfor UE) Totalentreprise I totalentrepriser utvikler byggherren en funksjonsbeskrivelse for prosjektet, og entreprenøren påtar seg både prosjektering og utføring av arbeidet. Konkurransegrunnlaget består av funksjonskrav, rombehandlingsskjema, referansebygg, konkurranseregler og lignende, eventuelt supplert med tegninger/skisser. Også her er det tre varianter: 1. Funksjonsbeskrevet entreprise. Byggherren har beskrevet funksjonene i prosjektet med ønsket standard og eventuelle spesielle krav, men har ikke prosjektert før entreprenøren anskaffes. 2. Byggherreutviklet prosjekt. Byggherren har fra sin funksjonsbeskrivelse fått utviklet en skisse- eller et forprosjekt som blir en del av konkurransegrunnlaget. Konkurrentene får beskjed om hvor mye av det tegnete prosjektet som kan fravikes ved alternative forslag. 3. Omvendt totalentreprise. I tillegg til underlaget i en funksjonsbeskrevet totalentreprise defineres et tak for entreprisekostnad, sett i forhold til et budsjett. Byggherren kan som en del av konkurransegrunnlaget be konkurrentene komme med tilbud på tillegg eller fradrag i forhold til definert tak for entreprisekostnad/budsjett. De aktuelle standardkontraktene innenfor totalentreprise er NS 8407 (NS 8417 overfor UE), (NS 3431 (og NS 3406 overfor UE) frem til 2011). Uansett entrepriseform setter byggherreforskriften krav til skriftlige avtaler mellom byggherren og koordinator. Koordinator kan være en fysisk person eller en juridisk person. Der byggherren velger å være koordinator selv kan arbeidsinstruks brukes. Slik arbeidsinstruks brukes gjerne internt der en juridisk person påtar seg oppgaven som koordinator. 12

13 2.2.3 Koordinator for prosjektering Koordinator for prosjekteringen (KP) skal utføre de oppgaver KP i avtale med BH har påtatt seg. Koordinering i prosjekteringsfasen omfatter følgende oppgaver: koordinere prosjekteringen slik at hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt. sørge for utarbeidelsen av plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i henhold til BHF 7 og Koordinator for utførelse Koordinator for utførelsen (KU) skal utføre de oppgaver KU i avtale med BH har påtatt seg. Koordinering i utførelsesfasen omfatter følgende oppgaver: følge opp risikoforhold i byggherrens plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø følge opp at det utarbeides tidsplaner som sikrer at det avsettes tilstrekkelig tid til utførelse av de forskjellige arbeidsoperasjoner følge opp at arbeidsgivere og enmannsbedrifter gjennomfører planen for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø følge opp at arbeidsgiveres og enmannsbedrifters arbeid som kan påvirke hverandre med hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir koordinert, inkludert samarbeid mellom arbeidsgivere og enmannsbedrifter. se til at arbeidsgiver følger opp at kravene i 9 gjennomføres sørge for at det føres oversiktslister jf Ansvar i byggesaker (Plan og bygningsloven) Kapittel 23 i Plan- og bygningsloven (PBL) inneholder bestemmelser som presiserer de forskjellige aktørenes ansvar i byggesaken. Etter PBL 23-1 jfr skal det være ansvarlige for søknad, prosjektering, utførelse og kontroll, og de ulike rollene er nærmere beskrevet i loven. Tiltakshaver er den person eller det foretak tiltaket utføres på vegne av. Tiltakshaver selv er ansvarlig overfor bygningsmyndighetene, i de tilfeller han selv forestår tiltaket og har plikt til å videreføre ansvaret til kvalifiserte foretak der dette kreves. Opphør av ansvar for ansvarlige foretak, skjer i utgangspunktet ved ferdigattest. Kommunen har imidlertid adgang til å gi pålegg om retting av feil som er oppstått i prosjekteringen eller utførelsen til de ansvarlige foretakene i fem år etter at ferdigattest er utstedt. Ansvarlig søker er tiltakshavers representant overfor kommunen, og denne har ansvaret for at søknaden inneholder de nødvendige opplysninger kommunen trenger for å kunne ta stilling til om tiltaket er i samsvar med bestemmelser og tillatelser gitt i eller i medhold av PBL. Ansvarlig søker er ansvarlig for samordning av prosjekterende, utførende og 13

14 kontrollerende, og skal videre påse at alle oppgaver er belagt med ansvar. Ansvarlig søker skal sørge for at tiltaket avsluttes og sende inn nødvendige opplysninger for ferdigattest. Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende har ansvar for at tiltaket henholdsvis prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelser og tillatelser gitt i eller i medhold av PBL, samt at nødvendige sikringstiltak prosjekteres og gjennomføres. PBL stiller krav om at det skal være en ansvarlig kontrollerende for prosjekteringen og en ansvarlig kontrollerende for utførelsen. De ansvarlig kontrollerende har ansvar for at de løsninger som er utarbeidet for tiltaket, er dokumentert og i samsvar med krav og tillatelser gitt i eller i medhold av loven. De ansvarlig kontrollerende skal ha sentral godkjenning og være uavhengig av det foretaket som utfører det arbeidet som skal kontrolleres. 2.4 Grensesnittet mellom ansvar og oppgaver vs. lovverk og entreprise Privatrettslig vs. offentligrettslige forhold (fra EBAs veileder om byggherreforskriften) Arbeidsmiljøloven regulerer ikke privatrettslige kontraktsforhold mellom parter (virksomheter), men stiller krav til den enkelte virksomhet. På samme måte regulerer BHF kun de forhold myndighetene kan holde dem som er pålagt plikter etter BHF ansvarlig for. Privatrettslig kan partene avtale andre forhold utover det som er regulert av myndighetene i BHF. Byggherrens avtaler etter Byggherreforskriften (Byggblankett 8440 A) må ikke sammenblandes med Byggherrens privatrettslige avtaler med hoved- eller totalentreprenør (NS 8405/8407 m.fl.). Standard Norge har utarbeidet følgende kontraktsdokumenter som er skreddersydd til den nye byggherreforskriften: Byggblankett 8440 A Byggherreforskriften - Kontrakt Byggblankett 8440 B Byggherreforskriften - Oppgavefordeling Byggblankett 8440 A er utformet slik at den kan brukes for byggherrens kontrakter både med byggherrens representant, koordinator for prosjekteringsfasen og koordinator for utførelsesfasen. Byggblankett 8440 B er en ytelsesbeskrivelse der man fyller ut hvilke oppgaver som er lagt på de ulike aktørene i prosjektet etter BHF. De to kontraktsdokumentene utfyller hverandre, og man vil i de aller fleste tilfeller trenge begge dokumentene. 14

15 Privatrettslige forhold Entreprise og rådgiverkontraktene NS 8401/8402/ 8405/8407/8415/8417 m.fl. Byggherren = BH/ Arbeidsgiver Hovedentreprenør/ totalentreprenør og Arbeidsgiver Underentreprenør/ Arbeidsgiver Prosjekterende/ Arbeidsgiver Offentligrettslige forhold Byggblankett 8440 A, avtale mellom Byggherre og Byggherrens representant eller koordinatorer Byggherren = BH Byggherrens Representant = BR Koordinator Prosjekteringsfasen = KP Koordinator Utførelsesfasen = KU Figur 4 Det er viktig å skille mellom privatrettslige og offentligrettslige forhold. 2.5 Læring fra rettsavgjørelser Kampen-ulykken var Kampen-ulykken oppe i Borgarting lagmannsrett. Under moderniseringen av Kampen skole oppsto det en ulykke i forbindelse med rivingsarbeidet der en vegg som fungerte som bærevegg, ble revet og taket falt ned over to arbeidere som begge omkom. Det var mange involverte, potensielle straffesubjekter: Anleggsleder hos generalentreprenør ble dømt til 90 dagers betinget fengsel for ikke å ha varslet om at konstruksjonen hadde annerledes bæring enn det man i utgangspunktet hadde forutsatt. Formannen hos underentreprenøren ble også dømt til 120 dagers betinget fengsel for å iverksette riving til tross for at han visste at bæringen var annerledes enn han hadde trodd på forhånd, og hadde unnlatt å varsle de som skulle kontrollere statiske forhold og fare ved utøvelse av arbeidene. I tillegg ble arbeidsformannen domfelt for overtredelse av arbeidsmiljøloven. Byggherren var Oslo kommune. I tingretten ble byggherren dømt til å betale NOK i bot for ikke å ha utarbeidet spesifikke rivetegninger og/eller riveplaner for den aktuelle 4. etasje i sin HMS-plan under prosjekteringen som ga opplysninger om bærekonstruksjoner. I lagmannsretten ble kommunen frikjent. Oslo kommune hadde engasjert eksterne personer til planlegging og gjennomføring av prosjektet. Vi siterer: 15

16 Uansett kan det i dette tilfellet ikke være grunnlag for å straffe Oslo kommune som byggherre. Lagmannsretten bemerker at kommunen har valgt profesjonelle medhjelpere. Det vises herunder til at det ble valgt ekstern profesjonell prosjektleder, Multiconsult AS, som fikk ansvar i henhold til skriftlig avtale etter byggherreforskriften 6. Prosjektleder er eget ansvarssubjekt etter byggherreforskriften, og ved eventuell forsømmelse fra KP [koordinator for prosjektering] er det først og fremst prosjektlederens ansvar å følge opp. Det er heller ikke utvist noe kritikkverdig forhold fra kommunens side ved valget av KP, som også var profesjonell aktør. Lagmannsretten bemerker videre at det underveis i prosjektet ikke ble gitt melding til kommunen om avvik eller mulige forhold som ga foranledning for kommunen til å gripe inn. NB! Saken er ført etter gammel byggherreforkrift NorNed-saken I april 2009 mottok Statnett, Skanska og Lett-Tak Systemer forelegg fra politiet i Agder i forbindelse med arbeidsulykke på NorNed prosjektet i oktober 2006, der en person omkom etter å ha falt ned fra taket på en 26 meter høy trafostasjon og traff betonggulvet under. Statnett som byggherre vedtok forelegget på kr Skanska og Lett-Tak Systemer godtok ikke forelegget og saken kom opp i Lister tingrett desember Lett-Tak Systemer ble dømt som arbeidsgiver. Skanska ble frifunnet som hovedbedrift etter AML, og det ble i dommen blant annet lagt vekt på at: det forelå en omfattende overordnet HMS-plan utarbeidet av Statnett og TenneT det forelå en beskrivelse av krav til ledelse/organisering av HMS-arbeid på byggeplassen det forelå en beskrivelse av risiko og risikoreduserende tiltak for montering av tak i stor høyde det var utarbeidet en overordnet HMS-plan som var implementert og videreutviklet av Skanska i plan for risikofylte arbeidsoperasjoner det var utarbeidet en beskrivelse av risiko og risikoreduserende tiltak, herunder SJA, personlig verneutstyr, fallsikring og bruk av løfteutstyr/lift det var ansatt en HMS-leder i heltidsstilling på prosjektet (Skanska) Skanska var i rollen som byggherrens koordinator for Statnett med fullmakt til å stanse arbeidet Skanska gjennomførte ledelsesinspeksjon og revisjon Arbeidstilsynet hadde avholdt tilsynsbesøk Statnett gjennomførte HMS-revisjon NB! Saken er ført etter gammel byggherreforskrift 16

17 2.5.3 Lodalen-saken Ved Obos prosjekt i Kvernerbyen skulle det bygges 180 leiligheter. Lodalen Utvikling var byggherre i prosjektet, Reinertsen AS hovedentreprenør og FN bygg en av om lag 40 underentreprenører som hovedentreprenøren engasjerte. På bakgrunn av tilsyn fra arbeidstilsynet der manglende rekkverk/sikring ble avdekket og sikringstiltak ikke senere fulgt opp, stengte arbeidstilsynet byggeplassen og politianmeldte forholdet. Påtalemyndighetene utferdiget forelegg til byggherre, hovedentreprenør og underentreprenør. Byggherren vedtok ikke forelegget, og saken ble brakt inn for retten. I tingretten ble byggherren dømt til å betale en bot på kr for brudd på Arbeidsmiljølovens 19-1, jf jf. stillasforskriften av 14. april og 61, jf. byggherreforskriften av , 7 og 13 bokstav h, jf. strl. 48a. Vi siterer: "for som innehaver av virksomhet, arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten, forsettlig eller uaktsomt å ha unnlat å tildekke åpninger forsvarlig eller sikre med rekkverk når høyden er større enn 2 m ned til neste dekke eller underlaget." Tingretten slår fast at selv om koordinatoren var ansatt hos hovedentreprenør, har byggherren ansvar for HMS på byggeplassen, og byggherren må forvisse seg om at det utpekes en koordinator som kjenner rollen. Ved uaktsom opptreden hos koordinator faller ansvaret tilbake på byggherre. 17

18 3 OM BYGGHERREFORSKRIFTENS KRAV OG SENTRALE TEMAER (kapittelet bygger i stor grad på EBAs veileder om byggherreforskriften) Læringsmål Læringsmålet er her tredelt: At deltakere kjenner de ulike aktørenes oppgaver og plikter At deltakerne forstår aktørenes forpliktelser til å håndtere risiko gjennom hele prosjekterings- og byggeprosessen At deltakerne vet hva som skal inn respektivt i konkurransegrunnlaget og SHA-planen. 3.1 Bakgrunn, organisering og omfang Byggherreforskriften (BHF) beskriver hvilke plikter myndighetene pålegger hovedaktørene i bygge- og anleggsprosjekter for å sikre at sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt i forbindelse med planlegging, prosjektering og utførelse av bygge- eller anleggsarbeider. Den reviderte Byggherreforskriften (BHF) trådte i kraft 1. januar Forskriften er hjemlet i Arbeidsmiljøloven og bygger på rådsdirektiv 92/57/EØF av 24. juni 1992 om gjennomføring av minimumskrav til sikkerhet og helse på midlertidige eller mobile arbeidsplasser. En analyse av ulykker i EU-området viste at 60 % av ulykkene hadde årsak i krevende arkitektoniske løsninger, organisasjonsmessige valg og dårlig planlegging. De resterende 40 % skyldes tidspress, mangelfull produksjonsplanlegging, manglende koordinering og opplæring, samt ukjente risikomomenter. I høringsbrevet til ny BHF skriver Arbeidstilsynet: «Formålet med revisjonen av forskriften har vært å oppnå en mer effektiv forskrift som medfører en forbedret organisering og styring av arbeidet med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser. Samtidig har man også hatt et ønske om å klargjøre rollene og pliktene til de ulike aktørene som er inne i bygge- eller anleggsprosessen.» Kort oppsummert kan endringene i den nye forskriften beskrives slik: At byggherren har hovedansvaret presiseres tydelig. Prosjekterende er pålagt plikter og er pliktsubjekt. Lite nytt for arbeidsgiver - hovedplikter følger av AML med tilhørende forskrifter, men det kreves at det skal gjennomføres løpende risikovurderinger av egne arbeider. Viktig skille er innført mellom byggherrens SHA-plan og arbeidsgivernes IK-system, samt krav om at arbeidsgivere skal innarbeide relevante deler av SHA-planen i sitt IKsystem. Koordinatorrollen er også blitt pliktsubjekt. Viktig avklaring av skillet mellom koordinering og samordning er formulert. Byggherren er ikke lengre pålagt å påse at det avgjøres hvem som skal være Hovedbedrift etter AML Pliktsubjekter Hovedkapitlene i den reviderte BHF er inndelt etter det ansvar hovedaktørene i byggeprosessen har. Kapittel 2 beskriver byggherrens plikter, kapittel 3 tar opp den prosjekterendes plikter og kapittel 4 beskriver arbeidsgiverens og enmannsbedriftens plikter. 18

19 BHF forutsetter at alle aktørene i et bygge- og anleggsprosjekt skal ta ansvar for den risiko de bringer inn i prosjektet som følge av sine planer og valg, jf. kommentaren til BHF 17. Det er ikke lengre kun arbeidsgivere og enmannsbedrifter som har et ansvar for arbeidsmiljøet på en bygge- og anleggsplass Omfang og avgrensning Forskriften omfatter enhver arbeidsplass hvor det utføres midlertidig eller skiftende byggeeller anleggsarbeid. I forskriftens 4 a) er bygge- eller anleggsarbeid definert som: 1. oppføring av bygninger 2. innrednings-, utsmykkings- og installasjonsarbeid 3. montering og demontering av prefabrikkerte elementer 4. riving, demontering, ombygging og istandsetting 5. sanering og vedlikehold 6. alminnelig anleggsvirksomhet 7. graving, sprengning og annet grunnarbeid 8. annet arbeid som utføres i tilknytning til bygge- eller anleggsarbeid Det vil si at de fleste bygge- og anleggsoppdrag omfattes av forskriften. Alminnelige driftsog vedlikeholdsarbeid er ikke omfattet av forskriften. Forskriften gjelder imidlertid også der arbeidsgiver utfører store vedlikeholdsoppgaver på eget anlegg med egne ansatte. Byggherreforskriften omfatter ikke tredjepersoner, det vil si personer som ikke er arbeidstakere på bygge- eller anleggsplassen. Den stiller likevel krav om at det skal iverksettes tiltak som hindrer at tredjepersoner kommer inn på bygge- eller anleggsplasser, jf. BHF 9 bokstav a). Byggherreforskriften omfatter ikke krav til det ytre miljøet. Slike krav vil blant annet være knyttet til håndtering av avfall, utslipp til luft, vann og jord, og forringelse av naturkvaliteter. Regelverket knyttet til det ytre miljøet forvaltes av Kommunaldepartementet (plan- og bygningslovgivningen) samt Klima- og forurensningsdirektoratet, og er regulert i andre forskrifter. Forbrukerbyggherrene er unntatt fra forskriften. I forbrukerforhold anses hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø for å være ivaretatt gjennom de kravene som følger av bustadoppføringslova 7, håndverkertjenesteloven 5, arbeidsmiljøloven 2-2 og internkontrollforskriften. jf. arbeidstilsynets kommentarer til BHF 2. Det eneste krav BHF stiller i forbrukerforhold er at det skal sendes inn forhåndsmelding til Arbeidstilsynet. Det er den virksomheten som påtar seg å utføre bygge- eller anleggsarbeidet, som i slike tilfeller skal sende inn forhåndsmeldingen, jf. BHF

20 3.2 Aktørenes roller, ansvar og plikter Byggherren Gjennom sitt initiativ til å starte opp et bygg- eller anleggsprosjekt har Byggherren (BH) hovedansvaret for at prosjektet planlegges og gjennomføres på en slik måte at sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt på bygge- eller anleggsplassen. Byggherren (BH) er ansvarlig for organisasjonsmessige valg. Med organisasjonsmessige valg menes bl. a. valg av entrepriseform, kontraktstruktur og utbyggingsrekkefølge. BHF beskriver videre at Byggherren (BH) kan engasjere noen «hjelpere» for å ivareta sitt ansvar. Det er snakk om én eller flere koordinatorer i prosjekteringsfasen (KP) og utførelsesfasen (KU) som kan bistå BH med koordinering, jf. BHF 13, og evt. en byggherrerepresentant (BR) som kan gjennomføre nærmere angitte plikter etter BHF, jf. BHF 16. Fra er koordinator og BR gjort til pliktsubjekt, jfr. BHF 3. Det innebærer at de også kan bli holdt strafferettslig ansvarlig av myndighetene, for manglende oppfyllelse av de oppgaver de har påtatt seg ihht. avtale med BH. Det understrekes i BHF 13 at «utpeking av koordinator ikke vil frita BH for sitt ansvar på området». Selv om avtale er inngått, vil byggherren altså holdes ansvarlig for eventuelle uforsvarlige forhold på bygge- eller anleggsplassen som kan ledes tilbake til beslutninger foretatt av byggherren selv. Uansett hvem byggherren velger å engasjere i rollene som byggherrens representant og koordinatorer, så vil disse rollene alltid være plassert i BHs organisasjon. Rollene flyttes aldri ned i entreprenørens organisasjon, selv om entreprenøren ev. skulle bekle en av rollene (for eksempel koordinator for prosjekteringsfasen). Alle rollene innebærer å utføre oppgaver på vegne av BH, dvs. at de som innehar rollene, representerer BH. Arbeidstilsynet sier i klartekst at entreprenørene ikke kan gis rollen som byggherrens representant (BR). Begrunnelsen for dette ligger først og fremst i at entreprenøren vanskelig kan representere BH overfor seg selv, Jf. Arbeidstilsynets brosjyre Er du byggherre? Figur 5 Eksempel på organisasjonskart (fra EBAs veileder om byggherreforskriften) 20

21 Avtaler om fordeling av byggherrens oppgaver Dersom byggherren (BH) velger å engasjere BR, KP eller KU, så krever BHF at BH skal inngå skriftlige avtaler med disse som klargjør hvilke oppgaver og fullmakter de har. Standard Norge har utarbeidet Byggblankett 8440 A og Byggblankett 8440 B, som et godt hjelpemiddel for å ivareta dette kravet. Arbeidstilsynet har deltatt i arbeidsgruppen som har utarbeidet disse blankettene, og har ved det gått god for at disse er i tråd med krav i BHF. Det anbefales sterkt at avtaleblankettene utarbeidet av Standard Norge brukes. Byggblankett 8440 A beskriver hvilke avtaler BH kan inngå ihht. BHF: Avtale mellom Byggherre (BH) og Byggherrens Representant (BR) Avtale mellom Byggherre (BH) og Koordinator for prosjekteringsfasen (KP) Avtale mellom Byggherre (BH) og Koordinator for utførelsesfasen (KU) Det anbefales at avtalene inngås med firmaene (aksjeselskap el.) som juridisk person og ikke fysiske personer i den enkelte bedrift. Det skal da i tillegg oppgis en kontaktperson. Både ved inngåelse av avtale med byggherrens representant og ved utpeking av koordinator skal BH før utpekning vurdere om den eller de som utpekes til å ivareta oppgaver/plikter på BHs vegne kan komme i konflikt med andre roller i prosjektet og ev. hvordan det skal håndteres/løses. Dersom BH har inngått avtale med en juridisk person (for eksempel en virksomhet), er det i forhold til virksomheten at byggherren skal vurdere rollekonflikt, ikke mot kontaktpersonen. Byggherren er pålagt å sikre at de han engasjerer som koordinatorer har nødvendig kunnskap og praktisk erfaring fra bygge- eller anleggsarbeid, og jevnlig å følge opp at koordinatoren oppfyller sine plikter, jf. BHF 13. I kommentar til 13 presiseres det videre at Byggherren (BH) må sørge for at de han engasjerer, får nødvendige ressurser for å ivareta de plikter og oppgaver de skal ivareta Avtale mellom Byggherre (BH) og Koordinator i prosjekteringsfasen (KP) Planlegging og prosjektering foregår ofte over et lengre tidsrom og involverer ulike aktører. Det kan derfor være aktuelt å utpeke flere koordinatorer i prosjekterings-fasen (KP), men aldri mer enn én KP til enhver tid. For eksempel en KP for skisse/forprosjekt og en KP for detaljprosjektering. BHF 14 og Byggblankett 8440 B bokstav j) og k) beskriver at koordinering i prosjekteringsfasen omfatter følgende oppgaver: j. koordinere prosjekteringen slik at hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt. Informasjonsflyt mellom de enkelte prosjekterende skal tilrettelegges på en slik måte at de kan ta hensyn til hverandres planer og valg av løsninger, og dermed få identifisert og behandlet risiko i grensesnitt mellom de ulike fagene. k. sørge for utarbeidelsen av plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i henhold til BHF 7 og 8 - basert på informasjon fra de prosjekterende og BH. Presiseringene i Byggblankett 8440 B bokstav j) og k), tekst i kursiv over, er akseptert av Arbeidstilsynet som en riktig presisering. 21

22 Eksempel på presisering Å påse at det utarbeides en skriftlig SHA-plan kan etter pkt. b) i Byggblankett 8440 B gjøres av BH eller BR. KP kan få i oppdrag fysisk å utarbeide planen, jf. pkt. k), men kan aldri gis ansvaret for å påse at SHA-plan blir utarbeidet. Oppgavene for KP må ikke sammenblandes med pliktene de prosjekterende har etter BHF kapittel 3. Det er viktig å merke seg at KP ikke er pålagt å gjennomføre egne risikovurderinger, eller kontrollere og overprøve de risikovurderinger som de prosjekterende er pålagt å gjennomføre. De prosjekterende har et selvstendig ansvar for kvaliteten på de risikovurderinger de er pålagt å gjennomføre. Koordinering under skisse/forprosjekt ivaretas best av BH eller BR. I denne fasen blir det ofte tatt viktige beslutninger som får konsekvenser for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i prosjektet. Entreprenøren er som regel ikke engasjert i denne fasen. Prosjekteringsmøtene er godt egnet til å gjennomføre koordinering i prosjekteringsfasen, der den som koordinerer kan samle dokumentasjon fra den enkelte prosjekterendes beskrivelse av risikoforhold som krever spesifikke tiltak i SHA-planen. I samarbeid med BH eller BR kan KP deretter sørge for at SHA-planen utvikles og oppdateres så lenge prosjekteringen foregår Avtale mellom Byggherre (BH) og Koordinator i utførelsesfasen (KU) Hovedhensikten med koordinering i utførelsesfasen er å følge opp risikoforhold i SHA-planen og risiko knyttet til samtidighet og rekkefølge av arbeider. Arbeidstilsynet sier i brosjyren Er du byggherre? at entreprenørene ikke skal gis rollen som koordinator for utførelsesfasen (KU). Koordinering i utførelsesfasen er beskrevet som oppgaver med «å følge opp», «se til» og «sørge for». Dette er hovedgrunnen til at entreprenøren ikke skal gis denne oppgaven. Entreprenøren og alle arbeidsgivere i et prosjekt skal gjennomføre de tiltak som er beskrevet i SHA-planen, og skal i sine fremdriftsplaner vurdere å ta hensyn til risiko knyttet til samtidighet og rekkefølge. Byggherren må sørge for en uavhengig oppfølging av at dette blir gjort. BHF 14, annet ledd og Byggblankett 8440 B bokstav l) til q) beskriver hva koordinering i utførelsesfasen omfatter: l) følge opp risikoforhold i byggherrens plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø m) følge opp at det utarbeides tidsplaner som sikrer at det avsettes tilstrekkelig tid til utførelse av de forskjellige arbeidsoperasjoner n) følge opp at arbeidsgivere og enmannsbedrifter gjennomfører planen for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø o) følge opp at arbeidsgiveres og enmannsbedrifters arbeid som kan påvirke hverandre med hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir koordinert, inkludert samarbeid mellom arbeidsgivere og enmannsbedrifter. p) se til at arbeidsgiver følger opp at kravene i 9 gjennomføres q) sørge for at det føres oversiktslister jf. 15 Teksten i Byggblankett 8440 B om koordinering i utførelsesfasen er identisk med teksten i BHF 14, annet ledd med unntak av bokstav o) som er noe omformulert. Omformuleringen er akseptert av Arbeidstilsynet. I kommentarene til BHF 14 sier Arbeidstilsynet at Koordineringen etter denne bestemmelsen for eksempel kan gjennomføres ved å avholde møter med aktørene hvor 22

23 innholdet i SHA-planen drøftes. Koordineringen kan også gjennomføres ved koordinators tilstedeværelse på bygge- og anleggsplassen. Behovet for møter og koordinators tilstedeværelse vil blant annet være avhengig av prosjektets art, størrelse, intensitet, kompleksitet og hvilke risikoforhold som forventes å oppstå under arbeidets utførelse." Møter for fremdrift, produksjon og byggherrebeslutninger er en naturlig arena for gjennomføring av koordinering av utførelse. I tillegg bør KU gjennomføre befaringer på bygge- og anleggsplassen for å følge opp gjennomføring av krav i BHF 9. Det vil også være naturlig at koordinator inviteres til og mottar referater fra vernemøter og -runder. Det er viktig å merke seg at KU ikke er pålagt å gjennomføre en løpende risikovurdering under gjennomføring av prosjektet. Dette er det arbeidsgivere og enmannsbedrifter som er pålagt, jf. BHF 18, 2. ledd. Egentlig dreier koordinering i utførelsesfasen seg om kun fire punkt. 1. Følge opp at de spesifikke tiltakene i SHA-planen blir gjennomført 2. Følge opp at samtidighet og rekkefølge av arbeidsoperasjoner ikke utgjør en risiko 3. Se til at forebyggende tiltak blir ivaretatt 4. Sørge for at det føres oversiktslister følge opp risikoforhold i byggherrens plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø følge opp at arbeidsgivere og enmannsbedrifter gjennomfører planen for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø følge opp at det utarbeides tidsplaner som sikrer at det avsettes tilstrekkelig tid til utførelse av de forskjellige arbeidsoperasjoner følge opp at arbeidsgiveres og enmannsbedrifters arbeid som kan påvirke hverandre med hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir koordinert, inkludert samarbeid mellom arbeidsgivere og enmannsbedrifter. se til at arbeidsgiver følger opp at kravene i 9 gjennomføres sørge for at det føres oversiktslister jf De prosjekterende De prosjekterendes ansvar dreier seg om, på samme måte som for BH, å kartlegge den risiko de bringer inn i prosjektet som følge av sine valg. De prosjekterendes ansvar i BHF må ses i lyset av byggherrens (BH) overordnede ansvar for å ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø under planlegging og prosjektering, jf. BHF 5 pkt. a og b. De prosjekterende er profesjonelle aktører som BH engasjerer, enten direkte eller gjennom avtale med en entreprenør. I Arbeidstilsynets kommentar til BHF 17 sies det «dersom flere prosjekterende leverer til samme prosjekt, er hver og en ansvarlig for det som er innenfor rammen av sine oppdrag». BHF krever at de prosjekterende skal: Risikovurdere forhold knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved de arkitektoniske og tekniske valg som foretas Prosjektere sikre løsninger, det vil si at for de arbeidsprosesser, arbeidsmetoder, materialer, konstruksjoner m.m. som de beskriver, eller som forutsettes anvendt, skal 23

24 beskrive hvordan arbeidet kan foregå helse- og sikkerhetsmessig fullt forsvarlig innenfor rammene av krav i AML. Beskrive risikoforhold som krever spesifikke tiltak i byggefasen, og gi byggherren informasjon om disse. Dokumentere risikoforhold av betydning for fremtidige arbeider BHF definerer den prosjekterende som: «enhver fysisk eller juridisk person som har til oppdrag å tegne, beregne, planlegge eller beskrive hele eller deler av bygget eller anlegget som skal oppføres», jf. BHF 4, f). I kommentaren til BHF 17 presiserer Arbeidstilsynet at dette også omfatter de som ev. detaljprosjekterer hos entreprenørene, og at en prosjekterende som lar deler av sitt oppdrag prosjekteres av andre skal sørge for at denne prosjekteringen oppfyller BHFs krav. I denne sammenheng er det naturlig å se parallellen til dem som naturlig har ansvarsrett som prosjekterende ihht. plan- og bygningsloven (PBL), dvs. arkitekter, rådgivende ingeniører, og de som ev. detaljprosjekterer hos entreprenørene. Selv om det ikke er noen kobling mellom BHF og PBL, er det verdt å merke seg at de krav som stilles til de prosjekterende i BHF, ligger tett opp til de krav som stilles til ansvarlig prosjekterende i PBL og Byggesaksforskriften. Ut fra dette bør ikke de krav BHF stiller til de prosjekterende være helt ukjent eller spesielt nye. (Fra EBAs veileder om byggherreforskriften) Plan- og bygningsloven (pbl): Byggesaksforskriften (hjemlet i pbl) Ansvarlig prosjekterende Ansvarlig prosjekterende er ansvarlig for prosjektering av nødvendige sikringstiltak etter Sikringstiltak ved byggearbeid mv. Bygge- eller rivingsarbeid, graving, sprenging eller fylling kan ikke igangsettes uten at de ansvarlige på forhånd har truffet nødvendige tiltak for å sikre mot at skade kan oppstå på person eller eiendom, og for å opprettholde den offentlige trafikk Ansvarlig prosjekterendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-5 har ansvarlig prosjekterende ansvar for: d) at tiltakshaver og ansvarlig søker blir varslet dersom prosjektering utløser behov for nødvendige sikringstiltak, jf. plan- og bygningsloven 28-2, samt foreta slik prosjektering e) koordinering av grensesnitt mot andre ansvarlig prosjekterende i) å utarbeide eller sørge for at det fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold med hjemmel i byggteknisk forskrift kapittel 4 innenfor ansvarsområdet, og at denne overleveres til ansvarlig søker Arbeidsgivere og enmannsbedrifter Arbeidsgiveres og enmannsbedrifters hovedplikter følger av Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter. De plikter de er pålagt i BHF, kommer i tillegg til dette. I BHF brukes konsekvent begrepet «arbeidsgivere og enmannsbedrifter» om dem som i byggenæringen normalt omtales som entreprenør. 24

25 BHF stiller krav om at arbeidsgivere og enmannsbedrifter skal: Følge byggherrens SHA-plan for det aktuelle prosjektet Følge byggherrens eller koordinatorens anvisninger Planlegge eget arbeid og gjennomføre nødvendige risikovurderinger og foreta løpende risikovurdering av identifiserte risikoområder i byggherrens SHA-plan Informere BH om risikoforhold, forårsaket av BHs planer, som ikke er beskrevet i SHA-planen. Sørge for at de forebyggende tiltak i BHF 9 gjennomføres Innarbeide relevante deler av SHA-planen i sitt system for internkontroll Informere BH om avvik fra SHA-planen som kan ha betydning for arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Byggherren har også en informasjonsplikt/opplysningsplikt om SHA-planen til den enkelte arbeidsgiver. Arbeidsgivere har også en informasjonsplikt, overfor egne arbeidstakere og verneombud, om alle tiltak som skal treffes om sikkerhet, helse, og arbeidsmiljø på byggeeller anleggsplassen. Verneombud i egen virksomhet skal også informeres om SHA-planen før oppstart av bygge- eller anleggsarbeidet. Det presiseres at informasjonen skal gis på en forståelig måte, jf. BHF 19. I kommentaren til BHF 19 sier Arbeidstilsynet at «den vanlige informasjonsmåten vil være at den enkelte virksomhet informerer sine ansatte. I tillegg kan det være aktuelt å benytte oppslag eller informasjonsmøter for å sikre at viktig informasjon når frem til alle på byggeeller anleggsplassen». På større bygge- og anleggsprosjekter er det vanlig at informasjonsplikten ivaretas gjennom et introduksjonsprogram til prosjektet og undertegnelse av en personlig sikkerhetsinstruks. Den løpende informasjonen sikres gjennom oppslag og regelmessige møter. Det er også en sentral endring i 18 fjerde ledd. Den innebærer at de relevante delene av planen for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal innarbeides i virksomhetens internkontroll. Endringen medfører at man i internkontrollsystemet får en spesiell del som er spesifikk for den enkelte bygge- eller anleggsplass og en generell del som er lik for alle bygge- eller anleggsplasser. 3.3 Krav til beskrivelse i tilbudsgrunnlag og kontrakter I BHF 6, 8, 9 og 11 er det satt krav om at en rekke forhold skal innarbeides i tilbudsgrunnlag og kontrakter. Oppgaven med å innarbeide disse forhold i tilbudsgrunnlag og kontrakter kan BH sette bort til BR dersom det er denne som utarbeider disse dokumentene på BHs vegne, jf. Byggblankett 8440 B pkt. e). Følgende forhold skal beskrives i tilbudsgrunnlag/kontrakt: De risikoforhold som avdekkes under planlegging/prosjektering, jf. BHF 6 Ev. krav til entreprenørene om forslag til - og prising av - spesifikke tiltak Forebyggende tiltak, jf. BHF 9 Krav om forsvarlig bemanning hos den enkelte entreprenør, inklusive personell med HMS-kompetanse (bør spesifiseres av byggherren) Krav om fremdriftsplaner av de utførende entreprenørene Krav om internkontroll ved alle virksomheter som driver et systematisk helse-, miljøog sikkerhetsarbeid, jf. BHF 11 25

26 Det er viktig å forstå at BHF krever at overnevnte forhold skal beskrives i tilbudsgrunnlaget og i kontrakter. Disse forholdene skal ikke inn i byggherrens SHA-plan. Det er også viktig at byggherren sørger for at de krav han stiller som kan ha økonomisk eller tidsmessig betydning, blir tatt med i tilbudsgrunnlaget. 3.4 Forhåndsmelding til arbeidstilsynet (BHF 10) Forhåndsmelding til Arbeidstilsynet skal sendes inn av byggherren på fastsatt skjema senest en uke før arbeidet igangsettes, jf. Forhåndsmelding kan leveres elektronisk via Altinn. Dersom BR sender inn forhåndsmelding i papirversjon, må alltid BH undertegne forhåndsmeldingen selv. BH skal sørge for at forhåndsmeldingen settes opp synlig på bygge- eller anleggsplassen og oppdateres. Ved endringer skal forhåndsmeldingen oppdateres, slik at den oppsatte forhåndsmeldingen alltid er korrekt. Det er imidlertid ikke nødvendig å sende oppdateringene til Arbeidstilsynet. Samordningsskjema skal entreprenøren med samordningsansvar sørge for å oppdatere uavhengig av forhåndsmeldingen. Det er svært viktig at forhåndsmeldingen viser hvem som til enhver tid innehar roller etter BHF. Arbeidstilsynet vil ved tilsyn og ved ulykker/uhell henvende seg til de aktører som er oppgitt i forhåndsmeldingen. 3.5 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) Krav til SHA-plan Krav til byggherrens SHA-plan er regulert i BHF 7 og 8. I tillegg er planen omtalt i BHF 14,18 og 19. SHA-planen skal utvikles av byggherren og de prosjekterende i prosjektutviklings- og prosjekteringsfasen og skal følges av arbeidsgivere og enmannsbedrifter i utførelsesfasen. Byggherrens SHA-plan er det sentrale verktøy i styring av risikoen i et prosjekt, og skal være tilpasset det enkelte prosjekt. De spesifikke tiltakene i planen skal beskrive hvordan de prosjektspesifikke risikoene skal håndteres, jf. BHF 7. Det anbefales at BH/BR etablerer rutiner for risikovurdering og utarbeidelse av SHA-planen så tidlig som mulig, gjerne allerede på forprosjektstadiet hvor mange valg som medfører risiko foretas. Det er viktig at rutinene sikrer at relevant informasjon forløpende kommer inn i SHA-planen. BH kan overlate til koordinator og foreta fortløpende oppdateringer av SHAplanen som imidlertid skal godkjennes av BH. Siden det er et krav at byggherren (BH) skal oppbevare SHA-planen i seks måneder etter at arbeidene i prosjektet er avsluttet, er det viktig at koordinatorene (KP som utarbeider planen og KU som oppdaterer planen) avklarer med BH hvordan han vil ha planen overlevert Innholdet i SHA-plan Det anbefales at SHA-planen kun inneholder de 4 punktene som definerer planen i BHF 8. Dette er viktig fordi BHF kun regulerer slike forhold som myndighetene kan holde dem som er pålagt plikter i BHF, ansvarlig for. Andre forhold som BH ønsker å avtale med sine kontraktspartnere, hører hjemme i entreprisekontrakten eller som vedlegg til denne (bok 0 eller tilsvarende). 26

27 SHA-planer som er for store og inneholder andre forhold enn det som kreves i BHF, fungerer ofte ikke som et godt verktøy for å følge opp den prosjektspesifikke risikoen. Dette fordi de spesifikke tiltakene knyttet til arbeid som kan innebære fare for liv og helse, drukner i andre forhold. Det er ingen krav til formatet på en SHA-plan, i praksis består den av flere ulike dokumenter: 1. Organisasjonskartet for prosjektet, sammen med Forhåndsmeldingen og Byggblankett 8440 B, ivaretar kravet til «Organisasjonskart som angir rollefordeling og entrepriseform» 2. «Fremdriftsplan som beskriver når og hvor de ulike arbeidsoperasjonene skal utføres», vil mest naturlig utarbeides separat, men det må i SHA-planen henvises til hvor denne finnes. I kommentaren til BHF 8 bokstav b) sier Arbeidstilsynet: «Det er byggherrens ansvar å sørge for at det avsettes tilstrekkelig tid til de forskjellige arbeidsoperasjoner og nødvendig samordning av disse. I praksis må BH sikre dette gjennom å stille krav til de utførende entreprenørene om at de i sine fremdriftsplaner skal beskrive når og hvor de ulike arbeidsoperasjoner skal utføres, ved hvilke tidspunkter flere virksomheter vil jobbe på samme område, og hvor mye tid som er avsatt til de enkelte arbeidsoperasjoner.» 3. Den mest sentrale og dynamiske del av SHA-planen er oversikt over de «spesifikke tiltakene knyttet til arbeid som kan innebære fare for liv og helse». Eksempel på «spesifikke tiltak» For eksempel tiltak knyttet til risiko som følge av forhold ved tomt, grunnforhold, omgivelser, passerende trafikk, eksisterende bygningsmasse eller som følge av valgt arkitektur eller tekniske løsninger som vanskeliggjør "vanlig" sikring. 4. «Rutiner for avviksbehandling» dreier seg om BHs rutiner for avviksbehandling av avvik knyttet til SHA-planen. Eksempel på rutine for avviksbehandling av SHA-plan Arbeidsgivere og enmannsbedrifter skal informere byggherren om avvik fra SHA-planen som kan ha betydning for arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Risikoforhold som er forårsaket av byggherren og/eller de prosjekterendes valg, og som ikke er beskrevet i SHA-planen, skal meldes som avvik til Byggherren. Avviksmeldinger knyttet til SHA-planen skal sendes Byggherren via koordinator for utførelse, (kontaktperson). Koordinator for utførelse skal fortløpende holde Byggherren orientert om avvik knyttet til SHA-planen og skal komme med anbefalinger om tiltak. Byggherren skal beslutte og godkjenne tiltak og nødvendige oppdateringer av SHA-planen. 27

28 Arbeidsgivere og enmannsbedrifter holdes løpende orientert om endringer i SHA-planen gjennom fremdriftsmøter. Kravet om fortløpende oppdatering av SHA-planen, dersom det oppstår endringer som har betydning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, må ses i sammenheng med rutinene for avviksbehandling av planen. Det er naturlig at byggherren overlater oppgaven med oppdatering av planen til KU Hensikt med SHA-plan Den overordnede hensikten med SHA-planen er å planlegge, prosjektere, gjennomføre og dokumentere at risiko knyttet til arbeid som kan innebære fare for liv og helse, ivaretas på en styrt/systematisk måte. Herunder skal vi merke oss følgende underliggende hensikter Prosjektfase Plan- og prosjekteringsfasen Underliggende hensikter At byggherren, i samarbeid med den prosjekterende, planlegger bygge- og anleggsarbeidet og fjerner eller reduserer risiko for arbeid som kan innebære fare for liv og helse At byggherren, i samarbeid med den prosjekterende, beskriver spesifikke tiltak knyttet til arbeid som kan innebære fare for liv og helse, i konkurransegrunnlag som prisbærende poster. Det gjøres slik at tiltakene prises av entreprenør og følges opp som del av kontraktens leveranse (f.eks. krav om tiltak eller arbeidsmåter som kan ha økonomisk eller tidsmessig betydning i gjennomføringen). At byggherren bekjentgjør for entreprenøren hvilken restrisiko som er kjent og som gjenstår forut for kontrahering av arbeid som kan innebære fare for liv og helse. Utførelsesfasen At entreprenøren er kjent med hvilken restrisiko som kan innebære fare for liv og helse. Slik kan vedkommende kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. At entreprenøren har priset spesifikke tiltak knyttet til arbeid som kan innebære fare for liv og helse i kontrakten. Dette må være tatt inn i anbudsgrunnlaget. At de relevante delene av byggherrens SHA-plan innarbeides i entreprenørens system for internkontroll. Det innebærer at man i internkontrollsystemet får en generell del som er lik for alle bygge- eller anleggsplasser, i tillegg til en spesiell del av internkontrollsystemet som er spesifikk for den enkelte byggeeller anleggsplass. At de relevante delene av planen hovedsakelig omfatter beskrivelsen av når og hvor de ulike arbeidsoperasjoner skal utføres. At informasjonen til byggherren om avvik etter andre ledd ses i sammenheng med rutinene for avviksbehandling i planen for 28

29 Prosjektfase Underliggende hensikter sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, jf. 8 første ledd bokstav d) og kommentarene til denne bestemmelsen Målgruppe for SHA-plan Målgrupper for SHA-planen er todelt, avhengig av prosjektfasene. Prosjektfase Målgrupper Plan- og Byggherren og prosjekterende prosjekteringsfasen Gjennom utarbeidelsen av SHA-planen skal resultatet av arkitektoniske, tekniske eller organisasjonsmessige valg som er foretatt, dokumenteres. Valgene kan ha konsekvenser for både kvalitet og omfang, fremdrift og kostnader, og vil lettere synliggjøres når ovennevnte er dokumentert. Utførelsesfasen Byggherren og de utførende aktørene, dvs. arbeidsgivere og enmannsbedrifter Gjennom oppfølgingen av SHA-planen og innarbeiding i eget Internkontrollsystem vil spesifikke tiltak og kjent restrisiko danne grunnlag for bl.a. egen risikovurdering, produksjonsplanlegging og riggplan på den aktuelle bygge- og anleggsplass. 3.6 Forskriftens krav til dokumentasjon Byggherren skal kunne ivareta byggherreforskriftens ulike krav til dokumentasjon. Denne dokumentasjonen skal kunne legges fram for tilsynsmyndigheter ved interne revisjoner og eventuelt ved etterforskning av ulykker ol. Andre lover eller forskriften har egne krav til dokumentasjon, men spesifikt for byggherreforskriften skal byggherre eller koordinator ivareta følgende dokumentasjon: Beskrivelse av risikoforhold som skal ligge til grunn for tilbudsgrunnlaget, se BHF 6 jf. 5 andre ledd bokstav b Krav til entreprenørene om å ivareta riggplan, jf. BHF 9 Krav om at entreprenørene arbeider systematisk med HMS (internkontroll), jf. BHF 11 SHA-planen, jf. BHF 7 Forhåndsmeldingen, jf. BHF- 10 Dokumentasjon for fremtidige arbeider, jf. BHF 12 Oversiktslister, jf. BHF 15 Eventuelt avtale/kontrakt mellom koordinator og ev. BR og BH, jf. BHF I tillegg til ovennevnte dokumentasjonskrav vil tilsynsmyndighetene kunne etterspørre kopi av kontraktsforholdet mellom byggherre og koordinator, eventuelt byggherrens representant. 29

30 3 4 RISIKO OG RISIKOFORSTÅELSE Læringsmål Risikovurdering er et sentralt tema i byggherreforskriften og arbeidsmiljølovgivningen for øvrig. Etter endt kurs vil deltakeren ha forståelse for risiko og risikohåndtering, samt å kunne definere ulike aktørers eierskap til risiko i de ulike faser av bygge- og anleggsprosjektet forståelse av prosess og metodikk for å kartlegge og redusere risiko oversikt over oppgavene til de ulike aktørene i de ulike fasene i et bygge- eller anleggsprosjekt Kurset vil sette deltakerne bedre i stand til å: følge opp risikovurderinger utført av andre aktører i ulike faser av prosjektet vurdere om egen kompetanse og erfaring er tilstrekkelig til å lede og gjennomføre risikovurderinger i prosjekt, eller om ytterligere kurs er nødvendig 4.1 Det teoretiske bakteppet Sikkerhets- og risikostyring Ulike tilnærminger til sikkerhetsstyring I forbindelse med risiko og risikoforståelse er det viktig å kjenne til at det finnes ulike tilnærminger for sikkerhetsstyring. Sikkerhetsstyring handler om systematiske aktiviteter for å ivareta sikkerheten i en organisasjon, og en slik form for styring kan foregå henholdsvis hendelsesbasert, risikobasert, eller resiliensbasert Hendelsesbasert vs. risikobasert sikkerhetsstyring Sikkerhetsstyringen kan være reaktiv ved at man iverksetter tiltak på bakgrunn av inntrufne ulykker og skader, eller den kan være proaktiv. Et proaktivt sikkerhetsarbeid forutsetter at man iverksetter tiltak før en alvorlig hendelse inntreffer. Vektleggingen mellom å være proaktiv eller reaktiv i sikkerhetsarbeidet avgjør om virksomheten har en risikobasert eller en hendelsesbasert tilnærming til sikkerhetsstyring. Reaktiv = hendelsesbasert sikkerhetsstyring Proaktiv = risikobasert sikkerhetsstyring 30

31 Figur 6 Fra hendelsesbasert til risikobasert sikkerhetsstyring Resiliensbasert sikkerhetsstyring 1 Resiliens er et psykologisk begrep om evnen til å håndtere stress og katastrofer. Resiliens dreier seg om en organisasjons tilpasningsevne, om evnen til å takle det uforutsette. Byggeog anleggsnæringen opplever i likhet med andre virksomheter en stadig mer kompleks hverdag med endrede krav, behov og forventninger. Dette krever mer robuste organisasjoner som har evne til å: takle uforutsette utfordringer og/eller hendelser ta riktige beslutninger rask gjennomføre nødvendige operasjoner og endringer Det gir også nye sikkerhetsutfordringer. Vi vil hele tida være på etterskudd i å forstå og beskrive hva som kan gå galt. Utfordringen blir å utvikle robuste organisasjoner, der alle aktører har god risikoforståelse og innsikt som gjør dem i stand til å takle uforutsette situasjoner og improvisere sikkert og effektivt. Vi må lære å takle det uforutsette, og viktige stikkord er risikovurdering ved endring i produksjonsprosessen, kommunikasjon, informasjonsflyt og samhandling med alle involverte aktører. Svikt i informasjonsflyten er ofte medvirkende årsak til større ulykker. SN-ISO Guide 73:2009 omtaler resiliens som robusthet, dvs. endringsdyktigheten til en organisasjon i et sammensatt og foranderlig miljø Risiko og risikovurderinger Risiko 2 God risikoforståelse er nødvendig for å forebygge ulykker, for å etablere en hensiktsmessig beredskap og for å redusere usikkerhet. Ingen aktivitet kan foregå uten risiko, det vil si uten en viss usikkerhet om hva konsekvensene av aktiviteten kan bli. For styring og kommunikasjon av risiko er det viktig å klargjøre hvilken kunnskap som er opparbeidet. Vi må vite noe om erfaringer og fremtidsvurderinger, hvilken teknologiutvikling som finner sted, samt hvordan risikoen påvirkes slik at aktivitet kan gjennomføres på en mer forsvarlig måte. Det er derfor viktig å kommunisere spørsmål knyttet til risiko med stor integritet, og synliggjøre: begrensningene i enhver analyse og deres resultater, gitt de vurderinger og forutsetninger analysene er basert på, og at enhver risikobasert beslutning er en beslutning under usikkerhet 1 Kilde; SINTEF Teknologi og samfunn, Sikkerhet 2 Kilder: Wikipedia og Petroleumstilsynet 31

32 Hva er risiko Risiko er et mål som kombinerer sannsynligheten og virkningen av en hendelse. Begrepet brukes mest om negative eller farlige hendelser, slik som ulykker, naturkatastrofer eller epidemier. Risikoanalyse er et verktøy som benyttes for å skaffe seg oversikt over risiko på en systematisk måte. Matematisk sett er risiko definert som produktet av sannsynligheten for at hendelsen skjer og konsekvensen av hendelsen: risiko(x) = sannsynlighet (y) X konsekvens (z) Det innebærer at en risiko kan være stor av to ulike grunner. Selv om hendelsen ikke er spesielt farlig, kan den ha en stor risiko hvis det er veldig sannsynlig at den inntreffer. På den andre siden kan også en hendelse som er veldig usannsynlig, utgjøre en stor risiko. Dette er tilfellet når konsekvensene av hendelsen - hvis den først inntreffer - er katastrofale. Motsatt kan vi også si at en risiko kan være liten av to ulike grunner. Enten er konsekvensen av hendelsen så liten, at man ikke bryr seg med den. Eller sannsynligheten er så liten at det likevel kan være riktig å ta sjansen på en stor negativ konsekvens. Fra dagliglivet har vi gode eksempler på begge situasjoner: Det blir hevdet av mange at det forskes for lite på å hindre forkjølelse. Grunnen kan i så fall være at det er et relativt lite ubehag. Men det skjer ofte at man blir forkjølet. Alle vet at et fly kan totalhavarere, kanskje med inntil 500 personer ombord. Sannsynligheten for at det skjer, er liten, men konsekvensen er stor. Likevel lar vi ikke være å fly, heller ikke med så store fly. Som samfunn og enkeltpersoner gjør vi i praksis en avveining mellom nytten av å gjennomføre en aktivitet holdt opp mot risiko og andre kostnader. Ved svært mange menneskelige aktiviteter gjøres denne typen avveininger, gjerne ubevisst som resultat av erfaring og tradisjon for hvordan man gjør ting. Men formell analyse, eventuelt med beregning av risiko, gjøres på stadig nye områder. Det er utviklet mange gode verktøy for slike analyser. I offentlige debatter kan man ofte se at de tre begrepene risiko, sannsynlighet og konsekvens brukes upresist. En part i debatten kan f.eks. argumentere med at sannsynligheten for en hendelse er liten. Men dette er som sagt ikke tilstrekkelig for å kunne slå fast at også risikoen ved hendelsen er liten. Den tradisjonelle måten å fremstille risiko på i en analysesammenheng, der risiko fremstilles som sannsynlighet x konsekvens ved bruk av ulike risikotall eller risikokategorier, kan i enkelte sammenhenger være hensiktsmessig for å sammenligne risikoer og for å få et perspektiv på hva som representerer en større eller mindre risiko ved aktiviteten. Men for å kunne forstå, forvalte og styre aktiviteter er dette en for snever og begrensende måte å definere risiko på. Basert på slike overveielser kan risiko defineres slik: Med risiko forbundet med en aktivitet menes kombinasjonen av mulige fremtidige hendelser og konsekvenser av disse, og tilhørende usikkerhet. Kvantitative eller kvalitative analyser, vurderinger eller ytringer om denne usikkerheten - og dermed risikoen - må alltid ses i forhold til hvem som gjennomfører analysen. Usikkerheten er noens usikkerhet om hva konsekvensene vil bli. 32

33 Redusere usikkerhet Identifisering av risiko, med tilhørende forståelse av mulige ulykkesscenarier og - konsekvenser, er selve utgangspunktet for alt sikkerhetsarbeid. Risikoforståelse er nødvendig for å forebygge ulykker, for å etablere en hensiktsmessig beredskap og for å redusere usikkerhet. Usikkerheten relatert til hva konsekvensene av ulike aktiviteter kan bli, kan reduseres ved at man gjennomfører ulike typer analyser og utredninger, trekker veksler på opparbeidet kunnskap, erfaring og vitenskapelige metoder. Men en vil aldri kunne eliminere all usikkerhet. Risikobaserte beslutninger innebærer således at en også tar stilling til om beslutningsgrunnlaget er tilstrekkelig, og eventuelt vurderer behovet og muligheten for å redusere usikkerheten ytterligere før en fatter beslutninger. Risiko er ikke en statisk og iboende egenskap ved en gitt aktivitet som det ikke er mulig å påvirke. Risiko utvikler seg over tid, blant annet i takt med de aktiviteter som gjennomføres, iverksetting av tiltak, læring fra ulykker, feil og suksesser, anvendelse av ny teknologi, utvikling av arbeidsmetoder, oppdatering av regelverk og oppfølgingsaktiviteter både i næringens og myndighetenes regi Risikovurderinger som beslutningsstøtte Risikovurderinger er beslutningsstøtteverktøy som inngår som en del av grunnlaget for å styre risiko. Gjennom risikovurderinger og utredninger søker en å skaffe seg mest mulig kunnskap om virksomheten, også kunnskap om kunnskapsmangler. Videre søker en å forstå hvordan en farlig situasjon kan oppstå og utvikle seg, med den hensikt å iverksette de mest relevante tiltak der de kan bli mest effektive for å: unngå at det som er en risiko kan bli til en reell ulykke begrense konsekvensene av en eventuell ulykke Risikovurderinger må nødvendigvis bygge på noen forutsetninger og vurderinger som i varierende grad vil være understøttet av erfaring, kunnskap, vitenskapelige metoder og forventninger til fremtiden. Det er derfor avgjørende å ha innsikt i hva en risikoanalyse bygger på og begrensningene i risikoanalysene. ( Som en del av dette må vi klargjøre hva vi vet og hva vi ikke vet, hva som er historie, og hva som er vurderinger av fremtiden, samt hvilke muligheter vi har for å påvirke, slik at aktivitetene kan gjennomføres på en forsvarlig måte. Fokus på resultatene fra risikovurderinger må ikke overskygge hva som er hensikten med å vurdere dette: å skaffe nødvendig kunnskap for å kontrollere risiko i hver enkelt virksomhet. En risikovurderingsprosess øker risikoforståelsen med tanke på å iverksette risikoreduserende tiltak Risikohåndtering Risikohåndtering er en prosess for å modifisere risiko. ISO 31000: gir en liste i prioritert rekkefølge på hvordan man skal håndtere risiko: 3 Risk management priciples and guidelines. 33

34 1) Unngå risiko ved å bestemme ikke å starte eller fortsette med aktiviteten som gir opphav til risiko. 2) Ta eller øke risikoen for å kunne dra nytte av en mulighet 3) Fjerne risikokilde (valg av annet utstyr, annen metode eller annen tilrigging) 4) Endre sannsynligheten (valg av annet utstyr, annen metode eller annen tilrigging) 5) Endre konsekvensene (begrense gjennom risikoreduserende tiltak, ulike sikkerhetsbarrierer), herunder; a) Tekniske løsninger (kollektive og individuelle vernetiltak) b) Organisatoriske løsninger (som planlegging/informasjon, organisering/ ledelse, prosedyrer/sja, fremdrift/samtidighet/rekkefølge/samordning, oppfølging, arbeidstillatelse, kontroll) c) Menneskelige løsninger (opplæring, adferd, etterlevelse av prosedyrer/sja, løpende risikovurdering) 6) Dele risikoen med en annen part eller parter (eller overføre til andre som er bedre i stand til å håndtere risikoen) 7) Ta risikoen for egen regning som følge av en veloverveid beslutning Standardiserte prosesser, metoder og terminologi Risiko er et stort fagområde, og det finnes ulike standarder og en rekke metoder for å gjennomføre risikovurderinger. Hverken byggherreforskriften eller Arbeidsmiljøloven stiller krav til hvilken metode som skal benyttes. Det finnes ulike standarder og metoder for å gjennomføre vurderinger av risiko, som figur 9 under viser. Figur 9 Eksempler på standarder som omhandler prosesser for risikovurderinger NS 5814 Krav til risikovurderinger er en generisk standard som omhandler krav til risikovurderinger. Standarden er orientert mot å hindre eller forebygge uønskede hendelser, og beskriver hvordan risikovurderinger passer inn i en bredere sammenheng som beslutningsstøtte for tiltak eller valg av løsninger. Standarden er generell, og er et hjelpemiddel for risikovurdering som ett av flere metodiske verktøy i risikostyring. 34

35 SN-ISO Guide 73 Risikostyring Terminologi er en standardisert guide som gir grunnleggende terminologi med tanke på å utvikle en felles forståelse av begreper og termer for risikostyring blant organisasjoner og funksjoner på tvers av ulike bruksområder og -typer. NS 3901 Krav til risikovurdering av brann i byggverk er en fagspesifikk standard som fastlegger krav til risikovurdering av brann i byggverk. Standarden bygger på de samme prinsippene som er gitt i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger. Innhold fra NS 5814 er tatt med inn i NS 3901 den grad det har vært faglig relevant. På den måten har NS 3901 blitt et selvstendig grunnlag for risikovurdering av brann i byggverk. NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid er en fagspesifikk standard som omfatter krav til hva en risikovurdering som et minimum skal omfatte for selve utførelsen av anleggsarbeid. Standarden inneholder en rekke informative vedlegg for risikoanalytiske metoder, samt eksempler for mulige hendelser for ulike tema innen anleggsarbeider. I tillegg finnes eksempler for ulike konsekvenser og sannsynligheter. Alle standardene som nevnt i figur 9, inneholder terminologi tilknyttet risiko og risikovurderinger, og gjengis ikke i dette heftet Risikovurdering Risikovurdering 4 er en samlet prosess som består av planlegging, risikoanalyse og risikoevaluering, slik figur 8 under viser. Hensikten er å fremskaffe underlag for beslutninger. Planleggingen består av å gjennomføre risikovurderingen så tidlig at resultatene foreligger før beslutningene skal tas. Herunder skal bakgrunnen for risikovurderingen beskrives og mandatet for og organiseringen av arbeidet skal være godkjent av beslutningstaker/oppdragsgiver. Risikoanalyse er en systematisk framgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, og årsaker til og konsekvenser av disse. Risikoevaluering er en prosess for å sammenlikne beskrevet og/eller beregnet risiko med gitte risikoakseptkriterier. 4 Norsk Standard NS 5814:2008 Krav til risikovurdering er en overordnet generell standard som gir utfyllende informasjon om begreper og prosess for risikovurderinger. Norsk Standard NS 5815:2006 Risikovurdering av anleggsarbeid følger prinsippene i NS 5814, og er fagspesifikk for anleggsarbeid. 35

36 DEKKES IKKE AV NS 5814 Definere rammebetingelser Etablere risikoakseptkriterier Igangsetting, problembeskrivelse og målformulering PLAN- LEGGING NS 5814 Organisering av arbeidet Valg av metoder og datagrunnlag Etablering av systembeskrivelse Identifikasjon av farer og uønskede hendelser RISIKO- ANALYSE NS 5814 Analyse av årsaker og sannsynlighet Analyse av konsekvenser Beskrivelse av risiko RISIKO- EVALUERING NS 5814 Sammenlikning med risikoakseptkriterier Identifisering av mulige tiltak og deres risikoreduserende effekt Dokumentasjon og konklusjoner DEKKES IKKE AV NS 5814 Risikohåndtering Figur 8 Generisk prosess for risikovurdering, fra NS 5814: Den praktiske tilnærmingen Risikovurdering i B/A-bransjen Risikovurderinger skal gjennomføres av ulike aktører i ulike stadier i et bygge- og anleggsprosjekt. Fordi detaljeringsgraden øker og forholdene kan endre seg gjennom fasene i et prosjekt, vil det være nødvendig å gjøre risikovurderinger i de ulike fasene av et prosjekt. Selv om byggherreforskriften og arbeidsmiljølovgivningen stiller krav om at det gjøres risikovurderinger, bør byggherren stille spesifikke krav i kontraktene med de prosjekterende og entreprenørene om hyppighet og minimumskrav til risikovurderinger. Dette fordi kravene i lover og forskrifter ikke er spesifikke. På den måten sikrer byggherren seg at tilbyderne konkurrer på like vilkår. Prosjektets størrelse og kompleksitet avgjør hvordan risikovurderingene bør organiseres med tanke på: Hyppighet Koordinering Kvalitetssikring Oppdatering Sammensetning av arbeidsgrupper Dokumentasjon Byggherren har det overordnede ansvaret for at byggherreforskriften etterleves. Det vil derfor være en fordel om byggherren beskriver hvordan dette arbeidet skal organiseres og har ytelsene knyttet til risikovurderinger med som prisbærende poster/ytelser i konkurransegrunnlaget. 36

37 Hvem har ansvar for risiko og risikovurderinger Hver enkelt aktør i bygge- og anleggsprosjektet er ansvarlig for den risiko de bringer inn i prosjektet gjennom sine valg. Aktørene i denne sammenheng er henholdsvis byggherre, prosjekterende og utførende, dvs. arbeidsgivere og enmannsbedrifter. I figur 10 under vises eksempel på farekilder som bør vurderes i løpet av prosjektet. Detaljeringsgraden øker jo lenger ut i prosjektet man kommer. Figur 10 Denne grafen viser detaljeringsgraden for risikovurderinger gjennom fasene i et prosjekt. Byggherren har eierskapet for den risikoen han bringer inn i prosjektet gjennom sine planer og valg, og har ihht. BHF 6 ansvar for å vurdere risiko i forbindelse med planleggingen av prosjektet. Det kan blant annet omfatte følgende risikoforhold som vist på figur 10. Prosjekterende har eierskapet for risiko for sitt respektive prosjekteringsoppdrag for byggherren, og har ihht. BHF 6, 17 ansvar for å risikovurdere forhold knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø innen rammene av sine oppdrag som de bringer inn i prosjektet. Det kan blant annet også omfatte de risikoforhold som vist på figur 10. Utførende har eierskapet for risiko for sitt respektive utførelsesoppdrag for byggherren, og har ihht. BHF 18 ansvar for å vurdere den risiko de bringer inn i prosjektet. Det kan bl.a. omfatte de risikoforhold som vist på vår figur over, mens fire andre forhold kommer til: utførelsesmetoder valg av utstyr rekkefølge og samtidighet av aktiviteter kvalifisering/valg av UE 37

38 Hvem gjør hva når i risikoarbeidet I tabellen under gis en oversikt over hvilke oppgaver knyttet til risikovurderinger de ulike rollene kan ha i et bygge- og anleggsprosjekt. Det er viktig å merke seg at byggherren kan knytte til seg aktører på ulike tidspunkt, og at der f. eks koordinator for prosjekteringen ikke er utpekt, må byggherren eller byggherrens representant utføre oppgavene. Roller iht BHF Planleggin g Prosjektering Produksjonsplanlegging Utførelse Byggherre/ Byggherrens representant Stille krav til organisering av risikovurderinger Gjennomføre overordnet risikovurdering og vurdere risikoreduserende tiltak. Følge opp Motta og ta stilling til varsler fra de prosjekterend e iht BHF 17. Følge opp at entreprenørene risikovurderer sine kontraktsarbeider. Følge opp at risikoreduserend e tiltak blir gjennomført. Prosjekterende Risikovurdere løsninger og ivareta hensynet til SHA gjennom valg av arkitektoniske og tekniske løsninger. Varsle byggherren dersom det oppstår risikoforhold som krever spesielle tiltak. Ved endringer i beskrevne løsninger, må nye løsninger risikovurderes og eventuelle risikoreduserend e tiltak beskrives og varsles til byggherren. Sørge for at risikoreduserende tiltak blir beskrevet i prisbærende poster. Bistå KP ved utarbeidelsen av SHAplanen. Koordinator Prosjektering Koordinere og sikre at grensesnitt mellom de prosjekterende blir ivaretatt. Sørge for at spesifikke tiltak knyttet til restrisiko blir medtatt i SHA-planen. Side 38 av 57

39 Roller iht BHF Arbeidsgivere og enmannsbedrifte r (Utførende entreprenør) Koordinator Utførelse Planleggin g Prosjektering Figur 11 Tabell som viser hvem som gjør hva i risikoarbeidet Produksjonsplanlegging Risikovurdere kontraktarbeidene før oppstart. Plan for SJA. Beredskapsplaner. Følge opp at entreprenørene risikovurderer sine kontraktsarbeider. Utførelse Utføre SJA Følge opp at risikoreduserende tiltak blir gjennomført og at risikovurderinger blir oppdatert Koordinatorenes roller i risikoarbeidet Koordinatorer har ifølge byggherreforskriften ikke ansvar for å gjennomføre risikovurderinger. Koordinatorer har heller ikke plikt til å kontrollere andres risikovurderinger. Det kan likevel være hensiktsmessig for koordinatorer å ha forståelse for hva risiko er og hvordan man kommer frem til og vurderer risiko. Koordinator prosjektering (KP) skal sikre informasjonsflyt mellom de enkelte prosjekterende så disse har mulighet til å ta hensyn til hverandres planer og valg av arkitektoniske løsninger. Koordinator utførelse (KU) skal følge opp risikoforhold i byggherrens plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Oppfølgingen forutsetter at koordinator forstår risikobildet og sammenhengen mellom vurdert risiko som grunnlag for de spesifikke tiltakene, og den faktiske risiko som er til stede på en bygg- eller-anleggsplass. Figur 12 Eksempler på risikovurderinger fag for fag og felles koordinering for prosjektet Side 39 av 57

40 Planlegging av risikovurderingen Igangsetting Det avhenger av prosjektets fase når risikovurderingen bør gjennomføres, men så tidlig som mulig for å være støtte til beslutning i aktuell prosjektfase Bakgrunn, mål, akseptkriterier Bakgrunn, mål og akseptkriterier bør beskrives. Akseptkriteriet kan omfatte personrisiko, miljørisiko, risiko for materielle skader og/eller egendefinerte Organisering av arbeidet Det er viktig å sette sammen arbeidsgruppe som dekker hele arbeidsfeltet som skal vurderes, og det kan være nyttig å ha med kompetanse som dekker erfaringsoverføring mellom prosjektfaser Metoder og data Risikoanalyser kan gjennomføres både kvalitativt og kvantitativt, det er avhengig av formålet. Tillegg A i NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid angir flere aktuelle metoder å velge mellom Aktuelle data Underlagsdata for bruk i analysen kan være erfaring fra tilsvarende arbeid, evt. statistikk, erfaring fra tilsvarende forhold, eks. grunn- og bergforhold, RUH-rapporter og statistikk. meterologiske data. håndbøker mm Gjennomføring av risikovurdering i B/A-bransjen Beskrivelse av analyseobjektet Analyseobjektet skal beskrives før analysen starter opp slik at alle er enige om rammene/avgrensningen og slik at man i ettertid kan bedømme risikoanalysen. Beskrivelsen skal angi hva som inngår i analysen, hva som ikke er inkludert og begrunnelsen for valget som er gjort. Forhold som bør medtas i beskrivelsen er: forutsetning, antakelser, avgrensninger og forenklinger (spesielt i tidlige faser hvor mange forhold ikke er bestemt) prosjektfase (planlegging, prosjektering, utførelse osv.) tomteforhold (plassering, grunnforhold osv.) eksisterende beredskap (utrykningstid for nødetater, kunnskap om førstehjelp osv.) dokumentasjon (geotekniske rapporter, situasjonskart, skisser/tegninger, referat/bilder fra befaring osv.) type arbeid/fagområder (arkitekt, bygningsteknikk, VVS osv.) Identifikasjon av farekilder og mulige uønskede hendelser Farekildene for det aktuelle analyseobjektet må identifiseres. Deretter identifiseres uønskede hendelser for de ulike farene. En fare kan gi flere mulige uønskede hendelser. Arbeider i høyden er et eksempel på en fare med flere mulige uønskede hendelser som fall til lavere plan eller treff av fallende gjenstand. De farer som ikke blir identifisert, kan ikke analyseres og forebygges. De faller utenfor "spådommen". Figur 13 viser ulike metoder for å identifisere farer og uønskede hendelser. Avhengig av størrelse og kompleksitet kan en eller flere av disse tilnærmingene benyttes for å sikre at flest mulige farer og uønskede hendelser blir identifisert. Side 40 av 57

41 Bevisbaserte metoder sjekklister gjennomgang av historiske data, eksempelvis fra statistikker fra Arbeidstilsynet og virksomhetens avviks-system forskrifter og standarder Strukturert gjennomgang eksperter tverrfaglig systematisk prosess med strukturerte ledetekster og spørsmål Støtteteknikker Brainstorming Grovanalyse HAZOP Strukturerte eller semistrukturerte intervjuteknikker Delphi-teknikk Sikker Jobb Analyse Osv. Figur 13 Metoder og kilder for identifisering av farer og uønskede hendelser Bevisbaserte metoder Mange farer er typiske for bygge- og anleggsprosjekter, og det vil være hensiktsmessig å bruke sjekklister som et supplement til erfaring og kunnskap hos deltakerne. Det finnes flere sjekklister som det kan være nyttig å bruke: Byggherreforskriften 8C NS 5815 (tillegg D F) Eksempler fra aktører i bransjen (Statsbygg, Jernbaneverket, Forsvarsbygg, Statens vegvesen osv.) Det er viktig at fareidentifisering ikke begrenses til sjekklistene, men at sjekklister brukes som ett av flere verktøy. For å sikre at innspill fra mer kreative prosesser (beskrevet under) ikke blir borte, anbefales det å gjøre en strukturert gjennomgang først og så benytte sjekklistene til slutt for å sikre at alle kjente farer og uønskede hendelser er medtatt. I tillegg til sjekklister vil det være nyttig å hente ut informasjon fra statistikker hos Arbeidstilsynet, bransjeorganisasjoner og fra virksomhetens egen avvikslogg/system. Strukturert gjennomgang For å sikre at farer og uønskede hendelser - som ikke er dekket i sjekklister, forskrifter og standarder - blir identifisert, bør det gjennomføres en strukturert gjennomgang, en risikoanalyse. Arbeidsgruppen må være sammensatt med personer som har tilstrekkelig kompetanse og erfaringer om analyseobjektet og de aktuelle fagområdene. Det bør også vurderes om arbeidet skal ledes av en person med spesiell kunnskap om risikovurderinger. Dette kan være SHA-koordinator, en ekstern person eller en i arbeidsgruppen. Side 41 av 57

42 Figur 14 Når flere samarbeider, blir farene belyst fra flere vinkler. Støtteteknikker Det er utviklet mange ulike teknikker for fareidentifisering. Noen av de som vil være egnet i bygge- og anleggsprosjekter, nevnes i punktlisten under. For øvrig henvises det til standarder og litteratur for flere teknikker og utdyping av de nevnte teknikkene. Brainstorming (idédugnad) er en fri diskusjon i en gruppe med kunnskapsrike deltakere for å identifisere farer og uønskede hendelser. God og effektiv fasilitering er viktig. Brainstorming brukes gjerne i kombinasjon med andre teknikker. Grovanalyse er en enkel, induktiv analysemetode som kan gjennomføres tidlig i prosjektet hvor det er lite informasjon og detaljer. Grovanalysen ender gjerne opp med et risikoskjema og en risikomatrise. Den må oppdateres gjennom fasene i prosjektet etter hvert som detaljeringsgraden blir større. Sikker jobbanalyse (SJA) brukes gjerne av de utførende i forkant av spesielle aktiviteter ved at aktiviteten brytes ned i logiske trinn for å gjennomføre oppgaven. Virksomhetene har som regel egne standardskjema som benyttes. Strukturerte eller semistrukturerte intervjuer er begge individuelle intervjuer hvor en intervjuer stiller forberedt med spørsmål. Semi-struktuerte intervjuer har en større grad av samtaler knyttet til spørsmål som dukker opp underveis. Metoden egner seg i tilfeller hvor det er vanskelig å samle en gruppe eller hvor brainstorming ikke passer. HAZOP gjennomføres i en arbeidsgruppe som vurderer uønskede resultatet for produkter, prosesser eller system. Etter vurderingen jobber gruppen seg tilbake til mulige årsaker og feilmodus. HAZOP fokuserer på detaljer, krever mye dokumentasjon, forberedelser og en leder med kunnskap og autoritet. Dette er en ressurskrevende metode som best egner seg i forbindelse med detaljprosjektering av enkelte systemer/anlegg. Delphi-teknikk krever at en ekspertgruppe gjennomgår semistrukturerte intervjuer og svarer anonymt. Svarene samles inn, bearbeides og sendes ut på nytt. Ekspertpanelet kommenterer på det utsendte materialet og prosessen gjentas inntil det er oppnådd enighet i panelet. Delphi-teknikken er en tidkrevende metode som kan brukes i alle faser av prosjektet når det er viktig med enighet blant eksperter. Graf for detaljeringsgrad for risikovurdering gjennom fasene i et prosjekt er nå figur 10 Side 42 av 57

43 Vurdering av konsekvens og sannsynlighet Når farer og uønskede hendelser er identifisert og beskrevet, må konsekvensen av den uønskede hendelsen vurderes og beskrives. Det er nyttig å dele inn i konsekvenskategorier. Tabellen under viser inndeling med fem kategorier, men inndeling i tre eller fire kategorier er også vanlig. Før vi vurderer sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal inntreffe, bør årsaker og allerede etablerte tiltak beskrives. Da er det lettere å vurdere sannsynligheten for at hendelsen med en gitt konsekvens skal inntreffe. På samme måte som med konsekvens deles sannsynligheten inn i kategorier. Tabellen under viser en inndeling med fem kategorier, men også her er tre eller fire kategorier vanlig. Risiko er kombinasjonen av konsekvensen av en uønsket hendelse og tilhørende sannsynlighet. Figur 15 Risiko er kombinasjonen av konsekvens og tilhørende sannsynlighet Drøfting og evaluering av analysen Usikkerhetsmomenter ved risikoanalysen skal drøftes og evalueres slik at usikkerheten knyttet til resultatet fra analysen gjøres kjent Beskrivelse av risiko Risikoen som de uønskede hendelsene representerer, skal beskrives og sammenlignes med akseptkriteriene. Risikomatrisen som vist i figur 16 under, er et godt hjelpemiddel for å sammenligne risiko med akseptkriterier. Side 43 av 57

44 Katastrofalt Kritisk Farlig Mindre farlig Ufarlig K5 K4 K3 K2 K1 Lav risiko Akseptabel, tiltak ikke nødvendig S1 S2 S3 S4 S5 Ekstremt lite sannsynlig Middels risiko Lite sannsynlig Tiltak må vurderes Figur16 Eksempel på risikomatrise med akseptkriterier Sannsynlig Meget sannsynlig Høy risiko Ikke akseptabel, tiltak må gjennomføres Svært sannsynlig Sammenheng mellom risikovurderinger og SJA Ved å foreta risikovurderinger på virksomhets-/prosjekt-/kontraktsnivå reduseres behovet for Sikker jobbanalyser i utførelsesfasen enten hyppigheten eller omfanget. Det forutsetter at tiltakene som påpekes i risikovurderingen, iverksettes. Slike tiltak kan skje i prosjekteringsfasen der de eliminerer eller reduserer risikoen. Det kan også være beskrivelse av sikringstiltak, rekkefølge på arbeider osv. Hos entreprenøren kan det dreie seg om tiltak som opplæring av personell, nye/forbedrede arbeidsinstrukser eller prosedyrer osv. For gjentagende aktiviteter kan man i så fall fokusere på prosjekt-/stedsspesifikke forhold i Sikker jobbanalysen. Figur 17 Sammenheng mellom risikovurdering og SJA Gjennomføring av risikoevaluering og vurdering av tiltak Etter at risikoanalysen er gjennomført og risikoen er beskrevet og sammenlignet med akseptkriteriene, må risikoreduserende tiltak vurderes. Side 44 av 57

45 For aktiviteter med middels eller høy risiko (gule og rød felt i risikomatrisen) skal risikoreduserende tiltak vurderes i følgende rekkefølge: forebygging deteksjon begrensning beredskap Risikoreduserende tiltak som reduserer sannsynligheten (forebyggende tiltak) bør vurderes først. Det er bedre å unngå faren enn å gå inn i den og beskytte seg. Eksempel på forebyggende tiltak kan være: Riggplan som sikrer god logistikk (lagring, gangsoner, kjøreveier, laste-/losseplasser osv.) Løsninger som minimerer behov for tunge løft Rekkefølge på arbeider Beskyttelsestiltak (konsekvensreduserende tiltak) bør vurderes etter en vurdering av mulige forebyggende tiltak. De skal være rettet mot å dempe virkningene av en farlig hendelse når den har oppstått. Tiltak for å begrense eskalering av en farlig hendelse, sammen med tiltak for å beskytte personell og tiltak for å normalisere situasjonen, kan alle bli vurdert. Eksempel på beskyttelsestiltak kan være: Gangtunneler Bruk av personlig verneutstyr Brannvarslingsanlegg Varslingsinstrukser Brannslokkingsutstyr Rømningsveier Førstehjelp (personell og utstyr) Hvordan finne gode tiltak? Ta utgangspunkt i årsakene som er identifisert. Utarbeiding ved dem som utfører aktivitetene ( de som vet og kan best) Bruke barrierer med MTO i hvert ledd: Menneske, Teknikk og Organisasjon a) Tekniske løsninger alene kan være ok, men bør inkludere M eller O b) M eller O-løsninger alene er normalt ikke nok, + minst en av de andre Samhandling mellom aktørene er avgjørende a) Finne tiltak alle er komfortable med b) Finne tiltak som er gjennomførbare c) Finne tiltak som virker Side 45 av 57

46 Figur 18 Sveitserost - manglende barrierer gir risiko for ulykker Dokumentasjon/rapportering Resultatet av en risikovurdering kan presenteres i et skjema som angir farer, uønskede hendelser, årsaker, konsekvenser, sannsynlighet, risikonivå, forslag til tiltak, ansvarlig og tidsfrist. I enkelte tilfeller kan det være hensiktsmessig at det utarbeides en fullstendig rapport som sammenfatter hele risikoanalysen; formål, avgrensning, antakelser, forutsetninger, dokumentasjon osv. Byggherren bør stille krav til rapportering ved kontrahering av KP, KU, prosjekterende og utførende Oppfølging/iverksettelse Resultatene fra risikovurderingen må brukes aktivt i risikostyringen i prosjektet. I planleggings- og prosjekteringsfasen bør/skal det på grunnlag av risikovurdering utarbeides: overordnet fremdriftsplan plan for gjennomføring av risikoreduserende tiltak organisasjonskart som viser rollefordeling og entrepriseform retningslinjer for valg av arkitektoniske og tekniske løsninger SHA-plan plan for oppdatering av risikovurderinger I utførelsesfasen (inkl. produksjonsplanlegging) bør/skal det på grunnlag av risikovurderinger utarbeides: detaljerte fremdriftsplaner som viser hvilke arbeider som kan foregå samtidig/i samme område valg av utførelsesmetoder plan for Sikker jobbanalyser for aktiviteter hvor restrisikoen ikke er akseptabel beredskapsplaner Side 46 av 57

Koordinatorskolen. Lovverk og kontraktuelle forhold. Læringsmål

Koordinatorskolen. Lovverk og kontraktuelle forhold. Læringsmål Koordinatorskolen Lovverk og kontraktuelle forhold Læringsmål Målet er å gi en oversikt over de rammebetingelsene som koordinatorrollen skal operere innenfor, samt synliggjøre grensesnittet mellom ansvar

Detaljer

Koordinatorskolen. Lovverk og kontraktuelle forhold. Læringsmål

Koordinatorskolen. Lovverk og kontraktuelle forhold. Læringsmål Koordinatorskolen Lovverk og kontraktuelle forhold Læringsmål Målet er å gi en oversikt over de rammebetingelsene som koordinatorrollen skal operere innenfor, samt synliggjøre grensesnittet mellom ansvar

Detaljer

Kjell-Ivar By. Hva er nytt etter 01.01.2010? Oslo 15.03.2010

Kjell-Ivar By. Hva er nytt etter 01.01.2010? Oslo 15.03.2010 Kjell-Ivar By Byggherreforskriften Hva er nytt etter 01.01.2010? Oslo 15.03.2010 www.sha-koordinator.no www.arbeidsliv.info Byggherreforskriften Hovedpoenget med forskriften er å ansvarliggjøre de som

Detaljer

Koordinatorskolen. Lovverk og kontraktuelle forhold

Koordinatorskolen. Lovverk og kontraktuelle forhold Koordinatorskolen Lovverk og kontraktuelle forhold Læringsmål Målet er å gi en oversikt over de rammebetingelsene som koordinatorrollen skal operere innenfor, samt synliggjøre grensesnittet mellom ansvar

Detaljer

Denne veileder har til hensikt å gi aktørene praktiske råd om hvordan BHFs ansvar, roller og oppgaver skal ivaretas og fordeles.

Denne veileder har til hensikt å gi aktørene praktiske råd om hvordan BHFs ansvar, roller og oppgaver skal ivaretas og fordeles. Byggherreforskriften Praktisk veiledning: Byggherreforskriften (BHF) beskriver hvilke plikter myndighetene pålegger hovedaktørene i bygge- og anleggsprosjekter for å sikre at sikkerhet, helse og arbeidsmiljø

Detaljer

Byggherreforskriften Link til forskriften ligger i overskriften

Byggherreforskriften Link til forskriften ligger i overskriften Byggherreforskriften Link til forskriften ligger i overskriften Samling for foretakshovedverneombud og vernetjenesten i Helse Vest 28.9.2011 -Tilsynsleder Gro Ellingsen -Seniorinspektør Jan Lien -Arbeidstilsynet

Detaljer

Byggherreforskriften 1. januar 2010

Byggherreforskriften 1. januar 2010 Byggherreforskriften 1. januar 2010 Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 3. august 2009 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. 1-4 første,

Detaljer

Byggherreforskriften Konsekvenser for byggherre, prosjekterende og prosjekteringsleder

Byggherreforskriften Konsekvenser for byggherre, prosjekterende og prosjekteringsleder Byggherreforskriften Konsekvenser for byggherre, prosjekterende og prosjekteringsleder Tom Ivar Myhre HMS/KS-direktør Backe Entreprenør Byggherreforskriften hvorfor kom forskriften i EU? I EU-området i

Detaljer

Koordinatorskolen. Koordinator og koordinering

Koordinatorskolen. Koordinator og koordinering Koordinatorskolen Koordinator og koordinering Koordinator og koordinering Agenda Koordinator og koordinering Koordinator Koordinering generelt Koordinering prosjekteringsfasen Koordinering utførelsesfasen

Detaljer

Koordinator og koordinering

Koordinator og koordinering Koordinator og koordinering Koordinator og koordinering Læringsmål Forståelse for hva koordinering innebærer å være koordinator å koordinere krav og ansvar som påhviler koordinator oppgaver som tilfaller

Detaljer

Kjell-Ivar By. Status november 2010. Byggherreforskriften

Kjell-Ivar By. Status november 2010. Byggherreforskriften Kjell-Ivar By Status november 2010 Byggherreforskriften Byggherreforskriften Hovedpoenget med forskriften er å ansvarliggjøre de som har reell påvirkning på arbeidsmiljøet i prosjektet! Det er en forskrift

Detaljer

Koordinatorskolen. Lovverk og kontraktuelle forhold. Læringsmål

Koordinatorskolen. Lovverk og kontraktuelle forhold. Læringsmål Koordinatorskolen Lovverk og kontraktuelle forhold Læringsmål Målet er å gi en oversikt over de rammebetingelsene som koordinatorrollen skal operere innenfor, samt synliggjøre grensesnittet mellom ansvar

Detaljer

Forskningsgruppe for arbeids- og miljømedisin Arbeidsmiljø på Vestlandet ARV- 2012 Clarion Hotel Admiral, Bergen 19.-20.11.11

Forskningsgruppe for arbeids- og miljømedisin Arbeidsmiljø på Vestlandet ARV- 2012 Clarion Hotel Admiral, Bergen 19.-20.11.11 Forskningsgruppe for arbeids- og miljømedisin Arbeidsmiljø på Vestlandet ARV- 2012 Clarion Hotel Admiral, Bergen 19.-20.11.11 HMS i prosjekt og Arbeidstilsynets ønsker Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet/NTNU

Detaljer

HMS og byggelederfunksjonen ansvarsforhold. Advokat Ottar F. Egset Trondheim, 7. januar 2011

HMS og byggelederfunksjonen ansvarsforhold. Advokat Ottar F. Egset Trondheim, 7. januar 2011 HMS og byggelederfunksjonen ansvarsforhold Advokat Ottar F. Egset Trondheim, 7. januar 2011 Hvorfor byggherreforskrift? 2 3 4 5 6 7 8 Arbeidstilsynets statistikk per 20.12.2010 Jordbruk, skogbruk, fiske

Detaljer

Storefjell 21.03.2011

Storefjell 21.03.2011 Kjell-Ivar By Byggherreforskriften Intensjon og praktisering i et helhetig samspill. Det organisatoriske fokus på muligheter til optimal SHA. Storefjell 21.03.2011 www.byggherreforskriften.no www.arbeidsliv.info

Detaljer

Byggherreforskriften. Prosjekterendes plikter. Advokat Ottar F. Egset. Foto Adressa.no

Byggherreforskriften. Prosjekterendes plikter. Advokat Ottar F. Egset. Foto Adressa.no Byggherreforskriften Prosjekterendes plikter Advokat Ottar F. Egset Foto Adressa.no I EU-området i 1988 ble det registrert: 1413 dødsulykker 750.000 arbeidsulykker Byggherreforskriften hvorfor kom forskriften

Detaljer

Byggherreforskriften. Hovedtrekk i byggherreforskriften Erfaringer så langt

Byggherreforskriften. Hovedtrekk i byggherreforskriften Erfaringer så langt Byggherreforskriften Hovedtrekk i byggherreforskriften Erfaringer så langt HMS1 AS (www.hms1.no) Systematisk HMS-arbeid HMS-ledelse / SHA-koordinering Yrkeshygiene Kurs og opplæring Oppbygging og revisjon

Detaljer

Byggherreforskriften Konsekvenser for byggherre, prosjekterende og prosjekteringsleder

Byggherreforskriften Konsekvenser for byggherre, prosjekterende og prosjekteringsleder Byggherreforskriften Konsekvenser for byggherre, prosjekterende og prosjekteringsleder Tom Ivar Myhre HMS/KS-direktør Backe Entreprenør Byggherreforskriften hvorfor kom forskriften i EU? I EU-området i

Detaljer

HMS og byggelederfunksjonen Ansvarsforhold. Advokat Ottar F. Egset Trondheim, 4. januar 2012

HMS og byggelederfunksjonen Ansvarsforhold. Advokat Ottar F. Egset Trondheim, 4. januar 2012 HMS og byggelederfunksjonen Ansvarsforhold Advokat Ottar F. Egset Trondheim, 4. januar 2012 Hvorfor byggherreforskrift? 2 3 4 5 6 7 8 Arbeidstilsynets statistikk for 2011, oppdatert per 2.1.2012 Industri

Detaljer

Arbeidstilsynet. Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser

Arbeidstilsynet. Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser Arbeidstilsynet Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser 1 Innhold 3 Byggherreforskriften 4 Byggherrens ansvar og plikter/oppgaver 7 SHA-koordinatorens

Detaljer

HMS og byggelederfunksjonen

HMS og byggelederfunksjonen HMS og byggelederfunksjonen Nærmere om byggherreforskriften og koordinators rolle og ansvar. Advokat Ottar F. Egset ofe@foyen.no Trondheim, 9. januar 2013. 2 Hvorfor byggherreforskrift? 3 4 5 6 7 8

Detaljer

Koordinator og koordinering

Koordinator og koordinering Koordinator og koordinering Koordinator og koordinering Læringsmål Forståelse for hva koordinering innebærer å være koordinator å koordinere krav og ansvar som påhviler koordinator oppgaver som tilfaller

Detaljer

Byggherreforskriften og avtaler

Byggherreforskriften og avtaler 1 Byggherreforskriften og avtaler Forskriften setter krav til skriftlige avtaler mellom byggherren og koordinator og mellom byggherren og byggherrens representant Krav til skriftlighet Viktig for å kunne

Detaljer

REN tekniske konferanse 27-28- september 2010

REN tekniske konferanse 27-28- september 2010 30.09.2010 1 REN tekniske konferanse 27-28- september 2010 De viktigste endringene i byggherreforskriften Hva gjelder for nettselskapene? Hvordan dokumentere oppfølging av byggherreforskriften? 30.09.2010

Detaljer

Høringsfrist: 2010-08-16

Høringsfrist: 2010-08-16 Standard Norge fremlegger følgende forslag til høring: Byggblankett 8440 A Byggblankett 8440 B Byggblankett 8440 C Byggblankett 8440 D Høringsfrist: 2010-08-16 Byggherreforskriften - Oversikt Byggherreforskriften

Detaljer

Byggherreforskriften Byggherrens plikter

Byggherreforskriften Byggherrens plikter Byggherreforskriften Byggherrens plikter Tom Ivar Myhre HMS-/KS-direktør BackeGruppen Byggherrens hovedplikt 5 Byggherren skal sørge for at hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller

Detaljer

Risiko og risikoforståelse

Risiko og risikoforståelse Risiko og risikoforståelse 26.11.2013 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten

Detaljer

HMS og byggelederfunksjonen ansvarsforhold

HMS og byggelederfunksjonen ansvarsforhold HMS og byggelederfunksjonen ansvarsforhold Kursdagene 6. Januar 2008 Advokat Ottar F. Egset, FØYEN Advokatfirma DA Helse, Miljø og Sikkerhet..verne arbeidstakere mot farer ved at det tas hensyn til sikkerhet,

Detaljer

Ola Fiskvik Rådgiver, Norsk Landbruksrådgiving HMS Mobil: +47 91 14 20 52 E-post: ola.fiskvik@nlr.no

Ola Fiskvik Rådgiver, Norsk Landbruksrådgiving HMS Mobil: +47 91 14 20 52 E-post: ola.fiskvik@nlr.no Ola Fiskvik Rådgiver, Norsk Landbruksrådgiving HMS Mobil: +47 91 14 20 52 E-post: ola.fiskvik@nlr.no HMS-råd før byggefasen Bruk god tid på planlegging Det er billigere å bygge om med blyant enn med betongsag

Detaljer

LOFOTEN AVFALLSSELSKAP IKS HAUGEN PAPIRLAGER. Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan)

LOFOTEN AVFALLSSELSKAP IKS HAUGEN PAPIRLAGER. Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) LOFOTEN AVFALLSSELSKAP IKS HAUGEN Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø () Side 2av 16 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Formål og hensikt... 3 2 Definisjoner... 3 3 Orientering om prosjektet... 3 4 Byggherrens

Detaljer

Praktisk HMS-oppfølging

Praktisk HMS-oppfølging Praktisk HMS-oppfølging Tom Ivar Myhre HMS/KS-direktør, BackeGruppen www.backe.no BackeGruppen 2 mrd. kroner i omsetning 750 ansatte 200 ingeniører og teknikere 500 håndverkere i armering, muring, tømmer

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

Koordinatorskolen. Lovverk og kontraktuelle forhold. Læringsmål

Koordinatorskolen. Lovverk og kontraktuelle forhold. Læringsmål Koordinatorskolen Lovverk og kontraktuelle forhold Læringsmål Målet er å gi en oversikt over de rammebetingelsene som koordinatorrollen skal operere innenfor, samt synliggjøre grensesnittet mellom ansvar

Detaljer

INSTRUKS FOR BYGG OG ANLEGGSVIRKSOMHET

INSTRUKS FOR BYGG OG ANLEGGSVIRKSOMHET KVALITETSSYSTEM EB NETT AS KS Område: HMS Ansvarlig: Prosjekt Opprettet: 01.01.06 KS Hovedprosedyre: Bygg og anleggsvirksomhet Godkjent: Nettsjef Godkjent: 20.08.10 KS Rutine: Instruks for bygg og anleggsvirksomhet

Detaljer

Byggherreforskriften. FOR 2009-08-03 nr 1028. Anvendelsesområde og innledende bestemmelser. Advokat Ottar F. Egset

Byggherreforskriften. FOR 2009-08-03 nr 1028. Anvendelsesområde og innledende bestemmelser. Advokat Ottar F. Egset Byggherreforskriften FOR 2009-08-03 nr 1028 Anvendelsesområde og innledende bestemmelser Advokat Ottar F. Egset Byggherreforskriften hvorfor kom forskriften i EU I EU-området i 1988 ble det registrert:

Detaljer

SHA-PLAN FOR NY TURN- OG FLERBRUKSHALL PÅ KJENN PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ

SHA-PLAN FOR NY TURN- OG FLERBRUKSHALL PÅ KJENN PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ SHA-PLAN FOR NY TURN- OG FLERBRUKSHALL PÅ KJENN PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ Skrevet av: Ove M. Bergane Publisert: 16.04.2015 Innhold 1 Formål og hensikt... 3 2 Lover og forskrifter... 3 3

Detaljer

Byggherreforskriften Forholdet mellom koordinering, samordning og arbeidsgivers og arbeidstakers plikter

Byggherreforskriften Forholdet mellom koordinering, samordning og arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Byggherreforskriften Forholdet mellom koordinering, samordning og arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Tom Ivar Myhre HMS-/KS-direktør BackeGruppen Utpeking av koordinator 13 Utpeking og oppfølging av

Detaljer

Kap. 6 Fra byggherrens SHA-plan til entreprenørens internkontroll. Jan Erik Lien Statens vegvesen

Kap. 6 Fra byggherrens SHA-plan til entreprenørens internkontroll. Jan Erik Lien Statens vegvesen Kap. 6 Fra byggherrens SHA-plan til entreprenørens internkontroll Jan Erik Lien Statens vegvesen Læringsmål Være innforstått med at byggherrens SHA-krav og SHA-plan skal implementeres i entreprenørens

Detaljer

NY BYGGHERREFORSKRIFT Konsekvenser for prosjekterende

NY BYGGHERREFORSKRIFT Konsekvenser for prosjekterende NY BYGGHERREFORSKRIFT Konsekvenser for prosjekterende FORELESER ARNE HANSEN November 2009 Vinger Takst og Byggvurdering AS PROSJEKTERING BYGGELEDELSE RÅDGIVNING Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø

Detaljer

Koordinatorskolen. Lovverk og kontraktuelle forhold

Koordinatorskolen. Lovverk og kontraktuelle forhold Koordinatorskolen Lovverk og kontraktuelle forhold Læringsmål Målet er å gi en oversikt over de rammebetingelsene som koordinatorrollen skal operere innenfor, samt synliggjøre grensesnittet mellom ansvar

Detaljer

Byggherrens ansvar for ivaretaking av omsynet til tryggleik, helse og arbeidsmiljø Sentrale krav etter byggherreforskrifta

Byggherrens ansvar for ivaretaking av omsynet til tryggleik, helse og arbeidsmiljø Sentrale krav etter byggherreforskrifta Byggherrens ansvar for ivaretaking av omsynet til tryggleik, helse og arbeidsmiljø Sentrale krav etter byggherreforskrifta Bergen, 25. mars 2015 Advokat Ottar F. Egset 90579167 Hvorfor byggherreforskrift?

Detaljer

Bjørvikaprosjektet Bente Ulfseth HMS koordinator. Eappe 2 Dronning Eufemias gate

Bjørvikaprosjektet Bente Ulfseth HMS koordinator. Eappe 2 Dronning Eufemias gate Bjørvikaprosjektet Bente Ulfseth HMS koordinator Eappe 2 Dronning Eufemias gate Kap. 6 Fra byggherrens SHA plan til entreprenørens internkontroll Bente Ulseth Statens vegvesen Læringsmål Være innforstått

Detaljer

BYGGHERREFORSKRIFTEN ANSVARSFORHOLD OG AVTALEPRAKSIS

BYGGHERREFORSKRIFTEN ANSVARSFORHOLD OG AVTALEPRAKSIS BYGGHERREFORSKRIFTEN ANSVARSFORHOLD OG AVTALEPRAKSIS Fra Kluge: ADVOKAT IRENE UTGAARD AASEN NBEF Thon Hotel Arena, Lillestrøm 7. desember 2010 Irene.utgaard.aasen@kluge.no / tlf 02175 Om Kluge Kluge er

Detaljer

Byggherreforskriften Byggherrens plikter

Byggherreforskriften Byggherrens plikter Byggherreforskriften Byggherrens plikter Tom Ivar Myhre 17.10.2013 Byggherrens hovedplikt Gjennom sitt initiativ til å starte opp et bygge- eller anleggsprosjekt har byggherren hovedansvaret for at prosjektet

Detaljer

NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING

NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING KURS I PROSJEKTLEDELSE FOR BYGGEARBEIDER I LANDBRUKET SAMLING NR 1 DAG 2 FOREDRAG KL 12.45 13.45 HMS - PLAN FOR BYGGEPROSJEKTET OG BYGGHERREFORSKRIFTEN HMS PLAN & BYGGHERREFORSKRIFTEN

Detaljer

De ulike aktørene og deres oppgaver

De ulike aktørene og deres oppgaver Byggherreforskriften Kursdagene -8. januar 2009 De ulike aktørene og deres oppgaver Byggherreforskriften Ny forskrift forslag om egne kapitler for hver gruppe Tredeling av ansvar Byggherren, 5 m fl Og

Detaljer

God prosjekteringsledelse - et viktig kompetanseområde

God prosjekteringsledelse - et viktig kompetanseområde God prosjekteringsledelse - et viktig kompetanseområde Hvilke ansvar har prosjekterende vedrørende HMS? (i ny BHF av 01.01.2010) Byggherreforskriften er først og fremst en samarbeidsforskrift, ikke en

Detaljer

Praktisk HMS-oppfølging

Praktisk HMS-oppfølging Praktisk HMS-oppfølging Tom Ivar Myhre HMS/KS-direktør, BackeGruppen www.backe.no BackeGruppen 2,5 mrd. kroner i omsetning 800 ansatte 200 ingeniører og teknikere 500 håndverkere i armering, muring, tømmer

Detaljer

Entreprenørens rolle i gjennomføringsfasen. NCC er et av Nordens ledende byggog eiendomsutviklingsselskap

Entreprenørens rolle i gjennomføringsfasen. NCC er et av Nordens ledende byggog eiendomsutviklingsselskap Entreprenørens rolle i gjennomføringsfasen HMS sjef Leiv Hillestad NCC Construction AS NCC er et av Nordens ledende byggog eiendomsutviklingsselskap Ca 25 000 (2200) ansatte Omsetning cirka 45 Mdr SEK

Detaljer

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009 Kursdagene 8. januar 2009 Anvendelsesområde og innledende bestemmelser Advokat Ottar F. Egset Bakgrunnen for forskriften EF-direktiv 92/57/EØF om gjennomføring av minimumskrav til sikkerhet og helse på

Detaljer

Byggherreforskriften en. Pest og en Plage. eller en. velsignelse for næringen

Byggherreforskriften en. Pest og en Plage. eller en. velsignelse for næringen 06.05.2011 1 Byggherreforskriften en Pest og en Plage eller en velsignelse for næringen Forelesning HMS konferansen - Energi Norge 4.mai 2011 Oslo 06.05.2011 2 Læringsmål 1. Du skal forstå hvilket ansvar

Detaljer

Boligprodusentenes fagdager 06.11.14

Boligprodusentenes fagdager 06.11.14 Boligprodusentenes fagdager 06.11.14 1 Tema i dag Litt om s erfaringer etter byggherretilsyn Fokus på plan/prosjekteringsfasen med kartlegging og risikovurdering SHA-planen og spesifikke tiltak for å redusere

Detaljer

Byggherreforskriften

Byggherreforskriften 09.11.2010 1 Byggherreforskriften s Byggherreprosjekt 2010 og 2011 Hvorfor? Hvordan? Begrepene i byggherreforskriften, Modellen Hvordan og hvor virker forskriften, Ansvarsmatrisen Hvem har ansvar for hva

Detaljer

Vegdrift 2014 - sommerdrift. HMS-risikovurderinger i driftskontrakter. HMS/SHA-planer. Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen

Vegdrift 2014 - sommerdrift. HMS-risikovurderinger i driftskontrakter. HMS/SHA-planer. Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Vegdrift 2014 - sommerdrift HMS-risikovurderinger i driftskontrakter nye retningslinjer for HMS/SHA-planer Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Disposisjon: SHA og HMS Byggherreforskriften Innhold i SHA-planen

Detaljer

Sprengningsdagen 24.01.2013

Sprengningsdagen 24.01.2013 Sprengningsdagen 24.01.2013 «Er byggherreforskriften en pest og ei plage, eller en velsignelse for anleggsnæringen» Byggherreforskriften og bakgrunn for s satsning overfor byggherremiljøene. Byggherreforskriftens

Detaljer

Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering. Advokat Roar R. Lillebergen

Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering. Advokat Roar R. Lillebergen Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering Advokat Roar R. Lillebergen Innledning Plan- og bygningsloven Krav til arbeidet som utføres Byggherreforskriften Krav til hvordan byggearbeider gjennomføres

Detaljer

Oppgraderte Byggherreforskrift

Oppgraderte Byggherreforskrift Oppgraderte Byggherreforskrift f HMS-rådgiver Roar Skjetne Antall yrkesskader i bygg- og anlegg 3000 2500 2000 oppføring av bygninger an ntall 1500 1000 500 anleggsvirksomhet spesialisert bygge- og anleggsvirsomhet

Detaljer

Byggherreforskriften. Nærmere om byggherreforskriften og byggherrens rolle og ansvar. 28. Mai 2013

Byggherreforskriften. Nærmere om byggherreforskriften og byggherrens rolle og ansvar. 28. Mai 2013 Byggherreforskriften Nærmere om byggherreforskriften og byggherrens rolle og ansvar. 28. Mai 2013 Siden den nye byggherreforskriften trådte i kraft 1.1 2010, har fokuset på byggherrens rolle blitt stadig

Detaljer

Praktisk HMS-risikostyring når tid og økonomi er fast.

Praktisk HMS-risikostyring når tid og økonomi er fast. Praktisk HMS-risikostyring når tid og økonomi er fast. Disposisjon rammebetingelser aktører / samspill Ansvar Foredrag ved senioringeniør Odd Helge Stormark - MULTICONSULT Side: 1 Rammebetingelser tid

Detaljer

Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014. Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF

Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014. Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014 Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF Utgangspunkt i systematisk HMS-arbeid Internkontrollforskriften Den som er ansvarlig for virksomheten,

Detaljer

Byggherreforskriften i praksis Kurs i byggeledelse. Hilde Waage, HMS sjef, 07.01.2015

Byggherreforskriften i praksis Kurs i byggeledelse. Hilde Waage, HMS sjef, 07.01.2015 Byggherreforskriften i praksis Kurs i byggeledelse Hilde Waage, HMS sjef, 07.01.2015 1 LÆRINGSMÅL Få en forståelse av dynamikken omkring risikostyring sett ift Byggherreforskriftens hensikt Få en forståelse

Detaljer

MS-kurs. Forslaget til ny byggherreforskrift - hva innebærer dette? 23. oktober 2006 Jørgen Birkeland Direktoratet for arbeidstilsynet

MS-kurs. Forslaget til ny byggherreforskrift - hva innebærer dette? 23. oktober 2006 Jørgen Birkeland Direktoratet for arbeidstilsynet MS-kurs Forslaget til ny byggherreforskrift - hva innebærer dette? 23. oktober 2006 Jørgen Birkeland Direktoratet for arbeidstilsynet yggherreforskriften Revisjon av byggherreforskriften Bakgrunn og formål

Detaljer

HMS for Fasaderådgivere

HMS for Fasaderådgivere HMS for Fasaderådgivere Skal snakke om: HMS i bedriften forankret i Internkontrollforskriften Organisering av SHA på byggeplass forankret i Byggherreforskriften SHA på byggeplassen hva skal være i orden

Detaljer

PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ

PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ Prosjektnavn Adresse: Revideringer av planen VERSJ DATO REVISJON OMFATTER UTF AV KONTR GODKJ INNHOLD: 1. FORKORTELSER. DEFINISJONER OG HENVISNINGER 2. BESKRIVELSE

Detaljer

Kommentarer til byggherreforskriften

Kommentarer til byggherreforskriften Kommentarer til byggherreforskriften Kommentarer til forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften). Forskriften er fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Byggherreforskriften. Nærmere om byggherreforskriftens anvendelsesområde. 21. mars 2013. Advokat Ottar F. Egset

Byggherreforskriften. Nærmere om byggherreforskriftens anvendelsesområde. 21. mars 2013. Advokat Ottar F. Egset Byggherreforskriften Nærmere om byggherreforskriftens anvendelsesområde 21. mars 2013 Advokat Ottar F. Egset 2 Hvorfor byggherreforskrift? 4 5 6 7 Arbeidstilsynets statistikk for 2011 Jordbruk, skogbruk,

Detaljer

Hurum Eiendomsselskap KF

Hurum Eiendomsselskap KF SHA- Plan Hurum Eiendomsselskap KF PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA-PLAN). Tofte skole Tilbygg og rehabilitering 1 Innholdsfortegnelse 1 Formål og hensikt... 3 2 Definisjoner... 3 3 Orientering

Detaljer

Oppdrag: o 52 70 56 akt. 42. Nissedal Kommune Treungen Vassverk. SHA-plan. Dato: 2013-10-22

Oppdrag: o 52 70 56 akt. 42. Nissedal Kommune Treungen Vassverk. SHA-plan. Dato: 2013-10-22 Oppdrag: o 52 70 56 akt. 42 Treungen Vassverk SHA-plan Dato: 2013-10-22 SHA-plan 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: SHA-plan Oppdrag: 527056 Treungen Vassverk Oppdragsbeskrivelse: Treungen

Detaljer

Koordinatorskolen. Gjennomgang av hjemmeoppgaven

Koordinatorskolen. Gjennomgang av hjemmeoppgaven Koordinatorskolen Gjennomgang av hjemmeoppgaven Oppgave 1 Fyll ut vedlagt oversikt over "Oppgaver iht Byggherreforskriften" (Basert på blankett 8440 B) slik at oppgavene blir lagt til rett rolle. Hver

Detaljer

STAVANGER KOMMUNE Park og vei SHA-PLAN Sikkerhet Helse og Arbeidsmiljø

STAVANGER KOMMUNE Park og vei SHA-PLAN Sikkerhet Helse og Arbeidsmiljø STAVANGER KOMMUNE Park og vei SHA-PLAN Sikkerhet Helse og Arbeidsmiljø for Tastaveden skolegård Utarbeidet av SiljeKjosavik 15.05.2012 Innholdsfortegnelse 1. Målsetting 2. Orientering om prosjektet 3.

Detaljer

Praktisk HMS-oppfølging

Praktisk HMS-oppfølging Praktisk HMS-oppfølging Tom Ivar Myhre HMS/KS-direktør, BackeGruppen www.backe.no BackeGruppen Norges 7. største entreprenør 2 mrd. kroner i omsetning 900 ansatte 200 ingeniører og teknikere 650 håndverkere

Detaljer

Sikkerhet, helse og arbeids miljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften)

Sikkerhet, helse og arbeids miljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 599 Forskrift om Sikkerhet, helse og arbeids miljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

BHF krav og sentrale tema Læringsmål:

BHF krav og sentrale tema Læringsmål: BHF krav og sentrale tema Læringsmål: At deltakere kjenner de ulike aktørenes oppgaver og plikter At deltakerne forstår aktørenes forpliktelser til å håndtere risiko gjennom hele prosjekterings og byggeprosessen

Detaljer

SAMORDNINGSANSVAR. AML : Flere arbeidsgivere på samme arbeidsplass

SAMORDNINGSANSVAR. AML : Flere arbeidsgivere på samme arbeidsplass SAMORDNINGSANSVAR Dag Henning Bredesen HMS-sjef Region Oslo Bygg NCC Construction AS NCC Construction AS 2007-11-13 1 AML : Flere arbeidsgivere på samme arbeidsplass Ansvar for den enkelte virksomhet Medvirke

Detaljer

ansvar ved kontrahering av sprengningsarbeid

ansvar ved kontrahering av sprengningsarbeid ansvar ved kontrahering av sprengningsarbeid Byggherren ved konsulentens beskrivelse av arbeidet, setter premissen for at sprengningsarbeidene kan utføres med akseptabelt risikonivå. 2-2. Krav til virksomheter

Detaljer

Risiko og risikoforståelse

Risiko og risikoforståelse Risiko og risikoforståelse 18.01.2015 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten

Detaljer

Relevant rettspraksis. Byggherreforskriften i rettspraksis

Relevant rettspraksis. Byggherreforskriften i rettspraksis Relevant rettspraksis Byggherreforskriften i rettspraksis Sanksjoner for brudd på regelverket Straffansvar bøter og fengsel, Personlig straffansvar Straffeansvar for bedriften Privatrettslige sanksjoner

Detaljer

HVILKET ANSVAR HAR ENTREPRENØREN? HMS FRA PROSJEKTERING TIL FERDIGSTILLELSE

HVILKET ANSVAR HAR ENTREPRENØREN? HMS FRA PROSJEKTERING TIL FERDIGSTILLELSE HVILKET ANSVAR HAR ENTREPRENØREN? HMS FRA PROSJEKTERING TIL FERDIGSTILLELSE HVILKET ANSVAR HAR ENTREPRENØREN? HMS PÅ TILBUDSSTADIET Entreprenørens planlegging og prising HMS PÅ TILBUDSSTADIET HMS utfordringer

Detaljer

Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS

Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS Advokat Ottar F. Egset Hva er HMS? I en rekke lover og forskrifter stilles det krav til arbeidsplassen/lokaler verneinnretninger tilrettelegging av

Detaljer

SHA-PLAN FOR. Prosjekt: Byggherre: Byggeplass: Del 2 av 20008 Strakstiltak Sørum kirkegård Sørum kommunale eiendomsselskap KF Sørum kirkegård, nord

SHA-PLAN FOR. Prosjekt: Byggherre: Byggeplass: Del 2 av 20008 Strakstiltak Sørum kirkegård Sørum kommunale eiendomsselskap KF Sørum kirkegård, nord SHA-PLAN FOR Prosjekt: Byggherre: Byggeplass: Del 2 av 20008 Strakstiltak Sørum kirkegård Sørum kommunale eiendomsselskap KF Sørum kirkegård, nord Revisjonsoversikt Versjonsnr. Dato Beskrivelse av viktigeste

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.07.2016 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-6 har ansvarlig utførende

Detaljer

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009 Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009 Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS advokat Ottar F. Egset, Føyen Advokatfirma DA Hva er HMS? I en rekke lover og forskrifter stilles det

Detaljer

Sanksjoner herunder straffansvar. Copyright 2009 Foyen All Rights Reserved.

Sanksjoner herunder straffansvar. Copyright 2009 Foyen All Rights Reserved. Sanksjoner herunder straffansvar Sanksjoner for brudd på regelverket Straffansvar bøter og fengsel, Personlig straffansvar Straffeansvar for bedriften Privatrettslige sanksjoner mislighold av kontrakt

Detaljer

HMS - PLAN. Prosjekt. Side 1 av 13

HMS - PLAN. Prosjekt. Side 1 av 13 HMS - PLAN Prosjekt.. Side 1 av 13 IHOLDSFORTEGNELSE Innledning 1.1 Forord 1.2 Målsetting 1.3 Orientering om prosjektet 1.4 Styrende dokumenter 1.5 Distribusjon 1.6 Informasjon Organisasjonsplan, ansvarsfordeling

Detaljer

HVILKET ANSVAR HAR BYGGHERRE / PROSJEKTLEDER? HMS FRA PROSJEKTERING TIL FERDIGSTILLELSE

HVILKET ANSVAR HAR BYGGHERRE / PROSJEKTLEDER? HMS FRA PROSJEKTERING TIL FERDIGSTILLELSE HVILKET ANSVAR HAR BYGGHERRE / PROSJEKTLEDER? HMS FRA PROSJEKTERING TIL FERDIGSTILLELSE HVILKET ANSVAR HAR BYGGHERRE / PROSJEKTLEDER? Helse Miljø Sikkerhet som medmenneskelig og sosialt ansvar som teknisk

Detaljer

Entrepriseformer, samhandling og underentreprenørenes rolle v/ daglig leder Frank Ivar Andersen

Entrepriseformer, samhandling og underentreprenørenes rolle v/ daglig leder Frank Ivar Andersen Bygningsgruppens dag 20. oktober Entrepriseformer, samhandling og underentreprenørenes rolle v/ daglig leder Frank Ivar Andersen Byggherren velger gjennomføringsmodell (Entreprisemodell) 2 Generelt om

Detaljer

Praktisk HMS-oppfølging

Praktisk HMS-oppfølging Praktisk HMS-oppfølging Tom Ivar Myhre HMS/KS-direktør, BackeGruppen www.backe.no BackeGruppen Norges 7. største entreprenør 2 mrd. kroner i omsetning 900 ansatte 200 ingeniører og teknikere 650 håndverkere

Detaljer

Informasjon om de nye HMS-forskriftene

Informasjon om de nye HMS-forskriftene Informasjon om de nye HMS-forskriftene HMS samarbeidsforum Anne Marte Solheim, rådgiver 21.06.2012 3 Hvilke forskrifter omfattes Hva omfattes Forskrifter som regulerer HMS på arbeidsplassen Arbeidsgiver

Detaljer

Eksempel på SHA-PLAN for små og mellomstore byggeprosjekt

Eksempel på SHA-PLAN for små og mellomstore byggeprosjekt Eksempel på SHA-PLAN for små og mellomstore byggeprosjekt Innhold 1. FORORD... 2 2. INNLEDNING... 2 2.1. Orientering om prosjektet... 2 2.2. Utarbeidelse, oppdatering og distribusjon av SHA-planen... 2

Detaljer

SHA-plan. SHA-plan. for. Frøya kommune. ved. Sætervågen fiskerihavn. Revisjon nr. 01. Versjon: Utarbeidet av: SHA-plan. Dato: Dokumenttype: 25.06.12.

SHA-plan. SHA-plan. for. Frøya kommune. ved. Sætervågen fiskerihavn. Revisjon nr. 01. Versjon: Utarbeidet av: SHA-plan. Dato: Dokumenttype: 25.06.12. SHA-plan Dokumenttype: Versjon: Dato: Utarbeidet av: SHA-plan 01 25.06.12. Dag Voll SHA-plan for Frøya kommune ved Sætervågen fiskerihavn Revisjon nr. 01 INNHOLD 1. MÅL... 3 2. ORGANISASJON... 3 3. PRAKTISK

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL D SHA OG YTRE MILJØ. Hvalsmoen Transittanlegg Rehabilitering av baderom

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL D SHA OG YTRE MILJØ. Hvalsmoen Transittanlegg Rehabilitering av baderom KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL D SHA OG YTRE MILJØ Hvalsmoen Transittanlegg Rehabilitering av baderom INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Innledning... 3 2 MÅLSETNINGER FOR SHA I PROSJEKTET... 3 2.1

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

Praktisk HMS-oppfølging. Tom Ivar Myhre - HMS/KS-direktør, BackeGruppen

Praktisk HMS-oppfølging. Tom Ivar Myhre - HMS/KS-direktør, BackeGruppen Praktisk HMS-oppfølging Tom Ivar Myhre - HMS/KS-direktør, BackeGruppen 23.12.2011 BackeGruppen 3 mrd. kroner i omsetning 950 ansatte 250 ingeniører og teknikere 600 håndverkere i armering, muring, tømmer

Detaljer

SHA-PLAN for bygge- og anleggsplassen

SHA-PLAN for bygge- og anleggsplassen 1/11 VEDLEGG 6 SHA-PLAN for bygge- og anleggsplassen Kontorer i 2. og 3. etasje i Wergelandsveien 1-3 Byggherre: Oslo kommune v/boligbygg Oslo KF 2/11 Dato Rev. nr. Beskrivelse Utarb. av Godkjent av 28.03.14

Detaljer

Vedlegg 2. Drammen kirkelige fellesråd Tangen kirke - Brannvann. Detaljprosjektering. SHA-plan. Dato: 2013-10-14

Vedlegg 2. Drammen kirkelige fellesråd Tangen kirke - Brannvann. Detaljprosjektering. SHA-plan. Dato: 2013-10-14 Vedlegg 2 Tangen kirke - Brannvann. Detaljprosjektering SHA-plan Dato: 2013-10-14 SHA-plan 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Skrevet av:

Detaljer

Felles mal for SHA-plan

Felles mal for SHA-plan Løten kommune Hamar kommune Ringsaker kommune Stange kommune Elverum kommune Hias IKS Felles mal for SHA-plan 24.6.2011 Revisjonsoversikt Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Oppdragsgiver

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer