1. OPPDRAGETS MANDAT OG METODE HOVEDFUNN I MATERIALET RESSURSBRUK (KOSTRA) ROS VURDERINGER... 17

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. OPPDRAGETS MANDAT OG METODE... 4 2. HOVEDFUNN I MATERIALET... 4 3. RESSURSBRUK (KOSTRA)... 7 4. ROS VURDERINGER... 17"

Transkript

1

2 2

3 Innholdsfortegnelse 1. OPPDRAGETS MANDAT OG METODE HOVEDFUNN I MATERIALET RESSURSBRUK (KOSTRA) ROS VURDERINGER Organisering og ledelse Nivå på tjenestene Hva er god omsorg? Brukersammensetning Omsorgsbolig og sykehjem Hellemo Sykehjemmets behandlingsfunksjon og plass i omsorgstrappa Rekruttering Partnerskap SAMLA VURDERING MED TILRÅDINGER

4 1. OPPDRAGETS MANDAT OG METODE RO fikk i oppdrag å foreta ekstern analyse av omsorgstjenestene (fagavdelingen pleie og omsorg) i Nore og Uvdal kommune. Tilbud fra RO med skisse for opplegg ble oversendt kommunen 10. januar Den eksterne vurderingen skal resultere i: Forslag til tiltak for å redusere de totale driftskostnadene med årseffekt på kr 4 5 mill. Forslag til strategi, mål og tiltak som skal inngå i revidert handlingsplan for fagavdelingen med en tidshorisont fram til I tråd med tilbudet fra RO, har rådgiver ved RO fått tilsendt nødvendig skriftlig informasjon vedrørende tjenesten. Rådgiver fra RO besøkte Nore og Uvdal kommune 11., 12. og 13. februar 2008, hvor det ble gjennomført flere samtaler, møter og befaringer. Dette for at rådgiveren skulle få utfyllende informasjon om tjenestepraksis, rutiner, arbeidsfordeling, organisering, lederskap etc. Møtene, samtalene og befaring var godt lagt til rette fra fagavdelingens side. Rådgiver har hatt noen telefonsamtaler med enkeltpersoner for å få ytterligere detaljinformasjon, i etterkant av besøket i kommunen. Rapporten nedenfor er en beskrivelse av hvordan RO ser situasjonen for pleie og omsorg i Nore og Uvdal. RO har sammenholdt informasjon og funn fra kommunens pleie- og omsorgstjeneste med informasjon om tilsvarende tjenester også i andre kommuner. Videre har RO holdt informasjonen opp mot kommunens rammevilkår gitt ved lov, andre statlige føringer gitt gjennom offentlige utredninger (NOU) og Stortingsmeldinger, samt resultater fra forskning og forsøksvirksomhet innenfor tjenesteområdet. 2. HOVEDFUNN I MATERIALET Beskrivelsene nedenfor representerer oppsummering av de inntrykkene RO har etter å ha sett på statistikk vedrørende pleie og omsorg i Nore og Uvdal, skriftlig informasjon om tjenestene (planer, regnskap etc.), informasjon innhentet gjennom samtaler med ulike informanter om tjenestene i kommunen, og etter å ha sammenholdt disse informasjonene med det RO ser kan være situasjonen for pleie og omsorg i mange av landets kommuner. Positive kjennetegn Alt i alt er det mange positive kjennetegn ved pleie- og omsorgstjenestene i Nore og Uvdal kommune. Nedenfor nevnes noen som framstår for RO som relativt tydelige. Det meste av informasjonen om pleie- og omsorgstjenestene i kommunen tyder på at nivået på den tjenesten som ytes, er høyt. Statistikk kan underbygge at nivået ligger høyere enn gjennomsnittlig i landets øvrige kommuner. RO vil kommentere dette senere i rapporten, men nevne her at det er indikasjoner i materialet totalt som støtter en konklusjon om at Nore og Uvdal har høyere nivå på sine tjenester enn myndighetskrav skulle tilsi. Renovert sykehjem og nybygde omsorgsboliger på Bergtun representerer fysiske rammer for den tyngste delen av tjenesten, noe som bør være en fordel for tjenesten 4

5 i mange år framover. Muligheter for både god tjenestekvalitet og effektiv drift ligger vel til rette. Utfordringen blir å utnytte mulighetene. Informasjon tyder på at pleie og omsorg samla har et godt omdømme blant brukerne av tjenestene. Utsagn som RO ble presentert for, tyder likevel på at publikum generelt etterspør enda mer hjelp. Nore og Uvdal skiller seg ut sammenlignet med andre kommuner når det gjelder mengde utfordringer, faglig og ressursmessig, innenfor brukergruppen under 67 år. Tjenesten har langt færre utfordringer innenfor denne aldergruppen enn hva RO finner i andre kommuner. Statistikk underbygger dette, jfr. drøfting senere i rapporten. Kommunens pleie- og omsorgstjenester har nylig hatt tilsyn fra fylkesmannen i Buskerud, tilsyn med deler av tjenestetilbudet til kommunens hjemmesykepleie, herunder nattjenesten. Tilsynet førte ikke til registrerte avvik, men det ble gitt 2 merknader. Kommunen fortjener ros for at slike systemrevisjoner fra fylkesmannen ikke medførte registrert avvik. Merknadene gir likevel utfordringer når det gjelder å implementere de systemer kommunen har som redskaper i daglig drift. RO møtte representanter fra ledelse og øvrige ansatte som virket faglig engasjerte og opptatt av kvalitet på den tjenesten som daglig ytes. Sjøl om kommunen har utfordringer når det gjelder rekruttering av ansatte innen noen kompetansegrupper, var inntrykket at kommunen har en stabil kjerne ansatte. Andre funn Her benevnes kort andre funn som kan representere noe av utfordringene for kommunens pleie- og omsorgstjenester, både på kort sikt og i et lengre tidsperspektiv. Noen av disse funnene eller temaene vil bli drøftet grundigere senere i rapporten. Dette fordi de representerer tema eller områder hvor RO mener at kommunen bør iverksette tiltak for å sikre framtidig kvalitet på tjenesten innenfor en bærekraftig ramme. Lederroller og administrative funksjoner synes å bli oppfattet som utydelige. Tilbakemeldinger fra andre enn lederne sjøl, tyder på mangel på innsikt i hvilke oppgaver og funksjoner ledere har ansvar for. Det er en relativt allmenn oppfatning hos de ansatte som RO møtte, at dersom det skal foretas rammekutt, må det reduseres på ledersida. Det er for mange ledere i pleie og omsorg var et utsagn som dukket opp ved mange anledninger. RO mener det er et tankekors at det signaliseres ønske om reduksjon i lederressurs innenfor en sektor hvor også statlige myndigheter ber kommunene om å styrke lederskapet. Når ledelsen tar tak for å tilpasse drift til rammen, eller foreslår for politikerne tiltak for å redusere driftskostnadene, er det verken fra tillitsvalgte eller politikerne vilje til å akseptere at tiltak må gjennomføres. Dersom dette er situasjonen, har kommunen store styringsutfordringer. RO sitter med et klart inntrykk av at det er relativt tette skott mellom de ulike enhetene eller nivåene i tjenesten, mellom ressurser i sykehjem, omsorgsboliger og ambulant hjemmetjeneste med utgangspunkt i Bergtun. Tjenestene på Hellemo lever sitt liv, men der er ressursene i boligene samordna med den ambulante hjemmetjenesten i større grad enn hva som beskrives å være situasjonen i Rødberg. Det er en erkjennelse hos flertallet av informantene om at nivået på tjenestene er høyt, trolig høyere enn i andre kommuner. Samtidig er det en gjennomgående oppfatning hos ansatte at det trengs flere ressurser for at nivået skal bli enda høyere og kvaliteten opprettholdes eller forbedres. Fra brukerorganisasjonene er det en klar forventning om at nivå og kvalitet ikke må bli redusert, snarere forbedret. De eldre som har bygd 5

6 dette samfunnet har krav på det beste. Dersom det må kuttes i rammene, må det skje på ledersida. RO har inntrykk av en kommune som over lang tid har hatt god råd, som har hatt mulighet til å prioritere pleie og omsorg meget høyt når det gjelder ressurser, og at overforbruk i forhold til budsjett stort sett alltid har ført til etterbevilgninger. Det er få kommuner i landet som framstår med så romslige rammer som Nore og Uvdal (jfr. KOSTRA-tall senere i rapporten). Pleie- og omsorgstjenester i Nore og Uvdal benevnes i hovedsak for RO som eldreomsorg. Dette kan være rimelig fordi pleie og omsorg har relativt sett få faglige og ressursmessige utfordringer innenfor den yngre delen av befolkningen. I tidsperspektivet fram til 2020 kan kommunen være forberedt på økt etterspørsel av tjenester fra den yngre delen av befolkningen. Det er rimelig å anta at også Nore og Uvdal vil få økende innslag av yngre russkadde også med psykiske lidelser, at det kan fødes barn med multiple funksjonshemminger og at innbyggere under 67 år vil utvikle varige og omfattende bistandsbehov fordi de overlever alvorlig sykdom eller ulykker. På landsplan har antallet brukere i hjemmetjenesten under 67 år doblet seg i løpet av 10 år, og de legger beslag på 2/3 av ressursene i hjemmebaserte tjenester. Nore og Uvdal er fram til i dag ikke utsatt for denne utviklingen i vesentlig grad (jfr. egen statistikk). Driftsform og grunntone i tjenesten framstår som i for stor grad institusjonell og sykdomsfokusert. Informantene var relativt samstemte på at tjenester til beboerne i omsorgsboligene både organisatorisk og funksjonelt ligner mye på hvordan tjenester ved sykehjem driftes og organiseres. Dette kan gi seg utslag i at individualisering av tjenestene er relativt begrenset, at alle stort sett får det samme tilbudet og at mestringsmuligheten hos den enkelte ikke blir godt nok ivaretatt. Dette er ikke et fenomen eller et dilemma bare i pleie og omsorg i Nore og Uvdal, men er et trekk ved pleie- og omsorgstjenesten i svært mange kommuner, ikke bare innenfor sykehjem, men også i hjemmetjenester. Nore og Uvdal har i tillegg vent seg til et høyt nivå på sine tjenester, noe som kan forsterke grad av overhjelping og et fokus på sykdom. Overhjelping og fokus på sykdom og funksjonstap skjer i beste mening, men kan ha som konsekvens en passivisering av mestringsressurser hos den enkelte. Pleie- og omsorgstjenesten skal, i følge lovverket, hjelpe den enkelte borger til sjøl å mestre ut fra egne forutsetninger og bare tre støttende til der mestring ikke er mulig. Dersom kvalitet defineres å være det samme som mye hjelp, kan det hevdes at Nore og Uvdal gir tjenester av høy kvalitet. RO fikk et bilde av nettopp slike vurderinger i møte med både ansatte og brukerorganisasjonene. Dersom dette stemmer, har kommunen en utfordring med å definere hva god omsorg er, i tillegg til den ressursmessige utfordringen. Omsorgsboligen som boform og begrep blir i Nore og Uvdal svært ulikt forstått. Noen bruker omsorgsboligen som begrep for en boform tilrettelagt for funksjonshemmede og som en bolig som egner seg som mellomstasjon mellom eget hjem og sykehjem. Andre ser på omsorgsboligen som en arena som alternativ til sykehjem og at du i utgangspunktet skal kunne bo og motta nødvendig heldøgns tjeneste der, på samme nivå som på en langtids plass i sykehjem, ut fra individuelle behov. Kommunen bør ta en drøfting av hvilken funksjon arenaen omsorgsbolig - skal ha i pleie- og omsorgstjenestens omsorgstrapp og avklare dette tydelig. 6

7 3. RESSURSBRUK (KOSTRA) Nedenfor gjengis noen data fra KOSTRA /SSB som kan gi indikasjoner på hvilke utfordringer pleie og omsorg i Nore og Uvdal har når det gjelder ressursbruk og prioriteringer. RO har også fått tilgang til noen rapporter fra kommunens fagsystem (profil) som viser kommunens egne registrerte behovsdata i IPLOS (individbasert pleie- og omsorgsstatistikk). Ved analyse av data fra KOSTRA, har RO som utgangspunkt at kommunens pleie- og omsorgstjeneste må redusere sine totale driftskostnader med ca. 10 % sammenlignet med rammen vedtatt i budsjettet for Spørsmålet er hvilke indikasjoner tallene gir for hvilke tiltak som bør vurderes iverksatt slik at tjenesten kan driftes innenfor en ramme som er mellom 4 og 5 millioner kroner lavere enn årets budsjett. KOSTRA-tallene er innmeldte tall for Tallene for 2007 vil ikke foreligge korrigert før i juni Ennå i 2006 var ikke utbygging og renovering ved Bergtun fullført. Tilbakeflytting til renovert sykehjem skjedde ikke før i oktober Dette gjør at det kan stilles spørsmålstegn ved om KOSTRA-tallene for 2006 viser et riktig bilde for et normalt driftsår? Til det er å si at den ekstraordinære driftssituasjonen kan ha hatt betydning for hvordan tjenesten i Nore og Uvdal framstår i noen av bildene som blir brukt nedenfor. Tendensen i totalbildet vil likevel være slik at det i tillegg til annen informasjon, gir indikasjoner på hvor kommunen eventuelt er annerledes i kostnader enn andre kommuner, noe som kan gi grunnlag for å stille berettigete spørsmål. Befolkningsutvikling i Nore og Uvdal Bilde 1 Befolkningsutviklingen i Nore og Uvdal kommune middels vekst og aldring år år 90 år Ut fra beregnet middels vekst i folketall og middels aldring i befolkningen fram mot 2025, viser prognoser en forventet nedgang i antallet innbyggere over 80 år. Nedgangen fram til 7

8 2025 er på hele 21 % (41 personer) fra 2008 til Dette er en stor nedgang og kan bety nedbygging av kapasiteten innenfor den delen av tjenesten som omhandler eldre. Nore og Uvdal er atypisk sammenlignet med de fleste kommunene i landet når det gjelder: Nedgangen i antallet eldre over 80 år er større enn gjennomsnittlig i perspektivet fram til Nedgangen varer lenger enn gjennomsnittlig. De fleste kommunene opplever en økning i populasjonen 80+ fra 2020, mens Nore og Uvdal har stabilitet fram til De fleste kommuner har økning i aldersgruppen over 90 år stort sett i hele perioden fra 2010 til Nore og Uvdal har ikke vekst, antallet er nokså stabilt. Nå er antallet relativt lavt i de eldste aldersgruppene, så en liten tilflytting av eldre i forbindelse med hyttekommunen Nore og Uvdal, vil gjøre utslag. Dersom prognosene slår til, vil andelen innbyggere over 80 år være like stor i Nore og Uvdal i 2020 som den i dag er i kommunegruppen, ca 6 %. Når det gjelder i hvor stor grad pleie- og omsorgstjenesten blir ressursmessig utfordret i økende grad fram mot 2025 fra behov hos yngre innbyggere (under 67 år), er vanskelig å anslå. Per dato tyder tall på at Nore og Uvdal i overskuelig framtid har langt mindre utfordringer i denne aldersgruppen sammenlignet med andre kommuner. Bilde 2 Antall innbyggere med utviklingshemming i prosent av antall innbyggere 0 15 år totalt og antall innbyggere med utviklingshemming av antall innbyggere 16 år og eldre av antall innbyggere totalt i aldersgruppen. Andelen innbyggere med utviklingshemming 0 15 år i % av sum 0 15 år Nore og Uvdal Rollag Grue 0 1,12 0,82 Antall Andelen innbyggere med utviklingshemming 16 år og eldre i % av sum 16 år og eldre 0,11 1,06 0,74 Antall Landsgj. snitt Gjennomsnitt i prosent 0,10 1,07 0,76 0,45 8

9 Andelen ressurskrevende brukere i 2006, netto utgifter, øremerket tilskudd og kommunens egenandel av netto utgifter Nore og Uvdal Rollag Grue Antall ressurskrevende brukere 5 9 Netto utgifter i kroner En eller to , ,- Egenandel ved innslagspunkt brukere, , ,- Netto utgifter utover innslagspunkt informasjon unntatt , ,- Kommunal andel i kroner offentlighet , ,- Øremerket tilskudd i kroner , ,- (Grue kommune er tatt med i sammenligningen fordi tallene viser en helt annen utfordring i en liten distriktskommune, sammenlignet med Nore og Uvdal) Øremerket tilskudd er lik netto utgifter utover innslagspunkt minus kommunal andel i kroner. Som bildet viser, er det ikke vesentlige utfordringer for pleie- og omsorgstjenesten i Nore og Uvdal når det gjelder innbyggere med utviklingshemming eller innbyggere med behov for ressurskrevende tjenester. Pleie og omsorg i Nore og Uvdal vil trolig i flere år framover være konsentrert om å gi tjeneste til eldre innbyggere, ikke til vesentlig antall yngre innbyggere. Hovedkonklusjonen er: Nore og Uvdal bør redusere sin kapasitet i pleie og omsorg fram mot 2020, i takt med nedgangen i antallet innbyggere over 80 år. Nominelt kan dette i verste fall bety en nedbygging av kapasiteten i størrelsesorden opp til 20 % i perioden fram til Dersom en legger inn høy aldring i befolkningen som grunnlag for prognosene, viser tallene fra SSB fortsatt en stor nedgang fram til 2020 på over 16 % for aldersgruppen over 80 år. Bilde 3 Befolkningsutviklingen i Nore og Uvdal kommune høy grad av aldring år år 90 år

10 Kommunens prioritering av pleie- og omsorgstjenesten Tallene nedenfor viser at Nore og Uvdal prioriterer pleie- og omsorgstjenesten høyt sammenlignet med alle andre kommuner i sammenligningen. Bilde 4 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg i prosent av netto driftsutgifter i alt Nore og Uvdal Rollag Kommunegruppen Fylket Landet u./oslo ,4 36,1 35 Nore og Uvdal brukte, av sin totale netto driftsramme, 42 % til pleie- og omsorgstjenesten i Nabokommunen Rollag brukte til sammenligning bare 30 % av sine netto rammer til pleie- og omsorgstjenesten. Denne tabellen samstemmer med informasjoner RO ellers har fra besøk i kommunen samt andre statistiske data. Bilde 5 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgstjenesten Nore og Uvdal Rollag Kommunegruppen Fylket Landet u. Oslo

11 Dersom Nore og Uvdal skulle redusert sin kapasitet til gjennomsnittlig for kommuner i samme kommunegruppe, ville det for 2006 betydd en reduksjon på mellom 7,5 og 8 mill. kroner av driftsbudsjettet. Dersom utgiftsnivået skulle vært på samme nivå som i Rollag, ville det betydd en reduksjon på ca. 8,5 mill kroner. Dersom disse tallene stemmer, er det en klar indikasjon på at: Nivået på tjenestene er høyere enn i andre kommuner. Nore og Uvdal har potensiale for reduksjon av sine totale driftsrammer innenfor pleieog omsorgstjenesten. Det finnes få indikasjoner i levekårsvariabler som skulle tilsi behov for mer ressurser til pleieog omsorgstjenesten i Nore og Uvdal enn i andre kommuner, snarere tvert i mot. Nore og Uvdal har bedre levekårsindeks enn gjennomsnittlig, med lav arbeidsledighet, liten uførhetsgrad for befolkningen i arbeidsfør alder, liten andel sosialhjelp etc. Det eneste avviket er at Nore og Uvdal har høyere andel innbyggere over 80 år enn gjennomsnittlig. Dersom en sammenligner Nore og Uvdal med Rollag når det gjelder netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenesten fordelt på antallet innbyggere over 80 år, viser fortsatt tallene forskjeller. Nore og Uvdal brukte i 2006 over kr mer per innbygger over 80 år til pleieog omsorgstjenesten enn Rollag (kr ,- mot kr ,-). Dersom disse tallene legges til grunn, kunne Nore og Uvdal redusert sine netto rammer med ca. kr 12 mill. i 2006, dersom nivået skulle ha vært det samme som i Rollag. Nore og Uvdal har relativt sett mange innbyggere over 67 år, sammenlignet med andre kommuner (ca. 18,5 % mot ca. 13 % på landsplan). Netto driftsutgifter i pleie- og omsorgstjenesten fordelt på antallet innbyggere 67 år og eldre, viser en differanse på kr ,- per innbygger 67+ mellom Nore og Uvdal og gjennomsnittet for kommunene i landet (- Oslo). Differansen utgjør en forskjell i 2006 på ca. kr 7,4 mill. Alle disse tallstørrelsene må ikke tas som eksakte tallstørrelser som grunnlag for innsparing, men de viser noe av potensialet. 11

12 Bilde 6 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg i institusjoner pr. innbygger Nore og Uvdal Rollag Kommunegruppen Fylket Landet u. Oslo Disse tallene indikerer at Nore og Uvdal bruker relativt store ressurser i 2006, sammenlignet med andre kommuner, til pleie- og omsorgstjeneste i institusjon, fordelt per innbygger var på mange måter et unntaksår fordi institusjonsbeboerne mesteparten av året bodde i de ferdigstilte omsorgsboligene, før tilbakeføring i oktober. Dette gjør tallene noe usikre når det gjelder utgifter institusjon, utgifter hjemmetjenester og utgifter totalt. Men tallene vil likevel vise indikasjoner, og kan brukes som utfyllende materiale som grunnlag for valg av strategi og type tiltak for omstilling og effektivisering. De brukerne som var tildelt plass og tjeneste i institusjon, fikk nødvendig hjelp og tjeneste selv om de bodde i omsorgsboligene for en periode. 12

13 Bilde 7 Fordeling av netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Nore og Uvdal Rollag Kommuneg ruppen Fylket Landet u. Oslo Hjemmetjenester Institusjonstjenester Aktivisering, støttetjenester Denne oversikten viser profilen i pleie- og omsorgstjenesten i Nore og Uvdal, i betydningen balansen mellom hjemmebaserte og institusjonsbaserte tjenester. Nore og Uvdal har en institusjonsdekning som er relativt høy og kommunen kan benevnes som en institusjonsorientert kommune. Bilde 8 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over Nore og Uvdal Rollag Kommunegruppen Fylket Landet u. Oslo ,6 20,2 20,9 15,9 18,6 13

14 Som bildet viser er ikke institusjonsdekningen høyere i Nore og Uvdal enn i Rollag og gjennomsnittet for kommunegruppen. Men, dekningsgraden er høyere enn gjennomsnitt for landet. Dekningsgraden institusjonsplasser per 80+ varierer svært mye mellom kommunene i landet, fra 4,5 % til ca. 75 %. Det betyr at kommunene velger ulike strategier for profil på sine pleieog omsorgstjenester. Forskning viser at de kommunene som satser mest på hjemmetjenester, altså har færrest institusjonsplasser, driver samla sett en billigere pleie- og omsorgstjeneste og når flere innbyggere med sine tjenester og til minst like god kvalitet, sammenlignet med kommuner som har mange institusjonsplasser (jfr. St. meld. 25, s. 84). Dersom en for Nore og Uvdal legger sammen antallet institusjonsplasser og antallet omsorgsboliger med heldøgns bemanning (heldøgns tjeneste), kommer følgende tall fram for 2006: Bilde 9 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig av befolkningen Nore og Uvdal Rollag Kommunegruppen Fylket Landet u. Oslo Som bildet viser, har Nore og Uvdal høy dekningsgrad totalt når det gjelder boformer for heldøgns omsorg, hele 38 % per 80+. Stortingsmelding 50 fra 1997, skisserte myndighetenes mål om at denne dekningsgraden burde være om lag 25 % 80+. Tallene i bildet ovenfor viser at dette målet er nådd på landsplan, men at det kan være variasjoner mellom kommuner. Det er få grunner til at Nore og Uvdal bør ha så stor dekningsgrad av heldøgns omsorgsplasser. Dersom tallene stemmer, stilles det store krav til tjenesten om at de som tildeles omsorgsbolig får differensierte tjenester, noe som betyr at ikke alle som bor i omsorgsboligene har behov for heldøgns tilsyn og pleie. Etter hvert som antallet eldre reduseres i årene framover, øker denne utfordringen ytterligere. 14

15 Personaltetthet Et gjennomgående funn i samtaler med ansatte, representanter fra brukerråd og andre informanter i pleie- og omsorgstjenesten i Nore og Uvdal, var rop om flere ansatte i stort sett alle deltjenester og nivå, for at kvaliteten skulle kunne opprettholdes. Det vil si at tjenestens rammer snarere måtte økes og ikke strammes inn, slik rådmannens vurderinger er. Det kan være fornuftig å se om det er indikasjoner i KOSTRA som tilsier et behov for å øke bemanningen i tjenesten. Bilde 10 Årsverk korrigert i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0,52 0,51 0,5 0,49 0,48 0,47 0,46 0,45 0,44 0,43 Nore og Uvdal Rollag Kommunegrupp en Fylket Landet u. Oslo Årsverk korrigert i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0,51 0,46 0,49 0,46 0,47 Med snitt på 0,51 årsverk i brukerretta tjeneste per tjenestemottaker (totalt), ligger Nore og Uvdal høyere enn noen andre i sammenligningen. Det kan bety at personaltettheten er gjennomsnittlig høyere over alt i tjenesten i Nore og Uvdal sammenlignet med andre kommuner. En annen tenkelig forklaring kunne være at Nore og Uvdal gir tjenester til færre innbyggere eller lavere andel innbyggere, enn det andre kommuner gjør og at dermed gjennomsnittlig brukerbehov er større (prioritering av de med størst behov), noe som vil resultere i større bemanningsinnsats per tjenestemottaker. For Nore og Uvdal stemmer ikke dette. Prosentandelen innbyggere i Nore og Uvdal over 67 år som mottar hjemmetjenester er 24,7 mens landssnitt er 19,2. Prosentandelen innbyggere i Nore og Uvdal over 67 år som er beboere i institusjon er 8,9 mens landssnitt er 6,3. Ut fra disse tallene kunne det være rimelig å forvente en lavere gjennomsnittlig årsverksfaktor enn i sammenligningskommunene. Totalt tid til reise/transport, grad av fremkommelighet etc. kan på den andre siden føre til behov for større presonalinnsats totalt. Dette er ikke beregnet i denne rapporten. 15

16 Rollag har en lavere årsverksfaktor enn Nore og Uvdal. Samtidig har Rollag en høyere dekningsgrad både i hjemmetjenesten og i institusjon enn Nore og Uvdal. Dersom årsverksinnsatsen er slik tallene viser, kan det bety at: Arbeidspresset for ansatte i pleie- og omsorgstjenesten i Nore og Uvdal burde være lavere enn gjennomsnittlig for tilsvarende tjenester i andre kommuner. Dersom arbeidspresset oppleves som stort, og at en ikke får gjort det en skal, kan det indikere at de ansatte yter mer enn det enkeltvedtaket skulle tilsi, eller yter hjelp ut over det myndighetskravene pålegger kommunen å yte. Dersom arbeidspresset oppleves stort, kan det indikere høyere nivå på tjenestene enn det som faglig sett er riktig. Opplevd press, på tross av gjennomgående bedre ressursfaktor enn i andre kommuner, kan også tyde på stort press fra brukere og pårørende samt politikere om å yte mer hjelp, ut over lovpålagt nivå. Tid til transport er gjennomgående høyere en i andre distriktskommuner. Bildet nedenfor bekrefter inntrykket av at Nore og Uvdal gir pleie- og omsorgstjenester til relativt sett flere innbyggere i de eldre aldersgruppene (over 67 år), sammenlignet med andre kommuner. Bilde 11 Andelen av aldersgruppen år, år og 90 år og eldre som er beboere i institusjon Andel innbyggere år i institusjon Andel innbyggere år i institusjon Andel innbyggere 90 år og eldre i institusjon 0 Nore og Uvdal Rollag Kommunegr uppen Fylket Landet u: Oslo 2,1 0,7 2,4 1,6 1,9 13,3 14,6 12,7 9,4 10,8 51,7 47,8 34, ,4 Av totalt antall innbyggere i Nore og Uvdal over 90 år, bor mer enn halvparten på institusjon. I landets øvrige kommuner er tilsvarende tall i snitt bare 33 %. Det er normalt å finne litt større andel 90-åringer i institusjon i distriktskommuner og kommuner med store geografiske utfordringer, men tallene for Nore og Uvdal indikerer høy dekningsgrad, tradisjon for institusjonalisering av eldre, et høyt tjenestenivå generelt og muligens noe etterslep fra tidligere tildelingspraksis. Tallene burde også kunne bety lavere transportkostnader og mindre tid til transport enn i andre kommuner. 16

17 Nedenfor gjengis noen indikatorer fra KOSTRA, ureviderte tall for 2007, tall som er meget usikre. Bilde 12 Prioriteringsindikatorer KOSTRA per Prioriteringsindikatorer Landssnitt Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Netto drift pro av kommunens totale netto drift (%) 35,1 40,6 36,9 Korrigerte driftsutgifter pr mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester (kr) Netto driftsutgifter pr innbygger 80+(kr) Netto driftsutgifter til kjernetjenester til hjemmeboende pr innbygger(kr) Netto driftsutgifter til pleie og omsorg i institusjoner pr innbygger(kr) Tallene viser samme tendenser som de korrigerte tallene for 2006 som er brukt tidligere. Pleie og omsorg synes å være prioritert lavere i 07 enn i 06 i Nore og Uvdal jfr. bilde4 og 12. Ureviderte tall i KOSTRA er svært usikre. De reviderte tallene presenteres normalt per ROs VURDERINGER Nedenfor foretar RO ytterligere drøfting av de kjennetegn RO mener finnes for pleie- og omsorgstjenesten i Nore og Uvdal. ROs vurderinger baseres på den informasjon som totalt er tilgjengelig og holdes opp mot myndighetskrav, resultater fra forskning og utviklingsprosjekter, samt ROs erfaringer når det gjelder utfordringene i pleie- og omsorgstjenesten på landsplan. RO har siden etableringen i 1989 hatt oppdrag i mer enn 360 av landets kommuner og bydeler, primært innenfor helse og omsorg. Hvert år er ROs rådgivere inne med oppdrag i mange kommuner innenfor dette tjenestefeltet, noe som gir RO en oversikt over utviklingstrekk i denne komplekse tjenesten. 4.1 Organisering og ledelse RO vurderer kommunens måte å organisere tjenesten på som like hensiktsmessig som andre måter å organisere tjenestene på. Erfaringene er at det ikke er organiseringen som er avgjørende for hvorvidt strukturen nødvendigvis er hensiktsmessig og effektiv, men det er den daglige praksis innenfor strukturelle løsninger som er avgjørende. Nore og Uvdal har samorganisert korttidsplassene i institusjon med hjemmebaserte tjenester per Denne modellen er altså helt ny, men RO mener denne løsningen kan ha store muligheter i seg. Blant annet ut fra følgende vurdering: Hjemmetjenestene kan styre bruken av flere av plassene slik at de utsetter flytting ut av egen opprinnelig bolig, blant annet med systematisk avlastning, observasjon, opptrening etc. Ved utskriving fra sykehus etter behandling, kan hjemmetjenestene bedre se muligheten for framtidig mestring, unngå at brukerne nesten automatisk havner i sykehjemsavdeling på langtid, samt kan drive mer aktiv behandling for å få brukerne tilbakeført til egen bolig. 17

18 En viktig forutsetning er at leder(e) har tilstrekkelig styring over nødvendig spisskompetanse, som kan brukes både ved korttidsavdeling og ute i ambulant tjeneste for oppfølging. Det er en egen seksjonsleder for institusjonen for øvrig, noe som kan være funksjonelt. Dette omfatter langtidsplassene og enhetene for demente (totalt 32 plasser). Egen seksjonsleder for fellestjenesten, tjenester utenom pleiefunksjonene, synes også hensiktsmessig. Innenfor denne strukturen er utfordringene, som innen de fleste strukturelle løsningene, følgende: Den strukturelle løsning som er valgt, må ha en klar begrunnelse. Det må være tydelige mål som skal realiseres, og som organisasjonsformen skal være med på å fremme oppnåelse av. Ansatte i tjenesten må forstå begrunnelsene og føle forpliktelse på målene. Ledergruppen samla må være tydelige på de mål som er satt for tjenestene, fremme disse i alle sammenhenger og være samstemte. Lederskapet bør være lyttende, men samtidig tydelige gjennom sine beslutninger på hva de forventer av den enkelte ansatte og av ansatte kollektivt. Det må ikke være tvil om hvem som utøver lederskap i organisasjonen. Det vil si at det ikke skal være rom for uformelt lederskap. Lederrollene bør være tydelig definert, oppgavene plassert, og alt kommunisert ut til alle ansatte. Lederskap bør så langt råd frigjøres fra merkantile og administrative funksjoner, og konsentrere sin tid om veiledning, det å se den enkelte ansatte, utøve utviklende personalledelse, slippe til talentene, gradvis utvikle faglig trygghet for å delegere større myndighet i praktisk hverdag, etc. Etter ROs vurderinger, har Nore og Uvdal behov for å tydeliggjøre lederskap, definere krav til forventet lederatferd, bedre det operative samspillet mellom lederne på alle nivå og de ansatte. Situasjonen per er at det er 2 nye ledere i tjenesten, at ledergruppen har behov for å konsolidere stillingen, og at situasjonen akkurat nå er litt uavklart på grunn av dette. Et annet fenomen som ble presentert av flere av informantene, er hvorvidt innslag av uformelt lederskap forefinnes i organisasjonen. Flere utsagn tyder på at det er flere sterke enkeltpersoner som har sin jobb i pleie- og omsorgstjenesten i Nore og Uvdal, og som ikke innehar formell lederposisjon, men som oppfattes som uformelle ledere. Det kan være ulike grunner til at det blir slik, blant annet: Formelt lederskap har liten stabilitet, det er stadige utskiftinger i lederstillingene. Formelt lederskap har ikke gjennomslag, har ikke tilstrekkelig tillit hos de ansatte i organisasjonen, blir oppfattet å være for distansert etc. Det kan være sterke fagpersoner, sterke personligheter som i kraft av sin styrke blir oppfattet som ledere, uten å inneha formelle lederposisjoner. Dette trenger ikke være et problem dersom disse uformelle lederne opptrer i tråd med, og i samspill med, formelt lederskap. Det er rett og slett ikke kultur for å akseptere formelt lederskap. Kulturen kan være preget av at vi ønsker å gjøre som vi vil, og som hver enkelt av oss mener er riktig. Dette kan være en alvorlig utfordring, ikke bare for de formelle lederne, men kan også være en trussel mot kvaliteten og ressursrammene. 18

19 De nokså massive tilbakemeldinger som RO fikk ved samtaler med ulike aktører i tjenesten, kan tyde på at det ikke er forståelse for behov for formelt lederskap, i alle fall ikke forståelse for at formelt lederskap skal være så mange som i Nore og Uvdal. Beskrivelsene som RO fikk presentert, tyder på at kommunen bør tydeliggjøre lederrollene, definere hvilke oppgaver lederne skal ha, gi så mye rom for utøvelse av lederskap at lederne kan ha tid til samhandling med og veiledning opp mot de ansatte, utarbeide prinsipper for hvordan lederskap skal utøves etc. Nore og Uvdal bør ta et krafttak for å bygge opp under formelt lederskap i pleie- og omsorgstjenesten. Det kan tenkes at noen justeringer i lederstruktur kan være hensiktsmessig, men ikke nødvendigvis. Etter ROs mening vil det være uheldig dersom enkeltledere skal ha et personalansvar for mer enn 40 til 50 ansatte. Slik situasjonen er i Nore og Uvdal, er det svært mange ansatte i små stillingsbrøker. Dette kompliserer lederoppgavene ytterligere. God personalpolitikk og på sikt mer effektiv ressursbruk, forutsetter at kommunen tar tak i småstillingsproblemet i sektoren. Dette er et tiltak som også sentrale myndigheter og organisasjoner nå har sett betydningen av å ta aktivt tak i. Det handler om kvalitet i tjenesten, om arbeidsforhold til framtidige ansatte, om lojalitet til arbeidsplassen, om lederoppgavene etc. 4.2 Nivå på tjenestene Alle funn tyder på at Nore og Uvdal har et relativt høyt nivå på sine samla pleie- og omsorgstjenester. Dette gjelder sannsynligvis innenfor alle deltjenester i pleie og omsorg. Nore og Uvdal har i lengre tid hatt økonomi til dette, og har gjennom dette trolig skapt følgende utgangspunkt for en prosess der resultatet skal være redusert ressursbruk: Kommunens innbyggere har vent seg til et høyt nivå på tjenestene. Møte med brukerråd ga klare meldinger om at en forventet enda mer, i alle fall ingen reduksjon på nivået. Ledere og ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har over år opplevd at overforbruk i forhold til budsjett er blitt etterbevilget. Også ansatte har vent seg til at en i Nore og Uvdal kan ha gitt hjelp ut over det lov pålegger kommunen å yte. Det er ikke noe eksepsjonelt at god kommuneøkonomi kan legge grunnlaget for høyere nivå på tjenestene enn hva som kanskje er faglig riktig ut fra lovverkets intensjon. Når prosessen med å finne innsparingstiltak kjøres i gang, vil dette vekke motstand, sjøl om pleie- og omsorgstjenestene i Nore og Uvdal ligger på et nivå som tåler noe reduksjon, uten at kommunen dermed bryter loven. Kommunens vedtak om sterk subsidiering av husleiene ved omsorgsboligene på Bergtun, er et klart eksempel på politisk vilje til å fortsette nivået på tjenestene. En annen sak er at dette vedtaket fører til at Nore og Uvdal kommune går glipp av inntekter gjennom bostøtteordningen. Det kan oppleves som fint og kvalitativt bra at kommunen har hatt økonomi til denne type tiltak og et generelt høyt nivå på tjenestene. Men psykologien er ikke slik at det dermed er enklere å skjære ned. Endringer i totalkostnadene vurderes som nødvendige, slik RO har 19

20 forstått oppdraget. Rammene som i dag stilles til disposisjon vil ikke være bærekraftige for årene som kommer. RO vurderer det som nødvendig at både politikere, ledere, tillitsvalgte samt de ansatte ser at tiltak må iverksettes for blant annet å møte følgende: Nedgang i antallet eldre over 80 år i kommunen i perioden fram til Økningen i antallet eldre over 80 år (eldrebølgen) vil først melde seg etter Befolkningsprognosene tilsier behov for en kapasitetsnedbygging fram mot , innenfor eldreomsorgen Hvorvidt behov for kapasitetsnedbygging motvirkes av økning i behov hos yngre innbyggere under 67 år, er usikkert. Tall per indikerer ikke vesentlige utfordringer for Nore og Uvdal innenfor de yngre brukergruppene. Nedgang i folketallet og særlig nedgangen i aldersgruppen over 80 år, vil føre til reduserte statlige overføringer til kommunen, dersom dagens objektive kriterier legges til grunn. Hvem bestemmer nivået på tjenestene? I utgangspunktet legger lovverk og forskrifter føringer for hvilket nivå den kommunale pleieog omsorgstjenesten skal ha. Men, lovverket er rammelover, som overlater til lokalt faglig skjønn å bestemme konkret hvilke tjenester den enkelte innbygger har krav på etter loven, etter at behovet er vurdert av fagperson i samarbeid med brukeren. Disse fagpersonene eller denne fagpersonen skal i tillegg til å utøve faglig skjønn, ta hensyn til eventuelt lokalt vedtatte kvalitetsbeskrivelser, andre lokale forhold og kommunens totale ressurser. Kommunen skal i de fleste tilfeller fatte forvaltningsvedtak på hvilke tjenester den enkelte tildeles, og gi en begrunnelse for dette vedtaket, eller slik at det framgår hvilke faglige vurderinger som er gjort. Kommunene har svært ulik praksis for hvem det er som utøver dette fagskjønnet som igjen danner grunnlaget for enkeltvedtaket eller forvaltningsvedtaket. Likeledes er det svært ulikt mellom kommunene hvor mange som involveres i denne behandlingen fram til vedtak, hvem som vurderer behov og utøver fagskjønnet samt saksbehandler fram til vedtak. Det er allmenn oppfatning om at dersom fagskjønn utøves ulikt i møte med meldte brukerbehov, er det en fare for rettssikkerheten for innbyggeren. Da blir det lett avhengig av hvem det er fra tjenesten som vurderer innbyggerens behov, for hvilke tjenester som tildeles. Dette kan være en trussel mot kvaliteten. De fleste kommunene har prøvd å gjøre noe med dette ved å øke kompetansen hos de som skal vurdere behovene, de som skal utøve fagskjønnet i møtet med meldte behov. For å sikre likeverdigheten i hvordan meldte behov blir møtt, har også flere kommuner foretatt en samling av oppgavene med å vurdere brukerbehovet og saksbehandle fram til enkeltvedtak, på færre hender. Slik praksis framstår i Nore og Uvdal innenfor pleie- og omsorgstjenesten, synes det som om det er mange som i løpet av året utøver fagskjønn i forbindelse med vurdering av 20

21 brukerbehov. RO anbefaler Nore og Uvdal kommune å vurdere endring av denne praksisen, slik at dette ansvaret samles på færre hender. Spesielt sårbart blir dette i mindre kommuner hvor nærheten mellom hjelpere og tjenestemottakere er stor. Da er det lett for at annet enn faglig skjønn legges til grunn for enkeltvedtaket. Grad av overdimensjonering av tjenesten kan forklares delvis ut fra hvordan kommunens pleie- og omsorgstjeneste skjøtter sine forvaltningsoppgaver, hvordan fagskjønnet bli utøvd og grad av bevissthet på lovens intensjon, samtidig som en skal ta hensyn til kommunens samla ressurser. RO har fått opplyst at det så å si ikke gies avslag på søknad om tjenester innenfor pleie og omsorg. Dette er i seg sjøl en indikasjon på at en bør gå inn å definere grunnlaget for fagskjønnet, bli strengere på hvem det er som kan vurdere behov for hjelp og hvem det er som skal saksbehandle. RO anbefaler kommunen å vurdere endringer i organisering og struktur for disse viktige forvaltningsoppgavene. 4.3 Hva er god omsorg? Det vurderes som positivt at Nore og Uvdal har og har hatt god økonomi og dermed hatt mulighet til høyt nivå på sine pleie- og omsorgstjenester. Kommunens ansatte og politikere skal være glade for at de har hatt og fortsatt har handlingsrom for å sikre kvalitet på de velferdstjenester som kommunen er pålagt å yte, ikke bare pleie- og omsorgstjenester. Når RO mener det er viktig å ta opp til debatt spørsmålet om hva god omsorg er, så er det ut fra de opplysninger RO totalt har om tjenesten i Nore og Uvdal og hvordan den fungerer i det daglige. Det kan tenkes at enkelte innholdselementer i tjenesten fungerer i strid med lovverkets intensjon. Med dette menes konkret følgende: En tjeneste som fratar enkeltbrukeren mulighet til å mestre daglige oppgaver, eller som ikke motiverer for mestring, bryter med lovgivers intensjon. Når ansatte (i beste mening) hjelper til med oppgaver den enkelte kunne ha gjort sjøl, fremmer det utvikling av nye funksjonstap, fører til passivisering av funksjonsrester. God omsorg skal i stedet forebygge for ytterligere sykdom og funksjonstap. Fagpersoner kan hevde at overhjelping framskynder ytterligere funksjonsnedsettelser og framtidig dødstidspunkt, ikke bare hos eldre. (sitat fra uttalelser fra fagpersoner i pleie- og omsorgstjenesten i annen kommune) Det RO anbefaler Nore og Uvdal kommune å gjøre, er å ta en politisk og faglig debatt på hva som skal være kjennetegnene ved morgendagens pleie- og omsorgstjeneste i kommunen. Særlig viktig er denne debatten med tanke på hvilke forventninger morgendagens brukergenerasjoner kan ha til tjenestene. Det er viktig at kommunens innbyggere blir informert og opplært i hva som nettopp er kjennetegn ved god omsorg, hvordan praksis skal fungere, og hvor grensene går for kommunens ansvar og hva den enkelte må forberede seg på å ta ansvar for sjøl. ROs vurdering er at Nore og Uvdal trenger en slik debatt for å avklare verdigrunnlaget for sine pleie- og omsorgstjenester, og som bør framgå av forslag til langtidsplan for tjenestene. 21

22 RO mener Nore og Uvdal har en pleie- og omsorgstjeneste som i for stor grad overhjelper og passiviserer, med fokus på sykdom og funksjonstap, og har for lite fokus på aktivitet og egenmestring. Dette er ikke et fenomen ene og alene i Nore og Uvdal, det er dessverre et kjennetegn ved pleie- og omsorgstjenesten i mange kommuner. Årsrapporter fra Statens helsetilsyn senere år påpeker at den kommunale pleie- og omsorgstjenesten har behov for å styrke seg i fokus på aktivisering og sosial stimulering. Viser også til forskning som det refereres til i KS`debatthefte: Framtidens omsorgstjenester, kap. 5, s Brukersammensetning Som tidligere anmerket, synes pleie- og omsorgstjenesten i Nore og Uvdal å være eldreomsorgsorientert. Dette kan skyldes tradisjoner, men kanskje i hovedsak at tjenesten er blitt lite utfordret når det gjelder behov for tjenester fra de yngre innbyggerne i kommunen. Nore og Uvdal bør være forberedt på økende antall yngre som i årene framover vil melde behov for til dels omfattende tjenester. Dette stiller kommunen overfor ytterligere krav til å redusere ambisjonsnivået innenfor den delen av pleie- og omsorgstjenesten som retter seg mot eldre innbyggere. Alt dette i en periode framover hvor trolig reduserte statlige overføringer er resultat av redusert folketall totalt og særlig redusert antall innbyggere over 80 år. 4.5 Omsorgsbolig og sykehjem Som tidligere anført i rapporten, sitter RO igjen med et klart inntrykk av at omsorgsboligen som benevnelse tolkes på minst 2 forskjellige måter. Denne ulike tolkingen går igjen både blant ansatte og blant brukernes representanter, delvis også hos lederne. På den ene sida oppfattes driftsopplegg for tjenestene i omsorgsboligene å være nesten identisk med drift av sykehjemsavdelinger. Dette kan indikere at ansatte og ledere ser på omsorgsboligene som en institusjon. Dette kjennetegnet tas det nå tak i, slik at drift tar utgangspunkt i summen av individuelle behov hos de som bor der, og at den tjeneste som faktisk skal ytes bygger på enkeltvedtaket. RO fikk flere tilbakemeldinger som gikk på at de betraktet omsorgsboligene som en mellomstasjon mellom eget hjem og plass i sykehjem. De kunne også gi eksempler på at beboere i omsorgsboligene var flyttet til somatisk avdeling ved sykehjemmet, fordi hjelpebehovet var økt. Andre informanter var klare på at omsorgsboligene skulle være en boform som kunne sidestilles med sykehjem, og at de som bodde der i utgangspunktet kunne bli boende livet ut, og motta tjenester på linje med de som ble gitt i sykehjem. Men disse informantene kunne også fortelle at praksis ikke var slik. At noen som flytter inn i omsorgsbolig også må flytte på nytt senere, er relativt vanlig når det gjelder eldre med demensdiagnosen. Disse vil i noen tilfeller kunne profitere på å flytte til et bofellesskap spesielt tilrettelagt for demente. Men, å ha en allmenn strategi på flytting til sykehjem når behov øker, er en feilslått strategi. Dette er også i strid med begrunnelsene for etableringen av omsorgsboligene på Bergtun. Noe annet er vurderingene knyttet til de øvrige omsorgsboligene på Norefjord og i Uvdal, der det er allmenn oppfatning at de som bor der 22

23 ikke kan forvente mer hjelp og tjeneste enn det som kan ytes av den ambulante hjemmetjenesten. 4.6 Hellemo Boenhetene ved bofellesskapet på Hellemo ble etablert som resultat av HVPU-reformen eller Ansvarsreformen tidlig på 90-tallet. De som fortsatt bor i disse boligene er blitt eldre (en er over 80 år), og det går en livlig diskusjon om hvorvidt disse beboerne skal kunne tilbys omsorgsboliger på Bergtun på linje med andre eldre i kommunen, ut fra en normaliseringstenking. Motstanden mot en slik tilnærming er sterk både i personalgruppen på Hellemo og visstnok blant hjelpevergene. Begge parter mener å opptre på vegne av beboerne, når de yter motstand mot flytting. Så vidt RO er informert om, legger heller ikke de ansatte skjul på at de heller ikke som ansatte ønsker å flytte arbeidssted til omsorgsboligene på Bergtun. Politikerne har så langt støttet motstanden. Ledelsen i fagavdelingen samt rådmannen mener flytting fra Hellemo til omsorgsboligene på Bergtun kan være ønskelig ut fra flere forhold: Eldre innbyggere i Nore og Uvdal som er i behov for hjelp som er hjemlet i sosialtjenestelov og lov om kommunehelsetjenester, og hvor behovet er av et visst omfang gjennom hele døgnet, tilbys slik hjelp i omsorgsboligene eller sykehjemsenheten på Bergtun. Ut fra en normaliseringstenking (vesentlig prinsipp i ansvarsreformen), skal de eldre personene med utviklingshemming ha det samme tilbudet og opplegget. Det er også slik at fagavdelingen mener at flere av beboerne på Hellemo vil profitere på tilbudet som kan gies i omsorgsboligene på Bergtun, sammenlignet med hva som kan gies på Hellemo. Rådmannen ser også muligheten for reduksjon av driftskostnader totalt i pleie- og omsorgstjenesten ved en slik flytting. RO ser at enheten på Hellemo har fått lov til å utvikle seg som en nokså atskilt driftsenhet som drifter tjenesten til de som bor i bofellesskapet på Hellemo samt andre hjemmeboende i området. RO har inntrykk av en enhet som fungerer rimelig greitt, men som også bærer preg av samme overhjelps-tenking. Når det gjelder flytting eller ikke flytting, ser RO det slik at verger og ansatte har felles interesse av at flytting ikke skjer. RO mener likevel ansatte og verger bør vurdere saken kun ut fra: Hva er det som saklig sett, og faglig vurdert, vil gagne beboerne med utviklingshemming? Hva taler for og hva taler mot en flytting til Bergtun? Hva betyr normalitet i denne sammenhengen? Skal alle eldre i Nore og Uvdal behandles likt, uansett diagnose? Eller skal det videreføres en segregering av enkelte diagnosegrupper? Kommuner velger her ulike strategier for tilsvarende utfordringer. Noen kommuner velger, sammen med ansatte og verger, å legge om tjenestetilbudet etter hvert som innbyggerne med 23

24 utviklingshemming blir eldre, men fortsatt hjelpetrengende. Omleggingen kan også bety tilbud om flytting. Dette kan bety integrering i praksis. Det er også mange kommuner som velger en løsning der innbyggerne med utviklingshemming, som vil profitere på det, blir boende i sine boliger livet ut. Dette fordi det faglig er enighet om at flytting vil skape nye behov for tjeneste for enkelte. Det betyr at svaret på utfordringen vedrørende Hellemo ikke er helt enkelt. Beboerne bor i sine leiligheter eller omsorgsboliger, og husleieloven regulerer mye vedrørende spørsmål om flytting. RO kjenner ikke status for enkeltbeboerne slik at RO kan uttale oss om hvorvidt flytting er ønskelig eller ikke, ut fra en faglig synsvinkel. Men, det er ikke til å stikke under en stol at inntrykket som er skapt og som flere typer informanter fremmet som syn, er at flyttenekt mest er basert på ansattes ønske om å få videreføre den skjerma driftsenheten på Hellemo. Vi er en stor familie er et uttrykk som blir brukt. Dette uttrykket kan være positivt basert på ansattes opplevelser, og mye positiv effekt også for beboerne. Men, RO mener det samtidig er indikasjon på at driftsenheten på Hellemo er en stat i staten, en isolert driftsenhet som i for stor grad har levd sitt eget liv. Dersom dette stemmer, har ansatte, tillitsvalgte og leder en utfordring med å gjøre framtidig Hellemo til en mer integrert del av den totale pleie- og omsorgstjenesten i Nore og Uvdal. Det overrasker RO at ikke ansatte ser mer positivt på flytting med tanke på at de i framtid skal være ansatt i en helhetlig pleie- og omsorgstjeneste i Nore og Uvdal, med base på Bergtun. Dersom beboerne med utviklingshemming i bofellesskapet på Hellemo flytter til Bergtun, vil de ansatte kunne få et større arbeidsfellesskap, flere impulser og større mulighet for faglig utvikling. Uansett er det viktig at ledere og ansatte går gjennom enkeltvedtakene til hver enkelt beboer på Hellemo, eventuelt fatter endringsvedtak ut fra at beboernes situasjon er endret med alderen, og at eldreomsorgens tilbud skal gjelde også for disse. 4.7 Sykehjemmets behandlingsfunksjon og plass i omsorgstrappa Nore og Uvdal skal ha ros for å ha satt av 8 plasser på Bergtun som korttidsplasser eller behandlingsplasser. I følge forskning (H. K. Otterstad) vil det i en velfungerende pleie- og omsorgstjeneste være behov for at om lag 15 % av totalt antall heldøgns omsorgsplasser øremerkes som korttids- eller behandlingsplasser, beregnet ut fra en dekningsgrad sykehjem + omsorgsboliger med heldøgns bemanning/tjeneste på 25 % per 80+. Dette regnestykket for Nore og Uvdal ut fra antall 80+ på i alt 194 (SSB- 2007), gir et behov for 7 korttidsplasser. Når kommunen har 8 øremerkede korttidsplasser, er dette bare positivt. Men forutsetningen er blant annet: At korttidsplassene blir brukt som korttidsplasser, at det er sirkulasjon og at plassene ikke er belagt med brukere med mer varig behov for døgntjeneste. At kommunen klarer å utvikle spisskompetanse, særlig hos sykepleierne, slik at Nore og Uvdal blir i stand til å drive komplisert etterbehandling og opptrening etter sykehusopphold. At beredskapen både kompetansemessig, og hva gjelder kapasitet, er slik at kommunens legetjeneste, sammen med sykepleierne, kan drive aktiv behandling i stedet for sykehusinnleggelse. Innbyggere over 80 år i Nore og Uvdal var i 2006 større forbrukere av somatiske sykehustjenester enn gjennomsnittlig for andre kommuner. 24

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG EKSTERN VURDERING Presentasjon i kommunestyret 26. februar 2015 EN TJENESTE UNDER PRESS MEN INGEN KRISE Ressursbruk 2013 Indikator i KOSTRA, 2013-tall Frøya Snitt for kommunene

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand

Detaljer

1 S Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune - revidering

1 S Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune - revidering Saksframlegg Arkivnr. F00 Saksnr. 2017/716-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 7/17 03.04.2017 Utvalg for helse og omsorg 11/17 03.04.2017 Kommunestyret

Detaljer

Kriterier for tildeling av omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune

Kriterier for tildeling av omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/1377-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalg for helse og omsorg Kommunestyret Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Kriterier

Detaljer

Tilleggsnotat til behandling av Styringsdokument 2015, Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 med budsjett 2015

Tilleggsnotat til behandling av Styringsdokument 2015, Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 med budsjett 2015 Tilleggsnotat til behandling av Styringsdokument 2015, Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 med budsjett 2015 Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Konsekvenser ved å ta ned sykehjemsplasser som et alternativ

Detaljer

MØTEINNKALLING. Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong. 12.09.2006 kl. kl. 14.00

MØTEINNKALLING. Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong. 12.09.2006 kl. kl. 14.00 ÅS KOMMUNE Ås Eldreråd Sak 13/06 MØTEINNKALLING Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong 12.09.2006 kl. kl. 14.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med.

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med. Trendanalyse for pleie- og omsorgstjenesten i Leka Trendanalysen bygger på Leka sine KOSTRA-tall, framskrivning av befolkningen og Rune Devold AS s nøkkeltallsdatabase for kostnader i pleie- og omsorg

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG / BYSTYRET

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG / BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/5471-1 Dato: 29.05.2007 ELDREOMSORG I DRAMMEN 2008 2011 BEHOVSDEKNING I TJENESTETILBUDET INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG /

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre for kommunene

Detaljer

Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger

Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger Arkivsaksnr.: 17/1992 Lnr.: 17856/17 Ark.: 0 Saksbehandler: kommunalsjef helse og omsorg Solveig Olerud Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014. Formålet med rapporten er å analysere kostnadsutviklingen i enhet bistand og omsorg.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014. Formålet med rapporten er å analysere kostnadsutviklingen i enhet bistand og omsorg. Arkivsak. Nr.: 2013/988-16 Saksbehandler: Per Arne Olsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014 Økonomi Bistand og omsorg - orienteringssak Rådmannens forslag til vedtak Saken

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 16.11.2015 15/151762 15/235118 Saksbehandler: Bente Molvær Nesseth Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for

Detaljer

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo 1. Beskrivelse av tjenesten Hjemmetjenesten i NLK er lokalisert i 2 soner. Dokka og Torpa. Hjemmetjenesten Dokka har et budsjett på 17 683 500,-, mens Torpa har budsjett på 13 050 400,- Lønn faste stillinger

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2009 61621/2009 2009/7100 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede 16.11.2009 09/20 Eldrerådet 17.11.2009 09/23 Komite

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Terskel-undersøkelsen 2010

Terskel-undersøkelsen 2010 Terskel-undersøkelsen 2010 Tildeling av sykehjemsplass i Oslo og Akershus - kjennetegn ved dagens rutiner sett fra tildelingstjenestens ståsted Rapport fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus Helsetilsynets

Detaljer

Dypdykk pleie- og omsorg 1. Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere

Dypdykk pleie- og omsorg 1. Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere Dypdykk pleie- og omsorg 1 Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere Sendt til dere, ba dere lese på forhånd Obs; fant en feil/taaakk Halden; Jeroen, ny versjon lagt ut Først noen muligheter

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Saksframlegg. HØRING - FORSLAG TIL STERKERE RETTIGHETSFESTING AV ORDNINGEN MED BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE K-kode: F22

Saksframlegg. HØRING - FORSLAG TIL STERKERE RETTIGHETSFESTING AV ORDNINGEN MED BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE K-kode: F22 Saksframlegg Arkivsak: 07/1345 Sakstittel: Saken skal behandles av: Eldrerådet HØRING - FORSLAG TIL STERKERE RETTIGHETSFESTING AV ORDNINGEN MED BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE K-kode: F22 Hovedutvalg

Detaljer

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid. Utkast- Forslag til Kommunal forskrift om kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Hobøl/Lillesand/Os/Stjørdal kommune Kommunal

Detaljer

Et heiltrøndersk prosjekt. Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune»

Et heiltrøndersk prosjekt. Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune» Et heiltrøndersk prosjekt Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune» Bakgrunn: Helse og omsorgstjenesten i kommunen: - Størst område i tjenesteyting - Reformer gir økte krav

Detaljer

Høringsutkast til planprogram

Høringsutkast til planprogram Kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen 2020 2032 Høringsutkast til planprogram 1 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Formål med planarbeidet... 4 Avgrensning... 4 Behov for utredning...

Detaljer

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013 Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial Foreløpige innspill 02.05.2013 1. Investeringer forslag til tidsplan 2. Drift regneark 3. Kommentarer Kommentarer Forventninger til ny budsjettmal

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre

Detaljer

Bestillerenheten i Ringerike kommune

Bestillerenheten i Ringerike kommune Bestillerenheten i Ringerike Presentasjon for HOV 02.04.13 Organisering 04.04.2013 2 Organisering forts. Leder Merkantil (1) Sosialgruppe (4) Helsegruppe (4) Pasientkoordinator (1) Økonomi (2) 04.04.2013

Detaljer

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år +

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år + Befolkningsutviklingen i Sortland kommune 16 14 12 1 8 6 4 796 363 977 314 129 324 1426 48 1513 559 67-79 år 8-89 år 9 år + 2 85 11 86 83 89 211 215 22 225 23 Befolkningsutviklingen i Hadsel kommune 14

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 ( ) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 ( ) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/16 Eldrerådet 05.12.2012 12/59 Komitè for levekår 13.12.2012 12/194 Bystyret

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER Søgne kommune Arkiv: H12 Saksmappe: 2012/1471-34945/2012 Saksbehandler: Anne Christin Høyem Dato: 06.11.2012 Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO IHB-15/11363-2 96544/15 21.10.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.11.2015 Innvandrerrådet 11.11.2015

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for levekår Råd for funksjonshemmede Eldrerådet Kommunestyret. Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for levekår Råd for funksjonshemmede Eldrerådet Kommunestyret. Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr. Snu omsorgstrappen - mål og strategiske veivalg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for levekår Råd for funksjonshemmede Eldrerådet Kommunestyret Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.: 2016/2821-1

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Sissel Nergård Jensen Arkiv: F10 &34 Arkivsaksnr.: 12/2061

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Sissel Nergård Jensen Arkiv: F10 &34 Arkivsaksnr.: 12/2061 SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Sissel Nergård Jensen Arkiv: F10 &34 Arkivsaksnr.: 12/2061 Økonomiske konsekvenser ved UHO`s vedtak om tiltak i sak 29/13... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE

Detaljer

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bestillingen, klippet fra e-post Vi ønsker fokus på analyse av KOSTRA-tallene for PLO for kommunene i Troms. Hvordan er bildet

Detaljer

Berit Otnes. Pleie og omsorg Hjelp til flere utenfor institusjon

Berit Otnes. Pleie og omsorg Hjelp til flere utenfor institusjon Hjelp til flere utenfor institusjon Det er ikke blitt flere institusjonsplasser innenfor pleie og omsorg de siste årene. Stadig flere eldre og funksjonshemmede får imidlertid hjelp hjemme, enten de bor

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid Norddal kommune Arbeidsgrunnlag /forarbeid Innholdet i dette dokumentet er basert på uttrekk fra Kostra, Iplos og SSB og presentasjonen er tilpasset en gjennomgang og refleksjon i kommunens arbeidsgruppe.

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 12 13/2008 Utvalg: Hovedutvalget for helse, sosial og omsorg Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 26.08.2008 Tidspunkt: 14:00 17:00 Følgende medlemmer møtte:

Detaljer

Noen KOSTRA-tall og figurer Verdal Kommune mai 2015.

Noen KOSTRA-tall og figurer Verdal Kommune mai 2015. Noen KOSTRA-tall og figurer Verdal Kommune mai 2015. KOSTRA er sammensatt av tall som kommunene rapporterer inn direkte til KOSTRA, regnskapstall og disse talla er kombinert med tall fra andre offentlige

Detaljer

En kost-nytte analyse av endringer i botilbudet ved Enan trygdesenter. ved Karl-Johan Johansen Tynset barneskole 27.01.2015

En kost-nytte analyse av endringer i botilbudet ved Enan trygdesenter. ved Karl-Johan Johansen Tynset barneskole 27.01.2015 En kost-nytte analyse av endringer i botilbudet ved Enan trygdesenter ved Karl-Johan Johansen Tynset barneskole 27.01.2015 1 Oppdrag Kvikne utvikling har bedt om bistand til å: Gå gjennom mulige endringer

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre. Seksjonsleder Per Morten Jørgensen

Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre. Seksjonsleder Per Morten Jørgensen Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre Seksjonsleder Per Morten Jørgensen Innhold Om riksrevisjonen, mandat, arbeid og rapporter Bakgrunn, mål og

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

Meld.St 17 (2012-2013)

Meld.St 17 (2012-2013) Meld.St 17 (2012-2013) Byggje-bu-leve Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITÉ avgitt 30. april 2013 30.04.13

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Tingvoll, Gjemnes, Averøy og Kristiansund kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Tingvoll, Gjemnes, Averøy og Kristiansund kommune Utviklingstrekk og nøkkeltall for Tingvoll, Gjemnes, Averøy og Kristiansund kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre for kommunene

Detaljer

Kunsten å se hele bildet

Kunsten å se hele bildet Kunsten å se hele bildet Om boligpolitikk i Malvik kommune Malvik kommune har gjennom mange år utmerket seg med en aktiv boligpolitikk, og har vist at mange vanskeligstilte på boligmarkedet kan hjelpes

Detaljer

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT April 2015 Innledning Roan er en kommune med ca.1000 innbyggere

Detaljer

Tilsyn - formål. Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007. En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Nordland

Tilsyn - formål. Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007. En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Nordland Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007 En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Tilsyn - formål Målet med tilsynet er å undersøke om og hvordan kommunen etterlever myndighetskravene

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Lyngdal kommune Hjemmel: Fastsatt av Lyngdal Kommunestyre 18.

Detaljer

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1 TJENESTEOMRÅDE: Enhet skole Tjenesteyter Spørsmålene besvares av leder for hvert tjenesteområde og ledergruppa sammenstiller materialet i et notat ref. de 10 kriteriene i vedlegg 1. Hva er utfordringene

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier

Detaljer

1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen

1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen Vår dato Deres referanse Arkivkode Telefon [Klikk her] [Klikk her] 56 12 50 52 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler E-post [Klikk her] [Klikk her] [Klikk her] Bjarne.Olsvold@udf.no Økonomiske ressurser

Detaljer

Pleie og omsorg Iplos og KOSTRA

Pleie og omsorg Iplos og KOSTRA Pleie og omsorg Iplos og KOSTRA KS-K rapport 16/212 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Pleie og omsorg - overordnet 4 Befolkningsprognose for eldre frem til 23 4 Pleie- og omsorgstjenesten samlet 4

Detaljer

Årsrapport 2012. Bistand og omsorg

Årsrapport 2012. Bistand og omsorg Årsrapport 2012 Bistand og omsorg Inderøy kommune Årsrapport 2012 1. Om resultatenheten Bistand og omsorg Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Per Arne Olsen Institusjon Heidi

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Detaljer

ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE

ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE Sjeføkonom Terje Strøm i NyAnalyse. Hjertesviktkonferansen, 10.mai 2016 AFTENPOSTEN 10.JANUAR I ÅR

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/2465-12 Arkiv: G27 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/2465-12 Arkiv: G27 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/2465-12 Arkiv: G27 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443 ORGANISASJONSSTRUKTUR Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Ny administrativ organisering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Ulstein, Herøy, Hareid, Sande, Ørsta, Volda og Vanylven kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Ulstein, Herøy, Hareid, Sande, Ørsta, Volda og Vanylven kommune Utviklingstrekk og nøkkeltall for Ulstein, Herøy, Hareid, Sande, Ørsta, Volda og Vanylven kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune

Deanu gielda Tana kommune Deanu gielda Tana kommune Analyse av pleie og omsorgstjenesten RO november 2010 Innholdsfortegnelse 1. RO... 3 2. ANALYSEMETODE... 3 3. MANDAT... 3 4. FUNN BASERT PÅ ANSATTEKONFERANSER OG INTERVJU...

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014 Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 214 Vi har tatt med samme utvalg som i analysen som er brukt for skole, men har lagt til Hurum

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato. Tildelingsbrev 2017 fra Helse- og omsorgsdepartementet til Husbanken -

Deres ref Vår ref Dato. Tildelingsbrev 2017 fra Helse- og omsorgsdepartementet til Husbanken - Husbanken Postboks 1404 8002 Bodø Deres ref Vår ref Dato 16/1367-22. 12.2016 Tildelingsbrev 2017 fra Helse- og omsorgsdepartementet til Husbanken - I dette tildelingsbrevet stiller Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005. Bakgrunn:

DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005. Bakgrunn: DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 66/2000 følgende: Punkt 1: Det bygges 65 heldøgnsplasser. Punkt 2: Plassene fordeler seg med 26 sykeheims-plasser og 39 omsorgsboliger

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. juni 2017 kl. 13.15 PDF-versjon 26. juli 2017 22.06.2017 nr. 964 Forskrift med kriterier

Detaljer

1 Sentrale resultat i årets rapport

1 Sentrale resultat i årets rapport 1 Sentrale resultat i årets rapport 1.1 Fortsatt en del mangelfulle pasientdata I 2003 hadde man pasientdata av en akseptabel kvalitet for i overkant av 73 prosent av innleggelsene. Vi vet med andre ord

Detaljer

Sykehjemmet - rolle i dag og i fremtiden? Harald A. Nygaard Seksjon for geriatri Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen

Sykehjemmet - rolle i dag og i fremtiden? Harald A. Nygaard Seksjon for geriatri Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen Sykehjemmet - rolle i dag og i fremtiden? Harald A. Nygaard Seksjon for geriatri Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen ? Sykehjemmets funksjon er forankret i en helhetlig ideologi

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

TILTAK FOR BUDSJETTBALANSE - KOMMUNALAVDELING LEVEKÅR

TILTAK FOR BUDSJETTBALANSE - KOMMUNALAVDELING LEVEKÅR TILTAK FOR BUDSJETTBALANSE - KOMMUNALAVDELING LEVEKÅR Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 10.06.2015 Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.: 2015/3482-1 RÅDMANNENS

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Smøla, Aure, Halsa, Surnadal og Sunndal kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Smøla, Aure, Halsa, Surnadal og Sunndal kommune Utviklingstrekk og nøkkeltall for Smøla, Aure, Halsa, Surnadal og Sunndal kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre for kommunene

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-7 053 &14 PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Økonomi Ansatte Interne prosesser

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer