MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold

Transkript

1 MILJØVERNAVDELINGEN Fykesmannen i Østfod POSTADRESSE: DRONNINGENSGT. 1, 1500 MOSS TLF : {09) Dato: 16.mars 1989 Rapport nr: 6/89 ISBN nr: Rapportens titte: Botaniske verneverdier på Nordre Jeøy, Moss. Forfatter (e) : Marit Fosby Oppdragsgiver: MILJØVERNAVDELINGEN Fykesmannen i Østfod Ekstrakt: Tigjenge~ige oppysninger om N-Jeøys vegetasjon er oppsummert, og interessante områder og okaiteter for sjedne arter er beskrevet og vist på kart.

2 Forord. Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra mijøvernavdeingen, Fykesmannen i Østfod. Arbeidet er utført av Marit Fosby, men vi vi takke.amanuensis Kåre A. Lye, Ås, cand.scient Odd Stabbetorp, Oso, mijøvernrådgiver Jan Ingar Iversen, Rygge og mijøvernkonsuent Geir Hardeng for fagige bidrag og kommentarer ti utformingen av rapporten. Moss 16.mars 1989 Ottar Krohn Naturverninspektør

3 INNHOLD I I III IV V INNLEDNING GEOLOGI OG KLIMA VEGETASJON SJELDNE- OG SÅRBARE ARTER PÅ N-JELØY VIKTIGE OMRÅDER FOR SJELDNE ARTER OG VEGETASJONS TYPER PÅ N-JELØY. Refsnes skogen - Nebbåsen 2. Vestsiden av Rambergåsen 3. Fugevik 4. Strandengene vest for Fugevik 5. Nes-Bjørnåsen 6. Ki ppenes-kongshavn 7. Nordenden av Jeøy 8. Bie og Bevøy VI VII MISTELTEINLOKALITETER PÅ JELØY LITTERATUR VIII VEDLEGG Kort beskrivese av edeøvskogen ved Refsnes 2-6 Kart over okaiteter for sjedne arter 7 Kart som viser foreøpig avgrensing av områder for sjedne arter 8 Artsiste fra Bie 9 Artsiste fra Bevøy 10 Referat fra ekskursjoner med Norsk Botanisk forening og Utdrag.av fykesmannens naturvernregistrering Personer med kjennskap ti Jeøy-foraen

4 I. INNLEDNING Behovet for å same og gjøre tigjengeig kunnskap om natur og naturgrunnag er stort. Denne rapporten er et forsøk på å sammenstie oppysninger om vegetasjonen på Nordre-Jeøy i Moss kommune. Området omfatter den deen av øya som igger nord for tettbebyggesen. I tiegg ti studier av kryssister og itteratur er det foretatt ende befaringer høsten 1988, og noen personer med spesiee kunnskaper om Nordre-Jeøy er konsutert. K.A.Lye har i 1988 utarbeidet kryssister for hee Jeøya. Data fra disse er ti en viss grad innarbeidet i denne rapporten, men istene innehoder mye informasjon som bør bearbeides videre. Mer fetarbeid er absoutt nødvendig, særig i de mest interessante områdene. Verdiene som bir trukket fram i dette arbeidet er ikeve såpass godt dokumentert at de bør tas hensyn ti i det kommunae paneggingsarbeidet og i Fykesmannens arbeid med vernepaner. I. GEOLOGI/KLIMA Jeøyas geoogi står beskrevet b.a. i Larsen et a. (1978). Øya hører ti Osofetet og står dermed begrunnsmessig i sterk kontrast ti Østfods fastand med gneis og granitt. Jeøya er bygd opp av sandstein med fere ag eruptiver fra permtiden oppå. Disse bergartene forvitrer ettere enn grunnfje og gir opphav ti minerajord med gunstig næringsinnhod for pantene. Uroighetene i perm skapte en sammensatt situasjon når det gjeder bergarter, og siste istid og perioden etterpå har kompisert dette ytterigere. Den store variasjon i topografi, berggrunn og jordsmonn gjør at en får svært mange uike pantearter representert i foraen. Ved siden av spesie berggrunn har kima stor betydning for artsantaet. Kimaet i Osofjorden er spesiet ved både å ha varme somre og mide vintre. I indre deer av Osofjorden er dette enda mer tydeig. Kimaet gjør at vi både finner typiske kystpanter og panter med et mer kontinentat utbredesesmønster, ofte med østig t endens. III. VEGETASJON Det foreigger få,grundige skriftige arbeider om Jeøyas vegetasjon fra nyere tid. Kiander & Loftesnes (1973) skrev om Søndre Jeøy som andskapsvernområde. I den forbindese be Jeøyas geoogi, kima og vegetasjon behandet. Sev om hovedvekten be agt på Søndre Jeøy, er det mange forhod som også er aktuee for Nordre Jeøy. I en rapport fra Norges Landbrukshøgskoe be verneverdier i naturmijø og kuturandskap på hee Jeøya anaysert (Langdaen & Stav 1975) Rapporten bærer preg av at Søndre Jeøy er bitt best undersøkt, men det er utarbeidet et vegetasjonskart for hee øya. Iversen (1986) har i en rapport gitt en beskrivese av foraen på N-Jeøy. Sammen med noen befaringer høsten 1988 gir dette grunnag for å si føgende om N-Jeøys vegetasjon:

5 2 Store deer av N-Jeøy er dekket av skog. Artssammensetningen i skogen varierer avhengig av b.a. terreng, jordbunn, bergart og okakima. Den mest utbredte skogstypen er avurtgranskogen (Meico-Piceetum). Denne finnes på frisk, forhodsvis tørr og næringsrik mark.- Vanige urter er båveis (Hepatica nobiis}, egeveronika (Veronica officinais}, hengeaks (Meica nutans) og fingerstarr (Carex digitata Innsaget av busker og øvtrær er sterkt på ende steder. I strandsonen er furua dominerende i tresjiktet, mens bunnvegetasjonen er en banding av granskogsarter og eng- og kantarter. På skrinnere jord finner vi båbærgranskog. Den besagegger et mindre area enn avurtgranskogen, og er vanig fra Bjørnåsen og nordover ti Nesbukta. På steder med oppstikkende fje og grunt jordsmonn finnes bæryng~arbandingsskog (Vaccinio-Pinetum). Den opptrer sammen med visse kantsamfunn. Tresjiktet er gissent, med gran (Picea abies) og furu (Pinus syvestris) som dominerende tresag. I fetsjiktet dominerer yngartene båbær (Vaccinium myrtius) og tyttebær (V. vitis-idaea) sammen med smye (Deschampsia fexuosa). Det er mye moser i bunnsjiktet. Denne vegetasjonen er ikke særig utbredt på N-Jeøy, men finnes nord for Fugevikbukta og sørøst for Bjørnåsen. På den nordigste deen av Jeøya finner vi ende sandstein i avamassen, og her er avfuruskogen (Cadonia-Pinetum) utbredt. Denne typen pantesamfunn er nøysomme og vokser b.a. på koer med fattig grunnendt mark. I busksjiktet er det hyppige forekomster av einer (Juniperus communis). I fetsjiktet finnes yng og i bunnsjiktet tørketående moser og nøysomme av. På une, sorike steder med næringsrik jord finnes det mest kravfue av øvskogssamfunnene, am-indeskogen (Umo-Tiietum). Lind (Tiia cordata) kan være dominerende tresag, men de feste andre ede øvtrær er også gjerne tistede. Busksjiktet består som rege av busker som eddved (Lonicera xyosteum) og hasse (Coryus aveana}. Fetsjiktet består av mange forskjeige arter, hvorav ende er sjedne og sårbare. Svartorsumpskogen og svartorstrandskogen er mer fuktighetskrevende. Disse finnes bare på få og spredte okaiteter. Svartorstrandskogen (Lycopo-Anetum) er best representert i Kjeandsvik og i Rambergbukta. Svartorsumpskogen {Carici eongatae-anetum boreae} er det enda mindre av. Det vesentigste finnes i forsenkninger rundt Brattåsen. Svartorsumpskogen tåer ite tråkk. Ved Fugevik finnes en snee-askeskog (Equiseto-Fraxinetum} som ikke er beskrevet i de nevnte arbeidene. Edeøvskog med skavgras er ikke kjent fra andre steder i fyket, bortsett fra i Tistadaen ved Haden. Vegetasjonstypen er særskit verneverdig i nasjona sammenheng, og sev små areaer ansees som interessante. Denne skogstypen er varmekjær og finnes ved nitrogenrike kideframspring. Ved siden av ask (Fraxinus excesior) finnes også andre øvtrær, særig gråor (Anus incana}. I fetsjiktet er skavgras (Equisetum hyemae) dominerende. Eers finnes skogsnee (E. syvaticum), åkersnee (E. arvense) og

6 3 en de starrarter (Carex spp.) I bunnsjiktet er det teppedannende moser. Forekomstene med varmekjære øvtrær kan ses som reiktforekomster. Under den postgaciae varmetiden hadde de angt større utbredese. Ende av urtene knyttet ti denne vegetasjonstypen har antakeig også en tisvarende reiktnatur. Disse artene har idag små områder hvor deres økoogiske krav tifredssties. Noen finnes bare på Jeøya i Østfod, andre har reativt store popuasjoner her, men bare små forekomster eers i fyket. Det er spesiet viktig å sikre større områder for at disse artene ska fortsette å være ivskraftige. Små areaer på N-Jeøy kan kassifiseres som engsamfunn. Disse areaene gror idag igjen og overtas etterhvert av skogsamfunn. Rester kan finnes meom dyrket mark og skog, meom dyrket mark og strand og meom skog og bebyggese. Avgrensing meom engvegetasjon og kantvegetasjon er vanskeig. Kantvegetasjon finnes gjerne på grunnendt næringsrik mark hvor det er tørt og varmt. Kantsamfunnene har sjedne artssammensetninger, er artsrike og svært sårbare. Disse vegetasjonstypene finnes gjerne meom strand og skog på N-Jeøy. N-Jeøy er dårig undersøkt med hensyn ti strandvegetasjon, men her finnes strandengsamfunn, tangvosamfunn, kippesamfunn, og siv- takrørsamfunn. IV. SJELDNE OG SÅRBARE ARTER PÅ N-JELØY Fykesmannen i Østfod (1987) har utgitt en rapport med oversikt over sjedne og sårbare pantearter i Østfod fyke. Rapporten er utarbeidet av Ingar Iversen. Han har gjort et utvag av arter b.a. på grunnag av herbariestudier, itteraturstudier og egen og andres feterfaring. Artenes status idag bir beskrevet, og voksesteder beskrives så angt det er muig. Rapporten inkuderer en rekke voksesteder på N-Jeøy. og disse er tatt med i denne rapporten. De er så godt som muig kartfestet på økonomiske kart (vedegg 2-6 ). Arter som bir behandet i Fykesmannen i Østfod (1987), og som finnes på N-Jeøy, er oppistet i tabe. En art er kommet i tiegg, nemig bakkefio (Vioa coina). Denne er bitt påvist i senere tid (Lye,K.A kryss is te). Artene på isten er inndet i tre kategorier etter hvor utsatte de er vurdert å være. Arter i kategori, 11 Svært sjedne og sårbare arter", 11 er ae svært sjedne og sårbare i nasjona sammenheng. Sjedne arter" i kategori 2 er svært sjedne i Østfod, og "hensynskrevende arter" i kategori 3 er sjedne i Østfod. Arter som idag forekommer bare på Jeøya i Østfod, er merket med stjerne (*).Det må presiseres at for fere av de nevnte arter må nye fetundersøkeser ti for å fastså om de fortsatt fins på N-Jeøy. Nye fetstudier eers i Østfod kan også resutere i at de få individene som måtte finnes på Jeøya er sjednere enn rapporten basert på edre kidemateriae antyder.

7 4 Tabe 1. Sjedne og sårbare arter på N-Jeøy Kategori. Svært sjedne og sårbare arter. bittergrønn (Chimaphia umbeata} strandrisp (Limonium humie} fugereir (Neottia nidus-avis} * odnefio (Vioa hirta} Kategori 2. Sjedne arter. tyrihjem (Aconitum septentrionae} dronningstarr (Carex pseudocyperus} svartmispe (Cotoneaster niger} * skogmarihand (Dactyorhiza fuchsii} * drakehode (Dracocephaum ruyschiana} myske (Gaium odoratum} bergperikum (Hypericum montanum} fje-odnebregne (Woodsia apina} * dvergåegras (Zostera notii} * bakkefio (Vioa coina} aksveronika (Veronica spicata) * hengepiggfrø (Lappua defexa) rosettkarse (Cardamine hirsuta) bakkemaure (Gaium pumium} Kategori 3. Hensynskrevende arter. fjemarikåpe (Achemia apina} murburkne (Aspenium ruta-muraria} tysbast (Daphne mezereum} * tannrot (Dentaria bubifera} skogsvinge (Festuca atissima) knomjødurt (Fiipendua vugaris} engstorkenebb (Geranium pratense} bergfette/eføy (Hedera heix} skjerot (Lathraea squamaria) fjerapp (Poa apina) storkonva (Poygonatum mutiforum} sanike (Sanicua europaea} trefingersidre (Saxifraga tridactyites} mistetein (Viscum abum} V. VIKTIGE OMRÅDER FOR SJELDNE ARTER OG VEGETASJONSTYPER PÅ N-JELØY Sjedne og sårbare arter finnes spredt over hee Nordre Jeøy, men i noen områder er konsentrasjonen av interessante forekomster så stor at det bør bemerkes. Områdene er foreøpig inntegnet og omtrentig avmerket på oversiktrskart (vedegg?}.utsnittet er hentet fra kartene M 711 (1814 II} og M 711 (1813 I}. Det presiseres at fortsatte undersøkeser kan føre ti endringer i dette. I vedegg 2-6 er okaiteter kartfestet så angt det er muig på økonomiske kart. De som er undersøkt de siste 3-4 årene er merket med e, og de som er kjent fra tidigere er merket med 0.. Hvis arten er kjent fra området uten at okaiteten kan kartfestes, er artens navn oppført og merket med?.

8 5. Refsnesskogen- Nebbåsen {vedegg 1,6}. Dette området omfatter edeøvskog i sør og går over i kippesamfunn i nord. I edeøvskogsområdet er fere sjedne og sårbare arter registrert: tannrot (Dentaria bubifera}, knomjødurt ((Fiipendua vugaris), sanike (Sanicua europaea) og myske (Gaium odoratum). 2. Vestsiden av Rambergåsen (vedegg 2). Her er det en svært frodig, artsrik vegetasjon med næringskrevende varmekjær edeøvskog og avurtgranskog. Ende av skogen har bandingskarakter. Her finnes b.a. ind, ønn (Acer pantanoides), am (Umus gabra), hasse, ask, sommerei~ (Quercus robur), hengebjørk (Betua pendua) og søtkirsebær (Prunus avium). Av urter som anses å være sjedne og sårbare finner vi storkonva (Poygonatum mutiforum), sanike, myske, tannrot, skogsvinge (Festuca atissima), skogmarihand (Dactyorhiza fuchsii} og fugereir (Neottia nidus-avis). Andre interessante arter er vårerteknapp (Lathyrus vernus), nattfio (Patanthera bifoia), skogvikke {Vicia syvatica), trobær (Actaea spicata}, kranskonva (Poygonatum verticiatum) og båveis. Det ska være funnet omkring 10 forskjeige orkideer i området (Iversen 1986). Inngrep i form av hogst, grøfting, veibygging o.. kan få katastrofae føger for artssammensetningen i dette området. Den sjedne strandpanten strandrisp (Limonium humie) er angitt fra søndre de av Rambergbukta, men er troig utgått (Iversen pers. med.). 3. Fugevik (vedegg 3). a) Ved Fugevik finnes andets største okaitet av odnefio (Vioa hirta). Denne er nærmere vurdert av Havorsen Økand og Økand {1988). I samme område finnes knomjødurt. Lokaiteten består av frisk - middestørr edeøvskog som gradvis går over i tørr furuskog. Artsrikdommen er stor. I tresjiktet dominerer ask og spissønn med innsag av sommereik, furu og ind. Det finnes spredte kratt av såpetorn (Prunus spinosa), berberis (Berberis vugaris), einer, nyperose (Rosa sp.) og hasse. Vanige arter er skogfio (Vioa riviniana), markjordbær (Fragaria vesca}, maurarve (Moehringia trinervia), gjerdevikke (Vicia sepium), undrapp (Poa nemorais}, henge~s og fingerstarr. Av andre interessante arter, be det observert geitved (Rhamnus catharticus), gukøver (Trifoium aureum) og akrismjet (Astragaus gycyphyos). b) Sør for Fugevik gård er det et unikt område med snee-askeskog. Snee-askeskog regnes som særskit verneverdig, også i nasjona sammenheng. I området finner vi ask, am, hasse, svartor (Anus gutinosa), hengebjørk og søtkirsebær. Typiske arter for sneeaskeskogen som finnes her, er skavgras, hvitveis (Anemone nemorosa), firbad (Paris quadrifoia), strutseving (Matteuccia struthiopteris) og vårkå {Ranuncuus ficaria) Snee-askeskogen og områdene omkring rommer også noen sjedne og sårbare arter som: skogmarihand, tannrot, tysbast (Daphne mezereum) skjerot (Lathraea squamaria) og storkonva. Storkonva danner sammen med

9 6 kranskonva en spesie hybrid (Poygonatum mutiforum x verticiatum) som bare er kjent herfra i Norge. Krysningen er morfoogisk het intermediær meom foredreartene, som begge finne s i en sma stripe angs skogkanten (F. Wischmann}. Dette er antakeig en krysning som ikke tidigere er beskrevet, så denne sjedenheten bør tas godt vare på (Iversen 1986 og Fykesmannen i Østfod 1987). Andre interessante arter i området er storkokke (Campanua atifoia), fagerkokke (C. persicifoia), nesekokke {C. tracheium), hvitbadtiste (Cirsium heenioides) og babom (Tro ius europaeus). 4. Strandengene vest for Fugevik (vedegg 3). Her finnes strandrisp og store forekomster av jordbærkøver {Trifoium fragiferum). Nord i bukta finnes knomjødurt, og ved mooen u t t i Fantorsk er dvergåegras (Zostera notii) funnet. Se eers utkast ti vernepan for våtmarksområder i Østfod (Fykesmannen i Østfod 1986).. 5. Nes- Bjørnåsen (vedegg 4). a) På bergrabbene utenfor friområdet på Nes finnes mer e er mindre kuturpåvirkete skogkantsamfunn med mye knomjødur t (Fiipendua vugaris). I bergvegger finnes godt utvikete s måbre gne samfunn med b. a. murburkne (Aspenium ruta-muraria), svartburkne (Aspenium trichomanes) og oavsskjegg (Aspenium septentrionae). I bukta nord for Nes er trefingersidre (Saxifraga tridactyites) funnet. Skogkant- og småbregnesamfunnene vi greie seg bra hvis det ikke bir for mye ferdse i området. De igger så nær sjøen at andre truser synes ite aktuee. Like sørvest for Nes Vestre finnes de største forekomstene av knomjødurt på Jeøya. Fjerapp (Poa apina) finnes i området (Lye,K. A. 8.5 og kryssiste). b} På nordvestsiden av Bjørnåsen er det nederst en frodig svartorskog. Etterhvert som terrenget bir brattere og jordsmonnet tynnere, overtar ind, am og hasse. Her finnes tannrot, sanike, myske, skjerot,murburkne, bergperikum (Hypericum montanum), svartmispe {Cotoneaster niger) og tysbast {Daphne mezereum}. I nord og i sør _,finnes bra med barind {Tax1.1s baccata). Ca. 300 arter er kjent fra området (Iversen 1986}. Området er devis sterkt påvirket av hyttebebyggese. Videre utbygging bør ikke skje. c) I Kuskjærbukta har en et spesiet voksested for tettegras (Pinguicua vugaris)t Pantene står i fuktig sig ike i sjøkanten hvor satpåvirkningen må være betydeig. Sammen med tettegras vokser en annnen ite vanig art i Østfod, dvergsivaks (Eeocharis parvua}. Botanisk forening har hatt fere ekskursjoner i dette området (vedegg 10).

10 7 6. Kippenes- Kongshavn {vedegg 7). Iversen (1986) sier at he~ finnes en sjeden banding av skogspanter og strandpanter, ca. 280 arter er kjent fra området. Skjerot er funnet i bekkeda sør for Kongshavn. Knomjødurt og krattodnegras (Hocus mois) er kjent fra området (Wischmann kryssiste). 7. Nordenden av Jeøy (vedegg 5). Området rundt Kuebunnen har stor kuturhistorisk og andskapsmessig verdi. a) Sørøst for Kuebunnen gård er det et område med fuktig edeøvskog. I skogen og i tigrensende områder finnes en rekke sjedne og sårbare arter: storkonva, myske, sanike, murburkne,tannrot, drakehode (Dracocephaum ruyschiana),storrapp {Poa remota}, tyrihjem (Aconitum septentrionae), ramsøk (Aium ursinum), fugereir og bakkefio. Andre interessante arter som er funnet her: vårerteknapp, trourt (Circaea apina) og hengepiggfrø (Lappua defexa). b) Fra Singebukta og nordover nær sjøen er det påvist svartmispe, eføy (Hedera heix}, skjerot, drakehode (Dracocephaum ruyschiana} og knomjødurt. c) Tørreng- og skogkantvegetasjon fortsetter utover Tangen. På de indre deene av Tangen finnes vakre enger med båveis og marianøkkebom (Primua veris), skogvikke, dvergmispe (Cotoneaster integerrimus), knomjødurt og akrismjet er vanige. Disse engene er enestående i Østfod-sammenheng. Strandinjen på Tangen er variert. Her finnes svartorstrandskog og kipper med småbregnesamfunn. Murburkne er funnet her. Av interessante arter i strandsonen kan nevnes strandvortemek (Euphorbia paustris). Eers er Tangen preget av tørre enger, buskvegetasjon og furuskog. I engene finnes mye knomjødurt og artene eers varierer med tigang på ys og fuktighet. En av Østfods største (den største?) bestander av iguster (Ligustrum vugare) finnes her. Buskvegetasjonen består eers av nyperoser, vivende (Lonicera pericymenum), geitved, søtkirsebær, einer, berberis og dvergmispe. 8. Bie og Bevøy (vedegg 6). a) På Bie er det rike kaktørrenger med sjeden og sårbar vegetasjon. Knomjødurt og drakehode er vanig her. b) På Bevøy finnes føgende sårbare arter: murburkne, tannrot, knomjødurt,,eføy, trefingersidre, aksveronika (Veronica spicata), svartmispe og mistetein (Viscum abum). Av interessante arter bør nevnes syarve (Sagina subuata), skogfatbeg (Lathyrus syvestris), rosettkarse (Cardamine hirsuta), bodstorkenebb (Geranium sanguineum), hengepiggfrø (Lappua defexa), broddbergknapp (Sedum refexum) og maurt (Artemisia absinthium}.

11 8 Cand. scient. Odd Stabbetorp ved Universitetet i Oso har botanisert i området i mange år. Han har utarbeidet artsister for Bie og Bevøy (vedegg 8,9). VI. MISTELTEINLOKALITETER PÅ JELØY Mistetein er en spesie art på fere måter. Panten er fredet ved Kronprinsregentens resousjon av 13. januar Her be det bestemt: "I henhod ti Lov om Naturvern av. desember , første edd, fredes mistetein over hee Norge mot ødeeggese av enhver art."denne fredningen omfattet ikke vertstreet sik at oven be endret i 1976 ti også å gjede misteteinens evested. Mistetein er ved siden av esetiste (Onopordum acanthium) den enste art som har oppnådd fredningsstatus i Østfod. I Skandinavia finnes arten idag bare i midtre deer av Osofjorden, Øst-Sverige og sørøstre deer av Skjæand. Mistetein snyter på øvtrær og er dermed avhengig av vertens ve og ve. Trærne er ofte game, og mange misteteinforekomter har gått tapt ved at vertstreet har båst ned eer er bitt fjernet. Arten spres med fug, og på Jeøya sik som andre steder i fyket, er arten fere steder innpodet i hager av menneskehender. I rapporten om sjedne og sårbare arter (Fykesmannen i Østfod 1987) sier Iversen at oppysningene om mistetein som presenteres, bygger på noe usikre angiveser, minner fra edre tider osv. Han understreker at det er sterkt ønskeig med snarige fetundersøkeser for å kunne age mer presise og oppdaterte utbredeseskart. Jeg har hentet ut okaitetene (nye og game} fra Iversens rapport (tabe 2}. Lokaitetene er inntegnet på kart (fig.}. Oppysningene er i sin hehet hentet fra rapporten om sjedne og sårbare arter i Østfod. Tabe 2 Lokaiteter for mistetein (Viscum abum) på Jeøy (hentet fra Fykesmannen i Østfod (1987)}. ) Moss. Bevø, S-spissen, ett ind. i Sorbus rupicoa evt. norvegica, ca.40 år O.Stabbetorp.<p.m.>. <NL 9397>. Litt.: Hanssen (1933:309} fant ikke mistetein på Bevøya tross grundig undersøkese.. 2) Moss. Bie, midt på øya, ett stort eks. i en Saix caprea O.Stabbetorp.<p.m>. Vertstreet båste ned vinteren 86/87. O. Stabbetorp.<p.m>. <NL >. 3) a. Moss, Jeøy ex.herb. F. Hoch <O>. b G. Bakke <O>. c A. Magnus <O>. d & F.C. Sørye. <2 ark, O>. e. (Fått den av ærer H. Nordis skoegutt) N. Hauge <O>. Litt.: A: "Gjeøen". (Dah : 279). B: "Jeøy". (Hyander 1965: 329, Lid 1974: 269, Langdaen & Stav 1975: 79. Børset 1979: 12,21}. 4) Moss. Jeøy. Kuebunden. Fere forekomster i en gamme ind ike V for husene på Kuebunden gård. Den står innti en berghammer med minst 4 nye greiner. En gamme hovedgrein er død.

12 9 Eier av gården er tekn. dir. Kåre Nisen, Østsynet 5, Jeøy E. Ree. <p.m. >. <NL >. 11 5) Litt.: Jeøy. Rennefot {N. Rummehoff 1931), usikker. Dette er det nordigste finnested på øen. 11 (Hanssen 1933: 308, 312). <NL 9495>. 6) Moss. Jeøy, nær Ås skoe E. Kvaen <O>. <NL >. Litt.: Her fantes så store mengder at den be innsamet ti sa g i des (if. ærere. Kvaen). {Hanssen 1933: 309, 312). 11 7) Litt.: Jeøy. Fugevik (E. Rummehoff 1931) 11 Hanssen sev fant den ikke på okaiteten. (Hanssen 1933: 309, 312}. <NL 9293>. 8) a. Moss. Jeøy, veien ti Kjeandsvik V. Asheim <p.m.>. b. Kjeandsvikbakkens begynnese, koss innti veien, misteteinen fins i en rogn på høyre side av veien. Eier Terje Dyhre, Kjeandsvik E. Ree <p. m.>. <NL >. c. Eks. står ike ved en ysstope på veien mot Kjeandsvik. Stedet kaes Øvre Skippingbakken A. Løvig <p.m. >. Litt. : "Ved Kjeandsvik forekommer mistetein if. Rummehoff nokså rikeig på osp og ind". Hanssen sev fant bare et par små eksemparer 1932 (Hanssen 1933: 309). 9) a. Moss. Jeøy. Tronvikskogen ved Kjeandsvik, arten fins i to indetrær (1974 K. Viggen). G. Hardeng <p.m. 1985>. b. V for Kj e andsvik. To forekomster av mistetein i ind på en berghøyde ved dyrket mark E. Ree. <p~m.>. <NL >. 10} a. Moss. Jeøy. Meom Kje andsvik og Rambergåsen. 4 indetrær på Kjeandsviks grunn nær de et mot Nedre Ramberg, trærne står nær hverandre E. Ree <p.m.>. <NL >. b. Har bare sett ett tre der med arten på. Eksemparene har ofte vært utsatt for ribbing A. Løvig <p. m.>. 11) a. Moss. Jeøy. Mistetei n i en ind rett ovenfor veien mot Svartskjær og nedenfor Utsyn-bebyggesen E. Ree <p.m.>. <NL >. b. Mener det fins minst to trær med arten ved Svartskjær A. Løvig <p.m.>. 12) Moss. Jeøy. Meom Ramberggårdene. mistetein der i en rogn <NL 9292>. Mener det fortsatt fins A. Løvig <p.m.>. 13} a. Moss. Jeøy. Refsnes. (1836) <?>. Bergfod <?>. <O>. b. Jeøen. <udat.>. Brandt & Host. <O>. Litt.: "Gjeøen, Refsnes paa Lind (M.J. Host)". {B1ytt 1882:16). c. Vinteren I. Jørstad. <O>. <Refsnes if. Hanssen 1933: 314). d J. Sømme <O>.

13 10 e. Refsnesåsen, på ind J. Hanssen <O>. f. Et rikt misteteinfet i hee åsen i mange indetrær. Ae be hugget av Fjed, Refsnes etter siste krig. E. Ree <p.m.>. <NL ). g. Registrerte 3 trær i Rambergåsen (Refnesåsen?) ved Refnes (1974 K. Viggen). G. Hardeng <p.m. 1985>. h. Fere eks. på ind i ian for bebyggesen (J. Økter). G. Hardeng. <p.m. 1985>. <Ca. NL >. i. I kanten rundt omkring den game skibakken fins troig rester ennå A. Løvig <p.m.>. Litt. : A: Refsnes. (Heand 1914: 329 & Wie 1921: 3 if. Hanssen 1933: 314). B: "På Jeøy (M.J. Host)". (Dyring 1921: 96). <Henvisningen skriver seg fra Refsnes if. Hanssen 1933: 314). C: "Gjeøen, Refsnes paa Lind (M.J. Host}" (s. 298}. "Sitert fra notat i M.N. Bytts interfoierte fora, Bot. Mus.,.O!'. Sev fant Hanssen mange store og små eks. i indeaeen ved Refsnes i 1932 (309, 314}. {Hanssen 1933}. D: "Refsnes innehar en fredet panteart". (Fykes mannen i Østfod 1979: 22}. 14} Litt.: Moss. "Jeøy, ved Refsnesaeen. På eiendommen ti kunstmaer Jacob Sømme fantes en ind med fere kaser. Den båste overende i ". (Hanssen 1933: 309}. <NL 9291>. 15} Moss. Jeøy. Orkerød ved "Baakava", i ønn. O. Henriksen. <udat.>. <Opp. i brev fra J. Hverven >. <O>. <NL >. Litt.: "Orkerød (E. Rummehoff 1931)" (s. 312}. "Panten ska vokse ved "Baakava", men dette er etter mine undersøkeser uteukket (s. 309}. (Hanssen 1933}. 16} Moss. Jeøy. Orkerød gård. Mistetein er innpodet i et epetre av A. Løvig. Eier er Anne Løversbakke A. Løvig. <p.m.>. <NL >. 17} Moss. Jeøy. S for Orkerød. Ett eks. i et epetre, innpantet i Hege Frøyseths have. Innpodet av han med bær fra Tor Vinjes epetre <nr. 21> E. Ree. <p.m.>. <NL >. 18) Moss. Jeøy. "Har sett mistetein i Rosnesskogen" A. Løvig <p.m.>. <NL 9491>. 19) Moss. Jeøy. Krona. Mistetein i en ønn hos Karen Stegen og Ørnuf Hansen E. Ree <p.m.>. <NL >. 20) Moss. Jeøy. Tronvikskogen. Mistetein i en ind på N-siden av er bergkoe, kommuna grunn E. Ree. <p.m.>. <NL >. 21} Moss. Jeøy. Tronvikvn. 63. Her fantes mistetein i et epetre hos Tor Vinje, men den er nå fjernet E. Ree <p. m. >. <NL >. 22) Moss. Jeøy. Mistetein i en ind i Ormåsen på Rød hos Ruth & Knut Mamen E. Ree <p.m.>. <NL >.

14 11 23) Moss. Jeøy. Mistetein i et epetre hos Henry Augensen, Gimevn E. Ree. <p.m.>. <NL >. 24) Moss. Jeøy. Mistetein i en poppe hos øyeege Chares Hesseberg, Hausmannsv. 5. Ind. står innsti Torgny Segerstedtsv E. Ree (p.m.>. <NL >. 25) Litt.: ufram ti 1923 var det et stort eksempar i en ind i aeen ned ti Reier 11 (Hanssen 1933: 309, 314). <NL >. 26) a. Moss. Jeøy. Reierskogen. Mistetein i en ind nær utsikten på Kikut E. Ree. <p.m.>. <NL >. b. Stien fra Reierbukta forbi teefonstopen innerst i bukta og opp mot Kikut. To trær her med mistetein, muigens hasse I. Pettersen <p.m.>. 27) Moss. Jeøy. Reiertangen. Ett eks. i et epetre i S-enden av brakkene på Framnes. Visstnok utgått E. Ree. <p.m.>. <NL >. Litt.:. Jeøy. Utbredesen av arten viser 3 intakte voksesteder, samt 2 utgåtte og en usikker ok. på Jeøy (etter Hanssen 1933). {Lagerberg et a. 1952: 251) Kirkedepartementet fant at den nye naturvernoven ga grunn ti totafredning, og ved Kronprinsregentens resousjon av 13. januar 1956 be det bestemt: I henhod ti Lov om Naturvern av. des. 1954,,. edd, fredes mistetein over hee Norge mot ødeeggese av enhver art." {Høeg 1957: 104} The present range of Viscum just touches W Østfod (Hanssen 1933)." (Daniesen 1970: 102). 4. Mistetein er sårbar nasjonat, påvist i Østfod (Gjeraug 1977). Arten er fredet. Den har forsvunnet fra fere steder fra Jeøy p.g.a. pukking, men fere forekomster fins ennå der. (Hardeng 1978b: 60, 61, 64). 5. Mistetein "vokser i dag bare noen ganske få steder på Jeøy og i Onsøy 11 (Daniesen i Bugge et a. 1983: 17).

15 12 VII LITTERATUR Bugge et a Vandringer i Østfodnaturen. Universitetsforaget. Børset, A Forsag ti pan for andskapsvernområde på Søndre Jeøy i Moss. NLH, Ås. Dah, O Haandbog i Norges Fora. Kristiania. Daniesen, A Poen-anytica ate Quaternary studies in the Ra district of Østfod, south east Norway. Univ.i Bergen Årb. Mat. Nat. ser s. +10 p. Fykesmannen i Østfod Naturvernregistrering i Østfod Utkast ti vernepan for edeauvskog i Østfod fyke Utkast ti vernepan for våtmarksområder i Østfod Sjedne og sårbare pantearter i Østfod fyke. Gjeraug, H Norsk iste over truete og sårbare arter. -Rapp. ti 1.naturv. kont. Mijøverndep. Hanssen, J Misteteinen i Norge. -Nyt Mag.f.Nat.vit., Bd Oso. Heand, A Topografisk-Statistisk Beskrivese over Jarsberg og Larvik amt 1-3. Norges Land og Fok, 7. Kristiania. Hyander, N Nordisk karvaxtfora II. Stockhom. Høeg, O.A Apropos misteteinen.- Byttia 15 : Oso. Iversen, J.I Rapport utarbeidet for Moss og Omegn Naturvern i forbindese med forsag om andskapsvernområde på N-Jeøy. Kiander, C.E. & Loftesnes, E Søndre Jeøy som andskapsvernområde. Registrering med hovedvekt på naturgrunnaget, vurdering, samt forsag ti vernepan. - Hovedoppgave ved inst. for skogskjøtse NLH, Ås. 125s. Langdaen, E. & Stav, O Jeøya. Anayse av verneverdier i naturmijø og kuturandskap. Inst. for jordskifte og eiendomsutforming NLH, Ås. 84s + 13 kart. Larsen, B.T. et a Buetin 45. The Oso Paeorift. A Review and Guide to Excursions. Centra part of the Osofjord. -Norges geo.unders Pate 5. Trondheim.

16 13 Lid, J Norsk og svensk fora. 2.utg. (O.Gjærevo). Oso. 808 s. Lid, J Norsk, svensk og finsk fora. (O.Gjærevo). Oso. 837 s. Løkken, S Ekskursjonsrapport. Ti Jeøya 23.mai Byttia 24 : Oso. Stabbetorp, O Ekskursjonsreferat Byttia 44. Oso. Wie, N Mistetein. Naturfredning i Norge, II. Wischmann, F Ekskurs jonsreferat, Nes, Jeøy Byttia 15 : 20. Oso.

17 ~--~~_,.---,--~~~-"'" :----..,...,..-- Lok fitetcnavn: Refsnes 14 Lok;dit<:t tnurnmcr: 1.. ' i.' ~ N ~ ~ Kart bad (M-711-,ericn): i or t :n f 3 Økonorni'k kmt v<:rk: Kod.t<Wok C.N <D -~- - 1 UTM-koordin;~tcr: NL Area: Ca. BG dekar Ocrortc GnrJOnr.: 11/1. 11/30. 12/ 1 Berorte grunneiere: Ragna Fje d, Refsnesacen 1 0/L. R e f ~no:s Gerd Thonstad. Terrasse (sameie}. Kort omradebe,krive, e: okaiteten igger ca. 3.5 km VNV fo r Moss sentrum pj V-siden av Jeoya. Edefauvskogen igger rom et smat bete angs sjoen N for bebygge sen p~ Refsnes. Denne edefauvskogen igger nederst i og ved foten av ei V-vendt i. Nederst i ia st~r edeauvskogen stedvis på skredjotd. Ho vere opp i ia er jordsmonnet de feste steder meget grunt, og bart fje stikker opp i dagen. Lia er for e n stor d e svært bratt og uframkommeig. e t be te nærrnen sjoen er framkomme igheten god. Ed eauvskogen grenser i V t i bebyggese og sjoe n, i N ti irnpediment, i Ø ti furu og gransamfunn og i S ti grunnendt mark med fu ru og auvskog. Berggrunnen bes t ~ r vesent ig av ba sat. H.o.h. er 0-80 m. 1<\Q Kort fagig beikrivese: Edeauvskogen b e st ~r av am - i ndes kog, gr~or - aske skog og svartor - strandskog som en sma og usammenhengende brem u t mot strandkanten. gr~or - askeskogen dominerer ask i tresjiktet. Am - indesko gen har god tresagsbanding i tresjiktet, og ae d e vanige tresagene for skogypen er representert. motsetning ti am - indeskogen i de indre deer av Østfod finnes her ind i betydeig omfang. Foruun de typiske tresagene fqr tkbgtypen finnes b.a. bjørk, seje, eik og gran. Dimensjonene er noe varierende innenfor omr~det, men andeen av store trær er forhodsvis iten. Busksjiktet er ikke $ærig tett bortsett fra i deer av gr~or - u keskogen som har et godt utviket busksjikt dominert av ask. Sev om busksjiktet ikke er særig tett i am - indeskogen er mange uike arter representert. Ingen bestemt art dominerer i sjiktet som best~r av.uk, ind, am. ønn, hasse, hegg, more, s~petorn, edd ved m.f. Fetsjiktet er reativt variert b.a. p~ grunn av uikehter i fuktighets-. nærings og ysforhod. Det er ingen bestemte arter som dominerer, omrdet sett under ett. Stedvis dominerer grasarter fetsjiktet og p~ enkete steder med grunt jordsmonn og god ystigang setter berg mynte sitt preg på sjiktet. Mindre utforminger med båveis finnes. P okaiteten finnes en fredet panteart. Omrdet hir bd. pedagogisk og andskapsestetisk betydning, dessuten bir drt benyttet som turområde. Geoogien p stedet er inte~uant., Form.t med vemefonaget Bev&rt en edeauvskog av stor ped1gogisk og and skapsestetisk verdi. Foretatte Inngrep: Innenfor området sur det ei hytte. S krysser en koakktd..._11~ bestandet. Det er pantet itt gran, og t pantefetet er en de av iauvtrame hogd ned, men det er satt igjen en skjerm med ad<.. bestandat er det enkete spor etter hogst av stt~rre trar. Lokaiteten er pivrket av sterk ferdse, man danne er godt kanaiser:. Utenfor stiene er sitasjes~ene beskjedne. ntereuekonfkter: noen kjente. Aktuee skj tsetsttak: denne edeauvtkogen bir Inngrepene vare fonkto-. og en btr ved sk)ftsaen for~ke gripe d ite som muig Inn den naturige b. standsutvikinq. B.a. av hant'(n _t-fardset.n er det Imidertid frukaq med en vis. peie ev tdaauvskoo-n. Pantet gran o mr Idet ~r fjernes. og gror- askeskogen kan det vert aktuat.mtd en svak tynning narmarte framtid. Andre merknader: Hytta omrjdtt bt!r fortsatt kunne benyttes. VEDLEGG. Kart over og beskrivese av edeøvskogen ved Refsnes

18 . ~ ~ ~ M uto~' DEN

19 \~. ~-* Mt:stot.:k.. u~,i~-t X<'-., i knomjødurt :,... en. 1 1.:. 1 Å A o mjød.urt (Fiipendua vugo.ris) knomjødurt...,_... VHA \ _.... n. -;:: stt;andrisp. <-.strandrisp (t.imonium humie) v.., \. "i., Noo ;-;-..._...

20 192 CBI..E _ ~;.;t.~d =- - It 1H '!' Ot tt N e ~I:NI<Ia \.. \.,......, \ \:: ',\ ' \ ~ \\.. : :~ i! i

21 N11Utok.k H ~ m ~ ~ ~ ~ t:r: t: r t:r: C) C) V1 r O ;s;" ~ ~ ' ~ e-t ~ e-t ~.,..,..., o,..,., e-t c ~ e-t ~ J,.., e-t (i J,.., 'O p>o en '&,.., ~ ~ (]q (i '... Sinqe\I)IJI<.\o i Bergfette ( Hedera heix ) tein (Vi.scun ab.n)... Finnes i dette området: Cugereir (Neottin nidus-avis) storropp (Poa remota) bakkefio (Vioa coina) myske,,(oaium odoratum) skjerot (Lathraea squamaria) murburkne (Aspenium ruta- muraria) knomjødurt {Fi ipendua vugaris) drakehode {Oracocephaum ruyschiana) tyr ihjem {Aconitum septentrionae) tannrot (Dentaria bubifera) ramsøk (Aium ursinum) _ storkonva (Poygonatum mutiforum) ;p....~ 0 '.. ~ 't.,."' ""'::L O c::,..."' o. squ~nria) Nord for denne grense har områdene meget stor botanisk verneverdi r! H ' i 0.. (i ~ ~ - =' o 6. en 'O ~ en ~ (\ ;) ~~ ~ff.) ~., ~. \ ' "-~ ~...:-~TI-. ~ --~ 0 ' \J~ '/,sanike (Sanicu'~~ eu~o~~~~ - ".., \ undkarse (Cardami ne 1. ri : ( j_ / oo -

22 't. N M uo~k,.,,... ' u. - ;. '"... ;sos "+,<-9 d" s">c ;s,.-<'. vs o(o'x ~ ( ;-. ~ :J rn...c::b-r<n. (.a.speoi\.111 ruta -m..traria? 'D """') :J 'i Q;)..... <'"b.,"' ~o~ (Aspenium ruta-murarin)., '"' rt r, c.: ("T., ro "O C ~,... ':) '-< drakehode (Dracocephau= ruyschiana) ~ -. (vani~) (Fiipendua vugaris) (vanig). bergfette ø~ :< ~-.. -~, "fi ) ' i :c ~ < $ --: g i} ~ ;J-

23 ! VEDLEGG 7.

24 ~ ~ Ved egg Arts1ste fra Sie, Moss kommun~. Ltorbeidet av Odd Stabbe.torp. Oso..-\chi e;t micfoium.-\g " i mon i a eupa to ri a Agrostis capia t'is Agrostis sto onifcra Ajuga pyramidais Aium o eraceum A ium vineae Aopercurus genicuatus Androsace septentrionais Anthoxanthum odoratum Anthriscus syvestris Anthyis vuneraria Arabidops i s thaiana Arabis g abra Arabis hirsuta Arenaria serpyifoia. Armeri a maritima Arrhenatherum eatius Artemisia campestris Artemisia vugaris Asparagus officinais Aspenium septentrionae Aster tripoium Atripex ~ttorais Atripex prostrata Avena sativa Avenua pratensis Avenua pubescens Barbarea vugaris Berberis vugaris Berteroa incana Betua pubescens Briza media Bromus hordeacus Cakie mari timc.r Cauna vugaris Campanua rotundifoia Capsea bursa-pastoris Cardamine hirsuta Candaria draba Carex facca Carex paescens Carex panicea Centaurea jacea Centaurea scabiosa Cerastium fontanum Cerastium semidecandrum Chamomia suaveoens Chenop0dium abum Corydais pumia Cotoneaster integerrimus Crambe maritima Crepis tectorum Dactyis gomerata Danthonia decumbcns Deschampsi a cespitosa Deschampsia fexuosa Descurainia sophin Dianthus detoides Dracocephaum ruyschiano Dryopteris carthusiana Dryopteris fiix-mas Eymus arenarius Eytrigia r epens Epiobium montanum Erigeron accr Erophia verna Erysimum hiet aci fo ium Euphorbia paustris Euphrasia stricta Festuca ovina Festuca rubra Fiipendua umaria Fiipendua vugaris Fragar:ia vesca Fraxinus excesior Gaeopsis bifida Gaium aparine Gaium pumium Gaium verom Geranium robertianum Geranium sanguineum Gaux maritime Gechoma hederacea Gnaphaium uigionsum Hieracium piosea Hieracium umbeatum Honckenya pepoides Hordeum distichon Hypericum per:foratum Hypochoeris macuata Juncus articuatus Juncus congomeratus Juncus gerardi Juniper:us communis Knautia arvensis Leontodon autumnais Lepidium campestr:e Linum catharticum Lotus cornicuatus Luzua campestr:is Lychnis viscaria.'aus syvcsteis Ma tcicnria mor1t1ma Matricnrin pcrforata Moehcingia trinervia Myosotis arvensis Myosotis rnmosissima Ononis arvcnsis Orchis muscua Origanum vu gare Pheum pratense Pimpinea saxifrago Pinus syvestr is Pantago anceoata Pantago major Pantago maritime Pantago medio Poa annua Poa compr:essa Poa nemor:is Poa tr'iviais Poygaa vugaris Poygonatum odor:'atum Poygonum avicuar:'e Poygonum dumetr:oum Poygonum apathifoium Poypodium vugare Popuus tremua Potentia anserina Potentia argentea Potentia crantzii Pr:'unea vugar:is Prunus avium Pronus spinosa Puccineia capiaris Puccineia maritima Ramuncuus poyanthemos Rhamnus cathar:'ticus Ribes uva-crispa Rorippa paus tris Rosa rugosa Rubus idaeus Rubus saxatiis Rumex acetosa Rumex acetosea Rumex cr:ispus Saix caprea Satureja acinos Satureja vugaris Saxifraga granuata Scirpus mar:itimus Sceranthus per:ennis

25 Scrophuaria nodosa Scdum acrc Sedum abum Sedurn refexum Sedum t e ephium Senecio syvaticus Senecio viscosus Senecio vugaris Si ene maritima Siene nutans Soidago vir gaurea Sonchus arvensis Sorbus aucuparia Sorbus norvegica Spergua arvensis Stearia graminea Stearia media Tanacetum vugare Taraxacum gr. vugaria Trifoium arvense Trifoiurn pratense Trifoium r epens Vaeriana sambucifoia Verbascum nigrum Veronica arvensis Veronica chamaedrys Ve ronica officinais Veronica serpyifoia Vicia cracca Vicia hirsuta Vicia syvatica Vicia tetrasperma Vioa arvensis Vioa canina Vioa tricoor Viscum abum 22

26 ~ Vedegg 9. Artiste for Oevøy. Moss kommune. Utarbeidet av Odd Stubbetorp. Oso. A~er patanoides Caystegia sepium Achiea miefoium Campanua persicifoia Actaea spicata Campanua rapuncuoides Agrimonia eupatoria Campanua rotundifoia Agrostis canina Cardamine hirsuta Agrostis capiaris Carduus crispus Ajuga pyramidais Carex canescens Achemia vugaris co. Carex digitata Aium oeraceum Carex hirte Aium vineae Carex muricata Anus gutinosa Carex ovais Anus incana Carex paescens Anemone nemorosa Carum carvi Angeica archangeica Centaurea jacea Angeica syvestris Centaurea scabiosa Antennaria dioica Cerastium fontanum Anthoxanthum odoratum Cerastium semidecandrum Anthriscus syvestris Cirsium vugare Anthyis vuneraria Convaaria majais Arabidopsis thaiana Corydais intermedia Arabis gabra Corydais pumia (?) Arabis hirsuta Coryus aveana Arctium minus Cotoneaster integerrimus Arctostaphyos uva-ursi Cotoneaster niger Arenaria serpyifoia Crambe mari tima AI111eria mari tia Crataegus monogyna Arrhenatherum eatius Crepis tectorum Artemisia absinthium Cynogossum officinae Artemisia campestris Cystopteris fragiis Ar.temisia vugaris Dactyis gomerata Asparagus officinais Danthonia decumbens Aspenium ruta-muraria Dentaria bubifera Aspenium septentrionae Deschampsia cespitosa Aspenium trichomanes Deschampsia fexuosa Aster tripoium -' Dianthus detoides Astragaus gycyphyus Dryopteris carthusiana Athyrium fiix-femina Oryopteris diatata Atripex ittorais Dryopteris fiix-mas Atripex prostrata ~hium vugare Avenua pratensis Eymus arenarius Avenua pubescens, Eytrigia repens Barbarea vugaris Empetrum nigrum Berberis vugaris Epiobium angustifoium Betua pendua Epiobium montanum Botcychium unaria Erophia verna Bromus hordeacus Erysimum hieracifoium Ce.kie atari tima Euphorbia paustris Cauna vugaris Euphrasia stricta Festuca ovina Festuca pratensis Festuca rubra Fiago arvensis Fiipendua umaria Fiipendua vugaris Fragaria vesca Fraxinus excesior Gaeopsis bifida Gaeopsis tetrahit Gaium abum Gaium aparine Gaium boreae Gaium pumium Gaium verum Geranium ucidum Geranium pusium Geranium robertianum Geranium sanguineum Geum rivae Geum urbanum Gechoma hederacea Gymnocarpium dryopteris Hedera heix Hepatica nobiis Heraceum sibiricum Hieracium auricua Hieracium piosea Hieracium syvaticum Hieracium umbeatum Hieracium vugatum Hypericum macuatum Hypericum perforatum Hypochoeris macuata Juniperus communis Knautia arvensis Lamium abum Lappua defexa Lapsana com.munis Lathyrus montanus Lathyrus niger Lathyrus pratensis Lathyrus syvestris Leontodon autumnais Leucanthemum vugare Ligusticum scoticum Ligustrum vugare Linaria vugaris Linnaea boreais Linum catharticum

27 .o i u u pc renne Loniccea pcricymcnum.oniccea xyostcum Lotus coenicuntus Luzun campcstris Luzua mutif"ora Luzu n p i osa Lyctn i.s viscaria Ha ianthcmum bifoium Maus syvestris Meampyrum pratensc 1-!eampyrum syvaticum ~1eica nutans Moehringia trinervia Honotropa hypopitys Myceis murais Myosotis arvensis Myosotis ramosissima Myosotis stricta Hyosotis syvatica (?) Orchis mascua Origanurn vugare Oxais acetosca Paris quadrifoia Picea abies Pimpinea saxifraga Pinus syvestris Pantago anceoata Pantago major Pantago maritima Pantago media Patanthera bifoia Poa annua Poa compressa Poa nemorais Poa pratensis Poa triviais Poygaa vugaris Poygonatum odoratum Poygonum dumetorum Poygonum sachainense Poypodium vugare Popuus tremua Potentia anserina Potentia argentea Primua veris Prunus avium Prunus_ padus Prunus spinosa Pteridium aquii~um Puccineia maritima Pyroa minor Quercus robur Ranuncuus acris Ranuncuus auricomus Ranuncuus poyanthemos Ranuncuus repens Rhamnus catharticus Ribes uva-crispa Roegne ria canina Rosa rugosa Rubus idaeus nubus saxatiis numex acetosa numcx ucctosca nurnex crispus Sagina nodosa Sagina subuntu Saix caprea Saix nigricans Sambucus racemosa Satu.'eja acinos Satu.'eja vuga.'is Saxif'aga g.'anuata Saxif'aga t'idactyites Sceranthus percnnis Sc.'ophua'ia nodos a Sedum acre Sedum abum Sedum annuum Sedum.'efexum Sedum. teephium Senec.io v u L.9ari s Senecio v~scosus Siene dioica Siene maritima Siene nutans Siene p.'atensis Siene vugads Soanum ducamara Soidago virgaurea Sonchus arvensis Sonchus asper Sorbus aucuparia Sorbus hybrida Sorbus meinichii Sorbus norvegica Spergua morisonii (?) Stearia graminea Steada media Taraxacum gr. vugaria Taraxacum spp. Thaspi apestre Thymus puegioides (?) Tiia cordata Toriis japonica Trientais europaea Trifoium arvense Trifoium medium Trifoium pratense Trifoium repens Tussiago farfara Umus gabra Urtica dioica Vaccinium myrtius Vaccinium vitis-idaea Vaeriana aambucifoia Vaerianea ocusta Verbascum nigrum Verbascum thapsus Veronica arvensis Yeronica chamaedrys Veronica offic inais Veronica serpyifoia Veronica spicatn Viburnurn opuus Vi cia cra.ccn Vi cia hiesuta Vi cia scpiurn Vi cia syvatica Vi ei u tctraspcema Vioa canina Vioa mirubiis Vion rivinia.na Vioa tricoor Viscum abum Woods ia ivensis Zostern marina 24

28 Hovcdforenin!;ens ekskursjoner 95G. 27. t<ti. Vi ttt~es i ti o~ og reiste med hus.~ ti}~~~ J ~} Ø{k. Ved bukten nord for Nes studerte vi før.;t Cori<tcrftor:ten p!\ <fe tj'rrc b:tk.kenc, hv~r vi u. a. fant/.ur.rta cnmfu:stris, Ccrnstium sc:midt:ean~ntm, Draua ut:rua, Snxifra~tt gm711cttca og tridnctyitcs og My~s~Crs hispidtt og strirtrr. Dereuer katret vi opp i v~tikr<"ttingen av Ujf~rn-. isen hvor vi fikk en str!tende utsikt over Osofjorden. Oppe pi toppen av ~sen var for.~en ganske ensfonnig og ite intere~ant, men nede i ~iden bntcs atskiige ura panter som Aspt:ntum r~arnuraria Tøxu.s Carcx rt:mota, Dt:nn ia, Scdum ntpcstrt:, Gt:ranrum ucidum: Gaiu:n odoratum og siut:srt: og Loniura pt:ricymt:num. Eer en hvi botaniserte vi tisutt ned mot sjfkn syd for Nes. Pi bakkene og bergene vokste Cat:a t: iatot wn, Aium vint:at:, Pata.ntht:ra bifoia og Linum cacharticum, og nede ved stranden Vaknanda ocusta. Va::ret var strående og vi hådde en rir.tig fin d:.tg. C:.t. 30 detagere. Finn Wischmann. 1965: Byttia 15 : 20 2~. mai. Tur ti J c Ø y. Vi begynte botaniseringen ved Nes cam pingpass, hvor detagerne an~om med buss eer privatbi. Like nord for passen fantes pi noen tj!rre marker Erophia vt:rna, Myosotis stricta og Cera.stium St:mickamd~m i bomst. Dernest gikk vi opp i øvskogen hvor vi fant rikeig av b. a. Corydais,.A.doxa, Maus sivcstris og Drntaria bubifera. Vi rutet p5. toppen av Bjørnisen, hvor vi hadde gimrende utsyn over Os~fj~rden i det fine n::ret. NoW utigjcngdig pi vestsiden av~j~ :stod Geranium ucidum og Woodsia tzpina. Etter nedstigningeifgt"'vi ut p5. svabergene mot sj~n vest for ~mpingpauen, hvor Saxifrngn granuata og Prun11s spmosa ni var praktfu bomstring. Dessuten sies b. a. Sedum r~pt:srt:, Myoscfi'S hispida, Aium vincae og Gaium pumium. Vi gau senere enger sør mot Fugevik, hvor vi pi stranden fant rikeig 'aerianda ocusa i bomst. Ca. 25 dct<tgere. Sut:rrc LØHt:n Byttia 24 : jun. Nes, Jeøya. 14 detakere. Fra parkeringspassen på'nif!,=campr\ o satte vi kursen opp mot Bjømåsen, som hever seg bratt opp ti 138 m o.h. på en ite østfodsk måte. Turen opp gikk gjennom en variert skogsvegetasjon. Ved foten av åsen var det en frodig svartorskog. Etter hvert som terrenget be brattere og jordsmonnet tynnere, overtok andre varmekjære øvtrær som am, ind og hasse. VI fant.typiske øvskogsarter som tannrot (Dentara bubera) og sanke (San/ cua europaea). angs stien vokste det mye bakkemaure (Ga/um pumum). som på nordre Jeøya er ganske vanig. Vegetasjonen på toppen var tørkepreget, for det meste skrinn furuskog. Ut mot den vestvendte skrenten fantes fragmenter av tørrbergvegetasjon, med arter som bodstorkenebb (Geranium ssngunoum). og broddbergknapp (Sedum retexum). Fra toppen gikk vi nordover og ned gjennom veksende ågurt- og småbregnegraoskog. angs en ve som førte tibake ti stranden fant vi b.a. undkarse (Cardamne mpatiens). Ved stranden traff vi en forbigående som. var botanisk Interessert. Han kunne vise oss et artig voksested for tettegras (P/ngu/eu/a vugars). Voksestedet var særpreget ved at - det var et fuktig sig ike J sjøkanten; hardt vær vie satpåvrknngen sikkert være be. tydeig. Sammen med tettegraset vokste musestarr (Carex scandnavca) og dvergsvaks (Eieochar/s parvua).. Etterpå tok vi en iten «ekstrarunde på de tørre bergene ut mot sjøen vest for campingpassen. dette området sto nyresdre (Saxifraga.granuata) tu bomst. Odd Stabb~torp Bytt~~ 44 VEDLEGG 10. Referat fra ekskursjoner med Norsk Botanisk Forening og 1985.

29 26 Refsne1 Or:.erod " s NL Bota.nick/ 3-4 Sjeden p!a.nteart omd&t. geoogi ca. NL Geoogi/ 1 2 Bo:.cforekomst. Muigens noe sk.je!uand. botmikc ROS&ne 6 fumberg4en 7 (jcuandni.:. s. NL BoW\ik:k: 3 B ~k og erk!orckomct. NL Bot..ick 3-4 Sje&n panteart i omcidct., ca.. N Botanikk 3 Prc&:t pant cut, bukta hu mindre natur-- ~min fcre4$(0. KjeudS\'ic 8b NL Zooogi 2 Liten home er hcckepus for mker/temcr Fugkvik 9 2 NL BoWi'd/ 3 Større mcint Yitmubomd& med c(oro zooogi mudderfatcr. Om~ nt.ereø:ant. Nec Nordre Jeøy O I 2 ca.. NL Gcotogi/ 3 Forckomct n Rngerkøn<Uten. Rk vegobot.t.ni/ uqon, bant annet to pynmdodncre.. Lt.ndJ:ap Ku tu r.u dj:ap. 2 N Bot an i{ 2 1jcm og smivann, muige entomooguice zooogi interesser. Bie 12 2 NL92-98 Geoogi 2 Forekomst u R.Jn:ccics.andctein. Vcmeve:-. dig. ICaUebu~tnen I 2 NL Geoogi/ 2-3 Devo!ISk ctandtcn. Partier mod dk buet botan vegoet.&qon. Natwvemomdde. Bavya NL93-99 Geoogi 3 Vuhnrør fn. perm tid. Natur"orDOCJUde. ' VEDLEGG 11. Utdrag av Naturvernregistreringer i Østfod (Fykesmannen i Østfod (1976)).

30 27 VEDLEGG 12 PERSONER MED SPESIELLE KUNNSKAPER OM JELØY-FLORAEN. Personer i Mossedistriktet: ikningssjef Yngvar Løvig pensjonist Asaug Weydah kunstmaer Edmund Ree Andre: mijøvernrådgiver Ingar Iversen, Rygge cand. scient. Odd Stabbetorp, Universitetet i Oso stipendiat Finn Wischmann, Universitetet i Oso konservator Rune H.Økand, Universitetet i Oso!.amanuensis Kåre Arnstein Lye, NLH, Ås.!.amanuensis Yngve Gausaa, NLH, Ås.