Hva vil Arbeidstilsynet?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva vil Arbeidstilsynet?"

Transkript

1 1

2 Hva vil? Direktør Ingrid Finboe Svendsen HMS-konferanse for Nord og Midt-Norge 11. oktober 2007 Quality Hotel Panorama, Trondheim 2 2

3 Om består Direktoratet for arbeidstilsynet, og sju regioner med underliggende tilsynskontor spredd over hele landet. Direktoratet med 60 medarbeidere er lokalisert i Trondheim. 540 ansatte i hele etaten som er underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 3 3

4 Forebyggende etat er en forebyggende etat som skal medvirke aktivt til at arbeidsmiljølovens mål, prinsipper og bestemmelser blir fulgt opp i virksomhetene. Våre virkemidler er: tilsyn informasjon og veiledning regelverk og samarbeid med andre sentrale aktører. Gjennomfører ca tilsyn i norske virksomheter årlig. 4 4

5 for et godt arbeidsliv! 5 5

6 Min drøm for s Å fremme helse og arbeidsglede 6 s viktigste oppgave er å forebygge arbeidsmiljøproblemer og bidra til et godt, sikkert og inkluderende arbeidsliv. s overordnede mål er et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle, med trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte. Gjennom dette skal det skapes et helsefremmende og inkluderende arbeidsliv. Dette er forankret i Arbeidsmiljølovens formålsparagraf. har som oppgave å kontrollere om norske virksomheters arbeidsmiljø er i henhold til arbeidsmiljølovens krav, og gi veiledning om arbeidsbetingelser som fremmer helse og inkludering i en arbeidsstokk preget av mangfold. Gjennom å kombinere ulike virkemidler skal bidra til at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø, og at arbeidsgiver overholder lovens bestemmelser. 6

7 7 7

8 De fire arbeidsmiljøfaktorene står fortsatt som grunnpilarer i hele s virksomhet. Psykososialt og organisatorisk Kjemisk Ulykkesrisiko Ergonomi 8 For å nå målene, setter arbeidstilsynet hovedfokus på fire områder. Her vet vi at vi finner de viktigste årsakene til at arbeidstakere støtes ut av arbeidslivet. Psykososialt og organisatorisk: -Omorganiseringer -Stress -Mobbing -Utrygghet, trusler -Psykiske belastninger ansvar, utilstrekkelighet, selvstendighet osv. Kjemisk: -Utsettelse for kjemisk/biologisk eksponering -Sørge for at nødvendige forhåndsregler tas. -Utsatte bransjer f.eks bilverksted, frisør Ergonomi -Tunge løft, uheldige arbeidsstillinger helsevesen, lasting og lossing, bagasjestuere! -Ensformige bevegelser, gjentakende arbeid samlebånd, butikkarbeid -Informasjon og kampanjer Ulykker -Skal unngås, forebygges -Noen bransjer er mer belastet: Bygg og anlegg, landbruk, industri prioriterte områder for tilsyn -Kunnskap om HMS for å forebygge ulykker. 8

9 Vakthund Et tilsyn som kontrollerer at arbeidsgiverne sørger for at de ansatte ikke utsettes for urimelige belastninger i arbeidet som fører til helseskader. 9 Føre tilsyn med virksomhetene. Kritiske suksessfaktorer: Kunnskap om arbeidsmiljøproblemer og årsakssammenhenger Balansert ressursbruk Fokus på bakenforliggende forhold Stille tydelige, konkrete, konsistente krav Fange opp negative utviklingstendenser Sikre at tilsynspersonell har evne til systematisk analyse og faglig skjønn 9

10 Veiviser og premissgiver Førerhund Formidle informasjon slik at virksomhetene selv lærer å forbedre arbeidsmiljøet Formidle myndighetskrav, slik at det blir forstått og fulgt opp i virksomhetene Aktiv samhandling med partene og bransjeorganisasjoner for å finne alternative løsninger som skaper et bedre og sikrere arbeidsmiljø Aktiv i samfunnsdebatt om arbeidsmiljø Utvikle kunnskap og regelverk på arbeidsmiljøområdet 10 Aktiv i samfunnsdebatten være veiviser og premissgiver Utvikle kunnskap og regelverk på arbeidsmiljøområdet Tilpasse organisasjonen til våre oppgaver og brukere skal også legge premisser og vise vei for utvikling av arbeidsmiljøet Dette er nye roller som krever nye metoder Formidle informasjon slik at virksomhetene selv lærer å forbedre arbeidsmiljøet Formidle myndighetskrav, slik at det blir forstått og fulgt opp i virksomhetene Aktiv samhandling med partene og bransjeorganisasjoner for å finne alternative løsninger som skaper et bedre og sikrere arbeidsmiljø (substitusjon) Aktiv i samfunnsdebatt om arbeidsmiljø Utvikle kunnskap og regelverk på arbeidsmiljøområdet Være et kompetent fagorgan med kunnskap om arbeidsmiljø, utviklingstrekk og effekter av myndighetenes virkemiddelbruk Være pådriver for utvikling av konsistent og effektivt regelverk Være en viktig, objektiv og selvstendig aktør for et helsefremmende og inkluderende arbeidsliv Vise sammenhenger mellom innsats og effekt på kort og lang sikt 10

11 AID Direktør Direktorat Nord-Norge Midt-Norge Vestlandet Sør-Norge Indre Østland Oslo Østfold og Akershus 11 11

12 Satsingsområder Strategisk plan for under utvikling. Sju prioriterte satsingsområder: Muskel- og skjelettplager Psykiske belastninger Tilrettelegging og oppfølging av sykemeldte og arbeidstakere med redusert arbeidsevne Kjemisk og biologisk eksponering Arbeidsulykker Sosial dumping Unge arbeidstakere 12 Mål: Redusere omfanget av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser Redusere antall arbeidsulykker Verdige arbeidsvilkår for arbeidsinnvandrere Bevisstgjøre unge arbeidstakere om helse, miljø og sikkerhet 12

13 Omstilling uten tap av helse -erfaringer fra s prosjekt Sunne omstillingsprosser Fou-samarbeid med NTNU 13 Bygger på kunnskap fra og NTNUs samarbeid i FoUprosjektet Sunne omstillingsprosesser. 13

14 Omstillinger og endringer Har alltid vært, og er i økende grad, en del av arbeidslivet. Omstillinger ser ut til å gi særlige utfordringer for virksomhetenes arbeid med å forebygge og redusere helsebelastninger. Den siden ved omstillingen som er lettest å gjøre noe med er måten den gjennomføres på. Dette betegnes som en prosess. Sunne omstillingsprosesser betegner prosesser som gjennomføres slik at virksomhetene forebygger helseskader og hindrer utstøting. 14 Pkt 1 > Ulike typer f.eks: Eierskifte, endringer i antall ansatte, sammenslåinger, oppsplitting av virksomheter, omorganisering, ny teknologi, lederskifte, skifte av lønnssystem og innføring av nye produkter eller tjenester. Pkt 2 > Omstilling betyr å endre, å gjøre noe annerledes. Det kan oppleves belastende og ha negative konsekvenser, men kan også være nødvendige og positive utviklings- og fornyelsesprosesser. 14

15 Hva sier loven om omstillinger? Arbeidsmiljøloven stiller ved omstillinger følgende krav til arbeidsgiver: Det skal gis tilstrekkelig med informasjon og opplæring, slik at arbeidstaker er i stand til utføre arbeidet når det skjer endringer ( 4-2 (2) bokstav e). Sørge for å den informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling som er nødvendig for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ( 4-2 (3)). Under planlegging og gjennomføring av endringer i virksomheten, vurdere om arbeidsmiljøet vil være i samsvar med lovens krav, og iverksette de nødvendige tiltak ( 3-1 (2) bokstav d). 15 I utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon skal det gis tilstrekkelig informasjon og opplæring slik at arbeidstaker er i stand til å utføre arbeidet når det skjer endringer som berører vedkommendes arbeidssituasjon Under omstillingsprosesser som medfører endring av betydning for arbeidstakernes arbeidssituasjon skal arbeidsgiver sørge for den informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling som er nødvendig for å ivareta lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø Under planlegging og gjennomføring av endringer i virksomheten, vurdere om arbeidsmiljøet vil være i samsvar med lovens krav, og iverksette de nødvendige tiltak 15

16 Fem faktorer som bidrar til sunne omstillingsprosesser Følgende fem faktorer er særlig viktige å ta hensyn til for å støtte og fremme forhold som bidrar til sunne omstillingsprosesser: 1. Lokale normer 2. Arbeidsstokkens mangfold og variasjon 3. Leders tilgjengelighet 4. Tidlig rolleavklaring 5. Konstruktiv konflikthåndtering 16 1: Ta utgangspunkt i lokale normer: Organisasjonens normer er den "lokale teorien" - oppfatninger og forklaringer som gjelder "det som sitter i veggene." Å være bevisst de lokale normene er spesielt viktig for å skape felles verdier og for å bygge tillit. Virksomheter i omstilling må derfor ha kunnskap om disse normene og må evaluere dem i fellesskap. Om evalueringen viser at normene bidrar til et belastende og usunt arbeidsmiljø kan nye normer forhandles frem. 2: Arbeidsstokkens mangfold variasjon: Normalt å reagere på endring. Også normalt at reaksjonene varierer mellom individer og enheter i virksomheten. Arbeidsstokkens sammensettning og tidligere erfaringer med endring har betydning for denne variasjonen. Det er viktig å gå frem på måter og ta i bruk virkemidler som kan fange opp mangfoldet i organisasjonen, og ikke bare legge vekt på nøkkelpersoners fortellinger. 3: Tilgjengelige ledere: Behovet for informasjon øker dramatisk under omstilling. Det er av avgjørende betydning at nærmeste leder er tilgjengelig og aktivt til stede i omstillingsprosessen. Medarbeiderne må få mulighet til å stille spørsmål til ledere om sin egen situasjon - også på en uformell måte og eget initiativ, og få løpende, konkret og troverdig informasjon tilbake. Ansikt-til-ansikt kommunikasjon er svært viktig i omstillingsprosesser. Å basere seg på å være effektiv ved i hovedsak å kommunisere ved hjelp av teknologiske hjelpemidler, kan fungere mot sin hensikt og heller bidra til økt negativt stress. 4: Tidlig rolleavklaring: Ansatte kan ikke yte effektivt hvis de ikke vet hva som forventes av dem. Nye og gamle roller, ansvar og oppgaver må derfor avklares tidligst mulig i prosessen, både i selve omstillingsprosessen og for den nye organisasjonen. En tidlig avklaring hindrer usikkerhet om framtida og øker forutsigbarheten. Det bidrar til å gjøre den nye organisasjonen mer konkret og legger grunnlaget for felles virkelighetsforståelse. 5: Konstruktiv konflikthåndtering: Før virksomheten beslutter og iverksetter en omstilling må det utvikles en strategi for hvordan man skal gi rom for og håndtere ulike reaksjoner hos de ansatte. Tap av det kjente, frykt for det nye, og frykt for å mislykkes, kan splitte opp og endre på relasjoner mellom ansatte, og det kan påvirke normene ledere og ansatte er vant til å forholde seg til. Denne opplevde utryggheten kan skape stress, som igjen kan forårsake motstand mot omstillingen. Motstand er en naturlig reaksjon på endring og må ikke betraktes som uttrykk for vanskelig atferd fra ansattes side. Motstand mot forandringer kan skyldes at berørte ansatte ikke er trukket med i arbeidet med å definere prosessen og innholdet i det som skal endres. Ved omstilling er det viktig å kanalisere energien og engasjementet som ligger i de ansattes reaksjoner i en konstruktiv retning. Det er lett å bli så opptatt av hva det vil koste å løse konflikter og møte motstand at vi glemmer å se kostnaden ved å ikke finne en løsning. 16

17 Sunnhetsvurderingsmodellen: SUNNHETSBRINGENDE FAKTORER Bevissthet om lokale normer Arbeidsstokkens mangfold Leders tilgjengelighet Tidlig rolleavklaring Konstruktiv konflikthåndtering SUNN EKSPONERING Fokus på individ, gruppe og virksomhet Bygge felles plattform og forståelse Aktivitet før endringen skjer, og også underveis Gjøres ved hjelp av utviklingsarbeid, bruk av verne- og helsepersonell POSITIVE KONSEKVENSER Tillit og engasjement Trivsel og tilhørighet Motivasjon og deltakelse Konstruktivt miljø Forutsigbarhet Stabilitet Bedre flyt i produksjon og service Stressreduksjon Skadereduksjon Mindre utstøting Nedgang i arbeidsrelatert fravær USIKKERHETSREDUKSJON MESTRING 17 har laget en ny vurderingsmodell, som er et supplement til risikovurderingsmodellen. Modellen bygger på de fem faktorene som støtter og fremmer de forhold og prosesser som bidrar til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Modellen kaller vi Sunnhetsvurderingsmodellen, som er en speilvending av risikovurderingsmodellen. Fokuserer på mestring og positive konsekvenser av omstillinger. 17

18 Ny veiledning om sunne omstillinger kommer i høst med en veiledning som går nærmere inn på problematikken rundt endringer og omstillinger. Veiledningen heter «Omstilling? Har du husket det viktigste?» og vil være tilgjenglig fra s nettsider. Veiledningen tar utgangspunkt i kravene arbeidsmiljøloven stiller til gjennomføringen av omstillinger. Formålet med veiledningen er å gi et grunnlag for bedre praksis ved å øke bevissthet og kunnskap om hvordan virksomheten, ledere og ansatte kan møte og håndtere omstillingsprosesser. Veiledningen kan brukes som et utgangspunkt for å nå målet om sunne omstillingsprosesser. 18 Pkt1 > Veiledningen er et resultat av og formidler forskningsbasert kunnskap fra FoU-prosjektet Sunne omstillingsprosesser, et samarbeid mellom og NTNU. 18

19 GRUNNOPPLÆRING I HMS Hvilke krav stilles i dag til grunnopplæring i HMS? 19 19

20 Arbeidstakerne Arbeidsmiljøloven 3-2 og internkontrollforskriften Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å utføre arbeidet på en sikker og helse- og miljømessig forsvarlig måte Noen kunnskapskrav er regel eller avtalefestet f. eks for verneombud Andre kunnskapskrav vil fremgå som en naturlig følge av virksomhetens art, aktiviteter eller risikoforhold Arbeidstaker skal få den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig for i ivareta sikkerheten på arbeidsplassen 20 20

21 Verneombud og AMU Arbeidsmiljøloven 6-5 og forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg Arbeidsgiver skal sørge for at verneombudet og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget får den opplæring som er nødvendig for å kunne utføre vervet på en forsvarlig måte Opplæringen skal tilpasses den enkelte virksomhets behov og utfordringer Opplæringens varighet skal være minst 40 timer. Arbeidsgiver og arbeidstaker i den enkelte virksomhet kan avtale en kortere opplæringstid enn 40 timer. 21 Krav til opplæring kan ses i sammenheng med at verneombudet har rett til å stanse farlig arbeid riktig utøvelse av stansningsretten fordrer god kjennskap til virksomheten 21

22 Arbeidsgiver Arbeidsmiljøloven 3-5 og veiledning Arbeidsgiver skal gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Hensikten med plikt til opplæring for arbeidsgiver er å tydeliggjøre forventningen om at lederen i virksomheter skal ha kunnskap om grunnprinsippene i systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og om arbeidsmiljøloven For å kunne ta de riktige beslutningene i forhold til arbeidsmiljøet bør virksomhetens leder ha kunnskap om hvilke krav som gjelder, hva som skal til for å få et godt arbeidsmiljø og hvordan det skal arbeides systematisk med helse-, miljø- og sikkerhet i virksomheten. 22 Arbeidsgiver: legges en ordinær forståelse til grunn, som etter øvrige regler i arbeidsmiljøloven som pålegger arbeidsgiver plikter. Fortrinnsvis øverste leder. Retter seg ikke mot mellomledere. For hver virksomhet vil det måtte vurderes hvem som regnes som øverste leder. Eksempel: I vil det være direktør og regiondirektørene som har plikt til å gjennomgå opplæring. 22

23 Arbeidsgiver - forts - Plikten til opplæring er personlig og kan ikke delegeres - Opplæringen bør innholde følgende hovedtema: arbeidsmiljøloven og dens forskrifter, systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid, arbeidsmiljøfaktorer, arbeidsmiljø og arbeidsrelasjoner, inkluderende arbeidsliv - Opplæringen skal gjennomføres på en måte som er tilpasset virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Det må også tas hensyn til den enkelte leders arbeidssituasjon - Det er ikke stilt krav til opplæringens omfang. Lovens forarbeider sier at flere forhold tilsier at det for arbeidsgivere generelt bør gjelde en mer fleksibel ordning enn den som gjelder for verneombud - Det er ikke stilt krav til hvem som skal forestå opplæringen 23 Plikten er personlig fordi det er den som skal ta beslutninger som bør ha forståelse og kunnskap om de problemstillinger som kan bli aktuelle. Eksempel på hvem som kan forestå opplæringen: bransjeorganisasjoner, profesjonelle opplæringsinstitusjoner, bedriftsintern opplæring eller andre som har relevant kompetanse. Arbeidsgiver skal skriftlig dokumentere at opplæringen er gjennomført. Svartjenesten melder om ganske mange henvendelser om denne bestemmelsen. Både på mail og telefon. Det er spørsmål om hvilken opplæring som må gjennomføres, om det er frist for når opplæring må gjennomføres (svar: umiddelbart, plikten er der jo), om omfanget av opplæringen og om hvem som skal gjennomgå opplæringen. Svartjenesten har gitt tilbakemelding (til resten av etaten) om at det bør føres tilsyn med bestemmelsen. 23

24 HMS-kurs 24 Obligatorisk 2 t. 24

25 VARSLING OM KRITIKKVERDIGE FORHOLD PÅ ARBEIDSPLASSEN 25 25

26 Varsling i media 26 26

27 Nye regler om varsling i arbeidsmiljøloven Gjeldende fra 1. januar 2007 Bakgrunn: Behov for lovregulering av regler som i hovedsak har vært ulovfestede oppfølging av ny 100 i Grunnloven i 2004 om ytringsfrihet Formål: Styrke ansattes ytringsfrihet i arbeidsforhold, få sterkere vern av varslere, avdekke kriminalitet osv. 27 I et godt arbeidsmiljø er det en lav terskel for å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Samtidig håndteres kritikk og uenighet på en saklig og ryddig måte. Åpenhet på arbeidsplassen viser en sunn bedriftskultur som både virksomheten og de ansatte er tjent med. Arbeidsmiljøloven har nå regler som lovfester arbeidstakers rett til å varsle. Alle virksomheter i privat og offentlig sektor omfattes av reglene. Regelen gjelder alle arbeidstakere i alle slags stillinger. Gjelder i alle situasjoner om kritikkverdige forhold, fra ordinær avviksrapportering til det ekstraordinære i å fortelle media om korrupsjon. 27

28 Kritikkverdige forhold i aml 2-4: Kritikkverdige forhold kan være: kriminelle forhold, brudd på arbeidsmiljøloven eller andre lover, brudd på bedriftens egne interne retningslinjer, brudd på etiske standarder i samfunnet *Krav til at varslingen skal skje på en forsvarlig måte - arbeidstaker må tenke seg om, men det er ikke strenge krav til arbeidstakers vurderinger - arbeidsgiver kan ikke påberope seg forsvarlighetskravet for å beskytte lovstridig virksomhet 28 Retten til å varsle i 2-4: Om kritikkverdige forhold i virksomheten. En arbeidstaker har som hovedregel rett til å varsle, selv om opplysningene om de kritikkverdige forholdene skader eller kan skade virksomhetens interesser. Eksempler: opplysningene svekker virksomhetens omdømme eller fører til lavere salgstall for virksomhetens produkter. Forsvarlig fremgangsmåte sikkerhetsventil. Vil være relativ, ettersom man varsler internt eller eksternt. Har varsling skjedd forsvarlig? Vurderingsmomenter: 1. Forsvarlig og saklig grunnlag Om man har vært i god tro om kritikkverdige forhold ut fra posisjon, kompetanse og tigjengelige opplysninger. 2. Tatt opp saken internt I samsvar med virksomheten sine egne rutiner, til nærmeste leder eller annen med påvirknings- og beslutningsmyndighet eller ansvar. Krav til å ta opp saken internt dersom dette er mest hensiktsmessig. Vil kunne være uhensiktsmessig der det er snakk om kriminelle eller alvorlige forhold, behov får å handle raskt, tidligere tatt opp forholdet uten hell, grunn til å frykte gjengjeldelse ut i fra trusler/uttalelser om det generelle ytringsklimaet. 28

29 Plikt til å varsle I noen tilfeller har arbeidstakeren en plikt til å si ifra f eks etter aml 2-3 om at man skal si fra til arbeidsgiver og verneombud om trakassering, diskriminering og feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse plikten kan også følge av andre lover, forskrifter eller avtale, reglement, instruks Varsling i samsvar med en slik plikt vil alltid være riktig og lovlig Vil også være riktig og lovlig å varsle i tråd med egne varslingsrutiner 29 Eksempel på regler som gir varslingsplikt: - Aml. 2-3 (2) b) d) og e): Arbeidstakers plikt til å si fra til arbeidsgiver og verneombud om trakassering etc. - Aml. 6-2 (3): Verneombudets plikt til å si fra om ulykke og helsefarer Momenter -Man kan ikke begrense varslingsfriheten ved avtale eller instruks, jf. aml Man kan ikke varsle i strid med lov, for eksempel taushetspliktsbestemmelser. -Man kan varsle anonymt til, jf. aml

30 Vern mot gjengjeldelse aml 2-5 Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler er forbudt Med gjengjeldelse menes oppsigelse, avskjed, suspensjon, ordensstraff, tilrettevisning, trakassering, utstøting, fratakelse av arbeidsoppgaver, forflytning eller andre negative sanksjoner Vernet mot gjengjeldelse gjelder så lang arbeidstakers fremgangsmåte var forsvarlig Arbeidsgiver må bevise at sanksjonen ikke var begrunnet i varslingen Rett til økonomisk kompensasjon for ulovlig gjengjeldelse (oppreisning) 30 Med gjengjeldelse menes negative sanksjoner. Om fremgangsmåten: En reaksjon må stå i rimelig forhold til bruddet på forsvarlighetskravet. Gjengjeldelsesforbudet verner ikke arbeidstaker mot å bli oppsagt av andre grunner enn varslingen. Trakassering av varsleren er uansett alltid ulovlig. Regelen omfatter både gjengjeldelse som allerede har skjedd, men også fremtidig gjengjeldelse. For eksempel hvis arbeidstaker kopierer dokumenter eller truer med å gå til media hvis det ikke ordnes opp i kritikkverdige forhold. 30

31 Rutiner/tiltak for intern varsling aml 3-6 Arbeidsgivers ansvar å legge til rette for varsling i virksomheten Målet er at det ikke skal være vanskelig å si fra om kritikkverdige forhold eller å hevde synspunkter som det ikke er enighet om eller som er upopulære Rutiner/tiltak vurderes og iverksettes i tilknytning til det systematiske HMS arbeidet i virksomheten Plikt til å iverksette tiltak/rutine dersom forholdene i virksomheten tilsier det 31 Virksomheten skal ha rutine for intern varsling, alternativt andre tiltak for å sikre tilstrekkelig ytringsklima internt. Eksempler på andre tiltak kan være faste ytrings-/diskusjonsarenaer til faste tider. Man må finne alternativ som gagner formålet. Gode rutiner kan bidra til å unngå vanskelige og konfliktfylte varslersaker som er en stor belastning for virksomheten, arbeidsmiljøet og den som varsler. Rutine/tiltak skal lages dersom forholdene i virksomheten tilsier det. Er arbeidsgivers egen vurdering. Med rutine menes retningslinjer, instrukser, reglement eller lignende som angir virksomhetens etiske plattform, hvem det skal varsles til, hvordan varslingsmeldinger skal håndteres osv. I de fleste bedrifter vil rutiner/tiltak være nødvendige, og bare i enkelte ukompliserte tilfeller ikke, jf. forarbeidene. Eks virksomhet med få ansatte hvor det samtidig er lav risiko for økonomiske misligheter, helsefare eller lignende. Må vurdere behovet for tiltak ut fra risikoforholdene og kommunikasjonsforholdene i virksomheten. Omfanget av rutinen, vil variere etter virksomhetens art og størrelse. 31

32 s myndighet gir veiledning til arbeidstakere og arbeidsgivere om arbeidsmiljølovens varslingsregler Arbeidstaker kan varsle om forhold de mener er i strid med Arbeidsmiljøloven. vil vurdere meldingen og eventuelt følge opp med tilsyn, pålegg osv. fører tilsyn med arbeidsgivers plikt til å legge forholdene til rette for varsling jf aml 3-6. kan overprøve arbeidsgivers vurdering av behovet for tiltak/rutiner. 32 skal ikke avgjøre om varsling/gjengjeldelse er lovlig, dette er et privatrettslig spørsmål. Vi har veiledningsplikt i forhold til 2-4 og 2-5 og påleggskompetanse i forhold til 3-6. Men: må vurdere om andre pålegg er nødvendige på bakgrunn av informasjon i enkeltsaken eller funn på tilsyn. Dvs. der vi finner brudd på reglene i arbeidsmiljøloven vil vi bruke vanlig påleggsmyndighet, jf. aml Eksempler: -Varsling kan gjelde brudd på HMS-regler. -Varsling kan ha ført til konflikt, mobbing, trakkassering -Varsling viser at medvirknings-/ytringskanalene som arbeidsmiljøloven stiller krav til at virksomhetene skal ha, ikke fungerer. AT kan gi pålegg ift å opprette slike kanaler eller kreve bruk av eksisterende. 32

33 Status i Gjennomføre 10 tilsyn i hver region med varsling som tema høsten 2007 Tilsynene skal fordeles på eksisterende prosjekter Svartjenesten melder at de hadde en del henvendelser vedrørende hva loven krever i forhold til rutiner o.l da bestemmelsene trådte i kraft Henvendelsene har etter hvert vært synkende Får en del henvendelser som gjelder konflikter/trakassering, hvor varsling om kritikkverdige forhold var starten 33 Tilsynsplan for høsten Nærliggende å fordele dette på prosjekter innenfor sosial dumping og IA-arbeid? Svartjenesten: en del ringer og uttrykker bekymring for konsekvensene hvis de tar opp kritikkverdige forhold, på grunn av at arbeidsmiljøet oppleves som utrygt eller dårlige erfaringer fra andre 33

34 Veileder om varsling «Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen» - veileder utarbeidet i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Veilederen er gratis og kan bestilles fra s nettsted

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig?

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig? som samarbeidspartner. Er det mulig? HMS-konferansen 2006 "Den viktigste møteplassen for HMS- og HR - engasjerte ledere og medarbeidere på Sør - Vestlandet" Direktør Ingrid Finboe Svendsen som samarbeidspartner

Detaljer

Veileder. Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen

Veileder. Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen Veileder Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen Hva sier arbeidsmiljøloven om varsling? Arbeidstakere har rett til å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, men må ta et visst

Detaljer

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Godkjent av Høgskolestyret 25. september 2008 VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Arbeidsmiljølovens varslingsregler trådte i kraft 1. januar 2007 Viktige

Detaljer

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Vedtatt i Arbeidsmiljøutvalet 07.12.2010 Bakgrunn Fra 1. januar 2007 ble det innført nye regler for varsling av kritikkverdige forhold, jf

Detaljer

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 588 Veiledning om Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Utgitt februar 2007 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

Direktør Ingrid Finboe Svendsen. Direktoratet for arbeidstilsynet. Arbeidstilsynets Arbeidstilynets organisering

Direktør Ingrid Finboe Svendsen. Direktoratet for arbeidstilsynet. Arbeidstilsynets Arbeidstilynets organisering s Arbeidstilynets organisering Direktør Ingrid Finboe Svendsen Direktoratet for arbeidstilsynet Styring og Samordning Organisasjon Kommunikasjon Avd. Dokumentasjon og analyse Avd. Lov og regelverk s 7

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling 1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200601047-/CRS 207.19/NSS 23.03.06 Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling Det vises

Detaljer

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune [17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i

Detaljer

ARBEIDSTILSYNETS OPPGAVER, DE JURIDISKE SIDER VED HMS- ARBEIDET

ARBEIDSTILSYNETS OPPGAVER, DE JURIDISKE SIDER VED HMS- ARBEIDET ARBEIDSTILSYNETS OPPGAVER, DE JURIDISKE SIDER VED HMS- ARBEIDET Lena Katrin Romestrand Rådgiver, Midt-Norge, Ålesund lena.romestrand@atil.no Stortinget Arbeids- og inkluderingsdepartementet Styring og

Detaljer

Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Rutiner for varsling 1. Innledning Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Nye lovbestemmelser om varsling trådte i kraft 1. januar 2007. Bestemmelsene lovfester retten

Detaljer

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for Sør-Trøndelag fylkeskommune SØR- TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Varslerproblematikken ble satt på dagsorden våren 2005 med bl.a. krav om lovvern mot represalier

Detaljer

VARSLINGSVEILEDER FOR BEDRIFTENE. Samfunnsansvarlig forretningsdrift

VARSLINGSVEILEDER FOR BEDRIFTENE. Samfunnsansvarlig forretningsdrift VARSLINGSVEILEDER FOR BEDRIFTENE Samfunnsansvarlig forretningsdrift VARSLING - En veileder fra KS Bedrift Varslingsveileder for bedriftene Innledning Varsling er ikke noe nytt, men temaet har fått fornyet

Detaljer

Rutiner for VARSLING. om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen IBESTAD KOMMUNE

Rutiner for VARSLING. om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen IBESTAD KOMMUNE Rutiner for VARSLING om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen IBESTAD KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRE 23.09.2010 Innholdsfortegnelse 1 Formål...3 2 Arbeidstakers rett til å varsle...3 3 Fremgangsmåte

Detaljer

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune,

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, 17.2.2016 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller, ansvar

Detaljer

Varslingsrutiner ved HiST

Varslingsrutiner ved HiST Varslingsrutiner ved HiST Innledning Denne rutinebeskrivelsen tar utgangspunkt i Fornyings- og administrasjonsdepartementets retningslinjer for utarbeidelse av lokale varlingsrutiner i statlige virksomheter.

Detaljer

Varsling - ditt eller mitt ansvar? Frokostseminar 17. september 2015 Advokatene Christel Søreide, Georg Abusdal Engebretsen og Jannicke Eilertsen

Varsling - ditt eller mitt ansvar? Frokostseminar 17. september 2015 Advokatene Christel Søreide, Georg Abusdal Engebretsen og Jannicke Eilertsen Varsling - ditt eller mitt ansvar? Frokostseminar 17. september 2015 Advokatene Christel Søreide, Georg Abusdal Engebretsen og Jannicke Eilertsen Agenda 01 02 03 04 05 Hva er varsling? Retten til å varsle

Detaljer

HØRING - VEILEDNING TIL ARBEIDSMILJØLOVENS 3-5, ARBEIDSGIVERS PLIKT TIL Å GJENNOMGÅ OPPLÆRING I HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSARBEID

HØRING - VEILEDNING TIL ARBEIDSMILJØLOVENS 3-5, ARBEIDSGIVERS PLIKT TIL Å GJENNOMGÅ OPPLÆRING I HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSARBEID Landsorganisasjonen i Norge Youngsgate 11 0181 Oslo HØRING - VEILEDNING TIL ARBEIDSMILJØLOVENS 3-5, ARBEIDSGIVERS PLIKT TIL Å GJENNOMGÅ OPPLÆRING I HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSARBEID Vedlagt oversendes

Detaljer

RETNINGSLINJER OG RUTINER

RETNINGSLINJER OG RUTINER RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKK VERDIGE FORHOLD I TANA KOMMUNE RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING 1. Lovbestemmelsen: Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven har følgende ordlyd: 2-4 Varsling

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Innhold. 4 Hva sier loven? 5 Hva er varsling? 6 Retten til å varsle internt. 7 Varslingsrutine. 9 Varslingsplakaten

Innhold. 4 Hva sier loven? 5 Hva er varsling? 6 Retten til å varsle internt. 7 Varslingsrutine. 9 Varslingsplakaten Varslingsveileder Innhold 4 Hva sier loven? 5 Hva er varsling? 6 Retten til å varsle internt 7 Varslingsrutine 9 Varslingsplakaten Varslingsveileder I enhver virksomhet vil det kunne forekomme kritikkverdige

Detaljer

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de?

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 1 Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 25.9.2013 Gunn-Elise Lyngtveit Ramlet Seniorinspektør Arbeidstilsynet Sør-Norge

Detaljer

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold 1. Målsetting Stavanger kommune skal være en åpen og romslig organisasjon, med god intern kommunikasjon og lav terskel for å si fra om kritikkverdige

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD PÅ ARBEIDSPLASSEN.

RETNINGSLINJER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD PÅ ARBEIDSPLASSEN. Intern varslingsrutine for Andøy kommune Side 1 av 5 RETNINGSLINJER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD PÅ ARBEIDSPLASSEN. Varsling er å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Varsling

Detaljer

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan 2013-2016

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan 2013-2016 Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Strategisk plan 2013-2016 Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Innholdsfortegnelse På jobb for et godt arbeidsliv! 3 Dette skal vi oppnå 4 Strategier

Detaljer

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep Et godt arbeidsmiljø med enkel grep For Utdanningsforbundet Sarpsborg, 20.09.13 Lene Cecilie Skahjem 26.09.2013 2 Agenda Hvordan jobbe systematisk og forebyggende? Kort om arbeidsmiljøregelverket Nyttig

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Bidra til at sykelighet og død som følge av arbeid minimaliseres særlig fokus på 4 arbeidsmiljøfaktorer;

Bidra til at sykelighet og død som følge av arbeid minimaliseres særlig fokus på 4 arbeidsmiljøfaktorer; mål Bidra til at sykelighet og død som følge av arbeid minimaliseres særlig fokus på 4 arbeidsmiljøfaktorer; påvirkning som fører til psykisk helseskade helseskadelige ergonomiske forhold helseskadelig

Detaljer

Legeforeningens HMS-kurs

Legeforeningens HMS-kurs Legeforeningens HMS-kurs 5. mai 2014 Sjefadvokat Frode Solberg Seksjonssjef Hanne Riise-Hanssen Ass. direktør/advokat Lars Duvaland Generalsekretær Geir Riise Hvorfor eget kurs for ledere? Side 2 Hvorfor

Detaljer

Rutiner for varsling i SD

Rutiner for varsling i SD Rutiner for varsling i SD Målet for SDs helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er å sikre et arbeidsmiljø som gir den tilsatte trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Arbeidsgiver har ansvar for

Detaljer

Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt?

Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt? Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt? Fafo Sissel C. Trygstad 3. februar 2011 2 Problemstillinger som besvares i dag Hvor godt kjent er AMLs varslerbestemmelser i norsk arbeidsliv? Omfanget

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

God Vakt! Resultater og tiltak

God Vakt! Resultater og tiltak God Vakt! Resultater og tiltak Helse Midt-Norge 13. juni v/ prosjektleder Målene i God Vakt God Vakt skal føre til reduksjon i de belastninger som bidrar mest til arbeidsrelaterte skader og sykdommer i

Detaljer

Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på

Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på Arbeidstiden og arbeidstakeren Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på Kari Birkeland Regiondirektør Vestlandet 07.11.2010 2 Litt om Vi er 550 ansatte som arbeider i hele landet med å forvalte

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Hva er varsling? Å varsle er ikke det samme som å klage. Å varsle er å melde fra om ulovlige, farlige eller andre alvorlige eller kritikkverdige

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Noen tanker og utfordringer om HMS- opplæring. Svein-Erik Innset 08.06.2011

Noen tanker og utfordringer om HMS- opplæring. Svein-Erik Innset 08.06.2011 Noen tanker og utfordringer om HMS- opplæring. Svein-Erik Innset 08.06.2011 1. Innledning. 2. Opplæring for hvem? 3. En tabell. 4. Noen utfordringer. Innledning Arbeidsmiljølovens formål er å: A. Å sikre

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Etiske normer og verdigrunnlag Kongsvinger kommune har et eget verdigrunnlag. Kjerneverdiene er livsglede, inkludering, verdsetting, engasjement

Detaljer

Retningslinjer for konflikthåndtering

Retningslinjer for konflikthåndtering Retningslinjer for konflikthåndtering Søgne kommune Vedtatt ADM.UTV.16.04.2013 PS 22/13 Innhold 1. Formål... 3 2. Lov- og avtaleverk og retningslinjer... 3 2. Omfang... 3 3. Definisjoner... 3 4. Roller

Detaljer

Gjelder fra: 18.05.2010

Gjelder fra: 18.05.2010 Personalenheten Rett til å varsle/vern om varslere Rutine Utgave: 1 Sist revidert: Utarbeidet av: Rose Mari Haug Gjelder fra: 18.05.2010 Vedtatt av: Administrasjonsutvalget Sidenr. 1 av 5 Lovhenvisninger:

Detaljer

INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 24. JANUAR 2007.

INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 24. JANUAR 2007. INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 24. JANUAR 2007. RETTIGHETER FOR VARSLERE Jeg viser til interpellasjon til kommunestyrets møte 24. januar 2007 fra Venstre, vedrørende rettigheter for varslere. Venstres

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Jeg er verneombud i HFK

Jeg er verneombud i HFK Jeg er verneombud i HFK Arbeidsmiljøloven er utgangspunktet for verneombudets arbeid AML 1: : Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon,

Detaljer

Dato: Arbeidsmiljøutvalg 21.08.2012 Kommunestyret 30.08.2012 VEDTAK:

Dato: Arbeidsmiljøutvalg 21.08.2012 Kommunestyret 30.08.2012 VEDTAK: LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Bjørn Arne Laugen : SAKSFRAMLEGG Referanse 31.07.2012 Unntatt Offentlighetslovens offentlighet: Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato Arbeidsmiljøutvalg 21.08.2012 Kommunestyret

Detaljer

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven og vern Arbeidsmiljøloven er den viktigste av flere lover innenfor vernelovgivningen og individuell arbeidsrett Minste

Detaljer

Arbeidstilsynet fortsatt på jobb for et godt arbeidsliv!

Arbeidstilsynet fortsatt på jobb for et godt arbeidsliv! fortsatt på jobb for et godt arbeidsliv! Status - erfaringer - utfordringer Harald Gran Midt-Norge Kompetansenettverk ergonomi Kompetansenettverket for ergonomiske og organisatoriske arbeidsbetingelser

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Geir R. Karlsen, ISS, UiT Arbeidsmiljøets rettslige pilarer Arbeidsmiljøloven, sist revidert i 2006. Opprinnelig fra 1977 og ofte omtalt

Detaljer

Tilsynsmetodikk og erfaringer med tilsyn hos entreprenører i Bygg- og anlegg

Tilsynsmetodikk og erfaringer med tilsyn hos entreprenører i Bygg- og anlegg Tilsynsmetodikk og erfaringer med tilsyn hos entreprenører i Bygg- og anlegg myndighet på arbeidsmiljøet 1893-2014. Gunnar Løvås Midt- Norge foredrag Steinkjer kommune verneombud 05.03.2014 2 Nøkkeltall

Detaljer

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer.

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Ski kommune Postboks 3010 1400 SKI VEDTAK OM PÅLEGG Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009,

Detaljer

Boligsosial konferanse Rica Olrud, 5. mars 2008. Ansattes rettigheter, iht arbeidsmiljøloven, Lov av 16.06.2005 nr. 62

Boligsosial konferanse Rica Olrud, 5. mars 2008. Ansattes rettigheter, iht arbeidsmiljøloven, Lov av 16.06.2005 nr. 62 Boligsosial konferanse Rica Olrud, 5. mars 2008 Ansattes rettigheter, iht arbeidsmiljøloven, Lov av 16.06.2005 nr. 62 1 Arbeidsmiljøloven omfatter: Aml. 1-2 (1) Hovedregel: Loven gjelder for virksomhet

Detaljer

Rutiner for intern varsling ved Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Rutiner for intern varsling ved Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Behandlet i drøftingsmøte med tillitsvalgte 17.august 2007. Godkjent på styremøte 16.10.2007 Rutiner for intern varsling ved Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører I. INNLEDNING Formål

Detaljer

Varsling. Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015. Sissel C. Trygstad

Varsling. Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015. Sissel C. Trygstad Varsling Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015 Sissel C. Trygstad Agenda Erfaringer med varsling i offentlig (kommunal) sektor «Hvor trykker skoen»? Hva er mulige årsaker til at det ikke varsles

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

NÅR SANT SKAL SIES. Notodden kommunes veiledning om åpen bedriftskultur og varsling. 1. Sammendrag... 2

NÅR SANT SKAL SIES. Notodden kommunes veiledning om åpen bedriftskultur og varsling. 1. Sammendrag... 2 NÅR SANT SKAL SIES Notodden kommunes veiledning om åpen bedriftskultur og varsling 1. Sammendrag... 2 2. En åpen bedriftskultur... 2 En åpen bedriftskultur bygger på trygghet... 2 Hvordan kan bedriften

Detaljer

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet er arbeidstakernes tillitsvalgte i arbeidsmiljøspørsmål Til ettertanke! Erfaring er ikke hva som hender oss, men hva vi gjør med det som

Detaljer

Arbeidsgivers ansvar for arbeidsmiljøet. v/ advokat (H) Trond Hatland Bergen Næringsråd, 14. april 2010

Arbeidsgivers ansvar for arbeidsmiljøet. v/ advokat (H) Trond Hatland Bergen Næringsråd, 14. april 2010 Arbeidsgivers ansvar for arbeidsmiljøet v/ advokat (H) Trond Hatland Bergen Næringsråd, 14. april 2010 Del 1 Utgangspunkter Rammeveket Lovverket Arbeidsmiljøloven m/ forskrifter, herunder allmenngjorte

Detaljer

Retningslinjer for varsling

Retningslinjer for varsling Retningslinjer for varsling Overordnet mål og verdigrunnlag for Gausdal kommune: Overordnet mål: Verdigrunnlag: Lojalitet Respekt og omsorg Trivsel og medvirkning Vi yter riktige tjenester med høy kvalitet,

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 12.11.2010 2010/17053 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Anders Thorstad tlf 908 87 170 VEST- AGDER MUSEET IKS Odderøya 17 4610 KRISTIANSAND S Att: Marianne L. Nielsen,

Detaljer

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Postadresse: JOBBING UTEN MOBBING, Postboks 386, 1502 Moss. Besøksadresse Lillestrøm: Torvet 5. Telefon 69 24 03 30. Telefax: 63 89 26 31. www.jobbingutenmobbing.no

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver ARBEIDSMILJØLOVEN Per H. Sørensen HMS - rådgiver INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1. Innledende bestemmelser Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3. Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet

Detaljer

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem.

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem. Dok.id.: 1.2.2.2.12.0 Rutiner for håndtering av vold og trusler Utgave: 1.02 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 05.02.2010 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 Rutiner for håndtering

Detaljer

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål Foto: Silje Glefjell ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål 31.05.2013 Gro Lundberg 1 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO Etablert i 2001, nest yngste landsforening 4.

Detaljer

Lederkurs 2012. Quality Spa & Resort Son Hotel. Lojalitetsplikt, ytringsfrihet og varsling v/ Marianne Gjerstad. Advokatfirma RAUGLAND as MNA

Lederkurs 2012. Quality Spa & Resort Son Hotel. Lojalitetsplikt, ytringsfrihet og varsling v/ Marianne Gjerstad. Advokatfirma RAUGLAND as MNA Lederkurs 2012 Advokatfirma Quality Spa & Resort Son Hotel Lojalitetsplikt, ytringsfrihet og varsling v/ Marianne Gjerstad Ytringsfrihet Grl. 100 Ytringsfrihed bør finde Sted. (...) Frimodige Ytringer

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE Formålet med retningslinjene Definisjon av konflikt og mobbing Lover og avtaler Arbeidsmiljølovens forebyggende

Detaljer

Kl. 11.45 12.15 Lunsj. Kl 12.15 13.45 Det systematiske HMS-arbeidet Kl 13.45 14.00 Pause. Kl. 14.00 14.30 Gjennomgang av oppgåve, oppsummering

Kl. 11.45 12.15 Lunsj. Kl 12.15 13.45 Det systematiske HMS-arbeidet Kl 13.45 14.00 Pause. Kl. 14.00 14.30 Gjennomgang av oppgåve, oppsummering HMS-dag for lærlingar 8. April 2010 Kl 10.00 10.15 Velkomen v. Siv Sandøy Kl 10.15 11.45 Arbeidsmiljølova og HMS Virkemidlar i arbeidsmiljøarbeidet Krav til arbeidsmiljøet; tilrettelegging, medverknad,

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utgitt juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim

Detaljer

Arbeidstilsynet Direktoratet for Arbeidstilsynet, Trondheim

Arbeidstilsynet Direktoratet for Arbeidstilsynet, Trondheim 21.10.2011 1 Arbeidstilsynet Direktoratet for Arbeidstilsynet, Trondheim ) - Arbeidstilsynet Oslo - Arbeidstilsynet Østfold og Akershus - Arbeidstilsynet Sør-Norge - Arbeidstilsynet Nord-Norge - Arbeidstilsynet

Detaljer

Ski kommune v/rådmannen Postboks 3010 1402 SKI VEDTAK OM PÅLEGG

Ski kommune v/rådmannen Postboks 3010 1402 SKI VEDTAK OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 23.06.2009 DERES DATO «REFDATO» VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 DERES REFERANSE «REF» Ski kommune v/rådmannen Postboks 3010 1402 SKI VEDTAK OM PÅLEGG Vi viser

Detaljer

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 «Temaer» Eksempler fra media Med skolen som arbeidsplass Arbeidstilsynet «Varsling» KS veileder «Best sammen» IA- avtalen

Detaljer

HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1

HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1 HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1 Helse, miljø og sikkerhet på legekontoret Elin Skancke Seniorinspektør ved Midt-Norge 19.10.2015 HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor

Detaljer

Arbeidstilsynets satsning i helse- og sosialsektoren. Aktivitet i sykehussektoren i 2014

Arbeidstilsynets satsning i helse- og sosialsektoren. Aktivitet i sykehussektoren i 2014 s satsning i helse- og sosialsektoren Aktivitet i sykehussektoren i 2014 Rosmari Johnsen og Edle Utaaker Bodø 5. desember 2013 Tromsø 12. desember 2013 Hvorfor innsats i helse- og sosialsektoren? Forankret

Detaljer

Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø

Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø Arbeidsmiljø Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø Utdanningsforbundet vil opptre som en synlig og sterk organisasjon som gir medlemmene styrke og trygghet til å ta opp forhold man oppfatter som brudd på lover,

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS

Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS Advokat Ottar F. Egset Hva er HMS? I en rekke lover og forskrifter stilles det krav til arbeidsplassen/lokaler verneinnretninger tilrettelegging av

Detaljer

VARSLINGSORDNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN BDO AS V/ VIBEKE MØRLAND

VARSLINGSORDNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN BDO AS V/ VIBEKE MØRLAND VARSLINGSORDNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN BDO AS V/ VIBEKE MØRLAND 11.6.2014 HVA ER VARSLING? Å varsle er å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen Det kan varsles om: Diskriminering, trakassering,

Detaljer

Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten sammen for et bedre arbeidsliv. Ingrid Finboe Svendsen, Direktør Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten sammen for et bedre arbeidsliv. Ingrid Finboe Svendsen, Direktør Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten sammen for et bedre arbeidsliv. Ingrid Finboe Svendsen, Direktør Arbeidstilsynet Hva mener Arbeidstilsynet om BHT i framtiden? Arbeidstilsynet 11.3.2010 2 BHT

Detaljer

Arbeidsmiljøloven HMS Modul-2 kurs. HMS-rådgiver: Tove Martinsen

Arbeidsmiljøloven HMS Modul-2 kurs. HMS-rådgiver: Tove Martinsen Arbeidsmiljøloven HMS Modul-2 kurs HMS-rådgiver: Tove Martinsen Hva menes med arbeidsmiljø? Det miljø som omfattes av arbeidsplassen og dens nærmeste omgivelser Påvirkninger vi utsettes for på jobb, men

Detaljer

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009 Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009 Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS advokat Ottar F. Egset, Føyen Advokatfirma DA Hva er HMS? I en rekke lover og forskrifter stilles det

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Arbeidsmiljøutvalg 05.04.2013 22/13 Administrasjonsutvalget 16.04.2013

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Arbeidsmiljøutvalg 05.04.2013 22/13 Administrasjonsutvalget 16.04.2013 Søgne kommune Arkiv: 408 Saksmappe: 2013/1282-11236/2013 Saksbehandler: Monica Nordnes Dato: 20.03.2013 Saksframlegg Retningslinjer for konflikthåndtering Utv.saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Arbeidsmiljøutvalg

Detaljer

Ytringsfrihet, lojalitetsplikt og varsling

Ytringsfrihet, lojalitetsplikt og varsling Ytringsfrihet, lojalitetsplikt og varsling Utdanningsforbundet Bergen 10. Desember 2007 Advokat Bente J. Kraugerud Tema Ytringsfrihet Hva og hvorfor Tillatte begrensninger Lojalitet i arbeidsforhold Hva

Detaljer

Styre/råd/utvalg: Møtested: Dato: Tid: ARBEIDSMILJØUTVALG Lekatun 21.08.12 0930

Styre/råd/utvalg: Møtested: Dato: Tid: ARBEIDSMILJØUTVALG Lekatun 21.08.12 0930 LEKA KOMMUNE INNKALLING Styre/råd/utvalg: Møtested: : Tid: ARBEIDSMILJØUTVALG Lekatun 21.08.12 0930 Medlemmene innkalles herved til ovennevnte møte. (Eventuelt forfall meldes hit straks). Varamedlemmer

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Lover som regulerer arbeidslivet

Lover som regulerer arbeidslivet Lover som regulerer arbeidslivet Modul I Radisson Blu Gardermoen 1. 2. september 2014 Advokatfullmektig/spesialrådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Lover som regulerer arbeidslivet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE Dok.id.: 1.2.2.2.14.1 Retningslinjer for varsling i Troms Fylkeskommune Utgave: 2.00 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Kristin Ytreberg Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av 7 RETNINGSLINJER

Detaljer

Velkommen til HMS- KURS Våren 2014

Velkommen til HMS- KURS Våren 2014 Velkommen til HMS- KURS Våren 2014 tlf: 55 21 29 10 / www.hmsgruppen.no KURS MÅLGRUPPE TIDSPUNKT STED PRIS 40 timers kurs Grunnopplæring i arbeidsmiljø 4 dager + oppgave Kursets innhold: Arbeidsmiljølovens

Detaljer

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Mål og prinsipper for HMS-arbeidet... 4 2. Organisasjon og ansvarsforhold i HMS-arbeidet... 5

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

Hva gjør Arbeidstilsynet?

Hva gjør Arbeidstilsynet? Hva gjør? Skadedyrdagene Senioringeniør Vigdis Tingelstad 13.Mars 1 Arbeidsmiljølovens formål Norsk arbeidsliv skal være inkluderende, helsefremmende og meningsfylt Arbeidstakere skal ha full trygghet

Detaljer