PLANPROGRAM

Transkript

1 Reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning for Sundlandområdet, Drammen kommune PLANPROGRAM Oversiktsbilde med avmerket planområdet

2 INNHOLD 1. INNLEDNING Bakgrunn Hensikten med planprogram PROSESS OG MEDVIRKNING Planprosess Medvirkning BESKRIVELSE AV PLANENS INNHOLD OG HOVEDFORMÅL Mål Bruk av området Prinsipper for løsning Alternativer TILTAK SOM ER NØDVENDIG FOR GJENNOMFØRING OVERORDNETE PLANER OG NØDVENDIGE TILLATELSER Forholdet til overordnete planer og mål Nødvendige tillatelser BESKRIVELSE AV DAGENS MILJØ I PLANOMRÅDET Beskrivelse av planområdet Planer og målsettinger i områdene som berøres KONSEKVENSER FOR MILJØ OG SAMFUNN Generelt Utredningstemaer SAMMENSTILING AV VIRKNINGENE AVBØTENDE TILTAK FORSLAGSSTILLERS ANBEFALING NÆRMERE UNDERSØKELSER

3 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Drammen kommune skal i samarbeid med ROM eiendom AS utarbeide forslag til justert reguleringsplan for Sundland-området. Forslaget vil omfatte ny løsning for Tilfartsveg Vest fra eksisterende rundkjøring i Kreftings gate til Professor Smiths allé samt byutvikling av Sundlandområdet, inkludert nytt stadionanlegg for Strømsgodset. Drammen kommune har hovedansvar for Tilfartsveg Vest. Den nye veitraséen skal tilpasses videreføringen mot E134 og Konnerud i henhold til vedtatt Kommunedelplan for Tilfartsveg Vest/Tilfartsveg Konnerud. ROM eiendom AS, som representerer den dominerende grunneieren i området, har hovedansvar for stadionanlegget og den øvrige utbyggingen av området. Drammen kommune og ROM eiendom AS har valgt å legge frem et felles planprogram hvor Tilfartsveg Vest og utbyggingen av Sundland-området behandles samlet. Planprogrammet beskriver derfor de forutsetninger og prinsipper som både Drammen kommune og ROM eiendom AS har lagt inn i sin planlegging. I beskrivelsen er det gjort rede for dette. Etter gjeldende forskrift skal det utarbeides konsekvensutredning (KU) i tilknytning til reguleringsplaner som muliggjør større tiltak. Utviklingen av Sundland vil innebære bebyggelse av et omfang som utløser konsekvensutredning. Konsekvensene av ulike trasévalg for Tilfartsveg Vest er tidligere utredet på et overordnet nivå og behøver ikke utredes på nytt. Endret trasé for denne vegen vil derfor ikke utløse krav om ny konsekvensutredning. 1.2 Hensikten med planprogram Forskrifter om konsekvensutredning stiller krav om at det skal utarbeides KU også i tilknytning til reguleringsplaner. Hensikten med KU er å få belyst hvilke vesentlige konsekvenser planen vil ha for miljø, naturressurser og samfunn, slik at disse er kjent ved vedtak om planene. Første fase i arbeidet er utarbeidelse av et planprogram, som skal redegjøre for hvilke alternativer og hvilke konsekvenser det er aktuelt å utrede. Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble varslet samtidig som planprogrammet ble lagt ut til høring i perioden farm til Myndigheter, berørte parter og interesserte har vurdert programmet og kommet med bemerkninger til utredningstemaer, hvordan utredningene bør skje, og innspill til reguleringsplanarbeidet. På grunnlag av bemerkningen har ansvarlig myndighet (formannskapet driftsstyret for økonomi og plansaker) fastsatt programmet, jfr. forskrift nr. 276: Forskrift om konsekvensutredninger med hjemmel i plan- og bygningsloven. Det utredes ikke alternativ til lokalisering av stadion og ny trasé for Tilfartsveg Vest. Det godkjente planprogrammet legges til grunn for selve konsekvensutredningen, som vil bli utarbeidet som en integrert del av reguleringsplanen. Utredningstema i KU fremgår av tekstboksene. 3

4 2. PROSESS OG MEDVIRKNING 2.1 Planprosess Det skal utarbeides en reguleringsplan i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser og konsekvensutredning i henhold til forskrift om konsekvensutredning. Arbeidene skal samordnes, slik at det skal presenteres reguleringsforslag med tilhørende konsekvensutredning. Reguleringsplan Konsekvensutredning - Varsling oppstart planarbeid - Utarbeiding av forslag - Oppsummering høringsuttalelser - Bearbeiding av forslag - Utarbeide forslag til planprogram - Høring forslag til planprogram (6 uker) - Arbeid med delutredninger - Oppsummering høringsuttalelser - Fastsetting endelig planprogram - Evt. supplering av delutredninger - Utarbeiding og presentasjon av endelig planforslag med KU - Utleggelse til offentlig ettersyn (6 uker) - Oppsummering av høringsuttalelser - Evt. bearbeid. av reguleringsforslaget og justering/ supplering av utredningene - Behandling og politisk vedtak De skraverte feltene av planprosessen er gjennomført. 2.2 Medvirkning Arbeidet legges opp med utgangspunkt i plan- og bygningslovens krav til informasjon og medvirkning, slik at allmennheten og berørte vil sikres informasjon først og fremst ved varsling og offentlig ettersyn. Behov for informasjon og offentlige møter vil bli derfor bli vurdert fortløpende under arbeidet. Tidlig i arbeidet (19.og ) ble det gjennomført en idédugnad med deltagelse fra Statens vegvesen Region sør, Drammen kommune, ROM eiendom AS, Jernbaneverket, Strømsgodset fotball og eksterne konsulenter. Idèdugnaden konkluderte med et plankonsept som er lagt til grunn for det videre planarbeidet. I og med at planen fremmes av kommunen i samarbeid med ROM eiendom AS, vil både planprosessen og utforming av planforslaget skje i samarbeid med kommunen som ansvarlig planmyndighet. 4

5 3. BESKRIVELSE AV PLANENS INNHOLD OG HOVEDFORMÅL 3.1 Mål Drammen kommune har som mål å tilrettelegge for økt tilgang på sentrumsnære bolig- og næringsarealer og etablere en transportinfrastruktur som kan gi bedre miljøforhold både for Sundlandområdet, Gulskogen og Nybyen. Dette må ses i sammenheng med kommuneplanens målsetting for arealutvikling basert på en samordnet areal- og transportutvikling og tilrettelegging for kollektivtransport. I kommuneplanen for Drammen pekes Sundland ut som et av de viktige transformasjonsområdene for ønsket byutvikling og byvekst. Forslag til ny trasé for Tilfartsveg Vest må også ses i sammenheng med kommuneplanens strategiske målsetting om å gjennomføre manglende hovedvegløsninger, spesielt når det gjelder biltrafikken mellom sentrum og bydelene rundt Strømsåsen. ROM eiendom AS har som mål å utvikle sine eiendommer på Sundland og ønsker å etablere ny virksomhet i området etter at den tidligere verkstedvirksomheten til jernbanen er borte. Sundlandområdet representerer i dag et stort og viktig potensial for byutvikling med en kombinasjon av boliger og næring. Samtidig har Strømsgodset ønsket å lokalisere ny stadion på Sundland. Den gjeldende reguleringsplanen for området innebærer at eiendommene som i dag ligger dårlig utnyttet, bare i begrenset grad kan utvikles før det er etablert bedre infrastruktur for transporten til og fra området. Tilfartsveg Vest vil gjøre denne utviklingen mulig. Kommunen og ROM eiendom AS har sammen med Strømsgodset inngått en intensjonsavtale for å kunne realisere utvikling av Sundland. I avtalen er det satt opp følgende mål: - Etablere et finansielt grunnlag for å bygge en første etappe av Tilfartsveg Vest fra Kreftings gate til Sundland - Revidere planer for tilfartsveien og den øvrige arealbruken i området slik at de er i samsvar med partenes målsettinger. - Inngå forpliktende avtaler med sikte på å realisere partenes målsettinger. Kommunen og ROM eiendom AS fremmer derfor et samlet reguleringsforslag som kan romme både Tilfartsveg Vest og stadion og som kan tilrettelegge for framtidig langsiktig utvikling av Sundland som byområde. Prosjektet vil bli bygget ut i trinn over en periode på år, med stadion og tilhørende nøringsarealer i 1. trinn. Det lokale gatenettet vil bli bygd ut i takt med arealutviklingen. 3.2 Bruk av området Etter foreløpige vurderinger tar ROM eiendom AS sikte på å innpasse totalt ca m2 bebyggelse innen området. Følgende bruksformål er aktuelle: - Stadion Planen skal innbefatte et stadionanlegg med en grunnflate på ca. 25 da, som i tillegg til idrettsarrangementer også skal kunne benyttes som arena for kulturarrangementer. - Bolig Det vil bli lagt til rette for å innpasse mellom 75 og m2 boligareal, som vil kunne gi anslagsvis leiligheter. - Næring Det vil bli lagt til rette for mellom 220. og m2 næring. Dette er hovedsakelig kontorer og forretninger, men kan også omfatte annen næringsvirksomhet som lett industri og lager. Av næringsarealene kan ca m2 være et handelskonsept under fotballstadion og m2 detaljhandel på gateplan i området for øvrig. 5

6 - Offentlige/ allmennyttig formål Dette omfatter både kulturformål og arealer for forskning og undervisning. Barnehage, offentlige institusjoner og administrasjon kan også inngå i dette. Drammen kommune har hovedansvar for Tilfartsveg Vest med følgende bruksformål: - Trafikkformål Det planlegges ny hovedvei, nytt lokalgatenett samt gang- og sykkelveiforbindelser gjennom området. Det skal legges til rette for kollektivtrafikk. 3.3 Prinsipper for løsning Trafikkløsning Utbyggingen baseres på en ny trasé for Tilfartsveg Vest fra rundkjøringen i Kreftings gate til Professor Smiths allé. Dette vil også være 1. etappe av Tilfartsveg Vest som planlegges videreført fra Professor Smiths allé til kryss med E134 i henhold til vedtatte planer. Det foreslås etablert en gate langs jernbanen som utgjør planområdets nordgrense og gjennom området til Baker Thoens allé og Gulskogen senter. Langs gaten tilrettelegges det for næring som tåler høy trafikktetthet og støy fra jernbanen. Bygging av denne gaten medfører at Professor Smiths allé kan nedbygges til boliggate og evt. stenges for gjennomfartstrafikk. Stadionanlegg Nytt stadionanlegg med tilknyttet hotell foreslås plassert sentralt i området. Omkring stadion foreslås offentlige byrom som danner romlige sammenhenger fra eksisterende bebyggelse i øst til ny bebyggelse i vest. Næring og offentlige/ allmennyttige formål I stadion-området foreslås det innpasset forretninger, bevertning og annen næringsvirksomhet i første etasje. Det tas samtidig sikte på å innpasse formål som kan bidra til å styrke lokalt miljø rundt eksisterende bygningsmasse og undervisningssted ved NSB-skolen. Figur 1 Prinsipper for utvikling av området 6

7 Næringsbebyggelsen for øvrig innpasses hovedsakelig mot jernbanen, og vil også fungere som støyskjerm for den øvrig bebyggelsen på planen. Boliger Det legges til rette for utvikling av boliger i tilknytning til eksisterende boligområde langs Professor Smiths allé og på nordsiden av denne. I tilknytning til dette skal det bygges barnehage og lekeplasser. Bevaring En ny plan skal diskutere og sikre at bevaringsverdige bygninger kan inngå i nye sammenhenger og kan tas i bruk til ulike formål som forretninger, kontor, undervisning og kultur. Park og rekreasjonsområder Det må sikres områder for rekreasjon både internt i området og i overgangen mot eksisterende bebyggelse utenfor planområdet. Kollektivtrafikk Området har en sentral beliggenhet med mulighet for utvikling av et godt kollektivtilbud basert på bussbetjening. Utvikling av Sundland må også ses i sammenheng med Gulskogen stasjon. 3.4 Alternativer Fram til nå har utviklingen av området vært basert på den vedtatte reguleringsplanen for området (se pkt. 6.2). Den vedtatte planen muliggjør en teoretisk utbygging med totalt m2, men bare m2 kan bygges før ny hovedveg er realisert. Den vedtatte planen legger sterke begrensinger for utviklingen av området grunnet manglende hovedvegutbygging, spesielt Tilfartsveg Vest. Ny vegløsning er derfor en forutsetning for å gjennomføre målsettingene til Drammen kommune og ROM eiendom AS. 0-alternativet (referansesituasjonen) Konsekvensutredningen skal vurdere den planlagte situasjonen sammenlignet med referansesituasjonen, eller det som i forbindelse med konsekvensutredninger kalles 0-alternativet. Referansesituasjonen belyser hvordan området ville ha utviklet seg hvis dagens rammebetingelser følges. 0-alternativet er i denne sammenheng definert som en situasjon der dagens vedtatte planer for området er gjennomført.. For å kunne vurdere referansesituasjonen og det planalternativet som skal utredes, er det nødvendig å kartlegge dagens situasjon i området. Alternative løsninger Det er ikke relevant å utrede alternative løsninger av hovedelementene i planforslaget, bl.a. stadion og ny trasé for Tilfartsveg Vest. Derimot vil konsekvensene av forslaget vurderes og eventuelle avbøtende tiltak foreslås. Alternative løsninger for Tilfartsveg Vest er vurdert i forbindelse med den vedtatte Kommunedelplan for Tilfartsveg vest/tilfartsveg Konnerud, og det er ikke behov for videre utredning av denne. Ved vedtak av denne planen gikk bystyret inn for at Tilfartsveg Vest skulle bygges som en lukket løsning øst for Smithestrøm, men denne løsningen har det ikke være mulig å finansiere. Løsningen som nå legges til grunn for planleggingen baseres på kulvert under Randsfjordbanen og åpen løsning gjennom Sundland-området. Denne løsningen er også tidligere vurdert, men ble forlatt grunnet konsekvensene for den tidligere verksteddriften til jernbanen. Denne virksomheten er nå borte. 7

8 Fordi alternativer for Tilfartsveg Vest tidligere er belyst, vil konsekvensutredningen i tilknytning til regulering av Sundland baseres på ett hovedalternativ for Tilfartsveg Vest. Dette skal sammenlignes med 0-alternativet. Den vedtatte reguleringsplanen for området legger opp til en fleksibel arealbruk med en blanding av boliger, forretning, kontor og allmennyttig formål. Den foreslåtte arealbruken er i tråd med føringene i kommuneplanen, og det er derfor ikke aktuelt å utrede alternativ arealbruk på prinsipielt grunnlag i konsekvensutredningen. Konsekvenser for miljø og samfunn, blant annet handelsutvikling, vil bli vurdert spesielt; se pkt Med gitte krav til en fotballbane finnes ikke alternative lokaliseringer for stadion inne på området. Tetthet og høyder vil bli utredet med utgangspunkt i vedtatte planer. Forslagets konsekvenser med hensyn på visuelle forhold, romlighet og fjernvirkning skal belyses i konsekvensutredningen. Planens innhold og hovedformål Konsekvensutredningen skal gi en beskrivelse av planforslaget med hensyn på bruk og utforming. Denne skal inneholde: Begrunnelse for planforslaget Beskrivelse av planforslaget, arealbruk og utforming Beskrivelse av 0-alternativet (igangværende utvikling og vedtatt reguleringsplan). Det skal gis en kort beskrivelse og begrunnelse for ny trasé for Tilfartsveg Vest og lokalisering av ny stadion. Tidsplaner for gjennomføring, spesielt etappevis utbygging av veisystemet Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet Arealbruk 4. TILTAK SOM ER NØDVENDIG FOR GJENNOMFØRING Tiltak som er nødvendig for gjennomføring Konsekvensutredningen skal gi en oversikt over hvilke offentlige og private tiltak som er nødvendig for gjennomføring av det samlede planforslaget. 8

9 5. OVERORDNETE PLANER OG NØDVENDIGE TILLATELSER 5.1 Forholdet til overordnete planer og mål Rikspolitiske retningslinjer (RPR) og nasjonale mål RPR for samordnet areal- og transportplanlegging har som siktemål å fremme en samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, trygge miljøet og bedre trafikksikkerheten. Retningslinjene tilsier høy utnyttelse i byggesonen og prioritering av utbygging i områder som har gangavstand til kollektivknutepunkter og kan få særlig god kollektivdekning. RPR for barn og unges interesser i planleggingen stiller blant annet krav om at barn og unge blir ivaretatt i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven. Videre stilles det krav til fysisk utforming slik at anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Nasjonale mål for god luftkvalitet (1998) setter grenser for luftens innhold av nitrogendioksid, benzen, svevestøv og svoveldioksid. Målene skal være oppfylt innen 2005 og Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud Fylkesdelplanen ble godkjent av Miljøverndepartementet 16. desember 2003 og avløste Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder. Målene fra Rikspolitisk bestemmelse videreføres i prinsipp i fylkesdelplanen. Fylkesdelplanen skal være grunnlag for dialog og samarbeid mellom kommunene, stat og fylkeskommune i utvikling av byer og tettsteder i fylket. Den skal også gi næringslivet ensartede, langsiktige og forutsigbare rammer for hvordan etablering av handel og servicetilbud vil bli behandlet. Fordi handel er en dynamisk næring og det skjer betydelige endringer over tid, anbefaler planen en tidshorisont på år med rullering hvert 4. år. Den skulle derfor ha vært revidert. I fylkesdelplanen er Drammen definert som fylkessenter/regionsenter for Buskerud. I det området som planen definerer som sentrum i Drammen er det i utgangspunktet ingen arealbegrensninger når det gjelder detaljhandelsetableringer. Fylkesdelplanen, som er veiledende, er meget restriktiv til større detaljhandelsetableringer utenfor definerte sentrumsområder. Unntak gjelder for plasskrevende varer og møbler, brunevarer og hvitevarer (Se også avsnitt 7.2 Handelsutvikling). Kommunale planer og mål Kommuneplan for Drammen I kommuneplan for Drammen , vedtatt , er Sundland-området foreslått som framtidig byggeområde (næring/bolig). Kommuneplanen peker blant ut Sundland-området som et av de viktige transformasjonsområdene i Drammen for ønsket byutvikling og sentrumsvekst. I tillegg påpeker kommuneplanen behovet for å utvikle Gulskogen stasjon som kommunikasjonsknutepunkt. Kommuneplanen bygger på Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud. I kommuneplanen er Tilfartsveg Vest vist i henhold til Kommunedelplan for Tilfartsveg Vest/ Tilfartsveg Konnerud, se omtale under. 9

10 Figur 2 Utdrag av kommunplanens arealdel Kommunedelplan for Tilfartsveg vest/tilfartsveg Konnerud Kommunedelplan for Tilfartsveg Vest/Tilfartsveg Konnerud ble vedtatt Planen bygger på en konsekvensutredning med forslag til kommunedelplan (Tilfartsveg Vest/ Tilfartsveg Konnerud: Konsekvensutredning med forslag til kommunedelplan, Statens vegvesen Buskerud, mai 2001). Vedtatt utredningsprogram opererte med 4 hovedalternativ og et planområde hvor det skulle foretas videre alternativsøk. På dette grunnlag ble det utarbeidet en egen rapport som vurderte alle alternativene (Konnerudnedføringen Tilfartsveg Vest/Tilfartsveg Konnerud: Kartlegging og utvelgelse av alternative vegkorridorer med konsekvensutredning/ kommunedelplan; Statens vegvesen Buskerud, september 2000). For den nedre delen mellom Kreftings gate og Sundland ble det blant annet gjort en vurdering av det alternativet som nå legges til grunn for planleggingen. Ved siling av alternativene i forbindelse med kommunes behandling, ble imidlertid dette alternativet ikke valgt på grunn av konsekvensen for den daværende verkstedvirksomheten til jernbanen. Etter silingsprosessen ble det utredet 3 alternativ i den nedre delen av Tilfartsveg Vest, og konsekvensutredningen gir dermed en grundigere vurdering av disse alternativene. 10

11 I den vedtatte kommunedelplanen er traséen for Tilfartsveg Vest mellom rundkjøringen i Kreftings gate og Professor Smiths allé lagt øst for Smithestrøm i lukket løsning. Over deler av Sundlandområdet går veien i en åpen trasé før den føres i tunnel fra Bjørkelia og opp til kryss med E134. Denne løsningen er ikke gjennomført på grunn av manglende finansiering. Figur 3 Kommunedelplan tilfartsvei Kommunedelplan for Gulskogen Kommunedelplan for Gulskogen er vedtatt av bystyret og justert i henhold til behandling i Miljøverndepartementet Kommuneplanens arealdel bygger på den godkjente kommunedelplanen (se omtale foran). Den vedtatte reguleringsplanen for Skogliveien 4 m.fl., som dekker store deler av planområdet, er beskrevet i kap Nødvendige tillatelser Gjennomføring av forslaget forutsetter en rekke godkjennelser fra offentlige myndigheter. Overordnete planer og nødvendige tillatelser - Konsekvensutredningen skal redegjøre for hvordan reguleringsforslaget forholder seg til fylkets og kommunens overordnete planer og mål. Herunder skal det spesielt redegjøres for hvordan forslaget forholder seg til RPR for samordnet areal- og transportplanlegging. - Utredningen skal også redegjøre for hvilke tillatelser fra offentlige myndigheter som er nødvendig for gjennomføring. 11

12 6. BESKRIVELSE AV DAGENS MILJØ I PLANOMRÅDET 6.1 Beskrivelse av planområdet Historikk Sundland kommer opprinnelig fra landet bak sundet som var det gamle elveleiet mellom nord- og sydsiden av Drammenselva. Området ligger i dag på Gulskogen. I en periode er hele området blitt kalt Strømsgodset. Området tilhørte opprinnelig Sundland gård, men ble overtatt av jernbanen i Siden har det vært jernbanedrift på Sundland, datidens høyteknologivirksomhet. I mange år var dette den største arbeidsplassen i Drammen, og Sundland er et begrep i Drammen. Størrelse Planområdets størrelse er på ca 285 da. Planområdet ligger mellom Professor Smiths allé i syd, jernbanen i nord, Vintergata i vest og bebyggelsen langs Onshuusveien i øst. Den foreslåtte traséen for Tilfartsvei vest går fra rundkjøringen i Kreftings gate, under jernbanen og moreneryggen og fram til Sundland. Luftlinjen fra den vestlige avgrensningen av området ved Vintergata og fram til Gulskogen stasjon er ca. 400 m. Luftlinjen fra den østlige avgresningen av området ved Onshuusveien og fram til Papirbredden/Grønland er ca. 450 m og fram til Strømsø torg/jernbanestasjonen ca. 700 m. Landskap og bebyggelse Sundland ligger i det store landskapsrommet som dannes av slettelandskapet langs Drammenselva. Landskapsrommet preges av en dominerende øst-vestretning som understrekes av vegføringer, bebyggelse og vegetasjon. Rommet avgrenses mot sør av den bratte dalsiden opp mot Konnerud. Morenen ved Smithestrøm bidrar til markerte trekk i landskapet. Selve Sundland-området er dominert av tidligere verkstedsbygninger og jernbanespor. Bebyggelsen består i dag i hovedsak av eldre teglbebyggelse og noen bygninger av nyere dato. Syd for Professor Smiths allé og øst for området ligger etablerte boligområder. Vest for området ligger Gulskogen skole og lettere næringsbebyggelse. 12

13 Figur 4 Planområdet med avgrensning Nåværende virksomhet Det har pågått utvikling av Sundlandområdet over tid med ulike leietagere i eksisterende bygningsmasse. Den eldre teglbebyggelsen og bebyggelse av nyere dato benyttes til kontor og undervisningsformål. De store hallene benyttes til utleie for lagerformål osv. ROM eiendom AS opererer med følgende virksomheter på Sundland: - Simulatorsenteret for togførere, NSB skolen og Folkeuniversitetet. - Inkubator Sundland og Etablererkompetanse som driver næringsutvikling - Diverse bedrifter, (Erling Sande, GCCD, Drammen Drift m.fl.) Kulturminner I vedtatt reguleringsplan (se pkt. 6.2) er 3 bygg regulert til bevaring: - Bygg G som i dag er leid ut til terminalvirksomhet - Det gamle fyrhuset som i dag inngår i fjernvarmesentralen. - Del av bygg C som er rehabilitert og integrert i undervisningsvirksomheten. I forbindelse med Kommunedelplan Drammen sentrum, vedtatt , er det fremlagt en kulturminneregistrering. To fabrikkbygninger på Kreftings gate 37 ligger innenfor planområdet. Den ene, registrert som kulturminne med middels bevaringsverdi (klasse C), er allerede forutsatt revet i forbindelse med den vedtatte Kommunedelplan for Tilfartsveg vest/tilfartsveg Konnerud (se foran). I denne registreringen inngår også følgende kulturminner i umiddelbar nærhet av planområdet : - Strømsgodset kirke som er fredet - Sundhaugen bru som kulturminne med høy bevaringsverdi (klasse B) - Smithestrømveien 1a og 1b (boliger) som kulturminne med høy bevaringsverdi (klasse B) - Kreftings gate 43 (fabrikkbygning) som kulturminne med middels bevaringsverdi (klasse C) 13

14 Figur 5 Dagens bebyggelse Vegsystem Professor Smiths allè (kommunal gate) med tverrforbindelse til Baker Thons allè (kommunal gate) er i dag hovedgatenene gjennom Sundlandsområdet. I øst er Professor Smiths allè knyttet til Smithestrømsveien og Konnerudgata (fv.36). Baker Thons allè er hovedadkomst til Gulskogen senter og gir også videre forbindelse til Landfalløybrua og Bragernessiden. Klima Området ligger på den flate elvesletten og er derfor berørt av kaldluftsstagnasjon. Dominerende vindretning er fra vest-nordvest om sommeren og øst-sørøst om vinteren. Grunnforurensning Det er utført flere miljørapporter med undersøkelser av forurenset grunn i området. Undersøkelsene viser at deler av planområdet har forurenset grunn. Videre undersøkelser og rydding vil bli utført i forbindelse med rammesøknad og nybygging. Eierforhold Den vesentlige del av området eies av ROM eiendom AS gjennom delingsavtale mellom NSB og Jernbaneverket fra Den planlagte traséen for Tilfartsveg Vest, fra rundkjøringen i Kreftings gate til Sundland, berører en rekke private eiendommer. 14

15 Figur 6 Oversiktsbilde fra nordøst Figur 7 Oversik tsbilde fra syd 15

16 6.2 Planer og målsettinger i områdene som berøres Gjeldende regulering for området (0-alternativet) Gjeldende reguleringsplan for Skogliveien 4 m.fl. (vedtatt av bystyret ) omfatter store deler av det området som nå omreguleres (se figur 8). Grunnen til planens avgrensning i øst mot Smithestrømveien er at dette området var forutsatt regulert i forbindelse med den tidligere løsningen for Tilfartsveg Vest. Følgende elementer i den gjeldende reguleringsplanen kan trekkes fram: - Planområdet er avgrenset for å tilpasse seg fremtidig regulering av Tilfartsveg Vest (se pkt. 5.1). - Området er regulert til blandet formål med basis i forretning, kontor, allmennyttig formål (undervisning, barnehage) samt ny samlevei, Sundland Aveny, gjennom området. - Området har et teoretisk potensial på ca m2 BRA. Det kan bygges ut inntil m2 BRA uten at Tilfartsveg Vest eller annen veiløsning er etablert. - Maksimalt antall etasjer er 3-5 med maksimal gesimshøyde 18 m over terreng. Det kan tillates ett signalbygg i felt B med maksimal gesimshøyde 24 m over terreng. Endelige høyder innenfor disse rammene skal fastlegges i bebyggelsesplan. - Jernbanevirksomheten i felt A kan beholdes så lenge det er behov. - Bygg G i felt B, den gamle fyrsentralen og bygg C i felt D er regulert til spesialområde bevaring. - Forretninger tillates som strøksbetjenende service, totalt maksimum m2 BRA (2.000 m2 BRA for hvert av de fem delfeltene innenfor reguleringsplanen). - Planen forutsetter at det utarbeides bebyggelsesplan for hvert delfelt. Utviklingen av området har startet med utgangspunkt i den vedtatte reguleringsplanen. Den representerer 0-alternativet (se pkt. 3.4). Figur 8 Vedtatt reguleringsplan Forslag til bebyggelsesplan for felt C1 Selskapet Gulskogen Hageby Utvikling AS har fremmet forslag til bebyggelsesplan for felt C1. Dette er et selskap som er eiet 50/50 av ROM eiendom AS og Nedre Buskerud Boligbyggelagt. Planen, som 16

17 omfatter ca. 600 boliger, er stilt i bero inntil det foreligger avklaring rundt ny reguleringsplan for Sundland-området. Dagens miljø i planområdet Konsekvensutredningen skal gi en beskrivelse av planområdet og av dagens miljø i området og tilliggende områder. Denne skal omfatte: Beskrivelse av dagens miljø, naturressurser og samfunnsforhold Redegjørelse for planer, målsettinger og retningslinjer i de områdene som berøres. 17

18 7. KONSEKVENSER FOR MILJØ OG SAMFUNN 7.1 Generelt Hensikten med konsekvensutredning er å få oversikt over hvilke vesentlige konsekvenser en utvikling i tråd med planforslaget kan føre med seg, slik at disse er kjent både under utarbeidelse av og når det fattes vedtak om planen. Aktuelle utredningstemaer er derfor de temaene som antas å ha vesentlig betydning for miljø og samfunn. I det følgende gjennomgåes aktuelle problemstillinger, med behov for utredning av de ulike temaene. Utredningene skal gjøres for planforslaget og sammenlignes med 0-alternativet (referansesituasjonen), definert som en situasjon der dagens vedtatte planer for området er gjennomført. I noen sammenhenger vil det være nødvendig å kartlegge dagens situasjon og forholdet til allerede vedtatte planer for å vurdere det nye planforslaget. 7.2 Utredningstemaer Byform, stedsutvikling og landskap Stedsutvikling Sundland er et sentrumsnært område i Drammen, med god forankring i nærområdene rundt. Etter utbygging av Tilfartsveg Vest og ny Konnerud-forbindelse blir området å oppfatte som sentralt og i randen av Drammen sentrum, og et definert sted på vegen inn/ ut av byen. Sundlandområdet foreslås utviklet i tråd med Drammens utviklingsstrategi om transformasjon av Sundland-området og fortetting av sentrale byområder. Området foreslås utnyttet med en BYA på ca % for boligområder, og med høyere tetthet for næring ved sporene og rundt stadion. Det foreslås også høyere bygg innenfor området, spesielt i tilknytning til stadionanlegget. Konsekvensene av dette skal vurderes. Det er vesentlig at området utvikles til et sted med egen identitet i randsonen av Drammen sentrum. Lokalisering og utforming av de offentlige uterommene er derfor viktig. Landskap, nær- og fjernvirkning Sundland ligger på sydsiden av Drammenselva, på den store elvesletten som strekker seg i dalbunnen på begge sider av elva. Flaten har et svakt fall nordover, og mot syd stiger åsen sørover mot Konnerud. I øst går Sundlands-morenen med eldre bebyggelse og lokal vei fram til Strømsgodset kirke og Drammenselva. Moreneryggen og eksisterende jernbanespor avgrenser området mot Drammen sentrum. Landskapets karaktertrekk må ivaretas i det videre arbeid med planen. KU må redegjøre for og illustrere hvordan den nye bebyggelsen vil innvirke på landskapsbildet generelt, og hvordan området vil fremstå etter gjennomføring av reguleringsforslaget. Kulturminner og kulturmiljø I vedtatt reguleringsplan er 3 bygg regulert til bevaring. I nærområdet er det flere bygg og anlegg som er registrert som kulturminner med ulik grad av bevaringsverdi. Forslaget til plan for Sundland må vurdere hvordan de bygningene som allerede er vedtatt bevart kan innpasses i planene for ny utvikling. Bevaring av bygg G kan vise seg uforenlig med en god plassering av stadion. ROM ønsker derfor å vurdere et alternativ der mer av den eksisterende bebyggelsen øst for stadion kan bevares som et samlet miljø. I konsekvensutredningen må det redegjøres for dette, og det må illustreres hvordan bebyggelsen som skal bevares kan inngå i den nye bebyggelsesstrukturen. 18

19 Grøntstruktur Moreneryggen fra elva til Strømsgodset kirke og videre til åsen mot syd danner en grønn omramming i øst. Mot syd utgjør boligområdet i åsen opp mot Konnerud en form for sammenhengende grønn struktur. Det er i dag ingen grønne forbindelser på tvers av området. Jernbanesporene danner en barriere mot elva. I kommuneplanens arealdel er det vist et grøntdrag langs vestre del av planområdet, langs en flombekk, som fortsetter opp i Strømsåsen. Planforslaget skal vise hvordan man forholder seg til denne forbindelsen. I den gjeldende reguleringsplanen for Skogliveien 4 m.fl. og den vedtatte kommuneplanen er området mot Onshuusveien avsatt som friområde. Konsekvenser av den foreslåtte utbyggingen i forhold til dette skal vurderes. I forbindelse med planlegging av utvikling av området må det også belyses hvordan grønne strukturer kan ivaretas og hvordan det kan etableres nye forbindelser innen området. Planforslagets innvirkning på biologisk mangfold skal også vurderes. Byform, stedsutvikling og landskap KU skal gi en kort beskrivelse av hva som er karakteristisk for området i dag, og hva som har vært føringer ved utforming av løsningen. Følgende temaer skal omhandles: Stedsutvikling KU skal gi en vurdering av løsningen ut fra fastsatte prinsipper for stedsutvikling og nærmiljøet på Gulskogen. Herunder skal det redegjøres for bruk av utearealene, og for hvordan fotgjenger- og sykkeltrafikken gjennom området kan løses. Landskap, nær- og fjernvirkning KU skal redegjøre for hvordan den nye bebyggelsen vil innvirke på landskapsbildet generelt og hvordan området vil fremstå etter gjennomføring av reguleringsforslaget. Nær- og fjernvirkning skal illustreres fra gitte standspunkter, og dagens situasjon bør vises fra de samme standpunktene. Kulturminner og kulturmiljø KU skal dessuten redegjøre for planforslagets konsekvenser for bevaringsverdig bebyggelse og anlegg innen området og i nærområdet. Grøntstruktur KU skal redegjøre for - Hvordan de overordnete grøntdragene i området opprettholdes. - Planforslagets innvirkning på biologisk mangfold Handelsutvikling Planforslaget vil legge til rette for utvik ling av et detaljhandelstilbud i form av et handelskonsept på ca m2 i tilknytning til fotballstadion, komplettert med m2 detaljhandel og service på gateplan i omliggende bebyggelse. Hensikten er å videreutvikle handelstilbudet i Drammen. I handelsanalysen som skal inngå i konsekvensutredningen må tiltaket vurderes i forhold til Fylkesdelsplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud og føringer i kommuneplan for Drammen. Som grunnlag for planbehandlingen forutsetter fylkesdelp lanen at det utarbeides dokumentasjon som beskriver: - Behov for etablering - Konsekvenser av etableringen 19

20 - Tilgjengelighet - Forholdet til kommune- og fylkes(del)planer Handelsutvikling KU skal: - Beskrive dagens detaljhandelsstruktur i Drammensregionen, herunder kjente utbyggingsplaner - Avgrense sannsynlig markedsområde for handelsdelen i tiltaket. - Beskrive områdets markedsunderlag i dag og etter gjennomføring av tiltaket. Nærområdet skal vies spesiell oppmerksomhet. - Indikere dagens kjøpekraftstrømmer i og rundt markedsområdet og vurdere hvordan tiltaket vil påvirke disse. Vurdere hvordan tiltakets dimensjon forholder seg til bydelen. - Vurdere virkningen av en den foreslåtte handelsdelen i tiltaket med hensyn til handelsutviklingen i Drammen sentrum, spesielt Strømsø. - Vurdere hvordan tiltaket kan tenkes å påvirke markedsområdets handlemønster og samlede trafikkarbeid knyttet til handel. I den anledning skal forholdet til trafikken (biltrafikk, kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk) vurderes. - Vurdere tiltaket i forhold til fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud og gjeldende kommuneplan. Trafikk Dagens situasjon Figuren under viser dagens gjennomsnittelige døgntrafikk (ÅDT) i veger og gater i Sundlandområdet. Figur 9 Dagens døgntrafikk (ÅDT) 20

21 Situasjonen etter gjennomføring av nye vegplaner Trafikale konsekvenser av Tilfartsveg vest er utredet i forbindelse med den vedtatte kommuneplanen for Tilfartsveg vest/ Tilfartsveg Konnerud. Tilfartsveg Vest vil påvirke trafikkmønsteret i store deler av hovedvegnettet i Drammen. Endret trasè gjennom Sundland vil ikke gi vesentlige trafikale endringer sammenlignet med vedtatt trasè. Tilfartsveg Vest vil gi Sundland god tilknytning til hovedvegnettet i Drammen (E134 og Sentrumsringen). Behov for utredning Den vedtatte kommuneplan for Tilfartsveg vest/ Tilfartsveg Konnerud med tilhørende konsekvensutredning redegjør for konsekvensene av trafikkløsningen på et overordnet nivå. Det er derfor ikke behov for ytterligere utredninger på dette nivået. Endret trasé gjennom Sundland har imidlertid konsekvenser for trafikksituasjonen på lokalt nivå. Dette omfatter området mellom Gulskogen senter og Smithestrømsveien og mellom Professor Smiths allé og jernbanen. På lokalt nivå er det derfor behov for å utrede konsekvensene når det gjelder trafikkbelastning, tilgjengelighet med bil, tilgjengelighet for fotgjengere og syklister, kollektivtrafikkbetjening og trafikksikkerhet. ROM eiendom AS mener at gjeldende parkeringsnorm ikke er tilpasset den sentrale beliggenhet som området har og som vil forbedres vesentlig gjennom den foreslåtte løsningen for Tilfartsveg Vest. Konsekvensene av å følge normen kan bli båndlegging av uforholdsmessig mye areal til parkering, generering av unødig mye trafikk og dermed en miljømessig uheldig utvikling. Man vil derfor utrede alternative parkeringsløsninger og konsekvensene av alternative parkeringsnormer i forhold til gjeldende parkeringsnorm. Parkering i forbindelse med stadionanlegget skal også utredes. Trafikk Konsekvensutredningen skal gjennomgå: Dagens situasjon - Dagens trafikkløsning og trafikkvolum til og fra området - Kapasitet i vegnettet og i viktige vegkryss. Trafikkbelastning etter gjennomføring av forslaget - Trafikale konsekvenser på overordnet nivå. Redegjørelse for utførte trafikkutredninger i tilknytning til vedtatt Tilfartsveg vest/ Tilfartsveg Konnerud - Trafikale konsekvenser på lokalt nivå Redegjørelse for endringer i trafikksituasjonen som følge av endret hovedvegtrasé gjennom Sundland Parkering Redegjørelse for parkeringsnorm og parkeringsløsning. Herunder skal konsekvensene av alternativ parkeringsdekning belyses. Tilgjengelighet med bil Redegjørelse for hvordan området kan nåes med bil i forkjellige faser av utbyggingen og etter gjennomføring av planen. Herunder skal det redegjøres for varelevering. Tilgjengelighet for fotgjengere og syklister Redegjørelse for hvordan fotgjengere og syklister får atkomst til og gjennom området etter utbygging. Kollektivtrafikk Redegjørelse for mulige løsninger for kollektivtrafikken etter gjennomføring av planforslaget. Trafikksikkerhet Redegjørelse for trafikksikkerhet etter gjennomføring av forslaget 21

22 Andre miljøforhold Støy I forbindelse med kommuneplanens arealdel er det utarbeidet eget støysonekart for veitrafikk og jernbane i henhold til Miljøverndepartementets retningslinjer T Jernbanen gir ikke problemer for den foreslåtte arealbruken innenfor planområdet. I forbindelse med planleggingen av ny trasé for Tilfartsveg Vest fra eksisterende rundkjøring i Kreftings gate til Professor Smiths allé vil det utarbeides egen støyvurdering i henhold til Miljøverndepartementets retningslinjer. Dette vil også gjøres støyvurderinger for Professor Smiths allé og den planlagte nye vegforbindelsen langs jernbanen. Utover dette vil ikke planforslaget vil føre til endrete støynivåer i forhold til gjeldende regulering og det anses ikke å være behov for ytterligere utredninger. Utslipp til luft Det finnes ikke spesielle utslippskilder innenfor området i dag, med unntak av fjernvarmesentralen (biobrenselsentral) som har konsesjon på driften. I forbindelse med planleggingen av Tilfartsveg Vest vil det utarbeides egen vurdering av utslipp fra biltrafikken. Planforslaget vil ikke føre til endret utslipp i forhold til gjeldende regulering. Det anses derfor ikke å være behov for ytterligere utredning i forbindelse med regulering av Sundland-området. Forurenset grunn Det er utført flere miljørapporter med undersøkelser av forurenset grunn i området: - Undersøkelse Grunnforurensning fase 1, rapport og fase 2, rapport , Det Norske Veritas - Gulskogen NET, Norwegian Environmental Techonolgy AS, Kartlegging og tiltaksvurdering av forurensning i grunnen ved gammel lokstall, Promitek, februar 2001 samt Tiltaksrapport for opprydding av dieselforurenset grunn ved den gamle ringstallen for damplokomotiv på Sundland, Promitek august Undersøkelse av forurenset grunn Campus Sundland, Scandiaconsult AS Innledende miljøtekniske grunnundersøkelser, Sundland nytt stadion, Mult iconsult AS Drammen Fjernvarme, Rapport etter akuttutslipp av fyringsolje; Promitek november Undersøkelsene viser at deler av planområdet har forurenset grunn, slik at disse områdene ikke kan benyttes til følsom arealbruk uten opprenskning. Rapportene gir imidlertid tilstrekkelig kunnskap til å vurdere ulike formål i reguleringsplan og for å vurdere nødvendige oppfølgingstiltak. Konsekvensutredningen skal kort referere de ulike undersøkelsene, men det i er ikke behov for ytterligere utredning. Tiltaksplaner forutsettes utarbeidet og behandlet i tilknytning til rammesøknad for de enkelte byggetiltak. Lokalklima Det er gjort en studie av lokalklimaet på Sundland, byggeområde C1 og C2, Asplan Viak januar Området ligger på den flate elvesletten og er derfor berørt av kaldluftsstagnasjon. Ny bebyggelse på Sundland vil ikke kunne påvirke lokalklimaet. Det er derfor ikke nødvendig med videre utredning av temaet. 22

23 Andre miljøforhold KU skal omhandle følgende temaer: Støy Redegjørelse for utførte undersøkelser i forbindelse med kommuneplanens arealdel og trafikkstøy fra ny løsning for Tilfartsveg Vest fra rundkjøringen i Kreftings gate til Professor Smiths allé. Det skal også redegjøres for trafikkstøy fra Professor Smiths allé og den planlagte nye vegforbindelsen langs jernbanen. Utslipp Redegjørelse for utførte undersøkelser i forbindelse med planlegging av Tilfartsveg Vest. Det skal også gjøres en vurdering i forhold til nasjonale mål om reduksjon av klimautslipp. Forurenset grunn - Redegjørelse for tidligere utførte undersøkelser og hva som foreligger av materiale om forurenset grunn. - Redegjørelse for hvordan forurensede masser skal håndteres i forbindelse med gjennomføring av planen. Lokalklima Redegjørelse for tidligere utført studie av lokalklimaet. Sol- og skyggeforhold Det må utarbeides sol-/skyggediagrammer som redegjør for forholdene over døgnet og over året. Spesielt skal forholdene på utearealer belyses. Energiforsyning KU skal redegjøre for: - Energibehov som følge av utbyggingen og hvilken form for energiforsyning den nye bydelen bør baseres på. - Konsekvensen for varmesentralen med hensyn til atkomst, ferdsel og miljø. Sosiale og økonomiske virkninger Planforslagets tilbud til befolkningen Ved utvikling av Sundland til ulike bruksformål må det også frigjøres arealer til rekreasjon, barnehager mv. Det vil bli etablert nye urbane kvaliteter i området. Dette innbefatter harde byrom, plasser og gater, samt grønne lunger og parkarealer. En fotballarena kan i tillegg til idrettsformål også benyttes til ulike kulturvirksomheter. I tillegg vil en betydelig andel næring og service i selve stadionanlegget bidra til byliv på bakkeplan. Eksisterende undervisningsområde rundt NSB-skolen og høgskolen i Buskerud gis rom for utvikling og dermed et større tilbud til lokalbefolkingen. Med en betydelig utbygging av boliger/ næringsareal vil det kunne legges til rette for ny forretningsvirksomhet på området. Det kan bli innpasset mellom 900 og 1200 boliger i området. Varierte leilighetsstørrelser vil kunne dekke ulike typer leiligheter for ulike brukere. Planen vil også legge til rette for etablering av arbeidsplasser tilknyttet næring og offentlige/ allmennyttige formål. Planforslagets konsekvenser med hensyn til tilbud til befolkningen skal nærmere gjennomgåes i konsekvensutredningen Konsekvenser for barn og unge Planen vil kunne gi flere tilbud til barn og unge. 23

24 Et stadionanlegg vil både kunne være en idrettsarena og kunne benyttes for lokale og regionale kulturarrangementer. I forbindelse med utvikling av byggeområdene forutsettes det sikret gode, romslige fellesarealer for rekreasjon og lek. Det kan også innpasses barnehager til boligene i området. Planen vil legge til rette for gang- og sykkeltrafikk, og dessuten bidra til å bedre trafikksikkerheten ved tiltak for å begrense bilbruken. Skole- og barnehagebehov Det finnes både kommunale og private barnehager innenfor bydelen Gulskogen-Sundland. Rødskog baneskole med klassetrinn 1-7 ligger i bydelen (Rødskoggata 5). Gulskogen skole med klassetrinn 1-10 ligger i direkte kontakt med planområdet (Vintergata 8). Det planlegges ny ungdomsskole på Marienlyst, noe som også vil ha betydning for skoledekningen i bydelen. Utbygging av boliger i området vil gi flere beboere i Sundland-området, med flere barn i skole- og barnehage-alder. Det er viktig å få avklart hva dette kan bety for skole - og barnehagedekningen i nærområdet. Konsekvensutredningen skal derfor redegjøre for forventet antall skole - og barnehagebarn innen planområdet og for kapasiteten i nærliggende skoler og barnehager. Tilrettelegging for universell utforming Universell utforming vil bli lagt til grunn ved planlegging av området. Økonomi og gjennomføring Gjennomføringen av planen vil kreve store investeringer, ikke minst utbyggin gen av Tilfartsveg Vest. Det vil også kreves investeringer til andre veier og teknisk infrastruktur. Konsekvensutredningen må redegjøre for hvilke infrastrukturtiltak som må være på plass ved utbyggingen av området. Sosiale og økonomiske virkninger KU skal omhandle: Planforslagets tilbud til befolkningen Redegjørelse for hvilke tilbud planforslaget vil gi. Det skal også redegjøres for hvilket leilighetstall og hvilke leilighetsstørrelser som vil kunne innpasses. Dette skal vurderes opp mot kommuneplanenes mål om boligutvikling. Konsekvenser for barn og unge Hvordan planforslaget legger til rette for barn og unge og hvordan deres interesser ivaretas. Skole- og barnehagebehov Det må det redegjøres for skole- og barnehagebehov som følge av utbyggingen. Det må dessuten redegjøres for kapasiteten i tilliggende skoler og barnehager i bydelen, og hvordan barnehagebehovet skal dekkes innen område. Tilrettelegging for universell utforming Redegjørelse for hvordan bebyggelse og utearealer vil bli utformet i henhold til krav om universell utforming. Økonomi og gjennomføring Redegjørelse for behovet for infrastrukturtiltak i forbindelse med den etappevise utbyggingen. Det skal i tillegg redegjøres for om planforslaget kan medføre behov for offentlige service, spesielt barnehager. 24

25 Risiko og sårbarhet I forbindelse med planarbeidet er det også aktuelt å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse. Denne skal redegjøre for om og hvordan risikobildet kan endre ved utvikling i henhold til planforslaget. ROS-analyse Konsekvensutredningen skal inneholde en enkel risiko- og sårbarhetsanalyse. Denne skal bla omfatte: - vanskelige grunnforhold i området, herunder kartlegging av mulig forekomst av kvikkleire - flomrisiko i området Konsekvenser i anleggsperioden Utbyggingen av området vil foregå i etapper og over lang tid. Markedet vil i vesentlig grad bestemme tempoet i utbyggingen. Planen må derfor være fleksibel i forhold til den etappevise utbyggingen. Det er imidlertid en forutsetning at området fungerer i de ulike utbyggingsetappene. Utbyggingsområdene ligger til en viss grad avskjermet fra den eksisterende boligbebyggelsen i området. Dette gir mulighet for reduserte ulemper i anleggsperioden når det gjelder støy og luftforurensning. Det er viktig at trafikk til og fra anleggsområdet løses med minst mulig ulemper for eksisterende boligområder. Anleggstrafikken skal i størst mulig grad benytte det nye vegsystemet. Etapper og faser må utredes før eventuelle tiltak iverksettes. Konsekvensutredningen skal belyse dette. Anleggsperioden KU skal gi et grovt anslag på planlagt byggetid og utbyggingsetapper. Ut fra dette skal det redegjøres for: - Anleggsarbeid og masseforflytning Herunder skal det redegjøres for deponering av masser. - Anleggstrafikk Det skal foreslås kjøreruter og anslås trafikkmengder. Det skal vurderes om anleggstrafikk vil være sjenerende for omkringliggende områder, da først og fremst boligområder. - Støy Det skal redegjøres for forventet støy fra anleggsarbeid og støy fra anleggstrafikk - Luftforurensning Det skal redegjøres for luftforurensning fra selve arbeidet og fra trafikk 25

26 8. SAMMENSTILLING AV VIRKNINGENE Sammenstilling av virkningene KU skal gi en sammenstilling av virkningene. Det skal også gis en sammenstilling og vurdering av virkningene i forhold til relevante planer, målsettinger og retningslinjer. 9. AVBØTENDE TILTAK Avbøtende tiltak KU skal gi en redegjørelse for hva som kan gjøres for å forhindre eller avbøte eventuelle skader og ulemper. 10. FORSLAGSSTILLERS ANBEFALING Anbefaling I KU skal forslagsstiller gi en anbefaling av valg av løsning. 11. NÆRMERE UNDERSØKELSER Nærmere undersøkelser - KU skal gi en vurdering av behovet for nærmere undersøkelser før gjennomføring av planforslaget. - KU skal også gjøre en vurdering av behovet for undersøkelser etter gjennomføring av forslaget, med sikte på å klargjøre de faktiske virkningene av forslaget. 26