Utvalget for miljø og teknikk. Møteinnkalling

Transkript

1 Utvalget for miljø og teknikk Møteinnkalling Utvalg: Utvalget for miljø og teknikk Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er ugilde i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til ugildhetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Sakskartliste: Utvalgs Saksnr: Sakstittel PS 1/11 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 2/11 Spørsmål PS 3/11 Meldinger og informasjon PS 4/11 Behandling av søknad om konsesjon for erverv av eiendommen Storbukta, gnr 19 bnr 155 i Botne på Kirkeøy til fritidsformål PS 5/11 Høringsuttalelse - Forvaltningsplan for Ytre Hvaler Nasjonalpark PS 6/11 Samhandlingsreformen - stortingsmelding 47 PS 7/11 Sluttbehandling av reguleringsplan for Stuthavna PS 8/11 Revurdering av budsjett og økonomiplan ny prosess PS 9/11 Oppstartsvedtak - Planstrategi i Hvaler kommune PS 10/11 Prioritering av kommunalt planarbeid for vedtak i påvente av Planstrategi PS 11/11 Sluttbehandling av kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune Ottar Johansen Leder Torleif Gjellebæk Rådmann Møteinnkalling side 1 av 102

2 PS 1/11 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Møteinnkalling side 2 av 102

3 PS 2/11 Spørsmål Møteinnkalling side 3 av 102

4 PS 3/11 Meldinger og informasjon Møteinnkalling side 4 av 102

5 Hvaler kommune Saksnr 2010/ /155 Søknad om konsesjon ved erverv av fast eiendom - Doknr 2 Arkivkode 19/155 Saksbehandler Per Otto Rød Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for miljø og teknikk /11 Kommunestyret Behandling av søknad om konsesjon for erverv av eiendommen Storbukta, gnr 19 bnr 155 i Botne på Kirkeøy til fritidsformål Sammendrag Eiendommen Storbukta var opprinnelig del av en noe større eiendom, gnr 19 bnr 13. Den ligger på østsiden av Botnekilen og var bebodd fram til Eiendommen ble da omsatt til fritidsformål. Ervervet ble ikke regulert av konsesjonsloven, da 0-konsesjonsforskriften ble innført først i 1991 og eiendommens areal iflg. matrikkelen er under 5daa (som var grensen for konsesjonsfritt erverv på daværende tidspunkt). Eiendommen har vært nyttet til fritidsformål i 22 år. Med bakgrunn i planstatus, tiden nyttet til fritidsformål, beliggenhet og boligens standard, innstiller rådmannen på at søknaden om konsesjon til fritidsformål avslås. Saksopplysninger Trond Ormaasen og Bente Ormaasen søker med bakgrunn i Hvaler kommunes forskrift til konsesjonslovens 7, 1. ledd konsesjon for erverv av eiendommen Storbukta, gnr 19 bnr 155 ved Botnekilen på Kirkeøy til fritidsformål. Søknaden ble mottatt i kommunen Søkerne har kjøpt eiendommen i det åpne marked og har ingen kjent tilknytning til stedet fra tidligere. Eiendommen har et oppgitt areal på m 2 (i følge matrikkelen har eiendommen et areal på 4,837,1 m 2 ) og er iflg søknaden bebygd med følgende: Bygningstype Grunnflate Antall etasjer Byggeår Teknisk standard Våningshus ca 67 m Middels Bryggerhus ca 32 m Dårlig Uthus/lager ca 80 m 2 1 Ukjent dårlig Eiendommen var opprinnelig del av gnr 19 bnr 13 som ble etablert i 1839, jf Hvaler bygdebok, bind 1, side 433. Eiendommen ble delt i 1988 og resterende areal ble tillagt en naboeiendom. Det legges til grunn at eiendommen var bebodd fra 1839 og fram til den ble solgt i Fra 1989 har eiendommen vært nyttet til fritidsformål, men er ikke bruksendret til dette formålet i medhold av plan- og bygningsloven. I den sammenheng opplyses at Hvaler kommunes forskrift til konsesjonslovs 5, 3.ledd (nåværende konsesjonslov 7 nr 1), såkalt 0-konsesjon, ble vedtatt Eiendommen ligger i 100-metersbeltet i et uregulert område avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde med muligheter for spredt boligbygging (LNF-b) i gjeldende kommuneplan for Hvaler, arealdelen. Kjøpesummen er kr Møteinnkalling side 5 av 102

6 Parter i saken: Bente Ormaasen Vardeveien 59 B 1182 OSLO Søvde Eiendom AS Industriveien RYGGE Trond Ormaasen Vardeveien 59 B 1182 OSLO Vedlegg 1. Søknad om konsesjon fra Trond Ormaasen 2. Søknad om konsesjon fra Bente Ormaasen 3. Kart Innkomne merknader Ingen Hjemmelsgrunnlag Konsesjonsloven av Lokal forskrift gitt til konsesjonslovens 7, 1. ledd (0-konsesjon) Vurdering Hvaler kommune innførte med hjemmel i konsesjonsloven konsesjonsgrense 0. Dette medfører at erverv av eiendom som er eller har vært nyttet til boligformål til fritidsformål er konsesjonsbelagt selv om samlet areal er under 100 daa. Dette uttrykker et klart ønske fra kommunen om å forhindre at nåværende og tidligere boliger omdisponeres til fritidsformål. Sentrale vurderingstema når det søkes konsesjon for erverv av eiendom som er eller har vært nyttet som bolig til fritidsformål er bl.a. eventuell tid eiendommen har vært nyttet til fritidsformål, boligens standard og beliggenhet, erververs eventuelle tidligere tilknytning til eiendommen og erververs sosiale situasjon. Den såkalte von Koss dommen fastslo at 25 års bruk av en bolig til fritidsmål ikke var tilstrekkelig lenge til at konsesjon til fritidsformål kan innvilges. Dette er en sentral domsavgjørelse som må vektlegges i slike saker. I tilsvarende lokale bopliktssaker har administrasjonen innstilt på fritak fra boplikt når en boligeiendom har vært nyttet til fritidsformål i mer enn 50 år, uavhengig av de andre vurderingstemaene nevnt over. Omsøkte eiendom er en opprinnelig boligeiendom som var bebodd fram til 1988, noe som bekreftes ved opplysninger gitt i søknadene. Tiden eiendommen har vært nyttet til fritidsformål er dermed 22 år. Boligen ligger øst for Botnekilen og den kommunale veien til Botnekilen Brygge går gjennom eiendommen. Adkomst til offentlig vei er derfor kort. Område er preget av spredt boligbebyggelse av ulik alder. Flere av boligene er omsatt til fritidsformål før kommunens 0-konsesjonsforskrift ble innført og nyttes følgelig til fritidsformål. Eiendommen ligger i et området som i kommuneplanens arealdel er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde med muligheter for spredt boligbygging. Planstatusen legger til rette for en begrenset boligbygging og økt bosetning i området. Dette uttrykker et samfunnsmessig ønske om å styrke bosetningen i området. Av hensyn til framtidig bomiljø bør derfor den omsøkte eiendommen nyttes til helårsbolig. Boligstandarden oppgis å være middels. Dette tilsier klart at den kan nyttes som helårsbolig. Tidligere tilknytning til eiendommen, for eksempel familietilknytning, kan tillegges vekt i retning av konsesjon til fritidsformål. Eiendommen er solgt i det åpne marked og søkerne har ingen kjent tilknytning til stedet fra tidligere. Søkerne har ikke oppgitt annen begrunnelse for konsesjon til fritidsformål enn at eiendommen har vært nyttet til dette formålet i 22 år. Eiendommen er ikke bruksendret til fritidsformål etter plan- og bygningslovens bestemmelser. I forhold til boligformål vurderes kjøpesummen på kr som høy, men forsvarlig. Konklusjoner Etter en samlet vurdering synes det riktig å avslå søknaden om konsesjon for erverv av eiendommen til fritidsformål. Møteinnkalling side 6 av 102

7 Rådmannens forslag til vedtak I medhold av konsesjonsloven med tilhørende lokal forskrift til lovens 7, 1. ledd avslås med dette søknader av fra Trond Ormaasen og Bente Ormaasen om konsesjon for erverv av eiendommen Storbukta, gnr 19 bnr 155 i Botne på Kirkeøy i Hvaler til fritidsformål. Begrunnelse: Eiendommen har ikke vært nyttet til fritidsformål tilstrekkelig lenge til at konsesjon til fritidsformål kan innvilges Det er tilfredsstillende infrastrukturen i området sett ut fra et boligformål Boligen har tilfredsstillende standard i forhold til boligformål Eiendommen er lokalisert i et område hvor det i kommuneplanens arealdel er lagt til rettes for en forsiktig boligutvikling og samfunnsmessige hensyn taler derfor mot at denne eiendommen kan nyttes til fritidsformål Eierne har ingen tidligere tilknytning til eiendommen Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 7 av 102

8 Hvaler kommune Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2010/ Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark - Doknr 2 K12 Bernt Erik Larsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for miljø og teknikk /11 Kommunestyret Høringsuttalelse - Forvaltningsplan for Ytre Hvaler Nasjonalpark Saksopplysninger Forslag til forvaltningsplan for Ytre Hvaler Nasjonalpark er oversendt fra Fylkesmannen, til høring i kommunen. Siden forvaltningsplanen berører flere av kommunens virksomheter og kompetanseområder er saksutredningen utformet og skrevet i et samarbeid mellom flere aktører/saksbehandlere. Kommentarene, vurderingene, og forslagene fra kommunens saksbehandlere er i teksten skrevet med kursiv og er understreket. Av dokumentet fremgår at - forvaltningsplanen skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi konkrete retningslinjer om bruk, informasjon, skjøtsel og tilrettelegging.. innenfor rammen av de restriksjoner som er satt i verneforskriften. Det kan ikke utformes retningslinjer i en forvaltningsplan som er i strid med vernebestemmelsene. Det kan f.eks. derfor ikke fastsettes nye plikter eller forbud gjennom forvaltningsplanen enn det som allerede følger av verneforskriften, men det kan gis retningslinjer for hvordan forskriften skal praktiseres f.eks. ved søknader om aktivitet og tiltak i området. Formålet med forvaltningsplanen er: Innenfor rammen av verneforskriften skal planen gi utfyllende retningslinjer for forvaltningsmyndigheten for å sikre en forvaltning som ivaretar verneformålene på lang sikt. Planen skal bidra til å forenkle forvaltningen av området. Planen skal bidra til omforente strategier for å bevare verneverdiene i området. avveiing innenfor verneområdet. ltning av området som gir forutsigbarhet for brukerne og grunneierne i forhold til hva som kan tillates i områdene. Mens den tidligere vedtatte verneforskriften for nasjonalparken er juridisk bindende, har forvaltningsplanen en retningsgivende og veiledende funksjon. Forvaltningsplaner skal normalt virke i 10 år for så å revideres etter en evaluering. Arbeidet med forvaltningsplanen for landområdene har vært organisert med en rådgivende gruppe samt 5 arbeidsgrupper der berørte parter og interessegrupper har vært involvert. I arbeidet med den marine delen har det vært et nært samarbeid med Kosterhavets nasjonalpark, særlig gjennom interregprosjektet Kosterhavet Ytre Hvaler, vår felles arv hvor et av delprosjektene er Felles strategier for forvaltning. Her er det tatt i bruk en felles standard/metode for arbeidet hvor alt forankres i naturverdier og bevaringsmål. Metoden bygger på adaptiv forvalting som innebærer at man setter mål for bevaring og forvaltning, bestemmer tiltak for å oppnå disse målene, kontinuerlig overvåker utviklingen av målene og justerer tiltakene om målene ikke nås. Dette skjer i en prosess som stadig gjentas. Møteinnkalling side 8 av 102

9 Forvaltningen av nasjonalparken skal skje etter ny forvaltningsmodell, med et lokalpolitisk styre fra berørte kommuner og fylkeskommunen. Sekretariatet for styret utgjøres av nasjonalparkforvalter, som ansettes av fylkesmannen og plasseres lokalt i nærkontakt med verneområdet. Det er vektlagt at forvaltningen skal være kunnskapsbasert, lokalt forankret og bidra til en mest mulig enhetlig forvaltning, i tråd med naturmangfoldlovens føringer/forutsetninger. Gjennom sin tilknytning til fylkesmannens fagmiljø vil forvalteren bidra til et bredere kunnskapstilfang. Det skal i tillegg etableres og samarbeides med et bredt sammensatt faglig, rådgivende utvalg. Det er også et mål/forutsetning at forvalteren samlokaliseres med andre funksjoner knyttet til verneområdet. I vårt tilfelle innebærer dette samlokalisering med Statens naturoppsyn (SNO) og Skjærgårdstjenesten m.fl. samt nært samarbeid med nasjonalparksenteret. Samarbeid med forvaltningen av Kosterhavets nationalpark blir også sentral, særlig for det marine miljøet. Høringsdokumentet tar også for seg forholdet til annet lovverk, som naturmangfoldloven, plan og bygningsloven, skogbruksloven, motorferdselloven m.v. Vedtaket om vern av Ytre Hvaler nasjonalpark er hjemlet i den tidligere naturvernloven, som ble avløst av naturmangfoldloven i Selv om naturvernloven er opphevet, gjelder verneforskrifter opprettet under den inntil Kongen bestemmer noe annet. Naturmangfoldlovens bestemmelser vil imidlertid supplere og utfylle eldre verneforskrifter, særlig mht. dispensasjonsbestemmelser. Det stilles herunder krav til begrunnelse for dispensasjonsvedtak hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjon kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. Generelt gjelder naturmangfoldloven parallelt med annet lovverk. Forskrifter gitt med hjemmel i naturvern- eller naturmangfoldloven vil imidlertid normalt gå foran andre lover eller forskrifter hvis det er motstrid mellom bestemmelser. Andre forhold får også betydning for forvaltning og overvåking i nasjonalparken, her nevnes Vanndirektivet et av EUs viktigste miljødirektiver og OSPAR (Oslo-Pariskonvensjonen) om vern av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren. Direktoratet for naturforvaltnings kartlegging av biologisk mangfold og naturtyper bidrar også til ivaretakelse av de biologiske verdiene i parken. I kapittel 2 tar forvaltningsplanen for seg naturkvaliteter og bevaringsmål. Ytre Hvaler nasjonalpark utgjør et område med store naturverdier både på land og i sjøen, dokumentert gjennom en rekke undersøkelser og rapporter over lang tid. Naturverdiene på land gjelder både geologiske forekomster, viktige naturtypelokaliteter, enkeltarter av planter og dyr og inngrepsfrie områder. Nasjonalparken har store verneverdier knyttet til flora, fauna, strand og kysttyper, kystbarskog, lyngheier og det intakte kystlandskapet. I tillegg kommer ikke minst de store marine særegenhetene og verneverdiene, herunder korallforekomstene. Det er en høy andel sjeldne arter i området (rødlistearter), og flere sjeldne og verdifulle naturtyper. Det er forutsatt at dokumentet skal justeres i forhold til den sist utgitte rødlisten for Forvaltningsmål for landskapet Bevare økosystemer med naturlig forekommende arter og bestander. Bevare et undersjøisk landskap med variert bunntopografi for nasjonalparken. Bevare det åpne og skogkledde kystlandskapet. Områdene skal forvaltes med henblikk på størst verdi for biologisk mangfold. - Skogområdene skal ha en naturlig suksesjon med typisk forekommende arter/naturtyper i urørt natur. - Det åpne kystlandskapet skal opprettholdes med naturlig forekommende arter/naturtyper og om nødvendig skjøttes Sikre området mot små og store inngrep Utfordringer Tekniske inngrep vil være hovedtrusselen mot den verdien opplevelsen av urørt natur har. Ferdsel i seg selv er ikke en trussel mot naturkvalitetene, men når ferdselen går over fra å være sporløs til å forårsake slitasje og forsøpling kan opplevelsen av urørt natur bli forringet. På sjøen kan moringer og bøyer være eksempler på inngrep som truer landskapsbildet og som er en utfordring å vurdere om er lovlige eller om de bør fjernes, Utfordringer i forhold til landskapet i Ytre Hvaler nasjonalpark er ellers særlig knyttet til tendensene til økt gjengroing av det åpne landskapet, båter i opplag og synlige fysiske inngrep, som kraftledninger og stolperekker innenfor nasjonalparken. Enkelte hytter er også eksponerte mot omgivelsene, og noen hytteområder f.eks på Spjærøy og Asmaløy ligger slik Møteinnkalling side 9 av 102

10 til innenfor nasjonalparkens avgrensning at de bryter opp sammenhenger i et ellers lite berørt landskap. Forvaltningsmål for vegetasjon Det er et hovedmål å bevare mangfoldet av planter og naturtyper i verneområdet. - Levedyktige bestander av arter på rødlista skal opprettholdes, samtidig som utvalgte, typiske og karakteristiske naturtyper skal bevares. Utfordringer Det er en utfordring å hindre gjengroing av strandenger, kalkrike enger, kalksjøer og kystlynghei. Det er en utfordring å bekjempe og hindre spredning av høyrisiko svartelista arter i nasjonalparken. Det er en utfordring å hindre påvirkning som kan true sjeldne og sårbare arter; som økt næringstilførsel til næringsfattige områder og slitasje på vegetasjon. Ut fra beskrevne forvaltningsmål og utfordringer gis en omfattende og detaljert oversikt over bevaringsmål for svært viktige naturtypelokaliteter og kritisk/sterkt truete enkeltarter, jfr. hoveddokumentet. Bevaringsmålene er å opprettholde eller øke arealer og antall. Forvaltningsmål for dyreliv Bevare artsmangfoldet av naturlig forekommende dyrearter. Opprettholde egnede hekkelokaliteter for sårbare fuglearter. Hekke- og yngleplasser for sjøfugler og steinkobbe skal ha god økologisk status og ferdselsreguleringer skal fungere. Hekkende sjøfugl skal overvåkes med vekt på rødlistearter. Friluftsliv og rev er også en del av verneformålet og skal bevares, men forvaltningen skal ta sikte på å unngå at disse har en negativ påvirkning på sårbare arter og viktige funksjonsområder. Utfordringer Det er en stor utfordring å unngå forstyrrelser som kan påvirke hekkende fugl negativt. Det er en utfordring å sikre at hekke- og yngleplasser for sjøfugler og steinkobbe skal ha god økologisk status og at ferdselsreguleringer skal fungere. Det er en utfordring å unngå at fremmede arter blir et alvorlig problem for stedegen fauna. Det er en utfordring å sikre gode leveområder og livsmedium for rødlistede insekter og edderkoppdyr. Bevaringsmål Bestanden av steinkobbe skal over et gitt tidsintervall (10 år) ikke være lavere enn 500 individer. Ungeproduksjon hos steinkobbe skal i samme periode være tilstrekkelig for en stabil bestand. Antall naturlig forekommende arter av hekkende sjøfugl skal minimum være opprettholdt innen Areal og kvalitet på hekkeholmer for sjøfugl skal opprettholdes eller øke innen Viktige leveområde for fugl som sandstrand og enger, kantsoner med kratt og busker, skog skal opprettholdes eller øke innen Viktige områder for overvintrende, rastende og mytende fugl skal opprettholdes eller forbedres innen Viktige leveområder for rødlistede insekter og edderkoppdyr skal ha god økologisk status. Dette innebærer bl.a. at: Ørekroken må bevare en god økologisk funksjon som må opprettholdes eller økes innen Skogsområder med døende/død ved må opprettholdes eller økes innen Marine naturkvaliteter og bevaringsmål Forvaltningsmål for viktige marine naturkvaliteter: Det er et mål å bevare økosystemer i sjø med naturlig forekommende arter og bestander i verneområdet. Møteinnkalling side 10 av 102

11 Det er videre et mål å bevare hardbunn og bløtbunn, samt havbunn med korallrev. Områdene skal forvaltes med henblikk på størst verdi for biologisk mangfold. Ytre Hvaler nasjonalpark skal være et godt leveområde for marine alger og dyr, og en skal sikre overlevelsen til marine rødlistearter som finnes der. Sikre området mot små og store inngrep. Korallrev Korallrev i nasjonalparken er rev av steinkorallen øyekorall (Lophelia pertusa) med assosierte arter - et av karaktermiljøene for nasjonalparken. Arten har stor forekomst og stor betydning for hele områdets biologiske diversitet, da det er kjent at rev av øyekorall skaper forutsetning for svært artsrike biotoper. Korallrevene har stor betydning når det gjelder biologisk mangfold. Utfordringer Det er en utfordring å sikre en god forvaltning av korallrevene og de assosierte artene. Korallrevene er svært sårbare, og pga langsom vekst (korallgrenene vokser 2-10 mm pr år) kan det ta hundrevis av år, før korallrevene er bygd opp igjen dersom de blir ødelagt. Faktorer som påvirker korallene er fysisk skade som bunntråling, oppankring og effekter av klimaforandringer (forsuring, temperaturøkning etc.) Bevaringsmål År 2021 skal forekomsten og antall rev med øyekorall (L. pertusa) med god økologisk funksjon og et høyt biologisk mangfold, øke eller være konstant. Dette innebærer bl.a. at: Nåværende rev ved Tisler skal opprettholdes eller øke i areal. Antall levende kolonier i individuelle rev ved Søsterøyene skal opprettholdes eller øke. Biologisk mangfold på hvert rev skal opprettholdes eller øke. Levende korallrev skal finnes på ytterligere minst en plass i nasjonalparken, der korallen tidligere har levd. Døde korallrev (dvs tredimensjonale revstrukturer, ikke korallgrus) med øyekorall skal bevares eller levende koraller skal reetableres. Frie vannmasser Bevaringsmål De fysiske, kjemiske og biologiske forhold i vannmassene i nasjonalparken skal være i en slik tilstand at de gir forutsetninger for et rent og rikt marin miljø. Dette innebærer at vannet skal oppfylle vanndirektivets krav på god økologisk status, hvilket inkluderer grenseverdier for: Planteplankton Siktdyp Oksygenforhold Næringssalter Særlig forurensende emner (kjemiske stoffer) Grunne hardbunner (0 30 m dyp) Bevaringsmål Forekomsten av grunne hardbunnsområder med god økologisk funksjon og et høyt biologisk mangfold skal opprettholdes eller øke. Dette innebærer bl.a. at: Nederste voksedyp for makroalger skal øke. Dekningsgraden av trådformede alger skal reduseres. Utbredelsen av fremmede arter skal ikke øke. Innen 2021 skal forekomsten av stortareskog med god økologisk funksjon og et høyt biologisk mangfold opprettholdes eller øke. Dette innebærer bl.a. at: Områdene med forekomst av stortareskog skal ikke reduseres. Stortarebestanden skal inneholde individer av alle størrelsesordner. Innen 2021 skal forekomsten av sukkertare ikke reduseres. Grunne bløtbunner (0-30m dyp) Bevaringsmål Innen 2021 skal grunne bløtbunner i nasjonalparken ha god oksygenkonsentrasjonen ved bunnen, dvs. ikke være lavere enn 3,5 ml/l (vanndirektivet). Innen 2021skal den økologiske funksjonen/ kvaliteten for bløtbunnsområdene i strandsonen Møteinnkalling side 11 av 102

12 (I08) være bedre enn i dag. Innen 2021 skal areal av ålegressenger øke og deres økologiske funksjon bedres. Dette innebærer at: o Nedre voksegrense for ålegressenger skal øke. o Tetthet av planter (antall) eller prosentvis dekning av ålegress innen et område skal på lang sikt opprettholdes eller øke. o Geografisk utstrekning av ålegressenger skal på lang sikt opprettholdes eller øke. o Andel ålegressenger med begroing/påvekst av løse og fintrådformede alger skal reduseres. Innen 2021 skal den økologiske funksjonen til nøkkelområder for østersforekomster være tilfredsstillende. For å si noe om dette trengs det økt kunnskap. Innen 2021 skal den økologiske funksjonen til løstliggende kalkalgeforekomster (I10) være tilfredsstillende. For å si noe om dette trengs det økt kunnskap. Dype hardbunner (> 30 m dyp) Bevaringsmål Forekomsten av dype hardbunnsområder med god økologisk funksjon, og et høyt biologisk mangfold skal opprettholdes eller øke. Dette innebærer bl.a. at senest 2021 skal: Andelen areal som er upåvirket av fysiske forstyrrelser skal være konstant eller øke. Andelen av dype hardbunner med kraftig sedimentasjon (dvs. sedimentasjon som ødelegger naturtypen, eller endrer de økologiske forholdene) skal være konstant eller reduseres. Biologisk mangfold på bunnen skal opprettholdes med de naturlig (dvs. ikke fremmende) forekommende artene. Utbredelsen av svampsamfunn, korallsamfunn, samt vertikale vegger og overheng med rik fauna, skal opprettholdes. o Vertikale vegger (= bratte fjellsider): muligens ny naturtype (ikke utbredelsen av vegger, men arter på veggen). Trusler her er fysiske skader på veggen, sedimentering. Mulig overvåkning er fotoserier. o Utbredelsen av svampsamfunn: overvåke status/kvalitet der man vet dette finnes, ikke utbredelsen av svampsamfunn. Dype bløtbunner (> 30 m dyp) Bevaringsmål Forekomsten av dype bløtbunnsområder med god økologisk funksjon og et høyt biologisk mangfold skal opprettholdes. Dette innebærer bl.a. at: Et konstant eller større areal av bunnen skal være fysisk upåvirket av menneskelig aktiviteter. Andelen bunnareal med lav oksygenkonsentrasjon i bunnvannet (<3,5 ml/l) skal ikke øke. Biologisk mangfold (antall arter, Benthic Habitat Quality Index) på bunnene skal ikke Minske. Fisk, reker og andre krepsdyr Utfordringer Det er en utfordring for forvaltningsmyndigheten å bevare økosystemer i sjø med naturlig forekommende arter og bestander. Dersom stor beskatning, fra menneske, sel og skarv, er årsaken til at det er mindre voksen torsk og andre bunnfisk på Hvaler enn det er på Skagerrakkysten, så er dette utfordringer som forvaltningsmyndigheten for nasjonalparken må løse i samarbeid med andre myndigheter f.eks fiskerimyndighetene. Det er også en utfordring å skaffe frem oversikt/kunnskap om hummerfisket samt å tilrettelegge og forvalte de marine ressursene slik at bestanden av rødlistede fiske- og krepsdyrarter øker. Bevaringsmål Innen 2021 skal kvaliteten på gyte- og oppvekstområdene for naturlig forekommende fiskearter bedres. Innen 2020 skal det finnes en livskraftig bestand av fisk. Dette innebærer bl.a. at: o Antall naturlig forekommende fiskearter skal opprettholdes. o Bestanden av kommersielle fiskearter og arter viktig for fritidsfiske skal øke. o Bestanden av rødlistede fiskearter (både de kommersielle og de ikke-kommersielle) Møteinnkalling side 12 av 102

13 skal øke. Innen 2020 skal hummerbestanden økes til god økologisk tilstand. Innen 2020 skal bestanden av reke og sjøkreps være i god økologisk tilstand. Vurdering Generelt vurderes forvaltningsplanen som et grundig gjennomarbeidet dokument hvor formålet med planen er godt ivaretatt. Ambisjonene med de svært omfattende forvaltnings- og bevaringsmålene vurderes å være en betydelig utfordring for den kommende forvaltningen. Det antas at omfang og kompleksitet langt overstiger nivået for andre nasjonalparker, særlig fordi man her får med de marine verdiene og at bruk og bruksinteresser er betydelig større her enn ellers. Planen legger opp til betydelige registrerings- og kartleggingsoppgaver som vil måtte involvere mange kompetanseområder/-miljøer og en viktig suksessfaktor ligger også i kapasitet og ressurser i disse miljøene. Den marine oppfølgingen byr på helt spesielle utfordringer og er langt mer ressurskrevende enn landtemaene. De marine temaene og bevaringsmålene er i tillegg langt mindre påvirkbare siden nasjonalparkområdet ikke er isolert fra utviklingen i omkringliggende farvann/områder. Når det også forutsettes et nært samarbeid og felleskap med Kosterhavets nationalpark om forvaltningen er det et tankekors at forvaltningsressursene er helt forskjellige og betydelig mindre på norsk side. Overordnede/bevilgende myndigheter anmodes derfor om å se på nevnte utfordring slik at målene i rimelig grad kan oppfylles og at vi ikke kommer helt i skyggen av vår tilstøtende nabopark Friluftsliv som naturkvalitet med bevaringsmål Friluftsliv er en del av verneformålet der naturopplevelse er viktig. Det er en utfordring å fremme en form for friluftsliv som ikke skader naturmiljøet men samtidig er i tråd med dagens utvikling. Planen beskriver flere bevaringsmål for informasjon, innfallsporter, fysiske forvaltningstiltak, opplevelse av ulike forhold og tekniske inngrep samt tiltak. Vurdering Kapittelet har en velfundert og god oversikt over tilstand og aktuelle tiltak. Det kan stilles spørsmål om hvor kategorisk det er fornuftig å innrette seg mot nye tekniske inngrep (mhp installasjoner), uten å vektlegge dette som mulig forebyggende tiltak mot slitasje og uønsket atferd. Parkområdet kan neppe sies å være nedlesset med installasjoner, og mye er etablert for flere tiår tilbake. (Relevante forhold i sammenhengen er vurdert under andre avsnitt.) I kapittel 3 tar forvaltningsplanen for seg brukerinteresser og andre påvirkningsfaktorer Fiske Status Dette er innledning til kapittelet om fiske. Næringsfisket i området er beskrevet og det er oppgitt kvantum og verdi. Det hadde vært fint om det var mulig å få et anslag over hvor stor del av ilandført mengde/verdi på Hvaler som kommer fra selve nasjonalparkområdet og oversikt/gjennomsnitt for flere år. Et fiskeri som er utelatt er fisket etter sild og brisling, det bør nevnes selv om det er litt til og fra så er det et viktig fiskeri. Næringsfisket etter makrell og hummer er heller ikke nevnt (kun som fritidsfiske) Forvaltningsplanen beskriver også fritidsfisket, herunder sjøørretfiske. Det som sies om sjøørretfisket bør omskrives. Det er unødvendig å påpeke forholdene ved Stokken/Revholmen som er langt utenfor nasjonalparken. Sjøørretfisket drives langs land i hele nasjonal- parkens utstrekning, fra båt og fra land som sluk og fluefiske. Med unntak av dette er fritidsfisket beskrevet på en dekkende måte. Utfordringer Her sammenfattes den sentrale utfordringen når det gjelder forholdet til fiskerinæringa; En viktig utfordring for forvaltningen av fisket i verneområdet er å ta hensyn til verneformålet Møteinnkalling side 13 av 102

14 samtidig som utnyttelse av yrkes- og fritidsfiske fremdeles kan skje på en måte som bidrar til en aktiv fiskerinæring i Hvaler kommune og Østfold. Det er i utgangspunkt lettere å verne (ikke nødvendigvis lett politisk og i forhold til næringsinteresser) det som er fast; undersjøisk landskap m.v. Det å verne/bevare naturlig forkommende arter og bestander krever andre grep og strekker seg utover nasjonalparkens grenser. De fleste arter som det fiskes kommersielt etter i verneområdet har større utberedelse og bestandenes utvikling er avhengig av den fiskeriforvaltningen som drives i hele Skagerrak. Kvotefastsettelser, minste mål, fisketider osv. og ikke minst i hvilken grad disse reguleringene etterleves vil være avgjørende for bestander vi kjenner i verneområdet. En ytterligere kompliserende faktor er at de samme bestandene også finnes i andre lands soner og at fiskerireguleringene er et resultat av forhandlinger mellom Norge og EU (som representerer Sverige og Danmark). Resultatet av reguleringer av disse artene i vår lille andedam som nasjonalparken tross alt er, må derfor tilpasses den store reguleringen. Ensidige strenge tiltak, for eksempel en totalfredning av slike arter i verneområdet, vil ha liten effekt, samtidig vil det være en ekstra belastning for fiskerne fra vårt område. Det er viktig å finne systemer/ forvaltningsopplegg som tar hensyn til dette i forvaltningsplanen for nasjonalparken. En art som er av kommersiell betydning er ganske lokal og er hummeren. Den passerer normalt ikke over dyp over meter. Hvaler og verneområdet er omringet av langt større dyp. Eneste fluktveien ut av verneområdet er innover i sundene til nordsiden av Hvaler. Uansett så må/vil/skal fiskerimyndighetene i samarbeid med havforskningen ha det avgjørende ordet dersom det skal bli aktuelt med særskilte lokale reguleringer for disse, eventuelt andre bestander. Et regime med lokale reguleringer er ikke ukjent for fiskeriforvaltningen andre steder i landet. Forvaltningsmål Som forvaltningsmål slås det fast at området skal utnyttes som en ressurs for fiske/fiskerinæringen innen rammen av verneformålet. Det er lagt til grunn at dagens bruksform skal videreføres og utvikles i tråd med utviklingen innen fiske/fiskerinæringen. Formuleringene her er gode og er i tråd med den vanlige oppfatningen av hvordan regelverket i nasjonalparken skal fungere i forhold til fiskeriene. Vernebestemmelser og retningslinjer. Avsnittet med gitte retningslinjer vurderes fornuftige og dekkende for de verneformål som er fastsatt. Oppfølgende tiltak. Oppfølgende tiltak vedr. dokumentasjon av effekten av trålforbud i sone A og tilbud om kurs til lokale fiskere og forvaltere i marinbiologi, økologi og fisket bør gjennomføres/prioriteres Landbruk I følge forvaltningsplanen er det ca 300 daa som er registrert som jordbruksareal og ca daa registrert som skog. Det meste av jordbruksarealet er beitearealer eller tidligere engarealer som nå inngår i beiter som nyttes av Hvaler beitelag eller ligger unyttet. Det er ikke noe fulldyrket areal i aktiv drift innenfor NP. Det meste av skogarealet er lavbonitet Forvaltningsmålet for landbruk er at: Beitebruken skal fortsette i et omfang minst slik som på vernetidspunktet forutsatt at det ikke påvirker verneverdiene negativt. Beitebruken er viktig for å hindre gjengroing i det åpne landskapet og for å opprettholde viktige naturtyper og leveområder for enkeltarter. Beitene i nasjonalparken skal være intakte og ha tilstrekkelig beitetrykk slik at de minst har samme beskaffenhet som i dag. Det er et mål at flere av de tidligere beiteområdene som er i ferd med å gro Møteinnkalling side 14 av 102

15 igjen kan utnyttes som en ressurs for landbruket innenfor rammene av verneformålet. Det er lagt til grunn at dagens bruksform skal videreføres. Vedhogst skal ikke forringe naturkvalitetene i nasjonalparken. Berørte bevaringsmål: - Landskap Vegetasjon Dyreliv - Friluftsliv Utfordringer verdifulle kulturlandskap og viktige friluftsområder åpne og hindre gjengroing. Særlig viktige områder er Tisler, Søsterøyene, Akerøya, Herføl, Viker-/Skipstadkilen - Huser (Asmaløy) og Sauholmen/Stangholmen (Vesterøy). rundt nasjonalparken samtidig som hensynet til verneformålet ivaretas. De tekniske innretningene og motorferdselen som følger med dagens landbruksdrift vurderes som akseptable i forhold til verneformålet. kystlynghei kan medføre utarming av bruksbetinget biologisk mangfold. biologiske verneverdiene i skog. av de Vurdering Jordbruksarealer Forvaltningsmålene og utfordringer for jordbruksarealene er i tråd med det kommunen ønsker og ser som utfordringer i jordbruks- og landskapsskjøtselssammenheng.. Verneforskriften gir DN mulighet til å regulere beitetrykket med tanke på skade og ødeleggelse av naturmiljøet, men regulering av beitetrykket må også skje med tanke på dyrevelferd. Det er greie retningslinjer for nødvendig ferdsel i forbindelse med tilsyn på beitet, for gjerding og drenering. Skogarealer Ut fra kart vedlegg 1 er det kun to små områder ved Barm/Kasa på Vesterøy som er utpekt for uttak vedhogst. Det er gitt retningslinjer for hvordan denne hogsten skal skje. Forvaltningsplanen oppfattes slik at det ikke skal skje vedhogst på noen andre skogarealer i nasjonalparken. Formålet med YHNP er å: bevare et egenartet, stort og relativt urørt naturområde ved kysten i sørøst Norge. bevare økosystemer på land Skogarealene i YHNP kan ikke sies å være urørte, det har i alle år vært drevet hogst til ved m.m. i de områdene som har vært tilgjengelig. Skogen har sitt særpreg fordi den gjennom generasjoner har blitt skjøttet og at det forsiktig har blitt tatt ut virke til eget og andres bruk. Ved opphør av denne bruken vil vi på sikt se et helt annet landskapsbilde og vi mister egenarten og det skoglandskapet som vi nå har vernet. Forvaltningsplanen har gode retningslinjer for hvordan hogst og motorisert ferdsel skal skje i NP. Det er mange små områder som er utilgjengelige hvor det er gammelskog/urskog og hvor mangfoldet kan utvike seg og leve. Det anbefales at det åpnes for en forsiktig vedhogst i samsvar med retningslinjene også i de områdene som er betegnet som naturtype skog i vedlegg Friluftsliv Møteinnkalling side 15 av 102

16 Status beskriver friluftsområdene, parkeringsplasser, kystledhytter og telting. Områdene Storesand og Ørekroken er viet særskilt oppmerksomhet. Kanalisering/regulering av aktivitet beskrives; bl.a. brettseiling/kiting, padling, dykking, klatring og båtliv. Forvaltningsmål for friluftslivet Nasjonalparken skal sikre allmennheten muligheten til opplevelse av natur og landskap gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv. Det skal være lite teknisk tilrettelegging. Det skal legges særlig vekt på hensynet til sårbar vegetasjon og sårbart dyreliv ved tilrettelegging for friluftsliv og ferdsel. Hensynsfull ferdsel skal være et mål for friluftslivet i verneområdet. Det kan foretas nødvendig tilrettelegging for det naturvennlige og enkle friluftslivet. Den fremtidige utviklingen av turisme, friluftsliv og ferdsel i deler av verneområdet og til visse tider av året kan komme i konflikt med målene om å ta vare på naturverdiene. Det er et mål å finne balansen mellom tilrettelegging for friluftslivet og å bevare og bedre viktige naturkvaliteter og sårbare arters muligheter for å overleve på lang sikt. Berørte bevaringsmål: - Landskap - Vegetasjon - Dyreliv - Grunne bløt- og hardbunner Utfordringer En hovedutfordring for friluftsinteressene i området er å finne god balanse mellom konkurrerende friluftsaktiviteter som for eksempel fritidsbåttrafikken og andre rekreasjonsinteresser, de som søker naturen og stillheten, og andre grupper med aktiviteter mer rettet mot sport og prestasjon. Fritidsbåtbruken i vesentlige deler av verneområdet er meget omfattende. Dette gir betydelig støyvirkninger og potensial for konflikter med andre friluftslivsbrukere. Utfordringen vil være å få forståelse for utvikling i en naturvennlig retning for alle friluftslivsaktivitetene i nasjonalparken. De store besøkstallene og dagens bruk av Storesand er utfordrende for forvaltningen av nasjonalparken mtp verneformålet.. Forvaltningsmyndigheten vil derfor utarbeide en egen driftsplan for Storesand der de viktigste detaljene for bruken av området fastsettes. Det er et stort behov for flere parkeringsplasser tilknyttet de største friluftsområdene og utfartsområder. Dette er områder i nasjonalparken med store friluftsinteresser. Padling i områder med stor båttrafikk kan være en utfordring. Dette gjelder spesielt faren for ikke å bli oppdaget av båter som passerer i høy fart og bølger fra båter. Områder som er spesielt utsatte er de stedene hvor kajakkpadlerne krysser mellom fastlandet og øyene. Eksempler på slike områder er området mellom Homlungen fyr og Lauerøyene, og fra Brattestø til Festningsholmen og Akerøya. Konsekvensutredningene om motorferdsel til sjøs og om friluftsliv, viser til en økende tendens til at fritidsbåter ligger fortøyd i lang tid på samme sted, også uten at eier er til stede. Utredningene påpeker også den økende bruken av fritidsbåter i området og muligheter for konflikter mellom brukergrupper. Det kan være mulig å regulere dette nærmere i adferdsreglene for friluftsområdene hvis det viser seg å bli et økende problem. Det er forsket lite på akkurat hvilken virkning kiting og brettseiling har på sjøfugler og dyrelivet ellers i sjøen. Både kiting og brettseiling kan komme opp i høye hastigheter og føre utøverne over lange avstander. Dette kan trolig ha negative konsekvenser for sårbart dyreliv. Ny kunnskap kan komme til å gi grunnlag for andre vurderinger av disse aktivitetene enn forvaltningsplanen legger opp til i dag - inkludert behov for å innføre reguleringer. Også padling kan medføre forstyrrelser på dyrelivet ved at de beveger seg stille og kommer nært innpå sjøfugler. Oppfølgende tiltak for friluftsliv Det bør foretas en gjennomgang av eksisterende sti- og løypenett for å vurdere om det er behov for vedlikehold/omlegging/nedlegging. Forvaltningsmyndigheten vil utarbeide en egen driftsplan for Storesand der de viktigste detaljene for bruken av området fastsettes. Forvaltningsmyndigheten vil utarbeide en egen driftsplan for Ørekroken der de viktigste detaljene for bruken av området fastsettes. Det er viktig å følge utviklingen av ferdsel i Ørekroken nøye, og overvåke og registrere sårbare arters utvikling mhp slitasje og bruken av området. Det bør foretas en nøyere undersøkelse av konkurrerende friluftsinteresser for eksempel bruk av motorbåter og brukere som setter stillhet høyt. Økt bevissthet omkring stillhet kan øke kvaliteten for mange besøkere av området. Informasjon om virkninger av støy og Møteinnkalling side 16 av 102

17 fravær av motorstøy kan være av betydning ved revidering av forvaltningsplanen. Det bør tilrettelegges for det enkle friluftslivet basert på naturopplevelser sammen med informasjon til alle grupper, for å oppnå forståelse for naturvennlig friluftsliv. Se på tilførselsveier, stier og parkering både i og utenfor området for å vurdere behov for flere parkeringsplasser i tilstøtende områder utenfor nasjonalparken. Forvaltningsmyndigheten bør stimulere kommunen, Oslofjordens Friluftsråd og grunneiere til å utrede nye parkeringsplasser utenfor nasjonalparken. Foreta nærmere undersøkelser om konsekvensene av oppankring i sone A i forbindelse med dykking før man kan gi flerårig dispensasjon. Følge utviklingen av ferdsel mtp former og omfang nøye samt registrere effekten av områdets bruk mhp slitasje og sårbare arters utvikling. VURDERING Generelt Eksisterende adferdsregler for enkeltområder bør revideres, og nye adferdsregler utarbeides som oppfølgende tiltak, etter en streng vurdering av behov. Slike bør tydeliggjøres for publikum på en bedre måte enn tidligere. Ørekroken er et område som beskrives som konfliktfylt, og hvor forvaltningsmyndigheten senere ønsker å fastsette bruken i en driftsplan. En skulle ønske at de faglige tilrådingene om bruk, basert på erfart virksomhet/aktivitet, kunne være noe skarpere og til støtte for en slik driftsplan. Planen bør prioriteres høyt. I sammenheng med tilrettelegging for friluftsliv bør planen være noe tydeligere og mer offensiv i forhold til å sikre mennesker med bevegelseshemminger økt tilgang til naturområdene. Planen bør også åpne tydeligere for mulige og ønskelige framtidige tilretteleggingstiltak, for eksempel flere toaletter, nye mottaksordninger for avfall i skjærgården (containerløsninger/brygger), nye ilandstigningsbrygger, gangveier, klopper o.a. Installasjoner slites og må også påregnes å skiftes ut/fornyes. Det bør tas tydeligere stilling til hvordan en sammenhengende kyststi ytterst i Hvaler skal framstå som tilbud, ikke minst med tanke på førstegangs besøkende i parken. Kyststien bør konsekvent skiltes fra fylkesveien til de aktuelle P-plassene i dens nærhet. I tilknytning til Nasjonalparksenteret i Kornmagasinet, bør det arbeides for å gjøre Kollen tilgjengelig med ny trapp, som utsiktspunkt over deler av parkområdet. Oppfølgende tiltak for friluftsliv gir betydelig implikasjoner for daglig drift i nasjonalparken, noe som må vurderes opp mot samlede ressurser og oppgaver for SNO lokalt, samt Skjærgårdstjenesten. Kommentarer til avsnittet Status: Vernekartet bør innsettes i planens innledning, slik at leseren har et referansepunkt når de ulike sonene o.a. dukker opp i teksten. Kommentarer til avsnittet Utfordringer: Det er vanlig å vurdere fortøyning av båt i uthavner som annerledes enn telting (2 døgn), i forhold til friluftslovens bestemmelser. Båtplasser i uthavner skal likevel ikke blokkeres over lengre tid. Kiting og brettseiling fokuseres ut fra virkninger for sjøfugler og annet dyreliv i sjøen, men bør også vurderes ut fra slitasjevirkninger på stedlig vegetasjon (for eksempel i Ørekroken). Kommentarer til avsnittet Vernebestemmelser og retningslinjer: Tilrettelegging. Beskrivelsen gjelder OFs bygninger på Storesand. Hvaler kommune eier for øvrig et antall boder og andre installasjoner i parken, som Skjærgårdstjenesten drifter og vedlikeholder etter avtale med OF. Stiene. Noen stier utpeker seg til mer å være turveier, for eksempel ned til Kuvauen og Guttormsvauen. Det er ikke etablert noe driftsapparat eller budsjett for å drifte og vedlikeholde kyststien. Det eksisterer heller ikke konkrete planer for framdrift for ferdigstilling av kyststiene i Hvaler. Organisert ferdsel. Akerøy-dagen bør tilføyes listen over arrangementer. Bålbrenning. Teksten etterlater noen åpne spørsmål, til tross for at søknadsmulighet til forvaltningsmyndigheten er en retningslinje når det gjelder båling på etablerte bålplasser. Det bør vurderes om eksisterende bålplasser skal registreres og kunne benyttes uten søknadsplikt. Ytterligere tilrettelegging med faste bålplasser, og evt. utlegging av bålved, bør også vurderes. Møteinnkalling side 17 av 102

18 Problemområdene bøyer/moringer og opplag av båter beskrives i avsnitt Infrastruktur og tekniske inngrep. Konklusjonene er vage, men oppfølgende tiltak er likevel beskrevet. Disse bør prioriteres høyt, og harmonere med bestemmelser i kommuneplanen Bruk av naturressurser Status beskriver fjerning av trær og busker, sanking av tang, skjell og skjellsand, løsmasser og steinmaterialer, plukking av bær, sopp og planter, samt forhold knyttet til jakt. Forvaltningsmål for naturressurser Uttak av ulike naturressurser skal ikke påvirke verneverdiene i Ytre Hvaler nasjonalpark negativt. Berørte bevaringsmål: - Landskap - Vegetasjon - Dyreliv - Friluftsliv Oppfølgende tiltak for naturressurser Forvaltningsmyndigheten bør gjennomføre oppfølgende undersøkelser av områder der det tas ut død tang og døde skjell til eget bruk. Det bør registreres om uttaket kan ha for store negative konsekvenser for verneverdiene i nasjonalparken. VURDERING Generelt Uttak av tang, skjell og skjellsand bør omfattes av streng vurdering av søknader. Død tang kan også være mulig å hente etter avtale, fra noen få badestrender, som likevel kan ryddes som et tilretteleggingstiltak. Etablert jaktkamuflasje av stein tillates, men planen bør også ta et tydelig og negativt standpunkt til tilsvarende av treverk, som ikke er uvanlige å påtreffe, og som gjerne blir liggende og skjemme Kulturminner Forvaltningsmål for kulturminner Det er et mål å sikre verdifulle kulturminner i nasjonalparken. Fornminner og andre freda kulturminner skal tas vare på slik at de kulturhistoriske verdiene opprettholdes. Andre verdifulle ikke -freda kulturminner bør tas vare på slik at de kulturhistoriske verdiene opprettholdes. Bygninger med kulturhistorisk verdi bør ivaretas gjennom bruk. Tiltak rettet mot jordbruk, ferdsel, landskap osv. må sees i sammenheng med kulturminner. Det er et mål at kulturminnene under vann skal tas vare på bl.a. for å gi besøkende informasjon om områdets kvaliteter og tidligere bruk. Berører følgende bevaringsmål/naturkvaliteter: - Planteliv Dyreliv - Marine naturkvaliteter Vurdering Kommunen støtter forvaltningsplanens innhold ift kulturminner. Forvaltningsplanen inneholder forslag om skjøtselsplan. Det er ikke automatikk i at opprettelse av en nasjonalpark gir kulturminnene og kulturmiljøene et reelt vern. Dersom en ønsker å bevare de kulturhistoriske lokalitetene innen Ytre Hvaler nasjonalpark er det derfor svært viktig å utarbeide en skjøtselsplan for kulturminnene. Kommunen ønsker derfor at arbeidet med skjøtselsplanen gis prioritert. Kommunen vektlegger skjøtsel av busker og vegetasjon, skilting og informasjonstiltak som viktig virkemiddel for ivaretakelse av kulturminner, og ber om at gjennomføring av skjøtsel og skilting gis prioritert. Møteinnkalling side 18 av 102

19 Kommunen ønsker å rette spesielt fokus mot tre områder med Hvalertufter som vurderes å være særlig utsatt for slitasje fra besøkende, i prioritert rekkefølge, Sjursholmen, Ørekroken og Storesand på Kirkøy, og skilting/skjøtsel vurderes her å være spesielt viktig for å unngå skader og slitasje. Kommunen ønsker at arbeidet med skjøtselsplanen gis prioritert. Skilting og skjøtsel er de viktigste avbøtende tiltak for å styrke bevaringen av de kulturhistoriske lokalitetene. HYTTER OG ANNEN BEBYGGELSE Generelt er Hvaler kommune enig i hovedtrekkene i det foreslåtte regelverket for hytter og andre bygninger. Hvaler kommune synes imidlertid at det er viktig at forvaltningsplanen i større grad samordnes med regelverket for hytter som finnes i kommuneplanen og som har vært etablert i lang tid. Det er også ønskelig at begreper som ombygging og bruksendring brukes på samme måte som i plan og bygningsloven for ikke å skape forvirring. For å sikre likebehandling og nødvendig forutsigbarhet er det viktig at retningslinjene setter tydelige rammer. Et av kommunens grunnleggende prinsipp for hyttebebyggelsen har lenge vært å samle all bygningsmasse på hver eiendom i en bygning. Ved å rive uthus vil friluftslivets vilkår bedres ved at den private sonen rundt hytta (innmarken) reduseres. Dette prinsippet bør også innarbeides i forvaltningsplanen. Forvaltningsmålet bør derfor endres fra Det skal ikke bygges nye bygninger. til Det skal ikke bygges flere bygninger. Retningslinjene bør også revideres for å kreve riving av uthus ved ombygging/utvidelse. Hvaler kommune støtter de viste skjøtselssonene rundt hver enkelt hytte vist i vedlegg 2. Det finnes vilkår i gamle dispensasjoner etter plan- og bygningsloven som ikke er i tråd med forvaltningsplanens prinsipper for skjøtselssonene. Ved uoverensstemmelser bør imidlertid forvaltningsplanens legges til grunn også for kommunens vurderinger av dispensasjonsvilkår. Forvaltningsplanen kan tolkes slik at det kan tillates tilbygg for våtrom uansett hvor stor bygningsmassen på eiendommen er fra før av. Dette er uheldig med tanke på at det siden lang tid for hytter har vært restriksjoner på maks bruksareal i kommuneplanen. Hvaler kommune foreslår derfor at også forvaltningsplanen har en retningslinje som setter maks bruksareal til 70 kvm. Forvaltningsplanen bør legge til rette for god bevaring av tidligere småbruk og annen bebyggelse med kulturhistorisk verdi. Dette gjelder bl.a. en åpning for tradisjonell fargesetting. Dette er noe annet enn det generelle kravet i forvaltningsplanen om at fargebruk som medfører at bygninger unødig stikker seg frem skal unngås. Det er også kommunens erfaring at ved innlegging av vann og avløp som medfører tilbygg har den kulturhistoriske verdien ofte blitt forringet. Derfor foreslås en åpning for innredning av bad/wc i eksisterende uthus for å unngå skjemmende tilbygg til kulturhistorisk viktig bebyggelse, likt det som foreslås i ny kommuneplan for Hvaler. Som konsekvens av foreslått forvaltningsplan bør Hvaler kommune innarbeide følgende endringer / presiseringer i ny kommuneplan: Ved uoverensstemmelser mellom gamle dispensasjonsvilkår og forvaltningsplanens prinsipper for skjøtselssoner bør forvaltningsplanens legges til grunn også for kommunens vurderinger av dispensasjonsvilkår. Foreslåtte retningslinjer ( 13.8.f) for bebyggelsen i nasjonalparken bør endres slik at de blir i tråd med forvaltningsplanens tak på maks 5 kvm tilbygg for våtrom. FORSLAG TIL NYE RETNINGSLINJER FOR HYTTER OG ANNEN BEBYGGELSE I FORVALTNINGSPLANEN Generelt Møteinnkalling side 19 av 102

20 Eksisterende, lovlig oppførte bygninger kan fortsatt ha normal bruk og vanlig vedlikehold. Verneforskriften bygger på tilstanden på vernetidspunktet, og legger til grunn at bygningsmassen og bruken av den er forenlig med verneformålet. Eksisterende bygninger kan brukes for framtida på samme måte som i dag. Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til ombygging og utvidelse. Søknader vil bli strengt vurdert, med vekt på dokumentert behov og virkningene på verneverdiene. For fritidsbebyggelse kreves at bebyggelsen samles i én bygning, for å tillate riving/gjenoppføring eller utvidelse av eksisterende bruksareal av hensyn til friluftslivets vilkår. Det betyr at evt uthus skal være revet før tilbygg/nybygg tas i bruk. For å unngå uønsket landskapsendring og skade på naturmiljø er det viktig å kunne styre lokalisering og utforming av tiltakene. Det vil kunne stilles vilkår for en tillatelse, for eksempel farge- og materialbruk, plassering, valg av trasé for graving etc. De fleste tiltak som krever tillatelse etter verneforskriften krever også tillatelse etter annet lovverk; som f eks plan- og bygningsloven. Vedlikehold av bygninger Tillatt vedlikehold er alt av innvendig vedlikehold, og utvendig vedlikehold som består i utskifting av materialer og/eller komponenter, som f eks dører eller vinduer av samme utførelse og dimensjon. Utskifting av kledningsbord eller taktekkingsmateriale med nye av samme type er også vedlikehold etter dette punktet. Bedre isolering faller innenfor definisjonen av vedlikehold. Vedlikehold skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasset landskapet. Hensynet til landskap skal være tungtveiende ved bygningsmessige endringer. Fargebruk som medfører at bygninger unødig stikker seg frem skal unngås, unntatt for tidligere småbruk og annen bebyggelse med kulturhistorisk verdi der tradisjonell fargesetting tillates. Materialbruk og bygningsmessige arbeider skal være av en slik karakter at bebyggelsen fremstår harmonisk og godt tilpasset omkringliggende miljø. Ombygging og mindre tilbygg til bygninger, og innlegging av vann og avløp til fritidsboliger. Det kan gis tillatelse til om- og påbygging som er nødvendig for å få ordnet sanitærforhold. Som mindre utvidelse regnes tilbygg inntil 5 m2 BRA, eventuelt tilsvarende utvidelse av eksisterende areal ved ombygging. Samlet bruksareal (BRA) for bebyggelse på fritidseiendom, eksisterende og ny omsøkt, skal ikke overstige 70 kvm. Dersom samlet bruksareal overstiger 70 kvm BRA må innlegging av vann og avløp løses som innvendig ombygging. Vedlikehold som endrer bygningens karakter skal vurderes som ombygging. Med ombygging menes bygningsmessige endringer innenfor eksisterende grunnflate. Som ombygging regnes fasadeendring, vesentlig endring eller vesentlig reparasjon, jmf plan- og bygningslovens 20-1 b og c. Som ombygging regnes også tiltak som innebærer bruk av andre materialer og/eller dimensjoner for ytterpanel, dører og vinduer, pipeløp og taktekking. Innvendig ombygging som ikke endrer bruken av bygningen er tillatt. Innredning av uthus er ikke tillatt. Bruksendring, jfr plan- og bygningslovens 20-1 d, krever tillatelse etter naturmangfoldloven 48. Av hensyn til kulturmiljøet kan innredning av wc/bad i uthus på tidligere småbruk og strandsittersteder tillates dersom dette innebærer at hovedhuset kan bevares uendret eller tilbakeføres til det opprinnelige utseendet. Eksisterende uthus tillates ikke påbygd eller tilbygd og opprinnelig utseende inkl dører og vinduer skal bevares. Hensynet til landskap skal være tungtveiende ved bygningsmessige endringer. Stedlig vegetasjon skal bevares. Fargebruk som medfører at bygninger unødig stikker seg frem skal unngås, unntatt for tidligere småbruk og annen bebyggelse med kulturhistorisk verdi der tradisjonell fargesetting tillates. Materialbruk og bygningsmessige arbeider skal være av en slik karakter at bebyggelsen fremstår harmonisk og godt tilpasset omkringliggende miljø. Gjenoppbygging etter brann eller naturskade og etter riving av eksisterende bygninger. Møteinnkalling side 20 av 102

21 Normalt vil det bli gitt tillatelse til gjenoppbygging av identisk bygning på samme tomt. Utvidelse, vesentlig endring av utseende eller endret bruk vil normalt ikke tillates. Imidlertid kreves ved gjenoppbygging av fritidsbebyggelse uten kulturhistorisk verdi at bebyggelsen samles i én bygning. Forvaltningsmyndigheten kan sette vilkår om endret plassering og utforming hvis dette er aktuelt av hensyn til verneverdiene på stedet. Utforming av erstatningsbygningen kan avvike fra den opprinnelig dersom det gagner verneformålet. Enkelte hytter er beskrevet i konsekvensutredningen som eksponerte i landskapet. På denne bakgrunnen kan det være aktuelt å vurdere gjenoppføring på annen lokalitet ved eventuell brann, riving eller naturskade. Det skal svært spesielle grunnen til før forvaltningsmyndigheten vil kreve endret plassering Motorferdsel Det er generelt forbud mot motorferdsel i NP jf. 3 pkt6.1 Forvaltningsmål for motorferdsel Det er et mål å redusere kjøringen i nasjonalparken til et minimum - dvs. til det som er strengt nødvendig på land. - antall tillatelser og omfanget av hver tillatelse skal holdes så lavt som mulig. - ulempene som følger med motorferdsel må vurderes, og en må sørge for at disse blir holdt på et minimum. Berørte bevaringsmål: - Landskap Vegetasjon Dyreliv - Friluftsliv Utfordring Stillhet og fravær av motordur og motorisert kjøretøy er et av karaktertrekkene ved urørt natur. Motorisert ferdsel utgjør et støyforurensningsproblem, og står i motsetning til opplevelsen av naturens egne lyder. På sjøen er det en utfordring at fritidsbåtbruken øker i omfang, noe som medfører økt støy og konfliktnivå mellom ulike grupper som bruker området i fritiden. Dette kan også gi større fare for ulykker. Ulovlig kjøring ser ut til å være et tiltakende problem på generell basis. Dette er også knyttet til stadig økende utbredelse av ATVer (fire- og sekshjuls terrengmotorsykler) og andre terrengmotorkjøretøyer. Det er en utfordring å hindre at ATV tas i bruk ulovlig i nasjonalparken. Det er en utfordring å få forståelse for at det må søkes om tillatelse til motorferdsel etter motorferdselsloven der kommunen er myndighet. Det er grunn til å tro at det kjøres flere steder hvor det etter motorferdselloven ikke er tillatt. Vurdering 3 pkt 6.2 b)motorferdsel i forbindelse med yrkesfiske. Forutsetter at dette er ment i sjø og ikke motorferdsel på land? d)kjøring på eksisterende vei til bolig på eiendom 47/4,6. Hva med Storesand, Skipstad? 3 pkt 6.3 e) bruk av lett beltekjøretøy - til uttransport av felt elg. Retningslinjene i forvaltningsplanen sier : Ved kjøring i terrenget skal det fortrinnsvis brukes beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. Det er to elglag i Hvaler som pr. i dag ikke har beltegående kjøredoning. Det felles få elg, maks 8 dyr, i Hvaler og sannsynligheten for at de skal hentes i NP er små. Det bør derfor være mulig å gi tillatelse til bruk av vanlig landbrukstraktor for uthenting av felt elg i NP de få gangene det er aktuelt Forskning og undervisning, Reiseliv, Infrastruktur og andre tekniske inngrep Avsnittene vurderes godt dekkende, men det bemerkes spesielt at vurdering av lovlig utlagte bøyer vil kunne by på juridiske utfordringer. Møteinnkalling side 21 av 102

22 3.2 Andre påvirkningsfaktorer Utslipp, miljøgifter, forsøpling og støy Status beskriver utslipp av miljøskadelige stoffer, uhellsutslipp av mer alvorlig grad, ilanddrevet avfall/skrot og annen type forurensning. Forvaltningsmål Naturen skal få utvikle seg uten fare for å bli påvirket av forurensning. Mengden avfall som oppstår i nasjonalparken skal holdes på et lavt nivå, og ellers være sikret hensiktsmessige løsninger for søppelhåndtering. Utslipp og tilførsel av miljøgifter til nasjonalparken skal på lang sikt minske, både fra land, fartøyer og kilder utenfor nasjonalparken. Lokale kilder til forsøpling skal minimeres og mengden søppel som må samles opp på strendene skal minske. Det er også et mål å holde omfanget av støy i nasjonalparken på et lavt nivå. Folk skal oppleve naturens egne lyder i nasjonalparken. Berører bevaringsmål for følgende naturkvaliteter: Større utslipp kan berøre alle naturkvaliteter. Utfordringer Noe av forurensningen og forsøplingen kan forbedres lokalt, men i all hovedsak ligger kildene til forurensing og avfall utenfor nasjonalparken. Hensynet til nasjonalparken må derfor på dette feltet hovedsaklig ivaretas gjennom andres virkemidler og prosesser. Vurdering Generelt Skjærgårdstjenestens erfaring og lokalkjennskap bør påpekes som tydelig samordnende kunnskapsgrunnlag på dette området. Beredskap mot ulykker og utslipp synes ikke å være tilpasset det trafikkomfang og hyppighet som preger hoved- og bileder og farvann ellers i nasjonalparken. Behov for ytterligere overvåking og losplikt bør utredes sentralt. Adekvat båtmateriell og utstyr til beredskap finnes i svært lite monn i umiddelbar nærhet. Skjærgårdstjenestens nye arbeidsbåt bør søkes utrustet for førstelinjetjeneste i området. Temaet støy berøres flere steder i planen. Konklusjonene blir imidlertid utydelige og er ikke knyttet opp mot målbare verdier eller stedlige eksempler på støy. Planen bør legge opp til en strategi for handtering av ilanddrevet treverk, som utgjør betydelige mengder enkelte steder i nasjonalparken, og som det ikke har vært vanlig for Skjærgårdtjenesten å prioritere under strandryddingen; dels p.g.a. mengde og vekt Spredning av fremmede arter Forvaltningsmål Det er et mål å bekjempe og hindre spredning av høyrisiko svartelista arter på land i nasjonalparken. Fremmede arter skal ikke innføres på land i nasjonalparken. Spredning av fremmede marine arter i nasjonalparken skal på lang sikt ikke øke. Utfordringer Spredningen av fremmede arter er et stort internasjonalt miljøproblem. Å forhindre spredning av fremmede marine arter som allerede finnes i våre farvann er nærmest umulig. For enkelte av artene kan det være mulig å begrense bestandene og dermed minske effektene noe. Et eksempel er stillehavsøsters, som kan begrenses på viktige blåskjellbanker ved plukking. Bekjemping av fremmede arter på landjorda er også vanskelig og ressurskrevende, men allikevel enklere enn i sjøen. En fordel ved bekjemping i dette området er at Hvaler kommune består av øyer, og at innvandring/spredning fra omkringliggende kommuner derfor er noe begrenset sammenlignet med fastlandet. Av planter er det i første rekke rynkerose og strandkarse som er en trussel for naturtypene i nasjonalparken, men flere av de andre som er etablert i kommunen er det også viktig å være oppmerksom på. Møteinnkalling side 22 av 102

23 Mink har potensielt store konsekvenser for sjøfugl i nasjonalparken. Det vil i fremtiden være viktig å beholde de minkfrie øyene vi har i dag, og muligens i tillegg ha som mål å holde Akerøya minkfri deler av året. Det vil også være viktig å begrense bestanden av mink i en buffersone omkring de minkfrie områdene, slik at utvandringspresset fra disse områdene reduseres. Vurdering OK Overgjødsling eutrofiering Den dominerende kilden til næringssalter i YHNP er tilførsel via Glomma, samt langtransporterte næringsalter fra Østersjøen og sørlige deler av Nordsjøen. Det er veldig lite avrenning av næringsalter og partikler fra bekker og landarealer på Hvaler. Forvaltningsmål Utslipp av næringssalter i nasjonalparken skal på lang sikt minske. Tilgjengeligheten til tømmestasjoner for båtkloakk skal øke slik at det ikke er lengre enn 15 km til nærmeste tømmestasjon. Berører bevaringsmål for følgende naturkvaliteter: De marine naturkvaliteter: koraller, grunne og dype hardbunner og grunne og dype bløtbunner. Utfordringer Tilførsel av næringssalter gir økt primærproduksjon og en økning i mengden trådformede alger. Økt mengde påvekstalger kan gi redusert lysforhold for bl.a. ålegressenger. Kraftig vekst av trådformede alger på ålegress reduserer biomassen og forandrer artssammensetningen i tilhørende dyresamfunn. Det er de siste årene påvist en sterk reduksjon av sukkertare på Skagerrakkysten og i Ytre Oslofjord, som trolig skyldes en kombinasjon av milde vintre, høyt innhold av næringssalter i vannmassen og nedslamming. Vurdering Forvaltningsplanen har her en konkret, god liste over oppfølgende tiltak hvor ansvarsforholdet er plassert. Et konkret tiltak er tømmestasjoner for båtkloakk, her bør ansvaret for gjennomføring ligge både hos forvaltningsmyndigheten og kommunen. 4.1 Økologisk skjøtsel Beiting av utmarksarealene er en viktig del av skjøtselen for å holde kystlandskapet i NP åpent, og det er veldig viktig å ha et godt samarbeid mellom grunneiere, husdyrholdere, beitelag og landbruksforvaltningen for å beholde beitedyra på disse marginale beiteområdene. Kapittel 4 omhandler i tillegg temaene informasjon, oppsyn og overvåkning Vurderes uttømmende, men forsterker i betydelig grad de store utfordringene og omfanget av oppgaver forvaltningsmyndigheten står overfor, jfr. tidligere kommentar om ressurstilfang. Vedlegg 1. Invitasjon til høring i brev fra fylkesmannen, datert Rådmannens forslag til vedtak: Utvalget for miljø og teknikk anbefaler kommunestyret å avgi slik høringsuttalelse: Hvaler kommune gir generelt sin tilslutning til høringsdokumentet Forvaltningsplan for Ytre Hvaler Nasjonalpark. Dokumentet gir en omfattende og grundig redegjørelse over status, forvaltnings- og bevaringsmål samt forholdet til brukerinteresser og andre påvirkningsfaktorer mv. Formålet med planen: Møteinnkalling side 23 av 102

24 å gi utfyllende retningslinjer ift. verneforskriften, forenkle forvaltningen, gi bakgrunn og forståelse samt forutsigbarhet vurderes ivaretatt. I tillegg ønsker kommunen å gi følgende kommentarer og forslag til endringer: Overordnede/bevilgende myndigheter bes om å vurdere forvaltningsressursen og styrke denne, med begrunnelse i omfang, og kompleksitet. Landbruk Det anbefales at det åpnes for forsiktig vedhogst, i samsvar med retningslinjene, også i de områdene som er betegnet naturtype skog. Friluftsliv Det gis tilslutning til behovet for samtlige oppfølgende tiltak som er beskrevet i planen. Disse bør planlegges utført i samhandling mellom de ulike aktørene som plasseres lokalt. Atferdsregler for enkelte områder revideres og gjøres kjent. Driftsplanene for Storesand og Ørekroken prioriteres. Det bør arbeides for å gjøre Kollen i Skjærhalden tilgjengelig som utsiktspunkt, som kompletterende tiltak for Nasjonalparksenteret. Tilretteleggingen bør gjøres tydeligere og i større utstrekning for mennesker med bevegelseshemminger, enn det planen legger opp til. Forvaltningsmyndigheten bør tillate utvikling av nye teknologiske løsninger i Skjærgårdstjenestens arbeidsfelt (bl.a. avfallsmottak og ytterligere ilandstigningsbrygger). Forvaltningsmyndigheten bør tillate en viss grad av nye tekniske inngrep så lenge disse er i samsvar med verneformålet. Uttak av død tang, døde skjell og skjellsand bør behandles strengt ved søknad. Jaktkamuflasje av treverk tillates ikke i nasjonalparken. Det forventes initiativ til opprydding vedr. båtopplag i nasjonalparken. Arbeid med fjerning av skjemmende ilanddrevet trevirke prioriteres. Skjærgårdstjenestens driftsmidler og bemanning bør tilpasses de konkrete utfordringene av praktisk art som framkommer flere steder i forvaltningsplanen. Det må etableres samsvar mellom Skjærgårdstjenestens sentrale Østfold-avtale, Hvaler kommunes någjeldende avtale med Oslofjordens friluftsråd og kommunens/ Skjærgårdstjenestens utvidede rolle i nasjonalpark-sammenheng, i et faglig samvirke med bl.a. SNOansatte. Kulturminner Skjøtsel og skilting vektlegges som viktig virkemiddel, med spesielt fokus på tre områder med Hvalertufter. Hytter og annen bebyggelse Bestemmelsene bør samordnes med kommuneplanens arealdel, jfr. forslag til nye retningslinjer gitt i utredningen. Motorferdsel Det anbefales tillatt med vanlig traktor e.lign. for uthenting av felt elg. Det vises for øvrig til vurderingene gitt i saksutredningen, skrevet med kursiv og understerket. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 24 av 102

25 Hvaler kommune Saksnr 2010/ Samhandlingsreformen - Doknr 2 Arkivkode G10 Saksbehandler Lars H Larsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Eldrerådet /11 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /11 Utvalget for miljø og teknikk /11 Utvalget for kultur og personrettede tjenester /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Samhandlingsreformen - stortingsmelding 47 Sammendrag Stortinget har sluttet seg til stortingsmelding 47 - samhandlingsreformen. Kommunene får gjennom reformen og nye lover et betydelig ansvar for å øke livskvaliteten til innbyggerne og redusere presset på helsevesenet gjennom forebyggende arbeid. Stortinget vil med reformen øke kvaliteten på kommunehelsetjenestene, dempe veksten av sykehustjenester og samtidig kostnadseffektivisere. Kommunene skal forplikte seg til samarbeid med samarbeidspartnerne, i første rekke sykehusene, gjennom avtaler. Saken omhandler også kommunens arbeid med samhandlingsreformen så langt og hvordan rådmannen ser på samhandlingsreformen og hvilke utfordringer dette kan gi Hvaler kommune. Saken belyser behovet for samhandling i hele kommunen og samarbeid med andre kommuner. Samtidig orienteres det om at de økonomiske konsekvensene for kommunene er meget uoversiktlig. Hvaler kommune er eneste kommune i Østfold som ikke deltar i Østfoldhelsa og rådmannen anbefaler at kommunen søker medlemskap i partnerskapet. I denne saken foreslås det også at rådmannen gis fullmakt til å inngå intensjonsavtale med Fredrikstad kommune om samarbeid om planlegging av gjennomføringen av samhandlingsreformen. Saksopplysninger Stortinget sluttet seg til samhandlingsreformen, Rett behandling på rett sted til rett tid, 28. april Et budskap som forsterkes gjennom stortingsbehandlingen er betydningen av å satse mer på forebygging og behandling av sykdom i en tidlig fase. Med samhandlingsreformen ønsker man at den forventede behovsveksten i en samlet helsetjeneste i større grad må finne løsninger i kommunene. Kommunene skal sørge for en helhetlig tjeneste med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging, slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON). I samhandlingsreformen fremheves det at forebyggende helsetjenester i kommunen skal styrkes. Med forebyggende tjenester menes her både forebyggende arbeid rettet mot enkeltpersoner og forebyggende, helsefremmende arbeid rettet mot grupper i befolkningen. Målene med samhandlingsreformen er: Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Møteinnkalling side 25 av 102

26 Målene i reformen skal realiseres gjennom flere virkemidler, blant annet med frie midler i statsbudsjettet og nye lover (ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og ny folkehelselov). Helsedirektoratet ber kommunene prioritere å sikre det forebyggende arbeidet en tydelig organisatorisk plassering i kommunen og en god forankring i plan- og budsjettsystemene. Arbeidet med samhandlingsreformen i Hvaler kommune til dags dato. Frem til dags dato har det vært seksjonssjefen for helse og sosial og rådmannen som aktivt har arbeidet med samhandlingsreformen. Med utgangspunkt i stortingsmelding 47 har de deltatt i regionale og nasjonale samlinger for å få en oversikt over hvilke føringer og konsekvenser samhandlingsreformen vil få for kommunen. Fredrikstad kommune vedtok tidlig å etablere et helsehus i Fredrikstad. I etterkant av dette vedtaket er det inngått intensjonsavtale mellom Fredrikstad kommune og Værste AS. Arbeidet med innhold i et helsehus har pågått en tid. Fredrikstad kommune har delt inn sitt arbeid med helsehus i idefase konseptfase - forprosjektfase. Idefasen er nå ferdig og vil gå over i ny fase. Så langt har Hvaler kommune vært representert i dette arbeid med seksjonssjef for Helse og sosial. Hvaler kommune vil også være med i det videre arbeid med hvilke funksjoner som skal inn i et helsehus på Værste. Dersom det viser seg at samlokalisering innenfor deler av kommunens helsetjenester med Fredrikstad er hensiktsmessig, og bør bli samlet i et felles helsehus, vil dette bli formalisert gjennom politiske vedtak i de respektive kommuner. Stortingsmelding 47, og forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester omtaler samarbeid mellom kommuner som et viktig bidrag for å få gjennomført målene med samhandlingsreformen, spesielt for små kommuner. Dette blir spesielt viktig i forbindelse med døgnplasser og akuttplasser. Hvaler kommune er representert i arbeidet som foregår i Fredrikstad kommune med å planlegge oppgaver som krever samarbeid. Det er så langt foreslått at rådmannen i Hvaler skal sitte i styringsgruppa for et slikt arbeid. Andre representanter fra Hvaler vil delta i prosjektgruppe og planlagte arbeidsgrupper. Samarbeidet vil bli formalisert gjennom en intensjonsavtale som underskrives av begge parter. Det er utarbeidet en oversikt over hvilke aktiviteter som er på plass og hvilke oppgaver som ikke er på plass i arbeidet med samhandlingsreformen i Hvaler. I tillegg vil oversikten gi et bilde av fremdrift og økonomiske konsekvenser som er mulig å forutse på nåværende tidspunkt. Oversikten vedlegges i saken. Rådmannen forslo i budsjett for 2011 og styrke rådmannens stab med en 50 % stilling for å koordinere arbeidet med samhandlingsreformen og folkehelsearbeidet. Kommunestyret fant ikke midler til dette og foreløpig er det ikke prioritert ressurser til dette arbeidet. Ledelsen i kommunen har hatt møte med ledelsen i Østfoldhelsa hvor agenda for møte var om Hvaler kommune skal søke medlemskap i Østfoldhelsa, og i den sammenheng systematisere mye av det forebyggende arbeid opp mot forslag til ny Folkehelselov. Hvaler kommune er med i administrativt samarbeidsforum. Administrativt samarbeidsforum er sammensatt av representanter fra de aller fleste kommuner i Østfold og ledelsen i sykehuset Østfold (jfr KS vedtak). Samhandlingsreformen har, og vil ha, stor betydning for tema og vedtak i administrativt samarbeidsforum. Ledelsen og sentrale personer i Hvaler kommune har hatt dialogmøte med ledelsen i sykehuset Østfold om nytt sykehus på Kalnes, og hva dette vil bety for samarbeidet mellom Hvaler kommune og sykehuset Østfold. Gjennom etablering av Helsenett til kommunen har vi styrket elektronisk samhandling og dialog med eksterne samarbeidspartnere. Vi har installert Helsenett i alle legekontorene i kommunen. Det er planlagt installasjon av Helsenett på helsestasjon og jordmortjenesten. Det blir i første kvartal 2011 tilrettelagt for elektronisk dialog mellom sykehuset og sykehjem/hjemmetjenesten. Hvilke konsekvenser vil samhandlingsreformen ha for Hvaler kommune? Gjennom sentrale føringer og i nye lover og krav til kommunene må Hvaler kommune prioritere og styrke de forebyggende tjenester. Det er viktig at kommunen bygger opp sitt forebyggende arbeid tverrsektorielt med fokus på miljø og teknikk, helse og sosial og skole og kultur. I denne sammenheng må det prioriteres oppbygging av kartleggingssystemer som gir oversikt over helsetilstanden og faktorer som påvirker helsen. En slik oversikt er grunnleggende for å kunne prioritere og målrette tiltakene Møteinnkalling side 26 av 102

27 effektivt. Helse og omsorgsdepartementet har lovet kommunene hjelp til å fremskaffe slike styringsdata. For Hvaler kommune vil det være nyttig å søke medlemskap i Østfoldhelsa. I arbeidet med forebygging er det av stor betydning at Hvaler har forpliktende samarbeid med andre kommuner. En del oppgaver er allerede relativt konkrete og kan tas tak i med det samme. Dette gjelder for eksempel utfordringene rundt ansvar for utskrivningsklare pasienter fra sykehusene (somatisk-, psykiatri- og rusbehandling) og kravet til at kommunene selv skal være i stand til å ta hånd om øyeblikkelig hjelp. Det er bestemt at kommunene skal ha ansvar for utskrivningsklare pasienter allerede fra , men det er fortsatt uklart hvordan den kommunale medfinansieringen skal gjennomføres. I arbeidet med utskrivningsklare pasienter vil Hvaler og Fredrikstad kommune vurdere et samarbeid. For eksempel om sengeposter ved legevakta og andre forsterkede sengeposter. Hvaler vil parallelt med dette også vurdere muligheter til selv å etablere slike tilbud internt i kommunen. Helsedirektoratet anbefaler kommunene å prioritere etablering og utvikling av frisklivs/mestringstilbud overfor personer med økt risiko for å utvikle sykdom knyttet til levevaner. I dette arbeidet vil det være svært viktig med tverrfaglig arbeid. Her må helse, skole og frivillige samarbeide mot felles mål. Kommunene er gitt et betydelig ansvar for å realisere reformens målsettinger. Den nye kommunerollen med økt ansvar og nye oppgaver, får store konsekvenser med behov for styrket kompetanse og godt lederskap. Dette gjelder helsefaglig kompetansebygging knyttet til nye oppgaver i kommunehelsetjenesten, analyse- og ledelseskompetanse. Dette kompetansebehovet må i tillegg til endring i utdanningenes innhold og styrking av kapasitet, understøttes av etter- og videreutdanning. Dette stiller Hvaler kommune overfor nye kompetanseutfordringer: hvordan skal antall kommunalt ansatt fagpersonell økes og hvordan skal kommunene styrke kompetansen blant de som allerede jobber i sektoren? Kommunen må i langt sterkere grad en tidligere sette fokus på folkehelse i sine planer. Dette gjelder alle typer planer som kommunen utarbeider, fra kommuneplan til den enkelte virksomhetsplan. Nye lover på høring. Helse- og omsorgsdepartementet har send forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov og forslag til ny folkehelselov på høring. Lovforslagene forutsetter økt aktivitet i kommunene for å oppfylle intensjonene i stortingsmelding 47. Forslaget til nye lover viderefører lov kommunale helse og omsorgstjenester, og sammen med ny folkehelselov erstatter den kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. For begge lovene er det høringsfrist for kommunene den 18. januar Lovforslagene er så ordrike (til sammen 700 sider), og høringene har så korte frister, at det i samråd med ordfører er besluttet at Hvaler kommune ikke sender høringsuttalelser. Generelt kan man si at lovforslagene gir stor bekymring på hvordan endringen skal og kan gjennomføres. Dette går hovedsakelig på kompetanse, de økonomiske og juridiske føringene, og på uklarheter i forhold til en del av bestemmelsene. Hovedtrekk i lovforslaget til ny folkehelselov Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen som sådan. I dag ligger ansvaret hos kommunens helsetjeneste. Forslaget innebærer at kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet, egnet for å møte kommunens egne helseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter planog bygningsloven. Kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert, slik at det gis et tydelig bilde av hva som er lokale helseutfordringer i den enkelte kommune. Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunene skal gjøre opplysninger tilgjengelig og understøtte kommunene. En drøfting av kommunens helseutfordringer skal blant annet danne grunnlag for lokal planstrategi. På samme måte skal en drøfting av fylkets helseutfordringer inngå i regional planstrategi. Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer Hovedtrekk i lovforslaget til ny helse- og omsorgslov - Kommunenes overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester tydeliggjøres ( sørge-foransvar ). Møteinnkalling side 27 av 102

28 - Skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester oppheves, hvilket blant annet medfører at alt personell som yter tjenester etter den nye loven omfattes av helsepersonelloven. - Fremheving av kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid. - Det foreslås lovregulert at kommuner og spesialisthelsetjeneste skal legge til rette for samhandling gjennom avtaler. - Det varsles endringer i forskrift om fastlegeordningen, for eksempel innføring av funksjons- og kvalitetskrav. - Ordningen med individuell plan videreføres, men plikten til at kommunen skal sørge for en koordinator styrkes og lovfestes. - Forslag om økonomisk insentiv i form av kommunal medfinansiering av definert pasient- /behandlingsgruppe for å stimulere til at kommunene bygger opp et tilbud før og i stedet for sykehusinnleggelse. - Kommunalt ansvar for utskrivningsklare pasienter fra sykehus fra dag en. - Innføring av lovbestemte krav om systematisk arbeid for å styrke pasientsikkerheten og for kvalitetsforbedringsarbeid i alle virksomheter. - Vurderer om det skal stilles krav om at all dokumentasjon og kommunikasjon av helseopplysninger skal skje elektronisk. Østfoldhelsa Østfoldhelsa er et partnerskap som skal oppfylle folkehelsemålsettingene i fylkesplanen for Østfold. Foruten Østfold fylkeskommune, består partnerskapet av alle kommunene i Østfold, unntatt Hvaler. Fylkesmannen i Østfold, sykehuset Østfold HF, høgskolen i Østfold, Østfold idrettskrets, nasjonalforeningen for folkehelsen og frivilligsentralene i Østfold er også med i partnerskapet. Formålet med samarbeidet er å redusere den totale risikobelastningen vi utsettes for og vise at helsefremmende arbeid gir positive resultater for den enkelte og samfunnet. Resultatmålene er å: - Fremme en helhetstenkning der forebyggende og helsefremmende strategier og aktiviteter er med i all planlegging. - Skape grunnlag for samarbeid på tvers av sektorer og nivåer. - Lage mål- og samhandlingsplaner. - Utvikle praktiske metoder i folkehelsearbeidet. - Mobilisere nærmiljøene til innsats. - Bygge opp kunnskap. - Dokumentere effekten av innsatsen. Formålet skal realiseres gjennom strategiene Trygge Østfold, Sunne Østfold og Levende Østfold. Kommunene er selv ansvarlige for å gjennomføre folkehelsearbeidet, men med medlemskap i Østfoldhelsa vil vi dra nytte av et sekretariat fra fylkeskommunen som vil koordinere satsningen, og bistå med rådgivning og gjennomføring av fellestiltak. Programmet for folkehelsa retter seg inn mot store deler av målsettingene i samhandlingsreformen. Kommunene forplikter seg til å vektlegge folkehelsearbeidet i kommunale planer, og de må samtidig sette av ressurser til å arbeide med dette. Medlemskapet i Østfoldhelsa er kostnadsfritt, men kommunene må selv bære kostnader med ansattes arbeid i partnerskapet. Det foreslås i denne sak at Hvaler kommune søker medlemskap i Østfoldhelsa fra Økonomiske konsekvenser Over statsbudsjettet er det både for 2010 og for 2011 gitt en økning i rammetilskuddet for kommunene, som frie midler, til arbeidet med samhandlingsreformen. Disse midlene er ikke prioritert til arbeidet med samhandlingsreformen i Hvaler kommune. Statsmidlene antas videreført for de nærmeste årene. Det søkes om eksterne midler der dette er mulig. Trygghet for finansiering er en forutsetning for at kommunene kan gå i gang med det arbeidet som kreves for å gjennomføre samhandlingsreformen. En større klarhet i hva som kommer til å bli kommunens økte oppgaver er også vesentlig for å komme i gang. Det er imidlertid ikke overensstemmelse mellom såpass uklare oppgaver og varsler om økonomiske konsekvenser allerede fra Som eksempel kan nevnes 3-5 og 11-3 i forslag til ny helse og omsorgslov. Dersom Hvaler kommune blir lovpålagt døgnbasert tilbud for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter må Møteinnkalling side 28 av 102

29 dette fullfinansieres fra staten slik at vi kan tilrettelegge for et slikt tilbud. På nåværende tidspunkt er den økonomiske situasjon meget uklar for kommunen. Dersom det vedtas at Hvaler kommune søker medlemskap i Østfoldhelsa er nåværende ordning at medlemskommuner mottar et årlig tilskudd oppad til kr Det forusettes da at kommunene prioriterer ressurser til folkehelsearbeid. Det er noe usikkert om tilskuddsordningen videreføres i Med bakgrunn i at denne sak har prinsipiell betydning både for ansvarsområdet innenfor Utvalg for personrettede tjenester og Utvalg for miljø og teknikk vil det være Formannskapet som innstiller til kommunestyret. Alle andre utvalg og råd kan gi uttalelser til saken. Vedlegg Vedlegg 1,2 og 3 kan hentes fra internett. Vedlegg 4 og 5 vedlegges saken. 1. Samarbeidsavtale mellom Østfold fylkeskommune og kommunene i Østfold vdr gjennomføring av folkehelseprogram. ( 2. Høringsnotat med forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester = Høringsnotat med forslag til ny folkehelselov. d= Forslag til intensjonsavtale mellom Fredrikstad- og Hvaler kommune om samarbeid i forbindelse med samhandlingsreformen. 5. Status, utfordringer, økonomiske konsekvenser, ansvar og fremdrift i forhold til samhandlingsreformen og forslag til nye lover. Innkomne merknader Ingen Hjemmelsgrunnlag Stortingsmelding nr 47, samhandlingsreformen. Vurdering Rådmannen orienterer i denne sak om utfordringene i forbindelse med samhandlingsreformen og forslag til nye lover som skal erstatte sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Rådmannen vurderer det som nødvendig å inngå samarbeidsavtaler med sykehuset Østfold og Fredrikstad kommune for å finne de beste løsninger i fellesskap. I tillegg vurderer rådmannen det som viktig at Hvaler søker medlemskap i Østfoldhelsa. Partnerskapet i Østfoldhelsa vurderes som viktig i vårt fremtidige folkehelsearbeid. Den økonomiske konsekvensen av kommunens plikter i forbindelse med samhandlingsreformen er på nåværende tidspunkt uoversiktlig, men rådmannen vurderer at reformen vil få store økonomiske konsekvenser for kommunen. Konklusjoner Kommunestyret tar orienteringen om samhandlingsreformen, og forslag til nye lover til orientering, og beslutter at Hvaler kommunen søker medlemskap i Østfoldhelsa. Rådmannen delegeres myndighet til å inngå intensjonsavtale med Fredrikstad kommune, om samarbeid om planleggingen av samhandlingsreformen, basert på vedlagte utkast til avtale. Kommunestyret tar til etterretning status, utfordringer, økonomiske konsekvenser, ansvar og fremdrift til samhandlingsreformen og forslag til nye lover. Rådmannens forslag til vedtak Møteinnkalling side 29 av 102

30 Formannskapet anbefales å avgi til kommunestyret en slik innstilling: 1. Saken tas til orientering. 2. Rådmannen gis i oppdrag, på vegne av Hvaler kommune, å søke om medlemskap i Østfoldhelsa. 3. Kommunestyret gir sin tilslutning til at rådmannen inngår intensjonsavtale med Fredrikstad kommune om samarbeid om planleggingen av gjennomføringen samhandlingsreformen. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 30 av 102

31 Hvaler kommune Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2007/ Stutehavna reguleringsplan - Doknr 49 L12 Anna Karin Hellstrøm Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for miljø og teknikk /11 Kommunestyret Sluttbehandling av reguleringsplan for Stuthavna Sammendrag Det fremmes forslag til detaljplan for utvidelse av småbåthavna i Stutehavna på Herføl. Det innstilles om at planforslaget vedtas. Saksopplysninger Deler av arealet er i dag benyttet til småbåthavn. Stutehavn Flytebrygger, som er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon, ønsket å utvide anlegget med en brygge nord for den eksisterende for å dekke et økt behov for båtplasser i området, tilrettelegge for noen gjesteplasser samt bidra til en opprydding i eksisterende situasjon hvor småbåter ligger spredt fortøyd med landfester og bøyer i strandsonen. I løpet av planarbeidet er det blitt klart at Oslofjordens friluftsråd har en servituttavtale med grunneier som tillater etablering av kun én brygge innenfor området. Det er med bakgrunn i dette foreslått en reguleringsplan som legger opp til at eksisterende brygge saneres etter at ny brygge er tatt i bruk, og at alle båter i Stutehavn samles i ett nytt anlegg. For en utfyllende beskrivelse av planforslaget vises det til planbeskrivelsen. Vedlegg Planbeskrivelse og bestemmelser datert Plankart datert Innkomne merknader Øystein Falch og Stein Johnsen (for tiltakshaver og eksisterende bryggelag) Stutehavn bryggelag (SB) og interimsstyre for Stutehavn flytebrygger (SF) (nytt bryggeanlegg) har følgende kommentarer: UMT i Hvaler kommune vedtok et eget forslag til endring av det fremlagte reguleringsplanforslaget for Stutehavn i sak 90/10. Det eksisterende bryggelaget i Stutehavn (SB) ble etablert på 1960-tallet. I 2007 ble det igangsatt arbeid med å få etablert en brygge i tillegg til den eksisterende organisert i et eget bryggelag (SF). Senere ble det fra Oslofjordens friluftsråd (OF) gjort klart at de kun aksepterte én brygge i Stutehavn. Dette resulterte i at man gjennom forhandlinger med OF fikk tillatelse til å etablere ny brygge mot at den eksisterende skulle rives innen 5 år etter at ny brukstillatelse var gitt. På bakgrunn av dette ble det i årsmøtet for SB vedtatt å innlemme interessentene i SF og å rive eksisterende brygge med overflytting til nytt anlegg over en 5-års periode. Det eksisterende bryggelaget har vist stor velvilje og solidaritet med de hytteeierne som mangler båtplass ved å godta en nedleggelse av sin brygge. Overflytting betyr en betydelig økonomisk belastning for medlemmene i SB som i sin avgjørelse la til grunn en fordeling av kostnadene over 5 år. Det er vanskelig å se gode argumenter for å redusere levetiden på eksisterende brygge fra 5 til 2 år. Forslagsstillers kommentar: Møteinnkalling side 31 av 102

32 Forslagsstiller støtter uttalelsen fra de to bryggelagene. Om eksisterende brygge blir stående i 2 eller 5 år synes uvesentlig i denne sammenheng. SB og SF har gjennom planforslaget påtatt seg en betydelig samfunnsoppgave ved å forplikte seg til å rydde opp i eksisterende ulovlige bøyer, brygger og enkeltlandfester i Stutehavn. Kommunen på sin side bør etter planleggers vurdering bidra til å gjøre denne oppryddingsprosessen enklest mulig, da denne også bør være i kommunens interesse Fiskeridirektoratet, Region Sør Fiskeridirektoratet har ingen merknader til planforslaget Fredrikstad Energinett AS FEN har ingen kommentarer til planforslaget utover det som ble innsendt ved varsel om oppstart Kystverket Sørøst Kystverket har ingen merknader til planforslaget Advokatfirmaet Ytterbøl og Co v/ole-jacob Martinsen Ytterbøl og Co representerer Solbjørg Vasgård Karlsen, Øyvind Gustavsen, Brit Solberg, Karin Gabrielsen og Lisbeth og Terje Iversen, og har følgende kommentarer til planforslaget: Det presiseres at ingen av de representerte motsetter seg en forsiktig utbygging av bryggeanlegg i Stutehavn. Martinsen beregner en total bryggelengde på meter som presenteres på en vedlagt skisse. Martinsen mener at potensielt endelig omfang er stedsfremmed og vil beslaglegge store deler av Stutehavn. Behovet for båtplasser er ikke nevnt. Martinsen mener at tiltaket bør konsekvensutredes jmf PBL og mener at følgende konsekvenser og avbøtende tiltak må utredes: Hensynet til overordende planer. Tiltaket er i strid med RPR for Oslofjorden som sier at hensyn til naturmiljøet skal vektlegges strekt i forhold til båtferdsel. Vurdering av natur og kulturmiljø bør gjøres med fokus på arkitektonisk uttrykk og materialbruk. Konsekvensen for friluftsliv og privatisering av strandsonen. I Stutehavna ligger populære badeplasser som blir berørt av tiltaket. Støy-, luft- og sjøforurensing bør utredes mht vei- og båttrafikk. Konsekvenser for marint liv/biologisk mangfold i gruntvannsområdene spesielt i forhold til ålegress og varsel om forslag til maritimt verneområde i deler av planområdet. Forslagsstillers kommentar: Ad b) Det reviderte planforslaget legger opp til en total bryggelengde på maksimalt 120 meter ikke 140 til 150 slik Martinsen beskriver. Uttalelsens vedlagt skisse viser en brygge som strekker seg langt ut i foreslått regulert friluftsområde. Planforslaget legger imidlertid opp til en brygge som ikke strekker seg ut i dette åpne landskapsrommet, men derimot trekkes inn mot Stutehavnskjær og avgrenses mot dette. Reguleringsplanen angir ikke antall båtplasser pr hytte. Foreslått arealdisponering er i tråd med nylig vedtatt kommuneplanen. Det lokale behovet er slik sett vurdert på et overordnet nivå. Ad c) Planområdet ligger innenfor den sonen som dekkes av RPR-O. Disse definerer viktige nasjonale mål for arealutviklingen i denne regionen. I Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen forutsettes anlegg for service til fritidsbåter nøye tilpasset lokale forhold. Planområdets sjødel viser at 25 båtplasser utvides til ca 60 plasser. Sjøarealet på stedet er romslig, og utvidelsen anses ikke å komme i konflikt med lokale forhold og dermed heller ikke med RPR for Oslofjorden. Herføl representerer et verdifullt naturmiljø i Hvalerskjærgården. Stutehavn vurderes imidlertid ikke å være et område med særlig naturverdi som nevnes i RPR-O. Store deler av Herføl for øvrig med nettopp slike særlige natur- og landskapsverdier er derimot omdisponert til nasjonalpark. Stutehavn ligger ikke innenfor avgrensingen av nasjonalparken. Det er videre gjort biologiske registreringer i forbindelse med kommuneplanarbeidet som viser at området ikke har spesielt stor biologisk verdi. Møteinnkalling side 32 av 102

33 Utforming av ny brygge bindes ikke opp i reguleringsplanen. Det er imidlertid planlagt en flytebrygge med bølgebryterfunksjon i betongutførelse. Fordelen med flytebrygger er at disse vil følge vannstanden og således oppleves som langt mindre ruvende enn en pålebrygge - spesielt i vinterhalvåret når den ligger uten båter. En pålebrygge i et bryggeanlegg av denne størrelsen vurderes derimot ikke å representere en landskapsmessig god tilpassing. Tiltaket vurderes å ha positiv effekt på muligheten for å utøve friluftsliv i Stutehavn og på Herføl for øvrig. Det er i reguleringsbestemmelsene foreslått satt av 3 gjesteplasser til besøkende. Det legges opp til en badebrygge på enden av nytt bryggeanlegg som i tillegg til badeplass syd for eksisterende brygge vil gi et helhetlig godt tilbud i Stutehavn. Planlegger kjenner seg ikke igjen i uttalelsen om at eksisterende badeplasser blir berørt av utbyggingen. Arealet som beslaglegges av båthavnformålet anses lite egnet til bading med bakgrunn i at det i området er etablert en tønsbergbrygge og flere enkeltlandfester for småbåter. Når det gjelder privatisering av strandsonen legger planforslaget opp til en omfattende opprydding i ulovlige bøyer, brygger og landfester for å forbedre eksisterende situasjon. At en brygge rives og erstattes av en ny vurderes ikke å ha nevneverdig betydning for dette forholdet. Med bakgrunn i det generelle kjøreforbudet på Herføl er forurensing fra veitrafikk ikke vurdert. Det er imidlertid gjort vurderinger rundt forurensing fra nye båtplasser. Bryggeanlegget må i en større sammenheng vurderes som relativt lite. Direkte forurensing fra båter som drivstoff- og oljerester vurderes å ha liten eller ingen betydning for området pga svært god vannutskifting på stedet. Det tillates ikke opplag på land med tilhørende båtpuss osv innenfor området. Fare for luftforurensing vurderes som svært liten basert på et relativt lite antall båter og de topografiske forhold på stedet som sikrer god luftutskifting. Støy fra båtmotorer forventes å forekomme, men i såpass liten grad at et beregnet gjennomsnittlig støynivå vil ligge betydelig under gjeldende verdier i støyretningslinjene. Foreslåtte byggeområder innenfor planforslaget omfattes ikke av forslag til verneplaner. Det forventes at utbygger hensyntar eventuelle fremtidige verneplaner som måtte komme i konflikt med søknadspliktige tiltak. Administrasjonens kommentar: De hensyn som konsekvensutredning er ment å i vareta anses som vel oppfylt gjennom planprosessen. Bryggeanleggets beliggenhet anses å være i tråd med RPR-O da det ikke innebærer at nyetablering i et urørt område, men en utvidelse som sikrer bedre adkomst til Herføl. Havforskningsinstituttets registreringer av verneverdige marine naturtyper legges til grunn. Disse registreringene viser verneverdig natur mange steder rundt Herføl, men ikke i Stutehavna. Reguleringsbestemmelsene ivaretar god estetisk utforming av anlegget slik at hensynet til landskap og kulturmiljø ivaretas. Grundige vurderinger gjort av OF som forvalter det servituttbelagte området har bidratt til å nøye vurdere friluftslivets vilkår i området. Oppryddingen i eksisterende brygger og ikke minst moringer innebærer en forbedring av området i forhold til friluftsliv og natur og vil også bidra til å øke sikkerheten for de som ferdes til sjøss. Gjennom kommuneplanprosessen er området også grundig vurdert i en større sammenheng. Administrasjonen legger også til grunn at planforslag første gang ble fremmet før ny plan- og bygningslov trådte i kraft og at krav om konsekvensutredning dermed ikke var til stede da planarbeidet startet Fylkesmannen i Østfold (FMØ) FMØ mener at deres tidligere synspunkter er godt ivaretatt i planforslaget og at en gjennomføring av planen vil føre til en forbedring av eksisterende situasjon Johnny Arntzen Arntzen har følgende bemerkninger til planarbeidet: Bestemmelsenes 6.1 skal gjelde kun for SH1 og bør spesifiseres. SH1 bør ha minst 6 gjesteplasser i tillegg til anløpsplass for taxibåt. Manøvreringsareal mellom SH1 og Stutehavnskjær bør utvides. Eksisterende brygge innefor SH2 tillates ikke utvidet. Forslagsstillers kommentar: Ad a) Bestemmelsen er revidert i tråd med uttalelsen Møteinnkalling side 33 av 102

34 Ad b) Se kommentar under pkt 10. Ad c) Manøvreringsareal mellom SH1 og Stutehavnskjær foreslås utvidet i revidert plankart. Ad d) Det er tatt inn begrensning i bestemmelsene om utvidelse av antall båtplasser innenfor SH Geir Paulsen Paulsen mener at eksisterende brygge bør bestå da den er plassert på det mest hensiktsmessige stedet i området. Paulsen har følgende forlag til alternative løsninger hvor eksisterende brygge beholdes: Planforslaget endres slik at eksisterende brygge inngår i havneformålet. Eksisterende brygge beholdes. Eksisterende brygge får status verneverdig. Forslagsstillers kommentar: Se kommentarer under høringsuttalelse fra bryggelaget øverst i tabellen Østfold fylkeskommune (ØFK) Østfold fylkeskommune mener at avgrensingen av planområdet ikke er i tråd med kommuneplanens anvisning, og derav også området som er konsekvensutredet. Det forutsettes at området avgrenses i samsvar med kommuneplanen og at det ikke åpnes for utvidelser innenfor området SH2. Forslagsstillers kommentar: Avviket i avgrensingen mellom kommuneplanen og planforslaget skyldes en svikt i kommunikasjonen internt i Hvaler kommune (muntlig meddelt av saksbehandler). Saksbehandler for kommuneplanen (og dette planforslaget) har gjennom hele prosessen vært enig med forslagsstiller om avgrensing av havneformålet. Avgrensingen i kommuneplanen er kommunens opprinnelige forslag til utvidelse av det eksisterende havneområdet i Stutehavn og er dessverre ikke oppdatert på kommunens arealplankart. Det reviderte planforslaget viser imidlertid et småbåthavnformål (SH1) som er redusert og mer i tråd med hva kommuneplankartet viser. Konsekvensutredningen av området er imidlertid gjort med utgangspunkt i den avgrensingen som er vist i høringsforslaget Oslofjordens friluftsråd Innspillet redegjør for dialogen mellom tiltakshaver og OF som resulterte i et vedtak som tillater kun én brygge i Stutehavn. Eksisterende brygge tillates beholdt i inntil 5 år etter at ny brygge tas i bruk. Planforslaget er i stor grad i tråd med OFs ønske for området. OF har følgende kommentarer: Vedtekter for bryggelaget bør utarbeides i samråd med OF. OF er skeptiske til om en overgangsperiode på 2 år slik UMT har vedtatt er tilstrekkelig. OF ønsker å sikre at planen kan gjennomføres ved at et det stilles en bankgaranti for arbeidet med riving av eksisterende brygge. Det bør sikres i bestemmelsene at landfeste for ny brygge plasseres slik planen viser (som for eksisterende tønsbergbrygge). FS3 bør trekkes 20 meter lenger ut i sjøen (mot øst). Det må av planbestemmelsene klart fremgå at bryggen holdes åpne for allmenn fri ferdsel. OF mener at det bør settes av 5 gjesteplasser da planlagt brygge er større enn hva OF uttalte seg til tidligere. Brygge innenfor SH2 bør innlemmes i fellesbrygge for å frigjøre strandsone i området. Forslagsstillers kommentar: Ad a) OFs interesser anses ivaretatt gjennom reguleringsplanen og gjeldende servituttavtale for området. Det har vært tett dialog med OF gjennom hele planprosessen og OF har også hatt stor påvirkningskraft på det endelige planmaterialet. Det vurderes ikke hensiktsmessig å involvere OF i utarbeidelse og eventuelle senere endringer av vedtekter for et lokalt bryggelag av denne størrelsen. Det er således ikke tatt inn krav om at utarbeidelse av vedtekter skal skje i samråd med OF. Ad b) Plan og bygningsloven 2008 gir ikke anledning til gjennom planen å kreve finansielle garantiordninger. Bestemmelsen som refereres i OFs uttalelse er således ikke i tråd med PBL2008. Tiltakshaver stiller seg imidlertid positiv til uoppfordret å stille egnet finansiell garantiordning overfor kommunen eller OF før planen sluttbehandles. Ad c)kravet er tatt inn i bestemmelsene. Møteinnkalling side 34 av 102

35 Ad d)fs3 er foreslått utvidet i samsvar med ønske fra OF. Ad e)det er i planens bestemmelser tatt inn krav om at bryggen holdes åpen for allmenn fri ferdsel. Ad f) Forslagsstiller er ikke enig i vurderingen av at antall gjesteplasser nødvendigvis har sammenheng med størrelsen på bryggen. Antall gjesteplasser bør avsettes etter et vurdert behov i det aktuelle området. OF var tidligere enige i at 3 gjesteplasser var et riktig antall for Stutehavn. Kravet til antall gjesteplasser foreslås derfor uendret. Ad g) Brygge innenfor SH2 er en brygge tilhørende fastboende. Det vurderes som lite hensiktsmessig å tvinge etablerte fastboende inn i et fellesanlegg som i hovedsak skal betjene fritidsboliger og som ligger plassert relativt langt fra fastboendes eiendom. SH2 foreslås derfor videreført. Administrasjonens kommentar: Kommunen mener det er riktig at vedtekter for bryggelaget utarbeides i samarbeid med OF. Spørsmålet om bankgaranti bør også løses som en privatrettslig avtale, uten kommunens deltakelse. Det forslås i saksfremlegget å øke antall gjesteplasser til 5, som OF foreslår. Dette gjøres utfra at det er svært få brygger i området og at nasjonalparken vil øke interessen for området. Brygge innenfor SH2 er en eksisterende brygge som det ikke er hensiktsmessig å kreve fjernet. Utvidelse bør imidlertid ikke tillates. Se under vurdering i saksfremlegget Solbjørg Vasgård Karlsen Karlsen mener at bryggeanlegget bli for stort og påpeker at det blir liggende ca 100 meter far huset på eiendommen 31/17. Karlsen påpeker videre at behovet for det foreslåtte antallet bryggeplasser ikke er til stede. Forslagsstillers kommentar: Problemstillingene anses kommentert i de foregående punkter. 4 innspill datert fra til Hjemmelsgrunnlag Brit Solberg Innspillene er i hovedsak rettet til kommunens saksbehandler. Brit Solberg er uenig i vurderingen av at Stutehavn er et egnet område for utbygging av småbåtbrygge og retter kritiske spørsmål til kommunens saksbehandler angående behovsvurdering, utforming, alternative lokaliteter og forringelse av kulturmiljø. Administrasjonens kommentar: Vedrørende behovsvurdering og alternative lokaliteter vises det til vurderingen i saksfremlegget. Hele Herføl er en del av både et regionalt viktig kulturlandskap og et regionalt viktig kulturmiljø. Dette risikerer å komme i konflikt med behovet av flere småbåtplasser. Administrasjonens konklusjon etter en overordnet vurdering i et større samfunnsperspektiv er at et eller annet sted vest på Herføl bør det etableres flere båtplasser. Disse båtplassene bør samlet et sted for ikke å spre inngrepene mange steder. Av hensyn til verneverdig natur (bløtbunnsområder og ålegressenger) i Herfølrenna skiller Stuthavna seg ut som det eneste stedet der nytt bryggeanlegg kan plasseres. Bryggeanlegget vil naturlig nok være synlig og større enn eksisterende brygge. Administrasjonen mener likevel at dette kan aksepteres, også sett estetisk og ut fra hensyn til kulturmiljøet i området. Plan- og bygningsloven kap 12. Vurdering Administrasjonen ser reguleringsplanen som et viktig skritt mot å sikre tilstrekkelig kapasitet i småbåtanlegg på Herføl. I forbindelse med kommuneplanarbeidet ble det tydelig at Herføl er et av de stedene på Hvaler der det er vanskeligst å oppnå tilstrekkelig kapasitet i småbåtanleggene. Øya har et stort behov for nye båtplasser. Som en bilfri øy er adkomst med egen båt ofte den eneste muligheten. Det går rutebåt til Herføl, men mange hytter og boliger ligger så langt fra den offentlige brygga at det er behov for egen bryggeplass. Samtidig er det svært vanskelig å finne egnede steder for småbåtanlegg på Herføl. Øya inngår i nasjonalparken i vest og mot øst i Herfølrenna er det registrert et stort svært viktig bløtbunnsområde og andre naturområder som bør vernes. Områdene mot sør er relativt værutsatt og noen områder er Møteinnkalling side 35 av 102

36 servituttbelagt til friluftsformål. Den eneste muligheten for å utvide kapasiteten for småbåtanlegg mellom Svanetangen og Tøfte er i Stutehavna. De første skissene til ny brygge (se vedlagt skisse fra 2008) innebar at eksisterende pålebrygge ble komplettert med en parallell flytebrygge. Området som reguleres er imidlertid servituttbelagt til friluftsformål. I servituttavtalen tillates bare én brygge. Oslofjordens friluftsråd tolker det som at det tillates et bryggefeste. Det betyr at den eneste muligheten for å utvide bryggeanlegget er å rive eksisterende brygge og erstatte den ned en ny og større brygge. Planforslaget som å presenteres innholder derfor bare én brygge plassert ved et annet landfeste. Eksisterende pålebrygge planlegges revet i sin helhet. Denne løsningen er klarert med Oslofjordens friluftsråd. Planen innebærer også en generell opprydding i Stuthavna, noe som vil forbedre forholdene for bl a friluftsliv. Det er relativt mange moringer med båter på svai. Moringene skal fjernes og båtene skal få plass i den nye brygga. Båtopplag på land forbys og jollene som ligger der i dag må fjernes. Det er to små sandstreder som er egnet for bading. Den ene av disse vil bli liggende mer skjermet fra båttrafikken etter at brygga flyttes. Det vil også bli satt av gjesteplasser i det nye bryggeanlegget. Samlet innebærer planen en vesentlig forbedring for friluftslivet i området. Kommuneplanstatus for området Østfold fylkeskommune påpekte i forbindelse med oppstart av planarbeidet i februar 2009 at kommunen bør gjøre en helhetlig samlet vurdering av småbåtanlegg og at videre reguleringsarbeid bør avvente overordnet plan. Siden den gang er det arbeidet mye med forslag til ny kommuneplan. Utbyggingen i Stuthavna er tatt med i forslaget til ny kommuneplan og i den forbindelse ble også en konsekvensutredning utarbeidet. Samtidig ble det gjort en gjennomgang av småbåthavner i hele kommunen. Etter høringen sommeren 2010 har både fylkesmannen og fylkeskommunen akseptert utbygging av småbåthavner slik forslaget til kommuneplan nå foreligger. Det er imidlertid gjort en tegneteknisk feil i kommuneplankartet, noe som har bakgrunn i en misforståelse mellom kommunens planavdeling og geodataavdeling. Kommuneplankartet viser et område som er noe mindre enn det som nå foreslås avsatt til småbåthavn. Intensjonen har imidlertid ikke vært bryggeanlegg mindre enn det som nå foreslås vedtatt i reguleringsplanen. Konsekvensutredningen i forbindelse med kommuneplanen ble lagt ut fra at området var så stort som nå vist i reguleringsplanen. Lengden på ny brygge I planforslaget som var på høring var brygga trukket litt utenfor Stutehavnskjær. Flere høringsuttalelser protesterer mot bryggas lengde og dominans i landskapet. Etter høringen er bryggas lengde redusert slik at den ikke stikker utenfor skjæret. Dette er gjort i samråd med utbygger og av hensyn til både landskapsbilde og den værutsatte plasseringen. Gjesteplasser Det er tidligere vurdert at 3 gjesteplasser er tilstrekkelig i anlegget. Det er kommet flere innspill i høringsfasen om at antallet gjesteplasser bør økes. OF ber om at antallet gjesteplasser økes til 5 plasser. I reguleringsplanen for Storengkilen som ble vedtatt for ca 1 ½ år siden ble det tatt med i reguleringsbestemmelsene at Av hensyn til sikkerhet tillates badestige ikke satt opp i forbindelse med flytebryggene. Administrasjonen vil anbefale at ytterligere to gjesteplasser etableres ytterst på brygga, utenfor den ytterste utriggeren i kombinasjon med forbud mot badestige. Det er også av stor betydning at gjesteplassene er meget tydelig skiltet. Område SH2 ved Andholmen Nord i planen er det vist et lite område som småbåthavn ved eiendommen 31/16 etter ønske fra grunneier. Planbestemmelsene foreslås gi tillatelse til tre båtplasser i området. Det er vist en forlengelse av eksisterende brygge i plankartet. Dette er ikke en fellesbrygge, men en privat brygge knyttet til en enkelt eiendom. Området er ikke vist som småbåthavn i kommuneplanen. Eksisterende brygge er etablert før 1965 og således lovlig etablert til tross for at den ikke er omsøkt. Det legges til grunn at den eksisterende brygga har plass til en båt på hver side. Av hensyn til presedens anbefaler administrasjonen at planen endres slik eksisterende brygge opprettholdes men ikke tillates utvidet i lengde eller antall båter. Ved behov av større eller flere båtplasser henvises det til den planlagte fellesbrygga. Møteinnkalling side 36 av 102

37 Tid til gjennomføring Ved behandling i Utvalget for Miljø og teknikk før planforslaget ble lagt ut til høring ble følgende vedtatt: Behandling i Utvalget for miljø og teknikk : Øyvind Wevling(AP) foreslo følgende forslag(1) som tilleggsforslag til innstillingen: Rekkefølgebestemmelsene 3.2 avsnitt 2, endres fra 5 til 2 år. Votering: Forslag(1) satt opp mot innstillingen forslag(1) enstemmig vedtatt Vedtak i Utvalget for miljø og teknikk : I medhold av plan og bygningslovens jmf 5-2 og legges forslag til detaljplan for Stutehavna ut til offentlig ettersyn. Planforslaget omfatter planbeskrivelse og bestemmelser datert samt plankart datert Rekkefølgebestemmelsene 3.2 avsnitt 2, endres fra 5 til 2 år. Forslagsstiller og utbygger ber innstendig om at det tas en ny vurdering av dette. (se høringsuttalelsene) Tiden 5 år er godkjent av OF som forvalter området i hht servituttavtalen. De ber også kommunen å ta hensyn til at det i praksis vil ta tid å samordne eksisterende bryggelag med nytt bryggelag og å få fjernet båter som ligger ved moringer og annen opprydding som krever samarbeid mellom mange parter. Dersom kommunestyret ønsker å gi bryggelaget mer tid til gjennomføring anbefaler administrasjonen at innstillingen kompletteres med at Rekkefølgebestemmelsene 3.2 avsnitt 2, endres fra 2 til 5 år. Konklusjoner Etter en samlet vurdering av planforslaget og de innspill som er fremkommet, med de endringer som er innarbeidet av forslagsstiller, legge administrasjonen til grunn at planforslaget er gjennomarbeidet og legger godt til rette for opprygging og utvidelse av bryggekapasiteten i området. Det synes ikke å foreligge momenter som taler mot at planen vedtas de mindre endringer som foreslås i rådmannens forslag til vedtak. Rådmannens forslag til vedtak Utvalget for Miljø og Teknikk innstiller til kommunestyret om at i medhold av plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Stutehavna på Herføl etter at følgende tre endringer er innarbeidet i planen: 6.1 b Småbåthavn endres til: b) Det skal til enhver tid være reservert minst 5 båtplasser for besøkende til friluftsområdene med båt innenfor SH1. Disse skal være skiltet på en tilfredsstillende måte slik at man på avstand ser at det finnes gjesteplasser for allmennheten. Bryggen skal være åpen for fri ferdsel. Av hensyn til sikkerhet tillates badestige ikke satt opp i forbindelse med flytebryggen. Ny bestemmelse 6.1 c: c) Innenfor området SH2 tillates eksisterende brygge for to båter opprettholdt, men ikke utvidet. Plankartet endres slik at område for småbåthavn SH2 viser eksisterende situasjon. Vedtaket omfatter beskrivelse og bestemmelser datert og plankart datert Rådmannen gis fullmakt å innarbeide vedtatte endringer og kunngjøre planvedtaket. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 37 av 102

38 PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for Stutehavn Småbåthavn, Hvaler kommune Planbeskrivelsen er utarbeidet: Sist revidert: (AKH) 1.0. Bakgrunn for planarbeidet. Deler av arealet er i dag benyttet til småbåthavn. Stutehavn Flytebrygger, som er en ikkekommersiell interesseorganisasjon, ønsket å utvide anlegget med en brygge nord for den eksisterende for å dekke et økt behov for båtplasser i området, tilrettelegge for noen gjesteplasser samt bidra til en opprydding i eksisterende situasjon hvor småbåter ligger spredt fortøyd med landfester og bøyer i strandsonen. I løpet av planarbeidet er det blitt klart at Oslofjordens friluftsråd har en servituttavtale med grunneier som tillater etablering av kun én brygge innefor området. Det er med bakgrunn i dette foreslått en reguleringsplan som legger opp til at eksisterende brygge saneres senest 2 år etter at ny brygge er tatt i bruk, og at alle båter innenfor planområdet samles innenfor regulerte småbåthavnformål Overordnet planstatus og eiendomsgrenser. 2.1 Rikspolitiske retningslinjer i Oslofjordområdet. Planområdet ligger innenfor den sonen som dekkes av RPR-O. Retningslinjene definerer viktige nasjonale mål for arealutviklingen i denne regionen. I Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen forutsettes anlegg for fritidsbåter nøye tilpasset lokale forhold. Sjøarealet på stedet er romslig, og utvidelsen anses ikke å komme i konflikt med lokale forhold og dermed heller ikke med RPR for Oslofjorden. 2.2 Kommuneplanen. Planområdets landareal er i sin helhet anvist som landbruks-, natur- og friluftsområde i gjeldende kommuneplan. Sjøarealet er dels anvist som friluftsområde i sjø og dels som småbåthavn. Ny brygge er planlagt plassert umiddelbart utenfor anvist havneformål i gjeldende kommuneplan. Foreslåtte regulering er imidlertid tatt inn i forslag til ny kommuneplan som nå ligger til sluttbehandling. Møteinnkalling side 38 av 102

39 Kart 1: Gjeldende kommuneplan. Kart 2: Opprinnelig høringsutkast til ny kommuneplan. Møteinnkalling side 39 av 102

40 Kart 3: Fornyet høringsutkast til ny kommuneplan. 2.3 Reguleringsplaner. Det er ikke eksisterende reguleringsplaner i området. 2.4 Eiendomsgrenser. Det legges ikke opp til endringer av eiendomsgrenser. Kart 4: Oversiktskart som viser planområdets beliggenhet. 3.0 Beskrivelse av planen. 3.1 Planens utstrekning og arealer Arealfordelingen mellom ulike arealformål i planen følger under Turvei Friluftsområde på land Ferdselsområde i sjø Småbåthavn Friluftsområde i sjø 414 kvm 10,6 daa 3,2 daa 4,2 daa 14,3 daa Totalt omfatter planen et areal på ca. 32,5 daa. 3.2 Turvei (TV1-2) Det legges ikke opp til endring av eksisterende stitrasé. Det er i planforslaget åpnet for å forbedre stien noe for å bedre fremkommeligheten til bryggene. Stien brukes som adkomst til hytteeiendommene sør og vest for planområdet, som tursti og som del av gangadkomst til eksisterende brygge. Båtplassene skal være et tilbud til hytteeiere i området, og planen baseres på gangadkomst til bryggene. Møteinnkalling side 40 av 102

41 3.3 Ferdselsområde (FO1) Eksisterende brygge innenfor område FO1 planlegges erstattet med ny flytebrygge. Området skal tjene som adkomst til ny brygge. Eksisterende brygge er en pålebrygge som er oppført på begynnelsen av 1970-tallet. Bilde 1: Bildet viser eksisterende pålebrygge i Stutehavn. Ny brygge planlegges plassert til venstre i bildet. 3.4 Småbåthavn (SH1-2) Det har i løpet av planprosessen vært tett dialog mellom tiltakshaver og Oslofjordens friluftsråd. OFs gjeldende servituttavtale for landdelen vest for Stutehavn tillater etablering av kun én brygge med landfeste mot det aktuelle området. Det ble av OFs styre gjort klart at de ikke kunne godkjenne en ny brygge i tillegg til den eksisterende. OF har i sitt vedtak åpnet for å beholde eksisterende brygge i inntil 5 år etter at ny brygge er tatt i bruk. Etter dette skal alle båter innenfor planområde plasseres i innenfor regulerte småbåthavnformål. Dette har medført at det eksisterende bryggelaget i juli 2010 besluttet å rive sin eksisterende brygge for å kunne samle alle interesserte i én brygge. Planen legger opp til at ny flytebrygge kan vinkles noe annerledes enn eksisterende brygge, slik at den ikke kommer i konflikt de grunne områdene rundt Stutehavnskjær. En slik vinkling av bryggen vil medføre en fordeling av båtplasser etter båtstørrelse med de minste båtene nærmest land. Områdene nærmest land er naturlig nok de grunneste, og ved å plassere de minste båtene innerst reduseres også behovet for mudring til et minimum. Møteinnkalling side 41 av 102

42 Stutehavn Flytebrygger har i dag 25 medlemmer. I tillegg har Stutehavn Flytebrygger fått henvendelser fra flere interessenter etter annonsering av planarbeidet. Av hytteeiendommene i og rundt Stutehavn er det hytter som sogner direkte til omsøkt bryggeanlegg avhengig av hvilken avgrensing man velger. Mange av disse eiendommene brukes av 2-3 familier i løpet av sesongen. Med dagens situasjon er etterspørselen etter båtplasser stipulert til omkring 80 plasser. Planlagt utvidelse legger opp til et bryggeanlegg med kapasitet på inntil 80 båter hvorav 23 er eksisterende. Det vil bli reservert noen gjesteplasser i bryggeanlegget. Reguleringsbestemmelsene sikrer at det skal være minst 3 gjesteplasser i anlegget. SH2 er en eksisterende brygge som tilhører eiendommen 31/16 som er fast bebodd gjennom hele året. 3.5 Friluftsområde på land (FL1-3) Planområdets landarealer FL1-3 er foreslått regulert og videreført som friluftsområde. 3.6 Friluftsområde i sjø (FS1-3) Den nordlige delen av sjøarealet er anvist som friluftsområde i sjø. Det grunne området er antatt å ha spesielt gode levekår for fiskeyngel, men har så vidt vites ikke tidligere stått på noen gradert liste over verneverdige gruntvannsområder. Kommunens registrering av biologisk mangfold langs Hvalerkysten har heller ikke avdekket noen spesielt rik bunnfauna som skulle tilsi noe annet. Planforslaget har med bakgrunn i dette valgt å vise den grunne bukta som friluftsområde i sjø. For å vise aktsomhet er likevel reguleringsbestemmelsene strenge slik at de forbyr ethvert inngrep i naturforholdene i bukta. En regulering av slike gruntvannsområder bidrar til å sikre deres eksistens gjennom et detaljert forvaltningsverktøy. Sjøområdene nærmest land (FS2-3) er videre foreslått som friluftsformål Risiko- og sårbarhetsanalyse 4.1 Naturbasert sårbarhet Sårbart landskap: Hele planområdet er i utgangspunktet sterkt visuelt eksponert mot kystlandskapet i øst. For å unngå unødig eksponering er ny brygge er det foreslått en flytebrygge som blir liggende lavest mulig og med fargebruk som ikke virker forsterkende på eksponeringen. 4.2 Biologisk mangfold Det er i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold i sjø langs Hvalerkysten gjort registreringer i Stutehavn. Rapporten viser ingen funn av sjeldne eller truede arter innefor planområdet. Møteinnkalling side 42 av 102

43 Kart 5: Viser registrerte naturverdier i rapport etter kartlegging av biologisk mangfold. Rosa skravert område er bløtbunn. Dette er et område som har stort potensial som oppvekstområder for fisk. 5.0 Tekniske anlegg, renovasjon m.m. Planforslaget legger ikke opp til endringer av tekniske anlegg. Søppel skal håndteres i h.h.t. det til enhver tid gjeldende reglement i kommunen herunder hvor søppelbeholdere skal plasseres. 6.0 Varsling. Planarbeidet er varslet på ordinær måte med annonser i lokalavisene, brev til naboeiendommer til planområdet samt til offentlige etater med interesse i planarbeidet. Varslingsdato: Per André Hansen landskapsarkitekter as tlf , fax e-post: post@lark.no Møteinnkalling side 43 av 102

44 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR STUTEHAVN SMÅBÅTHAVN HVALER KOMMUNE Bestemmelsene er vedtatt av Hvaler kommunestyre: Bestemmelsene er sist revidert: (AKH) 1. GENERELT 1.1 Reguleringsbestemmelsene gjelder for området som på plankartet er vist med reguleringsgrense. 1.2 Reguleringsformål: 2. LNF-områder: - Friluftsområde (FL1-3) 3. Grønnstruktur: - Turvei (TV1) 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag: - Ferdsel (FO1) - Småbåthavn (SH1-2) - Friluftsområde i sjø (FS1-3) 2. FELLESBESTEMMELSER 2.1 Kommunen skal ved behandling av alle søknadspliktige tiltak legge vesentlig vekt på at tiltakene gis en god estetisk utforming mht form, materialvalg og fargesetting, samt tiltakenes visuelle virkning på omgivelsene. 2.2 Det tillates ikke tiltak som kan hindre allmennhetens frie ferdsel i området. 2.3 Det skal utarbeides vedtekter for forvaltning, drift og vedlikehold av området. Vedtektene skal inneholde ordensregler, regler for fordeling av båtplasser, og fordele ansvar for drift og vedlikehold. Vedtektene må bl.a sikre følgende forhold: - Det er bryggeeiers ansvar å påse at reguleringsplanens bestemmelser følges. - Det er bryggeeiers ansvar å sørge for at avfall håndteres og leveres til nærmeste kommunale punkt, evt til sentralt punkt dersom det dreier seg om spesialavfall. 3. REKKEFØLGEBESTEMMELSER 3.1 Bøyer og enkeltlandfester innenfor områdene FS1 og FS3 skal fjernes før nye brygger tas i bruk. 3.2 Eksisterende fellesbrygge innenfor områdene FS3 og FO1 skal rives før ny brygge innenfor SH1 kan tas i bruk. I en overgangsperiode på inntil 2 år kan eksisterende brygge få stå, dersom minst 36 m av den nye bryggen ikke ferdigstilles for bruk i det samme tidsrommet. Dette tilsvarer antall båtplasser som finnes i eksisterende bryggeanlegg. Møteinnkalling side 44 av 102

45 3.3 Eksisterende lovlige oppførte brygger innenfor områdene FS3 og FO1 tillates ikke utvidet. 4. Grønnstruktur 4.1 Turvei TV1 Eksisterende sti TV1tillates opprettholdt og utbedret på en skånsom måte. Maksimal bredde er 2,0 m. Fast dekke tillates ikke. 4.2 Turvei TV2 Eksisterende sti TV2 tillates opprettholdt og utbedret på en skånsom måte. Maksimal bredde er 1,2 m. Fast dekke tillates ikke. 5. LNF-områder 5.1 Friluftsområde på land (FL1-3) I området FL1-2 skal mest mulig naturlig terrengoverflate og vegetasjon bevares. Det tillates etablert landfeste for brygger i område SH1 innenfor område FL2 slik gjeldende servituttavtale viser. 5.2 Båtopplag på land tillates ikke. 6. BRUK OG VERN AV SJØ- OG VASSDRAG 6.1 Ferdsel (FO1) Område FO1 skal nyttes til ferdselsområde i sjø med de bestemmelser som forvalter dette (Lov om havner og farvann som forvaltes av det lokale havnevesen). Det tillates ikke fortøyning av båter til land eller bøyer innenfor området. Ferdselsområdets formål er som adkomst til planens brygger. 6.1 Småbåthavn (SH1-2) a)innenfor området SH1 tillates sjøarealet nyttet som bryggeområde for småbåter. Innenfor området tillates kun én fellesbrygge. b) Det skal til enhver tid være reservert minst 3 båtplasser for besøkende til friluftsområdene med båt innenfor SH1. Disse skal være skiltet på tilfredsstillende måte. Bryggen skal være åpen for allmenn fri ferdsel. 6.2 Friluftsområde i sjø (FS1-3) Det tillates ingen inngrep (herunder også mudring) i områdene FS1-3 som vil kunne endre buktas utforming, bunnforhold, vannføring eller på annen måte endre den grunne bukta som økosystem Per André Hansen landskapsarkitekter as tlf , fax e-post: post@lark.no Korrigert av Hvaler kommune iflg vedtak før offentlig ettersyn Møteinnkalling side 45 av 102

46 Hvaler kommune Saksnr 2010/ Økonomiplan og årsbudsjett Doknr 6 Arkivkode 152 Saksbehandler Torleif Gjellebæk Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Eldrerådet /11 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /11 Utvalget for miljø og teknikk /11 Utvalget for kultur og personrettede tjenester /11 Arbeidsmiljøutvalget /11 Administrasjonsutvalget /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Revurdering av budsjett og økonomiplan ny prosess Sammendrag Kommunestyret vedtok rammene for kommunens økonomi og seksjonene, i møte Utvalget for kultur og personrettede tjenester (UKPT), utvalget for miljø og teknikk (UMT), og formannskapet, skulle med basis i nevnte vedtak i kommunestyret, vedtatt rammene for virksomhetene i møte 2. og 3. februar. Kommunestyret skulle vedtatt endelig investeringsbudsjett i møte 17. februar. I arbeidet med å utarbeide budsjettforslag til utvalgenes og kommunestyrets møter i februar, har administrasjonen kommet til at hele kommunebudsjettet bør revurderes for å sikre at det er i samsvar med krav i kommuneloven og budsjettforskriftene. En slik revurdering ble også forutsatt av kommunestyret selv, i kapittel i budsjettdokumentet, men da på et noe senere tidspunkt. Rådmannen foreslår i denne saken at revurderingen av budsjettet gjøres før budsjettet legges frem til behandling i utvalgene og kommunestyret. Dette for å forebygge regnskapsmessige underskudd, og sikre at budsjettet oppfyller lovbestemte kraven. Konsekvensen er at den politiske behandlingen av budsjettet i januar, blir forskjøvet til april. I tillegg vil en nødvendig revurdering av budsjettet gjennomføres på et tidligere tidspunkt, og med større trykk enn det som ellers ville vært mulig. Saksopplysninger Bakgrunn Administrasjonen har hatt og har vanskeligheter med å lage forslag til budsjett og økonomiplan , som kan oppfylle kravene i kommuneloven og budsjettforskriftene. Dette gjelder særlig kravene om realisme, fullstendighet, og anvisning av økonomisk dekning for alle utgifter og oppgaver. Dette fremgår av rådmannens forslag, som ble lagt frem til behandling i november Rådmannens forslag og kommunestyrets vedtak innebærer sterkt økende negative netto interne driftsresultater fra og med Disse underskuddene er vedtatt dekket ved oppsparte midler som vil være brukt opp i I disse oppsparte midlene ligger også fondsavsetningene som er nødvendige for ordningen med videreføring av virksomhetenes regnskapsmessige over- og/eller underskudd. Når disse oppsparte midlene er oppbrukt, vil således et viktig insitament for god økonomistyring i Hvaler kommune bli borte. Budsjettarbeidet for har vært preget av usikkerhet om virkningene av endringene i de statlige økonomiske overføringene til kommunesektoren. Særlig statens finansiering av barnehagene, som ble endret fra øremerkede tilskudd, til inkludering i den generelle ordningen med samlet rammetilskudd til kommunen. Møteinnkalling side 46 av 102

47 Etter kommunestyrets vedtak om hovedrammene for budsjettet, i møte , startet administrasjonen sitt arbeid med å utarbeide forslag til de politiske utvalgenes fordeling av seksjonenes ramme til virksomhetene. I denne fasen fikk vi også mer informasjon om virkningene av endringene i den statlige finansieringen av barnehagene. Møteplanen for de politiske utvalgene tilsier at virksomhetenes budsjettrammer skulle behandles i møtene 2. og 3. februar. Administrasjonen arbeid med å utarbeide forslag til fordeling av rammene til virksomhetene, har imidlertid avdekket ytterligere usikkerhet om de tilgjengelige rammene er tilstrekkelige til at budsjettet kan betraktes som lovlig. Mest utfordrende er de rammene som kommunestyret har fastsatt for seksjon opplæring og kultur. Seksjonsledelsens og rådmannens foreløpige gjennomgang av rammene, indikerer et behov for økte rammer til opplæring og kultur som langt overstiger det som er tilgjengelig, eller som kan forklares ut fra normal relativ vekst fra de siste regnskapsårene. I skrivende stund anslår vi at tildelt ramme fra kommunestyret til seksjon opplæring og kultur kan være underbudsjettert med om lag 6 mill kroner. Vi arbeider nå grundig med å vurdere dette nærmere. Med henvisning til foranstående mener rådmannen at det er sannsynlig at vi må redusere de økonomiske rammene som kommunestyret allerede har gitt til andre seksjoner og sentral stab, for å finansiere underbudsjettering av seksjon opplæring og kultur. Deler av underbudsjetteringen kan eventuelt også dekkes ved bruk av regnskapsmessig overskudd for 2010, som vi nå forventer å få, men som ikke er klart før regnskapet avsluttes 15. februar. Uansett hvordan vi velger å inndekke underbudsjettering i seksjon opplæring og kultur, så innebærer dette at kommunestyret må gjøre nytt budsjettvedtak om annerledes fordeling av de økonomiske hovedrammene, før utvalgene kan viderefordele nye rammer til virksomhetene. Videre prosess Administrasjonen har startet en kritisk og detaljert gjennomgang av budsjettinnspillene, regnskapstall og aktivitet innen seksjon opplæring og kultur, for å få brakt på det rene hva som er strengt nødvendige netto økonomiske rammer for Når dette er fastslått må det vurderes hvordan disse rammene kan finansieres, og det er som nevnt sannsynlig at finansieringen må løses ved at rammene til andre seksjoner og sentral stab reduseres. Eventuelt må det brukes av oppsparte midler allerede i 2011, herunder fra regnskapsmessig overskudd for 2010, for å få kommunebudsjettet i lovlig stand. Rådmannen vil innhente noe ekstern bistand til hjelp i gjennomgang og analyse av budsjett og regnskap for seksjon opplæring og kultur. I vedtatte budsjett og økonomiplan (kapittel 3.1.3) er det forutsatt gjennomført en vurdering av alle utgifter og inntekter i hele kommunebudsjettet, med formål å redusere utgifter, øke inntekter, og eventuelt omfordele økonomiske rammer. Vurderingen kan gjerne kalles å snu alle steiner, for å bidra til best mulig økonomisk balanse i eksisterende drift. Rådmannen legger til grunn at nevnte kritiske og detaljerte gjennomgang av budsjettinnspill, regnskapstall og aktivitet, innen seksjon opplæring og kultur, er første skritt i den vurderingen som er bestemt i kapittel i vedtatt budsjett og økonomiplan. Liknende gjennomganger vil deretter bli gjennomført i de to andre seksjonene, og i sentral stab. Rådmannen har nedsatt en gruppe bestående av økonomisjefen, seksjonssjefene, stabssjefen og hovedtillitsvalgte som har fått i oppdrag å gjennomføre det som er bestemt i nevnte kapittel Gruppen ledes av økonomisjefen og det kan bli aktuelt å innhente noe ekstern bistand i dette arbeidet. For å bidra til bredest mulig tilfang av mulige tiltak for å forbedre økonomien, er alle ansatte invitert til å levere gode ideer, forslag og kommentarer. Invitasjonen er presentert på Hvalnett, oppslag på alle arbeidsplasser, og vil bli forklart av ledere i møter med ansatte. Fristen for å komme med innspill er satt til 25. februar. Resultatene av nevnte revurdering av de vedtatte budsjettene i alle seksjonene og sentral stab, samt vurderingen av innkomne ideer fra ansatte, vil bli fremlagt for behandling i utvalgsmøtene i uke 12 (22., 23., og 24. mars), og kommunestyret 7. april. Det vil da også bli fremmet forslag til reviderte rammer for seksjonene for 2011, forhåpentligvis på en slik måte at vi oppfyller lovbestemte krav til realisme, fullstendighet, og anvisning av økonomisk dekning for alle utgifter og oppgaver. Alle virksomheter i kommunen er bedt om å ta hensyn til at deres netto budsjetter kan bli redusert som følge av eventuelt vedtak i kommunestyret 7. april, eller eventuelt på et senere tidspunkt i Spesielt om investeringer Møteinnkalling side 47 av 102

48 Ved kommunestyrets behandling av budsjett og økonomiplan , i møte , ble det bestemt at administrasjonen skulle komme tilbake med et bedre beslutningsgrunnlag, før eventuelle vedtak om investeringer, ut over de beskjedne investeringene som ble vedtatt i nevnte møte. Bedre beslutningsgrunnlag betyr blant annet: sikrere kostnadsoverslag, større kreativitet i søkning etter ekstern finansiering, sikrere beregninger av driftsøkonomiske konsekvenser, fullstendig finansiering av økonomiske konsekvenser, og beregning av kommunens evne til å betjene nye kapitalutgifter. Kommunens økonomiske utfordringer er med andre ord bakgrunnen for at kommunestyret og administrasjonen også vil utvise stor forsiktighet med igangsetting av nye investeringer. Rådmannen tar sikte på at dette bedre beslutningsgrunnlaget for nye investeringer, legges frem som del av det reviderte budsjettforslaget til utvalgsmøtene i uke 12, og kommunestyret 7. april. Sammenhengen til andre prosesser og saker Parallelt med at våre økonomiske utfordringer har blitt vesentlig mer krevende, har administrasjonen også arbeidet med en ny lovpålagt oppgave om å utarbeide kommunal planstrategi. Dette er med hjemmel i 10-1 i plan- og bygningsloven. Arbeidet med kommunal planstrategi har bekreftet at Hvaler kommune har et betydelig etterslep av planer og utredninger som burde vært gjennomført, samtidig som vi har begrensede ressurser til å få utarbeidet planer og utredninger med tilstrekkelig kvalitet. Rådmannens forslag om prioritering av kommunalt planarbeid for 2011, bygger som følge av foranstående på at vi må prioritere planer og utredninger som kan bidra til bærekraftig økonomi på kort og lang sikt, eller som er viktige for å sikre liv og helse. Dette innebærer at det kan finnes lovpålagte oppgaver om planlegging som vi ikke prioriterer i Rådmannen viser til egne saker om oppstartsvedtak planstrategi i Hvaler kommune og prioritering av kommunal planstrategi for 2011 vedtak i påvente av planstrategi Vurdering Rådmannen ser det som uheldig at vi som følge av knappe økonomiske rammer, og usikkerhet om de økonomiske rammebetingelsene, ikke får fastsatt trygge økonomiske rammer for alle kommunens virksomheter, slik som forutsatt. Slike rammer skulle vært behandlet av utvalgene i møter 2. og 3. februar. Endelig investeringsbudsjett skulle vært behandlet av kommunestyret 17. februar. Nå vil dette først kunne skje i april. Rådmannen ser det likevel som viktigst å forebygge regnskapsmessige underskudd i kommunekassen, selv om dette forlenger budsjettprosessen i Med de økonomiske utfordringene vi nå har, er det derfor fornuftig å gjennomføre vedtaket i budsjettet om en grundig revurdering av dette (kapittel 3.1.3), før budsjettet legges frem for endelig behandling i utvalgene og kommunestyret. Dersom kommunen nå pådrar seg regnskapsmessig underskudd av betydning, vil situasjonen lett kunne bli svært alvorlig, og vanskelig å korrigere uten smertefulle tiltak. Mye av den positiviteten som rådmannen oppfatter at vi har hos ansatte og politikere, vil også kunne bli borte hvis våre regnskapsmessige resultater blir tydelig negative. Formannskapet har i henhold til kommuneloven innstillende myndighet til kommunestyret i alle saker som gjelder budsjett og økonomi. Alle andre utvalg som har denne saken til behandling, kan avgi uttalelse til formannskapet og kommunestyret, hvis utvalget ønsker å gjøre det. Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet anbefales å avgi til kommunestyret følgende innstilling: Kommunestyret tar denne saken om revurdering av budsjett og økonomiplan ny prosess, til etterretning. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 48 av 102

49 Hvaler kommune Saksnr 2010/ Vurdering av planbehov Doknr 15 Arkivkode 140 Saksbehandler Heidi Vildskog Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /11 Eldrerådet /11 Utvalget for miljø og teknikk /11 Utvalget for kultur og personrettede tjenester /11 Arbeidsmiljøutvalget /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Oppstartsvedtak - Planstrategi i Hvaler kommune Sammendrag Hvaler kommune skal i likhet med 429 andre kommuner, vedta en Planstrategi innen ett år etter konstituering av nytt kommunestyre, jmf ny plan- og bygningslov Likeledes skal alle landets fylkeskommuner gjøre tilsvarende på regionalt nivå. Arbeidet med planstrategien skal basere seg på et faktagrunnlag om kommunen og regionen, prognoser om samfunnsutfordringer lokalt og regionalt samt kommunens mål og visjoner. På bakgrunn av dette faktagrunnlaget skal det gjøres prioriteringer av hvilke planer som skal utformes og rulleres i kommunestyreperioden, i den hensikt å bringe kommunen i stand til å løse sine utfordringer. Det inviteres i saken til å fatte et vedtak om oppstart av arbeidet med Planstrategien, og ta en aktiv rolle i samhandlingen med vår region Nedre Glomma. Saksopplysninger I forarbeidene til plan- og bygningsloven klargjøres det at formålet med den kommunale planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen og regionen. Kommunal planstrategi er ikke en egen plantype, men et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. Planstrategien skal ta inn over seg ett faktagrunnlag om samfunnsmessige utfordringer, samt det lovverket og overordnede regelverket kommunene er satt til å følge. Møteinnkalling side 49 av 102

50 Kommunal planstrategi skal omfatte kommunens strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet. Departementet fastslår at planstrategien bør inneholde: redegjørelse for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi (prinsipper for romlig utvikling), både for å ivareta samordning, utbygging og vern av områder vurdering av sektorenes planbehov, vurdering av prioriterte planoppgaver og eventuelt behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel 10-1 Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. Politisk interessant: Kommunen har nå fått plikt til å utarbeide kommunal planstrategi minst én gang i hver valgperiode og vedta den senest innen ett år etter kommunestyrets konstituering. Dette gir det nye kommunestyret mulighet for å vurdere, og ta stilling til hvilke planoppgaver som er viktige å arbeide med i kommunestyreperioden. Lovgiver uttaler også at det er en bevisst målsetning at planstrategiarbeid skal være interessant politisk, og interessant for kommunens/regionens innbyggere. Planstrategien åpner altså for en arena hvor de politiske partiene kan vise sine ulike satsningsområder, prioriteringer og løsningsforslag. Utfordringsbrev: Faktagrunnlaget som skal legges til grunn for planstrategien kan, ihht departementets veileder, presenteres som utfordringsnotat eller utfordringsbrev. Lovgivers utfordringsbrev til fylkene og Møteinnkalling side 50 av 102

51 kommunene er ventet rundt 1.juli Utfordringsbrevet til Hvaler kommunes politikere forberedes og presenteres av rådmannen. I dette utfordringsnotatet beskrives kommunens og regionens spesifikke utfordringer, understøttet av tilgjengelig statistikk, prognoser, lokale/regionale utredninger og gjerne økonomiske betraktninger. Utfordringsbrevet vil fokusere på hovedutfordringer, og vil således ikke være uttømmende. Brevet viser også rådmannens forslag til prioritering av løsninger/tiltak/planer. Det vil være opp til de politiske partiene å kommentere og eventuelt komme med alternative løsninger på utfordringsbrevet. Det er trolig at også innbyggere og media vil være interessert i både rådmannens utfordringsbrev, samt partienes eventuelle standpunkt til dette. Av loven framgår det at kommunen bør legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Dette vil være i samsvar med retningslinjene i plan- og bygningslovens kapittel 1. Det er særlig fornuftig hvis kommunen f.eks. står overfor vanskelige strategiske valg som befolkningen har engasjert seg sterkt i, eller kommunen er i en fase med store forandringer. Regionalt samarbeid og forankring: For å få en bred forankring av strategien, ser departementet det betydningsfullt at synspunkter fra statlige og regionale organer, nabokommuner og befolkning på vurderingene og prioriteringene i strategien er kjent når kommunestyret skal fatte sitt vedtak. Det er derfor plikt til å innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Det gir også disse myndighetene mulighet til å spille inn sine behov for kommunale planavklaringer i perioden. Det er opp til kommunen selv å bestemme hvordan synspunktene skal innhentes, men myndighetene bør ha reell mulighet til å fremme sine syn. Det er ikke adgang til å fremme innsigelse mot forslag til kommunal planstrategi. Det vil i praksis være viktig for kommunen å oppnå tilslutning til den kommunale planstrategien fra andre myndigheter, fordi det ellers lett kan oppstå problemer i senere planlegging. Hjemmelsgrunnlag Plan- og bygningsloven 10-1 Vurdering Hvaler kommune har nylig vært gjennom rullering av kommuneplanen, og har således hatt grundig gjennomgang av kommunens visjon, målformuleringer og utviklingsprognoser. I denne prosessen har så vel publikum som politikere og regionale myndigheter vært engasjert. I tillegg har Nedre Glomma regionen nylig jobbet sammen om fremtidsscenarier og langsiktig utvikling, med fylkesplanen og ny plan- og bygningslov som grunnleggende referanser. Rådmannen vurderer det derfor naturlig at Hvaler kommune i all hovedsak kan bygge videre på de nye kommuneplanmålene, samt erfaringer fra regionalt samarbeid så langt. De kommunene som ikke nylig har vært i gjennom liknende prosesser, vil ha et lengre målformuleringsarbeid foran seg når de nå skal finne status og retning. Regionalt samarbeid er naturlig og nyttig innen flere temaer i en planstrategiprosess. Flere steder i Norge har man lykkes med å skape solide regioner, som igjen markedsfører seg og posisjonerer seg i samfunnsutviklingen, og i kampen om bosetting, næringsetablering, infrastruktur, osv. Eksempler på dette finner man blant annet i Stavangerregionen, Haugaland, Romerike, Drammen, og nå sist Vannsjøregionen (Moss, Våler, Rygge, Råde). Flere av regionene har i sine planer beskrevet at motivasjonen for regionalt plansamarbeid er at det faktisk gir resultater. Dette nyanserer enkelte inntrykk som tilsier at dette bare skulle være påtvunget samarbeid, kun etter myndighetenes ønske. Ser vi på ovennevnte regioner har de planstrategiske temaene som det har vært mest nærliggende å drøfte i regionssammenheng vært samferdsel, areal, klima/miljø og markedsføring. Utover dette har også levekårsspørsmål ofte vært gjenstand for regional drøfting. Selv om godt regionalt samarbeid ser ut til å gi synlige resultater har det ikke manglet på utfordringer for regionene underveis. Samarbeid krystalliserer seg ofte ut i at alle må gi og få, og det er utfordrende for en kommunes selvstendighet, identitet samt politikernes forhold til velgerne. I vår region Nedre Glomma, som består av Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler vil vi trolig møte på tilsvarende utfordringer underveis. Vår region består av to relativt store bykommuner og en mindre øykommune. Hver kommune har sin historie, sine særegenheter og kvaliteter. Allikevel er det meget vanskelig å finne komplette og langvarige løsninger på samfunnsutvikling kun innenfor egne Møteinnkalling side 51 av 102

52 kommunegrenser. Disse tre kommunene har dessuten kommuneplanprosesser som ikke foreløpig er synkroniserte tidsmessig, og dette vil trolig være ett av hovedspørsmålene for regionen. I en sak som behandles i de politiske utvalgene parallelt med denne, fremmer administrasjonen forslag om prioritering av kommunalt planarbeid for 2011 vedtak i påvente av planstrategi På denne måten ønsker vi å få politiske føringer for den videre utviklingen av planstrategien i Hvaler kommune, samtidig som kommunens økonomiske situasjon gjør det nødvendig med tydelige prioriteringer for bruken av knappe ressurser til planlegging og utvikling. Rådmannen anbefaler at det legges opp til en prosess for planstrategiarbeidet i Hvaler kommune, som skissert i modellen nedenfor. Det må tas forbehold om endringer som følge av regionalt samarbeid eller signaler fra overordnede planmyndigheter: Modellen ovenfor inneholder 4 milepæler; Oppstartsvedtak, Presentasjon av utfordringsbrev, Kommunevalget 2011 og Vedtak av Planstrategien. I mellom milepælene er det skissert arbeidsperioder som er både administrasjonens og politikernes anledning til å jobbe med planstrategisk forberedelse. Arbeidsperioden mellom 2dre og 3dje milepæl ligger åpen for de politiske partiene, innbyggere og eventuelt media til å ha dialog og debatt om ulike prioriteringer og løsningsforslag, som svar på rådmannens utfordringsbrev. Det blir opp til disse aktørene å få mest mulig ut av denne perioden og administrasjonen vil ikke ha noen aktiv rolle her. Dersom ønskelig, kan naturligvis kommunens nettsider benyttes som felles informasjonspunkt for aktører som ønsker å sette seg inn i debatten om planstrategi/utfordringsbrev. Konklusjoner Rådmannen ønsker å starte planstrategiarbeidet tidlig, samt forberede et godt faktagrunnlag som kan legges til grunn for det nye kommunestyrets prioritering og vedtak i saken. Rådmannen ser det som viktig å presentere utfordringsbrevet så tidlig som mulig før valget i september, gjerne før sommeren. På et senere tidspunkt, eventuelt tett opp mot kommunevalget kan utfordringsbrevet virke forstyrrende på den pågående valgkampen, og da kan planstrategiarbeidet stå i fare for å virke mot sin hensikt. Møteinnkalling side 52 av 102

53 Videre er det sannsynliggjort at det vil også for Hvaler kommune være gunstig med et godt regionalt samarbeid som grunnlag for planstrategien. Rådmannen ønsker derfor at Hvaler kommune kan være en aktiv bidragsyter til å oppnå god regional dialog, og gjennom dette forsøke å finne et avgrenset regionalt samarbeidsgrunnlag. Utfordringsbrevet som skal presenteres vil være basert på resultatene av dette arbeidet, og forhåpentligvis inneholde både lokale og regionale utfordringer, samt faglig fundamenterte forslag til tiltak/løsninger (herunder planprioritering). Prosessen som skisseres ovenfor i vurderingen, vil tidsmessig kunne påvirkes av retningen på det regionale samarbeidet. Dog ser rådmannen ingen hensikt i å avvente Hvaler kommunes planstrategiarbeid (og utfordringsbrev) til langt utpå høsten, dersom regionalt samarbeid synes uavklart og/eller vanskelig å oppnå. Denne saksfremstillingen, samt kommunestyrets vedtak, vil oversendes regionrådet i Østfold, Østfold fylkeskommune og kommunene i Nedre Glomma regionen til orientering. I denne saken legges det til grunn at det er formannskapet som avlegger innstilling til kommunestyret. Alle andre utvalg som behandler saken kan avgi uttalelse til formannskapet og kommunestyret, hvis utvalget selv ønsker det. Rådmannens forslag til innstilling fra formannskapet: Kommunestyret fatter med dette vedtak om oppstart av arbeidet med planstrategi i Hvaler kommune, for kommunestyreperioden Rådmannen gis i oppdrag å forberede og presentere utfordringsbrevet og beslutningsgrunnlaget for kommende behandling av planstrategien. Det skal legges opp til en åpen prosess hvor også innbyggere kan gjøre seg kjent med samfunnsutviklingens hovedutfordringer, og de ulike prioriteringene og løsninger som ønskes. Rådmannen bes dessuten om aktivt å bidra til at kommunene i Nedre Glomma regionen undersøker grunnlaget for hensiktsmessige samarbeidstemaer, slik at planstrategien kan om mulig ha både lokal og regional tilnærming. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 53 av 102

54 Hvaler kommune Saksnr 2010/ Vurdering av planbehov Doknr 16 Arkivkode 140 Saksbehandler Heidi Vildskog Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /11 Eldrerådet /11 Utvalget for kultur og personrettede tjenester /11 Utvalget for miljø og teknikk /11 Arbeidsmiljøutvalget /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Prioritering av kommunalt planarbeid for vedtak i påvente av Planstrategi Sammendrag Det vises til foregående sak om oppstart av arbeid med Planstrategi I påvente av endelig planstrategivedtak er det behov for å fremlegge det samlede planbehovet for politisk prioritering slik at planlegningsarbeidet også for 2011 kan utføres. Det inviteres til å fatte vedtak om prioritering av planer, innenfor avsatt sentral planramme i 2011 på kr. I rådmannens forslag til vedtak prioriteres de planer og strategier som vil være direkte påkrevet for å sikre økonomisk balanse i økonomiplanperioden, samt de planer som bidrar til å oppfylle tydelige krav i lovverket og som i noen tilfeller gjelder liv og helse. Saksopplysninger 10-1 Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. Tidlig i 2010 utarbeidet administrasjonen en oversikt over planbehovet i Hvaler kommune, som en samordning med utarbeidelsen av kommuneplanens samfunnsdel. Denne oversikten ble tilgjengeliggjort for allmennheten og offentlige instanser i september 2010, og det kom inn uttalelser og innspill som er sammenfattet under avsnittet innkomne merknader i denne saken. I etterkant har Møteinnkalling side 54 av 102

55 kommunens administrasjon komplettert denne samlede oversikten, og det er en mer omfattende oversikt som nå skal tas til behandling, og senere i den kommende planstrategien. Det understrekes derfor at det er en komplettert utgave som nå legges frem til politisk behandling, og at innspillene nedenfor har kommet inn basert på en mindre, og konsentrert utgave av planbehovet. Det er ikke høringsplikt på prioritering av planbehovet isolert sett, og administrasjonen anser i denne saken at offentlighetens tilgang er vel ivaretatt. Ved utarbeidelse av endelig Planstrategi (etter valget i september) vil igjen offentligheten bli invitert til innspill på planer og prioritering. I arbeidet med planstrategien og oversikt over kommunens planbehov er det utarbeidet ett sett med Rutiner for planarbeid i Hvaler kommune. Rutinene (vedlagt) beskriver systematikken ved innmelding av planbehov, finansiering/prioritering, rapportering og vedtak. Rutinen avklarer dessuten hva som forsvarer at en plan eller strategi, kvalifiserer for å ligge i planstrategien eller ikke. Dette defineres slik: Planbehov som skal fremmes for prioritering kjennetegnes ved at planarbeidet krever en arbeidsmetodikk og tidsbruk utover ordinær driftsorganisasjon. Planbehovet kan også medføre tverrfaglig medvirkning og gjerne politisk, regional og allmennhetens involvering. En del kommunale planbehov krever ressurser utover ordinær rammetildeling, og kanskje at egen organisasjon suppleres med ekstern kompetanse for planutarbeidelsen. I oversikten over planbehov vil det presenteres en rekke ulike planer og strategier som hører hjemme på ulike nivåer, eksempelvis Kommuneplan, Planstrategi, Kommunedelplaner, Områdeplaner, Andre utredninger og planer. De har altså det til felles at de kvalifiserer seg innenfor rutinen. Fordelen ved å komme inn under planstrategien er mange, som eksempelvis: - planene vil bli gjenstand for politisk prioritering, og kommunestyret kan gjennom planprioritering nærere styringsverktøy på innsatsområdene - gir en større publisitet og forankring av det endelige planverket - gir bredere kunnskap og innsikt i planarbeid, lovverket rundt og kostnadene ved planlegging - unngå at planer/kartlegginger/strategier som ikke er påkrevet eller viktige, ikke opptar ressurser i organisasjonen Vedlegg 1. Oversikt over planbehovet i Hvaler kommune 2. Rutiner for planarbeid i Hvaler kommune 37 stk Planspesifikasjoner (ikke kopierte vedlegg). Planspesifikasjonene er tilgjengelig på Essensen av disse er gjengitt i vedlagte dokument 1: Oversikt over planbehovet i Hvaler kommune Innkomne merknader Det understrekes igjen at innspillene gjengitt under er fra 21.september 2010, og basert på litt færre planer enn det som fremlegges i inneværende sak: Østfold fylkeskommune: Sammenfattet: ØFK støtter rådmannens vurdering om å samordne handlingsplanen med økonomiplan i kommunen med vurdering av planbehovet og prioritering av planarbeidet. ØFK ber kommunen være oppmerksom på at endringene i plan- og bygningsloven krever økte ressurser til planlegging og foreslår styrking av planressurser. Planstrategiarbeid gir politikerne nye arenaer tidlig i planprosessene, men kan også bidra til kapasitetsproblemer i kommunens planstab. Naturvernforbundet: 1. Biomangfold-loven må etter vår mening få topp prioritet. Det bør søkes om midler på grunn av Hvalers unike posisjon på dette området og med henvisning til nasjonalparkansvaret. 2. Klimaplanen har vært utsatt og må prioriteres høyt sammen med Biomangfold og kulturminneplanen. 3. Prosjekter for økologisk landbruk må inngå i strategien, med retningslinjer som sikrer forbud mot høstpløying og med påbud om vegetasjonsoner på fem meter ned mot alle bekker og diker. 4. Det bør gjennomføres et prosjekt: Stranda for alle, finansiert av staten. Formålet er å fjerne ferdselshindere og bedre tilgjengeligheten i starndsonen for almennheten. 5. Vi savner en kommunal renovasjonsplan for havnene Vi kan ikke se at en slik er ført opp i oversikten, og ber om at en renovasjonsplan innarbeides i strategien. 6. Kulturminneplanen må prioriteres høyt. Dete bør sendes søknader til Fylkesmannen og Fylkeskommunen om støtte til kulturminnevernet, tatt i betraktning nasjonalparkansvaret. 7. Strategi for næring og turisme er svært viktig for den videre utviklingen i kommunen. Vi ber om at det legges til rette for samarbeid mellom næringsrådet og Miljøvernavdelingen. Møteinnkalling side 55 av 102

56 8. Naturvernforbundet på Hvaler vil ikke ha flere hytter i kommunen og vil følgelig ikke bruke ressurser for utredning på dette feltet. Statens Vegvesen Sammenfattet: Statens vegvesen vil be kommunen spesielt prioritere: Ferdselsplanen, Boligbyggeprogrammet og Støysonekartlegging. Dette er meget viktige områder for å ivareta samfunnsutviklingen på Hvaler. Norsk Maritimt Museum Sammenfattet: NMM orienterer om ivaretakelsen av skipsvrak og det arbeidet som leggeg ned i bevaringen av disse. NMM ønsker at Kulturminneplanen prioriteres og innlemmer skjøtselsplan for skipsvrakene i dette. Fredrikstad Energinett Fremføring av elektrisitet må i varetas på en god og samfunnsmessig rasjonell måte. EL-forbruket på Hvaler har økt betydelig de siste 5-10 årene, og bør derfor vies oppmerksomhet. Hvaler Venstre 1. Kommunen har for flere år siden blitt pålagt å utarbeide en kommunal renovasjonsplan for havnene av Fylkesmannens Miljøvernavdeling. Denne er ikke ført opp i oversikten og må innarbeides i planen. 2. I Råde kommune har man gjennomført et prosjekt: Stranda for alle, som ble finansiert av Staten. Prosjektet var svært vellykket og bedret tilgjengeligheten for almennheten. Vi foreslår å kopiere dette prosjektet og at man søker om støtte i forbindelse med kartlegging av ferdselshindre i strandsonen. 3. Strategi for økologisk landbruk. Vi ber om at man ved den årlige gjennomgang av produksjonstilskudd og retningslinjer for landbruket på Hvaler sikrer forbud mot høstpløying og pålegger vegetasjonsoner på fem meter ned mot alle bekker og diker. Å ta hensyn til omgivelsene ved driften kan iverksettes uten en plan. Vi støtter selvsagt utvikling av en slik plan da Hvaler har gode forutsetninger for slik drift. 4. Biomangfoldloven må etter Venstres mening prioriteres høyest av alle utredningene. Det bør søkes om midler på grunn av Hvalers unike posisjon på dette området og med henvisning tilnasjonalparkansvaret. 5. Kulturminneplanen har blitt utsatt en del år og må nå prioriteres høyt. Delvis finansiering foreligger. Venstre foreslår søknader til FM og Fylkeskommunen i forbindelse med nasjonalparkansvaret og forvaltningen av denne. 6. Ferdselplanen er forsinket og bør samkjøres i arbeidet med å fjerne ferdselshindringer i strandsonen. 7. Havneplan. Planen har fått merknader fra Østfold Fylkeskommune. Forurensing, mudring, biologisk mangfold, økt trafikkbelastning som følge av utvidelser, hensyn til kulturminner er nevnt. Vi har i pkt. no.1. nevnt pålegget om en egen renovasjonsplan for havnene. 8. Strategi for næring og turisme er helt avgjørende for den videre utviklingen i kommunen. Vi ber om at man samarbeider nøye sammen med næringsrådet og Miljøvernavdelingen på fylkesplan for å unngå iopplagte konflikter. 9. Klimaplanen har vært utsatt og må prioriteres høyt sammen med Biomangfold og kulturminneplanen. 10. Hvaler Venstre er imot oppføring av nye hytter i kommunen og ønsker ikke å bruke ressurser på dette feltet. 11. Områdeplan for Sand hotell må bekostes av tiltakshaver. 12. Pleie-og omsorgstjenester. Utvikling av privat pleiehjem/rekonvalesenshjem viktig for å skape nye arbeidsplasser og heve kompetansenivå innen sektoren. I samarbeide med helseregioen og i forbindelse med nytt sykehus vil et rekonvalesenshjem være ønsker av mange.det foreligger ideskisser for et slikt anlegg på Dypedalsåsen og dette bør innarbeides i næringsplan så vel som pleie- sektoren. Laenga hyttegrend Sammenfattet: Laenga Hyttegrend AS (LHG) ønsker å legge til rette for salg av nye hyttetomter på Laenga i samsvar med arealdelen av kommuneplanen som nå rulleres. (Vedlagt tidsplan viser at de vil fremlegge et forslag for Hvaler kommune i mars 2011, under forutsetning om at kommuneplane da er endelig vedtatt). Eldrerådet v/bjørn Wilberg Eldrerådet i Hvaler viser til motatt brev. Vi kan ikke se å ha noen ekstra planbehov. Eldrerådet ber om at planene innen Pleie- og omsorgstjenester prioriteres. Øyvind Riis Det må utarbeides områdeplan for Dypedalsområdet. Det foreligger betydelig dokumentasjon for områdets spesielle kvaliteter. Dersom Hvaler kommune ikke har oversikt over denne vil bl.a. undertegnede være behjelpelig med å identifisere nevnte dokumentasjon. Det må med umiddelbar virking ikke godkjennes/tillates nye tiltak eller iverksetting av godkjente tiltak, d.v.s det må bl.a. nedlegges midlertidig bygge og delingsforbud, innen Dypedalsområdet inntil områdeplan er utarbeidet og vedtatt. Det bes om en skriftlig redegjørelse for en evt. beslutning om ikke å etterkomme mine innspill/kommentarer. Fiskeridirektoratet Sør Fiskeridirektoratet har ingen spesielle innspill eller tillegg til oversikten over registrerte planbehov i Hvaler kommune. Hjemmelsgrunnlag Plan- og bygningsloven 10-1 Møteinnkalling side 56 av 102

57 Vurdering Planbehovet i Hvaler kommune er stort, og det er dessuten et etterslep på viktige planer som setter kommunen i stand til å løse sine pålagte oppgaver, samt drive god samfunnsutvikling. I en situasjon med stram økonomi er det ytterst viktig at alt arbeid som gjøres, og alle resurser som brukes brukes på de rette og viktige områdene. For å sikre dette har både overordnede myndeigheter, og Hvaler kommune sett at god planlegging er helt nødvendig for å gjøre de rette tingene fremover. Ett eksempel på dette er Skolebruksplan som må danne grunnlag for å kunne bevilge investeringsmidler av betydning til skole/barnehage. Det medfører at uten skolebruksplanen vil ikke kunnskapen om hvilken skole/barnehage som skal utvides, innenfor hvilken skolestruktur, være utredet og dermed kan større investeringer vanskelig kunne forsvares. Ett annet eksempel er Boligbyggeprogrammet som er utløsende for å kunne iverksette bygging på avsatte områder i kommuneplanen. Uten denne vil avsatte boligområder ikke kunne tas i bruk, samt at eksisterende boligområder fortsatt ikke får noen overordnet planmessig utbygging. I tillegg er det slik at kommunens muligheter for å søke om tilskudd og prosjektmidler til ulike deler av organisasjonen, også styres av krav til god planlegging i forkant. Det finner vi eksempler på i tilskudds ordninger rettet mot idrettslag/anlegg og tilskudd til samferdselstiltak som gang/sykkestier. Ved prioritering av plangjennomføring inviteres den politiske ledelsen til å prioritere mellom ulike plantyper og satsningsområder. Alle planene i oversikten tar inn i seg en påkrevet oppgave om å planlegge, for å komme det nødvendige steget videre i utviklingsarbeidet. Rådmannen ser av det samlede planbehovet at kommunen mangler ressurser til å gjennomføre dette innen rimelig tid, og det er ytterst nødvendig å skaffe tilveie et større økonomisk handlingsrom for planarbeid innen seksjonene i årene som kommer. Den økonomiske situasjonen i Hvaler kommune i økonomiplanperioden krever også at det prioriteres å gjennomføre de planer og kartlegginger som vil gi økonomisk gevinst. Dette arbeidet er av en så sentral og akutt betydning at det må komme foran øvrige planlegningsbehov. Uten en økonomi i balanse vil kommunen heller ikke være i stand til å løse grunnleggende tjenesteproduksjon, og det fremtvinger en konklusjon om økonomisk orientert planprioritering for budsjettåret I denne sammenheng vises for øvrig til den saken som parallelt nå behandles i utvalgene og kommunestyret, om revurdering av budsjett og økonomiplan ny prosess. Kommunestyret har i flere sammenhenger markert at det ønsker mer bruk av enhetskostnader (produksjonskostnader) i styringen av kommunen. Bruken av sammenlikning med kostnader i andre kommuner (og private produsenter), benchmarking, og konkurranseeksponering, er eksempler på dette. I denne sammenheng ønsker rådmannen at det i grunnlaget for å prioritere mellom kommunale planoppgaver, også legges inn kostnader ved bruk av egne ansatte, selv om disse allerede har sine kostnader dekket over faste lønnsbudsjetter. På denne måten kan vi bidra til et riktigere bilde av hva ulike planer og utredninger faktisk koster, og som følge av det gjøre mer treffende prioritering. Generelt har vi i offentlig sektor også behov for større bevissthet om våre timepriser, slik at vi samtidig kan fokusere på å bruke tiden på oppgaver som gir størst nytte i forhold til de oppdragene vi har. I arbeidet med planstrategien legges det til grunn at egne ansatte har en timepris på kr 620, som inkluderer sosiale utgifter og overheadkostander tilsvarende om lag 40% av timelønnen. Denne formen for prising av bruk av egen fast lønnet arbeidskraft vil bli videre utviklet i senere utgaver av planstrategien, og i arbeidet med konkurranseeksponering. Konklusjoner Rådmannen tilrår en prioritering som setter Hvaler kommune i stand til å tilegne seg ytterligere kunnskap om hvordan det kan sikres økonomisk balanse i eksisterende drift, samt gjennomføre lovpålagte oppgaver. Det er avsatt kr til planarbeid for budsjettåret 2011 (kalt: sentral planramme). Denne rammen danner hovedbegrensingen for hvor mange og til dels hvilke planer som kan bli prioritert. Alt planarbeid har en kostnad, men finansieringen kan ut fra plantypen fordele seg ulikt. Finansieringsmåtene som fremgår av vedlagte oversikt inneholder elementer som; sentral planramme, eksterne tilskudd, egne arbeidstimer, private bidrag, osv. Det er først og fremst størrelsen på den Møteinnkalling side 57 av 102

58 sentrale planrammen samt kapasitet på egne arbeidstimer med adekvat kompetanse (innenfor driftsbudsjettet) som setter hovedbegrensningen. Med tanke på prioritering av planer vises det til behandlingen av budsjett og økonomiplan hvor kommunens økonomiske situasjon beskrives, og spesielt underfinansieringen i forbindelse med omlegging av barnehagetilskudd og inntektssystemet. I tillegg viser vi til tidligere nevnte sak som nå behandles parallelt i utvalgene og kommunestyret, om revurdering av budsjett og økonomiplan ny prosess. Kommunebudsjettet må etter rådmannens mening omgående revurderes for å forebygge underskudd i Rådmannen har på bakgrunn av dette valgt å prioritere høyt de planer og utredninger som med størst sannsynlighet vil kunne gi positive økonomiske resultater på kort eller litt lengre sikt. I denne sammenheng er det viktig å se på alle tiltak (planer) samlet, hvilket også inkluderer utredning om eiendomsskatt, siden situasjonen nå er ytterligere skjerpet. Selv om innføring av eiendomskatt ikke er aktuelt på kort sikt. I denne saken legges det til grunn at det er formannskapet som avlegger innstilling til kommunestyret. Alle andre utvalg som behandler saken kan avgi uttalelse til formannskapet og kommunestyret, hvis utvalget selv ønsker det. Rådmannens forslag til innstilling fra formannskapet: Følgende planer skal prioriteres for budsjettåret 2011: Pri Ref.nr i oversikt 1 33 UPL 2 32 UPL 3 31 UPL 4 35 UPL 5 1 KDP 6 2 KDP 7 11 KDP 8 23 ARP 9 30 UPL 10 7 KDP UPL UPL Planens navn Økonomisk balanse i eksisterende drift Konkurranseeksponering Utredning av muligheter ved eventuell innføring av eiendomsskatt Planlegging av internkontroll Planstrategi Risiko- og sårbarhetsanalyse for Hvaler kommune (ROS) Bruksplan for skole og barnehager Detaljplanregulering Papperhavn (igangsatt 2010) Kompetansestrategi i Hvaler kommune (igangsatt 2010) Klima- og energiplan (igangsatt 2010) Ruspolitisk handlingsplan Boligsosial handlingsplan Planens totale kostnad kr (egeninnsats og planramme) kr (se oversikt) kr (egeninnsats) kr (tilskudd og egeninnsats) kr (egeninnsats og planramme) kr (egeninnsats og planramme) 2011 (fra sentral planramme) 2012 (fra sentral planramme) kr 0 kr 0 kr 0 kr 0 kr 0 kr 0 kr 0 kr kr 0 kr kr 0 kr kr kr kr kr kr kr kr (egeninnsats) kr (se oversikt) kr (tilskudd og egeninnsats) kr (tilskudd og egeninnsats) SUMMER kr kr 0 kr 0 kr 0 kr 0 kr 0 kr 0 kr 0 kr 0 kr Møteinnkalling side 58 av 102

59 KDP = Kommunedelplan, UPL = Andre Utredninger/Planer, ARP = Områdeplan/Detaljplan Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 59 av 102

60 Hvaler kommune Saksnr 2008/745 - Kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler - Doknr 54 Arkivkode 143 Saksbehandler Gunn Karin Karlsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for miljø og teknikk /11 Kommunestyret Sluttbehandling av kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune Sammendrag Utvalget for miljø og teknikk (UMT) vedtok i sak 106/08 at det skulle lages en kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune. Planprogrammet ble vedtatt av kommunestyret i sak 22/09 den I vedtak 34/10 den besluttet kommunestyret å legge Kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune ut på høring med høringsfrist Det kom inn en rekke høringsuttalelser som er behandlet i et eget vedlegg til dette saksfremlegget. Saken legges fram for UMT og kommunestyret for endelig vedtak. Saksopplysninger Kommunestyret behandlet i sak 34/10 den høringsutkast til kommunedelplan for havneutvikling. Her ble det vedtatt å legge forslaget ut til offentlig ettersyn og sende den til høring. Høringsfristen ble fastsatt til Høringsuttalelsene som er kommet inn er behandlet i et vedlagt notat Merknader fra høringsrunden. Her er innspil, administrasjonens kommentarer og forslag til endring tatt inn i notatet. Planen er endret i samsvar med notatets forslag til endringer. Vedlegg Sammendrag av høringsuttalelser til kommunedelplanen Kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune Innkomne merknader Østfold fylkeskommune Fylkesmannen i Østfold Kystverket Oslofjorden Friluftsråd Fiskeridirektoratet Region Sør Statens vegvesen Hvaler Fiskeforening Hasselvika Båtforening Lauer Vel Skjærhalden Båtforening Knut Halvor Hansen Vigar M. Aas Møteinnkalling side 60 av 102

61 Hjemmelsgrunnlag Plan- og bygningslovens Vurdering Høringsuttalelsene er behandlet i vedlagt notat Høringsuttalelser til kommunedelplan for havneutvikling. Her er det redegjort for hvem som har kommet med innspill til de forskjellige kapitler og punkter i Kommunedelplan for havneutvikling. Videre er administrasjonens kommentarer og forslag til behandling tatt inn der. Fremlagte kommunedelplan er endret fra høringsutkastet i slik det fremgår av vedlegget Høringsuttalelser til kommunedelplanen. Planperioden endres fra til Konklusjoner Det foreslås av fremlagt Kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune vedtas. Planen kunngjøres i tråd med plan- og bygningslovens krav. Rådmannens forslag til vedtak UMT vedtar følgende innstilling til kommunestyret: I medhold av Plan- og bygningslovens vedtas kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune Rådmannen gis fullmakt til å kunngjøre planvedtaket. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 61 av 102

62 Høringsuttalelser til kommunedelplan for havneutvikling Generelle kommentarer del 1 Avsender/Dato Uttalelse Kommentar Forslag Olsofjorden Friluftsråd Fylkesmannen Savner Kjellvika som del av planen. Peker på behov for samsvar mellom kommuneplan og kommunedelplanen. Kjellvika er ikke en havn som kommunen har forvaltnings-ansvaret for. Havneutviklingsplanen er en temaplan og den til enhver tid gjeldende kommuneplan legges til grunn for forvaltning. Ingen Ta inn klargjøring mellom kommuneplanen og kommunedelplanen Østfold Fylkeskommune Ønsker reguleringplan i alle havner. Klarere forhold mellom kommunedelplan og kommuneplan Handlingsplanen innholder de havner som er foreslått regulert. Handlingsplanen blir revidert hvert år i forbindelse med budsjett. Havneutviklingsplanen er en temaplan og den til enhver tid gjeldende kommuneplan legges til grunn for forvaltning. Vurdering av reguleringsplanbehov ses i sammenheng med kommunens planstrategi Ta inn klargjøring mellom kommuneplanen og kommunedelplanen Innarbeide sikkerhetberedskap ROS i planen. Kystverket Svært positiv til egen kommunedelplan. Flere endringer til teksten. Ingen Endringene tas inn i de enkelte kap. Kommentarer til del 2 pkt 8 Gjennomgående problemstillinger Avsender/Dato Uttalelse Kommentarer Forslag Fylkesmannen Østfold Miljø: Hvordan utbygging og store tiltak påvirker kommunens naturgitte grunnlag for rekreasjon og friluftsliv (se innspill kommuneplan) Størrelsebegrensing for båter: Viktig å sette begrensninger. Flere utsettingsramper. Ikke vurdert påvirkning på ytre miljø. (se Den til enhver tid gjeldende kommuneplan vil bli lagt til grunn for eventuell utbygging. Høringsutkastet foreslår maks 3 m bredde og 11 m lengde, med unntak for Vikerhavn og Skjærhalden Ta inn klargjøring mellom kommuneplanen og kommunedelplanen Opprettholder høringsutkastets forslag Møteinnkalling side 62 av 102

63 fylkeskommune planens pkt 8. 2 første avsnitt) Savner vurdering av mudring og økt trafikkbelastning som følge av mulige utvidelser. Kystverket kap 8.3 følgende endring i setning: mens staten vil ha ansvaret for hovedleder og farleder og statlige fiskerihavner. Mudring er søknadspliktig og blir behandlet iht gjeldende plan og lovverk. Økt trafikkbelastning er en del av konsekvensvurderingen i kommuneplanen Ingen Endring tas inn i planen. Kommentarer til del 2 pkt 9 Fiskerihavner Avsender/Dato Uttalelse Kommentarer Forslag Fiskeridirektoratet Hvaler Fiskeforening Kystverket Honnør til kommunen for å sikre fiskerinæringen forutsigbare forhold. Papperhavn: Fortsatt prioritert fiskerihavn Utgårdskilen: Eierforhold; Kystverket er overordnet havnemyndighet i havna. Ingen Blir opprettholdt som prioritert fiskerihavn Ingen Ingen Planen endres. Tas inn i planen Kommentarer til del 2 pkt 10 Trafikkhavner Avsender/Dato Uttalelse Kommentarer Forslag Statens vegvesen Vil at Skipstadsand, Korshavn og Bølingshavn defineres som trafikkhavn. Verken Skipstadsand eller Korshavn har pr i dag trafikk som tilsier at de er trafikkhavner. Begge stedene har relativt nye kontruksjoner som kan benyttes til opplag og fortøyning for større fartøy. De bør derfor defineres som trafikkhavn for framtiden for å ivareta denne interessen. Når det gjelder Planen endres for Skipstadsand og Korshavn som tas inn som trafikkhavner Møteinnkalling side 63 av 102

64 Bølingshavn, så er dette en eldre dampskipsbrygge som er av stor viktighet for fritidseiendommer på øyene i Løperen. Denne brygga bør opprettholdes som allmenningskai, men ikke trafikkhavn Bølingshavn beholdes som allmenningskai med den samme bruken som i dag. Lauer Vel Utarbeide reguleringsplan for tidligere fergeleier. Lauer: Mangelfull brygge for ferge, vanskelig og risikabel adkomst. Uheldig plasserin av søppelkonteiner på molo. Underdekning på båtplasser. Skisse til løsning. Det er utarbeidet regleringsplan for Skipstadsand. Område/detaljplan for Korshavn er tatt inn i handlings-planen. Det bor ingen fastboende på Lauer. Anløpet med ferga er viktig både for frakt og renovasjon av øya. Det bør prioriteres å bygge ny brygge der. I handlingsplanen er det forslått detaljplan for Lauer havn. Denne kan utarbeides i samarbeid med Lauer vel og Lauer vel vil da kunne gjennomføre utbygging i samsvar med planen Reguleringsplan for Korshavn endres i handlingsplanen fra fritidsbåt til trafikkhavn. Står som prioritet 4 i handlingsprogrammet. Brygga er prosjektert, og er tidligere tatt med i budsjett. Den må ut på nytt anbud og sannsynligvis ha tilleggsbevilgning Opprettholder forslag om reguleringsplan for Lauer. Kystverket Kystverket har tinglyste grunneiererklæringer. Kommentarer til del 2 pkt 11 Havner for fritidsflåten Avsender/Dato Uttalelse Kommentarer Forslag Skjærhalden Båtforening Skjærhalden: Uttalelse som dreier seg endringer innefor eksisterende båthavn. Dette er forslag som ikke berører Havneutviklingsplanen. Det er endring av reguleringsplan og byggetiltak. Ingen Møteinnkalling side 64 av 102

65 Kommentarer til del 2 pkt 12 Gjestehavner Avsender/Dato Uttalelse Kommentarer Forslag Oslofjorden Friluftsråd Brattestø: YHN gjør at B får en viktig funksjon som gjestehavn og forholdene bør legges til rette for det. Brattestø er tatt inn i handlingsplanen med område/detaljplan. Det kan også skiltes for gjesteplasser i havna. Ingen endring i planen. Utfordring med manglende parkeringsplasser, se på samarbid med fylkesmannen om P- plasser. Manglende parkeringsplasser må løses sammen med Oslofjordens Friluftsråd og Fylkesmannen. Ingen endring i planen. Kommentarer til del 2 pkt 13 Kommunal eiendom som kan utvikles til havneområder Avsender/Dato Uttalelse Kommentarer Forslag Vigar M. Aas 01. og Bølingshavn 22/31: Historikk Komplettere kommunedelplanen Endre kommunedelplanen pkt Knut Halvor Hansen Oslofjorden Friluftsråd Fylkesmannen Oslofjorden Friluftsråd Ivareta adkomstmulighet og offentlig brygge for nærliggende bebygde holmer. Sikre offentlig parkeringsplass i Bølingshavn for hytter på holmene. Korshavn: Utvidelse må ikke få virkning på ørretbekk. Stort biologisk mangfold. 50 da stort område i kilen har særlig verneverdi, bør avklares i reguleringsplan, hvis utbygging kan medføre inngrep. Hasselvika: Friluftsinteressene må ivaretas Brygga forslås opprettholdt som allmenningsbrygge med dagens bruk. Parkeringsplasser for hytteiere må ivaretas i egen område- el detaljplan Ivaretas ved ev område/detaljplan Kommuneplan ivaretar dette Ivaretas gjennom kommuneplanens arealdel Opprettholde planforslaget Private aktører har varslet plan for området Ingen Ingen Ingen Hasselvika Båtforening Beholde båtplasser til alle medlemmer. Prisjustert leiepris for tomtegrunn, slik at alle kan beholde båtplassene sine. Mulighet for båtopplag på stranda. Øke med 6 plasser. Kommuneplanen foreslår havneformål for både østre og vestre brygge. Foreslår reguleringsplan i samarbeid mellom båtforeningen og kommunen. Tas inn i havneutviklingsplanen Møteinnkalling side 65 av 102

66 Finne løsning for næringsineteressene sine behov Foreslår at næringsdrivende skal ha tilsvarende rett som forskrift om tildeling av båtplass. 1båtplass pr 10. utleieenhet/rom Tas inn i havneutviklingsplanen Fylkesmannen John Henrik Andersen Oslofjorden Friluftsråd Bedre parkeringsmuligheter. Skipstadsand: Grenser mot naturreservat. Regulere inn hensynsoner. Virksomhet nord for fergeleie vil kunne være i strid med vernebestemmelser og naturmangfoldloven. Skjelsbu 53/41: Har hjemmel til 53/41. Ønsker dialog med kommunen. Hesthella: Sikre vanngjennomstrømning. Ivareta friluftsinteressene. Ikke innfor havneutviklingsplanen. Må eventuelt ses i sammenheng med område/detaljplan for Bølingshavn Det er ikke foreslått ny planlegging for området. Innspillene må ivaretas i kommuneplan Kommunen fikk tinglyst skyldeling i 1930, men har ikke fått utstedt skjøte. Gjennomført møte med grunneier Ligger utenfor området for kommunedelplan for havneutvikling. Ingen Sikre at kommunen får skjøte i samsvar med skyldelingsforretning av Ingen Oslofjorden Friluftsråd Bukta 48/33: Eiendommen har både regionale og nasjonale frilluftsinteresser. Frarår salg. Saken blir behandlet av kommunestyret Beslutning tas ikke i planen, tas av kommuestyret i egen sak. Kommentarer til del 2 pkt 14 Kulturminner i havnene Avsender/Dato Uttalelse Kommentarer Forslag Østfold fylkeskommune Henvise til hensynssoner og retningslinjer der det er foreslått i kommuneplanen. Havneutviklingsplanen er en temaplan og den til enhver tid gjeldende kommuneplan legges til grunn for forvaltning. Ingen Kystverket Viser til Askeladden og alle automatiske fredede kulturminner både på land og til vanns. side 43 endre: Sjømerker uten lys er Heiavarde og Lindekleppen varde Henviser til Askeladden i innledningen til Havneutviklingsplanen Endre del 2 pkt 14 i samsvar med innspill Tas inn i planen Tas inn i planen Møteinnkalling side 66 av 102

67 ansett som verneverdig Kommentarer til del 2 pkt 15 Handlingsplan Avsender/Dato Uttalelse Kommentarer Forslag Kystverket Viktig å utarbeide plan for Paperhavn, Lauer og Brattestø. Detalj- og områdeplaner blir foreslått i kommunens planstrategi Opprettholder handlingsplanen. Ikke inne i foreslåtte planstrategi. Møteinnkalling side 67 av 102

68 Kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune Møteinnkalling side 68 av 102

69 Innhold DEL INNLEDNING Problemstillinger Målsetting for kommunedelplan for havneutvikling Avgrensninger KOMMUNEDELPLAN OG PLANPROGRAM Kommunedelplanen Planprogram RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Plan- og bygningsloven Forskrift om konsekvensutredning Nasjonale føringer Stortingsmeldinger: Rikspolitiske retningslinjer og rundskriv og lignende: Regionale føringer: Kommunale føringer og planer: Medvirkning Kommunens virksomheter Andre kommunale råd og utvalg, interessegrupper Folkemøter ORGANISERING Styringsgruppe Prosjektleder Prosjektgruppe METODIKK VISJON Visjon og mål for Hvaler kommune DEL 2 UTREDNINGSTEMA Møteinnkalling side 69 av 102

70 7. VALG AV ORGANISASJONSFORM AV HVALER HAVN Vurdering av juridisk organisasjon for Hvaler havn Vurdering av lokale havneutvalg Finansiering av havnevirksomheten GJENNOMGÅENDE PROBLEMSTILLINGER Behov for marinaer, diesel og bensinsalg Miljø og samfunnssikkerhet Kommunens sjøområde Kommunale føringer for havner Størrelsesbegrensning for leie av båtplass for fritidsflåten FISKERIHAVNER Innledning Utgårdskilen Vikerhavn Skjærhalden Papperhavn Fremtidige utfordringer i fiskerihavner Fremtidige mål og strategier TRAFIKKHAVNER Innledning Skjærhalden Nedgården Herføl Sanne/Nordre Sandøy Lauer Makø Gravningssund Skipstadsand Korshavn Fremtidige utfordringer i trafikkhavner/brygge Fremtidige mål og strategier HAVNER FOR FRITIDSFLÅTEN Innledning Papperhavn Utgårdskilen Skipstadsand Brattestø Vikerhavn Møteinnkalling side 70 av 102

71 Korshavn Bølingshavn Skjærhalden Lauer Fremtidige utfordringer i havner/brygger for fritidsflåten Fremtidige mål og strategier GJESTEHAVNER Innledning Skjærhalden Lauer Vikerhavn Brattestø Fremtidige utfordringer for gjestehavner Fremtidige mål og strategier KOMMUNAL EIENDOM SOM KAN UTVIKLES TIL HAVNEOMRÅDER Situasjonsbeskrivelse, definisjoner, historikk, kapasitet og fremtidig behov, kvalitet, ressurser og økonomi Seiløsundet Bukta (rekefabrikken) Skipstadsand Korshavn Bølingshavn Hasselvika Kommunale brygger Hesthella Skjelsbu Dypedal Fremtidige utfordringer for kommunal eiendom og brygger Fremtidige mål og strategier KULTURMINNER I HAVNENE HANDLINGSPLAN Beslutning om prioritering Møteinnkalling side 71 av 102

72 DEL 1 1. Innledning Utvalget for miljø og teknikk (UMT) gjorde følgende vedtak i sak 47/08: Med hjemmel i reglement for delegering av oppgaver og myndighet fra kommunestyret pkt 3.2 vedtas at det utarbeides strategiplan for Hvaler havn. Til dette arbeidet oppnevnes UMT som styringsgruppe. Det opprettes prosjektgruppe med virksomhetsleder som prosjektleder og en referansegruppe bestående av brukere av havner. Utvalget ber om at de udisponerte midlene tildelt i 2005 til fergeleie på Lauer, ikke blir disponert før havnestyret har behandlet en overordnet strategiplan. Et nytt møte i UMT fant at strategiplanarbeidet for Hvaler havn burde gjennomføres som kommunedelplan og vedtok følgende: Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap VI Kommuneplanlegging og forskrift om konsekvensutredning kap II og III, vedtas det å lage kommunedelplan for Hvaler havn og følge de prosesser som plan- og bygningslovens (pbl) forutsetter for utarbeiding av kommunedelplan. Begrunnelsen for dette var at det er mest hensiktsmessig å gjennomføre arbeidet med en strategiplan for Hvaler havn som en kommunedelplan. Den planen som da vedtas gjøres gjeldende for de områdene som omfattes av planen. 1.1 Problemstillinger Båt og båtliv er viktig for Hvalers befolkning, både fastboende og fritidsboende. I tillegg har kommunen en stor andel besøkende som kommer med båt. Hvaler er en øykommune, og selv om det er fastlandsforbindelse må det benyttes båt for å komme til de mange øyer og holmer som ikke har veiforbindelse. I tillegg brukes båt i næringssammenheng. Dette gjelder særlig for fiskerinæringen i kommunen, men også en rekke håndverksbedrifter er avhengig av båt for å komme seg til eiendommer hvor de har oppdrag. En viktig del av kommunedelplanen vil være kartleggingen av hva som finnes av båtplasser og behov for framtiden. Planen inneholder dessuten utpeking av hvilke nye områder som kan utvikles til havneformål og hvilke eksisterende som kan utvides. Dette vil gi et styringsverktøy for politiske og administrative beslutninger og gi en forutsigbarhet i havneutvikling som plantema. Videre vil den vedtatte kommunale avfallsplanen for havnene, være et faglig element i kommunedelplanen. 1.2 Målsetting for kommunedelplan for havneutvikling Målsettingen med kommunedelplanen er å ha et styringsverktøy for utvikling av eksisterende havner, samt utvikling av nye havneområder i Hvaler kommune. Planen skal legges til grunn ved behandling av søknader om tiltak i de områdene som planen omhandler. 1.3 Avgrensninger Kommunedelplan for Havneutvikling omfatter Hvaler kommunes sjøområde slik angitt i kartverket. Planen avgrenses til kun å behandle offentlige havner og brygger, disponert/eid av stat eller kommune. Private anlegg omfattes således ikke av denne kommunedelplanen. Kommunedelplanen for Havneutvikling er en temaplan i samsvar med plan- og bygningslovens 11-1, 3. ledd. Kommunes Møteinnkalling side 72 av 102

73 arealplan er gjeldende for kommunedel-planen. Denne er ikke arealplan for de områder som omfattes av kommunedelplan for havneutvikling. Kommunedelplanen skal revideres i samsvar med pbl Handlingsplanen del 2 pkt 15 skal rulleres årlig i forbindelse med budsjettbehandling. 2. Kommunedelplan og planprogram 2.1 Kommunedelplanen Kommuneplanlegging skal utføres i henhold til bestemmelsene i Plan- og bygningsloven. Kommunen skal utføre en løpende planlegging for å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. En kommunedelplan kan lages for tematiske fagområder eller større geografiske områder. En kommunedelplan skal begrunne kommunens langsiktige mål, vise hvilke utfordringer man står foran og redegjøre for strategier for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunedelplanen er et overordnet styringsdokument som må følges opp i mer detaljerte planer som reguleringsplaner, økonomiplaner og årsbudsjett. 2.2 Planprogram Som et første ledd i arbeidet med kommunedelplanen, ble det i følge Plan- og bygningslovens kapittel 14 og Forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009, utarbeidet program for planarbeidet. Forskriften gjelder for kommunedelplanens arealdel der det angis områder for utbyggingsformål. Forskriften skal sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer og tiltak. Planprogrammet ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i UMT i sak 126./08, med høringsfrist Planprogrammet ble vedtatt av kommunestyret i sak 22/09, den og beskrev hvilke tema og områder planen skulle omfatte, aktuelle problemstillinger, hvilke utredninger som var nødvendige å gjennomføre, medvirkningsgrad og prosess. Formålet med planprogrammet var å styrke tidlig medvirkning og gode planprosesser. Med bruk av planprogram skal prosessen bli forutsigbar og effektiv for alle parter. 3.0 Rammer og premisser for planarbeidet 3.1 Plan- og bygningsloven Kommunens langsiktige planlegging er hjemlet i plan- og bygningsloven. Etter pbl 10-1 skal kommunestyret i hver valgperiode og senest ett år etter konstituering, utarbeide og vedta kommunal planstrategi. Forskrift om konsekvensutredning Det er vedtatt ny forskrift om konsekvensutredning (KU) til plan- og bygningsloven. Forskriften stiller krav om at det blir utarbeidet konsekvensutredning for nye utbyggingstiltak i kommuneplanens arealdel. Hovedprinsippet er at det i hovedsak er overordnede/strategiske konsekvenser av foreslåtte arealendringer som skal utredes i tilknytning til oversiktsplaner som kommuneplanen. I henhold til forskriftens 4, skal planer og tiltak etter 3 behandles etter forskriften dersom de Omfattes av virkeområdet for Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen, Nasjonale føringer På en rekke områder er det gjennom forskrifter, rikspolitiske retningslinjer (RPR) og veiledere gitt statlige føringer som skal legges til grunn ved utarbeidelse og gjennomføring av kommunale planer. Statlige direktorater, institusjoner og andre er gitt innsigelsesrett til kommunale arealplaner. Stortingsmeldinger: - St.meld. 58 ( ), Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. - St.meld. 39 ( ), Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet. - St.meld. 16 ( ), Nasjonal transportplan Rikspolitiske retningslinjer og rundskriv og lignende: - Rundskriv T-2/98- Miljøverndepartementet, Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanleggingen - Rikspolitiske retningslinje T 4/93- Miljøverndepartementet, Planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjorden (RPR-O) Møteinnkalling side 73 av 102

74 - Rikspolitiske retningslinje T 5/93, Miljøverndepartementet, Samordnet areal- og transportplanlegging (RPR-ATP) - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. T 1/95. - Kystverkets Landsverneplan for maritim infrastruktur (Utkast 2009) Regionale føringer: - FOR nr 883: Forskrift om vern av Ytre Hvaler nasjonalpark, Hvaler og Fredrikstad kommuner, Østfold - Fylkesplan for Østfold Østfold mot 2050 ( ) - Regional utviklingsplan for Østfold -fylkesplanens handlingsprogram (RUP ) - Areal- og transportplan for Nedre Glomma (ATPNG) - Kystsoneplan for Østfold (2006) Østfold fylkeskommune - Fylkesdelplan for fysisk aktivitet i Østfold ( ) - Rapport nr. 5, 1996: Natur, biologisk mangfold og kulturlandskap på Hvaler (Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen) - Rapport nr 9a 1996: Verdifulle kulturlandskap i Østfold (Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernog Landbruksavdelingen) - Rapport : Regionale friluftsområder ved kysten i Østfold som bør sikres (Oslofjordens friluftsråd) - Langtidsplan for fylkesvegene i Østfold Kommunale føringer og planer: - Kommuneplan, Hvaler kommune - "Aktive Hvaler" delplan for idrett og friluftsliv Gjeldende reguleringsplaner - Plan for utvikling av fiskerihavner i vestre Hvaler - Statlige fiskerihavner - Kystverket - Registrering av biologisk mangfold i Hvaler, 2002 (Wergeland Krog Naturkart / Hvaler kommune - elektronisk database) - Beredskapsplan - Økonomiplan Medvirkning Igangsetting av kommunedelplanarbeidet ble kunngjort i pressen og på kommunens nettsider. Dette dokumentet er forslaget til kommunedelplan og den blir lagt fram for politisk behandling med påfølgende høring og offentlig ettersyn Kommunens virksomheter Virksomhetene har kommet med innspill til problemstillinger i kommuneplanen, og bidratt til utformingen av plandokumentene gjennom temamøter og utredninger Andre kommunale råd og utvalg, interessegrupper. Det er under utarbeidelsen og høringen relevant å få innspill fra grupper som for eksempel velforeninger, Hvaler fiskeforening, Hvaler hytteforening, Oslofjorden friluftsråd, Naturvernforbundet, mfl. Denne listen er ikke uttømmende. Det er også gjennomført arbeidsmøter med de selskapene som driver kommersiell trafikk i havnen og med fiskernes organisasjon. Videre er det etter ønske avholdt møter med Hasselvika velforening, og Skjærhalden og Utgårdskilen båtforeninger Folkemøter Det ble ikke avholdt folkemøter. 4. Organisering Utviklingen av kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler ble organisert som et prosjekt med en styringsgruppe, en prosjektleder og en prosjektgruppe. Styringsgruppe = Rådmann, Seksjonssjef, Virksomhetsleder plan Møteinnkalling side 74 av 102

75 Prosjektleder Prosjektgruppe 4.1 Styringsgruppe Det ble i behandlingen i saksfremlegget i sak 47/08 foreslått at styringsgruppen skal består av UMT. Når det ble besluttet å gjennomføre planprosessen etter plan- og bygningslovens bestemmelser om kommunedelplan, var det derimot naturlig at UMT tok det politisk behandlingen av planen mens styringsgruppe ble administrativ. Styringsgruppen skal godkjenne framdrift, planprogrammet og forslag til kommunedelplan før den legges fram til politisk behandling. 4.2 Prosjektleder Prosjektleder har det daglige ansvaret for gjennomføring av kommunedelplanen. Prosjektleder er virksomhetsleder for havn. 4.3 Prosjektgruppe Prosjektgruppen ledes av prosjektleder og har ansvaret for utredninger. Gruppen består av rådgiver i virksomhet havn, avdelingsleder plan og andre som det vil være naturlig å trekke inn i arbeidet. 5. Metodikk Det er foretatt en kartlegging av antall båtplasser i kommunen, både offentlige og private. Til dette kartleggingsarbeidet er det benyttet tilgjengelig ortofoto fra Ut over dette er foreliggende kunnskap normalt tilstrekkelig. Innhenting av ny kunnskap er begrenset til det som er beslutningsrelevant. 6. Visjon Virksomhet havn har sammenfallende visjon som Hvaler kommune; Flest soldager uansett vær. Denne kommunedelplanen har brukt den samme målformuleringen og konkretiseringen av visjonen, som foreligger for kommuneplanens samfunnsdel. 6.1 Visjon og mål for Hvaler kommune Visjon og mål for kommunen er en lokaldemokratisk og faglig angivelse av retning. Disse målene skal tydelig peke i den retning som Hvaler kommunes samfunnsutvikling skal gå, og være veiledende for utfordrende beslutninger og prioriteringer underveis. flest soldager uansett vær Visjonen Flest soldager uansett vær er en innarbeidet og godt etablert overbygning for forutsetninger, målsetninger og prioriteringer i Hvaler kommune. Soldager har kommunen mange av i bokstavelig forstand, og soldagene oppleves også i overført betydning i innstilling, holdninger og handlinger. Sola, vinden og havet danner bakteppe både for hverdagsliv og fest i Hvalersamfunnet. Visjonen flest soldager sier noe om vårt selvbilde, vårt omdømme, og våre prioriteringer i arbeidet med å utvikle Møteinnkalling side 75 av 102

76 Hvaler-samfunnet videre. Kommunens aktiviteter, tiltak og beslutninger skal innrettes mot oppfyllelse av visjonen. Hvaler kommune skal ha høyt fokus på at organisasjonens form og sammensetning skal tjene fellesskapet, og kommunen skal strekke seg etter å være en dynamisk organisasjon som yter service av god kvalitet. Roller som skal fylles er både som serviceorgan og som forvalter av lover. Med denne bredden i ansvar og oppgaver vil det fra tid til annen være tilfeller hvor avgjørelser fattes som ikke muliggjør alles ønsker og forventninger. Det er viktig at alle rollene fylles ut ifra et felles grunnlag av god etikk og gode holdninger. Hvaler kommune skal oppleves som imøtekommende og løsningsorientert. Kommunen som organisasjon og arbeidsgiver forvalter fellesskapets ressurser, og det er vesentlig at dette skjer på en slik måte at allmennheten har innsyn og tillit til at avgjørelser fattes på nøytralt objektivt grunnlag. DEL 2 Utredningstema 7. Valg av organisasjonsform av Hvaler havn 7.1 Vurdering av juridisk organisasjon for Hvaler havn Vurdering av juridisk organisasjonsform var første delutredning som ble lagt fram til politisk behandling i UMT i sak 20/10 den , og kommunestyret i sak 08/10 den Følgende ble vedtatt: Med hjemmel i kommunelovens 6 opprettholdes Virksomhet havn som en etat i kommunen. Videre at det startes forhandlinger med administrasjonen i Fredrikstad og Sarpsborg kommune for å etablere Hvaler kommune som vertskap for de tre kommunenes behandling av søknader i henhold til havne- og farvannslovens kapittel 4 Tillatelser og krav tiltak mv. Ved innføringen av ny havne- og farvannslov vedtok kommunestyret den at formannskapet skal ha ansvaret for saker etter havne- og farvannsloven. 7.2 Vurdering av lokale havneutvalg Historisk var bruk av lokale havneutvalg vanlig for å ha oppsyn med havna og å fremme forslag om utbedringstiltak. Havneutvalgene bestod av brukere av den enkelte havna og politisk oppnevnte personer. Disse havneutvalgene ble ikke opprettholdt etter kommunevalget i Det er i kommende planperiode fortsatt et behov for forskjellige typer oppsyn ved de kommunale brygger og havner. Kommunen har positive erfaringer med at brukerne lager egne havneutvalg/brukerutvalg/foreninger. Som eksempel fungerer Skjærhalden Båtforening på denne måten, som har alt ansvar for utbygging, drift og tildeling av båtplasser på grunnlag av kommunens forskrift og egne vedtekter. Det er et stort behov for denne lokale kunnskapen og fortløpende oppfølgningen, som administrasjonen ikke har mulighet for å ivareta. Videre er det behov for å melde fra ved vedlikeholdsbehov og andre investeringer, samt komme med forslag til endringer og forbedringer. Det er ønskelig at det opprettes et havneutvalg for samtlige fiskerihavner med representanter for fiskerne fra hver havn. I tillegg foreslås det å opprette brukerutvalg i havner for fritidsflåten. Brukerutvalgene skal komme med forslag til havneadministrasjonen om endringer, melde fra hvis båter uten tildelt plass legger seg i havna. Det foreslås at der hvor det opprettes brukerutvalg som betjener de ulike formålene på en velfungerende måte - så kan kommunestyret ved fastsetting av årlige leiepriser gi rabatt for havner med brukerutvalg. 7.3 Finansiering av havnevirksomheten Havnevirksomheten finansieres ved havneavgifter og utleie av båtplasser i kommunale brygger og havner. Ny havne- og farvannslov som trådde i kraft fra 1. januar 2010 endret systemet for havneavgifter. Reglene om havneavgifter er erstattet av alminnelig prisfastsettelse av de tjenester som ytes i havnen. Det opprettholdes en anløpsavgift for kommunens forvaltningsoppgaver i farvannet og nødvendig myndighetsutøvelse i havnene. 8. Gjennomgående problemstillinger I dette kapittelet vil det være fokus på noen generelle problemstillinger som er gjeldende uansett hvilken havn eller brygge det relateres til. Møteinnkalling side 76 av 102

77 8.1 Behov for marinaer, diesel og bensinsalg Det er etablert marina med bensin og dieselsalg i Bukta, Sand, Skjærhalden og Herføl. I Utgårdskilen er fiskernes anlegg gjort tilgjengelig for andre brukere ved en kortautomat. De har imidlertid kun diesel her. I godkjent reguleringsplanen for Utgårdskilen er det avsatt område til marina. Ramper for utsett og opptak av båt er det mangel på i kommunen. Det finnes private i Papperhavn, Utgårdskilen, Korshavn, Sand og Skjærhalden. I Papperhavn og Korshavn må man kontakte eier som låser opp mot betaling. For fremmede kan det være vanskelig å vite hvem som er eier og hvordan man kan få tilgang til rampen. Stadig flere må regne med å måtte finne løsninger uten egen båtplass og da blir slike ramper som er tilgjengelig for allmennheten viktige. I forbindelse med nye reguleringsplaner må det legges inn krav om utsettingsrampe for båt tilgjengelig for allmennheten. 8.2 Miljø og samfunnssikkerhet Miljøproblematikken avgrenses i denne planen til å gjelde påvirkning på ytre miljø som luft og vann, forurensing av marint miljø og biologisk mangfold under vann. Hvaler kommune vil legge til grunn naturdatabasen og naturmangfoldloven for vår forvaltning av det marine miljøet. I Hvaler kommunes planstrategi vil det tas stilling til prioritering av en kommunedelplan for Naturmangfold, som vil ta inn over seg både landarealer og sjøarealer. Kunnskapen og forvaltningspraksis vil med dette kompletteres, også for Havneplanens ansvarsområde for miljø. Virksomhetene teknisk drift og havn har i fellesskap laget Plan for avfallshåndtering Hvaler havnedistrikt som inneholder intensjon om å etablere mottaksstasjoner for kloakk fra fartøy. Det er økende fokus på temaet og verneforskriften for Ytre Hvaler Nasjonalpark inneholder forbud mot tømming av kloakk innenfor nasjonalparkens grenser. Det ligger godt til rette for etablering av slike tømmestasjoner i flere av havnene i Hvaler, siden kommunale pumpestasjoner er plassert i nærheten. Kommunen vil forsøke å etablere første anlegg ved søndre molo i båthavna i Skjærhalden. Havnene må være tilpasset kommende klimaendringer. Kystverket legger til grunn for sin planlegging at det kan bli en økning på inntil 44 cm av havnivået innen 2050 i vårt område. Konsekvensene av en slik endring vil bli behandlet i kommunens klima og energiplan som ble bestilt av kommunestyret i møte Hvaler kommunes nye kommuneplan innehar dessuten slike juridisk bindende bestemmelser om byggegrenser som møter klimafremskrevne havnivå. For å bedre miljø og sikkerhet har kommunen fått egen forskrift om bruk og orden i havnene og en fartsforskrift ved bruk av båt i 13 farvannsområder. I tillegg kommer fartsbegrensinger som er vedtatt i forbindelse medinnføring av Ytre Hvaler Nasjonalpark. (sone E) Den overordnede risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) for Hvaler kommune skal rulleres i Denne vil være basert på samfunnssikkerhetsmessige temaer som er relevante for vår kommune, som eksempelvis ekstremvær, akutt forurensning, strømbrudd, større forlis, osv. Påkrevde beredskapsplanverk som også berører havnene og miljøhensyn vil utarbeides som ledd i arbeidet med ROS analysen. Kommunestyret har også gjennom budsjettvedtaket for 2011 bedt om at Hvaler kommune tar del i arbeidet med losforskriften. Kravet om los på større båter kan tilsynelatende se ut som reduseres, og det oppleves som en uheldig utvikling for samfunnssikkerheten i farvannet rundt Hvaler kommune. 8.3 Kommunens sjøområde Fra 1. januar 2010 ble det innført ny havne- og farvannslov, og den opphevet samtidig systemet med havnedistrikt. Kommunene har etter dette overtatt ansvaret for forvaltning av eget sjøområde, mens staten fortsatt vil ha ansvaret for hovedleder og farleder, i tillegg til det overordnede ansvar for navigasjonsinstallasjoner. Hvaler kommune innført i 2006 havnedistrikt for hele kommunens sjøområde, dermed blir ikke endringen veldig stor for Hvaler kommune. Tidligere var det havnedistrikt for Utgårdskilen, Vikerhavn og Skjærhalden. 8.4 Kommunale føringer for havner Hvaler kommune og Kystverket Sørøst inngikk i 2008 en drifts- og vedlikeholdsavtale, for områdene der staten ved Kystverket har klausulerte arealer i henhold til tinglyste grunneiererklæringer for følgende havner: Papperhavn, Utgårdskilen, Brattestø, Vikerhavn, Skjærhalden og Lauer. Avtalen omfatter moloer, kaier med tilbehør. Kommunen har i henhold til avtalen forpliktet seg til å vedlikeholde havnene. Vedlikeholdsplikten omfatter ikke større skader forårsaket av naturforhold som is, bølger, jordskjelv og Møteinnkalling side 77 av 102

78 lignende svikt i undergrunnen, heller ikke svikt i undergrunnen som skyldes Kystverkets mudring av havna. Det er vedtatt egen forskrift om tildeling av båtplass ved kommunale brygger og havner. Forskriften gir prioritetsrekkefølge for tildeling av båtplass. Fiskerinæringen har førsteprioritet, deretter annen type næring, så følger fastboende før fritidsbeboere i kommunen, og til slutt andre søkere. I forbindelse med utbygging av ny småbåthavn i Skjærhalden er det inngått utbyggingsavtale mellom Skjærhalden Båtforening og Hvaler kommune, hvor de forplikter seg til å følge kommunens tildelingsforskrift for tildeling av båtplasser. Kommuneplanens arealdel for Hvaler kommune angir premissene for hvor framtidig utviklingen av havner kan gjennomføres. 8.5 Størrelsesbegrensning for leie av båtplass for fritidsflåten Det kommer stadig større fritidsbåter til kommunen. En stor båt ved en kommunal brygge vil ofte føre til at det blir færre antall båtplasser. Det fastsettes en norm for hvilke fritidsbåter, maksimale lengder og bredder som disse kan ha, når det søkes om plass i kommunale anlegg. Det vil kunne være ulike størrelser for forskjellige havner. Dette vil metodisk sikre at flest mulig får anledning til å dele det knapphetsgodet som en kommunal båtplass er. For planperioden i kommunedelplan for havneutvikling, settes øvre grense for fritidsbåter ved kommunale brygger til: Maksimum 3 meters bredde og 11 meters lengde. Det kan gjøres unntak fra dette for Vikerhavn og for havneområdet som Skjærhalden Båtforening leier av kommunen. 9. Fiskerihavner 9.1 Innledning I dette kapittel gjennomgås status for våre statlige fiskerihavner og det legges fram hvilke havner som skal være prioriterte fiskerihavner. Denne prioriteringen vil få følger for andre brukere, som vil få en lavere prioritet i disse havnene. I andre havner og brygger vil ikke fiskerinæringen ha fortrinnsrett og må betale leiepris som vanlig næringsdrivende. I sak 86/91 vedtok kommunestyret en havneplan for fiskerihavner i Vestre Hvaler. Ved behandling av denne planen ble det vedtatt at Utgårdskilen skulle være hovedhavn og mottakshavn i kommunen. Videre skulle Vikerhavn, Bukta og Papperhavn være liggehavner for fiskeflåten. Definisjon Fiskerihavner er havner hvor fiskefartøy skal ha førsteprioritet ved tildeling av liggeplass. Her skal utviklingen skje på fiskerinæringens premisser. I alle aktive fiskerihavner i kommunen har Kystverket vært inne og sikret grunn ved tinglyste grunneiererklæringer, som trygger fiskerinæringens rettigheter til bruk av havnen Utgårdskilen Situasjonsbeskrivelse Utgårdskilen ligger på sørsiden av Vesterøy i Hvaler ca 9 nautiske mil i sydlig retning fra Fredrikstad. Utgårdskilen er den viktigste fiskerihavna i regionen, den er den største i Sør-Norge øst for Lindesnes. Den er tatt inn i Nasjonal Transportplan , st.mld nr. 16 ( ), som statlig fiskerihavn. Der er det forutsatt at staten bevilger ca 40 mill over statsbudsjettet til utbygging i perioden Reguleringsplanene for Utgårdskilen er ferdig behandlet og planmessig klare for gjennomføring. Dette gjelder spesielt for indre og østre del av området. I Utgårdskilen er det 120 m mottakskai, 15 m allmenningskai og 200 meter liggekai. Antall fiskefartøy som har avtale om plass ved liggekai er pr 1. januar 2009 er 23. Utgårdskilen båtforening driver en stor småbåthavn med mange faste båtplasser, i området nord for fiskemottaket. I tillegg er det en del fritidsbåter ute ved den ytre moloen på vestsiden i havna. Møteinnkalling side 78 av 102

79 Fjordfisk AS har sitt hovedmottak for fisk her. De oppførte nytt mottaksanlegg i I 2009 var det ca 30 båter som leverer sin daglige fangst her. Under vises en oversikt over mengder og verdier som ble levert i perioden i Utgårdskilen.: År Mengde i kg Verdi mill. kr , , , , , , ,9 *Det er ikke tatt med verdien av innkjøpt varer fra andre. I 2004 var ny liggekai langs vestsiden av havnen ferdig. Den er utstyrt med sommervann og strøm for fiskeflåten. Av servicefunksjoner for fiskeflåten finnes det foruten fiskemottak; trålbøteri, anlegg for fylling av dieselolje og gass. Eierforhold Kystverket har fire tinglyste grunneiererklæringer som sikrer Kystverket ulike rettigheter til utnyttelse av grunn og ressurser i forbindelse med utbygging, vedlikehold og forvaltning av havna: 1. Grunneiererklæring datert 29. september 1923, tinglyst 22. juli Grunneiererklæring datert 12. mars 1958, tinglyst 16. august a. Grunneiererklæring datert 20. mars 1958, tinglyst 16. august 1958 b. Grunneiererklæring datert 22. juli 1969, tinglyst 26. august Grunneiererklæring datert 28. februar 1967, tinglyst 7. mars Det er inngått drifts- og forvaltningsavtale mellom Kystverket og Hvaler kommune for de områdene som Kystverket har grunneiererklæring på i Utgårdskilen. Kystverket er den overordnede havnemyndighet i havna. Hvaler kommune er grunneier for området hvor fiskemottaket og mottakskai og allmenningskai ligger. Videre er kommunen eier av grunnen hvor liggekaiene ligger avgrenset mot området for Utgårdskilen Innkjøpslag mot sør. Kommunen er også grunneier av området som omfatter veien ut til steinbryggen ved Vestre molo og ned til liggekaien. Historikk Av Kystdirektoratets gjennomgang av de statlige fiskerihavner i Hvaler 1997 fremgår følgende: I 1899 og 1901 skrev fiskere og loser på gården Utgård til Det Kongelige Departement for de offentlige arbeider og ba om å få havneforholdene i Utgårdkilen undersøkt. Ønsket var å sprenge en kanal fra sundet mellom Vesterøy og Spjærøy mot Utgårdskilen. Etter en inspeksjon i 1901 ble prosjektet lagt på is fordi kostnadene ble ansett som større enn nytten. I 1924 ble havneområdet oppmudret for å bedre forholdet for fiskerne og for å skaffe adgang for dampskipsanløp. I etterkrigstiden har Utgårdskilen utviklet seg til å bli den største fiskerihavna på strekningen Lindesnes svenskegrensen, og diverse søknader om ytterligere oppmudringer, kai- og moloanlegg har blitt sendt havnevesenet. I 1955 ble en plan for å mudre det meste av havneområdet til -3,5 m godkjent av havnedirektøren. I 1960 godkjente havnedirektøren en tilleggsplan som også innbefatter en 80 m lang molo sørvest i havna. Anlegget stod ferdig i I 1969 stod østre molo ferdig. På 1990-tallet er Utgårdskilen 1 og Utgårdskilen 2 prosjektene gjennomført. Det meste av havna er utdypet til -5 og -6 m, en innseilingsrenne på 450 m er også utdypet. Kapasitet Møteinnkalling side 79 av 102

80 I dag leier Hvaler kommune ut 12 båtplasser til fiskere som ligger langsides ved liggekai Vest. Videre leies det ut 11 plasser i moloen og langs steinkaia ved vestre molo. I tillegg til disse leies det ut 18 plasser til mindre fritidsbåter ved steinkaia. Hvaler kommune vil gjennomføre riving og oppføring av nye pirer ved vestre molo i Kapasiteten for større fiskefartøy er sprengt i Utgårdskilen. Kommunen har derfor gitt tillatelse til at ett fiskefartøy ligger fast ved mottakskaia. Det er et ønske om å kunne tilby flere fiskefartøyer plass i Utgårdskilen, men slik fiskerihavna fremstår i dag (før en eventuell utbygging) er det ikke plass til flere fiskefartøy der. Samme arealrelaterte utviklingsproblematikk gjelder også for fiskemottak og andre serviceforetak. Det er i dag også begrensede muligheter for nye sjøboder for fiskere i Utgårdskilen. Parkeringsbehov På den tiden da Kystverket fikk sine grunneiererklæringer hadde ikke fiskerne behov for parkeringsplasser for egne biler. Situasjonen i 2010 er at flere fiskere har sin bopel i andre deler av kommunen og er avhengig av bil for å komme til og fra havna. De er nå prisgitt grunneiernes velvilje for å kunne parkere, i konkurranse med fritidsbeboernes parkeringsbehov. Fremtidig behov Det er behov for liggekaier for fiskefartøy og kommunen får stadige henvendelser fra fiskere som ønsker å etablere seg i Utgårdskilen. Denne havna skal kunne dekke et regionalt behov og flere fartøyer hjemmehørende i havna vil være med å sikre drift av bl.a. fiskemottaket. Hvaler kommune har foreløpige ikke vært aktive i å forsøke å tiltrekke seg flere fiskefartøyer eller servicebedrifter fordi vi mangler liggekaier og industriområder. Kvalitet Utgårdskilen var i utgangspunktet en naturhavn. Den har gjennom statens investeringer fått 2 moloer en på hver side av havneinnløpet. Videre har det blitt gjennomført mudring og utdyping av havna. Ressurser Utgårdskilen er preget av arealknapphet. Dette gjør seg gjeldene for industriområder, liggekaier, parkeringsplasser for fiskerne, opplagsplasser for fiskeredskap med mer. En av de største ressursene vi har i Utgårdskilen er et aktiv fiskarlag, som deltar med mange innspill både til drift av havna og til utbyggingsplanene. Økonomi Hvaler kommune bygde ny liggekai for fiskerne på vestsiden av Utgårdskilen. Denne var ferdig i Kommunens kostnader var ca 4 mill kroner og kommunen har leieinntekter på ca kr i året fra denne. Utgangspunktet for beregning av leiepris har fram til 1. januar 2011 vært at det er gjenanskaffelsesverdien som skal legges til grunn. I ny havne- og farvannslov hvor avgiftssatsene først tar til å gjelde fra 1. januar 2011 skal den som tilbyr havne- og transporttjenester fastsetter pris og andre forretningsvilkår. For Hvaler kommune kommer selvkostprinsippet å bli lagt til grunn for nye havneavgifter Vikerhavn Situasjonsbeskrivelse Vikerhavn ligger på sørvestsiden av Asmaløy i Hvaler. Avstanden til Utgårdskilen er ca 4 nautiske mil i sørvestlig retning, og til Skjærhalden ca 3 nautiske mil i nordvestlig retning. Vikerhavn benyttes i dag som liggehavn for fiskefartøy og fritidsfartøyer. Dette er etter Utgårdskilen den nest viktigste fiskerihavna i kommunen. Ved tildeling av båtplasser ved liggekaien til andre enn fiskere, er det tatt inn 3 måneders oppsigelse, slik at hvis det oppstår behov for plass til flere fiskefartøy, skal ikke fritidsbåter kunne hindre dette. I Vikerhavn er det ca 20 meter allmenningskai og ca 130 meter liggekai på vestsiden av havna. På østsiden har Viker båtforening fått Kystverkets tillatelse til å ha småbåthavn for fritidsbåter. I Vikerhavn er det 7 stk fiskefartøy i Vikerhavn pr I tillegg har kommunen leid ut 10 båtplasser til fritidsbåter. Videre er det gjenværende ca 40 meter bryggeplass som ikke er leid ut. Dette vil være en reserve for eventuelle fiskefartøyer som ønsker å etablere seg i kommunen. Møteinnkalling side 80 av 102

81 Planstatus for havna er at den ble regulert i Det er avsatt områder i havna til industri og fiskeriaktivitet. Det er foretatt et makeskifte i havna og kommunen er eier av havnearealet og området for fiskeriaktivitet. Eierforhold Hvaler kommune er grunneier for havneområdet på vestsiden av havna. Eiendommen omfatter områdene for allmenningskai, liggekai og området innenfor avsatt i reguleringsplan til blant annet småindustri, sjøboder med mer. Kystverket har fire tinglyste grunneiererklæringer (servitutter) som sikrer Kystverket ulike rettigheter til utnyttelse av grunn og ressurser i forbindelse med utbygging, vedlikehold og forvaltning av havna. 1. Grunneiererklæring av 3. august 1894, tinglyst 5. september Grunneiererklæring av 20. april 1920, tinglyst 18. mai Grunneiererklæring av 1. august 1927, tinglyst 9. august Grunneiererklæring av 11. februar 1994, angående en tilleggsparsell til tidligere av gitt allmenningskai. Historikk I Kystverkets oversikt fra 1997 heter det: I 1890 sendte 40 fiskere og oppsittere på Viker brev til havnedirektøren hvor de ba om at det ble bygget en båthavn i Vikerhaugen på Asmaløy. Samme år ble det utarbeidet en plan for et anlegg i Halsebukten. Man ble snart klar over at det var behov for større plass og dybde for handelsfartøyer under sildefisket. I 1893 ble det derfor fremlagt en ny plan for et anlegg i Vikerbugten. Den første bevilgning ble gitt til arbeidet i Arbeidet ble påbegynt i 1896 og i 1903 stod en molo på 91 m ferdig vest i havna. I 1904 sto også en molo øst i havna ferdig. Senere er det utført flere moloarbeider, senest ved forlengelse og oppføring av brystvern i I 1983 ble også allmenningskaien utvidet i tillegg til at det ble foretatt utdyping ved allmenningskai til -3,5 m. Det er i de senere år bygget liggekaier og utrustningskai med tilskudd fra Kystverket på hele strekningen mellom allmenningskai og vestre molo. Siste utbedring ble gjort i I 1994 gjennomført derfor Kystverket utdypningsarbeider ved de nye kaiene, samt utdyping av havnebassenget inn til allmenningskaia til -4,0 m. Kapasitet Det er fortsatt ledig kaiplass i Vikerhavn, dette skal være en reserve for eventuelle fiskefartøy som ønsker å etablere seg her. I tillegg til liggekaia er det ca 12 m allmenningskai her. Parkeringsbehov Møteinnkalling side 81 av 102

82 Det er avsatt områder til parkering, en privat parkeringsplass for tilgrensende friluftsområde og Ytre Hvaler Nasjonalpark. I reguleringsplanen er det i områdene sjøboder/næring avsatt plass til nødvendig parkering. Fiskernes behov for parkering i havna er på denne måten ivaretatt. Fremtidig behov Hvaler kommune antar at det ikke er behov for utbygging av fiskerihavna i Vikerhavn, derimot vil det være behov for vedlikeholdsmudring. Havna har en dybde på ca 3-4 meter. Området grenser opp til Ytre Hvaler Nasjonalpark og vil ha et parkeringsbehov for besøkende til denne. I Vikerhavn er dette løst i reguleringsplanen. Kvalitet Vikerhavn ligger beskyttet bak moloene. Her kan det ved mye vær og vind, være stor gjennomstrømning av moloene, noe som gir problemer for båtene som ligger ved kai. Her er det behov for utbedring. Vikerhavn er litt for grunn for større båter. Det er tilstrekkelig arealer for utvikling av sjøboder og næring. Kommunen har lagt til rette og bygd liggekaier med tilskudd fra staten. Ressurser I Vikerhavn er det et kystnotmiljø. Det kan være ønskelig på sikt å forsøke å samle notfiskerne her, slik at kommunen får et miljø hvor denne spesialkunnskapen kan overføres. Økonomi I Vikerhavn er det utleie til både fiskere og fritidsformål. Fra Vikerhavn betales det pr året 2010 ca kr i årlig leie Skjærhalden Situasjonsbeskrivelse Skjærhalden er kommunesenteret i Hvaler kommune. Det er ca 800 innbyggere på Skjærhalden. Foruten de vanlige kommunale tjenester finnes det her ulike forretninger, spisesteder, legesenter, gjestehavn, turistkontor, fergeforbindelse til kommunens østre øyer og båtforbindelse til Strømstad. I Skjærhalden er det vedtatt reguleringsplan som omfatter hele havneområdet. Fiskerihavna er en del av den indre småbåthavna. Her er fiskefartøyene hovedsakelig lokalisert i moloen. Havna har et fiskemottak med fiskebutikk og ny mottakskai. Fiskemottaket er oppført av Skagerrakfisk AL, mens mottakskaia er oppført av Hvaler kommune. Det er oppført noen sjøboder på området, disse er eid av privatpersoner. De fleste bodene er regulert til sjøboder/næring. Havna ble bygd i en tid da det var langt flere fiskefartøy i Skjærhalden. Det er derfor inngått avtale med Skjærhalden Båtforening som drifter havna. De er pålagt å følge den kommunale forskriften om tildeling av båtplasser. De betaler leie i henhold til leiekontrakt som er fastsatt av kommunestyret. Eierforhold Hvaler kommune er grunneier for hele havneområdet hvor småbåthavn og fiskemottak er lokalisert. Kommune inngikk avtale med Opplysningsvesenets fond i 2005 om kjøp av veigrunn og området hvor både den nye og den gamle småbåthavna er lokalisert. Møteinnkalling side 82 av 102

83 Historikk Kystverket startet sine investeringer i Skjærhalden i Det ble den gang tinglyst en grunneiererklæring hvor Kirke- og Undervisningsdepartementet gav Kystverket rettigheter på deres grunn for oppføring av molo. I 1912 ble den gamle moloen bygd nordøst for Skjærhalden Rorbuer. I 1966 ble det inngått ny avtale med samme eier som sikret grunn for moloen ved Stolen og Vadbenken. Denne ble tinglyst i I 1972 ble det som er dagens fiskerihavn ferdigstilt. I 1997 skriver Kystverket følgende om fiskerinæringen i Skjærhalden: Det er registrert 11 fiskefartøyer med liggeplass i Skjærhalden, eierne av 10 av disse er registrert på blad A i fiskermantallet, dvs. at de er deltidsfiskere eller pensjonister. I 2009 er det registrert 8 fiskefartøy i Skjærhalden, av disse er 6 eiere på blad A og 2 på blad B. I tillegg har et havbruksfartøy som benyttes til skjelldyrking, båtplass i havna. Videre skriver Kystverket følgende: Det har vært flere konflikter mellom fiskere og fritidsbåteiere om bruken av havna og spørsmål om fiskerne må betale avgifter for å ligge i havneområdet. Kystverket foreslo i 1994 en bruksdeling av havneområdet slik at en del skulle være forbeholdt fiskere og en del fritidsbåter. Denne konflikten førte til at Skjærhalden Båtforening hadde en avtale med Hvaler kommune om bruk av havneområdet som Kystverket ikke godkjente. Dette ble først løst når Hvaler kommune og Kystverket inngikk avtale om drift og forvaltning av flere statlige fiskerihavner, og ny avtale mellom Skjærhalden Båtforening og Hvaler kommune ble inngått. Det er i dag ingen konflikter mellom fiskere og fritidsbrukere av havna. Kapasitet Havnebassenget innenfor moloene er på ca 10 da. Havna er mudret til 3 meter. Det er ikke pr. år 2010 ledig kapasitet og eventuelle nye fiskefartøy som ønsker plass i havna må søke om dette, og vil ha førsteprioritet så fort det blir en ledighet. Parkeringsbehov Skjærhalden har vanskelige parkeringsforhold, særlig på sommeren. Skjærhalden Båtforening har en opplagstomt som brukerne av havna disponerer om sommeren. Kommunen har ikke fått henvendelse fra fiskerne om at de har problemer med parkering i Skjærhalden. Fremtidig behov Det er pr år 2010 ikke noen kjente behov for noe utbygging for fiskeflåten i Skjærhalden. Kvalitet Fiskerihavna har en god kvalitet for den bruk som er i dag. Det er mindre fiskefartøy som bruker denne havna og Skjærhalden Båtforening har gjort et godt arbeid med tilrettelegging for fiskerne. Ressurser Møteinnkalling side 83 av 102

84 Hele Skjærhalden sentrum er regulert etter år Hele strandlinja fra Gilbergodden til Ommen er omfattet av reguleringsplan. Sjøområdet utenfor Stolen disponeres delvis av private til marinadrift. Her er det ennå ikke fullt utbygd i samsvar med reguleringsplanen. Økonomi Kystverket beregnet i 1997 at de hadde brukt ca 4,5 mill 1995-kroner på utbygging i Skjærhalden. Dette er både den gamle moloen fra 1912 og fiskerihavna fra Indeksregulert iht. konsumprisindeksen utgjør dette i 2008-kroner, er nærmer 5,9 mill. I tillegg har Hvaler kommune investert i kjøp av de havneområdene i Skjærhalden som Opplysningsvesenet Fond tidligere eier, for ca 4 mill inklusiv Stolen Papperhavn Situasjonsbeskrivelse Papperhavn ligger på vestsiden av Vesterøy ca 4 nautiske mil i nordvestlig retning fra Utgårdskilen. I Papperhavn har det tidligere vært kiosk, butikk og trålverksted. Dette er nå nedlagt med unntak av kioskdrift som har vært litt til og fra i sommersesongen. Det er i dag 6 fiskere som har leieavtale for å benytte Kystverkets anlegg i Papperhavn. Av disse er 3 joller som har vært i bruk til ålefiske og lignende. I 2010 ble fiske etter leppefisk startet. Fisket foregår i nærhet til Papperhavn og leppefisken hentes her av tankbil. I tillegg er det inngått avtale om plass for 32 fritidsbåter. I havneplanen som ble laget på midten av 1990-tallet var ikke Papperhavn satt opp som prioritert fiskerihavn. Hvaler kommune har inngått drift- og forvaltningsavtale med Kystverket om bruk av Papperhavn. I den forbindelse har det vært foretatt en grundig opprydding i forhold til hvem som skulle ha plass i havna. Kommunens forskrift om tildeling av båtplass er innført, og det er fattet et unntaksvedtak for hytteeiendommer som må ha båt for å komme til eiendommer i området. Disse hytteeiendommene kan få beholde sine båtplasser inntil det foreligger andre bryggemuligheter i området. Utenfor området som Kystverket har grunneiererklæring på, er det i dag et område med sjøboder og et eldre lager som ble brukt tidligere i forbindelse med drivstoffutsalg. Utenfor sjøbodene holder de private bryggene preget av sterkt forfall. Eierforhold Havneområdet ligger i sin helhet på eiendommen 48/19. Her har Kystverket fått tinglyst grunneiererklæring med grunneier i Historikk I Kystdirektoratet utredning fra 1997 står det bla. Mot slutten av 1930-åra var Papperhavn Østfolds viktigste havn i forbindelse med makrellfiske. Papperhavn ble da benyttet av opp til 230 fiskefartøyer. Det ble derfor i 1938 bevilget kroner til utdyping av havna for å skape tryggere liggeforhold. Senere er det utført utdypningsarbeider samt bygget en betongkai. I 1982 og 1984 ble det utført forskjellige vedlikeholdsarbeider. I tillegg har lokal båtforening og Hvaler kommune planert og asfaltert i Kapasitet Havnas kapasitet er sprengt, og det er ikke ledige plasser. Kommunen har imidlertid ikke hatt henvendelse fra nye fiskere som ønsker å bruke havna til fiskeriformål. Parkeringsbehov I Papperhavn er parkeringsforholdene løst ved at betongkaia er reservert for parkering for fiskere. Samtlige fiskere som har parkeringsbehov er utstyrt med eget parkeringsbevis. For andre brukere er det behov for parkeringsplasser. Havna er utgangspunktet for en rekke hytter som ligger i området og disse har et økende parkeringsbehov. I tillegg ønsker andre fastboende å kunne parkere i forbindelse med bruk av fritidsbåt. Fremtidig behov Det er ikke behov for utbygging for fiskeriformål i Papperhavn. Møteinnkalling side 84 av 102

85 Kvalitet Havna slik den ligger i dag er en god havn med en mudret dybde til 2,7 meter. Indre havn utgjør ca 6-8 daa. Innseilingen er trang, men båtene ligger helt trygt i all slags vær. Ressurser Det er varslet igangsetting av arbeid med reguleringsplan for Papperhavn. Den vil inkludere utvidelse av havna for fritidsflåten, samt parkeringsløsninger. Utvidelsen vil i all hovedsak måtte skje på vestsiden og ikke inne i det eksisterende havneområdet. Det eksisterende havneområdet er begrenset og de fiskefartøyene som ligger her vil - når Utgårdskilen er utbygd - få tilbud om plass der. Økonomi Det er foretatt mindre utbedringer med fremføring av sommervann til havna. I 2010 ble det lagt ut utriggere for å bedre fortøyningen av båter. Det vurderes også om det vil være hensiktsmessig å bygge pirer for fiskefartøyene. I Papperhavn tas det inn årlig leie fra fiskere og fritidsbåter på ca kr Fremtidige utfordringer i fiskerihavner Både Utgårdskilen og Vikerhavn er regulert i løpet av siste 10-år. Begge disse havnene er planlagt for å møte de behov som pr i dag er aktuelle for fiskerinæringen i kommunen. Fiskerinæringen er en av landets eldste næringer og Norge har vært eksportør av fisk i over 1000 år. Hvaler har i perioder vært et viktig område for sildefiskerier. Denne fiskeriressursen har gått i konjunkturer med århundrer mellom hver periode. Ingen har klart å gi gode forklaringer på denne endringen i sildas vandringsmønster. Siste gang det var store sildefiskerier i kommunen var rundt I perioden ble det oppført mange sjøboder og sildesalterier i kommunen. Fra tidligere tider er det spekulert i om byggingen av Hvalertuftene på ca 1300-tallet ble utført for å huse de mange fiskerne som kom for å fiske sild her. Dette er også en av antakelsene på hvorfor Hvaler kirke ble bygd så mye større enn Hvalers innbyggerantall skulle tilsi på ca 1100-tallet. Christine Stene skriver i sin hovedfagsoppgave: Skitt fiske En analyse av tufter og båtopptrekk på Hvaler i Østfold, UiO 2003, følgende på side 75: Sildeeventyret i midtre Bohuslän i siste halvdel av 1500-tallet er godt belagt i skriftlige kilder. Og etter storinnsiget mellom 1556 og 1589 kjennes her også sikre sildeperioder i årene /09 og Disse sildeinnsigene har i varierende grad nådd Hvaler. I betraktningen av utfordringer for fiskerinæringen er det viktig å ha med seg det historiske perspektivet. Marin ressurstilgang, mengde og arter vil kunne variere stort, og kommunal og regional tilrettelegging for denne primærnæringen vil til en viss grad måtte ta dette inn over seg. Det vil være for kortsiktig å planlegge ut fra kun etterkrigstiden som referansegrunnlag. Det er helt nødvendig å ha med seg at det vil være svingninger som må ses i langt større tidsperspektiv, slik at det kan utvikles en robust fiskerinæring i kommunen. 9.3 Fremtidige mål og strategier De fremtidige mål og strategier for fiskerinæringen i kommunen knyttes opp til næringens behov og plass til utvikling. Det er i dag viktig at det skapes muligheter for styrking av fiskerimiljøene. De viktigste fiskerihavnene er i følgende prioritert rekkefølge: 1. Utgårdskilen 2. Vikerhavn 3. Skjærhalden 4. Papperhavn Møteinnkalling side 85 av 102

86 Det er viktig at det prioriteres hvor i kommunen det ønskes å satse for å fremme utviklingen av fiskerinæringen. Utgårdskilen har gjennomgått en nesten sammenhengende reguleringsprosess fra 1999 til Her har Fjordfisk AS satset ved oppbygging av fiskemottaket og det ble innviet et nytt isanlegg for fiskeflåten i I tillegg er det etablert trålverksted i Utgårdskilen. Vikerhavn har blitt oppgradert gjennom bygging av brygger i Reguleringsplanen ivaretar behovet for liggekaier og mulig areal for industri og nødvendige sjøboder. Skjærhalden og Papperhavn har ikke lengre så stor betydning som fiskerihavner. I Skjærhalden er det fiskemottak og noen mindre fartøy som drifter herfra. I Papperhavn er fiskemottaket lagt ned og båtene som fisker herfra leverer fangstene sine fortrinnsvis i Utgårdskilen. 10. Trafikkhavner 10.1 Innledning I dette kapittelet vil vurderingen av fremtidig behov og utvikling for trafikkhavner være sentralt. Dette vil gi anledning til eventuelt å prioritere investeringer i disse havnene. Definisjoner Med trafikkhavn menes havner hvor det er kommersiell trafikk med ferge eller andre rutegående fartøy, og hvor det kan fortøyes større fartøy og således inngår som en viktig del av kommunens infrastruktur. Historikk Før fastlandsveien kom forgikk det meste av trafikken til sjøs og havnene spilte en sentral rolle i kommunens infrastruktur. Tidlig på 1800-tallet var det etablert et skyssystem som skulle ivareta behovet for transport mellom øyene. Fra 1882 var det etablert ruteforbindelse mellom Fredrikshald (Halden) og Skjærhalden. I 1878 startet den første rutebåten mellom Fredrikstad og Hvaler, men regulariteten var skiftene inntil Fredrikstad Hvalerøernes Dampskibsselskab ble stiftet i 1892, med sin første båt D/S Hvaler. I henhold til Hvaler Bygdebok , Havet var leveveien side 462; startet ruten i Gravningssund klokka sju om morgenen og anløp Skjærhalden, Skipstadsand, Bølingshavn og Sydengen på vei til Fredrikstad. Ruten gikk også om Hesthella og Norderhaug. Skjærhalden har vært det viktigste knutepunktet for fartøy i rutefart Skjærhalden Situasjonsbeskrivelse og historikk Trafikkhavna i Skjærhalden ligger ved veien Under Kollen. Det har vært rutebåtanløp her siden I Hvaler bygdebok bind III står det på side 469 at fra gammelt av var de fleste bryggene privateid og ble i hovedsak benyttet av fiskerne og losene. Et mindre antall brygger ble vedlikeholdt av det offentlige, men forholdene omkring eiendomsrett og vedlikeholdsplikt av de større bryggene var langt fra klare. I 1891 ble brygga ved Skjærhalden bygget for innsamlede bidrag fra Sandøyene, Herføl og en del av Kirkeøy. Hvaler kommune har bygd ut området slik at det i dag fremstår med ISPS sikret terminal for utenriks fartøy som har krav om slik godkjenning. I tillegg er det fergeterminal med kjørerampe i betong, en flytekai tilpasset mindre passasjerfartøy og egen brygge for taxibåter. I dag har Hvaler kommune inngått leieavtaler om fast liggeplass med Hollungen AS som driver fergetrafikken mellom Skjærhalden og de Møteinnkalling side 86 av 102

87 østre øyer. Leieavtalen omfatter 3 fartøy. Videre er det inngått leieavtale med Hvaler Fjordcruise AS om leie av båtplass ved ISPS-terminalen. Det gjennomføres regelmessige møter med fergeselskapet, slik at vedlikehold av bryggeanlegg fanges opp fortløpende. Området mellom taxibrygga og Schrambua er det i reguleringsplan for Skjærhalden lagt til rette for bygging av brygge. Sjøområdet er regulert til trafikkområde i sjø. Det er ønskelig å få bygd ny brygge langs med land her. For sikring av trygg tilflott til ISPS brygga under alle vindforhold, kan det være hensiktsmessig i planperioden å flytte enkelte båtplass utenfor Schrambua. Her vil det bli flere båtplasser som kan tilbys næringsdrivende i Skjærhalden. Kapasitet Kaien for trafikken til de østre øyene har plass for to fartøy som kan ligge med baug/akter til kaien. I tillegg har kommunen lagt ut en flytebrygge som er tilpasset fergeselskapets minste båt, slik at det kan trafikkeres med 3 fartøy samtidig. ISPS terminalen er bygd med muligheter for å ta i mot 2 fartøyer samtidig. Den ene muligheten er en fleksibel løsning slik at når det er behov for det kan den ene utgangen for ISPS stenges og kan da benyttes av fartøy som ikke har ISPS-krav. Fremtidig behov Skjærhalden trafikkhavn har ingen nærliggende regulerte muligheter for å øke kapasiteten. Det ville vært ønskelig med slike muligheter, da det må påregnes at trafikken vil øke som følge av etableringen av Ytre Hvaler Nasjonalpark. Sannsynlig blir det også økt behov for charterturer, og kommunen kan arrangere plass til en charterbåt ved flytekaia i tillegg til de som opererer i havna i dag. Parkeringsbehov Det er ikke parkeringsmuligheter for biler ved trafikkhavna. Hvaler kommune har leid ut parkeringsplasser til de to trafikkselskapene som opererer fra Skjærhalden ved småbåthavna. Dette er for selskapenes ansatte. For biler som skal med ferga er det ikke parkeringsplasser, de står på kaia og i veien til de eventuelt kan kjøre om bord i ferga. Kvalitet Skjærhalden har relativt gode havneforhold. At det er trangt gjør det vanskelig å manøvrere inntil kai særlig ved østlige vinder, da blir det fort avdrift i båtene. Dybdene er gode og varierer fra 5-16 meter. Ressurser Hele havneområdet er regulert i reguleringsplan for Skjærhalden sentrum vedtatt i Et forbedringsbehov i plansammenheng er at det ikke er tatt hensyn til behovene for båtplasser og parkeringsplasser for fastboende på Herføl og Søndre Sandøy. Økonomi Hvaler kommune har kjøpt grunneiendommen hvor trafikkhavna er lokalisert av Opplysningsvesenets fond. Kommunen har finansiert og bygd ut ISPS og fergeterminal samt flytekai for taxibåtene og charterbåter fra 2004 og til Kostnadene for prosjektet er ca 6,5 mill. I 2008 fikk vi innbetalt fra de to selskapene som leier plass her ca kr i havneavgifter (alle anløp) Nedgården Situasjonsbeskrivelse Hvaler kommune er eier av fergekaien på Nedgården. Den er en del av den kommunale veien på Søndre Sandøy. Brygga har en pir midt på og fergen kan legge til på begge sider hvis værforholdene gjør det nødvendig. Hvaler kommune gjennomførte en større oppgradering av bryggeanlegget tidlig på 1990-tallet. Møteinnkalling side 87 av 102

88 Historikk Kommunen kjøpte bryggeanlegget i 2001 på bakgrunn av at Hvaler kommune hadde disponert området fra en utskiftningsforretning i 1947, hvor arealet ble lagt ut til offentlig brygge og vei. Kapasitet Brygga har mulighet to samtidige båtanløp. Det anses som tilstekkelig pr i dag. Antall biler som bruker fergekaien har gått ned i forbindelse med at kommunen innførte forbud mot kjøring av motorvogn på Herføl, Nordre- og Søndre Sandøy, sommeren Fremtidig behov Befolkningsmengden holder seg noenlunde stabil på Søndre Sandøy. Selv om befolkningsmengden øker betydelig om sommeren så er kapasiteten stor nok på den kommunale brygga. Det er ikke behov for utvidelse av kommunal brygge på Nedgården. Parkeringsbehov Det er ikke parkeringsmuligheter på brygga. Fast parkering av kjøretøy og varig lagring av gods eller annet er ikke tillatt. Kvalitet Brygga ble ombygd på 1990-tallet og den tilfredsstiller kravene som dagens bruk tilsier Herføl Situasjonsbeskrivelse Fergekaia på Herføl er kommunal, men ligger på privat grunn. Det ble i 1991 gitt byggetillatelse for bygging av ilandkjøringsrampe for å bedre adkomsten til Herføl Historikk Tidligere var det anlagt en dampskipsbrygge på stedet. Den er nå en del av bryggen som ligger ved siden av ilandkjøringsrampen Kapasitet Herfølbrygga dekker både behovet for ankomst og ilandkjøring fra ferge, og for longsideanløp. I tillegg leies det ut liggeplass for lokal taxibåt hjemmehørende på Herføl Fremtidig behov Sannsynligheten for større befolkningsvekst på Herføl er ikke stor, og således antas det ikke å være behov for større brygge på Herføl i overskuelig fremtid. Parkeringsbehov Det er ikke mulighet for parkering på brygga på Herføl. Det kan parkeres ved butikken. Imidlertid så gjelder den lokale forskriften om dispensasjon for kjøring på Østre øyer, slik at det er lite kjøring på øya. Kvalitet Brygga som tidligere gikk lengre ut er ombygd flere ganger, sist gang på 1990-tallet. Brygga er utsatt for slitasje og det må gjennomføres et jevnlig vedlikehold. Ved et regelmessig vedlikehold vil brygga være funksjonell i mange år fremover Sanne/Nordre Sandøy Situasjonsbeskrivelse, Den kommunale brygga på Nordre Sandøy ligger på privat grunn på eiendommen gbnr 28/3 hvor hjemmelshaver er Sandø Gaard ANS. Der hvor brygga er ligger det også et nedlagt butikklokale. Kapasitet Møteinnkalling side 88 av 102

89 Dagens brygge dekker dagens behov. Det er få fastboende på Nordre Sandøy og på øya er det kun fritidsbebyggelse. Brygga er høy, noe som kan være problematisk for landing med taxibåter. Fremtidig behov Så langt vi kan se dekker brygga både dagens og de fremtidige behov for en allmenningsbrygge på Nordre Sandøy. Parkeringsbehov Det er ingen muligheter for parkering ved den kommunal brygga på Nordre Sandøy. Behovet for parkering er ikke til stede ved denne brygga. Veiene på Nordre Sandøy omfattes av kjøreforbudet på Østre øyer. Kvalitet Brygga er solid og det er kun behov for utbedring av fendring på den. Kommunen gjennomførte en betydelig utbedring i 1978 når M/F Makø ble anskaffet. Det har tidligere vært montert støtte for ferga langs fjellveggen, dette er fjernet Lauer Situasjonsbeskrivelse, Havna på Lauer er bygd av Kystverket. Det var tidligere fiskemottak på Lauer. Det opphørt på tallet. På den tiden var det mange fastboende på Lauer og brygga gikk ut fra fiskemottaket. Denne ble revet på 90-tallet og det er laget en liten flytebrygge ved det gamle fiskemottaket. Ferga legger i dag til med lemmen på moloen. Dette er ikke et holdbart system og det bør gjennomføres oppføring av ny brygge på Lauer. Fremtidig behov På Lauer er det først og fremst fritidsboende som har behov for adkomst. Det er i forbindelse med levering av materialer, utførelse av renovasjonstjenester som henting av søppelkontainer og lignende. Utvalget for Miljø og teknikk har fått en utbedringssak til behandling. Denne er utsatt i påvente av ferdig kommunedelplan for havneutvikling. Parkeringsbehov Det er ikke behov for parkering på Lauer. Det er ikke bilvei på øya. Kvalitet Kvaliteten på dagens brygge er ikke holdbar for fergeselskapets bruk. Den kan benyttes av selskapets minste båt, men er egentlig en brygge tilpasset Skjærgårdstjenesten som har sin base i den gamle mottaksstasjonen Makø Situasjonsbeskrivelse Makø ligger på Nordre Sandøy. Brygga eies av Halden kommune. Brygga er i svært dårlig stand og det er forbundet med risiko å sette tyngre maskinelt utstyr på land på brygga. Kapasitet Kapasiteten på brygga er stor nok, og det er ikke den brygga som er flittigst i bruk. Fremtidig behov Den viktigste brygga på Nordre Sandøy er Sannebrygga i Gravningssund. For de som holder til på østsiden av Nordre Sandøy er denne brygga viktig for adkomst til fritidseiendommene. Møteinnkalling side 89 av 102

90 Parkeringsbehov Det er ikke spesielle behov for parkering ved denne brygga. Kvalitet Brygga på Makø er i dårlig forfatning, men det kan ved relative enkle midler gjøre den om til en brukbar fergekai. En mulig løsning kan være å ta vekk nedtrappingen av brygga på skråfjellet på nordsiden, skjære av en skalk av fjellet, borre i feste for fenderverk. Dette vil i henhold til uttalelse fra fergeselskapet bli en bedre og sikrere løsning Gravningssund Situasjonsbeskrivelse Brygga på Søndre Sandøy i Gravningssundet er privat eid. Fergeselskapet betaler en årlig avgift til eierne for å bruke denne. For å ha en god tilgang og hensiktsmessig trafikkavvikling til Søndre Sandøy er denne brygga et viktig supplement til brygga på Nedgården. Kapasitet Til dagens bruk er kapasiteten tilstrekkelig. Det er imidlertid en utfordring at det ikke er tillatt å lagre varer og lignende ved brygga. Dette gjelder særlig ved større laster som det ville være naturlig å ta på land i Gravningssundet. Fremtidig behov Det er ikke tegn til at fremtidens behov er større enn dagens bruk. Hvaler kommune ønsker å få ryddige avtaleforhold om bruken av brygga. Parkeringsbehov Det er ikke behov for parkering ved brygga, men det er ønskelig med lagringsmuligheter. Kvalitet Kvaliteten på brygga er dårlig, i henhold til uttalelser fra fergeselskapet henger brygga i løse lufta. I tillegg er fendringen for kort Skipstadsand Skipstadsand er det tidligere fergeleie på vestsiden av Løperen. Dette fergeleiet må opprettholdes slik at det ved en stenging av tunnelen skal det forholdsvis raskt opprettes fergeleie her. Skipstadsand bør derfor opprettholdes som trafikkhavn Korshavn Korshavn som tidligere var fergeleie for østsiden av Løperen må på lik linje med Skipstadsand opprettholdes som trafikkhavn Fremtidige utfordringer i trafikkhavner/brygge Den største utfordringen i Skjærhalden som trafikkhavn er arealbegrensinger. Det finnes lite eller ingen utvidelsesmuligheter. Dette kan bli en utfordring i forhold til turismen og utvikling av Ytre Hvaler Nasjonalpark. Det er ikke plass til flere store båter som kan frekventere havna med turister som for eksempel skal tas med ut i nasjonalparken for å se på korallrev og lignende. Hvis dette viser seg å bli et behov i framtiden, så må det kanskje løses arealplanmessig / arealtransformasjon eller fra andre havner i kommunen. En annen utfordring er å øke inntektene fra trafikkhavna. I de siste årene har antall cruisebåter som anløper Fredrikstad økt. Det bør være mulig å få til landing med tenderbåter av turister ved vår ISPShavn. Disse kunne så tilbys for eksempel tur ut i nasjonalparken for så å dra med buss til Fredrikstad hvor de kan gå om bord i cruisefartøyet igjen. Denne form for tilbud til cruisepassasjer er utbredt andre steder i landet. En tredje utfordring er anløpet på Søndre Sandøy i Gravningssund. Dette er en privat brygge som fergeselskapet har avtale om å få benytte. Fergeanløpet er viktig for å kunne tilby hensiktsmessig transport til Søndre Sandøy. Anløp kun på Nedgården vil sprenge kapasiteten på denne brygga. Anløpsbrygga i Gravningssund bør sikres ved minimum et avtaleforhold mellom grunneier og Hvaler kommune. Møteinnkalling side 90 av 102

91 10.3 Fremtidige mål og strategier Hvaler kommune bør inngå langvarig servituttavtale med grunneier om rett til bruk av brygga i Gravningssundet til offentlig brygge. 11. Havner for fritidsflåten Innledning I havnebeskrivelsene nedenfor vektlegges havnens situasjon fra 2009, kapasitet og vurderinger av framtidige behov. Flere av havnene er flerbrukshavner som omtales andre steder i denne planen. Til fritidsflåten hører fritidsbåter for fastboende og hytteeiere som tildeles plass etter gjeldende forskrift. I tillegg omtales her innretninger for båters sjøsetting og ilandsetting Papperhavn Situasjonsbeskrivelse. Kommunen drifter og forvalter et definert kai- og bryggeområde etter avtale med Kystverket, som har grunneiererklæring for området. Papperhavn er i 2009 fortsatt inne i en oppryddingsfase, og båtplasser er tildelt etter lokal vedtatt forskrift. Havneforvaltningen har i tillegg startet med montering av fortøyningsbommer til erstatning for moringer/bøyer i deler av havna. Dette blir videreført i Det er framført sommervann til vannpost på moloen. Total kailengde er 125 meter. I havna er det totalt 41 båtplasser, hvorav 6 fiskeregistrerte farkoster. Det er pr 2010 en del ventelister for båtplass. Vinterledige plasser leies ut midlertidig til de som melder behov. Flere av fritidsbåtplassene benyttes av fritidsboende som har hytter uten veiforbindelse, hovedsakelig på Høiholmen. Det er gjort unntak fra tildelingsforskriften for disse, slik at deres åremålsplasser er tildelt inntil det er etablert andre båtplassmuligheter i området. Både inne i havnebassenget i Papperhavn, og utenfor, er det etablert private felles- og enkeltbrygger for fritidsbåter. I hele Papperhavn-området er det fritidsbåtplasser. Moringer/bøyer er i all hovedsak etablert som akterfester til brygge. Det aller meste av landarealet i havneområdet er privat grunn. Kaifronten mot nordvest er også privat; og i meget dårlig forfatning. Det er en privat slipp og privat båtrampe i Papperhavn. Kapasitet. Havnekapasiteten i selve havna kan utvides noe, men bare marginalt. Det vil være mulig å bygge pir(er) til moloen, slik man har gjort for sjarkfiskerne i Skjærhalden. Da vil fiskebåtene bli liggende longside til piren, altså med baugen mot hovedmoloen. På den måten vil man kunne frigjøre et antall bryggemeter, og således oppnå flere båtplasser. Fremtidige behov På bakgrunn av det sterkt økende generelle behovet for båtplasser, og Papperhavnområdets tilstand spesielt, er det utvilsomt behov for flere båtplassmuligheter. Området er entré til nasjonalparken og har sitt særegne miljø. Møteinnkalling side 91 av 102

92 Utgårdskilen Situasjonsbeskrivelse Ved siden av å være kommunens hovedhavn for fiskerivirksomhet, huser havneområdet privat småbåtanlegg, ca. 115 båter, samt ca. 15 fritidsbåter hvorav 2 næringsbåter langs kai i ytre del, mot vest. I 2009 er det 27 registrerte fiskefartøy i havnen. Det er en rampe for sjøsetting av båter fra tilhenger innenfor mottaksanlegget. Kapasitet Planlagte utbyggingstiltak i tråd med reguleringsplan synes å kunne dekke planperiodens behov for nye fritidsbåtplasser i området. Fremtidige behov Det er stort behov for montering av fortøyningsbommer langs steinkaia i ytre del mot vest. En mulig ytterligere utnyttelse av havnebassenget til fritidsbåter i denne ytre delen, kan gjøres til gjenstand for utredning, selv om mulighetene synes noe marginale. Behov for båtplasser til fritidsflåten vil innenfor reguleringsplanens rammer kunne bli dekket gradvis og i takt med grunnlagsinvesteringer og utbygging i andre deler av kilen Skipstadsand Situasjonsbeskrivelse I området rundt det tidligere fergeleiet er det etablert privat flytende småbåtanlegg med ca. 90 båter, samt en kommunal fellesbrygge, 20 plasser, reservert for hytteeiere på Kjerringholmen utenfor Bølingshavn på Kirkøy. I tillegg finnes en kommunal laste- og lossekai med 16 m kaifront med god dybde. Vegvesenets fergerampe og tilførselsvei samt losstasjon er andre hovedelementer i området. Kapasitet Området har marginale utvidelsesmuligheter for fritidsbåter. Det har vært kontakt med Vegvesenet om mulig utnyttelse av nordsiden av fergeleiets fenderrampe til flere båtplasser, noe det er gitt en viss åpning for. Det gamle fergeleiet, området innenfor losstasjonens brygge, kan gi muligheter for flere båtplasser. Parkeringsbehov Store deler av det tidligere venteområdet for fergetrafikken er omgjort til parkeringsplasser, noe som synes å dekke behovene i overskuelig framtid. Fremtidige behov. Det registreres en viss pågang og behov for flere og større båtplasser. En sterkere utnytting av sjøområdene til havneformål er meget begrenset, jfr. kommuneplanens arealdel Brattestø Situasjonsbeskrivelse. Vestre molo i Brattestø grenser til Ytre Hvaler Nasjonalpark og ligger til en eiendom som Fredrikstad kommune disponerer. Kystverket disponerer i utgangspunktet både vestre og nordre molo, hhv. 125 m og 100 m. Et privat marinaanlegg disponerer definert areal iflg. reguleringsplan i havnens østre del. Den øvrige havna inneholder private båtplasser i brygger mot sør, samt et antall fritidsbåtplasser til vestmoloen med akterfester i bøyer. Ytterste del av vestmoloen benyttes til gjestende båter. Den lokal båtforeningen/bryggelaget Børsen bestyrer brygge og kran sydvest i havna. Havna er en entréhavn for nasjonalparken. Kapasitet. Havnebassenget har et klart utviklingspotensiale. Vannspeilet gir muligheter til flere båtplasser og tilstrekkelige manøvreringsområder. Det er flere muligheter for utviklingstiltak med ivaretakelse av selve molobygget som kulturminne. Ulike løsninger vil gi ulike antall nye båtplasser. Parkeringsbehov Parkeringsplasser er den største utfordringen i området. Arealene nede i havneområdet er benyttet til andre formål. Økt utbygging av havna vil vanskeliggjøres av gjeldende krav til parkering. Møteinnkalling side 92 av 102

93 Fremtidige behov. Nettopp fordi parkeringsproblematikken vil være omfattende i Brattestøområdet, egner havna seg trolig først og fremst til gjestehavn. Eksisterende marina har sanitæranlegg. Noe av den ledige kapasiteten vil kunne benyttes til båtplasser for fastboende. Det er behov for en reguleringsplan for området Vikerhavn Situasjonsbeskrivelse. Søndre molo ligger nær til nasjonalparkgrensen i Vikerhavn, og havna vil derfor være en innfallsport til parkområdet. Den østre moloen beskytter i dag et småbåtanlegg med ca. 125 båter, som drives i privat regi, etter avtale med Kystverket. Søndre molo har 60 m tilgjengelig kailengde med gode dybdeforhold og som benyttes av gjestende båter. Her er det totalt 17 båtplasser, hvorav 6 fiskefartøyer. Det er vann og strøm til kaien. Kapasitet. Havnebassenget har et utviklingspotensiale. Vannspeilet gir muligheter til flere båtplasser og tilstrekkelige manøvreringsområder. Det er flere muligheter for utviklingstiltak med ivaretakelse av selve molobygget som kulturminne. Ulike løsninger vil gi ulike antall nye båtplasser. Framtidige behov. Havnen bør utvikles med en kombinasjon av flere gjesteplasser og faste båtplasser til fastboende. Parkeringsforhold er etablert. Havnen bør være høyaktuell for lokalisering av rampe Korshavn Situasjonsbeskrivelse. Det sjønære området ved det tidligere fergeleiet og langs veien innover i kilen inneholder en bryggefront på ca. 180 m. Noe over halvparten av dette er belagt med brygger og ca. 25 faste båtplasser i regi av velforening. Kapasitet. Havnebassenget har klart utviklingspotensiale. Vannspeilet gir muligheter til flere båtplasser og tilstrekkelige manøvreringsområder. Det er flere muligheter for utviklingstiltak med ivaretakelse av selve fergeleiet dersom dette skal bevares ut fra beredskapshensyn. Ulike løsninger vil gi ulike antall nye båtplasser. Framtidige behov. Forholdene ligger godt til rette i Korshavn for å regulere for en utvidet båthavn. Området mot sjøen er allerede preget av etablerte installasjoner, og bør kunne gis et mer estetisk, praktisk og helhetlig preg. Dessuten er det store parkeringsarealer Bølingshavn Situasjonsbeskrivelse. Området ved den tidligere forretningen og bryggene er dels privat og dels kommunal eiendom. Den kommunale trebrygga på ca. 20 m er viktig i laste- /lossesammenheng, bl.a. for Skjærgårdstjenestens drift. De ca. 50 båtplassene i Bølingshavn drives i privat regi. Framtidige behov. Kapasitet. Havnebassenget i Bølingshavn gir marginale muligheter til utvidelse, men evt. nye bryggetiltak kan medføre opprydding i det økende antallet bøyer/moringer i området. Parkeringsmulighetene er begrenset. Møteinnkalling side 93 av 102

94 Det er behov for rehabilitering av den offentlige trebryggen Skjærhalden Situasjonsbeskrivelse. Fritidsflåten i Skjærhalden er lokalisert i to hovedhavner; Skjærhalden Båtforening i den opprinnelige havnen og nyere flytende anlegg, med totalt ca. 280 båtplasser - og Lorentzenhavna med ca. 260 båtplasser. Båtforeningen drifter sitt anlegg etter avtale med kommunen, og på grunnlag av gjeldende forskrift. I Skjærhalden drives også en privat slipp med rampe ved Schrambua. Kapasitet. Kapasiteten er ikke fullt utnyttet i Skjærhalden. Det er ytterligere muligheter til utnyttelse av vannspeilet er mulig mot sør, utenfor Lorentzenhavna, som er regulert til formålet. Framtidige behov. Skjærhalden vil være en hovedhavn som utgangspunkt for mange aktiviteter knyttet til turisme og friluftsliv, nasjonalparkaktiviteter m.v. Med sin sentrale plassering er havnen attraktiv for bl.a. fastboende i hele Hvaler. Tømmestasjon for båtseptik bør etableres jfr avfallplanen for kommunale havner Lauer Situasjonsbeskrivelse. Lauer er en kombinert uthavn/gjestehavn og havn for fritidsboende. Kommunen eier og disponerer det tidligere fiskemottaket som nå er basebygg/lager for Skjærgårdstjenesten. Den tidligere faste trebryggen er erstattet av en flytekai som muliggjør anløp av ferge. Moloen mot nordøst på ca. 80 m utnyttes til 6 faste båtplasser for fritidsboende og 6 gjesteplasser med akterfeste i bøye/moring. Tidligere kontorbygning er nå kystledhytte i regi av Oslofjordens Friluftsråd. Rødskjær mot øst er forbundet med hovedøya med en molo på ca. 20 m mot sør, og benyttes som uthavn/gjestehavn. Kapasitet. Det er trolig mulig å utnytte det sentrale havnebassenget noe mer effektivt enn i dag, uten å forringe miljøet i havnen. Plan for ny fast brygge og fergerampe ved hovedbygget er utarbeidet. Framtidige behov. Området ved hovedbygget og den tidligere avfallsboden bør revideres og reguleres for ny laste- /lossekai, fergerampe og flytende bryggeanlegg. Moloen bør utstyres med langsgående fast brygge og fortøyningsbommer, samt trinn som kan gjøre adgangen til båtene tryggere Fremtidige utfordringer i havner/brygger for fritidsflåten Den største utfordringen er at vi ikke kan og sannsynligvis aldri vil kunne gi alle som ønsker båtplass i kommunen dette tilbudet. Verken private eller offentlige havner kan dekke det etterspurte behovet. Det vil i framtiden være en utfordring å finne nye arealer for utvikling av båtplasser til fritidsflåten. Denne utfordringen behandles også i kommuneplanen for Hvaler kommune. Møteinnkalling side 94 av 102

95 11.3 Fremtidige mål og strategier Det er et mål at flest mulig fastboende som ønsker det skal ha tilgang til båt og båtplass. Dette fører til at kommunen må sette begrensninger på størrelse til båt som kan få kommunal båtplass, slik kan flere nyte godt av dette knapphetsgodet. I tillegg må kommunen sikre at det i reguleringsplaner for havner tas med utsettingsramper. Disse må være åpne for allmennheten. 12. Gjestehavner 12.1 Innledning Det har vært en stor økning i registrerte besøkende som kommer med båt etter at gjestehavna ble etablert i Skjærhalden. Denne havna har stor betydning for næringslivet særlig på Skjærhalden. Definisjoner Med gjestehavn forstår vi en havn eller del av havn hvor det ikke leies ut faste båtplasser, men hvor fortrinnsvis fritidsfartøy kan leie seg plass fra ett til flere døgn. De kan også benyttes som vinterhavn hvor fartøy kan leie seg plass for inntil flere måneder i vintersesongen. Historikk I Hvaler kommune har det vært/er og gjesteplasser og gjestehavn i Skjærhalden, Bukta, Vikerhavn og Brattestø. Det er også etablert en gjesteplass i Papperhavn. I tillegg har både Utgårdskilen båtforening og Skjærhalden båtforening et system med røde og grønne plasser som kombinerer faste plasser med gjesteplasser. Dette skjer ved at de faste plassene kan leies ut midlertidig til gjesteplasser når båteierne er på tur/ferie med egne båter. Kapasitet og fremtidig behov Kapasiteten er relativ stor i Skjærhalden Gjestehavn. I de andre havnene er det pr i dag kun et fåtall plasser. Det er vedtatt ny reguleringsplan for Bukta som ved gjennomføring sannsynligvis vil kunne gi flere gjesteplasser. Det er også muligheter for utvidelse i Brattestø. Videre er det i reguleringsplan for Utgårdskilen avsatt område til gjesthavn. Etableringen av Ytre Hvaler Nasjonalpark i 2009 vil sannsynligvis føre til at flere ønsker å komme til Hvaler med båt og behovet for gjesteplasser vil også av den grunn øke. Det fremtidige behov er ikke tallfestet. I tillegg ser vi at etableringen av Skjærhalden Gjestehavn har ført til en stor økning av besøkende som tidligere sannsynligvis dro til Sverige grunnet underkapasitet på Skjærhalden. Kvalitet Kvaliteten på gjesthavnene er i utgangspunktet god. Samtlige havner er godt beskyttet mot vær og vind. I Vikerhavn og Brattestø er det gjesteplasser langs moloene disse havnene har separate bøye- og bryggeløsninger. Vann og strøm er ikke tilgjengelig i Brattestø. I Vikerhavn har kommunen lagt sommervann til fiskefartøyene, og det er tilgang til strøm Ressurser og økonomi. Det vil kreves spesiell organisering dersom kommunen skal få til en innkreving av leieavgift fra gjesteplassene på Lauer, Vikerhavn og Brattestø. For Lauers del må det foregå fra båt, mens de to andre kan løses fra bil. Kommunen bør ta sikte på å utvikle et samarbeid om innkreving fra disse tre stedene, med andre gjestehavnaktører. Møteinnkalling side 95 av 102

96 Skjærhalden Situasjonsbeskrivelse Skjærhalden er Østfolds største gjestehavn, med ca 4500 gjestedøgn pr år her. I tillegg brukes den som vinterhavn fordi det sjeldent blir mye is her. Gjestehava er et aksjeselskap hvor Hvaler kommune pr 2010 eier ca 29 % av aksjene, resten er fordelt på investorer, lokale forretningsdrivere og andre interesserte. Historikk Nåværende gjestehavn ble etablert sommeren Før dette var det gjestehavn i Skjærhalden organisert som et andelslag bestående av forretningsdrivende og Hvaler kommune. Dette andelslaget disponerte en flytebrygge ved den gamle moloen og ved brygga utenfor Sjøbua. Andelslaget ble oppløst ved etableringen av Skjærhalden Gjestehavn AS og andelshaverne hadde rett til å få verdien av andelene omgjort til aksjer i gjestehavna. Kapasitet Skjærhalden Gjestehavn har kapasitet til ca båter. Det vil alltids være mulighet til å legge båter utenpå de som ligger med langsiden inntil brygga, slik at kapasiteten kan økes utover dette. I tillegg driver Skjærhalden Båtforening utleie av ledige plasser i sine havner om sommeren. Konklusjonen her er at kapasiteten ikke er sprengt ennå, selv om det enkelte dager kan være vanskelig å finne plass. Fremtidig behov Det fremtidige behovet for gjesteplasser i Skjærhalden er det vanskelig å beskrive konkret. Det må forventes at ved utvikling av Skjærhalden, vil behovet for plasser også øke. Erfarer er udekket behov for båtplasser til dagsbesøkende. Dette gjelder både fastboende på Søndre Sandøy og Herføl, og også fra fritidsboende som ønsker å besøke Skjærhalden for handling, restaurantbesøk og lignende. Lokal dagligvarehandel har egen brygge for besøkende. Kvalitet Skjærhalden Gjesthavn AS har god kvalitet og bra dekning av behov for vann og strøm. Ved åpningen av Ytre Hvaler Nasjonalpark lå Christian Radich ved brygga. Dette seilskipet har en vekt på ca 1000 tonn og lå ved brygga i sørvest kuling. Ressurser og økonomi Skjærhalden Gjestehavn AS drives som et privat aksjeselskap og oppfyller de krav som aksjeloven stiller til slike selskaper. De har selv ansvar for fastsetting og innkreving av betaling for bruk av gjesteplasser Lauer Lauer er en tidligere fiskerihavn. Det er ikke lengre noen fastboende her og fiskemottaket har ikke vært i drift siden 1950-tallet. Fergeselskapet Hollungen betjener Lauer som anløpsted. Virksomhet havn har lagt ut 6 akterfortøyninger i Nordre molo for besøkende. Lauer er en populær havn for besøkende fritidsfartøy. Utvidelsesmulighetene er begrenset, og det vil måtte hensyntas båtplassbehovet som hytteeiere på Lauer har. Det er pr i dag ikke gjennomført noe system for betaling for bruk av disse plassene. Det ligger trolig et mindre inntektspotensial som kan vurderes sammen med innkreving for bruk av gjesteplasser i Vikerhavn og Brattestø Vikerhavn Vikerhavn ble også utbygd som fiskerihavn. I den sørvestre moloen har besøkende fritidsbåter lagt til. Det er begrenset plass her, men moloene kan romme ca 5 båter avhengig av størrelsen. Det er heller ikke her gjennomført noe system for innkreving av båtavgift fra gjestebåtene. Det er ikke noen utvidelsesmuligheter for gjesteplasser i moloen i Vikerhavn Brattestø I Brattestø fikk Hvaler kommune på slutten av 1970-tallet pålegg fra Kystdirektoratet om å få orden på bestyrelse og drift av Brattestø havn. Det ble etter dette utarbeidet en avtale mellom Statens havnevesen og Hvaler kommune. Det ble vedtatt et reglement for Brattestø havn og det ble vedtatt en fortøyningsavgift. Dette ble behandlet i kommunestyret i sak 32 den 16/ Møteinnkalling side 96 av 102

97 I Brattestø er det et potensial for flere gjesteplasser. Ved å legge ut pirer så kunne en større del av havnebassenget bli utnyttet. Det er imidlertid vanskelig med flere parkeringsplasser i havneområdet, slik at dette potensialet bør eventuelt benyttes til gjestehavnplasser. For å kunne utløse muligheten må det lages en reguleringsplan for havneområdet Fremtidige utfordringer for gjestehavner En utfordring er drift av mindre gjestehavner, som Vikerhavn, Brattestø og Lauer. Det må utarbeides løsninger for dette i samarbeid med andre gjestehavnaktører og deres havneverter Fremtidige mål og strategier Kommunen må legge til rette for utnyttelse av de gamle fiskerihavnene slik at de kan benyttes til gjestehavner. Dette vil fasilitere økende turisme til Hvaler og vil ikke føre til behov for økt parkering på land. 13. Kommunal eiendom som kan utvikles til havneområder Under dette kapittelet beskrives kommunal eiendom som ligger til sjø og som kan ha et potensial som havn for fritidsbåter Situasjonsbeskrivelse, definisjoner, historikk, kapasitet og fremtidig behov, kvalitet, ressurser og økonomi Seiløsundet Kommunens eiendom i Seiløsundet gnr 49, bnr 337 utgjør ca 52 da. Det er ingen bygninger på eiendommen som strekker seg fra fylkesveien og ned til Seiløsundet. Eiendommen er en del av Laenga. Her er det etablert en del enkeltbrygger. Det bør gjennomgås om disse er lovlig oppført, har tinglyst rett og betaler leie for landfeste. Det bør vurderes å regulere området ved sjøen, slik at området kan utnyttes bedre og gi øket kapasitet Bukta (rekefabrikken) Eiendommen har gnr 48, bnr 33. Den kom i kommunens eie etter en henvendelse fra fiskerne i Bukta i forbindelse med et arveoppgjør. Kommunen vedtok å kjøpe den for at fiskerne skulle kunne fortsette å bruke bygningen og brygga. Kommunen satte som betingelse at Hvaler kommune skulle være hjemmelshaver. Fiskerne har pusset opp eiendommen og fikk i 1991 midlertidig brukstillatelse for å leie ut andreetasjen til Møteinnkalling side 97 av 102

98 fritidsformål. Den hadde tidligere vært i bruk som helårsbolig. Det ble i 2003 inngått en formell leieavtale med fiskerne, hvor blant annet det ble beregnet de utlegg og verdsatt den dugnadsinnsats som fiskerne utførte på eiendommen. Dette beløpet går til motregning mot leie, slik at de har gratis husleie fram til Eiendommen er på ca 3,5 mål og det er ikke vei fram dit. Hvaler kommune hadde takst på eiendommen i 2009 og den ble da verdsatt til kr 4 mill uten permanent bruksrett til fritidsbolig. På eiendommen ligger brygger som er bygd av hjemmelhaverne til 48/18 som driver restaurant, kiosk og drivstoffutsalg i Bukta. De har gjennomført en reguleringsplan for området som regulerer sjøområdet til korttids gjestehavn. I tillegg er det arealet bak gjestehavnsbrygga på eiendommen 48/33 regulert til friluftsformål. Resten av eiendommen (hovedsakelig rundt bygget) er ikke regulert, og er i kommuneplanen avsatt til LNF område. Eiendommen har en betydelig økonomisk verdi og kan vurderes omsatt for eventuelt å skaffe kommunale midler til nedbetaling av gjeld for andre foretatte havneinvestering Skipstadsand Skipstadsand var tidligere et viktig knutepunkt mellom øst og vest i Hvaler. Det var et viktig fergeleie inntil tunnelen ble bygd og åpnet i Etter det har betydningen av området som trafikknutepunkt sterkt redusert sin rolle. En del av området er avsatt i reguleringsplanen til offentlig bygning og fortøyningsområde for losskøytene som har sin stasjon her. Tidligere var det kiosk og kafedrift, men det er nå nedlagt. På Skipstadsand er kommunen eier av gbr 37 bnr 25 som er den gamle dampskipskaia. I tillegg eier kommunen gnr 37, bnr 89 som er det gamle fergeleiet pluss en del av parkeringsplassen. Til sammen utgjør disse et areal på 1736 m². Det nye fergeleiet og resten av parkeringsplassen eies av statens vegvesen. Området er regulert til offentlig trafikkområde, parkering. Hvaler kommune er eier av en småbåtbrygge på nordsiden av det nye fergeleiet. Ved denne brygga har hytteeiere på Kjerringholmen førsteprioritet til leie av båtplass. Hytteeierne var aktive deltakere når brygga ble oppført første gang, ved at de betalte inn innskudd som ble nedbetalt over 10 år. Den brygga var etter hvert i så dårlig forfatning at den i 2008 ble erstattet med en ny brygge. Parkeringsplassen driftes av Hvaler kommune. Både den delen som Statens vegvesen eier og kommunens del. Kommunen har tidligere hatt kontakt med Statens vegvesen hvor muligheten for overdragelse av eiendommen til kommunen har vært diskutert. Denne avklaringen bør landes i kommende planperiode Korshavn Korshavn var det østlige fergeleiet for fergetrafikken over Løperen. Det har på lik linje med Skipstadsand mistet sin betydning som trafikknutepunkt. Hvaler kommune er eier gnr 25, bnr 80 og gnr 25, bnr 87. Disse to eiendommene dekker det meste av landarealet på Korshavn fergeleie, total 3030 m².. Det er imidlertid brutt av Statens vegvesen sin eiendom som går i en veg tvers over området til det nye fergeleiet. I Korshavn har kommunen den gamle dampskipsbrygga, det gamle fergeleiet og en brygge som ble bygd for fastboende på Kjerringholmen. Den gamle kommunebrygga er det viktig å opprettholde som en åpen Møteinnkalling side 98 av 102