Laksekonsum og helse - hvor mye laks skal man spise? Edel Elvevoll, Dekan/ Professor UiT - Norges Arktiske Universitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Laksekonsum og helse - hvor mye laks skal man spise? Edel Elvevoll, Dekan/ Professor UiT - Norges Arktiske Universitet"

Transkript

1 Laksekonsum og helse - hvor mye laks skal man spise? Edel Elvevoll, Dekan/ Professor UiT - Norges Arktiske Universitet

2 Innhold Hvorfor spør vi? Helseeffekter av sjømat Hjerte og karsykdom Neurologisk utvikling hos barn Media som kostholdsrådgiver Nasjonalt råd for ernæring: ( ) FAO/WHO Expert Consultation on Benefits and Risks of Seafood Effekter av marine fettsyrer omega 3 (EPA+DHA) For høyt inntak av omega 6 i moderne kosthold Neste månelanding CCS Produksjon av mer marint fett mikroalger Hvor mye laks kan en trygt spise? Hvor mye laks skal en spise? 2

3 ivsstilssykdommer er den viktigste kilden til for tidlig død og redusert livskvalitet og karsykdom, fedme, diabetes, osteoporose ntale lidelser tgjorde i 1999: 0% av alle dødsfall 3% av alle sykdommer il være i 2020 : 3% av alle dødsfall 0% av alle sykdommer kan forhindres ved endringer (WHO) ld og sjømat er en del av dette bildet

4 etydning av et marint kosthold for hjertekarsykdom; Eskimoene - lite hjerte- og karsykdommer 1978 Dyerberg og Bang, Lancet

5 sum av sjømat er assosiert med lavere dødelighet av hjerte og karsykdom Sytten studier (15.9 år) deltagere Sammenlignet med de som ikke spiser fisk (mindre enn tre porsjoner, 105g, per måned) viste den samlede relative risikoen (RR) av dødelighet av hjerte og karsykdom en reduksjon på 16% ved lavt inntak av fisk (1 porsjon/uke) 21% for moderate inntak av fisk (2 4 porsjoner/uke) 15 g/d økning av inntak av fisk

6 jømat beskytter blant annet mot hjerte og karsykdommer oftest tilskrives effekten marint fett (EPA+DHA) arint fett (EPA+DHA) Gir et gode bidrag til omega 3 fettsyrer, spesielt fet fisk Lite mettet fett og god balanse av omega 3 og omega 6 fettsyrer Omega 3 fettsyrer fra planter er mindre effektive ptider som frigjøres ved fordøyelse av protein Blodtrykksreduserende Antioksidative Vektregulerende inosyrer (taurin) taminer (A, D, B12), mineraler og spormetaller (kalsium, magnesium, selen, jod)

7 1 servering (105 g) per dag av Sjømat erstatter ofte produkter som ikke har tilsvarende positive egenskaper Proteinkilder og risiko for hjerte og karsykdom hos kvinner Nurses Health Study (26 år) kvinner (30 55 år) Diet vurdert hvert 4 år Rødt kjøtt og fettrike melkeprodukter assosiert med økt risiko Fjærkre, fisk og nøtter assosiert med lavere risiko

8 1 Suboptimal verbal IQ, 8 y 34 Suboptimal fine motor score, 42 m 32 Mother concordant exceeds % children suboptimal Mother concordant exceeds n= 724 None n= g/w n=1593 >340 g/w n=938 None n= g/w n=1897 >340g/w Maternal seafood consumption Maternal seafood consumption uboptimal prosocial score - SDQ, 7 y Suboptimal social development score, 42 m Mother concordant exceeds children suboptimal Mother concordant exceeds

9 ttilsynet (VG ): Farligere ikke å spise laks yhetsmedier, laks og kostholdsråd tionen ( ): Laks er ikke så sunn som du trodde professor ved Oslo Universitetssykehus: ksen nærmer seg en svømmende grønnsak lv 2 middager med oppdrettslaks dekker ikke ukesbehovet for Omega-3 ( ): Ikke spis oppdrettslaks ved Universitetssykehus i Bergen slår alarm til kvinner, ungdom og barn sikkert hvor mye giftstoffer laksen inneholder og hvordan disse påvirker barn, unge gravide ( ): Et kg oppdrettslaks i uka er ingen helserisiko ingsdirektøren en ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

10 r kostholdsråd i tabloidmedier sunt? I - mediehverdagen: Intens konkurranse - 13 på dusinet, en dag til neste riøse kostholdsråd må basere seg på det totale globale kunnskapsgrunnlaget e på oppfatninger til enkeltforskere keltforskere må/skal stille kritiske spørsmål til «vedtatte» sannheter men forumet være rett mmenheng mellom kosthold og helse er kompleks og den internasjonale kning er omfattende sjonalt råd for ernæring: 2011 Kostråd (11 medlemmer + 5 i arbeidsgruppa) nt FAO/WHO Expert Consultation on the Benefits and Risks of Seafood

11 spesifikke kostråd gis i oppsummeringen Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uka Presisering i 2013: Unge kvinner og gravide anbefales å spise 2 til 3 fiskemåltider i uka, hvorav halvparten bør være fet fisk. Det presiseres at en skal holde seg innenfor to måltider fet fisk,

12 AO/WHO oktober 2011 urdering av helsemessig risiko og gevinst ved nsum av sjømat lling fra Codex view data on nutrient and specific chemical (MeHg and DLCs) ntaminant levels in a range of fish species view recent scientific literature covering the risks and benefits of fish nsumption nsider risk-benefit assessments for specific end-points of benefits and ks

13 En ekte risiko ved å ikke spise sjømat! - bare effekter av n-3 fettsyrer godt nok dokumentert Laks oppdrettet i FAO rapport Laks vill Endring i dødelighet per million mennesker: livsvarig konsum ett måltid (100 g) per uke tapte liv ved dioxin eksponering redusert dødelighet med bakgrunn i EPA og DHA konsum

14 kte risiko ved å ikke spise sjømat! Laks Størst positiv effekt ved 250 mg EPA+DHA per dag Antall måltider à 100 gram per uke Redusert dødelighet (EPA+DHA) Tapte liv (Dioksiner) Torsk Redusert dødelighet (EPA+DHA) Tapte liv (Dioksiner) 4550

15 Suboptimal utvikling av barn Endring i IQ per million mennesker: livsvarig konsum ett måltid (100 g) tapt IQ ved MeHg eksponering økt IQ med bakgrunn i mors EPA og DHA konsum Laks oppdrettet FAO (0.07)

16 HO anbefaler sine medlemsland: phasize the benefits of fish consumption on reducing mortality from coronary heart disease (and risks of mortality from coronary heart disease associated with not eating fish) for the general lt population. phasize the net neurodevelopmental benefits to offspring of women of childbearing age who sume fish, particularly pregnant women and nursing mothers, and the neurodevelopmental risks ffspring of women of childbearing age who do not consume fish. odt utgangspunkt!

17 efett/marine oljer - mengder og assosierte effekter (CVD)

18 r laksen blitt en svømmende grønnsak? 0g Villaks Oppdretts laks 0:5, n ± ± :6, n ± ± 100 PA+DHA 780 ± ± LA+ARA 70 ± ±0 6 n 6/n 3 0,07 0,44 Internasjonale anbefalinger: 0,2 0,5 gram (EFSA 0,25 g) EPA + DHA/dag 200 gram oppdrettslaks: 2 gram EPA + DHA 8 dager Grønnsaker inneholder ikke EPA og DHA. men mye annet sunt

19 Ny livsstil og nytt kosthold ks inneholder mer omega-6 som «utkonkurrerer» effekten av omega-3 r marint omega-3 må inntas for ønsket effekt rag til å påvirke forholdet mellom omega-3 og omega-6 i positiv retning er usert t anbefales at dette forholdet omega-6 / omega-3 i kosten vår ikke overskriver til en ks produsert i 2011 inneholder om lag samme mengde omega-6 og omega-3. rsom fremtidens oppdrettslaks fremdeles skal være i stand til å påvirke holdet mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer positivt bør ikke mengden av

20 Om en bare legger til grunn anbefalinger om minimum 250 mg (EPA + DPA + DHA) per dag så må en spise henholdsvis: 0g Reinsdyr Torsk Villaks Oppdrettslaks Kylling Kylling (Soya) (Raps/Linfrø) 0:5, n 10 ±4 40 ± ± ± ±0,2 (SEM) 21.2 ±0,6 (SEM) 2:5, n 40 ± ± ±0 20,0 ±1,0 (SEM) 2:6, n 3 ± ± ± ± ,1 ±1,0 (SEM) 640 gram kylling (soya) 500 gram rein 39,3 ±1,9 (SEM) 20,4 ±1,1 (SEM) n 3 70 ± ± ± ± ,5 ±4,7 84 ± 13,3 (SEM) 310 gram kylling (raps/linfrø) alt (SEM) 8:2, n 150 ±50 10 ±0 70 ± ± ±43 (SEM) 245 ±21 (SEM) 170 gram torsk, 0:4, n 90 ± ±2 (SEM) 43 ±1 (SEM) 30 gram vill laks n ±90 10 ±0 70 ± ± gram oppdrettslaks 6/n 3 3,71 0,06 0,07 0,44 6,48 1,56

21 rking av marine mikroalger kan være en mulighet mest produktive organismene på jorda n doble biomassen på ett døgn rdlige arter har høy produksjon ved akt lys, lav næringstilførsel og lav mperatur n inneholde % marine oljer, 20- % proteiner, karbohydrater og edisinske komponenter ært effektive CO 2 -bindere

22 arison er og DL-PCB of levels i of filet exposure av laks (Sjømatdata, to PCDD/Fs estimated S, 9 Bergen). and 2005 EUs for the grenseverdi general population = 8 ng TEQ/kg for the food categories.

23 lerabelt ukentlig inntak (TWI) av en miljøgift

24 Hvor mye laks kan en trygt spise? WI) Dioxiner + DL-PCB = 14 pg/kg kroppsvekt : 70 % av Dioxiner og DL-PCB fra sjømat pg Dioxiner + DL-PCB/kg kroppsvekt kan komme fra sjømat kg kroppsvekt: 0,7 ng Dioxiner + DL-PCB per uke fra sjømat (2012): 0,51 (0,26-0,8) ng Dioxiner + DL-PCB/kg filet kke å overskride TWI: g/0,8 ng/kg filet = 0,9 kg laksefilet/uke

25 onklusjon - Hvor mye laks skal en spise? gt å spise et kg oppdrettslaks per uke t er anbefalt å øke inntaket av n-3 PUFA og redusere n- -3 ratio pdrettslaks møter ennå disse anbefalingene glig anbefaling for EPA + DHA er minimum 250 mg g oppdrettslaks dekker dette 200 g dekker ukebehov

26 Som utdanningsinstitusjon er kompetente

27 h Consumption: Effects on Disease Outcomes Heart Coronary Death / Sudden Death convincing Nonfatal Coronary Events possible Atrial Fibrillation possible Congestive Heart Failure limited/insufficient Brain Neurodevelopment convincing Ischemic Stroke probable Mood and Depression possible/probable Cognitive Decline and Dementia possible Peripartum Depression possible Other Inflammatory Diseases possible

28

29 tion Between Omega 3 Fatty Acid Supplementation and Risk of Major Cardiovascular Disease Events Overall, omega 3 PUFA supplementation was not associated with a lower risk of allcause mortality, cardiac death, sudden death, myocardial infarction, or stroke based on relative and absolute measures of association.

30 Heavily debated in media as well as in the research community: Elected studies Primary (healthy individuals) vs. mixed or secondary prevention (patients) Development in drugs or therapy (statins, antithrombotic, antihypertensive, lipid modifying etc.) Enhanced seafood consumption Refining technology/

31 Pooled Analysis of Studies of Cardiac Death -analysis of 16 prospective cohort studies (n=326,572) and 4 randomized controlled trials (n=29,456) from the U.S., Europe, and Asia ive of iac h Total risk reduction = 36% (95% CI= 20 to 50%; p<0.001)

32 050 ing av de miljømessige utfordringene. nde etterspørsel etter laks i markedene og viktige innovasjoner innen fôr, fiskehelse, g teknologi politiske viljen er til stede. Verdi 2050 Knapphet på mat, økte ønsker og krav til å spise sunne produkter Mer kunnskap bygd inn i produktene Økt kjøpekraft i middelklassen Økt verdi knyttet til restråstoff Økt bearbeiding til filet andre halvfabrikata

33

Funkisfisk for folk flest

Funkisfisk for folk flest Funkisfisk for folk flest Bente E. Torstensen & Ingvild Eide Graff Sulten på Kunnskap 26.September 2011 1 FUNKIS = MODERNISTISK DESIGN Bruke solide, slitesterke og tilgjengelige råvarer som stål og tre

Detaljer

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet «Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet Nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold Presentert

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

Omega-3 fettsyrer, behov og helseeffekter. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk St. Olavs Hospital

Omega-3 fettsyrer, behov og helseeffekter. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk St. Olavs Hospital Omega-3 fettsyrer, behov og helseeffekter av Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk St. Olavs Hospital 1 Fiskefett og essensielle fettsyrer To familier essensielle fettsyrer: Omega-3 familien

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Dr Bente E. Torstensen Forskningsdirektør Fiskeernæring Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) UTFORDRINGENE Mat og ernæringsikkerhet

Detaljer

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101' Hammerfest' Tromsø' Bardufoss' Alta' Kirkenes' Ansa%e' Studenter' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' ca.'3000' ca.'12'500' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101' 1 BFE i tall 355 årsverk ca 420 ansatte

Detaljer

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat ved Forsker Lisbeth Dahl 19. mai 2011 Maten du spiser gir energi og næringsstoffer Menneskekroppen er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av en rekke

Detaljer

Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie

Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie 1 Ikke nødvendigvis enighet om at sjømat er sunt: Blåkveite Blåkveite Stengte områder 2012 Villfisk: Basisundersøkelser

Detaljer

Rammebetingelser - regelverk for mattrygghet

Rammebetingelser - regelverk for mattrygghet Rammebetingelser - regelverk for mattrygghet Maring fagdag Gardermoen 29.11.2012 Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Aktuelle saker Marine omega -3 oljer til humant konsum Nye helsepåstander

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Omega-3 hva er det? Bente Ruyter -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Hva er omega-3 fettsyrer? ALA, forekommer i relativt høye nivåer i planteoljer

Detaljer

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn

Detaljer

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og næringsmiddelproduksjon Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Generalforsamlingen FHL Styret Vestnorsk Havbrukslag Midtnorsk Havbrukslag Nordnorsk Havbrukslag

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og kirurgiklinikken,

Detaljer

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima En verden i forandring Miljøproblemer Ikke nok mat til alle Høye råvarepriser Store helsekostnader knyttet til mat Regionalisering Et åpnere

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak

Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak Haakon E. Meyer Leder, Nasjonalt råd for ernæring forskjellige Professor, dr.med. Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Rådslederne (fysisk

Detaljer

Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks? Hvilke kunnskapsbehov har vi?

Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks? Hvilke kunnskapsbehov har vi? Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks? Hvilke kunnskapsbehov har vi? Bente E. Torstensen Forskningssjef NIFES Hva er målet for forskning på helseeffektene av sjømat? Systematisk litteraturgjennomgang

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Hvorfor putte pelagisk fisk i pannen? Kan det ha betydning for barns læreevne?

Hvorfor putte pelagisk fisk i pannen? Kan det ha betydning for barns læreevne? Hvorfor putte pelagisk fisk i pannen? Kan det ha betydning for barns læreevne? Øyvind Lie, Jannike Øyen, Marian Kjellevold, Katina Handeland, Maria Wik Markhus, Lisbeth Dahl og Ingvild Eide Graff Læring

Detaljer

Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold

Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold 28. mars 2006 Vitenskapskomiteen for mattrygghet har foretatt en vurdering som omfatter ernæringsmessige fordeler ved konsum av

Detaljer

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Skolemat og læring Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Pupil no. 1 Pupil no. 2 Day no. 1 Lunch package Leftovers

Detaljer

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Grethe Rosenlund, Skretting ARC Øyvind Oaland, Marine Harvest Dialogkonferansen: Laks og human helse, Stavanger, 29.02.2012 På Mærkanten 5/2001 ..og i 2022

Detaljer

Positive og negative komponenter i sjømat i relasjon til helseeffekter

Positive og negative komponenter i sjømat i relasjon til helseeffekter Positive og negative komponenter i sjømat i relasjon til helseeffekter av Livar Frøyland Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Nye trender og utfordringer innen mat og miljø - Matprogrammet

Detaljer

Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, 14.11.2014 Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor

Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, 14.11.2014 Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, 14.11.2014 Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor Kontaminanter I oppdrettsfisk Globale helseutfordringer I 1999 utgjorde såkalte

Detaljer

TRYGG MAT. Åshild Krogdahl Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) www.vkm.no

TRYGG MAT. Åshild Krogdahl Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) www.vkm.no TRYGG MAT Åshild Krogdahl Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) www.vkm.no Hva er trygghet? Trygghet omfatter sikkerhet + tillit, dvs. har både en objektiv risikokomponent og en subjektiv: tillit til

Detaljer

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold Anna Haug NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Et allsidig kosthold er viktig for helsa Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er omnivor

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Omega-3 fettsyrer. Maring 5. september 2011. Svanhild Vaskinn Regelverksavdelingen, Mattilsynet

Omega-3 fettsyrer. Maring 5. september 2011. Svanhild Vaskinn Regelverksavdelingen, Mattilsynet Omega-3 fettsyrer Maring 5. september 2011 Svanhild Vaskinn Regelverksavdelingen, Mattilsynet Innhold 1. VKM rapporten om omega-3 fettsyrer bestillingen og kort oppsummering av vurderingene VKM har gjort

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Utviklingen i norsk kosthold

Utviklingen i norsk kosthold Utviklingen i norsk kosthold Lars Johansson Helsedirektoratet HOD 22.11.11 Disposisjon 1. Matvareforbruk 2. Næringsinnhold 3. Hva er særlig viktig? 4. Konklusjon Korn og ris. Matforsyning. Kg/person/år.

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Fôrets betydning for fiskens helse; alternative fôrråvarers

Fôrets betydning for fiskens helse; alternative fôrråvarers Fôrets betydning for fiskens helse; alternative fôrråvarers muligheter og utfordringer Gro-Ingunn Hemre Litt om NIFES Fôr basert på planter Hvordan unngå feilernæring og opprett- holde god fisketarmhelse?

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

TRENING, KOST- HOLD OG ANTI AGE ER I TIDEN

TRENING, KOST- HOLD OG ANTI AGE ER I TIDEN 2/12 3/12 01 TRENING, KOST- HOLD OG ANTI AGE ER I TIDEN Hvordan har det seg da at en rekke kroniske sykdommer som hjerte-/karsykdommer, diabetes type-2 og fedme bare øker? Studier viser at en balanse mellom

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne

Detaljer

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag It s in our nature For oss i Eqology er naturen en essensiell drivkraft i og omkring oss en kraft som inspirerer oss til å oppnå store ting. Vi kaller det Naturally Driven. Basert på denne filosofien har

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

Antioksidanter: mat eller tilskudd?

Antioksidanter: mat eller tilskudd? Antioksidanter: mat eller tilskudd? Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft, kirurgi og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus Oksygen et tveegget sverd

Detaljer

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Overlegen kvalitet! Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Norge har tradisjoner for fiske som går mange generasjoner tilbake i tid. Våre fiskeoljeprodukter er tilvirket av råstoffer fra fiskearter

Detaljer

Samisk mat = sunn mat? Betydningen av tradisjonell kost. Torkjel M Sandanger; førsteamanuensis, Institutt for samfunnsmedisin, seniorforsker; NILU

Samisk mat = sunn mat? Betydningen av tradisjonell kost. Torkjel M Sandanger; førsteamanuensis, Institutt for samfunnsmedisin, seniorforsker; NILU Samisk mat = sunn mat? Betydningen av tradisjonell kost Torkjel M Sandanger; førsteamanuensis, Institutt for samfunnsmedisin, seniorforsker; NILU De neste 20 minuttene Samisk mat tradisjonsmat lokal mat

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

NYE METAANALYSER OM METTET FETT

NYE METAANALYSER OM METTET FETT NYE METAANALYSER OM METTET FETT GRUNN TIL Å SPISE MER SMØR? Erik Arnesen Helsefaglig rådgiver, LHL Medlem av Nasjonalt råd for ernæring 2016 NASJONALT RÅD FOR ERNÆRING, 2011 Utskifting av mettede fettsyrer

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Professor Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og

Detaljer

Forskning på helseeffekter av sjømat -Et komplekst fagfelt

Forskning på helseeffekter av sjømat -Et komplekst fagfelt Forskning på helseeffekter av sjømat -Et komplekst fagfelt Ingvild Eide Graff Forskningssjef NIFES Sjømatkonferansen 24. oktober 2012 1 Hva er målet for forskning på helseeffektene av sjømat? Systematisk

Detaljer

Hva du skal spise og hvorfor

Hva du skal spise og hvorfor Hva du skal spise og hvorfor Erik Slinde Norges miljø og biovitenskaplige universitet NMBU Problem Jo mer jeg kan/vet, jo mindre kan/vet jeg. 1 Levealder, genetikk eller noe annet Det er omfattende sosiale

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

KOMMENTARRUNDE - HANDLINGSPLAN FOR BEDRE KOSTHOLD. 1. Dokumentet Utkast til disposisjon, innsatsområder og delmål

KOMMENTARRUNDE - HANDLINGSPLAN FOR BEDRE KOSTHOLD. 1. Dokumentet Utkast til disposisjon, innsatsområder og delmål Eksportutvalget for fisk Norwegian Seafood Export Council Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref / Our ref: Deres ref / Your ref: Deres dato / Your date: Dato / Date: 200600170/ES

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

Frukt, grønt og forebygging what s in it for me?

Frukt, grønt og forebygging what s in it for me? Frukt, grønt og forebygging what s in it for me? Gunn Helene Arsky Ernæringsfysiolog cand. scient ghar@bama.no GH Arsky BAMA gruppen AS 2010 1 Helsetilstanden i Norge - nå Av alle dødsfall: Hjerte- og

Detaljer

Et sunt kosthold for god helse

Et sunt kosthold for god helse Et sunt kosthold for god helse Haakon E. Meyer Professor, dr.med. Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Nestleder, Nasjonalt råd for ernæring www.fhi.no www.fhi.no Mettede, trans og flerumettede

Detaljer

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus. Blir vi syke av maten vi spiser eller ikke spiser? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 07.09.10 Helsedirektoratet : Utviklingen i norsk kosthold 2009 For mye mettet fett

Detaljer

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Kost - fysisk aktivitet og helse Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Disposisjon Kost og helse Fysisk aktivitet og helse Kombinert kost og fysisk aktivitet

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer

Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer Carina Alm, Seksjonsleder hjerte- og kar carina.alm@nasjonalforeningen.no 1 Ikke-smittsomme sykdommer

Detaljer

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2014/2016 Individual written reexam in IBI 217- Nutrition and Physical Activity Wednesday the 25 th of February 2015 10 am-14

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft- og kirurgiklinikken,

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Kosthold i svangerskapet

Kosthold i svangerskapet Kosthold i svangerskapet Elisabet Rudjord Hillesund Institusjonsstatistikkmøtet 29.10.2015 All vekst og utvikling handler dypes sett om mat og ernæring! Foto: Colourbox Foto: Colourbox Foto: colourbox

Detaljer

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell

Detaljer

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Budskap Blodsukkerkontroll er viktig intervensjon ved type 2 Men moderat forebyggende effekt på hjertekarsykdom Annen intervensjon desto viktigere Røykeslutt

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse. Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien

Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse. Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og

Detaljer

Marine proteiner - Bioaktivitet og assosierte helseeffekter

Marine proteiner - Bioaktivitet og assosierte helseeffekter Marine proteiner - Bioaktivitet og assosierte helseeffekter Maring FagDag, 29. november 2012, Gardemoen Rune Larsen Fiskerihøgskolen, Universitetet i Tromsø Innhold Helseeffekter av sjømat Fisk vs fett

Detaljer

Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012

Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012 Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012 Først; Hvordan står det til med helsa vår? - Er god helse det samme som fravær av sykdommer? - Hva med psykisk helse? - Tidsklemme? - Mosjon?

Detaljer

Derfor er torsk sunt - Godt.no - Finn noe godt å spise. http://www.godt.no/#!/artikkel/22696974/derfor-er-torsk-sunt 15-01-2014 01:44:13

Derfor er torsk sunt - Godt.no - Finn noe godt å spise. http://www.godt.no/#!/artikkel/22696974/derfor-er-torsk-sunt 15-01-2014 01:44:13 Derfor er torsk sunt - Godt.no - Finn noe godt å spise http://www.godt.no/#!/artikkel/22696974/derfor-er-torsk-sunt 15-01-2014 01:44:13 1 http://www.godt.no/a22696974 FISK JEVNLIG: Spiser du torsk i stedet

Detaljer

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Mental helse Diabetes 2 Hjerte- og karsykdommer BMI kg (høyde x høyde) BMI 74 kg ( 1,73x 1,73) BMI = 24,72 6 Nye kostanbefalinger 2011

Detaljer

Fettsyrer og mikromineraler i rødt og lyst kjøtt. Anna Haug. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås

Fettsyrer og mikromineraler i rødt og lyst kjøtt. Anna Haug. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås Fettsyrer og mikromineraler i rødt og lyst kjøtt Anna Haug Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås Et allsidig kosthold er viktig for helsa Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er tilpasset

Detaljer

Nye nasjonale kostråd: Bakgrunn, prosess og foreløpige konklusjoner

Nye nasjonale kostråd: Bakgrunn, prosess og foreløpige konklusjoner Nye nasjonale kostråd: Bakgrunn, prosess og foreløpige konklusjoner Haakon E. Meyer Leder, Nasjonalt råd for ernæring Professor, dr.med. Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Oversikt Bakgrunn

Detaljer

Omega-3 inntak og helseeffekter

Omega-3 inntak og helseeffekter Omega-3 inntak og helseeffekter Hoveddel 3/1-12. Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Omega-3 inntak og helseeffekter Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg som er over 18 år om å

Detaljer

Hva skjer når vi gjør. oppdrettslaksen til planteeter?

Hva skjer når vi gjør. oppdrettslaksen til planteeter? Hva skjer når vi gjør oppdrettslaksen til planteeter? Bente E. Torstensen Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Jubileumskonferanse 13.oktober 2005 Ingredienser i fiskefôr Fiskemel

Detaljer