Laksekonsum og helse - hvor mye laks skal man spise? Edel Elvevoll, Dekan/ Professor UiT - Norges Arktiske Universitet

Transkript

1 Laksekonsum og helse - hvor mye laks skal man spise? Edel Elvevoll, Dekan/ Professor UiT - Norges Arktiske Universitet

2 Innhold Hvorfor spør vi? Helseeffekter av sjømat Hjerte og karsykdom Neurologisk utvikling hos barn Media som kostholdsrådgiver Nasjonalt råd for ernæring: ( ) FAO/WHO Expert Consultation on Benefits and Risks of Seafood Effekter av marine fettsyrer omega 3 (EPA+DHA) For høyt inntak av omega 6 i moderne kosthold Neste månelanding CCS Produksjon av mer marint fett mikroalger Hvor mye laks kan en trygt spise? Hvor mye laks skal en spise? 2

3 ivsstilssykdommer er den viktigste kilden til for tidlig død og redusert livskvalitet og karsykdom, fedme, diabetes, osteoporose ntale lidelser tgjorde i 1999: 0% av alle dødsfall 3% av alle sykdommer il være i 2020 : 3% av alle dødsfall 0% av alle sykdommer kan forhindres ved endringer (WHO) ld og sjømat er en del av dette bildet

4 etydning av et marint kosthold for hjertekarsykdom; Eskimoene - lite hjerte- og karsykdommer 1978 Dyerberg og Bang, Lancet

5 sum av sjømat er assosiert med lavere dødelighet av hjerte og karsykdom Sytten studier (15.9 år) deltagere Sammenlignet med de som ikke spiser fisk (mindre enn tre porsjoner, 105g, per måned) viste den samlede relative risikoen (RR) av dødelighet av hjerte og karsykdom en reduksjon på 16% ved lavt inntak av fisk (1 porsjon/uke) 21% for moderate inntak av fisk (2 4 porsjoner/uke) 15 g/d økning av inntak av fisk

6 jømat beskytter blant annet mot hjerte og karsykdommer oftest tilskrives effekten marint fett (EPA+DHA) arint fett (EPA+DHA) Gir et gode bidrag til omega 3 fettsyrer, spesielt fet fisk Lite mettet fett og god balanse av omega 3 og omega 6 fettsyrer Omega 3 fettsyrer fra planter er mindre effektive ptider som frigjøres ved fordøyelse av protein Blodtrykksreduserende Antioksidative Vektregulerende inosyrer (taurin) taminer (A, D, B12), mineraler og spormetaller (kalsium, magnesium, selen, jod)

7 1 servering (105 g) per dag av Sjømat erstatter ofte produkter som ikke har tilsvarende positive egenskaper Proteinkilder og risiko for hjerte og karsykdom hos kvinner Nurses Health Study (26 år) kvinner (30 55 år) Diet vurdert hvert 4 år Rødt kjøtt og fettrike melkeprodukter assosiert med økt risiko Fjærkre, fisk og nøtter assosiert med lavere risiko

8 1 Suboptimal verbal IQ, 8 y 34 Suboptimal fine motor score, 42 m 32 Mother concordant exceeds % children suboptimal Mother concordant exceeds n= 724 None n= g/w n=1593 >340 g/w n=938 None n= g/w n=1897 >340g/w Maternal seafood consumption Maternal seafood consumption uboptimal prosocial score - SDQ, 7 y Suboptimal social development score, 42 m Mother concordant exceeds children suboptimal Mother concordant exceeds

9 ttilsynet (VG ): Farligere ikke å spise laks yhetsmedier, laks og kostholdsråd tionen ( ): Laks er ikke så sunn som du trodde professor ved Oslo Universitetssykehus: ksen nærmer seg en svømmende grønnsak lv 2 middager med oppdrettslaks dekker ikke ukesbehovet for Omega-3 ( ): Ikke spis oppdrettslaks ved Universitetssykehus i Bergen slår alarm til kvinner, ungdom og barn sikkert hvor mye giftstoffer laksen inneholder og hvordan disse påvirker barn, unge gravide ( ): Et kg oppdrettslaks i uka er ingen helserisiko ingsdirektøren en ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

10 r kostholdsråd i tabloidmedier sunt? I - mediehverdagen: Intens konkurranse - 13 på dusinet, en dag til neste riøse kostholdsråd må basere seg på det totale globale kunnskapsgrunnlaget e på oppfatninger til enkeltforskere keltforskere må/skal stille kritiske spørsmål til «vedtatte» sannheter men forumet være rett mmenheng mellom kosthold og helse er kompleks og den internasjonale kning er omfattende sjonalt råd for ernæring: 2011 Kostråd (11 medlemmer + 5 i arbeidsgruppa) nt FAO/WHO Expert Consultation on the Benefits and Risks of Seafood

11 spesifikke kostråd gis i oppsummeringen Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uka Presisering i 2013: Unge kvinner og gravide anbefales å spise 2 til 3 fiskemåltider i uka, hvorav halvparten bør være fet fisk. Det presiseres at en skal holde seg innenfor to måltider fet fisk,

12 AO/WHO oktober 2011 urdering av helsemessig risiko og gevinst ved nsum av sjømat lling fra Codex view data on nutrient and specific chemical (MeHg and DLCs) ntaminant levels in a range of fish species view recent scientific literature covering the risks and benefits of fish nsumption nsider risk-benefit assessments for specific end-points of benefits and ks

13 En ekte risiko ved å ikke spise sjømat! - bare effekter av n-3 fettsyrer godt nok dokumentert Laks oppdrettet i FAO rapport Laks vill Endring i dødelighet per million mennesker: livsvarig konsum ett måltid (100 g) per uke tapte liv ved dioxin eksponering redusert dødelighet med bakgrunn i EPA og DHA konsum

14 kte risiko ved å ikke spise sjømat! Laks Størst positiv effekt ved 250 mg EPA+DHA per dag Antall måltider à 100 gram per uke Redusert dødelighet (EPA+DHA) Tapte liv (Dioksiner) Torsk Redusert dødelighet (EPA+DHA) Tapte liv (Dioksiner) 4550

15 Suboptimal utvikling av barn Endring i IQ per million mennesker: livsvarig konsum ett måltid (100 g) tapt IQ ved MeHg eksponering økt IQ med bakgrunn i mors EPA og DHA konsum Laks oppdrettet FAO (0.07)

16 HO anbefaler sine medlemsland: phasize the benefits of fish consumption on reducing mortality from coronary heart disease (and risks of mortality from coronary heart disease associated with not eating fish) for the general lt population. phasize the net neurodevelopmental benefits to offspring of women of childbearing age who sume fish, particularly pregnant women and nursing mothers, and the neurodevelopmental risks ffspring of women of childbearing age who do not consume fish. odt utgangspunkt!

17 efett/marine oljer - mengder og assosierte effekter (CVD)

18 r laksen blitt en svømmende grønnsak? 0g Villaks Oppdretts laks 0:5, n ± ± :6, n ± ± 100 PA+DHA 780 ± ± LA+ARA 70 ± ±0 6 n 6/n 3 0,07 0,44 Internasjonale anbefalinger: 0,2 0,5 gram (EFSA 0,25 g) EPA + DHA/dag 200 gram oppdrettslaks: 2 gram EPA + DHA 8 dager Grønnsaker inneholder ikke EPA og DHA. men mye annet sunt

19 Ny livsstil og nytt kosthold ks inneholder mer omega-6 som «utkonkurrerer» effekten av omega-3 r marint omega-3 må inntas for ønsket effekt rag til å påvirke forholdet mellom omega-3 og omega-6 i positiv retning er usert t anbefales at dette forholdet omega-6 / omega-3 i kosten vår ikke overskriver til en ks produsert i 2011 inneholder om lag samme mengde omega-6 og omega-3. rsom fremtidens oppdrettslaks fremdeles skal være i stand til å påvirke holdet mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer positivt bør ikke mengden av

20 Om en bare legger til grunn anbefalinger om minimum 250 mg (EPA + DPA + DHA) per dag så må en spise henholdsvis: 0g Reinsdyr Torsk Villaks Oppdrettslaks Kylling Kylling (Soya) (Raps/Linfrø) 0:5, n 10 ±4 40 ± ± ± ±0,2 (SEM) 21.2 ±0,6 (SEM) 2:5, n 40 ± ± ±0 20,0 ±1,0 (SEM) 2:6, n 3 ± ± ± ± ,1 ±1,0 (SEM) 640 gram kylling (soya) 500 gram rein 39,3 ±1,9 (SEM) 20,4 ±1,1 (SEM) n 3 70 ± ± ± ± ,5 ±4,7 84 ± 13,3 (SEM) 310 gram kylling (raps/linfrø) alt (SEM) 8:2, n 150 ±50 10 ±0 70 ± ± ±43 (SEM) 245 ±21 (SEM) 170 gram torsk, 0:4, n 90 ± ±2 (SEM) 43 ±1 (SEM) 30 gram vill laks n ±90 10 ±0 70 ± ± gram oppdrettslaks 6/n 3 3,71 0,06 0,07 0,44 6,48 1,56

21 rking av marine mikroalger kan være en mulighet mest produktive organismene på jorda n doble biomassen på ett døgn rdlige arter har høy produksjon ved akt lys, lav næringstilførsel og lav mperatur n inneholde % marine oljer, 20- % proteiner, karbohydrater og edisinske komponenter ært effektive CO 2 -bindere

22 arison er og DL-PCB of levels i of filet exposure av laks (Sjømatdata, to PCDD/Fs estimated S, 9 Bergen). and 2005 EUs for the grenseverdi general population = 8 ng TEQ/kg for the food categories.

23 lerabelt ukentlig inntak (TWI) av en miljøgift

24 Hvor mye laks kan en trygt spise? WI) Dioxiner + DL-PCB = 14 pg/kg kroppsvekt : 70 % av Dioxiner og DL-PCB fra sjømat pg Dioxiner + DL-PCB/kg kroppsvekt kan komme fra sjømat kg kroppsvekt: 0,7 ng Dioxiner + DL-PCB per uke fra sjømat (2012): 0,51 (0,26-0,8) ng Dioxiner + DL-PCB/kg filet kke å overskride TWI: g/0,8 ng/kg filet = 0,9 kg laksefilet/uke

25 onklusjon - Hvor mye laks skal en spise? gt å spise et kg oppdrettslaks per uke t er anbefalt å øke inntaket av n-3 PUFA og redusere n- -3 ratio pdrettslaks møter ennå disse anbefalingene glig anbefaling for EPA + DHA er minimum 250 mg g oppdrettslaks dekker dette 200 g dekker ukebehov

26 Som utdanningsinstitusjon er kompetente

27 h Consumption: Effects on Disease Outcomes Heart Coronary Death / Sudden Death convincing Nonfatal Coronary Events possible Atrial Fibrillation possible Congestive Heart Failure limited/insufficient Brain Neurodevelopment convincing Ischemic Stroke probable Mood and Depression possible/probable Cognitive Decline and Dementia possible Peripartum Depression possible Other Inflammatory Diseases possible

28

29 tion Between Omega 3 Fatty Acid Supplementation and Risk of Major Cardiovascular Disease Events Overall, omega 3 PUFA supplementation was not associated with a lower risk of allcause mortality, cardiac death, sudden death, myocardial infarction, or stroke based on relative and absolute measures of association.

30 Heavily debated in media as well as in the research community: Elected studies Primary (healthy individuals) vs. mixed or secondary prevention (patients) Development in drugs or therapy (statins, antithrombotic, antihypertensive, lipid modifying etc.) Enhanced seafood consumption Refining technology/

31 Pooled Analysis of Studies of Cardiac Death -analysis of 16 prospective cohort studies (n=326,572) and 4 randomized controlled trials (n=29,456) from the U.S., Europe, and Asia ive of iac h Total risk reduction = 36% (95% CI= 20 to 50%; p<0.001)

32 050 ing av de miljømessige utfordringene. nde etterspørsel etter laks i markedene og viktige innovasjoner innen fôr, fiskehelse, g teknologi politiske viljen er til stede. Verdi 2050 Knapphet på mat, økte ønsker og krav til å spise sunne produkter Mer kunnskap bygd inn i produktene Økt kjøpekraft i middelklassen Økt verdi knyttet til restråstoff Økt bearbeiding til filet andre halvfabrikata

33