Sp.kl. Freidig O-avdelings interne organ Juni 2011 Nr årgang

Transkript

1 Sp.kl. Freidig O-avdelings interne organ Juni 2011 Nr årgang Løypelegging P STPLUKK Frankrike-samling MIN ST RSTE B M Rekruttene på overnattingstur til Holstvollen Pinseløp Klubbmesterskap Hist -O-riske tilbakeblikk Mange Freidigrekrutter!! NM-medalje til Jorunn!

2 Klubbmesterskap fra Fjellseter 15. juni (foto: Julius Maske) 3

3 Klubbmestre: Marie Bakken Sørensen/ Mats Eidsmo Annette Hyldmo/ Harald M. Hagen Malin Sandstad/ Magnus G. Haug Frida Sæther/ Rein Mårdalen Mari Angell-Petersen/ Tomas Eidsmo Reidun F. Smaavik/ Bernt Rognes Heidi M. Midtun (foreldreklasse)

4 Leder Tidlig i februar skrev jeg leder under streken her på side 3 i SOFA-posten. Jeg trodde det var min siste leder, men forsto kvelden før årsmøtet at slik ville det ikke gå. Valgkomitéen snakket med ca 25 personer om ledervervet uten å få napp. Ordet svarteper er nærliggende. Men når dét er sagt, skal jeg skynde meg med å si litt om fortsettelsen. Som leder får man et helt annet overblikk over virksomheten. Jeg observerte fort at det ble jobbet veldig bra i utvalgene fram mot sesongstart: Planlegging av treninger, søknader om midler, forberedelser til tur-o og egne arrangement osv. Folk stiller opp, er entusiastiske, ting jeg videresender tas tak i, i det hele tatt: Det er utrolig inspirerende og motiverende for meg som leder å følge med på alt det gode arbeidet som utføres! En stor takk til alle som står på for klubben! Nå går vårsesongen mot slutten, og den har vært bra. Prikken over i-en var bronse til Jorunn i sprint-nm, og gode plasseringer til flere av de andre juniorene både der og i Norgescup. Gratulasjoner til utøvere og støtteapparat! Det stopper ikke der: Oppslutningen på onsdagstreningene slår alle rekorder, Freidig har et massivt antall deltagere på de fleste lokale løpene, veteranene er i siget, og vi ser fram til å være vertskap for Midt-norsk mesterskap i august. Før det skal mange kose seg på sommerløp. Det er velfortjent! Til slutt vil jeg sende noen tanker til familien Mølnvik, som brått og tragisk mistet Arvid i starten av april. Dette preget oss sterkt i tida før påske, men ga oss også grunn til ettertanke. Arvid satte mange spor etter seg i Freidig. Vi tar med oss de gode minnene videre, og er glade for å se team Mølnvik på treninger og løp. Arild Holm Clausen Redaktørens leder Kjære lesere. Den nye Sofapost-redaksjonen består av redaktør Grete og medarbeidere Jorunn og Karen Oline. Vi håper at dere vil lese Sofaposten med glede og interesse, og også bidra med stoff i kommende nummer. Frist for innlevering neste gang blir ca. 10. oktober. Hva med et lite referat eller bilde fra sommer-o-løp, tur-orientering eller en trening eller et løp til høsten? Denne gang retter vi stor takk for bidrag til Bjørnar Lynum, Arild Clausen, Jacob Hygen og Julius Maske (bilder, blant annet det ene på forsida). Vi trykker også, etter avtale med Mona, den tredje artikkelen som Arvid Mølnvik har skrevet for oss om løypelegging. Den var det første Sofapost-stoffet den nye redaksjonen mottok, allerede tidlig i mars. Klubben har fått mange tilbakemeldinger om at Arvids lærebok i O-cad som ligger på våre nettsider er mye brukt, både internt og i andre klubber og kretser. Vi kommer nå til å legge en link fra forsiden vår til både o-cad- og løypelegger- kurset til Arvid. Disse vil være til stor nytte for både erfarne og nye løypeleggere. Vi ønsker alle en god sommer, med eller uten o-løp, og vel møtt til treninger og løp til høsten igjen. (Hvis noen av bildene og kartene er dårlige i svart/ hvitt, så blir de i farger på nettet om en stund..) Grete Berge Owren

5 Økonomien i o-avdelingen Arild Holm Clausen O-avdelingen har i mange år hatt en bunnsolid økonomi. Vi har en nøktern drift med god kontroll på utgiftene, veteranene betaler stort sett all sin aktivitet selv, og vi har hatt en del sesonger med svært få satsende juniorer og seniorer. Regnskapet viste underskudd i 2009 og 2010, mens det før den tid var flere år med overskudd i størrelsesorden kr. Avdelingen har kroner på bok. Bildet er nå i ferd med å endre seg. Vi ser en betydelig økning i aktiviteten. Dette skjer primært i de aldersbestemte klassene opp til og med junior. Vi har 100 barn på rekruttrening, flere og flere ungdommer som synes orientering er artig, og en juniorgruppe som vokser fra år til år. Samtidig er veteranene ivrige som aldri før. I 2010 passerte omsetningen vår for første gang 1 million kroner. Økt aktivitet er én av årsakene til underskuddene siste to år. En annen er investeringer i kart til VM. En stor del av omsetningen foregår i form av regningene for aktivitetsavgift som sendes ut to ganger i året. I første halvdel av 2010-sesongen summerte disse regningene seg til godt over kroner. Dette er penger som avdelingen legger ut til f.eks startkontingenter og fellestur, og som tas inn i ettertid. Vi må derfor sørge for å ha tilstrekkelig likviditet. Aktiviteten går neppe ned de første årene, og vi kan mao. ikke spise for mye av egenkapitalen. Det kunne i og for seg vært en tanke å sende ut løpsregninger oftere slik at vi reduserer behovet for likviditet. Dette gir mer arbeid for kasserer og påmelder, og er lite ønskelig. Vi vil tære på egenkapitalen hvis det er aktuelt med større investeringer, f.eks i nye eller reviderte kart. Men vi kan ikke ha sekssifrede underskudd i veldig mange sesonger. Inntektene våre er rimelig forutsigbare. De viktigste kildene er: Turorientering. Typisk omsetning er 500 konvolutter, og det gir en inntekt på godt over kroner. Tordenskioldløpet. Dugnad i samarbeid med de øvrige avdelingene i Freidig. Vi har ansvaret for den tekniske gjennomføringen, dvs. tidtaging, resultater, påmelding osv. Arrangementet står og faller med at dette fungerer, og vi får derfor en vesentlig del av overskuddet. Det dreier seg vanligvis om kr pr år. Dugnaden i Trondheim Spektrum. Styret erkjenner at den bare er medium populær, men dette er faktisk en godt betalt og attraktiv dugnad, samt at den ikke kræsjer med o-sesongen. Vi ønsker å fortsette med denne dugnaden, som gir ca kr pr år. Kartsalg. Bedrifts-o er stor kunde. VM-terrengsperring i Leinstrandmarka ga tre magre år, men i 2011 omsettes det bra med kart. Dessuten har vi Turkart Bymarka, hvor årlig inntekt er kr. Egne arrangement. Våre tradisjonelle, årlige løp (ungdomsløp, Freidigstafetten, Jaktprøven) gir moderat med penger i kassa. Men får vi litt volum, typisk Midt-norsk, begynner det å monne. Styret mener at Freidig år om annet skal ta på seg større løp av regionalt eller nasjonalt format. O-løp er jo kjerneaktiviteten vår, vi har ry for å være kompetente arrangører, og det er som sagt muligheter for å tjene noen kroner. Styret har over noe tid diskutert litt rundt økonomien i avdelingen. Foreløpig konklusjon er at det antageligvis er et betydelig potensiale på inntektssiden. Årsmøtet sist vinter vedtok derfor å opprette et økonomiutvalg som skal jobbe med dette. Sentrale stikkord er dugnader, sponsing og søknader om midler. Vi ønsker å få bemannet dette utvalget senest ved neste årsmøte.

6 Vårens mesterskap: NM sprint og KM mellomdistanse Det første mesterskapet i 2011 skulle egentlig vært natt-nm, men dette ble ett av mange løp som måtte utsettes eller avlyses i vår, på grunn av sen snøsmelting på Østlandet. Dermed ble Byåsen ILs Kretsmesterskap i mellomdistanse fra Frøset første mulighet til å sikre seg en medalje. De Freidigløperne som løp inn til Gull her var Karen Oline (D15-16), Simen (H19-20, Gro (D40), Tomas (H40), Øystein (H50) og Katharina (D60). Dessuten var Hanne kun 1 sekund bak landslagsløper Mari Fasting i D21. Freidig dominerer H40 Pallen i D15-16 Rein fikk bronse i H15-16 NM i sprint-orientering ble arrangert i Arendal i slutten av mai. Etter et sykdomsforfall i siste liten stilte Freidig med 6 deltakere i kvalifiseringen. Sindre og Håkon var nær ved å gå videre til finalen, men ble slått ut. Jorunn, Martin og Simen løp kjempebra, og kunne gå til finalestart med visshet om at her kunne de nå helt til topps med et godt løp. Martin (som vant sitt kvalifiseringsheat) var ikke fornøyd med finaleløpet, men det hodt til premieplass nr. 17. Simen var løp inn til en flott 6. plass, og fikk dermed både penge-premie fra Craft og en skute innbygd i en flaske i premie. Jorunn løp inn til bronsemedalje i sitt aller første NM i orientering. Gratulerer!! Dagen etter NM løp Martin inn til tredjeplass i Craft Cup mellomdistanse.

7 Stort oppmøte og stor innsatsvilje på treningene! 15 ti-åringer på vårens første trening Tomas instruerer deler av gruppe år Fin utsikt fra posten på Sverresborg v: Vera leser kart i stor fart. h: Gruppe år varmer opp med Bjørnar.

8 MIN ST RSTE B M Av Bjørnar Lynum 1982: H12. Stange O-lag. 1982: H12. OK Sør. Sørlandsgaloppen. Å velge ut min største bom ble umulig. Her har vi derfor et lite utvalg av relativt grove bommer fra jeg var 12 til 20år. 1983: H13. Botne skiklubb. Sørlandsgaloppen 1984: H Grønningen syd, Markabygda.

9 1986: H Falstad, Skøynar. 1985: H15. Tønsberg. Sørlandsgaloppen. 1987: H17-18E. Gaula. Norgescup. Til dere unge håpefulle. Det er ingen grunn til å fortvile etter en 10 minutter eller 2.

10 Kompasset er et nyttig verktøy og det lønner seg sjelden å løpe med hodet under arma. 1988: H Kulslimarkene, Helgådal. 1989: H19-20E. Tylldalen, Tynset. Testløp junior VM. 1990: Fanø, Danmark. Nordisk mesterskap stafett. 1. etappe. Vekslet 36 minutter bak teten. Vegvalget ble aldri tegnet inn. Jeg utfordrer Olle Malmring til å dele sin største bomtur med Sofapostens lesere.

11 H ist-o-riske tilbakeblikk: 40-årsjubileum Jacob Hygen Forord fra Redaksjonen: Denne gangen er det historiske tilbakeblikket en oppfølging av tilbakeblikket i Sofaposten nr Det hele dreier seg om NTHI/ NTNUI, men med tre av Freidig-veteranene i sentrale roller: NTHI/NTNUI 40 år i 10mila. NTHIs første opptreden i 10mila var i den legendariske klyngestafetten på Bogesundlandet i 1971, der de løp inn til en 10. plass 33(!) sekunder bak vinnerlaget. Dermed var grunnlaget for en stolt tradisjon lagt, i år hadde NTNUI 8 herrelag og 8 damelag. En helg i mai var hele pionerlaget, inkludert 2 lagledere/reserver, samlet til 40 års reunion i Trondheim. Programmet omfattet klubbmesterskap i H60 for NTHI, der Kjell Winther trakk det lengste strået foran skarpskodde karer som Jens Harald Aarnes og Steinar Skoglund, samt diverse sosialt. Laget ble hilset ved oppmøte av o-gruppas nåværende leder Sofie Aarnes og per telefon av den legendariske radioreporter Sven Plex Petterson (nå 85 år), som i 1971 fulgte NTHI spesielt. Dette fordi det i 1971 for første gang var norsk seier i Vasaloppet ved Ole Ellefseter och dom har världsmästare Stig Berge på siste streckan, det låter pålitligt. Da Carl Martin Larsen etter 8 etapper vekslet først, rapporterte Plex entusiastisk at NTHI med den för mej totalt okända Larsen var i tet. Det gikk raskt å spole 40 år tilbake, og man mintes den tids M1 (H21)-løyper der sjelden andre enn Stig Berge og Jostein Nilsen kom under 2 timer. Analysen av stafetten konkluderte greit med at med mer krevende orientering ville NTHI fort ha tatt hjem det hele. Lagbilde (foto: Stig Magnar Løvås), med løperne i etapperekkefølge og de to lagledere/reserver foran. Bak fra venstre: Jacob Hygen Olav Høgetveit Jørn Bue Olsen Dag Norum Øyvind Stene Steinar Skoglund Jens Harald Aarnes Callas Larsen Kjell Winther Stig Berge. Foran: Gunnar Mosevoll Geir Husdal

12 Frankrike 2011 Karen Oline Kolstad og Jorunn Kvakland I månedsskiftet mars/ april tok ti personer fra Freidig og ca 30 fra Frol turen fra Norge til Frankrike. Avreise fra Trondheim var søndag 27. mars og mange timer bomming skulle gjennomføres før vi var hjemme igjen tirsdag 5. april. Med bagene så vidt under overvektsgrensa dro vi fra Værnes, klare for samling. Mange timer i fly, på flyplasser og i bil ventet oss før vi kom til Frankrike. Framme ved hyttene hvor vi skulle bo var vi ikke før morgenen den 28. mars. Vi fikk etter hvert innkvartert oss i hyttene og lagt oss til å sove, slitne etter en lang dag med reising og mange timer i trange biler. Vi bodde på hytter på en campingplass i Aydat i Frankrike, ikke så langt unna Clearmont-Ferrand. Morgenen etter var det oppmøte på parkeringsplassen. Vi fikk litt informasjon om hyttene skrevet på Fransk og oversatt til norsk via google translate og informasjon om treninga. Så var vi klare for samlingas første økt. Klare for å kjempe i fransk terreng dro vi minste ut på trening i et stirikt terreng i nærheten av der vi bodde. De store dro også til et kart ikke langt fra der vi bodde. Etter en lang vinter var det godt å igjen kunne løpe i skog uten snø, men med gress under føttene. De neste dagene gikk med til trening, soving og spising av fransk brød (loff). Noen lokale eiere ble nok litt overrasket over hvor mye mat o-løpere skulle ha når vi en av de første dagene tømte butikken deres for mat. Maten laget vi selv, og i Freidighyttene gikk det hardt på pasta!

13 Fredag 1. april var det hviledag. Etter at Sturla ble lurt av Frolingene dro av gårde på fjelltur til Puy-de-Dome. De sprekeste løp, imens resten (de fleste) gikk opp. På toppen var det utsikt over store områder med o-terreng som lå og ventet på oss. Vi kunne se langt utover Frankrike fra toppen. Det ble tatt masse bilder med vulkaner i bakgrunnen og knallsol! Absolutt en innertier å dra dit! På tomannstafetten etter fjellturen, og noen av de neste treningene hadde vi selskap av noen fra Finland. Vi fikk både målt oss mot dem og det franske terrenget. Krevende terreng, veldig ulikt det vi har hjemme i Trøndelag! Både sprinttrening, nattorientering, korridor-o, linje-o med mer sto på lista før hjemreise. Inne i en liten by fikk vi prøvd oss på sprinttrening med veivalg, smug og franske skoleunger som publikum. Enkelte fikk erfare at det å ta det med ro kunne lønne seg, og det gjorde det ikke bare i dagslys men også i nattemørket. For de tøffeste var det også nattreninger. Thierry Gueorgiou hadde lagt ei løype (som gikk i en T). I terreng som allerede er vanskelig i dagslys, løp de ut med sterkt mot. Bekmørk skog, med kun ei lykt til å få litt lys. Noen klarte det veldig bra, men det var også noen som fikk litt bomming i mørket! Noen fikk også sett det franske dyrelivet på nært hold. På den ene økta skulle løperne filmes på en av postene. En Frol-løperen sto der uvitende om at det snart skulle dukke opp et lokalt svin Å filme de som springer kan være skummelt, for etter at noen av løperne hadde løpt forbi hører hun noe bak seg. Idet hun snur seg ser hun et villsvin ikke mange cm unna. Hun klatrer opp i nærmeste tre, og prøver å få det til å forsvinne ved å kaste kongler, men det vil ikke bort Heldigvis finnes det franske bønder, så etter en lang stund kommer det en med traktor og skremmer villsvinet vekk, og Frol-løperen kommer seg tilbake til samlingsplass uten større skader enn skrekk Ellers var noen firfisler på hytteveggene og en sulten hund på

14 campingen som tilfeldigvis kom og stilte seg utenfor hyttene når det luktet mat. Men ikke noen flere ville dyr. Fellesmiddag ble det den siste dagen på en restaurant i en liten landsby ikke så langt fra der vi bodde. Med avsløring av vane/ uvaneoppgaver som vi hadde fått i starten av oppholdet. Mange supre økter i fransk terreng har forhåpentligvis gjort oss godt rustet til sommeren og fremtidige løp. Tusen takk til Frol som ville ha oss med på tur og til Freidig-trenerne som holdt ut med oss! Tusen takk også til Johan Ivarsson for samarbeidet med Frol i fjor, uten det hadde det neppe blitt noe av Frankrike for oss. Vel hjemme fra samling kan vi konstantere at dette var en SUPER samling med mange lærerike treninger og mye moro!

15 Løypelegging del 3 Løypelegging i stafetter Det som i all hovedsak skiller stafetter fra individuelle o-løp, er bruk av gaflinger. Gaflinger vil si at løpere på samme etappe løper innom forskjellige poster, men at alle lagene løper de samme strekkene like mange ganger. Og med bruk av gaflinger blir det hele mer komplisert: Det er løypeleggerens ansvar å sørge for at alle lag i sum løper de samme strekkene. Hvis dette ikke er tilfellet, blir det fort avslørt av skarpe o-løpere og noen vil alltid klage på dette, enten formelt eller bare muntlig. Uansett er ikke dette bra. Så derfor: Den viktigste jobben ved løypelegging av en stafett, er å sørge for at alle lag i sum løper de samme strekkene. Dette er minst like viktig som kvaliteten på løypene. I stafetter er det også et lite puslespill å sende informasjon til den dataansvarlige i arrangementet om hvilke løpere (startnummer) som løper de forskjellige løypene. Hvis det blir feil her kan det bli mye rot på løpsdagen. Og det ønsker vi selvfølgelig heller ikke. Sett derfor av en kveld eller to og et klart hode like før arrangementet og send en riktig liste til sekretariatet. Da får du være løypelegger også ved en senere anledning. Litt om terrengvalg Ofte kan det være slik at en stafett arrangeres dagen etter en langdistanse med felles samlingsplass. Som løypelegger på stafetten bør du i god tid før arrangementet sette deg ned sammen med løypelegger på langdistansen og kanskje også løpsleder/kontrollør for å bli enig i terrengvalgene for de to dagene. La oss si at dere har to hovedtyper terreng til rådighet: En del av terrenget består av grove formasjoner og store høydeforskjeller og gjerne enkel orientering, mens den andre delen kan være flatere og vanskeligere o-teknisk. Du bør da argumentere for å få den delen som er flatest og vanskeligst, dette vil som regel egne seg best til stafetter. Stikkordene er at: Flatt og vanskelig gir jevne stafetter mens Tungt og enkelt gir store avstander mellom lagene. Og de aller fleste vil ha tette og spennende stafetter, dette gjelder løpere, speaker, tilskuere osv. Og dette bør du også tenke på når du lager stafettløypene: Ikke velg de verste oppoverbakkene i en stafett. Bruk heller flere poster i flatere terreng for å øke vanskegraden. Gaflinger Her finnes det utrolig mange varianter. Den enkleste formen for gafling er rett og slett å lage 3 forskjellige løyper (på en stafett med 3 etapper) og la etappe 1,2 og 3 løpe de forskjellige løypene i tilfeldig rekkefølge. Dette holder i massevis i klasser med inntil lag. Det blir fort spredning likevel.

16 Under vises eksempel på 3 forskjellige løyper, a, b og c. På postbeskrivelsene kan man kamuflere dette slik at det ikke blir for opplagt. Kall løypene for eksempel 3ABA, 3BAB, 3BBC. Bare den bakerste bokstaven har mening, A, B og C. Så går det an å forbedre antall gaflinger i eksemplet over. I stedet for å ha 3 forskjellige løyper, kan man lage for eksempel 9 forskjellige kombinasjoner eller løyper som det heter i Ocad. For eksempel kan lag 1 etappe 1 benytte post 1a og 4a mens lag2 benytter post 1a og 4b. Til slutt ender vi opp med 9 forskjellige løyper. Da bør 2 av bokstavene i løypenavnet, for eksempel de 2 bakerste, fortelle deg og de innvidde hva slags løype som er trykt på kartet. Og enda flere kombinasjoner blir det hvis vi innfører enda en gafling med 3 poster. Da kommer vi opp i 27 forskjellige løyper. Vær klar over kostnaden med å innføre flere løyper. Det blir ikke nødvendigvis flere poster i terrenget, men det blir 3 ganger så mange løypevarianter som krever enda mer nøyaktighet når du skal plukke ut riktig kart til de forskjellige lagene og når du skal levere listen til sekretariatet. Og du oppnår relativt lite. Så derfor: Vær kritisk og vurder kost mot nytte. Her kan også kontrolløren komme med sine anbefalinger.

17 Men det finnes også mellomting mellom 3 og 9 løyper. Ved å redusere 4a, 4b og 4c til 2 poster, 4a og 4b, er vi nede i 6 forskjellige løyper. Da må to løpere på alle lag løpe til 4a mens en løper på hvert lag benytter 4b. En ny gafling med 2 poster gir 12 forskjellige løyper. Altså er det et hav av muligheter og et generelt råd til slutt er å starte med mange gaflingsposter og heller redusere etterpå til et passende antall. Breddegafling og lengdegafling I eksemplet over er det benyttet breddegafling. Det vil si at hver løype skal i forskjellig retning. Dette er en grei og vanlig måte å skille løpere på, men ofte kan løperne da raskt konkludere med at løperen ved siden av skal til den samme posten og gjerne de neste samme 2-3 postene etter det. Du kan med fordel variere med lengdegafling. Dette kan illustreres slik: Her kan det bli forvirring i feltet når noen løpere bøyer seg ned og stempler på 4a, mens andre skal fortsette til 4b og 4c. Og noen kan ledes forbi sin egen post og må snu og gjøre vendereis. Det gjør ikke noe, det er fair nok. Minimumsavstand mellom gaflingsposter Det bør være en viss avstand mellom de ulike gaflingspostene. Hvis du bruker like detaljer (for eksempel begge under skrent) bør det være 50 meter, mens for ulike detaljer kan det være ned mot meter avstand. Det er imidlertid ingen ting i veien for å benytte mye lengre avstand mellom gaflingspostene, meter fungerer også. Under vises et eksempel på dette:

18 To karteksempel under som viser for nære avstander (øverst) og mer passende avstander (nederst): Problemet her er at 33 og 34 begge er høydepunkt og ligger for nære. Her har vi med små grep flyttet 33 til under skrent og 34 til et annet høydepunkt og avstandene blir OK.

19 Unngå like koder nære hverandre Du kan selv styre hvilke postkoder som skal benyttes hvor i terrenget. Unngå bruk av like koder på poster i nærheten av andre poster. Bruk for eksempel ikke 61 og 91 på to gaflingsposter. Dette kan lett føre til feilstempling, og det er ikke det vi ønsker. Bruk heller 61 og 74. Da har du ditt på det tørre. Gaflingsposter i yttersving Prøv å lage løypene omtrent like lange. Dette gjelder også ved gaflinger: Forsøk å lage strekkene til og fra gaflingspostene omtrent like lange. Da blir det gjerne samling på neste post og dette er som regel ønskelig og en del av stafettens egenart. Eksemplet under er ikke en god gaflingsvariant fordi det er klart raskere med variant 3a enn 3b: Men eksemplet under er bedre siden 3a og 3b er tilnærmet like i løpstid. På et kart kan dette bli noe sånn:

20 Her er 5b betydelig raskere enn 5a. Mens her er 5a og 5b ganske like i tid. Forsøk like etapper i løpstid og lik vanskegrad Dette er også et poeng. Alle løypene bør ha omtrent lik vanskegrad og lik løpstid. Unntaket er jo selvfølgelig hvis en av etappene skal være B-nivå mens to av etapper skal være A-nivå. Hvis løpstidene på løypene avviker nevneverdig, kan dette både forvirre speaker og gi de lagene med de lange løypene på tidlige etapper en fordel ved at de har en kort sisteetappe. For husk igjen: Målet er jo å skape en spennende og tett stafett, både for løpere og tilskuere.

21 Veivalg i stafett Som i langdistanseløyper bør du som løypelegger tilstrebe å finne et godt veivalgsstrekk eller to i hver løype. Det har løperne fortjent. I stafetter har du i tillegg mulighet til å utnytte gaflinger på endepostene slik at det for noen lag lønner seg å løpe ett veivalg mens for andre er det mer lønnsomt med andre veivalg. Hvis du på denne måten bevisst klarer å lure noen løpere til å ta feil veivalg, ja da kan du godt gå rundt å smile litt på samlingsplassen. Se på det tenkte eksemplet under: For løpere som skal fra 31 til 44 vil det lønne seg å løpe rett på, mens for de som skal til 32 er nok venstreveivalget bedre. Her er det fort gjort å bli dratt med i feil klynge. Korte og lange løyper gaflet i hverandre Ofte er det slik at etapper i samme klasse har forskjellig løypelengde. For eksempel kan en stafett bestå av etapper på km. Og da bør du med fordel benytte flest mulig felles poster og gaflinger på alle etappene. Da sparer du arbeid, tid og krefter. Men her er det en liten advarsel: Ikke grein av løypene fra og til en gaflingspost, det må garantert bli feil! Summen av strekk for hvert lag blir ikke det samme. Se på eksemplene under som viser en lang løype som benytter de samme gaflingspostene som tre korte løyper:

22 Dette blir garantert feil. Mens eksemplet under blir korrekt! Ikke benytt gaflinger på slutten av løypene For å bevare prinsippet om fairness og samtidig gi løperne muligheten til et spurtoppgjør, bør ikke stafettløyper gafles helt mot slutten av løypene. Dette gjelder som minimum siste etappe, men heller ikke de andre etappene bør gafles mot slutten. Mange vil jo gjerne veksle først på første etappe og det er kjedelig å bli satt ut av en gaflingspost for eksempel på nest

23 siste post. La oss derfor si at stafettløypene ikke bør være gaflet den siste kilometeren før veksling eller målgang. Passering av samlingsplass Ja, dette bør innføres av løypeleggeren enten du vil det eller ikke. Og passeringen bør skje 1 1,5 km før mål. Fordelene med dette er: Publikumsvennlighet. I stafett har det uvanlig stor heia-effekt å la løperne passere før veksling/målgang. Forvarsel. Utgående løpere ser lagkameraten ca. 10 min før veksling og erstatter behovet for forvarsel. Forvarsel er en arrangørtjeneste som ofte er ressurskrevende og lite ønskelig sett fra arrangørens side. Men det finnes også noen ulemper: Samlingsplassen blir mer komplisert. Her må det fintenkes i forkant for hvor passeringsposter og sistepost skal plasseres, hvordan passasjene skal merkes osv. God planlegging sammen med løpsleder/kontrollør er et stikkord. Dårligere terrengkvalitet. Ofte vil en sisterunde by på enkel orientering i et minimalt terreng, noe som gir løypeleggeren ekstra hodebry. Men alt i alt vil nok fordelene mer enn oppheve ulempene. Og husk igjen at du som løypelegger ikke alltid kan få viljen din. Til slutt et lite triks for å skape spredning på 1.etappe: Oppoverbakke til 1.post gir spredning. Dermed skulle vel det meste være sagt generelt om løypelegging (del 1), langdistanse (del 2) og stafettløyper (del 3). Med hilsen Arvid Mølnvik Denne artikkelen mottok Sofapost-redaksjonen i mars, en måned før Arvid døde. Artikkel-serien om løypelegging vil i sin helhet bli lagt ut på hjemmesiden vår.

24 Tur-Orientering Visste du at Freidig er en av landets største tur-o-arrangører? I fjor solgte vi 543 konvolutter. Kun 9 klubber var flinkere : Kongsberg, Bodø, Haugesund samt seks i Oslo-området. Ved å kjøpe deg en tur-o-konvolutt i sommer støtter du Freidig økonomisk (vi går litt i overskudd på tur-o), pluss at du får masse god trim og førsteklasses o-teknisk trening! Sjekk tur-o-linken på hjemmesiden, eller løp til Shell Granåsen, Axel Bruun, G-sport på Tillertorget eller Øksendal bokhandel på Byåsen butikksenter og kjøp! Ungdomsløp Hver sesong arrangeres det åtte ungdomsløp i eller nær Trondheim. I vår har disse gått av stabelen i Malvik, Granåsen skiarena, Skogly skiarena og i Selbu. Freidig har stilt med fra 36 til 57 deltakere hver gang. Det er sammenlagt-premier til alle som deltar i 8, 7 eller 6 løp. Her blir det delt ut flott Hardanger-bestikk, så det lønner seg å stille opp i mange løp Høstens første ungdomsløp arrangeres av Byåsen IL allerede torsdag 18. august. Husk å melde deg på når du kommer hjem fra sommerferie! Frida leder D15-16 sammenlagt Disse gutta har stort sett deltatt i alle ungdomsløpene hittil. På dette bildet spiller de imidlertid kort etter Blåveisløpet i Frol i mai.

25 P STPLUKK Ny verdensborger i Freidig: Linus ble født sent på vinteren, og var med sine foreldre Olle og Janne på Freidig-dugnader allerede på Tur-o-konvolutt-pakking i april og Tordenskioldløpet i mai (bildet). Tordenskioldløpet hadde flere deltakere enn på mange mange år. Nesten 900 fikk lyst til å løpe om kapp i finværet på Lade. Fornøyde arrangører sees her: Tiomila ved Stockholm hadde et rent Freidig-lag i ungdomsklassen. Karen Oline, Frida, Gina og Rein kom på 54. plass av 300 lag. Både Kaja og Cecil var lånt ut til andre klubber, og begge løp gode tredje-etapper. I dameklassen løp Jorunn en bra førsteetappe for Byåsens lag, og i herrestafetten samarbeidet vi med tre Trollelg-juniorer for å fylle opp vårt 10-mannslag. Dette mix-laget kom på 159. plass. Kanskje får vi et mer omfattende Tiomila-referat i neste Sofapost? Jukola-stafetten ble i år arrangert lengst sørøst i Finland. Med tre 17-åringer, tre 19- åringer og en H35-løper stilte vi et yngre lag enn vanlig. Kanskje var det manglende rutine i forhold til ringrever som Tomas, Johan m.fl. som gjorde at laget endte på 300- tallet og ikke på 200- som i fjor, 100- som i forfjor eller blant de hundre beste som vel er målet etter hvert? Uansett syns Sofa-redaksjonen at 328. av 1360 lag høres bra ut! Kanskje blir det et Jukola-referat eller et innlegg om Freidigs Jukola-mål i 2012 og 2013 i neste nummer (?) Ta tastaturet fatt og skriv.. Klubbdrakter selges også i år av Sigrid Melkild. Du finner hennes mailadresse og telefon-nummer under Teknisk på hjemmesiden. MNM arrangerer vi 27. og 28. august. Hold av dagene til dette

26 Freidig o-avdelings styre etter årsmøtet i februar: Stab Leder Arild H. Clausen arild.clausen[+]ntnu.no Nestleder Sigrid Melkild s-melki[+]online.no Kasserer Mona Sæther monasat3[+]gmail.com Sportslig Leder Håvard Lorange haavard.lorange[+]siemens.com Leder 8-12 Heidi Arnesen heidiarn[+]broadpark.no Trener 8 Gro Sandstad Eidsmo grosae[+]statoil.com Trener 9 Kjetil Ulven k-ulven[+]online.no Trener 10 Heidi Arnesen heidiarn[+]broadpark.no Trener 11 Håvard Lorange haavard.lorange[+]siemens.com Trener 12 Jens Even Storhov jens.e.storhov[+]no.pwc.com Leder Mona Jacobsen Mølnvik Mona.J.Molnvik[+]sintef.no Leder Tomas Eidsmo tomas.eidsmo[+]dhi.no Trener Hanne Sandstad hanne.sandstad[+]trondheim.kommune.no Trener Jostein Mårdalen Jostein.Mardalen[+]sintef.no Trener Svein Terje Kolstad Svein.T.Kolstad[+]sintef.no Leder Sturla Sæther sturla.saether[+]gmail.com Trener Sturla Sæther sturla.saether[+]gmail.com Trener Øystein Rønning oystein.ronning[+]edb.com UK Gro Sandstad Eidsmo grosae[+]statoil.com UK Johan Ivarsson johan.ivarsson[+]vianova.no Miljø Leder Olle Malmring malmring[+]gmail.com Medlem Torunn Spets Storhov torunn.spets.storhov[+]multiconsult.no Red/Sofa Grete Berge Owren Grete.Berge.Owren[+]gmail.com Redmedlem/Sofa Karen Oline Kolstad Redmedlem/Sofa Jorunn Kvakland Teknisk Leder Andreas Sylte andreas[+]sylte.info Klubbdrakter Sigrid Melkild s-melki[+]online.no Medlem Olav Arne Kvittem Olav[+]kvittem.no Medlem+påmeld Helge Rustad Helge.Rustad[+]sintef.no Medlem+påmeld Geir Owren gaow[+]statoil.com Kart Leder Tore Angell-Petersen toreangell[+]gmail.com Kartforvalter Pål Kittilsen pal.kittilsen[+]gmail.com VDG-kontakt Stig Berge Stig.Berge[+]marin.ntnu.no Turorientering Leder Hilde Kathrine Overvik Assistent Jacob Hygen jacob.hygen[+]kith.no Assistent Carl Martin Larsen callas[+]ntnu.no Revisor Revisor Nils Olav Vennevik nils.olav.vennevik[+]byggkonsultas.no Vararevisor Gunnar Østerbø gu-oes[+]online.no Valgkomite Medlem Øyvind Schjelderup oschjelderup[+]yahoo.no Medlem Bjørnar Lynum bjornar.lynum[+]gmail.com Repr. STOKs ting Medlem Arild H. Clausen arild.clausen[+]ntnu.no Medlem Sigrid Melkild s-melki[+]online.no Medlem Håvard Lorange haavard.lorange[+]siemens.com

27 Løypelegger-konkurransen Her ser dere Knut Lillealterns løype som vant løypelegger-konkurransen. Denne løypa ble brukt i klubbmesterskapet, dog med en ekstra post mellom post 5 og 6 her. Anders Einum var raskest gjennom løypa med tiden , 19 sekunder før Tomas Eidsmo Veivalgsdiskusjon Kveldens bursdagsbarn glemte plastpose på kartet

28 TIL: B AVSENDER: Freidigs O-avdeling Postboks Trondheim Pinseløpene på Løten og Hamar Hanne Sandstad konkurrerte med de aller beste norske elite-damene, og ble kun slått av to av dem i begge Craft-Cup-løpene. Oskar løp kjempebra på Hedemarken, og kom på 5., 3 og 1. Plassering høyt oppe på listene i hhv D45, D15-16 og D50 til Mona, Frida og Christine Håkon på sistepost På Elgdilten ble det hhv. første, andre og første plass på Gunnar, Katharina og Torid.