50 årspurker er gjennomsnittet. side

Transkript

1 årspurker er gjennomsnittet side 8

2 Alle grisungene hos purka Flere fravente Større fravenningsvekt Purka kan ikke tilfredsstille ungenes vekstpotensial Grisungene har behov for tilleggsfôr Ei purke med 14 gode spener er ikke i stand til å tilfredsstille ungenes vekstpotensial. Alle ungene med purka: Purkemelk + Yoghurt + smågrisfôr Praktiske prøver hos norske svineprodusenter har gitt,5-1 grisunge mer pr. kull og omkring,5 kg. større fravenningsvekt. Fordelene med Nuklospray Yoghurt Høyere tørrstoffopptak fra dag 1 Flere avvente grisunger pr. kull Større fravenningsvekt Lettere overgang fra melk til tørt fôr Løsningen: Nuklospray Yoghurt +,5-1 grisunge pr. kull Fravenningsvekt +,5 kg. Så enkelt: Blanding - fôring - tilvekst Nuklospray Yoghurt Lite arbeid - Stort utbytte Så lønnsom er Nuklospray Yoghurt Redusert dødlighet Flere unger ved fravenning Større tørrstoffopptak Større fravenningsvekt Purka får større kapasitet Basert på melkeråstoff levert av Nærmeste forhandler på 2 svin 5/21

3 Halvside_Egeberg_Svin_mai:Layout :29 Side 1 Vi har markedets mest brukervennlige bingeløsninger Noen av fordelene: * enkel betjening * rengjøringsvennlig * heve- og senkbare porter * rustfrie fotplater og stolper * tette tilslutninger mot gulv * gode arbeidsforhold Gå inn på fk-landbruk.no/svin for å lese mer om dette. I-mek Kompetanse Løsninger Produkter Montering Service Optimalisering fk-landbruk.no/svin svin 5/21 3

4 i n n h o l d N R. 5 / Å R G A N G Avl og semin Spørreundersøkelse om LY-purka 38 Viktig innspill til avlsarbeidet 4 Diverse Glimt fra Norsvins fôringsseminar [tema fôr] 26 Fôring og stell Noe å lære av kyllingprodusentene? [tema fôr] 11 Rangerer møller etter fôrforbruk og dekningsbidrag [tema fôr] 12 Snart 2, fôrenheter i fôrforbruk [tema fôr] 13 Har du oversikt over fôrforbruket? [tema fôr] 14 Fôring av en moderne slaktegris [tema fôr] 15 Er støttefôring av smågris effektivt? [tema fôr] 16 Satser en halv million på hjemmemaling [tema fôr] 18 Flere satser i Trøndelag [tema fôr] 2 Hjemmemaling kan være lønnsomt [tema fôr] 2 Mais ny trend i Danmark [tema fôr] 21 Hva er optimalt fôr til slaktegrisen? [tema fôr] 22 Fôrregistrering gjør deg god [tema fôr] 23 Svinebønder og trøndere mest ivrige [tema fôr] 23 Kraftfôrpriser opp, men ikke i Rogaland [tema fôr] 24 SPF, spesialfôr og silo [tema fôr] 25 Kjøttmarkedet Bedre, men ikke som i 27/28 [grisebørsen] 36 Leder Norden Næringspolitikk Utdanning og kompetanse Mye å hente på bedre kontroll [leder] 5 Nå også med tall fra satellittene [leder] 5 Politiker-nei til mange grisunger 6 Anita vil snu grise-sverige 3 Vil ha Fair Trade-avtale 31 Sveriges beste på smågris 31 Grisebønder satser på gras 33 Sammen er vi sterke [styremedlemmets sak] 6 Strukturendring og vridning 8 tross at de røk ut i semifinalen, vårt kjære broderland [direktøren direkte] 1 Utdanning og kompetanse Tomb best på gris 28 Økonomi Bedre, men ikke på høyde med 27/28-nivået [grisebørsen] 36 Forside: ØKER: Gjennomsnittlig størrelse på besetningene i Norge øker. Per 1. januar i år var besetningsstørrelsen på 38,2 avlspurker, noe som omregnet gir 49,7 purker i gjennomsnitt. [Foto: Tore Mælumsæter] Fagblad for svineproduksjon Bladet utgis av Norsvin. Bladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten. Adresse: Norsvinsenteret, Postboks 54, 234 Hamar Telefon: e-post: svin@norsvin.no Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter Telefon: e-post: tore.m@norsvin.no Journalist: Frilanser Erling Mysen Telefon: e-post: er-mys@online.no Abonnement: Mai Liss Grimsrud e-post: mai-liss.grimsrud@norsvin.no Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes Postboks 1, 231 Hamar Telefon: e-post: arne-henrik@oae-as.no Layout og produksjon: idé trykk as, postboks 263, 232 Hamar Antall nr. per år: 1 Pris: kr 59, for medlemmer kr 69, for ikke-medlemmer kr 345, for studenter/elever Postgirokonto: Bankgirokonto: Husk å melde adresseforandring! Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss. Abonnement er bindende til skriftlig oppsigelse foreligger. Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst er tillatt når Svin oppgis som kilde. Privattelefoner til Norsvinansatte: Administrerende direktør Rolf Ole Tomter / Organisasjonssjef Asbjørn Schjerve / Informasjonssjef Wenche Helseth / Overveterinær Peer Ola Hofmo / Ansv. redaktør Tore Mælumsæter / In-Griskonsulent Solveig Kongsrud / In-Griskonsulent Dyre Johan Haug / Fag- og seminsjef Målfrid Narum / Vakttelefon distribusjon: Betjent: man fre 8 16(153) lør søn 8 12

5 l e d e r Mye å hente på bedre kontroll Det er en fordel å vite hva som skjer i grisehuset, ikke tro. Når den beste slaktegrisbesetningen i Ingris i fjor hadde et fôrforbruk på 2,1 Fen per kilo tilvekst, og den dårligste hadde et fôrforbruk på 3,5, så ser vi at det blir voldsomme forskjeller i dekningsbidraget. Marginalverdien av pluss/minus,1 Fen per kilo tilvekst er beregnet til kr 26 kroner per slaktegris. Forskjellen mellom den beste og den dårligste grisen i Ingris slaktegriskontroll blir dermed 39 kroner. Det er nesten 4 kroner per gris. Dette er naturligvis ytterpunkter, men hvis vi ser på hvilke utslag dette gir for en leveranse av 2 slaktegriser i året, så er forskjellen hele 78 kroner. Dette bør få tankevirksomheten i gang. Det understreker at det er lurt å vite hva som skjer i grisehuset, ikke tro. Her er det noe å hente. Det er forhåpentligvis ikke mange, hvis noen, som leverer så mye som 2 slaktegriser med et fôrforbruk på 3,5 FEn per kilo tilvekst. Det er likevel et poeng å bruke tallene for å anskueliggjøre hvor store forskjellene kan være. Men til tross for at dette er virkelige tall, så er det ikke mer enn 15 prosent av slaktegrisene som har eiere som vet hvordan det går i grisehuset. Flere er faktisk ikke med i slaktegriskontrollen. I kyllingproduksjonen er det ikke slik. 1 prosent av alle Norturaleverandører må levere daglige registreringer i kyllingkontrollen. Når kyllingene er slaktet, koples produksjonsdataene sammen med slakteresultatene. Og hvilket grunnlag får en ikke da for å diskutere nåsituasjon og ønsket situasjon med rådgivere, kolleger og seg sjøl? Til og med fôrmøllene rangeres etter fôrforbuk og dekningsbidrag. Her er det noe å lære. «Når kyllingene er slaktet, koples produksjonsdataene med slakteresultatene. Her er det noe å lære» Nå også med tall fra satellittene Grisebørsen er viktig for alle faste lesere av dette bladet. Svin har lenge hatt et ønske om å kunne presentere tall for den økonomiske utviklingen også i satellittbesetningene. Det har krevd en del forarbeid og tankevirksomhet å få det til, men med god hjelp av regnemestrene i Norsvin og slakterisamvirket er vi nå i stand til å gjøre det. Resultatene blir presentert som dekningsbidrag per kull. Etter hvert vil det bli så mange resultater at vi kan lage en utviklingskurve også for denne typen besetninger. Det har forhåpentligvis stor interesse for alle svineprodusenter. Enten du er med i en purkering eller ikke, er det interessant å kunne sammenlikne den økonomiske utviklingen over tid. Næringa begynner etter hvert å bli sammensatt. Vi må ikke glemme at omtrent hver femte purke i Norge roterer i en purkering. Vi snakker med andre ord om en viktig og betydelig del av grunnlaget for produksjonen av svinekjøtt. svin 5/21 5

6 n o r d e n Politiker-nei til mange grisunger Danske politikere oppfordrer nå regjeringen til å gripe inn mot svineprodusenter som presser kullstørrelsen så mye opp at en fjerdedel av grisungene dør før de blir fire uker. Forbud mot ammepurker diskuteres. Store spedgristap er satt på den politiske dagsorden i vårt store svineproduserende naboland Danmark. Det var en reportasje i Dansk radios nyhetssending som startet ildebrannen. Her ble det meldt at danske svineprodusenter har purker som føder flere grisunger enn noe annet land i verden. Svært mange av dem overlever ikke de første fire ukene. Flere politikere krever nå derfor at justis- og matvareministeren griper inn. Med kull på opptil 24 pattegriser er mange av dem så små at de må avlives. I kull som er større enn antallet patter på purka, flyttes de som kjent over til AMMEPURKEFORBUD: Store smågristap blir politikk i Danmark. Enkelte vil forby bruk av ammepurker, fordi de mener at det strider mot naturen å la purkemor få flere grisunger enn hun greier å fø fram sjøl. [Foto: Tore Mælumsæter] ammepurker for å greie seg. Flere danske dyrevernaktivister vil nå forby bruken av ammepurker, og de mener at dette er en uetisk måte å produsere griser på. Vitencenter for svineproduktion svarer på kritikken med å si at det viktigste er å få levedyktige griser. De svarer at det handler om å utvikle purker som har så gode morsegenskaper at de greier å ta vare på grisungene sine. Vitencenter for svineproduktion mener at det ikke er noen motsetning mellom effektivt avlsarbeid og dyrevelferd og danske grisehus. Antallet sterke og sunne smågriser som avvennes fra moren stiger, samtidig som kurven for dødelighet synker, påpeker Vitencenteret. styremedlemmets sak Sammen er vi sterke Aud Jorun Landrø styremedlem norsvin Har nettopp deltatt på kurs sammen med andre tillitsvalgte svineprodusenter. Innholdsrike dager med mye smil og moro, men også bekymringer og debatt om framtida. Rundt om i landet har Norsvin svært mange tillitsvalgte som virkelig står på. Målbeviste, dyktige folk, med ei sterk tro på framtida. Men det er lett å forstå når enkelte nå føler at det butter litt i mot med motivasjonen. Det er lett å få forståelse for våre problemstillinger og synspunkter når vi er i dialog med politikere. Men når det virkelig gjelder og kursen videre skal stakes ut, da er ikke de fagre ordene mye verd. Norsk svinekjøttproduksjon har hatt en enorm effektivitets økning. Ved å strømlinjeforme og effektivisere både grisen og fjøsa våre har vi klart å opprettholde en rimelig grei økonomi. Sammen har vi takla overproduksjon og tøffe tider. Men med dagens kostnadsvekst og de nye rammebetingelsene er jeg redd vi blir tvunget in i en enda sterkere strukturendring. Dette vil ramme de svake svineområdene hardt. Både blant politikerne og befolkningen er det en forståelse for et distriktsmessig sterkt jordbruk her i landet. Et aktivt og variert landbruk i hele landet. Men med dagens kurs styrer vi mot et europeisk industrilandbruk. Uten at folk flest er klar over hva som skjer, presses næringa sakte men sikkert ut av dagens politiske ordninger. Jeg har forventninger til at den nye landbruksmeldinga blir ei tydelig melding med tydelige føringer for en overordna landbrukspolitikk. Vi må kreve klare svar! Hva kan næringa forvente seg av betingelser i framtida! Vi har verdens beste gris, og jeg har stor tro på ei framtid for næringa. Vår strategi bør derfor ligge fast. Vi må fortsette å sette grisen på dagsorden, dokumentere og informere. Skape gode dialoger, formidle vår kompetanse og bruke media aktivt. Engasjere oss i faglaga, men også styrke egen organisasjon. Sammen er vi en sterk organisasjon med svært engasjerte medlemmer. Det skal sterkt krutt til for å splitte oss. Aud Jorun Landrø 6 svin 5/21

7 Norgesfor.pdf :53:1 Gratulerte KLF med 1-årsjubiléet Kjøtt og fjørfebransjens landsforbund (KLF) er 1 år i år. Dette markerte kjøttbransjen blant annet med en sjarmoffensiv rettet mot publikum på Egertorget, midt i hovedstadens hjerte. Ideal svinefôr Sola skinner og grillsesongen er i full gang. Da er det hyggelig for meg å kunne står her midt i Oslo-gryta og gratulere alle de 157 medlemsbedriftene og produsentene bak KLF med dagen! Dere er viktige bidragsytere til en produksjon som blir stadig viktigere i en verden som trenger mer mat! Det er bra med flere markedsaktører innen omsetning og foredling av kjøtt for å oppnå konkurranse i matkjeden. Derfor kan vi også glede oss over at konkurrenten Nortura i dag melder om opptur, sa landbruks- og matminister Lars Peder Brekk blant annet til jubilanten. Han mente også at KLF er en konstruktiv bidragsyter til den norske landbruksdebatten, selv om det ikke er noen hemmelighet at statsråden og kjøttbransjen alltid er enige. Dette illustreres blant annet ved at KLF-direktøren beskylder oss for å bruke hagle i landbrukspolitikken. Men det er bra med en åpen debatt, vi tåler godt innsyn i både hvordan pølsene og politikken blir laget i Norge, sa statsråden, som fikk æren av å dele ut en matspesialitet fra sitt eget område, nemlig Trøndersodden. VALIN Løsemiddelfri spesialepoxybelegg for fjøs Norgesfôr har tetta tønna! Ved bruk av Link-Fog epoxy kan du senke byggekostnadene med en rimeligere betongkvalitet. Ingen tørketid ingen produksjonsstopp Raskere renhold og lavere kostnader Vedlikeholdsfritt Unngå «Nyhus-sjuke» Reduserer risiko for bogsår og leddbetennelse 3 års erfaring LINK-FOG AS Bengt Lindqvist linkfog@telia.com svin 5/21 7

8 n æ r i n g s p o l i t i k k Strukturendring og vridning Strukturendringen i svinenæringa fortsetter ufortrødent videre, samtidig med at vi ser klare tendenser til at enkelte områder av landet er på sterk retur. Asbjørn Schjerve Organisasjonssjef i Norsvin Det samlede antall purker har vært tilnærmet stabilt over mange år. I dag har vi 1,5 prosent flere purker enn for 1 år siden. Det er imidlertid verd å merke seg at vi i 29 produserte totalt 28 flere slaktegris enn 1 år tidligere. Vi har altså en effektivitetsøkning på 3,2 flere slaktegriser per årspurke i løpet av disse 1 åra. Økt spesialisering Stadig flere av smågrisene blir fôret opp hos rene slaktegrisprodusenter. 57,6 prosent av all smågris ble omsatt i fjor, sammenlignet med 46,1 prosent for 1 åre siden. Vi ser også at de fleste av disse nå fôres opp hos, etter norske forhold, store slaktegrisprodusenter. Her i landet har vi nå 44 slaktegrisprodusenter med mer enn 7 slaktegriser. Disse utgjør en Offentlige tall fra søknad om produksjonstillegg gir klare meldinger om tyngdekraften i utviklingen. Spørsmålet er om politiske signaler vil endre denne utviklingen. 25 prosent på konsesjonsgrensa I 29 sluttet 11 bønder som svineprodusenter. Frafallet tilsvarer 3,4 prosent av alle. Purketallet er tilnærmet stabilt, med en liten nedgang på 1,2 prosent. Besetningstørrelsen per 1. januar i år var på 38,2 avlspurker, noe som omregnet gir ca 49,7 årspurker i snitt. Besetningene med purker fôret i snitt fram 426 slaktegris i 29. I konsesjonssammenheng har disse besetningene i snitt 12 slaktegrisenheter og ca 25 prosent av dem har produksjon opp til eller over grensa. Figur 14Svineprodusenter med purker per , %-vis fordeling etter besetningsstørrelse Produsenter Volum 3 25 Produsenter Volum Figur 24Svineprodusenter med kun slaktegris per , %-vis fordeling etter besetningsstørrelse. Produsenter 8 7 Volum 6 Produsenter 7 Volum Tabell 14Svineprodusenter med purker fordelt per fylke og 1 års utvikling års endring i % Brukere Purker Snitt % av Brukere Purker landet Østfold ,3 7,7-42, -5,1 Akershus ,4 4,4-47,8-2,6 Hedmark ,9 11,8-4,9 2,7 Oppland ,6 8,8-54,4-12,3 Buskerud ,2 1,7-38,3-3,2 Vestfold ,8 5,5-46, -22,9 Telemark , 2,6-31,8 55,8 Aust-Agder ,5,4-42,9-44,1 Vest-Agder ,2 1,2-33,3 9,3 Rogaland , 25,5-38,3 27,7 Hordaland , 1,9-59,6-16,6 Sogn & Fjordane ,2 1,6-44, -9,3 Møre & Rømsdal ,7 2,3-4,5 14,3 Sør-Trøndelag ,3 2,7-51,8-22,8 Nord- Trøndelag ,3 16,2-41,5-6,4 Nordland ,2 4,4-35,4 3, Troms , 1,1-42,9-19,7 Finnmark ,2,2-6, -56,7 SUM ,2 1, -43,6 1,5 Tabell 24Svineproduksjon på innkjøpt smågris, per fylke og 1 års utvikling års endring i % Brukere S.gris Snitt Østfold ,9-46,9 43,6 Akershus ,8-52,3 15,4 Hedmark ,8-31,8 37,3 Oppland ,4-47,1 7,1 Buskerud ,2-55, -73,3 Vestfold ,1-13,2 64,3 Telemark ,5-45,9 22,6 Aust-Agder ,8-56,7 47,2 Vest-Agder ,2-54,1-47,1 Rogaland , -22,4 7,2 Hordaland ,4-37,9-3,7 Sogn & Fjordane ,8-14, 47, Møre & Romsdal ,4-38,6 36,9 Sør-Trøndelag ,5-53,4-4,1 Nord-Trøndelag ,8-41, 45,2 Nordland ,9 31,1 261,5 Troms ,3-47,4 1,8 Finnmark, -1, -1, SUM , -34,7 45,1 8 svin 5/21

9 a v l O G S e m i n tredjedel av produsentene, og produserer 76,4 prosent av volumet som kommer fra alle slaktegrisprodusentene (fig. 2). Det er fortsatt svært mange slaktegrisprodusenter med få slaktegriser. 27,6 prosent, eller 371 stykker, har mindre enn 1 slaktegriser. I gjennomsnitt hadde disse 22 slaktegriser, og de representerte dermed kun,9 prosent av volumet. Rogaland og Nordland Ved årets jordbruksoppgjør var staten svært klar på at optimismen på Jæren og i Nordland skulle dempes. Den endelige avtalen ga da også en ekstra reduksjon i dyretallstøtten på Jæren, og et redusert distriktstilskudd på 3 øre per kg i Nordland. Fra tabell 1 ser vi at purketallet i Rogaland og Nordland har økt med henholdsvis 27,7 og 3 prosent. Nordland har imidlertid fortsatt ikke mer enn 4,4 prosent av landets purker. Ennå sterkere utvikling har vi for rene slaktegrisprodusenter i de samme fylkene (tabell 2). Her har Rogaland økt med 7 prosent, mens det i Nordland nå produseres 2,5 ganger så mange slaktegriser som for 1 år siden. SLUTTET: 11 svineprodusenter sluttet i Norge i fjor. Det tilsvarer 3,4 prosent av alle. Men dyretallet er forholdsvis stabilt. [Foto: TM] I-mek - Kompetanse - Løsninger - Produkter - Montering - Service - Optimalisering Domino PIG-SORT Automatisk veiing og sortering av gris. Sorterer ut gris med optimal slaktevekt. OKTAN Alfa fk-landbruk.no/svin Ta kontakt med en av våre spesialister på svin Sorterer etter vekt eller prosent Sorterer merkede griser til avlastingsbinger Arbeidsbesparende svin 5/21 9

10 n æ r i n g s p o l i t i k k direk tøren direkte Rolf Ole Tomter adm. direktør norsvin... tross at de røk ut i semifinalen, vårt kjære broderland! Sist uke var jeg gjest hos Sveriges Grisföretagare på Øland i Sverige på den årlige Årsstämman. Jeg ble tatt varmt imot, tross at de fleste der borte hadde den bitre semifinalen i Grand Prix friskt i minnet. Jeg var altså på årsmøtet til vår søsterorganisasjon der borte. Eller kanskje det ikke er helt rett å kalle det for vår søsterorganisasjon. For dette er en ren interesseorganisasjon for svenske svineprodusenter. De jobber hardt og godt på vegne av svineprodusentene i forhold til politikere og media. Men de driver verken med avl, seminsalg eller rådgivning for sine medlemmer. For avlsarbeidet på rasene yorkshire og hampshire drives av Nordic Genetics, som eies 5 prosent av Quality Genetics, som igjen i hovedsak eies av det finske slakteriet HK Scan, og 5 prosent av det finskeide seminselskapet Finnpig. Vi har som kjent utviklingsavtale med Nordic Genetics på landsvin og yorkshire. Og seminproduksjonen drives av de to konkurrerende selskapene Quality Genetics og Svenska Avelspoolen (SAP). SAP eies 5 prosent av en slakteriforening for private slakterier, samt 5 prosent av Norsvin International. Men svinerådgivningen i Sverige utføres i hovedsak av et relativt nytt og reorganisert Svenska Pig AB. Dette selskapet eies av en samlet slakteribransje og fôrbransje, samt SAP og Sveriges Grisföretagare. Noe for oss å tenke på dette, tro? I disse kostnadsjaktstider? Jeg tror definitivt det! Uansett; det er alltid lærerikt og inspirerende å se hvordan man i vårt nærmeste naboland jobber og organiserer seg. For eksempel avholder Sveriges Grisföretagare sitt årsmøte som et åpent møte. Alle medlemmer er velkomne, men det er forhåndsvalgte delegater som har tale- og stemmerett. I år vil jeg vel anslå at det var cirka 2 til stede på årsmøtet, mens 21 delegater hadde tale- og stemmerett. Det hører med å fortelle at hele stämman (årsmøtet) er lagt opp som en fagkongress med utstillere og fagmøter spredt ut over disse to dager i tillegg til årsmøtet. Et av møtene jeg var på, var årsmøtet til Sveriges Livsvinproducenter. Der ble det stilt kraftig spørsmålstegn ved rasjonaliteten i at man i lille Sverige (som dog er dobbelt så stor som Norge), hadde to avls- og seminselskaper. Dette tatt i betrakting av at man tror at det på sikt vil være igjen to avlsselskaper i hele verden. Alle i møtet var enig om at Quality Genetics og SAP bør se på muligheter for samarbeid og effektivisering. Problemet er bare det at eierne av disse to selskapene ikke er svineprodusentene selv, men slakteriorganisasjoner. Og de merker ikke på samme måte rett på kroppen hvilken betydning seminpriser, kostnader ved livdyromsetning osv. har. For dette er kostnader som havner direkte på bondens bord. Derfor er ikke endringsviljen hos eierne så stor. I hvert fall ikke så langt. Men ting vil helt sikkert skje i årene framover, selv om det etter enkeltes mening ikke skjer raskt nok. Vi bør bruke dette eksempelet til å minne oss om at vi skal være glad for at vi har en produsenteid avls- og seminorganisasjon her i landet, nå attpåtil med reelle eiere i form av SA og andelsinnskudd. Vi både trenger og ønsker et tett samarbeid med våre søsterorganisasjoner i Sverige. Vi utfordrer dem også til å samle krefter i den internasjonale konkurransen sammen med oss, til å slutte seg til Norsvins strategi om at finansieringen av avlsarbeidet i stadig større grad må skje gjennom salg av svinegentikk på internasjonal basis. Vi føler også at våre svenske avlspartnere i økende grad får øynene opp for de internasjonale mulighetene vi har. Dette er et godt signal, for vi trenger en yorkshire av topp kvalitet ikke bare for norske og svenske eiere. Vi trenger en yorkshire av topp kvalitet i vår internasjonale produktportefølje! 1 svin 5/21

11 [tema4fôr] f ô r i n g O G S t e l l Norske slaktegrisprodusenter har trolig en del å lære av norske kyllingprodusenter. Kyllingprodusentene registrerer fôrforbruket og annen nøkkelinformasjon nøyaktig. Slakteriet følger opp med slaktedata, dekningsbidragskalkyler per innsett, og andre interessante sammenlikninger. svin 5/21 11

12 f ô r i n g O G S t e l l 1 % av Norturas kyllingbønder med i effektivitetskontrollen Rangerer møller etter fôrforbruk og dekningsbidrag TAR IGJEN: Felleskjøpet avdeling Kambo har i 29 ikke lagd like bra kyllingfôr som konkurrenten og tapt markedsandeler. Men nå er de på hugget igjen og tar igjen tapt salg. FÅR VIKTIGE DATA: Kyllingprodusenter får rapport som viser dekningsbidrag, slaktedata og fôrforbruk sammen med slakteoppgjøret, forklarer rådgiver Theodor Bye i Nortura. Han lager rapportene til produsentene. Kyllingprodusenter er mer fokusert på fôrforbruk og dekningsbidrag enn slaktegrisprodusenter. Kyllingprodusentene registrerer fôrforbruket nøyaktig, og Nortura følger opp med slaktedata og sammenlikninger. Erling Mysen Frilansjournalist For kyllingprodusenter i Nortura er det en forutsetning for å få kyllingene slaktet at de leverer fôrregistreringer til slakteriet. Vi har 1 prosent oppslutning om vår effektivitetskontroll, og kyllingprodusentene er flinke til å følge opp, sier rådgiver Theodor Bye i Nortura. Det er han som kobler fôrregistreringer med slaktedata for produsenter i fylkene rundt Oslofjorden. Fra produsenten får han daglige registreringer som døde dyr, temperatur, fôrforbruk, fôrleverandør og pris på kraftfôr. Nortura har oversikt på når kyllingen er satt inn og bestemmer også når den slaktes. DB per innsett Når kyllingen er slaktet har Bye dermed alt materiale som skal til for å lage dekningsbidrag for innsettet. Det gjør han også. Den enkelte produsent får ferske tall for siste innsett noen dager etter slakting. I tillegg oppsummerer Bye dette hver måned i et regneark. Materialet sendes kraftfôrleverandørene, slik at de raskt kan fange opp variasjoner. Og to ganger i året presenters slike gjennomsnittstall på produsentmøter. Møtene er veldig populære. Talla forteller først og fremst om økonomien i produksjonen, slik at hver enkelt kan se hvor de ligger i forhold til gjennomsnittet. Men vi grupperer også tallene slik at det blir en rangering etter hvilken mølle kraftfôret kommer fra, forteller 12 svin 5/21

13 [tema4fôr] f ô r i n g O G S t e l l nytt kyllingfjøs til fem millioner får en ikke dekket stort mer enn renter. Nå er også Trøndelag med i totaltallene. Dette området har til nå hatt høyere pris og dermed dekningsbidrag på kylling. Derfor ligger tall fra produsenter sør på Østlandet lavere enn gjennomsnittet. Generelt har økonomien bedret seg noe de første månedene i 21, men lønnsomheten er presset. Tabellen viser at det er Norgesfôrmøllene Råde og Ørje som siste år har gitt best dekningsbidrag til kyllingbonden. Dette faller sammen med at fôrforbruk var lavest hos produsenter med fôr fra disse møllene. Dermed har disse møllene kapret flere nye kyllingbønder som kunder. I dag er dermed Norgesfôr størst på kraftfôr til kylling sør på Østlandet. Så langt i år er fortsatt Norgesfôrmøllene best på dekningsbidrag, men materialet viser at Felleskjøpet har knappet ned på forspranget. Fôrforbruket er nå lavere med FK-fôr. I øyeblikket ser det ut til å være veldig liten forskjell mellom fôrleverandørene, kommenterer Bye. LESES NØYE: Kyllingprodusenter er veldig opptatt av fôrforbruk og fôrkostnader. Og rapporten vi får fra Nortua leses nøye, sier kyllingprodusent Harald Martin Schie i Rakkestad. Snart 2, fôrenheter i fôrforbruk Bye. Fôrforbruk og kraftfôrpris er viktig i kyllingproduksjon, men Bye understreker at lavt fôrforbruk langt fra er eneste årsak til at dekningsbidrag varierer. For eksempel betyr dødelighet i besetningen og kasserte kyllinger på slakteriet mye. Bye understreker at variasjonen blant besetningene er stor. Og de beste produsentene hos den dårligste mølla er alltid bedre enn de dårligste produsentene hos den beste mølla. Men likevel betyr tallene at kyllingprodusenter snur seg rundt og bytter kraftfôrleverandør mye oftere enn svineprodusenter gjør. Norgesfôr best Tallmaterialet viser at det var svært lav lønnsomhet i kyllingproduksjon siste år. En konsesjonsbesetning slakter 12 kyllinger, men de to siste årene har innsett og produksjon vært noe mindre pga store lagre og overproduksjon. Et dekningsbidrag på kr 1,96 gir ca kr 23 til dekning av eget arbeid, avskrivinger og renter i 29. Det betyr at med et helt Amund Kolberg i Skjeberg har hatt kylling siden 1989, men bygde nytt konsesjonshus i 26. Inntil i fjor var han deltidsbonde, men satser nå heltid på kylling, korn, potet og skog. Kyllingen gikk klart i underskudd 29. Her må landbruket lære seg å regne som andre næringer. Et nytt konsesjonshus koster fem millioner. Det må vi få fram i tallmaterialet, og ikke et referansebruk som bygde et hus for halvannen million på 9-tallet, sier Kolberg. Det som redder økonomien for mange er at de kanskje bygde et rimelig hus bygd før byggekostnadene eksploderte. Svært viktig for kyllingprodusentene er det dessuten at både avlsmaterialet og kraftfôret har blitt stadig bedre. Rapportene leses nøye Men vi må hele tiden ha fokus på fôrforbruk, klima og trivsel for dyra i denne produksjonen. Rapportene vi får fra Nortura leses nøye. Jeg har brukt Felleskjøpet Agri som fôrleverandør, men har også hentet noe fôr fra andre leverandører, forteller Kolberg. For noen år siden kjøpte han også fôr fra FK RA i Rogaland. Akkurat nå vurderer han Norgesfôr som fôrleverandør. Kollega Ole Jan Skogstad på Tangen i Trøgstad har hatt kylling i 29 år. Når jeg startet lå fôrforbruk på 3,8 fôrenheter og slaktevekt på 9 gram. I dag finnes de som oppnår fôrforbruk under 2, i enkeltinnsett, forteller Skogstad. Og selv med denne utviklingen er økonomien presset. Skogstad leser rapportene fra Nortura svært nøye. De er viktige så vi ikke sovner. Vi skal ikke være fornøyd når resultatet blir dårligere enn gjennomsnittet, sier Skogstad. Selv bruker han i dag fôr fra Norgesfôr. Jeg hadde FK-fôr tidligere, men plutselig ble det bløtt og utrivelig i huset. Ved fôrskifte forsvant dette, sier Skogstad som har kyllinghuset på et sted med noe kjølig og rått lokalklima. I Rakkestad bygde Harald Martin Schie nytt hus og startet med kylling for 1 år siden. I første innsett var fôrforbruket 2,6 FEn per kg tilvekst. Nå er vi ned mot 2,1, opplyser Schie. Schie har både hatt Felleskjøpet og Norgesfôr som fôrleverandør. I fjor høst gikk han mot strømmen eller tilbake til FK-fôr. Det skyldes at jeg har tro på Felleskjøpets opplegg med restriktiv fôring, sier Schie. Verken Schie eller de andre synes registreringer er tidkrevende. Fôrmengde registreres automatisk via ei vekt. Dette er utstyr alle kyllingprodusenter har. Vi fyller ut kun ett A4-ark hver dag, sier Schie. Og det tar maks et par minutter. svin 5/21 13

14 f ô r i n g O G S t e l l Har du oversikt over fôrforbruket? Kraftfôrprisen presser økonomien i svineproduksjonen. Fôrforbruket i ulike besetninger varierer enormt, og påvirker dekningsbidraget sterkt. Hva kan du gjøre med det? Solveig Kongsrud InGris-konsulent Norsvin Produksjonsrapporten i Ingris' tilvekstdel gir deg oversikt over fôrforbruket i egen besetning. Figur 14Fordeling av slaktegrisresultater på fôrforbruk per kilo tilvekst. Prosentvis fordeling av avdelinger 2 3 Prosentvis fordeling av avdelinger Prosentvis fordeling av avdelinger , 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 2,8 2,9 3, 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 15 FEn per kg tilvekst 5 Figur 2, 2,124Fôrutnyttelse 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6og 2,7DB-indeks 2,8 2,9 3,hos 3,1126 3,2 besetninger 3,3 3,4 3,5 med fôrregistrering hos slaktegris i 29. Basis er 269 kr 4, FEn per kg tilvekst 2, 6 per FEn/kg 2,1 gris tilvekst 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 2,8 2,9 3, (95 gram daglig tilvekst, 2,75 DB-indeks, 3,1 3,2 Fen per kr/slaktegris 3,3 3,4 3,5 kilo tilvekst, 3,5 FEn per kg tilvekst 5 6,7 i kjøttprosent og 1,5 % tap). 3, 4 4, 2,5 FEn/kg tilvekst DB-indeks, kr/slaktegris 6 3 2, 4, 3, FEn/kg tilvekst DB-indeks, kr/slaktegris 3, 3,5 1, Fôrutnyttelse 3, 2,5 1, 3 4 DB, indeks 2,,5 2, , 2, 1,5 1-2 Fôrutnyttelse 1, 1,5 DB, indeks 1,5 Fôrutnyttelse 1, -1 DB, indeks,, , Dekningsbidragindeks -2 Figur 34Økonomisk utslag ved ulikt fôrforbruk ved 4 ellers like forutseninger (95 gram daglig tilvekst, 6,7 5 i kjøttprosent og 1,5 % tap). 3 Dekningsbidragindeks Dekningsbidragindeks , 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 2,8 2,9 3, 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 2 1 Fôrforbruk per kg tilvekst Økonomien i svineproduksjonen presses stadig mellom høye kraftfôrpriser og kjøttprisen. Høye kostnader til fôr gir store utslag i økonomien når 5 prosent av de variable kostnadene i slaktegrisproduksjonen er kraftfôr. Kraftfôrprisene er dessverre noe den enkelte svineprodusent i liten grad får gjort noe med. Det hver og en har stor mulighet til er og optimalisere drifta slik at fôrforbruket og dermed mengden fôr blir så lav som mulig. I Norge har det vært liten tradisjon for å registrere tilvekst og fôrforbruk hos slaktegris, og i 29 var det bare i underkant av 15 prosent av de produserte grisene som hadde registreringer. På Norsvins fôringsseminar i slutten av mai kommenterte Barbro Mattsson i Svenska Pig at årsstatistikken for Ingris hadde mange sider med purkeresultater og kun inneholdt noen få slaktegrisresultater. Det er rart, når det ligger så mye penger i slaktegrisen. Stor variasjon mellom besetninger Når vi ser på de 126 besetningene som hadde registrert fôrforbruk hos slaktegris i 29 er det store forskjeller (figur 1). Gjennomsnittlig fôrforbruk for slaktegris endte på 2,74 FEn per kilo tilvekst, mens beste besetning var helt nede på 2,1 Fen, og de med høyest fôrforbruk var på 3,5 Fen per kilo tilvekst. Når variasjonen mellom besetninger er på mer enn 1 Fen fôr for å produsere en kilo svinekjøtt gir dette store utslag i total fôrmengde, fôrkostnader og økonomi i svineproduksjonen (figur 2). Marginalverdien av +/-,1 FEn per kilo tilvekst er beregnet til 26 kr per gris (tabell 1). Om vi tar utgangspunkt i en besetning der resultatene er 95 gram daglig tilvekst, 2,75 Fen per kilo tilvekst, 6,7 i kjøttprosent og 1,5 prosent tap og kun varierer fôrforbruket. får dette store utslag i dekningsbidraget per gris (figur 3). Hvor på skalaen ligger din besetning? Resultatene finnes i produksjonsrapporten De store variasjonene i resultat mellom besetningene indikerer at svært mange har store uutnyttede potensialer i produksjonen. For å vite hva som skal forbedres og hvordan, må vi ha oversikt over dagens resultater. Resultater må også til for å måle effekten av tiltakene som eventuelt settes inn. For å kunne beregne resultatene for slaktegris må du ha gjort nødvendige registreringer av innkjøp eller overflytting av gris, døde griser underveis, slakteoppgjør, innkjøp eller forbrukt mengde fôr, og status dyr og fôr på lager. Produksjonsrapporten for slaktegris bestilles under punktet «p-rapport» i hovedmenyen i Ingris. Rapporten kan bestilles på perioder som samsvarer med statusene som er registrert for dyr og fôr. Det kan bestilles inntil fire selvbestemte perioder på samme p-rapporten. Resultatene for periodene vises i kolonner på rapporten. P-rapporten i Ingris inneholder mange nøkkeltall for slaktegrisproduksjon inndelt i undergruppene økonomi, fôr, diverse, kjøttprosent, vektgruppefordeling, helseforhold og oppsummering per fôrmiddel. I tillegg kan 1 2, 2, 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 2,8 2,9 3, 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 Fôrforbruk per kg tilvekst 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 2,8 2,9 3, 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 Fôrforbruk per kg tilvekst STORE UTSLAG: Høye kostnader til fôr gjør store utslag når 5 prosent av de variable kostnadene i slaktegrisproduksjon er kraftfôr. 14 svin 5/21

15 [tema4fôr] f ô r i n g O G S t e l l du velge å få med en tabell med mer økonomisk utdyping. Et utvalg av nøkkeltallene på p-rapporten er: DB per gris Dersom du har registrert pris på dyr, fôr og andre kostnader beregner Ingris dekningsbidrag. Daglig tilvekst Antall beregna slaktegris Produserte kilo per bingeplass FEn pr kilo tilvekst fôrforbruk per kilo tilvekst Fôrkostnader per kilo tilvekst, kroner Vekt ved innsett gjennomsnitt Slaktevekt gjennomsnitt Fôrdager per beregna gris hvor lang tid hver gris bruker Kjøttprosent totalt gjennomsnitt for alle griser Kjøttprosent i ulike vektklasser Andel slakt i ulike vektgrupper Sykdomsanmerkninger Døde Kasserte Vurdering av resultatene og tiltak De ferdige resultatene på p-rapporten må gjennomgås og vurderes om de er gode nok eller ei. Det kan være naturlig å vurdere resultatene opp mot egen plan, andre svineprodusenter, og gjennomsnittsresultater for ulike grupper. Rådgivere i slakterier og fôrfirmaer stiller gjerne opp som diskusjonspartnere, og kommer med forslag til tiltak som kan bedre produksjonsresultatene, som for eksempel reduksjon i fôrforbruk. Om du trenger hjelp til å komme i gang Tabell 1: Marginalverdier per gris i slaktegrisproduksjon DB-indeks Nøkkeltall med registreringene, så ta kontakt med rådgiver i slakteri, fôrfima, Animaila eller Norsvin og bli med på Aksjon fôrregistrering. Marginalverdi +/-,1 FEn per kilo tilvekst 26 kr +/- 1 gram daglig tilvekst 3 øre +/- 1 prosentpoeng i kjøttprosent 32 kr +/- 1 prosentpoeng i dødlighet 13 kr Fôring av en moderne slaktegris Griserasen har betydning for hvordan man skal fôre fram slaktegris. Og vi kan gjerne hente gode fôringsråd fra våre finske naboer. Finland enn i Norge. Analyse av finske slaktedata på griserasen Hampshire og bruk av den nye norske likningen til beregning av kjøttprosent viser i tillegg, at den gjennomsnittlige kjøttprosent ligger på 62 % ved en slaktevekt på 79,16 kg og 61,9 % ved en slaktevekt på 82,45 kg. purkegrisene er klare for levering samtidig. En kan også redusere tilgjengeligheten av fôr i rørfôrautomaten ved å stille fôrrøret nærmere automatbunnen. I tillegg kan en praktisere fasefôring ved å skifte til en fôrblanding med mindre energi etter 7 8 kg. Karl Kristian Kongsted daglig leder Scanpig I Norge er vi stolte av vårt landsvin, som fram til nå har vært den dominerende griserasen. Og ikke bare som morrase, men også i form av ren farrase eller som kryssing i farrasen Noroc. Med mye landsvin har en vanligvis kunnet praktisere en sterk fremfôring, og det har vært en tendens til større fokus på kjøttprosent enn på fôrforbruket. Tenk mer profesjonell fôring! Utenom Norge hvor en typisk slaktegris er en treraset kryssing av en ren slaktegrisrase, praktiserer man betydelig mer moderat fremfôring etter at grisen har nådd en vekt på 7 8 kg. Dette fordi en da har en slaktegris med ekstra gode slaktegrisanlegg og egenskaper for høy tilvekst. Og nettopp høy tilvekst gjør det mulig å utnytte muligheten for en mer moderat fôring på slutten av fremfôringstiden, men samtidig rikelig med fôrtildeling i starten. Finsk fôring gir lavt fôrforbruk og høy kjøttprosent Hvis vi sammenligner en finsk fôrnorm med en norsk, ser vi dette tydelig (se tabell). Og selv med en mer intens fôring i de første ukene, er fôrforbruket mindre i Råd om ulike fôringsteknikker De fleste våtfôringssystemer gir i motsetning til appetitttørrfôringssystemer gode muligheter for å regulere fôropptaket, men flere tiltak kan enkelt gjøres med tørrfôring også. Kastrater har generelt en dårlig fôrutnyttelse og oppnår en lavere kjøttprosent ved intensiv fôring. Derfor anbefales en kjønnsvis oppbinging av purke og kastrater, slik at kastratene kan fôres spesielt, herunder tilgang på vann primært. En kan med fordel stenge vannet i fôrautomaten i den siste del av fremfôringstiden (>7 8 kg) for å begrense appetitten/etelysten. Men husk at grisene alltid skal ha fri tilgang på vann fra annen plass. Kjønnsdel fjøset Slakteavdelingen kan evt. innrettes så halvdelen av bingene med tørrfôrautomater med vann brukes til purkegriser og halvdelen av bingene med tørrfôrautomater uten vann brukes til kastrater. Hvis det bare er rørfôrautomater kan vannet i fôrautomatene stenges etter at grisene er nådd 7 8 kg i binger med kastrater. Begge prinsippene vil begrense kastratenes fôropptak i forhold til purkegrisenes fôropptak. Da vil det være større sannsynlighet for at kastrater og Ulike raser gir ulike resultater Flere forhold har innflytelse på produksjonsøkonomien, og for å utnytte det genetiske potensialet mest optimalt bør fôringsstrategi velges ut fra ønske med hensyn til tilvekst, kjøttprosent og fôrforbruk. Det er viktig å være klar over forskjellene og hvilke muligheter de ulike rasene gir. Det er utnyttelsene av disse forskjellene som kan gjøre store forskjeller for den som er flink til å nyttiggjøre seg denne kunnskapen. Norsk norm Finsk norm Forskjell i Vekt/kg Fe/dag Vekt/kg Fe/dag % 26 1,2 26 1,2, 28 1,4 3 1,6 14,3 33 1,5 35 1,8 2, 38 1,7 41 2,1 23,5 44 1,9 48 2,4 26,3 51 2,1 55 2,6 23,8 58 2,3 63 2,7 17,4 65 2,6 72 2,8 7,7 72 3, 8 2,9-3,3 79 3,1 88 2,9-6,5 87 3,2 96 2,9-9,4 95 3,2 13 2,9-9,4 13 3,2 11 2,9-9, , ,9-9,4 Tilvekst g/dag FE/kg tilvekst 2,77 2,66 svin 5/21 15

16 f ô r i n g O G S t e l l Er støttefôring av smågris effektivt? Hvordan skal en klare å få i smågrisen nok fôr på et stadium hvor de i hovedsak forbinder mat med flytende føde? Signe Lovise Thingnes Norsvins fagavdeling Debatten går. Er det effektivt å gi støttefôring til smågrisen i løpet av dieperioden? Dette er en periode hvor smågrisen i all hovedsak forbinder føde med melk, og effekten av å gi støttefôring i denne perioden er omdiskutert. Det er vanligvis to hovedargumenter som brukes i debatten om støttefôring i dieperioden; 1) Man mener at belastningen på purka blir mindre, slik at hun taper seg mindre i hold og vekt. Dermed kommer hun raskere i brunst etter avvenning. 2) Støttefôringen gjør overgangen til fast føde etter avvenning lettere, ved at smågrisen er bedre rustet i form av høyere avvenningsvekter og et velutviklet enzymsystem. Dermed kan man benytte seg av et rimeligere startfôr etter avvenning. Det finnes også argumenter mot støttefôring av smågris. Blant annet kan visse fôringredienser (f. eks. soyaprotein) føre til allergifremkallende reaksjoner i vomveggen. Undersøkelser gjennomført ved Universitetet i Bristol har vist at små doser med potensielle allergifremkallende fôringredienser gitt i løpet av noen dager like før avvenning kan føre til oversensitive reaksjoner etter avvenning når smågrisene blir utsatt for disse ingrediensene i større mengder. Løsningen bør da, i følge Dr. Mavromichalis, være å innføre et støttefôringsregime med et relativt høyt fôrinntak før avvenning slik at fordøyelsessystemet til smågrisen har blitt godt tilvent fast føde. Rundt 5 g smågrisfôr om dagen per grisunge før avvenning vil virke forebyggende på fôrrelaterte avvenningsproblemer. For å oppnå et slikt fôropptak er det viktig at fôret er ferskt, med god smakelighet og fordøyelighet, og smågrisen bør fôres rundt tre ganger om dagen fra de er rundt 7 1 dager gamle og frem til avvenning. Forskning viser at det er en positiv effekt i form av høyere avvenningsvekter i produksjoner hvor avvenningsalderen er Halvside_fjosmiljo_Svin_Spiraflex_Skov_Bruvik:Layout :6 Side 1 høyre enn 21 dager. Det er ikke funnet noe særlig effekt av å gi støttefôring til smågris som er yngre enn 21 dager. Hva skjer etter avvenning? Hvordan bør man så fôre etter avvenning? Skal man bruke våtfôr eller tørrfôring? Våtfôring av smågris etter avvenning har blitt utforsket gjennom forskning og i praktisk produksjon. Våtfôring krever at man har god styring på våtfôringsanlegget og fôrsammensetningen. Nyavvent smågris er i en spesiell sårbar fase, og våtfôringsanlegg som ikke er ordentlig rengjort er ofte kilde til skadelige mikrobielle vekster. Fordelen med våtfôring, hvis man får det til å fungere godt, er at overgangen fra melk til mer fast føde etter avvenning blir lettere for smågrisen. Undersøkelser har også vist at våtfôring gir bedre fôropptak, tilvekst og fôreffektivitet sammenlignet med tørrfôring. Velger man tørrfôring etter avvenning, blir det av Dr. Mavromichalis foreslått å starte med fôring på gulv eller matte. Forskning har vist at smågris kan doble fôropptaket og tilveksten hvis de blir til- Fjøsmiljøet påvirker dyrenes velbefinnende og deres produksjonsevne Ventilasjon og varmetilførsel: Et godt klima skapes ved et regulert samspill mellom ventilasjon og varmetilførsel. Vi fører Spiraflex varmeanlegg fra Skov og ventilasjon fra Skov og Bruvik. Gå inn på fk-landbruk.no/svin for å lese mer om dette. Climate for Growth I-mek Kompetanse Løsninger Produkter Montering Service Optimalisering fk-landbruk.no/svin 16 svin 5/21

17 [tema4fôr] f ô r i n g O G S t e l l bydd fôr på gulv eller på matte de første dagene etter avvenning. Men også her kreves det god driftstyring. For å minimere fôrsøl og svinn kan man bruke matter* med 1 cm høye kanter og små fordypninger i overflaten. Disse bør plasseres i nærheten av fôrtroa, men for å hindre for mye grising med fôret bør den plasseres vekk fra vannipler, varmelamper og hjørner. Fôr bør i tillegg være tilgjengelig ad libitum i rengjorte fôrtroer slik at smågrisen venner seg til å spise fra disse. Som en generell regel kan man gi rundt 1 15 gram smågrisfôr på matte eller gulv tre ganger om dagen slik at smågrisen også blir nødt til å spise fra fôrtroa. Ordentlig justering av fôrautomatene er også viktig for å minimere fôrsvinn. Fôrkostnadene er en av de største kostnadene i smågrisperioden, og noen gram fôr tapt per dag per binge med smågris kan utgjøre store summer ved årsoppgjøret. *) vet ikke om slike matter er tilgjengelige i Norge Det glemte næringsstoffet Vann blir ofte glemt når en skal diskutere næringsstoffer, selv om det er den viktigste næringsstoffet for overlevelse. Når vanninntaket blir begrenset på grunn av blokkerte drikkenipler, for dårlig trykk eller for høy konkurranse om vanntilgangen, vil fôrinntaket og dermed også tilveksten reduseres kraftig. Vannanlegget bør rengjøres ordentlig mellom hvert innsett, og alle nipler og kopper skal sjekkes for å sørge for ordentlig vanntrykk. Et absolutt minimum er 5 ml per minutt frem til smågrisen er rundt 3 kg. Man bør også sørge for å ha en nippel eller kopp per 1 2 gris, og den bør være i skulderhøyde for smågrisen. Og husk at vannkvaliteten er også viktig! VÅTT ELLER TØRT?: Det finnes argumenter både for og i mot støttefôring av smågris. Og skal det fôres tørt eller vått? Artikkelen er en gjengivelse av «Achieving a better piglet feed intake» som kan leses i sin helhet på Forfatter: Dr. Ioannis Mavromichalis, Ariston nutrition, Spain Kan beregne purkas fôrbehov Vi kan beregne og simulere purkas behov for fôr i ulike situasjoner, men resultatet blir aldri bedre enn det vi legger inn i arbeidet i form av fysisk fôr og faktisk kunnskap om dyras status, sa Hallgeir Sterten i Felleskjøpet Fôrutvikling på Norsvins fôringsseminar i Hamar i vår. Dersom der foreligger nok faktainformasjon og rådgivning i den enkelte besetning, er det mulig å beregne det ideelle fôret. Da kan respons og resultat forutsies, og det er også mulig å trekke inn andre viktige forhold som påvirker sluttresultatet i enkeltbesetninger. Men det krever god kunnskap og god dokumentasjon av nåsituasjonen, sa Sterten. 3 purker i snitt Vi skal hjelpe svenske grisebønder til å bli bedre. Vi har jobbet med dette i mange år, og nå er vi åtte i Svenska Pig som jobber med dette, sa Barbro Mattson i Svenska Pig AB på Norsvins fôringsseminar. Hele grisebransjen står bak dette selvstendige rådgivningsselskapet. Om lag 72 svenske purker, cirka halvparten, er med i grisekontrollen som hos oss heter PigWin. Gjennomsnittet i disse besetningene er nå i overkant av 3 purker. De har 23 avvente i snitt per årspurke, 34 dager diegivningsperiode, og 1,5 avvente griser per kull, sa Mattson. svin 5/21 17

18 f ô r i n g O G S t e l l [tema4fôr] Satser en halv million på hjemme Gunn og Jon Erik Knotten i Vestfold har investert nær en halv million i hjemmemaling av kraftfôr. De har konsesjonsbesetning på slaktegris og stor kornproduksjon. Erling Mysen Frilansjournalist Vi er på Østre Bjune i Re i Vestfold. Her har Gunn og Jon Erik Knotten korn- og slaktegrisproduksjon. De sår 25 dekar korn, og investerte for tre år siden i tørkeanlegg med kapasitet til 17 tonn. I år har de utvidet dette anlegget med hammermølle og opplegg for hjemmemaling. Dette her er kanskje den viktigste delen av anlegget, forklarer Jon Erik. Han peker på en 5 liter stor boks lignende en betongblander. Etter malingen blander den ulike ingrediensene til en 1 prosent homogen masse. Prosessen gjentas så helt til nok fôr er blandet. Vi gjør denne jobben en gang i uka. Fôret havner i de gamle kraftfôrsiloene, sier Knotten. Han har slaktegris i to hus og med henholdsvis våt- og tørrfôr. Med blandetanken er det investert i opplegg som fungerer for begge typer fôr. ANLEGGET: Korntørkeanlegget på Østre Bjune. Anlegget for hjemmemaling er plassert inn i høyhuset. Tippesjakta brukes som mellomlager når det males kraftfôr. Åkerbønner, fôrhvete og bygg Gården Østre Bjune er på 36 dekar, men i tillegg leier Knotten over 2 dekar, slik at kornproduksjon utgjør 25 dekar. Stort kornareal er en fordel ved hjemmemaling. Stor mengde korn er en forutsetning for å få lønnsomhet i nytt korntørkeanlegg. Knotten dyrker mest hvete, men også bygg, rug, oljevekster, grasfrø, erter og nå åkerbønner. I år har de for førstegang sådd 15 dekar åkerbønner. Så langt ser åkeren bra ut, sier Knotten. Han forventer avling på ca 5 tonn. En utfordring ved åkerbønner er sein modning, men det vil normalt gå bra i områdene nær Oslofjorden. Jeg har veldig tro på åkerbønner, de kan erstatte halvparten av soyaen jeg kjøper. Soya er ikke spesielt rimelig, og jeg kan få en gevinst her, sier Knotten. Ellers får han en tilleggsgevinst i sortering av hvete. Vi har kornrenseanlegg hvor små og skrumpne korn skilles ut. Dermed sitter vi igjen med en mathvetekvalitet og en fôrhvetekvalitet. Fôrhveten blir grisemat, forklarer Knotten. Denne jobben kan også gjøres for naboer, og Knotten kan så kjøpe fôrkvaliteten. Med et stort areal er det dessuten alltids noe som ikke blir tresket før regnvær tar falltallet. Denne hveten kan få stå seg tørr. Danskene mener det gir en bedre fôrhvete enn om den treskes litt tidlig for å prøve berge matkvalitet, forklarer Knotten. Generelt tror han det blir en gevinst i å ha full kontroll med råvarene til svinefôret. Men også vi må sende inn prøver for å sjekke både proteininnhold og mykotoksiner, sier Knotten. Nettopp proteininnhold blir ofte høyt der det er brukt husdyrgjødsel. Ved salg av fôrkorn får en ikke betalt for det, men ved å bruke kornet selv til eget fôr får dette en verdi. Hammermølle gjør jobben Knotten har investert i ei hammermølle. Dette passer bra til slaktegris, der malingsgrad bør være fin. Men for de som har purker er kanskje skivemølle like bra, sier Knotten. Selve anlegget med mølle, blandetank, styringsbokser og røropplegg kostet rundt 32 kr. Men etter montering og ei elektrikerregning på 13 kroner ble prisen på ferdig anlegg nærmere en halv million. Elektrikere er alltid med og drar opp kostnadene mer enn du budsjetterer. Det er en utfordring for alle som vil investere eller bygge noe nytt, sier Knotten. Likevel tror han investeringen vil bli svært lønnsom på sikt. Vi har tro på 25 3 øre per kg fôr i gevinst, og med et behov på 5 tonn blir anlegget i så fall betalt ned på få år. Kanskje er det ikke mange investeringer i landbruket som er like lønnsomme? En utfordring er om fôrforbruk ved hjemmemaling blir like lavt som innkjøpt pelletert fôr. Vi leverer nå første innsett slakt der eget fôr er brukt. Fôrforbruk og tilvekst ser lovende ut, og er ikke høyere enn med kjøpt fôr, sier Knotten. Men også han er spent på om det er forskjell på fôrforbruk fra kjøpt til hjemmemalt fôr. Uansett tror jeg vi får en gevinst ved hjemmemaling ved at vi er mer opp i troa til grisen. Ved å følge mer med på fôr og fôring blir resultatet bedre. Alternativt 18 svin 5/21