BOKN KOMMUNE KOMMUNEPLAN FOR BOKN UTKAST TIL PLANPROGRAM. HØYRINGSPERIODE 7. JULI 15. SEPTEMBER 2009.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BOKN KOMMUNE KOMMUNEPLAN FOR BOKN 2010-2022. UTKAST TIL PLANPROGRAM. HØYRINGSPERIODE 7. JULI 15. SEPTEMBER 2009."

Transkript

1 BOKN KOMMUNE KOMMUNEPLAN FOR BOKN UTKAST TIL PLANPROGRAM. HØYRINGSPERIODE 7. JULI 15. SEPTEMBER 2009.

2 Føreord Dette planprogrammet er utarbeidd i samband med rullering av kommuneplanens areal- og samfunnsdel. Gjeldande kommuneplan blei vedteke av kommunestyret i Bokn den Rulleringsarbeidet blei starta hausten 2008 med fleire dagskonferansar for politikarane i Bokn. Planprogrammet bygger på innspel frå desse samlingane der kommunestyret på førehand blei utfordra i høve til fleire viktige spørsmål som gjeld kommunen sine vegval inn i framtida. I planprosessen har den nye forskrifta til plan- og bygningslova om konsekvensutredning blitt satt i verk, og i overgangsfasen frå gamal til ny forskrift, blei det krav om planprogram. Planprogrammet skal gje ei avklaring på rammer og føresetnadar og ei kort skildring av kva tema og områder planen skal omfatte, og kva problemstillingar som vil bli handsama. Planprogrammet, og innspela til dette, dannar grunnlaget for det komande forslaget til kommuneplan og skal vera eit verktøy for å sikra ein ryddig og effektiv prosess. Planprogrammet blir sendt på høyring til aktuell offentleg mynde, interesseorganisasjonar og privatpersonar og blir også lagt ut til offentleg ettersyn. Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen skal gje fråsegn til programmet. Ordføraren meinar det har vore ein god og konstruktiv prosess i samband med utarbeiding av dette planprogrammet. Både politisk og administrativt har det vore brei og god deltaking, og med dette har ein også sikra ei naudsynt forankring til kommunen sin mest sentrale plan i åra som kjem. Med ynskje om eit godt engasjement og samarbeid i planprosessen. Kyrre Lindanger Ordførar Kommuneplan for Bokn Utkast til planprogram. Side 1

3 Side 2 Kommuneplan for Bokn Utkast til planprogram.

4 INNHALD 1 REVISJON AV KOMMUNEPLANEN FOR BOKN Kva er kommuneplanen for Bokn? Kva er eit planprogram? Kven arbeider med revisjon av kommuneplanen? Korleis skjer arbeidet? Ver aktiv i planarbeidet! RAMMER FOR PLANARBEIDET Nasjonale og regionale planar og retningslinjer Gjeldande fylkesdelplanar med betydning for Bokn Sektorvise planar i Bokn med betydning for kommuneplanen SATSINGSOMRÅDE I KOMMUNEPLANEN Folkehelse Befolkning Landbruk og anna næringsliv Universell utforming ANDRE VIKTIGE TEMA Beredskap, risiko og sårbarheit Friluftsliv, kulturminne og naturvern Klima Barn og unge Kultur og organisasjonar Samferdsel og infrastruktur Interkommunalt samarbeid Økonomi KOMMUNEPLANEN SIN AREALDEL Bruk og vern av strandsona Bustadbygging Hytter, naust og båtplasser Næringsområde Landbruksområde (LNF) Sentrumsutvikling i Føresvik og Alvestad VEDLEGG: OPPSUMMERING AV POLITISK IDÉMØTE 28. JANUAR Gjeldande plan Samfunnsdelen Arealdelen Kommuneplan for Bokn Utkast til planprogram. Side 3

5 Side 4 Kommuneplan for Bokn Utkast til planprogram.

6 1 REVISJON AV KOMMUNEPLANEN FOR BOKN 1.1 Kva er kommuneplanen for Bokn? Ein kommuneplan er ein plan som skal leggja til rette for ei ynskja utvikling i kommunen ved å setja felles, overordna mål og rammer for alt kommunen arbeider med, og for forvaltninga av areala i kommunen. Kommuneplanen skal også ivareta nasjonale og regionale mål og retningslinjer, og det skal gjerast politiske prioriteringar for korleis ein ynskjer å nå måla kommunen set seg. Kommuneplanen inneheld i hovudsak ein samfunnsdel med handlingsdel og ein arealdel. I samfunnsdelen ser ein på kva utfordringar kommunen som samfunn og som organisasjon står ovafor, og kva strategiar ein bør ha for møta desse. Dei politiske vala som blir tatt ved utarbeiding av samfunnsdelen legg rammer for dei ulike etatane i kommunen, og for andre offentlege organ og private. Arealdelen inneheld eit plankart med planbeskriving, bestemmelser og retningslinjer. Arealdelen skal visa kva konsekvenser kommunen sine strategiar får når det gjeld arealbruken i kommunen. Arealdelen gir rammer og vilkår for kva byggjetiltak som kan godkjennast i kommunen. Figur 1.1. Utsnitt over området Alvestad Føresvik frå arealdelen i gjeldande kommuneplan. Kommuneplanen skal ha eit langsiktig tidsperspektiv (vanlegvis omtrent 12 år), slik at ein kan setja i verk tiltak på eit tidleg stadium, og for å sikra forutseibarheit. Samstundes skal det lagast ein handlingsdel som viser aktuelle tiltak i den første delen av perioden (minst fire år). Handlingsdelen skal også forankrast i økonomiplanen. Kommunestyret har vedtatt å gå i gong med å revidera kommuneplanen for Bokn. Revisjonsarbeidet byggjer på den gjeldande kommuneplanen for Bokn og det tilhøyrende politiske programmet, mellom anna visjonen og prosjektet Kjekt på Bokn. Arbeidet vil pågå store deler av 2009 og 2010, og vil involvera alle verksemder i kommunen og forhåpentlegvis mange av kommunen sine innbyggjarar. 1.2 Kva er eit planprogram? Planprogrammet er oppskrifta for arbeidet med revisjon av kommuneplanen. Før ein startar arbeidet med sjølve kommuneplanen, skal det lagast eit planprogram. Planprogrammet skal beskriva kva emneområde kommunen ynskjer å leggja vekt på i kommuneplanen, og kva utfordringar ein vil arbeida med eller treng meir kunnskap om. I tillegg skal det vera med ei beskriving av korleis ein vil organisera arbeidet og syta for å trekkja med dei som blir mest berørt av planen. For å sikra at ein i planprogrammet har fått med seg dei viktigaste utfordringane og politikk-områda det er nødvendig å ta stilling til, skal både innbyggjarar, grunneigarar, organisasjonar og offentlege etatar ha høve til å koma med kommentarar før planprogrammet blir vedtatt i kommunestyret. Kommuneplan for Bokn Utkast til planprogram. Side 5

7 1.3 Kven arbeider med revisjon av kommuneplanen? Det er kommunestyret i Bokn som har det øverste ansvaret for revisjon av kommuneplanen og som skal behandla både planprogrammet, og seinare sjølve kommuneplanen. Undervegs i arbeidet er det formannskapet som har den politiske leiinga. Frå administrasjonen deltar både rådmannen og leiarane av dei enkelte seksjonane. Teknisk sjef og kommuneplanleggar fungerar som sekretariat. 1.4 Korleis skjer arbeidet? Kommunestyret i Bokn starta opp arbeidet med revisjon av kommuneplanen alt i 2008, då dei vitja Suldal kommune. Deretter har det vore eit idémøte, der politikarane kom med innspel til revisjonsarbeidet på ei rekke emne. Ei samanstilling av desse innspela ligg som vedlegg til planprogrammet. Det har også vore møte med fylkesmannen og fylkeskommunen, der dei regionale etatane har formidla ein del føringar frå nasjonalt/regionalt hald. Utkast til planprogrammet blei behandla i formannsskapet og kommunestyret juni 2009, og blir sendt på høyring sommaren 2009 med frist for uttale 15. september. Deretter skal uttalane vurderast og planprogrammet redigerast, før det blir forventa å bli endeleg vedtatt i desember Arbeidet med forslag til ny kommuneplan vil truleg gå fram til sommaren Deretter skal også planforslaget sendast på høyring, og innbyggjarar, grunneigarar, organisasjoner og offentlege etatar skal på nytt få koma med kommentarar. Endeleg godkjenning meiner ein først kan skje i førstninga av Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Politisk diskusjon. Utarbeiding av forslag til planprogram Kommunestyret (planprogram 1. gang) Høyring planprogram Møter med offentlege etatar, bearbeiding av Kommunestyret (planprogram endeleg) 2010 Utarbeiding av forslag til kommuneplan. Informasjonsmøter, arbeidsgrupper. Formannsskapet (kommune-plan Høyring planforslag Bearbeiding planforslag. Formannsskapet (kommune-plan gong) gong) 2011 Kommunestyret (kommune-plan endeleg) Figur 1.2. Antatt framdriftsplan for arbeidet med revisjon av kommuneplanen. 1.5 Ver aktiv i planarbeidet! Alle innbyggjarar, grunneigarar, lag og organisasjoner har høve til å koma med sine meiningar i arbeidet med kommuneplanen både når det gjeld små og større saker. For at planen skal leggja eit godt grunnlag for kommunen sine prioriteringar framover, er det avgjerande med innspel og idéar. Både planprogram og seinare planforslag vil bli sendt til lag og organisasjonar i kommunen med ein frist for uttale, og desse høyringsperiodane vil også bli annonsert i aviser og på kommunen sine heimesider. I tillegg vil det bli arrangert informasjonsmøter undervegs i arbeidet (blir planlagt våren 2010). Utanom desse periodane kan innspel når som helst leverast til administrasjonen i kommunen. Tidspunkt Informasjon Annonsering Juli-sept Høyring planprogram Brev til lag/foreningar. Brev til offentlege etatar. Annonsering aviser/heimesider. Vår/høst 2009 Oppstart av planarbeid Møter med offentlege etatar. Vår 2010 Informasjonsmøter Brev til lag/foreningar. Annonsering aviser/heimesider. Juli-sept Høyring av planforslag Brev til lag/foreningar. Brev til offentlege etatar. Annonsering aviser/heimesider. Figur 1.3. Periodar med spesiell annonsering og ønske om innspill til arbeidet med kommuneplanen. Side 6 Kommuneplan for Bokn Utkast til planprogram.

8 2 RAMMER FOR PLANARBEIDET Ulike nasjonale og regionale planar og retningslinjer har betydning for kommuneplanen for Bokn. Nedanfor er dei mest vesentlege av desse nemnde, og korleis dei på ulikt vis legg rammer for planarbeidet. 2.1 Nasjonale og regionale planar og retningslinjer Planlegging I fylgje plan- og bygningslova, skal kommunen si planleggjing: Fremja berekraftig utvikling Bidra til å samordning av forvaltningsnivå Sikra åpenheit, forutseibarheit og medverknad Leggja vekt på langsiktige løysingar Ivareta prinsippet om universell utforming, omsynet til barn og unge sine oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivnaden. Samfunns- og arealplanlegginga skal vera integrert, slik at arealdelen byggjer på den samfunnsutvikling og dei strategiar som blir lagde til grunn i samfunnsdelen. I arbeidet med arealdelen skal planlegginga av arealbruk/utbyggingsmønster og infrastruktur/transportløysingar bli sett i samanheng, jf. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Føremålet er å oppnå korte avstandar i forhold til daglege gjeremål, klare grenser mellom bebygde område og LNF-område, samla naturinngrep, auka konsentrasjonen av utbygging i by- og tettstadsområder, og tilretteleggja for kollektiv transport m.v. Vidare skal tettstader leggja vekt på god utforming av tettstaden, miljøvenleg transport og gode, tilgjengelege utearealer (stortingsmeldinga om regjeringa sin miljøvernpolitikk). Ved bustadar/skular/barnehagar skal det vera godt tilgjenge til trygg ferdsel og leik i ein samanhengande grønnstruktur med gode samband til omkringligjande naturområde. Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet legg rammer både for arealbruk og infrastruktur i regionen. Planen legg opp til at bygging i stor grad blir lokalisert til sentrumsnære areale i sentre, og på areale med liten konflikt i forhold til verneinteresser. Det blir sett krav om ivaretaking av nære friområde, og nettverk av gang- og sykkelvegar og turstiar, til og innafor byggeområda. Vidare er det gitt retningslinjer om ei klarare grense mellom utbyggingsområde og LNF-område, ivaretaking av natur-, kultur- og estetiske verdiar, parkeringsdekning for sykkel, utnytting av potensialet for bygging innafor eksisterande tettstadsstruktur, og om vurdering av energikjelder og energiberar i utbyggingsområde. Figur 2.1. Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet blei vedtatt i Kommuneplan for Bokn Utkast til planprogram. Side 7

9 2.1.2 Folkehelse Med folkehelse meinest summen av alle de forhold som bidrar til å fremja eller hemma god helse i befolkninga. Dette omfattar mellom anna fylgjande forhold: Bustadforhold Økonomisk tryggleik Skule- og arbeidsmulegheit Hjelp etter behov Sosial tilknyting Ytre miljø Levevanar Folkehelse er derfor eit langt vidare begrep enn det tradisjonelle medisinske helse-begrepet som gjerne har lagt størst vekt på fråvere av sjukdom. Ved bruken av folkehelse-begrepet, ynskjer ein å få fram at god helse er avhengig av både medisinske, ernæringsmessige, fysiske og sosiale faktorar. Skal ein arbeida for god helse i befolkninga, er det viktig å sjå alle desse faktorane i samanheng. Folkehelsearbeidet bør derfor vera sektorovergripande og ein generell tilnærmingsmåte i forvaltninga. Avgjerder som har betydning for befolkninga si helse tas ofte utanfor helsesektoren (plan/forvaltning, skule/barnehage, sosiale tenester, næring m.v.), slik at eit velfungerande folkehelsearbeid vil vera avhengig av brei forankring i heile kommunen. Som ein illustrasjon, snakkar en gjerne om regelen, basert på at det anslagsvis berre er 10 % av folks helseproblem som helsesektoren kan handtere åleine. Dei resterande 90 % må løysast utanfor helsetenesta ved at folk oppnår ein betre livsstil, og ved ein generell betring av livsvilkår. St.meld. 16 ( ), kalla Folkehelsemeldinga trekkjer fram målsetjingane om: Fleire år med god helse i befolkninga. Redusera helseforskjellar mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. For å nå desse måla, blir det tilrådd å satsa på å gi folk forutsetningar for å ta ansvar for eiga helse, byggja alliansar, fokusera på førebygging innan helsetenestene, og utvikla ny kunnskap. Det nasjonale samarbeidsprosjektet Helse i Plan fokuserar på betydninga av å forankra folkehelsearbeidet i kommunen sine plan- og styringsdokument, og knyta arbeidet opp mot bruk av plan- og bygningslova. Prosjektet er ikkje fullført, men det ligg alt føre ein veiledar og anna materiale som har overføringsverdi til Bokn. Regjeringa har varsla at ein i juni 2009 vil leggja fram ei stortingsmelding om Samhandlingsreformen. Dette er ein stor reform innan helsesektoren, som skal tre i kraft frå Reformen inneber at lokalt nivå blir gitt eit langt større ansvar for helsearbeidet enn i dag, blant anna når det gjeld spesialisttenester. For at kommunane skal kunna påta seg slike oppgåver, vil det vera nødvendig med ulike samarbeidsformer. Samtidig vil det føra til at kommunane i større grad vil ha økonomiske fordeler av eit godt folkehelsearbeid, for på den måten å motvirka dei stadig aukande utgiftene i helsesektoren. Fylkeskommunen sin Handlingsplan for folkehelse peikar på fleire delmål der kommunane har ei viktig rolle i gjennomføringa. Delmåla er vidare konkretisert gjennom strategiar. Figur 2.2. St.meld. 47 ( ) blei lagt fram 19. juni 2009 og inneber at kommunane får større ansvar for helsearbeidet. Side 8 Kommuneplan for Bokn Utkast til planprogram.

10 Hovedmål Medvirka til å betra levekåra for heile befolkninga med den hensikt å skapa ei god fysisk og psykisk helse Delmål Redusera helseforskjellane i befolkninga Fylket må ha eit høgverdig tilbod innan somatisk og psykiatrisk helsevesen, barnehagar og eldreomsorg. Gjera sunne val til enkle val ta ansvar for eiga helse Befolkningena si helse og trivsel skal vera eit hovudomsyn i all samfunnsplanlegging, både regionalt og kommunalt Fysisk aktivitet for alle kvar dag Auka aktivitet blant prioriterte målgrupper Få fleire til å vera meir fysisk aktive for betre folkehelse og livskvalitet Figur 2.3. Hovudmål og delmål i fylkeskommunens Handlingsplan for folkehelse Tilgjenge for alle Krav om universell utforming av bygningar, område, tenester m.m. blir i stadig større grad ein del av nasjonal politikk. Ivaretaking av universell utforming er nå kome inn i føremålsbestemmelsen til plan- og bygningslova, i teknisk forskrift, og det har kome ei eiga diskriminerings- og tilgjengelighetslov. Figur 2.4. Universell utforming inneber å finna løysingar som i størst muleg grad er muleg å nytta for alle. Bilde: Fylkesdelplan for universell utforming. Teknisk forskrift har fått reglar om utearealer, tilkomstforhold, utforming av byggverk, tekniske hjelpemidlar og kommunikasjonsvegar, mens diskriminerings- og tilgjengelighetslova slår fast at bestemmelsar, handlingar eller unnlatingar som fører til at personar med nedsett funksjonsevne stillest dårlegare enn andre, er forbode. Offentleg verksemd, og privat verksemd retta mot allmennheita, har vidare ei plikt til å arbeida aktivt for at verksemda skal kunna nyttast av flest muleg. Dette omfattar både bygningar, andre fysiske omgjevnader, uteområde, transport, teknologi m.v. I barnehage, skule/utdanning, arbeidssituasjon og helse- og sosialtenester, er det plikt til individuell tilrettelegging. Fylkeskommunen har vedtatt ein Fylkesdelplan for universell utforming med retningslinjer for offentleg forvaltning og private aktørar på emneområda kunnskap og kompetanse, bygg og anlegg, uteområder/friluftsliv/reiseliv, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og samferdsel. I den enkelte kommune er det krav til at personar med nedsatt funksjonsevne skal representerast i beslutningsprosessane gjennom eit eige råd, eller på annan måte Barn og unge Eit av hovudføremåla i plan- og bygningslova er å ivareta omsynet til barn og unge sine oppvekstvilkår. I utarbeiding og behandling av planar, er det i ny plan- og bygningslov eit krav at ein skal sikra aktiv medverknad frå barn og unge, jf. også FNs barnekonvensjon. Det er i tillegg utarbeidd eigne Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging, som skal bidra til å synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling og gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser. Retningslinjene set kvalitetskrav til areale og anlegg som blir brukt av barn og unge og at det skal vera tilstrekkeleg tilgang på slike område. Ved omdisponering av leikeområde, blir det stilt krav til fullverdige erstatningsareale. Kommuneplan for Bokn Utkast til planprogram. Side 9

11 Figur 2.5. I Bokn er det gjennomført ei registrering av barn sine leikeområde kalla barnetråkkregistrering. Bildet viser leikeområde i Alvestadkroken sommar (grønn) og vinter (raud) Eldre Tilsvarande som for personar med nedsett funksjonsevne, skal også eldre i kommune og fylkeskommune vera representerte i beslutningsprosessane gjennom eige råd Landbruk Betydninga av å ivareta den beste landbruksjorda blir påpeika stadig kraftigare frå nasjonale styresmakter. Det er et nasjonalt resultatmål at den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene skal halveres innen 2010 (st.meld. nr 21 ( )). For å oppnå dette, blir kommunane oppforda til å utarbeida ein strategi for å ta vare på viktig dyrka og dyrkbar jord og foreta avgrensing av kjerneområder for jordbruk og kulturlandskap. Også i lovverket er det åpna for å ta omsyn til viktige landbruksområde på ein sterkere måte først gjennom hensynssoner i kommune- og reguleringsplanar, men det har også vore utgreidd mulegheit for å kunna gi varig, juridisk vern av matjord i spesielle område såkalte jordvernområde. Med bakgrunn i landbruksområda sin produksjonsverdi, storleik på område, grad av samanhengande struktur, driftsmessige forhold og verdi som grøntområde/landskapselement, har for øvrig fylkesmannen på eit overordna nivå vurdert landbruksareale på vestsida av Austre Bokn, omkring Våga, området Føresvik-Alvestad-Boknaberg, området Vatnaland- Sunnaland-Grønnestad, og Lauplandsområdet som kjerneområder for landbruk i kommunen. Figur 2.6. Kjerneområder for landbruk, basert på vurdering frå regionale myndigheter. Side 10 Kommuneplan for Bokn Utkast til planprogram.

12 2.1.7 Strandsone og kystsone Den nye plan- og bygningslova vidarefører forbodet i 100-metersbeltet mot gjennomføring av alle typer tiltak som er omfatta av lova (med unntak av fasadeendringar). Omsynet til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser skal setjast først. Mulegheitene til å gi dispensasjon kan sjå ut til å vera stramma noko inn, ved at det blir sett krav til at fordelene ved å gi dispensasjon (må) være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ei av dei sentrale retningslinjene i Fylkesdelplanen for kystsonen i Rogaland, omfattar mulegheita for ei meir lokalt tilpassa strandsoneforvaltning. For å oppnå dette, blir det krevd at kommunen skal gjennomføra en helhetlig og konkret kartlegging av 100-metersbeltet med hensyn til naturverdier, tilgjengelighet og inngrepsgrad. Dette skal gjøres i samarbeid med regionale og statlige myndigheter. Som ledd i soneringa, skal kommunane kartleggja naturverdiar, tilgjenge og inngrepsgrad. Fylkesmannen har nyleg presisert at det blir forventa ei slik sonering før det kan påreknast løyver til nye tiltak i strandsona Natur og miljø Natur- og miljøkvalitetar i Bokn er registrert i samband med kommunen si naturtypekartlegging, og fylkesdelplanane for Haugalandet og for friluftsliv/idrett/naturvern/kulturvern (FINK). I planlegginga blir det forutsett at kommunen tar omsyn til verdiane og interessene som er knytta til desse områda Kulturminner Hovudmåla for kulturminnepolitikken er at: mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på som bruksressurser og grunnlag for kunnskap, oppleving og verdiskaping eit representativt utval av kulturminner og kulturmiljøer som dokumenterer geografisk, sosial, etnisk, næringsmessig og tidsmessig breidd skal gis varig vern gjennom fredning. 2.2 Gjeldande fylkesdelplanar med betydning for Bokn Fylkesplan for Rogaland Handlingsplan for folkehelse Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet. Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland. Fylkesdleplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK). Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland. Fylkesdelplan for universell utforming. Fylkesdelplan for samferdsel Fylkesdelplan for E39 Kyststamvegen Boknafjordkryssingen. Fylkesdelplan for energi og klima (utkast). 2.3 Sektorvise planar i Bokn med betydning for kommuneplanen Gjeldande kommuneplan med arealdel. Landbruksplan. Vassdragsplan. Helseplan (under utarbeiding). Kystsoneplan. Registreringar av naturtyper, kulturminner (SEFRAK) og barnetråkk. Kommuneplan for Bokn Utkast til planprogram. Side 11

13 3 SATSINGSOMRÅDE I KOMMUNEPLANEN 3.1 Folkehelse For å kunna gjera korrekte prioriteringar når sjølve kommuneplanen skal utarbeidast, er det viktig at kommunen sit på god kunnskap om helsetilstanden i kommunen og dei faktorar som er med på å påverka helsa. Handlingsplan for folkehelse i Rogaland viser til forholdsvis høg levealder og høg score på levekårsfaktorar i fylket. Pr i dag har ein imidlertid ikkje detaljert kunnskap om helsetilstanden i Bokn samanlikna med fylket for øvrig. Ei slik oversikt kan ein delvis få ved å nytta seg av kartleggingsverktøyet Kommunehelseprofiler, som er eit samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet, Statistisk Sentralbyrå og Sosial- og helsedirektoratet. Bruk av et slikt kartleggingsverktøy kan med fordel supplerast gjennom ein brei folkehelseundersøking av befolkninga. Føremåla med ei slik undersøking kan vera: Kartleggja befolkninga sin livsstil og generelle helsetilstand Kartleggja befolkninga sine ynskje og tankar om kva Bokn kommune bør satsa på i framtida. Bidra til auka brukarmedverking og ei positiv oppleving av medansvar for eiga helse. Figur 3.1. Både medisinske, ernæringsmessige, fysiske og sosiale faktorar er viktige for god helse. Rogaland har av Sosial- og Helsedirektoratet fått status som partnerskapsfylke innafor folkehelsearbeid. Fylkeskommunen skal vera ein samarbeidspartnar for kommunane, og det er også muleg å søkja om støtte til lokale prosjekt. Karmøy kommune har for eksempel fått støtte til å tilsetja ein eigen folkehelsekoordinator som jobbar sektorovergripande. Visjonen Kjekt på Bokn sprang ut av arbeidet med forrige revisjon av kommuneplanen for Bokn. Visjonen bygde på fylgjande verdiar: Eit samfunn der innbyggjarane er engasjerte og tar ansvar Gjera ein innsats for bygda utan at ein må ha betalt for det Vilje til å delta Skapa naturlege samlingsplassar der ein kan Eit samfunn der ein bryr seg om kvarandre treffa kvarandre Utfordra kvarandre til å delta i aktivitetar i bygda Eit samfunn som stiller seg bak og støttar den som har mot Dugnad/samarbeid for å skapa noko positivt saman Det blei etablert eit prosjekt med tre arbeidsgrupper innafor områda Ta naturen i bruk, Helse- og trivselsfremjande tiltak og Etablering av nye arbeidsplasser. Både visjonen Kjekt på Bokn, verdiane den byggjer på, og arbeidet i dei tre arbeidsgruppene er svært relevante innafor ei brei forståing av folkehelse. Prosjektet har mottatt regional støtte, og det er tilsett ein prosjektleder i halv stilling. Side 12 Kommuneplan for Bokn Utkast til planprogram.

14 Utfordringar/program: Det er ynskjeleg å gjennomføra ei brei folkehelseundersøking på Bokn som grunnlag for det vidare arbeidet med folkehelse i kommunen. Undersøkinga bør omfatta både medisinske, ernæringsmessige, fysiske og sosiale faktorar. Vidare i kommuneplanarbeidet bør det arbeidast med formulering av ein visjon for kommunen sitt folkehelsearbeid og langsiktige mål og strategiar. Fylgjande moment er eksempel som det er viktig å arbeida vidare med: - Ivareta helseomsyn i all planlegging - Enkelt i kvardagen å ta gode val for eiga helse - Redusera helseforskjellar - Spesielt fokus på sunne vanar for barn og unge - Bumiljø som fremmar aktivitet og trivsel - Gode rutinar for tverrfagleg samarbeid i kommunen - Fremja god helse og trivsel i arbeidslivet Kommunen må jobba vidare med å danna forpliktande partnarskap for folkehelse, både vertikalt (partnarskap med fylke og stat) og horisontalt (lokalt med frivillige organisasjonar, skule, barnehagar, frivillige lag og foreningar og næringsliv i folkehelsearbeidet). Det bør vurderast om det er muleg å avsetja konkrete ressursar til eit slikt arbeid, eventuelt også søkja ekstern finansiering. 3.2 Befolkning Befolkninga i Bokn har hatt ein forholdsmessig stor auke dei siste åra, fra 753 i 1999 til 823 i 2008, noko som tilsvarar ein auke på 9,3 %. I 2009 gjekk imidlertid innbyggjartalet ned igjen til 811. Det er i stor grad innflytting og utflytting som avgjer befolkningsutviklinga, og som har gitt ei ujamn utvikling frå år til år, mens fødselsoverskot og netto innvandring er meir stabilt. Netto innflytting har dei siste 10 åra variert mellom -25 og 26. Fødselsoverskotet har lege mellom -4 og 14, mens netto innvandring har vore mellom -4 og Befolkningsendring Fødselsoverskot Nettoinnflytting Nettoinnvandring Figur 3.2. Årleg befolkningsendring på Bokn (rød kurve), og samvariasjon med fødselsoverskot, nettoinnflytting og nettoinnvandring. Statistisk Sentralbyrå har utarbeidd prognosar for befolkningsutviklinga, basert på ulike kriterier for fruktbarheit, dødeligheit, netto innvandring, og innanlands innflytting. Siste prognose b anslår ei befolkning i Bokn fram mot 2022 på mellom 835 (alt. MMM0) og 953 (alt. HHMH). I det vidare er det valt å leggja alternativ MMMH til grunn for berekning av behov for bustadar m.v. Dette alternativet gir ei befolkning på 937 personer i Dette er vurdert å vera eit høgt, men ikkje urealistisk anslag for befolkningsutviklinga i Bokn ut frå korleis utviklinga har vore dei seinere år. Alternativet er basert på ei middels utvikling med omsyn til fruktbarheit og dødelegheit, men ei forholdsmessig høg tilflytting til kommunen. Med tanke på komande etablering av T-forbindelsen og Haugaland Næringspark, som vil gjera det enklare for dei som ynskjer å bu i Bokn og pendla til arbeid i andre kommunar, blir det vurdert som realistisk at det vil halda fram å vera ei forholdsvis høg tilflytting til Bokn. Kommuneplan for Bokn Utkast til planprogram. Side 13

15 Befolkning MMMM HHMH MMML MMMH MMM0 Figur 3.3. Befolkning i Bokn , og prognosar frå Statistisk Sentralbyrå for utviklinga fram til Samstundes med befolkningsauken dei siste ti åra ( ), har det vore ei endring av befolkningssamansetjinga i Bokn ved at aldersgruppa år har blitt ein god del redusert (både prosentmessig og i faktiske tal), samstundes som antalet godt vaksne har (55-67 år) auka. Aldersgruppa år har i mange år utgjort ca 20 % av befolkninga, men har etter 2001 falle til eit nivå rundt 15 %. Andelen godt vaksne har auka frå ca 12 til ca 15 %. Det har vore visse endringar også i andre aldersgrupper, men der har endringane vore mindre i omfang, eller utviklinga har vore meir ujamn. Når det gjeld prognosar for ulike aldersgrupper fram mot 2022, er desse basert på dagens aldersfordeling i befolkninga, gjennomsnittleg fødsels- og dødsrater, og ei forholdsvis høg innflytting. I Bokn er imidlertid befolkninga såpass liten, og flyttemønsteret annleis enn det som er gjennomsnittleg. Det er derfor stor usikkerheit knytta til prognosane for dei yngre aldersgruppene. Når det gjeld dei øvre aldersgruppene, viser prognosane eit aukande antal pensjonistar (67-79 år) og eit ganske stabilt antall eldre over 80 år. 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 år 1-5år 6-12 år år år år år år år år % Figur 3.4. Utvikling av befolkningsstrukturen i Bokn (fordeling på aldersgrupper), og prognose for vidare utvikling fram mot 2022 (alternativ MMMH). Bokn kommune har ein lågare andel innbyggjarar i aldersgruppa år enn gjennomsnittet for landet for øvrig. Sjølv om det er forskjellar frå årskull til årskull, er det likevel ein tydelig tendens at ein del unge flyttar ut i samband med studier/arbeid/etablering. Ein nøkkelfaktor når det gjeld å oppretthalda og auka befolkninga, er derfor å leggja til rette for at unge frå Bokn ynskjer å bli buande og/eller flytta tilbake til Bokn etter utdanning. I ein slik samanheng er det fleire forhold som er viktige, blant anna relevant arbeid innan akseptabel avstand (gjerne for to), tilgjengelege/attraktive bustadar/bustadtomter og omgjevnad, tilknyting og kontakt, sosialt miljø og aktivitetar m.v. Dei same forholda vil også vera viktige for å tiltrekkja seg heilt nye innbyggjarar. Andelen barn og unge i skulealder, og vaksne/eldre over ca 65 år, er for øvrig noko høgare enn landsgjennomsnittet. Side 14 Kommuneplan for Bokn Utkast til planprogram.

16 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % Bokn Norge 0 % 0-4 år 5-9 år år år år år år år år år år år år år år år år år 90 år og eldre Figur 3.5. Fordeling av befolkninga i Bokn på 5-årsgrupper (2009), og samanlikna med befolkninga nasjonalt. Utfordringar/program: Det er ynskjeleg å gjera ei nærare kartlegging av flyttestraumane til og frå Bokn, slik at ein får betre kunnskap om kven som flyttar, når dei flyttar (aldersgruppe), og kvifor dei flyttar. Det bør sjåast spesielt på kva suksesskriteriar som gjer at unge blir buande/flyttar tilbake til Bokn, og som gjer at folk frå andre kommunar vel å flytta hit. Undersøkinga kan forhåpentlegvis danna grunnlag for ein meir målretta innsats med omsyn til profilering, kontakt, tilrettelegging m.v. ovafor aktuelle grupper. Kommunen ser det som viktig å halda fram arbeidet med marknadsføring av regionen og å styrka både regionen og kommunen sitt omdømme. Det er og viktig å arbeida for å synleggjera mulegheiter i den lokale og regionale arbeidsmarknaden ovafor unge, med tanke på deira val av utdanning. Det er nødvendig å sikra at kommunen kan yta nødvendige tenester i form av barnehage, skule, omsorgsbustad og sjukeheim ovafor dei aldersgruppene som har behov for dette. For desse gruppene må befolkningsutviklinga fylgjast jamnleg. 3.3 Landbruk og anna næringsliv Bokn kommune har ei låg registrert arbeidsløyse. Ved utgangen av mars 2009 var arbeidsløysa på 1,0 %, mot 2,7 % nasjonalt. I 2007 var det registrert 413 arbeidstakarar busette i Bokn, kor drygt halvparten hadde arbeid i eigen kommune. Ca 30 % av arbeidstakarane busette i kommunen pendlar til andre kommunar på Haugalandet (først og fremst Tysvær og Haugesund), mens nærare 20 % har arbeid andre stader (inkl. sokkelen og firmaer med adresse utanfor Haugalandet). Ca 90 personar pendlar til arbeid på Bokn frå Tysvær, Haugesund, Karmøy og andre kommunar. Innbyggjarane i Bokn har arbeid innafor ei rekke ulike næringar. Størst er sysselsettinga innafor næringsgruppene helse-/sosialtenester, sjøtransport, jordbruk, bygg og anlegg og utvinning av råolje og naturgass. Innafor næringsgruppene helse-/sosialtenester, detaljhandel og olje-/gassverksemd har det dei seinere åra vore ei auka sysselsetting blant kommunen sine innbyggjarar. Samstundes har det vore ein markant nedgang i antal registrerte arbeidstakarar innan jordbruk frå 2000 til 2007 (-47 %). Talet omfattar berre personar som har hovudinntektskjelde frå landbruket. I tillegg kjem dei som driv gard ved sida av anna arbeid, og der landbruket likevel kan vera betydningsfullt for husstanden si samla inntekt. I same periode har det vore ein nedgang i antal registrerte bruk med jordbruksareal i drift frå 63 til 50, noko som blant anna skuldast innføring av nye reglar for minsteomsetjing for å oppnå produksjonstilskot. Omfanget av dyrka mark har imidlertid vore stabilt i perioden, slik at utviklinga i liten grad har ført til nedleggingar. Kommuneplan for Bokn Utkast til planprogram. Side 15

17 Personar som bur på Bokn (2007) Antal arbeidstakarar Andel Endring Personar som jobbar på Bokn (2007) Antal arbeidstakarar Endring Andel Helse- og sosialtenester % 23 % % 24 % Sjøtransport 38 9 % 12 % 28 9 % -3 % Bygge- og anleggsverksemd 29 7 % 0 % 9 3 % -40 % Jordbruk, jakt og viltstell 28 7 % -47 % 18 6 % -53 % Utvinning av råolje og naturgass 28 7 % 33 % 0 0 % Detaljhandel og reparasjon av varer 26 6 % 37 % 11 4 % -15 % Fiske og fangst 24 6 % 9 % % -6 % Undervisning 24 6 % -8 % % 0 % Off.adm. og forsvar, sosialforsikr % -12 % 20 7 % 0 % Gummivare- og plastindustri 20 5 % 5 % % 25 % Andre næringar % -1 % % -22 % SUM % 1 % % -8 % Figur 3.6. Arbeidstakarar som bur på Bokn, fordelt på dei største hovudnæringsgruppene (første kolonner). Tilsvarande tal for antal arbeidstakarar som arbeider på Bokn (siste kolonner). Når det gjeld arbeidsplassar lokalisert i kommunen, er det flest arbeidsplassar innafor helse- og sosialtenester (84 personar). Deretter fylgjer fiske og fangst, undervisning, gummivare- og plastindustri, sjøtransport, offentleg administrasjon og jordbruk. Antalet arbeidsplassar innafor helse/sosial og plastindustri har auka sterkast, mens antalet arbeidsplassar innafor landbruk, bygg/anlegg og andre næringar er mest redusert. Det er viktig for kommunen at bedrifter som er etablerte i kommunen har høve til å utvikla seg på sine område. Kommunen kan bidra eit stykke på veg til dette gjennom arealforvaltning, strategisk næringsarbeid, landbruksforvaltning, forvaltning av tilskotsordningar m.v. Bokn kommune har saman med kommunane Haugesund, Tysvær og Utsira etablert Haugaland Vekst IKS som i dag er kommunen sitt næringsapparat. Bokn har tidlegare deltatt i etablering av industriområdet Haugaland Næringspark på Gismarvik saman med Haugesund, Karmøy og Tysvær. Dette er nå overtatt av Haugaland Kraft AS. Bokn kommune sine interesser i dette industriområdet blir nå ivaretatt gjennom kommunen sine eigarinteresser i Haugaland Kraft AS. Utfordringar/program: Landbruket i Bokn er viktig for å oppretthalda lokal sysselsetjing og busetjing, ivareta landskap og miljøkvalitetar, og i forhold til ringvirkningar for andre næringar. Det er derfor viktig for kommunen å bidra til å halda oppe eit aktivt landbruk i kommunen. Det er behov for å sjå nærare på utviklinga som har skjedd innafor landbruket i kommunen dei senare åra m.o.t. antal sysselsette og aktive bruk, utvikling innan produksjon, og kva fylgjer dette eventuelt bør få for arealforvaltning og annan virkemiddelbruk på landbruksområdet. Det er ynskjeleg å bidra med å auka kostnadseffektiviteten innafor landbruket gjennom å tilretteleggja for samarbeidsløysingar på ulike område. Bokn kommune ynskjer å støtta eksisterande næringsliv gjennom utarbeiding av planar, tilrettelegging av infrastruktur og bruk av økonomiske virkemidlar gjennom næringsfondet. På regionalt nivå vil ein vidareføra og utvikla kommunen si rolle og engasjement i næringslivssamarbeidet på Haugalandet. Side 16 Kommuneplan for Bokn Utkast til planprogram.

18 3.4 Universell utforming Bokn kommune er ein oversiktleg kommune med eit avgrensa antal funksjonar, fellesområde og bygg retta mot allmennheita. Samstundes har kommunen ein høgare andel barn og eldre enn gjennomsnittet grupper som gjerne har høgare krav til tilrettelegging og intuitiv forståing enn yngre vaksne. Det burde derfor liggja til rette på Bokn for å kunna oppnå ein høg grad av framkomelegheit og enkel bruk i samfunnet både av bygg retta mot allmennheita, av felles uteområde, infrastruktur m.v. Utfordringar/program: I kommuneplanarbeidet skal det sjåast nærare på korleis ein i forvaltninga best kan sikra at ein i nye byggeområde oppnår universell utforming av bygg retta mot allmennheita, alle fellesområde, og ein nødvendig/tilfredsstillande del av private bustadar. Som ei oppfylgjing av kommuneplanen bør det gjennomførast ei kartlegging av eksisterande offentlige verksemder på Bokn og private verksemder retta mot allmennheita, for eventuelt å avdekke potensiale for forbetra tilgjenge og enklare bruk, og krav til tiltak. Kartlegginga bør omfatta både bygg, fysiske omgjevnader inne og ute, og andre relevante funksjonar. Det bør også gjennomførast ei tilsvarande kartlegging av sentrale og allment tilgjengelege uteområde, for å sikra at heile, eller viktige deler av områda, er allment tilgjengelege. Figur 3.7. Når bygningar, infrastruktur og funksjonar er tilrettelagt på ein slik måte at dei kan nyttast av alle, gir det ein stor gevinst i form av auka trivsel, helse og likeverd i befolkninga. Kommuneplan for Bokn Utkast til planprogram. Side 17

19 4 ANDRE VIKTIGE TEMA 4.1 Beredskap, risiko og sårbarheit I Bokn kommune eksisterar det fleire planar innafor beredskapsområdet: Kriseplan Plan for oljevernberedskap (interkommunalt samarbeid) Felles brannberedskapsplan for EP II ledningen Helseberedskapsplan Smittevernplan Plan for handtering av pandemiar I tillegg er det under utarbeiding ein overordna ROS-analyse for heile kommunen, som skal implementerast i kommunen sin kriseplan/beredskapsplan. Bokn kommune har gjennomført enkelte samlingar og kurs på beredskapsområdet, i tillegg til fylkesmannen sine tilsyn og øvingar. Utover dette har imidlertid ikkje beredskapsarbeidet dagleg fokus i kommunen, og samfunnssikkerheit har så langt i liten grad prega det politiske arbeidet. Etter ny plan- og bygningslov, skal det gjennomførast Risiko- og sårberhetsanalyser (ROS-analyser) for alle nye byggeområde i kommuneplanen sin arealdel. I den grad det ikkje ligg føre kunnskap om risiko knytta til byggeområde i gjeldande plan, vil det vera viktig for kommunen at desse blir analyserte på eit tilfredsstillande nivå. Utfordringar/program: Overordna beredskapsplan, som er under utarbeiding, bør utarbeidast gjennom prosessar som sikrar brei medverknad og forankring i kommunen. Det er ynskjelig at medverknaden og forankringa skjer både på administrativt nivå og på politisk nivå. Spørsmål om samfunnssikkerheit bør fylgja som ein raud tråd i all planlegging og utføring i kommunen. For å sikra dette, er det ynskjeleg å innføra beredskaps- og sikkerheitsarbeid som eige politikkområde.. Vidare er det nødvendig at heile organisasjonen har kjennskap til bruk av ROSanalyser for kartlegging av risiko, og det må gjennomførast interne øvingar. Risikoforhold knytta til byggeområde bør kartleggast i tråd med veiledaren Samfunnssikkerhet i arealplanlegging frå Direktoratets for samfunnssikkerhet og beredskap, med spesielt fokus på nye byggeområde i arealdelen. 4.2 Friluftsliv, kulturminne og naturvern Tilgang til grøne område for dagleg bruk er viktig med tanke på folkehelse heilt frå læring av motorikk blant dei minste, for fysisk utfolding og utforsking av nærmiljøet blant barn og unge, og for rekreasjon og oppleving blant vaksne. Bokn er ein kommune som har mange friluftsområde for ulik bruk både på/ved sjøen og i utmarka, og samanlikna med andre kommunar, har Bokn store grøne arealer. Omfanget av friområde nær busetnaden, tilrettelagde område og turvegar/turstiar, har imidlertid vore noko mindre. Med tanke på læring av gode vanar blant dei minste, og utsette grupper eller grupper med redusert funksjonsevne, er gjerne dei nære områda dei viktigaste. Etter at Kjekt på Bokn -prosjektet blei starta opp, har det vore arbeidd ein del med tilrettelegging av nærområde blant anna med turvegar frå Føresvik, mellom Føresvik og Alvestad, og med utvikling av friområdet ved Alvestad. I 2007 blei det gjennomført ei barnetråkkregistrering, der elevane ved skulen teikna på kart og beskreiv kva område dei brukte til ulike aktivitetar. Materialet er digitalisert og vil bli nytta i arbeidet med kommuneplanen sin arealdel. Side 18 Kommuneplan for Bokn Utkast til planprogram.

20 Bokn er rikt på kulturminne som fortel om tidlegare tiders levesett, og særleg i sjønære område og langs skipsleia. Enkelte kulturminne er gjennom åra blitt redusert i omfang, men blant anna langs deler av Boknasundet utgjer kulturminnene framleis ein viktig del av landskapsbiletet. Dei fleste av desse ligg i landbruksområde som blir nytta til beiting. Kommunen har gjennomført registrering av biologisk mangfald i form av naturtyper og planter. Det er imidlertid ikkje registrert dyre- og fugleliv, og heller ikkje biologisk mangfald knytta til vassdrag og sjø. Omsynet til biologisk mangfald i planlegginga er så langt opplevd å ha hatt forholdsvis låg prioritet. Politisk har ein også vore engsteleg for at kjennskap til biologisk mangfald kan hindra ei ynskt utbygging. Figur 4.1. På Bokn fins det fleire trua plante- og dyrearter. Bilete: Miljøverndepartementet/Countdown Utfordringar/program: Omsyn til område frå barnetråkkregistrering og dei viktigaste friluftsområda og kjende kulturminne nær tett busetnad, forutset ein avklart gjennom eit arbeid med sonering av strandsona (sjå pkt. 5.1). Eventuelt vidare behov for tilrettelegging eller omsyntaking til verdifulle område nær busetnaden må også sjåast i samanheng med utvikling av bustadområde og andre byggeområde. Det fins forholdsvis liten kunnskap om nyare tids kulturminne i kommunen, utover det som ligg i SEFRAK-registreringane. Det er derfor ynskjeleg med ei heving av dette feltet, for eksempel gjennom utarbeiding av ein kulturminneplan. Omsyntaking til kjende og viktige forekomstar av biologisk mangfald må vurderast gjennom bruk av planføremål og andre føringar i kommuneplanen. I løpet av planperioden skal videreførast registreringa av biologisk mangfald, med fokus på vassdrag og fugle- og dyreliv. 4.3 Klima Bokn, Sveio og Etne kommunar har starta opp eit felles prosjekt med utarbeiding av klima- og energiplan. Klima- og energiplanen vil utgjera ein del av kommuneplanen. Utfordringar/program: Kartleggja energiforbruk og klimagassutslepp. Setja opp konkrete utsleppsreduserande mål og ein handlingsplan for realisering av tiltaka. Leggja grunnlag for redusert energiforbruk og auka energisikkerheit. Det må gjennomførast ei kartlegging av mulege konsekvenser og hendingar (ROS) som fylgje av forventa endringar i klimaet (vær, vind, vasstand). Kunnskapen vil danna grunnlag for å vurdera nødvendige tilpassingar i kommunen si planlegging, herunder beredskapsplanlegging. Kommuneplan for Bokn Utkast til planprogram. Side 19

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

EIKEN KOMMUNEDELPLAN 2012-2024 PLANPROGRAM

EIKEN KOMMUNEDELPLAN 2012-2024 PLANPROGRAM HÆGEBOSTAD KOMMUNE PLAN OG DRIFT EIKEN KOMMUNEDELPLAN 2012-2024 PLANPROGRAM Vedtatt 16.06.2011, k.sak 41/11 Innhold Bakgrunn for planarbeidet...2 Føremål og strategi med planarbeidet...2 Planar og vedtak

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg 6.1 Konsekvensutgreiing. Utdrag for område A14 og A15 (G17 og G18 på plankart) Utført av: Aurland Naturverkstad AS v/ Christoffer Knagenhjelm, Knut Frode

Detaljer

BARN OG UNGE I PLANSAKER

BARN OG UNGE I PLANSAKER BARN OG UNGE I PLANSAKER Plan- og bygningslova 5-4 gir generelt fylkeskommunen mynde til å reise motsegn i saker med vesentlege nasjonale eller regionale interesser, eller i saker som av andre grunnar

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

HOVUDNETT FOR SYKKEL

HOVUDNETT FOR SYKKEL HOVUDNETT FOR SYKKEL Vedlegg til kommuneplanen for Voss 2015-2026 21.05.2014 Landskapsplanleggar Magnhild Gjengedal SLIDE 1 KVIFOR ER DET SÅ VIKTIG Å FÅ FOLK TIL Å SYKLE?! "Miljøvenleg! "Billeg! "Raskt!

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Tilskot til friluftsliv

Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftslivsføremål (Kap. 1420 post 78) med følgjande ordningar: Tilskot til friluftslivsaktivitet Mål for ordninga og målgruppe Tilskotsordninga skal medverke til auka

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur SPØRSMÅL VED FOLKEMØTET 25.02.10 I planprogrammet inngår eit kapittel om medverknad frå innbyggarane. Kommunen valte å arrangera ein temakveld der 5 (hovudtema 1,2,3,6og7) av dei 8 hovudtema i planarbeidet

Detaljer

FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE PLANRETNINGSLINJER FOR BOLIG-, AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING - MLJØVERNDEPARTEMENTET

FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE PLANRETNINGSLINJER FOR BOLIG-, AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING - MLJØVERNDEPARTEMENTET HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201307073-2 Arkivnr. 053 Saksh. Engum, Hans-Christian; Rødseth, Marit Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 31.10.2013 FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE

Detaljer

2. GONGS HANDSAMING - KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL, 2013-2023 UTVALSNR : UTVAL : MØTEDATO : 235/13 Formannskapet 26.11.

2. GONGS HANDSAMING - KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL, 2013-2023 UTVALSNR : UTVAL : MØTEDATO : 235/13 Formannskapet 26.11. Hægebostad kommune Arkiv: 140 Saksmappe: 2010/50-50 Sakshandsamar: Ingrid Eriksen Dato: 05.11.2013 2. GONGS HANDSAMING - KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL, 2013-2023 UTVALSNR : UTVAL : MØTEDATO : 235/13 Formannskapet

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Vik kommune. Planprogram. Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019

Vik kommune. Planprogram. Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019 Vik kommune Planprogram Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019 Planprogrammet tek føre seg mandat, framdriftsplan, føringar, målsetjingar, tema, organisering og medverknad i planprosessen. 1

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 03.01.2011 001/11 ANB Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 22.02.2011 005/11 ANB Sakshandsamar: Annbjørg Bue

Detaljer

Planstrategi. for Balestrand kommune

Planstrategi. for Balestrand kommune Planstrategi for Balestrand kommune 02.05.2013 Planstrategi Etter plan og bygningslova skal ein gjennom arbeidet med ein kommunal planstrategi drøfte kommunens strategiske val knytt til samfunnsutvikling.

Detaljer

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Masfjorden, Gulen, og Solund kommunar. Vedteke i Masfjorden (xx.xx.2016), Gulen (xx.xx.2016) og Solund (xx.xx.2016) kommunestyrer. Innleiing Gulen, Solund og

Detaljer

Kontrollutvalet i Suldal kommune

Kontrollutvalet i Suldal kommune Kontrollutvalet i Suldal kommune KONTROLLUTVAL ET SI ÅRSMELDING FOR 2010 1. INNLEIING Kapittel 12 i kommunelova omtalar internt tilsyn og kontroll. Kommunestyret sjølv har det øvste tilsynet med den kommunale

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

FÅ FART PÅ SVEIO ME TEK SVEIO VIDARE KUNNSKAP OG KVALITET I SKULEN. GOD FOLKEHELSE I ALLE LEDD. GODE KLIMALØYSINGAR. EIT GODT ARBEIDSLIV FOR ALLE

FÅ FART PÅ SVEIO ME TEK SVEIO VIDARE KUNNSKAP OG KVALITET I SKULEN. GOD FOLKEHELSE I ALLE LEDD. GODE KLIMALØYSINGAR. EIT GODT ARBEIDSLIV FOR ALLE FÅ FART PÅ SVEIO KUNNSKAP OG KVALITET I SKULEN. GOD FOLKEHELSE I ALLE LEDD. GODE KLIMALØYSINGAR. EIT GODT ARBEIDSLIV FOR ALLE ME TEK SVEIO VIDARE Sveio.arbeiderparti.no SKULAR OG BARNEHAGAR I SVEIO SKAL

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Folkehelse inn i kommunal planlegging Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Lov om folkehelsearbeid - formål Lova skal bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse, her under jamnar ut sosiale

Detaljer

Radøy kommune Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram. Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08

Radøy kommune Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram. Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08 Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08 Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgjevar: Rapportnamn: Kommunedelplan

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Fylkesmannen si rolle i kommunale plansaker - med søkelys på plansamordning hos FMMR

Fylkesmannen si rolle i kommunale plansaker - med søkelys på plansamordning hos FMMR Fylkesmannen si rolle i kommunale plansaker - med søkelys på plansamordning hos FMMR Sveinung Dimmen Samordnar Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen rolle og oppgåveportefølgje Fylkesmannen er Kongen

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

- Offentleg planarbeid

- Offentleg planarbeid - Offentleg planarbeid Jens Harald Garden, Hordaland fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelinga med arbeidet innan idrett, fysisk aktivitet ktiitt og friluftsliv filftli er å skape ein aktiv kvar dag ved

Detaljer

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD LINDÅS KOMMUNE KVERNHUSMYRANE 20 5914 ISDALSTØ Bergen, 6. juli 2015 SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD På vegne av Anders Myking Fammestad, søker as i samarbeid

Detaljer

Ny strandsonerettleiar for Hordaland. Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule

Ny strandsonerettleiar for Hordaland. Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule Ny strandsonerettleiar for Hordaland Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule Regional strandsonerettleiar Innhald: * Nasjonale og regionale premissar *Strandsoneverdiar *Metodikk funksjonell

Detaljer

Venstre gjer Bjerkreim grønare.

Venstre gjer Bjerkreim grønare. Bjerkreim Venstre Venstre gjer Bjerkreim grønare. Venstre er miljøpartiet. Me kjempar for fleire grøne lunger, reinare luft, og strakstiltak for å senka klimautsleppa. Det bør alltid vera enklast og billegast

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 23.11.2010 059/10 KJF Sakshandsamar: Kjersti Finne Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 10/79 Søknad om oppstart av detaljregulering

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunen si adresse: Hå kommune, postboks 24, 4368 Varhaug Kontaktperson i kommunen: Kaare Waatevik

Detaljer

Strandsona i ny PBL. Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009

Strandsona i ny PBL. Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009 Strandsona i ny PBL Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009 1 Innhald 1-8 Strandsoneparagrafen 11-7 nr 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende

Detaljer

Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg vedtak

Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg vedtak saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.12.2012 76302/2012 Sigri Spjelkavik Saksnr Utval Møtedato U-10/13 Fylkesutvalet 28.01.2013 Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon:

Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon: Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon: Regionalplan Kva er eit planprogram Føremål Bakgrunn/føringar Begrepsjungelen Tema i planarbeidet Metode Presentasjon av temakart; Biologisk leveområde

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir

Kvam herad. Sakspapir Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Utval Møtedato Saknr Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne 01.06.2015 014/15 Kvam formannskap 03.06.2015 034/15 Kvam eldreråd 08.06.2015 023/15 Kvam heradsstyre 16.06.2015

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

Kommunal planstrategi for Midsund kommune 2013-2016

Kommunal planstrategi for Midsund kommune 2013-2016 Kommunal planstrategi for Midsund kommune 20132016 FORSLAG (8.4.2013) 1 Innhald: 1. Føremålet med den kommunale planstrategien 2. Plansystemet i Midsund kommune 3. Overordna føringar for kommunal planlegging

Detaljer

Strandsoneforvaltning i Sunnhordland. Innlegg på samling av kystsonenettverkene i Bergen 24. nov. 2010 ved prosjektleiar Tore Bjelland

Strandsoneforvaltning i Sunnhordland. Innlegg på samling av kystsonenettverkene i Bergen 24. nov. 2010 ved prosjektleiar Tore Bjelland Strandsoneforvaltning i Sunnhordland Innlegg på samling av kystsonenettverkene i Bergen 24. nov. 2010 ved prosjektleiar Tore Bjelland Sunnhordlandsregionen Austevoll Bømlo Etne Fitjar Kvinnherad Stord

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Kven i kommunen skal passe på at helse blir vurdert?

Kven i kommunen skal passe på at helse blir vurdert? Kven i kommunen skal passe på at helse blir vurdert? Plannettverket 25. februar 2010 Laila Nordheim Alme Fylkemannen i Hordaland 1 Alltid konsekvensutgreiing av arealdelen Aktuelle vurderingstema (vedlegg

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING KJØPMANNSVÅGEN

PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING KJØPMANNSVÅGEN Oppdragsgiver Rapporttype Planprogram 18-02-2016 PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING KJØPMANNSVÅGEN FFoteo OMRÅDEREGULERING KJØPMANNSVÅGEN 2 (16) OMRÅDEREGULERING KJØPMANNSVÅGEN Oppdragsnr.: 1350011203 Oppdragsnavn:

Detaljer

PLANPROGRAM Interkommunal næringsarealplan for REGION VEST 11.5.2015. Eit samarbeid mellom kommunane i Region Vest

PLANPROGRAM Interkommunal næringsarealplan for REGION VEST 11.5.2015. Eit samarbeid mellom kommunane i Region Vest PLANPROGRAM Interkommunal næringsarealplan for REGION VEST 11.5.2015 Eit samarbeid mellom kommunane i Region Vest Innhald 1. Innleiing... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Visjon og mål for planarbeidet... 3 3.1 Samarbeid

Detaljer

Dei Grøne vil gi lokaldemokratiet større armslag, og gi innbyggjarane i Haram meir påverknad på dei sakane som vert avgjorde lokalt.

Dei Grøne vil gi lokaldemokratiet større armslag, og gi innbyggjarane i Haram meir påverknad på dei sakane som vert avgjorde lokalt. Grøn politikk er basert på rettferd og likskap for alle menneske, både for oss som lever i dag og for framtidige generasjonar. Målet er eit økologisk og sosialt berekraftig samfunn, slik at vi ikkje overlèt

Detaljer

Retningslinjer for fortetting

Retningslinjer for fortetting Retningslinjer for fortetting Retningslinjer som skal brukast ved behandling av søknader om fortetting, vesentleg ombygging og nybygg i etablerte bustadområde 05.01.2015 Føremål Føremålet med retningslinjene

Detaljer

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1

Detaljer

«Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune

«Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune «Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune 19. juni 2015 Innhald 1. Føremål 2. Prosessane 3. Verdiar i prosessen 4. Kvifor År 2040

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag.

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. Tevling i Bygdekjennskap Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1992 Dette er ikkje nokon tevlingsregel, men heller ei rettesnor og eit hjelpemiddel for lokallag som ynskjer

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

GIS som prosess- og høyringsverktøy i offentlege planprosessar

GIS som prosess- og høyringsverktøy i offentlege planprosessar GIS som prosess- og høyringsverktøy i offentlege planprosessar GIS-dagen Høgskolen i Bergen 23.04.15 Svein Andersland Areal- og samfunnsplanlegging Overordna planlegging Kommuneplanar (areal og samfunnsdel)

Detaljer

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal. Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt

Detaljer

DETALJPLAN AV KYRKJEVEGEN 2, GNR 45 BNR 322, MANGER, RADØY KOMMUNE. MOTSEGN

DETALJPLAN AV KYRKJEVEGEN 2, GNR 45 BNR 322, MANGER, RADØY KOMMUNE. MOTSEGN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201000669-14 Arkivnr. 714 Saksh. Vinje, Signe; Ege, Ingun; Skår, Øystein, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet

Detaljer

Resept for eit sunnare FørdeF

Resept for eit sunnare FørdeF Resept for eit sunnare FørdeF Trygg i FørdeF Del av folkehelsearbeidet i Førde F kommune April 2009 Folkehelseprosjektet Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) 2003) Auka satsing på p folkehelse dei neste

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Rullering av kommunetemaplan for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv, kulturbygg og kulturminne for 2015

Rullering av kommunetemaplan for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv, kulturbygg og kulturminne for 2015 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: C00 Arkivsaksnr.: 2012/656 Saksbehandlar: Odd Jarle Talberg Dato: 15.10.2014 Rullering av kommunetemaplan for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv, kulturbygg og kulturminne

Detaljer

Forslag Planprogram. Skipavika næringspark, Gulen kommune Gnr 79 bnr 4,33

Forslag Planprogram. Skipavika næringspark, Gulen kommune Gnr 79 bnr 4,33 Forslag Planprogram Skipavika næringspark, Gulen kommune Gnr 79 bnr 4,33 1 Innhald Del I Planens formål, innhald og rammeverk 3 1 Formålet med planen 3 2 Hovudrammer og premisser 7 2.1 Nasjonale retningsliner

Detaljer

Mellom bakkar og berg. Felles oppsummering

Mellom bakkar og berg. Felles oppsummering Mellom bakkar og berg Felles oppsummering Mål for seminaret Føremålet er å etablere ein arena for dialog om berekraftig og miljøtilpassa bustad- og stadutvikling i bygdemiljø. Seminaret skal auke kunnskapen

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Gjennomført i 2011 og februar 2015 Nordhordland ein kommune

Detaljer

Sogn Regionråd, 19. mars 2014

Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Helse Førde PSYKISK HELSE I EIT FOLKEHELSEPERSPEKTIV Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Emma Bjørnsen Seniorrådgjevar Kva er folkehelse? Definisjon Befolkninga sin helsetilstand og korleis helsa fordeler seg

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

Kommunestyrevalet 2015. Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF

Kommunestyrevalet 2015. Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF Kommunestyrevalet 2015 Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF Hyllestad KrF går til kommunevalet med et sterkt ynskje om å kunna bidra aktivt i kommunepolitikken i fireårsbolken 2015 2019.

Detaljer

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden -

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden - Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden - Arkiv: 030 Saksmappe: 14/780 Saksbehandlar: Rådmannen Dato: 27.11.2014 Synnøve Vasstrand Synnes KOMMUNEREFORM - LOKAL PROSESS SAKSGANG Utvalssaksnr. Utval

Detaljer

ROS-analyse til reguleringsplan

ROS-analyse til reguleringsplan ROS-analyse til reguleringsplan Av Fylkesmannen i Rogaland, Beredskapslaget A. Innleiing Dette skrivet er til hjelp for kommunar og andre som skal lage og kontrollere ROS-analyse til reguleringsplanar,

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Plan for utvikling av barnehage og skule i Balestrand kommune Planprogram 2016-2020

Plan for utvikling av barnehage og skule i Balestrand kommune Planprogram 2016-2020 Plan for utvikling av barnehage og skule i Balestrand kommune Planprogram 2016-2020 0 Innhald Bakgrunn for planarbeidet...2 Planprogram...2 Føremål...3 Mandat...3 Føringar og referansar for planarbeidet

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS SOTRASAMBANDET Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS 11.10.2012 1 Behovet for nytt Sotrasamband Sambandet Sotra-Bergen

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 27.01.2014 Kl. 17.15 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer