Innhold. Forord Forord til andre utgave Innledning Bokens intensjon, målgrupper og layout Bokens oppbygging...
|
|
- Gunn Halvorsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innhold Forord... 5 Forord til andre utgave... 6 Innledning Bokens intensjon, målgrupper og layout Bokens oppbygging Kapittel 1 Grunnleggende forståelse ADL ADL-begrepet Historikk ADL i norsk og internasjonal sammenheng PADL IADL Avgrensning av ADL-begrepet ADL som arbeidsområde Hvem har behov for ADL- intervensjon? Ervervet, medfødt eller midlertidig funksjonsnedsettelse Formålet med ADL-trening Nyere og eldre perspektiver på ADL-trening Aktivitet Aktivitetsbegrepet Aktivitetsperspektiv Funksjonshemming Ulike forståelser av funksjonshemming Behov for to ulike strategier ICF Rehabilitering Kunnskapsbasert praksis Hverdagsliv Hverdagsaktiviteter
2 Sentrale trekk ved hverdagslivet Hverdagsaktivitetenes betydning Tidsbruk i hverdagen Noen hovedpoeng Litteraturtips Internettadresser Kapittel 2 ADL i en myndiggjøringstid Endringer i omsorgsideologier Treningsparadigmet Normaliseringsparadigmet Myndiggjøringsparadigmet En ny fagutøverrolle Selvbestemmelsens fallgruver Ulike former for selvbestemmelse ADL-trening i bofellesskap ADL-trening i en myndiggjøringstid Egne synspunkter ADL i en myndiggjøringstid Noen hovedpoeng Litteraturtips Kapittel 3 Teori om kumulativ sammenheng mellom ADL-ferdigheter Katz ADL-index Kumulativ oppbygging Barnets utvikling av ADL-ferdigheter ADL-trappen Empirisk testing av ADL-trappen Teoriens anvendelse i praksis Noen hovedpoeng Litteraturtips Kapittel 4 ADL-vurdering Generelt om kartlegging Formål Helhetlig kartlegging
3 Planlegging av mål og tiltak Vurdere grad av selvhjulpenhet IPLOS Ulike former for vurdering Strukturert vurdering Ustrukturert vurdering Intervju Observasjon ADL-instrumenter Kvalitetskrav til ADL-instrumenter Velg riktig instrument Begrunnelse for valg av ADL-instrumenter Presentasjon av ADL-instrumenter Barthel ADL-index Katz ADL-index FIM ADL-taxonomi Sunnaas ADL-index Pediatric Evaluation of Disability Inventory (PEDI) Noen hovedpoeng Litteraturtips Internettadresse Kapittel 5 En oppgaveorientert tilnærming til ADL-trening To ulike retninger Ferdigheter Oppgaveanalyse Kategorisering av ferdigheter Ferdighetens vanskelighetsgrad Læring av aktiviteter Overføring versus generalisering Læringsstadier Faktorer som fremmer læring Aktiv deltagelse Riktig instruksjon Egnet tilbakemelding Tilfeldig trening fremfor mønstertrening Trening av helhet eller trening av deler
4 Top-down tilnærming Fleksibel fremfor rigid trening Fordelt trening fremfor mengdetrening Hovedprinsipper Noen hovedpoeng Litteraturtips Kapittel 6 Goal Attainment Scaling en fremgangsmåte for målrettet ADL-trening Generelt om Goal Attainment Scaling Arbeidsprosessen Formulering av mål Utarbeidelse av målskala Evaluering av mål Fordeler og ulemper ved GAS Noen hovedpoeng Litteraturtips Internettadresse Kapittel 7 Aktivitetsanalyse og tilrettelegging Aktivitetsanalyse Sekvensanalyse Kravanalyse Tilrettelegging Ulike aspekt ved tilrettelegging Endring av arbeidsteknikk Tilpassing av aktivitetens gjenstander Anskaffelse av tekniske hjelpemidler Endring av det fysiske miljøet Tilretteleggingsprosessen Noen hovedpoeng Litteraturtips Internettadresser Kapittel 8 ADL-trening og tilrettelegging ADL-trening
5 Hva er ADL-trening? Intervensjonsmetode i ADL-trening ADL-trening og tilrettelegging overfor ulike avvik ADL-trening/-tilrettelegging for enhåndsbrukere Litteraturtips med begrenset bevegelighet og rekkevidde Litteraturtips Internettadresser med liten utholdenhet Litteraturtips Internettadresser med muskelsvakhet og lammelser Litteraturtips Internettadresser med dårlig koordinasjon og finmotorikk Litteraturtips Internettadresse ADL-trening/-tilrettelegging for blinde og svaksynte personer Litteraturtips Internettadresse med dårlig hukommelse Litteraturtips Internettadresser med kognitive begrensninger Litteraturtips Internettadresser ADL-trening/-tilrettelegging for utførelse av IADL-aktiviteter Noen hovedpoeng Generelle litteraturtips Generelle internettadresser Kapittel 9 Et hverdagsliv med ADL-begrensninger Å leve med ADL-begrensninger Ulike hindringer i hverdagen
6 Et hverdagsliv med ADL-begrensninger Å forholde seg til hjelpeapparatet Kampen for å passere som normal Tilpasning Hverdagslivets prioriteringer Mestring ADL-trening i bofellesskap for mennesker med utviklingshemning Hvorfor ADL-trening? ADL-trening eller ei? Egne synspunkter Noen hovedpoeng Litteraturtips Kapittel 10 Eldre og ADL Hjemmeboende eldre personer Helsefremmende/sykdomsforebyggende arbeid og rehabilitering Eldre og fysisk aktivitet Aldersrelaterte endringer og deres påvirkning på ADL-funksjon Hjemmeboende eldres ADL-funksjon ADL-trening før hjemmehjelp/hjemmesykepleie Sykehjemsbeboere Aktiv eller passiv omsorg Inaktivitet Konsekvenser ved inaktivitet og immobilitet Deltagelse i ADL-aktiviteter Tilrettelegging i stellet Hjelpekultur versus aktivitetsorientert kultur Å oppmuntre til aktivitet og deltagelse Institusjonens fysiske utforming Noen hovedpoeng Litteraturtips Litteraturreferanser Stikkord
MÅL, TILTAK OG EVALUERING. ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse
MÅL, TILTAK OG EVALUERING ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse Kortsiktige og langsiktige mål Langsiktige mål kan ha form av visjon eller retning for arbeidet Kortsiktige
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering er en tverrfaglig rehabiliteringsform som setter søkelys på aktiviteter personen selv vektlegger. Hverdagsrehabilitering er spesielt egnet for rehabilitering
DetaljerAktiv hver dag. Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012
Aktiv hver dag Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012 Innhold, hvorfor hverdagsrehabilitering? Alle er på vippen Helseutfordringer i Norge Hva mener og gjør de eldre selv?
DetaljerProgram Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk
Program 12.15 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv 13.15 Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Slutt Program intensivert habilitering Målsettinger i
DetaljerProgram 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene
Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert
DetaljerInnhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15
Innhold Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Kapittel 1 Helsefremming i spesialisthelsetjenesten... 19 Toril Rannestad og Gørill Haugan Spesialisthelsetjenesten... 19 Sykdom... 22 Helse... 23 Forebygging...
DetaljerTRIVSEL, HYGGE OG FRITID. Knut Slåtta og Espen Ursin. Lanseringskonferanse for boka Multifunksjonshemming. Livsutfoldelse og læring
TRIVSEL, HYGGE OG FRITID Knut Slåtta og Espen Ursin. Lanseringskonferanse for boka Multifunksjonshemming. Livsutfoldelse og læring Vår tilnærming til dagens tema 1) Hvordan kan vi utvikle hygge og fritidsaktiviteter
DetaljerHverdagsaktivitet når livet røyner på.
Hverdagsaktivitet når livet røyner på. Irmelin Smith Eide Disposisjon. Bakgrunn. Betydning av aktivitet Årsaker til begrensninger Offentlige føringer. Metoder og redskap. Fra kurs i mestring av belastning/depresjon,
DetaljerRehabilitering av voksne med CP
Rehabilitering av voksne med CP Erfaringer fra Sunnaas Sykehus HF Fysioterapeut Petra A Nordby CP-konferansen 18-19 mars 2019 Sunnaas sykehus HF Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser
DetaljerHverdagsrehabilitering Kari Jokstad, Drammen kommune
Hverdagsrehabilitering 04.11.2015 Kari Jokstad, Drammen kommune 05.11.2015 Fokus Holdninger til det enkelte mennesket Forventninger til det enkelte menneske Rettigheter Den profesjonelle rollen Resultat
DetaljerErgoterapi og demensutredning
Ellen Gjertsen Clark Ergoterapi og demensutredning Ergoterapeutens rolle i demensutredning Klinisk kommunikasjon for eldre med demens 4. Mai 2016 1 ERGOTERAPI Fokus på aktivitet, ikke sykdom og aldring
Detaljer«Jeg er den jeg er og vil fortsette å gjøre som jeg pleier»
«Jeg er den jeg er og vil fortsette å gjøre som jeg pleier» Hvordan tilrettelegg for hverdagsaktiviteter Kjersti Vik, ET, professor Ergoterapeututdanningen, NTNU, Trondheim Dagen i dag I Meld. Stortinget
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad
Innhold Kapittel 1 Å møte personer med demens........................ 13 Kari Lislerud Smebye Hensikten med boka................................... 13 Kunnskapsbasert praksis...............................
DetaljerBetydningen av jobbe strukturert og benytte kvalitetssikrede redskaper
Betydningen av jobbe strukturert og benytte kvalitetssikrede redskaper Jobber kunnskapsbasert Kombinerer forskningskunnskap, erfaringsog ekspertkunnskap og brukerkunnskap Søker aktivt, vurderer kritisk
DetaljerBuskerud Intensive Program (BIP)
Buskerud Intensive Program (BIP) Våre føringer Forskrift for habilitering og rehabilitering. Kap 4. Habilitering og rehabilitering 13 b. Intensiv trening som inngår i individuell habiliterings/rehabiliteringsplan,
Detaljer11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje.
Hverdagsmestring Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013 Tidslinje. 2002 2007 2009 2010-11 2010-11 2012 2013 1 Pasientforløp Kari 84 år hjemmet sykehus Rehab. hjemmet
DetaljerKapittel 1 Utviklingshemming: funksjonsnedsettelse, miljøkrav og samfunnsreformer Kapittel 2 Utviklingshemming og deltakelse
Innhold Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Utviklingshemming: funksjonsnedsettelse, miljøkrav og samfunnsreformer Utviklingshemming i et nytt lys... 11 karl elling ellingsen og johans t. sandvin Utviklingen
DetaljerVelferdsteknologi hva og for hvem? Utfordringer knyttet til implementering av velferdsteknologi?
Velferdsteknologi hva og for hvem? Utfordringer knyttet til implementering av velferdsteknologi? Førsteamanuensis Elin Thygesen Senter for ehelse og omsorgsteknologi Universitetet i Agder 22.05.2012 Elin
DetaljerMøller kompetansesenter
Møller kompetansesenter Støttet samtale for voksne med ervervede språkvansker En spire til kommunikasjon Kommunikasjonsnettverk Nord-Trøndelag 4. 5. mars 2008 Trine Lise Dahl Språklige utfall ved afasi
DetaljerProgram Intensiv habilitering Nord
Program Intensiv habilitering Nord Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Informasjonsbrosjyre Barnehabiliteringen, Barne- og ungdomsklinikken, UNN Tromsø 1
DetaljerBEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER
BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER Sunnaas Sykehus HF Klinikk for Nevrologi, Vurdering og Smerterehabilitering, Askim Torsdag den 28 mai 2009 Åse Sissel Hagen og Anne-Grete Wiborg Bakgrunn Klinikk NVS ved
DetaljerMiljøbehandling ved demens hva er viktig?
Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser
DetaljerOmgivelsesfaktorer. Medisinsk diagnose og helsetilstand
Fysioterapi ved MPS Kari Gisleberg, spesialfysioterapeut seksjon for nevrohabilitering Ullevål, OUS og Kaja Giltvedt, spesialfysioterapeut, Frambu Kompetansesenter for sjeldne diagnoser 19.10.16 ICF-et
DetaljerFrambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene
Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår
DetaljerBuskerud Intensive Program (BIP) Hvordan gi rom for barnets deltakelse?
Buskerud Intensive Program (BIP) Hvordan gi rom for barnets deltakelse? Sentrale (teoretiske) forståelser i utvikling av BIP Familiesentrerte tjenester Individualisering av tjenestetilbudet, fleksible
DetaljerEffekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem
Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet
DetaljerProsjekt hverdagsrehabilitering
Prosjekt hverdagsrehabilitering høst 2015 vår 2018 Verdighet og deltakelse Prosjekt hverdagsrehabilitering Tidlig innsats og forebygging Strategi 2020 Prosjekt i kommunen 2015-2018 med to parallelle løp:
DetaljerProsjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn
Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering er en tverrfaglig rehabiliteringsform som setter søkelys på aktiviteter personen selv vektlegger. Hverdagsrehabilitering er spesielt egnet for rehabilitering
DetaljerProgram. 12.00 Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse
Program 12.00 Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse 13.30 Arbeid i teamene. PIH s fagfolk er tilgjengelig på tlf. Mette: 38073838 Siri: 38074393 Torbjørg: 38074321
DetaljerNasjonalt kompetansesystem. døvblinde
Nasjonalt kompetansesystem for døvblinde 1 DØVBLINDHET Døvblindhet er en spesifikk funksjonshemming. Døvblindhet er en kombinert syns- og hørselshemming. Den begrenser en persons aktiviteter og hindrer
DetaljerMATERIALE OG METODE. Rehabilitering og aktiv omsorg i eldreomsorgen. Hva sier forskningen om treningseffekt hos eldre? Den nordiske studiens formål:
Rehabilitering og aktiv omsorg i eldreomsorgen erfaringer fra: den nordiske forskningsstudien: Fysisk funksjon og daglig aktivitet for beboere i sykehjem Trondheimsstudien Ål kommune, 26.10.10 Randi Granbo,
DetaljerP rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014
P rosjektmandat for Innføring av hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Prosjektnavn Planlagt startdato 01.12.2012 Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014 Oppdragsgiver Prosjekteier
DetaljerKommunale hjemme- og rehabiliteringstjenester
Foto: Carl Erik Eriksson Bård Torrissen, Cathrine Dogger og Daniel Solheim Kommunale hjemme- og rehabiliteringstjenester HVEM ER VI? Bård Torrissen - Fysioterapitjenesten Cathrine Dogger - Ergoterapitjenesten
DetaljerDen systemteoretiske analysemodellen
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering
DetaljerSt.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening
St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening Dagliglivets gjøremål Støttekontakt Aktivisering- og velferdstiltak Mat og måltider Kunst og kultur Musikk, dans og drama Fysisk aktivitet Den Kulturelle
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk
Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet med
DetaljerFra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner
Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Beregningsmodell Suksesskriterier Fordypningskonferanse Arendal, 04.11.2014 Fra presentasjon av hverdagsrehabilitering i
DetaljerSandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017
Hverdagsmestring Sandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017 Temaer Organisering hjemmerehabilitering i Sandefjord kommune Inkludering av pasienter en tverrfaglig vurdering Endringsarbeid
DetaljerRehabiliteringstilbudet i Fredrikstad kommune
3 februar 2016 Rehabiliteringstilbudet i Fredrikstad kommune Østfold rehabiliteringskonferanse, Kalnes Døgnavdeling Helsehuset med 12 plasser med tilhørende dagavdeling Ambulant rehabiliteringsteam (ART)
DetaljerMøteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse
Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle
DetaljerDemensdiagnose: kognitive symptomer
Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet
DetaljerHVILKEN TENKNING HOS HAM OG HOS HANS HJELPERE GJØR DETTE MULIG? ARBEIDSRETTET REHABILITERING I PRAKSIS FAGDAG GLITTRE 18.03.11
ARBEIDSRETTET REHABILITERING I PRAKSIS FAGDAG GLITTRE Hilde Nitteberg Teige overlege 17.03.10 Hernes Hernes Institutt Hilde Institutt Nitteberg Teige 1 SYMPTOMER I ARBEID NEDSATT FUNKSJON IKKE I ARBEID
DetaljerTemaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015
Temaplan for helse, sosial og omsorg Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 04.02.2015 Mandat fra bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg oktober 2013 Et overordnet styringsdokument som
DetaljerHverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt Utgangspunkt Demografi Flere eldre Flere med risiko for demens, skrøpelighet, fallskader Livsstil og kroniske sykdommer Psykisk uhelse og rus, Muskel-skjelettplager
DetaljerSamarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering
Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Anny S.Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette
DetaljerEpilepsi, hverdagsliv og trygghet. Ergoterapeut Mari Forberg Christoffersen Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)
Epilepsi, hverdagsliv og trygghet Ergoterapeut Mari Forberg Christoffersen Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) Ergoterapi og epilepsi Trygghet, deltakelse og fungering i aktiviteter i hverdagen Epilepsi
Detaljer- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE
- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister
DetaljerHverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring
SESAM KONFERANSEN 2018 Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring Orientering fra Stavanger kommune Ved Åse Wick, avdelingsleder HRH Leve hele livet Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt
DetaljerFELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent
FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80
DetaljerRehabilitering hva virker??
Rehabilitering hva virker?? Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD Sunnaas Universitetssykehus,
DetaljerFørstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen
Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen Målgruppen for hverdagsrehabilitering er eldre hjemmeboende personer Fokuset for rehabiliteringen er den eldre personens mestring av hverdagsaktiviteter i
DetaljerEn kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon
Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere En spire til kommunikasjon Steinkjer, 28. mars 2007 Hanne Almås Oversatt til norsk
DetaljerPROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG
PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG BAKGRUNN: Bakgrunnen for å søke midler er i utgangpunktet et arbeid som man gjennom prosjektet Lister ergoterapeut har påbegynt. I årsrapporten fra Lister ergoterapeut
DetaljerSammen skaper vi Sarpsborg
Sammen skaper vi Sarpsborg Plattform for livslange tjenester Starten KS-nettverk for ressurskrevende tjenester, Tjenesteanalyse og brukerundersøkelse Forankring Administrativ og politisk forankret Plattform
DetaljerInnhold. Forord Bokas innhold og oppbygging... 13
Innhold Forord... 11 Bokas innhold og oppbygging... 13 Kapittel 1 Anerkjennelsens kompleksitet i pedagogiske institusjoner... 18 Ingvild Åmot og Ruth Ingrid Skoglund Anerkjennelsesbegrepet i pedagogiske
DetaljerMålsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3
Målsettinger i et langsiktig perspektiv Mål på lang sikt Hvor langt frem i tid er det? Hvordan vil livet for barna være da? ICF-modellen Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer
DetaljerAutisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse
Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII
DetaljerInnspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund
Til Helse og- omsorgsdepartementet Teatergata 9 0030 Oslo Dato: 2013-01-14 Arkiv: 21 Journal: 07/13 Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Ergoterapeutforbund (Ergoterapeutene)
DetaljerKjenn dine rettigheter
Kjenn dine rettigheter Terje Grimstad, Mari Digernes, Katrine Printz Moe, Gro Marit Rødevand og Erlend Øverby Karde AS (www.karde.no) 1.september lanserte NFU og Karde en quiz på NFUs hjemmeside (www.nfunorge.org)
DetaljerVirksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet
Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal
DetaljerEva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad
Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin,
DetaljerBuskerud Intensive Program (BIP) Ideologi, Målsettingsarbeid og praksis. PIH juni 2013 1
Buskerud Intensive Program (BIP) Ideologi, Målsettingsarbeid og praksis PIH juni 2013 1 Infokveld BIP- Programforløp BLI KJENT 1-2 år 2 dager JEG VIL OG KAN 1 3-4 år 5 dager Jeg vil jeg kan 3, 4 dager
DetaljerKontinuerlig og ved revidering av handlingsplan, etter. Målarbeidet Gjennom med omgivelsene familie, skole, venner
1. Evalueringsmodellen Kvasi- eksperimentelt design / Pre Post og Follow up på klientnivå Design Metode Gjennomføring Rapportering Gjennomføres Bruk Opplæring Pre post follow up (T 0 ) T 1 T 2 T 3 Målarbeidet
DetaljerForord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger
Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta... 13 1.1 Beskrivelse, forklaring og prediksjon... 14 1.2 Hvorfor metode?... 15 1.3 Gyldighet og troverdighet... 16 1.4 Bokens oppbygging...
DetaljerProgramplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer
Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi
DetaljerFORSKNING I STØPESKJEEN Presentasjon av nye forskningsprosjekter ved NK LMH
FORSKNING I STØPESKJEEN Presentasjon av nye forskningsprosjekter ved NK LMH Forskerkonferansen på Gardermoen, 30.10.2014 Kari Eika, seniorforsker PhD Andrè Vågan, seniorforsker PhD Una Stenberg, forsker
DetaljerDemens og sikkerhet. 31. Januar 2013 Kari Aursand Skadeforebyggende forum
Demens og sikkerhet 31. Januar 2013 Kari Aursand Skadeforebyggende forum Tema Normal aldring Demens diagnosen Sikkerhet eksempler Fall Brann Sikkerhet overordnet Etiske dilemmaer Frivillig innsats - eksempel
DetaljerTilbud til voksne med Cerebral parese
Tilbud til voksne med Cerebral parese Seksjon for vurdering og oppfølging (VO) Sunnaas sykehus HF Petra A Nordby, fysioterapeut Susanne Følstad, ergoterapeut 1 Seksjon for vurdering og oppfølging 19 senger
DetaljerForeldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder
Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,
DetaljerHABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde. Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739
HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739 KVA ER HABILITERING AV VAKSNE I SPESIALISTHELSETENESTA? Habilitering
DetaljerTorunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU
Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,
DetaljerVelferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand
DetaljerFysioterapi, mer enn kropp og funksjon. av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark
Fysioterapi, mer enn kropp og funksjon av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark Barnehabiliteringen i Finnmark Hammerfest Finnmark fylke sammensetning Plan ICF forståelse
DetaljerForord til 3. reviderte utgave... 13
Innhold Forord til 3. reviderte utgave... 13 Del I Barn og lek... 15 Kapittel 1 Refleksjoner om nyere syn på barn og barndom... 17 Endringer i synet på barn og barndom... 17 Framvekst av det medvirkende,
DetaljerKapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri
Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21
DetaljerHelse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016
Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016 Kan ein byggje smartare? Og kva gjer vi med bustadene vi har? v/ Carolyn Ahmer HiB Ulike grupper og behov Rundt 330 000 er bevegelseshemmede.
DetaljerPerceive, Recall, Plan and Perform PRPP Intervensjon
Perceive, Recall, Plan and Perform PRPP Intervensjon V. Horne 24.02.17 Analyse og Intervensjon PRPP: Oppgaveanalyse Identifisere «feil» i bearbeiding av informasjon som hindrer aktivitetsutførelse PRPP:
DetaljerRegodkjenning Ergoterapispesialist
Regodkjenning Ergoterapispesialist 2014 Innhold Innledning... 3 Oversikt over Ergoterapeutene syv spesialistområder:... 3 Faglig forsvarlighet... 4 2. Kriterier for regodkjenning av ergoterapispesialist...
DetaljerNedsatt kognitiv funksjon
Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler
DetaljerThe Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen
The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,
DetaljerHverdagsmestring Hverdagsrehabilitering. Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012
Hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012 Tema: 4 utfordringer for kommunene Hverdagsmestring - utvikling av et forebyggende og rehabiliterende tankesett
DetaljerProgram samarbeidsdager V3
Program samarbeidsdager V3 9.00 Generelt om mål og tiltak i et langsiktig perspektiv - motorikk - egenledelse - kommunikasjon 10.15 Deltakelse i salen med barna 11.30 Lunsj 12.30 TS-team. Individuelt om
DetaljerVelferdsteknologi i Fredrikstad Utprøving og evaluering. Tulle Koefoed-Jespersen, 2017
1 Velferdsteknologi i Fredrikstad Utprøving og evaluering Tulle Koefoed-Jespersen, 2017 Innhold i presentasjonen Kort Fredrikstad og overordnet intro til velferdsteknologi i Fredrikstad Et dykk inn i velferdsteknologien
DetaljerValnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012
Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012 En spesiell institusjon innen fysikalsk medisin og rehabilitering, med tilpasset fysisk aktivitet som hovedvirkemiddel
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Innledning... 13 Lærerrollen... 13 Rolleteori... 15 Skolens oppgave og verdigrunnlag... 17 Noen endringer i skolen... 18 Prinsippet om målstyring... 19 Rektors rolle...
DetaljerTorunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012
Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så
DetaljerKapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen
Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen
DetaljerKartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)
Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene
DetaljerIndividuell intensiv motorisk trening
Individuell intensiv motorisk trening CP-konferansen 2019 Heidi Totsås Spesialergoterapeut Gunfrid V. Størvold Barnefysioterapeut / Ph.d.. HABU Nord-Trøndelag Intensitet defineres som hyppighet (frekvens),
DetaljerAnne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015
Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015 Meg Hva er gode pasientforløp? fra til Visjon Fra hva er i veien med deg? til hva er viktig for deg?
DetaljerPsykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse
Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kognitiv svikt konsekvenser for foreldrefunksjoner Kartlegging og vurderinger Barneverntjenestens problem Barneverntjenesten spurte: hvorfor fungerer ikke
DetaljerSpesialergoterapeut. [Undertittel]
Spesialergoterapeut [Undertittel] Innhold. Innledning... Kompetanser i ergoterapi... Oversikt over Ergoterapeutenes syv spesialområder:.... Faglig oppdatering og systematisk kompetanse oppbygging... 4
DetaljerHverdagsrehabilitering Hva viser forskningen? Liv Overaae Seniorrådgiver KS
Hverdagsrehabilitering Hva viser forskningen? Liv Overaae Seniorrådgiver KS Nye, norske undersøkelser Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerNAFO Bruker: Elisabeth Kleiven Johansen og Annette Helen Hunt
8.. NAFO Elisabeth Kleiven Johansen og Annette Helen Hunt Bruker: Ung mann, nå i slutten av tenårene. Diagnoser: Dyp psykisk utviklingshemning Infantil autisme Epilepsi Kun medisinert for epilepsi ikke
DetaljerHverdagsrehabilitering i Røyken kommune
Hverdagsrehabilitering i Røyken kommune Vedtatt av kommunestyret 17.12.2015 Hverdagsrehabilitering 07.01.2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Hva er hverdagsrehabilitering?... 3 3 Målsetting...
DetaljerHandlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015
Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNET MÅL... 4 3. HOVEDMÅL... 4 4. BEGREPSAVKLARING... 4 5. HANDLINGSPLANENS INNHOLD OG ANSVARSOMRÅDE...
DetaljerStrukturert Individuell Arbeidsevneutredning
Fagkonferansen Ålesund 2012 Prosjektet: Strukturert Individuell Arbeidsevneutredning v/ Thorvald T. Abrahamsen, NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse Merethe Horgen, Enter Kompetanse AS
DetaljerNav - med brukeren i sentrum?
Hans-Tore Hansen, Kjetil G. Lundberg og Liv Johanne Syltevik (red.) Nav - med brukeren i sentrum? UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 9 Kapittel 1 Nav - med brukeren i sentrum En introduksjon 11 Hans-Tore
Detaljer