Dine trygderettigheter. i Storbritannia

Transkript

1 Dine trygderettigheter i Storbritannia

2 Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social Protection). Du finner mer informasjon om MISSOC-nettverket på følgende adresse: Denne veiledningen gir en generell beskrivelse av trygdeordningene i de respektive landene. Nærmere informasjon er tilgjengelig via andre MISSOC-publikasjoner, som alle er tilgjengelige på den ovennevnte nettadressen. Du kan også kontakte de relevante myndighetene og institusjonene som står oppført i vedlegg til denne veiledningen. Verken Europakommisjonen eller noen person som handler på vegne av Kommisjonen, kan holdes ansvarlig for bruken av informasjonen i denne publikasjonen. Den europeiske union, 2012 Gjengivelse er tillatt med kildeangivelse. Juli

3 Innholdsfortegnelse Kapittel I: Innledning, organisering og finansiering... 4 Innledning... 4 Organisering av sosialomsorgen... 5 Finansiering... 6 Kapittel II: Helsetjenester... 7 Når har du rett til helsetjenester?... 7 Hva dekkes?... 7 Hvordan får du tilgang til helsetjenester?... 8 Kapittel III: Kontantytelser ved sykdom... 9 Når har du rett til kontantytelser ved sykdom?... 9 Hva dekkes?... 9 Hvordan får du tilgang til kontantytelser ved sykdom?... 9 Kapittel IV: Ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon...11 Når har du rett til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon?...11 Hva dekkes?...12 Hvordan får du tilgang til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon?...13 Kapittel V: Ytelser ved uførhet...14 Når har du rett til ytelser ved uførhet?...14 Hva dekkes?...14 Hvordan får du tilgang til ytelser ved uførhet?...15 Kapittel VI: Alderspensjon og -ytelser...16 Når har du rett til aldersytelser?...16 Hva dekkes?...16 Hvordan får du tilgang til aldersytelser?...16 Kapittel VII: Etterlatteytelser...17 Når har du rett til etterlatteytelser?...17 Hva dekkes?...17 Hvordan får du tilgang til etterlatteytelser?...18 Kapittel VIII: Ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer...19 Når har du rett til ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer?...19 Hva dekkes?...19 Hvordan får du tilgang til ytelser ved en arbeidsulykke eller yrkessykdom?...19 Kapittel IX: Familieytelser...21 Når har du rett til familieytelser?...21 Hva dekkes?...21 Hvordan får du tilgang til familieytelser?...21 Kapittel X: Arbeidsløshet...22 Når har du rett til ytelser ved arbeidsløshet?...22 Hva dekkes?...22 Hvordan får du tilgang til ytelser ved arbeidsløshet?...23 Kapittel XI: Garantert minsteinntekt...24 Når har du rett til ytelser knyttet til garantert minsteinntekt?...24 Hva dekkes?...24 Hvordan får du tilgang til ytelser knyttet til garantert minsteinntekt?...25 Kapittel XII: Langtidspleie...26 Når har du rett til langtidspleie?...26 Hva dekkes?...26 Hvordan får du tilgang til langtidspleie?...27 Vedlegg : Nyttige adresser og nettsteder...28 Storbritanni Juli

4 Kapittel I: Innledning, organisering og finansiering Innledning Storbritannias trygdeordninger omfatter følgende: Den nasjonale trygdeordningen (National Insurance Scheme NIS): kontantytelser ved sykdom, arbeidsløshet, partners dødsfall, avgang med pensjon osv. Rett til disse ytelsene opptjenes ved å betale inn avgifter til den nasjonale trygdeordningen. Den nasjonale helsetjenesten (National Health Service NHS): behandling hos lege, tannlege og optiker, som vanligvis er gratis bare for personer som bor i Storbritannia og Nord-Irland. Barnetrygd- og foreldrefradragsordningene: kontantytelser til personer som forsørger barn. Ikke-avgiftsbaserte ytelser for visse kategorier av personer med nedsatt funksjonsevne, eller deres omsorgspersoner. Andre lovbestemte utbetalinger fra arbeidsgivere til arbeidstakere ved fødsel eller adopsjon. Vanligvis får du automatisk tildelt et nasjonalt trygdenummer når du fyller 16 år. Hvis du ikke har mottatt et nummer når du begynner i din første jobb, må du søke om det. Avgifter til den nasjonale trygdeordningen Avgiftene til den nasjonale trygdeordningen er delt inn i fem klasser: 1. Som lønnsmottaker betaler du hovedsatsen for primære klasse 1-avgifter (primary Class 1 contributions) hvis inntekten din overstiger den primære inntektsgrensen. Avgiftene utgjør en prosentandel av din ukentlige inntekt inntil øvre inntektsgrense (upper earnings limit UEL), og trekkes fra lønnen din. Hvis du har inntekt som overstiger øvre inntektsgrense, trekkes det også avgifter av denne. Dette kalles tilleggssatsen (additional rate). Hvis inntektene dine er lavere enn primærgrensen, men høyere enn nedre inntektsgrense, anses du å ha betalt avgifter som bevarer din rett til ytelser. Hvis inntektene dine overstiger den sekundære inntektsgrensen, betaler arbeidsgiveren din sekundære klasse 1-avgifter (secondary Class 1 contributions). Avgifter betalt av arbeidsgiver trekkes ikke fra lønnen din, men dekkes av arbeidsgiver. 2. Hvis du er selvstendig næringsdrivende, og inntektene dine overstiger en lavinntektsgrense (Small Earnings Exception), må du betale klasse 2-avgifter. Klasse 2-avgifter betales til en fast sats. Hvis du har skattepliktige inntekter som ligger mellom grensen for individuelt skattefradrag og øvre inntektsgrense (Upper Profits Limit UPL), må du også betale klasse 4-avgifter. Hvis du har inntekter som overstiger øvre inntektsgrense, trekkes det også avgifter av disse til en tilleggssats. Klasse 4-avgifter medregnes ikke ved beregning av ytelser. 3. Klasse 3-avgifter er frivillige og gir bare opptjening til grunnleggende alderspensjon og etterlattepensjon. De kan betales hvis du ikke er pliktig til å betale primære klasse 1-avgifter, hvis du er fritatt fra å betale klasse 2-avgifter, eller hvis du ikke har betalt inn tilstrekkelige avgifter til å kvalifisere for de ovennevnte ytelsene. Klasse 3-avgifter betales til en fast sats. 4. Særskilte regler gjelder for bestemte personkategorier, for eksempel sjøfolk og flypersonell. Juli

5 5. Hvis du er arbeidsgiver, må du kanskje også betale klasse 1A-avgifter for de fleste naturalytelser som gis til arbeidstakere, for eksempel biler til privat bruk og drivstoff til bil. Hvis du vil ha mer informasjon om de gjeldende avgiftssatsene, kan du gå til nettstedet for HMRC (Her Majesty s Revenue and Customs): Kreditering Under visse omstendigheter kan du få kreditert avgifter som du faktisk ikke har betalt inn til den nasjonale trygdeordningen. Dette kan for eksempel gjelde i perioder hvor du ikke kan arbeide på grunn av sykdom eller arbeidsløshet. Kreditering kan hjelpe deg med å oppnå rett til enkelte ytelser. De fleste ytelser baserer seg imidlertid på faktisk innbetalte avgifter. Ytelser generelt Utbetaling av kontantytelser i henhold til den nasjonale trygdeordningen avhenger av avgiftene du har betalt inn. Et minimumsbeløp må være innbetalt før du kan få rett til ytelser. Når det derimot gjelder behandling hos lege, tannlege eller optiker, avhenger ikke dette av innbetalte avgifter til trygdeordningen. Er du bosatt i Storbritannia, ytes dette av den nasjonale helsetjenesten (National Health Service). Er du bosatt i Nord- Irland, ytes det av helse- og sosialtjenesten (Health and Social Care Service). For å ha rett til kontantytelser ved sykdom, svangerskap/fødsel/adopsjon eller arbeidsløshet må du oppfylle visse krav til avgiftsinnbetaling. Du kan lese mer om disse kravene i delene om helsetjenester, fødselsytelser og arbeidsløshet. Avgifter du har betalt inn i andre EU-land, Island, Liechtenstein, Norge eller Sveits, kan også bli medregnet ved beregning av rett til ytelser. Rett til alderspensjon eller etterlattepensjon ved ektefelles/registrert partners død avhenger av trygdeavgiften du (eller din ektefelle eller partner) har betalt inn i alle medlemsstatene der du/dere har arbeidet. Klasse 2-avgifter (se over) kan brukes til å oppfylle vilkårene for å få rett til kontantytelser. Det er viktig å søke om ytelser i god tid, da forsinkede søknader kan føre til tap av ytelser. Klager Når det er fattet et vedtak angående søknaden din om kontantytelser, blir du informert om vedtaket og om hvordan du kan imøtegå det. Dette omfatter også retten din til å klage saken inn for en uavhengig domstol. Organisering av sosialomsorgen Departementet for arbeid og trygd (Department of Work and Pensions DWP) er ansvarlig for leveringen av de fleste trygdeytelser. Toll- og skatteetaten (HM Revenue and Customs) er ansvarlig for innkreving og registrering av avgifter samt beregning og utbetaling av skattefradrag for barnefamilier og lavtlønte arbeidstakere. Etaten administrerer også ordningene med barnetrygd (Child Benefit) og vergetilskudd (Guardian's Allowance). Lokale myndigheter administrerer ordningene for bostøtte (Housing Benefit) og tilskudd til lokalskatt (Council Tax Benefit). Departementet for næringsliv, innovasjon Juli

6 og kompetanse (Department for Business, Innovation and Skills) er ansvarlig for å utarbeide politikk og lovgivning knyttet til permisjon og ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon. Arbeidsgivere er ansvarlige for å utbetale arbeidsgiverbetalt sykelønn (Statutory Sick Pay), arbeidsgiverbetalte fødselspenger (Statutory Maternity Pay, Statutory Paternity Pay) og arbeidsgiverbetalte adopsjonspenger (Statutory Adoption Pay). Den nasjonale helsetjenesten (NHS) har som formål å sikre helsetjenester for befolkningen gjennom kontrakter med NHS-foretak (NHS Trusts) og andre tjenestetilbydere og profesjonelle aktører. Pleie- og omsorgstjenester tilbys eller kjøpes inn av lokale myndigheter innenfor en økonomisk og lovmessig ramme fastsatt av helsedepartementet (Health Ministry). I MISSOC-oversikten over organiseringen av sosialtrygd finner du en oversikt over de offentlige organene som er involvert i leveringen av lovbestemte trygdeytelser. Den enkelte kan velge å tegne privat helseforsikring, og arbeidsgivere kan tilby å dekke kostnader knyttet til privat behandling. Finansiering Trygdesystemet finansieres av avgifter som betales inn til den nasjonale trygdeordningen av arbeidsgivere og arbeidstakere, samt av generelle skatteinntekter. Det skilles klart mellom avgiftsbaserte, kategoribaserte og inntekts-/formuesbaserte ytelser. Juli

7 Kapittel II: Helsetjenester Når har du rett til helsetjenester? Allmennleger er selvstendig næringsdrivende og har inngått kontrakter med den nasjonale helsetjenesten (NHS) om levering av tjenester. Allmennleger kan til en viss grad selv velge hvorvidt de vil godta søknader om opptak på pasientlistene sine. De kan imidlertid ikke avvise en søker på grunnlag av rase, kjønn, sosial klasse, alder, religion, seksuell orientering, utseende, funksjonsevne eller helsetilstand. Pasienter i Nord-Irland må være bosatt der for å kunne registrere seg hos en allmennlege. Pasienter med rettigheter i henhold til det europeiske helsetrygdkortet (EHIC) blir behandlet gratis uten at registrering er nødvendig. Hvis du trenger sykehusbehandling eller konsultasjon hos spesialist, ordner NHS-legen din dette for deg. I nødstilfelle kan du bli direkte innlagt på sykehus. Selv om du er registrert hos en allmennlege betyr ikke det nødvendigvis at du har rett til gratis sykehusbehandling gjennom den nasjonale helsetjenesten. Hvis du er bosatt i Storbritannia (dvs. bor der lovlig og fast), har du rett til gratis sykehusbehandling gjennom den nasjonale helsetjenesten. Du har likeledes rett til gratis sykehusbehandling gjennom NHS hvis du er fritatt for pasientbetaling i henhold til NHS-forskriften Charges to Overseas Visitors av 2011, med senere endringer (f.eks. fordi du er lovlig ansatt hos en arbeidsgiver med base i Storbritannia). I Nord-Irland gjelder tilsvarende forskrift Provision of Health Services to Persons Not Ordinarily Resident av 2005, med senere endringer. Din ektefelle/partner og dine barn under 16 år (eller under 19 hvis de er under utdanning på fulltid) har også rett til gratis sykehusbehandling gjennom NHS hvis de bor permanent hos deg eller selv er kvalifisert i henhold til de ovennevnte forskriftene. Det foreligger ikke noe krav om innbetaling av trygdeavgifter eller skatter. Hvis du oppholder deg midlertidig i Storbritannia men fortsatt er offisielt bosatt i et annet EØS-land eller Sveits, må du ha med deg et gyldig europeisk helsetrygdkort (EHIC) fra hjemlandet ditt når du er i Storbritannia, for å få tilgang til gratis sykehusbehandling gjennom NHS i henhold til EU-regelverket. Hvis du ikke har med deg helsetrygdkortet, må du kanskje betale utgiftene selv. Helsetrygdkortet gir deg gratis tilgang til behandling som er klinisk nødvendig under oppholdet, slik at du ikke må reise hjem før det planlagte hjemreisetidspunktet. Det gir deg ikke mulighet til å søke gratis behandling i Storbritannia. Du må henvises formelt til Storbritannia av hjemlandet ditt med blankett E112/S2 før planlagt behandling kan ytes gratis. Hva dekkes? Nesten alle leger, allmennleger og optikere, samt mange tannleger, er tilknyttet NHS. Du kan til enhver tid velge en tannlege eller optiker som er tilknyttet NHS. Ettersom leger, tannleger og optikere som er tilknyttet NHS, står fritt til å behandle og fakturere pasienter privat, bør du forsikre deg om at den aktuelle helseutøveren er villig til å behandle deg innenfor rammen av NHS. Kostnadene ved privat behandling refunderes ikke av NHS. Slik behandling er ditt eget ansvar. Pasienten må vanligvis betale en egenandel for reseptpliktige medisiner, tannlegetjenester og visse hjelpemidler (for eksempel parykker og støttebandasjer), Juli

8 men enkelte personkategorier, særlig barn og personer som mottar visse trygdeytelser, er fritatt for en del av eller alle disse utgiftene. NHS-synstester og hjelp med kostnader til briller gis bare til bestemte personkategorier. Alle andre må selv betale for optikertjenester. Hvordan får du tilgang til helsetjenester? Navn og adresser til allmennleger, tannleger og optikere i England som er tilknyttet NHS, finner du i tjenestekatalogen til den nasjonale helsetjenesten: Katalogen for Nord-Irland finner du her: Katalogen for Skottland finner du her: Katalogen for Wales finner du her: Juli

9 Kapittel III: Kontantytelser ved sykdom Når har du rett til kontantytelser ved sykdom? Arbeidsgiverbetalt sykelønn Det kan være du kan få arbeidsgiverbetalt sykelønn (Statutory Sick Pay SSP) hvis du har utført arbeid under ansettelseskontrakten, og følgende forhold er oppfylt: Du er syk i minst fire sammenhengende dager (inkludert helger, helligdager og dager du vanligvis ikke arbeider). Du mottar en gjennomsnittlig ukentlig lønn som minst er på nivå med den nedre inntektsgrensen. Arbeidsavklarings- og støtteytelser Arbeidsavklarings- og støtteytelser (Employment and Support Allowance ESA) ble introdusert i oktober 2008, og erstattet da uføretrygden for alle nye søkere. Du kan søke om ESA (på følgende vilkår:) hvis du er arbeidsufør på grunn av sykdom eller nedsatt funksjonsevne, forutsatt at sykdommen varer i minst fire dager og at du ikke har rett til sykelønn betalt av arbeidsgiver i den aktuelle perioden. Det utbetales ikke ytelser for de første 3 dagene med arbeidsuførhet. Følgende krav stilles til innbetaling av avgifter: Fra november 2010 må du ha innbetalt klasse 1- eller klasse 2-avgifter i ett av de to foregående skatteårene før det søkes om ytelser, og inntektene dine for det året må tilsvare minst 26 ganger den nedre inntektsgrensen i det året. Du må ha betalt eller fått kreditert klasse 1- eller klasse 2-avgifter, eller en kombinasjon av disse, tilsvarende minst 50 ganger den nedre inntektsgrensen, i løpet av hvert av de to skatteårene (6. april til 5. april) som sluttet før begynnelsen av ytelsesåret (fra første søndag i januar til lørdagen før den første søndagen i januar det påfølgende året) da søknaden ble sendt. Hva dekkes? Arbeidsgiveren din er ansvarlig for å utbetale sykepenger i maksimalt 28 uker i en periode med arbeidsuførhet. Hvis du fortsatt er syk når arbeidsgivers ansvar for betaling av sykelønn opphører, kan du søke om arbeidsavklarings- og støtteytelser fra departementet for arbeid og trygd (Department for Work and Pensions). Hvordan får du tilgang til kontantytelser ved sykdom? Under de første sju sykedagene kan ikke arbeidsgiveren din kreve fremvisning av legeattest for å dokumentere sykdom. Du kan bli bedt om å fylle ut en egenmelding som arbeidsgiveren selv har utarbeidet, eller en SC2-blankett, som kan fås hos en allmennlege eller på nettstedet til HMRC (Her Majesty s Revenue and Customs). Juli

10 Hvis du er syk i mer enn sju dager, kan arbeidsgiveren din be om legeattest som dokumenterer rett til utbetaling av arbeidsgiverbetalt sykelønn (SSP). Det er opp til arbeidsgiveren å avgjøre hvorvidt du er arbeidsufør. En legeerklæring fra en allmennlege er et solid bevis på at du er syk, og vil vanligvis bli godtatt, med mindre det foreligger bevis som indikerer noe annet. Du kan også skaffe dokumentasjon hos noen som ikke er lege, for eksempel en tannlege, men det er arbeidsgiveren som avgjør om denne dokumentasjonen er akseptabel eller ikke. Hvis arbeidsgiveren er i tvil, kan vedkommende fortsatt be om å få en legeerklæring. Juli

11 Kapittel IV: Ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon Når har du rett til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon? Fødselspenger fra arbeidsgiver De fleste gravide yrkesaktive kvinner kan ha rett til å få utbetalt fødselspenger fra sin arbeidsgiver (Statutory Maternity Pay SMP). De kan utbetales i inntil 39 uker, og tidligst fra 11 uker før uken for forventet fødsel. Du kan velge når du vil gå ut i permisjon, men utbetalingsperioden kan senest begynne dagen etter fødselen. Du kan arbeide i inntil ti dager uten å miste fødselspengene. Disse «kontaktdagene» («Keeping in Touch» KIT) gir deg mulighet til å holde kontakten med arbeidsplassen og for eksempel få opplæring, før du begynner å arbeide igjen. KIT-dager kan bare tas ut med din og arbeidsgiverens tillatelse. For å få rett til fødselspenger fra arbeidsgiver må du ha arbeidet for samme arbeidsgiver i en sammenhengende periode på 26 uker frem til den 15. uken før uken for forventet fødsel (kvalifiseringsuken). Den gjennomsnittlige ukelønnen din må også minst være på nivå med den nedre inntektsgrensen, med hensyn til innbetaling av avgifter til den nasjonale trygdeordningen. Fødselspenger fra staten Du kan bare få fødselspenger fra staten (Maternity Allowance MA) hvis du ikke kan få fødselspenger fra arbeidsgiver, har vært ansatt og/eller selvstendig næringsdrivende, og har hatt en gjennomsnittlig inntekt som minst er på nivå med den nedre grensen for fødselspenger (Maternity Allowance Threshold MAT) som gjelder ved begynnelsen av opptjeningsperioden. For å få rett til fødselspenger fra staten må du ha vært ansatt og/eller selvstendig næringsdrivende i minst 26 uker av opptjeningsperioden på 66 uker. De 26 ukene må ikke nødvendigvis være sammenhengende. Opptjeningsperioden er perioden på 66 uker frem til og med uken før forventet fødsel. Nedre grense for fødselspenger fra staten er GBP 30 (EUR 37), så du må ha en gjennomsnittsinntekt på minst GBP 30 (EUR 37) per uke. Gjennomsnittlig ukeinntekt beregnes på grunnlag av inntekter oppnådd i 13 uker av opptjeningsperioden (inntekter i opptjeningsperioden). Hvis du oppfyller vilkårene knyttet til arbeid og inntekt, har du rett til fødselspenger fra staten i inntil 39 uker. Du kan arbeide i inntil ti dager i perioden for utbetaling av fødselspenger, uten å miste noe av fødselspengene. Disse dagene kalles «kontaktdager» («Keeping in Touch» KIT) og gir deg mulighet til å holde kontakten med arbeidsplassen og for eksempel få opplæring, før du begynner å arbeide igjen. KIT-dager kan bare tas ut med din og arbeidsgiverens tillatelse. Denne muligheten er også tilgjengelig for selvstendig næringsdrivende. Juli

12 Fedrepenger fra arbeidsgiver En mannlig lønnstaker hvis partner venter barn, kan søke om fedrepenger fra arbeidsgiver (Ordinary Statutory Paternity Pay OSPP) etter at barnet er født. For å få rett til dette må du ha arbeidet for samme arbeidsgiver i 26 uker ved slutten av den 15. uken før uken for forventet fødsel, og forbli ansatt hos arbeidsgiveren til barnet er født. Du må også ha hatt en gjennomsnittsinntekt som minst er på nivå med nedre inntektsgrense for betaling av avgifter til den nasjonale trygdeordningen, i en periode på 8 uker som slutter den 15. uken før uken for forventet fødsel. Tillegg til fedrepenger fra arbeidsgiver En arbeidstaker hvis partner har rett til fødselspenger fra arbeidsgiver (SMP), fødselspenger fra staten (MA) eller adopsjonspenger fra arbeidsgiver, kan ha rett til å motta et tillegg til fedrepenger fra arbeidsgiver (Additional Statutory Paternity Pay ASPP) hvis moren eller adoptivmoren har begynt å arbeide igjen før perioden for fødsels- eller adopsjonspenger er avsluttet. For å få rett til dette må du ha arbeidet for samme arbeidsgiver i 26 uker ved slutten av den 15. uken før uken for forventet fødsel, og forbli ansatt hos arbeidsgiveren til uken før utbetalingen begynner. Du må også ha hatt en gjennomsnittsinntekt som minst er på nivå med den nedre inntektsgrensen for betaling av avgifter til den nasjonale trygdeordningen, i en periode på 8 uker som slutter den 15. uken før uken for forventet fødsel. Hva dekkes? Beløpet du får i fødselspenger fra arbeidsgiver, avhenger av inntekten din. Fødselspenger fra arbeidsgiver utbetales i inntil 39 uker (dette er nevnt over, men er verdt å gjenta her). I de første seks ukene får du 90 % av gjennomsnittlig brutto ukelønn, uten noen øvre grense. De gjenværende 33 ukene utbetales fødselspengene etter standardsatsen (GBP 135,45 (EUR 169) per uke) eller den inntektsrelaterte satsen, hvis denne er lavere enn standardsatsen. Beløpet du får i fødselspenger fra staten, avhenger av den gjennomsnittlige ukeinntekten din. Du får enten fødselspenger etter standardsatsen, som er GBP 135,45 (EUR 169) i uken, eller 90 % av din gjennomsnittlige ukeinntekt, hvis denne beregningen resulterer i et tall som er lavere enn GBP 135,45 (EUR 169). Arbeidsgiveren vil vanligvis utbetale pengene på samme måte og til samme tid som for vanlig lønn. Fødselspengene kan utbetales i inntil 39 uker. Fedrepenger fra arbeidsgiver utbetales til en standardsats, som er GBP 135,45 (EUR 169) i uken, eller 90 % av din gjennomsnittlige ukelønn hvis det beregnede beløpet er lavere enn GBP 135,45 (EUR 169). Du kan velge om du vil motta fedrepenger fra arbeidsgiver i én uke eller i to sammenhengende uker, og når du vil begynne å motta dem, fra fødselen og inntil åtte uker etter fødselen. Tillegg til fedrepenger fra arbeidsgiver utbetales til en standardsats, som er GBP 135,45 (EUR 169) i uken, eller 90 % av din gjennomsnittlige ukelønn hvis det beregnede beløpet er lavere enn GBP 128,73 (EUR 142). Du kan begynne å motta tillegg til fedrepenger fra arbeidsgiver fra 20 uker etter fødselen, forutsatt at barnets mor har begynt å arbeide igjen. Utbetalingen opphører enten når du begynner å arbeide igjen, eller på slutten av morens fødselspengeperiode, alt etter hva som kommer først. Juli

13 Hvordan får du tilgang til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon? For å få fødselspenger fra arbeidsgiver må du fortelle arbeidsgiveren din at du er gravid, og derfor må ta permisjon fra jobben. Du bør gi arbeidsgiveren minst 28 dagers varsel angående hvilken dato permisjonen skal begynne. Det kan være at arbeidsgiveren må ha skriftlig varsel. Du må også gi arbeidsgiveren din en graviditetsattest, som du får av lege eller jordmor rundt uke 21 av svangerskapet. Du kan søke om fødselspenger fra staten 14 uker før uken for forventet fødsel (27. graviditetsuke). For å få fedrepenger fra arbeidsgiver (SPP) må du gi arbeidsgiveren en egenmelding som bekrefter følgende: at du har eller forventer å få forsørgerplikt for barnet at du er biologisk far til barnet eller er morens ektefelle, registrerte partner eller samboer at du tar fri fra jobb for å ta vare på barnet og/eller støtte moren Juli

14 Kapittel V: Ytelser ved uførhet Når har du rett til ytelser ved uførhet? Arbeidsavklarings- og støtteytelser (ESA) har erstattet uførepenger (Incapacity Benefit) og inntektsstøtte (Income Support), og utbetales ved sykdom eller uførhet til nye søkere fra den 27. oktober For å få rett til arbeidsavklarings- og støtteytelser må du ha begrenset arbeidsførhet, og du må oppfylle bestemte vilkår knyttet til innbetaling av avgifter til den nasjonale trygdeordningen (se delen om kontantytelser ved sykdom). Hvis du oppfyller disse vilkårene, går du inn i en vurderingsfase på 13 uker. I løpet av denne fasen gjennomfører lege eller annet helsepersonell en medisinsk vurdering av arbeidsførheten din (Work Capability Assessment). I tillegg til å avgjøre hvorvidt det foreligger rett til ytelser, avgjør også denne vurderingen hvorvidt du bør plasseres i den arbeidsrelaterte aktivitetsgruppen, som har en obligatorisk arbeidsrettet aktivitet, eller støttegruppen, som ikke har slike krav. Arbeidsrelatert aktivitetsgruppe Hvis du plasseres i den arbeidsrelaterte aktivitetsgruppen, forventes det at du deltar i arbeidsrettede intervjuer med din personlige rådgiver. Du får støtte og hjelp til å forberede deg på passende arbeid. Til gjengjeld får du et tillegg til grunnsatsen for arbeidsavklarings- og støtteytelser til deltakelse i arbeidsrelaterte aktiviteter. Støttegruppe Hvis du plasseres i støttegruppen fordi sykdom eller uførhet medfører høy grad av arbeidsuførhet, forventes det ikke at du utfører noe arbeid. Du kan gjøre dette på frivillig basis. Hjelp til å komme i arbeid Hvis du er i den arbeidsrelaterte aktivitetsgruppen, vil du regelmessig møte med en personlig rådgiver for å diskutere arbeidsmuligheter. Rådgiveren gir deg hjelp og råd angående følgende: jobbmål ferdigheter, evner og sterke sider tiltak som bør iverksettes for å hjelpe deg å finne passende arbeid Hvis du unnlater å møte opp til de arbeidsrettede intervjuene, eller å delta fullt ut i disse intervjuene, kan det påvirke din rett til arbeidsavklarings- og støtteytelser. Hva dekkes? Under vurderingsfasen på 13 uker utbetales en ukentlig grunnsats på inntil GBP 71,00 (EUR 88). Juli

15 Ukentlig sats i hovedfasen Hovedfasen begynner 14 uker etter søknadsdato, hvis vurderingen av arbeidsevne viser at sykdommen eller uførheten faktisk begrenser søkerens mulighet til å arbeide. Type gruppe Ukentlig beløp En enslig person i den arbeidsrelaterte aktivitetsgruppen inntil GBP 99,15 (EUR 124) En enslig person i støttegruppen Inntil GBP 105,05 (EUR 131) I de fleste tilfeller utbetales ikke ytelser de første tre dagene etter søknadsdato. Hvordan får du tilgang til ytelser ved uførhet? Kontakt ditt lokale Jobcentre Plus-kontor. Du trenger en attest fra legen din som støtter søknaden. Juli

16 Kapittel VI: Alderspensjon og -ytelser Når har du rett til aldersytelser? Grunnpensjon fra staten er en pensjon som forvaltes av det offentlige. Den er basert på antallet opptjeningsår som er opparbeidet gjennom innbetalte eller krediterte avgifter til den nasjonale trygdeordningen i løpet av søkerens arbeidsliv. Du kan søke om pensjon fra staten når du når den offisielle pensjonsalderen. For menn født før 6. desember 1953 er offisiell pensjonsalder 65 år. For kvinner født etter 5. april 1950, men før 6. desember 1953, er offisiell pensjonsalder mellom 60 og 65. Fra desember 2018 vil offisiell pensjonsalder for både menn og kvinner øke til den når 66 i oktober Hva er opptjeningsår? Et opptjeningsår er et skatteår der en arbeidstaker har nok inntekt til å betale avgifter til den nasjonale trygdeordningen, eller anses å ha betalt eller fått kreditert avgifter til den nasjonale trygdeordningen. Hvor mange opptjeningsår kreves? Menn og kvinner som når den offisielle pensjonsalderen den 6. april 2010 eller senere, trenger 30 opptjeningsår for å få full grunnpensjon fra staten. Hvis du velger å utsette søknaden om statspensjon i minst 12 sammenhengende måneder, kan du få utbetalt et engangsbeløp. Dette kommer i tillegg til den vanlige statspensjonen. De 12 sammenhengende månedene må alle ha falt etter den 5. april Hva dekkes? Full grunnpensjon fra staten er GBP 107,45 (EUR 134) per uke for en enslig person. Individuelle omstendigheter kan påvirke beløpet som utbetales. Du vil kunne motta den selv om du fortsetter å stå i jobben. Hvordan får du tilgang til aldersytelser? Du vil automatisk få tilsendt et søknadsskjema fire måneder før du når den offisielle pensjonsalderen. Juli

17 Kapittel VII: Etterlatteytelser Når har du rett til etterlatteytelser? Etterlatteytelser ved dødsfall kan utbetales til menn og kvinner hvis ektefelle eller registrerte partner har dødd den 5. desember 2005 eller senere. Det finnes tre former for etterlatteytelser som utbetales avhenging av hvorvidt avdøde ektefelle eller registrerte partner oppfyller visse vilkår knyttet til innbetaling av avgifter til den nasjonale trygdeordningen. Utbetaling til etterlatte Utbetaling til etterlatte (Bereavement Payment) er en engangsutbetaling til enker, enkemenn eller gjenlevende registrerte partnere som har eller ikke har nådd pensjonsalderen, eller hvis avdøde ektefelle eller registrerte partner ikke hadde rett til statspensjon basert på egne innbetalte avgifter. Stønad til gjenlevende forsørger Stønad til gjenlevende forsørger (Widowed Parent s Allowance WPA) er en regelmessig utbetaling til menn og kvinner som har et barn som gir rett til denne ytelsen, vanligvis et barn som det utbetales barnetrygd for. Kvinner som er gravide med sin avdøde ektefelle, kan også kvalifisere for slik støtte, inkludert de som blir gravide som resultat av visse fruktbarhetsbehandlinger herunder donasjon av egg, sperma eller embryoer. Denne regelen gjelder også for en kvinne hvis avdøde partner var en registrert partner. WPA kan ikke utbetales etter at pensjonsalderen er nådd. Etterlattepensjon Etterlattepensjon (Bereavement Allowance) utbetales til menn og kvinner som har fylt 45 år, men som ikke har nådd pensjonsalderen, når de blir enker/enkemenn. Tilleggspensjon Tilleggspensjon er en inntektsrelatert ytelse basert på inntektsrelaterte avgifter innbetalt av avdøde ektefelle eller registrerte partner, og kan bare utbetales sammen med stønad til gjenlevende forsørger. Hva dekkes? Utbetaling til etterlatte (Bereavement Payment) er et fast, skattefritt engangsbeløp på GBP 2000 (EUR 2492). Stønad til gjenlevende forsørger (WPA) utbetales regelmessig hver uke. Etterlattepensjon (Bereavement Allowance) utbetales i inntil 52 uker, med full sats til etterlatte som er 55 år eller eldre. Personer mellom 45 og 54 år får utbetalt en prosentandel av full sats. Denne prosentandelen er fast, og økes ikke årlig. Juli

18 Hvordan får du tilgang til etterlatteytelser? Gjenlevende ektefelle eller registrert partner kan søke om etterlatteytelser ved å fylle ut baksiden av dødsattesten som utstedes av registreringskontoret for fødsler, ekteskap og dødsfall (Registrar of Births, Marriages and Deaths), og sende det til det lokale Jobcentre Plus-kontoret eller det lokale pensjonskontoret. Dette kontoret vil da gi deg et søknadsskjema som du snarest må fylle ut og returnere. Denne søknaden kan også brukes til pensjoner du eventuelt har rett til gjennom ordninger i andre medlemsland. Hvis gjenlevende ektefelle ikke bor i Storbritannia, må vedkommende sende søknaden til trygdeetaten i medlemsstaten der han/hun bor. Juli

19 Kapittel VIII: Ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer Når har du rett til ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer? Uføreytelser Du har rett til uføreytelser (Disablement benefit) ved yrkesskader hvis du blir syk eller ufør som følge av en arbeidsulykke, eller hvis du pådrar deg en godkjent yrkessykdom. Retten til ytelser er ikke avhengig av innbetalte avgifter til den nasjonale trygdeordningen. Disse ytelsene utbetales ikke til selvstendig næringsdrivende. En arbeidstaker kan søke om ytelser for en arbeidsulykke hvis vedkommende var ansatt da ulykken skjedde, og hendelsen fant sted i Storbritannia. En arbeidstaker kan søke om ytelser for yrkessykdom hvis vedkommende har vært ansatt i en jobb som har forårsaket skaden eller sykdommen. Ordningen dekker mer enn 70 skader/sykdommer, herunder følgende: en sykdom som skyldes arbeid med asbest astma kronisk bronkitt eller emfysem døvhet pneumokoniose (herunder silikose og asbestose) osteoartritt i knær hos gruvearbeidere sykdom A11 (også kalt Raynauds sykdom eller «likfingre») Hva dekkes? Uføreytelser (Disablement benefit) utbetales hvis du fortsatt er ufør 15 uker etter datoen for arbeidsulykken, eller 15 uker etter at sykdommen inntrådte. Ytelsesbeløpet avhenger av uførhetsgraden, vurdert som en prosentandel. Ytelsen utbetales i tillegg til eventuelle andre syke- eller uføreytelser. Individuelle omstendigheter, for eksempel alder og uførhetsgrad, påvirker nivået på den utbetalte ytelsen. Dette vurderes av en lege, på en skala fra %. For visse lungesykdommer utbetales 100 % av grunnsatsen fra søknadsdato. Det utbetalte beløpet avhenger av uførhetsgraden, og strekker seg fra GBP 31,62 (EUR 39) i uken for 20 % uførhet, til GBP 158,10 (EUR 197) i uken for 100 % uførhet. Hvordan får du tilgang til ytelser ved en arbeidsulykke eller yrkessykdom? Hvis du blir utsatt for en ulykke på jobben, må du fortelle det til arbeidsgiveren eller en annen overordnet person snarest, selv om ulykken ikke virker alvorlig der og da. Juli

20 Uføreytelser (Disablement benefit) utbetales vanligvis hvis uførhetsgraden vurderes til 14 % eller mer for alle ulykker og de fleste godkjente sykdommer. For luftveissykdommene pneumokoniose og byssinose kan ytelser utbetales ved en uførhetsgrad på minst 1 %. For personer som lider av diffust mesoteliom, asbestose eller lungekreft som følge av spesifikk eksponering for asbest på arbeidsplassen, utbetales ytelser til 100 % sats. I Storbritannia må du søke om ytelsen ved å fylle ut et skjema som er tilgjengelig på det lokale Jobcentre Plus-kontoret. I Nord-Irland sender du søknad til Social Security Agency, Industrial Injuries Branch, Castle Court, Royal Avenue, Belfast BT1 1SD. Juli