Dine trygderettigheter. i Storbritannia

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dine trygderettigheter. i Storbritannia"

Transkript

1 Dine trygderettigheter i Storbritannia

2 Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social Protection). Du finner mer informasjon om MISSOC-nettverket på følgende adresse: Denne veiledningen gir en generell beskrivelse av trygdeordningene i de respektive landene. Nærmere informasjon er tilgjengelig via andre MISSOC-publikasjoner, som alle er tilgjengelige på den ovennevnte nettadressen. Du kan også kontakte de relevante myndighetene og institusjonene som står oppført i vedlegg til denne veiledningen. Verken Europakommisjonen eller noen person som handler på vegne av Kommisjonen, kan holdes ansvarlig for bruken av informasjonen i denne publikasjonen. Den europeiske union, 2012 Gjengivelse er tillatt med kildeangivelse. Juli

3 Innholdsfortegnelse Kapittel I: Innledning, organisering og finansiering... 4 Innledning... 4 Organisering av sosialomsorgen... 5 Finansiering... 6 Kapittel II: Helsetjenester... 7 Når har du rett til helsetjenester?... 7 Hva dekkes?... 7 Hvordan får du tilgang til helsetjenester?... 8 Kapittel III: Kontantytelser ved sykdom... 9 Når har du rett til kontantytelser ved sykdom?... 9 Hva dekkes?... 9 Hvordan får du tilgang til kontantytelser ved sykdom?... 9 Kapittel IV: Ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon...11 Når har du rett til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon?...11 Hva dekkes?...12 Hvordan får du tilgang til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon?...13 Kapittel V: Ytelser ved uførhet...14 Når har du rett til ytelser ved uførhet?...14 Hva dekkes?...14 Hvordan får du tilgang til ytelser ved uførhet?...15 Kapittel VI: Alderspensjon og -ytelser...16 Når har du rett til aldersytelser?...16 Hva dekkes?...16 Hvordan får du tilgang til aldersytelser?...16 Kapittel VII: Etterlatteytelser...17 Når har du rett til etterlatteytelser?...17 Hva dekkes?...17 Hvordan får du tilgang til etterlatteytelser?...18 Kapittel VIII: Ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer...19 Når har du rett til ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer?...19 Hva dekkes?...19 Hvordan får du tilgang til ytelser ved en arbeidsulykke eller yrkessykdom?...19 Kapittel IX: Familieytelser...21 Når har du rett til familieytelser?...21 Hva dekkes?...21 Hvordan får du tilgang til familieytelser?...21 Kapittel X: Arbeidsløshet...22 Når har du rett til ytelser ved arbeidsløshet?...22 Hva dekkes?...22 Hvordan får du tilgang til ytelser ved arbeidsløshet?...23 Kapittel XI: Garantert minsteinntekt...24 Når har du rett til ytelser knyttet til garantert minsteinntekt?...24 Hva dekkes?...24 Hvordan får du tilgang til ytelser knyttet til garantert minsteinntekt?...25 Kapittel XII: Langtidspleie...26 Når har du rett til langtidspleie?...26 Hva dekkes?...26 Hvordan får du tilgang til langtidspleie?...27 Vedlegg : Nyttige adresser og nettsteder...28 Storbritanni Juli

4 Kapittel I: Innledning, organisering og finansiering Innledning Storbritannias trygdeordninger omfatter følgende: Den nasjonale trygdeordningen (National Insurance Scheme NIS): kontantytelser ved sykdom, arbeidsløshet, partners dødsfall, avgang med pensjon osv. Rett til disse ytelsene opptjenes ved å betale inn avgifter til den nasjonale trygdeordningen. Den nasjonale helsetjenesten (National Health Service NHS): behandling hos lege, tannlege og optiker, som vanligvis er gratis bare for personer som bor i Storbritannia og Nord-Irland. Barnetrygd- og foreldrefradragsordningene: kontantytelser til personer som forsørger barn. Ikke-avgiftsbaserte ytelser for visse kategorier av personer med nedsatt funksjonsevne, eller deres omsorgspersoner. Andre lovbestemte utbetalinger fra arbeidsgivere til arbeidstakere ved fødsel eller adopsjon. Vanligvis får du automatisk tildelt et nasjonalt trygdenummer når du fyller 16 år. Hvis du ikke har mottatt et nummer når du begynner i din første jobb, må du søke om det. Avgifter til den nasjonale trygdeordningen Avgiftene til den nasjonale trygdeordningen er delt inn i fem klasser: 1. Som lønnsmottaker betaler du hovedsatsen for primære klasse 1-avgifter (primary Class 1 contributions) hvis inntekten din overstiger den primære inntektsgrensen. Avgiftene utgjør en prosentandel av din ukentlige inntekt inntil øvre inntektsgrense (upper earnings limit UEL), og trekkes fra lønnen din. Hvis du har inntekt som overstiger øvre inntektsgrense, trekkes det også avgifter av denne. Dette kalles tilleggssatsen (additional rate). Hvis inntektene dine er lavere enn primærgrensen, men høyere enn nedre inntektsgrense, anses du å ha betalt avgifter som bevarer din rett til ytelser. Hvis inntektene dine overstiger den sekundære inntektsgrensen, betaler arbeidsgiveren din sekundære klasse 1-avgifter (secondary Class 1 contributions). Avgifter betalt av arbeidsgiver trekkes ikke fra lønnen din, men dekkes av arbeidsgiver. 2. Hvis du er selvstendig næringsdrivende, og inntektene dine overstiger en lavinntektsgrense (Small Earnings Exception), må du betale klasse 2-avgifter. Klasse 2-avgifter betales til en fast sats. Hvis du har skattepliktige inntekter som ligger mellom grensen for individuelt skattefradrag og øvre inntektsgrense (Upper Profits Limit UPL), må du også betale klasse 4-avgifter. Hvis du har inntekter som overstiger øvre inntektsgrense, trekkes det også avgifter av disse til en tilleggssats. Klasse 4-avgifter medregnes ikke ved beregning av ytelser. 3. Klasse 3-avgifter er frivillige og gir bare opptjening til grunnleggende alderspensjon og etterlattepensjon. De kan betales hvis du ikke er pliktig til å betale primære klasse 1-avgifter, hvis du er fritatt fra å betale klasse 2-avgifter, eller hvis du ikke har betalt inn tilstrekkelige avgifter til å kvalifisere for de ovennevnte ytelsene. Klasse 3-avgifter betales til en fast sats. 4. Særskilte regler gjelder for bestemte personkategorier, for eksempel sjøfolk og flypersonell. Juli

5 5. Hvis du er arbeidsgiver, må du kanskje også betale klasse 1A-avgifter for de fleste naturalytelser som gis til arbeidstakere, for eksempel biler til privat bruk og drivstoff til bil. Hvis du vil ha mer informasjon om de gjeldende avgiftssatsene, kan du gå til nettstedet for HMRC (Her Majesty s Revenue and Customs): Kreditering Under visse omstendigheter kan du få kreditert avgifter som du faktisk ikke har betalt inn til den nasjonale trygdeordningen. Dette kan for eksempel gjelde i perioder hvor du ikke kan arbeide på grunn av sykdom eller arbeidsløshet. Kreditering kan hjelpe deg med å oppnå rett til enkelte ytelser. De fleste ytelser baserer seg imidlertid på faktisk innbetalte avgifter. Ytelser generelt Utbetaling av kontantytelser i henhold til den nasjonale trygdeordningen avhenger av avgiftene du har betalt inn. Et minimumsbeløp må være innbetalt før du kan få rett til ytelser. Når det derimot gjelder behandling hos lege, tannlege eller optiker, avhenger ikke dette av innbetalte avgifter til trygdeordningen. Er du bosatt i Storbritannia, ytes dette av den nasjonale helsetjenesten (National Health Service). Er du bosatt i Nord- Irland, ytes det av helse- og sosialtjenesten (Health and Social Care Service). For å ha rett til kontantytelser ved sykdom, svangerskap/fødsel/adopsjon eller arbeidsløshet må du oppfylle visse krav til avgiftsinnbetaling. Du kan lese mer om disse kravene i delene om helsetjenester, fødselsytelser og arbeidsløshet. Avgifter du har betalt inn i andre EU-land, Island, Liechtenstein, Norge eller Sveits, kan også bli medregnet ved beregning av rett til ytelser. Rett til alderspensjon eller etterlattepensjon ved ektefelles/registrert partners død avhenger av trygdeavgiften du (eller din ektefelle eller partner) har betalt inn i alle medlemsstatene der du/dere har arbeidet. Klasse 2-avgifter (se over) kan brukes til å oppfylle vilkårene for å få rett til kontantytelser. Det er viktig å søke om ytelser i god tid, da forsinkede søknader kan føre til tap av ytelser. Klager Når det er fattet et vedtak angående søknaden din om kontantytelser, blir du informert om vedtaket og om hvordan du kan imøtegå det. Dette omfatter også retten din til å klage saken inn for en uavhengig domstol. Organisering av sosialomsorgen Departementet for arbeid og trygd (Department of Work and Pensions DWP) er ansvarlig for leveringen av de fleste trygdeytelser. Toll- og skatteetaten (HM Revenue and Customs) er ansvarlig for innkreving og registrering av avgifter samt beregning og utbetaling av skattefradrag for barnefamilier og lavtlønte arbeidstakere. Etaten administrerer også ordningene med barnetrygd (Child Benefit) og vergetilskudd (Guardian's Allowance). Lokale myndigheter administrerer ordningene for bostøtte (Housing Benefit) og tilskudd til lokalskatt (Council Tax Benefit). Departementet for næringsliv, innovasjon Juli

6 og kompetanse (Department for Business, Innovation and Skills) er ansvarlig for å utarbeide politikk og lovgivning knyttet til permisjon og ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon. Arbeidsgivere er ansvarlige for å utbetale arbeidsgiverbetalt sykelønn (Statutory Sick Pay), arbeidsgiverbetalte fødselspenger (Statutory Maternity Pay, Statutory Paternity Pay) og arbeidsgiverbetalte adopsjonspenger (Statutory Adoption Pay). Den nasjonale helsetjenesten (NHS) har som formål å sikre helsetjenester for befolkningen gjennom kontrakter med NHS-foretak (NHS Trusts) og andre tjenestetilbydere og profesjonelle aktører. Pleie- og omsorgstjenester tilbys eller kjøpes inn av lokale myndigheter innenfor en økonomisk og lovmessig ramme fastsatt av helsedepartementet (Health Ministry). I MISSOC-oversikten over organiseringen av sosialtrygd finner du en oversikt over de offentlige organene som er involvert i leveringen av lovbestemte trygdeytelser. Den enkelte kan velge å tegne privat helseforsikring, og arbeidsgivere kan tilby å dekke kostnader knyttet til privat behandling. Finansiering Trygdesystemet finansieres av avgifter som betales inn til den nasjonale trygdeordningen av arbeidsgivere og arbeidstakere, samt av generelle skatteinntekter. Det skilles klart mellom avgiftsbaserte, kategoribaserte og inntekts-/formuesbaserte ytelser. Juli

7 Kapittel II: Helsetjenester Når har du rett til helsetjenester? Allmennleger er selvstendig næringsdrivende og har inngått kontrakter med den nasjonale helsetjenesten (NHS) om levering av tjenester. Allmennleger kan til en viss grad selv velge hvorvidt de vil godta søknader om opptak på pasientlistene sine. De kan imidlertid ikke avvise en søker på grunnlag av rase, kjønn, sosial klasse, alder, religion, seksuell orientering, utseende, funksjonsevne eller helsetilstand. Pasienter i Nord-Irland må være bosatt der for å kunne registrere seg hos en allmennlege. Pasienter med rettigheter i henhold til det europeiske helsetrygdkortet (EHIC) blir behandlet gratis uten at registrering er nødvendig. Hvis du trenger sykehusbehandling eller konsultasjon hos spesialist, ordner NHS-legen din dette for deg. I nødstilfelle kan du bli direkte innlagt på sykehus. Selv om du er registrert hos en allmennlege betyr ikke det nødvendigvis at du har rett til gratis sykehusbehandling gjennom den nasjonale helsetjenesten. Hvis du er bosatt i Storbritannia (dvs. bor der lovlig og fast), har du rett til gratis sykehusbehandling gjennom den nasjonale helsetjenesten. Du har likeledes rett til gratis sykehusbehandling gjennom NHS hvis du er fritatt for pasientbetaling i henhold til NHS-forskriften Charges to Overseas Visitors av 2011, med senere endringer (f.eks. fordi du er lovlig ansatt hos en arbeidsgiver med base i Storbritannia). I Nord-Irland gjelder tilsvarende forskrift Provision of Health Services to Persons Not Ordinarily Resident av 2005, med senere endringer. Din ektefelle/partner og dine barn under 16 år (eller under 19 hvis de er under utdanning på fulltid) har også rett til gratis sykehusbehandling gjennom NHS hvis de bor permanent hos deg eller selv er kvalifisert i henhold til de ovennevnte forskriftene. Det foreligger ikke noe krav om innbetaling av trygdeavgifter eller skatter. Hvis du oppholder deg midlertidig i Storbritannia men fortsatt er offisielt bosatt i et annet EØS-land eller Sveits, må du ha med deg et gyldig europeisk helsetrygdkort (EHIC) fra hjemlandet ditt når du er i Storbritannia, for å få tilgang til gratis sykehusbehandling gjennom NHS i henhold til EU-regelverket. Hvis du ikke har med deg helsetrygdkortet, må du kanskje betale utgiftene selv. Helsetrygdkortet gir deg gratis tilgang til behandling som er klinisk nødvendig under oppholdet, slik at du ikke må reise hjem før det planlagte hjemreisetidspunktet. Det gir deg ikke mulighet til å søke gratis behandling i Storbritannia. Du må henvises formelt til Storbritannia av hjemlandet ditt med blankett E112/S2 før planlagt behandling kan ytes gratis. Hva dekkes? Nesten alle leger, allmennleger og optikere, samt mange tannleger, er tilknyttet NHS. Du kan til enhver tid velge en tannlege eller optiker som er tilknyttet NHS. Ettersom leger, tannleger og optikere som er tilknyttet NHS, står fritt til å behandle og fakturere pasienter privat, bør du forsikre deg om at den aktuelle helseutøveren er villig til å behandle deg innenfor rammen av NHS. Kostnadene ved privat behandling refunderes ikke av NHS. Slik behandling er ditt eget ansvar. Pasienten må vanligvis betale en egenandel for reseptpliktige medisiner, tannlegetjenester og visse hjelpemidler (for eksempel parykker og støttebandasjer), Juli

8 men enkelte personkategorier, særlig barn og personer som mottar visse trygdeytelser, er fritatt for en del av eller alle disse utgiftene. NHS-synstester og hjelp med kostnader til briller gis bare til bestemte personkategorier. Alle andre må selv betale for optikertjenester. Hvordan får du tilgang til helsetjenester? Navn og adresser til allmennleger, tannleger og optikere i England som er tilknyttet NHS, finner du i tjenestekatalogen til den nasjonale helsetjenesten: Katalogen for Nord-Irland finner du her: Katalogen for Skottland finner du her: Katalogen for Wales finner du her: Juli

9 Kapittel III: Kontantytelser ved sykdom Når har du rett til kontantytelser ved sykdom? Arbeidsgiverbetalt sykelønn Det kan være du kan få arbeidsgiverbetalt sykelønn (Statutory Sick Pay SSP) hvis du har utført arbeid under ansettelseskontrakten, og følgende forhold er oppfylt: Du er syk i minst fire sammenhengende dager (inkludert helger, helligdager og dager du vanligvis ikke arbeider). Du mottar en gjennomsnittlig ukentlig lønn som minst er på nivå med den nedre inntektsgrensen. Arbeidsavklarings- og støtteytelser Arbeidsavklarings- og støtteytelser (Employment and Support Allowance ESA) ble introdusert i oktober 2008, og erstattet da uføretrygden for alle nye søkere. Du kan søke om ESA (på følgende vilkår:) hvis du er arbeidsufør på grunn av sykdom eller nedsatt funksjonsevne, forutsatt at sykdommen varer i minst fire dager og at du ikke har rett til sykelønn betalt av arbeidsgiver i den aktuelle perioden. Det utbetales ikke ytelser for de første 3 dagene med arbeidsuførhet. Følgende krav stilles til innbetaling av avgifter: Fra november 2010 må du ha innbetalt klasse 1- eller klasse 2-avgifter i ett av de to foregående skatteårene før det søkes om ytelser, og inntektene dine for det året må tilsvare minst 26 ganger den nedre inntektsgrensen i det året. Du må ha betalt eller fått kreditert klasse 1- eller klasse 2-avgifter, eller en kombinasjon av disse, tilsvarende minst 50 ganger den nedre inntektsgrensen, i løpet av hvert av de to skatteårene (6. april til 5. april) som sluttet før begynnelsen av ytelsesåret (fra første søndag i januar til lørdagen før den første søndagen i januar det påfølgende året) da søknaden ble sendt. Hva dekkes? Arbeidsgiveren din er ansvarlig for å utbetale sykepenger i maksimalt 28 uker i en periode med arbeidsuførhet. Hvis du fortsatt er syk når arbeidsgivers ansvar for betaling av sykelønn opphører, kan du søke om arbeidsavklarings- og støtteytelser fra departementet for arbeid og trygd (Department for Work and Pensions). Hvordan får du tilgang til kontantytelser ved sykdom? Under de første sju sykedagene kan ikke arbeidsgiveren din kreve fremvisning av legeattest for å dokumentere sykdom. Du kan bli bedt om å fylle ut en egenmelding som arbeidsgiveren selv har utarbeidet, eller en SC2-blankett, som kan fås hos en allmennlege eller på nettstedet til HMRC (Her Majesty s Revenue and Customs). Juli

10 Hvis du er syk i mer enn sju dager, kan arbeidsgiveren din be om legeattest som dokumenterer rett til utbetaling av arbeidsgiverbetalt sykelønn (SSP). Det er opp til arbeidsgiveren å avgjøre hvorvidt du er arbeidsufør. En legeerklæring fra en allmennlege er et solid bevis på at du er syk, og vil vanligvis bli godtatt, med mindre det foreligger bevis som indikerer noe annet. Du kan også skaffe dokumentasjon hos noen som ikke er lege, for eksempel en tannlege, men det er arbeidsgiveren som avgjør om denne dokumentasjonen er akseptabel eller ikke. Hvis arbeidsgiveren er i tvil, kan vedkommende fortsatt be om å få en legeerklæring. Juli

11 Kapittel IV: Ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon Når har du rett til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon? Fødselspenger fra arbeidsgiver De fleste gravide yrkesaktive kvinner kan ha rett til å få utbetalt fødselspenger fra sin arbeidsgiver (Statutory Maternity Pay SMP). De kan utbetales i inntil 39 uker, og tidligst fra 11 uker før uken for forventet fødsel. Du kan velge når du vil gå ut i permisjon, men utbetalingsperioden kan senest begynne dagen etter fødselen. Du kan arbeide i inntil ti dager uten å miste fødselspengene. Disse «kontaktdagene» («Keeping in Touch» KIT) gir deg mulighet til å holde kontakten med arbeidsplassen og for eksempel få opplæring, før du begynner å arbeide igjen. KIT-dager kan bare tas ut med din og arbeidsgiverens tillatelse. For å få rett til fødselspenger fra arbeidsgiver må du ha arbeidet for samme arbeidsgiver i en sammenhengende periode på 26 uker frem til den 15. uken før uken for forventet fødsel (kvalifiseringsuken). Den gjennomsnittlige ukelønnen din må også minst være på nivå med den nedre inntektsgrensen, med hensyn til innbetaling av avgifter til den nasjonale trygdeordningen. Fødselspenger fra staten Du kan bare få fødselspenger fra staten (Maternity Allowance MA) hvis du ikke kan få fødselspenger fra arbeidsgiver, har vært ansatt og/eller selvstendig næringsdrivende, og har hatt en gjennomsnittlig inntekt som minst er på nivå med den nedre grensen for fødselspenger (Maternity Allowance Threshold MAT) som gjelder ved begynnelsen av opptjeningsperioden. For å få rett til fødselspenger fra staten må du ha vært ansatt og/eller selvstendig næringsdrivende i minst 26 uker av opptjeningsperioden på 66 uker. De 26 ukene må ikke nødvendigvis være sammenhengende. Opptjeningsperioden er perioden på 66 uker frem til og med uken før forventet fødsel. Nedre grense for fødselspenger fra staten er GBP 30 (EUR 37), så du må ha en gjennomsnittsinntekt på minst GBP 30 (EUR 37) per uke. Gjennomsnittlig ukeinntekt beregnes på grunnlag av inntekter oppnådd i 13 uker av opptjeningsperioden (inntekter i opptjeningsperioden). Hvis du oppfyller vilkårene knyttet til arbeid og inntekt, har du rett til fødselspenger fra staten i inntil 39 uker. Du kan arbeide i inntil ti dager i perioden for utbetaling av fødselspenger, uten å miste noe av fødselspengene. Disse dagene kalles «kontaktdager» («Keeping in Touch» KIT) og gir deg mulighet til å holde kontakten med arbeidsplassen og for eksempel få opplæring, før du begynner å arbeide igjen. KIT-dager kan bare tas ut med din og arbeidsgiverens tillatelse. Denne muligheten er også tilgjengelig for selvstendig næringsdrivende. Juli

12 Fedrepenger fra arbeidsgiver En mannlig lønnstaker hvis partner venter barn, kan søke om fedrepenger fra arbeidsgiver (Ordinary Statutory Paternity Pay OSPP) etter at barnet er født. For å få rett til dette må du ha arbeidet for samme arbeidsgiver i 26 uker ved slutten av den 15. uken før uken for forventet fødsel, og forbli ansatt hos arbeidsgiveren til barnet er født. Du må også ha hatt en gjennomsnittsinntekt som minst er på nivå med nedre inntektsgrense for betaling av avgifter til den nasjonale trygdeordningen, i en periode på 8 uker som slutter den 15. uken før uken for forventet fødsel. Tillegg til fedrepenger fra arbeidsgiver En arbeidstaker hvis partner har rett til fødselspenger fra arbeidsgiver (SMP), fødselspenger fra staten (MA) eller adopsjonspenger fra arbeidsgiver, kan ha rett til å motta et tillegg til fedrepenger fra arbeidsgiver (Additional Statutory Paternity Pay ASPP) hvis moren eller adoptivmoren har begynt å arbeide igjen før perioden for fødsels- eller adopsjonspenger er avsluttet. For å få rett til dette må du ha arbeidet for samme arbeidsgiver i 26 uker ved slutten av den 15. uken før uken for forventet fødsel, og forbli ansatt hos arbeidsgiveren til uken før utbetalingen begynner. Du må også ha hatt en gjennomsnittsinntekt som minst er på nivå med den nedre inntektsgrensen for betaling av avgifter til den nasjonale trygdeordningen, i en periode på 8 uker som slutter den 15. uken før uken for forventet fødsel. Hva dekkes? Beløpet du får i fødselspenger fra arbeidsgiver, avhenger av inntekten din. Fødselspenger fra arbeidsgiver utbetales i inntil 39 uker (dette er nevnt over, men er verdt å gjenta her). I de første seks ukene får du 90 % av gjennomsnittlig brutto ukelønn, uten noen øvre grense. De gjenværende 33 ukene utbetales fødselspengene etter standardsatsen (GBP 135,45 (EUR 169) per uke) eller den inntektsrelaterte satsen, hvis denne er lavere enn standardsatsen. Beløpet du får i fødselspenger fra staten, avhenger av den gjennomsnittlige ukeinntekten din. Du får enten fødselspenger etter standardsatsen, som er GBP 135,45 (EUR 169) i uken, eller 90 % av din gjennomsnittlige ukeinntekt, hvis denne beregningen resulterer i et tall som er lavere enn GBP 135,45 (EUR 169). Arbeidsgiveren vil vanligvis utbetale pengene på samme måte og til samme tid som for vanlig lønn. Fødselspengene kan utbetales i inntil 39 uker. Fedrepenger fra arbeidsgiver utbetales til en standardsats, som er GBP 135,45 (EUR 169) i uken, eller 90 % av din gjennomsnittlige ukelønn hvis det beregnede beløpet er lavere enn GBP 135,45 (EUR 169). Du kan velge om du vil motta fedrepenger fra arbeidsgiver i én uke eller i to sammenhengende uker, og når du vil begynne å motta dem, fra fødselen og inntil åtte uker etter fødselen. Tillegg til fedrepenger fra arbeidsgiver utbetales til en standardsats, som er GBP 135,45 (EUR 169) i uken, eller 90 % av din gjennomsnittlige ukelønn hvis det beregnede beløpet er lavere enn GBP 128,73 (EUR 142). Du kan begynne å motta tillegg til fedrepenger fra arbeidsgiver fra 20 uker etter fødselen, forutsatt at barnets mor har begynt å arbeide igjen. Utbetalingen opphører enten når du begynner å arbeide igjen, eller på slutten av morens fødselspengeperiode, alt etter hva som kommer først. Juli

13 Hvordan får du tilgang til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon? For å få fødselspenger fra arbeidsgiver må du fortelle arbeidsgiveren din at du er gravid, og derfor må ta permisjon fra jobben. Du bør gi arbeidsgiveren minst 28 dagers varsel angående hvilken dato permisjonen skal begynne. Det kan være at arbeidsgiveren må ha skriftlig varsel. Du må også gi arbeidsgiveren din en graviditetsattest, som du får av lege eller jordmor rundt uke 21 av svangerskapet. Du kan søke om fødselspenger fra staten 14 uker før uken for forventet fødsel (27. graviditetsuke). For å få fedrepenger fra arbeidsgiver (SPP) må du gi arbeidsgiveren en egenmelding som bekrefter følgende: at du har eller forventer å få forsørgerplikt for barnet at du er biologisk far til barnet eller er morens ektefelle, registrerte partner eller samboer at du tar fri fra jobb for å ta vare på barnet og/eller støtte moren Juli

14 Kapittel V: Ytelser ved uførhet Når har du rett til ytelser ved uførhet? Arbeidsavklarings- og støtteytelser (ESA) har erstattet uførepenger (Incapacity Benefit) og inntektsstøtte (Income Support), og utbetales ved sykdom eller uførhet til nye søkere fra den 27. oktober For å få rett til arbeidsavklarings- og støtteytelser må du ha begrenset arbeidsførhet, og du må oppfylle bestemte vilkår knyttet til innbetaling av avgifter til den nasjonale trygdeordningen (se delen om kontantytelser ved sykdom). Hvis du oppfyller disse vilkårene, går du inn i en vurderingsfase på 13 uker. I løpet av denne fasen gjennomfører lege eller annet helsepersonell en medisinsk vurdering av arbeidsførheten din (Work Capability Assessment). I tillegg til å avgjøre hvorvidt det foreligger rett til ytelser, avgjør også denne vurderingen hvorvidt du bør plasseres i den arbeidsrelaterte aktivitetsgruppen, som har en obligatorisk arbeidsrettet aktivitet, eller støttegruppen, som ikke har slike krav. Arbeidsrelatert aktivitetsgruppe Hvis du plasseres i den arbeidsrelaterte aktivitetsgruppen, forventes det at du deltar i arbeidsrettede intervjuer med din personlige rådgiver. Du får støtte og hjelp til å forberede deg på passende arbeid. Til gjengjeld får du et tillegg til grunnsatsen for arbeidsavklarings- og støtteytelser til deltakelse i arbeidsrelaterte aktiviteter. Støttegruppe Hvis du plasseres i støttegruppen fordi sykdom eller uførhet medfører høy grad av arbeidsuførhet, forventes det ikke at du utfører noe arbeid. Du kan gjøre dette på frivillig basis. Hjelp til å komme i arbeid Hvis du er i den arbeidsrelaterte aktivitetsgruppen, vil du regelmessig møte med en personlig rådgiver for å diskutere arbeidsmuligheter. Rådgiveren gir deg hjelp og råd angående følgende: jobbmål ferdigheter, evner og sterke sider tiltak som bør iverksettes for å hjelpe deg å finne passende arbeid Hvis du unnlater å møte opp til de arbeidsrettede intervjuene, eller å delta fullt ut i disse intervjuene, kan det påvirke din rett til arbeidsavklarings- og støtteytelser. Hva dekkes? Under vurderingsfasen på 13 uker utbetales en ukentlig grunnsats på inntil GBP 71,00 (EUR 88). Juli

15 Ukentlig sats i hovedfasen Hovedfasen begynner 14 uker etter søknadsdato, hvis vurderingen av arbeidsevne viser at sykdommen eller uførheten faktisk begrenser søkerens mulighet til å arbeide. Type gruppe Ukentlig beløp En enslig person i den arbeidsrelaterte aktivitetsgruppen inntil GBP 99,15 (EUR 124) En enslig person i støttegruppen Inntil GBP 105,05 (EUR 131) I de fleste tilfeller utbetales ikke ytelser de første tre dagene etter søknadsdato. Hvordan får du tilgang til ytelser ved uførhet? Kontakt ditt lokale Jobcentre Plus-kontor. Du trenger en attest fra legen din som støtter søknaden. Juli

16 Kapittel VI: Alderspensjon og -ytelser Når har du rett til aldersytelser? Grunnpensjon fra staten er en pensjon som forvaltes av det offentlige. Den er basert på antallet opptjeningsår som er opparbeidet gjennom innbetalte eller krediterte avgifter til den nasjonale trygdeordningen i løpet av søkerens arbeidsliv. Du kan søke om pensjon fra staten når du når den offisielle pensjonsalderen. For menn født før 6. desember 1953 er offisiell pensjonsalder 65 år. For kvinner født etter 5. april 1950, men før 6. desember 1953, er offisiell pensjonsalder mellom 60 og 65. Fra desember 2018 vil offisiell pensjonsalder for både menn og kvinner øke til den når 66 i oktober Hva er opptjeningsår? Et opptjeningsår er et skatteår der en arbeidstaker har nok inntekt til å betale avgifter til den nasjonale trygdeordningen, eller anses å ha betalt eller fått kreditert avgifter til den nasjonale trygdeordningen. Hvor mange opptjeningsår kreves? Menn og kvinner som når den offisielle pensjonsalderen den 6. april 2010 eller senere, trenger 30 opptjeningsår for å få full grunnpensjon fra staten. Hvis du velger å utsette søknaden om statspensjon i minst 12 sammenhengende måneder, kan du få utbetalt et engangsbeløp. Dette kommer i tillegg til den vanlige statspensjonen. De 12 sammenhengende månedene må alle ha falt etter den 5. april Hva dekkes? Full grunnpensjon fra staten er GBP 107,45 (EUR 134) per uke for en enslig person. Individuelle omstendigheter kan påvirke beløpet som utbetales. Du vil kunne motta den selv om du fortsetter å stå i jobben. Hvordan får du tilgang til aldersytelser? Du vil automatisk få tilsendt et søknadsskjema fire måneder før du når den offisielle pensjonsalderen. Juli

17 Kapittel VII: Etterlatteytelser Når har du rett til etterlatteytelser? Etterlatteytelser ved dødsfall kan utbetales til menn og kvinner hvis ektefelle eller registrerte partner har dødd den 5. desember 2005 eller senere. Det finnes tre former for etterlatteytelser som utbetales avhenging av hvorvidt avdøde ektefelle eller registrerte partner oppfyller visse vilkår knyttet til innbetaling av avgifter til den nasjonale trygdeordningen. Utbetaling til etterlatte Utbetaling til etterlatte (Bereavement Payment) er en engangsutbetaling til enker, enkemenn eller gjenlevende registrerte partnere som har eller ikke har nådd pensjonsalderen, eller hvis avdøde ektefelle eller registrerte partner ikke hadde rett til statspensjon basert på egne innbetalte avgifter. Stønad til gjenlevende forsørger Stønad til gjenlevende forsørger (Widowed Parent s Allowance WPA) er en regelmessig utbetaling til menn og kvinner som har et barn som gir rett til denne ytelsen, vanligvis et barn som det utbetales barnetrygd for. Kvinner som er gravide med sin avdøde ektefelle, kan også kvalifisere for slik støtte, inkludert de som blir gravide som resultat av visse fruktbarhetsbehandlinger herunder donasjon av egg, sperma eller embryoer. Denne regelen gjelder også for en kvinne hvis avdøde partner var en registrert partner. WPA kan ikke utbetales etter at pensjonsalderen er nådd. Etterlattepensjon Etterlattepensjon (Bereavement Allowance) utbetales til menn og kvinner som har fylt 45 år, men som ikke har nådd pensjonsalderen, når de blir enker/enkemenn. Tilleggspensjon Tilleggspensjon er en inntektsrelatert ytelse basert på inntektsrelaterte avgifter innbetalt av avdøde ektefelle eller registrerte partner, og kan bare utbetales sammen med stønad til gjenlevende forsørger. Hva dekkes? Utbetaling til etterlatte (Bereavement Payment) er et fast, skattefritt engangsbeløp på GBP 2000 (EUR 2492). Stønad til gjenlevende forsørger (WPA) utbetales regelmessig hver uke. Etterlattepensjon (Bereavement Allowance) utbetales i inntil 52 uker, med full sats til etterlatte som er 55 år eller eldre. Personer mellom 45 og 54 år får utbetalt en prosentandel av full sats. Denne prosentandelen er fast, og økes ikke årlig. Juli

18 Hvordan får du tilgang til etterlatteytelser? Gjenlevende ektefelle eller registrert partner kan søke om etterlatteytelser ved å fylle ut baksiden av dødsattesten som utstedes av registreringskontoret for fødsler, ekteskap og dødsfall (Registrar of Births, Marriages and Deaths), og sende det til det lokale Jobcentre Plus-kontoret eller det lokale pensjonskontoret. Dette kontoret vil da gi deg et søknadsskjema som du snarest må fylle ut og returnere. Denne søknaden kan også brukes til pensjoner du eventuelt har rett til gjennom ordninger i andre medlemsland. Hvis gjenlevende ektefelle ikke bor i Storbritannia, må vedkommende sende søknaden til trygdeetaten i medlemsstaten der han/hun bor. Juli

19 Kapittel VIII: Ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer Når har du rett til ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer? Uføreytelser Du har rett til uføreytelser (Disablement benefit) ved yrkesskader hvis du blir syk eller ufør som følge av en arbeidsulykke, eller hvis du pådrar deg en godkjent yrkessykdom. Retten til ytelser er ikke avhengig av innbetalte avgifter til den nasjonale trygdeordningen. Disse ytelsene utbetales ikke til selvstendig næringsdrivende. En arbeidstaker kan søke om ytelser for en arbeidsulykke hvis vedkommende var ansatt da ulykken skjedde, og hendelsen fant sted i Storbritannia. En arbeidstaker kan søke om ytelser for yrkessykdom hvis vedkommende har vært ansatt i en jobb som har forårsaket skaden eller sykdommen. Ordningen dekker mer enn 70 skader/sykdommer, herunder følgende: en sykdom som skyldes arbeid med asbest astma kronisk bronkitt eller emfysem døvhet pneumokoniose (herunder silikose og asbestose) osteoartritt i knær hos gruvearbeidere sykdom A11 (også kalt Raynauds sykdom eller «likfingre») Hva dekkes? Uføreytelser (Disablement benefit) utbetales hvis du fortsatt er ufør 15 uker etter datoen for arbeidsulykken, eller 15 uker etter at sykdommen inntrådte. Ytelsesbeløpet avhenger av uførhetsgraden, vurdert som en prosentandel. Ytelsen utbetales i tillegg til eventuelle andre syke- eller uføreytelser. Individuelle omstendigheter, for eksempel alder og uførhetsgrad, påvirker nivået på den utbetalte ytelsen. Dette vurderes av en lege, på en skala fra %. For visse lungesykdommer utbetales 100 % av grunnsatsen fra søknadsdato. Det utbetalte beløpet avhenger av uførhetsgraden, og strekker seg fra GBP 31,62 (EUR 39) i uken for 20 % uførhet, til GBP 158,10 (EUR 197) i uken for 100 % uførhet. Hvordan får du tilgang til ytelser ved en arbeidsulykke eller yrkessykdom? Hvis du blir utsatt for en ulykke på jobben, må du fortelle det til arbeidsgiveren eller en annen overordnet person snarest, selv om ulykken ikke virker alvorlig der og da. Juli

20 Uføreytelser (Disablement benefit) utbetales vanligvis hvis uførhetsgraden vurderes til 14 % eller mer for alle ulykker og de fleste godkjente sykdommer. For luftveissykdommene pneumokoniose og byssinose kan ytelser utbetales ved en uførhetsgrad på minst 1 %. For personer som lider av diffust mesoteliom, asbestose eller lungekreft som følge av spesifikk eksponering for asbest på arbeidsplassen, utbetales ytelser til 100 % sats. I Storbritannia må du søke om ytelsen ved å fylle ut et skjema som er tilgjengelig på det lokale Jobcentre Plus-kontoret. I Nord-Irland sender du søknad til Social Security Agency, Industrial Injuries Branch, Castle Court, Royal Avenue, Belfast BT1 1SD. Juli

Dine trygderettigheter. i Irland

Dine trygderettigheter. i Irland Dine trygderettigheter i Irland Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Estland

Dine trygderettigheter. i Estland Dine trygderettigheter i Estland Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er:

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Folketrygden Bokmål 2004 1999 Familieytelser Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Barnefamilier Enslige forsørgere Tidligere

Detaljer

Dine trygderettigheter. på Malta

Dine trygderettigheter. på Malta Dine trygderettigheter på Malta Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Folketrygden Bokmål 2004 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Denne brosjyren gir en kort orientering om retten til ytelse i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Brosjyren er àjour pr

Detaljer

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015)

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) Lovvedtak 12 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) I Stortingets møte 8. desember 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008. av 17. juni 2008

Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008. av 17. juni 2008 Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008 2014/EØS/21/23 av 17. juni 2008 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Norge

Dine trygderettigheter. i Norge Dine trygderettigheter i Norge Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom Folketrygden Bokmål 2002 Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom - elektronisk utgave 1 2 Brosjyren gir en kort orientering om hvilken rett foreldre har til stønad når barnet eller den som passer

Detaljer

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Som ansatt i Eigersund kommune er du omfattet av disse personforsikringene: Gruppelivsforsikring

Detaljer

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave Folketrygden Bokmål 2002 Uførepensjon - elektronisk utgave 1 2 Denne brosjyren gir en kort orientering om uførepensjon fra folketrygden. Den er oppdatert pr. 1. juni 2002. Vi gjør oppmerksom på at brosjyren

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr.

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. Besl. O. nr. 40 (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40 Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. 104 (2004-2005) År 2006 den 9. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort

Detaljer

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Professor Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Høsten 2013 Gjelder økonomiske ytelser. Hvilke situasjoner: Svangerskap, fødsel, adopsjon Aleneomsorg

Detaljer

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygden, har rett på foreldrepenger eller engangsstønad. Du finner mer

Detaljer

Nr. 54/46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 76/2011. av 1. juli 2011

Nr. 54/46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 76/2011. av 1. juli 2011 Nr. 54/46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.10.2011 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 76/2011 2011/EØS/54/18 EØS-KOMITEEN HAR av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) og

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Latvia

Dine trygderettigheter. i Latvia Dine trygderettigheter i Latvia Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger)

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Folketrygden Bokmål 2005 Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Denne brosjyren forteller deg som er enslig mor eller far, om hvilke stønader du kan få fra folketrygden.

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

Lov om barnetrygd Bokmål 2004. Barnetrygd

Lov om barnetrygd Bokmål 2004. Barnetrygd Lov om barnetrygd Bokmål 2004 Barnetrygd Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter i forbindelse med det å ha barn. Den skal dessuten virke omfordelende mellom familier med og uten barn, og siktemålet

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006 Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.1.2014 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006 2014/EØS/6/15 av 5. april 2006 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

PERSONALHÅNDBOK 2014. Vest Bemanning AS, Luramyrveien 25A, 4313 Sandnes, Tlf: 96 500 100

PERSONALHÅNDBOK 2014. Vest Bemanning AS, Luramyrveien 25A, 4313 Sandnes, Tlf: 96 500 100 PERSONALHÅNDBOK 2014 Personalhåndbok for Vest Bemanning AS Ansettelsesforhold Arbeidsavtale Arbeidsavtalen du har skrevet under bekrefter at det er Vest Bemanning AS, som er din arbeidsgiver og som er

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Finland

Dine trygderettigheter. i Finland Dine trygderettigheter i Finland Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON STOKKE KOMMUNALE Sist ajourholdt: 04.04.2014 Unntatt offentlighet 13 SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON Søknaden vil bli behandlet konfidensielt. Dersom søknaden ikke er fullstendig utfylt

Detaljer

NAV Internasjonalt Informasjonsmøte Thailand 2015

NAV Internasjonalt Informasjonsmøte Thailand 2015 NAV Internasjonalt Informasjonsmøte Thailand 2015 NAV Internasjonalt National Office for Social Insurance Abroad Lokalisert i Oslo sentrum 250 medarbeidere fra 35 land 30 språk Brukere i 170 land Etablert

Detaljer

Personalhåndbok. - Vi har jobben du ønsker

Personalhåndbok. - Vi har jobben du ønsker Personalhåndbok - Vi har jobben du ønsker Innholdsfortegnelse Arbeidsavtale... 3 Taushetsplikt... 3 Oppdrag... 3 Timelister og lønn... 3 Overtid... 3 Skattekort... 3 Feriepenger... 4 Høytidsdager... 4

Detaljer

INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013

INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013 INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013 INFORMASJONSBROSJYRE 2013 SUBSEA 7 NORWAY AS INNHOLD 1. Innledning... 1 2. Navn og adresser... 2 3. Ord og uttrykk... 2 4.

Detaljer

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 1 Folketrygd og forsikring for frilansere Denne brosjyren gir deg en kortfattet innføring i dine trygderettigheter. Når du kjenner disse rettighetene kan du

Detaljer

INNHOLD KOLLEKTIV PENSJONSORDNING

INNHOLD KOLLEKTIV PENSJONSORDNING INNHOLD Kollektiv pensjonsforsikring Personforsikring Helårs reiseforsikring ansatt med familie Dine private forsikringer Her finner du oversikt over de forsikringene som vi har som ansatte i Schlumberger

Detaljer

Personalforsikringer for

Personalforsikringer for Oslo kommune Personalforsikringer for ansatte i Oslo kommune av 01.10.2011 Gjelder fra 01.01.2014 Erstatter tidligere brosjyre av 01.10.2011 Det gjøres oppmerksom på at det er de til enhver tid gjeldende

Detaljer

Dine trygderettigheter. på Island

Dine trygderettigheter. på Island Dine trygderettigheter på Island Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Kapittel 1 Fellesbestemmelser

Kapittel 1 Fellesbestemmelser KS forslag til endringer fremkommer i kursiv og gjennomstreket tekst. Kommentarer er merket med fet understrek. Kapittel 1 Fellesbestemmelser 3 Oppsigelse, omplassering 3.4.1 Ved omplassering/overgang

Detaljer

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999 Nr. 20/114 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999 av 8. februar 1999 om endring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere,

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Høsten 2014 Gjelder økonomiske ytelser. Hvilke situasjoner: Svangerskap, fødsel, adopsjon Aleneomsorg for

Detaljer

HELFO Helseøkonomiforvaltningen DRG forum 19. mars 2013 Finansieringsansvar for konvensjonspasienter

HELFO Helseøkonomiforvaltningen DRG forum 19. mars 2013 Finansieringsansvar for konvensjonspasienter HELFO Helseøkonomiforvaltningen DRG forum 19. mars 2013 Finansieringsansvar for konvensjonspasienter 1 Norge er EØS-land. Hvilke plikter har vi til å yte helsehjelp? Norge som EØS-land plikter å gi konvensjonspasienter

Detaljer

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10):

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10): Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi

Detaljer

Ytelser fra NAV. 1. Medlemskap (folketrygdloven kap 2)

Ytelser fra NAV. 1. Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi

Detaljer

Dine trygderettigheter

Dine trygderettigheter Europakommisjonen Sysselsetting, sosialpolitikk og inkludering Dine trygderettigheter i Luxembourg 1 Desember 2011 Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs INNLEDNING Pensjonstrygden for sjømenn er en offentlig og pliktig tjenestepensjonsordning som yter sjømannspensjon til medlemmer mellom 60 og 67 år. 2 3 2014

Detaljer

FAGDAG ØKONOMI/LØNN 2011 SYKELØNN

FAGDAG ØKONOMI/LØNN 2011 SYKELØNN FAGDAG ØKONOMI/LØNN 2011 SYKELØNN SYKELØNN Arbeidsgiver utbetaler sykelønn, fødselspenger og adopsjonspenger til arbeidstakere som omfattes av HTA 1 hele den tid arbeidstakeren har rett til slik stønad

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Slovakia

Dine trygderettigheter. i Slovakia Dine trygderettigheter i Slovakia Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on

Detaljer

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep 1. Hvordan kan inntektene komme inn? - Som vilkår - Ved utmålingen av ytelsene - Begrensninger

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Bulgaria

Dine trygderettigheter. i Bulgaria Dine trygderettigheter i Bulgaria Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on

Detaljer

Personforsikringer For ansatte i Norges Skiforbund

Personforsikringer For ansatte i Norges Skiforbund Personforsikringer For ansatte i Norges Skiforbund 2 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Definisjoner... 3 Engangsutbetalinger... 4 Tjenestereiseforsikring... 7 Innledning Personalforsikringer Dette heftet

Detaljer

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket)

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) Avtale mellom A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) og A/S Norske Shell pensjonskasse Foretaksnummer: 971526254 ( i det følgende kalt pensjonskassen) om foretakspensjon

Detaljer

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning

Detaljer

Ditt forsikringsbevis

Ditt forsikringsbevis Ditt forsikringsbevis Engangsutbetalinger ved: død arbeidsuførhet medisinsk invaliditet Statoil ASA Forsikringsordning i Storebrand for ansatte i Statoil ASA Side 1 av 5 Avtaleinformasjon Forsikringsbeløpene

Detaljer

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 3096/95. av 22. desember 1995

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 3096/95. av 22. desember 1995 Nr. 11/22 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.3.1997 NORSK utgave RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen) DATO: LOV-2009-12-11-112 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Uførepensjon eller midlertidig uførepensjon 4 Når har jeg rett på uførepensjon eller midlertidig uførepensjon fra KLP? 5 Hva får

Detaljer

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Side 1 av 9 Innhold Medlemsbedrifter side 3 Opptak i pensjonsordningen side 3 Medlemskap under sykdom, permisjon eller permittering side 4 Pensjonskassens

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Slovenia

Dine trygderettigheter. i Slovenia Dine trygderettigheter i Slovenia Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on

Detaljer

STUDENT OG GRAVID. Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning

STUDENT OG GRAVID. Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning STUDENT OG GRAVID Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning per 1. juli 2015 V I K T I G Dette informasjonsarket er ment som et supplement til samtaler/annen informasjon om samme tema. Informasjonen handler

Detaljer

NAV Informasjonsmøte, Antibes 2015. Kerstin Kampen

NAV Informasjonsmøte, Antibes 2015. Kerstin Kampen NAV Informasjonsmøte, Antibes 2015 Kerstin Kampen NAV Internasjonalt National Office for Social Insurance Abroad Lokalisert i Oslo sentrum 250 medarbeidere fra 35 land 30 språk Brukere i 170 land Etablert

Detaljer

31. januar - 7. februar 2015. NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand

31. januar - 7. februar 2015. NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand 31. januar - 7. februar 2015 NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand Agenda Opptjeningsregler for alderspensjon Kombinasjoner av uføretrygd og alderspensjon Forsørgingstillegg Gjenlevende- og barnepensjon

Detaljer

Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte. Halden. Kommune

Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte. Halden. Kommune Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte Halden Kommune 2012-2013 Innhold Side Ord og uttrykk i forsikring 3 Fritidsulykke 4 Gruppelivsforsikring 5 Lov om yrkesskadeforsikring 6 Tariffbestemt

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover DATO: LOV-2011-12-16-58 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1721 IKRAFTTREDELSE: 2011-12-16, 2012-01-01 ENDRER:

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010 KS KRAV/TILBUD NR. 2 21. april 2010 kl. 14.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2010 Det vises til KS` krav/tilbud nr.1, 8.april 2010. For øvrig legger KS følgende til grunn:

Detaljer

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015)

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) Lovvedtak 63 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) I Stortingets møte 28. april 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises VEDLEGG 1. DEL A FELLESBESTEMMELSENE Kap. 2 Ansettelser m.v. og oppsigelsesfrister 2.1 Ansettelse, opprykk og utvidelse av stilling 2.1., første og siste ledd, utgår. 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning

Detaljer

HELFO. Pensjonisters rett til stønad til helsetjenester i Spania og innenfor EØS - området/sveits. Albir og Torrevieja 26. og 27. okt.

HELFO. Pensjonisters rett til stønad til helsetjenester i Spania og innenfor EØS - området/sveits. Albir og Torrevieja 26. og 27. okt. HELFO Pensjonisters rett til stønad til helsetjenester i Spania og innenfor EØS - området/sveits. Albir og Torrevieja 26. og 27. okt. 2015 Elin Cathrine L. Grina 1 Dette er HELFO HELFO (Helseøkonomiforvaltningen)

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Litauen

Dine trygderettigheter. i Litauen Dine trygderettigheter i Litauen Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Nr. 5/258 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1992/2006. av 18.

Nr. 5/258 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1992/2006. av 18. Nr. 5/258 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 26.1.2012 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1992/2006 2012/EØS/5/41 av 18. desember 2006 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova mv.

Lov om endringar i folketrygdlova mv. Lov om endringar i folketrygdlova mv. DATO: LOV-2010-11-26-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 13 s 2227 IKRAFTTREDELSE: 2010-11-26, 2011-01-01 ENDRER: LOV-1997-02-28-19,

Detaljer

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet Puja Anand og Martin Rutherfurd, januar 2012 1 HVA ER HELFO? Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) er en ytre etat under Helsedirektoratet.

Detaljer

Vikarhåndbok for ansatte vikarer i Emerio 2014

Vikarhåndbok for ansatte vikarer i Emerio 2014 Vikarhåndbok for ansatte vikarer i Emerio 2014 Innhold 1. Formål med Vikarhåndboken 2. Vår organisasjon 3. Fordeler som vikar 4. I oppdrag for Emerio 5. Timelister og lønn 6. Skattekort 7. Arbeidstid 8.

Detaljer

VIKARHÅNDBOK 2010 Versjon August 2010

VIKARHÅNDBOK 2010 Versjon August 2010 VIKARHÅNDBOK 2010 Innhold 1. Formål med vikarhåndboken... 3 2. Om Think Silvercon... 3 3. Think Silvercon AS personalpolicy... 3 4. Ved ansettelse hos Think Silvercon... 3 5. Forventninger og muligheter

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Spania

Dine trygderettigheter. i Spania Dine trygderettigheter i Spania Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

INFORMASJON TIL ANSATTE

INFORMASJON TIL ANSATTE Lunner kommune FORSIKRINGER INFORMASJON TIL ANSATTE 2011 Denne orienteringen gir en forenklet beskrivelse av forsikringene som supplement til forsikringsavtalene, forsikringsbevis og vilkår. Ved eventuelle

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

Nr. 16/244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 410/2002. av 27. februar 2002

Nr. 16/244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 410/2002. av 27. februar 2002 Nr. 16/244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2.4.2005 KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 410/2002 2005/EØS/16/21 av 27. februar 2002 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 574/72 om regler for

Detaljer

Forsikring for ansatte STEINKJER KOMMUNE

Forsikring for ansatte STEINKJER KOMMUNE www.gjensidige.no Forsikring for ansatte STEINKJER KOMMUNE 1. Dødsfallsforsikring 2. Yrkesskadeforsikring 3. Melding av skader 4. Dine private forsikringer 5. Ord og uttrykk i forsikring 6. Oversikt over

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere:

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2012 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Hellas

Dine trygderettigheter. i Hellas Dine trygderettigheter i Hellas Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Om skatt, skattekort og selvangivelse

Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

KONVENSJON OM REVISJON AV KONVENSJONEN OM MØDREVERN

KONVENSJON OM REVISJON AV KONVENSJONEN OM MØDREVERN KONVENSJON OM REVISJON AV KONVENSJONEN OM MØDREVERN Konvensjon nr. 183 - konvensjon om revisjon av konvensjonen om mødrevern (revidert), 1952 Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse,

Detaljer

VILKÅR FOR GRUPPELIVSFORSIKRING

VILKÅR FOR GRUPPELIVSFORSIKRING VILKÅR FOR GRUPPELIVSFORSIKRING Gjelder fra 01.01.2006 INNHOLD 1. FORHOLDET TIL FORSIKRINGSBEVIS OG FRAVIKELIG LOV... 2. DEFINISJONER... 3. HVEM FORSIKRINGEN OMFATTER... 4. HVA FORSIKRINGEN OMFATTER...

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 2 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i utlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

Hvis nei, når kom du til Norge? Vil du oppholde deg her sammenhengende i mer enn 12 md.? Redegjør i felt 8. Postnummer og poststed

Hvis nei, når kom du til Norge? Vil du oppholde deg her sammenhengende i mer enn 12 md.? Redegjør i felt 8. Postnummer og poststed BARNETRYGDEN Nullstill skjemaet før du lukker det SØKNAD OM BARNETRYGD Vennligst les orienteringen på side 3 og 4 før utfyllingen 1 Hva slags stønad søker du om? Ordinær barnetrygd 2 Opplysninger om deg

Detaljer

Personal og yrkesskadeforsikringer BRAH-kommunene, 14.05.12

Personal og yrkesskadeforsikringer BRAH-kommunene, 14.05.12 Personal og yrkesskadeforsikringer BRAH-kommunene, 14.05.12 Agenda! Kravene til YS- /personalforsikring i HTA og lovverket! Forsikringsproduktene som møter kravene! Roller og prosedyrer ved skaderegistrering

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Sveits

Dine trygderettigheter. i Sveits Dine trygderettigheter i Sveits Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 EKSEMPLER INNHOLD 1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 1.1 Straks begynnende pensjon 3 a) Sammenhengende medlemskap 3 b) Opphold i medlemskapet 3 c) Innmelding i tidligere ordning etter at utbetaling

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Liechtenstein

Dine trygderettigheter. i Liechtenstein Dine trygderettigheter i Liechtenstein Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System

Detaljer

Rettigheter og tiltak i forbindelse med arbeid og utdanning

Rettigheter og tiltak i forbindelse med arbeid og utdanning 1 Rettigheter og tiltak i forbindelse med arbeid og utdanning Fagkurs cystisk fibrose 26.-27. sept. 2013 2 Lånekassens støtteordninger Elever og studenter med nedsatt funksjonsevne som ikke kan arbeide

Detaljer