NYTT LIV I BUDDHISMEN?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NYTT LIV I BUDDHISMEN?"

Transkript

1 NYTT LIV I BUDDHISMEN? 0" R. PIERCE BEAVER Stadig nye beretninger forteller om en gjenoppliving av buddhismen i Asia, helt fra Ceylon ti1 Japan. Mange europeere og amerikanere gjm seg lett ferdig med en slik eventuell vekkelse. De hevder den er politisk inspirert, som en statte ti1 nasjonalismen i flere av de nasjoner som nylig er blitt selvstendige. Selv om regjeringenes anstrengelser var eneste Brsak ti1 veltkelsene i disse spesielle land, kan de ikke forklare en buddhistisk eksl~ansjon i et land som Japan. Politislte manipulasjoner eller stotteaksjoner ti1 fordel for religime oppfatninger og hevegelser har dessuten liten virkning, dersom der ikke allerede eksisterer en lev ende bevegelse eller en Bndelig maltt. En gjennomghg av noen ferslte beretninger kan ha sin betydning, selv om intet avgjm'ende ltan sies om utstrekningen av denne ekspansjonen uten en grundig undersokelse i landene i sor- og smclst-asia. Ceylon hevder selv B vaere det land hvor buddhismen finnes i sin reneste form. Selv om hverken Burma eller Thailand vil underskrive denne pistanden, anerkjenner de stort sett Ceylon son1 lzrdommens hoyhorg. Burnla gjnr imil?lertid, under regjeringens ledelse, veldige anstrengelser for B bli det forende buddhistiske land. Buddhismen i Ceylon har opptatt i seg vissc ani- ~nistiske og hindu trekk, men den har hevart det viktigste i Buddhas Izre. Buddhismen har raert den viktigste faktor i fornlingen og integreringen av Ceylons kultur. Det er derfor bare rimelig at den blir hetraktet av singaleserne, i motsetning ti1 hinduene, muhammedanerne og de kristne, som selve symbolet pb nasjonal enhet og egenart. Det er helt forstielig at singalesernes nasjonale ledere saker B styrke huddhismen son1 en dynamisk og samlende kraft i denne unge statens liv, sb lenge det kan gjares uten fi komme i konflikt med religionsfriheten; fast-

2 lagt i Bonstitusjonen, og uteu at hinduene og andre borgere vekkes ti1 voldsoin motstand. Denne nave forbindelse mellom buddhismen og singalesernes nasjonalisme ble demonstrert i desember 1953 og januar Pressen pi Ceylon reagerte da svrcrt haylydt og ultra-patriotisk pb en engelsk avis-kommentar ti1 dronning Elisabeths foreslatte besak ti1 Tann-templet i Kandy. Beretningene om situasjonen pb Ceylon sa~nstemnier ikke. Dr. Charles S. Braden ved Northwestern University, en autoritet nir det gjelder verdens-religione~~es stilling i vir tid, dro pb en tur rundt kloden i 1952 og 1953 for B studere hvordan de enkelte religioner pb visse felter hadde reagert pi krigen og den aktuelle situasjon. Han har lagt fram sine iakttagelser i sin nye bok, War, Communism and World Re1igions.l Professor Braden besokte Ceylon sist i rekken av de buddhistiske uasjoner, og han fant der ingen bevis for en vekkelse, slik han hadde sett det i Burma og Thailand.z Beretninger fra misjonrcrer pb Ceylon forteller imidlertid fortsatt ikke bare om styrken i den buddhistiske fornyelse, Inen ogsb om dens misjonerende karakter.3 Hvis det er slik at regjeringen pi Ceylon har fremkalt en buddhistisk ekspansjon av nasjonalistiske grunner, er det like visst at den buddhistiske befolkning setter press pa regjeringen for A fa en spesiell anerkjennelse og stcltte ti1 buddhismen og dens institusjoner. De buddhistiske ledere pi Ceylon ville neppe tatt initiativet ti1 B samnenkalle den Ferste Buddhist-konferanse i 1950, og ti1 B grunnlegge Verdensforbundet av buddhister (the World Fellowship of Buddhists) hais religionen var dclende i hjemlandet deres. Pastor D. T. Niles, en skarp iakttager, skrev si tidlig son1 i 1943 en artikkel med tittel <Resurgent Buddhism in Ceylonu,' hvor han fortalte om noe han ikke ville kalle afornyelse av buddhismen i dens opprinnelige forms, men aet uttrykk for en ny stramning, en rensing, og bare delvis en renessanseu. Han beskriver denne fornyelse son1 en asamfunns-bevegelsen, en masjonal bevegelsew og en usamtidsbevegelses. Buddhisten pb Ceylon faler, sier D. T. Niles, at kravet om nasjonal frihet kan settes fram langt mer aggressivt av en buddhist enn av en kristen, og han ser fram mot den dag da landet hans kan ta plass blant

3 de buddhistiske nasjoner. Dr. Niles mente ogsb at enkelte betraktet buddhismen som emoderne,) fordi aden tilbyr konlmnnismen en religios ateismew. Etter at Ceylon fikk sin selvstendighet og de buddhistiske lederne fikk en regjering utgbtt fra deres eget religionssamfunn, ovde ikke lenger kommunisn~en noen tiltrekning pb dem. Det er mulig at de buddhistiske lederes anstrengelser for B fb sammenkalt den Ferste Buddhist-konferansen i 1950 delvis skyldtes onsket om B skaffe Ceylon olit prestisje blant de huddhistiske nasjoner, men onskeligheten av buddhistisk enhet synes B ha vaert et sterkere motiv. TiBret som er gbtt siden D. T. Niles skrev sin artikkel, synes 5. ha gitt denne buddhistiske veklielse pb Ceylon bade storre Bndelig dybde og storre vingefang, selv om den kanskje fremdeles i hunn og grnnn er en nasjonalistisk bevegelse. Der synes B were alminnelig enighet om at der er en virkelig ekte fornyelse i Burma. Det Kristne Rid i Burma ofret den stor oppmerksomhet pb sitt Brlige mete i 19E13.~ Professor Braden legger fram atskillige beviser for den.b Det er mulig at denue vekkelsen ikke er oppstbtt som en hevegelse hlant massene, og at den tvertimot er blitt drevet fram av politiske og religivlse ledere, men den er ekte, og her langt mer enn lokal betydning. Selv om den 20, artikkel i Burmas forfatning garanterer samvittighetsfriheten og friheten ti1 religios pavirkning, anerkjenner den 21. artikkel buddhismens spesielle stilling som landets nasjonale tro, som melloln nitti og nitti-fem prosent av landets borgere tilhorer. De buddhistiske regjeringsmedlernmers holdning er klarlagt i ordene ti1 justisministeren, U Chan Htoon: ualle grener av nasjonens liv, innbefattet sivilisasjon, kultur, litteratur, rett, sed og skikk etc., er vokst opp fra og har fremdeles sine rvtter i buddhismen. Ifdge historien har buddhismen smtt rot i Burma for lner enn to tusen Br siden, og en kan si at Burma er det leaende buddhistiske land.), ((Vi er av den faste overhevisning at tiden nb er kommet da vi mb fb alle landets innbyggere ti1 B leve etter Buddhas Iaere.oT Regjeringens holdning nbr det gjelder stotten ti1 buddhismen er klarlagt av en amen av dens medlemmer, Innenriks- og reli-

4 gions-ministeren, U Win: <Religionen vbr har viert forsnmt i seksti Br siden Koug Thebaw, troens forkjemper, ble styrtet (av britene). En religions franlgang er, som dere alle vet, avhengig av en hersker, som virkelig nnsker B fremme den. NBr vi mangler en slik hersker, vil religionen forfalle i alle dens tre funksjouer. Da vi ble nektet frihet, hvordan gikk det sb med vbr religion? Sanghas (kirken) ble splittet i forskjellige sekter. Koutakten mellom presteskapet og lekfolkene var utilstrekkelig. Der var rene ubr pb krde menn. Det religim liv ble forsemt, og mnrket felt iner og mer over Sasana (laxen).... Det er nok sb at endog etterat kong Thebaw ble styrtet, forsekte den buddhistiske befolkning B styrke den store religionen som best den liunne... I over seksti Br holdt folket Cram med dette verdifulle arbeid uten noen stotte flsa regjwi~lgen. De var de virkelige troeus forkjempere i den tid vi ikke hadde den trofaste hersker. NB har situasjonen endret seg. EunB en gang har vi gjenvunnet vbr uavhengighet, og vi har fbtt en regjering, valt i henhold ti1 forfatningen. Det er uunnghelig at regjeringen da blir Troens forkjemper, pb vegne av folket som valte den.as Regjeriugen inntar den holdning at den kan fremme buddhismen uten B opphoye den ti1 offisiell stats-religion og uten B krenke noen amen religion. Iuuenriks- og religionsministeren, som talte i sb sterlre ordelag om nodvendigheten av at regjeringen tok pb seg rollen som Troens forkjemper, erklaerte pb et Rrsn10te ti1 K.F.U.M. i Rangoon: adet er regjeringens politikk B oppmuntre alle religioner, og B hjelpe ti1 at vbrt folk blir mer relight, uteu heusyn ti1 hvilken religins tro det har.ua De regjeringeu la Cram forslaget on1 B opprette det Buddhistiske SasanarQd for Burma, uttalte statsminister U Nu: anbr vi legger fram dette lovforslag, er det langt fra vbr hensikt pb noen m&te B gjnre urett mot andre religioner som muhammedanismen, hiuduismen, kristendommen eller Budedyrkelsen. Vi er utelukkende blitt ledet av nnsket om B bekjempe mest mulig effektivt de antireliginse krefter som dukker opp overalt.u1 Regjeringen hevder at der ingen virkelig forskjell er mellom den hjelp som ytes buddhisrnen og de subsidier som kristne skoler fir?'

5 Professor Braden nlener den virkelige grunnen ti1 at regjeringen stotter det nye buddhistiske program er anodvendigbeten av B gjere noe positivt for B motarbeide den kommunistiske ideologi som har fbtt innpass i Burma og som maktmidler ikke har klart B stoppe~?~ Han tviler pa om en fornyelse fra toppen og nedover kan lykkes dersom den ikke fbr en oirkelig oppslutning fra nettopp de massene son1 komn~unisn~en appellerer til. Fra dette synspunkt vil en realisering av regjeringens sosiale og oltonomiske program vzre avgjerende for styrken i den buddhistiske fornyelse. Det kan nok vaxe at regjeringskretser i Burnla ser kampen mot en kommunistisk ekspansjon som en av de viktigste oppgaver i landet, men beretninger derfra synes B vise at de ogsb onsker en Bndelig kraft son1 kan forme og forene det nye nasjonale liv. Der er dessuten atskillige ting som tyder pb at buddhistiske intellektuelle, bide prester og lekfolk, er overbevist on1 at buddhismen kan og mi utfordre ikke bare kommunismen, men ogsb det sbkalte kristne vesten. Ved B ta ansvaret for en internasjonal buddhistisk misjon, kan ogs% Burma hbpe yb en Bndelig lederstilling og innflytelse i Asia og i verden for ovrig. Burmas buddhistiske ledere tror for fullt alvor at bare den buddbistiske tro har nekkelen ti1 lesningen av verdensprohlemene og kan gi et grunnlag for en verdensfred. Dette syn deles av buddhister i andre land. Det er en lzere som ble dosert for et kvart Brhundre siden av T'ai Hsii, den fremste lederen for den buddhistiske fornyelse i Kina, som krig og kommunistisk styre satte en stopper for.13 Verdensfreden har vzrt et av de viktigste anliggender ti1 The World Fellowship of Buddhists siden det ble startet i 1950, og det har vaert et av organisasjonens uttalte inbl B fb startet misjonsvirksombet i resten av verden. Justisministeren i Bunna, U Chan Htoon, erklzerte i et referat fra den ferste Buddhistiske Verdenskonferanse pb Ceylon i 1950: avi lever nb under truselen av en ny verdenskrig som vil fore med seg menneskehetens totale utslettelse. Alle verdens folk er grepet av angst og leter fortvilet etter en vej bort fra denne truende katastrofen. Bare buddhismen kan vise denne veien, og derfor ble

6 den Buddhistiske Verdenskonferanse holdt pb Ceylon i mai Der var buddhistiske deltakere fra 29 land, innbefattet nesten alle de viktige landene i Vesten. En ting var tydelig pb konferansen, og det var at hver eneste en av deltakerne var overbevist om at huddhismen er den eneste ideologi son1 kan gi verden fred og redde den fra krig og undergang.... NB er det gunstige tidspunkt og anledningen vi has ventet pi ti1 B vinne Vesten for buddhismens prinsipper.~'~ Den 2. Verdenskonferanse, som ble holdt i Tokio i september 1952, vedtok fdgende uttalelse: UI denne verden av lidelse er menneskehetens velferd sb vel som vbre nasjoners sikkerhet i ytterste fare. I dette kritiske oyeblikk vil vi, representanter for buddhister av alle nasjoner, hoytidelig forplikte oss i Buddhas hellige nzrvaer, ti1 B forene de buddhistiske krefter i verden i Hans nidige lys; ti1 B forkynne Buddhas sannhet ti1 alle verdens folkeslag; og ti1 B streve for B frernme den gjensidige tjenestes vei i en Bud av kjzrlighet og tilllt, for pb den ~nbten virke for varig red og lykke i den uselviskhetens Bnd son1 Buddha lzrte.d6 Dette tema gikk ogsb stadig igjen i talene som ble holdt i Sanchi, India, da relikviene av Moggalana og Sariputta hoytidelig ble flyttet dit i fjor?" Ved motet i Burmas Kristne RBd 1953 ble det videre berettet at abuddhistene sier at de kristne holder pb B odelegge hele verden. Bare i vbr tid has de kristne nasjoner i Europa og Amerika kjempet mot hverandre 1x5 det mest blodige i to verdenskriger. Og de forbereder seg pb B slippe 10s den tredje verdenskrig, som vil bety slutten pi vbr sivilisasjon. Buddhistene sier at de mi gjore noe for de kristne nasjoner sprenger verden i l~ftena?~ En annen av de Iedende menn i Burma, Sithu U Ba Khin, sa i et foredrag ti1 et kristent forum:.den moderne vitenskap has gitt oss atom-bomhen, det llittil frykteligste produkt av den menneskelige intelligens.... I stedet for!i hruke intelligensen bare ti1 B temn~e og nyttiggjore atomenergien i de ytre ting, hvorfor ikke soke B fr herredomme over atomenergien inne i oss. Det vil gi oss den aindre fred,,, og vil gjwe det mulig for oss B dele den med alle andre... Liksom lyset i en enkel stake har makt 3 - Norlk Tidsskrift for Misjm

7 ti1 R fordrive morket i et rom, kan det lyset soul skiuner i et nlenneslie hjelpe ti1 B fordrive morket i mange audre. A forestille seg at det gode liau frenlmes aed onde midler, er ikke bare en drom, men et mareritt. Tenk pi Korea. Etter tapet axr over en million menneskeliv pb begge sider av fronteu er vi ikke kommet nrermere freden, inen lengre bort fm den. Det er lrerdommen vi har fitt. Bare en endring i selve menneskenes indre holdning ved religionens hjelp er imningen. Det soin trengs ni, er B mestre vbre tanker slik vi mestrer vbre ti11g.u'~ Buddhismen, he\des det, vet hvordau dette skal oppnbes. Et annet hevis pb utstrekningen av deilue buddhistiske ekspansjon er den nye pagoden soul regjeringen lot bygge i Rangoon son1 opphevaringssted for relikviene etter Gautamas disipler, Moggalana og Sariputta. Den kalles Iiaba-Aye pagoden eller Verdensfredens tempel. En kau ogsb nliuue 0111 at statsnlinisteren da han anbefalte daunelsen av det buddhistiske SasanarBd, erklrerte at arbdet skal sende buddhistiske misjonrerer ut 11% samrne mite som andre land har sendt misjourerer ti1 0ss2.l0 Hegjeringen i Burma har skapt nye organer for foreuing og styrking av huddhisnlen bide inuenfor og uteufor Burma. Sasana-rBdet i Burma ble etahlert i 1950 og skaffet huddhisinen en slags selltraladininintrasjon i landet, for farste gang siden monarkiets fall. RBdet bestir aa representanter for Sangha eller inunkewsenet, valte represeutanter fra forskjellige buddhistiske organisasjouer og enkelte regjeringsoppuevnte n~edleminer.~~ RBtlets program tar sikte pb A restaurere templer, oppmuntre ti1 studier av buddhistiske doktriner, ti1 B praktisere Buddhas lrere og ti1 B spre buddhisn~en utover verden." lor i gjennoinfore dette progranuuet har ridet 4 pernlaneute k~miteer.~~ Den ene skal fremme trykking, distribusjon og lesing av de huddhistiske skrifter. En amen arbeider for B f i folk ti1 B uleditere o$ ti1 B leve etter Buddhas lrere. Deu tredje er propagandakomiteetl, sonl har ansaaret for ~nisjonsvirl~somhete~i innenfor og utenfor Burma, deri innbefattet oversettelse av skriftene ti1 frenlmede sprik og utgiaelse av hlad og baker pi hurmesisk og eugelsk. Den fjerde

8 er finanskomiteen. Bortsett Ira nybyggings- og restaureringsprogrammet, som mi ha kostet store summer, var den finansielle stette regjeringen ga ti1 ridet, svmt liten de to forste Brene. Dersom ikke disse bevilgningene blir 0Bt gatislie betraktelig, synes det som om finanskomit~en mi reise store summer fm religiose organisasjouer og fra hefolkningen. Ridet has gjel~innfort eksainener av forskjellige grader i kjennskap ti1 de huddhistiske skrifter. Et Pali uuiversitet hle gruniilagt i 1950 ined 22 forskjellige colleger spredt rundt i landet. For fb adgaug der iub en ha bestbtt de hoyeste av disse kunnskal)sl~rever.2s hlisjonsarheidet blant de animistiske folkeslag i Burma ble organisert i Pastor G. P. Charles forteller at den buddhistiske rnisjon i Burmas fjellstrok liar 22 siasjoner, skoler og lilostre, og har sendt ut 65 n~isjonaxer ti1 fjell-landet, livor de ved sin forkynnelse has omvendt tu~ener.~~ Der er to frittstiende organisasjouer som er interessert i utbredelsen av huddhismen utenfor Burma. Den ene er burmesisk, og heter Det Internasjonale Buddhistforbund. (The International Buddhist Association.) Den andre ledes fra utlandet, The World Buddhist Mission. Den hle startet av en engelskmanu, mr. Frances Story.15 En tidligere italiensk katolikk, soln ni betrakter seg som en hurmesisk buddhist, U Lokanatha, har foretatt flere inisjonsreiser ti1 Europa, Amerika og forskjellige land i AsiazG Buddhistene i Burma viste sin oppslutning om denne nye vekkelse ved den begeistrede mottakelse de ga relikviene av de to Buddha-disipler, da de ble tatt pi en tur gjennom landet, og ogsb x-ed den interesse de har vist for forheredelsene ti1 den komtnende internasjonale buddhist-konferanse. Den 3. huddhistiske Verdenskonferanse skal holdes i Burnia i Enda viktigere blir imidlertid Det 6. Store Buddhist-RBd, soin vil vaere sanilet ti1 mote i to Br, fra mai 1954 ti1 mai Dette er ineut i xere en fortsettelse av de gainle Buddhistiske Autoritative RBd. Det Tredje og det Fjerde RBd ble holdt under Kong Asoka i det tredje Brhundre fer Ihistus og under Rang Kanishka i det farste Brhundre etter Kristus. Representanter for huddhistene over 99

9 hele verden vil der ~nntes for B drofte felles problemer og for B arbeide med Skriftene. Etterat RBdsmntet er slutt, vil de bygningene son1 er reist for dette formblet, bli nyttet ti1 et nytt huddhistisk ~niversitet.~~ Buddhistene i India utgjor en altfor ubetydelig rest ti1 at der kan tenkes en stnrre vekkelse der. Likevel holder buddhismen igjeu pb B bli en levende kraft i landet hvor deu oppsto, men hvor den ogsb for lenge siden ble utkonkurrert av hinduismen. Mange indere synes at buddhismen passer langt hedre inn i dagens situasjon em hinduismen, og de kan ogsb gb over ti1 den uten at naboene synes de handler upatriotisk. Den synkretistiske neo-hinduismen gir dessuten gjerne plass for det son1 opprinnelig var en reformbevegelse iunenfor hinduismen. Det skyldes ikke hare pietet mot fortiden at Asokas Hjul finnes i Indias flagg og Asokas lever i nasjonalvbpnet. Vecl Sanchi-feiringene talte statsminister Nehru om hvordan laeren ti1 Gautama Buddha, Koog Asoka og Mahatma Ghandi er smeltet sanlmen. Han sa at de nasjonale symboler var valt med hensikt for B n~inne folket om landets zrerike historie og for B tjene som tegn pi vennskap med alle folk i verden." En kan her se en parallell mellom Indias onske om B vrere Asias ledcnde nasjon, mer ved hjelp av sin moralske innflytelse enn sine militme maktmidler, og det Bndelige herrednmme som Gautama, Indias stnrste s0n11, skal eve over nasjonene i sor- og ost-asia. Alaha-Bodhi-selskapet, som ble grunnlagt av en buddhist fra Ceylon, har arbeidet i seksti Br for B bringe Buddha tilbake ti1 landet hvor han ble fndt og levde, og ti1 5 identifisere blomstringen av indisk kultur med bucidhismens framgang. Selskapet har lykkes i en hemerkelsesverdig grad. Da en komite med bbde hinduer og buddhister av styresmaktene i Bihar fikk overlatt kontrollen med templet i Buddhagaya, den helligste av alle buddhistiske helligdonmer, betydde det i virkeligheten at neo-hinduismen aksepterte arven fra Buddl~a.~' De store festligheter ved Sanchi da relikviene av Buddha-disiplene ble nedsatt der, og Maha-Bodhi-selskapets 60-Brsjubileum samtidig ble feiret, viser i hvilken grad regjeringeu og hindu-lederne er villige ti1 B hedre

10 buddhismen. En indisk professor i teologi, som nr er i De forente stater, sier at buddhismen vender tilhake ti1 India egjennom bakdvrrena. De jordiske levninger av to av Buddhas ledende disipler, Moggalana og Sariputta, ble oppdaget atr en britisk general i 1851 under ruinene av et tempel ved Sanchi. Han overleverte dem ti1 Britisk Museum, hvor de siden har vzrt oppbevart. Nylig leverte den britiske regjering dem tilbake ti1 Indias regjering. Maha- Bodhi-selskapet ble gitt overoppsynet med relikviene, son1 ble brakt rundt pr en tur ti1 Ceylon, Burma, Thailand, Cambodia og Laos. Buddhistene i alle disse landene strommet ti1 for R se relikviene og for R tilbe detn. I mellomtiden bygget den indiske regjering et tempel eller vihara ved Sanchi. Dit ble relikviene av de to disipler, sammen med andre buddhistiske relikvier fm mange land, fert i hoytidelig opptog fra Calcutta. Ti1 stede ved nedsettelsen av relikviene i templet var bl. a. statsminister Nehru, visepresident Radhakrishnan, statsminister U Nu fra Burma, Ceylon's innenriksminister Ratnayke, og offisielle representanter fra andre asiatiske land. I sammenheng med denne heytideligheten ble der holdt en internasjonal buddhistisk kultur-konferanse?l For fire Rr siden gikk dr. B. R. Ambedkar, talsmannen for de kastelese, over ti1 buddhismen. Han oppfordret de kastelme ti1 R fvrlge ham, og talk for en buddhistisk misjons-bevegelse. Dette var et hardt slag for dem som frelndeles hadde hrpet at han ville lede de kastelme ti1 kristendommen. Samtidig la hindu-lederne merke ti1 at han altse ikke trodde denne folkegruppen ville vzre best tje~tt med et forsvrk pr innlemming i den store majoritetsgruppen av indere. Der er dem som hevder at Ambedkar's handling bare var ment som en utfordring ti1 Iiongress-partiet. Likevel viser den at tilslutning ti1 buddhismen er et alternativ for de indere son1 ikke onsker R bli helt identifisert med hindu-gruppen i landet. Professor Braden fikk delvis motstridende meldinger om buddhismens stilling i Thailand. Han fikk here om vrlrt tilslutning ti1 templene og om flere nye avdelinger av Buddhist-forbundet. I 101

11 tillegg ti1 dctte fant ha11 ogsa et annet hevis for en fornyelse, og det et meget viktig et, nemlig den store #king i produksjon og salg av buddhistisk litteratur av forskjcllig slag. Det hlir pastatt at deime okingen representerer 300 prosent i de siste to Ar. Ruddhismen i Indo-China syncs deri~not, ifolge professor Bratlen, ilike 4 ha srerlig vitalitct, selv om dette vescntlig gjelder nordligste delen av la~~det.~' PA dm annen side knnne presidenten i hlaha- Bodhi-selskapet fortellc at da hall var i Camhodia med relikvicne av Buddhadisiplene astronm~et inillioner fir mennesker ti1 i dettc lille landet..., og hyllet spontant, iklic hare relikvienc, men ogsa den mektige og evige And bak den~n.~~ I Japan nt\,ikler huddhismen, i likhet med Shintoismen, rn lang rekke sekter. Mens der fnr siste krig var 53 forskjelligc sekter, er der i dag 257.3a De aller fleste axz dein kan hetraktes som utloperc av de gamle sekter, men iallfall 31 a\. dc nye organisasjoner kan ikke hli regnet for varianter av noen av dc. ga~nlc sekter. Dr. Tetsutaro Ariga, icologisk professor ved det keiserlige Kuoto universitetet, skriver i Japan Christian Yearhook 1952 oln denne mengde ar sekter og spor om de er ct tegn 118 styrke eller svakhct i den japanske hudclhisme. Han svarer selv vet1 A si at her sekt mh studeres separat og at svaret derfor vil variere fra sekt ti1 sekt. Da sektene ikke far noen okono~nisk stdte fra regjeringen og rna Mare seg helt 114 egen hand, konkluclerer professor Ariga slik: udet minste en kan si, er at dette fcnomen viser hvor seiglivet den huddhistiske tradisjon cr og hvor godt den kan omstille seg ti1 etter-krigs-situasjoncn i Japa11.r" En demokratisering av organisasjonen cr et annet markert trclik i huddhismen a\. i dag. En kan merke en tendens ti1 4 la prestcne hli mer og mer toppfigurer, sanitidig son1 administrasjonen glir over i hendene ti1 valte tillitsinenn. Jodo-Shin-sekten hlir na ledet av et Arsmote, hvor halvparten av de delegerte s!d aarc prester og halvl~artcn l~kfolk.~~ Atsldlig vekt leggcs o&i pa hjelpen ti1 buddhistene i utlandct, swrlig i De forente stater, hvor de fleste av japansli rett ikke kan lese japansk og derfor 1114 ha engelsktalende prester og lerere. Den vitenskapelige standard er bay, og en lian merke en tendens ti1 A soke tilhakc ti1 telistcr

12 i pali, sanskritt og tihetansk, for B finne den opprinnelige mening i Buddhas Ireresetninger. Dr. Ariga forteller at lederne has et sterkt misjonssyn, og sde tror at de has noe helt spesielt B tilby n~enneskehetens.~~ De buddhistiske templer og skoler i Japan har en temmelig anstrengt okonomi. Det skyldes at deres store landeiendommer ble konfiskert og delt opp i mange smbh~uk etter det jordreformprogrammet som okkupasjonsmakten gjennomferte. Siden feide inflasjonen bort verdien av de statspapirer og penger son1 hlc betalt for ~lem.~o Som en felge av de reduserte inntekter bar mange prester mbttet ta annet deltidsarbeid for B klare sitt underhold. Der er ikke lenger mange rikfolk som kan gi store donasjoner, i stedet kreves en inengde smhgaver for B liutine gjennornfore de nedvendige hygge- og reparasjonsarheides. Bide huddhister, shintoister og tilhengere xv de mange nye sekter lovpriser og vokter religionsfriheten son1 er slstt fast i landets nye grnnnlov. Den Andelige vitalitet er mest fremtredende i dc nye sekter som star utenom bbde shintoismen og buddhismcn, men huddhismen er langt fra deende. En kan kanskje ikke tale om inynefallende vekkelse, men der er ingen tvil om at buddhismen synes sterkere enn for krigen. Buddhismen i China gikk stadig tilbake i det siste kvart Brhundre for kommunismen kom ti1 makten. Krigen gjorde ende pb den veklrelsesbevegelsen som vant atskillig framgang fra Den kommunistiske regjering har angrepet buddhismen systernatisk og voldso~nt.~' Teinpler og ten~peleiendon~mer er konfiskert og nyttet ti1 verdslige formil. bfunker og nonner har i stort antall mattet gb tilhake ti1 arbeidslivet, og de soin liar fbtt lov B hli i klostrene, har ogsh mbttet starte eproduktivt arbeid~. Noen fb templer er tillatt holdt Bpne. Et kinesisk huddhistforhund, som omfatter ogsb Mongolia og Tibet, blc organisert i juni 1953, tydelig med regjeringens els sign else?^ Fra denne oversikten kan en kanslrje forsolrsris slutte at mens buddhismen hurtig mister fotfeste i China og stagnerer i Indo- China, has den framgang i Japan og Thailand, viser sterke tegn

13 ti1 fornyelse og vekkelse i Burrne og Ceylon og har fbtt et nytt fotfeste i India. To av de viktigste nye trekk i utviklingen er en folelse av cnhet, med en verdensorganisasjon ti1 B frenlme den, og en sterk rekst i lnisjonsinteressen etter at den har wert nesten borte i flere Brhundrer. Hvis disse fmste tegn vokser ti1 en virkelig stor vekkelse, synes det Mart at bade inspirasjonen ti1 vekkelsen, ledelsen av den og midlene ti1 i fme den fram vesentlig ~ i komme l fra Burma, fulgt av Ceylon. HENVISNIKGEH ' Hraden, Charles S.: War, Con~mnrlisrrl and World Religio~ts (Nrw York 1953.). Braden s "Survey of the year 1952s i Interltnlio~ml Kcr~irw of Missio~~s 1953 s Niles, D. T.: <Resurgent Buddhisln in Ceylon and the Christian Chnrchn i Inler~mlional Revietu of Missions 1943 s Se syv rapporter fra studiekommisjonrr i Lel God Spenk (Bnr~na Christian Council Annual, 1953). Det er fdgende: 1. nbuddbism in Burman av G. P. Charles. 2. apromotion of Religion in Rurrna~ av G. P. Charles. 3. arcvival of Religion in Burluau av I;. P. Charles. 4. arevival of Buddhism in Burmaw a\. U PC Mg Tin. 5. apsyclrological Approach to the Buddhist> av U On Kin. 6. <The Christian Approach to the Buddhist> av U Kyan Ten. 7. <<The Attitude of the Bnrnra Buddhists towards Christiansn av Sayadaw U Narad:~. 8Bradcn s Sitert av G. P. Charles i Let God Speak s. 32. Ibid, S Sitert i asurvey of the year 1952, i Irtler~~nlio~zal Review of Mis- sions 1953 s. 25. 'O Sitert av G. P. Charles i Lel God Speak s. 34. lxrraden s la Ibid. l3 Se f. eks. erkliering av T'ai Hsii, sitert av Y. Y. Tsu: uthe Status of Onr National Religions i China Her Own Inlerpreler, rcdigert av hi. T. Stauffer (New York 1922) s l4 Sitert av G. P. Charles i Lel God Speak s. 31. 'EAriga, Tetsutaro: the Non-Christian Hcligions, i The Japa~~ Christian Yearbook, 1953, redigeri av B. I.. Hinchman 03 Robert W. Wood (Tokio 1953) s

14 lsse de mange taler referert i Maha-Bodhi, 1953 nr Detlc cr organet ti1 Maha-Bodhi-selskapet, Calcutta. 17U Pe Maung Tin: *The Revival of Buddhism in Burmar, i Let God Speak s s lbid. s lo Sitert av G. P. Charles i Lel God Speak s. 33. 'OBraden s Lel God Speak s Lel God Speak s Ibid, s Vbid. s. 35. Braden s "4 lbid. s s Braden s Let God Speak s Z'Henvisninger i taler av dr. Spama Prasatl Rfookerjee og stat>minister U Nu ved Sanchi, Mahn-Bodhi, 1953 nr. 1-2 s. 19, Braden s z8maha-bodhi, 1953 nr. 1-2 s Ibid nr. 11 s Jfr nr. 7 s Overforingell nv kontrollen skjedde mai S'Ibid nr Hele nummeret er viet begivenheten, med referat av taler og hilsener. 3" Amhedker, B. R.: ~Boddha and the Future of His Religionn i Maha-Bodhi, 1950 nr s , Artikkclen i forkortet form hle gjcngitt i The Indian Social Reformer, 1950 s , og i The Missionarg Research Librnr!] Occasional Bulletin, 1950 nr. 5. " Braden s Ibid. s. 90. *=Maha-Bodhi, 1953 nr. 1 2 s. 19. so Ariga, Tetsutm'o: Anf. skrift s , sa?rlig s , 37 Ibid. s bid. s. 55. lbid. s Braden s Ibid a China Bulletin of the Far Eastern Join1 Office, 1953 nr. 13 og 14.

DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT

DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT AV A. M. CHIRGWIN Vir Herres siste budskap ti1 sitt folk - det Han ga dem pi Himmelfartsberget - var at de skulle vere Hans vitner *bide i Jerusalem og i hele

Detaljer

EVANGELISERING F0R OG NA

EVANGELISERING F0R OG NA EVANGELISERING F0R OG NA 0" ODD HAGEN SporsmBlet som reises i denne lille artikkel, bermer ikke misjonen direkte. Men etter som hele verden utvikler seg ti1 B bli ett misjonsfelt, og dertil noenlunde likeartet

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

KRISTENT FORSKNINGSSENTRUM FOR KINESISK RELIGION

KRISTENT FORSKNINGSSENTRUM FOR KINESISK RELIGION KRISTENT FORSKNINGSSENTRUM FOR KINESISK RELIGION BY GERHARD M. REICHELT Pi grunn av de store omveltninger som finner sted, ikke minst her i @sten, bide politisk og kulturelt, har det lenge vaert et stort

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Prins Siddhartha hadde flere «utflukter» ut av Slottet, og på sin fjerde møtte han en tiggermunk.

Prins Siddhartha hadde flere «utflukter» ut av Slottet, og på sin fjerde møtte han en tiggermunk. Buddhismen ( 18.02.2002 ) Karakter: 6 Målform: Bokmål Forfatter: Eirik Bjørklund Buddhismens historie. Prins Siddhartha Gautama. Buddhismens grunnlegger var Siddhartha Gautama. Prinsen levde en eller annen

Detaljer

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112 India juvelen i kronen Matrix s 107-112 Solen går aldri ned i det britiske imperiet Britenes viktigste koloni India ble britisk koloni i 1858 Juvelen i kronen viktigste og mest verdifulle koloni Dagens

Detaljer

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON?

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? AV EIVIND BERGGRAV Kristne mennesker er tilbwyelige ti1 8 vare si opptatt av de kriser som avisene forteller om, at de ikke har tanke ti1 overs for de kriser som

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

På demokratiets vente

På demokratiets vente BURMA På demokratiets vente 140.000 burmesiske flyktninger sitter i thailandske flyktningleire og venter på fred i hjemlandet. Av Marte Graff Jenssen (tekst) og Rune Eraker (foto), Mae Sot, Thailand [motstandskamp]

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

NORSK MISJON I TALL L. G. TERRAY

NORSK MISJON I TALL L. G. TERRAY NORSK MISJON I TALL av L. G. TERRAY Den siste norske misjonsstatistikk sto i NOTM 1955 (s. 230-242). Det gbr som regel flere Br mellom hver gang en slik statistikk blir offentliggjort, og noen av tallene

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

MORGENDAGENS AFRIKA P. A. BREDVEI. a v

MORGENDAGENS AFRIKA P. A. BREDVEI. a v MORGENDAGENS AFRIKA a v P. A. BREDVEI At Afrika, s% vel som Asia, er inne i en krise og et tidsskifte, er vel kjent. Men lnens Asia - stort sett - har hatt sine fedselsveer, og en rekke iiye nasjoner has

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE AV MISJONSPREST OTTO CHR. DAHL Den gwiske lsreren og KFUM-sekretzren Rafam' Andrianjafy som bes$kte Norge siste sommer, kom i et foredrag med f@lgende

Detaljer

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK Vitenskap Å finne ut noe om mennesket og verden Krever undersøkelser, bevis og begrunnelser= bygger ikke på tro Transportmidler, medisin, telefoner, datamaskiner,

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

religionsfrihet og minoritetsrettigheter i Kina

religionsfrihet og minoritetsrettigheter i Kina religionsfrihet og minoritetsrettigheter i Kina Koen Wellens Norsk senter for menneskerettigheter Universitetet i Oslo Felt for signatur(enhet, navn og tittel) total mangel på religionsfrihet i Kina? 2006:

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

Årsplan Inn i Livet 6

Årsplan Inn i Livet 6 Årsplan Inn i Livet 6 Høst Uke Tema Inn i livet 6 Deler av kompetansemål Vurdering 34 35 Kapittel 1 Filosofi og etikk Rettferdighet (s. 6 13) 37 Fattig og rik (s. 14 17) 38 Krig og fred (s. 18 21) 39 40

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Stabil norsk misjon turbulent verden

Stabil norsk misjon turbulent verden Stabil norsk misjon turbulent verden. 1 en AV NILS E. BLOCH-HOELL Det finnes heldigvis tegn pa internasjonal politisk avspenning, en avspenning som dels skyldes vilje til fred hos supermaktenes ledere,

Detaljer

HVORHEN JAPAN? RAGNAR WISL0FF NILSSEN

HVORHEN JAPAN? RAGNAR WISL0FF NILSSEN HVORHEN JAPAN? Av RAGNAR WISL0FF NILSSEN Japan - soloppgangens land. Av Aadel Brun Tschudi. H. Asohehoug & Co.s forlag. Oslo 1957. 161 s. Innb. kr. 2600. Japanske Perspektiver. Av Johannes Aagaard. 0.

Detaljer

FRAMTIDSPERSPEKTIVER FOR DEN KRISTNE KIRKES VERDENSMIS JON

FRAMTIDSPERSPEKTIVER FOR DEN KRISTNE KIRKES VERDENSMIS JON FRAMTIDSPERSPEKTIVER FOR DEN KRISTNE KIRKES VERDENSMIS JON BY EINAR AMDAHI Nedenfor gjengis hovedmomentene i foredrag holdt ved den nordlske misjonskonferanselt i Helsingfors 88.-51. august 1958 under

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger MULIGE SPØRSMÅL I KOLOSSAI - OG I DAG Er det nok bare å tro på Jesus? Finnes det flere veier til Gud? Hvorfor kan ikke alle religioner være like riktige? Hvordan

Detaljer

VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET

VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET AV BISKOP JOHANNES SMEMO La oss be: Herre Gud, himmelske Far! Vi takker deg for evangeliet son1 has lydt i landet virt i tusen As. Vi takker cleg fordi Norge fikk

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Meditasjon over historien om Jesus og kvinnen v/brønnen Johannes 4,1-42

Meditasjon over historien om Jesus og kvinnen v/brønnen Johannes 4,1-42 Meditasjon over historien om Jesus og kvinnen v/brønnen Johannes 4,1-42 Johannes 4,1-6: Opptakten til møtet Jesus fikk nå vite hva fariseerne hadde hørt: at han vant flere disipler og døpte flere enn Johannes.

Detaljer

HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN?

HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN? HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN? «Hvor var Gud?» er et spørsmål som ofte stilles i forbindelse med sykdom, ulykker, sorg og død. Kanskje du selv har stilt spørsmålet i en vanskelig situasjon?

Detaljer

lngenl0ren SOM MISJONRR

lngenl0ren SOM MISJONRR lngenl0ren SOM MISJONRR 0" GUNNAR SPILLING Etterkrigsirenes utenrikspolitiske utvikling ined koininunisme~~s fremmarsj i Det fjerne esten har hrakt inisjonsarheidet inn i en vanskelig fase, soin erkjennes

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,

Detaljer

Kap. 29 Førstegrødens høytid

Kap. 29 Førstegrødens høytid Kap. 29 Førstegrødens høytid Da Jesus drog opp til Jerusalem, tok Han de tolv disiplene til side på veien og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til ypperste-prestene

Detaljer

NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961

NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961 NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961 a" ERLING KAYSER Denne artikkel, som er sendt oee fra Indonesia av forf., behandler et epvrrsmdl eom etdr midt i sentret av den kristne verdensmisjon i dag: den vesterlandske

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Et tiltak i denne sammenheng mener vi kan være å overlate til FN å koordinere det Globale flyktningeproblemet på følgende måte:

Et tiltak i denne sammenheng mener vi kan være å overlate til FN å koordinere det Globale flyktningeproblemet på følgende måte: FN må koordinere flyktningeproblemet Vi krever oppsigelse av EØS og Schengen avtalene, som er selve fribilletten for all innvandring av alle kategorier til Norge. Et tiltak i denne sammenheng mener vi

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren 1 Prestens siste preken slik jeg ser det Tema: Vi er alle Guds barn. (Gal. 3,26). Fra Harmonia forlags hjemmesider En far sa til meg: Min datter,

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Nye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014

Nye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014 Nye åndelige strømninger på livssynstorget Mysen menighet 26.11.2014 Sekularisering eller åndelig lengsel? Modernisering = religionens død? Religion og åndelighet kommer tilbake i alle fall i noen rom

Detaljer

FRA RELIGIONENES KAMP I @ST-ASIA I DAG

FRA RELIGIONENES KAMP I @ST-ASIA I DAG FRA RELIGIONENES KAMP I @ST-ASIA I DAG AV KARL LUDVIG REICHELT Selv for oss som lever herute, er det ikke lett i danne seg et fullstendig og klart billede av de forhold som religionene i @st-asia for tiden

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

08.04.2009. Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien. Vi lever i en tid med individualisme. Individualismens historie

08.04.2009. Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien. Vi lever i en tid med individualisme. Individualismens historie Vi lever i en tid med individualisme Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien Personlig trener Personlig rådgiver Individuelle profiler på operativsystem, seteinnstillinger, varmesoner

Detaljer

Afrikanske Baptisters Kvinneforbund (BWUA)

Afrikanske Baptisters Kvinneforbund (BWUA) ..gjennom bønn 1 Afrikanske Baptisters Kvinneforbund (BWUA) 1) Be for en total utryddelse av ebola i Vest- Afrika. 2) Be for studenter som er ferdige med universitetet og som ikke får seg arbeid. Dette

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Operasjonaliserte mål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Operasjonaliserte mål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,

Detaljer

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet.

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. 3. søndag i fastetiden 2016 Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. Jesus sa til disiplene: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

STL SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN. Forståelse, respekt og likebehandling

STL SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN. Forståelse, respekt og likebehandling STL SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN STL Forståelse, respekt og likebehandling STL SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN FORSTÅELSE RESPEKT LIKEBEHANDLING Samarbeidsrådet for tros- og

Detaljer

MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT

MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT a" C. TIDEMANN STRAND Det kan vel neppe ha noen almen interesse B referere alle de forskjellige leseplaner som i tidens lap har vaert i bruk ved Misjonsskolen

Detaljer

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest).

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest). EKTEVIGSELSRITUALET I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Amen. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Bønn Gud, du har opphøyet

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

FICC-Rally sommeren 2004

FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 Nå som Norsk Bobinforening har vært medlem av FICC en stund, har jeg lyst til og skrive litt om verdenstreffet som FICC arrangerer hvert år. I de senere

Detaljer

JAPAN I DAG - FOLK OG KlRKE

JAPAN I DAG - FOLK OG KlRKE JAPAN I DAG - FOLK OG KlRKE 0" HENRIK VlKA Allerede for sommeren 1945 forsto vel enkelte japanere at krigen gikk mot slutten, selv om propagandaen fra Tokyo prnvde i sli fast at de seiret pi alle fronter.

Detaljer

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden

Detaljer

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge? Presentasjon Dette intervjuet er gjort med Saw Robert Aung (40), som er en flyktning fra Burma. Han tilhører den etniske befolkningsgruppen Kayain, fra Burma. Hans kone Kachin, kommer fra en annen etnisk

Detaljer

RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP

RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP 1 RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP Hva krever vitenskap? Side 104, avsnitt 2, linje 1 og 2. Hva bruker vi for å finne årsak til sykdommer i dag? Side 105, teksten til bildene, linje 2. Hva var vanlig å tro

Detaljer

Men hva med vi som er voksne? Har jeg en god venn? Har jeg venner i menigheten?

Men hva med vi som er voksne? Har jeg en god venn? Har jeg venner i menigheten? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 28.01.2007 Prekentekst: Johannes 15, 12-17 Antall ord: 2108 Menigheten - et sted med et annerledes vennskap 12 Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Årsplan i KRLE. Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Vite hva det vil si å stjele Kunne den gylne regel

Årsplan i KRLE. Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Vite hva det vil si å stjele Kunne den gylne regel Årsplan i KRLE Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 36 Tema: Etikk Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier.

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Mål: Bli kjent i boka.

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Mål: Bli kjent i boka. MAL ÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elise HG Skulerud Læreverk: Vi i verden 7 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Bli kjent i boka. 35 36

Detaljer

Nye sikkerhetsbilder?

Nye sikkerhetsbilder? Nye sikkerhetsbilder? SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 28. august, 2003 Tanja Ellingsen To alternative paradigmer HISTORIENS SLUTT (FUKUYAMA) SAMMENSTØT MELLOM

Detaljer

NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM

NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM Chr. Suemeii: Under Sydkorset. Det Norske Misjonsforbunds Forlag. Hovedkommisjon: Ansgar Forlag. Oslo 1948. 101 s. Tomnod lrn"geu: ICallet

Detaljer

Vi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være?

Vi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være? Vi en menighet Ord-assosiasjon > Hvilke ord, ideer og tanker assosierer du med ordet menighet? > Hva assosierer du med familie? > For noen er det positivt ladet å tenke på kirken som familie, for andre

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Viktige hendelser i jødenes historie

Viktige hendelser i jødenes historie Viktige hendelser i jødenes historie Et folk på vandring Rød tråd: Abraham og Moses Vår tid -------------------------------------------------------------------------- Et folk som har vært både utvandrere

Detaljer

INNTRYKK FRA CHINA AADEL BRUN TSCHUDI. 13 - Nomk TIdg~krLft for M18Jon - IV.

INNTRYKK FRA CHINA AADEL BRUN TSCHUDI. 13 - Nomk TIdg~krLft for M18Jon - IV. INNTRYKK FRA CHINA a" AADEL BRUN TSCHUDI Hos kirkens folk matte jeg en hjemmets gjestfrihet som ingen andre steder. Under slike selskapelige samvser spurte man bide etter tidligere norske misjonserer i

Detaljer

PROFETI OM EUROPAS FREMTID

PROFETI OM EUROPAS FREMTID PROFETI OM EUROPAS FREMTID Dette er en profeti som fører helt ned til vår egen tid, og som viser hva vi går i møte. Bibelen gir oss grunn til å se lyst på fremtiden: «Og desto fastere har vi det profetiske

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer