BOLIGPLAN FOR VANSKELIGSTILTE I VIKNA KOMMUNE

Transkript

1 BOLIGPLAN FOR VANSKELIGSTILTE I VIKNA KOMMUNE (BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN) Feb. des. 01 Prosjektgruppa

2 2 Innhold 1 Innledning 1.1 Bakgrunn s Organisering... s Mål for planarbeidet.. s Sammendrag... s. 5 2 Situasjonsbeskrivelse 2.1 Befolkningsutvikling.. s Boligmassen... s Areal og tomteforhold s Boligpriser og boligøkonomi s Bruk av Husbankens virkemidler.. s. 10 Bostøtte Inn og utlån av etableringslån Tilskott til etablering 2.6 Kommunale boliger.. s Kartlegging av boliger for vanskeligstilte s. 14 Hvem er kartlagt, avgrensninger Resultater 3 Tiltak 3.1 Forslag til endringer i den kommunale boligforvaltningen, etablering av kommunalt foretak s Forslag om nye retningslinjer for kommunal forvaltning av etableringslån.. s Forslag om utbygging av boliger for vanskeligstilte s. 22

3 3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn I løpet av 90-tallet er det blitt økt fokus på de grupper som har problemer på boligmarkedet. I Stortingsmelding nr. 49, ( ), slås det fast at selv om den generelle boligsituasjonen er god, - de fleste bor romslig og har god boligstandard, er det grupper som har betydelige etableringsproblemer. Dette gjelder særlig ungdom med lave inntekter, enslige forsørgere, funksjonshemmede, innvandrere og flyktninger og sosialt vanskeligstilte ellers. Deregulering av boligmarkedet, økt markedstilpasning og boligknapphet i de større byene og i en del kommunesentra har ført til en prisutvikling som ligger over den generelle lønns- og prisveksten. I denne situasjonen får grupper med lav inntekt og som ikke eier bolig fra før økende problemer. Hovedmålet i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne bo i en god bolig i et godt bomiljø. Statens rolle i forhold til å nå dette målet er å fastsette rammebetingelser i form av lover og bestemmelser, tilby gunstig finansiering gjennom ulike lån og tilskott i Husbanken og å gi bostøtte til grupper som har for svak økonomi til å forsvare boutgifter av vanlig, (rimelig), størrelse. Kommunene skal gjennom areal og reguleringsplaner, egen utbygging eller gjennom utbyggingsavtaler, legge til rette for en boligbygging som er i samsvar med lokale behov. Kommunen har dessuten et lovmessig ansvar for å medvirke til å skaffe bolig til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. I stortingsmelding nr. 49 og i Rundskriv H 20/01 fra KRD er det gitt klare anbefalinger om å utarbeide kommunale handlingsplaner hvor lokale behov, mål og strategier settes i sammenheng med statlige virkemidler. I tråd med dette har Husbanken satt i gang prosjektet: "Lokale boligsosiale handlingsplaner", hvor det gis økonomisk og faglig bistand til kommuner som ønsker det for å utarbeide slike planer. Fra Husbankens side er det signalisert ganske klart at man ønsker å vurdere virkemiddelbruk i kommunene med grunnlag i slike planer. I 2001 har det også vært en debatt om fattigdomsproblemer i Norge, hvor det har vært fokus på uverdige boforhold for vanskeligstilte eller mangel på boliger innenfor kostnadsnivå som kan forsvares med lav inntekt. Bondevikregjeringen har høsten 2001 signalisert en ytterligere mer målrettet virkemiddelbruk. Vikna formannskap har i møte den vedtatt å utarbeide boligsosial handlingsplan og Husbanken har innvilget tilskott med kr til planarbeidet. Arbeidet kom ikke i gang før i Prosjektgruppa legger nå fram forslag til plan. 1.2 Organisering Arbeidet har vært organisert som et prosjekt hvor rådmannen har et overordnet ansvar for gjennomføring av planarbeidet. Det er satt ned en prosjektgruppe for å utarbeide planutkast. Denne består av: Hans Petter Hansvik, prosjektleder Hege Skorstad, økonomirådgiver HS Aud Lindseth sekretær rådmannskontoret / boligforvaltn. Jan Sakshaug teknisk sjef Lars Hansen / Trine Kvalø kontorsjef rådmannskontoret Prosjektet har gjennomført et drøftingsmøte hvor formannskapet, teknisk styre, helse- og sosialstyret, funksjonshemmedes råd og repr. for boligbyggebransjen var invitert. Prosjektgruppa har hatt 5 drøftingsmøter.

4 4 1.3 Mål for planarbeidet / avgrensninger I saksframlegget til formannskapet skisserer rådmannen målet for planarbeidet: - Øke kunnskapen om boligbehovet i kommunen - Øke kunnskapen om statlige virkemidler - Få mer samkjørt boligpolitikk - Bedre utnyttelse av kommunal boligmasse - Få mer målrettet og effektiv bruk av virkemidler. Prosjektgruppen har innledningsvis i sitt arbeid kommet til at målet må avgrenses noe i forhold til målgruppe, - med hovedvekt på forhold knyttet til boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet i Vikna kommune. Dette følger av bakgrunnen for det nasjonale prosjektet. Planarbeidet berører likevel de fleste sider ved kommunens boligpolitikk. Denne avgrensningen innebærer bl.a. at det ikke fremmes forslag om boligtiltak som er spesielt rettet mot bedrifters arbeidsplassbehov eller mot f. eks. ungdom eller eldre generelt. Prosjektgruppa har tatt som utgangspunkt at realiseringen av Handlingsplanen for eldre, - som i alt omfatter 34 omsorgsboliger, - i hovedsak for eldre, - gir en rimelig behovsdekning for særlige behov i denne gruppen. Kommunen har gjennomført et eget ungdomsboligprosjekt. Erfaringene fra dette prosjektet tilsier ikke at det er et stort behov for boligtiltak, - spesielt rettet mot ungdom. Likevel er det slik at når prosjektet har registrert vanskeligstilte på boligmarkedet i Vikna, er det relativt mange unge i denne gruppen. Vikna kommune har gjennomført bosetting for et mindre antall flyktninger i 2001, - kommunen har tidligere ikke vært bosettingskommune. Inntil man kjenner summen av individuelle behov og inntil det foreligger nærmere opplysninger om framtidig bosetting, - på kort eller lang sikt, er det ikke grunnlag for å foreslå tiltak for denne gruppen, ut over de tiltak som allerede er planlagt og satt i verk som del av kommunens forberedende arbeid for å ta i mot flyktninger. Ut fra intensjonene i det nasjonale prosjektet som det kommunale planarbeidet er en del av og de føringer som ligger i formannskapets behandling, har prosjektgruppa satt følgende mål for sitt arbeid: Målet med en boligsosial handlingsplan i Vikna kommune er: - Å gi økt kunnskap om boligbehovet i Vikna med spesiell vekt på grupper som er vanskeligstilt på boligmarkedet. Med vanskeligstilt på boligmarkedet menes enkeltpersoner og husstander som må ha betydelig bistand og tilrettelegging for å skaffe seg og beholde egen bolig over tid p.g.a. utilstrekkelig økonomi, funksjonshemming, sosial fungering eller rusmisbruk - Å gi økt kunnskap og bevissthet om bruk av statlige virkemidler i boligpolitikken som sammen med kunnskap om behov skal gi mer målrettet bruk av virkemidlene. - Handlingsplanen er tverrsektoriell og skal medvirke til en mer samkjørt boligpolitikk mellom sektorene. - Handlingsplanen skal gi grunnlag for bedre utnyttelse av kommunale boliger gjennom utredning av organisatoriske spørsmål og utvikling av nye boligtiltak, basert på foreliggende behov.

5 5 1.4 Sammendrag Innenfor rammene av Husbankens prosjekt "Boligsosial handlingsplan" er det utarbeidet planutkast for Vikna kommune basert på en beskrivelse av boligmarkedet i Vikna og en registrering av vanskeligstilte på boligmarkedet. Kartleggingen viser at 39 personer / husstander har et udekket boligbehov i den forstand at de mangler bolig eller at boligen er uhensiktsmessig,- og at de selv av ulike årsaker er ute av stand til å ivareta sitt boligbehov uten at de får vesentlig bistand. Kartleggingen må ikke forstås som en eksakt angivelse av behov, men som representativ for den type behov kommunen må være innstilt på å gi bistand i forhold til. Årsakene til målgruppens boligproblemer er sammensatte og kjennetegnes ved dårlig sosial fungering og lav inntekt, men det er også udekkede boligbehov som mer spesifikt skyldes psykiske lidelser og funksjonshemming. Et betydelig press på boligmarkedet med høye boligpriser i Rørvikområdet har ytterligere begrenset denne gruppens adgang til boligmarkedet. Vikna kommune har bygd ut et stort antall nye omsorgsboliger som del av pleie- og omsorgstjenesten for eldre, mens kommunale forpliktelser m.h.t. å tilrettelegge for gode boligløsninger eller skaffe bolig til andre vanskeligstilte er begrenset til bruk av en kommunal boligmasse som etter hvert er blitt uhensiktsmessig for en del av brukerne. Prosjektgruppa reiser spørsmål om dagens forvaltningssystem av kommunale boliger er hensiktsmessig i forhold til formålet. Prosjektgruppa foreslår at det etableres et kommunalt foretak med betydelig grad av frihet til kjøp, salg og bygging av boliger til definerte formål, - til vanskeligstilte på boligmarkedet, pleie- og omsorgsformål og gjennomgangsboliger til personalformål. Foretaket forvalter all kommunal boligmasse unntatt "Viknatunet" som det er naturlig å se i sammenheng med kommunens institusjoner til pleie- og omsorgsformål. Driften av boligene skal være selvfinansierende og uttak av inntekter fra boligdriften må trappes ned til fordel for mer omfattende vedlikehold og nyinvesteringer. Organisering av boligansvar og drift skjer innenfor en bestiller utfører-modell hvor foretaket er utfører. (Se side 19). Det foreslås videre "Retningslinjer for tildeling av etableringslån i Vikna kommune", som innebærer at virkemidlene nyttes mer målrettet i forhold til vanskeligstilte, og at avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker delegeres til Rådmannen. (Se side 20). Det foreslås at foretaket bygger inntil 12 boligenheter til vanskeligstilte de nærmeste 4 årene. Bare en utbygging i dette omfang kan forsvare salg av mer uhensiktsmessig kommunal boligmasse. 4 av leilighetene finansieres med oppstartingstilskott under handlingsplanen for psykiatri, øvrige med maksimal bruk av Husbankens virkemidler for etablering av boliger til vanskeligstilte. ( Se s. 22).

6 6 2 Situasjonsbeskrivelse 2.1 Befolkningsutvikling Folketall pr. 1.jan. Fødte Døde Fødselsover skudd Innflyttet Utflyttet Netto innflytting Befolkningstilvekst *) Sum *) Pr. 1. okt Befolkningen etter alder, framskrevet 0-5 år 6-15 år år år år Over 67 Samlet år Som det går fram av overstående tabeller har kommunen hatt en befolkningsøkning på drøyt 200 personer de siste 10 årene. Det er imidlertid grunn til å merke seg at hovedtyngden av dette skyldes fødselsoverskudd, netto innflytting utgjør om lag 20 % av veksten. Endringer i aldersstrukturen i kommunen vil på noe sikt føre til at det kan bli et fødselsunderskudd, - slik at fortsatt befolkningsvekst vil være meget avhengig av at det fortsatt er grunnlag for større innflytting av yngre personer. SSB's framskrivingstall for befolkningen indikerer likevel at folketallet vil øke i samme takt som i de siste 10 år. Bosettingsstrukturen i kommunen er under fortsatt endring. Nesten alle nye boliger blir bygd i Rørvik. Med unntak av Lauvøya, synker folketallet i grendene og en del av den eldre boligmassen går ut av bruk som permanente boliger. Det er all grunn til å tro at den interne sentraliseringen i Ytre Namdal vil fortsette, - hvor nybygging av boliger i hovedsak vil skje i Rørvik / Nærøysundområdet og i Kolvereid.

7 7 2.2 Boligmassen Boliger i alt Enebolig Rekke hus Blokk / andre 1 roms 2 roms 3 roms 4 roms 5 rom og mer Sum Det foreligger ikke tall for hvor mange boliger som er gått ut av permanent bruk eller sanert siden boligtellingen i Legger en til grunn at dette er ca 50 boliger for perioden , kan antall boligenheter i 2000 settes til ca Dette gir omlag 2,4 personer pr. bolig, - som er litt over landsgjennomsnittet, (2,3 i 1995). Enebolig er den dominerende boligformen, men det er grunn til å merke seg at det er blitt bygd 163 rekkehusleiligheter de siste 10 år. Dette representerer en boligform, som i pris og størrelse er lettere tilgjengelig for de som skal etablere seg på boligmarkedet for første gang og som også kan være hensiktsmessig for eldre personer som trenger en mindre og mer lettstelt bolig. Omsetningen av boliger er derfor også blitt langt større. De fleste boligene er eid av private og bebos av eierne. Det foreligger ikke tilgjengelige tall for antall utleieleiligheter, men her er det ingen større aktører enn Vikna kommune som leier ut 49 boliger, ( ekskl. omsorgsboliger). (Virksomheten er nærmere omtalt under kap 2.6.) Byåsen Boligstiftelse har 12 utleieleiligheter, - tillegg har det de siste årene blitt kjøpt opp et ikke ubetydelig antall hus i Rørvik m.h.p. utleie. Prisutviklingen på boligmarkedet har gjort at slike investeringer har blitt oppfattet som lønnsomme. Den største gruppen utleieboliger er likevel mindre leiligheter, gjerne sokkelleiligheter, i eierens egen hus. Dette er i hovedsak ett- og to-roms leiligheter som sjelden er større enn kvm. Det er et generelt inntrykk at det ble bygd langt flere slike boliger tidligere enn det som har vært tilfelle de siste årene. En del av disse leilighetene blir også ominnredet til huseierens eget bruk etter en tid.

8 8 2.3 Areal- og tomteforhold Planlagt feltutbygging Antall boliger satt i arbeid. Tomtefelt Areal totalt Areal komm. Areal privat Areal andre Skal kjøpes Skal selges Tomtereserve Invest.utg. (kjøp, reg, opparb.) Invest.innt.(salg, refusjon) Fortetting Rørvik sentrum Svahylla Byåsen Byåsen Byåsen Byåsen Nylandet Øvergården Nyvegen Høgda Spredt bygging Av oversikten går det fram at det i perioden 2002 t.o.m vil kunne legges til rette for utbygging av 161 boligenheter, herav 40 enheter ved fortettet bebyggelse i Rørvik sentrum. Flere utbyggingsprosjekter i Rørvik sentrum, som også inneholder leiligheter, har vært under planlegging, men realiseringen av noen disse prosjektene er fortsatt usikker. I oversikten inngår planlagt terassehus i Nyvegen med 25 enheter. Utbygging av boliger i tilknytning til næringsbygg i Rørvik sentrum eller leiligheter i planlagt terassehus i Nyvegen vil neppe være aktuelle for den målgruppen som denne plan omhandler p.g.a. prisnivå. At det fortsatt utbygges et betydelig antall slike leiligheter for salg er imidlertid viktig p.g.a. den effekten det har på boligmarkedet totalt, ved at det i neste omgang fører til at det blir en del eldre og rimeligere boliger som legges ut for salg. Det er også en del restareal i tilknytning til sentrumsnære boligfelt som kan nyttes til boligformål, - en viser spesielt til areal på begge sider av Omkjøringsvegen fra Rørvik Skole til Gluggfjellet. Fra 2003 kommer Nylandet inn som et nytt tomtefelt, med planlagt utbygging på 5 enheter pr. år. Fortettingsprosjekt i Rørvik sentrum vil i flg denne oversikten gi en tomtepris på kr pr. boligenhet, mens den for videre utbygging av eksisterende felt og nye felt opereres med priser på kr pr. boligenhet.

9 9 2.4 Boligpriser og boligøkonomi Det har vært et betydelig press på boligmarkedet i Rørvik de siste 3 4 år, noe som har ført til at boligprisene er blant de høyeste i Trøndelag. Det er ikke gjennomført noen egen prisundersøkelse i regi av prosjektet, men det gis en del eksempler i forhold til nylig gjennomførte nybygg og salg av boliger. Boligtype Størrelse boareal Lokalisering Byggeår Pris oppføring / kjøp Enebolig 120 kvm Rekkehus 80 kvm Rekkehus 95 kvm Engasvegen Enebolig 114 kvm Byåsen Leilighet 63 kvm Ungbo Svahylla Boligøkonomi: For å illustrere økonomiske forhold knyttet til å etablere seg på boligmarkedet for økonomisk svakstilte grupper, kan følgende (konstruerte, men realistiske) eksempel nyttes. Det er tatt utgangspunkt i boligetablering for en enslig forsørger med 2 barn som kjøper en rekkehusleilighet til kr , 100 % lånefinansiert, hvorav gis som etableringslån. Inntekter Overgangstønad 7918 Barnetrygd 2916 Bidrag 3000 Stønad til barnetilsyn 2093 Bostøtte 2669 Sum inntekter Faste utg. Bolglån 6252 Boligforsikring 250 Kommunale avg. 400 Strøm og oppvarm. 800 Barnehage, ett barn 2990 Sum faste utg Til dekning av forbruk og husholdningsutg Norm ved beregning av sosialhjelp 7222 SIFO-norm ekskl. bilutg Eksemplet illustrerer at utgiftene til det som fremstår som "nøkterne og rimelige" boliger i det lokale boligmarkedet vil være vanskelig å forsvare for en enslig forsørger

10 Bruk av Husbankens virkemidler Innvilget bostøtte 3. termin Mottakere Gj.snitt beløp Samlet beløp hele tusen Alderspen sjon Uføre under 65 med barn Uføre under 65 uten barn Enslige forsørgere Barnefam. forøvrig Andre Øvrige pensjonister Bostøtte er en statlig tilskottsordning som skal sikre at husstander med svak økonomi skal bidra til at eldre, uføre og barnefamilier med svak økonomi skal kunne anskaffe eller bli boende i en god og hensiktsmessig bolig. Statistikken viser med all tydelighet at ordningen når flest eldre og at ordningen har begrenset betydning for vanlige barnefamilier. NORD-TRØNDELAG - tildelt bostøtte 1., 2. og 3. termin 2000 Komm Kommune Sum Antall Antall Gj.snitt pr Inn- % saker ifht Bostøtte pr nr. bostøtte saker innvilget innvilget byggere innbyggere innbygger 1702 Steinkjer , Namsos , Meråker , Stjørdal , Frosta , Leksvik , Levanger , Verdal , Mosvik , Verran , Namdalseid , Inderøy , Snåsa , Lierne , Røyrvik , Namsskogan , Grong , Høylandet , Overhalla , Fosnes , Flatanger , Vikna , Nærøy , Leka ,4 338 Totalt Nord- Trøndelag ,4 515 Statestikken er laget på grunnlag av utbetalinger ved ordinære vedtakskjøringer og alle som har fått bostøtte en eller flere terminer er med. Klagesaker og etterbehandlete saker er ikke tatt med i statestikken. Unge uføre gruppe II er heller ikke med for 1. termin (ca. 800 saker på landsbasis). Det betyr at enkelte kommuner har hatt noe mer i faktisk utbetalt bostøtte enn det som fremkommer her. Innbyggertallene er hentet fra SSB pr. 31. desember Tallene fra 1999 er utdrag fra en fullstendig tabell. Kommuner med 3 eller færre søkere er utelatt.

11 11 Både når det gjelder andel innbyggere med bostøtte og beløp pr. innbygger ligger Vikna kommune betydelig over gjennomsnittet for Nord-Trøndelag. Innlån og utlån av etableringslån Bevilget fra HB hele usen Utlånt fra kommunen hele tusen Antall søknader Innvilget Avslått Nye boliger Brukt bolig Refinans Utbedring Etableringslån gis til personer som har problemer med å få nødvendig tilleggslån i private banker eller finansieringsinstitusjoner. Dette er en behovsprøvd låneordning hvor kommunen gir lån av lån tatt opp i Husbanken. Hovedreglene for tildeling fastsettes av Husbanken, mens den enkelte kommune kan fastsette nærmere regler for tildeling og fastslår hvem som kan få lån. Oversikten over inn- og utlån viser at kommunen de siste årene har lån ut om lag 1 mill kr. årlig, - med et snittbeløp på om lag kr , ( gjennomsnitt for hele landet er kr ). I flg Husbankens regelverk var det tidligere en øvre grense på kr for utlån. Denne er nå opphevet, og lånet kan dekke inntil 100 % av kapitalbehovet. Når utlånt beløp for 2000 og 2001 er vesentlig høyere enn innlån skyldes dette innfrielse av lån v/ salg og lignende. En oversikt fra Husbanken om kommunenes bruk av etableringslån i 2000 viser at Vikna ligger på om lag 60 % av gjennomsnittlig utlån pr. innb. Overhalla kommune låner eksempelvis ut mer enn 5 ganger så mye som Vikna. Pr var det satt av et tapsfond på ca. kr Kommunens lånepolitikk preges av forsiktighet og at man ønsker å ta begrenset ansvar. Det er grunn til å reise spørsmål om dette er hensiktsmessig sett i forhold til kommunens ansvar for å skaffe boliger til vanskeligstilte. En annen konsekvens av den begrensede bruken av etableringslslån er at tildeling av etableringstilskott blir redusert, - da Husbanken ser disse to ordningene i sammenheng. Mottakere av etableringslån, , fordelt etter husstandens inntekt. Inntekt under 100 ' Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt 250 og over

12 12 Mottakere av etableringslån etter målgruppe. Ungdom i etabl.fase Eldre Funksjonshemmet Flykninger Vanskeligstilte Ungdom i etableringsfasen er den største målgruppen og de fleste har husstandsinntekt over kr. Tilskott til etablering Tildelt fra Husbanken Videretildelt Ungdom i etabl.fase Eldre Funksjons - hemmet Flykninger Vanskeligstilte Tilskottet er strengt behovsprøvd og skal bidra til at særlig vanskeligstilte skal kunne anskaffe og få fullfinansiert bolig. Inntil 20 % av tilskottet kan avsettes til kommunalt tapsfond for tap på etableringslån. Den største begrensningen i bruk av tilskott ligger i Husbankens rammer til den enkelte kommune, selv om særlige behov som måtte oppstå det enkelte år kan gi grunnlag for søknad om ekstra midler fra Husbanken. 2.6 Kommunale boliger Disp. av boligene etter husstandsforfold og boligens størrelse, (antall rom) (registering foretatt i jan 2001) Antall 2-roms 3- roms 4-roms Pr. t. udisp. eller midl. ledig Enslig Enslig m/ barn Par Par med barn Total Tildelingsgrunnlag Sosialt grunnlag 32 Knyttet til arbeidsforhold 10 Annet 4

13 13 Varighet på leieforholdet Inntil 12 mnd mnd mnd mnd mnd. 4 Over 72 mnd. 6 Leiligheter som kommunen disponerer til pleie- og omsorgsformål, (57 leil.) er ikke medtatt i overstående oversikter. De fleste utleieleilighetene er bygd på 1970-tallet. Kommunen har ikke oppført eller kjøpt nye boliger for å dekke behov for tjenesteboliger eller boligbehov på sosialt grunnlag de siste 10 årene. ( En ser da bort fra kjøp av 5 leiligheter til flyktninger i inneværende år). I løpet av de siste 5 årene er det gjennomført husleieøkninger slik at leilighetene leies ut til tilnærmet markedspris. Andelen disponert til arbeidsforhold har i løpet av få år sunket vesentlig. Dette har sammenheng med flere forhold: - Boligenes gjennomgående nøkterne standard - Husleienivået. - Forbedret tilbud på det private boligmarkedet, - både i forhold til leie og kjøp. Disponering av boligene er tillagt Rådmannen, v/ administrativt utvalg bestående av boligsekretær og sosialleder mens teknisk sjef, (FDV), har ansvar for bygningsmessig oppfølging av eiendommene på linje med andre kommunale bygg. Det har vært reist spørsmål om endret organisering av den kommunale boligmassen ved flere anledninger. Drift av kommunale boliger er et eget ansvars / resultatområde i det kommunale budsjett og regnskapssystemet. Regnskapet for 2000 viser at i overkant av kr. fra boligdriften ble nyttet til andre kommunale formål. I budsjettet for 2001 var det bevilget om lag kr til vedlikehold, eller om lag kr pr. leilighet, ( inkl. lønn og sos. utg. til vedl.arbeider).i kapitalbudsjettet var det bevilget ytterligere kr til rehabilitering av kommunale bygg, inkl. boliger, finansiert ved boligsalg. Behov for kommunale boliger synes ikke å ha blitt vurdert i denne sammenheng. I driftsbudsjettet for 2002 er overskottet fra boligdriften, 1 mill kr. forutsatt nyttet til andre formål, vedlikeholdsbevilgningen er på samme nivå som for Det sier seg selv at denne utviklingen med "tapping " av boligdriften, manglende bevilgninger til vedlikehold og boligsalg etter ad-hoc-prinsippet ikke kan fortsette. Det er ellers grunn til å legge merke til at ca halvparten av leieforholdene varer under 2 år. Målsettingen om at boligene skal fungere som gjennomgangsboliger er derfor i rimelig grad oppfylt. 10 leieforhold har vart i mer enn 4 år, som opprinnelig var satt som maksimal botid i kommunal bolig. Dette forteller vel også noe om at dette er det eneste mulige boligtilbudet for en del leietakere. Pr var det i alt 27 husstander med 42 barn i kommunale boliger.

14 Kartlegging av behov for boliger til vanskeligstilte: Som del av planarbeidet er det gjennomført en kartlegging av behovet for boliger til vanskeligstilte, - slik situasjonen var pr. 15. jan En har nyttet en kartleggingsmal som Husbanken har utarbeidet og som var forutsatt nyttet i alle prosjektkommunene. Det er foretatt en kartlegging av boligbehov til vanskeligstilte etter følgende kriterier. Det er tatt utgangspunkt i personer som har vært i kontakt med hjelpeapparatet om manglende eller utilfredsstillende boforhold eller som hjelpeapparatet kjenner til: - Personer / husstander uten eid / leid bolig - Leieforholdet opphører / kan opphøre, problemer med å skaffe ny bolig. - Uegnet bolig m.h.t. standard, størrelse, tilgjengelighet eller bokostnader. - Store bistands og oppfølgingsbehov som medfører behov for annen bolig eller som er av en slik art at vedkommende står i fare for å miste boligen. Personer / husstander, - hvor man etter et rimelig skjønn kan forvente at vedkommende selv vil skaffe seg bolig og også har rimelig forutsetninger for å beholde boligen, er ikke medtatt. Det er tatt utgangspunkt i registrerte behov i kommunens boligsekretariat, i sosialtjenesten, hjemmetjenesten og hos konsulent for funksjonshemmede. Resultatene fra kartleggingen må ses på som representative for de boligbehov kommunen til enhver tid må være innstilt på å møte og ikke som nøyaktige behov som foreligger nå. Resultater fra kartleggingen Antall husstander etter alder og type husstand Antall husstander Alder Husstandstype Totalt Par med barn Par uten barn Enslig med barn Enslig mann Enslig kvinne Totalt Hovedfunn: - Enslige menn er over-representert i gruppen - Det er mange enslige forsørgere - Omfatter husstander med 20 barn, 0 16 år.

15 Husstander etter målgruppekjennetegn, primær årsak til boligproblem / sekunder årsak til boligproblem Antall husstander Målgruppe 1. kjennetegn Målgruppe 2. kjennetegn Økonomisk vanskeligstilt Fysisk funksjonshemmet Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruk er Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming Totalt Økonomisk vanskeligstilt Fysisk funksjonshemmet Psykisk utviklingshemmet Psykiatrisk langtidspasient 5 5 Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming Totalt Hovedfunn: Målgruppen representerer personer / husstander med komplekse problemer - Udekkede boligbehov for funksjonshemmede, og p.g.a. psykiatri og rus. - Sosialt vanskeligstilte hvor dårlig økonomi er en del av problematikken utgjør en stor gruppe. - Vanskelig å vurdere hva som er primær og sekundær årsak til at man er vanskeligstilt på boligmarkedet Husstander etter målgruppekjennetegn, primær årsak til boligproblem og alder Antall husstander Alder Målgruppe 1. kjennetegn Totalt Økonomisk vanskeligstilt Fysisk funksjonshemmet Psykisk utviklingshemmet Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming 4 4 Totalt Hovedfunn: - Vanskeligstilte på boligmarkedet er gjennomgående unge - Rusmiddelmisbrukerne er noe eldre. - Eldres boligbehov fanges stort sett opp av pleie- og omsorgstjenestens tiltak

16 Husstander etter målgruppekjennetegn og nåværende boligsituasjon Antall husstander Målgruppe 1. kjennetegn Boligsituasjon Har bolig: Leier privat kortsiktig Har bolig: Leier kommunalt Har bolig: Eier egen bolig Har bolig: Bor hos foresatte Uten bolig: Innkvartert privat Uten bolig: Midlertidig institusjon Totalt Økonomisk vanskeligstilt Fysisk funksjonshemmet Psykisk utviklingshemmet Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming Totalt Hovedfunn - Ca 1/3 mangler egen bolig, - bor mer eller mindre uønsket hos foreldre og annen nær familie. - 9 kommunale boliger vurderes som uegnet eller at dette er en lite hensiktsmessig løsning for dem som bor der Husstander med uegnet bolig etter målgruppe og inntekt Antall husstander Inntekt Målgruppe 1. kjennetegn Kun sosialhjelp Inntekt under grense for bostøtte Inntekt under grense for boligtilskudd Inntekt over grensen for boligtilskudd Uoppgitt Totalt Økonomisk vanskeligstilt Fysisk funksjonshemmet 3 3 Psykisk utviklingshemmet 6 6 Psykiatrisk langtidspasient 5 5 Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming Totalt Hovedfunn: - Målgruppen har lav inntekt, ca 80 % tjener mindre enn minstepensjon + 30 % som er grensen for å få bostøtte - Bare 2 personer ligger over grensen til boligtilskott, ( kr pr. husstandsmedl.)

17 Antall husstander etter boligsituasjon og inntekt Antall husstander Boligsituasjon Inntekt Kun sosialhjelp Inntekt under grense for bostøtte Inntekt under grense for boligtilskudd Inntekt over grensen for boligtilskudd uoppgitt Totalt Har bolig: Leier privat kortsiktig Har bolig: Leier kommunalt Har bolig: Eier egen bolig Har bolig: Bor hos foresatte Uten bolig: Innkvartert privat Uten bolig: Midlertidig institusjon 1 1 Totalt Hovedfunn: - Potensialet for bruk av Husbankens virkemidler er stort både for dem som bor kommunalt og som mangler bolig Husstander der behov for bistand og oppfølging spiller inn, - etter målgruppe Antall husstander Målgruppe 1. kjennetegn Bistandsbehov Trenger annen bolig pga. bistands- eller oppfølgingsbehov Kan miste boligen pga. bistands- eller oppfølgingsbehov. Totalt Fysisk funksjonshemmet 1 1 Psykisk utviklingshemmet 5 5 Psykiatrisk langtidspasient 2 2 Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt 4 4 Annen funksjonshemming Totalt Hovedfunn: - Nærmere 40 % av de vanskeligste på boligmarkedet trenger også oppfølging fra hjelpeapparatet i en eller annen form for å opprettholde boevne over tid.

18 Husstander der behov for bistand og oppfølging spiller inn, etter boligsituasjon Antall husstander Boligsituasjon Bistandsbehov Trenger annen bolig pga. bistands- eller oppfølgingsbehov Kan miste boligen pga. bistands- eller oppfølgingsbehov. Totalt Har bolig: Leier privat kortsiktig Har bolig: Leier kommunalt Har bolig: Eier egen bolig 1 1 Har bolig: Bor hos foresatte 7 7 Uten bolig: Midlertidig institusjon 1 1 Totalt Hovedfunn: - De fleste i denne gruppen bor heime hos pårørende eller i kommunale boliger Antall husstander etter boligsituasjon og anbefalt tiltak Boligsituasjon Ordinær bolig uten oppfølging Ordinær bolig med oppfølging fra hjelpeapparatet Samlokalisert enhet med døgnbem. Annen bolig totalt Har bolig: Leier privat kortsiktig Har bolig: Leier kommunalt Har bolig: Eier egen bolig Har bolig: Bor hos foresatte Uten bolig: Innkvartert privat Uten bolig: Midlertidig institusjon 1 1 Totalt Hovedfunn: - Hovedtyngden av boligbehovet kan dekkes som vanlige leiligheter uten krav til spesiell lokalisering - For 5 personer er det hensiktsmessig med samlokalisert enhet med tilgang på døgnbemanning, (..dette må ikke oppfattes som en homogen gruppe som kan bo i det samme bofelleskapet).

19 Tiltak 3.1 Forslag til endringer i den kommunale boligforvaltningen, etablering av kommunalt foretak. Det vises til situasjonsbeskrivelse under pt Det etableres et kommunalt foretak etter reglene i kap. 11 i Kommuneloven med formål å skaffe til veie og forvalte boliger til følgende formål: - Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet - Boliger til pleie- og omsorgsformål, unntatt "Viknatunet" som ses i sammenheng med kommunens institusjonsdrift. - Gjennomgangsboliger til personalformål med hovedvekt på kommunens eget behov. - Driften av boligene skal være selvfinansierende og det er et mål at nåværende uttak av netto driftsinntekter til kommunale formål opphører fra ( Kommunestyret kan likevel i tilknytning til årsbudsjettet vedta rammer for drift som tilsier at virksomheten skal drives med overskott, hvor hele eller deler av overskottet skal tilbakeføres kommunen.) - Den kommunale organiseringen baseres på bestiller utførermodellen, hvor de kommunale tjenestene prioriterer og bestiller i forhold til behov på de ulike områder og hvor foretaket utfører, - skaffer til veie boliger innenfor egen boligmasse, bygger, kjøper og / eller selger boliger innenfor de rammer som følger av vedtektene. Bestillerfunksjonen ivaretas av et tverr-sektorielt utvalg oppnevnt av rådmannen. - Foretaket skal ha et styre på 5 medlemmer, 3 velges av kommunestyret, 2 oppnevnes av rådmannen. Styret søkes valgt / oppnevnt ut kvalifikasjoner m.h.t. forretningsdrift, eiendomsforvaltning og kjennskap til bygningsbransjen. - Styret tilsetter daglig leder og ev. øvrig personell - Vedtektene regulerer styrets og daglig leders myndighetsforhold, men det bør tas sikte på en betydelig fristilling slik at foretaket kan bli en beslutningsdyktig aktør på boligmarkedet i kommunen i forhold til de formål som skal dekkes. I henh. til egen forskrift skal kommunestyret likevel fastsette bindende økonomiske rammer for foretakets drift og investeringer og foretaket må drives etter de budsjett- og regnskapsprinsippene som følger av kommuneloven. Av dette følger også at det skal avgis en årsberetning til kommunen hvor alle forhold som er viktige for å bedømme foretakets stilling og formål skal omtales. En kan tenke seg at det for det enkelte år blir satt rammer for antall boliger som skal oppføres eller kjøpes og event. selges, og at det blir satt rammer for låneopptak. Av kommuneloven følger ellers at administrasjonssjefen kan instruere daglig leder til å utsette iverksettelsen av en sak inntil saken er behandlet i kommunestyret, - selv om saken ligger innenfor styrets myndighetsområde. - Styret fastsetter / regulerer husleie etter forslag fra daglig leder.

20 20 - Daglig leder har ansvar og myndighet i forhold til leietakerne. Dette området vil ellers være godt regulert i kontrakt og husleielov. 3.2 Forslag til nye retningslinjer for tildeling av etableringslån til boliger i Vikna kommune, av lån til kommunen fra Husbanken, til videre utlån til enkeltpersoner. 1. Formål. Kommunale etableringslån skal bidra til at alle som er bosatt eller ønsker å bosette seg i kommunen kan etablere og beholde egen bolig av nøktern standard, uavhengig av inntektsforhold og sosial situasjon. 2. Målgruppe Innenfor de kommunale lånerammen prioriteres følgende grupper m.h.t. lånetildeling - Søkere som innvilges etableringstilskott i Husbanken, - hvor det forutsettes at etableringslån inngår i den samlede finansieringen. - Psykisk og fysisk funksjonshemmede - Særlig vanskeligstilte husstander uten økonomiske midler Øvrige søkere: - Husstander med lav inntekt, ( brutto husstandsinntekt under pr. husstandsmedlem). - Enslige forsørgere - Funksjonshemmede - Flyktninger med oppholdstillatelse - Ungdom i etableringsfasen med lav inntekt, ( brutto husstandsinntekt under pr. husstandsmedlem). - Søkere som ikke kan oppnå finansiering av egen bolig uten bruk av etableringslån skal prioriteres fremfor søkere som oppnår finansiering gjennom ordinære baklån. Inntektskravet kan fravikes når det finnes rimelig etter en helhetsvurdering av søerens situasjon. 3. Hva det gis lån til Det kan gis lån i tilknyting til: - Bygging av egen bolig - Kjøp av bolig eller leilighet - Omfattende utbedring når det ellers vil være et alternativ å skifte bolig - Refinansiering av boliglån når dette skjer som ett av flere tiltak i for at søkeren skal kunne betjene sine økonomiske forpliktelser. Etableringslån nyttes bare til nøkterne boliger m.h.t. størrelse og standard. For ungdom i etableringsfasen og for små husstander gis det som hovedregel bare lån til leiligheter og rekkehus, dersom dette er tilgjengelig på markedet, i det en forutsetter at man senere kan bygge eller kjøpe annen bolig når det skjer en vesentlig endring i boligbehovet. I områder av kommunen hvor det ikke er tilbud om slike boliger og hvor prisene på eneboliger er lave, kan dette kravet frafalles.

21 21 4. Øvrig finansiering Etableringslån er toppfinansiering, og det skal være annen hovedfinansiering tilstede, fra Husbanken eller annen bank / finansieringsinstitusjon. Etableringslån kan sammen med annen finansiering utgjøre inntil 100 % av lånegrunnlaget, - når dette kan forsvares ut fra at det er rimelig grunnlag for å betjene finansieringen. Dersom boligen er nyttet som sikkerhet for lån til annet enn boligformål, og dette fører til at det ikke vil være sikkerhet for kommunens utlån, skal det gis avslag på søknad om lån eller søknader om prioritetsvikelse for lån. 5. Søkers økonomiske forhold Det skal ikke gis lån til prosjekter hvor søker etter en nøktern vurdering ikke vil ha nødvendige nidler til livsopphold tilbake etter at boligutgiftene er dekket. Slike boligbehov søkes i første rekke dekket gjennom leieforhold. Dersom det på sikt ikke er mulig å innnfri boligbehovet uten etablering av egen bolig, kan en likevel se bort fra dette kravet, selv om dette da vil medføre et langsiktig behov for sosialhjelp. 6. Låneopptak Rådmannen fremmer årlig søknad til Husbanken om midler til videre utlån basert på de mål som er nedfelt i kommunens boligplanlegging, foreliggende behov og i forhold til Husbankens tildelingsregler. Kommunestyret vedtar de årlige rammer for låneopptak. 7. Saksbehandling Ordningen med etableringslån bekjentgjøres i samband med låneopptaket. Søknader behandles fortløpende og uten unødig opphold. Kommunestyret delegerer avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker til Rådmannen som forutsettes å delegere denne videre til Helse- og sosialsjefen slik at en ivaretar samordning opp i mot ansvar for økonomisk vegledning, sosialhjelp og bostøtte. Det utarbeides halvårlig rapport om bruken av midlene til kommunestyret. Rapporten skal som et minimum inneholde opplysninger om antall saker, antall innvilgede lån fordelt på målgrupper / inntektsgrupper, behov for regulering av lånerammen og forhold som tilsier ny vurdering av retningslinjene. Det er klageadgang på enkeltvedtak som fattes av kommunen. Klagefristen er 3 uker fra vedtaket ble mottatt av søkeren. Ved klage behandles saken på nytt i avgjørelsesinstansen. Dersom avslaget opprettholdes, behandles saken i kommunens klagenemnd. Vedtak i klagenemnda kan ikke påklages videre. 8. Oppfølging Rådmannen eller den han bemyndiger skal påse at låntakerne gis tilstrekkelig informasjon om ordningen og de samlede økonomiske konsekvensene av boligfinansieringen, herunder sørge for at bostøtterettigheter gjøres gjeldende og at det inngås avtaler med bank om faste avsetninger til dekning av boligutgifter, som også dekker innbetalinger til kommunen, dersom dette anses nødvendig for å unngå økonomiske problemer. Rådmannen må påse at det i tilknytning til forvaltningen av lånemassen må etableres rutiner om rapportering av innfrielse, manglende innbetalinger og tap som sikrer at kommunen til enhver tid kan treffe tiltak slik at det ikke oppstår nettokostnader for kommunen som långiver eller ekstra belastninger for låntaker.

22 22 9. Tapsfond Kommunen setter av tapsfond for dekning av tap som oppstar ved tvangssalg og andre forhold hvor kommunens forpliktelser ikke kan dekkes eller hvor gjeld nedskrives. Beslutninger om nedskriving av etableringslån kan bare fattes av Formannskapet. Det kan foretas avsetning med inntil 20 % av det beløp som kommunen årlig mottar i etableringstilskott og tilskott til tilpasning, - til videre fordeling til enkeltpersoner. Tapsfondet skal ikke utgjøre mer enn 10 % av utestående lån. 10. Lånevilkår. Lånet sikres med pant i eiendommen. Låntakeren plikter å holde eiendommen fullverdiforsikret. Dersom det ikke foreligger gyldig forsikringsavtale skal kommunen si opp lånet med omgående virkning etter først å ha gitt låntakeren en kort frist for å bringe forsikringsforholdene i orden. Rente- og avdragsvilkår fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet og Husbanken etter retningslinjer gitt av Stortinget. Kommunens utlån skjer på identiske vilkår i forhold til de vilkår som gjelder for kommunens låneopptak. Lånet gis som hovedregel som annuitetslån, i samsvar med kommunens lånevilkår i Husbanken. Avdrag og etterskottrenter forfaller til betaling 4 ganger i året. I den enkelte lånesak kan det avtales månedlige innbetalinger. Det beregnes forsinkelsesrenter i henh. til forsinkelsesloven av 17. des I tillegg til utferdigelse av pantobligasjon inngås det en låneavtale hvor detaljerte vilkår knyttet til lånet går fram. 3.3 Forslag til utbygging av boliger til vanskeligstilte Utvalget viser til gjennomført utbygging av omsorgsboliger i regi av Vikna kommune og vurderer denne som dekkende i forhold til behovene innenfor eldreomsorgen. Det vises til pågående planarbeid med ominnredning av lokaler på Namdalstun som tidligere var brukt til administrasjonslokaler, aktivitets- og skoleformål, ("Tunet), til 3 leiligheter for psykisk utviklingshemmde med bistandsbehov. Denne utbyggingen samt omdisponering innenfor eksisterende boligmasse, ( 10 enheter som leies av kommunen, 3 privateide leiligheter med kommunal gjenkjøpsavtale), som er i bruk til denne gruppen antas langt på veg å dekke boligbehovet som er registrert. Når det gjelder øvrige grupper som omtales som målgrupper for boligsosial handlingsplan kan en ikke med bakgrunn i den gjennomførte registreringen foreslå bestemte boligløsninger for bestemte grupper, ut over en del generelle krav til utbygging: - Det bør bygges 12 leiligheter som kan utleies til vanskeligstilte på boligmarkedet de nærmeste 4 årene. Bare utbygging i et slikt omfang kan forsvare salg av (uhensiktsmessige) kommunale boliger. - Utbyggingen må omfatte både 4 roms, 3 roms og 2 roms leiligheter. Basert på. utbygging av 12 leiligheter kan en hensiktsmessig fordeling være 2 x 4-roms leilighet, 4 x 3-roms og 6 x 2-roms.

23 23 - Boligene bør ligge i rimelig nærhet til arbeid, skole, hjemmetjenestens døgnvakt m.v. slik at alle transportbehov minimaliseres. Utvalget vil peke på mulige tomter på begge sider av Omkjøringsvegen, langs strekningen fra Rørvk Barneskole til "Viknatunet". - Boligene bygges som selvstendige leiligheter i flerleilighetshus, fortrinnsvis hus med 2-4 leiligheter. Utbygging av bofellesskap, ( som inkluderer felles oppholdsrom og ev. felleskjøkken), kan bare skje som følge av konkret bestilling for bestemte personer. med behov som kan dekkes gjennom slik felles boligløsning. Pr. i dag synes dette behovet ikke å være tilstede. - 4 leiligheter søkes finansiert med oppstartingstilskott og kompensasjonstilskott som del kommunens handlingsplan for psykiatri, for øvrig utbygging forutsettes finansiering ved bruk av Husbankens virkemidler for boliger til vanskeligstilte. Det forutsettes fra utvalgets side at slik utbygging kan foretas innenfor eksisterende ramme for boligforvaltningen. Dette kan betinge en viss husleiejustering mellom ny og gammel boligmasse.