Kan Afrika hjelpe Afrika?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kan Afrika hjelpe Afrika?"

Transkript

1 Kontaktblad nr Kan Afrika hjelpe Afrika?

2 Kjære leser I skrivende stund er St.prp. nr 48, Langtidsplanen for Forsvaret avlevert, og de ulike partigruppene er godt i gang med arbeidet. Selve Stortingsbehandlingen er lagt til 19.juni. Før sommeren vil vi altså ha en vedtatt plan om hvordan Forsvaret vil se ut, og hvordan Norges sikkerhet, så vel som norske interesser og verdier skal vernes, den neste 4 årene fram til Folk og Forsvar vil følge opp denne planen med en rekke diskusjonsaftener utover høsten, i tillegg til vårt ordinære konferanseprogram. En foreløpig oversikt finner du litt lenger bak i bladet. Arbeidsutvalget i Folk og Forsvar: Leder: Per Steinar Jensen (NHO) Nestleder: Geir Mosti (LO) Generalsekretær: Monica K. Mattsson Utgivelser: Kontaktbladet utgis 5 ganger pr. år. For øvrig er vi vel alle preget av naturkatastrofene i Burma og i Kina. Omfanget av skadene og det høyet tapet av menneskeliv er rystende. Nok en gang får vi demonstrert viktigheten av en god kriseberedskap, både nasjonalt og internasjonalt. Mens antall væpnede konflikter i verden heldigvis er synkende, har antall naturkatastrofer tredoblet seg i løpet av få år. Dette er en utvikling vi må ta innover oss og planlegge for, slik at både sivile og militære ressurser kan koordineres og utnyttes på en best mulig måte. Dette nummeret av bladet har en viss spennvidde i temavalgene, og vi håper de fleste vil finne noe som engasjerer. God lesning og riktig god sommer! Monica K. Mattsson Annonser: Bladet tar ikke annonser. Abonnement: Bladet sendes gratis til interesserte, og abonnement kan tegnes ved å sende inn bestillings seddel på siste side. Opplag: Pr. juni 2008: eks. De som ønsker innsendt stoff og bilder i retur må angi returadresse tydelig. Innholdet i artikler og kronikker står for forfatternes eget syn og representerer ikke nødvendigvis Folk og Forsvars offisielle mening. Artikler: Kenyas fryktede fremtid s. 4-5 Sudan og Tsjad to land i samme båt s. 6-7 Snart 60 og vokser stadig s. 8-9 Jeg vil ikke glemme s Mer enn krig og fred og sånn s De norske polititroppene s i Faste sider: Leder s. 2 Smått & stort s. 3, 16 og 17 Leserinnlegg s.16 Organisasjonsstoff s.18 og 19 Info-publikasjoner s.20 Utdrag eller artikler fra bladet eller fra våre web-sider kan brukes fritt ved angivelse av kilde. Utgiver: Folk og Forsvar Adresse: Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 Oslo Telefon: Siv.: Mil.: (0510) Telefax: Internett adresse: E-post-adresse: Forsiden Afrika er et kontinent med mange utfordringer; blant annet sult, tørke, krig og konflikter. Men klarer Afrika å hjelpe seg selv? Eller må Afrika få hjelp av resten av verden? Foto: Scanpix Kontaktblad nr Ansvarlig redaktør: Monica K. Mattsson Redaksjonssekretær: Nan Cecilie Johnstad E-post red.: ISSN Grafisk produksjon: Layout: punkt prikke Trykk: 07 Gruppen AS Kan Afrika hjelpe Afrika? Oppslaget: Koloni; (av lat. colonia, jordeiendom, nybrott, av colere, dyrke jord), område(r) som en stat har ervervet seg utenfor sine egne grenser, som oftest ved makt, og som administrativt, politisk og økonomisk er underlagt moderlandet. Sitatet Jegvetikkehvordan tredjeverdenskrigvilse ut,menjegvetatden fjerdevilbliutkjempet medtreklubber. Albert Einstein

3 Paragrafen:Konvensjon; folkerettslig avtale mellom to eller flere stater som regulerer forhold som har betydning for dem alle. Konvensjoner kan i sin alminnelighet antas å være mindre omfattende enn traktater. Hver enkelt av konvensjonene står på egne ben, man har altså et uavhengig konvensjonssystem. Ikrafttreden, gyldighet og andre vilkår er bestemt og hjemlet i angjeldende konvensjon. Nyttomnavn Oberst Odd Egil Pedersen ble 14. mars utnevt i statsråd til brigader i Hæren, til stillingen som Head of Intelligence Liaison Branch, J2 Intelligence Division ved SHAPE. Oberst Nils Petter Granholt ble 14. mars utnevnt i statsråd til brigader og sjef for HMK adjutantstab fra det tidspunkt Forsvarsdepartementet fastsetter. Flaggkommandør Jo Georg Gade ble 14. mars utnevnt til kontreadmiral og Assistant director plans and policy division ved Natos international military staff med tiltredelse fra det tidspunkt Forsvarsdepartementet fastsetter. Studiepoengforsoldater Fra og med årets januarkull med sol dater er det mulig å ta opptil 15 studiepoeng i Forsvaret som verne pliktig. Alle soldater med studiekompe tanse skal få tilbud om å ta til sammen 15 studiepoeng i de tre fagene Jus og militærmakt, Etikk og militærmakt og Kropp, bevegelse og energi. Forskninginord KV Svalbard er for tiden på tokt i Fram - stredet der de støtter forskere fra en rekke land i deres arbeid under det internasjonale polaråret. KV Svalbard har siden 13. mai, etter et mannskaps bytte på Svalbard, vært ute på del to av forsk - ningstoktet i Framstredet, som ligger mellom Svalbard og Grønland. Totalt har KV Svalbard da fungert som forskningsplattform i seks uker i det avsides liggende polområdet som er oppkalt etter Fridtjof Nansens berømte seilskute Fram. Klaseammunisjon forbud Statssekretær Espen Barth Eide holdt mandag 19. mai Norges åpningsinnlegg til Dublin-konferansen om klase ammuni sjon. Konferansen, som fant sted i peri oden mai, utgjorde de formelle for hand lingene i prosessen. Målet for forhand lingene var en konvensjon som forbyr klaseammunisjon som forårsaker uaksep table humanitære skadevirkninger, og som etablerer et rammeverk for å bistå de som allerede er rammet. ingeniørbataljonen Hærens spesialister innefor miner, bro og ferge-operasjoner, abc-tjeneste (atomic, biological and chemical), dykking og ingeniørstøtte til andre avdelingers varierte tjeneste. Organisasjon: Bataljonsstab, Kompetanse seksjon, Pansret ingeniørkompani, Oversettingskompani, ABCkompani, Maskinkompani og Hærens amfibiesenter. Mertiloperasjoner utenlands Regjeringen foreslår i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 å øke Forsvarsdepartementets budsjett for norske styrker i utlandet med 262 millioner kroner. Fra april i år stiller Norge med en spesialstyrkeenhet til den internasjonale stabiliseringsstyrken i Afghanistan, ISAF, for en periode på 18 måneder. Bidraget er stasjonert i Kabul-regionen. Kostnadene for bidraget for 2008 vil ifølge Forsvarsdepartementet bli dekket av den foreslåtte bevilgningsøkningen. I tillegg mener regjeringen at bevilgningsøkningen vil dekke forberedelses- og termineringskostnader som Forsvaret hadde i forbindelse med det planlagte bidraget til en norsk-svensk ingeniørstyrke til den Afrikanske Union og FNoperasjonen i Darfur i Sudan (UNAMID). FN og regjeringen la stor vekt på den norsk-svenske ingeniørbataljonen, da dette ble ansett som et viktig bidrag til oppstartsfasen av UNAMID. Norskestyrkeriutlandet Oversikt over norsk militært personell i operasjoner i utlandet. Totalt antall: ca. 580 (oppdatert 7. mars 2008). MIDTØSTEN United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO): 12 FN-observatører Egypt: Multinational Force and Observers (MFO): 6 observatører AFRIKA Sudan: United Nations Mission in Sudan (UNMIS) og United Nations & African Union Mission in Darfur (UNAMID): 30 FN-observatører og stabsoffiserer Etiopia og Eritrea: United Nations Mission to Ethiopia and Eritrea (UNMEE): 3 FN-observatører, alle i Etiopia BALKAN Kosovo: Kosovo Force (Kfor) og United Nations Interim Administration Mission in Kosovo (UNMIK): 7 stabsoffiserer Bosnia: 7 stabsoffiserer (både NATO/EUFOR HQ og Liaison Observer team i Cazin) ASIA Afghanistan: Cirka 500 soldater og offiserer primært knyttet til en norsk utrykningsstyrke i Mazar-e Sharif og den norskledede stabiliseringstyrken Provincial Reconstruction Team i Meymaneh. Norge har også stabsoffiserer i Kabul. Nepal: United Nations Mission in Nepal (UNMIN): 3 FN-observatører Tadjikistan: Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSCE): 1 observatør Kilde: FolkogForsvarkontaktblad 3

4 Kenyasfryktedefremtid Etter valgfusk med påfølgende opptøyer i slutten av desember 2007, har mennesker mistet livet og over en halv million er blitt drevet på flukt fra hjemmene sine det siste halve året. Jorda ligger brakk, bøndene har mistet dyr og fiskere har mistet redskapen sin. Matvareproduksjonen går ned, prisene opp og Kenyas fremtid ser slett ikke lys ut mennesker har mistet livet så langt, og over er blitt drevet bort fra hjemmene sine. FN anslo for en måned siden at cirka 30 prosent av den dyrkbare marken i Kenya ligger brakk. Matlagre har brent opp, redskap er blitt ødelagt og kveget er enten dødt eller blitt solgt. Dette har ført til prisøkning, som igjen rammer slumboerne i de store byene hardest og derfor også kan føre til nye opptøyer. I tillegg snakkes det nå om at Kenya kan bli rammet av en tørkekatastrofe på toppen av alt det andre. Valgfusk Uroen startet i slutten av desember 2007 ved gjennomføringen av landets presidentvalg. Mwai Kibaki hadde hatt makten i landet siden 2002, og opptellingen av valgresultatet viste valgfusk i hans favør. Umiddelbart brøt det ut voldelige opptøyer, og mange hundre mennesker ble drept. Kibaki tilhører en etnisk gruppe i Kenya som heter Kikuy. Det er den største av til sammen 40 forskjellige etniske grupperinger i landet. Kikuyene utgjør 23 prosent av Kenyas befolkning. Lederen for opposisjonen heter Raila Odingas. Han tilhører en folkegruppe som heter Luo, de utgjør 13 prosent av befolkningen i landet. Konflikten mellom disse to etniske gruppene kan spores helt tilbake til kolonitiden. Kenya var britisk koloni helt frem til desember Historien Kenya kom under britisk kolonistyre i 1895, og ble den gangen en del av Britisk Østafrika. I årene etter startet en omfattende innvandring av indere som skulle bygge jernbane til Viktoriasjøen. På 1930-tallet kom det hvite settlere til Kenya, til et land som i utgangspunktet var bebodd av over én million fra Kikuy-stammen. Kenya ble selvstendig i 1963, og året etter ble landet republikk med Kenya African National Union som det ledende partiet med regjeringsmakt. I 1978 overtok Daniel Arap Moi makten, og fire år senere ble det forbudt med andre politiske partier. På 1980-tallet var det økonomisk krise i Kenya, som ble overlappet av en bølge med voldelig uro utover 1990-tallet fordi opposisjonen anklaget regjeringen for korrupsjon. Uroen fortsatte utover 90-tallet med bestikkelser av opposisjonen etter hvert 4 FolkogForsvarkontaktblad

5 Alle foto: Scanpix som man forsøkte å etablere nye partier. Opposisjonen var preget av etniske skillelinjer. President Arap Moi oppløste parlamentet i 2002, og Mwai Kibaki overtok samme år makten. Mange problemer Det bor cirka 33 millioner mennesker i Kenya. Landet har et areal på kvadratkilometer. Bruttonasjonalproduktet per innbygger ligger nå på 560 amerikanske dollar. Problemene er mange i dette landet; de mange etniske gruppene eller stammene er en kilde til konflikt. Selv om mange av dem lever integrert og fredelig, krangles det også om politikk og ressurser. Videre er Kenya et stort land med mange regioner, og disse regionene har mange forskjellige utfordringer som fattigdom, arbeidsløshet og enorme forskjeller befolkningen imellom. Det politiske systemet er svakt, og det sitter altfor mange gamle menn i maktposisjoner. Kenyas parlamentarikere er blant de best betalte i hele verden, de har en enorm makt og blir utsatt for store fristelser. Landet mangler også fullstendig lokalt demokrati. Det er blitt ytret ønske om å legge om deler av bistanden, slik at penger pumpes direkte inn i finansiering av lokale prosjekter men ennå har det ikke skjedd i noen større grad. Mekleren Tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, fikk etter valget ansvaret for å lede forhandlingene mellom den sittende presidenten og opposisjonen. En eventuell fredsavtale skulle blant annet for seg maktfordeling og et eventuelt omvalg. President Kibaki ble en stund beskyldt for å undergrave fredsavtalen, men i slutten av februar kunne Annan fortelle at partene hadde blitt enige etter svært vanskelige forhandlinger. I april ble det gjort kjent at president Mwai Kibaki hadde utnevnt opposisjonsleder Raila Odingas til statsminister etter ytterligere seks uker med intense forhandlinger. Odingas tilhører partiet Orange Democratic Movement, og en av den nye koalisjonsregjeringens utfordringer blir å forfatte en ny grunnlov. Perioden etter valget i desember 2007 blir for øvrig sett på som en av Kenyas aller blodigste etter at landet ble selvstendig i Norges interesser Erik Solheim, Norges bistands- og miljøvernminister, møtte Kenyas nye statsminister i slutten av april. Solheim mener at koalisjonsregjeringen har en rekke utfordringer fremfor seg, og at den kan skape mer kaos enn fred og fordragelighet. Per i dag består regjeringen av 41 statsråder og 54 statssekretærer, det vil si over halvparten av dem som sitter i nasjonalforsamlingen. Presidenten har fordelt de viktigste departementene mellom mektige kikuyer. Statsministeren håper å kunne starte en reformprosess i landet samt å få kontroll over midler fra utlandet. Norge ønsker å hjelpe Odinga inn i en sterk posisjon. Solheim tror nemlig ikke at maktfordelingen i landet vil fungere ellers. Norge har også vært den største bidragsyteren til Annans fredsprosess. Fremtiden Opposisjonsleder Raila Odinga håper å kunne starte meklingsprosesser mellom forskjellige etniske grupper i landet, og til dette håper han på støtte fra Norge. Bistandsog miljøvernminister Solheim har sagt at meklingen i hovedsak må foretas innad i FAKTA: Fullt navn: Republikken Kenya Offisielt språk: Engelsk og swahili Areal: kvadratkilometer. Verdens 46. største land. Grenser til: Etiopia, Somalia, Sudan, Uganda og Tanzania Befolkning: Styreform: Republikk Nasjonaldag: 12. desember Valuta: Kenyanske shilling landet, men at Norge kan bidra med penger og kompetanse ved behov. Det hersker liten tvil om at Kenya står ovenfor en rekke utfordringer. I tillegg til å måtte utvikle en parlamentarisk ordning som fungerer, og fordele makten jevnt mellom de sittende parter sliter landet med enorm fattigdom. Dette er ikke blitt bedre etter at over en halv million mennesker ble drevet på flukt i begynnelsen av året. Og som om ikke dette er nok, mener ekspertene at landet kan bli utsatt for en tørkekatastrofe på grunn av mindre regnvær enn vanlig. Kenya mottar mye utenlandsk pengestøtte i løpet av et år, og spørsmålet er om de klarer å hanskes med alle sine problemer alene. Hittil har land som USA holdt seg svært passive mens volden har rast i det afrikanske landet. Nøden er stor. Hvordan skal dette gå? Kilder: Aftenposten, Dagbladet og Wikipedia AvNan Cecilie Johnstad FolkogForsvarkontaktblad 5

6 SudanogTsjad tolandisammebåt Sudan og Tsjad er unge nasjoner med en blodig historie, som kolonier og selvstendige stater. Begge nasjonene fikk sin selvstendighet på begynnelsen av 60-tallet, og har siden slitt med mangel på demokrati, borgerkriger, korrupsjon, fattigdom og nød. For Norge har disse landene vært satsingsområder i flere ti-år, og gjennom fredsavtalen i Sudan i 2005 håper vi landene er på riktig vei. Sudan Sudan er og har vært rammet av en rekke voldelige konflikter. Krigen i Darfur og mellom nord og sør er mest kjent, men også andre regioner har vært i voldelig kamp med sentralregjeringen. Et fellestrekk ved de voldelige konfliktene i Sudan er regioners ønske om selvbestemmelse. Spørsmålet om religion, menneskerettigheter og økonomisk utvikling har også vært sentrale konflikttemaer i konfliktene mellom sentralregjeringen og regionene. Etnisitet kombinert med tilgang på beiteområder er også et konflikttema som går igjen. Det foregår blant annet voldelige stammekriger mellom grupper i sør og i Darfur. Konflikter Bakgrunnen for borgerkrigene i Sudan går tilbake til tidlig 1800-tall, og involverer slavehandel, egyptisk og britisk kolonipolitikk, kristen misjon, arabisk nasjonalisme samt politiske og religiøse fraksjoner i Khartoum. Equatoria-korpsets mytteri i august 1955 regnes som begynnelsen på Sudans første borgerkrig, selv om kamphandlingene først fikk et mer betydelig omfang på begynnelsen av 1960-tallet. Opprørsbevegelsen Anya Nya ble grunnlagt i 1964, og samlet etter hvert alle opprørsgruppene i Sør-Sudan. Nord-Sør konflikten Den overordnede strategien for styresmaktene i Khartoum var allerede fra uavhengigheten i 1956 å islamisere Sør-Sudan. Da the Missionary Act i 1964 forbød kristne misjonærer å fortsette sine aktiviteter i Sør- Sudan, skapte dette uro blant befolkningen i sør. Ikke minst fordi de fleste skoler og sykehus her ble drevet av misjonærer. Omtrent samtidig ble geriljabevegelsen Anya Nya grunnlagt med en kjerne av mytterister fra Equatoria- mytteriet, og etter innføringen av anti-misjons-loven begynte krigen for alvor å skyte fart. Anya Nya fikk kontroll over store områder, og regjeringen i Khartoum innså at de ikke kunne slå den militært. Anya Nya og regjeringen i Khartoum inngikk derfor en fredsavtale i Addis Abeba i 1972, og avtalen garanterte Sør-Sudan omfattende regionalt selvstyre. Korrupsjon og etniske forskjeller førte til uro i Sør-Sudan etter noen år. For å løse dette bestemte Khartoum-regjeringen at området skulle deles i 3 nye regioner, offisielt for å minske dinkaenes (største etninske gruppe) dominans. Ved forsøket på å dele Sør-Sudan og innføringen av Shariahlover eksploderte opprøret mot President Nimeiri, nå under ledelse av Oberst John Garang og Sudan Pepole`s Liberation Army (SPLA). Borgerkrigen mellom Nord- og Sør- Sudan ( ) krevde over 2 millioner døde og mer enn 4 millioner flyktninger. Sudans regjering og SPLM avsluttet 31. desember 2004 fredsforhandlingene som hadde pågått siden mai Den endelige fredsavtalen ble undertegnet under en stor seremoni i Nairobi 9. januar 2005 av Sudans visepresident Ali Osman Taha og nå avdøde formann i SPLM John Garang de Mabior. Forhandlingene ble ledet av et særskilt sekretariat under IGAD (Intergovernmental Authority on Development). Norge hadde observatører og ressurspersoner til stede under alle forhandlingsrundene. Fredsavtalen deler fortsatt landet i 2, men partene danner en felles regjering for hele landet. Særlover gjelder for Sør og ressursene i landet fordeles mellom dem. Denne freden er skjør, og senest 15. mai måtte FN evakuere sine kontorer i grensebyen Abyei pga sammenstøt mellom fraksjoner fra begge sider. Darfur Det brøt ut åpen krig i Darfur tidlig år 2003, da de løst allierte opprørsgruppene, Sudan 6 FolkogForsvarkontaktblad

7 Liberation Movement/Army (SLA) og Justice and Equality Movement (JEM), angrep militærstasjoner. Opprørererne ville både få slutt på regionens kroniske økonomiske og politiske marginalisering, men også beskytte landsbyene mot regjeringsstøttede militser som har angrepet provinser i 20 år. Militsen er rekruttert blant arabiske grupper i Darfur og Tsjad. Borgerkrigen har flere ulike konfliktlinjer. En er mellom regjeringsstøttede krefter og opprørerne. Den andre er regjeringsmilits som raider sivile. Den tredje er kamp mellom lokalsamfunn i Darfur. Krigen truer internasjonal fred og sikkerhet fordi både soldater og flyktninger krysser nasjonale grenser. Krigen truer indirekte regimene i både Tsjad og Sudan. I Sudan har Bejakongressen i øst alliert seg med SLA i en antiregjeringskoalisjon. Beja-kongress er en etnisk basert væpnet gruppe og 13. februar 2004 sluttet den seg til den opposisjonelle paraplyorganisasjonen National Democratic Alliance (NDA). Situasjonen i Darfur truer også IGADS fredsavtale mellom SPLA og regjeringen. FN kaller krigen den verste humanitære krisen i Afrika for øyeblikket. Nesten 1 million interne flyktninger og over flyktninger til Tsjad skaper problemer over hele regionen. Årsak og aktører Noe av årsaken til konflikten er konkurranse over fruktbar jord og vann, pga ørkenifisering av Nord-Sudan og tørkeperioder som har rammet Darfur siden 1970-tallet. Nomadiske grupper fra nord har blitt drevet sørover i leting etter vann. Den permanente tilstedeværelsen av nomadene har ført til konflikter med jordbrukerne. Dette forsterkes av degradert økologi. Disse konfliktene har økt pga dårlig regjeringsadministrasjon og svekket lokal administrasjon. Opprørsbevegelsene JEM og SLA tok opp våpnene i februar 2003 i reaksjon mot regjeringen og det tradisjonelle lederskapet som ikke forsøkte å løse regionens problemer. SLA protesterer mot politisk og økonomisk marginalisering og underutvikling, og krever skille mellom religion og stat. Khartoumregjeringens mål er militær seier over SLA/ JEM slik at de unngår å forhandle om politisk løsning. FN og Darfur Verdenssamfunnet har gjennom en rekke tiltak forsøkt å skape fred i Sudan og spesielt i Darfur. Pr i dag har FN fortsatt problemer med å sette FN resolusjon 1769 fra 31. juli 2007 ut i operativt virke. UNAMID skal bestå av en styrke på over soldater og politi, men den sudanske regjeringen har motsatt seg blant annet norske styrker og andre vestlige lands bidrag. Den 14. mai uttalte assisterende generalsekretær for fredsbevarende operasjoner, Jean-Marie Guéhenno, at utviklingen den siste tiden viser liten vilje til løsning blant partene og at dette fører til mer vold og nød. Tsjad I begynnelsen av februar var plutselig Tsjad i norske nyheter. Opprørsgrupper forsøkte å erobre presidentpalasset og gjøre statskupp. Vi fikk se mennesker fra Tsjad som forsøkte å flykte til nabolandet Kamerun i vest, mens flyktninger fra Sudan strømmet inn i Tsjad i øst. Årsaken til denne oppblussingen av konflikten i Tsjad er mange og den er kompleks som i Sudan. Tsjad har en av Afrikas hurtigst voksende økonomier pga oljeeksport, men fordelingen av rikdommen er meget skjev. Paradoksalt nok er også Tsjad et av verdens fattigste land, og skårer ekstremt lavt på indikatorer som levealder og alfabetisme. Overlappende konflikter Hvorfor har man fått en slik overlapping av konfliktene i Sudan og Tsjad? Nøkkelen finner man i krigen i Darfur. Da denne brøt ut i februar 2003, var den øverste militære sjef for opprøret i Sudan en mann fra Tsjad, den berømmelige kommandant Abdallah Abbakar, som døde i kamp året etter. Abbakar tilhørte folkegruppen zaghawa, som lever på begge sider av grensen mellom de to landene, og han sympatiserte med medlemmene av sin etniske gruppe, som ble undertrykt i Sudan. President Déby i Tsjad var klar over hvor destabiliserende den politisk-militære konflikten i Darfur kunne bli for hans land. Da han i 1989 hadde gjort opprør mot daværende president i Tsjad, Hissène Habré, flyktet han til Darfur. Det var fra dette området han hadde startet opprøret sitt. I 2003 stilte han seg altså umiddelbart ved Khartoumregjeringens side for å hjelpe den med å knuse oppstanden. Men det tvang ham til å slåss mot sine egne etniske brødre, som til slutt gjorde opprør. FAKTA: TSJAD Hovedstad: N djamena Areal: 1,284,000 km2 Folketall: 9,944,201 BNP per capita: USD 1,500 Eksport: Olje, kveg, bomull, kjøtt og tekstiler SUDAN Hovedstad: Khartoum Areal: 2,505,810 km2 Folketall: 41,236,378 BNP per capita: USD 2,100 Eksport: Bomull, sesam og kveg Verdensamfunnet og Tsjad Denne konflikten foregår i en spent internasjonal kontekst. Da opprøret kom fra Sudan, var to fredsbevarende styrker EUs Eufor i Tsjad og FNs og Den afrikanske unions styrke i Darfur i ferd med å bli utstasjonert. Eufor skulle omfatte 3700 mann, hvorav 2100 franskmenn og forberedte seg til å utplasseres i N Djamena, mens UNAMID hadde lidd under det dobbelte handicap å få bare svak støtte fra «det internasjonale samfunn» og å stadig bli sabotert av autoritetene i Sudan, og var knapt opprettet. FN og EU har en vanskelig og kompleks situasjon i Øst-Afrika. Konfliktene på Afrikas horn er sammenvevde og samtidig forskjellig, noe som krever mange intensiver for å lykkes. Norge har og vil bidra videre i det vanskelige arbeidet. AvStaale Granli Begge foto: mil.no FolkogForsvarkontaktblad 7

8 Snart60, Foto: Scanpix Så har NATOs 59. toppmøte også blitt sluttført. Møtet fant sted i Ceuasescus gamle kjempepalass i hjertet av Bucuresti. Gigantbygningen rommer rom, og er faktisk verdens nest største i antall kvadratmeter, kun slått av det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon. Allierte statsoverhoder møtte mannsterkt opp, og det samme gjorde partnerland og delegasjoner fra håpefulle kandidatland. Russlands president Vladimir Putin deltok på NATOs toppmøte som et av sine siste statsbesøk i presidentstolen. Også George W. Bush møtte for siste gang som USAs president. Totalt møtte statsledere fra rundt 60 land, i tillegg til FNs generalsekretær Ban Ki-Moon, til det tre dager lange møtet. Utvidelse Albania og Kroatia ble invitert inn i varmen, noe som nå gir et NATO med 28 medlems - land. Formelt skal utvidelsesprotokoller undertegnes i juli, og den offisielle inntreden blir på neste års toppmøte. Mange hadde også håpet på at det 29. medlemslandet skulle bli Makedonia, som er en kandidat som tilfredsstiller alle de formelle kravene. NATO er imidlertid et konsensussystem, og her måtte man gi tapt for den gamle navnestriden med Hellas. Til tross for 16 års diskusjoner har dessverre ikke partene kommet til enighet i dette, som for utenforstående kan virke som et nokså banalt spørsmål. USA var også forkjemper for ytterligere to kandidatland, nemlig Ukraina og Georgia. Målet var i første omgang MAP-status (Membership Action Plan), som et skritt på veien til fullt medlemskap. Her hadde imidlertid flere av de europeiske allierte en del betenkeligheter, og man valgte en løsere formulert uttalelse om at landene en gang skal få bli medlemmer. Denne typen uttalelse er i seg selv høyst uvanlig, da den jo så tydelig definerte et mål, om enn et stykke inn i fremtiden, uten å stille noen konkrete krav til hvordan landene skulle nå dette målet. Afghanistan Afghanistan-operasjonen sto også sentralt i diskusjonene. Canada og Nederland, som begge har styrker i det urolige sør, var klare i sin melding om at flere land måtte være med og dele byrdene i den NATO-ledete ISAF styrken. I likhet med Nederland og Danmark stiller disse landene med store styrkebidrag i forhold til størrelsen, og de har alle tatt betydelige tap. Frankrike plukket opp hansken, og vil nå sende et betydelig styrkebidrag til Afghanistan. Allerede nå har Frankrike rundt soldater i Afghanistan, og man ser for seg ytterligere i løpet av kort tid. Dette ble også tolket som et tegn på at Frankrike muligens er på vei tilbake til NATOs militære kommandostruktur igjen, etter å ha kun deltatt politisk de siste 40 årene. I følge president Nicolas Sarcozy vil landet ta en beslutning om dette i løpet av USA lovet også å øke sitt styrkebidrag, med US marines. Dette vil føre det amerikanske bidraget i ISAF-styrken opp mot soldater, i tillegg til de rundt i Operation Enduring Freedom. I NATO-hovedkvarteret er man opptatt av å tydeliggjøre hva som egentlig er NATOs ansvar i Afghanistan. Det er nemlig ikke slik at det er NATO som skal gjenreise landet og bygge demokrati i Afghanistan. NATOs oppgave er å sørge for sikkerhet og stabilitet, slik at andre aktører kan komme inn og gjøre sin del av jobben. En av hovedutfordringene er mangel på koordinering blant de mange aktørene. Det er kun FN som kan påta seg en slik rolle. Så langt har FN stort sett hatt sitt virke i de sentrale delene rundt hovedstaden. Utnevnelsen av Kai Eide som ny spesialrepresentant for Afghanistan er et forsøk på å øke FNs engasjement i landet. Eide har tidligere bl.a. vært Norges ambassadør til NATO. Det finnes en del positive utviklingstrekk i Afghanistan, og urolighetene er stort sett konsentrert om enkelte områder av landet. Det er også en tydelig sammenheng mellom uroligheter og graden av opiumsdyrking i området. Rakettskjoldet Her hjemme har mye av oppmerksomheten rundt toppmøtet vært rettet mot det amerikanske rakettskjoldet. Dette er imidlertid en avtale mellom USA, Polen og Tsjekkia, som i og for seg NATO ikke har den største innflytelsen på. Rakettskjoldet vil imidlertid dekke store deler av det europeiske NATOområdet, og det har vært snakket om å utvide det i NATO-regi, slik at også Bulgaria, Hellas og Tyrkia dekkes. Russland er svært skeptiske til rakettskjoldet, og Norge har uttrykt bekymring for at dette kan være starten på et nytt våpenkappløp. På toppmøtet nøyde NATO seg med en felles uttalelse om at man anerkjenner at rakettskjoldet gir et betydelig bidrag til økt beskyttelse mot langdistanseraketter for de allierte (se egen boks). Toppmøtet ga også det nordatlantiske råd i oppdrag å utrede en eventuell utvidelse til å gjelde hele NATO-område, for framleggelse på neste toppmøte i Samtidig la man vekt på åpenhet, og ytret ønske om et tettere samarbeid også med Russland på dette området. 8 FolkogForsvarkontaktblad

9 ogvokserstadig Kosovo NATO har gjennom KFOR-operasjonen et ansvar for sikkerheten i Kosovo. Toppmøtet understreket at dette ansvaret videreføres, og at man støtter FNs og EUs arbeid med stabilisering i landet. KFOR teller fortsatt rundt soldater. Etter Kosovos løsrivelse i februar i år fryktet mange at sikkerhetssituasjonen skulle forverres betydelig. Heldigvis har det vært roligere enn forventet. FN, som har hatt hovedansvaret for området gjennom UNMIK trekker seg nå ut, og overlater ansvaret til EU og deres EULEX, når grunnloven trer i kraft i midten av juni. Men dette er ikke problemfritt. Rundt 40 land har til nå anerkjent staten Kosovo, og EU er splittet. Det er også FNs sikkerhetsråd, slik at det vil bli vanskelig å få vedtatt noen sikkerhetsrådsresolusjon som formelt overfører myndigheten fra FN til EU. Norge har for øvrig påtatt seg å delta med 8 personer i EULEX; 1 dommer og 7 politifolk. Snart jubileum Den 4. april neste år er det 60 år siden den nord-atlantiske traktat ble undertegnet, og NATO, den nordatlantiske traktats organisasjon, ble dannet. Fra en allianse av 12 land går altså NATO inn i jubileumsåret med hele 28 allierte. Organisasjonen har gjennom de siste 59 årene gjennomgått en rivende utvikling og modernisering. På neste års jubileumsmøte vil en ny erklæring for alliert sikkerhet bli lagt frem, som nok også vil peke fram på alliansens rolle i årene som kommer. Herunder ligger et nytt strategisk konsept, og eventuelt også en revidering av NATOs atomvåpenstrategi. Et annet sentralt tema framover vil være forholdet til EU. Til tross for rammeverket som ligger i den såkalte Berlin + - avtalen, viser det seg å være en del praktiske problemer operativt. Det kan også tenkes at NATO kan gå inn i et mer formalisert samarbeid med land man i dag opererer sammen med i felt, som f.eks Japan og Australia. Foto: Scanpix Foto: Nan Cecilie Johnstad OM RAKETTFORSVARET: «Ballistic missile proliferation poses an increasing threat to Allies forces, territory and populations. Missile defence forms part of a broader response to counter this threat. We therefore recognise the substantial contribution to the protection of Allies from long-range ballistic missiles to be provided by the planned deployment of European-based United States missile defence assets. We are exploring ways to link this capability with current NATO missile defence efforts as a way to ensure that it would be an integral part of any future NATO-wide missile defence architecture. Bearing in mind the principle of the indivisibility of Allied security as well as NATO solidarity, we task the Council in Permanent Session to develop options for a comprehensive missile defence architecture to extend coverage to all Allied territory and populations not otherwise covered by the United States system for review at our 2009 Summit, to inform any future political decision.» AvMonica K. Mattsson FolkogForsvarkontaktblad 9

10 Jegvilikkeglemme Polen: Bakken skriker mot meg. Akkurat her jeg går nå, har tusenvis gått før meg på veien mot døden. Mange av dem visste ikke at det var døden som ventet men i dag vet vi hva de opplevde; en ondskap så altomfattende at et vanlig menneske har problemer med å forstå. Men lar vi historien gå tapt, kommer menneskene bare til å gjøre de samme feilene igjen. Derfor er det så viktig å aldri glemme. På veggen i en av brakkene i Auschwitz 1 henger et sitat. Der står det: Den som ikke forstår historien, vil gjennomleve den på nytt. Sterke ord, som brenner seg fast i hukommel sen. Det har vært en lang dag. Den startet ved inngangsporten til Birkenau. Etter mange timer på buss, sto jeg der, på det stedet jeg hadde lest og hørt så mye om. Som jeg egentlig hadde fryktet å komme til. Og ved siden av meg sto Alf Knutsen, en mann som kom inn gjennom denne porten for første gang for over 60 år siden. Det å høre Alfs stemme fortelle om alle de grusomme hverdagene mens vi vandrer rundt i leir etter leir er sterkt. Jeg vet med meg selv at jeg aldri kommer til å glemme dette; denne reisen i historiske grusomheter blandet med kulturelle opplevelser i et utvalg av Europas byer badet i vårsol. Ni dager Den lørdagen jeg satte meg på bussen, hadde jeg egentlig ingen forventninger. Jeg fryktet møtet med konsentrasjonsleirene i Polen, men mente jeg måtte reise for å forstå. I et par år nå har jeg forelest for ungdoms koleelever som reiser på skoletur til leirene. Min generelle oppfatning er at man formidler bedre når en selv har erfart. Derfor satt jeg på den bussen. Sammen med 29 andre reisende med forskjellig bakgrunn. Og én av dem var altså tidsvitnet; Alf. Mannen som i tidsrommet satt i hele fem leire. Som interessert historiestudent lærte jeg en gang; at for å forstå nåtiden, må vi kjenne fortiden. Jeg velger å tro at det er en god del sannhet i akkurat den tesen. Nå skulle jeg sitte på buss i ni dager gjennom Øst-Europa for å se både gamle grusomheter og kulturell storhet i skjønn forening. Jeg skulle stifte bekjentskap med Polen for første gang, og jeg skulle bli kjent med disse menneskene som jeg skulle dele denne opplevelsen med. Da og nå For meg er det en klar forskjell på tyskere og nazister. Jeg har vokst opp med et (Vest-) Tyskland som en naturlig del av Europa, og et land man gjerne besøker på ferie. Tyskland i dag er en viktig del av EU, og Berlin er en svært spennende by, med en viktig historie. Det tyske naziregimet var et produkt av sin tid og Hitlers makt. Et ufattelig skremmende maktapparat, men det falt i grus våren Slik tror jeg de aller fleste ungdommer i Norge forholder seg til denne delen av historien. Hovedpoenget må i ettertid være at vi reiser for å huske feilgrepene og grusomhetene, ikke nødvendigvis hvor de fant sted. For grusom het fortsetter å skje. Det er ikke mer enn ni år siden det ble oppdaget konsentrasjonsleire i Europa igjen den gangen i Serbia. Under nok et grusomt regime. Men det vil ikke si det samme som at alle serbere i dag representerer det Slobodan Milosevic sto for. Det er viktig med noen elementære skiller når man betrakter dette. Stemmen fra fortiden Alfs historie er sterk. Han og to kamerater ble tatt på grensen til Sverige i Den arrestasjonen førte ham først i fangenskap i Norge, deretter til fem konsentrasjonsleire nede i Europa. Han forteller om hverdagen i helvete på en enkel måte. Slik var det bare. Han forteller om åtte døgns sammen hengende marsj for å teste ut tyske militær støvler, om hvordan en ikke fikk lov til å gå mer enn to ganger på do i løpet av en dag, om første gang han så en mann bli hengt, barn bli drept og om venner som bare forsvant. Jeg kjenner at det knyter seg i magen. Jeg kjenner respekten stadig vokse for denne mannen, som alle opplevelser til tross har lagt ut på sin 80. tur tilbake for å dele litt av livet sitt med oss. Hadde han trodd han skulle vende tilbake den gangen han forlot leiren i 1945? Neppe. Hvordan var det å komme tilbake? Ikke enkelt. Slett ikke alle som opplevde det Alf opplevde klarer å snakke om konsentrasjonsleirene. Mange forblir tause resten av livet, det er deres måte å takle historien på. Blandet gjeng Jeg har med meg broren min på denne turen. Det er også kanskje med på å gjøre denne reisen til noe som fester seg hos meg. Mange av de som ble sendt nedover til Polen, reiste jo nettopp sammen med sine kjære. Vi kan fordøye inntrykkene sammen. 30 mennesker på en buss som skal oppleve mye sammen; det er ikke bare en reise på landeveien, det er en reise i sitt eget indre. Dette blir liksom aldri bare en vanlig jobbtur. Ni dager på en buss; man irriterer seg, man sover, man knytter nye vennskapsbånd, man snakker med mennesker en kanskje aldri ville ha truffet hvis en ikke tilfeldigvis havnet på samme busstur. Cirka 350 mil tilbakelegges i Øst-Europa. Flatt landskap i Polen, vår i Tsjekkia, regn 10 FolkogForsvarkontaktblad

11 i Tyskland. Krakow er regntung, Praha viser seg fra sin flotteste side. Vi ser gamlebyen i Dresden, rester av muren i Berlin. En mening med alt? Er det virkelig en mening med alt? Det er vanskelig å se noen mening med menneskenes evne til ondskap. Nazistene satte dette i et system som utviklet seg til å bli enormt omfattende. Med det utgangspunkt at noen mennesker er verdt mer enn andre. En svært skremmende teori. Et sted mellom 11 og 13 millioner mennesker mistet livet i Hitlers konsentrasjonsleire i løpet av den tiden han satt ved makten. Et tall vi knapt nok innser rekkevidden av. I tillegg gjennomlevde enda flere enorme lidelser, og av de som kom tilbake, var det mange som aldri ble helt friske igjen. 2. verdenskrig kostet 55 millioner mennesker livet. Finnes det en mening med at så mange mennesker dør? Barn? Kvinner? Reisen vår begynte i Birkenau en forblåst mandag morgen, den avsluttes i strålende sol i Ravensbrük en leir der det utelukkende satt kvinner og barn. På listen over norske fanger finner vi navnet på søsteren til en kamerat av bestefaren vår. Alt kommer nærmere. Turens utfordring Mens man enda er på tur, blir opplevelsene bare en rekke av slike. Det er først når man kommer hjem, og skal begynne å videreformidle at det begynner å synke inn hvor en har vært. Jeg må kvele gråten i halsen et par ganger da jeg skal vise frem bilder til familiemedlemmer. I hver konsentrasjonsleir legger vi ned blomster og holder ett minutts stillhet. I Ravensbrük er det min tur. Jeg arbeider ukentlig med å holde foredrag til grupper av ulik størrelse og alder, jeg er vant til å snakke det gjør meg ingenting lenger å åpne munnen i forsamlinger. Men denne lørdagen i strålende sol ved Tårenes sjø, tar jeg fatt på de vanskeligste ordene jeg noen gang har sagt. Da skjønner jeg at turen har merket meg for livet. Da begynner det å gå opp for meg hva vi har sett og hørt den siste uka. Mange får en reaksjon nettopp der, ved det vakre vannet fylt med aske fra leierens fanger. Vi står ved enden av en enorm gravplass. Historien vil aldri bli den samme igjen. Alle foto: Nan Cecilie Johnstad Skal vi virkelig glemme? Denne turen blir en blanding av glede og sorg. Unge og eldre deler de samme opplevelsene. Jeg er klar over at Alfs tilstedeværelse og hyggelige vesen bidrar til at dette blir noe jeg aldri kommer til å glemme ikke vil glemme. Utfordringen ligger i at de siste tidsvitnene snart er borte, og at det derfor blir desto viktigere å formidle historien på en måte slik at flest mulig husker. Jeg forsøker dette etter beste evne hver gang jeg besøker en ny skoleklasse som skal reise til Polen. Etter turen er kanskje denne formidlingen blitt enda litt mer inderlig. Vi lever i en verden bestående av 203 selvstendige nasjoner, og hver dag herjes verden av konflikter av forskjellig typer; være seg det gjelder landegrenser, etnisitet eller religion. Mennesker dør, barn sulter. Når skal vi lære av våre feil? Så til alle dem som mistet livet og til alle dem som kom tilbake med arr i sjelen vi skal ikke glemme! AvNan Cecilie Johnstad FolkogForsvarkontaktblad 11

12 Merennkrigogfred Så langt hjemmefra og likevel en fullverdig studiehverdag. Å studere fred og konfliktstudier i India snur opp ned på kjente perspektiver. En ny innsikt gir ny retning for norske studenter mellom hellige kuer, spirituelle verdier midt i et konfliktherjet Sør-Asia. Det er stille morgen på studiesenteret. Frokosten er klar og solen varmer opp hengekøyer og åpne klasserom. Indisk filmmusikk bryter stillheten i det fire busser ruller gjennom palmelunden. De har plukket opp 70 studenter fra deres respektive bosteder rundt om i den gamle franske kolonibyen. I stille flokk rusler de over den lille broen som skiller studiesenteret fra fastlandet med sekker og bager fylt med pensum. Det servers idli og dosa til frokost på sørindisk vis, før foreleser Sudha Ramachandran gjør seg klar til sin fjerde forelesning om Sør-Asias konflikter. Det er en helt vanlig skoledag hos Kulturstudier, avdeling Puducherry, India. Lokale krefter - Det er viktig at dere leser med et våkent øye. Tro ikke at deres perspektiver på verden er det eneste rette. I dag skal vi fokusere på Maoistenes perspektiver. Hvordan finner de grobunn for rekruttering på indisk landsbygd? Hva skjer når en høflig mann kommer inn til en fattig familie som har mistet tilliten til sine lokale politikere, og han snakker om en ny hverdag basert på deres interesser? Ramachandran foreleser om kastesystem. Om dalitene (kasteløse) som nå kvoteres inn på universitetene, mens det fremdeles forgår enkebrenning på landsbygda. Hun underviser i non-violence. Om Gandhis betydning i samfunnet i dag. Hun tegner og forklarer om hva som egentlig skjedde da britene forlot sin imperiejuvel og landet ble delt først i to, så i tre. Hva slags rolle har Kina i det hele? Og hva skjer når et land blir delt etter religiøse skillelinjer? Og hva betyr det for atommakten India når det hersker frykt for at Pakistan skal bryte sammen? Indiske Sudha Ramachandran er journalist og forsker. Hun har studert sitt eget hjemland i årtier. Hun gestikulerer under palmebladtaket. Lukten av ris og curry siver ut av kjøkkenet. En okse rusler over stranda og kråkene vipper på volleyballnettet. - Jeg elsker å undervise for Kulturstudier. Jeg møter unge mennesker med åpne sinn. Kunnskap er så verdifullt, men det er også farlig hvis den ikke er balansert. Å forstå Sør- Asia er komplekst. Norsk perspektiv er kun én vinkel. Her nede møter studentene et kaos som jeg tror kan åpne nye horisonter, bidra til å øke inter essen og kjærligheten for mer kunnskap, større innsikt. Kanskje kan noen her være med på å forandre verden noen centimeter, og da blir dette så meningsfullt, stråler Sudha Ramachandran. Lokale krefter gir studiet en egenart som skiller det så markant fra studier på Høgskolen i Oslo. Staben som underviser er flerkulturell; fra Irland til Sri Lanka og alt foregår på engelsk. Men det er Ramachandran som er eksperten på de lokale forholdene, og hun klarer ikke skjule sin totale kjærlighet til India. - Alle skulle en gang i livet kjenne en indisk sommer. Alle burde en gang føle monsunen klebe seg til kroppen. Det er opplevelser som gjør oss til rikere mennesker, smiler Ramachandran. På lik linje Kulturstudier har arrangert studier i utlandet i en årrekke, men fremdeles er tilbudet kanskje ukjent for dem som ikke surrer rundt oppslagstavlene i studentbolene rundt om i landet. Med støtte fra Lånekassen og fullverdig eksamen fra Høgskolen i Oslo eller NTNU tilbys studier i Nicaragua, Vietnam og India. Fra høsten 2008 utvides tilbudet med studier i spansk og latinamerikansk litteratur i Argentina, og våren 2009 startes kurs i internasjonal miljøforvaltning i Ghana som skal gi en samfunnsvitenskaplig innføring i overnasjonalt miljøsamarbeid. Fred og konfliktstudier gir 30 studiepoeng som kan bakes inn i en Bachelor grad, men anbefales også som etterutdanning for lærere, journalister eller andre som ønsker et semester med fordypning og opplevelse. I Puducherry er rundt 70 studenter fordelt på studier i religion, sosialantropologi og fred og konflikt. Interessen for det sistnevnte øker enormt. Elida Undrum Jacobsen har vært seminarleder for studiet gjennom to semestre, og hun kan nesten ikke styre sin begeistring. - Det er så flott. Og det er så viktig. Det er en økende interesse for verden vi lever i generelt tror jeg. Jeg er imponert over studentenes iver og engasjement. India er varmt. India ar forvirrende. Dette er for mange studenter en læringsprosess på mange nivåer som former videre valg i livet, sier Jacobsen som akkurat og skal til å levere ut den avsluttende eksamensoppgaven. Et semester over. Studentene har pløyd gjennom over 2000 sider pensum om konflikt forståelse og fredsarbeid. De har deltatt på forelesninger og seminarer og jobbet i grupper for å teste egne samarbeidsevner, gjennom 10 uker. Studiet har gitt en interdisiplinær innføring i grunnleggende prinsipper i forståelsen rundt krig, fred, konflikt og konfliktløsning med et spesielt fokus på Sør-Asia. Nå står kun en siste individuell eksamen igjen, som skal sendes til Høgskolen i Oslo for vurdering og godkjenning. En solbrun gjeng er samlet siste skoledag. Bølgene slår mot stranden. En ørn krysser knallblå himmel og varmegradene kryper innunder klærne. Ingen aldersgrense Sett bort fra fargerik bekledning og brune neser så er det ingen homogen gruppe studenter som nå skal gå hver til sitt for å skrive. På studiesenteret i Puducherry dette semesteret har det vært en aldersspredning på over 40 år, med bakgrunn fra Hammerfest til Mandal. - Det er krevende studie dere har vært gjennom. Det er rent akademisk høye krav til dere. Men det må det nesten være når vi behandler så sensitive spørsmål som vi faktisk gjør. Noen av dere vil kanskje gå andre veier videre andre vet jeg har fått en ny retning for valg av videre karriere uansett så ønsker jeg dere en spennende eksamensperiode. Eksamen deles ut. En oppgave går på strukturell og kulturell vold. En annen på religion i konflikt. En tredje på FNs rolle i fredsarbeid og en siste på konfliktløsning i borgerkriger. Ingen ser ut til å få panikk. - Jeg har i grunnen lyst til å skrive alle sammen jeg, høres fra mengden. Noen har studert i årevis og har rutine på eksamensoppgaver. Andre reiste til India rett etter folkehøgskole, og gjør dette for aller første gang. Jacobsen tror spredningen er en ressurs. - Når er man egentlig klar for refleksjon? Man er da egentlig aldri for ung til å stille spørsmål? Og mye handler nettopp om å stille seg noen grunnleggende spørsmål. Fredsstudier dreier seg om noen av de mest essensielle spørs- 12 FolkogForsvarkontaktblad

13 ogsånn målene rundt menneskelig samhold; resultatet av oppførsel, adferd, samarbeid og konflikter. Et av de viktigste spørsmålene er hvordan konflikter oppstår og hvordan voldelige og ikke-voldelige konflikter kan løses. Nye vinkler og kreativ tankegang er en forutsetning for fred. Derfor er mangfoldet i studentgruppa en stor verdi, sier en engasjert seminarleder som selv ikke er mer enn 25 år. Hun er utdannet i journalistikk fra London og har sin mastergrad i Fred og Konfliktstudier fra Madrid. - Vi forholder oss alle til begrepet fred på en eller annen måte. Men fred er ikke det samme for meg og for deg, ikke for en nysgjerrig 20-åring og en erfaren 60-åring og det er slett ikke det sammen i Spania som i India. Fredsbegrepet er aldri definert og det krever av oss at vi hele tiden finner nye måter å tenke på. Indias larm Med eksamensoppgaver i sekken spres studentene for alle vinder. Noen reiser med nordavinden hjem til Norge for å skrive. Andre tar med seg oppgaven og reiser til Kina, Sri Lanka eller Nepal. Noen savner mammas grovbrød andre kan ikke få nok av det verden har å tilby. Uansett har et semester i India åpnet noen nye rom i forståelsen av den verden vi lever i. Som forestillinger rundt fred har fått ny verdi så har også begrepet stillhet. India er aldri stille. India huser over en milliard mennesker. Indias ideal som en sekulær stat utfordres daglig av små og store konflikter. Med Sri Lanka i sør, Kashmir, Pakistan, Nepal, Tibet og Kina i nord har studentene oppholdt seg midt i en gryte av konflikter som hele verden bryr seg om. Hverdagslivet derimot byr på utfordringer på det personlige plan som kanskje er vel så viktig læring. Hva skjer når logikken ikke stemmer over ens? Hvordan forholder man seg til indere som vrikker sidelengs på hodet og peker til venstre når de ikke har peiling på hva du spurte om? Hva skjer når våre verdier blir satt så grundig på prøve og løsningen rett og slett ikke er en annen enn å tolerere og kanskje vente i fire timer tilsynelatende uten grunn? - Jeg tror skal søke meg inn på en master i Fred- og konflikt jeg, høres fra gruppen studenter som er i ferd med å rusle over broa til bussene og palmelunden for siste gang. - Jeg reiser til Kina til høsten for å studere mandarin. - Jeg har søkt med praksisplass ved ambassaden i Saudi-Arabia. - Og jeg skal kjøre motorsykkel i Ladakh! Om noen måneder kommer et nytt lass med nysgjerrige studenter med ulik bagasje for å tilføre både studiet og forståelsen av verden noe nytt. Uansett hvilken vei studentene går videre, så er det konsensus på et punkt: Et semester i India forandrer et eller annet på innsiden og synet på hva som er fredfullt er forandret for alltid. For mer informasjon om fredsstudier i India: AvKatrine Øyvåg mottager av Folk og Forsvars stipend 2008 Alle foto: Katrine Øyvåg FolkogForsvarkontaktblad 13

14 De norske polititrop i Sikkerhetsarbeidet synes sjelden, med mindre det mislykkes i sin oppgave. Polititroppene Sverige/ Norge bidro til en rolig og vellykket overgang fra okkupasjon til et fritt Norge før de gikk i glemmeboken. Troppenes veteranforeningen arbeider nå for å få Den glemte armé, og et av fundamentene for dagens forsvar, frem fra glemselen, og gi den en plass i historien. Omkring nordmenn krysset, av ulike årsaker, grensen til Sverige under 2. verdenskrig. Mange var nødt til å flykte, mens andre ønsket å reise via Sverige over til England, for å melde seg til motstandskampens tjeneste. Da Hitler brøt ikke-angrepspakten gjennom operasjon Barbarossa, ble i midlertidig veien ut av Sverige gjennom Sovjet stengt. Nordmenn som allerede var i Sverige, eller kom dit på et senere tidspunkt, var og ble altså fanget i et slags ingenmannsland. I mangel av noe bedre ble de satt inn i organisert tømmerhogst. Den norske regjering i London ønsket naturligvis å engasjere de dertil egnede flyktningene i kampen mot nazistene. Det ble derfor opprettet kontakt med idealisten og anti-nazisten Harry Söderman, som fikk ansvar for oppbygningen av en norsk hær på svensk jord. Helseleire En aksept av treningsleire for norske soldater ville være kompromitterende for svensk nøytralitetspolitikk. Flyktningene ble derfor kalt inn under påskudd av en helsekontroll. I virkeligheten fungerte disse helsekontrollene som sesjonskontorer. Ettersom denne metoden viste seg effektiv, ble det opprettet helseleire ; en 14 dagers helsesjekk for tuberkulose og andre smittsomme sykdommer, eller rettere sagt; forlegninger med opptrening av soldater. Denne soldattreningen foregikk i hovedsak uten våpen, da stadige skuddsalver fra en helseleir ville kunne bli vanskelig å forsvare. Svensk nøytralitet var også bakgrunnen for at troppene fikk navnet polititropper. Opptrening av politi som skulle opprettholde orden i Norge ved krigens slutt, samsvarte nemlig bedre med den svenske nøytralitetspolitikken enn opptrening av norsk lettinfanteri, som kunne brukes mot okkupasjonsmakten i Norge. Troppene bestod i hovedsak av Rikspolitiet og Reservepolitiet, hvorav førstnevnte virkelig var polititrente, mens sistnevnte var nettopp infanteribataljoner. I alt bestod troppene av menn og kvinner, og var den største norske styrke utenfor landets grenser. Hverdagen som tømmerhugger i Sverige var trygg for nordmenn på flukt, men likevel særs lite tilfredsstillende for dem som ønsket å komme seg til England for å fortsette, eller verve seg til, motstandskampen. Innkallingen til helseleirene kom derfor som en befrielse for de mange som fant seg fanget etter operasjon Barbarossa. Opptreningen ga både samhold og mulighet til å gjøre en innsats for fedrelandet. Det er viktig å understreke at Polititroppene ikke ble opprettet for å gi flyktningene en mer meningsfylt tilværelse, selv om dette var en svært heldig bieffekt. Troppene var bestilt og betalt av den norske regjering i London, i samarbeid med norsk hjemmefront og norske myndigheter i Stockholm. Den glemte innsatsen Polititroppene gjorde sin første operative innsats under frigjøringen av Finnmark. Russerne jaget nazistene ut av Sør-Varanger, før de lot det være opp til norske styrker å kjempe mot den tyske forsvarslinjen ved Lyngen. I tillegg til kontroll med denne, arbeidet polititroppene med å holde liv i befolkningen, som hadde mistet det meste under brutal tysk tilbaketrekning; gjenoppbygging, minerydding og opprettholdelse av ro og orden. De måkte vei over vidda mellom Kutainen i Finland og Karasjok, slik at sivilbefolkningen fikk mat, husly og andre nødvendigheter. Polititroppene i Finnmark gjorde sitt for å få Finnmark på fote igjen, og ble ikke dimittert fra sitt arbeid før i august 1945, altså fire måneder etter krigens slutt. Dette samsvarer med hoveddelen av polititroppenes operative arbeid, som også ble gjennomført i forbindelse med frigjøringen og gjenreisningen av landet. Her står særlig overtakelsen av Fredriksten- og Akershus festning sentralt. Takket være god trening og organisering, bidro polititroppene til en kontrollert og rolig frigjøring i Norge. Som nevnt innledningsvis, synes sikkerhetsarbeid bare når det er dårlig eller mangelfullt gjennomført. Sånn sett er det et kompliment, at polititroppenes innsats ikke er mer omtalt enn det er. Ved siden av godt sikkerhetsarbeid etter krigen, var troppene også den største militære styrke regjeringen rådde over utenfor Norges grenser. Polititroppene var dermed et viktig bidrag til norsk suverenitet. Da krigen var over lå, både politivesen og Forsvaret relativt brakk i Norge. Polititroppene bør huskes for å ha vært en av de best organiserte delene av det norske forsvaret, og for sin rolle som en svært viktig pilar i gjenreisningen av Forsvaret. Evig aktualitet I tilegg til å berike våre historiekunnskaper kan vi dra viktige lærdommer av polititroppenes historie. Vi bør blant annet merke oss usynligheten i trygghets- og sikkerhetsarbeid. Dette er arbeid som ved god utføring sjelden kommer frem i lyset. Ideelle organisasjoner, forskere, Sivilforsvaret, Forsvaret, politi- helseog brannvesen driver daglig slikt sikrings- og skadebegrensende arbeid, som gjør livet vårt generelt tryggere. Selv om dette ofte er mer kontinuerlig arbeid enn polititroppenes innsats, er det viktig ikke å gå i glemselsfellen, men innimellom skjenke en tanke til dem som både daglig, og i krisesituasjoner trygger samfunnet vårt. Videre er det verdt å merke seg effekten «helseleirene» hadde på norske flyktninger i Sverige. Selv om vi til en viss grad deler kultur, språk og klima med våre naboer, oppfattet mange det som vanskelig å være flyktning før de ble innkalt til «helseleir» og meningsfylt arbeid. Når en er klar over utfordringene ved å være flyktning i vårt nærmeste naboland, setter det tilværelsen ved dagens asylmottak i perspektiv. Utfordringene for norske flyktninger i Sverige, skaper refleksjoner rundt hvor tøft det må være å vente i usikkerhet i månedsvis i et land hvis klima, språk og kultur er totalt 14 Folk og Forsvar kontaktblad

15 pene fremmed, uten meningsfylt arbeid å fylle dagene med. Foreningens historie og virke Samhold var, og er, et viktig stikkord både for flyktninger og soldater. Erfaringer på godt og ondt kan best bearbeides i samarbeid med andre som har opplevd det samme. Krigsminner kan sette dype spor, og betydningen av samhold slites ikke med tidens tann. Samhold er derfor vel så viktig for veteraner som soldater i tjeneste, og er hovedmålet med Veteranforeningen for Polititroppene. At en slik forening først ble opprettet over 40 år etter krigens slutt skyldes i hovedsak den vilkårlige rekrutteringen. Der andre militære tropper ofte består av soldater av omtrent samme årskull, var polititroppene en samling flyktninger som naturlig nok rommet et bredt aldersspenn. Spredning i alder, bosted og yrke gjorde oppgaven med å samle veteranene svært omfattende og tidkrevende. I dag møtes foreningen jevnlig på regionsbasis. Da inviteres eksterne foredragsholdere som gir faglige innspill, før sosialt samvær står i fokus. Det gode kameratskap sikres også gjennom foreningens eget kor, julebord og turer til steder med krigshistorikk som de ulike forlegningene i Sverige, Orknøyene og Karasjok. I Karasjok besøker foreningen minnebautaen over de 22 medsoldatene som mistet livet i mineulykken 1. mai 1945, kun få dager før krigens slutt. Sommeren 2008 vil det bli satt opp en musikal med navnet Ja, vi elsker på en av de største forlegningene, Øreryd, som omhandler nettopp det å være nordmann i Sverige under krigen. Foreningen vil naturlig nok være representert på dette arrangementet. I tillegg til å verne om medlemmenes sosiale interesser står det i formålsparagrafen at foreningen vil bidra til å skape en korrekt fremstilling av vår egen krigshistorie. Derfor driver foreningen foredragsvirksomhet som skal minne om polititroppenes tidvis glemte rolle under krigen og frigjøringen. Da foreningens formål er å samle, har de valgt å stille seg partipolitisk uavhengig. Som en av historiens største norske styrker er Polititroppene likevel generelt positive til forsvarsideen. Foreningens medlemskap hos Folk og Forsvar bunner i denne enigheten. Samtidig møtes foreningene i sitt felles arbeid for at historien om det norske forsvar skal fremstilles i sin helhet. Stiftelsesår: Flytende start ved samling av kompanier på slutten av 80-tallet Antall medlemmer: 300 Organisasjonsstruktur: Landsstyret, videre inndelt i regioner Leder: Knut Pettersen, sekretær: Thor Hofsbro Ytterligere informasjon: Norske Polititropper i Sverige/Norge Operasjonene i Norge Informasjonshefte av Poul H.F. Borgen og Thor Hofsrud. Polititroppene i Sverige. Skandinavisk mellomspill av Harry Södermann. Vi var i Rikspolitiet av Helge Elster og Erik Wigert Den glemte armé. I skyggen av hjemmefronten av Anders Johansson AvRikke C. Arnulf FolkogForsvarkontaktblad 15

16 leserinnlegg Kanonerfulleavløskrutt Det er blitt skutt med kanoner mot regjeringas langtidsplan for Forsvaret, men skytset som brukes er basert på faktafeil og ønsker om å misforstå. Planen er kalt innholdsløs, tynn, ubalansert og uten økonomisk dekning. Disse påstandene mangler rot i virkeligheten, og gir inntrykk av at kritikerne ønsker å lese forsvarsproposisjonen som fanden leser bibelen. Nylig la regjeringa fram sin forsvarsproposisjon, som skal stake ut kursen for Forsvaret de neste åra. Kritiske røster i opposisjonen på Stortinget og i Forsvaret har altså hevdet at langtidsplanen er i økonomisk ubalanse, at den ikke innebærer en reell økonomisk vekst for Forsvaret, at vi må halvere våre utenlandsoppdrag, og at den bygger på for dårlige analyser. Alt dette er etter min mening feil. I planen legges det opp til at Forsvaret får en reell opptrapping av budsjettet på 800 millioner kroner i forhold til årets nivå på drøyt 32 milliarder kroner. Disse 800 millionene kommer på toppen av den årlige lønns- og priskompensasjon Forsvaret må ha for å tilpasse sin kostnadsvekst, og innebærer en reell styrking av budsjettet på 2,5 prosent. Med dette snur regjeringen den negative trenden med stadig reduserte forsvarsbudsjett som vi har sett siden begynnelsen av 90-tallet. Med denne planen retter regjeringen opp tidligere ubalanser, og etablerer en langsiktig og bærekraftig balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og bevilgningsnivå. De økonomiske forutsetningene for regjeringens plan, er de samme som forsvarssjef Sverre Diesen la til grunn i sin forsvarsstudie. Alle endringer regjeringa har gjort har derfor full inndekning gjennom styrkingen av forsvarsbudsjettet dette gjelder både baser, en større hær, MTBer og et større Heimevern. Det er også blitt satt spørsmålstegn ved Hærens kapasitet og vår evne til å delta i utenlands- operasjoner. Det er riktig at Hæren de senere årene har hatt en høy belastning knyttet til utenlandsoperasjonene, men det er ikke slik at Forsvarets personell generelt har en såpass høy belastning. Hæren var i januar 2006 på ca ansatte. I dag er dette økt til ansatte, det vil si en økning på over 40 prosent. I forslaget til langtidsplan legges det opp til en ytterligere økning opp til ca ansatte altså ser vi her en styrking av Hæren. I langtidsplanen beskrives to overordnede grep som må gjøres for å opprettholde leveransene til internasjonale operasjoner. For det første bygges altså hærstrukturen ytterligere opp i forhold til personell det er mangel på, som sanitet, samband og logi stikk. Dernest legges det opp til å øke bidragene fra særlig Luftforsvaret og Sjøforsvaret, samt økt bruk av HV-personell i de internasjonale bidragene. Forsvarets langtidsplan skal nå til behandling i Stortinget, og jeg håper det der blir rom for et bredt forlik, slik tradisjonen har vært innen norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Forhåpentligvis har kritikerne innen den tid sluttet å fyre kanonene med løskrutt, og heller valgt en mer effektiv og presis ammunisjon. Signe Øye, stortingsrepresentant og 1.nestleder i forsvarskomitéen (Ap) HererAfghanistan-helikoptrene For første gang noensinne flyr norske helikoptre i Afghanistan. Etter et par uker med forberedelse og testing, landet de tre norske Bell 412-helikoptrene tirsdag 1. april i den norske leiren i Meymaneh, som skal bli deres nye hjem de neste 18 månedene. Helikopterbidraget har fått navnet Norwegian Aeromedical Detachment (NAD), og blir en del av PRT Meymaneh. Vellykketskyteøving I begynnelsen av april gjennomførte Sjøforsvaret en større skyteøvelse i ytre Vestfjorden. Både KNM Roald Amundsen og MTB-er fra Hauk-klassen deltok, og øvelsen ble sett på som en suksess. Øvelsen hadde som mål å prøve ut og evaluere våpensystemene til de fartøyene som var med, men spesielt KNM Roald Amundsen som for første gang fikk skyte med ESSM-missil. ESSM står for Evolved Sea Sparrow Missile, som er luftvernmissil på Fridtjof Nansen-klasse fregatter. NMimarinefemkamp I midten av april ble det arrangert Norgesmesterskap i marinefemkamp på Haakonsvern i regi av Sjøkrigsskolen. Tidligere nordisk mester Camilla Ianke vant på kvinnesiden, mens kapteinløytnant Anders Meland vant på herresiden. Marinefemkamp er en militær idrett som først og fremst utøves av personell i Marinen. Femkamp består av grenene sjømannskap, hinderbanesvømming, hinderbane, livredding og amfibieløp. De ulike grenene gjennomføres en av gangen. Utøveren eller lagets tid gir en sum poeng ut frå en fastsatt tabell. Den som har flest poeng sammenlagt vinner. Målet med konkurransen er å stimu lere personell fra fartøy og kadetter ved Sjøkrigsskolen til å nytte marine femkamp som fullverdig trening og konkurransealternativ i fysisk fostring. 16 FolkogForsvarkontaktblad

17 Vinterdag for asylsøkere Asylsøkere fra asylmottaket på Finnsnes fikk en annerledes dag da Sambandsbataljonen inviterte de opp på Rustafjellet til en aktivitetsdag i vinterværet. For tredje år på rad arrangerte soldater i sambandsbataljonen en aktivitetsdag for beboerne på asylmottaket på Finnsnes. De påmeldte fra mottaket fikk låne varme vinterklær fra Forsvaret før de ble kjørt opp med beltevogn til Rustafjellet. Her ventet soldater fra Sambandsbataljonen med forskjellige vinteraktiviteter. Både vaklende på ski og med klærne fulle av snø holdt asylsøkerene humøret oppe hele dagen. Ny Afghanistan-sjef på plass Spesialstyrker, helikoptre og en usikker sikkerhetssituasjon. Det blir en travel vår for kontingentsjef Svein Harthor Andersen. Dette er spennende, en utfordring, og et oppdrag som dette er noe jeg har brukt hele min aktive offiserskarriere å på å forberede meg til. Afghanistan er det nærmeste vi kan komme det en yrkesoffiser faktisk er utdannet til, sier oberst Svein Harthor Andersen. 1. april tok han over som øverste sjef for de om lag 500 norske soldatene i Afghanistan. Ny krigsskoleordning Fra og med i år innføres fireårig gjennomgående krigsskole i Hæren. Det vil si at du kan søke deg direkte inn på Krigsskolen uten å ha befalsskole eller relevant militær erfaring fra før. Det eneste du trenger er generell studiekompetanse. Det er plass til 40 nye kadetter i den nye ordningen. De utvalgte som kommer videre etter den tre uker lange seleksjonsperioden på Kjevik i sommer, kan vente seg lønn og dekte studieutgifter under utdanningen. Kommunikasjonsenheten opprettet Forsvarsdepartementets presse- og informasjonssresurser er organisert som et eget stabselement under statsråden fra 1. mai, og heter Kommunikasjonsenheten i Forsvarsdepartementet. Samtidig ble kommunikasjonsenheten i Forsvarsstabens presse- og informasjonsavdeling lagt ned, og stillingene er overført til den nye felles kommunikasjonsenheten. Avdelingen, som teller 11 personer, skal være dobbelthattet. I tillegg til å støtte statsråden og øvrig politisk og administrativ ledelse, skal enheten utføre oppdrag for forsvarssjefen. Talsmannsfunksjonene ivaretas med separate talsmenn for statsråden og forsvarssjefen. Det samme gjelder personell som skal ivareta vaktordningene i kommunikasjonsenheten. 60 år i norsk tjeneste 60 år etter Kongeskipet ble overrakt Kong Haakon seiler fortsatt den stolte jubilanten i beste velgående. Som et av verdens to gjenværende kongeskip, representerer det nasjonen og H.M. Kongen i inn- og utland. Allerede i 1905 var det påtenkt at Norge skulle ha et kongeskip. Da Prins Carl fikk tilbudet fra den norske regjeringen i 1905, stod det også han skulle få en yacht på statens bekostning. Etter andre verdenskrig kom spørsmålet om kongeskip på nytt opp, og det ble i 1947 vedtatt å kjøpe det britiske skipet Philante. Motoryachten ble bygget i 1937 for den britiske flyfabrikanten Thomas Sopwith, og var den gang en av verdens største. Etter ett år med renovering, ble Kongeskipet overrakt til Kong Haakon 9. juli F-16 ikke til NRF-11 Seks norske kampfly skulle normalt gått på et halvt års beredskap for NATO Response Force (NRF) fra 1. juli i år. Det blir det ikke noe av. FD har besluttet å trekke bidraget og har meddelt Nato om dette. Forsvarsdepartementet har foretatt en helhetlig vurdering av norske styrkebidrag til Nato Response Force (NRF) i henhold til Graduated Option og det prioriterte Combined Joint Statement of Requirements (CJSOR). Ut fra dette har de besluttet at norske kampfly ikke skal på beredskap 1. juli, som tidligere planlagt. Manglende nasjonale ressurser på sambandssiden skal være årsaken til at Forsvarsdepartementet besluttet å trekke det tidligere innmeldte F-16 bidraget fra NRF-11. En æra er over Luftforsvarets C-130E/H Hercules som ble anskaffet i 1969 nærmer seg nå slutten på operativ bruk i Luftforsvaret. løpet av de 39 årene flyene har tjenestegjort for Forsvaret har maskinene vært på oppdrag over store deler av kloden. Det har blitt fraktet isbjørn fra Svalbard, forsyninger til våre styrker som tjenestegjorde i Libanon, nødhjelp til jordskjelvofre i Tyrkia og tsunami-ofre i Banda-Ache, stykkgods fra USA og passasjerer til og fra Nord-Norge. Forsvaret hedrer Unifil-veteranene Det er 30 år siden de første norske styrkene reiste til Libanon som en del av Unifil. 23. mai åpnet Forsvarets museer en utstilling for å hedre veteranenes innsats og presentere et bilde av tjenesten til norske soldater i Libanon. 150 veteraner var invitert til åpningen. Forsvarssjef Sverre Diesen er initiativtaker til utstillingen. Han ønsker å hedre de norske veteranene, presentere et overordnet bilde av norsk innsats i Libanon over 20 år, og styrke forståelsen i samfunnet for hvordan tjeneste i militære operasjoner har vært, og også er i dag. Utstillingen åpnet for publikum 24. mai. Hans majestet Kong Harald åpnet utstillingen den 23. mai. Kilde: Foto: Forsvaret Folk og Forsvar kontaktblad 17

18 bokanmeldelse Slag -krigerogstoreslaggjennom5.000år Av Reg Grant; oversatt av Heidi Steen Jensen SLAG er et praktverk som forteller om krigføringens ulike sider, og belyser store, historiske slag gjennom år. Boka er delikat og innbydende, med gode tekster og rundt fotos, skisser og kart. SLAG viser også hvordan krig og konflikt har påvirket den politiske, økonomiske og militære utviklingen helt fram til vår tid. Gamle og nye våpen blir nøye beskrevet, og her finner man det meste. En personlig vri blir det også plass til, ved at tidsvitner fra de ulike slagene siteres på sine egne betraktninger rundt det som foregår. Forfatteren R. G. Grant er historiker, og har utgitt mer enn 20 bøker; mange av dem om ulike aspekter ved militære konflikter og krigføring. Han har skrevet om den amerikanske uavhengighetskrigen, 1. og 2. verdenskrig, og om flere større konflikter de siste 50 år. bokanmeldelse UNEF Av Petter Marki Over drøye ti år tjenestegjorde om lag norske soldater i UNEF, FNs første fredsbevar ende operasjon, mellom Egypt og Israel. Nå foreligger beretningen om den norske inn satsen i bokform. Petter Markis UNEF. DANOR-bataljonen og det norske feltsykehuset. Suez, Sinai og Gazastripen tegner ikke bare et oversiktlig bilde av samtlige 22 kontingenter, men bidrar også til økt forståelse av dagens situasjon i Midtøsten. bokanmeldelse Berlinmuren Av Frederick Taylor Berlinmuren er ei spennande framstilling av eit av dei sentrale symbola i europeisk etterkrigshistorie. Opprettinga av muren har sin bakgrunn i avslutninga av 2. verskrig. I 1945 blei det halde ein konferanse på Jalta/Krim om korleis Europa skulle sjå ut etter krigen, Churchill, Roosevelt og Stalin tok der saman med sine rådgjevarar ei avgjerd som skulle bli bestemmande for heile etterkrigstida. På Jalta blei det blant anna bestemt at Tyskland skulle delast opp i fire soner. Sidan Berlin blei liggande i den sovjetiske sonen ville dei allierte også ha sin del hovudstaden, difor blei Berlin delt i fire delar. Femten år seinare, natta til 13. august 1961 blei det reist eit piggtrådgjerde gjennom Berlin. Gjerdet blei til Berlinmuren, eit symbol på den kalde krigens galskap. Denne hendinga utløyste ein konflikt mellom aust og vest som kunne fått katastrofale fylgjer for Europa i mange tiår frametter. For fyrste gong stod ei heil verd overfor trusselen om ei kjernefysisk utsletting. Trykket letta fyrst då muren fall 9. november Boka omhandlar europeisk historie rett etter den 2. verdskrig og nesten fram til i dag, og ho set saman denne historia på ein lettforståeleg måte. Nye dokument som er oppdaga i austtyske og amerikanske arkiv er hovudkjelda til dei opplysningane Frederick Taylor bygger på i denne boka. Vi får å lesa om fluktforsøka frå aust til vest, stadige forfølgingar frå Stasi si side og til slutt lengten etter fridom som voks fram blant folk. Frederick Taylor har lagt ned eit stort arbeid for å formidle denne samansette og viktige historia. Det er ei bok eg kan anbefale til alle, ein treng ikkje vera historiekjennar for å lesa detta verket. Gled dykk! Bjørn Øygarden, Seljord Nymedarbeideri FolkogForsvar Den 5. mai fikk Folk og Forsvar ny medarbeider. Gunnar Øderud (64) er pensjonert offiser fra Luftforsvaret med lang erfaring fra både operativ tjeneste og observatørtjeneste for FN. Øderud har tjenestegjort i til sammen fire og et halvt år i FNs tjeneste på Balkan og på det afrikanske kontinent. Øderud vil hovedsakelig jobbe med saksbehandling og kontakten med skoler. Førstenorskekvinne Major Lill Karin Sanna er aller første norske kvinnelige offiser ved FNs hovedkvarter i New York. En utfordrende og spennende jobb, sier hun. Da Lill Karin Sanna vokste opp i Honningsvåg i Finnmark, hadde hun nok ikke drømt om at hun en dag skulle jobbe i hjertet av de Forente Nasjoner, i selve hovedkvarteret i New York i USA. En del av jobben er jeg vant til fra Norge, men dette er jo i en helt annen målestokk, sier hun. BodøAirShow2008 Bodø Air Show 2008 er årets største flystevne i Norge, og det største i Nord-Norge noensinne. Det i seg selv gjør dette til en spesiell begivenhet for store og små. Flybyen Bodø skal vise seg fram i all sin prakt, og det blir fantastiske oppvisninger i luften, samt mange spennende aktiviteter på bakken. Åpningstider/sted: Lørdag 14. juni Søndag 15. juni Bodø Hovedflystasjon, Bodø Bodø Air Show er arrangert av Avinor Bodø Lufthavn i samarbeid med Luftforsvaret og Bodø Hovedflystasjon. Kilde: 18 FolkogForsvarkontaktblad

19 Sikkerhetspolitiske konferanser 2. halvår 2008: OSLO 17. september 2008 Forsvarsmuseets Aula, en konferanse om sikkerhetspolitikk Akershus Festning, for elever fra de videregående skoler i Oslo OSLO 18. september 2008 Forsvarsmuseets Aula, en konferanse om sikkerhetspolitikk Akershus Festning, for elever fra de videregående skoler i Akershus SVOLVÆR 25. september 2008 BODØ 23. september 2008 Diskusjonsaften Forsvarets videre utvikling en konferanse om sikkerhetspolitikk TRONDHEIM 29. september 2008 Diskusjonsaften Forsvarets videre utvikling TRONDHEIM 30. september 2008 en konferanse om sikkerhetspolitikk MOSJØEN 01. oktober 2008 en konferanse om sikkerhetspolitikk BERGEN 15. oktober 2008 Diskusjonsaften Forsvarets videre utvikling BERGEN 16. oktober 2008 en konferanse om sikkerhetspolitikk SANDEFJORD 20. oktober 2008 Diskusjonsaften Forsvarets videre utvikling SANDEFJORD 21. oktober 2008 en konferanse om sikkerhetspolitikk HØNEFOSS 23. oktober 2008 en konferanse om sikkerhetspolitikk LILLEHAMMER 28. oktober 2008 en konferanse om sikkerhetspolitikk HAMAR 29. oktober 2008 en konferanse om sikkerhetspol SARPSBORG 30. oktober 2008 en konferanse om sikkerhetspolitikk STAVANGER november 2008 Dato ikke satt en konferanse om sikkerhetspolitikk HAUGESUND november 2008 Dato ikke satt en konferanse om sikkerhetspolitikk Konferansene er gratis. Påmelding til Folk og Forsvar på telefon , eller e-post: Sikkerhetspolitiske organisasjoner: Folk og Forsvar: Folk och Försvar (Sverige): Den norske Atlanterhavskomité (DNAK): Publikasjoner: F, Forsvarsforum: Aktuelle adresser på internett Internasjonale organisasjoner: NATO: ACO: ACT: FN: EU: OSSE: OECD: WTO: Forskning og fakta: Norsk Utenrikspolitisk Institutt: Forsvarets Forskningsinstitutt: Institutt for fredsforskning: Institutt for Forsvarsstudier: Forsvaret: Forsvarets fellessider: Hæren: Sjøforsvaret: Luftforsvaret: Heimevernet: Politikk: Forsvarsdepartementet: Utenriksdepartementet: Stortinget: Andre institusjoner: Norges Forsvarsforening: Norges Lotteforbund: NROF: CIA:

20 B Returadresse: Folk og Forsvar Arbeidersamfunnets plass 1c 0181 OSLO informasjon materiellomforsvars-ogsikkerhetspolitikk Denne siden inneholder en oppdatert liste over aktuelle hefter og blader bestående av artikler og kronikker med forsvars- og sikkerhetspolitiske temaer. Materiellet er utgitt av ulike organisasjoner og forvaltningsorgan. Samtlige publikasjoner er gratis og kan får ved å benytte bestillingsslippen nedenfor. Folk og Forsvar: Folk og Forsvar for fred, frihet og demokrati People and Defence for peace, freedom and democracy Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Midtøsten (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Den russiske føderasjon (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Torgrim Kristoffersen: Europa Sentrale områder (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Torgrim Kristoffersen: Sør-Kaukasus (plakat) Nan Cecilie Johnstad: NATO (plakat) Nan Cecilie Johnstad: Sentral-Afrika Konfliktområder (plakat) Nan Cecilie Johnstad: Norge 1905 (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Norden (plakat) Nan Cecilie Johnstad: Mellom- og Sør-Amerika (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Terror (plakat) Bestillingsseddel: Sendes: Folk og Forsvar, Arbeidersamfunnets plass 1 C, 0181 Oslo Send meg det materiellet som er avkrysset Jeg ønsker å abonnere på Folk og Forsvars kontaktblad Materiellet kan også bestilles på våre hjemmesider: Navn: Adresse: Postnr./sted: # Paul Engstad: Afrika et rikt kontinent herjet av kriger, AIDS og korrupsjon Ola Aabakken Militære operasjoner i utlandet (temahefte) Arne O. Hagtvedt: Unionsoppløsningen i 1905 Forsvarets rolle (temahefte) Grethe Værnø EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske dimensjoner (temahefte) Roar Haugsdal En innføring i EUs sikkerhetspolitikk (temahefte) Gerorg Chr. Kalleberg Norge i den annen verdenskrig (temahefte) Bjørn Olav Knutsen Globale politiske utviklingstrekk som ramme for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk (temahefte) Arne O. Hagtvedt Balkan- konfliktenes vugge (temahefte) Forsvarets Forum: Fritt Norge Finnmark Fritt! Forsvarsdepartementet: Miljøvern i Forsvaret Den videre moderniseringen av Forsvaret Forsvarsdialog: Folk om forsvar Den norske Atlanterhavskomite: Asle Toje: Norge, et sikkerhetspolitisk dilemma 03/08 Dr Anneli Ute Gabani: The Republic of Moldova and NATO an Ambiguous Relationship, Dr Eugene Kogan: Israel-NATO: Where to?, Dr Vitaly Begma og Igor Taburets: Ukraine-NATO military cooperation 02/08 Marshall Sir Jock Stirrup: Hearts, minds and guns: the role of the armed forces in 21st century 01/08 Kadett Tomas Bakke: Krav til fremtidens forsvar sett fra unge offiserers ståsted 05/07 Rolf Magnus Holden: EU-staters varierende bidragsvilje til militær intervensjon 04/07 Lars van Dassen og Morten Bremer Mærli: Defence as the Best Offence? Missile Defences and Nuclear Non-Proliseration 07/06 Jahn Otto Johansen: Putins Russland og utenverden 05/06 Kai Eide: NATO foran toppmøte i Riga Kort info fra DNAK: 01/08 Bendik Solum Whist: Norway and Russia in the High North: Clash of perceptions 04/07 Alyson JK Bailes: A Nordic defence pact? and what it would mean for Iceland 05/06 USA og Europa: Fortsatt hand i hand? 04/06 Security and order in Europe The problems of non overlapping memberships Focus North fra DNAK: 01/07 Nuclear Challanges 04/07 The Enviroment and Marine Transport Diverse utgivere: Hauge/Berg: Forsvaret av Norge i 1940 hva betydde det? 50 år etter Forsvarets Høgskoleforening: - Norges dilemma i ett nytt Europa - Havmakt og kyststat under dobbelt ild problemer i nord

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk desember 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Totalt i 2014 ble 7259

Detaljer

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48 Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk november 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor.

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor. Månedsstatistikk oktober 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i oktober 2014. Dette er det høyeste antallet på en måned i PUs historie, og av disse

Detaljer

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Kristin Solberg Livets skole Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Om forfatteren: Kristin Solberg (f. 1982) er journalist og forfatter, bosatt i Kairo. Under arbeidet med

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon. Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk juli 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har det blitt uttransportert

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene Månedsstatistikk mars 213: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 415 personer i mars 213, mot 428 personer i mars 212. Blant de som ble uttransportert i mars 213 var

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015

Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015 Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015 AFGHANISTAN (ISAF) GRUNNLAG kr 200 000 LIBANON (UNTSO og UNIFIL) GRUNNLAG kr 205 000 KAPT-TILSV kr 422,81 kr 12 684 MAJ-TILSV kr 469,79 kr 14 094 OBLT/OB-TILSV

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Det magiske klasserommet

Det magiske klasserommet 1 ABC redder barna Det magiske klasserommet Manus til tavlen i Det magiske klasserommet 2 Intro Manuset kan brukes til å presentere elementene på tavlen i det magiske klasserommet for elevene. Elementene

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

(UNTSO) GRUNNLAG kr 215 000 GRAD PR DAG PR MND KAPT-TILSV kr 443,44 kr 13 303 MAJ-TILSV kr 492,71 kr 14 781 OBLT/OB-TILSV kr 591,25 kr 17 738

(UNTSO) GRUNNLAG kr 215 000 GRAD PR DAG PR MND KAPT-TILSV kr 443,44 kr 13 303 MAJ-TILSV kr 492,71 kr 14 781 OBLT/OB-TILSV kr 591,25 kr 17 738 Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2016 AFGHANISTAN (ISAF) GRUNNLAG kr 250 000 MENIG - SJT - TILSV kr 439,24 kr 13 177 FENR kr 439,24 kr 13 177 LØYTN - TILSV kr 515,63 kr 15 469 KAPT - TILSV kr 515,63

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer Hovedpunkter Landminekonvensjonen og landminekampanjen generelt gjør store framskritt i kampen mot et totalforbud mot antipersonell-landminer (APM) og i forhold til å redde liv og lemmer i hver eneste

Detaljer

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene.

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene. På skråss med Aftenposten Morgen 22.05.1999 DEVOLD SIMON FLEM Seksjon: Nyheter Sistesiden Side: 56 Krigen i Kosovo og Jugoslavia Jeg får mange brev fra barn og tenåringer som skriver om det som skjer i

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S Notat Quiz den Kalde Krigen Quiz en om den kalde krigen er ment som et verktøy i bussen. Alle Aktive Fredsreisers turer denne høsten skal ha et spesielt fokus på den kalde krigen og Murens fall i 1989.

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Hovedmomenter Hvorfor skjedde det? Hvem satte det i gang? Hvordan skjedde det? Behandlingen i ettertid? Introduksjon Rwanda Lite land,

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket Helge Onsrud Direktør Senter for eiendomsrettigheter og utvikling Statens kartverk SPATIAL DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket KARTVERKET Forvaltningsorgan

Detaljer

På demokratiets vente

På demokratiets vente BURMA På demokratiets vente 140.000 burmesiske flyktninger sitter i thailandske flyktningleire og venter på fred i hjemlandet. Av Marte Graff Jenssen (tekst) og Rune Eraker (foto), Mae Sot, Thailand [motstandskamp]

Detaljer

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! !AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016 ' "AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL" ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del$1:$Verdens$militære$forbruk$$ Hvordanberegnesmilitærtforbruk?.side3

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013 FLYKTNING 2013 REGNSKAPET ALT om mennesker På FLuKT verden over Hovedtall og trender Hovedfunn GLOBALT 45,2 millioner mennesker er på flukt verden over. Dette er det høyeste tallet som er registrert etter

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk august 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 555 personer i august 2015. Av disse var 189 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Foredrag i Tønsberg Rotaryklubb 2. Juli 2013

Foredrag i Tønsberg Rotaryklubb 2. Juli 2013 NATO Litt tilbakeblikk og personlige opplevelser Foredrag i Tønsberg Rotaryklubb 2. Juli 2013 «Huskeliste» NATOs historie Hvem og hvorfor NATOs milepæler NATOs flagg Kort om NATOs utvikling fra «felles

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte. Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Kjære venner og støttespillere!

Kjære venner og støttespillere! Stiftelsen Internasjonal Døvemisjon - (DMI-Norge) April 2006 Denne gang har vi valgt å sende dere en spesialutgave av Nevilles engelske nyhetsbrev for mars sammen med en norsk oversettelse. Håper dere

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Nye sikkerhetsbilder?

Nye sikkerhetsbilder? Nye sikkerhetsbilder? SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 28. august, 2003 Tanja Ellingsen To alternative paradigmer HISTORIENS SLUTT (FUKUYAMA) SAMMENSTØT MELLOM

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Kristoffer Berg 21. juli. En kjærlighetshistorie fra Utøya

Kristoffer Berg 21. juli. En kjærlighetshistorie fra Utøya Kristoffer Berg 21. juli En kjærlighetshistorie fra Utøya 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-29368-9 Bibliotekutgave

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 2628 personer i 2007. 2187 av disse var tvangsreturer og 441 var frivillige returer. PU har det nasjonale ansvaret

Detaljer

VELG FRANSK! FRANSK ER GØY!

VELG FRANSK! FRANSK ER GØY! VELG FRANSK! FRANSK ER GØY! FRANSK FOR FREMTIDEN! Fransk er nummer 2 i verden (etter engelsk) som fremmedspråk. Nr. 2 i EU som morsmål og fremmedspråk. 77 land i verden er medlem av frankofonien; 32 har

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika

Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika Thorbjørn Gilberg, leder for enhet for internasjonale programmer og nettverk Cathrine Strømø - opptaksleder 2 Kort om UMB s engelske studietilbud UMB har

Detaljer

St.prp. nr. 81 (2007 2008)

St.prp. nr. 81 (2007 2008) St.prp. nr. 81 (2007 2008) Om samtykke til godkjenning av protokoller av 9. juli 2008 om Albanias og Kroatias tiltredelse til traktaten Tilråding fra Utenriksdepartementet av 26. september 2008, godkjent

Detaljer

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112 India juvelen i kronen Matrix s 107-112 Solen går aldri ned i det britiske imperiet Britenes viktigste koloni India ble britisk koloni i 1858 Juvelen i kronen viktigste og mest verdifulle koloni Dagens

Detaljer

Svein Kyvik NIFU STEP

Svein Kyvik NIFU STEP Svein Kyvik NIFU STEP Hvorfor er ikke de beste hodene interessert i en forskerkarriere? Hvorfor hopper mange av underveis? Hvorfor velger mange doktorer en annen karriere enn forskning? Hvilke konsekvenser

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund

Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund 2013 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz

Detaljer

Intervju med Malene Berthelsen Lindgren, student ved Kulturakademiet i Roma høsten 2009

Intervju med Malene Berthelsen Lindgren, student ved Kulturakademiet i Roma høsten 2009 Intervju med Malene Berthelsen Lindgren, student ved Kulturakademiet i Roma høsten 2009 KA: Hva har du gjort etter studiene i Roma? Etter studiene i Roma tok jeg først en årsenhet i statsvitenskap på Universitetet

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban

Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban Anne Thurmann-Nielsen, Dagbladet.no, 04.12.2007 RASENDE: Som 24-åring fikk Malalai Joya tre minutters

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer