avisa BRUNOST, MUNCH OG «JAKTEN PÅ KJÆRLIGHETEN» Buskerud Drømmedager for Knut Ole s. 5 -Jeg kaller meg apekatt s. 8 Krigens regler inn i skolen s.

Transkript

1 2. utgave 2014 Desember Foto: Jorunn Høgeli BRUNOST, MUNCH OG «JAKTEN PÅ KJÆRLIGHETEN» Drømmedager for Knut Ole s. 5 -Jeg kaller meg apekatt s. 8 Krigens regler inn i skolen s. 12

2 leder Svein Jacobsen Distriktsleder 150 ÅR UNG Norges gjennomførte sitt landsmøte i oktober. Landsmøtet er organisasjonens høyeste organ og finner sted hvert tredje år. Der trekkes det opp overordnede strategiske linjer for den neste tre-års perioden, lovverket redigeres og oppdateres, nye sentrale tillitsverv skal bekles og ikke minst er møtet et treffpunkt hvor gode ideer utveksles og hvor man kan treffe representanter for landets mange lokalforeninger. Hver lokalforening har en stemme, i tillegg til stemmene fra tillitsvalgte i distrikter og i sentrale tillitsverv. Årets landsmøte fant sted i Trondheim og hadde en stor delegasjon. 20 stemmeberettigede og omtrent det samme antallet observatører. Forut for møtet og debattene var det gjort et solid arbeid i å forberede våre utsendte på hvilke saker som kom opp og hva som var helt sentrale problemstillinger. Og gjorde seg positivt gjeldende. Vi hadde meninger rundt Hovedprogrammet for de neste tre årene, rammebudsjettet, lovverket og hvordan våre frivillige skal tas imot og skoleres for sin innsats. Og vi fikk godt gjennomslag for våre synspunkter. Det gleder. For meg er kanskje den viktigste konklusjonen fra møtet at organisasjonen skal snus «opp/ned» i fremtiden. Mens mye av utviklingen i organisasjonen til nå har vært styrt av Landsstyret og hovedkontoret i Oslo, skal man nå lytte langt mer til hva lokalforeningene er opptatt av og vil satse på. Summen av lokalforeningenes aktivitetsområder og interessefelt skal være det styrende for foreningens sentrale organer. Det lyder nok selvsagt, men i en organisasjon med 400 lokalforeninger i 19 fylker er det et gedigent strategisk grep. Norges fyller 150 år i Og det skal merkes over hele landet i hver bygd og by. En egen rullende utstilling skal turnere landet rundt. Vi får påskebesøk i Hallingdal og etter sommerferien vil vi få utstillingsbussen til Kongsberg, Hønefoss og Drammen. Selvsagt må vi også farge bussbesøket med mange lokale innslag, for å vise bredden i aktiviteten vår. Norges er en av landets aller eldste humanitære organisasjoner. Bevegelsen ble grunnlagt av Henry Dunant i 1863 etter hans opplevelse av krigens redsler på slagmarkene rundt Solferino i Nord-Italia. Og det taler til våre forfedres ros at Norges Røde Kors ble stiftet kort tid etter. Den 4. november 1865 ble «Foreningen for Pleie av Syge og Saarede i Feldt og for Understøttelse af Saaredes og Faldnes Efterladte» dannet og med selveste statsministeren, Fredrik Stang, som første formann. I samtiden ble den bare kalt «Foreningen med det lange navnet». Med noen få ortografiske endringer beholdt den navnet i nesten 50 år. I starten var nok foreningen en eksklusiv klubb og mest for velsituerte herrer. Det er typisk at det måtte en trussel om krig til før bevegelsen skjøt fart. I tiden før 1914 ble det flere steder utover landet dannet lokale filialer frittstående foreninger med det for øye å kunne yte bistand om Norge skulle komme i en krigssituasjon. Vår eldste forening, Nesbyen, ble stiftet i Deretter ble Hurum født i 1910 og fire år etter var det etablert en forening på Modum. Her har de nylig feiret sitt 100-års jubileum med en verdig markering. Og så har det vokst og vokst og vokst. I dag har vi 20 lokalforeninger i vårt fylke, med til sammen medlemmer og frivillige. Med et aktivitetsomfang som spenner fra hjelpekorps og besøkstjeneste til flyktningguide, leksehjelp, barne- og ungdomsaktiviteter, vitnestøtte og visitortjeneste og mye, mye mer. Og vi har alltid plass til flere frivillige så ta kontakt! Med nesten tusen -gjester i byen og med flott profilering utenfor landsmøtehotellet, var det ikke vanskelig å skjønne hva som foregikk. (Foto: Jorunn Høgeli) Under den formelle landsmøtemiddagen i oktober reiste alle gjestene seg og skålte for vår trofaste, sprudlende og flotte Solveig Villand Lindheim fra Gol og Hemsedal. Hun var den eldste i -delegasjonen og den eldste på Landsmøtet. (Foto: Jorunn Høgeli) En glad og engasjert landsmøtedelegasjon fra deltok på Landsmøtet i Trondheim i oktober. (Foto: Eirik Kartbråten) info ANSVARLIG UTGIVER: POST- OG BESØKSADRESSE: Tollbugt. 52, 3044 Drammen KONTORTID: Man-fre TELEFON: TELEFAX: WEBSIDE: E-POST: dk.buskerud@redcross.no «AVISA S» OPPLAG: ANSVARLIG REDAKTØR: Jorunn Høgeli TRYKKING: Nr1 Trykk AS ANNONSER OG LAYOUT: Media Direct Norge AS Gråterudveien 1, 3036 Drammen Postboks 2385, 3003 Drammen Tlf.: ANSATTE VED DISTRIKTSKONTORET : Mari Ann Morken - tlf Jorunn Høgeli - tlf Jeanette Bye - tlf Kirsten Risum Pettersen - tlf Jane Grøtting - tlf Jorunn W. A. Aandahl - tlf Marit Brekke Svendsen - tlf

3 Den flyttbare «møteplassen» skal besøke mange steder i Norge i Her blir det liv og røre, nyttig informasjon, spennende aktiviteter, barnetelt, vafler og mye mer. (Foto: Jorunn Høgeli) Vår egen store bursdagsfest I 2015 har vært til stede i Norge i 150 år. Organisasjonen ønsker å benytte jubileumet til å fokusere på lokale humanitære behov i Norge. Målet er å vise sin avgjørende humanitære rolle og tilstedeværelse i lokalmiljøet. -Det vil fokuseres spesielt på omsorgsarbeidet, sier prosjektleder Espen Rølla. ønsker med dette å skape engasjement, tiltrekke seg relevante samarbeidspartnere og rekruttere nye frivillige. Mottoet for 150-årsjubileumet er «Til stede - nær deg». Visjonen er at vi skal skape møter mellom mennesker, for et varmere og mer inkluderende samfunn. I jubileumsåret reiser på Norgesturné: En flyttbar «møteplass» skal besøke rundt 90 stoppesteder i landet, fra utgangen av mars til slutten av september. Den mobile møteplassen vil blant annet inneholde en historisk utstilling (som ender i dagens humanitære utfordringer), interaktiv informasjon, fotovegg, barneaktiviteter og vaffeltelt. Med dette som ramme, er det ønskelig å skape møter gjennom arrangementer og aktiviteter. Vi ønsker å synliggjøre sitt arbeid i de ulike lokalsamfunnene rundt om i landet. Utover møteplassens faste innhold, står lokalforeningene fritt til å vise frem sine aktiviteter, og til å lage lokale arrangementer. I tilknytning til jubileumsåret, blir det utgitt en historiebok med tittelen «Med rett til å hjelpe». Den er skrevet av historiker Eldrid Mageli, og gir en grundig historisk -benken I forbindelse med 150-årsjubileet får alle lokalforeninger en gave fra ; En rød samtalebenk. Målet er å ha synlige benker i hele landet som symbol både på åpne møteplasser og at vi er til stede. -I jubileumsåret i 2015 ønsker vi at det skjer noe i alle våre lokalforeninger, blant annet for å illustrere at vi er til stede i hele landet. Vi oppfordrer derfor alle lokalforeninger til å bestille den røde benken, for så å finne en synlig plass til den i lokalsamfunnet; på torget, i gågata, på togstasjonen eller kanskje utenfor kjøpesenteret, sier generalsekretær Åsne Havnelid. betraktning av gjennom 150 år. I 2015 vil det bli gitt ut egne frimerker i anledning jubileumet. -Vi ønsker å bruke jubileumet til å se inn i fremtiden, med fokus på de lokale humanitære behovene. Ved å reise rundt i landet, får vi vist vår landsdekkende tilstedeværelse og vår viktige rolle i lokalsamfunnene. Samtidig skal vi skape stolthet og engasjement blant våre fantastiske frivillige, sier Marian Guddal Hansen, tidligere prosjektleder for 150-års-turnèen. fakta I vil besøkene bli lagt til følgende lokaliteter, og på følgende datoer: Geilo: mars Hemsedal: 30. mars-1. april Golsfjellet: april Kongsberg: 21. august Drammen: 22.og/eller 23. august Hønefoss: 15. september Av: Jorunn Weiberg Aurdal Aandahl Lokalforeningene må søke om plass til benken, som er svært synlig på grunn av sin knallrøde farge. Den vil ha en plakett hvor det står: Sjekk inn på benken. Slå av en prat. Vis at du er til stede. Av: Nina Horn Hynne/Jorunn Høgeli Våren 2015 kan du titte deg rundt og se om du ser en en rød benk i DIN kommune. Hit inviteres alle til en liten prat om smått og stort. -benken. Det er godt å ha noen å snakke med! 3

4 sine humanitære aktiviteter i er for mange mest kjent som en internasjonal forening og i Norge er det kanskje hjelpekorpset, som har reddet mange mennesker til lands, til vanns og til fjells, som er mest synlige. har imidlertid mange forskjellige humanitære aktiviteter. har 20 lokalforeninger i. I disse lokalforeninger har vi til sammen 19 forskjellige aktiviteter. Noen er kanskje mer synlige og kjente enn andre, og vi har tilbud til frivillige og deltakere i alle aldre: Aktiviteter på mottak. Her drar de frivillige på besøk til asylmottaket og har aktiviteter for barna og sammenkomster for beboerne. De har vært på båttur, arrangert handletur for gravide og spedbarnsforeldre, bydd på flerkulturell musikk, spilt basketball, gjennomført mangfoldig ungdomsbowling, vært på turer til lekeland og gjennomført generelle kosedager. BARK (Barnas ) gir tilbud til barn i alderen 6-12 år gjennom varierte aktiviteter én til flere ganger i måneden. BARK er et gratis tilbud. Sommerleir for deltakere i BARK arrangeres i begynnelsen av sommerferien. Her tilbys mange aktiviteter, nye vennskap og artige opplevelser i teltleir. Besøkstjenesten er vår eldste omsorgsaktivitet. Våre frivillige går på én til énbesøk og har aktiviteter på sykehjem. Aktiviteten finnes i de fleste av våre kommuner. Besøksvenn med hund er en ny aktivitet i og Ringerike og Hole er allerede i gang. Vi planlegger å starte opp aktiviteten i Hurum, Røyken, Drammen og Lier i løpet av Ferie For Alle starter opp som prøveprosjekt i i juli 2015, etter å ha ligget på is noen år. I samarbeid med kommunene tilbyr et ferieopphold til familier med lav inntekt. Flyktningguide er en aktivitet, hvor man som frivillig koples sammen med en flyktning som har samme interesse som en selv. Flyktningen lærer språket, kulturen og normene på en god og effektiv måte og den frivillige lærer mye om en annen kultur og tenkemåte. Aktiviteten er relativt utbredt i vårt fylke. Hjelpekorpset er representert i alle våre kommuner, med unntak av Rollag. De frivillige er godt skolert og bistår i søk- og redningsoppdrag initiert av politiet, samt at de påtar seg sanitetsvakter og holder førstehjelpskurs for egne mannskaper, private og bedrifter. Krise/omsorgsgruppe er etablert i Hallingdal. Her deltar frivillige som er spesielt egnet til å bidra i møte med mennesker som har opplevd en akutt, uønsket hendelse. Gruppene bistår de offentlige tjenestene ved behov. Kvinnegruppen er et lavterskeltilbud hvor kvinner fra flere forskjellige kulturer møtes for sosial hygge. Målet med kvinnegruppen er å styrke kvinnenes bekjentskaper og nettverk, ha en trygg arena hvor de kan utvikle det norske språk ut ifra eget nivå samt gi de et lite avbrekk fra barnepass og hverdagslige plikter. Vi prøver å sette temaer for samtalen ut ifra kvinnenes egne ønsker. Temaer vi har hatt hittil i år har bl.a. vært jobbsøknader og kulturforskjeller. Leksehjelp er et supplement til, og en utvidelse av, det offentlige tilbudet. Leksehjelpen er først og fremst en møteplass for mestring og motivasjon, der frivillige leksehjelpere legger til rette for et godt læringsmiljø. Leksehjelpen er i tillegg en viktig sosial arena der barn og unge knytter kontakter og skaper sosiale nettverk på tvers av klassetrinn, bakgrunn og generasjoner. OBU (omsorg barn og unge) ble tidligere kalt «barnehjelpen». OBU tilbyr aktiviteter for barn som er i en vanskelig periode og barn med ulike funksjonsnedsettelser. Målgruppen nås vanligvis via det kommunale hjelpeapparatet, og barna tas med på ulike opplevelser og ferieturer. -kafé/vaffellag/hjertelag er et uforpliktende møtested hvor alle er velkomne. Her lages det kaffe og vafler og det legges vekt på den gode praten. Det er også noen som spiller spill, går en tur eller bruker møteplassen som et sted for norsktrening og flere bidrar med vaffelsteiking og servering som et første nølende skritt over dørstokken for selv å bli frivillige. Ungdom legger vekt på holdningsskapende arbeid og har mange flotte aktiviteter for og med ungdom. De har sitt hovedfokus på seksuell helse, migrasjon, mangfold og internasjonal humanitær rett. Rollespillet «På flukt» engasjerer veldig, enten man er med som deltaker, markør, instruktør eller spilleder og det gir mange nye bekjentskaper. Førstehjelp og Friluftsliv (RØFF ) er en ny satsning for ungdom i alderen år. Den er midt i blinken for unge som trives utendørs med mye frisk luft, kule opplevelser og mye aktiv læring. Og de fleste vil bli med i hjelpekorpset når de blir gamle nok. Skred-/alpin-/vann redningsgruppe er spesialgrupper som er underlagt hjelpekorpset. Her har frivillige tilegnet seg spesialkunnskap innenfor et fagområde, slik at de kan bistå i mer ekstreme situasjoner. Stopp volden/nattevandring er forebyggende aktiviteter hvor frivillige går vakt ifm. lokale arrangementer eller arrangerer spesielle tiltak for å forebygge vold. Visitor er besøkstjenesten for fengslene. Vi tilbyr besøk på humanitært grunnlag til innsatte i norske fengsler. Vi baserer besøket på den fortrolige samtalen, én til én, og vi har en unik mulighet til å besøke den innsatte på dens egen celle. Vitnestøtte er et ganske nytt tiltak hvor frivillige bistår folk som skal vitne i tingretten med medmenneskelig støtte, trygghet og praktisk informasjon i forbindelse med rettssaker. I tillegg har vi en utstrakt kursvirksomhet. Alle våre frivillige skoleres og gis nødvendig opplæring ift. den tjenesten de skal utføre, slik at de skal bli trygge i sin rolle. Vi har egne kursholdere og instruktører som påtar denne viktige formidlingsoppgaven. Vil du bli en del av denne store, flotte organisasjonen? Besøk vår nettside: Her kan du bli aktiv frivillig og/eller støttemedlem. Du kan også ta kontakt med ditt lokale. Av: Kirsten Risum Pettersen/ Jorunn Høgeli Ferie for alle 4

5 Sprek 100-åring med historisk tyngde Her mottar Gerd Anita Jokerud Solheim, Birgith Holm Plant og Gulveig Nordalen Norges Fortjenstmedalje. (Foto: privat). Lørdag 25. oktober markerte Modum sitt 100-årsjubileum. Festmiddagen på Sundhaugen Skysstasjon bød på god mat og hygge, taler, hilsener og utmerkelser. Birgith Holm Plant, Gerd Anita Jokerud Solheim og Gulveig Nordalen fikk alle Norges Fortjenstmedalje og Arne Sagløkken, Gulveig Nordalen og Birgith Holm Plant ble utnevnt til æresmedlemmer i foreningen. Geir Waaler representerte naboforeningen Krødsherad, og han kan fortelle at noe av det mest minneverdige ved kvelden var leder Audun Eriksens historiske tilbakeblikk på foreningens lange liv. -Modum sitter på et helt unikt historisk materiale med originale brev i frankerte konvolutter helt tilbake til I tillegg til sirkulærer fra hovedkontoret, deltakerlister fra Landsmøte i 1917, og mye, mye annet interessant. Et kildemateriale som det jobbes med å finne den beste løsningen for i forbindelse med videre ivaretakelse og tilgjengelighet, forteller Waaler. Audun Eriksen var nok heller ikke klar over hva som fantes da han åpnet safen på Røde Kors-huset og begynte å sette seg inn i hva som lå der. Audun og hans kone satte seg ned for å lese og systematisere, og de har gjort et formidabelt arbeid. Et sammendrag av den lange og spennende humanitære historien ble formidlet på jubileumsfesten til stor glede for tilhørerne. Geir Waaler er leder i Krødsherad Røde Kors, som ble stiftet i Waaler synes det har vært svært interessant å lese Eldrid Magelis 150-jubileumsbok og kunne sammenholde hennes tidsbilder med Modum ` utvikling fra den spede begynnelse. Modum er s tredje eldste lokalforening, etter Hurum (1910) og Nesbyen (1908). Leder i Modum Røde Kors, Audun Eriksen, hadde forberedt seg grundig, sammen med kona Solveig, før foreningens 100-årshistorie skulle presenteres. (Foto: Jorunn Høgeli) Av: Jorunn Høgeli HELT PROPELL Tidenes beste leir, jubler Knut Ole, som har funnet en myk sitteplass i kofferten sin. (Foto: Steinar Bjerkerud) Sommer er leirtid, og Barnas (BARK) har en lang og fin tradisjon. De drar på sommerleir, slik at de kan møte BARK`ere fra hele fylket, og i år var det også med deltakere fra Førstehjelp og Friluftsliv (RØFF). Knut Ole Bottolfs (7) var med for første gang. -Hadde du det gøy på leir? -Ja! -Var det mange å leike med der? -Ja, jeg leika med Sander, Marcus og Erik. -Hva var det morsomste på leieren? -Det morsomste var få besøk av helikopteret! Det var gøy å se inni helikopteret, og så var det gøy å spise sammen med pilotene etterpå! Det var også moro å handle i kiosken. Jeg kjøpte tre flasker Sprite!! -Var det mange du kjente der fra før? -Ja, men jeg kjente ikke alle jentene. -Fikk du mange myggstikk? -Noen få -Bada du i fjorden? -Ja. -Var det kaldt? -Det var fryktelig kaldt, så jeg måtte rett i teltet etterpå for å få på meg mer klær. -Var det gøy å sove i telt? -Ja, men jeg lå under myggnettet til Marcus, og det måtte jeg flytte, for jeg fikk det i ansiktet. -Det kom masse regn på søndag morgen. Blei du våt? -Det gikk bra, men jeg måtte hoppe rett over i kofferten min boing boing boing. -Kommer du på leir neste sommer? -Ja, men hør nå; jeg har lært meg å plystre Ungene på BARK-leiren ble helt propell da helikopteret landet. Av: Steinar Bjerkerud Region Øst leder- og fagledersamling Region Øst, med som teknisk arrangør, arrangerte november en samling for alle ledere på lokalt og distrikts nivå i Akershus,, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold, som danner Region Øst. Tidligere har denne type regionsamling omfattet de valgte lederne i organisasjonen. Som mange kjenner til er ledelsen i hjelpekorpset organisert i to nivåer, hvor vi har et medlemsvalgt råd, og et knippe utpekte fagpersoner som er rådets støttespillere innen sitt fagfelt. Dette kan f.eks. være samband/ kommunikasjon, transport, ettersøkningsledelse eller vann/elveredning. Felles for alle ledere er at de alle er frivillige. hadde i år tatt initiativet til å utvide årets samling til ikke bare å gjelde de valgte lederne, men også omfatte det utpekte faglederne. Dette gjorde denne samlingen til en av de største samlingene arrangert i. Denne samlingen ble utelukkende arrangert for og av frivillige i organisasjonen. omkring 120 var fra. For å kunne gi alle ledere godt faglig påfyll, ble det gjennom helgen arrangert sju parallelle sesjoner, slik at alle deltagere kunne få ny kunnskap innen sitt fagområde. Samlingen hadde som hensikt å utvikle ledere og skape større samarbeid på tvers av fylkes- og kommunegrensene, skape samarbeid på tvers av -foreninger og på tvers av distrikter (fylker). En komité bestående av fem stykker har jobbet kontinuerlig gjennom et år, og med stor faglig tyngde blant alle forelesere, fikk vi en fin møteplass for lederne i regionen som vil være nyttig for våre medlemmer, oppdragsgivere og samfunnet. I år var nærmere 280 ledere samlet på Norefjell Quality Hotel Spa&Resort og Takk til alle som bidro. Robert Bø, tidligere operativ leder i hjelpekorps, var i år medlem i arrangementskomitéen for leder- og fagsamlingen på Norefjell. (Foto: Jan Storfossen). Av: Robert Bø 5

6 En velutdannet, sterk og vakker kvinne og mor, som har et stort hjerte og et ønske om å bidra i det norske arbeidslivet. Foreløpig har hun ikke fått jobb. (Foto: Jorunn Høgeli) // - Jeg har funnet ut at man må stå på og være positiv for å takle de utfordringene man møter. Ressurssterk kvinne på Det er en tidlig torsdag morgen, det lukter nytrukket kaffe og det høres klikkelyder fra et tastatur inne på et av kontorene til i Tollbugata i Drammen. Der inne sitter en medarbeider og oppdaterer noen lister på intranettet, før hun skal klargjøre dokumentene til årets tillitsvalgtsamling. Etter jobb skal hun hente de to minste i barnehagen, lage middag og ha en kjøretime. Ikke noe spesielt med det, egentlig Men kvinnen det er snakk om, har en spesiell historie. Hun heter Wafaa, er 36 år, bor i en enebolig på Fjell sammen med mannen Ali og deres fire barn og har en mastergrad fra Universitetet i Oslo innen folkehelse. Nå har hun praksisplass hos Drammen, via introduksjonssenteret. Hun holder på å sluttføre norsk på høyere nivå og skal snart ha eksamen (den såkalte «Bergenstesten»). I tillegg har hun også praksisplass ved tannlegekontoret der mannen arbeider, hun søker på aktuelle stillinger, går på kjøreskolen og håper å ha sertifikatet i lommeboka på nyåret. Hobbyer er det ikke plass til foreløpig. lot skolen etter videregående for å ta seg av oss andre, og hun gjenopptok studiene etter at vi var blitt voksne. Wafaa Taha vokste opp i et hus i Khartoum i Sudan Afrikas tredje største land. Her delte hun plassen med far og ni søsken, mens moren døde etter en fallulykke på badet, bare 45 år gammel. Jeg husker mamma så vidt, men jeg var bare seks år da hun skadet seg og ble lam i bena, sier Waafa. Deretter ble hun gradvis dårligere, fordi hun hadde slått hode og nakke. Pappa fikk sendt henne til behandling i utlandet, men dessverre var det ikke mer de kunne gjøre for henne og hun døde fra oss innen kort tid. Min eldste søster for- Hadde du egen familie før du reiste hit? -Jeg giftet meg rett før jeg skulle reise, og vi fikk bare én måned sammen før jeg satte meg på flyet til Norge. Vi var begge klar over dette, men det ble et tungt farvel. Jeg reiste hit i 2006 og tok en mastergrad i «International Community Health» ved Universitetet i Oslo. Etter en stund oppdaget jeg at jeg var gravid, og Ali kom på besøk. Han var her i tre måneder på slutten av svangerskapet. Eldstegutten vår er født på Ullevål sykehus, hvor jeg utførte min forskning. 6 Hva var grunnen til at du havnet her i Norge, Wafaa? -Jeg fullførte grunnskolen og videregående skole i Sudan, og så studerte jeg i fem år. Jeg fikk universitetsgraden bachelor i «Community, health management». Deretter arbeidet jeg fire år i en helseorganisasjon som drev med forskning. De hadde et nært samarbeid med Universitetet i Oslo og LHL i Norge, og via dette fikk jeg tilbudet om å videreutdanne meg her. Ble du værende i Norge? -Da jeg var ferdig med studiene, dro jeg tilbake til Sudan for å fortsette forskningsarbeidet og sammenligne data. Så ble jeg gravid med mitt andre barn, og måtte utsette turen tilbake til Norge for å studere videre. Min mann er tannlege, men måtte, på grunn av den politiske situasjonen, søke asyl i 2009, og han søkte da i Norge. Vi reiste, sammen med våre to sønner, og måtte da bo på et asylmottak i Hedmark, før vi ble flyttet til desentralisert mottak her i Drammen. Min mann fikk ikke innvilget opphold før i Vi bodde i en leilighet vi fikk tildelt, men i år har vi fått anledning til å kjøpe oss et hus og det er fantastisk. Så endte altså ferden i Drammen. Begynte du da å lære norsk? -Ja, det gjorde vi begge. Mine studier hadde hittil kun foregått på engelsk, men nå hadde vi flyktningstatus og skulle da følge programmet på kommunens introduksjonssenter i to år. Her går man på daglige kurs for å lære seg norsk, få informasjon om det norske samfunnet, lære å skrive jobbsøknader osv. På denne tiden hadde vår tredje sønn kommet til verden, og jeg hadde et års permisjon før jeg vendte tilbake til introduksjonssenteret. Jeg leste mye og lærte fort, så min samlede tid ved senteret ble på ett år og to måneder, før jeg besto mine språktester. Da kunne jeg søke om praksisplass i arbeidslivet. Du lærte deg norsk på bare et drøyt år? -Ja. Jeg leste bøker og blader, jeg slukte reklamen som kom i posten for å lære meg så mange begreper som mulig, jeg så tv, hørte på radio og snakket med folk. Noen dialekter kan være litt kronglete å forstå, men det begynner å hjelpe nå som jeg har kontakt med så mange forskjellige mennesker. Og så fikk du praksisplass hos Drammen? -Det gjorde jeg. Jeg startet her våren De har tre ansatte tilretteleggere, som deler kontorer med de ansatte ved fylkeskontoret, og jeg har blitt tatt så godt i mot. Nordmenn er vanskelige å komme i kontakt med, og de er kanskje litt reserverte. Jeg har noen sudanske venner og venner fra Bosnia, men ingen norske. Men nå som jeg har arbeidet her i en 40 % stilling en stund, så må jeg si at mitt forhold til nordmenn endrer seg når man blir kjent. Her er det et godt miljø med

7 fakta om Sudan: Drøyt 30 millioner innbyggere. Hovedstad: Khartoum. Slettelandskap med fjell i øst og vest. Tropisk klima i sør og ørken i nord. Kystlinje mot Rødehavet i øst. Nilen renner gjennom landet. Forventet levealder (gj.snitt) pr. 2008: 62,5 år. Selv om mange sudanesere blir flyktninger tar også Sudan imot mange flyktninger fra andre land. Språk i Sudan er arabisk, nubisk, ta bedawie, ulike dialekter av nilotisk, nilo-hamitisk, sudanesisk språk og engelsk. Landet har ca. 70 % sunni-muslimer (mest i nord), 5 % kristne (mest i sør og i Khartoum) og 25 % som tilhører andre religioner. Deler av Sudan ble skilt ut som egen selvstendig republikk i 2011 (Sør-Sudan). jobbjakt Wafaa håper at timene ved Wright kjøreskole i Drammen snart kan resultere i et rosa og etterlengtet sertifikat. (Foto: Jorunn Høgeli) mye omsorg, latter og kunnskap. Jeg har lært mye om, som er en organisasjon som tiltaler meg veldig. Jeg kunne godt tenke meg en fast jobb her, innen mitt fagfelt om folkehelse. Og så lærer jeg mer språk for hver dag spesielt i den uformelle lunsjpausen, ler Wafaa. -I august i fjor kom veslejenta vår til verden, og jeg hadde svangerskapspermisjon fram til våren i år. Nå er jeg tilbake i praksisplass her to dager i uka, og så er jeg én dag i uka på samme tannlegekontor som mannen min jobber og det er hyggelig. Jeg synes det kan være lurt å forsøke seg på litt ulike felter, slik at jeg har en bredest mulig erfaring når jeg søker jobb. Min utdannelse kan passe innen både administrative oppgaver og forskning og i helsesektoren med mer praktisk arbeid men det er veldig fristende med en jobb i. Det blir allsidige dager i praksisjobb for Røde Kors, og Wafaa bidrar godt med administrative oppgaver. (Foto: Jorunn Høgeli) Kunne mannen din, Ali, arbeide som tannlege her i Norge? -Nei, han har hatt fast jobb som tannhelsesekretær siden 2012, siden papirene hans ikke ble godkjent her i landet. Han må gjennomføre ytterligere ett år på Universitetet i Bergen for å supplere utdannelsen fra Sudan, i tillegg til at han må bestå «Bergenstesten». Hva med familien i Sudan. Er det mulig å reise på besøk? -Som flyktning får man ikke norsk pass før tidligst etter sju år. Jeg håper å få det neste år, og da kan det bli en mulighet. Ali får ikke norsk pass enda, men han håper også å kunne reise tilbake på besøk når dette er i orden og det er trygt for ham. Vi møtte familien min i Kairo i sommer, og det ble et utrolig hyggelig gjensyn etter så mange år. Jeg hadde ikke sett dem siden 2009, og i ferien kom pappa (83) og en av søstrene min altså og møtte oss i Egypt. Vi var der i fire uker, og pappa fikk også tid til å bli kjent med barnebarna sine. I tillegg har vi kontakt via sosiale medier og telefon. Hvordan har du klart å oppnå så mye i løpet av så kort tid? -Jeg har funnet ut at man må stå på og være positiv for å takle de utfordringene man møter. Jeg savner følelsen av å ha et fast arbeid og kunne bidra. Det tar tid å etablere seg i et nytt land. Nå er jeg og familien min fleksible og kan godt flytte, om vi får jobb et annet sted men jeg ønsker ikke å flytte til enda et nytt land. Norge er et fint land å bo i, men jeg savner selvfølgelig hjemlandet mitt. En gang i framtida kan det kanskje dukke opp en prosjektstilling eller noe som gjør det mulig å være tilbake i Sudan for en periode. Barna går på Fjell skole, har mange venner og de har ikke noe forhold til Sudan. De er jo oppvokst her. Er du frivillig i også? -Ikke enda, men jeg har meldt min interesse for å bli flyktningguide. Jeg ser et stort behov for dette og nyankomne til Norge trenger noen å støtte seg til når de skal bli kjent i et nytt samfunn og samtidig lære et helt nytt språk. Jeg skal ta noen kurs først, og så håper jeg at jeg kan bli frivillig om ikke så lenge når jeg får litt bedre tid. Hvordan er muligheten for å få jobb, Wafaa? -Vet du, jeg søker og søker, men hører aldri noe. Jeg har aldri blitt kalt inn på et intervju, og det er nok ikke så lett for innvandrere med fremmedklingende navn å få jobb her. Jeg har en solid utdannelse, god yrkeserfaring, stor arbeidskapasitet og jeg snakker veldig bra norsk men det er nok dessverre ikke alltid nok. Nå er det bare mannen min som har fast arbeid, mens jeg får støtte fra kommunen så lenge jeg er tilknyttet introduksjonssenteret. Jeg har jo også vært i svangerskapspermisjon noen ganger og det uten lønn og da blir det ikke så enkelt å få det til å gå rundt. Men jeg trives. Jeg har travle dager, jeg leser og skriver norsk, jeg har et hjem som skal skjøttes, barna mine Osman (7), Yasin (6), Mazin (3) og Aseel (1) tar selvfølgelig mye av min tid og jeg har to praksisjobber. Jeg gir ikke opp så lett. -Lever du bare med sudanske tradisjoner og kultur, eller har du blitt litt norsk også? -Jeg spiser i hvert fall både brunost og makrell i tomat, og i tillegg ser jeg på «Jakten på kjærligheten» og er veldig glad i maleriene til Edvard Munch. Det er vel noe? Jeg er nok litt romantisk, og selv om jeg er opptatt av folkehelse, sunn mat og det å holde seg i form, så tenner jeg lys og lager god mat i helga. Spesielt er fredag ukens kosedag. Jeg lager mest vanlig norsk mat på ukedagene, siden det tar tid å tilberede sudanske retter. Men i helga da blir det gjerne anledning til å lage noe mer tidkrevende. Jeg er også ofte på biblioteket og jeg er veldig glad i musikk. Mine to favorittartister er nok Celine Dion og Sade, men hjemme er det barnesanger som spilles mest nå for tida. Nå er det snart jul. Du er jo muslim, men blir det litt ekstra kos i desember? -Selv om vi ikke feirer jul, så bruker vi veldig mye lys hjemme hos oss. Desember er en flott måned selv om jeg synes vinteren er kald her i landet og det varmer både kropp og sjel med litt ekstra lys. Av: Jorunn Høgeli 7