te:: I(nut og Kommunistene Infiltrasjon selv SNO McCarthy imot og Øver samtidig

Transkript

1 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Nr årg. Løssalg 40 øre Lørdag 20. mars FOLKocLAND... ~ Den som frelser sitt land, krengrl ~ "4 IL'... '.- ingen lov. ~- (Napoleon), ;:... - ~ ~ ; ~ te:: I(nut og hedres Marie Hamsun i Helsinl~i Den norske sendemann meldte forfall! Hel s i nki: Ved Helsinki der ble holdt taler under mot Universitet har det vært holdt, toet: «Intet er endt med d~)- en minnefest for Knut Hamsun. Dikterens hustru, fru Marie Hamsun, va-r til stede og holdt en tale om sin mann og leste opp. Etter høytideligheten i Universitetet var det supe for 40 innbudte. Fru Hamsun hadde universitetets rektor på den ene siden og direktøren for det fol'lag som utgir Hamsuns bøker på den annen, og den». Fru Hamsuns bok som nettopp er utkommet har fått en storartet mottagelse,. og alle boklader har spesielle utstillinger med store bilder av Knut og Marie Hamsun. Den norske sendemann i Finnland, Hans Olav, meldte forfall, og en går ut fra at han har fått direktivp;r fra det kgl. norske utenriksdepartement. Godt gjemte t hheøtetettsadvqkat Kr. heim Keilhau, Aschehoug 1951) finner vi på side 1055 (Skrevet av merket K.; d.v.s. :professor Keilhau) følgende bemerkelsesv:erdige artikkel: «Talionsprinsippet (av lat. TaliQ, gjengjeldelse), en grunnsetning i eldre tiders,strafferett. Det ble opprinnelig ført fram i opposisjon mot tanken om en altomfattende hevn, idet prinsippet krevde at straffen ikke måtte påføre gjerningsmannen et stør re onde enn det han selv hadde tilføyd den skadelidende. TaUonprinsippet krevde altså like for like. Det fant sin mest berømte formulering i 2. Mos. kap. 21, 23 ff.: «Men dersom, det skjer en ulykke, da skal du gi liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd far hånd, fot for fot, brent for brent, sår for sår, bule for bule.» I våre dager anser de fleste talionsprinsippet for barbarisk, men om en straffere~y1ldig fra oldtiden fikk anledning til å studere moderne strafferettspleie, ville han ut fra talionsprinsippet erklære det for fullstendig barbarisk når våre domstoler idømmer langvarige fengselsstraffer for forbrytelser som har tilføyd meget liten skade. Således ville meninger han forferdes over idømsom av passivt medlemsskap i NS etter 9.a.pril 1940.» (Uth. gjort her ;JI La oss til sanune tid. referere en annen artikkel samme sted (s. sm), skrevet Også av professor Keilhau. Under stikkordet «Landssvikoppgj øret» finner vi bl. a. følgende: «Ved den form anordningen fikk (d.v.s. Lands-' svikanordningen ) bygget den på forutsetningen om at den bare skulle fastsette straffebestemmelser og erstatningsansvar for handlinger som alt var straffbare' etter den alminnelige straffelov, den militære st.raffelov eller den provisoriske anordning a v 22. jan I realiteten betød imidlertid landssvikanordningen at der ble reist tiltale i en stor rekke saker sam aldri var blitt påtalt" dersom dent;le anledning ikke var gitt. Legges realpolitiske betraktninger til grunn, lar det seg således hevde at landssvikanordfiingen sto i strid med Grl. 97 som forbyr å gi lover tilbakevirkende kraft. Høyesterett har dog antatt at der ikke foreligger strid mellom anordningen og Grl. 97. Anordningen som senere ble avløst av lov 21. febr er derfor blitt grunnlaget Kommunistene Infiltrasjon selv omringer La gå at. McOarthy er over. Guadeloupe er majorit.eten av ilet engang i mellom, men de deputerte i parlamentet han har også gyldige beviser kommunister. Dette viser pgfor at kommunistene nå er på så hvor stor betydning det v:il offensiven i hele Amerika. - ha fol" kommunistene å. få Imidlertid er det megtige kontrollen over Britisk Guiana, krefter i U.SA.., som vel pgså har sine forbindelser under da det vil bety at ringen er sluttet i kommunistbasene j orden i Moskva, og de går rundt Panamakanalen. McCarthy imot og Øver samtidig en fa,retruende innflytelse Denne globale kommunistiske virksomhet gir seg også i pressen. Sporene andre utslag, Og på den bak skremmer, og vi kjenner dem igj en også her i Europa. I den store strategi omringer grunn bør man se McCarthys kamp. La oss nevne et eksempel: kommunistene i dag For noen år siden sa man U.S.A. Deres vestliw8 hovedkvarter er nå flyttet fra Mexico i London og Washington, at den eneste effektive"'revolu til Guatemala, hvorfra sj onære organisasj on i Russ kommunistene i Panama, C0- sta Rica, San Salvador og land var NTS, d.v.s. Den nasjonale arbeidersamling, også instrukså-. Guatemala er et Ønskested for en slik sentral, takket være de gode kommunikasjoner her, bl. a. jernbaneforbindelsen meuom oseanene. - I Vl~stindia har Cuba det sterkeste kommu~istparti, og i Fransk Martinique og t.q Sambandsstatene~ ~ i flyktningeorganisasjonene var ledet av' dr. Victor Baldalakov, som hadde sitt hovedkvarter i Frankfurt am Main. NT3 hevdet å ha likv:idert Sergej lgrov i 1934 og erklærte seg i rtand til å gjøre revolusjon i Russland foren pris av 100 mill. dollars. NTS's repre- Dom igjeninntagelsessak Oslo byrett har avsagt dom i saken som 31 tjenestemenn ved OslO' politikammer hadde a.'t11agt mot staten med krav om erstatning, fordi de hadde fått fratrekk i sin ansiennitet på grunn av medlemskap i NS. De ble alle etter frigjøringen ~att inn i tjeneste igjen. Staten ble ny i byfor etterkdgstidens oppgjør med de norske nazister.» (Uth. gjort her.) Vi takker professor KeiIhau for de meninger han her har uttrykt. Dessverre har de vært godt gjemt Og er blitt lite kjent. Hvilket nok er forståelig når man hører at boken de er gjengitt i, koster kr Noen,kilde til menigmanns viten har boken derfor sikkert ikke vært. retten frifunnet for politifolkenes krav. AsgjØrende for retten er at saksøkerne som enten opptatt på Politiskolen eller midlertidig ansatt ved Oslo politikammer før krigen eller under Administrasj onsrådet i 1940 ikke hadde noe rettskrav på å bli godkj ent etter frigj ø ringen. De saksøkere som har fått sine saker henlagt ved påtaleunnlatelse etter strprl. 85, 2. ledd antas dog neppe å kunne være blitt godkjent overhodet etter utrenskningslovens 3, 3. punktum, og hva de øvrige saksøkere angår som har fått sine saker henlagt etter str.pri. 5 a antas de lovlige myndigheter etter krigen å ha stått fritt. Når de således valgte å gå til nyansettel-.< (,Forts. side 8). sentant i U.S.A.var Constalltine Boldyreff, som var kommet til Statene i 1948 og som arbeidet som foredragsholder ved Georgetowns universitetet. I Reader Digest skrev han noen artikler, hvori han fortalte at organisasjonen h8ldde en treningsleir for agenter i Bad Homberg i Ve8t-Tyskland. I denne leir var det også en flyktning fra Øst-Tyskland, Georg Miiller, som var lærer i sapotasj e. I-september i fjor ble denne Georg Miiller og hans frue arrestert for spionasje. Det viste seg at Miillers virkelige navn var George ~adimil" Khorunzhy-Kheronsky, at han var kaptein i Sovjets mi. sjef for MVD (det russiske sikkerhetspolitis) spiona~:jeorganisal>jon i Vest-Tyskland. I den påfølgende rettssak ble kaptein Kerunzhy-KheronskJ: funnet skyldig i å ha forrådt vestmaktenes etterretningsorganisasjoner, gitt oppgaver over de allliertes treningsleirer og agenter, gitt detaljerte beskrivelser av radarinstallasjoner, v:itenskapelige la. boratorier, flyplasser samt andre forsvarsanlegg. Kerunzhy-Khelonsky har underrettet So\'jets etterretningsvesea hvor og når allierte agenter var sluppet ned bak jernteppet. Det var han som var skyld i at fire amerikanske ag1ellter, som ble sluppet ned l fallskjerm i Ukraina i fjor, bl. arrestert etter et par dager og henrettet. For et år siden oppdaget ed. a v de polske landflyktige organisasjonene!russiske agen. ter i flere av de mest betrodde stillingene. Mange tyske. selv de sosialdemokratiske organisasjonene, har gjort samme triste oppdagelser. Moskva er ikke bare interessert i å samle opplysninger, man også å kunne undergrave moralen til flyktningsorganisasjonene i Vest-Europa.

2 uni 2 j 1t)et Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 FOLK OG LAND, kjenner Skavlans typografiske Det antas at historieskrive slagkraft. re som Sverre Steen og hans Ansv. utgiver og Skavlan angripe'r på HVmaner, den som nylig irriter elev, Magne Skodvin, finner med stipend utstyrte, flinke redaktf~j Finn Brun Knudsen, Telefon Postboks te oberst P ran i «Vinter lb, det unevnelig. at Dagbladet Vi skal ikke blande oss opp!.elfspedisjon: Kierschowsgt. 5, Oslo - Tlf staåig den av Grunnloven serverer den frivillige landsflukt 1940 (mot kronprins r" ",-{, i kirkestriden, som fikk sitt klokelig kast.rerte norske kongemal~t, som under lands Ola vs stemme) på. denne Versailles ved kirkedepartementets og dermed regjeringens svar på biskop Schjelde o flukt (og fjernstyring) har usminkede måte. er vart krav idag vokset seg stor og sterk i rups henvendelse. Vi vil derimot anholde en uttalelse på mot en event.uell planlagt TØr bladet i tide opponere England, sammen med sønsteby, Lauritz Sand og Sylvia. 'Det er helt på det rene, at da,gens makthavere skjuier for almenheten og dermed for opinionen en stor del av det lederplass i Vårt Land undertegnet W, d.v.s. den kirkeligq landsflukt nr. 2? Salvesen m. fl. materiale, som kan kaste lys over okkupasjonen og dens ISåledes slapp herr Skavlan åmaksforhold og som dermed er av vital interesse for oss, Det er V.-menn som engstes fdr at Dagbladets kamp redaktør Fredrik Wisløff. som ble syndebokkene. Undersøkelseskommisjonen av 1945.:til en farlig innsender i Dagbladet 22. oktober 194,9 - Han skriver bl. a.: fremla noe, men på langt nær nok, og det hele måtte bli et. «Fortolkningen skal althastverksarbeide som tjente særlige formål. La oss bare under overskriften: «I k k e for bladets forretningsavde- mot kong Haakon er til skade ennå en gang nevne kapitulasjonsoverenskomsten av juni så ikke skje i Skriftens og t i I hes t, men i b å b. Ung, - men det benektes Den er fremdeles ikke offentliggjort ad offisiell vei, bekjennelsens egen ånd, jaden er endog blankt benektet av dem, som har kvittert men i tidens ånd. Enhver Slik lød det: ikke at den stor~ bladdiktafor mottagelsen. Og den er ennå ikke analysert på militært tid skal selv finne fram til «Jeg er helt enig med Pe- tjor Einar Skavlan undertiden og folkerettslig vis, tiltross for at den er et av vår tids mest sin egen fortolkning. Nazist- ter Bendow i at den folkeskjebnesvangre dokumenter. Norge var i krig, punktum....i~ 1. i'a~ak har vist sine meningers mot. ene kan tolke den i sin ånd, ~ære A.O'Ilg,~ on~ som Dette mot vil bli gullskrift på 'Tiltalte måtte ha visst det, punktum. Og så falt dommen, kommunistene l' sl n.» vel en gang vil bli kalt hans gravstøtte- uansett aysagt av de kneskjelvend'e jurister. Men så lett går d,et ik~ lenger, selvom Stortinget uten å kny godtar den skjeve Det er en innenlands affæ- «Haakon den Store», bør få holdbarheten av hans menillhistorieskrivning. re, det her gjelder, og med sitt monument og det sna- ger. D~ll er overlege Johan Scharffenbergs uvurderlige for- nazister kan denne kristen- rest mulig her i Oslo. Også tjedeste, at noe av forspillet og dets følger er blitt kjent. Og domsforpakter da ikke mene plaseringen i Studenterlun etter hvert fremkommer nytt materiale både fra engelsk noen andre enn oss, som i den er jeg begeistret for. La Potemkin. og ty~k side, men også fra nor~k, idet unge historikere har landets nød sluttet opp om nå ikke Kristiandsand S Med grunnlovsmessig hilsen fått adgang til noe av kildematerialet. Men, for norsk ved- NS. Vi gikk da også inn for k omme O s I o. f kj l or, øpet. kommende står me,get, altfor meget igjen,etter sigende av Økonomiske årsaker! Og dog: «Det slektledd som har gjen- NS-programmets post «Kri- (Det er allerede Skjedd i nomlevet årene fra 9. april 1940 til 8. mai 1945, har et rett- stendommens grunnverdier borgermester Andr. Kiærs K M k k,messig krav på at statsmyndighetene skal legge fram alt det skal vernes», og den skulle da by. P.s. anm.)>> al un, Rostoe materiale som kan kaste lys over oklqjpasjonens, årsaksfor~ vel si nok og alt om denne Dagbladets innsender forthold,jt sier Johan Scharff~nberg øg legge~ tu:.«man. bør sak. Men hr. W. synes åmene setter: ikke bare henvise til ({historiens dom» om femti eller hundre år, men straks IeggeW rette alt p rim æ r ma te i i Q; I e noe annet ~og har ved sin ut- «Der har man etter hva og dansken.e - som 'dommen må byggcpa.» ta~else bidratt til å,utvide "jegsåiavisenlllle,;redefått ".Aa~e~raa~tsungd~ms-,.'." /,'.c"''''':;;''';'.;j:f';;;'!i '!~en"fti~""n!fjt-~re'~a'''''.,,.. ~11~ PMn'@t ".,.~~-~e,r'itiw~~tm.. tfp!f~'''''':'''' Og la oss som eksempel på fremgangsmåten nevne, at 15 ~" J da det svenske un forberedte utgivelsen. av '«Førspelet til statskirken, den statskirke det mo'ilument som skal rei- møte. En av deltagerne fortel- _ det (rska angrepet på Danmark och Norge» ble det opp-' som etter uår mening svek, da ses der nede. ler til bladet «Revision» a,t :{or-.,. nevnt sakkyndige som stod uavhengige av dep'artementet forfølgelsene mot oss tok fatt Derimot er jeg ikke enig stander Trier Hansen,. Abild, t" til å delta i utgivelsen av dokumenter. «Det er en vitenska- for 'alvor. Mange av oss har, i at Kongen «bør ride fram holdt foredrag og bl. a. talte ", pelig betryggende fremgangsmåte. Norge trenger elt side- ~att konsekvensen av dette og h t h om }{aj Munk. Han hadde, stykke til denne svenske dokument samling», sier Scharf-,øyt,Il est.» Det er vel fnberg. Og det kan vel heller ikke lenger unnskyld,es in,ed. flere ljil vel komme etter nå, ikke mange, men i tilfelle selv værtj i Munks begravelse,.' at dokumentene iklteer «sett» eller' at de ikke finnes. Det når helvedesstraffen skal bli ytterst få som har sett ham hvor det også var mange 'opplyses nemlig som eksempel, at Sver,re Hartmann etter skillet i norsk luthersk kirke- således. Oge' n ting til: skuespillere til stede. Ved ka'!-.oppdrag av Stortingets presiden;tskap ettersøkte stortings- liv. La oss da i all beskjeden- Kongen er jo sjømann, og febordet reiste Munks unge arkivet i Tyskland og fikk rede på at det var sendt til USA, het minne om et ord Fra skrif- man pleier å si, at en sjø- sønn seg Og sa, at hvis llans, men at det nå er kommet vel hjem igjen. ten: Ve dem fra hv,;' forar- f h dd k t'li ~h '1.~ Et utstr'akt materiale er således for hånden, og her gjel- mann til hest er et st.yg- ar a e unne, VI e an ~ 'derdet et så dypt alvorlig' spørsmål, at bare en hensynsløst gelsen kommer. gelse. sikkert ha jaget skuespillerne åpen offentliggjørelse av alt det hemmelige materiale kan Jeg foreslår d,erfor at ut. " gi svar. Det er vårt krav i dag, og delt er et demokratisk Kongen i stedet blir plasert I sitt foredrag sa Trier Han- ~' krav, hvis man ønsker at vi skal henvise til denne såmis- 1 en båt. Her har Drammen sen, at Kaj Munk var meget c brukte terminologi... Fra Dagbladets vist veien ved å plasere St. fascistisk og nazistisk inspi- Etter høyere.instruksjoner velter verdenspressen seg Halvard i en båt i det mo- rert og på sin måte en farlig over, den amerikanske sena tor, McCarthy for hans fryktløse k nument som nå skal reises kamp mot 'kommunistnes undergravningsarbeide i hans fe- a mp mot mann. Han hadde hatt tid ""; dreiand. Vi har også vår McCarthy i skikkelse av typograf ' på Bragernes torv. Og en nok til å slippe vekk, men han Løberg fra Skien, han som har gjort forfølgelsen av NS- ting til. Denne båten vil var sikkert «ude om et mar- L folkene til sin spesialitet i Stortinget, Vi vet ikke om han Kong H a a ko n bringe tanken tilba!{e til det tyrium», selv om han ikke c':spinner silke på den, men han roper så høyt at hans stor-øyeblikk, da Kongen' den 7. hadde regnet med at det ville.,tingsfeller ikke våger seg frampå, og så oppildnes opinionen "Ikke til hest, men j' 1940' forlot Norge o,g, gå gå galt. Trier Hansen sa til fortsat!t NS-forfØlgelse. Det skjer fordi de historiske bo ble rodd 'Over til den engelsannheter fordølges og fordi det skal være, «ro omkring at" også at alt. viste at den danske retfsoppgjør e1», d.v.s. at vi politisk dømte skal være pene Av Potemkin ake krysseren utenfor regjering var innforstått med guttierog ikke kny overfor uhyrlighetene. TromsØ, hvorved han star- at landet 9. april ble besa~t SJ'efredak1;Ør Einar Sk a v- tet det be'rømmell'ge og, Ingen må imidlertid tro at dette vil gå i lengden. Vi vil 'uten motstand. - Det var neverge oss så 'langt kreftene rekker. Våre våpen er Forbun- l a n har latt sitt livs seire 'Og ærerike 5-årige opphold på sten ingen diskusjen etter fo-,.det for Sosial Oppreisning og vårt blad med det vidtfav- nederlag krystalliseres ut i en engelsk grunn - for så å redraget, og det er bemerkel- "nende navn FOLK OG LANn, og vi gjen,tar vår appell til dagsavis, som alle må lese, - komme tilbake til Norge sesverdig, skriver Revision,. ajie"som ble historieforfalskningens og justismordenes ofre selvom visse lesere skjærer igjen som seierherre i den om å bruke d, em. Men vi har samtidig den glede å kunne at Rostocl:::saken i den grad t.enner og plomber. 2nen verdenskri;g. h fott t k. b f Ik. t fastslå at tilslutningen utenfra _ fra dem som har' gjen.>, ar a a, l e 'O mngen, a nomskuet den politiske humbug og visse krefters angst for Vi, som han daglig søker å ÆrbØdigst forsamlingen, hovedsakelig,; f.;"<' 'heiten, stig'er fra dag til dag. De vil som vi ha den fulle fornærme, f10rdi han antage- Maignus Hogneherg.» lærere, ikke hadde noe videre 8.n",het lagt på bordet. Vi frykter den ikke, men vi frykter Hg hemmelig beundrer oss for Så vidt Dagbladets innsenden norske J\ilcCarthybevegelsen, fortielsen og hisorieforsens oppfatning angående 9. å innvende mot Trier Hanfalskningen. For de er like seiglivet som sagaen om «denl vårt livsfarlige og nasjopa1t. der. fire hundrede årige natten». uavhengige st.andpunkt, vi er- april.

3 Mens statsmennene handskes i Ber- lin, flyter sovjetgullet i stride strøm- mer. Fly etter fly lander i London med sin gullast som lagres i Ban kof Englands kjeller. Russerne bruker de sagnomsuste gull-lagre i Kreml til innkjøp av nødvendige varer i Vesten, det er et resultat av den av Malenkov innledede liberale politikk. Og han må bruke gullet, for han har ikke nok dekning i den knappe valuta som innvinnes,ved handel~n med utlandet. Men hvor kommer gullet fra? Om det tier Moskva. Da det knep som verst med å skaffe valuta i femårsplanens forste år, kastet ikke russerne gull ut på markedet, de brukte, konfiskerte kostbarheter, kunst og edle stener, ja selv korn og smør, selvom landet selv led nød. Men det er allikevel en sammenheng mellom de valutasvake årene og russernes gulleksport idag. Nettopp i 1930 begynte den første veldige kollektiviseringsbølge å få virkninger i Russland. Vi vet at et par millioner mennesker døde av sult under omveltningen, det har selveste Stalin innrømmet overfor Churchill, og andre millioner forsvant fra sine hjem. Aret etter opprettet NKVD - d. v. s. politiministeriet - en ny avdeling, som fikk oppgaver i Sibiria. Den ble kalt Dalstroi, hvilket betyr noe sånt som å bygge i det fjerne øst. Dalstroi fikk herredønunet over den fjerneste de~ av Nordsibiria, en uhyre og uoppdyrkelig ødemark hvor vinteren er o, o o Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, Krin;:sjå - BERGGRAV OM EIV1N1D ( dolkedomm,eren») het 'det. da han til stor lettelse for den anstendige del. av det norske folk var trådt tilbake som bisp. at han fortsatt kom til å virlæ SOOthj elpeprest i Uranienborg menighet i Oslo. Vi kan nu glede de mange skikkelige mennesker i denne menighet med at han ifølge «Morgenbladet» «ikke lenger innehat; noen offisiell stilling i Den norske kirke:.. NU MA MAN ikke tro at Den norske kirke med dette er,blitt lettet for Berggrav, annet, enn rent offisielt. Helvetesdebatten (som Scl:ljelderup nu erklærer han er «tut lei av:.) og professor Castbergs betenkning til regjeringen skaper springbrettet for nye store Ord og fett flesk fra denne det norske foiks selvbestaltede sjelesørger, «sin egen tusenfryd». Prelaten som f:ikk Storkors av St. Olav etter at han i juni 1940, sammen med, Pål Berg tok det første intiativ til al'settelse av Kongen og fredsslutning med det nasjonalsosialistiske stor-tygkland: DEN NORSKE KIRKE blir forsøkt dukket og knekket med formell jus, siør Berg- grav til Castb.erg SOm i en betenkning til Regjeringen uttaler at i en statskirke er det i siste instans Regjeringen som bestemmer kirkens be-, kjennelse eller i ethvert fall tolker dens innhold, og uten at den en gang. behøver å rådspørre bispør og prelater. «Framfuse radikalere kan. boltre, seg med hans (Castbergs) teser og si bæ! til kilr,ken.:. De mer vesentlige ting i kirken «kan et flertall i re- gjeringen knipse vekk for nesen,på dere alle! Uten å spørre kirken!» Det er sam skuue det være Quislings hugg mot alteret:., Det er bispebæ S0111, forslår. EIVIND BERGGRAV ligger som han har redet, etter et langt liv med kappen på begge skuldre. Helt fra han deltok som tysk feltprest i første verdenskrig, inn_ til han' sommeren 1945 påførte det norske folk det mest uappetitlige og hylderiske Skriftstykke i folkets historie - har han velsignet oss med sine sannheter på doobelt bunn. Den norske kirke m.å i håp se fram mot den dag den blir befridd. for sitt storkors, ':'o",...~"..;~~~.i;,-{,,"iijø.:;;;; ;';::;.j":~:,~~~~~~:,~~.,.., hai-dog -s-~tririi~r~n' h~t i di:m sumpige urskog, Taigaen som den kalles. Ifølge offisielle sovjetkilder bodde bare noen få tusen innfødte i dette vidstrakte land inntil 1930, men siden har man ikke sett noen statistikk. Allikevel vet man litt om det som hendte, dels fra de mange øyenvitner som flyktet og nå befinner seg i Vesten, vitenskapsmenn,' funksjonærer, dels mot hvis ettermæle baglerbisp Nikolas' vil bu som en ejlgels. W ER GERUFEN WIRD und versagt, wør das in seiner Jugend Geschworne verwirft, ~n die nichtsagende Sanfthei~ hausbackener GleichgiLltigkeit, wer nicht mehr wahrhaben will, Mas mm als Ziel von der Seele gestanden hat - der wird gewogen und zu leicht befunden. FLANDERN har feiret sin 26. valfart til Yser-korset, landets nasjonalminnesmerke. «La Wallonie Libre:. forteller om over deltagere. utallige kranser ble lagt på minnesmerketde kom fra, Canada, Argentina, Spania - fra alle de «sorte:. som var kommet unna fengsel, standrett og myrderiene i Det var en krans fra den«zwarte Brigaade:., med påskrift «Fra Østfrontkjemperne ,. Da fanen med Wilhelm av' oraniens farger drog forbi, steg det gamle rop HOU (hold sjøen) opp fra massene. Da man til slutt spilte «De Vlaamse Leeuw», hevet tusener sine armer til hilsen. Men massene ville ikke spre seg - de omringet de katolske ministre, senatorer og parlamentsrepresentanter og ropte på amnesti. Senator de Boodt 1"ille ~le' til dem, men ble avbrutt av tilrop «Ti stille. UKENS KRONIKK Du var ikkeve,d ~tfronten. Du satt ikke 5 år i belgisk fengsel.:. Politiet grep inn, men maktet ikke å gjenopprette orden mer. Meng_ den kaster med benker og stokk og stein. Ridende gendarmeri' griper inn. Først da Flonmond Grammens kommer på tribunen og lover at gendarmeriet skal forsvinne, hvis massene uten 01wgrep vil rømme plassen, drar de hundre tusen bort, syngende sangen om den flamske løve: De skal aldri få temmet løven, sålenge Flamland er hard, sålenge løven kan klore, sålenge den tenner har. SELV IF'RANKRIKE dukker aviser og tidsskrifter opp som sopp etter regnvær - publikasjoner som bærer videre arven fra SS-dh"isjonenes europeiske frivillige. «L'Appel du peuple:. under ledelse av G. A. Amaudruz er ett av de siste. Den går blant annet løs på den siste krigs seierherrer, deres løgnaktighet ved å multiplisere med 100 de tyske krigsforbryte1ser, og påstår at de ailielte etterpå har bygget gasskamre for å rettferdiggjøre sin egen opptreden. På den annen side slår avisen opp en nylig i Bu~os Aires utkommet bok, ede alliertes krigsforbrytelser og forblytelser mot menneske_ heten» sider bare med autentisk stoff fra en eneste alliert internerincsleir. minst av' hensyn, til' de verdier som Sovjet innvinner i det ukjente land. Dette ligger i bunnen av Det Okotske hav omkring floden Kolima, og i de 25 år som Dalstroi, har regjert 'der er det skjedd veldige forandringer. Byen Magadan er skutt opp av ødemarken og er idag helt moderne med'brede gater og parker, teater og kulturhus og moderne bolighus for den Hvor kommer gullet fra? fra sjøfolk, som seilte mellom Vladivostok og Magadan, som er hovedstaden for Kalstroiadministrasjonen. Mest har man kanskje fått vite av polske statsborgere, som Stalin ga amnesti ved overenskomsten med den polske general Sikorski under den annen verdenskrig?g som selv har deltatt i,gullutvinningen da de satt i de russiske konsentrasjonsleirene derborte. Alle disse beretninger,går ut på at fangene dengang levet under de mest umenneskelige forhold og at de var offer for en forferdende massedød. Men vi vet også at det etter tyrannen Stalins endeligt er innført adskillige forbedringer,_ selvom tvangsarbeidet ennå florer. Hva Malenkov har gjort etter henrettelsen av Beria, vet man ennå ikke, men noe tyder på at det er skjedd visse forandringer ikke omfattende administrasjon. Man regner med et innbyggerantall på henimot Men an skal ikke komme langt utenfor byen, før man er midt i villmarken. Bare få landeveier går gjennom Taigaen og selve byen har ennå ikke jernbaneforbindelse med Vladivostok, som er hovedstaden i 0stsibiria. Derimot går det en dampskipslinje mellom de to byene og russiske flyktninger kan fortelle at under krigen gikk det tre store skip i fast rute mel10m disse to byene og hver av dem hadde plass for fanger. Disse skip gjorde hver tolv til femten turer hver sommer. Dalstroi har overlatt gullutvinningen til en særlig administrasjon, som i 193\}-40 hadde syv, underavdelinger som rådde over et areal på størrelse med Tyskland og Frankrike og med 6{j gullbruber i drift. Man vet MEN I N0RGE diskuterer man den tortur og de beinlåsmetoder m. v. som norske soldater ifølge forskrifter og militære foredrag nu i lengere tid har tilegnet ::;eg. Det er omtrent alt sammen en arv fra opplæringen i England under. krigen, derfra også overført til den norske smørgåsopplæring i S\'erige. Bestlial behandling av fan.. ger og motstandere går inn som ledd i opplæringen. Ja, fremtredende offiserer går inn for gerilja (partisankrig) og Vil gi blanke pokker i genferkonven.. sjonen. ANNET VAR VEL ikke å vente, med den arv de sleper på, o{/, i salig hukommelse Jens Chr. Hauges vanvittige og vettlause kampparole for noen å!r siden, - Men to ting trenger seg inn på en. Når kommandottapper og a.ndre representanter for Silent killing i siste krig ble behandlet som geriljas (partisaner) etter. folkeretten (noe tyskere er blitt dødsdømt for senere) ---' så et det ikke å undres på at man 7fiåtte gripe til skarpe midler;: " " Men særlig skal man merke seg dette: Ikke en eneste' av de tusener norske frivillige på tyslt' si.. de ble i Wehrmach, WaJ/en, SS euer Legionen noensinne opplært i sddan bestialsk krigføring. Det kan Hans 'Jcicob Nilsen notere seg. ikke hvor mange fanger ~om var beskjeftiget ved denne gullgraving i tidenes løp, men polske frigitt mener at de fleste av de 66 anlegg hadde mellom fem og ti tusen mann' i arbeid. Hvert år når sommeren kom og Mag'adan kunne beseiles begynte, fangeantallet å stige og nådde høyden i juni-juli, hvoretter det etterhvert avtok ved frigivelser og dødsfall. pet var regelen at de frigitte måtte forplikte seg til å bli boende i Dalstroiområdet, og det er bare Sikorskiamnestiet som danner en unntagelse. Vesten kjenner selvsagt lite til de faktiske detaljer vedrørende sovjets gullutvinning i Kolima. New York Times skrev i januar 1946, at man kunne anslå verdien a v gullet derfra til 10 milliarder dollars, men det er dog bare en hypotese. Imidlertid er det sikkert at gullutvinningen fortsetter og at dette gullet nå fraktes vestover for å bidra til å dekke Moskvas valutabehov. Men det er like sikkert at det kleber blod ved dette gullet og at det er hentet opp av jorden av politiske fanger som hadde et eneste oppdrag, å arbeide for så å dø forlatt av alle og glemt av alle. Slik er det altså i frihetens land, det som' våre egne styresmenn av idag engang sluttet overenskomster med for også å komme oss tillivs som ble hjemme og styrte landet i en hard tid. Vi bør ikke glemme dette, når våre egne idag søker å renvaske seg overfor. en altfor glemsk befolkning. FOLKog~ 3

4 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, Olllkriu;: kri;:eu I Nor;:e 1940 Av Ieee Sverre Stane Wolff Denne artikkel er skrevet umiddelbart,etter at rittmester Amcdt i en krenikk i Morgenbladet hadde behandlet «Den Krigshistoriske Avdsling»s verk om de militære operasjoner i Glåmdal, Trysil og Rendalen. Artikkelen ble tilstillet Morgenbladet som ikke ville bruke den da avisen fant at «en så detaljert redegjørelse passer vel best som en orientering for Krigshistorisk avdeling eller i «Militært Tidsskrift». Vi finner imidlertid at artikkelen bør offentliggjøres fordi den kan tjene til å korrigere påstander og rykter som fremdeles lever. I anledning av hr. rittmester Harald Aamodts krenikk i Morgenbladet for 28de oktober 1953, om den krigshistoriske avdelings verk em operasjonene i Glåmdal, Trysil og RIendalen, kan det ha sin interesse å kemme nærmere inn på spørsmålet om t.yskerne brente sine falne. Skal nemlig disse beretninger få sin fulle krigshistoriske verdi, må de ligge mest mulig opp til virkeligheten. Som det fremgår av rittmester Aamoclts kronikk, har en nemlig ikke kunnet fastslå, selv ikke med tilnærmet sikkerhet, tallet på de falne tyske seldater, og når eberst Jørgen Jensen - som har utarbeidet siste bind av verket - sier at han står skeptisk overfer de antatte tall.på.. tyske falne, og trer at de gjengse tall er for store, så er det mulig at den endelige historiske beretning kan komme til å ta hensn også til rittmesterens kronikk, sem jeg er everbevisst om er gal, på dette punkt. Rittmester Aamedt synes nemlig å mene at angivelser fra tilfeldige sivilpersoner eg også rykter, som ennu verserer, er å stole på. Hvem sem kemmer sannheten nærmest kan hverken jeg eller andre si i dag. Det er kun de tyske tapslister flem. eventuelt kan av;;jøre dette, men det kan ha sin interesse allikevel å se litt på spørsmålet om likbrenning, så kan saken muligens avgjøres med en ~l'iktigere forståelse. Saken er nemlig nu den at oberst Jensen og den krigshisteriske avdeling synes å begrunne sitt standpunkt med. det faktum, at de tyske seldater som er påstått brent i stort antall, i tilfeldige uthus, løer, trevarefabrikk.er eller privathus ikke er funnet, selv ikke det minste spor, mens rittmester Aamodt synes å begrunne sin skepsis overfer oberst Jensens antagelser på den gjengse oppfatning, som ~tad.ig ble fremholdt under krigen - og sem fremdeles lever blant leg og lærd - at et eller flere lik (flere billass fullel) som henlegges i en bygning sem der settes ild på, ferbrenner så totalt at man etterpå ikke har neen sj angse Mange av oss har vel sett en nedbrent låve, grishus eller hønehus med besetningen innebrent, eller en branntemt med et innebrent menneske. Selv om f. eks. fjøset er nedbrent til grunnen, under en langvarig eg int.ens varme fra en oveneverliggende høylåve, vil man på brann temten se dyrene ligge mer eller mindre avsvidde på O'Versiden, men så uberørte av varmen på undersiden, at man kan se både farge eg tegninger. Et menneskelik skal ligge lenge i sterk varme før fing rer eg tær eller armer og ben for),mlles, og det skjer så gedt som aldri at kroppen ferkul les. Forholdet er nemlig som re gel det at. de innebrente kommer til å ligge' på gulvet, eller nokså snart under brailllen faller ned på fast underlag, hvor varmen ikke k.an nå, idet legemet som er en meget slett varmeleder, i seg selv beskytter del understjiggende til, selv ikk.e med tilnærmet sikkerhet, så fastsette ant.allet på de brente. Men slik er det ikke _ heldigvis får en vel si _ fcr ellers hadde all kriminalhisterie i et overveiende.antah av merd figurert med navnet «mordbrann». Som temporær sj ef fcr det første norske feltlasarett, som ble opprettet av prefessor dr. med. Johan Hclst på LØten sjukehjem Og østvang skeie i LØten tersdag Ute april 1940, fikk jeg førstehånds- legemsdeler fra forbrenning.. kj ennskap til krigens gang, og Selv ved en ganske svær til en del av våre sjuke og så- brann vil temperaturen under rede, og fikk usedvanlig god liket ikke nå særlig over likontakt med den flem av ryk- kets egentemperatur, så både ter sem vi alle _ i mer eller klær, hud og hår vil her på mindre grad _ lå under fer. undersiden ikke være for- Et rykte som jeg imidlertid brent. alltid uten videre a vvi&~ var.. ;. Hvis.. den iililebrei).te har det store antahfalhe s61da'..'. '~!mfr~pl, 'Vil "<nsse :Også beskytter, både tyske og no'l'ske. Vi te sterkt mot ferkulling, og må nemlig først og fremst det ferhold at en slik innehuske på at når en soldat (el- brenning alltid begynner unler hvem som helst annen) der vanlig temperatur, sem treffes aven revelver- eller etter hvert stiger, eg dermed geværkule, vil han som oft.est steker hud og underhud, tjestupe av sjekket selv om ikke ner også til at ferkullingen skuddet er dødeiig, cg det var cg destruksjonen vil ta meget cgså under felttoget i Norge flere scm ble såret enn som lang tid. Det mest avgjørende er selvfalt. Persenlig har jeg f. eks. sagt at man under en slik snakket med 2 som stupte be- improvisert kremasjen, som. visstløse over ende ett.er nak-.cregikk langs våre landeveikeskudd, men som i dag lever er, etter hva everleveringen i beste velgående. meddeler, aldri vil kunne epp- En tilfeldig iakttager som nå en så høy temperat.ur at har gjemt seg for å være til- destruksjenen vil foregå full-"'" skuer til kampen, eller en stendig. scldat i første rekke sem fel- Skal et menneskelik kremeler en angripende fiende, vil res til ferasking, må det nemderfer i de fleste tilfelle på- lig til ca graders varstå at han så at han ble drept. me, slik sem vanligvis kun Men tilbake til likbrennin- oppnås ved en kremasjen i et gen. krematorium, eg la oss da se SpØrsmålet, her gjelder rett hverdan dette er innrettet. eg slett, om man ved bren- Den mest anvendte kenningen fjerner ethvert sper, struksjen av et krematerium eller enhver sjangse til å er basert på generaterprinkunne fastslå de brentes an- sippet (fcrbrenning av gasstall. arter). Ovnen er opp murt av Det gjør man ikke. Selv ved ildfast sten og bestar av 3 en.:regulær kremasjen, i et deler, nemlig fyrrom, forhelt moderne krematerium, brenningsrem og askerem. - kan man ikke oppnå dette. Mellom forbrenningsremmet Om man ved en slik krema- og askeremmet er der en rist, sjon fikk hele liket ever i ab- hvoæpå liket plaseres eg hvorselutt ferasking, hvilket man igjennem asken etter hvert av rent tekniske og praktiske faller ned. grunner ikke tilstreber, vil I fyrrcmmet utvikles fo'l' ask.en etter den brente allike- brenningsgassene (av fast elvel utgjøre vel 5 pst.,av li- ler flytende brennsteff). Det kets vekt, og hvor ferheldene vedgår nee slikt som 250 kg. fer ferasking er dårligere blir keks til en kremasj en. pl'lesenten lett henimet 100. Ferbrenningsgassene ledes til forbrenningsremmet, hver den enkle ting at tyskerne de utvikler en temperatur på ved den anledning ikke gjorca grader, slik at hele murverket gløder, eg først når de forsøk p'å å brenne tyske soldatlik. denne temperatur er oppnådd Når rittmester Aamedt fefføres liket inn i ovnen. Fer- teller at han etter kamphandaskingen skjer da - uten Iingene ble ferevist en fo'l' røkutvikling - i løpet av kullet menneskehel, som var halvannen times tid. funnet på branntomten etter Selv ved en såvidt <<ideell» distriktssjef Grøndahls hus brenning v.il man, sem nevnt, på Rustad, og der på samme få en askemengde tilsvarende sted ik~e ble funnet andre 5 pst. av legemsvekten, og likrester eller forkullede slidet er jo' denne aske sem pla- ke, så danner dette heller ikke se:c.es i en urne eller settes nee som helst bevismateriale ned i en grav. for brenning av falne tyske De ideelle ferhold som oven seldater. er skissert, eppnår man a,ldri Det viser bare hverdan en ellers, eg under krigshand- Ønskesituasjon kan virkeliglingene i Norge i 1940 kan gjøres suggestivt. man med absolutt 100 pst. Med ovenstående har jeg sikkerhet regne med at der ikke ment å ta noe standhvor man ikke fant noe lik punkt til spørsmålet om der eller rester av forbrent eller falt mange eller få tyske 801- forkullet lik, så var det ene dater under kampene i Glåmog alene av den grunn at det dalen, Trysil og Rendalen. Jeg ikke var nee lik. som lå i hu- har kun tilsiktet å ferklare set eller løa rør brannen ble visse forhold som bør kemme tent. i betraktning når man skal ta Når derfor rittmester Aa.- avgjørende standpunkt ti] modt, til støtte for sin på- det reiste spørsmål. De fleste stand om at det falt en masse av oss er vel i dag fullt klar tyskere i kampene i Glåmda- over hvordan sak.en ligger an, len, Trysil eg Rendalen, nev- men vi hadde lett for å bli ner eieren av Reverud gård «synkvervet» i rykteflommen på Rustad i Vinger, sem an- unåer krigen, og fer mange givelig så at tyskerne' kem av oss passer det kanskje med flere lastebiler med pre- best ennu i dag ikke å re. senni~ger ever, og fra disse flektere for meget over det ~i::!~~p~>"iif:~~~=~~~,isb~lo:e~e~~~:t < kil- '. rud trevairefabrikk sem ble gen over Hedmark mer intimt tent på, og senere bevoktet av en,l de aller fleste, er 1 alle tyskerne til hele fabrikken fall overbevist om at de aller var nedbrent, og man etter- fleste falne eg døde tyske selpå under opprydding av dater var å finne på de krigsbranntomten ikke har funnet kirkegårder som tyskerne anen tilsvarende mengde men- la på våre egne kirkegårder, neskelignende, ferkullede lik, eller ved Vang prestegård ved så skyldes det ene eg alene Hamar. Efter Berlin På vestmaktheld synes man å tru det; manglend.e resultat fra Berlin-konferansen med ro. Arsaken er vel egentlig den, at det aldri har vært me. ningen at Berlin-konferansen skulle føre til noen løsning av d.et tyske sl1ørsmål. Den skulle v,el bare gi foranledning til et nytt prep'lllgandaoppteg i kjent stil. Fer vestmaktene har, fer å si det med Aneurin Bevan, f~rsonet seg med tanken på Tysklands fortsatte eppdeling, eg i den henseende var Berlin-kenferansen bar~ en formell prosedyre før epp stillingen av tolv tyske div! sj ener, til hvilke Foster Dulles og Sir Anthony Eden har tapt sitt bjerte. I samme ånd betegner New Statesman and Natien det som skjedde' i Berling sem en stor seir for en gj enoppstående tysk militar- Hvem dømmer nå? Den svenske dikter Arneld L jun g d a l har utgitt en diktsamling «TiU månska klarnad», og i samlingens sluttcykel «Mannen som svek» skriver han: Fordom domde en gud, harskare visa Men vern dommer val nu?.. Et ormyngel, krypande fegt. lnte ett erd av adel. mer over låpparna. O, i namn av urtids ande kallar jag dig åter tiil jorden. Eller sand oss en hjålta eller din vishet. Vi har ingen adresse å sende dette til, men kaster man en sten i flokken, hyler sikkert den som det treffer. isme. Edenplanen omdøpes til «Edenauerp'lanen» og den amerikanske cpptreden i Berlin kunne kf.>.rakteriseres med frasen «Deutschland fiber Dulles:..