4-12. portrettet : Øyvind Haraldseid. Hovedtema: Sommerglimt. Hvor er du?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4-12. portrettet : Øyvind Haraldseid. Hovedtema: Sommerglimt. Hvor er du?"

Transkript

1 4-12 Å r g a n g portrettet : Øyvind Haraldseid Sommerglimt Hovedtema: Hvor er du?

2 Organ for Misjonsforbundet Grunnlagt 1904 ANSVARLIG REDAKTØR: Anne Margrethe Mandt-Anfindsen I REDAKSJONEN: Jorunn Sørlie Hagen GRAFISK FORM: Ravnbö design [www.ravnbo.com] ADRESSE: Misjonsforbundet Chr Krohgs g 34, 0186 Oslo Tlf: Fax: ABONNEMENT: Misjonsbladet er et gratisblad for hele Misjonsforbundet og andre som er interessert. Frivillig abonnement kan betales. ANNONSER: Per spalte-mm: kr 12,- Fire utgivelser i året. TRYKK: Wera, Porsgrunn Svanemerket trykkeri REDAKSJONELL PLATTFORM: Misjonsbladet arbeider etter Vær-Varsom-plakatens regler for god presseskikk og er underlagt Redaktørplakaten FORSIDE: Andreas Rønningen Ellen Birgitte Helleberg Bjerk er engasjert! Her er hun den halvgale Dr Brille, som besøkte Liv & Vekst i sommer og i tide og utide gleder sin egen menighet, Skien Misjonskirke. I misjonskirken har Ellen i en årrekke både vært med barnearbeidet BEAM og i menighetens styre. Stiftet 1884 VISJON: Guds barns enhet og menneskers frelse. NASJONALT ARBEID: Misjonsforbundet er et fellesskap av nesten 100 selvstendige menigheter og foreninger over hele Norge. INTERNASJONALT ARBEID: Kina, Kongo-Brazzaville, Hong Kong, Colombia, Sentral-Asia, Romania og Polen. BANK: BIBELSKOLE OG HØGSKOLE: Ansgarskolen, Tlf: Stiftet 1912 VISJON: Barn og unge for Kristus og menigheten NASJONALT ARBEID: Misjonsforbundet UNG jobber med ledertrening, trosopplæring og disippelgjøring knyttet til menighetenes barne- og ungdomsarbeid, og inkluderer Misjonsforbundets Speiderkorps. INTERNASJONALT ARBEID: Colombia BANK: www misjonsforbundet.no

3 6 Innhold 4-12 Hovedsak: HVOR ER DU? Hvor er Gud og hvor er vi? Hvor er du? Faste poster: 4 Kommentarer Leder Generalt Ord&Bønn 11 Menigheten: Misjonskirken Oslo Syd Familiemenigheten som blir menighetsplanter Glimt fra små og store hendelser lokalt, nasjonalt og internasjonalt siden siste Misjonsbladet 39 VI MØTER KryssORDET 42 Portrettet: Øyvind Haraldseid Trygg. Lærevillig. Lesehest. 50 FOLK 52 Prosjektet: Levende tro 59 Skråblikk og Punktum Aktuelt: 28 Sommerglimt 35 Leirberetninger 48 Veien til Barranquilla 42 Neste nummer av Misjonsbladet kommer rett før jul. Deadline for stoff til bladet er 20. november.

4 generalt HØYT OPPE OG HELT NÆR leder Høsten er i gang. Noen har flyttet i løpet av sommeren, andre har vært på reiser i sommer eller i høst. Vi er og vi har vært på ulike steder. Hvor er du? er i første omgang et ytre, konkret, bokstavelig spørsmål som oftest kan besvares med en adresse, et stedsnavn eller i det minste med en posisjon på kloden. Spørsmålet har flere lag. Hvor er du mentalt? Hva er dine fokus hva er din takknemlighet og ditt strev? Hva fyller de bevisste og ubevisste tankene? Hvor er du i ditt indre landskap? Hvor er du i forhold til andre mennesker? Hva preger relasjonene? Oppbrudd eller hjemkomst, mistillit eller tillit, nysgjerrighetens førsteblikk eller hvilen i det kjente. Hvor er du i forhold til Gud? Og hvor er Gud i forhold til deg? Vi har tatt tak i sommerfestivalen Liv & Veksts hovedtema Hvor er du? i dette magasinet. Vi får mange glimt fra den samme festivalen og andre av sommerens hendelser også. Menigheten vi skal møte er Misjonskirken Oslo Syd, som er i startgropa med en menighetsplanting på Greverud i Follo. I mange av magasinets artikler svarer mennesker direkte og indirekte på spørsmålet hvor er du? I temaartikkelen på side 24 skriver Solveig Johansen blant annet om hvor Gud er. Og hvor er så Gud? Profeten Jesaja har sagt noe om dette på vakkert vis: Så sier han som er høy og opphøyd, han som troner evig, Den hellige er hans navn: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. (Jesaja 57,15) I teologien snakker vi om den transcendente og immanente Gud, den Gud som er adskilt og opphøyd og til stede, jordnær, hos menneskene. Når vi skal ut og møte mennesker i nabolag og nærmiljø - enten disse nabolagene befinner seg i Norge, Colombia, Kina eller Kongo kan det være verdifullt å tenke på hvor Gud er: Ikke langt borte fra en eneste! Et enhetlig misjonsforb Det er en forunderlig opplevelse å skulle skrive på denne plassen i Misjonsbladet. Jeg vokste opp med lederne til Bjørn Øyvind Fjeld og kunne ikke forstå at noen kunne komme opp med så kloke ord om så mange emner. Hvordan er det mulig? husker jeg at jeg spurte både meg selv og venner om. Senere har jeg lest både Sveinung Lorentsen og Jarle Råmunddal sine innspill og generalt -artikler med stort utbytte helt uten tanke på at jeg selv en gang skulle ta pennen fatt. Heldigvis er det færre utgivelser nå. De siste ukene har bestått i å forsøke å forstå organisasjonen Misjonsforbundet på alle nivå. En ikke ubetydelig plan for kompetanse- og erfaringsoverføring er blitt lagt opp og fulgt. I jakten på alle detaljene kunne man kanskje tenke at det ville være lett å miste fokus på hva Misjonsforbundet handler om. For meg personlig kunne den faren være reell, men i møtet med staben i Misjonsforbundet har fokus og retning trådt tydelig frem daglig i våre mange samtaler. Det ligger en sterk selvbevissthet i staben. Vi har som mål å være en enhetlig stab, sies det. En stab som trekker i samme retning og er til for menighet og misjon. Helt fra jeg var i tenårene har jeg hatt en forkjærlighet for menigheten og ønsket å være med å bygge denne. Det var slik jeg forstod mitt kall. Et kall til å bygge menighet, være hyrde. Selv i misjonstjenesten, 12 år i Japan, var dette fokus; å bygge Guds menighet. Å tjene som lokal pastor i Misjonskirken i Drammen passet som hånd i hanske med denne kallsforståelsen. Det var her på gulvet jeg hørte hjemme. Nå er plutselig bildet blitt et annet, har jeg tatt meg i å tenke. Men, har det egentlig det? De siste ukene har vist meg at det i høyeste grad fortsatt handler om å bygge Guds menighet. KOMMUNIKASJONSLEDER 4

5 ord & bønn Hvor er du? und I det nasjonale arbeidet er det fokus på å hjelpe menigheter til sunn utvikling. En sunn menighet føder barn og dette har gitt fornyet giv for menighetsplanting. En sunn menighet fostrer også gode ledere - noe som utfordrer til oppmerksomhet rundt lederutvikling, som igjen henger sammen med at vi alle hjelpes til å vokse og modnes i vår etterfølgelse av Jesus Kristus. Vi må skape en levende tro ikke bare hos barn og ungdom, men hos oss alle det har UNG vært en øyeåpner for. Det er heller ikke en sunn menighet om den ikke også forteller andre om sin tro. Både i eget land og dit hvor Gud kaller oss til å gå. Vårt internasjonale arbeidet er en konsekvens av dette. Vi ønsker å bygge Guds rike! Det nasjonale og det internasjonale arbeidet vi driver i Misjonsforbundet er sentrum for alt annet. Måten arbeidet og kontoret er organisert på speiler dette. Administrasjons-, kommunikasjons-, og økonomiavdelingen er alle nødvendige støttefunksjoner. Men, det er menighet og misjon vi driver med og vil ha fokus på i alt vi gjør i Misjonsforbundet det viser den vedlagte Misjonsforbundsbrosjyren også. Det vil være et mål for meg i tiden som ligger foran at det skal bli tydeligere og tydeligere at det ikke eksisterer et de på kontoret og oss i menighetene, men vi er et stort Vi. Et enhetlig Misjonsforbund for menighet og misjon Vår verden får stadig flere mennesker som ikke så lett vet verken hvem de er eller hvor de hører til. For meg som lever alene og ikke har så mange mennesker som familiemessig står meg nær, er spørsmålet om hvor mitt hjem er og hvem jeg egentlig er, til tider påtrengende. Bibelen har gitt meg noen svar som er til stadig hjelp og trygghet: En bolig er den eldgamle Gud, her nede er hans evige armer. (5. Mosebok, 33:27a). Herre, du har vært en bolig for oss fra slekt til slekt. (Salme 90:1). Gud er min bolig, han omgir meg på alle sider. Dette stemmer med hva kirkefar Augustin sier: Min sjel er urolig inntil den finner hvile hos deg. Vi er skapt for å høre Gud til og stå i en nær relasjon til ham. Min identitet og mitt hjem er hos Ham og i ham. Gud er den eneste som kan si om seg selv Jeg Er. (2. Mosebok 3:14). Han er den eneste som har identitet i seg selv. Vi som mennesker har vår identitet i ham. Det betyr at jeg ikke behøver å skape min egen identitet, den er unik og trygg i Ham. For oss som har Kristus som Herre, bruker flere forfattere i det nye testamentet bildet av at vi er podet inn på Kristus: Mine sårflater: mine synder, svakheter og feiltrinn, mine sorger og smerter er vevd inn i Kristi sårflater, hans sår og lidelser nettopp for meg. Bli i meg så blir jeg i dere. (Johannes 15:4). Vi er mennesker i Kristus. Paulus er tydelig på dette både i Efeser- og Kolosserbrevet. Selv om jeg til tider kan bli usikker på hvor jeg hører til og hvem jeg er, er mitt dypeste svar: Jeg er et menneske i Kristus, podet inn på Ham. Mitt egentlige hjem er hos Gud. Jeg hører til Guds folk og er adoptert inn i hans familie. Han har løst meg ut og kalt meg ved navn, jeg tilhører ham. (Jesaja 43:1). Min identitet, er fra evighet i min Faders eget hjerte. Du tok meg i favn, kalte meg ved navn Jeg er trygg for jeg er hjemme. (Lars Mørlid) Øyvind haraldseid, generalsekretær Foto: Staffan Lager Ingrid Eskilt 5

6 menigheten Barne- og ungdomsarbeider Inger-Marie Syverstad Hagen har quiz for familiene på tirsdagsklubben klassingene lager bål uten fyrstikker for å grille marshmallows og nyte sensommerdagen på Fangekasa misjonssenter. 6

7 Familiemenigheten som blir menighetsplanter Misjonskirken på Holmlia i Oslo består av mange småbarnsfamilier og satser på aktiviteter for disse. Men menighetsplanting står også på dagsorden for menigheten. >> 7

8 Båltenning uten fyrstikker eller lighter på Fangekasa misjonssenter. For å få tent bål må man sage ved først. >> Stemningen er god i Misjonskirken Oslo syd når menigheten inviterer til gudstjeneste i sine lokaler på Holmlia i Oslo. Her blir nye varmt ønsket velkommen, praten går lett og latteren sitter løst hos dem som er kommet for å være med på gudstjenesten. Det er skolestartgudstjeneste i Misjonskirken Oslo syd, og de fire skolestarterne i menigheten, Isak, Joel, Angelica og Simon, får hver sin bok. To av barna har hatt to dager på skolen og forteller hvordan de første dagene har vært, mens de to andre gleder seg til å begynne på skolen dagen etter. Dette er en familiegudstjeneste og et Alle sammen-møte, som menigheten har en gang i måneden. Her er det leker, konkurranser og sanger for barna, og både barn og voksne følger nøye med på pastor Påls preken. Etterpå er det kaffe og kaker og mange gode samtaler rundt bordene. Holmliagruppa på 80-tallet. Pastor Pål Brenne forteller at det er 80 personer i snitt på gudstjenestene til Misjonskirken Oslo syd. De har rundt 90 medlem- Det har ligget og brygget i hjertet vårt en god stund, dette med menighetsplanting. mer i kirken og over 100 medlemmer er registrert i trossamfunnet Det Norske Misjonsforbund personer har Misjonskirken Oslo syd som sin menighet. Det var Ivar Øvergaard, pastor i Oslo misjonskirke, Betlehem, som ønsket at det skulle starte menighet sør i Oslo. Han inviterte med seg en gjeng, som ble kalt Holmliagruppa, i arbeidet. De begynte å ha samlinger på Toppåsen skole på 80-tallet. De første samlingene var i 1986/1987. Kjell Birkeland var pastor da menigheten ble stiftet i I 1996 ble lokalene som kirken nå holder til i, kjøpt. Det ble gjort et stort dugnadsarbeid for å få det til å bli møtelokaler. Siden var Siri Iversen og Anne May Abrahamsen pastorer i Misjonskirken Oslo syd. Mens pastor Pål Brenne begynte å jobbe i misjonskirken på Holmlia i Espen Øvergaard Det har vært ganske forskjellige typer folk som har vært med i menigheten. 90-tallet var preget av unge voksne som ikke var gift, samtidig som det var mye ungdoms- og barnearbeid, sier Pål Brenne. Nå er kirken en barnefamiliemenighet. Det siste året har det forandret seg noe ved at det har kommet flere som ikke har småbarn. Det er ikke lenger sånn at to tredeler av menigheten går ut til søndagskolen når jeg skal tale, nå er halvparten og noen ganger flere igjen og hører på meg, sier Brenne med et smil. Jeg tror vi vil få en større bredde på hvem som går her den neste tida. Tirsdagsklubb og bønnemøte. Annenhver tirsdag er det tirsdagsklubb i menigheten. Det er en familiesamling der fellesskapet er hovedfokus. Barne- og ungdomsarbeider Inger-Marie 8

9 Fakta Misjonskirken Oslo syd Lokaler: På Holmlia i Oslo Medlemmer: 90 Ansatte: Pastor Pål Brenne, barne- og ungdomsarbeider Inger-Marie Syverstad Hagen Visjon: Med Jesus i hverdagen Satsingsområder: Barne- og familiearbeid, menighetsplanting. Aktiviteter: Gudstjeneste hver søndag, tirsdagsklubb annenhver tirsdag, bønnegruppe hver tirsdag, cellegrupper, babysang, Between. Fangekasa misjonssenter: F.v: Pastor Pål Brenne, styrets leder Celine Wilberg Refsnes og styremedlemmene Ivar Liabø og Anna Thea Stølen. Syverstad Hagen leder barna og foreldrene gjennom tirsdagsklubben. Syverstad Hagen ble ansatt i 2011 for å styrke barneog ungdomsarbeidet i menigheten. Første post på tirsdagsklubbens program er mat: En filippinsk rett laget av ei dame som går i menigheten blir servert og spist. Så avholder Inger-Marie en quiz med spørsmål fra Bibelen. Premien er spillet Junior-Alias. Etterpå er det andakt, der barna får i lekse til neste gang å huske ting fra andakten. En annen aktivitet som skjer på tirsdager i menigheten er bønnemøtet. Her kan man tilbringe tid med Jesus i bønn og lovprisning. Misjonskirken Oslo syd mener det er helt nødvendig for menighetens liv at man kommer sammen for å be og lovprise Jesus, i tillegg til det private bønnelivet. Har man behov for forbønn er dette også mulig på menighetens bønnemøter. I høst starter også babysang i kirken, der musikk og sang med de aller minste barna er i fokus. Levende tro. Første helga i september er menigheten på menighetsweekend på Fangekasa misjonssenter i Aremark, Østfold. Målet med menighetsweekenden er å være sammen og bli kjent. Ungdommene har sitt eget opplegg der de reiser på overnattingstur fra lørdag til søndag. Lørdag formiddag er det samling for alle, før det blir ulike aktiviteter i forhold til alder. Barn fra 1. til 4. klasse sanker ved og lærer å tenne bål uten å bruke fyrstikker eller lighter. De griller marshmallows og koser seg i det fine været. De voksne har seminar der de i grupper diskuterer spørsmålet: Hvordan kan man gi barna en levende tro som varer når de blir voksne? Og: Hva er vesentlig for deg i forhold til en levende tro? Med Jesus i hverdagen. Styret har fem medlemmer. Jeg prater med tre av dem i lørdagslunsjen på Fangekasa, sammen med pastor Pål Brenne. Ivar Liabø, styrets leder Celine Wilberg Refsnes og Anna Thea Stølen forteller gjerne om menigheten sin. Menigheten er internasjonal, uformell og intim, forteller de. Det er ganske mange barnefamilier i menigheten, og det er et relativt stort barnearbeid i forhold til størrelsen på menigheten. Med Jesus i hverdagen er visjonen som nettopp er vedtatt for menigheten. Vi prøver å ha aktiviteter som støtter opp under at folk lever med Jesus i hverdagen. Og vi er veldig opptatt av nåde og å møte hverandre med nåde, sier Brenne. De ønsker å være en menighet som lever så nær Jesus at han blir synlig i alle som går i menigheten. De ønsker også at menigheten skal være så nær mennesker at Jesus møter deres behov. Videre i menighetens visjon står det at: Vi vil bygge møteplasser for Gud og mennesker der; Evangeliet om Jesus forkynnes og forklares i dagens språk Gud tilbes og får ære Fellesskapet er åpent og ekte Alle vokser i troen og tjener med de nådegaver de har Kjærlighetsbudet og misjonsbefalingen praktiseres. Naturlige relasjoner er et viktig slagord, forteller Brenne. Cellegruppene i >> 9

10 Pastor Pål Brenne deler ut Bibelen til de som skal begynne i femte klasse. Formiddagssamling for alle på Fangekasa,. >> menigheten står sentralt, de er viktige elementer. Menigheten har både kvinnegrupper, mannsgrupper og blandede grupper. De fleste gruppene møtes to til tre ganger i måneden hjemme hos medlemmene i cellegruppa. Sosialt og åndelig fellesskap. Anne- Brith Arlt er med i en blandet cellegruppe i menigheten. Der møtes medlemmene i gruppa hver onsdag og bytter på å være Fakta Holmlia Bydelen Holmlia har ca innbyggere og ligger i bydelen Søndre Nordstrand i Oslo. Den første innflyttingen startet i 1981, og i dag er en stor del av innbyggerne barn og unge. Hver fjerde innbygger er innvandret fra et ikke-vestlig land. hjemme hos hverandre. Vi har det sosialt. Vi ber sammen og deler livene våre med hverandre. Vi blir kjent på en annen måte enn på gudstjenestene og har et åndelig fellesskap, sier hun. Arlt har vært med i ulike cellegrupper i mange år. Cellegruppa er viktig for Anne- Brith Arlt fordi det gir et åndelig og sosialt fellesskap og fordi hun blir bedre kjent med noen i menigheten. Det er veldig verdifullt, både personlig og for det kristne liv. Cellegruppa er et sted å dele livet på godt og vondt med noen. Vi takker for livet, ber for dem som trenger forbønn og ber om at folk skal bli frelst, forteller Arlt. Naturlige relasjoner. Anna Thea Stølen har vært med i menigheten fra starten. Hun og mannen gikk i Oslo misjonskirke Betlehem da pastor Ivar Øvergaard utfordret de i menigheten som bodde i Oslo syd, til å starte menighet. Fokuset var en flerkulturell menighet og Holmlia for Jesus, sier Stølen. Da menigheten ble stiftet i 1994 hadde den 21 medlemmer. - Det var spennende og utfordrende å være med på denne tida, sier Stølen. - Vi ønsker at menigheten skal være en varm og god menighet hvor man føler seg velkommen uansett dagsform og situasjon, sier Celine Wilberg Refsnes i styret. Hun synes det er spennende med mange ulike mennesker fra forskjellige ståsteder. - Det er lav terskel i kirken, med mye humor og stort rom for å feile. Vi er tydelige og utfordrende og tar Jesu ord på alvor. Stilen er avslappet, men det er en grundig og god forkynnelse, forteller pastor Pål Brenne. Menigheten ønsker å nå mennesker gjennom naturlige relasjoner. Det er måten menigheten tenker på. Før gikk menigheten mer ut i nærområdet for å møte mennesker. Nå er de mer utadvendt mot naboer og kolleger folk de allerede kjenner. Menighetsplanting på Greverud. Mange som går i Misjonskirken Oslo Syd bor i Follo (i kommunene Oppegård, Ski og Ås). Derfor ønsker misjonskirken å plante en menighet i dette området. Follo 10

11 Menighetsplanterne Espen og Ivar Øvergaard. Menighetsplanting på Greverud Myrvoll idrettslag overrekkelr nøkkelen. Foto: Privat har en veldig lav andel mennesker som går i kirken, og menighetsplanterne ønsker å være en kirke for dem som normalt ikke finner seg til rette i et kristent fellesskap. De ønsker å være en kanal for Guds kjærlighet. Ekteparet Regina og Espen Øvergaard er ledere for menighetsplantingen på Greverud i Oppegård kommune. Den viktigste måten vi kan evangelisere på, er å bruke de naturlige mulighetene vi har naboer og nærmiljøet. Det har ligget og brygget i hjertet vårt en god stund, dette med menighetsplanting, forteller Espen. Vekst 2020-prosessen var en katalysator for menigheten til å sette menighetsplanting på dagsorden. Vi som menighet vil være med på menighetsplanting, sier Espen. Ikke kirkebygg. Menighetsplanterne har fått et huset Østlikollen, av et idrettslag på Greverud. Overtagelsen av huset var i mai i år. De som skal plante menighet tenker at huset kan bli en base for lokalt arbeid, men de kommer ikke til å bruke det som en kirkebygning. De ønsker å bruke huset til Alphakurs eller barnearbeid. Nå er planen å pusse opp huset. Vi ønsker at det blir et sted som nabolaget kan leie til konfirmasjon og selskaper, sier Regina. De satser på at prosessen tar ett til to år før det blir offentlige gudstjenester eller åpne møter i den nye menigheten. I september har de dugnad på huset. Plantingsprosessen. Misjonskirken Oslo Syd sender noen få familier ut for å starte opp den nye menigheten. Vi er en liten menighet, så det er ikke lett å plukke ut noen familier og sende dem ut, sier Espen og legger til: Vi trenger nye menigheter for å nå nye mennesker, og det er viktig at det skjer noen andre steder enn i Kristiansandsområdet. Nå ønsker menighetsplanterne Misjonsforbundets deltagelse: Vi trenger all den støtten vi kan få, både i forhold til forbønn, praktisk og med økonomi. Menigheten har kjent på voksesmerter og de er en relativt liten menighet i forhold til å skulle gjøre en planting. For å starte Fakta menighetsplantingen Ei lita gruppe, ledet av Espen og Regina Øvergaard, står i spissen for menighetsplantingen i sitt eget nærmiljø på Greverud i Follo. Gruppa har fått et hus av stedets idrettslag og planlegger å pusse opp huset slik at det kan tjene lokalsamfunnets interesser som et slags grendehus. De tror på gudstjenesteoppstart om 1-2 år. en menighetsplanting, betyr at man etterhvert gir slipp på noen i menigheten. Misjonskirken Oslo syd har vært igjennom en modningsprosess på dette. Det å gi er en tydelig måte å bli velsignet på. Når noen går kommer nye mennesker. Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen 11

12 Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene. Stoffet er forkortet. Populær leirsang Sammen nådde toppen av lista for elektronisk musikk på itunes. Vi opplevde at folk tok godt imot sangen, og ryktet gikk om at folk både sovnet og våknet med refrenget klistret på hjernen, forteller Geir Christian Johannessen, som sammen sin kone Marte har komponert låta. På årets sommerfestival framførte de Sammen med lovsangsteamet His Voice. Deres bandnavn er egentlig Custodian Techno. Leirsangen Sammen ble brukt på Alle sammenmøtene og Åpent Hus-møtene. Det ble laget dans som mange barn lærte og danset, og Stagedive øvde inn dansen. I tillegg laget man en musikkvideo hvor staben i Misjonsforbundet danset. Sammen ble laget på bestilling fra Viggo Klausen, som hadde hørt bandet LZ7 i konsert i Salem. De spilte 90-talls techno, og responsen i publikum var fantastisk. Johannessen håper at sangen også kan være bra å bruke på Alle sammen-møter i menigheten, og han håper folk vil ta den med videre. Sangen kan lastes ned her via itunes: Les hele saken på: Sommerkafé i Vesterålen Det har vært sommerkafè i Hovden igjen! Et kjempeflott initiativ fra lokale ildsjeler, sier ordfører Sture Pedersen i Bø i Vesterålen. I juli åpnet Hovden misjonskirke kafèdørene på ny. Sommerkafèen er blitt tradisjon i den vakre kystbygda. Kafèen er lavterskeltilbud vi ikke tjener mye penger på, men som bringer folk inn i kirkerommet. Det blir nesten som ei sjømannskirke; kaffe, vafler og kors, sier menighetsformann Gunn Rydland. Sommerkafèen i Hovden er populær både blant fastboende og turister, forteller ordfører Pedersen. Både han og menigheten har ønsket veifarende varmt velkommen til bygda. Les hele saken på: Trofaste kafèverter i Hovden: Ragnhild Hanssen, Elina Rydland, Amund Rydland, Jonas Hanssen, Gunn Rydland og Hanne Beathe Solbakken med Eskil på armen. Urfolk og fordrevne Siden 1997 har Misjonsforbundet fått statlig støtte til internasjonal diakoni. For Viggo Koch er misjon å dele vitnesbyrd med ord og å drive diakoni. Viggo Koch er spesialrådgiver for internasjonal diakoni i Misjonsforbundet. Han har ansvar for all diakoni som Misjonsforbundet er med på å støtte i Kongo Brazzaville, Sentral-Asia og Colombia. Siden 1997 har Misjonsforbundet fått statlige midler til diakonale prosjekter i utlandet. For 2013 søker Misjonsforbundet om drøyt fire millioner kroner i støtte til seks ulike prosjekter. Tre av dem er helt nye. Det innebærer mange dager på kontoret i løpet av sommeren for Viggo Koch siden søknadsfristen er tidlig i august. Diakonien er en integrert del av den misjonen vi driver i våre tjenesteland, sier Viggo, og understreker at misjon handler om både å dele vitnesbyrd med ord og å drive diakoni. Ny generalsekretær på plass 1. september overtok Øyvind Haraldseid som generalsekretær for Jarle Råmunddal. Han kommer fra stillingen som pastor i Drammen misjonsmenighet. Jarle Råmunddal gir seg etter seks år og begynner som pastor i Randesund misjonsmenighet. Les saken på: no/2012/9/ny-generalsekreter-pa-plass Les hele saken på: 12

13 Les mer på Nyheter og debatt/ Nyhetsarkiv. Scroll ned på siden til Les også nyheter. Velg riktig måned. Mesterlig! En kjent amerikansk rullestolbasketballspiller tok laget sitt til topps nasjonalt. Den første nasjonale basketballturneringen for rullestorbrukere ble avholdt i juni 2012 på et ortopedisk senter i hovedstaden i det sentral-asiatiske landet hvor Misjonsforbundet er engasjert. Denne historiske hendelsen samlet lag fra hele landet, trenet av en kjent amerikansk rullestolbasketballspiller. Misjonsforbundet støtter et ortopedisk senter i Sentral-Asia. I 2006 startet arbeidet med basketball for rullestolbrukere etter initiativ fra en av medarbeiderne der. I 2009 ble den amerikanske spilleren for første gang invitert til dette laget for å trene dem. Han har nå vært over flere ganger og trent over 100 rullestolbasketballspillere rundt omkring i landet, både menn og kvinner. Saphor ble alvorlig forbrent som fireåring, noe som førte til hans funksjonshemming. De resterende spillerne er stort sett skadet av polio eller eksploderende miner. Spillernes store smil forteller oss alt om hva sporten betyr for disse mennene. Da de vendte tilbake til byen sin med trofeet som fortalte at de hadde vunnet det nasjonale mesterskapet, ble de tatt imot av en stor gruppe som feiret seieren med dem. Kapteinen for laget som ble nummer to sa: Å være funksjonshemmet betyr ikke at du må sitte i et mørkt rom hele dagen og gjøre ingenting. Funksjonshemmede kan gjøre hva som helst! Les hele saken på: no/2012/8/sentral-asia Team Stagedive på turne Denne høsten skal et team på ni personer reise rundt på Vestlandet for å reklamere for påske-stagedive. Teamet består av Stagediveledere, som er gira på å fortelle om påskens store høydepunkt. Stagedive har for mange ungdommer vært en viktig arena for trosoppbygging. De siste årene har det blitt arrangert leirer to steder ved påsketider. Dette er et glimrende Tre nyansettelser i UNG UNG har fått tre nye medarbeidere i staben. Kristine Wærenskjold (29) er ansatt som barne- og familiekonsulent og vil ha arbeidssted i Kristiansand. Hun er med i menighetsplantingen Ytre Randesund, der hun sitter i lederskapet og er med i søndagsskolearbeidet. Anita Dencker Isaksen er ansatt som speiderkonsulent. Hun har fullført en bachelorgrad i Arbeid og velferd ved UiA i Kristiansand og flyttet tilbake til Arna, der hun vil ha kontor. Anita har speiderbakgrunn fra Arna MSK og Randesund MSK. UNGs nye ettåring heter Yvonne Sønstabø Johanssen. Yvonne er fra Haugesund, men har bodd flere år i Bergen og vært aktiv i Arna misjonsmenighet. Yvonne har vært leder på Stagedive flere år, vært aktiv speider og med i barne- og ungdomsarbeid i menighetene hun har gått i. tilbud som gjør det enklere for spesielt de yngste å ta turen. Teamet har et ønske om at flere skal vite om dette tilbudet. På programmet står Stavanger Jåttå og Bryne 19. oktober, og 20. oktober står Haugesund for tur. Teamet vil også besøke Askøy og Arna, men der er ikke datoene satt ennå. Les hele saken på: no/2012/9/team-stagedive-pa-turne Les hele saken på: no/2012/8/tre-nyansettelser-i-ung - # 13

14 Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene. Stoffet er forkortet. Kallet og valget Da Grete Jarlesdatter Vangstad og Mangfred Vangstad for drøye 12 år siden flyttet til Narvik for å være pastorpar i en misjonskirke med 15 aktive eldre, hadde de tatt en beslutning: Når menigheten kan stå på egne ben, skal vi dra videre. Festdag i Berg misjonsmenighet Mange blir konfirmert i Misjonsforbundets menigheter i disse dager. Berg misjonsmenighet har også hatt en konfirmant i år. Berg misjonsmenighet befinner seg i Sømna kommune sør på Helgelandskysten, og er en liten menighet med et tyvetalls medlemmer. Den 14. april i år ble nok en konfirmant feiret, den åttende i rekken så langt. Møtet ble ledet av konfirmantleder Turid Wærstad, som også er medleder i menigheten, samt menighetsrådgiver Karstein Morfjord. Les hele saken på: no/2012/9/festdag-i-berg-misjonsmenighet Sent denne våren var tiden inne. Et nytt liv og en forundret, overveldet Bodømenighet tok i august imot det nye pastorparet. Narvik misjonskirke besto av 15 eldre mennesker som hadde gitt jernet i mange tiår. Sakte men sikkert ble det bygget et arbeid. I dag har misjonskirken 58 frivillige medarbeidere, ni smågrupper og gjennomsnittlig 80 mennesker på gudstjeneste mange nye hver gang. Pastor Ingrid Lindberg er på plass og har vokst seg varm i tjenesten. En tid med mange vanskelige livssituasjoner i menigheten er gjennomlevd, og mennesker har erfart at Jesus har båret gjennom de tøffe tidene. Mangfred og Grete kunne konstatere at menigheten var sterk og klarte seg selv, tiden var inne for oppbrudd. Etter at beslutningen var fattet kom alle bekreftelsene på valget og kallet. Hussalget i Narvik gikk som en drøm: Dagen etter at Grete og Mangfred fikk taksten på huset, traff de noen kjøpere og to dager etter var huset solgt. Selve flyttingen gikk så smertefritt at Grete nesten ikke forstår hvordan det var mulig. Folk kom rennende for å delta i pakking og vasking. Dagen etter at de bestilte flyttebil sto flyttelasset i en garasje i Bodø. Nabohuset til denne garasjen var til salgs - og huset ble Vangstads tre dager etter flytting. Det passet fint. For da var familien klare for ferie. Les hele saken på: no/2012/8/kallet-og-valget Superspeiderleir For en god gjeng barn, unge og voksne handlet en viktig sommeruke om en stor, altoppslukende oppevelse: Korpsleiren UT 2012 på Vegårtun! Misjonsforbundets speiderkorps (MSK, tidligere NmU-speiderne) er 75 år i år, UNG er blitt 100. Det er korpsleir. Mange gode grunner til å feire, og det gjør speiderne på Vegårtun til gangs - både med kjempekake på onsdag og med generell livsglede. 410 gamle og unge speidere er samlet, noen så små at de knapt vet hva speiding er. Andre er garvede gamlespeidere som ikke for alt i verden går glipp av en korpsleir. Speiderskjorte, shorts, regntøy, gode sko, lommekniv, sovepose, lommelykt og mye annen moro er obligatorisk i speidersekken. Det er sol og det er regn. Begge deler har sin sjarm - hver på sin måte. Det er mye god overlevelses-speiderkunnskap å få fatt i når regnet bøtter ned. Det er lange leirbålskvelder og aktive dager. Leirprest Viggo Klausen er med og kommuniserer på sitt sedvanlige eminente vis. Korpsleir er ikke noe hvilehjem. Her er relasjoner, fellesskap, masse aktiviteter, leirbål med presten, måltider og spennende utfordringer. UT 2012 blir garantert for en rekke mennesker et minne for resten av livet. Les hele saken på: no/2012/6/superspeiderleir 14

15 Les mer på Nyheter og debatt/ Nyhetsarkiv. Scroll ned på siden til Les også nyheter. Velg riktig måned. Levende tro-avtale med Frikirken Stor giverglede Mange har gitt penger for å hjelpe de som ble rammet av eksplosjonen i Brazzaville. I begynnelsen av mars var det brann i et ammunisjonslager i hovedstaden Brazzaville i republikken Kongo. Mange mennesker ble skadet og ble uten bolig. Misjonsforbundet satte i gang en innsamlingsaksjon etter eksplosjonen, og til sammen har det nå kommet inn kroner til gjenoppbyggingen av Brazzzaville. Misjonsforbundet i Hong Kong har støttet innsamlingen til ofre for ulykken i Brazzaville med over kr ,-. Menighetene har reagert med stor giverglede og entusiasme. Pengene har blitt sendt via Misjonsforbundet og er overført Kongo. Enda mer er under veis. Noen av midlene har blitt brukt til vann, såpe, tepper og mat - spesielt til barnefamilier med små barn i den første nødhjelpsfasen da det var opprettet felles nødhjelpsstasjoner rundt om i Brazzaville. Fra nå av og framover vil mesteparten av pengene bli brukt til å gi en startpakke til å komme i gang med å reise nye hus til familier i det berørte området. Dette vil pågå i lang tid framover. Fra menigheter og private har det kommet inn over kroner. Misjonsforbundet ga kroner og fra Misjonsforbundet i Hong Kong har det kommet inn over kroner. Til sammen kroner har kommet inn. Les hele saken på: no/2012/8/stor-giverglede FriBU har inngått avtale med Misjonsforbundet UNG om rettigheter til Levende tro. Misjonsforbundet UNG inngikk 17. august en avtale med FriBU (Frikirkens Barne- og Ungdomsarbeid) om kjøp av rettigheter for pedagogisk materiell i Levende tro. Avtalen gjelder undervisnings-dvd om Levende tro, materiell til hjemmet og materiell til menighet. Vi i Frikirken ser at vi må ha en egen trosopplæringsplan. Jeg har lest mange trosopplæringsplaner og UNGs sluttresultat med den pedagogiske planen er den beste jeg har lest, forteller seniorkonsulent i FriBU, Ingrid Halvorsen Heskje. Det er Frikirken som bestiller materiellet og rettighetene, men det er FriBU som gjør jobben med å tilpasse det til Frikirken. De har satt sammen en ressursgruppe som består av pastorer og frivillige som skal Marte og Christer til Colombia Det unge paret ble misjonærer i slutten av august. I fjor høst kjøpte Marte og Christer hus i Skien og planla å bli der en god stund. Muligheten for å bli misjonærer i Colombia snudde den tanken på hodet. Nå er huset solgt, jobbene er sagt opp og den lille Telemarksbyen er byttet ut med storbyen Bogota. Vi har fått arbeidsoppgavene beskrevet, og vi skal jobbe med ledertrening, menighetsarbeid og oppfølging av menighetsplanting. Selv om vi vet dette er jeg veldig spent på hvordan vår arbeidssituasjon kommer til å se ut, sier Christer. Begge er 24 år, og de får ansvarsfulle stillinger. I Colombia skal de jobbe sammen med Stina Hauge Valle fra Vegårshei, som er like gammel. Det er lenge jobbe med videreutvikling av materiellet. Frikirken har 84 menigheter i Norge. Hver kirke vil få den pedagogiske planen til å henge opp i kirken. Da kan menigheten se hvor de er i forhold til denne planen og hva de kan gjøre med sine ressurser, sier Heskje. Les hele saken på: no/2012/8/levende-tro-avtale-med-frikirken siden Misjonsforbundet har hatt en så ung misjonærstab i Colombia, men det er ikke første gang misjonen i Colombia ledes av folk i tjueårene. Les hele saken på: no/2012/8/marte-og-christer-til-colombia 15

16 Kreative løsninger, Commissioning, Service, Programmering Robot / PLS Tel: Nieblok Invest AS 5443 Bømlo Disippelkorset et felleskristent symbol Betongsaging Kjerneboring Betongsaging Meisling Betongsaging Kjerneboring Kjerneboring Riving Meisling Meisling Riving Meisling Riving Riving Disippelkorset er til salgs både som sølv og gullsmykker og pins. 16 Misjonsbladet God formgiving for både organisasjoner og bedrifter. Steinsprutskade ordnes EFFEKTIVT Steinsprutskade og ordnes KOSTNADSFRITT for deg *, uansett bilmerke og modell. Venter du til ruta sprekker, må du betale egenandel. Effektivt og kostnadsfritt for deg*...og uansett du: bilmerke og modell. Venter du til ruta sprekker, må du trenger du bil mens du venter, Steinsprutskade får du betale låne en egenandel. av oss! ordnes EFFEKTIVT og KOSTNADSFRITT for deg *, uansett...og bilmerke du: trenger og modell. du Venter låne bil du mens til ruta du sprekker, venter, får må du låne betale en egenandel. av oss! * v/kasko eller delkasko Skriv inn adresse...og*v/kasko du: eller delkasko trenger du bil mens du venter, får du låne en av oss! * v/kasko eller delkasko Skriv inn adresse Glassmester Ekra & Voie AS, tlf Frolandsveien 6, 4847 Arendal Ring eller bestill på Les mer om Disippelkorset på våre hjemmesider!

17 Et av Norges største utvalg av campingbiler og bobiler! - Når møtet gir mersmak Hvorfor ikke prøve? Dra på retreat! Drøbak tlf Vesterled 71, 4887 Grimstad Tlf: Se vårt program på PANTONE 281C GULL Tomasgården Fagerlivn.12, 1796 Kornsjø Tel / Sandom Kollavn 334, 2685 Garmo Tel Klikk inn for en hyggelig handel! Besøk oss på eller ring oss på tlf Misjonsbladet 17

18 hovedsaken Hvor er du? Dette eksistensielle spørsmålet rammer mennesket som et spørsmål innimellom. Og mange har på ulike måter stilt spørsmålet til Gud eller ut i tilværelsens uendelighet. Hovedsaken i dette magasinet belyser spørsmålet fra ulike ståsteder og på forskjellige måter. Vi har invitert fire mennesker til en samtale om dette ropet. Forkynner og sjelesørger Solveig Johansen reflekterer rundt tematikken i en svært lesverdig artikkel. Vi håper dette vil berøre og skape bevegelse. Anne Margrethe Mandt-Anfindsen 18

19 Hvor er du? 19

20 hovedsaken Hvor er Gud og hvor er vi? Dette er spørsmål som noen ganger ikke en gang streifer oss andre ganger er det kanskje det eneste vi er fylt av. Noen lever hvileløst på vandring og på leit etter svarene på disse hvor-spørsmålene, andre lever i en tilfreds hvile uten å trenge å lete. På årets Liv & Vekstbrosjyre var det bilde av en ung kvinne som retter blikket oppover. Mellom henne og tretoppene er det en snakkeboble med taleretning mot henne og mot himmelen. Hvor er du? står det i talebobla. Som en stille andakt om han som alltid roper på menneskene og vårt eksistensielle rop etter ham. 20

21 Jeg spør: 'Gud, hvor er du?' Han sier: 'Her!' I de fattigste og skitneste av barn - der er Gud. Magni Valen - At Gud spør hvor er du?, gir oss verdi. Arne Lindtveit Men hva betyr dette i de alminnelige hverdagslivene? Misjonsbladet møtte et fint knippe mennesker til en samtale om disse tingene. Åshild Skogrand Lindtveit (54) og Arne Lindtveit (56), Filip Haugesten (22) og Magni Valen (36). Hvor er du? Hva er førstereaksjonen på brosjyrebildet og det enkle spørsmålet? Filip griper ordet: Det første som slo meg er at det er samme spørsmålet som Gud stiller Adam: Hvor er du? Jeg tenker også umiddelbart at spørsmålet går flere veier. Vi spør Gud hvor er vi? og Gud spør Filip, hvor er du? sier Filip, Arendalsgutten som for mange er kjent som årets Stagedivesjef i Stavern. Vi kan ta ulike perspektiver, supplerer Arne. Jeg så spørsmålet formet som en bønn i en dokumentarfilm fra 2. verdenskrig. En sykepleier fulgte ulike fronters innsats og mot slutten kom hun til konsentrasjonsleirene. Når hun gikk der i leiren bar hun bønnen Gud, hvor er du? Det var den eneste bønnen hun kunne be. Det er en bønn mange har bedt når det er vanskelig. I Colombia spurte jeg masse om det. Hvor er du i midt i all elendigheten? Det kan også være mer undrende; er du der Gud? Mener Magni, nylig hjemkommet misjonær fra Colombia. Brosjyra satte i gang mange prosesser, forteller Åshild. Mye gjenkjenning og undring rettet mot Gud i spørsmålet Hvor er du, Gud? I en prosess i vinter følte jeg meg mye på sidelinja og veldig aleine. Da er det en som alltid spør hvor jeg er, og som vet hvor jeg er. Jeg hadde brosjyra på skrivebordet og nattbordet lenge. Underveis er stikkordet og svaret som er kommet, og jeg er ikke underveis mot ingenting. Det første spørsmål. Hvor er du er Bibelens første spørsmål, fra Gud til Adam og Eva etter at de hadde spist av det forbudte treet. Ikke en spurv til jorden uten at Gud det vet Gud må ha visst hvor Adam og Eva var. Kanskje han spurte for at Adam skulle få gi seg til kjenne, få anledning til å komme fram, sier Arne. Gud hadde pleid å rusle rundt i hagen og samtale med dem, fortsetter Åshild. Det er kommunikasjonsbrudd mellom Eva, Adam og Gud. Det må være litt skuffelse i spørsmålet hvor er du?, mener Filip. Klart han er skuffet! Hele menneskeheten går fortapt, sier Magni og fortsetter: Jeg tenker på setningen Guds øyne farer over jorden for å se om noen søker ham. Gud er hele tiden på leit etter oss for å finne oss. Ikke bare oss kristne, men alle. Han leiter hele tida genuint. Han trekker ikke Adam fram, men gir ham muligheten til å gi respons. Det forteller noe fint om Gud. Dette er ikke langt unna lignelsen om hyrden som leter etter sauen som har gått seg bort, sier Arne. Egenopplevelsen. Hvordan har dere erfart dette hvor-er-du? -spørsmålet? Åshild: Det har vært forskjellig i ulike faser. Noen ganger har man lyst til å sette på pauseknappen og ikke høre spørsmålet. Min erfaring etter hvert som jeg blir voksen er at dette er et trygt spørsmål. I vandringen opplever jeg at jeg er hverdagsunderveis. Han napper i meg innimellom, for målet er at jeg skal se Gud ansikt til ansikt. Jeg opplever sterkere og sterkere at spørsmålet er kjærlig ment. Magni: Akkurat nå er det en travel periode det har vært et hakk for masse. Jeg føler Gud bryr seg likevel, selv om det er mange ting som blir for voldsomme. Det er som han sier kor e du no? Slapp av! Pust ut. Dette finn vi ut av! Arne: Øystein Gjerme har snakket om å være tett i ryggen på Jesus. På 70-tallet sang vi tett ved sida di går Jesus. Han går ved siden av meg der jeg går. I sommer har jeg lest Bonhoeffer om etterfølgelse. Disippelskap er å følge ham. Hvor-er-du?-spørsmålet henger sammen med etterfølgelse. Svaret må være å følge ham. Filip: Jeg opplevde en litt utfordrende 21

22 hovedsaken periode i fjor, hvor jeg selv spurte Gud hvor han var i mitt liv. På en leir om sommeren hadde jeg en opplevelse av at Gud sa til meg: Jeg har vært der hele tiden! Deretter så vi tilbake på livet mitt at Gud har vært der hele tiden. Selv om ting synes håpløst, er han håp. Selv om det var en fase hvor jeg spurte ham, er det likevel som han også spør meg: Hvor er du? Hold deg nær meg. Er spørsmålet viktig? Åshild: - Jeg lurer på om spørsmålet er nedfelt i oss. I Det Gamle Testamente ser vi Gud som søker, Gud som lengter oppgitt over Israel som har rotet seg bort. Det ligger i vår kropp og vårt sinn å være etterlengtet etterspurt som det mennesket man er. Magni: Mennesket har veldig behov for å være verdifulle. Det treffer oss veldig når han stiller det spørmålet. Åshild: - Barn sier se på meg nå Se! Se! Etterfølgelse henger sammen med det å være sett. Arne: At Gud spør hvor er du?, gir oss verdi. Mister man noe verdifullt, leiter man etter det. Gud kommer ikke og tar oss i nakkeskinnet, men han leiter oss opp. Et eksempelet på denne letinga deler en av den vestlige verdens mest kjente pastorer, Bill Hybels. En dag fant han en flyer i postkassa med bilde av barn og ungdom som var blitt borte. Da slo det ham at Gud leter etter hvert enkelt menneske, på samme måte som familie og venner leter etter den som er blitt borte. Fra den dagen tok han vare på alle bilder av bortkomne, klistret dem på bilens dashbord og holdt utkikk. Dette ble en daglig påminnelse om at Gud leter etter hvert enkelt menneske også disse barna. Menneskets rop. Det enkle hvor-er-duspørsmålet stilles i alle retninger, til alle tider, på veldig mange måter. Det er en av menneskets grunnleggende spørsmål til Gud også. Det har mange erfart. Arne: Min forståelse av Gud har, gjennom kriser, i stadig større grad blitt at han er ufattelig. Henri Nouwen sier i boka "Håpets såkorn" at teologisk læring går ut på å forstå at Gud er ufattelig, sier Arne og deler en av livets erfaringer: - Søstra mi døde av kreft i Hun var ikke oppe av senga det siste halve året, det var et krevende dødsleie. Jeg var der siste kvelden, og spurte meg selv hva skal du be? Da kjente jeg på dette at det eneste håp som jeg eier, det har jeg o Jesus i deg. Når du står sånn i overgangen mellom liv og død, da er alt det viktige som velstand og sport ikke viktig lenger. Da teller Guds løsning, kjernen i evangeliet: at Jesus døde, sto opp og det finnes et evig liv. Magni: Det er ikke ofte jeg spør Gud hvor er du? Men jeg spør Gud, kan jeg stole på at jeg kan stole på deg? Er du så genuint opptatt av meg? I Colombia har jeg vært opptatt av at Gud er nær, at han beskytter våre barn. Det er mye i dette en ikke forstår, men av og til har jeg hatt behov for å vite at han er med barna i barnehagen. Da har jeg sagt: Jesus, jeg har gitt livet mitt til deg. Jeg er i Colombia. Jeg trenger at du beskytter barna. Selv om alt ikke går bra, føler jeg at han støtter. Han ser lenger frem enn vi gjør. Filip: Min personlige erfaring er som det kjente vitnesbyrdet om fotsporene på stranda: En person så på livet sitt med Gud som en tur på en strand. Han så to fotspor gjennom livet hans egne og Guds. I den tyngste perioden så han bare ett fotspor og det gjorde ham trist. Hvor var du da? spurte han Gud. Da bar jeg deg! sa Gud. Det er veldig sterkt. Hvis man holder seg - Mange unge opplever at Gud er nær på møtene, men ikke i hverdagen. De synes det er veldig vanskelig at Gud er der på leir, men hvor er han på skolen? Hvor er han hjemme når mor og far krangler? Filip Haugesten tett til Gud, vil han deg bare godt. Hvor er Gud? Den forsiktige eller hjerteskjærende henvendelsen finner mange svar. Og svaralternativene utvides ettersom livet skrider frem. Magni: I Colombia kunne jeg se at Gud er i de fattige og barna de som ikke er noe verdt. Jeg spør: Gud, hvor er du? Han sier: Her! I de fattigste, skitneste av barn der er Gud. Det er som han sier Se her, Magni, det er her jeg er. Disse bryr jeg meg om. Dette er noe av det sterkeste jeg har opplevd. Åshild: Det forteller meg at Gud alltid er større og ser oss slik vi er. Vi trenger ikke fange Gud inn i en liten lykkeboks. Gud er større, alltid større. Han er i det høye og hellige, og hos den som er sønderknust. Han er der mennesker er. Han gjorde seg fysisk ble født. Gud tåler veldig godt alle våre spørsmål, også de bebreidende spørsmålene. Jeg har bedt mange bebreidende bønner. Vi vet kanskje dypt i magen at Gud er nær, men trenger likevel å spørre: Hvor var Gud 22. juli? Hvor er han i alle kriser som finns? Gud tar ikke på seg et panser, men han tåler fordi han lever med oss i krisene. Magni: Jeg har vært så sint, og har spurt: Hvorfor har du kalt meg hit?! Åshild: Andre kan ikke si at Gud er her, på mine vegne. Hvis det er for tidlig i prosessen, napper det ikke. Det må komme innenfra. At folk synser på mine vegne orker jeg ikke. Men jeg aner Gud gjennom venners omsorg og forbønn. Våger vi å la mennesker ha sin egen vei? Rommer vi det ukomfortable i det å ikke kunne levere alle svarene på de store hvorfor-spørsmålene? Det å gi hverandres spørsmål rom, er viktig. Å anerkjenne hverdagstilstander og at mange i faser ikke kjenner at Gud er nær. På Stagedive kommer lederne tett inn på de unge og deres mange spørsmål: Unge mennesker opplever mange svingninger. Det er mye som skjer; de forandres kroppslig og skifter skole. Mange unge opplever at Gud er nær på møtene, men ikke i hverdagen. De synes det er veldig vanskelig at Gud er der på leir, men hvor er han på skolen? Hvor er han hjemme når mor og far krangler? Dette er 22

23 Arne Lindtveit, Åshild Skogrand Lindtveit, Filip Haugesten og Magni Valen har erfart å bli etterspurt. det vanskelig å angripe, for ikke alle har et apparat. Noen kan oppleve at Gud jobber gjennom lederne deres. De viser Guds kjærlighet gjennom å se ungdommene og heie dem fram. På Stagedive skal alle bli sett, alle skal få være den de er og bli anerkjent, sier Filip. Det er viktig å bli sett og heiet fram. Vår tradisjon vektlegger følelsen av at Gud er nær. I andre tradisjoner er det mer objektivt. I bildet med fotspor i stranden ser vi at Gud var der selv om vi ikke følte det. Gud er der selv om det er tåkete og går på tvers. Det har med livserfaring å gjøre å vite dette, sier Arne. - Gud tåler veldig godt alle våre spørsmål også de bebreidende spørsmålene. Jeg har bedt mange bebreidende bønner. Gudsnærværet. De fire tror vi er nøkler til hverandres gudsnærvær. Magni: Jeg har opplevd veldig mange ganger at Gud svarer gjennom andre mennesker. Jeg ser litt etter det nå, det som skjer rundt meg har masse å si. Åshild: En sms kan være et Guds pek. Jeg fikk en tekstmelding på forsommeren. Det var lenge siden jeg hadde hørt noe fra hun som skrev. Meldingen traff meg på en dag og et tidspunkt som gjorde at jeg følte meg sett: Tenker bare så på deg i dag. Hvordan er det egentlig? Ber for deg. Arne: For noen år siden skrev jeg troshistorien min om mennesker og situasjoner som har betydd en del. De som betydde mye var de som brydde seg og så meg. Jeg hadde en onkel som var flink til å snakke med meg da jeg var ung det betydde mye. Hallvard Kolsrud (teolog på Ansgarskolen på tallet, red.anm) tok meg med ut for å trene på den tida da det var konflikt mellom kristendom og sport. Jeg var år, han spurte om vi skulle trene sammen. Det betydde mye! Det sies at det første det nyfødte barnet ser etter er et vennlig ansikt. I så fall betyr det at vi hele livet har behov for noen som ser oss. Åshild: Jeg holder på å skrive fortellingen om livet mitt på nytt. Det er en slags hellig handling å skrive om igjen. Jeg ser at i dette og dette er Gud. I den 2. fortellingen får jeg fram flere nyanser. Rammen i livet mitt får nå et lysere preg. I løpet av de siste par årene har jeg fornemmet oppfordringen Åshild, reis deg og gå! Handler det om helbredelse? Eller om å reise meg som den jeg er. Jeg erfarer at det er helt greit å være underveis det er det meningsfulle Åshild Skogrand Lindtveit ved å være menneske. Dette blir tydeligere når jeg skriver, og det er en hvilepuls over underveisheten. Jeg blir mindre opptatt av følelsen av om Gud er der eller ikke. Magni: Jeg synes det er slitsomt å være underveis. Kan du ikke snart forme meg ferdig? tenker jeg. Det er godt å høre at det er fint å være underveis. For alle fire er fellesskapet med andre mennesker viktig. Filip får siste ordet om fellesskapets betydning som et svar på det store hvor-er-du-spørsmålet: Fellesskapet er utrolig viktig! Menigheten! Bill Hybels sier at Guds gave til folk er menigheten. Gud virker gjennom andre mennesker. Jeg merker selv betydningen av det å ha noen å be med, noen som ber om velsignelse. Om det ikke kommer et konkret svar, er fellesskapet et svar i seg selv og gir en betryggende følelse. Det var ikke bra for Adam å være alene. Vi skal heller ikke være alene i tro det blir for tungt. Tekst og foto: Anne Margrethe Mandt-Anfindsen 23

24 hovedsaken HVOR ER DU? Hvor er du, Gud? Hvor er du, menneske? Dette er rop de fleste mennesker bevisst eller ubevisst er i berøring med. Hvor er du? er vel det mest vanlige spørsmålet som stilles for tiden? Men det er oftest ikke av eksistensiell karakter. Det er rett og slett åpningsspørsmålet i en mobilsamtale. Hvor er du? passer det at jeg ringer? Misjonsforbundets spørsmål lodder dypere. Det tar utgangspunkt i Bibelens første spørsmål fra Gud til mennesket. Mennesket hadde brutt Guds eneste nektelse, nemlig å spise av treet som ga kunnskap om forskjellen mellom godt og ondt. Da ble mennesket vár sin nakenhet og skjulte seg. Gud ropte: Adam, hvor er du? Dette ropet gjenlyder gjennom alle tider, til alle generasjoner, til hvert menneske: Menneske, hvor er du? Dette er ett av de store livsspørsmålene. Like viktig er et annet spørsmål: Hvor er du Gud? Svarene på dette er livsavgjørende. Spørsmålet utfordrer oss til ennå en gang å sjekke vår posisjon, retning og vårt mål i livet: HVOR ER DU, GUD, I VERDEN? Et esel som trygghetsalarm. Til tross for overbevisning om et usedvanlig kall, var han ganske dårlig forberedt. Han hadde ikke engang et redskap til å åpne sardinboksen med. Langt mindre et redskap til å forsvare seg. Han befant seg inne i jungelen, hadde ridd i flere timer på eselet sitt. Nå oppdaget han at de hadde gått i ring, de fant ikke retningen. Behovet for å samle seg var påtagelig. Han måtte finne en hvileplass for natten. Han så inn i det stummende mørket, lyttet til de fremmede lydene og trakk inn den fuktige luften. Hadde han grunn til å være redd? Han så på eselet sitt og bestemte seg: hvis eselet ga uttrykk for å være trygg, ville han også være det. Integrert evangelium. Omtrent slik, litt omskrevet, beskriver Bruce Olson sin ferd inn i jungelen i Bruce var en nordamerikaner med skandinaviske aner. Han hadde hørt at det fantes stammer og folkeslag i jungelen i Sør-Amerika som ikke hadde hørt evangeliet. En av stammene var motilonene, en folkegruppe ingen hvit mann hadde hatt kontakt med tidligere. Bruce kjente et sterkt kall til å oppsøke dem. Han var 20 år. Alene dro han inn i jungelen, hans eventyrlige liv kan du blant annet lese om i boken For dette kors skal du dø. Gjennom farer og et ukomfortabelt liv, klarte han å integrere evangeliet i motilonenes egen kultur, på en måte som ikke fratok dem deres egen identitet. I dag får alle motilonene god utdannelse, de har et godt helsevesen, flere er advokater, sykepleiere og ledere, en av dem sitter i den colombianske regjeringen. I helgene kommer de hjem fra Bogota til jungelen, kler seg i sine lendeklær og lever integrert med tro, kunnskap og en rotfestet kultur. Ingen av dem har fornektet det de kom fra. Noe av hemmeligheten til denne vellykkede evanglieformidlingen, finner vi i Bruce sin egen respekt for mennesker utenfor kirkelige kulturer. Men vel så viktig var det som allerede fantes hos motilonene av gudsåpenbaringer: Mann med gult hår og bananstokk. Det fantes en profeti hos motilonene der det het seg at en mann med gult hår og en bananstokk skulle vise dem veien til den rette Gud. De undret seg om den hvite mannen med gult hår, Bruce, var den samme som profetien handlet om. Men han hadde ingen bananstokk. En dag i 1965 kuttet en av motilonene en bananstokk på langs og innholdet falt ut i mønster av tynne blader. Bruce tok 24

25 stokken, holdt Bibelen opp og sa: Dette er Guds bananstokk! For å finne Gud, sa Bruce, må du vandre på Guds sti. Guds sønn Jesus, er den eneste som kan vise dere den stien. Da Bruce kom på sin respektfulle måte, ble motilonenes profeti del av Guds store fortelling, slik vi finner den i Bibelen. Han minte dem om hvor redd han selv hadde vært for å stole på at hengekøya han sov i høyt opp over bakken, ville holde ham. Dere kan binde deres hengekøye til Jesus Kristus, sa han, og legge hele livets tyngde på ham. Motilonene tok i mot budskapet. Hvem kom først? Var det slik at det var Bruce som brakte Gud til motilonene eller var det slik at Gud var der allerede? Hadde Gud lagt evigheten ned også i deres hjerter? Og var Bruce bare et redskap til å åpenbare for dem at Gud allerede var der? Var Bruce et vitne om Guds nærvær i deres egen kultur? Hva vi svarer på disse spørsmålene vil prege våre holdninger og vår frimodighet i møte med det fremmede. Motilonene sier i dag: Vi vil vandre på våre livserfaringers sti og følge vår leder Jesus Kristus! Denne Kristus er på vandring i alle kulturer. HVOR ER DU, GUD, HOS MIN NESTE? Hvor er Gud ikke? Jesus sa Guds rike er midt i blant dere Se, markene er alt hvite til høst. Da jeg var barn, lærte jeg at Gud ikke var alle steder og hos alle mennesker. Han ønsket heller ikke å være alle steder. Og noen steder ville ikke vite av ham. Trodde vi. Vi sang: Hvor din Frelser utestenges, der må du ikke selv gå inn. Kanskje var ikke dette helt rett forstått? For ingen steder i verden kan holde Gud borte, intet menneskelig er Gud fremmed. Over alt lyder ropet: Menneske, hvor er du? Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd, sier David i salme 139. Farer jeg opp til himmelen, er du der, rer jeg leie i dødsriket, er du der Det er i ham vi lever, rører oss og er til, sier Paulus til atenerne når han taler til dem på kulturmøtet på Areopagos. Da Jesus møtte den unge Natanael første gang, talte Jesus til ham som om de var kjente. Forundret spurte Natanael om hvordan Jesus visste hvem han var. Jesus sa: Jeg så deg da du satt under fikentreet, før Filip ropte på deg. I just wanna feel real love. Noen av mine sterkeste Kristusopplevelser har jeg hatt når jeg har sett hvordan uforberedte mennesker plutselig har oppdaget at de har en Gudstro og at Gud vedkjenner seg dem slik de er. At det allerede er spor av Gud i deres liv. For Bibelen hevder at det er lagt en evighetslengsel ned i alle mennesker. Det er en lengsel etter noe som verken materiell eller kulturell overflod kan stille. Det har med vår ånds tørst å gjøre, et ekko fra et tapt paradis. Man vet at noe mangler, men vet ikke hva eller hvor. Robbie Williams uttrykker noe av tidens rop i sangen Feel, han synger: I just wanna feel real love. Oversatt til norsk lyder referenget omtrent slik: Jeg ønsker bare å oppleve virkelig kjærlighet og la den fylle hjemmet der jeg bor. For jeg har altfor mye liv som renner gjennom årene mine til ingen nytte. Jeg ønsker bare å oppleve virkelig kjærlighet I et liv som varer evig Det er et hull i min sjel Du kan se det i ansiktet mitt Det er virkelig DIGERT! Kom og hold handa mi, jeg vil ha kontakt med det som lever, den som lever. Gudsnøkkelen. Millioner over hele verden, i generasjon etter generasjon, har opplevd at Jesus Kristus er den som stiller hjertets tørst. Det er det vi ønsker å formidle i våre 2020-mål. Men da må vi finne bilder og språk for dagens mennesker, slik Bruce gjorde hos motilonene. Det er viktig at den personlige historien får plass i Guds store frelsesfortelling. For det er forskjell på om jeg tror at Gud allerede er hos min neste og at hun eller han trenger å få det åpenbart, eller om jeg tror at det er jeg som bringer dem Jesus. Hvis det siste er sant, er det stor risiko for at jeg bare bringer dem min egen forståelse av hvem Jesus er, faren er at jeg gir dem et begrenset gudsbilde, farget av min egen oppvekst og erfaringer. Kanskje til og med uten respekt. Men hvis jeg tror at det allerede ligger en slags Gudsnøkkel hos den andre, kan >> 25

26 hovedsaken >> Gud få slippe til med en integrert tro som er slitesterk for det personlige livet. Gud kaller oss til å gå inn på fremmed områder, kanskje uten en boksåpner og esel, men med en lyttende holdning. Gud er der allerede. HVOR ER DU OG JEG? Hvor er du? Hvor er jeg? Hver gang jeg ringer noen på mobilen, spør jeg først: Hvor er du? En gang fikk jeg til svar: Jeg er i Singapore! Samtalen ble kort. Vi nordmenn reiser mer enn noen gang og tar med oss vårt bosted i form av iphone, ipad og lignende. Vi er å finne selv om vi ikke er på vår faste bostedsadresse. Men det er ikke bare fysisk vi kan bevege oss i verden. Vi er skapt med et verdensrom inni oss. Mentalt kan vi sitte i godstolen og dra til alle verdens hjørner, i fortid, nåtid og framtid. Vi kan se oss selv både utenfra og innenfra, registrere, analysere, vurdere, bekrefte og avkrefte, åpne og stenge. Vi er skapt på underfullt skremmende vis, sier Bibelen. Finne og miste. Fra vi er barn og begynner å si jeg, er vi på leting etter å finne oss selv og plassere oss i verden. Men det er ikke før vi nærmer oss slutten av 20-åra at de fleste av oss er sånn cirka på plass. Den delen av hjernen som har med moden overveielse å gjøre, er ikke ferdig utviklet før i begynnelsen av 20-årne. Ikke rart i at vi roter, feiler og leiter i våre unge år! Men selv etter å ha funnet oss selv, kan vi oppleve å miste hvem vi er og hvor vi er. Det er helt naturlig og normalt menneskelig! Vi lever ikke etter en fasit, det er en levende vei. Livserfaringens sti. Hendelser i livet og nye utfordringer kan gjøre at vi mister fotfeste. Det kjente er borte, enten ved at det er blitt tatt fra oss eller ved at vi selv har lagt ut på vandring. For også hos oss kristne kan livet bli utarmet og hult. Robbie Williams sang kan noen ganger synges også hos den som har en tro. Bibelen uttrykker det på en annen måte: Som hjorten stunder etter levende vann, slik stunder min sjel etter deg, Gud! Å lete etter seg selv. I tider med store forandringer og stress, når vi flytter på oss rent psykisk, eller mister de rollene vi var trygge på, må vi lete på nytt etter fast grunn. Hvem er jeg nå? Hvor er jeg? Som en sa: jeg reiste til Amerika for å finne meg selv, men der var jeg heller ikke! Eller som det sto i Aftenposten for kort tid siden: Savnet kvinne lette etter seg selv! Hun hadde vært med en turistbuss. Etter en stopp, gikk hun inn og byttet klær. Da de skulle ta en oversikt over om noen manglet, gjenkjente de ikke kvinnen. Helt uvitende deltok hun i letingen etter seg selv og heldigvis ble hun funnet! Så enkelt er det ikke alltid, at det bare er klærne som forvirrer. Vår evne til mental navigering i eget univers er ikke alltid like god og det kan bli kaos og spenninger. Hjernen vår er konstruert slik at den ikke skiller på fantasi og virkelighet. Det produseres samme biokjemi i kroppen enten det er sant eller ikke det vi tenker og føler. Bare tenk på når vi er mørkeredde, da skaper kroppen frykt og fluktreaksjoner, selv uten grunn i virkeligheten. For å vite hvor vi er, må vi skille mellom fantasi og virkelighet. Det tar tid og krefter å finne fram til nytt hvilested. Noen ganger mangler vi redskaper, har ikke engang noe å åpne en sardinboks med. Langt mindre et esel som kan bekrefte om vi kan være trygge. Noen ganger er det slik at vi må finne oss selv før vi erfarer at Gud er der også. Det er som om vårt psykiske register ikke greier å ta inn både egen leting og Gud samtidig. Det er mange av oss som opplever et gudsfravær i usikre tider. Havdyp roper på havdyp. Men det er forskjell på om vi tror at Gud er der på våre fremmede områder eller om vi tenker at våre strevsomme perioder får oss bort fra Gud. Det synges i en sang: Nogonstans bland alla skuggorna står Jesus for att hjälpa dig i nöden er han der. Ja, i skyggelandet er han ofte skjult. Men han er der, uten frykt og uten fordømmelse. Vår framtids områder er ikke ukjent for Gud. Men ropet lyder: Hvor er du? Eller som det står i Salme 42,8: Havdyp roper på havdyp. Det innerste, dypeste i Gud søker det innerste, dypeste hos mennesket. Vi er skapt og kalt til fellesskap med Gud. Det er livets dypeste mening. Hva er vårt gjensvar? Søker vi kilder som ikke holder vann? Etter at Gud hadde ropt på Adam og mennesket måtte forlate paradiset, lagde Gud klær av skinn og kledde dem. Det var en beskyttende handling fra Guds side. Mennesket hadde tapt paradiset, men var ikke uten Guds omsorg. Vi kan heldigvis ikke styre Gud gjennom våre følelser og tanker. Han er trofast. Adresse hos Gud. Salme 107 handler om Israels folk på vandring og om Guds hjelp i nøden. Vi kan tenke oss det i overført betydning. I vers 4-7 står det: Noen fór vill i ørken og ødemark, de fant ikke veien til en by der de kunne bo. De sultet og tørstet, kreftene tok slutt. Da ropte de til Herren i sin nød, og han fridde dem ut av trengslene. Han førte dem på rett vei så de kom til en by der de kunne bo. Ikke bare et sted å være trygg, men et sted å bo. Kjenn på den! Tenk deg hvordan det er å bo et sted der du er trygg og får prege det med det du vil og liker! Guds vei integrert i vår vei. Vi kan stole på Gud i våre retningsløse og hjemløse livssituasjoner. Han vil vise oss et nytt bosted, med respekt. Imens har vi en adresse hos den Gud som sier: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke. Da kan vi lete uten å fornekte hvor vi kommer fra. Gud er ikke redd for våre forandringer, vandringer eller tåkelagte situasjoner. Han er heller ikke redd for våre synder, de blir tatt hånd om. I profeten Jeremia står det at Gud bare er redd for en ting: at mennesket vender ryggen til ham i stedet for ansiktet. Det er det første tegn på frafall. Uansett hvor du befinner deg på livets vei og i din troshistorie, kan du vende ansiktet mot Ham og vite: Han er der du er! Du får følge ham på livserfaringenes sti. Tekst: Solveig Tufte Johansen 26

27 27

28 Sommerglimt 28

29 Sommerfestival Stavern juli

30 Det finnes sikkert drøye 1500 ulike Liv & Vekst. Hvert menneske har sin egen sommerfestival. Kun små glimt fanges i kameralinsene, fra fotografens vinkel. Sommerfestivalen 2012 var full av en mengde små, store, korte og lange øyeblikk. Her er et lite knippe av glimtene som Misjonsbladets utsendinger fikk med seg. TIRSDAG: For alle generasjoner Liv & Vekst, Stagedive, Across og Supersommer har levd parallelle og sammenvevde liv i Stavern! Alle aldre har fått sitt. Hos de voksne startet festivalen tirsdag kveld med storsamling hvor Siri Iversen talte. Sommerfestivalen levde opp til sitt navn allerede første dagen, med etterlengtet sommersol i Stavern. Telt og campingvogner ble rigget til både på Fredtun og rett over gata hos Camp Stagedive og Camp Across. I begynnelsen av uka var drøye 1000 deltakere sjekket inn, mot helga kunne man registrere drøye 1200 påmeldte deltakere. Siri Iversen var den som begynte å nøste i festivalens hovedtema Hvor er du? Jeg vet ikke hvor du er, men jeg vet hvor Gud er: Han er hos deg! Han har tatt bolig i deg, sa den populære forkynneren og viet tirsdagskvelden til Den Hellige Ånd som den som skaper liv, løsner vår tunge og motvirker lammelse. Mens de voksne hver kveld oppholdt seg i Stavernhallen, gikk barna til sine ulike konsepter - med egne program for de ulike aldersgruppene. Og få minutter etter at tonene ebbet ut i Stavernhallen rocket Stagedive og Across i gang sine daglige Powerstations. Les hele saken på: ONSDAG: Limbo-høydepunkt Liv & Vekst-onsdagens vennefest i Hagekroa bragte fremmede mennesker sammen. På dagsorden sto sang, konkurranser og gigantisk linjelimbo. Ole Petter Livden ledet formiddagens lekfulle happening, og fikk alle de fremmøtte til å gruppere seg i lag hvor kriteriet var å være sammen med minst en man ikke kjente fra før. Gruppene fikk mange fine oppgaver, blant annet krevdes tankekraft for å plassere fyrstikker og danne mønster, lungekraft for ballongblåsing, koordinerende evner og litt samtale for å få til oppstilling etter høyde, alfabetisering av fornavn og reisetidslengde til Stavern. På den avbildede gruppa som jobber ivrig med fyrstikkplasseringen var det folk fra både Grimstad, Tønsberg og Hammerfest så geografisk spredning er det ingenting å si på. Høydepunktet var en gigantisk linjelimbo. Både voksne og barn fikk i oppgave å gå samlet mot et tau som i begynnelsen er i halshøyde på en gjennomsnittelig voksen. Oppgaven er å danse seg grasiøst og bakovervendt under tauet. Moroa begynner når tauet for alvor senkes, og krever smidighet, styrke og en viss teknikk. Noen voksne holdt stilen ganske lenge, og lå bakoverlent i nærmest rett vinkel i innspurten. Men ingen kunne slå Marie Boye (10) fra Haugesund, som slanget seg under tauet til førstepremien; gratis slush. Les hele saken på: 30

31 ONSDAG: Hjertelig high-five Når de største barna kommer løpende til ungdommens hule for å ha sitt Åpent hus - show kan de ikke unngå å bli sett. Lederne danner tett portal inn i rommet og hilser både små og store med high five. Og barna tar imot, stormer videre mot plassene og sitter klare til kveldens happening. Voksne som ikke har fulgt med den voldsomme barnestrømmen ut av Stavernhallen når klokka nærmer seg kvart på sju en Liv & Vekst-kveld, tror det er i voksenhallen det skjer. Vi som har vært i Nesjarheim med barna mellom syv og 12 år vet at jammen skjer det noe der også: Helproffe, dyktige møteledere ja, nettopp de tre som deltok på Åpent-hus-filmene loser små og sniktittende store gjennom kjappe sceneskifter, inn gjennom ulike dører og til de temaene en sann Åpent-hus-kveld skal ha. Onsdag kveld i Liv & Vekst-uka fikk de med seg den kommende sjefen i Misjonsforbundet som kveldens stjerne. Han fortalte om sin bestevenn, Jesus, og at han bestemte seg for å følge Jesus på leir da han var nettopp drøye 12 år. Han avslørte dessuten at stua er hans favorittrom - stedet for rekreasjon, musikk, bøker og hvile. Et høydepunkt er Viggo spesial. Viggo Klausen er leirprest og før han skal i ilden introduseres døra vi nå skal inn gjennom: døra til det innerste rommet. I det innerste rommet er temaet kjærlighet. Viggo refererer til gårsdagens tale hvor han snakket om at vi ikke må ta oss sammen, men ta imot! Det som skal tas imot er kjærligheten. Les hele saken på: TORSDAG: Festivalrekord? For to år siden deltok en familie, i fjor var de fire. Dette året stilte Søgne misjonskirke med cirka 60 personer på sommerfestivalen Liv & Vekst! De tar visst festivalens vekstdimensjon høyst personlig. Familien Martinsen har de siste tre årene vært sammen med en fin gjeng fra Farsund og arrangert Alle sammen-møtene. Ifjor kom tre familier til fra menigheten. Dette året er det 14 familier fra Søgne misjonskirke. Oppskriften er å fortelle: Vi har skrytt av hvor gøy vi hadde det, forteller Kristin Ramsland. Les hele saken på: 31

32 TORSDAG: Absolutt Alle sammen Tre formiddager var hele storfellesskapet med Acrossere, Stagedivere, Superdupersommerbarn og voksne i de fleste aldre samlet til feiende Alle sammen-møter i Stavernhallen. Temaet for disse samlingene er ikke smått. Her står de store eksistensielle spørsmålene på dagsorden, ispedd mye lun humor og latter som sitter løst. Barna sitter på de fremste radene. Stagedivere og Acrossere sitter spredd i salen og kaller på hverandre og oppmerksomheten med rungende rop. Alle sammen-møtene har en mengde faste elementer: Alle sammen-sangen som synges og danses med særs bra modelldansere i generalsekretæren og menighetsrådgiverne som hadde latt seg filme mens de viste bevegelsene. Dagens tema - og denne spesielle formiddagen som vi skriver fra her, var temaet Den Hellige Ånd - ble illustrert av radiokomikerne fra Stagedive og Across sin nattradio: Skal du høre Den Hellige Ånd må du skru hjertet inn på riktig hjertefrekvens, sa de kule radiogutta. Det er viktig å vise betydningen av alle generasjonene. På Alle sammen-møtet fredag ble det gjort ved at mennesker i ulike aldre kom på scenen og plasserte hver sin bit på en tavle, slik at det dannet et hjerte. De ulike generasjonene får biter av bildet så vi kan se hvordan Gud er, sa de unge møtelederne. Les hele på: TORSDAG: Kanonfotbasket Under Tour de Stagedive konkurreres det i den egenkomponerte sporten Kanonfotbasket. Tour de Stagedive er en sportsbegivenhet som strekker seg over flere dager for åringene som deltar på Stagedive. Reglene for denne nye sporten er vanskelig å forklare med få ord. Tanken er å kombinere det beste fra de tre sportene kanonball, fotball og basket. Etappeseire, trøyer og en sammenlagtvinner hører med i en tour, og leirledelsen har gjort sitt ytterste for å skape en sport som ingen er gode i fra før. Dermed stiller alle deltakerne med blanke ark, og alle blir inkludert. Les hele saken på: 32

33 LØRDAG: Hipp-hipp-happybirthday! Bursdagssang, gelé, tale, artister på plass og skikkelig ballongslipp! Mange hundre barn, unge og voksne feiret UNG 100 år i dag! FREDAG: Ledertrening i selvvalgte spor Across er ikke bare en leiropplevelse med lek, sommer og vennskap. Det er også et sted med lærerike erfaringer og tilpasset ledertrening. I jubileumsåret har UNG passert 6000 medlemmer. På Liv & Vekst er det drøye 500 barn og unge til stede - og de preger hele sommerfestivalen med fart, energi, liv, latter og bevegelse. I jubileumsåret er det 140 UNG-grupper i Norge. Speiderkorpset feirer 75 år i år, og har akkurat lagt bak seg en flott korpsleir på Vegårtun. I jubileumsåret er det også et samarbeid mellom UNG og moderorganisasjonen som vi ikke har sett maken til - i alle fall ikke i nyere tid. Det er mange gode grunner til å feire. Og det ble feiret. Geletallerknene sto oppstilt i store stabler, ballongbærere og en vandrende bursdagsgave gikk omkring. Familien Fjalsett hadde en liten minikonsert, UNGs styreleder Elisabeth Kolbjørnsrud holdt en hilsen og takket alle som har deltatt i UNG-arbeidet opp igjennom. Hun heiet også på alle de fremtidige leir- og festivalsjefene som akkurat nå satt på de første rekkene med sparkesykler, slush, rosa sommerkjoler og fotball shortser. Les hele saken på: Deltakerne på Across er i alderen 16 til 20 år, og ledertrening er en viktig del av deres opplegg. Deltakerne kunne velge mellom fem ulike spor å fordype seg i; Lovsangsledelse, Misjon og bistand, Ledelse, Disippel, samt Sport og aktiviteter. Turid og Vetle Leksbø som er pastorer i Bjølsen Misjonskirke i Oslo hadde ansvar for ledelsessporet. De underviste sine ungdommer en skoletime i ledelse før deltakerne fikk prøve seg i reelle situasjoner som aktivitetsledere for barna på Liv & Vekst. Les hele saken på: 33

34 LØRDAG: Siste seinkveld Lørdag i Liv & Vekst-uka hadde herrene Andreassen og Moholt sin siste seinkveld. Under årets festival har det ikke manglet på celebre gjester. Latteren har runget over teltduker og campingtak så sovende barn våkner eller i beste fall nøyer seg med et lite klynk. Sangen har ljomet fra Hagekroa. Pastorene Erik Andreassen og Knut Moholt har vekselsvis sittet parat i sofaen ved oppstart eller kommet seilende inn på podiet. I år har gjestelista vært lang, celeber og innholdsrik. Moholt og Andreassen har frimodig kontaktet en hærskare ferierende kjendiser i Stavernområdet og opp på podiet har både krimforfatter Jørn Lier Horst og presten Per Arne Dahl kommet. Direkte fra festival på Hermon dro Trygve Wikstøl, som i mange år har vært pastor og sanger i Misjonsforbundet, og delte sine erfaringer med telefonselgere. Fra Stavanger har standupkomiker Per Henning Uppstad kommet og levert stand-up av første klasse. Musikere er det mange av i Misjonsforbundet, og mange ganger har sangen tonet så sterkt, flott og vakkert at publikum ikke får klappet nok. Les hele saken på: SØNDAG: Hvor er du? Liv & Vekst søndag formiddag: Stagedive og Across har hatt sin siste Powerstation. Alle barna har vært samlet i Hagekroa til Åpent hus for alle aldre. I Stavernhallen holdt påtroppende generalsekretær Øyvind Haraldseid festivalens siste preken. Denne prekenen begynte han på allerede 30. juli Han våknet med elementer til en preken, som han visste ikke skulle holdes neste søndag - og som han senset skulle holdes på neste Liv & Vekst. Oddsen for å bli forespurt til neste sommerfestival var meget liten, mente pastor Øyvind, men han skrev ned tankene sine og talen ville ikke slippe taket. Søndag under Liv & Vekst 2012 talte han om spørsmålet Hvor er du? i disippelskapsperspektiv. Hvor er du i din livssituasjon? Hvor er du i ditt ekteskap? Hvor er du i forhold til barn? Hvor er du i din gudsrelasjon? Hvor er du i forhold til jobb eller studer? Hvor er du i dine relasjoner? Hva ber du om når du ber? Hva lengter du etter at Gud sier til deg akkurat nå? spurte Øyvind Haraldseid. Les hele saken på: 34

35 Tre leirberetninger: Across 2012 Jesusbensin På Across fylles unge mennesker opp på ny. Jeg var med på leir i år fordi jeg vet at det er gøy og det er alltid noe spennende så skjer. Det var andre året mitt på Across og i fjor storkoste jeg meg. Derfor ville jeg i år også. På leir treffer man mange utrolige mennesker med mange ulike egenskaper. Men en ting vi alle har til felles er at vi tror på den ene og sanne Gud. Det gjør at vi får et knallgodt fellesskap sammen. Across gir meg den bensinen med Jesus som jeg trenger en gang i blant. Jeg fylles opp på ny. Det er også en god mulighet til å bli kjent med nye mennesker. Selve opplegget som de har på Across er bra, som gjør at det er verdt å være der. Møtene er noe av det beste med leiren. Lovsangen er fantastisk og vi har alltid noen flinke talere som setter ord på vanskelige ting. Det eneste negative med leiren var at kveldsmaten ødela Powerstationmøtene, de har blitt så mye kortere enn før. Det syns jeg er litt trist, men ellers var det helt konge! Hva jeg gjorde på leir? På Across er det mye vi kan gjøre. Jeg var for det meste aktiv, for det er det jeg liker best. Jeg spilte mye fotball, litt frisbee, kastet dartpiler og var veldig sosial. Vi på Across hadde vårt eget telt hvor vi kunne samles og ta en prat sammen. Vi hadde også mulighet til å dra til sentrum eller til stranda når vi hadde fritid. Vi fulgte et opplegg som lederne hadde satt opp for oss med aktiviteter, fellesundervisning og Powerstation. Ellers var jeg for det meste med vennene mine. Hvordan var det der? Det var utrolig gøy på leir! Stemningen der var helt konge! Mange kjekke mennesker og fantastiske møter som for eksempel vitnekveld, hvor det var mange som fikk oppleve Jesus eller ble helbredet. Halleluja! Lederne gjorde så godt de kunne for at det skulle bli en bra leir og det klarte de! Håkon Brevik 35

36 Stagedive Kjempegøy! Vi er her fordi vi har vært her hvert eneste år og det er like bra hver gang. Vi har det kjempegøy på Stagedive. Det er et veldig bra sted å møte nye og få høre om Jesus på en måte som passer til oss ungdommer og gjør oss mer interessert. Vi har gjort masse gøy til nå. Vi har til og med vært med på verdensmesterskap i sporten Kanonfotbasket i Tour de Stagedive. Vi har vært med på fritidsaktiviteter der man kan velge mellom mye gøy. Alt fra fotball til band til å lage kort. Det har vært mange bra møter, både Powerstation for Stagedive og Across, og Alle sammenmøter sammen med hele Liv & Vekst. Vi har StagediveShow der alle gruppene bidrar med underholdning, og bursdagsfeiring for Misjonsforbundet UNG som er 100 år i år. Men det beste er jo å legge seg i soveposen kl for da er det Radjoachim med Joachim Pedersen som adm.dir og Tormod Myrset Briså som konsulent. Som alltid har det vært veldig morsomt, underholdende, lærerikt og interessant. Vi koser oss alltid her og det er enda bedre når det er fint vær. Men det var noen dager med mindre bra vær, og det er ikke like gøy å våkne med basseng i soveposen. Hehe. Vi må få med at det også er veldig bra ledere her, som er her uansett og alltid er hyggelige og interessert i å snakke med oss. Samtidig er de veldig morsomme og finner alltid på masse gøy. Rachel Amalie Haraldsen og Marie Igland 36

37 UT 2012 Mitt liv som Speidergutt Det begynner å bli noen uker siden, ja faktisk noen måneder siden. Men i sommer var det enda en gang klart for korpsleir, som er høydepunktet for enhver MSK-speider. Spesielt siden det er hvert fjerde år, og siden det er det mest planlagte og gjennomførte arrangementet vi har å tilby alle de herlige menneskene i dette herlige korpset vårt. Dette skulle vise seg å bli en uke med mye følelser, mye nye erfaringer, og hvor jeg kom til å lære veldig mye om meg selv. I det store og det hele skulle det bli en ganske annerledes uke, men på ingen måte noe dårligere enn de syv foregående korpsleirene. Nykommeren. Det mest åpenbare er jo selvfølgelig at jeg hadde med meg Emily. Speiding har gjennom generasjoner vært den viktigste delen av fritiden til familien Haugnes, og det er jo ikke mer enn naturlig at det siste tilskuddet, den nyeste generasjonen, skulle bli inkludert. Jeg var ganske spent på hvordan dette skulle gå. Emily har aldri før sovet i telt, og hun har jo som mange barn en tendens til å bli litt skremt når det er mange mennesker til stede på en gang. I tillegg var det jo en temmelig drøy tur til Vegårshei fra Oslo, og det kunne jo og sette sine spor. Men det skulle vise seg å bli den beste uka jeg har hatt på leir, nettopp på grunn av at Emily var med. Man kan jo ikke så mye annet enn å bli litt varm i hjertet av å tenke på de stundene vi hadde sammen, som jo var mange. Klump i halsen. Ett minne jeg har, som jeg aldri kommer til å glemme, var på lederfesten. Da det på et tidspunkt satt fire barn alene ved et bord og spiste. Fire barn, av fire gamle speidervenner. Av samme generasjon. Av venner jeg har hatt i ti, tolv, femten, tjue og enda flere år i speideren. Det var også en ganske spesiell følelse å høre Emily ha klump i halsen da hun skulle dra, og kjenne på den samme klumpen selv. Det tydet jo på at hun Misjonsbladet hadde hatt

38 Forts.. det bra. Og i og med at det tok tre minutter før hun hadde sovnet i bilen, så tyder det på at hun hadde tatt seg ut ganske mye. Livslangt. En annen ting som var ganske nytt for meg var å innse hvor gammel jeg faktisk var blitt. Det å delta for åttende gang på noe som arrangeres hvert fjerde år burde jo få klokkene til å ringe litt. Legg til at man har med seg sin fire år gamle datter da kjenner man klokkene ringe litt høyere. Etter å ha tilbragt, bokstavelig talt, hele livet i speideren har man jo fått mange venner etter hvert. Noen av disse har man sågar hatt siden før stemmeskiftet kicka inn. Da flere av disse vennene har giftet seg, fått barn, fått barn igjen, og hatt tid til å feire både fire og fem og seks års bryllupsdag, ja da merker man at klokkene begynner å ringe veldig høyt. Når noen i fullt alvor utbryter Jeg sov i telt med din onkel, og faren din var min speiderleder, da blir det nærmest litt ubehagelige. Klokkene var begynt å ringe øredøvende. Virkeligheten traff meg allikevel ikke før det kom en gutt bort til meg der jeg stod med leirbålskappa på, for å se på merkene. Han sier Oi, var du på leir i 2000? Ja, det var jeg jo. Det var da jeg var 17, og for første gang var på leir som leder. Javel, da ble jeg født. Hva skal man si? Fire nye erfaringer. Det var en uke med mye nytt. En uke hvor jeg lærte en hel del om meg selv, og om andre. Vi kan jo ramse opp det aller meste av det nye jeg opplevde og lærte: 1) Det å ha med seg en softshelljakke som eneste regnjakke har jeg gjort mange ganger, men nå er første gang jeg faktisk opplever at det regner. En ting er jo at det tar syv minutter før den er så våt at man faktisk blir våtere av å ha den på enn om den er av, men svineriet bruker jo fire dager på å bli tørt!! 2) Jeg har i løpet av min tid blitt bitt av mangt et dyr, men aldri av en rover. Dette skulle jeg og oppleve denne leiren. Det å ta prikkedøden på en rover har jeg gjort mange ganger før, men aldri på en fra Arna. Og da skjedde det. Hun beit, og hun beit hardt. Har merke ennå... 3) Det å ha et ansvar på leir er noe jeg alltid har hatt, men å ha ansvar for maten var noe nytt. Og det var jo ikke så ille som alle skulle ha det til. Det hjelper jo å ha en mann som Knut som deler ut da. Og når det i tillegg er mamma som har ansvaret for kiosken, ja da blir liksom jobben min ganske liten. 4) Selv etter å ha blitt voksen så er det gøy med en leirbålskappe full av merker. Det vil nok aldri slutte å være gøy, er jeg redd. Jeg kan bare si jeg gleder meg til neste år. Landsleir. Og da skal jeg ha med Emily hele uka. Det er herved bestemt. Joakim Haugnes foto: Torstein Skår 38 Tre generasjoner speider-speidere, fra venstre Joakim, mamma Karin, datter Emily, søster Line og pappa Steinar Haugnes. Det er umulig å si hvor mange dagsverk, ukesverk og årsverk av frivillighet innen speideren denne gjengen har lagt ned.

39 En menighets kamp for rettigheter Misjonskirken i Cartagena i Colombia kjemper for en bedre rettighetssituasjon for kvinner og barn, skriver misjonær Stina Perea Valle. der har den væpnede konflikten mer enn andre steder fått herje. Og det gjelder også dem som har mindre ressurser til blant annet utdanning. Siden 2007 har Misjonsforbundet i Colombia jobbet med et prosjekt for å bedre disse forholdene. De har vektlagt å øke kunnskapen på dette området blant mennesker som ikke har lært hva deres rettigheter er. Alle regionene hvor Misjonsforbundet har menigheter har et større eller mindre arbeid med rettighetsprosjektet. Misjonskirken i den vakre kystbyen Cartagena er en viktig aktør. Trygge familier. Cartagena-menigheten har også en foreldregruppe som ledes av Duba. Ideen startet da hun ble opptatt av å skape en god og trygg atmosfære i hjemmet for sine egne barn. Etter å ha lest en del bøker om dette startet hun foreldregruppen Padres orando por sus hijos. Foreldre møtes en gang i uka til undervisning, samtale i grupper og bønn. Menigheten deres er opptatt av å bygge solide familier. Mange kvinner her i Colombia har opplevd og opplever vold i hjemmet. Det kan være både fra sin egen far, ektefelle eller andre som de bor med. Det er sårbare kvinner, som har fått krenket sine rettigheter og som sitter igjen med sår og vonde minner. Utstrakte armer. Misjonskirken i Cartagena åpner hver uke dørene for gruppa som de kaller Brazos Extendidos (Utstrakte armer). Gruppen er ledet av Liliana, og de jobber med kvinner og jenter som er ofre for familievold. Gjennom sitt arbeid ønsker de å være med å lindre disse sårene, samt la kvinnene få lære og oppleve hvor verdifulle de er og at ingen har rett til å gjøre dem vondt. Rettigheter ignoreres. I tråd med Colombias voldelige historie og vanskelige forhold har ikke menneskerettighetene fått en verdig prioritet. Menneskerettigheter har gang på gang blitt ignorert. Det finnes mange mennesker i Colombia som lever under sårbare forhold, og de har ikke lært om sine rettigheter. I stor grad gjelder det dem som bor utenfor byene, for nettopp Fokus på barn. I forbindelse med barnas dag dette året, tok menigheten med en gruppe barn til botanisk hage, hvor barna fikk se og lære. De benyttet anledningen til å lære barna at deres rolle er å leke, og at vi alle har ansvar for å ta vare på miljøet og naturen. I landsbyen Chalan, Sucre, tre timers kjøring fra Cartagena ble det for tretten år siden sprengt en bombe som var festet til et esel. Stedet som ble bombet har etter hvert blitt bygget om til en idrettsplass. Gruppen av frivillige i rettighetsprosjektet og menigheten samlet inn skolesaker som de tok med seg til denne landsbyen for å dele ut. Fem nye år. Etter fem år med offentlig støtte fra Norge har Misjonsforbundet i Colombia sendt en ny søknad om støtte til fem nye år med arbeid for kvinner og barns rettigheter i Colombia. I den nye prosjektperioden som går fra 2013 ønsker man å å satse på regionene. Det regionale arbeidet i Cartagena vitner om at det er en god strategi. Tekst: Stina Perea Valle 39

40 Vi møter Kristine Wærenskjold er med på menighetsplantingen i Ytre Randesund og er nyansatt i Misjonsforbundet UNG. Kristine Wærenskjold Klar for nye utfordringer Kristine Wærenskjold (29) har i høst begynt å jobbe som barne- og familiekonsulent for Misjonsforbundet UNG. Hun er gift, har to barn, er fra Skien og bor i Kristiansand. Hva i oppveksten har preget deg mest som menneske? Det er små og store øyeblikk som til sammen utgjør et liv og en pakke av erfaringer. Da jeg var 16 mistet jeg broren min. Han var 20. Det har gjort meg sårbar, det vil si VIST meg at jeg er sårbar. Vi vet ikke hvor lenge vi har hverandre. Dessuten har vi ikke hverandre. Det er ikke opp til oss. Vi er hverandres til låns. Driver du med noen idrett og kunne du bli skikkelig god? Jeg har en tvillingsøster som fikk alt konkurranse- og treningsinstinktet. Hun ble toppidrettsutøver, jeg kan se på sport på tv, jeg. Har du noen hobbyer? - For tiden er vi med å plante menighet i Ytre Randesund. Det er moro. Hvis du måtte være medlem i et annet kirkesamfunn enn Misjonsforbundet, hvor ville du havne? Mulig det hadde blitt en pinsemenighet, eller statskirken. Hvilken bok utenom Bibelen har gjort størst inntrykk på deg? Jeg er ingen lesehest, men Historien fra Hosea gjenfortalt av Francine Rivers i Redeeming love (Ufattelig kjærlighet) gjorde STORT inntrykk. Den kommer jeg stadig tilbake til i tankene. For en kjærlighet Hosea hadde for sin kjære, og for en kjærlighet Gud har for oss. Han sier seg villig til å bli såret igjen og igjen bare for å gi oss en sjanse til. Hvilken bok har du på nattbordet nå? Gertrudas løfte. Hvis du skulle bo i et land utenom Norge, hvor ble det da? Oi, lett. Australia!! Hvis mannen hadde sagt seg enig hadde vi nok vært der nå. Ville du takket ja til et tilbud om å hoppe i fallskjerm? Mulig... Prøv meg. Hva betyr fotball for deg? Nada, zero, null og niks. Hvilke inspirasjonskilder har du for liv og arbeid? Familien min gir meg mye påfyll. Det kjennes så godt å kunne få elske noen så høyt og betingelsesløst! Det gir meg enormt mye. Takk Gud for dem. Dessuten hører jeg stort sett alt av taler som eaglebrookchurch.org legger ut. Der er det mye å hente. Gode og livsaktuelle temaer. Hvilken nålevende person ser du mest opp til? Hmm... sånt er vanskelig. vi lever hver våre egne liv. Jeg strever egentlig mest med å bli meg selv, jeg. Jeg øver meg på legge bort evnen til å sammenligne. Gud hadde helt egne planer for hver av oss. Hva var det som gjorde at Han bestemte seg for at verden ikke kunne forsette uten en som meg i den? Sånn er det med hver av oss, vi er ikke her på slump! Hvilke fem hverdagsting klarer du deg ikke uten? Dyna mi, mobilen, linser pluss solbriller. Og livet er tungvint uten bil. Hva tror du preger livet ditt er om ti år? Jeg håper jeg kan være mer til stede i nåtiden, og ikke leve så mye der fremme et sted. Dessuten håper jeg at jeg har blitt rausere på de ti neste årene. Hvorfor sa du ja til å bli barne- og familiekonsulent i Misjonsforbundet UNG? Fordi jeg var klar for nye utfordringer, jeg er førskolelærer og jobbet i barnehage. Jeg har et stort hjerte for barn og brenner for at vi voksne skal gjøre barna våre godt. Det tror jeg også jeg skal få lov til å ha fokus på i UNG, særlig med tanke på Levende tro. Dette blir så spennende! Tenk for et oppdrag vi har fått, for en åndelig ressurs vi er for barna. Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen 40

41 KryssOrdet 10 kryssordløsere har løst oppgaven i Misjonsbladet til punkt og prikke. Egil Hagir fra Stavanger gikk seirende ut med gevinsten; en valgfri CD. Gratulerer! Alle nysgjerrige kryssordlesere og løsere kan finne løsningen på forrige kryssord på side 57. I denne utgavens kryssord får dere nok en gang utfordringer. Kryssordet må være oss i hende innen 20. november. Lykke til! DIAKONI BÅTTUR UBRUKT FRUKT I LONDON TONE INSTR- UMENT BIBELSK IMPER- ATIV TAXI ENDE SJAKK- TREKK GRIPE- RED- SKAP JESUS- MIRAKEL 1/2 DIA- METER DELTA ULIKE BØR EN TEOLOG HA SUMPEN BOLIG TVERR PITCAIRN TOPP- DOMENE RHODIUM KALIUM VINTER- SPORTS- STED DEFEKT DRIKK SNOBB IRET- TESET- TELSE ENERGI- MÅLE- ENEHET SNØ- FOKK SPARK FRAN- CIUM TONN GOLF- UTTRYKK HINNE ROT- FRUKTER UTDAN- NINGS- ETAT MERKE BLOD- TYPE BYGD I HORDAL. BRIT. MINISTER FISKE- FARTØY KOLLE NATRIUM KOLLEKT- TELLING SYKDOM SKIP BURLE- FOT BYGD I VALDRES BLOD- TYPE ØRN VEKT- ENHET FOR- FØRER SAM- TALTE MED GUD JOULE NÅDE- TEGN FJELL I 2. SAM. PAR- TIKKEL SERVI- TØRER FYLL- MASSE MÅL BRUKT I MAT- LAGING BÅT SLAG FUGL VINTER- SPORTS- STED NØTTER ELV I HORDA- LAND BLOD- TYPE ARTIK- KEL AV- TREDER TYREN MAINE BY I TSJEK- KIA SPANIA KOMM. I MØRE OG ROMSD. STØT- DEMPER TIDS- PUNKT THORIUM DEL AV FLY HAST BÅT (FORK.) BE- TRAKTE GRO- TESK STILLE- HAVS- ØY HIMMEL- RETNING ØDE- LEGG! HIMMEL- RETNING BIBLIO- TEK AFRIK. SPRÅK EKS-SJEF BLINDE- FORB. ULLBEH. FØLGE HYDRO- GEN TIDS- AV- SNITT NEDER- LAND MODELL TUSEN BY I ANGOLA OKSY- GEN SKLI FRI- IDRETTS- LEGENDE FOSFOR TRE- SORT RABB- INER 41

42 portrettet Trygg. Lærevillig. Lesehest. Øyvind Haraldseid (42) drømte om å bli elektriker, som to av sine onkler. Men veien hans skulle bli annerledes. Nå har han satt seg i generalsekretærstolen. Der sitter han med trygghet: for identiteten har han ikke i det han gjør men i den han er. Øyvinds livshistorie så langt i hans 42-årige liv, er som en lang innledning til det kapittelet som nå er startet. Dannelsesreisen førte den unge Skiensmannen først til Haugesund der han fikk vokse opp i et ungdomsmiljø med full gass og sunne, frie tøyler deretter til Ansgarskolen og oppdagelsen av Japan. Tolv år i landet langt i øst og seks år som pastor i Drammen har gitt undertoner i livslæringen og uten å være klar over det ble Øyvind Haraldseid klar for en betydelig lederoppgave. Ungdomstid. Da Øyvind gikk i tredje klasse skjedde oppbruddet fra fødebyen Skien til Vestlandet. Øyvind og bestekameraten Harald Wischman var engasjerte i Haugesund Nordre misjonsmenighet, og de dro sammen på juniorleir på Hedmarktoppen da de var 12 år. Gutta gikk i bønnerommet og ble kristne. En sjelsettende opplevelse for Øyvind noe han senere alltid har kommet tilbake til. Et par år senere var de begge konfirmert, men ettersomvar det var et stort gap til neste generasjon, beveget de seg mot 42

43 misjonsmenigheten i Haugesund sentrum og det store ungdomsmiljøet der. Jeg og Harald fikk et miljø og opplevde raushet. Vi fikk stor frihet og veldig mye rom. Vi ble etterhvert en gjeng på 100 ungdommer, jeg kom kjapt med i juniorstyret, vi dreiv band og jeg spilte el-gitar. Mine ledere på den tida Kolbein Rege, Geir Johannessen lot oss få nøkkelen til kirka hele tida. Straks vi var ferdig på skolen gikk vi ned til kirka. Vi hadde bandøvelser, vi fikk utfolde oss og slapp til på talerstolen med ufullendte vitnesbyrd. Vi hadde masse gode gudsopplevelser og fellesskapsopplevelser, sier Øyvind. Øyvind og Hilde brevvekslet i et år. Varme følelser oppsto og de ble kjærester pr brev sommeren før hun begynte på Ansgarskolen der han allerede var i gang med studier. Fremtidsplaner. Han hadde ellers planene klare for livet sitt. Som onklene skulle han bli elektriker. Han hadde til og med en avtale med morfar om utdannelsesplanen og fikk loddebolt julen før han begynte på grunnkurs elektro etter niende klasse. Det var gøy med loddebolt og stikkkontakter, men jeg hadde større lidenskap for menighet og band så jeg hoppet over til allmenn etter et år for å kjøpe meg tid, forteller Øyvind. Det viktigste i ungdomstida skjedde i siste halvdel av videregående. Steinar Winje kom til Haugesund og startet evangeliseringsteamet Gledens Agenter. Blant ungdomsgjengen i Haugesund ble det rekruttert et fritidsteam og Øyvind ble med. Hver onsdag hadde de undervisning og gikk på husbesøk. Nesten hver helg var de ute på team, ofte på Bjoa. Øyvind var år og sto parat i tide og utide klar til å holde vitnesbyrd og ta andre utfordringer. Tida med Gledens Agenter var helt I ungdomsmiljøet i Haugesund misjonsmenighet fikk kameratene Harald Wischman (nede t.v) og Øyvind utfolde seg. avgjørende. Vi hadde mye moro, vi hadde det sosialt og bygde fellesskap. Steinar coachet oss og delte masse. Gud berørte oss innimellom. Teamlivet var så gøy at jeg tenkte jeg kunne gjort dette bestandig. Jeg har begynt å lure på dette med heltidstjeneste sa jeg til Steinar. Han svarte hvis du kan la være, lar du være. Hvis ikke, gjør det! Det kom ikke noe svar fra oven til unge Haraldseid. Kallet lå og murret, men Øyvind manglet bekreftelse. I 3. klasse på videregående ble Øyvind, som redaktør av russeavisa, invitert med på Kristenrusstreff i Oslo. Øystein Garcia de Presno var stevnetaler. 30. desember var det en kveld med vitnemøte et format jeg håndterte greit. Da vi var ferdige med samlingen kom Øystein bort til meg og sa: Da du hadde vitnesbyrd fikk jeg så klart fra Gud, følte jeg, at Gud ønsket å bruke deg i heltidstjeneste. Dette var bekreftelsen jeg hadde ventet på. Jeg ble kjempeglad og fortalte alle hva jeg hadde opplevd, forteller Øyvind. Folks respons ble en skuffelse: den var ganske tam, for dette hadde veldig mange regnet med. Det gikk flere år før jeg forsto at den manglende overraskelsen var en bekreftelse. Ikke misjonærtyper. Evangeliet har hast! sa Geir Johannessen til de unge håpefulle i Haugesund. Skal jeg kaste bort fire år på Ansgar mens mennesker går fortapt? spurte Øyvind seg selv. Han søkte likevel Ansgar. Etter førsteklasse på Ansgarskolen, begynte en ung dame på medialinja. Det var ingen hvemsomhelst i Øyvinds liv. Han hadde nemlig allerede truffet Hilde via en kompis og i ett års tid hadde de to brevvekslet intenst. Gjennom brevskrivingen oppsto varme følelser. Da Øyvind ga uttrykk for at han hadde litt følelser, fikk han god respons: det var gjensidig. Vi ble veldig godt kjent pr brev. Så ble vi sammen pr brev. Vi fikk noen dager sammen den sommeren og så begynte Hilde på Ansgar. Vi datet flittig det året, smiler Øyvind. Sommeren etter giftet de seg. Da var de 20 og 21 år. Løpet var lagt, de hadde kall til pastortjeneste. Men slik ble det ikke. For på Ansgarskolen gikk det unge ekteparet Sven og Tone Ludvigsen, som hadde planlagt å bli misjonærer i Japan. De to ekteparene fant tonen. Det tok ikke lang tid før invitasjonen til Øyvind og Hilde kom: Vi skal til Japan. Det hadde vært skrekkelig moro å jobbe på team med dere! Det er helt uaktuelt! Jeg har fått pastorkall og vi er ikke misjonærtyper, responderer Øyvind. I løpet av høsten kom Øyvind til å huske mer av Øystein Garcia de Presnos hilsen. Han hadde presisert at han ikke visste hva slags heltidstjeneste den unge Øyvind var kalt til. Langsomt gikk det opp for Øyvind at kallet hans like gjerne kunne være et misjonærkall. Den høsten ble sinn og tanker åpnet for misjon. Hilde var innstilt på pastortjeneste. Men da hun tok initiativ og sa hun hadde tenkt på dette med Japan, begynte de prosessen sammen: de leste om Japan og kontaktet Orientmisjonen. Øyvind kjente på >> 43

44 portrettet >> betenkeligheter ved det hele: Han hadde jo lyst til å dra! Jeg gikk til Ingrid Eskilt og sa: Vi tenker på Japan, men det er et problem; jeg har så veldig lyst til å reise. Er det meg eller har jeg et kall? Ingrid så på meg og sa: Du kan ikke tenke deg det, Øyvind, at det er Gud som gir deg den lysten da? Da var samtalen over. Jeg forsto noe av dynamikken i et kall. Øyvind og Hilde ble godkjent og antatt som misjonærer uten å ha vært i Japan og uten å føle seg som misjonærtyper. Påsken 1993 fikk de en prøvetur til det fremmede landet i Øst. Der oppdaget de at det ikke finnes misjonærtyper. Reisen ble en god opplevelse. Paret dro hjem, Øyvind fullførte Ansgarskolen, Hilde fullførte førskolelærerutdannelsen sin. 16. september 1994 flyttet de til Japan for fem år. De første 15 månedene handlet om krevende språk- og kulturstudier, hvor de jobbet med japansk fra 8 til 16 hver dag. Japansk er et språk du aldri får helt taket på. Jeg snakker flytende men har masse å gå på. 12 viktige år. Orientmisjonens praksis er at misjonærene er ute i fem år med et tre-måneders hjemmeopphold underveis - før de har ett helt hjemmeår. Familien Haraldseid fikk lov til å slippe hjemmeåret, men heller ha hyppigere ferier i Norge. De ble i landet helt til sommeren Veien til å lande i land og språk var lang. Den første talen jeg holdt på japansk forsto jeg ikke egentlig selv. I begynnelsen skrev jeg prekenene på norsk og oversatte så langt jeg klarte til japansk. Misjonær Elisabeth Flaten gikk igjennom prekenutkastene mine og lagde blodbad av dem. Først etter syv-åtte år skrev jeg prekenene på norsk og oversatte on the go forteller Øyvind. Etter språkstudiene dro familien til Fukushimaområdet og jobbet i japansk menighet sammen med en japansk pastor. Jeg fikk se hvordan en pastor lever. Han og kona lærte oss mange ting som har vært viktig og som har formet meg som leder: Tålmodighet, raushet, åpenhet og ærlighet, å bygge relasjoner og betydningen av tillit. I Japan følger ikke tillit posisjonen: I et firma begynner alle på samme sted uavhengig av utdannelse. For utdannelsen bestemmer ikke hvor du begynner, men hvor du slutter. Du må bygge tillit og gjøre deg fortjent. Det er sjelden at pastorer blir tatt imot med voldsom fest, men de er flinke til å takke folk av, forteller Øyvind. De tok med seg gode ting fra Norge blant annet modeller for juniorarbeidet. Det fantes dører som ble åpnet for Øyvind og Hilde fordi de var nordmenn; for eksempel muligheten til å fortelle om Norge i japansk skole, vise flagget og fortelle om korset. De fikk også følgende anbefaling: Det er viktig at dere blir japanere! Erfaringene. Øyvind skisserer de viktigste lærdommene han hentet med seg fra tiden i Japan. Dette har vært med på å forme ham som leder, og er ballast han nå bærer med seg inn i topplederjobben. Det er masse læring som sitter under huden og som det er vanskelig å sette ord på. Jeg har innfunnet meg med at å forandre mennesker og kultur tar tid så jeg er blitt mer tålmodig. Jeg har lært at det er ikke alt vi skal forandre, sier Øyvind og 12 år i Japan har gitt mange sterke erfaringer. Mens Hilde og Øyvind var i Japan kom Frida (øverst) og Carina. Øyvind Haraldseid er glad i musikk. Han har spilt mye gitar. I Japan spilte han i band. Repertoaret er utvidet fra jazz og fusion til også å omfatte klassisk, opera og mer vokalmusikk. Bildene er fra konserter i hjembyen Iwaki i Japan. 44

45 Øyvind besøker sine gamle venner i januar Kuroda er den første pastoren Øyvind jobbet sammen med. Han bød på mye livsvisdom og læring. Avskjed med ungdom i menigheten i mai Øyvind og Hilde for anledningen utkledd som Josef og Maria. Øyvind med venner i Iwaki. eksemplifiserer: Vi var i en liten japansk menighet med mellom 10 og 20 på gudstjeneste. De siste seks åra før vi kom til Norge, var vi med på å drive studentarbeidet E-streetclub med lav terskel. Spranget fra kulturen der til den lille menigheten med eldre mennesker var så svært. Jeg hadde ekstrem trang til å endre menigheten slik at den kunne bli attraktiv for dem som kom. Jeg hadde tro på den endringen, prekte og underviste om den og ble vanvittig sliten og lei. Jeg opplevde å stå og stange hodet i veggen over tid. Konklusjonen min ble at den eneste som hadde problemer med menighetens form var jeg. Kanskje var det klokest at de fikk ha sin gudstjeneste slik de ville? Jeg fikk større kunnskap om hvilke fighter jeg skulle gå inn i og hvilke jeg ikke skulle ta. Jeg tror det er en nøkkel til å overleve som kristen leder. Dette tok jeg med meg til Drammen. Det er ikke alle vi er enige med eller går like godt overens med, men det er viktig å holde en åpen dialog med alle. Vi må ha gode relasjoner, relatere oss til hverandre og snakke om hvordan vi faktisk har det, understreker Øyvind. En annen viktig lærdom handler om språk og kultur: I Japan måtte jeg lære et nytt språk, jeg måtte oppgi å formidle på den måten jeg er vant til ellers ville jeg ikke komme noen vei. Overføringsverdien er stor. I et postmoderne samfunn og en globalisert verden er vi i vår frikirkelighet vant til å gjøre ting på vår måte. Vi tror naboer og studiekamerater forstår oss fordi vi snakker norsk og er et "kristent" land. Men vi må tenke misjonalt og lære nye språk. Livsnært. Årene i Japan skapte noe i Øyvind Haraldseid som loddet enda dypere. Særlig to opplevelser har brent seg fast og har endret og fordypet gudsbildet. Vi var nyflyttet til Fukushima. Tone og Sven bodde i nord-japan og hadde nylig fått sitt andre barn. Etter to dager fant legen ut at noe ikke var som det skulle. Martin hadde Downs syndrom. Det var mitt første skikkelige møte med livet. Vi var unge, viljesterke og ville gjøre alt for Gud. Vi skulle innta landet, men livet traff oss midt i magen. Vi to familiene var så nær på hverandre at det ikke var forskjell på dem og oss det var nesten som Hilde og jeg opplevde dette. Konsekvensen ble at gudsbildet endret seg. Den seirende Gud ble Gud med oss. Den seirende Gud ble den lidende Gud. Det gudsbildet jeg hadde sto seg ikke mot livet. Men gudsbildet jeg fikk handler om en Gud som alltid er med. Det bildet tror jeg at jeg kommer til å dø med. Det tåler livet, sier Øyvind. Den andre grunnleggende opplevelsen er knyttet til menigheten familien ble en del av i Japan en menighet nesten helt upåvirket av karismatikk. Den bekjente sitt apostoliske ståsted, men der var få spor av ånd så langt Øyvind kunne se. Det var en menighet å bli glad i, men den opplevdes fattig og det skapte en lengsel i meg. Jeg begynte å lese litteratur som gikk på kirkehistorie og spiritualitetshistorie jeg måtte innom både katolikkene og den ortodokse kirke. Dette ble en åndelig reise som jeg fortsatt er på. Jeg åpnet meg for tradisjoner som er større og bredere 45

46 portrettet Fra Japan gikk veien til Drammen og pastortjeneste i misjonsmenigheten. >> enn min egen. Det ga mye, det fostret meg og kanskje noen skylapper falt av etter hvert. Jeg er opptatt av spiritualitet og man kan ikke være opptatt av det uten å være opptatt av egen spiritualitet. Den prosessen er pågående livet ut. Menighetslei. Etter åtte, ni år i Japan var Øyvind menighetslei. Han meldte seg inn i Det Norske Handelskammer i Tokyo og planla å bli kjent med Norge fra andre sida av prekestolen når de flyttet hjem. Han forsøkte å åpne alle tenkelige og utenkelige næringslivsdører og bød på sin unike kompetanse med japansk kultur og språk men det var dødt som en kirkegård. I løpet av det siste året i Japan måtte Øyvind spørre seg selv om han kanskje likevel kunne ha noe å bidra med i en menighet. Var det Gud som stengte de andre dørene? Han skrev til daværende misjonsforstander, Sveinung Lorentsen, forklarte at alle dører var lukket og lurte på om det var rom for en Japanmisjonær. Så begynte en prosess i retning menighet. Allerede tidlig på høsten, året før familiens hjemkomst, begynte samtalene med Drammen misjonsmenighet. Øyvind blankpusset sitt bærende livsprinsipp fra Salme 37,5: Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham så griper han inn. Drammen kalte Øyvind og Øyvind takket ja. Og i Drammen misjonsmenighet hadde han tenkt å være lenge. Men en telefon i slutten av 2011 har fått store konsekvenser: da ble han invitert til dialog om generalsekretærjobben i Misjonsforbundet. Han kjente ikke på lyst. For eller mot. Øyvind begynte å skrive sin sedvanlige for-og-mot-liste. Det var lite som talte for utfordringen slik han oppfattet virkeligheten, fremtidsperspektivene og seg selv. Det var også et argument at Misjonskirken Drammen trengte ham. Han gikk til den første samtalen med Misjonsforbundets innstillingsutvalg men åpnet samtalen med å si: Når jeg har sagt ja til å komme hit for den samtalen i dag, er det ikke fordi jeg har lyst. Jeg kjenner snarere på ulyst. Men jeg har en opplevelse av at bildet muligens er større enn det jeg ser. Jeg er her fordi jeg er nysgjerrig på om dette bildet finnes. Etter noen samtaler med ulike personer begynte Øyvind å se at bildet var annerledes enn han trodde. Jeg fikk hjelp til å se meg selv, oppgaven og at menigheten ikke var så avhengig av meg. Det begynte etter hvert ikke å handle om hva jeg ser, kan, tror eller ikke kan. Når Jesus sier følg meg må jeg tro at han har en plan. Å si ja handlet for meg om integritet; om å være villig til å gå også når de fleste plussene på arket sto på lista som gjaldt nåtid, og ikke på lista som gjaldt fremtiden og den nye oppgaven. Signe Ma Riiser, som deltok i prosessen med å innstille ny leder i Misjonsforbundet, var til hjelp: Hun hjalp meg med å sette ord på hvem jeg er. Jeg har alltid forsøkt å gjøre en god jobb, være i utvikling som person og jobbe for utvikling i arbeidet. Jeg har knyttet til meg kompetanse som jeg ikke hadde, og har reist på retreat fordi jeg trengte det. Hvordan vil du beskrive deg selv som leder? Jeg er ansvarsbevisst, flink til å lytte, jeg ser mennesker rundt meg og er lærevillig. Jeg har liten prestisje i forhold til at jeg må ha rett, og liker å lytte før jeg gir svar. Jeg tror jeg kan være samlende og trygghetsskapende, svarer Øyvind Haraldseid. Øyvind fikk en samtale med Jarle Råmunddal og ble tatt med på en god reise i hvilke oppgaver jobben innebærer. 46

47 Ingenting av det han fortalte skremte meg. Jeg så monumentale utfordringer, men ble ikke skremt. Jeg kjente staben og visste hvem jeg skulle jobbe med. Staben og Misjonsforbundets lederskap i videste betydning: menighetspastorer, misjonærer og menighetenes lederskap er et sterkt team. Vi kan spille hverandre gode. Jeg tenkte på muligheten til å få jobbe med gode mennesker og ble giret på å være med på denne reisen. Hverdagsspiritualitet. 13. august 2012 startet Øyvind opplæringen og 1. september overtok han ansvaret. De første ukene har handlet mye om å lytte, se og lære. For å gå videre på den veien og i den kursen som allerede er staket ut. Vekst 2020 sier mye om hvor vi skal. Vekst 2020 er ikke bakt ferdig. Noe av drivkraften i visjonen er at vi skal bli flere, nå ut og være misjonale. Det er vår evangelikale ballast. Hvordan vi skal nå dit, må formes. Tradisjonelt har den evangelikale bevegelsen vært noe smal, med innslag av karismatikk. Edin Løvås har vært ambassadør for en kontemplativ karismatikk og jeg tror det karismatiske og kontemplative må fusjonere. Vi lever i en ekstremt åndelig tidsalder, men vi treffer ikke folk på hjemmebane hvis vi bare er opptatt av omvendelse som mål for himmelen. Skal vi snakke sant om egne liv og egen virkelighet, må vi jobbe med en spiritualitet som tar hverdagene på alvor. Vi må strekke røttene nedover. Vi trenger en hverdagskristendom som sier noe om hvordan vi lever vårt kristenliv og fostrer vår tro, sier Øyvind Haraldseid. Han er glad for Generalforsamlingens vedtak om å gjøre Levende tro til Misjonsforbundets trosopplæringsplan. Parallelt med det må vi se på hvordan vi fostrer det kristne livet i den voksne menigheten. Hvordan vokser foreldrenes tro videre når barna flytter hjemmefra? Hvordan fostrer vi vår tro som pensjonister? Mange livsfaser krever en mobil og bevisst tro, så vi blir disippelgjort på en slik måte at vi stadig følger Jesus. Dette er elementer som jeg er enormt opptatt av. Den søkersensitive menigheten må holdes sammen med den åndelige modningen. Misjonsforbundet må forsøke å kombinere de to tingene. Det er å ta menneskets åndelighet på alvor. Trygghet. Hva er viktig for din egen fordypning? Stillhet, bibel og bønn. Det å være del av en lokal menighet og det å tjene på ulike nivåer. Det er viktig for meg å lese oppbyggelig litteratur og jobbe med teologi. Masterstudiene på Ansgarskolen er en del av det som er viktig for meg og min fordypning. Jeg er boklig og lærer best av bøker. Jeg liker også å lytte til andre; å høre troshistorier griper meg alltid. Hva er viktig for din livskvalitet ved det å ha en gudsrelasjon? Jeg har et avslappet forhold til livet. Jeg er trygg og kan ikke se hva som skulle få meg ut av balanse. En hver ting som oppstår kan møtes med Gud er med Skal vi snakke sant om egne liv og egen virkelighet, må vi jobbe med en spiritualitet som tar hverdagene på alvor. Øyvind Haraldseid Stafettpinnen overleveres. 1. september overtok Øyvind nøkler og ansvar og tiltrådte som generalsekretær. meg. Jeg er elsket av Gud. Jeg er i hans omsorg. Men jeg er ikke bråkjekk. Mange ting ville kunne gjøre meg dypt, dypt fortvilet, og jeg kan se scenarier som ville påføre enorm lidelse. Men selv om det skulle skje, har jeg en grunnleggende tro på at Gud er med. Det gjør noe med jobbkonteksten, for jeg kan forholde meg til kritikk på en mer avslappet måte. Min identitet er forhåpentligvis mer i hvem jeg er enn i hva jeg gjør. Jeg er ikke usårbar og upåvirkelig, men vokser inn i større og større trygghet etter hvert som jeg blir eldre. Det gjør at det er godt å leve! Tekst: Anne Margrethe Mandt-Anfindsen Foto: Privat/ Mandt-Anfindsen 47

48 VEIEN TIL BARANQUILLA Sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen fikk støtte fra Digni til å skrive en roman ut fra et prosjekt. Han valgte stiftelsen La Esperanza i Colombia - som drives av Misjonsforbundet. Hvordan kom ideen til boka? Den kom mens jeg ruslet rundt i San Francisco, altså bydelen i Bogotá hvor stiftelsen La Esperanza holder til. Jeg ble overmannet av mangfoldet av lukter og synsinntrykk, men tenkte også mye på hva disse ungdommene jeg møtte skulle finne på når de ble voksne. Så begynte jeg å dikte videre på en gutt jeg ble kjent med, og før jeg visste ordet av det, hadde den andre hovedpersonen den litt desillusjonerte sosiologen Simón også tatt form, sier Thomas Hylland Eriksen. Roadmovie. Han synes det både er vanskeligere og lettere å skrive skjønnlitteratur i forhold til faglitteratur. Vanskeligere fordi rytmen i språket og komposisjonen er viktigere; lettere fordi du ikke trenger å være så nøye med fakta. Mye er likt i mitt tilfelle, jeg prøver nemlig å unngå å kjede leseren uansett hva jeg skriver. Kan du si litt om handlingen i boka? Gjerne! Dette er en slags roadmovie inspirert av Don Quijote. Simón, en utviklingssosiolog på min egen alder, er lei av livet sitt og drømmer om den karibiske kysten der han vokste opp (og særlig om ungdomskjæresten Rosa). Han møter ved en tilfeldighet Pablo, en fjorten år gammel gategutt som har rømt fra et par kidnappere, og det ender med at de reiser sammen nedover mot kysten. Mye handler om relasjonen mellom disse umake menneskene, men mye er også tilbakeblikk til San Francisco og Bogotá. Det er to hovedpersoner i boka som er like viktige. Pablo er gatesmart og gløgg, og drømmer om et annet liv enn det han får i barrioen der han har bodd. Simón er en Thomas Hylland Eriksen desillusjonert akademiker som ønsker å legge det gamle livet bak seg og begynne på nytt. Han fremstår mer og mer som ridderen av den bedrøvelige skikkelse, mens Pablo er flink til å ordne seg. De er på mange måter to motpoler, og til sammen forteller de både noe om Colombia og hva det vil si å være menneske, forteller Hylland Eriksen. Møte med La Esperanza. De fleste av stedene som er nevnt i boken er kulisser, og de blir stadig mer drømmeaktige etter hvert som Simón og Pablo nærmer seg kysten. Hylland Eriksen reiste ikke rundt i Colombia, men tilbrakte tiden i Bogotá og mest i strøket rundt stiftelsen La Esperanza. Det er et fattig strøk som kjemper for å fremstå som respektabelt. Jeg hadde det flott der, og møtte mange hyggelige, nysgjerrige og ikke minst gjestfrie mennesker. Det er jo gjerne slik at jo fattigere du er, desto mer gjestfri blir du - du har jo ingen ting å tape. Kan du fortelle litt om La Esperanza? Denne protestantiske stiftelsen driver med ulike former for sosialt arbeid, men det viktigste er tilbudet til barn og unge. De tilbyr leksehjelp og engelskundervisning, sang og musikk, og har et datarom. Dessuten gir de barna mat, ett varmt måltid om dagen. Stiftelsen er tilknyttet en kirke hvor det både arrangeres gudstjenester og andre aktiviteter. Jeg var der f.eks. på halloween. Det er mange ganske store sosiale problemer i San Francisco som La Esperanza med begrensede midler forsøker å ta tak i: tenåringsgraviditeter, narkotika, vold i hjemmet, frafall i skolen og så videre. Det jobber både frivillige og noen få fagfolk, blant annet en psykolog, der. Både Simón i boken og jeg selv ble nokså imponert over hva de klarte å få ut av sitt lille budsjett. Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Privat & STAFFAN LAGER 48

49 Veien til Baranquilla Men det hadde tatt ham (Simón, hovedpersonen, red anm) lang tid å forstå hvilken bedrøvelig skikkelse han hadde blitt. Damene på La Esperanza hadde sannsynligvis gjort ti ganger mer enn ham for at livet skulle bli litt lettere å holde ut for de som hadde lite sosial investeringskapital. Hvis det var drømmen om evig frelse eller ønsket om å hjelpe sine medmennesker som motiverte dem, ante han ikke, men de fem-seks underbetalte og overarbeidede ansatte på stiftelsen hadde noen hundre familier i sin portefølje, og det var ikke mange andre som ga de familiene håp. Iallfall ikke barna, som kom til stiftelsen før eller etter skoletid, hvor de fikk mat og leksehjelp og en opplevelse av at de betydde noe. Det foregikk en del protestantisk misjonering der inne også Simon hadde mer enn én gang hørt skingrende lovsang og hjelpeløs klimpring på kassegitar fra annen etasje når han satt nede i matsalen og snakket med Manuela eller Juana men de tok sannsynligvis ikke skade av det heller. For å være ærlig, mumlet han til seg selv mens han tygget drøv på minnene fra San Francisco, kunne det godt hende at en enkel dose Jesus var bedre for immunforsvaret enn en dobbel dose Marx eller trippel dose latinamerikansk agromarxisme. Thomas Hylland Eriksen (Tekstutdrag, side 41) 49

50 folk Her skriver vi om Misjonsforbundsfolk som feires eller som minnes, først og fremst om folk som er aktive i dag, eller som har vært i tjeneste over litt tid, i tidligere tider. Jubilanter 50 ÅR Hilde Saga Berberg Hilde Saga Berberg fylte 50 år 14. september Hun dro som misjonær til Colombia i begynnelsen av Misjonsarbeidet der var fortsatt i en startfase og sammen med sin mann Øyvind fikk hun være med å prege arbeidet spesielt i denne tida. Med utgangspunkt i Medellin gikk ferden etter hvert til hovedstaden Bogota der de med sin åpne, visjonære holdning fikk kontakter og muligheter til å satse. Oppbyggingen av menigheter spesielt i Normandia bar store frukter. Denne menigheten er i dag Misjonsforbundet i Colombia sin største menighet. De ble også engasjert for rusmisbrukere, både kvinner og menn, og de deltok i oppbyggingen av flere sentre. En videre utdannelse til barnevernspedagog gjorde Hilde enda bedre rustet til å arbeide videre med barn i Colombia. I den siste perioden, fra 2006, arbeidet Hilde spesielt med forundersøkelse for et prosjekt som i dag er iverksatt og handler om kvinner og barns rettigheter. Dette arbeidet har fått stor utbredelse og skikkelig gjennomslag. Hilde har også vært tilretteleggeren av besøk for de mange som har besøkt Colombia i i løpet av familiens perioder i landet. Mange besøkende har dermed blitt kjent med Colombia på en god måte. Sammen med sin mann, Øyvind, er Hilde den av misjonærene i Colombia som har fulgt Misjonsforbundets historie i landet lengst nesten fra oppstarten. Tre barn og flere perioder i Colombia har det blitt. De kom sist hjem fra Colombia sommeren Misjonsforbundet vil gratulere med dagen post festum og ønske Guds velsignelse over livet og tjenesten videre. Eilif Tveit, misjonssekretær 60 ÅR Geir Helge Ommundsen Tideligere misjonær og bistandsarbeider Geir Helge Ommundsen fylte 60 år 30. september. Han er født på Fort Rousset/ Owando i Kongo, og som misjonærbarn vokste han opp i Kongo og gikk også på misjonærbarnskolen i Pointe Noire i flere år. Da opplevdes det nok naturlig at han som 21 åring, etter tre års teknisk utdannelse, satte kursen for Kongo som NmUfrivillig. Han kom ut og kjente både land og folk og kunne gjøre nytte for seg med det samme. Under den første perioden traff han også Tina, født Andersson, som var jordmor på Inkouele. De giftet seg sommeren Neste hjemmeperiode ble brukt til treårig ingeniørhøyskole. Så fulgte to nye perioder i Kongo, ett år på Mpouya og tre år på Gamboma. Geir Ommundsens utdannelse tilsier at det først og fremst var praktiske prosjekter som ble hans hovedoppgave. Likevel brukte han mye av sin tid også til andre oppgaver, blant annet var han distriktsforstander på Gamboma en periode. Han likte å forkynne både med ord og i handlinger. Dessuten var det ikke nei i hans munn, alle som hadde et problem av en eller annen art kom til ham og han tok imot. Det var ikke for ingenting noen gav ham tittelen vaktmester på Gamboma. Han stilte opp for dem som trengte ham. Teknikken utfordret ham mest: Nytt solcelleanlegg på Inkouele helsesenter for både vann og strøm, vannanlegg på Musana, helsesenter på Loubetsi. Sammen med familien kom han tilbake fra Kongo for siste gang i Støtten til de svakeste og mest utsatte fortsatte imidlertid: Som direktør for Strømme-stiftelsens prosjekter i Mali i to år, som konsulent i YME-stiftelsen, stedlig representant for Norsk Folkehjelps virksomhet i Rwanda, og nå som leder av YME-stiftelsen gjennom flere år. Her er det først og fremst vannprosjekter som er fokuset i flere land i Afrika, men med hovedsenteret på Ubergsmoen på Vegårshei. Misjonsforbundet vil takke Geir Ommundsen for den lange tjeneste og de krefter han har lagt ned i Kongo gjennom tre perioder. Vi gratulerer ham med 60-årsdagen post festum og ønsker ham Guds rike velsignelse over liv og virke fortsatt. Eilif Tveit, misjonssekretær

51 Minneord Odd T. Ommundsen ( ) Odd Tony Ommundsen fra Stavanger døde 24. august, nær 92 år gammel. Han var født i Stavanger, 15. september 1920, og vokste opp der. I 1943 gikk ferden til Misjonsforbundets misjonsskole med tanke på tjeneste. Misjonstjeneste i Kina var det opprinnelige målet, og sammen med sin Elsa, som han ble gift med i 1948, dro han til London for språk- og misjonsstudier. Kina ble stengt for misjon og da utfordret Misjonsforbundet dem til å reise til Kongo i stedet. De endret straks på planene - til velsignelse for mange i Kongo gjennom en årrekke. Odd fikk raskt stort ansvar og ble Misjonsforbundets feltsekretær. Utarbeidelsen av samarbeidsavtalen mellom den nye kirken i Kongo og Misjonsforbundet i 1961 var for en stor del hans verk. Undervisning og menighetsbyggende arbeid brant hans hjerte mest for, men oppbyggingsfasen av misjonsarbeidet i Kongo krevde også mye praktisk arbeid. Fire perioder arbeidet han i Kongo. Odd Ommundsen har hele livet hatt et inderlig ønske om å tjene Gud, helst gjennom Misjonsforbundet. Derfor var det naturlig for ham å gå inn som lærer på Ansgarskolen når det var behov for det. Like naturlig var det å si ja til å bli misjonssekretær i Misjonsforbundet når dette ble ledig, en tjeneste han ble valgt til å ta ansvar for i Hong Kong hadde behov for erfarne misjonsarbeidere, og det var en selvfølge for ham å svare positivt på utfordringen som kom. Ringen var på en måte sluttet; han hadde opprinnelig forberedt seg på arbeid blant kinesere. Odd reiste Norge rundt med misjonsinformasjon og betjente flere menigheter som pastor for kortere perioder. Hjemmemenigheten hans i Stavanger fikk nyte godt av hans gaver og evner i mange år. Hans vennlighet, tjenestevillighet, grundighet og åpne holdning preget mye av hans liv og tjeneste. Et langt liv er over for Odd Ommundsen, etter en lang og trofast tjeneste for Guds rike gjennom Misjonsforbundet. I takknemlighet over hva Odd fikk bety for så mange lyser vi fred over Odd T. Ommundsens gode minne. Jarle Råmunddal, tidligere generalsekretær Aksel Pedersen ( ) En av Misjonsforbundets virkelig trofaste forstandere har gått bort. Aksel Pedersen gikk bort den 8. september, bare tre dager unna sin 86-årsdag. Aksel ble født 11. september 1926, på Skrova i Lofoten. I sine tidlige år jobbet han som fisker og senere maler. Fra gikk han på Misjonsskolen i Asker. Året etter begynte han sin tjeneste i Misjonsforbundet - i Trysil. Senere har han tjent både som evangelist og distriktsforstander, i tillegg til at han også betjente menigheter mange steder i landet i årene som fulgte; Horten, Herre, Arendal, Haugesund, Kristiansand og Larvik. Han hadde også pastortjeneste ved flere anledninger i Brooklyn, USA. Aksel ble pensjonist i Som menneske var Aksel et omsorgsmenneske og en det var lett å bli glad i. Han ble satt stor pris på alle de stedene han tjente. Etter at han ble pensjonist bodde Aksel og Margot i Kristiansand hvor de var aktive medlemmer i Randesund Misjonskirke. Aksel og Margot har tre barn, ti barnebarn og seks oldebarn. Aksel har alltid vært en trofast og lojal medarbeider i Misjonsforbundet og han hadde mange venner blant misjonsfolket. Misjonsforbundet er svært takknemlig over hva Aksel har betydd. Vi lyser fred over Aksel Pedersen sitt minne. Øyvind Haraldseid, generalsekretær Misjonsbladet 51

52 Prosjektet Levende tro er livsvarig Trosopplæring bør ideelt sett ikke avsluttes ved fylte 20 år, men fortsette livet ut, mener UNGs fungerende daglige leder Torbjørg Oline Oustorp. UNG har rettet fokus mot barn og unge og håper det også vil få betydning for de voksnes tro. Under Generalforsamlingen 2012 ble Levende tro vedtatt som Misjonsforbundets trosopplæringsplan. Mange menigheter har snust på eller er i full gang med å bruke Levende tro. Men hva er, for hvem og hvordan fungerer denne planen? Hva er levende tro? Levende tro er Misjonsforbundet UNGs trosopplæringsplattform. UNG ønsker en økt bevisstgjøring gjennom Levende tro på at disippellivet starter fra barna er små, og at troen på Jesus kan modelleres og overleveres fra generasjon til generasjon. Mobil tro. Både barn og unge trenger en mobil tro, som tåler forandringer og overganger som flytting, ny skole, studier i en annen by, bytte av vennekrets eller skilsmisse i familien. Troen flytter ikke nødvendigvis med. Men en mobil tro flytter med oss og kan deles videre med andre. Hvordan skal dette skje? Ved at både menigheten og hjemmet tar ansvar for å disippelgjøre barn og unge. UNG har laget ressurser for menigheten og hjemmet. Åndelig aktivitet på hjemmebane. Viggo Klausen er barne- og familieforkynner i UNG. Han mener Levende tro ikke først og fremst er for barna. For meg er Levende tro for de voksne rundt barnet, og så drypper det igjen på barna og ungdommene. Jeg opplever at Levende tro først og fremst har åndelige mødre og fedre i menigheten som målgruppe, sier Klausen. Han mener Levende tro er viktig i forhold til å øke den åndelige aktiviteten hjemme, for den er ofte for lav. Det er den åndelige aktiviteten som er utslagsgivende for sluttresultatet. Utgangs- 52

53 punktet for Levende tro er undersøkelsen som viser at veldig mange som vokser opp i et kristent hjem forlater troen før de er 20 år. Vi slipper dem litt for tidlig. Det er fryktelig mange som bestemmer seg for noe annet i den perioden. Det har først og fremst med aktiviteten på hjemmebane å gjøre. Det er viktig å få opp den åndelige aktiviteten hjemme med enkle, åndelige vaner, og få økt bevissthet og frimodighet spesielt for foreldre og besteforeldre, sier forkynneren. Åndelige vaner. Med disippelpuls tar UNG utgangspunkt i hva folk svarer når de får spørsmålet: Hva må du ofte ha som kristen for at troen din både lever og vokser? Det folk svarer da, er de impulsene de må ha for at de ikke skal miste kontakten med troen og Jesus. Det er disippelpulsslagene. Fellesnevnere er bønn, bibel, fellesskap, tjeneste og musikk, sier Viggo Klausen. Han mener, at akkurat som fysiske pulsslag er forskjellig fra person fra person, er disippelpulsslagene forskjellige fra person til person. Hver enkelt person må finne sine pulsslag, slik at det pulserer og vokser. Det er vi voksne som må stelle med pulsslagene i våre egne liv. Så smitter det over på dem vi er mest sammen med: Familie og barn. Målet er ikke å lære noen noe, men selv ta ansvar for sitt åndelige liv, forteller Klausen. Et praktisk og dynamisk redskap. Fungerende daglig leder i UNG, Torbjørg Oline Oustorp, sier at Levende tro er UNGs verdigrunnlag for hvordan de tenker trosopplæring, og en viktig verdi er at trosformidling først og fremst skjer i hjemmet. Med Levende Tro ønsker vi å refokusere og bli enda tydeligere på hva det er vi investerer i barn og unge hva er målet med arbeidet vi driver? Hvorfor speider? Hvorfor ungdomsklubb? Det MÅ være mer enn aktiviteter, oppbevaringsplasser, eller OK alternativer til de kommunale. Vi ønsker at alle barn og unge skal få en mobil hverdagstro, sier hun. Oustorp vil oppmuntre dem som ikke har egne barn, de har likevel mennesker i sin verden som de kan bety en forskjell for. Det fine er at ved å dele troen med hverandre vokser den hos oss begge. Jeg kan bli holdt ansvarlig for hvordan troen min viser seg i livet mitt, men også inspirert av barns enkle tro. En vinn-vinn situasjon, forteller Oustorp. Livsvarig. Hun mener at trosopplæring ideelt sett ikke bør avsluttes ved fylte 20 år, men fortsette livet ut. Men ved å rette fokus mot barn og unge håper vi og ber om at dette også skal holde de voksnes tro levende og sterk, sier Torbjørg Oline Oustorp, fungerende daglig leder i UNG. Ansvarsplassering. Generalsekretær i Misjonsforbundet, Øyvind Haraldseid, mener Levende tro griper fatt i noe av det som er vår største utfordring i en tid hvor menighet og familie blir viktigere og viktigere i formidlingen av en sunn og levende kristen tro. I tidligere tider hadde man skolen og en samfunnskultur som gav et betydelig bidrag inn i dette. Slik er det ikke lenger. Levende tro-konseptet plasserer ansvaret der det hører hjemme, i menighet og hos familien, og blir et praktisk godt og dynamisk redskap på begge arenaer og ikke minst i samarbeidet mellom hjem og kirke, sier Haraldseid. Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen Illustrasjonsfoto:???? og Morten Ravnbø For mer informasjon: 53

54 Hvem er vi? NY BROSJYRE! Hvem er Misjonsforbundet? Det kan du lese mer om i brosjyra du har fått sammen med dette magasinet. Vi håper du vil glede deg og føle stolthet over Misjonsforbunds- fellesskapet når du leser i den nye brosjyra, som er for gamle og rykende ferske misjonsforbundere og for dem som lurer på hvem vi er. Brosjyra sendes også ut til menighetene. Jesus møter kvinner januar arrangerer Lia Gård Kvinneretreat i samarbeid med Misjonsforbundet. Lia Gårds gründer Ingeborg Bø vil leder retreaten sammen med Anne Margrethe Mandt-Anfindsen. Solveig Johansen blir med som samtalepartner. Retreaten har en fast dagsrytme med tid for stillhet, bønn, gudstjeneste og Jesusmeditasjon. En av dagene er stilledag, der en kan kjenne på befrielsen i det å være sammen uten å måtte snakke eller lytte til hverandre. Jesus kommer i Markus 6:31 med en invitasjon til å komme seg vekk fra hverdagens mas for å finne hvile, for å komme til den talende stillheten og for å kunne lytte til Guds og ditt eget hjerteslag. Bevisstgjøringen på Jesu nærvær står sentralt, og på retreat får du mulighet til å konsentrere deg om din gudsrelasjon. Påmelding skjer hos Lia Gård (tlf ). For mer informasjon og program: 54

55 Bortkomment Misjonsblad Synes du Misjonsbladet kom sent i sommer? Eller fikk du to blader i posten? En teknisk feil knyttet til adressering gjorde at de fleste abonnenter ikke fikk bladet 10. juli, som var planen. Noen fikk bladet med riktig adresse, men feil mottagernavn. Forvirringen var stor. Vi beklager dette, og håper alle til slutt fikk Misjonsbladet nr 3, om enn noe forsinket! Moflata Misjonskirke i Skien er en bydelsmenighet med ca 100 medlemmer. Misjonskirken ble bygget i 2003 i samarbeid med Rema 1000 og inneholder bl.a. bordtennishall, kafé og kirkesal med 100 plasser, samt kontorer. Menigheten har barne- og familiearbeider i 60 % stilling. Det er etablert nærmiljøsenter med egen daglig leder. Der er stor aktivitet i menigheten og innen nærmiljøsenteret. Moflata Misjonskirke søker PASTOR I 100 % STILLING Du skal samarbeide med menighetens styre, barne- og familiearbeideren og daglig leder i Nærmiljøsenteret og skape et miljø med mangfold og engasjement. Bestill ressurser på Du er selvgående, inspirerende, initiativrik og glad i mennesker. Du har evne til å skape samarbeid mot felles mål. Som pastor er du menighetens åndelige leder. * Du får stor frihet til å utvikle virksomheten i tråd med Misjonskirkens profil og mål. * Du har relevant utdanning, erfaring fra menighetsliv og organisasjonsarbeid og deler Misjonsforbundets grunnsyn. Er dette interessant for deg, kan du kontakte styrets leder Ole E. Bjørge på tlf eller e-post for en uformell kontakt. Aktuelle kandidater inviteres til besøk og samtale. Levende tro er Misjonsforbundet UNGs trosopplæringsplattform. Vi ønsker en økt bevisstgjøring på at disippellivet starter fra barna er små, og at troen på Jesus kan modelleres og overleveres fra generasjon til generasjon. Søknad med attester og anbefalinger sendes samme e-postadresse eller til Ole E. Bjørge, Bjørntvedtvn. 76, 3740 Skien innen Tiltredelse etter avtale. Følg Misjonsbladet på facebook! 55

56 Ikke helt A4 Vi tar jobben fra logo, profil, idé og design til trykk og innbinding. 56 Misjonsbladet

57 GI EN GAVE TIL Misjonsbladet er en viktig identitetsskaper for fellesskapet Misjonsforbundet. Det deles ut gratis, men det koster å drive blad. Vi håper du synes Misjonsbladet er så bra at du kan tenke deg å gi en gave. Det gjør du ved å bruke vedlagte giro. På forhånd takk! 1-10 Å r g a n g Å r g a n g Å r g a n g Å r g a n g Hverdagskirken på Bryne HOVEDSAKEN: veien videre Portrettet: Livskraftig blues Menighetens livspuls Portrettet: carlos diaz Gjenggutten som ble menighetsplanter Påske og forsoning farsund misjonsmenighet: spesialutgave: FamilieKirKe For Alle sammen SaMMEn OM hovedsak: MISJOn LOKaLT Og globalt ansgarskolen Portrettet: Kristin Pedersen Når kallet tar slutt Hovedsak: DEN USYNLIGE VEKSTEN LIVlig VEKSTstevne i nord Egil Torp MEnighETEn MEd de Portrettet: stjørdal misjonsmenighet: lange armene B Y G G M E S T E R LØSNING KryssORDET nr 6?/2012 Tlf.: Grimstad Norgeshusforhandler B A K O I S V M I D T S O M M E R N E T T E N E B A T O N G S V I N G E R O K E V E N T K A K E N E J A K K L I N O O U N E S C O E C D E R F U G L R A R L A S E N F R I E R I L D E S O M S E T N I N G S O P P G A V E P T R C E G L E D A N E S N I J M E G E N I F A R N M N E C O E I R E D Y T Ø G R O O V E E D D A S Y T U T N Y T T E L S E O P T E R E E E E U T M A T T E E L L T A K N E N T A K E N E U T P O S N I N G E N B V E D E U R O B S K L I E E S T H A N S B Å L S B R E N N E R Misjonsbladet 57

58 Tema: Så høyt er du elsket! Tekst: Johannes 3,16: For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. MISJONSFORBUNDETS DAG 28. OKT 2012 finner sted i din menighet På Misjonsforbundsdagen er det Fokus på Vekst 2020 nyhetsbrev til alle Pastorbytte : En annen pastor eller forkynner besøker trolig din menighet Mulighet til å gi en gave til vår felles satsing om fordobling av Misjonsforbundet innen Gaven kan også betales inn på konto: (Merk giroen Misjonsforbundets dag ) 58

59 Når Gud rydder førstesiden SKRÅBLIKK Overskriften betyr GUD 10 grunner til å tro og er hentet fra forsiden i et fransk aktualitetsmagasin tidligere i høst. Ordet DIEU (Gud) er skrevet med åtte centimeter høye fonter og magasinet med et opplag på vel vier ti sider i tillegg til førstesiden til temaet. Eksempelet er ikke enestående. I mer enn to år har en norsk nettside hatt gående en debatt under headingen Gud skapte ikke universet, med utgangspunkt i en bok av fysikeren og matematikeren Stephen Hawking. Den opprinnelige artikkelen er kommentert mer enn 6000 ganger på nettsiden, med innlegg både for og imot Guds eksistens og rolle i universets tilblivelse. Det samme fenomenet kan observeres i lokalavisene, der ivrige og ofte svært så skråsikre debattanter går løs på de store spørsmålene i tilværelsen. Jeg må innrømme at jeg ikke er blant de aktive i nett- og avisdebattene om Bibelens troverdighet og Guds eksistens. Debattformen er krevende og seriøsiteten står ikke alltid i høysetet i innleggene. Likevel er det interessant at teologiske tema synes å være hett stoff i det offentlige rom utenfor menighetene våre. Og kanskje har vi godt av å bli utfordret til å uttrykke troen i en sammenheng som enten er likegyldig eller direkte avvisende til etablerte kirker og menigheter. Å vinne en diskusjon er ikke nødvendig saliggjørende for noen av partene. Samtidig er det ikke til å komme forbi at vi oppfordres til alltid å være klare til forsvar når noen krever oss til regnskap for det håp vi eier. For de troende er det mange gode grunner til å tro på Gud. Å gi skeptikere og tvilere én grunn til å gi gudstroen en sjanse krever både ydmykhet og kjærlighet. Og ikke sjelden en god porsjon personlig mot. Da kan det være en styrke å vite at flere enn vi aner er opptatt av meningen med livet og med om det finnes noe utenfor oss selv som det er verdt å vie oppmerksomhet til. Vil ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer meg selv En deilig sommer er over! Aldri snakker vel vi nordmenn så mye om været som på sommeren, og vi må være nært opp til verdensmestere i å klage på dette været, uansett hvordan det ble. Men denne sommeren har det skjedd viktigere ting enn et regnskyll eller til og med et OL. I Syria raser en borgerkrig som ukentlig krever hundrevis av liv, og mange av disse er barn. Filippinene er herjet av flom. Nok en sultkatastrofe er ikke avverget i Afrika. Jeg har kjent på en økende sorg og avmakt i møte med verdens kriser og nød. Hva kan jeg gjøre med det jeg hører skjer rundt omkring i verden? Har jeg lov å zappe videre, skal værmeldingen være det jeg husker av Dagsrevyen? Vi sier ofte at vi lever i en beskyttet boble her i nord. Så og si upåvirket av finanskrise, naturkatastrofer og konflikter. Da 22. juli rammet oss i hjertet, steg samholdet og rosene til værs. Et år senere har vi fortsatt ikke råd til å glemme. Min bestemor lærte meg Arnulf Øverlands berømte linjer; Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. Fattigdommen har kommet til Norge. De bor ofte under broer, sitter med pappkopper og forstyrrer oss på shoppingsentrene våre. Krigen raser altfor nær, og altfor langt fra. Bomben slo ned hos oss, og slår stadig ned i andres hjerter. Som Sigvart Dagsland synger; Kan eg gjør någe med det? Som en Jesu etterfølger og venn, som et medmenneske og verdensborger. Hva kan jeg gjøre? Idealisten i meg vil ut og redde verden. Helst i går. Realisten i meg blir fortvilet og maktesløs. Troskvinnen i meg vil be. Be om at den allmektige Gud skal være nær hos alle dem som har et knust hjerte og er nedbøyde i ånden. Takke for at hans hånd ikke er så kort at den ikke kan frelse og hans øre ikke så døvt at det ikke kan høre. Og be Den Hellige Ånd gjøre meg lik Jesus så jeg ser mennesker, uavhengig av merkelapp og status. Og fri og bevare meg fra å skru av nyhetene og bli oppslukt av været, fotballen, høstmoten og dessverre tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer meg selv. p u n k t u m av Per Ravna Universitetslektor ved Universitetet i Nordland, tidligere styremedlem i Ansgarskolens styre. Torbjørg Oline Oustorp (sign) Fungerende daglig leder, UNG 59

60 Led i nytt landskap Misjonsforbundets nasjonale lederkonferanse For frivillige og ansatte ledere i UNG-grupper og menigheter Oslo misjonskirke Betlehem februar 2013 Medvirkende: Tor Erling Fagermoen, Jens Petter Jørgensen, Anne Margrethe Mandt-Anfindsen, Øyvind Haraldseid, Torben Joswig, Jan Olav Andreassen, Roy Elling Foss, Grete Jarlesdatter Vangstad med flere. Følg med på

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Hva skjer i Misjonskirka?

Hva skjer i Misjonskirka? Hva skjer i Misjonskirka? Nr.1, 4.januar 2015 Hei alle venner av Narvik Misjonskirke! Godt nyttår til deg og dine! Vi lever i en tid der teknologien utfordrer oss på den måten at arbeid og hvile flyter

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Hva skjer i Misjonskirka? Nr.2, 5.april 2015

Hva skjer i Misjonskirka? Nr.2, 5.april 2015 Hva skjer i Misjonskirka? Nr.2, 5.april 2015 SIDE 2 HVA SKJER I MISJONSKIRKA? NR.2-5. APRIL 2015 OPPSLAGSTAVLA Liv og vekst i Nord 2015 Liv og vekst i Nord på Soltun folkehøgskole fra fredag 22. til mandag

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 n i Me Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 Være sammen Bibelen forteller mye om fellesskap. Gud selv utgjør et fellesskap, fordi han er Fader, Sønn og Hellig Ånd. Guds

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Tilbake til livet. Henvisninger 2. Kongebok 4,8-37; Alfa og Omega 3, side 102-105.

Tilbake til livet. Henvisninger 2. Kongebok 4,8-37; Alfa og Omega 3, side 102-105. LEKSE År A 3. kvartal Lekse 10 Tilbake til livet FELLESSKAP Fellesskap er å vise omsorg for hverandre. Henvisninger 2. Kongebok 4,8-37; Alfa og Omega 3, side 102-105. Minnevers «Om de faller, kan den ene

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet. DEN HELLIGE FAMILIE TIL DENNE LEKSJONEN: Tema for denne samlingen: Hovedlinjen i det kristne språksystemet: Jesu Kristi fødsel, liv, død og oppstandelse. Liturgisk handling Fordypningspresentasjon Om materiellet

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge Å lytte til Guds stemme Kristin L. Berge 1 Teste ordet Du skal teste det du hører opp mot dette: 1. Er det i tråd med bibelen? 2. Kjenner du fred for det? Rom. 8:16 3. Test det opp mot andre? 4. Gir det

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Hva skjer i Misjonskirka?

Hva skjer i Misjonskirka? Hva skjer i Misjonskirka? Nr.1, 6.januar 2013. Hei alle medlemmer og venner av Narvik Misjonskirke! Godt nyttår til deg og dine! Håper du har fått ladet batteriene i jula, og at du er klar for et nytt

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING

3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING Werner Nachtigal Stephan Gängel 3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING GLOBAL OUTREACH DAY Treningshefte TRENINGSHEFTE Gi en mann en fisk og du metter ham den dagen. Lær en mann å fiske og du metter ham for

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31

Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31 6. søndag i påsketiden (25. mai) Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31 masekjerring 72 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: L UK

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Nære venner. Henvisninger Johannes 3,1-21; 7,45-53; 19,38-42; Alfa & Omega 4, side 138-145.

Nære venner. Henvisninger Johannes 3,1-21; 7,45-53; 19,38-42; Alfa & Omega 4, side 138-145. LEKSE År A 2. kvartal 12. lekse Nære venner FELLESSKAP Fellesskap betyr familie og venner. Henvisninger Johannes 3,1-21; 7,45-53; 19,38-42; Alfa & Omega 4, side 138-145. Minnevers «En venn viser alltid

Detaljer

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne? Disippelskap DHÅ fylt av DHÅ Hva er likt for alle: Rom 3,22-23: «det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Hva er din drøm? Degernes 4-6.9.15

Hva er din drøm? Degernes 4-6.9.15 Hva er din drøm? Degernes 4-6.9.15 "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler" "For så høyt har Gud elsket verden" 1 2 3 Ut på fredagskvelder - Tilby kaffe/te/vaffel i gågata. Spesielt rettet mot

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. 1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig?

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 29. januar 2006 Antall ord: 1870 Et spørsmål til alle sammen: Hva er viktig? Spør noen tilfeldig folk på gaten å er det raskt

Detaljer